XXXXXXXXX XXXXX. En oppblåst rekord. Søkere til lærerutdanning: Hovedsaken Xxxx xx

Transkript

1 Reportasje 20 Fikk oppfylt sin indianerdrøm Min favorittlærer 24 Du gjorde meg trygg Fotoreportasje 30 Ut mot havet Frisonen 41 Kikkeren i skogen AUGUST Søkere til lærerutdanning: En oppblåst rekord Hovedsaken Xxxx xx XXXXXXXXX XXXXX 1 UTDANNING nr. x/x. xxx 2011 Ut_01.indd

2 Redaksjonen AUGUST 2013 utdanningsnytt.no Innhold Knut Hovland Ansvarlig redaktør Harald F. Wollebæk Sjef for nett, desk og layout Paal M. Svendsen Nettredaktør Ylva Törngren Deskjournalist Sonja Holterman Journalist Jørgen Jelstad Journalist Lena Opseth Journalist Kirsten Ropeid Journalist Marianne Ruud Journalist Inger Stenvoll Grafisk formgiver 12 Hovedsaken: DET GNISTRENDE OVERSALGET Søkertallene til lærerutdanningen er ikke rekordstor, slik regjeringen gjerne hevder. I august møter rundt 2700 studenter opp på landets studiesteder for å bli grunnskolelærere. Det er nøyaktig likt gjennomsnittsopptaket de siste 18 årene. Tore Magne Gundersen Grafisk formgiver tmg@utdanningsnytt.no Ståle Johnsen Bokansvarlig/korrekturleser sj@utdanningsnytt.no Synnøve Maaø Markedssjef sm@utdanningsnytt.no Frisonen Som åtteåring fikk Tormod Seljegard være med den eldre broren og kameratene ut i skogen tidlig om morgenen for å se på dyr. Slik begynte hobbyen hans. Helga Kristin Johnsen Markedskonsulent hkj@utdanningsnytt.no Randi Skaugrud Markedskonsulent rs@utdanningsnytt.no Berit Kristiansen Markedskonsulent bk@utdanningsnytt.no Hilde Aalborg Markedskonsulent ha@utdanningsnytt.no Carina Dyreng Markedskonsulent cd@utdanningsnytt.no Innhold Aktuelt 4 Aktuelt navn 10 Hovedsaken 12 Kort og godt 18 Ut i verden 19 Reportasje 20 Min favorittlærer 24 Reportasje 26 Fotoreportasje 30 Reportasje 34 Aktuelt 41 Friminutt 42 Frisonen 43 På tavla 44 Innspill 46 Pedagogikk 51 Debatt 52 Kronikk 58 Stilling ledig/ kunngjøringer 62 Lov og rett 71 Fra forbundet Min favorittlærer Første skoledag gjemte Julie Margrethe Brodtkorb seg bak mor og far, slik grudde hun seg. Heldigvis hadde lærer Torill Carson Røsok øye for hver elev, også for Julie. 2 UTDANNING nr. 13/23. august 2013 Ut_02.indd

3 Utdanning på nettet På Utdannings nettutgave finner du blant annet løpende nyhetsdekning og debatt, utgaver av bladet i pdf-format og informasjon om utgivelser: Leder Knut Hovland Ansvarlig redaktør 30 xx Fotoreportasje De rundt 500 innfødte legger seg i selen for å gi de tilreisende det lille ekstra under Trænafestivalen. Her frakter Samba bagasje for festivaldeltakere. 20 Indianer i skolegården Misvær skole i Nordland fikk besøk av en ekte amerikansk indianer. Joseph Reuben Silverbird (83) reiser verden rundt med et budskap om kjærlighet og fred. UTDANNING Utgitt av Utdanningsforbundet Oahppolihttu Besøksadresse Utdanningsforbundet, Hausmanns gate 17, Oslo Telefon: Postadresse Postboks 9191 Grønland, 0134 Oslo e-postadresse redaksjonen@utdanningsnytt.no Godkjent opplagstall Per 1. halvår 2012: issn: Design Itera Gazette Dette produktet er trykket etter svært strenge miljøkrav og er svanemerket, CO 2 -nøytralt og 100 % resirkulerbart. Trykk: Aktietrykkeriet AS Abonnementsservice Medlemmer av Utdanningsforbundet melder adresseforandringer til medlemsregisteret. E-postadresse: medlem@utdanningsforbundet.no Medlem av Den Norske Fagpresses Forening Utdanning redigeres etter Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakatens regler for god presseskikk. Den som likevel føler seg urettmessig rammet, oppfordres til å ta kontakt med redaksjonen. Pressens Faglige Utvalg, PFU, behandler klager mot pressen. PFUs adresse er Rådhusgt. 17, Pb 46 Sentrum, 0101 Oslo Telefon Forsidebildet I forhold til popularitetsveksten til lærerutdanningen på 1990-tallet fremstår regjeringens skrytetall de siste fem årene som en liten tue i terrenget. Illustrasjon: Egil Nyhus Leder Ragnhild Lied 1. nestleder Terje Skyvulstad 2. nestleder Steffen Handal Sekretariatssjef Lars Erik Wærstad Høyres haltende lærersatsing Høyre seiler i medvind på meningsmålingene, og det kan gå mot et regjeringsskifte etter valget i september. Det partileder Erna Solberg snakker aller mest om, er å satse på lærerne og skolen. I forrige uke var det matematikklærerne hun fridde spesielt til, men det skal komme i tillegg til alt det andre som skal skje i skolen, bare de borgerlige partiene får flertall ved valget. Vi synes det er bra at Høyre signaliserer en så sterk satsing på skolen og lærerne, men det hadde vært mer troverdig hvis de også hadde begynt å høre på det lærerne selv sier. Om behovet for økt lærertetthet, for eksempel. Mange av oss husker fortsatt godt det som skjedde da Høyre sist satt i regjering og med statsråden i Kunnskapsdepartementet: Blant annet ble klassedelingstallet fjernet, slik at det ikke lenger skulle være noe øvre tak på hvor mange elever det kunne være i en klasse eller i en gruppe som det ble omdøpt til. Det skjedde samtidig med at regjeringen med Erna Solberg som kommunalminister sultefôret kommunene i den grad at de ikke hadde noe annet valg enn å stramme inn der de kunne. Dette rammet også skolen. Vi fikk eksempler på gruppestørrelser på over 50 elever enkelte steder i landet. De fleste skjønte at det måtte få konsekvenser for kvaliteten på tilbudet. Selv om Høyre nok en gang sier at de vil satse på lærerne, er partiet heller ikke denne gangen opptatt av hvor mange lærere det er i skolen. Lærertetthet er et tema de helst ikke snakker om. De bare kverner om og om igjen om etter- og videreutdanning. Men hvordan skal kommunene få penger til all etter- og videreutdanningen det blir snakket om, når det samtidig skal gis skattelette for minst 25 milliarder kroner? Lederne for de to største borgerlige partiene bare fnyser av dette spørsmålet og viser til at statsbudsjettet øker med et enda større beløp årlig. Likevel er det ingen tvil om at så store skattekutt vil få negative konsekvenser, både for skoler, barnehager, sykehus, sykehjem, samferdsel og andre deler av offentlig sektor. Det går mot noen spennende uker i perioden fram til valget. Mange lærere og barnehagelærere er skuffet over de rødgrønne partiene fordi de ikke har gjennomført det de sa foran valgene i 2005 og For fire år siden høstet kunnskapsminister Kristin Halvorsen stor applaus på landsmøtet i Utdanningsforbundet da hun lovte økt lærertetthet. Først kommende skoleår blir det en økning på noen hundre lærere. Blir det et regjeringsskifte i høst, kan de rødgrønne først og fremst takke seg selv. De har i for stor grad misbrukt mulighetene de har hatt i et land med et helt unikt økonomisk og politisk handlingsrom. 3 UTDANNING nr. 13/23. august 2013 Ut_03.indd

