-nytt NYTT FRA GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE NYTT NR NYTT NR Nr

Transkript

1 -nytt NYTT FRA Nr GAMBIA FORUT PARTNER SIERRA LEONE PARTNER SIERRA LEONE FORUT NYTT NR NYTT NR Global helse 10 Globalisering og handel 14 Barns rett til å bli hørt

2 NYTT FRA RUT Landkonsentrasjon FORUT og fattigdom PARTNER SIERRA LEONE NYTT NR Om ikke mange dagene legger regjeringen fram sitt første egne statsbudsjett etter regjeringsskiftet i fjor. Fra FORUTs ståsted knytter det seg naturlig nok spenning til bistandsbudsjettets størrelse og innretningen på dette. Nå har regjeringen for så vidt allerede signalisert at omfanget på norsk bistand ikke skal reduseres. Vi er glade for den ambisjonen statssekretær i Utenriksdepartementet, Hans Brattskar, la for dagen på vegne av regjeringen i mai i år. Der fastslo han i en tale til norske bistandsorganisasjoner: Målsettingen er ikke å kutte i bistanden, verken totalt sett eller i den delen som kanaliseres gjennom sivilt samfunn. FORUT Vi anser norske sivilsamfunnsaktører som en helt sentral kanal for å virkeliggjøre norske prioriteringer i utviklingspolitikken. Med sivilsamfunns inntak og nedslagsfelt på landnivå gir dere et viktig supplement til utviklingsinnsats gjennom myndighetsapparat og det multilaterale systemet. Det vi ønsker er å få mest PARTNER mulig igjen for vår totale innsats, og å gjøre denne innsatsen mer helhetlig og mer håndterbar. PLUKK TERJE s HJØRNE GAMBIA PARTNER SIERRA LEONE FORUT NYTT NR Samtidig er det en ambisjon for regjeringen å foreta en landkonsentrasjon, det vil si at norske bistandsmidler skal konsentreres om færre land. Her er konklusjonene enda ikke gitt, og konsekvensene noe mer uklare. I 2013 ble norske bistandsmidler kanalisert til 116 av de 148 landene som er godkjent for å motta slik støtte. Vi er enige i at det kan være lurt å redusere antall land for bilateral bistand (stat til stat-bistand). Det betyr at bistanden vil bli prioritert til de fattigste landene, mens land som kan kategoriseres som mellominntektsland, vil bli faset ut. Det er imidlertid viktig ikke å gå seg vill i konsentrasjonssporet. Makroøkonomiske parametere som kategoriserer land i inntektsgrupper er en ting. Faktum er at majoriteten av de fattigste i verden bor i mellominntektsland. Derfor er det viktig at man skiller på stat-til-stat-bistand og bistand gjennom organisasjoner som FORUT, den såkalte sivilsamfunnsstøtten. Vi mener at man ikke må innføre et rigid system der all bistand skal kanaliseres til et knippe samarbeidsland som blir igjen etter nedskaleringen. Vi både håper og tror at konsentrasjonen av bistanden blir behandlet med fleksibilitet, slik at den ikke rammer de mange fattige som nås gjennom utviklingsstøtten norske organisasjoner gir. Vi er enige i Brattskars analyse av sivilsamfunnsorganisasjonenes rolle når han sier at vårt nedslagsfelt på landnivå gir et viktig supplement til utviklingsinnsats gjennom myndighetsapparatet og FN-systemet. Vi er en viktig kanal for å støtte fattigfolk i deres kamp for økonomisk og sosial utvikling, bedre rettigheter og rettferdig fordeling. Morten Lønstad, generalsekretær FORUT LEDER Forut-nytt Internt og eksternt informasjonsorgan for FORUT, Solidaritetsaksjon for utvikling. ISSN: X Postadresse: FORUT, Postboks 300, 2803 Gjøvik Besøksadresse: Roald Amundsens vei 1B, 2816 Gjøvik Telefon: , Telefaks: E-post: forut@forut.no, Internett: Eierorganisasjoner: IOGT, Juvente og Juba. I redaksjonen: Ellen Bjølseth (redaktør), Øystein Bakke, Dag Endal og Ingvar Midthun. Produksjon: Gry Thorleifsen, FORUT. PARTNER 2 forut nytt SIERRA LEONE NYTT FRA Trykk: Grøset Forsidefoto: RDTA, Nepal. Redaksjonen avsluttet 18. september Utgitt med støtte av Norad. GAMBIA Ønsker du å støtte FORUT med et engangsbeløp, kan du betale inn på: FORUT PARTNER SIERRA LEONE

3 Kronikk Et bedre liv Hvordan måles livskvalitet? Hvilke tall skal vi bruke for å si om individer eller en befolkning har fått et bedre liv? Av Ellen Bjølseth Resultatmåling og kontroll er krav som stilles til all virksomhet som det brukes penger på. Det vil si omtrent alt her i livet. Redselen for å bruke penger uten å få tilstrekkelig igjen gjennomsyrer hele samfunnet, nasjonalt og globalt. Det er mye som kan måles i tall og penger. Målet om fattigdomsbekjempelse har i lang tid vært overordnet alt annet når det gjelder utviklingsarbeid. Da får man et forklaringsproblem når fattigdommen reduseres mest i land som mottar minst bistand, for eksempel Kina. Fattigdom bekjempes best gjennom en kombinasjon av økonomisk vekst og fordeling, og her spiller kanskje ikke bistandsorganisasjoner hovedrollen. Det er imidlertid andre områder som er like viktige, for eksempel kvinner og barns rettigheter: mot vold i hjemmet, mot seksuell utnyttelse, for skolegang, for like rettigheter i arbeids- og samfunnsliv. På sikt vil også dette gi økonomisk vekst og mindre fattigdom, men på kort og mellomlang sikt må resultatene måles på et annet nivå, nemlig blant individer og grupper som får tilgang på rettigheter de før ikke hadde. I den kalde krigens dager verserte følgende historie: En schæfer hadde klart å rømme over muren mellom Østog Vest-Berlin. I Vest-Berlin traff den artsfrender, som lurte på hvordan livet artet seg der øst. Det var i grunnen et herlig liv, svarte flyktningen. Hver dag fikk jeg god mat, jeg ble tatt med på lange turer og ble børstet og stelt om kvelden. Hvorfor flyktet du da? ville de vestberlinske schæferne vite, hvorpå flyktningen svarte: - Av og til fikk jeg så lyst til å bjeffe. Historien viser at også andre behov enn mat og mosjon er viktige. Etter demokratiseringsbølgen på 80- og 90-tallet har vi de siste ti årene sett en demokratisk tilbakegang i verden som helhet. Globalt sett må vi ta diskusjonen om «mindre spillerom» for sivilsamfunnsorganisasjoner. Nå gjelder det å snu demokratisk tilbakegang til ny framgang. Dette skaper et dilemma for organisasjoner som er nødt til å ha et godt forhold til myndigheter for å få lov til å utføre arbeidet sitt. For sivilsamfunnsorganisasjoner i nord blir det stadig viktigere å støtte partnerorganisasjoner som arbeider i land der demokratiet er under press. Deres stemme må bli hørt, og ikke minst, de må få lov til å bruke stemmen. I frykt for at bistandspenger skal komme på avveie og ikke gi gode nok resultater, er organisasjonene underlagt et «resultatbasert styringssystem» som byråkratiet har utviklet for å etterape næringslivet. Her skal alt måles og kontrolleres, det er snakk om input og output, indikatorer, tidsramme og endelig mål. Det er et system som krever god kompetanse innen målstyring og administrasjon, og systemet skal også benyttes av grasrotorganisasjonene som mottar støtte fra nord. Grasrotas stemme blir svakere. Lokale partnere blir mer underleverandører enn partnere når de må jobbe med programinnhold, rammeverk og ledelseskrav fra nord på bekostning av lokal innsats, som får stadig mindre oppmerksomhet. Ingen er imot å oppnå bedre resultater og dokumentere dem, men en rapport formet som tekst er ikke mulig lengre. Alt skal inn i skjemaer og bokser. Samtidig blir det så vanskelig for den som skal kontrollere og vurdere dette at det ropes om forenklinger. Organisasjonene opplever en målforskyvning, det vil si at de egentlige målene blir skjøvet til side for andre mål som dukker opp på veien: Delmål blir hovedmål, regler blir viktigere enn mål og det som kan måles, blir viktigst. Mange opplever dette som en catch22-situasjon. Kanskje er vi ikke blitt flinkere til å levere resultater enn før, men du verden så flinke vi er blitt til å fylle ut forseggjorte rubrikker! Systemet er overstrukturert og toppstyrt, og mange mener at det bunner i en mistillit til organisasjonene. Mye verdifull tid brukes oppover i systemet i stedet for ned- og utover til målgruppene. Det er mange ildsjeler i sivilsamfunnsorganisasjonene som gjør en utrolig innsats. De må ikke bringes til taushet av et byråkrati som antagelig har de beste hensikter, men som mer og mer styres ut ifra mindre tillit og større kontrollbehov. forut nytt

