SKOLELEDEREN. Fint med ny skole! Nr. 8 oktober 2014 Fagblad for skoleledelse. s 4: YS-konferanse om arbeidsliv og ledelse

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "SKOLELEDEREN. Fint med ny skole! Nr. 8 oktober 2014 Fagblad for skoleledelse. s 4: YS-konferanse om arbeidsliv og ledelse"

Transkript

1 SKOLELEDEREN Nr. 8 oktober 2014 Fagblad for skoleledelse Fint med ny skole! s 4: YS-konferanse om arbeidsliv og ledelse s 8: Kan rektor stoppe mobbing? s 14: Spennende foredrag på Bergenskonferansen s. 4 s. 8 s. 22

2 / INNHOLD Leder 3 YS sitt arbeidslivsbarometer 4 Prestasjonsmåling i arbeidslivet på vei ut 4 Skolelederens favoritter 5 Dialogen med partene ikke helt på plass 6 Å styre uten å overstyre 6 s 4: Statsministeren gjestet YS-konferansen. Her sammen med YS-leder, leder i Skolelederforbundet og representanter fra Leder for en dag. Kan rektor stoppe mobbing? 8 Lærerløftet 10 Lokalsamfunn med fokus på elevens mestringsfølelse 12 Å lede profesjonelt læringsarbeid mellom solospill og samspill 14 s 14: På Bergenskonferansen ble det også tid til å drøfte temaer fra foredragene Hvordan forbereder et samfunn sin neste generasjon? 16 På forbundssiden 20 Europas fineste 22 Skole der du er 24 Dialogbasert læringsfellesskap 26 Spørrespalten 30 s 22: Nye Søreide skole er Europas fineste i følge rektor Myking! (Forsidefoto: Tormod Smedstad) (Foto YS-konferanse: Erik Norrud) / MATS OG MARGRETE PER-ERIK PETTERSEN/T. SMEDSTAD

3 / LEDER SKOLELEDEREN fagblad for skoleledelse Nr årgang Utgiver: Skolelederforbundet Øvre Vollgt. 11, 0158 Oslo Postadresse: Postboks 431 Sentrum, 0103 Oslo Tlf E-post: Web: Skolelederforbundet er medlem av YS Ansvarlig redaktør: Tormod Smedstad Tlf E-post: Sats og trykk: Merkur Grafisk AS Tlf Merkur Grafisk AS er godkjent som svanemerket bedrift. Merkur Grafisk AS er PSO-sertifisert. Godkjent opplag 2. halvår 2012 og 1. halvår 2013: 6142 eks. ISSN Signerte artikler gjenspeiler ikke nødvendigvis forbundets mening, og står for forfatterens egen regning. Annonse: Lars-Kristian Berg Tlf E-post: Utgivelsesplan Nr Materialfrist Utgivelse Vel ett år er gått siden Høyre og Frp tok over regjeringsansvaret. På samme tid i fjor kommenterte jeg løftene som ble gitt i regjeringserklæringen. I løpet av året som er gått har Høyre jobbet iherdig for å leve opp til ambisjonen om å være «skolepartiet». Det Høyrestyrte Kunnskapsdepartementet har initiert en rekke endringer som i stor grad har vært rettet mot lærere. Tiden vil vise om effekten blir bedre skole og mer læring for barn og unge. Spør en alle som har arbeidet i skolen noen år, er nok ikke hyppige endringer og omfattende reformer det de savner mest. Regjeringer med høye ambisjoner som skal vise til resultater i løpet av kort tid, har vel ikke vist seg å være veien til bedre skoler. Mye tyder på at varig endring av praksis lykkes best gjennom gode prosesser for implementering. Ansvar for at politiske ambisjoner blir tolket og «oversatt» til konkrete tiltak hviler selvsagt på den enkelte virksomhets ledere, men de kan ikke lykkes uten nødvendige rammebetingelser inklusive tid til å sikre god forankring og nødvendig kompetanse i organisasjonen. Gjennom å legge til rette for at den enkelte ansatte kan gjøre en god jobb, og stimulere til godt lagspill blant de ansatte, forventes det at lederne sikrer økt læringsutbytte for barn og unge og utvikling av lærende organisasjoner. Tydelige ledere med god relasjonell og lederfaglig kompetanse er da nødvendig forutsetning for å lykkes. Heldigvis har den nye kunnskapsministeren sett nytten av å videreføre flere av tiltakene den forrige regjeringen initierte. Noen av tiltakene ble sågar styrket allerede i inneværende budsjettår. Spesielt gjaldt det økning av antall studieplasser for videreutdanning av lærere og større andel statlig finansiering av vikarutgiftene for å stimulere flere kommuner til å benytte ordningen. Frem til nå har Høyre/Frp-regjeringen styrt etter et statsbudsjett forrige regjering var arkitekten bak. Først denne høsten kunne finansminister Siv Jensen legge frem et statsbudsjett der regjeringens kjernesaker kan prioriteres. Reaksjonene på budsjettforslaget har vært mange, og det vil nok ikke komme overraskende om vi etter budsjettforhandlingene ender opp med et noe annerledes statsbudsjett. Men Kunnskapsministerens «Lærerløft» blir nok stående; det kan bli vanskelig å gå imot forslaget om vesentlig økning av antall videreutdanningsplasser for lærere. Å sikre at alle elever har godt kvalifiserte lærere har vært en kjernesak for «skolepartiet» Høyre. Høyst sannsynlig får de tilstrekkelig støtte for dette i budsjettforhandlingene. Selve begrepet «Lærerløft» lyder bra og som ledere gir det oss grunn for positive forventninger. Jeg skulle nok likevel ønske at det i større grad var et «Skoleløft». Det er en klokkertro på at flere studieplasser til videreutdanning av lærere og høyere inntakskrav til en lærerutdanning på masternivå kan løse skolens utfordringer. Jeg er usikker på om dette gir ønsket effekt. Hva med å se nøyere på råd fra følgeevalueringsgruppen for GLU? Og hva med «tidstyvene» i skolen? Selv om det i budsjettforslaget er foreslått styrking av helsestasjoner og skolehelsetjeneste, finner jeg lite som tyder på forståelse for behovet for å utvikle skolen til en effektiv og god organisasjon der lærere får være gode lærere og lederne får være gode ledere. Fremdeles mangler insitament til å bygge opp gode sosialfaglige og administrative støtteapparat i skolene slik at lærere og ledere kan prioritere kjerneoppgavene. Dersom midler til helsestasjoner og skolehelsetjeneste fører til flere kompetente støttespillere, som kan samarbeide med skolens ansatte om forebygging og håndtering av psykiske og fysiske vansker i elevgruppen, er vi i alle fall på rett vei! Skolelederen 3

4 YS-konferansen Arbeidslivsbarometeret: Interessen for fagforeningsarbeid synker Stadig flere oppgir at de ikke er interessert i fagforeningsarbeid, og stadig færre vil bli tillitsvalgte, viser YS Arbeidslivsbarometer for TEKST: MARGARETHE STANDBERG. FOTO: ERIK NORRUD Arbeidslivsbarometeret viser en jevn nedgang i andelen fagforeningsmedlemmer som vil påta seg et tillitsverv. Mens 38 prosent oppga at de absolutt eller kanskje kunne tenke seg å påta seg et slikt verv i 2009, er andelen nå nede i 28 prosent. Sammenlignet med fjorårets undersøkelse, hvor mange oppga at arbeidet tar for mye tid, er det en høyere andel i år som svarer at de ikke vil påta seg tillitsverv fordi de ikke er interessert i fagforeningsarbeid. Dette er ikke en utvikling jeg liker. For at trepartssamarbeidet skal fungere, må vi ha dyktige tillitsvalgte på plass, sier YS-leder Jorunn Berland. Vi må bli flinkere til å synliggjøre den viktige jobben de gjør. Ikke minst må vi fortelle hvor spennende og givende vervet som tillitsvalgt er, mener hun. Noe må gjøres Selv om en av fire fremdeles kan tenke seg å påta seg tillitsverv, må noe gjøres. Det sier Ann Cecilie Bergene fra Arbeidsforskningsinstituttet, som presenterte resultatene i YS Arbeidslivsbarometer for 2014 under årets YS konferanse. Dette er ingen katastrofesituasjon foreløpig, men sier noe om at utviklingen ikke er på riktig spor. En bør tenke seg om og gjøre noe med dette nå, mens midlene og mulighetene er der, sier hun. Fremmedgjøring Ifølge Bergene må vi finne tilbake til hva fagforeningsarbeid egentlig handler om. Fagforeningsarbeid blir ofte fremmedgjørende for folk. Mye foregår på sentralt nivå, slik at mange mister tråden i hva det egentlig handler om, sier hun. En har glemt litt hva det vil si å være medlem av en fagforening. En tenker på det som et forsikringsselskap, eller noe som støtter opp om god lønnsutvikling i Norge. En glemmer en at en Prestasjonsmåling i arbe Etter mange år med målesystemer og karaktersetting på frammarsj i arbeidslivet, er det ting som tyder på at trenden er i ferd med å snu. Men i norske virksomheter henger man litt etter. TEKST: TERJE BERGERSEN. FOTO: ERIK NORRUD - Vi kjenner eksempler på at profilerte norske virksomheter har innført karaktersystemer de siste 12 månedene, noe som står i kontrast til den trenden vi ser internasjonalt sier Eivind Garshol i konsulentselskapet Deloitte. Funnene går fram av konsulentselskapet Deloittes rapport «Global Human Capital Trends 2014», som ble presentert av director Eivind Garshol på YS-konferansen. Undersøkelsen er basert på intervjuer blant 70 av Deloittes partnere og 50 HR-ledere i ulike selskaper verden over. Den omfatter i alt 2532 respondenter i 94 land. Coaching erstatter overvåking og kontroll Vi ser at de rigide målesystemene med karaktersetting og belønningssystemer er på tilbaketog i utenlandske selskaper. Det erstattes av en form for ledelse hvor dialog og tettere relasjon mellom leder og medarbeider gjør seg sterkere gjeldende. Coaching og oppfølging prioriteres i stedet for overvåking og kontroll, sier Garshol. 4 Skolelederen