4 Aktuelt Norske symjehallar har eit sparepotensial på 28 prosent årleg 246,5, GWh, eller 250 millionar kroner, kan sparast årleg i Noregs 850 symjehallar, visar ny forsking ifølgje Gemini.no. I studia frå Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet har ein samanlikna norske med danske tal. Språkkartlegging i barnehage Tenk før du testar Å nytte det same kartleggingsverktøyet på alle barna er dårleg bruk av språkkartlegging, ifølgje Utdanningsdirektoratet. Å språkkartleggje alle ungar med eitt og same kartleggingsverktøy har lita verdi, meiner Utdanningsdirektoratet. ILL.FOTO: ALLAN KLO TEKST Kirsten Ropeid kr@utdanningsnytt.no Foreldra må gi informert samtykke. Det vil seie at dei skal ha informasjon om kvifor språket til barnet blir kartlagt, og kva som er føremålet. Ein bør ikkje nytte kartleggingsverktøy berre for å kartlegge, seier Pia Elisabeth Paulsrud i stab for barnehage. Om pedagogen vel å bruke kartleggingsverktøy, bør det vurderast kva for verktøy som er best eigna i kvart einskilt tilfelle. Liten verdi Mange barnehagar har testa alle ungane med eit kartleggingsverktøy, til dømes det som blir kalla Tras. Tyder denne rettleiinga at dette nå blir forbode? Vår rettleiing skal vere støttande og rettleiande. Eit ekspertutval vurderte i 2011 fleire av dei mest brukte kartleggingsverktøya, og kom til at ingen av dei kunne brukast på alle barn i alle situasjonar. Da seier det seg sjølv at å kartlegge alle ungar med eitt og same verktøy og utan at ein på førehand har peikt seg ut individuelle tilhøve som ein vil sjekke ut, det har liten verdi, seier Paulsrud, og held fram: Reglane for personvernet set strenge krav til handteringa av kartleggingsresultata. Barnehagane må lagre dei på forsvarleg vis så ikkje uvedkommande ser dei. Skuffen der kartlegginga ligg, må ha lås, eller datamaskina ha passord. Å la resultata følgje med ungane over i skolen utan at foreldra har gitt løyve, slik vi veit har skjedd, er ikkje lov, seier ho. Vanlege aktivitetar viktigast Rettleiinga bygger blant anna på Stortingsmelding 24, «Framtidens barnehage» som kom i vår. Det gjeld ikkje minst punktet om ikkje å språkkartlegge alle ungane med kartleggingsverktøy. Det blir mellom Bakgrunn I rettleiaren om språkstimulering i barnehagen, som Utdanningsdirektoratet nå gir ut, er god bruk av språkkartleggingsverktøy skildra. Berre når pedagogen etter ein heilskapleg observasjon av språket til barnet finn det naudsynt å undersøkje meir, bør kartleggingsverktøy nyttast. Da skal foreldra informerast. anna vist til at ingen kartleggingsvertkøy egner seg til å undersøke alt. Dei vanlege aktivitetane i barnehagen er den viktigaste ramma rundt arbeidet med språk, slår rettleiinga fast. Å ha barn i mindre språkgrupper kan vere eit supplement, men kan ikkje erstatte systematisk språkstimulering som ein del av kvardagsaktiviteten, står det i rettleiinga. Meiningsfulle samanhengar Vi byggjer på nyare forsking, som slår fast at barn lærer språk best når dei får oppleve språk i naturlege, meiningsfulle samanhengar. Det kan dei naturlegvis få i ei språkgruppe. Likevel vil det viktigaste for språkstimuleringa alltid vere at heile barnehagedagen byr på slike meiningsfulle samanhengar, utdjupar Paulsrud. Den observasjonen av språket som barnehagelærarar gjer utan kartleggingsverktøy, er ofte kalla usystematisk og tilfeldig. I rettleiaren heiter det heilskapleg observasjon. Kvifor? Fordi dette er den viktigaste og svært ofte gode observasjonen barnehagelærarane gjer, og som er heilt sentral for alt arbeidet med språk. Vi ville gi det eit namn med god klang, seier Paulsrud. 4 UTDANNING nr. 13/23. august 2013 Ut_04.indd

5 De reviderte læreplanene er vedtatt - og våre nye, reviderte læreverk er klare! TETT PÅ Vg1 / Vg2 Norsk for YF SKILLS Vg1 / Vg2 Engelsk for YF PANORAMA Vg1 Norsk for SF SIGMA Vg1 / Vg2 Matematikk for SF DIALOG Vg1 Norsk for YF SENIT Vg1 Naturfag for SF & YF Alle læreverkene kommer som Smartbok Ønsker du en gratis prøvelisens? Ta kontakt med oss på digital@gyldendal.no / Les mer på Ut_05.indd