4 Global helse Helsepolitikk i urent farvann Livsstilssykdommene i det globale helsearbeidet kan komme til å seile seg inn i mer urent politisk farvann. Av Øystein Bakke, FORUT I internasjonal politikk er helse et viktig tema. Det har det vært lenge. Allerede på 1400-tallet måtte handelsfartøy ligge i karantene før mannskapet fikk gå i land. Fokus var selvfølgelig på smittsomme sykdommer. Folkeforbundet etablerte en helseorganisasjon i 1923, forløperen til Verdens helseorganisasjon (WHO) som så dagens lys i I 1969 vedtok WHO sin første internasjonale lov, International Health Regulations (IHR, sist revidert i 2005), som skal bidra til å begrense smittsomme sykdommer. Da FN ved årtusenskiftet utarbeidet de såkalte Tusenårsmålene, med mål om å bekjempe fattigdommen innen 2015, ble tre av de ti målene knyttet til helse: - Mål nr. 4: redusere barnedødeligheten - Mål nr. 5: forbedre mødrehelsen - Mål nr. 6: bekjempe HIV/AIDS, tuberkulose og malaria. 4 forut nytt Disse tre hovedområdene representerte, og representerer fortsatt, store utfordringer i mange fattige land. I mange regioner av utviklingsland er ikke framgangen tilstrekkelig for å nå målene man har satt seg. Noen store helseutfordringer er ikke dekket av tusenårsmålene. De såkalte ikke-smittsomme sykdommene (Non- Communicable Diseases, NCD) representerer fire kroniske sykdomsgrupper: kreft, diabetes, kroniske luftveislidelser og hjerte-/karsykdommer. I tillegg er mange opptatt av hvordan psykisk helse har blitt neglisjert i mange år. NCD, og til en viss grad psykisk helse har en del felles risikofaktorer. Det er særlig fire som trekkes fram: tobakk, alkohol, usunn mat og manglende fysisk aktivitet. Benevnelsen livsstilssykdommer kan være en uheldig betegnelse som impliserer at sykdommene er resultat av hvert individs valg av livsstil. Det er mange samfunnsmessige strukturer som påvirker individenes mulighet og evne til for eksempel å ha en såkalt sunn livsstil. Mange har oppfattet ikke-smittsomme sykdommer som et velstandsfenomen, men de rammer hardt både i fattige land og blant fattige mennesker. På den måten representerer disse sykdommene en dobbel, eller trippel, sykdomsbyrde i fattige land. I mange fattige land finner man nå problemer med fedme parallelt med underernæring. På et eget toppmøte under FNs generalforsamling i 2011 ble det vedtatt en politisk erklæring om å løfte fram utfordringene knyttet til ikke-smittsomme sykdommer og deres risikofaktorer. De ikke-smittsomme sykdommene har særegne utfordringer knyttet til at deler av helseproblemene er «industrielle epidemier». Tre av de fire viktigste risikofaktorene for ikke-smittsomme sykdommer er industriproduserte forbruksvarer. Sykdomsspredningen foregår ikke ved smitte av bakterier eller virus. Smittebærerne er ikke dråpesmitte eller mygg, men industriprodukter som gjennom globalisering, markedsføring og markedsstrategier spres til et stadig større publikum over hele verden. I storbyenes slumområder er billig, industriprodusert ferdigmat full av salt, sukker og mettet fett billigere og lettere tilgjengelig enn frukt og grønnsaker. Alkoholutsalg på

5 Global helse hvert hjørne og sigarettsalg fra mobile salgsvogner gjør alkohol og tobakk lettere tilgjengelig enn helsetjenester. Tobakk er et godt eksempel. Helseskadene ved røyking er så entydige at man etter hvert klarte å forhandle fram Verdens helseorganisasjons andre internasjonale helselov, Framework Convention on Tobacco Control. Rammekonvensjonen bidro også til å skyve tobakksindustrien ut i det ytterste mørke i internasjonal helsepolitikk. Bildet er ikke så entydig når det gjelder alkoholprodusenter og matindustri. Matindustrien er mangfoldig. Alle mennesker trenger mat, og maten må produseres. Værstingen her er også de store multinasjonale selskapene som produserer mat og drikke som er fulle av sukker, transfett, og salt brusprodusentene, hurtigmatkjedene og en del ferdigmatprodusenter. Alkoholindustrien har kjempet hardt for ikke å havne i samme bås som tobakksindustrien. Studier av verdens sykdomsbyrde har vist at alkohol er den femte største risikofaktoren for dårlig helse og tidlig død i verden. Blant menn i alderen år, er alkohol den største risikofaktoren. I de fleste land finnes det ingen regulering av markedsføring av alkohol, og markedsføringspresset er hardt. Internasjonale produsenter tar over en stadig større del av markedene i Sør. De fem største bryggerikonsernene kontrollerer drøye 50 % av verdensmarkedet for øl. Den største veksten i forbruket de ti siste årene har kommet i Asia og Afrika, og slik forventes det også å bli i årene framover. I fire afrikanske land har FORUT dokumentert hvordan alkoholindustrien gikk inn i et aktivt arbeid for å påvirke forsøkene på å etablere en alkoholpolitikk. Industrien pekte på stort sett ineffektive virkemidler og foreskrev seg sjøl en rolle i å utvikle politikken når den skal revideres. Margareth Chan Det er blant annet dette generaldirektøren i Verdens helseorganisasjon henviser til i sin tale til Verdens helseforsamling i 2013: «Ingen PR-byråer ble leid inn for å framstille forsøkene på å skaffe medisiner mot HIV og tuberkulose som formynderstatens innblanding i personlig frihet, [..] Malariamyggen har ingen frontorganisasjoner eller lobbygrupper til å prate for seg.» I en tale til en «Helse for alle»-konferanse i Helsinki noen måneder senere spesifiserte Chan hva hun mente: «Det er ikke bare Big Tobacco lenger. Folkehelseinteresser må nå også stri med Big Food og Big Alcohol. Alle disse industriene er redde for reguleringer og beskytter seg med å bruke de samme taktikkene.» Det er i dette urene politiske farvannet folkehelsearbeidet skal foregå i årene framover. FORUT-møte på Stortinget FORUTs generalsekretær Morten Lønstad og senterpartileder, stortingsrepresentant og FORUT-ambassadør Trygve Slagsvold Vedum foran Stortinget etter et inspirerende møte med blant annet utveksling av synspunkter på norsk bistandspolitikk og rollen som FORUT-ambassadør. Trygve Slagsvold Vedum er en av 11 FORUT-ambassadører som gjerne står fram og støtter FORUTs arbeid. FORUTs generalsekretær Morten Lønstad (til venstre i bildet) uttaler at det er viktig for FORUT å ha gode ambassadører, menn og kvinner som kjenner organisasjonen og kan formidle sine gode inntrykk av vårt arbeid til omverdenen. Slagsvold Vedum, har vært FORUT-fadder gjennom mange år og er en flott støttespiller og ambassadør. - Vi er glade for at han både er villig til å bli brukt i markedsføringen av FORUT og til å lytte til utviklingspolitiske spørsmål vi måtte ønske å løfte fram, sier Lønstad. Gjør som Trygve Slagsvold Vedum - BLI FORUT-fadder! forut nytt