5 / SKOLELEDERENS FAVORITTER navn Peder Johnsen stilling Rektor skole Kila skole skoleslag/elevtall Kombinert skole 1 10 Ca. 490 eleverr Hva er din viktigste egenskap som skole leder? Evnen til å bygge lag. Ann Cecilie Bergene, Arild H. Steen, og Vilde Hoff Bernstrøm fra Arbeidsforskningsinstituttet presenterte resultatene i YS Arbeidslivsbarometer for Foto: Erik Norrud. Hva er ditt beste råd til en nyansatt lærer? Det er viktig for en ny lærer og ta lærdom av all den gode praksisen som er blant dyktige kollegaer. Det er også viktig å finne gode alliansepartnere som en kan støtte seg på, spesielt i vanskelige stunder. er medlem i kraft av en identitet. Fokuset har vært for stort på å bli anerkjente aktører opp mot myndighetene og arbeidsgiverorganisasjonene, i stedet for å vende blikket innover, tror Bergene. Tar for mye tid Også i år svarer mange at arbeidet som tillitsvalgt tar for mye tid og gir for mye ansvar, viser Arbeidslivsbarometeret. 37 prosent av de spurte mener arbeidet tar for mye tid, mens 17 prosent synes det innebærer for mye ansvar. Dette taler for å delegere, og aktivere medlemmene i større grad. Å få medlemmer til å gjøre mer av det tillitsvalgte ellers gjør, og slik avlaste de tillitsvalgte. På den måten kan vi få flere medlemmer med og dermed skape engasjement og potensielle nye tillitsvalgte som føler seg komfortable med oppgavene, forklarer Bergene. Arbeidslivsbarometeret viser at flest er villige til å påta seg tillitsverv blant de yngste aldersgruppene. Blant fagforeningsmedlemmer på mellom 15 og 29 år oppgir 44 prosent at de absolutt eller kanskje ønsker å påta seg tillitsverv. Tilsvarende andel for aldersgruppen år er 37 prosent, mens den er 21 prosent for aldersgruppen 40 til 59 år. Hvilke egenskaper har din favorittlærer? Den viktigste egenskapen til min favorittlærer er at denne læreren ser den enkelte eleven. Hvis du fikk være elev for en dag, hvordan ville din favorittdag se ut? En favorittdag for meg som elev ville være en dag ute i naturen. Hvilken bok er du glad for at du har lest? Idas dans av Gunhild Corwin. Hva slags musikk lytter du til når du er i godt humør? Altetende når jeg lytter til musikk. Spesielt glad i å høre på lokal musikk som Ola Bremnes og Hekla stålstrenga. Hva serverer du helst når du får gode venner på besøk? Langtidsstekt lammelår, fløtegratinerte poteter med godt tilbehør. En god rødvin hører også til. idslivet på vei ut Han viser til tall som forteller at det begynner å tynnes kraftig blant selskaper utenlands som fortsatt kjører strengt på prestasjonsmåling som ledelsesfilosofi: Undersøkelser foretatt av Institute for Corporate Productivity viser at 49 prosent av amerikanske selskaper hadde slike systemer i 2009, mot 14 prosent i Og hos de mest lønnsomme virksomhetene startet flukten fra karakterene for lenge siden. Sju prosent av disse hadde karakterer i 2009, og bare 6 prosent i I følge Deloitte-direktøren er det på full fart en overgang til en form for mykere ledelse hvor man fokuserer på det man i følge forskning og erfaring vet virker. Det handler om verdier som påvirker den indre motivasjonen hos medarbeidere. At man opplever mestring og mening med det man gjør, har innflytelse på egen arbeidssituasjon og kan påvirke målene man skal strekke seg etter. Henger etter i Norge For fagbevegelsen skulle dette være velklingende nyheter. Saken er bare at bildet ser litt annerledes ut i norske bedrifter. Vi har gjort en parallell undersøkelse i noen store norske virksomheter. Prestasjonssystemene som gjerne ble utviklet i USA ser ut til å stå sterkere her hjemme nå enn i opprinnelseslandet. Vi henger etter. Vi kjenner eksempler på at profilerte norske virksomheter har innført karaktersystemer de siste 12 månedene, noe som står i kontrast til den trenden vi ser internasjonalt. Det er mye bra med norsk arbeidsliv, men man har kanskje lett for å tro litt for godt om seg selv her i landet. Vi tror vi er i tet, mens vi ofte ikke er det. Jeg mener vi har litt å gå på, som vår undersøkelse også viser, sier Eivind Garshol Skolelederen 5

6 YS-konferansen Dialogen med partene er ikke helt på plass Regjeringen Solberg har mye å gå på når det gjelder dialogen og samarbeidet med partene. Det viser blant annet den dårlige håndteringen av de varslede endringene i arbeidsmiljøloven, sa YS-leder Jorunn Berland da hun åpnet årets YS-konferanse. Regjeringen har oppnevnt et eget arbeidstidsutvalg. Lenge før utvalget har startet sin utredning foreslår Regjeringen å endre reglene om arbeidstid. Dermed hopper Regjeringen bukk over et utvalg den selv har nedsatt, påpeker Berland. YS-lederen er også svært kritisk til at Regjeringen legger opp til å endre sykelønnsordningen. I statsbudsjettet for neste år tar Regjeringen til orde for å heve innslagspunktet til rett til sykepenger fra 50 til 100 prosent av grunnbeløpet. Det bryter med IA-avtalen. Statsministeren må sørge for at myndighetene overholder forpliktelsene i IAavtalen, krever Berland. Videre påpeker YS-lederen at hun har klare krav til prosessene som nå pågår i offentlig sektor: Målet med reformene må være bedre tjenester, der brukerne er i fokus. Tillitsvalgte skal involveres fra start. Og medbestemmelse og medvirkning må være mer enn fagre ord. Berland sier hun har følgende gode råd til Regjeringen: Gi ansatte medvirkning, lytt til erfaringene deres og ta den formelle medbestemmelsen på alvor! Da kan vi i fellesskap oppnå resultater som gagner alle parter, politikerne inkludert. Å styre uten Overdreven styring og måling i arbeidslivet kan føre til stress og belastninger, sa direktør i Arbeidstilsynet Ingrid Finboe Svendsen i sitt foredrag på YS-konferansen. TEKST: TORMOD SMEDSTAD. FOTO: ERIK NORRUD Svendsen viste til Arbeidsmiljølovens 4.1, 2. ledd for å understreke sitt poeng. Der heter det blant annet: Arbeidets organisering, tilrettelegging og ledelse, arbeidstidsordninger, lønnssystemer, herunder bruk av prestasjonslønn, teknologi mv. skal være slik at arbeidstakerne ikke utsettes for uheldige fysiske eller psykiske belastninger og slik at sikkerhetshensyn ivaretas. Det er grunnleggende for en leder å ha et positivt menneskesyn. Vi vet at de fleste ønsker å gjøre en god jobb og resultater må skapes gjennom samarbeid. Det er viktig at alle oppfatter seg selv som en del av helheten. Svendsen brukte bildet med steinarbeideren: Det er forskjell på å si at man arbeider med å hogge i stein og at man sier at man er med på å bygge en katedral! Folk må myndiggjøres for å ta ansvar. Gir du en person et ansvar, må du også gi dem tillit. Svendsen refererte de såkalte gullkorn når det gjelder ledelse: innflytelse, forutsigbarhet, meningsfylt arbeid, sosial støtte, belønning og krav. Hun viste også til den danske forskeren, Tage Christensen, som har skrevet om de viktigste oppgavene når det gjelder virksomheters sosiale kapital. Det dreier seg om å utvikle evnen til samarbeid, ha rettferdige prosesser og vise tillit. Ledelse skal være helsefremmende og skape meningsfylde, men det kreves å overstyre - Arbeidstakere er ikke en del av maskinen, men en del av maskineriet - en del av helheten, påpekte Ingrid Finboe Svendsen som er direktør i Arbeidstilsynet. også tydelighet og gjennomføringskraft. Det er et balansepunkt mellom det å gi tillit og det å styre. Så må en også huske at tillit ikke er noe du har oppnådd en gang for alle, du starter på mange måter forfra hver morgen, sa Svendsen. Det kan være viktig å foreta målinger. Målinger kan vise fram kvalitet og skape stolthet. Det er likevel prosessen etter en måling som er viktigst, presiserte Svendsen. Hun kom også inn på at noen bedrifter har overvåkingssystemer og kontrolltiltak. Disse kan noen oppfatte som stressende, andre mener de kan gi trygghet. Kontrolltiltak må drøftes og forklares i organisasjonen. Dette må man snakke sammen om. Svendsen gjorde avslutningsvis Mor Theresa ord til sine: Kjenner du menneskene du leder? Bryr du deg om dem? Jorunn Berland ble gjenvalgt som YS-leder for de neste fire år da representantskapet i YS var samlet på konferansens siste dag. Her flankert av nestlederne Erik Kollerud, leder i Delta og Hans Erik Skjæggerud, leder i Parat 6 Skolelederen

7 høystakk nål Med Veilederen.no er reglene du leter etter bare et tastetrykk unna. Vi tar utgangspunkt i situasjonen du befinner deg i, og gir deg en tydelig tolkning av reglene du trenger. Når du trenger dem. CN108/02-R1A

8 Kan rektor stoppe mobbing? Tiltak mot mobbing har best effekt i skoler med god kollektiv skolekultur, og der det er en tydelig leder, sier professor Sigrun K. Ertesvåg. TEKST: TORMOD SMEDSTAD Hvis Marius slipper unna når han gjør narr av en medelev, setter læreren en standard for hva som er lov. Det er viktig å ha en kultur på skolen som tydelig markerer hva som ikke er akseptabelt. Hva er forventet atferd? Sigrun K. Ertesvåg er professor ved Læringsmiljøsenteret, Universitetet i Stavanger, og står sammen med kollega Erling Roland bak en ny studie der de har undersøkt forekomsten av mobbing i 85 norske skoler. Ertesvåg er intervensjonsforsker; det vil si at hennes felt er skolebasert tiltaksforskning. Hvilke tiltak er det viktig at skolen setter i gang når det gjelder å forebygge, avdekke og stoppe mobbing? Skolen som organisasjon Det er skolen som organisasjon som må settes i stand til å møte mobbing. I en slik organisasjon er det noen sentrale faktorer. Ledelse er helt klart en viktig faktor. Ledelse, samarbeid og at lærere føler tilknytning i personalet og har kontroll i klasserommet. Tradisjonelt har fokus på skolen som organisasjon vært liten, den har vært mer på hvor effektive skolene er. Amerikanske forskere har for eksempel de siste ti årene lagt økt fokus på behovet for å implementere tiltak med høy kvalitet, der implementeringa også er av høy kvalitet, ikke bare tiltaket. I Norge har vi i større grad lagt vekt på utviklingen av skolen som organisasjon, sier Ertesvåg. Svak ledelse mer mobbing På skoler hvor elevene rapporterer om mye mobbing, rapporterer lærerne om svak ledelse, mindre samarbeid og mindre autoritet i klasserommet. Det er en svakere felleskultur, og da vil man slite med å sette i verk felles tiltak. Det er mye fokus på mobbing, og norske skoler legger stor vekt på at tiltak omfatter hele skolen. Likevel har det vært overraskende lite forskning på faktorer i skolen som organisasjon og betydningen de har for skoleomfattende tiltak. Ledelse er en av flere sentrale faktorer, påpeker Ertesvåg. Har skolen en svak ledelse, vil den ha dårlige forutsetninger for å lykkes med arbeidet med å redusere mobbingen. Ledelse er komplekst; du skal skape resultater gjennom andre. Det handler om å skape samarbeidsrelasjoner som utvikler skolen. Tillit vil være en vesentlig faktor en leder vil ikke kunne oppnå å skape samarbeidskultur uten tillit. Du får autoritet gjennom den tilliten du skaper, og tillit gjennom hvordan du behandler andre. En leder må være tydelig, gi retning og ha evnen til å prioritere. Vi vet at det er lettere å bekjempe mobbing ved å opptre kollektivt. Det krever en samordnet innsats fra lærerne, og det krever igjen en sterk ledelse, sier Ertesvåg. Skal rektor sparkes? Bør rektorer på skoler med mye mobbing miste jobben, spør vi. Ja, det er alvorlig hvis det utvikler seg et miljø der mange elever opplever liten grad av rettssikkerhet. Ertesvåg viser til paragraf 9a i Opplæringsloven. Et regelverk må ha konsekvenser, og rektor er ansvarlig. Hvis en ikke er i stand til å gjøre noe med dette problemet, hva skjer da med elevene? Likevel. Sparken er nok ikke den beste løsningen i de fleste tilfellene. Det er mange andre tiltak som er like viktige. Blant annet å få hjelp til å profesjonalisere skolen som organisasjon. Utdanningsdirektoratet har satt i gang Læringsmiljøprosjektet, et spesifikt prosjekt som omfatter skoler som over flere år har hatt særlig høy forekomst av mobbing. Det kan se ut til at behovet er større enn dette omfatter. Nå må det også sies at dette ikke er et problem som bare gjelder den enkelte skole. Skoleeier må på banen! Det må utvikles et system for å støtte, etterspørre og følge opp nødvendige tiltak. Ertesvåg understreker at hun gjennom sin forskning møter svært mange svært dyktige ledere som får utretta veldig mye! Ytterpunktene Om lag seks prosent av elever i barneskolen og fem prosent i ungdomsskolen svarer at de blir mobbet to ganger i måneden eller oftere, ifølge Elevundersøkelsen Elevundersøkelsen viser gjennomsnittstall når det gjelder mobbing og elevene svarer bare på ett spørsmål. I den studien som Ertesvåg har utført stilles det spesifikke spørsmål om flere typer mobbing. Det er en stor studie der 85 skoler har deltatt. I denne studien er skoler som har vesentlig mer og vesentlig mindre mobbing enn gjennomsnittet, identifisert. Det er store forskjeller. På skolene med minst mobbing oppgir 3 4 % at de blir mobbet hver uke eller oftere. På skoler med mest mobbing er det opp i mot 20 %. Det vil si at i en elevgruppe på 200 er variasjonen fra 6 elever på skoler med minst mobbing til rundt 40 elever på skoler med mest. Det er en liten gruppe skoler med så høye tall som 20 %, men svært dramatisk for de elevene som går der. Det er bekymringsfullt å tenke på hva som skjer med elevene i en slik skolekultur. 8 Skolelederen