6 Aktuelt Vil fange tidstyvene i skolen Statsråd Kristin Halvorsen starter et nytt samarbeidsprosjekt mellom utvalgte kommuner og Kunnskapsdepartementet for å kartlegge skolenes rapportering til lokale, regionale og nasjonale myndigheter. Målet er å vurdere om dagens rapporteringssystem er hensiktsmessig. Politikk Kristin Halvorsen (SV) i samtale med leder i Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, i forbindelse med skoledebatten under Arendalsuka. FOTO: KARI OLIV VEDVIK Vurderer bøtelegging Under skoledebatten i Arendalsuka varslet kunnskapsminister Kristin Halvorsen mulig bøtelegging av kommuner som ikke gir lærerne sine etter- og videreutdanning. TEKST Jørgen Jelstad jj@utdanningsnytt.no Kristin Halvorsen (SV), Trine Skei Grande (V), Elisabeth Aspaker (H) og Stine Renate Håheim (Ap) stilte til debatt på Arendal videregående skole, og temperaturen var til tider høy. Da debattleder Aslak Bonde presset politikerne på om de ville lovfeste elevenes rett til å ha en faglært og kvalifisert lærer, varslet Halvorsen at de var klare til å bruke sterkere lut overfor kommunene. Hun viste til at kommunene nå kun behøver å ta en liten del av regningen for etter- og videreutdanning til sine lærere. Staten dekker resten. Likevel gir kommunene altfor få lærere slike tilbud. Kanskje må vi bøtelegge kommuner som ikke sender lærere på kurs, eller pålegge dem å gjøre det, sa Halvorsen, til lett hoderysting fra Høyres Aspaker. Bøter er et tåpelig virkemiddel, sa Aspaker, som viste til at Høyre ønsker å bruke dobbelt så mye penger på etter- og videreutdanning som det regjeringen gjør i dag. Ikke pisk og bøter Venstres Trine Skei Grande var heller ikke særlig tilhenger av bøtelegging. Vi må finne ut hva problemet er, og det er blant annet at skolene mangler kvalifiserte vikarer for lærere på etter- og videreutdanning. Det må vi gjøre noe med. Jeg tror ikke på pisk og bøter, sa Skei Grande. Skei Grande var villig til å diskutere en mulig lovfesting av at alle elever skal ha en kvalifisert lærer, men understreket at det ikke er noe poeng å diskutere det før man klarer å få uteksaminert tilstrekkelig mengde lærere til å dekke behovet fremover. Lovfester feil ting Elisabeth Aspaker (H) mente regjeringen hadde skrumpet inn kommunenes handlingsrom gjennom å lovfeste «mindre viktige ting». Regjeringen har snakket om å satse på læreren og etter- og videreutdanning, men i sine åtte år har de lovfestet alt mulig annet. Kommunene får ikke mulighet til å bruke disse pengene til å prioritere andre ting, sa Aspaker. Halvorsen pekte på at SV går til valg på flere lærere i skolen, og at de vil øke lærertettheten. Noe det ble påpekt at SV har lovet før, uten å ha fått på plass noen lovfestet lærertetthet etter åtte år i maktposisjon. Halvorsen kontret med at de nå skaffer 600 nye lærere til utvalgte ungdomsskoler som sliter. Venstreleder Skei Grande var ikke imponert over regjeringens tiltak. Å gi 600 lærere til de kommunene som har prioritert lærerne minst, er en urettferdig belønning, sa Skei Grande. Må løfte estetiske fag Høyres Aspaker avsluttet med at hun var lei av regjeringens svartmaling av Oslo-skolen, som ofte kalles et utstillingsvindu for Høyres skolepolitikk. Det blir ikke masse mer testing og prøver i norsk skole med en Høyre-regjering. Dagens tester er det stort sett tverrpolitisk enighet om, sa Aspaker. Halvorsen avsluttet med å trekke fram en liten kursendring fra deres side. Nå har vi i flere år styrket matematikk, norsk og engelsk. Nå trenger de estetiske fagene et løft, sa Halvorsen. 6 UTDANNING nr. 13/23. august 2013 Ut_06-07.indd

7 Lærarstudentar får ikkje praksisplass Den svenske lærarutdanninga klarer ikkje å skaffe nok praksisplassar for dei som utdannar seg til faglærarar i vidaregåande skole. Hovudårsakene er tøffare arbeidstilhøve og at færre vil vere studentrettleiarar, ifølgje avisa Dagens Nyheter. Ingen endringer i stipend for borteboere Det er ikke aktuelt å gjøre endringer i dagens støtte til studenter som ikke bor sammen med foreldrene sine. Noen studenters misbruk skal ikke gå ut over det store flertallet av studenter som er ærlige, sier kunnskapsminister Kristin Halvorsen i en pressemelding. Stortingsvalget 2013 Erna vil ha massiv lærerkartlegging Steffen Handal. FOTO: TOM-EGIL JENSEN Må sikre retten først Høyre-leder Erna Solberg bebuder en storstilt satsing på videreutdanning i matematikk. Høyre lover at lærere skal få etterutdanning i matematikk i løpet av de kommende fem år, i tillegg til dem som i dag får etter- og videreutdanning. TEKST OG FOTO Kari Oliv Vedvik kov@utdanningsnytt.no Høyre vil i forbindelse med satsingen på matematikk kartlegge kompetansen hos lærerne i alle kommunene i Norge. Den gode læreren er det viktigste for å oppnå kunnskap i skolen. Vi i Høyre ønsker å gjøre læreryrket til et attraktivt yrke. I Norge kommer vi til å trenge mange flere med realkompetanse, og for å få det må vi ha gode matematikklærere. Da må matematikkferdighetene hos flere lærere opp, sa Erna Solberg under en pressekonferanse på Nydalen videregående skole i Oslo 8. august. Uklar strategi Ifølge Høyre vil en slik satsing koste 2 milliarder kroner. Staten skal finansiere 60 prosent, kommunene 20 prosent og lærerne 20 prosent. Det skal bli en rett og en plikt til å få oppgradert sin kompetanse for alle landets lærere som trenger det, sa Solberg. Hvordan kommunene skal få til en slik satsing, ble ikke belyst av Høyre, bare at det skal bli et krav. Allerede i dag er det mange kommuner som ikke sender lærere som ønsker det, på kurs. Utdanning skrev tidligere i år om at seks av ti lærere ikke fikk ønsket kompetanseheving for å undervise i de nye valgfagene på ungdomstrinnet. Lønn Kommer lærere som tar videreutdanning til å få ekstra lønn? Solberg hadde ikke anledning til å svare på alle spørsmålene pressen hadde, men kommunikasjonssjef Sigbjørn Aanes trådte til: Vi i Høyre har utarbeidet en ny karrierevei innen læreryrket, slik at det skal bli mulig å gjøre karrière som lærer i klasserommet. I dag havner lærere i administrative stillinger hvis de ønsker å gjøre karrière, sa Aanes. Får de som videreutdanner seg økt lønn? Det kommer an på hvilken stilling de har og om de etter gjennomførte studier får en ny stillingsbenevnelse, sa Aanes. En rett til etter- og videreutdanning må på plass før en kan begynne å snakke om en plikt, sier Steffen Handal, nestleder i Utdanningsforbundet. Han er glad for at lærerne skal få videreutdanning. Mitt spørsmål til Høyre er om de vil øremerke pengene eller gi lovpålegg, sier Handal. Om lag hver tredje kommune (148 av 428) sender ikke lærere på videreutdanning. 42 av 124 Høyre-ordførere er blant dem som ikke sender folk på videreutdanning i regi av videreutdanningsstrategien Kompetanse for kvalitet. Totalt har bare halvparten av de som har søkt videreutdanning de siste årene, fått sitt ønske innfridd, ifølge Utdanningsforbundet. Handal synes forslaget er interessant. Jeg er spent på hvordan de skal få kommunene til å etterutdanne så mange. Hvert år får bare halvparten av de lærerne som søker om faglig påfyll, videreutdanne seg. 7 UTDANNING nr. 13/23. august 2013 Ut_06-07.indd