6 Global helse Konferanse om global helse Sosial ulikhet skaper enorme forskjeller innen folkehelsen. Dette var det enighet om under konferansen på Gjøvik. Flere av deltakerne uttrykte en viss overraskelse over at det gikk an å samle anslagsvis hundre mennesker på Gjøvik for å sette søkelys på global helse. Konferansen ble arrangert av FORUT i samarbeid med Høyskolen i Gjøvik. Frode Forland fra Helseinstituttet ga oss en oversikt over helsetilstanden i Norge og globalt. Helse er ikke det samme som fravær av sykdom, påpekte han. Det handler også om hvordan vi oppfatter oss selv. Du kan ha en sykdom uten å være syk; du kan være syk og ha god helse og du kan være «frisk» men føle deg syk. Når det gjelder den globale sykdomsbyrden, gjøres det forsøk på å kvantifisere sykdom for å se hvor forskjellene ligger. Hva bidrar de ulike sykdomsgruppene med når det gjelder dødelighet i befolkningen? Skal vi prioritere liv og overlevelse eller gode liv? Vi trenger et mål for hvor mye de ulike sykdomsgruppene bidrar til dødelighet og sykdom i befolkningen og et mål for de ulike risikofaktorene. Analyser gjør at vi kan sammenligne helsetilstanden mellom land og folkegrupper. Et begrep her er DALY, forkortelsen for Disability Adjusted Life Years, dvs tapte leveår på grunn av tidlig død og tapte helse i år levd med sykdom. Målestokken for «tidlig død» er 86 år, som er høyeste gjennomsnittlig levealder i verden, nemlig for kvinner i Japan. For Norges vedkommende har gjennomsnittlig levealder økt med ca tre år for kvinner og ca seks år for menn de siste 25 årene, men dette er mindre enn gjennomsnittet i verden. Foredragsholderne Astrid Nøkleby-Heiberg, Rigmor Aasrud og Frode Forland, sammen med Werner Christie (t.v.) som ledet paneldebatten som avsluttet konferansen. I Norge er ikke-smittsomme sykdommer den store dødsårsaken, særlig hjertekarsykdommer og kreft. Røyking er en klar årsak, men også overvekt, inaktivitet og alkohol er store risikofaktorer. Samtidig ser vi at sosiale forskjeller gjør at forskjell i levealder øker. Dette skyldes hovedsakelig røyking, men også fedme. Utdanningsnivået her stor betydning for helsesituasjonen. De med lang utdannelse har bedre helse enn de med færre år på skolen. Til sammenligning har fattige land høyest spedbarnsdødelighet. Smittsomme sykdommer er fortsatt viktigste dødsårsak i fattige land, som også har den høyeste forekomsten av hiv/aids. Hiv kan i dag behandles slik at personen ikke lengre er smittebærende, og man tror at sykdommen kan utryddes gjennom behandling. Koking over åpen ild innendørs fører til anslagsvis fire millioner dødsfall pr år. International Health Regulations gjelder globalt, og WHO fungerer som det globale folkehelseinstituttet. Fattige land får hjelp til å følge reglene. Mangler her fører til epidemier som ebola i Afrika. Norge gir mer penger til akuttinnsatsen nå. Ved hjelp av norske midler er folkehelseinstitutt under oppbygging i Malawi og Palestina, og lovverket skal sikre at utbrudd takles riktig. Dag Olav Hessen er medlem i oljefondets etiske råd. Rammevilkårene for fondet er: Hvordan investere uten at det bryter med klodens bærekraft. Etikkrådet er uavhengig og vurderer om investeringene er i pakt med den etiske norm. Hessen mente at fondet burde ha et mye sterkere fokus på hvor man investerer En bør tenke: Hva godt kan dette fondet gjøre for å gjøre verden til et bedre sted? spurte Hessen. I stedet for passiv vurdering av uttrekk, bør det være mer aktiv investeringsprofil for miljø og helse for hele verden. Hessen fortalte også at klimaspørsmål ikke skal vurderes i et etisk perspektiv. Investeringer i klimauvennlig virksomhet kan derfor tillates. Rigmor Aasrud fra Ap påpekte at menneskerettighetene ligger til grunn i utenrikspolitikken også for helsepolitikken. Samtidig er helse hvert enkelt lands ansvar. Tilgang til helsetjenester må være lik for alle. Hun var også opptatt av at 6 forut nytt

7 Global helse vi ikke må være så redde for å påpeke kontroversielle temaer som jenter som trenger abort i land som ikke tillater det, homofiles rettigheter, funksjonshemmede, folkegrupper som ingen bryr seg om osv. Utviklingsland har hatt en markant økonomisk vekst siste ti år og blitt mellominntektsland, men har likevel ikke redusert antall fattige og fordelt godene. Også her i Norge ser vi de sosiale forskjellene godt. Det er tolv års levealdersforskjell mellom bydeler i Oslo. Dette er et spørsmål om fordeling. Helse må være et globalt felles gode. Norge kan bidra til å mobilisere global enighet om å ivareta grunnleggende helsebehov, sa hun. Global helse også et sikkerhetsspørsmål. Klimaendringer, pandemier, seksualisert vold er trusler mot global helse. Matsikkerhet, vannsikkerhet, sanitære forhold hører til i sikkerhetspolitikken. Stor smittevernberedskap må til for å takle store sykdomsutbrudd, også for å trygge sikkerheten i vårt eget land. 24 % av verdens sykdomsbyrde finnes i Afrika sør for Sahara, men bare 3 % av verdens helsepersonell helsesøstre er nødvendig i verden for å gi minimumstilbud til verdens fødende. Helsearbeidere forsvinner fra egne land for å få bedre forhold. Det er ingen enkle svar på dette, for vi kan ikke nekte folk å søke seg en bedre tilværelse, avsluttet Aasrud. Astrid Nøkleby-Heiberg tok opp tråden med manglende helsepersonell. Hun mente at det er umoralsk å tappe andre land for gode krefter, men at vi her til lands har en stor arbeidsreserve hvis friske mennesker fortsetter å jobbe til de er 70 år. Ebola et problem vi ikke hadde trodd vi skulle oppleve, sa hun. Det rammer land med dårlig infrastruktur, hvor folk ikke tør ta kontakt med helsepersonell, hvor helsepersonell flykter fra jobben. Fattigdom er årsak til dårlig håndtering kom- binert med manglende tillit i befolkningen i møte med myndighetene. Hun tok også for seg regjeringens bærekraftige mål etter 2015 der Norge vil bidra til å oppnå målene i «størst mulig grad»: 1. Utdanning. Sikre alle barn grunnskole. Jenter og gutter skal ha videregående utdanning, men viktigst med jenter. 2. Global helse. Videreføring av mål for mødre/barnehelse, livsstilssykdommer 3. Godt styresett, demokrati og deltakelse i det politiske og sivile liv. 4. Likestilling og kvinners rettigheter. 5. Bærekraftig energi. Fornybar energi. Økt effektivitet Dag Olav Hessen. Øystein Bakke. 6. Forsvarlig nivå på vann og sanitærtjenester. Øystein Bakke fra FORUT snakket om de ikke-smittsomme sykdommene, eller livsstilssykdommene, som er en stor utfordring i alle land. Ikke-smittsomme sykdommer er ikke noe velferdsfenomen, sa han. Det er viktig at ansvaret for de ikkesmittsomme sykdommene ikke legges på individene, men at dette ses på som et strukturproblem som krever politiske løsninger. Bakke kalte de ikke-smittsomme sykdommene for de industrielle epidemiene. Industriproduserte forbruksvarer spres over hele verden via tung markedsføring og sterk lobbyisme. En fjerdedel av verdens totale reklamebudsjett brukes til å fremme alkohol, tobakk og mat, særlig ferdigmat, med stort kaloriinnhold og lav energi. Mat med mye sukker og fett er lettere tilgjengelig, og ofte billigere, enn frukt og grønnsaker, sa han. Globalt er alkohol femte største risikofaktor med hensyn til for tidlig død. For aldersgruppen år alkohol på topp som dødsårsak. Alkoholindustrien er redd for å havne i samme situasjon som tobakksindustrien og ville være med på arbeidet med global strategi da den skulle utformes i Verdens helseorganisasjon. Det oppsto en lobby for å forhindre dette, der blant annet FORUT deltok. Cuba laget problemer med sukker, tobakk og alkohol som er landets viktigste eksportvarer, sa Bakke. Han kunne også fortelle at alkoholindustrien har forsøkt å påvirke alkoholpolitikken i fire afrikanske land, Uganda, Malawi, Lesotho og Botswana. Flere av de ferdig utarbeidete dokumentene er blitt stanset. Industrien bruker mange frontorganisasjoner til å si at de vil arbeide for å redusere alkoholskade, men at det er et individuelt ansvar. Pris, tilgjengelighet og markedsføring er tre sentrale komponenter i norsk alkoholpolitikk, og er gode tiltak for å begrense skadene. forut nytt