9 På skoler med en svak felleskultur, vil man slite med å sette i verk felles tiltak, sier professor Sigrun K. Ertesvåg. «Programforpliktelser» Vi kjenner program som Olweus, Zero og Respekt. Vi vet at de gode programmene har effekt, men det hjelper lite hvis de ikke implementeres skikkelig. Når man evaluerer tiltak, må man se på om det er programmet eller intervensjonen som virker/ikke virker, sier Ertesvåg. Skolen er på tryggere grunn dersom den bruker et program som forskningen viser har effekt enn om den skal utvikle tiltak selv som de ikke vet effekten av. Ertesvåg er likevel skeptisk til et pålegg til skoler om å implementere et spesielt program. Skolen må selv gjøre sine analyser og bestemme seg for om de vil satse på et bredere læringsmiljøprogram, eller et spesifikt mobbeprogram. Det kan være gode grunner til at flere skoler i en kommune skal jobbe med samme program, men skolene kan egentlig ha helt forskjellige utfordringer. Programmene må tilpasses skolens øvrige arbeid. Det holder selvsagt ikke bare å dokumentere at en har meldt seg på hvis det i realiteten foregår svært lite! Alle har et ansvar Joda, det er slik at media, foreldre og øvrige samfunnsinstitusjoner også har et ansvar for mobbing. Skolen må likevel fokusere på det den kan gjøre noe med. Det som foregår innenfor skoletida. En kan jo håpe at holdningsarbeidet også får en effekt utenom skoletida hvis skolen er uhyre tydelig på standarder, verdier og normer. Skolen kan være en motvekt, sier Ertesvåg. Vi er alle rollemodeller. Professoren framhever at rektor kan bidra til at det utvikles felles standarder på skolen for hva som er akseptabel atferd. Dersom alle lærere griper inn på samme måte overfor elever som snakker stygt til hverandre og behandler hverandre dårlig, kan ikke elevene spille lærerne ut mot hverandre. Da slipper ikke Marius unna med å gjøre narr av en medelev! Moderne familie med «mine, dine og våre barn»? Ved uførhet kan det bli vanskelig å betjene gjeld. Ved død må den gjenlevende betale ut straksarv til den avdødes egne barn, i tillegg til at det mangler en inntekt til å betale ned på gjeld. Med YS Dødsfallsforsikring kan du sikre deg en engangsutbetaling helt opp til 2 millioner kroner ved død. Og ikke er det dyrt: Du betaler fra 718 kroner i året for å være sikret en utbetaling på 2 millioner kroner ved dødsfall. Medlemmer i Skolelederforbundet kan også kjøpe rimelig uføreforsikring. Kom innom ditt nærmeste Gjensidige kontor, ring oss på eller gå inn på gjensidige.no/ys for mer informasjon. (Pris og forsikringssummer er per 15. april 2014.) Skolelederen 9

10 Tøft med lærerløft? Regjeringens «Lærerløftet», med undertittel På lag for kunnskapsskolen, ble lagt fram på en presse konferanse i slutten av september. Det er særlig fire satsingsområder som trekkes fram: faglig sterke lærere, læring og lagbygging, flere karriereveier for lærere og en attraktiv lærerutdanning med høy kvalitet. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Faglig sterke lærere Kompetansekravene for undervisning i matematikk, norsk og engelsk skal skjerpes. På barnetrinnet blir kravet 30 studiepoeng på ungdomstrinnet 60 studiepoeng. Dette vil føre til en massiv opptrapping av videreutdanning. I statsbudsjettet for 2015 er det satt av over 1 milliard til videreutdanning av lærere. Det betyr at 5050 lærere vil få slikt tilbud fra høsten Kunnskapsministeren anslo en kostnad på 7 8 milliarder de neste ti årene. Unntakene for å undervise uten kompetansekravene vil bli lukket i løpet av ti år. Alle skoleeiere må kartlegge kompetansen som finnes. Også dagens unntak for skoler med små ungdomstrinn foreslås opphevet. Læring og lagbygging Regjeringen vil styrke skoleeiers og skolelederes kompetanse og kapasitet til å kunne gjennomføre nødvendige endringsprosesser og kompetanseutviklingstiltak. Skoleeierrollen skal styrkes gjennom støtte til KS sitt skoleeierprogram, og den nasjonale rektorutdanningen skal videreføres. Lærende organisasjoner der kolleger i fellesskap mestrer utfordringene, er et mål. Både kompetanseutvikling for den enkelte lærer og kollektiv læring og utvikling av profesjonsfellesskapet blir viktig. Det er ønske om å styrke ordningen med veiledning av nytilsatte. Det skal også prøves ut tilbud med kollega-/ teambasert viderutdanning. Jeg hadde et ønske om å bli historielærer, sa statsminister Erna Solberg da hun presenterte lærerløftet sammen med kunnskapsministeren. Hun løftet fram læreryrket som veldig viktig for oss som samfunn. Karriereveier Det skal gjennomføres piloter hvor det opprettes stillinger i et begrenset antall kommuner fra høsten Ansvar og funksjon defineres lokalt. Staten vil bidra med penger til dette i pilotperioden. Regjeringen har et ønske om å stimulere lærere til profesjonell videreutvikling uten at det betyr at de skal gå over i administrative stillinger. Attraktiv lærerutdanning Det tas sikte på å gjøre grunnskolelærerutdanningen til en femårig masterutdanning fra Lærerutdanningsfagene norsk, samisk, norsk tegnspråk, matematikk og engelsk skal prioriteres. Fra 2016 vil opptakskravet i matematikk være 4. Øvrige opptakskrav skal gradvis skjerpes. I Lærerløftet lanserer regjeringen flere reformer som til sammen skal skape en skole hvor elevene lærer mer, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Hva med tidstyvene? Skolelederforbundet har gjennomført en undersøkelse blant 320 rektorer over hele landet som avdekker en akutt mangel på støtte fra andre yrkesgrupper i skolen, sier forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl. Behovet for andre yrkesgrupper nevnes også i Lærerløftet, men det er først og fremst en betydelig satsing på kompetanseheving av lærere. Det å sikre lærerne tid til kjerneoppgavene ved å få inn andre yrkesgrupper i skolen vil bare skje dersom regjeringen forplikter seg til å støtte kommunene med friske midler. Først da får vi det skoleløftet vi etterlyser, sier Hvidsten Dahl. 10 Skolelederen

11 Morgendagens skole har begynt! Er du allerede sent ute? 1. januar 2014 begynte en ny skoledag, med nye lover og nye krav. Ansettelsene du gjør vil få større konsekvenser. I lang tid fremover! Kompetansenøkkelen hjelper deg å finne rett lærer. Til rett fag. Den gir deg full oversikt over undervisningskompetansen. På din egen PC. Så du kan være forberedt på morgendagen allerede i dag. CN109/02-R1A Vil du vite mer? Ta kontakt med oss eller Riktigere beslutninger. Bedre skole.