8 Skolekonkurs til over 1,15 milliarder kroner Vil stille strengere krav til friskoleeiere 11 ulike skoleselskaper med over 30 skoler var med i John Bauer-konsernet da det gikk konkurs før sommerferien. Lønnsgarantigjelden er på nesten 140 millioner kroner. Totalt er gjelden på 1150 millioner kroner, mens verdien i boet bare er på 120 millioner kroner. Konkursen i John Bauer-gymnasene har utløst en het skoledebatt i Sverige. Jabar Amin, utdanningspolitisk talsperson i Miljöpartiet, sier til Lärarnas tidning at elevene må få en garanti for at de kan fullføre skolegangen, også etter en konkurs. Private skoler Advarer mot svenske tilstander Svenske private skoler sliter med å få tak i elever foran skolestarten i august. I Malmö står nesten halvparten av friskoleplassene tomme. Unio advarer mot en tilsvarende utvikling her i landet. TEKST Knut Hovland kh@utdanningsnytt.no Den svenske morgenavisen Dagens Nyheter har gått gjennom situasjonen foran kommende skoleår, spesielt for de videregående skolene. På grunn av synkende elevtall merker både offentlige skoler og friskoler en nedgang i søkertallene, men friskolene er verst stilt. I Stockholm står nesten 30 prosent av skoleplassene tomme, og i Göteborg er situasjonen også vanskelig for friskolene. Til sammenligning står bare noe over 12 prosent av skoleplassene i offentlige videregående skoler i Stockholm tomme. Det er kommet fram mye kritikk av friskolene i svenske medier det siste året, og lærerorganisasjonene ser også med stor bekymring på situasjonen. Tidligere i år gikk et av de største friskoleselskapene i Sverige, JB Education, konkurs. Dette rammet rundt elever og nærmere 1000 lærere. Et annen friskoleselskap, Praktiska Sverige, planlegger å legge ned 8 av sine 44 videregående skoler. Friskoleselskapene vil imidlertid ikke selv innrømme at de sliter med å få tak i elever, skriver Dagens Nyheter. På grunn av synkende elevtall og færre søkere i Sverige merker både offentlige skoler og friskoler en nedgang. Bildet er fra JB Education, tidligere John Bauer Gymnasiet, i Stockholm. FOTO: JONAS EKSTRÖMER, AFP / SCANPIX SWEDEN Unio sier nei til privatisering Både Aftenposten og NRK har hatt større oppslag om utviklingen i Sverige i sommer og viser til at det kan bli flere friskoler også i Norge dersom det blir borgerlig valgseier til høsten. Unio-leder Anders Folkestad sier i en kommentar at de borgerlige partiene bør se på erfaringene i Sverige, og han advarer mot en tilsvarende utvikling her i landet. Vi trenger ikke mer privatisering av offentlige tjenester i Norge, heller mindre, sier Folkestad. Under den forrige borgerlige regjeringen økte antall friskoler sterkt, men Høyres Bent Høie sier at det ikke er noen fare for svenske tilstander i norsk skole. Høyre vil ikke tillate at det tas ut overskudd av skoledrift, men partiet er delt i synet på dette. Kristelig Folkeparti har tidligere signalisert tydelig at det ikke vil tillate en åpning for kommersielle friskoler. Konkursen i JB Education viste at selskapet hadde en gjeld på over 1 milliard kroner. Flere nyheter: utdanningsnytt.no Planlegger dere en gruppetur? Gruppetur.no tilbyr gode priser og vi skreddersyr reisen etter deres behov. Vi lager alt fra konferansereiser for store og små firma, studieturer for lærergrupper/barnehager, spa-reiser eller storby-ferier for vennegjengen, idrettslaget, kor, korps eller forening. Her er et priseksempel til Riga: Prisen er basert på 20 personer og inkluderer: Direktefly Oslo-Riga tur/retur med Air Baltic (f.eks lørdag-mandag) inkl. skatter & avgifter 2 netter i dobbeltrom på 4* hotell (f.eks Hotel Avalon) inkl. frokost Transport mellom flyplass og hotell t/r Fra kr dager/2 netter Vi tilrettelegger gjerne faglig/kulturelt program, måltider, transport, billetter til show/teater det er opp til dere hvor mye dere ønsker å ha klart før avreise. Ta kontakt i dag for et uforpliktende tilbud! Telefon: / Kirkegata 32, 0153 Oslo / grupper@gruppetur.no Gruppetur.no Et selskap i KILROY konsernet 9 UTDANNING nr. 13/23. august 2013 Ut_08-09.indd