8 Likestilling Kule gutter med plakatkampanje. Kult å koke Mannsrollen i endring på Sri Lanka - Jeg har bestemt meg for å bruke ungdomstida mi til å endre den vanlige oppfatningen av maskulinitet. Jeg ser at mange menn er fanget i sitt eget bilde av hvordan et ekte mannfolk skal være. Kvinnene lider under samme forskrudde oppfatning av mandighet Av Dag Endal Det er Kapila Rasnayaka som snakker. En aktivist av de sjeldne. En ungdom som bruker all sin tid og energi som mannsaktivist på Sri Lanka, på alle nivåer. Like aktiv i samtaler med en liten gruppe menn under et tre i en landsby som på nasjonale konferanser med landets ledende politikere. Å bidra til en positiv forandring i folks liv, og å se at det nytter, gir meg energi til å drive på videre, sier Kapila. En mannsbevegelse er under framvekst i 8 forut nytt Sri Lanka med FORUT-partneren FISD som drivkraft. Det startet med små samtalegrupper i noen av de 120 landsbyene der FISD jobber, menn som møttes for å diskutere hvordan de kunne bidra til et bedre liv, både for seg selv, men også for kvinner og barn. Siden ble dette til kampanjen Be the Change, og den 10. september ble byggverket komplett. Da ble en nasjonal avdeling av MenEngage startet med en stor konferanse i Colombo. Kapila Rasnayaka. Fun Kitchen Programme er en av kampanjene som har blitt kjørt med stort hell. Her utfordrer vi tradisjonelle forestillinger rundt husarbeid og prøver å gjøre matlaging til noe attraktivt for unge gutter, forteller Kapila. - Vi skal gjøre det kult å koke! Det skal ikke være trendy å gjøre seg avhengig av andre til å slave for seg på kjøkkenet, men heller dele oppgavene i huset. Den som har sett Kapila Rasnayaka i aksjon, tviler ikke på at han er den rette til å skape engasjement og å få folk med seg. Jeg trives aller best når jeg er ute og møter folk lokalt, der vi kan snakke om menns erfaringer, utfordre dem på rådende holdninger og diskutere hvordan vi kan få til en forandring. Men det krever at du har sterk tro på deg selv og på idéen! Det er tungt arbeid å endre inngrodde kjønnsroller. Til gjengjeld føler jeg at jeg virkelig vokser som menneske når jeg tør å gjøre dette og til og med lykkes. Kapila har utdanning som sosialarbeider

9 og har gjennomført et stort antall kurs, konferanser og samtalegrupper. Men den viktigste kvalifikasjonen for jobben henter han fra andre kilder. Jeg er kunstnerisk anlagt og bruker kultur som metode for å kommunisere. Jeg spiller instrumenter, jeg synger, skriver manus og liker godt å spille gateteater. Maskulinitet, vold mot kvinner, fyll osv. er sensitive emner. Da er det ofte mer effektivt å invitere til samtale gjennom kulturelle metoder. Kapila er ikke en aktivist av de sjeldne i betydningen at han er en enslig svale. Snarere tvert imot. Gjennom landsbyprosjektene som FISD og Kapila har stått menn er redde for å være den første, den som skal gå foran. De er redde for hva andre menn skal si, redde for å bli ledd av. I en samtalegruppe var det en mann som sa: «Når jeg vasker konas og mine klær, må jeg gjemme meg. Det ville vært veldig ubehagelig om noen fikk se hva jeg gjør». Derfor sikter FISD og Kapila mot en endring av hele kulturen på Sri Lanka, ikke bare hos enkeltpersoner. Samtidig starter forandringen med at noen endrer sine egne verdier og sin egen oppførsel. - Vår utfordring er «Be the Change». Du kan selv bidra litt til forandring, og med egen Likestilling FISD en FORUT-partner Bak forkortelsen FISD ligger det fulle navnet på organisasjonen; Foundation for Innovative Social Development. FISD ble stiftet i 2012 som en oppfølger til FORUT Sri Lanka. Organisasjonen er i dag en av FORUTs partnere og viderefører FORUTs arbeid med rus, likestilling og barnerettigheter. Som navnet indikerer prioriterer FISD arbeid med sosial utvikling. Dette handler om de mer usynlige og ikkematerielle sidene av lokalsamfunnet; folks vaner, verdier, livsstil, samspill. bak, har det vokst fram et nettverk av mannsgrupper som vil bidra til forandring. - Mange karer vil bort fra de tradisjonelle forestillingene om at de skal være dominerende, ufølsomme, vise makt, bruke vold, sjefe i familien. Mange ønsker ikke å være fanget i en slik mannsrolle, sier Kapila. Både menn og kvinner lider under slike ensporede forestillinger om hvordan menn skal være og at menn er «født slik». Kapila sier at en viktig del av strategien er å knytte sammen disse mennene som ønsker forandring. Selv om det er mange som vil ha en forandring, er det vanskelig å få til om man er alene om det. Mange oppførsel kan du vise hvilken forandring du ønsker skal komme i samfunnet, sier Kapila Rasnayaka. En viktig drivkraft for Kapila er det han hører fra venninner om hvordan de opplever kjønnsrollene på Sri Lanka. Jeg har hørt altfor mange historier om hvordan guttene behandler jenter: guttene dominerer, viser makt, bruker vold, bruker nedsettende språk, viser manglende respekt. På denne måten mister også jentene respekten for seg selv og ser ingen rolle i eller mening med livet. Guttene på sin side ender opp som usikre guttunger for resten av livet. Dette er destruktivt for alle parter! Happy Family En metode for å skape bedre samhold og kommunikasjon i familier. Skaper anledninger og arenaer der mann og kone og foreldre/barn kan snakke sammen om viktige ting, legge fram sine følelser og diskutere roller og oppgaver. Be the Change En nasjonal kampanje drevet av FISD for å endre skadelige sider av maskulinitet i Sri Lanka. Utfordrer menn til å bidra til forandring ved å endre seg selv. «Vær forandringer som du selv ønsker skal komme», kunne kanskje være en brukbar norsk oversettelse av slagordet. MenEngage Globalt nettverk av over 400 nasjonale organisasjoner og prosjekter som har som mål å engasjere mannfolk i å endre kjønnsroller og holdninger til maskulinitet. Dette skal bidra til å gjøre mannsrollen mer konstruktiv og lettere å leve med, både for kvinner og menn selv. FORUT har vært medlem siden 2009 og fungerte et par år som koordinator for det norske nettverket av MenEngage. forut nytt

10 Globalisering Guinness-reklame, Sierra Leone. Globalisering og handel Av Dag Endal Første halvår 2015 kommer regjeringen og Utenriksdepartementet med en stortingsmelding om globalisering og handel. UD har signalisert at økt bruk av handel som virkemiddel, både i utenriks- og i utviklingspolitikken, er et område som regjeringen prioriterer høyt. FORUT har spesialkompetanse på alkohol og narkotika som utviklingshinder og har spilt inn noen synspunkter til den nye meldingen. I boksen til høyre er FORUTs konkrete forslag oppsummert i kortform. FORUTs utgangspunkt er at bruk av rusmidler er en trussel mot helse, velferd og trygghet i alle land og kulturer. Alkoholbruk utgjør det største problemet, men skadene av narkotikabruk er også betydelige. I tillegg kommer skadene som tobakk gjør. En rapport fra Verdens helseorganisasjon 10 forut nytt med tall fra 2014, gir interessante opplysninger på vårt fagfelt. Av alle verdens helserisikofaktorer rangeres alkohol som den femte største. 3,2 millioner dødsfall årlig skyldes alkohol. I noen deler av det sørlige Afrika og Latin-Amerika er bruk av alkohol helserisiko nummer én. I vår del av verden er alkohol på tredjeplass som helserisiko. Av den grunn er produksjon og handel med disse produktene strengt regulert slik som her i Norge, men langt fra i de fleste land. Endringer i bildet I mange deler av verden har alkohol vært laget lokalt i landsbyene og husholdningene, produksjon og bruk har vært begrenset til noen deler av året, og bruken har vært kontrollert og begrenset av sterke sosiale regler og ritualer. Men globaliseringen slår inn også på alkoholområdet. I dag er situasjonen en annen, og endringen akselererer. I økende grad drikkes alkohol i form av industriproduserte varer, både produkter som er laget i forbrukslandet og varer som er importert fra Vesten. Over halvparten av all alkohol i verden blir produsert av selskaper som eies av en håndfull multinasjonale konserner. Kulturell globalisering er en annen viktig del av bildet. Vestlige verdier spres sammen med vestlige produkter og internasjonal markedsføring. Vestlige drikkevaner legger sterkt press på tradisjonell kultur i store deler av Afrika og Asia. Mange utviklingsland har hatt en kultur, slik vi i tidligere perioder også har hatt det i vårt land, som har innebåret et restriktivt syn på bruk av rusmidler, ikke minst blant kvinner. Som ledd i globaliseringen har de multinasjonale alkoholgigantene pekt seg ut utviklingsland som sine «lovende markeder». Mens alkoholmarkedene i