12 Lokalsamfunn med fokus på elevens mestringsfølelse Tolga kommunes satsing Mange aktører samarbeider om kunst og kulturopplæringen for barn og unge, i og rundt skolen. Dette samarbeidet må være lokalt forankret og må ledes av kunnskapsrike ledere som også fører frem lokalkulturens visjon. TEKST: ANNE BERIT EMSTAD, OG ELIN ANGELO, NTNU I sommer foregikk debattene i kjølvannet av høringen til to viktige dokumenter om kunst- og kultur i opplæringen: ekspertutvalgets rapport Det muliges kunst, og utkast til ny rammeplan for kulturskolene. Det muliges kunst dreier seg blant annet om lokalmiljøets kulturelle grunnmur, og om skolens rolle og forpliktelse som kulturbærer, kulturskaper og kulturformidler. Rammeplanen for kulturskolen har til hensikt å gi kommunene et verktøy i arbeidet med å utvikle et bredspektret kunst- og kulturtilbud til barn og unge. I denne kronikken stiller vi spørsmål om hvem det er som skal lede dette arbeidet? Hva slags kompetanse behøves for de som skal være ledere av et kunnskapsfelt som foregår i spagat mellom mange arenaer, og med tentakler i nærmest et ubegrenset antall opplæringsarenaer? Noen gode svar kan vi få ved å kaste et blikk til Tolga kommune. Tolga fremheves som et godt eksempel på et vellykket samarbeid mellom utdanningssektor og kunst/kultursektor. Grunnskolen honoreres for utmerkede resultater, 12 Skolelederen kulturskolens elever får stipender og utmerkelser, og alt synes å gå på skinner. Breddefokus og talentutvikling går hånd i hånd, mens hjertet i bygda, skolen, pulserer og samhandler med blant annet skolekorps, bygdekvinnelag, teaterlag og idrettslag. Hva ligger til grunn for disse resultatene i Tolga? I mai reiste vi i forskningsærend på besøk til Tolga, og intervjuet to rektorer og rådmann i kommunen om hva det er de har gjort for å lykkes så godt i samarbeidet om barns og unges opplæring. Vi fikk her et innblikk i ei bygd der en felles visjon og et samarbeid på tvers av det frivillige kulturlivet, kulturskolen og skolen står sterkt. To faglig kompetente og engasjerte rektorer er sterk drivkraft med troen på sammenhenger mellom mestringsfølelse, motivasjon og læring. Man ser jo ikke hva som er enkeltbarnets talent før det har fått utviklet seg på mange ulike måter, sier rektor. Det handler om å mestre, poengterer kulturskolerektor. Rådmann i kommunen peker på lokalsamfunnenet som avgjørende. Det skal en landsby til for å oppdra et barn sier Anne Berit Emstad, førsteamanuensis skoleledelse, NTNU, PLU han, og siterer et afrikansk ordtak som vi finner igjen i mange offentlige dokumenter om kunst, kultur og opplæring i Tolga. Og det er nettopp det: det er med hele landsbyen, eller lokalsamfunnet som bakteppe, at opplæringen foregår. Skoleledelsen i Tolga er opptatt av en felles verdiorientering. Rektorene har lyttet på hverandre gjennom år, satt ord på, diskutert og problematisert hva de mener bør inngå i barns og unges opplæring. Dette handler ikke primært om skoleresultater, men om hva som skal finnes i et menneskes liv når det vokser opp på Tolga? De synes enige om at opplevelser av mestring, og av samhandling, er viktig. Det vi gir oppmerksomhet, det gir vi kraft sier rektor. Han forteller at han stadig og gjentatt poengterer for lærere og for elevene hva de lykkes med, og at de lykkes pånytt og pånytt. Dette sier han noe om, hver dag når lærerkollegiet samles til fast arbeidstid. Barn er så forskjellige, poengterer kulturskolerektor, hos oss er det hele eleven som står i fokus. Barn og unge er det viktigste vi har, klart vi skal satse på dem, sier rådmannen. For å lykkes i sin satsning på barns helhetlige utvikling understreker en samlet skoleledelse tro på et utvidet skolerom med mange ulike muligheter for mestring. Rektorer og rådmann i Tolga har et imponerende artikulert og nyansert språk om virksomheten sin, og om grunnlaget for disse. Deres refleksjoner og begreper var også basert i ledelseslittera-

13 på samarbeid om kunst og kultur Elin Angelo, førsteamanuensis musikkdidaktikk, NTNU, PLU tur, pedagogisk litteratur og i kommunale politiske dokumenter fra de siste ti årene. De gode resultatene i Tolga synes ikke å være tilfeldige, men også å være et resultat av langvarig satsning, innsats og engasjement. Språket skoleledelsen har om det de holder på med synes nødvendig for å kunne diskutere slik de gjorde. Dette språket har ikke kommet av seg selv, men er utviklet gjennom dialog, utdanning og gjennom i fellesskap skrive ned og formalisere intensjoner. Det står en hel kommune bak samarbeidet om barns og unges opplæring i Tolga, en kommune som vil, og to ledere som får det til. To ledere med engasjement og kunnskap nok til å realisere disse ambisjonene. Nasjonal og internasjonal forskning indikerer at på skoler som lykkes godt i sitt læringsarbeid, har lærere som samarbeider om planlegging, gjennomføring og vurdering av undervisning. I Tolga samarbeider skolen med ulike organisasjoner, og spesielt med kulturskolen. Gjennom å styrke samarbeidet med det frivillige kulturlivet og kulturskolen, har de fått på plass en helhetlig satsning og samhandling til det beste for elevens utvikling og læring. Det samme poengteres av Norsk Musikkkorps forbund (NMF) i deres høringsutkast til det muliges kunst, samarbeid er viktig nettopp fordi det frivillige kulturlivet er en viktig arena for læring. For oss forskere er Tolga et eksempel på at et vellykket samarbeid mellom blant annet kultursektor og utdanningssektor, og vi mener at et slikt samarbeid forutsetter verdibevisste og kunnskapsrike ledere som evner å være i dialog. I Tolga ser vi konturen av en overbyggende visjon om at skolen er et ressurssenter i bygda, og der satsning på et utvidet skolerom bidrar til flere mestringsarenaer, som igjen gir flere mestringsopplevelser. Alle skal lykkes i å mestre på sitt nivå står det i skolens dokumenter. Det legges vekt på å bruke hele mennesket, og det ligger en gjennomgående tanke bak om at dersom barn og unge får utvikle seg på arenaer de mestrer, kan de få større motivasjon og tro på at de også kan få til noe på de arenaene som er mer krevende. Disse arenaene er skapt i et utstrakt samarbeid med lokalsamfunnet og kulturskolen, som i dag er sterkt integrert i skolen. Dette siste er et viktig poeng! Ekspertutvalget som står bak det muliges kunst peker på den lokale kulturelle grunnmuren. Vi intervjuet to skolele- dere, som begge har frem ragende oversikt og kunnskap om sin spesifikke kontekst bygda Tolga. Vi anser det som viktig for realiseringen av det muliges kunst, at arbeidet er fokusert i forhold til en spesifikk kontekst, og de muligheter som finnes i lokalmiljøet. Det må legges til rette for at denne type samarbeid vi ser i Tolga får muligheten til å blomstre. Da må det være noen som skal lede arbeidet! Begge lederne ved Tolga har formell lederutdanning, og de har støtte fra både politisk og administrativ ledernivå i kommunen, og de er begge nær der det hele skal skje. I skolene. De er likevel prisgitt politisk vilje til å bevilge midler som sikrer gode rammer for fortsatt samarbeid. Vi håper at de gode intensjonene bak rammeplanen og det muliges kunst også følges opp med ressurser som gjør det mulig å sette de gode ideer ut i livet Skolelederen 13

14 Bergenskonferansen Å lede profesjonelt læringsarbeid mellom solospill samspill og Gode enkeltlærere er en nødvendig, men ikke tilstrekkelig forutsetning for å skape en god skole, sier professor Eirik J. Irgens. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Det er et økende press på skoler som man ikke kan forvente at enkeltlærere skal kunne mestre alene. Det er et politisk press, et globalt press og et press fra skoleeier. Et slikt press kan ikke mestres innenfor rammene av individuell autonomi alene. Det krever en felles læring, og hvis denne læringen skal føre Sterk ledelse i nordisk tradisjon innebærer ikke at man sender ut dekreter eller tviholder på egne meninger, sier professor Eirik Irgens. til kunnskap som ikke blir borte fra oss, må kunnskapen på en eller annen måte «tas vare på» i skolen som organisasjon, sier professor Eirik J. Irgens fra NTNU. Da kan skoler også utvikle kollektiv autonomi «slik gjør vi det her hos oss» et fellesskap som er romslig nok til også å gi mulighet for individuelle forskjeller. Irgens har blant annet en doktorgrad i organisasjonsendring og er ansvarlig for NTNUs doktorgradskurs i organisasjonslæring. Han er opptatt av at skolen skal ha gode enkeltlærere, men at den også må fokusere på fellesskapet og skolen som organisasjon. Han viser til et kapittel han nylig har skrevet i boka Profesjonsrettet pedagogikk, og sier at dette er et sjeldent eksempel på at ei bok for lærerutdanningen inneholder noe om organisasjonslæring i skolen. Det er kanskje illustrerende? Irgens holdt foredrag på Bergenskonferansen for 220 lydhøre skoleledere. Større kompleksitet NTNU-professoren viste til noen utviklingstrekk som har konsekvenser for lærerprofesjon og skoleledelse. Skoler vokser i størrelse, med flere elever og flere ansatte. Kompleksiteten øker, og kommunikasjon og koordinering blir mer utfordrende. Samtidig øker forventninger til lærere og ledere. Skolen blir ofte negativt fokusert i media; det vises til skoler som har dårlige rutiner for å håndtere mobbing, som har mange brudd på arbeidsmiljøloven og som ikke klarer å forbedre seg etter klager fra foreldre og pålegg fra tilsyn. I en individualisert tradisjon er det enkeltlærere som må håndtere slike vanskelige saker; men slike utfordringer kan rett og slett ikke håndteres av enkeltlærere eller skoleledere alene. Dette er systemsvikt. Dette handler om skolen som organisasjon. Skolen må ta på alvor behovet for å bli mer lærende. Det kan utfordre både etablerte profesjonsoppfatninger, og innholdet i lærerutdanningen. Gode enkeltlærere og kollektiv satsing Irgens understreker at gode enkeltlærere er en nødvendig, men ikke en tilstrekkelig forutsetning for å skape en god skole. Det kreves også en kollektiv satsing på skolenivå. Professoren viser til undersøkelser ledet av Michael Rutter på 1970-tallet: De beste skolene utviklet en praksis influert av et sett av verdier og normer som kjennetegnet skolen som helhet. De hadde utviklet «skoleetos»; hvor faglige, pedagogiske og disiplinære prinsipper hadde stor oppslutning i personalet. En hyppig brukt argumentasjon har vært at for at gode enkeltlærere skal sørge for god læring hos elevene, må de ha fokus på egen undervisning og skjermes for arbeid som ikke er direkte elevrettet. Denne argumentasjonen trenger et supplement, noe en rekke forskningsarbeider de siste tretti årene viser: Et kollektivt orientert personale, og en god skoleorganisasjon, understøtter god undervisning og et godt sosialt miljø som igjen understøtter god læring hos elevene. Det er ikke tilstrekkelig å være god alene. Irgens viser til Viviane Robinson. I sin gjennomgang av forskningslitteraturen, konkluderer hun med at lærere i skoler som lykkes preges av at forskjellige lærere forsterker det samme budskapet, og at de anvender samme begrepsapparat for å kommunisere budskapet. De vet også hvordan de skal skape forbindelse til det som har vært tatt opp tidligere, og de forbedrer sin undervisning basert på felles evaluering. I store skoler er dette vanskelig å få til uten tilstrekkelig tilrettelagt teamarbeid. Sterk ledelse i nordisk tradisjon Noen vil påstå at skoler er helt spesielle organisasjoner og at lærere er en gruppe «vanskelige» yrkesutøvere som ikke «tar styring». Men kanskje er privat sektor ikke så forskjellig? Irgens viser til en undersøkelse som Elmer Fly Steensen har utført i 200 danske bedrifter. Der viste det seg at dess mer toppstyring det var i en virksomhet, jo dårligere var resultatutviklingen, og jo lavere motivasjonsnivå var det hos de ansatte. Ledere som med fast hånd gjennomfører sin strategi, forverrer situasjonen. Steensen sier at det som går igjen i de virksom hetene som lykkes, er at de ansatte opplever at de har stor innfly- 14 Skolelederen