9 Aktuelt Brudd i arbeidstidsforhandlingene Forhandlingene mellom Utdanningsforbundet og KS om arbeidstid i barnehagene brøt sammen 14. august. Nå skal ei nemnd med nøytral leder ta over prosessen. Inntil videre gjelder den eksisterende avtalen om arbeidstid. Utdanningsforbundet har lagt vekt på å sikre førskolelærerne tid til faglig planlegging og oppfølging, mens KS har understreka behovet for lokale tilpasninger. Unicef-undersøkelse: Én av tre mener lærere mangler kompetanse Med bakgrunn i en spørreundersøkelse setter Unicef søkelys på at respondentene mener lærerne mangler kompetanse. Samtidig lanserer organisasjonen en kampanje for å hylle læreren. Oppfatning av lærernes kompetanse Byrået Norstat har gjennomført undersøkelsen på oppdrag fra Unicef. TEKST Marianne Ruud mr@utdanningsnytt.no I en pressemelding skriver Unicef: «En av tre lærere har ikke den viktigste kompetansen». - Det er ikke Unicef som mener at «lærere ikke har den viktigste kompetansen», men én av tre som har svart i spørreundersøkelsen, understreker Merete Agerbak-Jensen, kommunikasjonssjef i Unicef. Men til NRK uttaler Ivar Stokkereit i Unicef Norge: «Det er alvorlig når så mange mener lærerne mangler de viktigste egenskapene. Vi håper Kunnskapsdepartementet vil møte oss for å diskutere disse utfordringene». Det må jo bety at Unicef tar resultatene av spørreundersøkelsen på alvor? «Vi synes det er interessant at respondentene mener at én av tre lærere ikke innehar den viktigste kompetansen lærere burde ha», skriver Helene Sandbu Ryeng i Unicef til Utdanning. To adskilte ting Kampanjen «Lærer n vår» består av en plakat og en brosjyre som skal sendes til alle skoler. I samme pressemelding som dere omtaler spørreundersøkelsen, lanseres kampanjen som skal hylle læreren. Men dere ender jo med å gjøre det stikk motsatte, når tittelen på pressemeldingen er at «lærere ikke har den viktigste kompetansen»? FNs barnefond Unicef ønsker å gi lærerne en «klapp på skuldra» med sin nye skolekampanje, som blant annet omfatter denne plakaten. - Spørreundersøkelsen og kampanjen er to helt adskilte ting, sier Agerbak- Jensen. Men dere velger jo selv å presentere kampanjen i samme pressemelding som spørreundersøkelsen? Det er riktig. Men de egenskapene vi framhever på plakatene, er noen helt andre enn de respondentene er bedt om å rangere i spørreundersøkelsen. Det er egenskapene på plakatene Unicef mener er viktige. Vi ønsker å gi lærerne et klapp på skulderen, sier hun. På plakaten nevnes egenskaper som sterke armer, god hørsel og et smil. Et imageproblem Spørreundersøkelsen har gått ut til 7000 personer fordelt på alle fylker. Rundt 700 av de 1000 som har svart, har ikke barn i skolen. Unicef har ikke undersøkt om lærerne virkelig mangler kompetanse. Men når én av tre respondenter mener det, har lærerne kanskje et imageproblem, mener Agerbak-Jensen. «Vi hadde håpet undersøkelsen kunne få i gang en diskusjon om læreryrket», skriver Ryeng. Det var under Arendalsuka, møtestedet for politikere fra alle partier foran valget, at Unicef fikk kunnskapsminister Kristin Halvorsen til å lansere en kampanje som skal «hylle læreren». Respondentene fikk to spørsmål. Første spørsmål: Hvilke egenskaper synes du er viktigst for en lærer? Plassér følgende egenskaper fra en til ti der én er viktigst: Faglig dyktig, fleksibel, gode lederegenskaper, god formidlingsevne, konfliktløser, kreativ, motiverende, omsorgsfull, rettferdig, og tålmodig. Faglig dyktighet, god formidlingsevne og motiverende havnet på topp. Andre spørsmål: I hvilken grad synes du lærerne innehar de tre egenskapene du selv setter høyest? 40 prosent svarer at lærerne i stor grad eller svært stor grad har disse egenskapene. 30 prosent svarer «vet ikke». 30 prosent svarer at lærerne i liten eller svært liten grad har disse egenskapene. 8 UTDANNING nr. 13/23. august 2013 Ut_08-09.indd