11 Europa og Nord-Amerika betraktes som mettet med til dels nedgang i salg og forbruk i mange land, har land i Sør en meget interessant profil for salg av forbrukerprodukter som alkohol: ung befolkning, få etablerte kjøpevaner, økende kjøpekraft, høyere utdanningsnivå og innflytelse av vestlige, kommersielle verdier. «Det nye kappløpet om Afrika» er i gang. Flere av de multinasjonale bryggeriene sier rett ut at økt salg i Afrika og Asia kan sikre deres framtidige fortjeneste. Globalt er det i dag sterkt økende oppmerksomhet om de nye helseutfordringene som kommer med de såkalte ikke-smittsomme sykdommene eller livsstilssykdommene. Kreft, hjerte/ karsykdommer, kroniske lungelidelser og diabetes er definert som de mest alvorlige av de ikke-smittsomme sykdommene av Verdens helseorganisasjon. Fire risikofaktorer står øverst på helseorganisasjonens liste: feilernæring, tobakk, alkohol og fysisk inaktivitet. De ikke-smittsomme sykdommene forårsaker så mange som 35 millioner dødsfall årlig. Dette utgjør 60 % av alle dødsfall på verdensbasis og er forventet å stige til 73 % innen Tidligere ble ikke-smittsomme sykdommer gjerne betraktet som «velstandssykdommer» som hovedsakelig rammet befolkningsgrupper med høy levestandard og helst i Vesten. Dette bildet skifter raskt. Fire av fem dødsfall på grunn av ikkesmittsomme sykdommer forekommer nå i utviklingsland. Dette betyr at ikke-smittsomme sykdommer er en stor og økende - utviklingsutfordring i mange land i Sør. Alkoholforbruket med tilhørende skader vil øke dersom det ikke settes inn tiltak som motvirker en slik utvikling. Det er derfor av avgjørende betydning for helse, velferd og utvikling at nasjonale og lokale myndigheter har anledning til å regulere tilgang og pris på risikable produkter som alkohol. Samstemt politikk Norge har global helsepolitikk som et viktig anliggende i både utenriks- og utviklingspolitikken. Dette gir seg utslag i at Norge bruker til dels store ressurser på dette og er tungt engasjert på flere helsepolitiske områder. Norge er til og med et av svært få land som har viet alkohol som utviklingshinder politisk oppmerksomhet gjennom offentlige dokumenter og statsbudsjetter. Norge er videre et av veldig få land som gir øremerket bevilgning til Verdens helseorganisasjons arbeid med den globale alkoholstrategien og til FORUT for å drive kompetanseutvikling på området. Samtidig er det en hard realitet at det som oppnås av framgang i helsepolitikken raskt kan gå tapt, mange ganger, om handelspolitikken virker i motsatt retning, for eksempel gjennom økt salg av produkter som tobakk og alkohol. Her er det behov for samstemthet. Når handelspolitikk kommer i konflikt med hensyn som helse og sosial velferd, bør økt handel vike. Multinasjonale giganter vokser og legger under seg stadig økende markedsandeler, mens det på ingen måte er en tilsvarende styrkeøkning hos de nasjonale myndighetene som skal være en balanse mot ren markedstenkning og fri konkurranse. De private selskapene kan handle raskt, drive produktutvikling, lage sofistikert markedsføring, kapre nye forbrukere, selge mer, mens utvikling av en nasjonal alkoholpolitikk for å beskytte helse og velferd, er en langsommelig, konfliktfylt, endeløs og ofte resultatløs øvelse. Særlig så lenge de multinasjonale selskapene har ressurser til å påvirke og spenne ben på politiske prosesser. FORUT har dokumentert hvordan dette arter seg i Afrika. Handel kan bidra til både utvikling, helse og velferd, men kan som mange andre utviklingstiltak også ha negative bivirkninger. Full effekt av økt handel vil man få først når man planlegger for å unngå slike utilsiktede bivirkninger og setter inn nødvendige tiltak for å kompensere. Det bør være et sentralt mål å oppnå en fornuftig balanse mellom fri handel og regulering av handel. Nepal FORUT er en av veldig få bistandsorganisasjoner som har alkohol og narkotika som spesialområde. FORUT utvikler ny kunnskap som hele utviklingsfeltet kan dra nytte av i sine programmer, i tillegg til at kunnskapen blir brukt i FORUTs egne programmer og prosjekter i Afrika og Asia. FORUT er også en faglig medspiller og pådriver i internasjonale prosesser, blant annet i FNs organer. Hovedpunkter Når det gjelder internasjonal handel, ønsker FORUT å trekke oppmerksomheten mot følgende punkter: Noen produkter har egenskaper som gjør at de skaper store helseskader og sosiale problemer. Tobakk og alkohol er de to mest skadelige produktgruppene på grunn av utbredelsen de har. I den grad økt handel betyr økt forbruk av slike produkter, vil handelen bidra til svekket folkehelse og redusert velferd. Forebyggende alkoholpolitikk bør bli en sentral del av utviklingspolitikken. Helsegevinster som oppnås ved andre typer tiltak, for eksempel i Afrika, kan fort bli oppveid av økende alkoholforbruk som følge av bryggerienes kappløp om nye kunder i utviklingsland. Ny kunnskap om økningen i ikkesmittsomme sykdommer tilsier at økt handel med varer som tobakk og alkohol er dårlig helsepolitikk. Produkter som tobakk og alkohol bør derfor unntas fra internasjonale og regionale handelsavtaler. Sekundært at det legges inn mekanismer i avtalene som sikrer beskyttelse av folkehelse og velferd ved at risikable produkter kan reguleres strengere enn ordinære varer. Det er behov for at helse- og handelshensyn i utenrikspolitikken er samstemt og med helse og velferd som det overordnede hensynet. Folkehelse og sosial velferd må være overordnet investorbeskyttelse i internasjonale handelsavtaler, og Norge må gå imot alle formuleringer hvor investorbeskyttelse kan bli en trussel mot myndigheters rett til å regulere handel og investeringer. forut nytt

12 Sierra Leone Uten romdrakt i kamp mot ebola FORUT-Sierra Leone har nå hjemkalt sine ansatte fra ferie og kastet seg inn i arbeidet med å bekjempe ebola-epidemien gjennom folkeopplysning og forebyggende arbeid. Mange tror at ebola kun kan bekjempes av leger i romdrakt. Men den viktigste innsatsen er mindre dramatisk, det dreier som om å reise fra landsby til landsby og gi folk informasjon, og rekruttere frivillige til forebyggende arbeid for å hindre at smitten sprer seg. Av Trond K. Botnen, rådgiver FORUT Sierra Leone 12 forut nytt FORUT Sierra Leone driver hjelpeprogrammer i 80 landsbyer i to distrikter i Sierra Leone, og de første fem tilfellene i disse landsbyene ble først oppdaget for få dager siden, 7. september. Totalt i Sierra Leone var det da registrert 1409 tilfeller og 474 dødsfall, men sannsynligvis er de reelle tallene betydelig høyere. Ebola er i utgangspunktet en sykdom som ikke smitter lett, av tre årsaker: 1. Ebola smitter kun gjennom fysisk kontakt, ikke gjennom luft 2. Ebola smitter ikke i inkubasjonstida (3-21 dager), så det er ingen som føler seg friske og går rundt og smitter andre. 3. Det er kort tid fra sykdommen bryter ut til man enten dør eller blir frisk. Dette gir i utgangspunktet gode odds for å bringe epidemien under kontroll gjennom å gjøre tre ting: 1. Behandle og isolere alle som er (mistenkt) smittet. 2. Spore og sette i karantene alle som har vært i kontakt med (mistenkt) smittede. 3. Folkeopplysning og opplæring av lokalbefolkningen i hvordan redusere risiko for smitte, og hvordan samarbeide med helsepersonell. FORUT Sierra Leone driver ikke medisinsk virksomhet, men er involvert i punkt 2 og 3. Arbeidet består i hovedtrekk av: Utvelgelse og opplæring av én frivillig helsearbeider i hver landsby (80 totalt), 15 smitte-etterforskere for å dekke de samme landsbyene og to gravferdsteam