15 Bergenskonferansen. Skolelederforbundets leder Solveig Hvidsten Dahl og nestleder Omar Mekki var veldig fornøyd med foreleserne på Bergenskonferansen. Her står de sammen med professorene Eirik Irgens fra NTNU og Norge og Peter Mortimore fra England. Bergenskonferansen ble i år arrangert for 8. gang. Det er Skolelederforbundet Hordaland fylkeslag med støtte fra Skolelederforbundet sentralt som står for arrangementet. Dette er både et sosialt og et faglig arrangement. Det arrangeres byvandring og festmiddag for medlemmer. Foredragene samlet 220 skoleledere. Disse er også åpne for ikke-medlemmer. telse på virksomhetens kurs og løpende aktiviteter. Irgens påpeker at sterk ledelse i en nordisk tradisjon ikke innebærer at man sender ut dekreter eller tviholder på egne meninger. Det er selvfølgelig viktig at lederen følger opp beslutninger og ser til at ting blir gjennomført, men en sterk leder må være synlig og tørre å ta del i dialogene. Dersom det kommer ny og relevant informasjon, er man villig til å endre standpunkt. Sterke ledere i en nordisk tradisjon tør å samarbeide, og de tør å lære. Reell medvirkninger fra fagforeninger og ansatte på ulike nivå gjør koordinering og kommunikasjon mellom ulike grupper lettere, viser forskning. Det innebærer også en sterkere lojalitet til beslutningsprosessen, og gjør det lettere å utvikle og dele kunnskap. Baksiden av medaljen kan være at beslutningsprosesser kan ta lang tid, men dette oppveies av alle fordelene. I Norge har vi en lang demokratisk arbeidslivstradisjon med vekt på partssamarbeid om bedriftsutvikling. Da går det an å «bokse med den ene handa mens man samarbeider med den andre». Hvorfor er denne tradisjonen sterkere i privat sektor enn i skolen? spør Irgens, som foruten å være lærerutdannet også har arbeidet som opplæringsleder i Aker. Er det ikke behov for mer forpliktende samarbeid om skoleutvikling? Er det å bygge oljeplattformer viktigere enn å hjelpe elever til å mestre sine liv? Er vi så forblindet av andre nasjoner, at vi i skolen glemmer å utvikle vår egen demokratiske arbeidslivstradisjon? Partssamarbeid i skolen Skal man få til et lokalt partssamarbeid må man ha fokus på de områdene der man kan skape forbedringer det «vi» i samarbeid kan gjøre noe med, og der partene kan stå skulder ved skulder. Det må skapes forpliktelse om «enighetsområder» selv om det også finnes legitime områder for interessekamp. Det må aksepteres at man har ulike interesser likevel kan man få til reell og forpliktende enighet på områder for skoleutvikling som en skal følge opp sammen. Uenighet på ett område må ikke få stoppe lokal utvikling av skoler! understreket Irgens. Han sa videre at en bør fremme et troverdig samarbeid mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden et lokalt samarbeid mellom arbeidsplasstillitsvalgt og ledelse der en respekterer hverandres roller, noe som lettes av at de sentrale partene også kan vise at de forplikter seg til samarbeid. Troverdighet, forpliktelse og gjensidige respekt er grunnsteinene i et godt partssamarbeid. Noen ord om tillit Det har vært snakk om tillitskrise i forbindelse med streiken lærerorganisasjonene gjennomførte i år. Skoleledere og lærere kan ikke be om tillit. Tillit er ikke noe som kan kreves. Det må utvikles. Det er ikke slik at man enten har tillit eller ikke. Tillit baserer seg på erfaringer vi gjør med hverandre, det er dynamisk og kan utvikles gjennom samarbeid, understreket Irgens. I Norden ligger vi på topp i verden når det gjelder tillit til hverandre. Det er en historisk arv ikke minst skolen har ansvar for å forvalte. Det handler ikke om hva vi sier, men om hva vi i virkeligheten gjør, hvordan vi arbeider på alle nivåer. Tre spenningsforhold Irgens gjennomførte en evaluering av «Prosjekt lokale arbeidstidsavtaler» etter tariffoppgjøret i Da skulle skoleutvikling settes i gang basert på lokale arbeidstidsavtaler. Det skulle skje uten bruk av styringsrett, i et partssamarbeid mellom arbeidsplasstillitsvalgt og rektor. Samarbeidet om å utarbeide lokale avtaler gikk greit, men det betød ikke at det ble lokal skoleutvikling. Han peker på tre spenningsforhold. Hvordan skolene håndterer forholdet mellom kortsiktige og langsiktige oppgaver. Hvordan skolene avstemmer tid til samarbeid og tid til individuelt arbeid. Hva rektor har rett til, og hva hun/han blir gitt lov til i spenningen mellom det legale og det legitime. Irgens møtte to destruktive ytterpunkter: På den ene siden representanter for arbeidsgiversiden som tok til orde for at lærere bør styres hardere og innordnes i samme tidsregime som «enhver annen arbeidstaker». På den andre siden var det lærere og tillitsvalgte som mente at ethvert samarbeid om tidsbruk og lokal skoleutvikling skal unngås. Bedre skoler skapes gjennom dialog og samarbeid, påpekte Irgens. I et demokrati er det viktig å gi rom for ytterpunktene, men de skal ikke få være avgjørende det vil i så fall gå ut over elevene. Rom for skoleutvikling Det er noen feller man kan gå i når det gjelder å skape rom for godt arbeid. En lokal arbeidstidsavtale betyr ikke at det skjer skoleutvikling. Selv om alle er tilstede samtidig, må tiden fylles med meningsfylt arbeid. Hvis tilstedeværelse kun brukes til å gjøre individuelle oppgaver som like godt kan utføres andre steder, blir det lite utvikling. Unyttige og ufokuserte møter er en annen fallgruve. Det er også en dårlig løsning dersom det er stilltiende maktbalanse på en skole: Vi lar hverandre være i fred. Irgens ser for seg fire «rom» som danner spenningsfelt mellom det individuelle og kollektive og mellom drift og utvikling. (1) Det er viktig å skape et rom for individuelle løpende oppgaver og tid for å forberede egen undervisning. (2) Skal det skje en utvikling på det individuelle plan, må det også legges til rette for at læreren kan utvikle seg pedagogisk og faglig. (3) En skole må også ivareta kollektiv drift gjennom informasjonsutveks Skolelederen 15

16 Bergenskonferansen Hvordan forbereder et samfunn sin neste generasjon? I det engelske skolesystemet testes elevene mer enn de utdannes, lærerne blir hengt ut heller enn at de får tillit og foreldre og elever får rollen som vinnere og tapere i spillet om de beste skoleplassene, fortalte Peter Mortimore på Bergenskonferansen. TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Peter Mortimore starter med å fortelle om en nyttig erfaring han gjorde da han var professor ved Syddansk Universitet i Odense. Han ville forsøke å lære seg dansk og gikk på kurs sammen med yngre folk mange av dem bodde sammen med dansker. Der satt han, var professor i utdanningsvitenskap, og var den dårligste i klassen! Han klarte ikke å lære seg dansk. Slikt kan få en til å tenke. Og Mortimore har tenkt mye på utdanning og skolesystemer gjennom sin karriere. Han har vært lærer, forsker og administrator i en årrekke. Sist var han altså professor ved Syddansk Universitet i Odense, og før det var han direktør for the Institute of Education ved Universitet i London. Vi hadde et intervju med Mortimore i Skolelederen (nr 6/13) om hans siste bok Education under Siege. I boka sammenlikner han det engelske skolesystemet med det nordiske og mener England har mye å lære. Mer om dette nedenfor. Peter Mortimore var invitert til å holde foredrag under Bergenskonferansen i slutten av september. Den engelske tittelen på foredraget var Education today and tomorrow in Norway and England. - Arbeidstakere er ikke en del av maskinen, men en del av maskineriet - en del av helheten, påpekte Ingrid Finboe Svendsen som er direktør i Arbeidstilsynet. Blikk utenfra Mortimore har som sagt studert skolesystemene i forskjellige land og er selvsagt klar over en utenforståendes utfordringer når det gjelder tolkning og forståelse. Det krever innsikt i historisk og kulturell kontekst, og språket kan være en barriere. Det kan likevel være forfriskende å få en vurdering utenfra. Han har utført en rekke internasjonale studier, blant annet OECD-rapporten Review of Quality and Equity in Education in Norway. Den er basert på et ti dagers besøk og totalt 60 møter som inkluderte skolebesøk, innsamling av materiale og samtaler med alle involverte parter i skolesystemet. En norsk forsker var med som tilrettelegger og informant. I tillegg er resultatene fra PISA en del av grunnlaget. Mortimore mener rangeringer av land er misvisende og har foreslått for OECD at en ikke skulle rangere slik det blir gjort i PISA. Han advarer også sterkt mot overdreven testing: Engelske skoleelever har 100 formelle tester i løpet av sitt skoleliv det gir 100 offisi- ling, koordineringsmøter og informasjonsmøter. (4) Sist, men ikke minst, må en sette av tid til erfaringsdeling, utvikling av felles mål, felles løsninger og rutiner. Evaluering og felles læring hører til i dette «rommet» for kollektiv utvikling. En bevissthet rundt tidsbruk og arbeidsformer, er derfor viktig. Hvordan skal vi støtte den enkelte lærer i det løpende arbeidet (1)? Hvordan kan vi tilrettelegge for enkeltlæreres pedagogiske og faglige utvikling (2)? Hvordan legge til rett for effektive møter (3)? Hvordan kan vi legge til rette for en kollektiv utvikling av skolen (4)? Og til slutt: Hvordan kan vi få til læring på tvers av «rom»? Svar på slike spørsmål kan verken læreren eller skolelederen finne alene. Irgens, E.J. (2014). Skolen som lærende organisasjon. I: Postholm og Tiller (red.) Praksisrettet pedagogikk. Oslo: Cappelen Damm Akademisk, s Irgens, E.J. (2010). Rom for arbeid: Lederen som konstruktør av den gode skole. I: Andreassen, Irgens & Skaalvik (red.): Kompetent skoleledelse. Trondheim: Tapir 2010, s Skolelederen