10 Aktuelt navn 40-årskrisa er undervurdert Lars Haltbrekken mener 40-årskrisa er sunn. Den fikk ham til å begynne med sykling og jogging. TEKST OG FOTO Marianne Ruud Lars Haltbrekken (42) Hvem Leder i Naturvernforbundet Aktuell Naturvernforbundet har landsmøte i Trondheim 30. august til 1. september. Norges eldste natur- og miljøvernorganisasjon fyller 100 år i «Naturen er selve livsgrunnlaget vårt.» Hva blir de viktigste sakene på landsmøtet? Å inspirere forbundets tillitsvalgte og våre medlemmer til å engasjere seg. Vi arbeider for at partiene som prioriterer natur- og miljøvern skal bli størst mulig. Kamp mot klimaendringene og varig vern av områdene utenfor Lofoten, Vesterålen og Senja er kampsakene nå. I Trondheim blir det politisk debattmøte på torget. Forsvarer du ulovlige aksjoner? Jeg er for sivil ulydighet hvis det skjer i full åpenhet og uten bruk av vold. Jeg satt selv i fengsel i 1998 etter å ha deltatt i ulovlige aksjoner. Allmenn stemmerett ble kjempet fram ved bruk av sivil ulydighet. Naturvernforbundet fyller 100 år neste år. Hvordan skal det feires? Med en stor miljøfestival og lokale arrangementer. Hvilken kjent person ville du hatt som lærer? Nelson Mandela. Jeg har besøkt både Soweto og fengselscella hans på Robben Island. Da han ble satt fri 11. februar 1990, hørte jeg det over direktesendt radio. Hvem ville du gitt straffelekse? Det må bli Jens, Erna og Siv, som nekter å snakke om klimaendringene. Du får holde en undervisningstime for den norske befolkning. Hva handler timen om? Betydningen av å ta vare på naturen fordi den er selve livsgrunnlaget vårt. Naturen gir oss ren luft, vann, jord og materialer til klær og bygging av hus. Helt gratis. Nå trues den av inngrep, klimaendringer og miljøgifter. Hva liker du best med deg selv? At jeg er utålmodig og samtidig har evnen til å tenke meg om to ganger før jeg uttaler meg. Hvilke lag og foreninger er du medlem av? Naturvernforbundet. Støttemedlem i Natur og ungdom. Fast giver til Utviklingsfondet og Regnskogfondet. Er også medlem i historielaget i Hole, der vi har hytte. Er tidvis medlem av Den norske turistforening, når jeg har bruk for å overnatte på hyttene deres. Hva er din favorittbok? «Beatles» av Lars Saabye Christensen. Jeg leste den første gang i Nå leser sønnen min den. Hvilken bok har du ikke fått tid til å lese? «Juvikfolket» av Olav Duun. Hva gjør du for å få utløp for frustrasjon? Jeg sykler eller løper. Det var noe jeg begynte med etter fylte 40 år. 40-årskrisa er undervurdert. Den er faktisk sunn. Hvem er din favorittpolitiker? Gunn Karin Gjul som har sittet på Stortinget for Arbeiderpartiet siden 1993 og som nå trekker seg. Hun er en rakrygget politiker med et brennende miljøengasjement. Hun har aldri fraveket sine synspunkter selv om hun har møtt motstand i sitt eget parti. Hva er ditt bidrag i kampen for å redde verden? Mitt lederverv i Naturvernforbundet. Privat er det å sykle og kildesortere søppel. Hva har du lagt ut på Facebook denne uka? Som leder av Naturvernforbundet deltok jeg på feiringen av 50-årsjubileet for vern av Børgefjell nasjonalpark. Opprettelsen var en viktig seier for forbundet. Dette er fjellrevens rike. Jeg la ut et bilde av at vi fikk servert bjørnekjøtt der. Da fikk jeg kritikk fordi bjørnen er en truet dyreart i Norge. Men denne bjørnen var svensk. I Sverige er stammen stor nok til at det kan jaktes. 10 UTDANNING nr. 13/23. august 2013 Ut_10.indd

11 Foto: Morten Berre Vet du nok om energi- og klimaspørsmålene? Enova tilbyr Regnmakerskolen, en gratis undervisningspakke om energi og klima for deg som er lærer på mellomtrinnet. Bruk en halv dag sammen med oss og lær mer om: Energikilder Energibruk og konsekvenser av energibruk Klimautfordringene Læringsverktøyet Regnmakerskolen Regnmakerskolen er utviklet gjennom 10 år av Enova og Naturfagsenteret. Undervisningspakken er rettet mot mellomtrinnet og er forankret i kompetansemål i lærerplanene, spesielt innenfor naturfag. Meld deg på kurs! Kursene går over hele landet og er gratis. Les mer på Ut_11.indd

12 Hovedsaken LÆRERUTDANNING Søkerbløf Regjeringen snakker i store ord om over femti prosent økning i søkertallene til lærerutdanningen siden Men for 20 år siden var antallet unge som ville bli grunnskolelærer, mer enn dobbelt så høyt som i dag. Ut_12-17.indd

13 ffen Utviklingen i antall søkere som hadde allmennlærerutdanning som førstevalg i perioden (les mer om statistikken i faktaboksen på side 15). Ut_12-17.indd

14 Hovedsaken LÆRERUTDANNING Gjentatte pressemeldinger fra Kunnskapsdepartementet gir inntrykk av at lærerutdanningen stadig øker i popularitet. Men siden 2010 har det i realiteten stått stille. TEKST Jørgen Jelstad og Paal M. Svendsen jj@utdanningsnytt.no, ps@utdanningsnytt.no ILLUSTRASJONER Egil Nyhus Rekruttering Gnisten som forsvant Først, over til et knippe «Gnistrende» pressemeldinger fra Kunnskapsdepartementet: april 2009: «Kraftig økning til lærerutdanningen». juli 2010: «( ) den positive profileringen av læreryrket den seinere tiden, ikke minst gjennom den omfattende lærersatsningen GNIST, må ha gitt resultater.» april 2011: «( ) lærerjakten har gitt resultater. GNIST-partnerskapet og kampanjen «Har du det i deg?» har utvilsomt bidratt til dette.» juli 2012: «Siden oppstarten av GNIST-partnerskapet i 2008 har antallet kvalifiserte søkere med lærerutdanning som førstevalg økt med hele 54 prosent.» april 2013: «GNIST er en viktig forklaring på den positive utviklingen.» Det er blitt en årlig foreteelse med et gjentagende preg. Når søkertallene til høyere utdanning skal presenteres, holder Kunnskapsdepartementet pressekonferanse med en samtidig pressemelding med overskrifter som «Lærerjakten har gitt resultater» og «Flere vil bli lærer». Ikke minst den ivrige overskriften i departementets pressemelding fra 2010: «Rekordmange vil bli grunnskolelærer». Jaha? Rekordmange? 1994: Dobbelt så mange søkere I første halvdel av 1990-tallet ble det satt stadig nye rekorder i antall søkere til høyere utdanning, og Bergens Tidende skrev at «Det mest populære studiet er allmennlærerutdanningen». Over ti prosent av søkerne til høyere utdanning hadde som førsteønske å bli lærer, noe som utgjorde over søkere i I år er det rundt 4800 som har grunnskolelærer som førstevalg. Av disse er det snaut 3000 som i høst begynner på studieløpet mot å bli grunnskolelærer. Regjeringen har gjennom rekrutteringskampanjen Gnist brukt over 38 millioner kroner over fem år for å få stadig flere lærerstudenter som «har det i seg». Braksuksess, ifølge regjeringen, men hva viser egentlig tallene bak alle hurraropene? Utdanning har hentet ut søkertallene til allmennlærerutdanningen de siste 40 årene. Sammenlignet med popularitetsveksten til lærerutdanningen på 1990-tallet, fremstår regjeringens skrytetall de siste fem årene som en liten tue i terrenget. Hvorfor? 1987: Jordskjelv og desembernatt 21. oktober 1987 skrev Aftenposten at «Jordskjelvet rammet Oslo børs»: «Aksjekursene raste i går under panikkartet aksjehandel på Oslo Børs. Krakket i New York mandag utløste den svarteste dag i det norske aksjemarkedet i nyere historie.» Sjampis, gullklokker og japper var snart historie. Sammen med resten av verden gikk Norge inn i en kraftig økonomisk depresjon som skulle vare i flere år. I desember 1991 skriver Dagens Næringsliv at «norsk økonomi er svart som desembernatten», og i 1993 har arbeidsledigheten nesten firedoblet seg etter krakket. Ett av tiltakene regjeringen setter i verk, er å få flere inn i høyere utdanning for å dempe arbeidsledigheten. Gnist-kampanjen 20 år senere blekner sammenlignet med 1990-tallets «krakk-kampanjes» effekt på interessen for allmennlærerutdanning. Fra børskrakket i 1987 til toppåret 1994 er det en tredobling i antall søkere med lærerutdanning som førstevalg. Årsakene til søkerveksten fram mot 1994 var først og fremst en alvorlig økonomisk krise som gjorde at jobb var et mindre aktuelt alternativ for de unge, og vi fikk en opphopning av søkere fra flere årskull. Årskullene vokste også kraftig i perioden, sier forsker Per Olaf Aamodt ved Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning (Nifu). Så snur det. Nyttårsaften 1996 skriver Dagens Næringsliv at «på det økonomiske området ser alt lyst ut, iallfall for Norge». Landet er på vei inn i dessertalderen for alvor. Daværende leder av Lærerforbundet, Anders Folkestad, sier med store bokstaver i VG at «Lærerutdanningen er for 14 UTDANNING nr. 13/23. august 2013 Ut_12-17.indd