13 Sierra Leone som skal sørge for at begravelser av ofre skjer forsvarlig. Utstyre smitte-etterforskerne med mobiltelefoner for rask rapportering, og betale månedlige stipend til disse og til de frivillige helsearbeiderne. Støtte og fremme installering av «Tippy-Tap» håndvaskestasjon utenfor private hjem, fellestoaletter, helsestasjoner og offentlige kontorer FORUT & Åsane Folkehøgskole = SANT! Alt arbeidet skjer i samarbeid med de offentlige helsemyndighetene på distriktsnivå og er samordnet med andre frivillige organisasjoner. FORUT har utarbeidet strenge regler for å hindre at egne ansatte blir smittet mens de jobber i felt, og har utarbeidet en kriseplan for hva som skal gjøres dersom dette likevel skjer. Hensynet til egne ansattes sikkerhet går foran alt, og vi ville ikke bedt dem gjøre dette om vi hadde ment det var stor risiko for å bli smittet. Ebola smitter ikke gjennom luft eller i inkubasjonstida. Derfor er det mulig å beskytte seg, og nettopp derfor er informasjonsarbeid for å få folk til å unngå risikoatferd det viktigste vi kan gjøre. Smittefaren er størst i byer som Freetown, der mennesker bor tett. Bilde øverst: Tippy-Tap håndvaskestasjon. Bilde 2 og 3: Feltarbeidere informerer om smittefaren. På skoleårets siste dag overrekker Åsane Folkehøgskole en sjekk på kr til FORUT. Pengene er resultatet av flere års elevengasjement. Skolens mangeårige ildsjel for internasjonalt solidaritetsarbeid, Ketil Hofslett (til høyre i bildet), overrekker sjekken til Terje Heggernes fra FORUT. FORUT og Åsane Folkehøgskole har underskrevet en ny samarbeidsavtale for de neste fem årene. Skolen forplikter seg til å gjennomføre årlige innsamlingsaksjoner som skal finansiere bygging av et rehabiliteringssenter for vanskeligstilte barn og ungdommer i Bangalore i India. Det er FORUTs prosjektpartner i India, barnerettighetsorganisasjonen APSA, som står bak prosjektet. FORUT på sin side forplikter seg til å besøke Åsane Folkehøgskole minst én gang i løpet av skoleåret og bidra med bistandsfaglige ressurser i tilknytning til skolens internasjonale engasjement. I avtalen framgår det også at Åsane Folkehøgskole skal nyte godt av de besøk FORUT måtte få av internasjonale gjester og ressurspersoner. FORUT har også blitt invitert til å bistå Åsane Folkehøgskole i utviklingen av en ny bistands- og solidaritetslinje fra skoleåret 2015/2016. Både India og Nepal inngår i tenkningen rundt et nytt spennende linjetilbud fra Åsane Folkehøgskole. forut nytt

14 Barnerettigheter Stortingsrepresentant Svein Harberg (H) fikk sitt eget røde bånd for ikke å glemme kravene. Barns rett til å bli hørt Ungdommer fra India, Nicaragua og Norge møttes i Trondheim for å utveksle erfaringer. - Engasjement er viktig, mente Pia Vollen fra Ungdommens bystyre i Trondheim, og dette var samtlige barnog ungdomsdelegater enige om. Under Olavsfestdagene var de sammen i flere dager for å diskutere hva som skal til for at barn skal bli hørt og at barn og unges ønsker skal bli behandlet i voksne organer som kommunestyrer og oppover i systemet. To barn fra India, to fra Nicaragua og flere medlemmer av Ungdommens bystyre og Ungdommens fylkesutvalg benyttet rådhuset i Trondheim som møtelokale under diskusjonene, godt støttet av voksne representanter for ulike organisasjoner og med et lydhørt publikum blant politikere, administratorer og universitetsfolk. Erfaringsutveksling Initiativtaker til arrangementet var 14 forut nytt bystyrerepresentant Kjetil Utne, som gjennom flere år har hatt et dypt engasjement for og god kontakt med CWC (The Concerned for Working Children), en av FORUTs partnerorganisasjoner i India. CWC har gått i bresjen for å la barns stemme bli hørt og tatt hensyn til. Det har ført til at det er opprettet barnas kommunestyrer i flere lokalsamfunn i delstaten Karnataka. De har mye til felles med ungdomsrådene i Norge og tilsvarende organer i Nicaragua. Erfaringsutveksling ble derfor en viktig del av Ett bånd pr. krav. samlingene, og ungdommene mente de lærte mye av hverandre. Røde bånd som aksjonsform Skolen er en viktig arena når barn vil organisere seg og fremme egne saker. Annapourna og Venkatesh fra India ga noen gode eksempler på hvordan de jobber: Mange barn synes det er vanskelig å stå fram med problemer de ønsker å få løst, så i landsbyene er det hengt opp postkasser der barn kan komme med forslag og innspill til ting de mener bør endres. Et annet eksempel er bruken av røde bånd for å illustrere at her er det et problem eller et krav som må innfris. Båndene erstattes med hvite bånd etterhvert som problemene løses. Under oppholdet i Trondheim ble det fremmet fem krav. Kravene ble lest opp under et arrangement på torget, og for hvert krav ble det knyttet et rødt bånd rundt trestammen. Stortingsrepresentant Svein Harberg deltok på flere møter og uttrykte beundring for det ungdommelige engasjement og oppriktigheten i samtalene.

15 Barnerettigheter Initiativtaker Kjetil Utne og CWCs Kavita Ratna la forholdene til rette for at barna fikk gode møteplasser. De fem kravene var: 1. Internasjonal møteplass, FN/sentralmyndigheter må tilrettelegge for internasjonale arenaer som muliggjør erfaringsutveksling for barn og unge. 2. Barnas bystyredag/barns rettighetsdag. en dag der elevrådene jobber med tre satsningsområder som delegatene presenterer og diskuterer for ungdommens bystyre og politikere. 3. Ungdom med minoritetsbakgrunn ønsker bedre integrering i den norske skolen. Dette kan gjøres ved å endre struktur og innhold i kultur og norskopplæring. 4. Dårlig økonomi skal ikke være et Annapourna fra India er medlem av barnas kommunestyre og vant til å snakke til forsamlinger. hinder for unge som vil delta på ulike kultur- og fritidstilbud. 5. Alle land i verden skal ha barns rett til å bli hørt som en del av grunnloven, slik som i Norge. Det betyr også at barn skal ha rett til å påvirke, få være med, delta og påvirke politiske beslutninger. At de skal ha like mange rettigheter som voksne. At barn skal få slippe vold og få beskyttelse av voksne. At barn og unge skal få uttrykke sine følelser og tanker uten å bli nedtrykt av voksne. Folkemøte under åpen himmel Vestfronten - plassen foran Nidaros- Venkatesh (18 år) i bystyresalen i Trondheim. De voksne tilhørerne lytter oppmerksomt. domen - ble brukt til folkemøter under Olavsfestdagene, og ungdommene avsluttet samlingen med et flott arrangement. En representant for hvert land leverte en appell, og det hele ble avsluttet med en panelsamtale, ledet av tidligere barneombud Reidar Hjermann. - Vi voksne må ikke tro at vi vet alt, mente CWCs Kavita Ratna. - Vi må lytte for å forstå, og det må være OK å være uenige. Også de svakest må bli hørt og ha et sted å henvende seg. I områder der CWC jobber finnes det en barnevenn, en voksen person som barn kan henvende seg til, som fungerer som et lokalt barneombud. Berit Berg fra NTNU var opptatt av enslige mindreårige asylsøkere og hvordan man skulle få med dem i samtalene. Flyktningbarn ønsker å bli inkludert. Vi tror vi kan organisere oss til inkludering, men til syvende og sist må vi ta et personlig ansvar, mente hun. Panelet (fra v): Laila Bokhari, Berit Berg,Kavita Ratna pluss tolk. Laila Bokhari, statssekretær ved statsministerens kontor deltok også i panelet, og hun fremholdt at vi fortsatt har en lang vei å gå når det gjelder å lytte til barn, også i Norge. Statsministerens kontor kan ta imot brev fra barn over hele landet. Nettverk for barn er et godt middel, noe disse dagene hadde vist. forut nytt