17 Det ble anledning til å diskutere egne erfaringer under Mortimores forelesning. Her drøfter Rune Landro og Lise Mikkelsen noen av problemstillingene som kom opp. elle muligheter til å få stadfestet at du mislykkes! Det påstås at testingen gjør skolen bedre, men da ville vi jo ha kommet langt i retning av en bedre skole nå. England gjør det ikke spesielt bra på PISA-testene, og de ligger langt nede på UNICEFs liste over barns opp vekstvilkår. England er nr 21, mens Norge ligger på 7. plass. Skolen er viktig for om et samfunn har tilfredse barn. Testing Mortimore advarer mot å legge for mye vekt på testingen. I det engelske skolesystemet testes elevene mer enn de utdannes, lærerne blir hengt ut heller enn at de får tillit og foreldre og elever får rollen som vinnere og tapere i spillet om de beste skoleplassene i secondary education, fra de er 11 år. Sosiale ulikheter England er et samfunn med store sosiale ulikheter og de er i ferd med å bli enda større. Skole og samfunn er to sider av samme sak. Dersom en ønsker et samfunn med like muligheter for alle, må en også ha et skolesystem som fremmer demokrati, læring og muligheter for alle. Ved å dele inn skolene i private og offentlige, høystatus og lavstatus, gir en et lite mindretall av befolkningen de beste mulighetene. Det er jo ikke slik at de «frie» valg gir alle muligheter til å velge. Valgfrihet tjener alltid de som har mest fra før: de skaffer seg mest kunnskap om valgmulighetene, og den sosiale reproduksjonen i skolen vil gi de høyerestilte adgang til å velge de beste skolene. Demokratisk ledelse Hvordan forbereder et samfunn sin neste generasjon? Her spiller skolelederne en hovedrolle. De vil ha en sentral rolle i utviklingsprosesser, sa Mortimore. Han sa at han hadde sans for ledere som bygget på konsensus og som hadde evnen til å bestemme når en beslutning måtte forankres i hele personalet eller i hele skolesamfunnet, og når det er helt nødvendig at man som leder fatter beslutning ut i fra eget ståsted. Lederen må gjerne være «head learner». Den beste måten å få samfunnet til å bli mer inkluderende og mindre eksklusivt, er å skape et inkluderende og effektivt skolesystem. Skolen må ikke drives på bakgrunn av enkelte politikeres personlige innfall. Jeg synes et skolesystem for det 21. århundre må ledes demokratisk, i regi av de lokale myndighetene i samarbeid med ministeren og under nasjonale retningslinjer. Dess mer inkluderende skolen er, dess bedre vil det være for oss som samfunn. Vi må hjelpe alle skoler til å bli gode skoler. Skolene skal ikke stå i konkurranse mot hverandre, men hjelpe hverandre. Det handler om skolen som system. Noen sentrale utfordringer Hvordan et samfunn ser på kvaliteten i sitt utdanningssystem, og på lærernes status, er viktig. Mortimore sier at man i England ikke ser på læreryrket som et ordentlig yrke, slik som for eksempel leger og advokater. I Finland, derimot, har lærerne høy prestisje. Lærernes lønn og hvor mye penger en bruker på skolesystemet er et annet viktig kriterium. I England har lærere relativt god lønn, men skolene er underfinansiert, sier Mortimore. Når det gjelder finansiering, må en selvfølgelig ta hensyn til et lands infrastruktur og geografi. Hvordan et system planlegges, administreres og hvordan reformer gjennomføres er et annet aspekt. I England får de såkalte frie skolene en stor del av de offentlige pengene som skal gå til skole. Veldig mange av de om sitter med makt har selv gått på private skoler. Det er riktignok bare 7 % private skoler i England, men ser en på de som kommer inn på Oxford og Cambridge, kommer 50 % fra slike skoler. 80 % av de som har topp jobber i det engelske samfunnet har gått på private skoler. Systemet åpner for korrupsjon. Det finnes flere eksempler på at private skoler gir oppdrag og kjøper tjenester av venner og kjente. De lokale myndighetene har ingen kontroll med slike skoler. Gir skolesystemet elevene like muligheter til å lykkes uavhengig av kjønn, etnisitet, evner og sosial klasse? Vi må ha et utdanningssystem som kompenserer for din samfunnstilhørighet. Dette er en stor utfordring. Det er urealistisk å tro at alle vil kunne nå like langt. Vi må likevel fokusere på at alle skal klare å «hoppe over lista» på et visst nivå. Noen vil hoppe høyere over enn andre. Et barn har fra fødselen av nok ressurser. Forventninger, foreldrenes tillit, utdanning er blant de tingene som avgjør hvor langt de når. Vi må ikke undervurdere betydningen av hardt arbeid! I England er foreldre og elever utsatt for et kjempestort press i kampen om de beste skoleplassene. Faktisk er coaching og ekstraundervisning av elever, for å trimme dem til konkurransedyktige resultater, en sterkt voksende industri på siden av skolesystemet. Dette blir dyrt for foreldrene! Videre er skolene under sterkt press for å oppnå gode resultater det gjelder deres eksistens. Det blir mye teaching-to-the-test, og, som alltid når veldig mye står på spill, det jukses og «tilpasses». Styrker og svakheter I Norge er det god finansiering av skolen. Mortimore har også stor sans for målene og verdiene i den norske læreplanen. Han synes norske skoler har effektive ledere, og at lærerne er godt Skolelederen 17

18 Bergenskonferansen Skoleledere fra Telemark med stort engasjement på konferansen. Fra v Hermod Håtveit, Finn Ødegård og Laila Lerum. behandlet. I Norge legges det vekt på likhetstanken, vi har et demokratisk system, og det er gode oppvekstsvilkår for barn. Vi har noen utfordringer. Etter Mortimores mening er det en uklar rollefordeling mellom departementet og direktoratet, og fylkesmannens plikter er diffuse. Internasjonale tester er ikke den endelige dommen, men vi kan lære noe om hvor vi kan prestere bedre. Vi har et problem med leseferdigheter. Ungdom har for lavt engasjement i skolegangen, og det er for mye uro i klassene. Mortimore synes også å ha observert at det er en ambivalens i forhold til ledelse i det norske systemet. Førstblant-likemenn-tradisjonen kan utfordre effektive beslutningstakere. Men ledelse er også koordinering, støtte og utfordring og å balansere elevenes og lærernes behov. En leder er ansvarlig overfor alle parter; det betyr at man lever i et krysspress. Videre mener han at vi har en lite ambisiøs lærerutdanning. Et godt utdanningssystem Et godt utdanningssystem innebærer blant annet at samfunnet har respekt for lærerne. Alle i systemet må ha høye forventninger til hverandre. Alle må gis like muligheter, og en må satse på å vurdere for læring. Generelt må evalueringskulturen utvikles. Skoleledere må få en overkommelig arbeidssituasjon og tilstrekkelig mulighet til å utøve myndighet. Vi vet ikke om læring i skole, slik vi kjenner det, vil bli revolusjonert av nevrovitenskap og teknologi, men den vil helt sikkert være en sosial aktivitet. Hvilke ønsker har så Mortimore for England? Vi må, ved hjelp av mer tilfeldige inntak, sørge for at skolene får en balanse mellom elever som lærer lett og de som trenger mer tid. Vi må sikre en god spredning av effektive lærere. Vi må bort fra rangering av skoler, ikke sortere barn etter religion i egne skoler og privatskolene må integreres i det statlige systemet. Dette er selvfølgelig ingen enkel oppgave sett på bakgrunn av nasjonens historie, men det er hva våre barn og vårt samfunn fortjener, stadfester Mortimore. There can be no keener revelation of a society s soul than the way in which it treats its children and their teachers. Nelson Mandela Profesjonell underholdning hører med på festmiddagen til Bergenskonferansen. En gruppe fra Fargespill vartet opp med en fantastisk forestilling. 30 ungdommer fra forskjellige land opptrådte med dans og sanger fra sin kultur i en fin blanding med norsk folkemusikk. Et fyrverkeri av en forestilling som deltakerne satte stor pris på. 18 Skolelederen

19 LÆR ELEVENE FETTVETT! FETTSKOLEN Undervisningshefte om fett for 9. årstrinn til bruk i Mat og helse Gratis skole materiell! Bestill klassesett på Undervisningshefter om fett for 9. klasse i faget Mat og helse Gi elevene matglede og kunnskap om fett, kosthold og helse på en ny og morsom måte! Fettskolen lærer elevene om fettets betydning for helsen, de ulike typene fett og riktig bruk av fett i matlaging. Bestill gratis klassesett med undervisningshefter og plakat på Fagstoffet er knyttet opp til Læreplanen for Mat og helse, og hjelper dermed elevene til å nå flere av kompetansemålene som er definert i planen. Undervisningsopplegget er utviklet av Mills DA, i dialog med elever og et utvalg faglærere i Mat og helse Skolelederen 19

20 Tema På forbunds siden sist Her er ungdom som er med på Ungt Entreprenørskaps Leder for en dag sammen med sine respektive ledere og statsministeren. Lederne er Vibeke Hammer Madsen, Idar Kreutzer, Jorunn Berland og Solveig Hvidsten Dahl. Madelen, som er intervjuet nedenfor, står ytterst til høyre på bildet. Leder for en dag TEKST OG FOTO: TORMOD SMEDSTAD Hvert år deltar 30 utvalgte ungdommer fra hele landet på arrangementet Leder for en dag i regi av Ungt Entreprenørskap. Denne dagen følger ungdommene hver sin toppleder fra ulike bedrifter, organisasjoner og de - partementer gjennom en vanlig arbeidsdag. Skolelederforbundets leder Solveig Hvidsten Dahl deltar også i år i dette arrangementet. Tirsdag 15. oktober var satt av for Madelen Nordhagen til å skygge Skolelederforbundets leder. Madelen går i 3. klasse på studiespesialiserende på en internatskole i Grimstad. Vi spurte henne hvordan hun kom med på Leder for en dag? Det var læreren min som sendte inn søknad via Ungt Entreprenørskap i Agder. Jeg hadde vært daglig leder i en ungdomsbedrift, og vi deltok på fylkesmesse og i NM. Hvilke forventninger har du til denne dagen? Jeg har vært spent og har gledet meg. Vi får et innblikk i hvordan arbeidslivet fungerer og hvordan en leder jobber. Den dagen Madelen skygger Hvidsten Dahl er det YS-konferanse. Det er ikke akkurat det daglige arbeidet hun får se, men hun får innblikk i hva en slik konferanse innebærer. Det er sågar storfint besøk på konferansen denne dagen. Statsministeren holder innlegg om den politiske situasjonen. Det er flere deltakere i Leder for en dag i salen. Etter statsministerens foredrag blir de tatt bilde av sammen med statsministeren. Jeg hadde aldri trodd jeg skulle møte statsministeren på nært hold - og så attpåtil være med på bilde sammen med henne. Dette var gøy, sier Madelen. Hun sier også at hun ble inspirert av statsministerens vektlegging av viktigheten av å ha gode lærere; kanskje hun skal satse på den utdanningen! Skolelederforbundets miljøpris delt ut for første gang Putsj-prisen er en fersk miljøpris som deles ut av Skolelederforbundet i samarbeid med Natur og Ungdom og bladet deres, Putsj. Prisen skal gå til unge mennesker som har kommet opp med et originalt og kreativt klimatiltak eller miljøfremmende oppfinnelse. Forbundsleder Solveig Hvidsten Dahl fikk æren av å overrekke prisen på kroner til UiO-studentene Niklas Barre og Kristina Holt og til deres oppfinnelse; en såkalt «pante-ring» til søppelkasser i det offentlige rom. Ringen er i praksis en flaske- og boksholder der folk kan sette fra seg panten, i stedet for å kaste flasker og bokser ned i søppelkassen. Oppfinnernes overordnede mål er å «muliggjøre gjenvinning overalt», og samtidig kunne gi flaskesamlere en verdig måte å skaffe seg noen ekstra kroner på, uten at de må rote gjennom øvrig avfall. Å vinne denne miljøprisen betyr veldig mye for oss. Uten disse pengene ville vi ikke kunne gå videre med prosjektet, sier Niklas Barre. Pante-ringen blir nå utviklet i et mindre antall eksemplarer og oppfinnerne er i ferd med å inngå et samarbeid med Oslo kommune om utprøving av produktet. 20 Skolelederen

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket.

Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. Spørsmål: Arbeiderpartiet: Siden 2005 har det blitt ansatt 5600 flere lærere i norsk skole. Det vil være viktig å bevare disse i yrket. For å støtte opp om skolen som en attraktiv arbeidsplass er flere

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kunnskapsdepartementet Strategi Kompetanse for kvalitet Strategi for videreutdanning for lærere og skoleledere frem mot 2025 Kompetanse for kvalitet felles satsing på videreutdanning Vi ønsker å styrke

Detaljer

Ledelse, skole og samfunn

Ledelse, skole og samfunn Eirik J. Irgens faggruppe for Skoleutvikling og utdanningsledelse, NTNU Ledelse, skole og samfunn Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E;er- og videreutdanning i skoleledelse?

Detaljer

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018

Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 Strategiplan for utvikling av Mosseskolen 2014-2018 1 1.0 Innledning Strategiplan er en plan som beskriver hva kommunen vil utvikle for å realisere kommunens visjon og hvordan. Strategier er litt forenklet

Detaljer

- Strategi for ungdomstrinnet

- Strategi for ungdomstrinnet - Strategi for ungdomstrinnet Aktuelle tiltak/milepæler i strategien NY GIV 6. skoleringsdag 26. november 2012 v/prosjektleder i GNIST Kirsti E. Grinaker tlf:61266233 GNIST ble etablert i 2009 som et partnerskap

Detaljer

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017

Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen i Vestre Toten 2016 2017 Kompetanseplan for grunnskolen 2016 2017 med utgangpunkt i mål og satsingsområder for grunnskolen i Vestre Toten 2014-2018 Strategi for kompetanseutvikling

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Høringsutkast INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001 hatt sin egen kvalitetsplan for grunnskolen. Kvalitetsplanen for grunnskolen er en plan hvor

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen

Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Unge Funksjonshemmedes merknader til: St.meld. nr. 31 (2007-2008) Kvalitet i skolen Generelle merknader Stortingsmelding

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Tromsø kommune 2012 2015 Byrådsleder Innhold Felles visjon for skolene i Tromsø:... 2 De tre utviklingsmålene for

Detaljer

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12

KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN. Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 Vedtatt av kommunestyret i Gran 15.11.12 sak 117/12 GRAN KOMMUNE 2 KVALITETSPLAN FOR GRUNNSKOLEN 2013 2016 INNLEDNING BAKGRUNN Grunnskolen i Gran har siden 2001

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune er et prosjekt som ble startet i 2006. Prosjektet er basert på skolens eget kunst-

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne:

Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Læringsledelse sett gjennom elevenes øyne: Hvordan utfordrer dette organisering for læring, ledelse for læring, og byggesteinene i et godt læringsmiljø? Hvilke kunnskaper, ferdigheter og holdninger blir

Detaljer

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013

Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2. Utdanningsdirektoratet, 18/4 2013 Eirik J. Irgens: Kollektiv læring og praksisutvikling hvordan fa ny kunnskap til a «feste seg» i organisasjonen? Oppfølgingssamling for skoleeiere i satsingen Vurdering for læring pulje 2 Utdanningsdirektoratet,

Detaljer

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn!

Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samarbeid skole kulturskole Det skal en landsby til for å oppdra et barn! Samhandling om oppvekst: Plattform for oppvekst Barnehage, grunnskole og kulturskole Flerkultur Inkludering Lederforankring Berit

Detaljer

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet

Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Oppstartsamling Pilotering av funksjon som lærerspesialist Ingunn Bremnes Stubdal, Utdanningsdirektoratet Piloteringen 208 lærerspesialister fordelt på 38 skoleeiere 31 kommuner, 6 fylkeskommuner og en

Detaljer

Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Balsfjordskolen kvalitet for framtida BALSFJORD KOMMUNES KOMPETANSEUTVIKLINGSPLAN Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning av lærere og skoleledere i Balsfjord kommune 2013 2015 VISJON Balsfjordskolen kvalitet for framtida

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1

Enhet skole Hemnes kommune. Strategisk plan 2014-2022 1 Enhet skole Hemnes kommune Strategisk plan 2014-2022 1 Innhold 3. Skoleeiers verdigrunnlag 4. Kvalitetsvurdering 5. Styringsdialog om kvalitet. 6. Tydelig ledelse 7. Klasseledelse 8. Grunnleggende ferdigheter

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning for grunnskolen i Aure kommune 2012-2015 2015/2016 Vedtatt av hovedutvalg for helse og oppvekst 12.05.15 Innhold 1. Forord... 3 2. Bakgrunn...

Detaljer

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune

Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken i Oslo kommune Skoleutvikling i Den kulturelle skolesekken (Dks) i Oslo kommune ble startet i 2006, og er et prosjekt som baserer seg på skolenes egne kunst-

Detaljer

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.

Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse. Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12. Erfaringer fra pilotprosjekt i Hamarskolen Skolebasert kompetanseheving i klasseledelse Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 12.mars 2013 Hamar kommune Opplæring og oppvekst Leder: Grunnskolesjef Anne-Grete

Detaljer

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18

Haugesundskolen. Strategiplan 2014-18 Haugesundskolen Strategiplan 2014-18 STRATEGIPLAN 2014-18 Innhold Innledning side 3 Overordnet målsetting side 4 Satsingsområder, resultatmål og effektmål side 6 Strategier side 8 Kvalitetsårshjul side

Detaljer

Kompetanse for kvalitet

Kompetanse for kvalitet Kompetanse for kvalitet Strategi for etter- og videreutdanning Strategidokument 2012-2015 Kunnskapsdepartementet 2011 1 Innhold Kompetanse for bedre resultater... 3 En bred strategi for kompetanseutvikling...

Detaljer

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv.

Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Krav om relevant kompetanse for å undervise i fag mv. Endring i opplæringsloven - 10-2 Bestemmelsen ble vedtatt av Stortinget i 2012, og trådte i kraft 1. januar 2014. Endringer i forskrift til opplæringsloven

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling

Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen. - et verktøy for refleksjon og utvikling Kjennetegn på god læringsledelse i lierskolen - et verktøy for refleksjon og utvikling INNLEDNING Dette heftet inneholder kjennetegn ved god læringsledelse. Det tar utgangspunkt i Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser.

Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Sendes elektronisk Dato: 13.10.2015 Vår ref.: 15-1570-1 Deres ref.: 15/3114 Høring - NOU 2015: 8 Fremtidens skole. Fornyelse av fag og kompetanser. Vi

Detaljer

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX

Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole. Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE. Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Vedlegg 3: Mal tilstandsrapport skole Skolens visjon! TILSTANDSRAPPORT FOR XXX SKOLE Bilde SKOLEÅRET XXXX-XXXX Innhold 1. Sammendrag... 4 2. Hovedområder og indikatorer... 5 2.1. Elever og undervisningspersonale...

Detaljer

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet

Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Motivasjon og mestring for bedre læring Strategi for ungdomstrinnet Håkon Kavli, GNIST-sekretariatet 02.05.2012 1 Innføring av valgfag Økt fleksibilitet Varierte arbeidsmåter Et mer praktisk og relevant

Detaljer

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring

STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring STYRINGSOMRÅDE 1 Helhetlig opplæring UTVIKLINGSMÅL 2012-2015 Forpliktende og regelmessig samarbeid om den enkelte elevs faglige og personlige utvikling gjennom hele opplæringsløpet bygd på systematisk

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN

Saksfremlegg. Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Saksfremlegg Saksnr.: 09/3901-1 Arkiv: 434 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: KVALITET I ALTA SKOLEN Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Formannskapet Kommunestyret Innstilling: ::: &&&

Detaljer

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen

Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Kvalitetsplan for Balsfjordskolen Høst 2013 Vår 2017 1 Innholdsfortegnelse VISJON... 3 FORORD... 4 INNLEDNING... 5 FOKUSOMRÅDE 1: KLASSELEDELSE varme og tydelighet... 7 FOKUSOMRÅDE 2: TILPASSET OPPLÆRING

Detaljer

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1

Enhet skole Hemnes kommune. 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Enhet skole Hemnes kommune 1/29/2014 Strategisk plan 2013-2021 1 Skoleeiers verdigrunnlag Visjon: Skolene i Hemnes kommune skal gi elevene undervisning med høy kvalitet som gir elevene mestringsopplevelser

Detaljer

SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær. Kommunal- og regionaldepartementet

SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær. Kommunal- og regionaldepartementet SPEED DATE Kjappe samtaler om hvordan arbeide med nærværskultur og redusert sykefravær 14 Hvorfor er det viktig å redusere sykefraværet egentlig? Norge trenger arbeidskraft Alt fravær er ikke sykdom (3-4%

Detaljer

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge

Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Per-Oskar Schjølberg Rådgiver KS Nord-Norge Nr Tid Innhold Ansvar etc. Momenter, etc. 1 09:30 Åpning; Velkommen, formål, intensjon og prosess 2 09:40 Innsats og resultat - Kvalitet - Strukturkvalitet -

Detaljer

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere

Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Plan for kompetanseutvikling for pedagogisk personalet og skoleledere Foto: Erlend Haarberg i Dønna kommune 2015-2018 Forslag 1.0 Bakgrunn En viktig forutsetning for elevens læring er lærere med høy faglig

Detaljer

Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon

Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon Eirik J. Irgens: Lærerspesialistordningen i skolen - et virkemiddel 9l å utvikle skolen som kollek9vt lærende organisasjon ü ü Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? E3er- og videreutdanning

Detaljer

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø

HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRING - NOU 2015:2 Å høre til. Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø HØRINGSUTTALELSE FRA LIONS NORGE Innledning I forbindelse med opplæringsprogrammet MITT VALG (MV) er Lions Norge høringsinstans

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

KUNNSKAP GIR MULIGHETER! STRATEGI FOR ØKT LÆRINGSUTBYTTE Prinsipper for klasseledelse og vurdering Øvre Eiker kommune KUNNSKAP GIR MULIGHETER! Grunnskolen i Øvre Eiker 1 Visjon og mål for skolen i Øvre Eiker: KUNNSKAP GIR MULIGHETER!