15 Førstevalgsøkere allmennlærer slapp». Høyres Inge Lønning følger etter hvert opp med å si at «lærerutdanningen har langt på vei blitt et oppsamlingsheat for folk som ikke har annet å satse på». Og snart melder Adresseavisen at «å utdanne seg til læreryrket i dag er det samme som å utdanne seg til arbeidsløshet». Og plutselig var det ikke så interessant å være lærer lenger. 2008: Bunnår og finanskrise Etter toppåret 1994 faller søkertallene til allmennlærerutdanningen like dramatisk som de gikk opp. I 1999 er antallet søkere tilbake på samme nivå som da oppturen begynte. Det er vanskelig å si hvor mye konjunkturer påvirker søkingen til høyere utdanning. En studie fra BI tidlig på 1990-tallet hadde et historisk blikk på søking til lærerutdanning. Der så de at søkerne i gode økonomiske tider hadde en tendens til å søke seg mer til utdanninger rettet mot privat sektor, mens i perioder med vanskeligere arbeidsmarked var det en viss stigning i søkertallene til de trygge offentlige yrkene. Men det var ikke snakk om store svingninger, sier Per Olaf Aamodt. Hvorfor sank antall søkere til allmennlærerutdanningen så dramatisk på slutten av 1990-tallet? Noe av forklaringen er at det var generelt svært høye søkertall midt på 1990-tallet, så det var en normalisering av antall søkere. Søkingen til lærerstudiet svekkes også relativt sett i en periode der arbeidsmarkedet ble bedre, sier Aamodt. I årene etter 1999 stabiliserer antallet førstevalgsøkere seg på rundt 4000 i året. I 2007 kommer imidlertid et kraftig fall til rundt 3000 førstevalgsøkere. Også i 2008 holder søkertallet seg historisk lavt. Det er rett etter bunnåret 2008 at regjeringen setter i gang rekrutteringskampanjen «GNIST», i samarbeid med blant annet Utdanningsforbundet og KS. Men på nøyaktig samme tidspunkt, høsten 2008, kollapser den amerikanske investeringsbanken Lehman Brothers, og finanskrisen er et faktum. Forsker Per Olaf Aamodt fra NIFU kommenterer tallene: «Jeg tror vi må ta en del forbehold om tallene tidlig på 1990-tallet, og at tallene før og etter Samordnet opptak ikke er helt sammenliknbare. Før Samordnet opptak kunne man for eksempel ikke kontrollere om søkere til lærerutdanning også hadde andre søkealternativer, mens med Samordnet opptak har vi for første gang kunnet lage netto søkertall. Når det er sagt, den sterke søkerveksten fra slutten av 1980-tallet og fram mot 1994 er reell. Årsakene var først og fremst en alvorlig økonomisk krise, og at årskullene vokste kraftig i perioden. Jeg tror kanskje figuren gir et litt vel dramatisk bilde for lærerne, men det er reelt at det skjedde en nedgang i søkertall etter 1994 (både generelt og for lærere). Dette er først og fremst et uttrykk for en tilpasning til et mer normalt nivå.» Det er en overdrivelse å si at Gnist har æren for hele oppturen i søkertall fra 2008 til Det er Lehman Brothers som har mye av den æren, sier Karl Øyvind Jordell, professor ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo. 2009: Søker trygg havn Gnist-kampanjen ble startet opp rett før søknadsfristen til høyere utdanning i 2009, og målet var å rekruttere flere søkere til lærerutdanningen. I kampanjeperioden har antallet førstevalgsøkere til grunnskolelærer økt med nesten seksti prosent. Det er langt over den gjennomsnittlige søkerveksten på rundt 28 prosent. Men det er også faktorer i denne økningen regjeringen ikke snakker så mye om * * * * års søkertall er tall fra Lærerutdanningsrådets årsrapporter. 1995/ er tall fra Samordnet opptaks sluttrapporter. *Perioden er et svart hull i arkivene. Da var det en overgangsordning før Samordnet opptak ble opprettet. Vi har derfor beregnet tallene ut fra SSBs tall for det totale antall søkere til høyere utdanning. 10,5 prosent av det totale antallet studiesøkere var førstevalgsøkere til lærerutdanningen i Anslaget er derfor basert på at 10,5 prosent av alle søkere har lærerutdanning som sitt førstevalg i denne perioden. I samme periode var det kraftig vekst i søkermassen, og presseoppslagene viser at allmennlærerutdanningen bare økte i popularitet. Utdannings anslag for er sannsynligvis et nøkternt anslag basert på situasjonen i 1991 og F.o.m 1995 sank det totale antallet søkere betraktelig, noe som er lagt inn i beregningen for **F.o.m 2010 ble allmennlærerutdanningen lagt om og heter nå grunnskolelærerutdanningen. *** 5-årig integrert lærerutdanning er også opprettet de siste ti årene og har vært i sterk vekst, fra rundt 800 førstevalgsøkere i 2008 til rundt 1500 i Utdanning har kun sett på søkertallene for grunnskolelærerutdanningen (ALU/ GLU) isolert. Ifølge SSB vil rundt 40 prosent av studentene på integrert lærerutdanning grupperes med grunnskolelærere. Selv om disse regnes med, var antallet førstevalgsøkere til allmennlærer rundt dobbelt så høyt midt på 1990-tallet som i dag. Regjeringens snakk om over 50 prosent økning er sann, men bare fordi de tar utgangspunkt i et atypisk bunnår, nemlig Hvis man ser bort fra bunnåret, vil ikke den gjennomsnittlige veksten være så veldig stor. Det er selvsagt en gledelig økning, men den må ikke overspilles, sier Jordell. Han får støtte av Per Olaf Aamodt i NIFU. Antall søkere til allmennlærerutdanningen var veldig lave i 2007 og 2008, og man må tilbake til 1980-tallet for å finne like lave søkertall. Slike svingninger har man sett også tidligere, så det er ikke noe unikt med økningen de siste årene. Dette er vel heller snakk om å snu en uheldig trend, enn at det er så oppsiktsvekkende mange søkere. Det var rundt 7000 førstevalgsøkere i 1996, og i dag > 15 UTDANNING nr. 13/23. august 2013 Ut_12-17.indd