16 Barnerettigheter Offentlig skole på landsbygda utenfor Katamandu Offentlig eller privat skole Den offentlige skolen står sterkt i Norge, og kronprinsparets valg av private skoler for sine barn utløste til dels skarpe reaksjoner. Nepals skolehverdag Rett til utdannelse er en av de viktigste barnerettighetene, men hva slags skolegang som tilbys og som er mulig, varierer sterkt. Fattigdom er den viktigste årsaken til at barn holdes borte fra skolen. Likevel ser vi at selv fattige familier velger privatskole med skoleavgift for sine barn. Dette er for eksempel tilfelle i Nepal, der undervisning på engelsk er en årsak til at privatskoler foretrekkes. Siden det er lettere å skaffe godt betalt arbeid med engelskkunnskaper, velger familier med tilstrekkelige inntekter å betale skolepenger på en privat skole. Det fører til at den offentlige skolen med mindre ressurser sitter igjen med barn fra ressurssvake hjem. Mange av disse familiene prioriterer ikke å sende barna regelmessig på skolen, og dermed blir læringsresultatene svake for mange elever fra fattige familier. Når det gjelder skolepenger, skal offentlig skole opptil femte klasse være gratis, men disse skolene krever eksamenspenger og andre avgifter, så det koster å gå på skolen uansett. Privatskoler er ikke regulert og 16 forut nytt kan ta hva de vil i skolepenger. De beste skolene er dyrest. Privatskolene drives av privatpersoner. Noen av dem gir lærerne sine god lønn, mens mange små privatskoler ansetter ufaglærte eller helt nyutdannete. Disse er lavlønte. Skoleeierne tjener adskillig bedre enn sine ansatte. For å gi barn en god start, har myndighetene i Nepal valgt å satse på barnehage for tre- til femåringer for å sikre en god utvikling og hjelpe yrkesaktive foreldre. Dette er også nedfelt i lovverket med et minimumskrav for hvordan barnehagene skal drives. Gjennomføringskraften er dessverre ikke like god i alle lokalsamfunn, og sivilsamfunnsorganisasjoner som CWIN har tatt noe av ansvaret ved å sørge for opplæring av barnehagelærere. Engelsk fortrenger nepali Privatskoler benytter engelsk som undervisningsspråk, og selv om elevene har en time nepali hver dag, gjør dette at elevene ikke lærer nepali like godt og gjerne velger bort nepali som fag når det er mulig. På landsbygda og i fattigstrøkene i byene går elevene stort sett på offentlig skole. Dessverre er kvaliteten på undervisningen dårlig, og derfor drømmer mange foreldre om å få barna inn på private skoler. Et ekstra problem for Nepal er at språkvariasjonen er stor med rundt hundre ulike språk. Ifølge loven har alle barn rett til undervisning på morsmålet, og nepali-undervisningen kommer i tillegg til dette. Alle skoler gir også undervisning i engelsk, men her er kvaliteten jevnt over dårlig. I byene er påvirkningen fra engelsk betydelig. Myndighetene bør satse på å bedre kvaliteten i skolene og sørge for at elevene møter opp, sier Rashmila Shakya i CWIN. - Alt dette er godt ivaretatt i lovverket, men det skorter på gjennomføringsevnen og oppfølgingen. Læreplaner mangler ofte når skolen starter opp. Strykprosenten etter fullført ungdomsskole øker år for år. Privatskolene bør også inn i lovverket. Dette er noe myndighetene må ta på alvor, avslutter hun. Rashmila Shakya

17 Barnerettigheter Skolegang i India Det hersker en oppfatning om at private skoler er bedre enn de offentlige, men det er ikke nødvendigvis sant, sier Kavita Ratna fra barnerettighetsorganisasjonen CWC. Offentlig eller privat skole er gjenstand for debatt også i India. Den offentlige skolen er underlagt kontroll, men ikke den private, og det er mange dårlige lærere i de private skolene også, men de dyre skolene er gode, fortsetter Kavita. - De indiske skolene er innrettet på pugging og teori, men mindre på hva som faktisk foregår i klasserommene. Ideen om å kombinere teori og praksis har vært vanskelig å gjennomføre. Undervisningen er ofte ikke relevant for barnas daglige liv, noe som fører til at mange fattige barn skulker skolen og heller jobber. En annen faktor som gjør skolegang vanskelig, er at mange barn tilhører såkalte migrantfamilier, altså familier som flytter på seg etter hvor de kan få jobb. Bofaste barn sper på familieøkonomien ved å jobbe i feriene, men dette er vanskelig for migrantbarna, og familien er avhengig av at også barna bringer inn penger. I den offentlige skolen utgjør skolepengene bare en symbolsk sum, men de fattigste familiene klarer ikke skrape sammen den engang. For å slippe kritikk, blir det ofte slik at skolene rapporterer om 100 % oppslutning fra elevene i kretsen, selv om det ikke er riktig. Da slipper de å gjøre noe med det. I 2009 ble det vedtatt en lov som ga alle barn mellom seks og fjorten år rett og plikt til å gå på skolen, men det skorter fortsatt noe på gjennomføringen. 25 % av plassene er etter indisk lov reservert de minst ressurssterke, dvs de aller fattigste. Offentlig statistikk (2012) viser at 96,5 % av barn mellom seks og fjorten år er innskrevet på skolen i landdistriktene. Selv om tallene viser at India nærmer seg 100 %, er det sterk tvil om kvaliteten på undervisningen, særlig i den offentlige skolen. Noe av forklaringen ligger i at 25 % av lærerne er fraværende hver dag. (Wikipedia) Grunnskolen er for elever opp til 14 år. 80 % av grunnskolene drives av det offentlige. Den offentlige skolen er preget av at det er svært mange elever pr lærer, skolebygningene har lav standard, og lærerutdannelsen er dårlig. India strever med å få opp kvaliteten på undervisningen. De fleste middelklassefamilier sender barna sine på privatskole, noe som har ført til at over 50 % av barn i byene går Kavita Ratna Klasseromsundervisning på skole drevet av organisasjonen CWC. på private skoler. Også i landdistriktene velger en betydelig andel privatskole. Dette gjør at den offentlige skolen taper terreng. Det ser også ut til privatskolene omgår pålegget om å reservere minst 25 % av plassene til de fattigste. Diskusjonen går høyt om hvorvidt de private skolene gir bedre undervisning enn den offentlige. Når det gjelder lærerkompetansen, er omtrent halvparten av lærerne i private skoler ufaglærte, faktisk en høyere prosentandel enn i den offentlige skolen. CWC forsvarer barns rett til å arbeide, men er likevel dypt engasjert i å forbedre skolen slik at barna ser det som meningsfullt å gå på skolen og fullføre den. Organisasjonen driver selv en modellskole, Namma Nalanda, og var i 2005 medlem av en pensumkomité. Her fikk CWC gjennomslag for at barnet må ses på som en helhet og at dette måtte gjenspeiles i pensum. CWC ønsker å ha både fattigbarn og middelklassebarn i samme klasserom. Barna må utfordres til å tenke og reflektere selv, og det kan begynne tidlig. Det aller viktigste spørsmålet skolegangen skal gi svar på, mener Kavita, er «Kan jeg forandre verden?» Med dette som rettesnor har lærerne litt av en utfordring, enten skolen er privat eller offentlig! forut nytt