Detaljer

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal

Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Flesberg Rollag Nore og Uvdal Kompetanseutviklingsplan 2014-2017 for grunnskolen i Numedal Innhold 1 Innledning... 3 2 Utviklingsområder... 4 2.1 Videreutdanning... 4 2.1.1 Flesberg kommune... 4 2.1.2

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune

GJØVIK KOMMUNE. Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune GJØVIK KOMMUNE Pedagogisk plattform Kommunale barnehager i Gjøvik kommune Stortinget synliggjør storsamfunnets forventninger til barnehager i Norge gjennom den vedtatte formålsparagrafen som gjelder for

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4

1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1 Innholdsfortegnelse 1 Innledning:... 3 1.1 Presentasjon av Eidebarnehagene... 4 1.2 Bakgrunnen for kompetanseplanen... 4 1.3 Fra Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver... 4 1.4 Utdanningsdirektoratets

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune

Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune Strategi for Langtidfrisk i Notodden kommune 2012 Utarbeidet av Tove-Merethe Birkelund Dato Godkjent av Dato 2 Forord Notodden kommune hadde et nærvær på 88,9 % i 2009, det vil si en fraværsprosent på

Detaljer

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV

SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV SKOLEVANDRING I ET HUMAN RESOURCE (HR)- PERSPEKTIV Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og 18. januar 2012 Skoleledelsen må etterspørre og stimulere til læring i det

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Verdier og mål for Barnehage

Verdier og mål for Barnehage Verdier og mål for Barnehage Forord Hensikten med dette dokumentet er å fortelle våre brukere, medarbeidere og samarbeidspartnere hva SiB Barnehage ser som viktige mål og holdninger i møtet med barn og

Detaljer

Skolebasert kompetanseutvikling som metode

Skolebasert kompetanseutvikling som metode Eirik J. Irgens Skolebasert kompetanseutvikling som metode Ar5kler og foredrag for gra5s nedlas5ng: Søk Academia+Eirik Irgens Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden.

Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Analyseverktøy for status for arbeid med realfagene i kommunen Dette analyseverktøyet skal fylles ut og legges ved søknaden. Innledning Tiltaket Realfagskommuner inngår i den nasjonale realfagsstrategien

Detaljer

Norsk mal: Startside med positiv KD logo. Lærerløftet. Ved statssekretær Bjørn Haugstad. NRLU rådsmøte fredag den 13. februar 2015

Norsk mal: Startside med positiv KD logo. Lærerløftet. Ved statssekretær Bjørn Haugstad. NRLU rådsmøte fredag den 13. februar 2015 Norsk mal: Startside med positiv KD logo Lærerløftet Ved statssekretær Bjørn Haugstad NRLU rådsmøte fredag den 13. februar 2015 Norsk mal: Startside med negativ KD logo Bakgrunnen for arbeidet Faglig

Detaljer

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015

Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 1 10.05.2012 SØNDRE LAND KOMMUNE Grunnskolen Kompetansutvikling i grunnskolen i Søndre Land kommune 2012 2015 Handlingsprogram - Kompetansetiltak Febr 2012 Kompetanseplan for grunnskolen Side 1 2 10.05.2012

Detaljer

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. - med Klasse 10B som eksempel Kulturendring og motivasjon i klasserommet - med Klasse 10B som eksempel Den store utfordringen Det høye frafallet på videregående skole er et rop etter muligheten til å få en mer relevant og praktisk

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst

Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier. Barnehagesektoren i Orkdal har vært, og er i stadig vekst Spørsmål fra Utdanningsforbundet Orkdal til de politiske partier I forbindelse med det forestående kommunevalget ønsker Utdanningsforbundet Orkdal å få belyst viktige sider ved utdanningspolitikken i kommunen.

Detaljer

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn

Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Elevundersøkelsen spørsmål 5. 13. trinn Her finner dere spørsmålene fra Elevundersøkelsen. Nyheter høsten 2014: Høsten 2014 tar vi i bruk nye spørsmål rettet mot elever på yrkesfag. De er lagt inn som

Detaljer

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE

Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Håndbok i læringsfremmende atferd Sosiale ferdigheter HOVETTUNET BARNEHAGE Side 1 BARNEHAGENS VISJON I vår barnehage skal - barna møtes med omsorg og anerkjennelse - å se og bli sett -selv om jeg ikke

Detaljer

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE

KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE KOMMUNENS INNSATS FOR Å ØKE GJENNOMFØRING I VIDEREGÅENDE SKOLE Arkivsaksnr.: 13/3262 Arkiv: A40 Saksnr.: Utvalg Møtedato 37/13 Hovedkomiteen for oppvekst og kultur 09.10.2013 131/13 Formannskapet 15.10.2013

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner

BAKGRUNN. Lærende organisasjoner 2 BAKGRUNN Dette notatet bygger på at lederopplæring og lederutvikling må sees i sammenheng med organisasjonsutvikling, det vil si knyttes opp mot organisatoriske endringer og konkrete utviklingsprosjekter.

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013

Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Dialogkonferanse Ungdomstrinn i utvikling Kompetansebasert skoleutvikling Anne-Grete Melby Grunnskolesjef 26.04.2013 Hamar kommune Ca. 30.000 innb. 1 Opplæring og oppvekst Satsing på ungdomstrinnet Vurdering

Detaljer

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing

GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing GNIST partnerskap for en helhetlig lærersatsing Bård Vegar Solhjell Kunnskapsminister Tora Aasland Forsknings- og høyere utdanningsminister Halvdan Skard KS Helga Hjetland Utdanningsforbundet Sigrun Vågeng

Detaljer

Rom for arbeid. Eirik J. Irgens

Rom for arbeid. Eirik J. Irgens Rom for arbeid. Interessert i ü Master i skoleledelse? ü Rektorutdanningen? ü E3er- og videreutdanning i skoleledelse? ü Konferansen Ledelse og kvalitet i skolen? Sjekk h'p://skoleledelse.no/ Peter Senge:

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

YS idehefte for en god og meningsfull

YS idehefte for en god og meningsfull YS idehefte for en god og meningsfull pensjonisttilværelse Mars 2010 Design: Signus Foto: Istockphoto YS gir deg råd og inspirasjon Foto: Erik Norrud Om få år når de store barnekullene født etter krigen

Detaljer

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014

Utdanningssektoren. Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 Utdanningssektoren Virksomhetsplan 2014 17.01.2014 G. Musikk- og kulturskolen Programområd e F. Skolefritidsordningen E. Barnehage H. Voksenopplæring Utdanningssektoren D. Spesial- og sosialpedagogisk

Detaljer

Studieplasser for lærere står tomme

Studieplasser for lærere står tomme Vedlegg 2 Studieplasser for lærere står tomme Studieplasser står tomme fordi lærere ikke har søkt på videreutdanning. Bare tre av fem plasser er fylt. Av: NTB Publisert 29.03.2010 kl 08:26 1.600 lærere

Detaljer

Teknas politikkdokument om skole

Teknas politikkdokument om skole Teknas politikkdokument om skole Vedtatt av Teknas hovedstyre 05.02.2015 _ 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 Teknas politikkdokument

Detaljer

Kvalitet i anerkjente skoler

Kvalitet i anerkjente skoler Kvalitet i anerkjente skoler Ledelse og kvalitet i skolen konferanse om pedagogisk ledelse Rica Hell, Stjørdal, 5.-6.februar 2007 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet

Detaljer

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet

Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Aktuelle saker fra Utdanningsdirektoratet Kompetanse for kvalitet studieåret 2013/2014 84 studietilbud utlyst 10 tilbud hadde «oversøking» (over 35 godkjente søkere) 24 tilbud hadde over 20 godkjente søkere

Detaljer

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN

ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN ØSTGÅRD- STANDARDEN FORVENTNINGER TIL SKOLEN HJEMMET ELEVEN LEDELSEN Kjære foresatte ved Østgård skole «Forskning viser at foresatte som omtaler skolen positivt, og som har forventninger til barnas innsats

Detaljer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer

Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer 1 Forsknings- og utviklingsarbeid i skolenutfordringer og muligheter Ledelse og kvalitet i skolen Rica Hell Hotel Stjørdal 12. februar 2010 May Britt Postholm PLU NTNU may.britt.postholm@ntnu.no 2 Lade-prosjektet

Detaljer

Individvurdering i skolen

Individvurdering i skolen Individvurdering i skolen Utdanningsforbundets policydokument www.utdanningsforbundet.no Individvurdering i skolen Utdanningsforbundet mener at formålet med vurdering må være å fremme læring og utvikling

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål:

Hvorfor Ontario? Reformarbeidet i Ontario fra 2004. Fåmål: Studietur til Canada/ Ontario 6. 10.juni Improving Lower Secondary Schools in Norway OECD-rapport i forbindelse med Stortingsmelding om ungdomsskoletrinnet Hvem var med? Kunnskapsdepartementet med statsråden

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT

31) JUN2010 MOTTATT. Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDSDEPARTEMFNTFT YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeidsdepartementet Arbeids- og sikkerhetsavdelingen Boks 8019 Dep. 0030 Oslo MOTTATT 31) JUN2010 ARBEIDSDEPARTEMFNTFT Deres ref.: 201001331 - BOS Vår ref: Dato: FBH

Detaljer

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre.

Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røykenskolen - en skole for det 21. århundre. Røyken kommune ønsker gjennom skolen å gi våre barn sosial kompetanse og kunnskap slik at de blir i stand til å mestre sine egne liv og lede vårt samfunn videre.

Detaljer

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no

Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017. nordreaasen@kanvas.no Årsplan for Nordre Åsen Kanvas-barnehage 2015-2017 1 Innhold Kanvas pedagogiske plattform... 3 Kanvas formål... 3 Små barn store muligheter!... 3 Menneskesyn... 3 Læringssyn... 4 Kanvas kvalitetsnormer...

Detaljer

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig

Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Tanker om arbeidsmiljø som utdanningspolitisk surdeig Seminar for ATV, Farsund Resort, 8. oktober 2009 ; MB Holljen-Thon Paradokser i arbeidet med arbeidsmiljø Vi trives svært godt i yrket Men melder om

Detaljer

Spørsmål og svar om arbeidstid

Spørsmål og svar om arbeidstid Spørsmål og svar om arbeidstid Det har vært mange spørsmål og reaksjoner til meklingsresultatet om arbeidstid spesielt i sosiale medier. Her er svar på noen typiske spørsmål om arbeidstid i skolen etter

Detaljer

Problembasert målorientert læring. Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan

Problembasert målorientert læring. Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan Problembasert målorientert læring Lise Vikan Sandvik Nestleder utdanning PLU Førsteamanuensis fremmedspråkdidaktikk @lisevikan Elevens læring Elevak.vt og skapende kunnskapssyn FIVIS forskning på individuell

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING. Utdanningsdirektoratet

SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING. Utdanningsdirektoratet Eirik J. Irgens: Skolebasert kompetanseutvikling hvordan kan skoler og ikke bare enkeltlærere - lære? SATSINGEN VURDERING FOR LÆRING Utdanningsdirektoratet "Vil du være så snill å si meg hvilke n vei jeg

Detaljer

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen

Skolevandring i et HR-perspektiv. Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Skolevandring i et HR-perspektiv Prosjektoppgave EMM BI, vår 2011 Elin Hannevik, Kristi Ø. Odéen og Charlotte M. Corneliussen Presentasjon på ledersamling, Fagavdeling barnehage og skole, Bergen 11. og

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar

Valler videregående skole. Hjerte og ånd, vilje og ansvar Valler videregående skole Hjerte og ånd, vilje og ansvar VALLERS PROFIL Hjerte og ånd, vilje og ansvar Vallers motto er «Hjerte og ånd, vilje og ansvar». Dette innebærer at Valler skal være en skole som

Detaljer