18 ADD FORUT medlem i internasjonalt narkotikapolitisk forum FORUT er nå blitt medlem av forumet Vienna NGO Committee on Drugs (VNGOC). Det pågår en global diskusjon gjennom FN-systemet om framtida for narkotikapolitikken. Mange land er presset av narkotikamafiaen, og de fleste land er på leting etter hvordan man mer effektivt skal forebygge narkotikabruk og hjelpe narkotikaavhengige. - Gjennom medlemskapet i VNGOC deltar vi i alle forberedelsene fram mot toppmøtet UNGASS i 2016, sier Dag Endal som samordner FORUTs narkotikapolitiske arbeid. - VNGOC er kanalen for frivillige organisasjoner som vil påvirke FNs arbeid med narkotikapolitikk. I 2016 skal alle medlemslandene i FN møtes for å gjøre opp status og stake ut veien for narkotikapolitikken videre. Dette skjer på en spesialsesjon av FNs generalforsamling i New York, kalt UNGASS På de to årene fram til UNGASS skal det være en internasjonal forberedelsesprosess, der også frivillige organisasjoner skal spille en viktig rolle. FORUT har vedtatt å delta mer aktivt i den internasjonale narkotikapolitiske debatten fram mot 2016, som en del av ADD-programmet. De frivillige organisasjonenes innsats blir samordnet av den såkalte Vienna NGO Committee on Drugs. Det er dette forumet, også kalt VNGOC, som FORUT nå har fått medlemskap i. FORUT har de siste årene stort sett brukt all kapasitet i programmet «Rus som utviklingshinder» til alkoholtematikken. Dette er gjort ut fra en vurdering av tilgjengelig kapasitet og hvor FORUT kunne gjøre størst forskjell. Nå er det oppstått 18 forut nytt en spesiell utfordring og mulighet på det narkotikapolitiske området, kommenterer Dag Endal i FORUT. - UNGASS i 2016 blir en milepæl, og det er viktig at FNs medlemsland ved denne anledningen vedtar ambisiøse mål for narkotikapolitikken. Da er det naturlig at FORUT bidrar, som en av veldig få bistandsorganisasjoner som har kompetanse på alkohol og narkotika i utviklingsland. Dag Endal. I den forbindelse har FORUT og Actis (Rusfeltets samarbeidsorgan) utfordret den norske regjeringen til å innta en mer offensiv posisjon. Det er viktig at land som har en effektiv, balansert, bred og human narkotikapolitikk, står fram med dette. Norge må vise hva vi har å by på av erfaringer. Hvis ikke, ender vi opp i en meningsløs diskusjon om full legalisering eller dødsstraff, frykter Endal. Han sier at man ikke på forhånd vet i hvilken grad enkeltorganisasjoner kan ha innflytelse på de tunge prosessene som foregår i FN. - Men vi er på ingen måte alene, og det er uansett viktig å være med på å styrke stemmen til de organisasjonene som ønsker en offensiv FN-innsats mot narkotika. Det er nok av ultra-liberale organisasjoner med utspring i USA som arbeider for at FN skal gi opp kampen mot narkotika. Denne striden pågår også internt i frivillig sektor, inkludert i VNGOC. Vienna Committee on Drugs er et løst oppbygd nettverk som i stor grad bygger på at styret og medlemsorganisasjonene må bidra med arbeidsinnsats. IOGT International spiller en viktig rolle i VNGOC, forteller Dag Endal. - Esbjörn Hörnberg fra IOGT har vært visepresident i flere år, og nå har han rykket opp som fungerende leder fram til neste årsmøte. Valget på dette møtet vil bli en viktig indikasjon på hvilken politisk retning VNGOC velger.

19 Ambassadørskifte i Malawi Eidhammer mottar forskningsrapport sammen med helseministeren i Malawi. Norges ambassadør til Malawi gjennom åtte år, Asbjørn Eidhammer, forlot landet 1. august og har fått avløsning av Kikkan Haugen. Jeg vil aldri glemme Malawi, sa Eidhammer, som synes han har sett en merkbar utvikling i landet de siste årene. Norsk støtte har blant annet ført til redusert dødelighet for barn under fem år. Opplæring av leger og sykepleiere har hatt god effekt. Voldsutsatte kvinner har fått god hjelp. Vanlige mennesker har hatt nytte av hjelpen. På den annen side er budsjettstøtten fra stat til stat bortfalt på grunn av korrupsjon. I forrige nummer av FORUT-nytt hadde Eidhammer en artikkel om korrupsjonssaken. Malawi har tatt tak i den, men inntil videre er altså budsjettstøtten fra Norge lagt på is. - Ambassaden gjennomfører den norske regjeringa sin nulltoleranse for korrupsjon. Denne politikken betyr at så snart vi får grunngitt mistanke om misbruk av pengar, stansar vi tildelinga og ber om grundig rapportering og revisjon. Misbrukte eller feil brukte midlar må betalast tilbake til staten. I alvorlege tilfelle blir sakene sende over til politiet eller antikorrupsjonsbyrået, skrev Eidhammer i sin artikkel. Kikkan Haugen har lang erfaring i utenrikstjenesten. Fra 2004 til 2008 var han ministerråd ved ambassaden i Katmandu og har etter det hatt stilling som avdelingsdirektør i Utenriksdepartementet. I alt 25 års erfaring innen bistand og utenrikstjenesten inkluderer også engasjement i NORAD og Utviklingsfondet og stillingen som førstesekretær ved den norske ambassaden i Lusaka, Zambia. Ny leder for MAGGA ADD FORUTs ene partnerorganisasjon i Malawi, pikespeiderforbundet MAGGA, har også hatt lederskifte i sommer. Ruth Magela har forlatt organisasjonen, og ny daglig leder er ansatt ved internt opprykk. Hun heter Mphatso Baluwa Jim. Ruth vil fortsatt ha tilknytning til MAGGA i form av at hun er speider. Forebygging er best Siden 2008 har FORUT drevet med alkoholforebygging i Malawi. Vi har også bidratt med faglig støtte til utviklingen av en nasjonal alkoholpolitikk. Forebyggingsarbeidet er viktig. I Malawi forsterker det sosiale normer knyttet til avhold. Lokal forebygging oppmuntrer samtidig malawiere til å ta politisk ansvar. Gjennom forebyggingsarbeid skaper vi bevegelse i landsbyene. Dette er helt nødvendig for å sikre et politisk gjennomslag for en ny alkoholpolitikk. I FORUT ser vi alltid etter forbedringspotensial. Våre partnere i Malawi, Drug Fight Malawi, de malawiske jentespeiderne (MAGGA) og den presbyterianske kirken har gått sammen om å arrangere et seminar om lokal forebygging. I første omgang blir det et lite fagseminar i oktober, hvor de har bestilt foredrag om Happy Family -konseptet som er utviklet av FISD, FORUTs partnerorganisasjon i Sri Lanka. Her ser man lengre enn til alkoholen og integrerer barnerettigheter, kvinnerettigheter og mannsroller i et tverrfaglig konsept. Asbjørn Eidhammer Kikkan Haugen forut nytt

20 Nepal Bygder i god utvikling Matvaresikkerhet og økte inntekter skapt av overskudd i landbruket gir framgang for befolkningen i avsidesliggende strøk. Av Jorid Almås FORUT og våre nepalske partnerorganisasjoner CWIN og RDTA har lykkes godt med å forbedre helse, utdanning, ernæring, inntektsgrunnlag og rettighetsforståelse i åtte landsbyer med innbyggere i det avsidesliggende Sorong Khola-dalføret (Dolakha-distriktet) i Nepal, noe som har ført til betydelige gevinster spesielt for barn og kvinner og for de folkegruppene som har lavest status. Alampu er en av landsbyene som ligger øverst i dalføret. var reist utenlands eller til Katmandu for å finne arbeid, kvinnene var igjen og dyrket jorda etter beste evne. Barna hadde synlige tegn på feilernæring, og barnedødeligheten var høy. Det var også dødeligheten i forbindelse med fødsler. Helsestasjoner og skoler var blitt ødelagt i trefninger mellom maoistene og regjeringssoldatene. I 2006 var det kommet på plass en fredsavtale som så ut til å holde. For at den skulle vedvare ble det viktig å få i gang utviklingsprosjekter som kunne vise befolkningen (og maoistene) at det var mer å tjene på fred enn videre krigføring. I 2007 gjennomførte FORUT en planleggingsprosess sammen med Distriktet var fattig før borgerkrigen startet og et av kjerneområdene til maoistene. Etter 10 år med borgerkrig var det blitt enda fattigere. Mennene Oversikt over grønnsakdyrking i området. Søylene viser antall husholdninger, den røde linjen = antall grupper. 20 forut nytt