16 Hovedsaken LÆRERUTDANNING ligger antallet langt lavere. Så i det store bildet er ikke lærerutdanningen noen stor seierherre, sier Aamodt. Han tror Gnist-kampanjen kan ha hatt en effekt i et år eller to, men at det ikke gir noen varig effekt. Det kommer gjerne enkle politiske forklaringer som kommuniserer «se, politikken vår er vellykket», men det blir for primitivt å se på slike enkeltfaktorer. Regjeringen kan være fornøyd med økningen i søkertallene til lærerutdanningen, men om denne kampanjen har vært så avgjørende, vet jeg ikke, sier Aamodt : Stillstand Hvis man ser på de siste fire årene, isteden for de siste seks årene, trer det frem et helt annet bilde. Siden 2010 har det ikke vært særlig økning i antallet førstevalgsøkere til lærerutdanningen, sier Elaine Munthe, professor i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Hun leder Følgegruppen for lærerutdanningsreformen som hvert år gir innspill til Kunnskapsdepartementet. I sin rapport i år skriver de at de er «sterkt uroa for rekrutteringa til grunnskulelærarutdanningane». For det er riktignok slik at antallet førstevalgsøkere til grunnskolelærer har vokst med 8 prosent siden 2010, men i samme periode har det totale antallet søkere til høyere utdanning vokst med over 10 prosent. Det betyr at gjennom de siste fire årene har grunnskolelærerutdanningen en negativ utvikling. Regjeringen trekker hvert år frem en femti prosent økning siden Å sammenligne med et bunnår er en fordel når man vil kommunisere bedring. Følgegruppen er uenig i bruken av denne femtiprosenten, for det er avhengig av hvilket årstall man bruker var et historisk dårlig år. Hvis man ser på søkertallene over tid, er det et annet bilde som kommer fram. Den prosentvise økningen er heller ikke det vesentlige, for dét er å få mange nok søkere til at det blir rift om plassene, og vi er langt unna å være der, sier Munthe. Over til fremtiden. 2035: Lærerkrise Statistisk sentralbyrå (SSB) beregnet i 2008 at det ville mangle allmennlærerårsverk i 2020, men i en ny beregning i 2012 var lærermangelen nedjustert til rundt Grunnen er ifølge SSB først og fremst at studentopptaket hadde økt i løpet av denne perioden. Opptaket av nye allmennlærerstudenter var gått opp fra rundt 2100 i 2007 til rundt 2700 i 2011, og i tillegg er opptak på drøyt 300 i den integrerte lærerutdanningen ved universitetene lagt til i den siste beregningen. Men nå er det slik at allmennlærerutdanningen også tidligere har hatt høyere kapasitet enn de opptakstallene vi så for noen år siden, sier seniorrådgiver Inger Texmon i SSB. Det betyr at man i 2010 var tilbake på et mer normalt nivå? Ja, i tiårsperioden var opptaket i gjennomsnitt 3000 i året, sier Texmon. Det gjennomsnittet er høyere enn de rundt 2700 som nå begynner på grunnskolelærerutdanningen. I sin beregning går SSB helt fram til år 2035, og selv om det er mer usikre anslag, er underdekningen av allmennlærere da beregnet å være over årsverk. 2013: Bløff, blaff og! Det er ikke «rekordmange» som ønsker å bli lærer. Det var en stor økning i søkertallene fra 2008 til 2010, men søkertallene er langt under det man så midt på 1990-tallet. Antallet studenter som faktisk begynner på studiet er lavere enn for ti år siden. Og antallet grunnskolelærere som ble uteksaminert i 2012 er det laveste på over 15 år. Det er ikke lett å spå om framtiden. Man kan håpe at økningen i søkertall ikke bare er et blaff, men en tendens som holder seg, men basert på de siste årene er det ingen bratt stigning, sier professor Elaine Munthe og tar en liten pause i andre enden av telefonlinjen. Men det er i alle fall ingen nedgang. 7. mars i år sender Kunnskapsdepartementet ut pressemeldingen «Lærernes status øker». En ny rapport viser ifølge departementet at det er flere nå enn før som ønsker å bli lærer. I pressemeldingen henvises det til at ting har bedret seg siden nevnes ikke i pressemeldingen. For sammenligner man med 2010 istedenfor 2009, har det ikke skjedd noen positiv utvikling i læreryrkets status de siste fire årene. To uker senere kommer ny pressemelding fra Kunnskapsdepartementet: «GNIST-kampanjen virker!». Og i april melder departementet «Fortsatt økning for lærerutdanning!». Det til tross for at det langt nede i pressemeldingen står at antallet førstevalgsøkere til grunnskolelærerutdanning har gått ned med 0,1 prosent det siste året. I august er det rundt 2700 studenter som møter opp på landets studiesteder for å bli grunnskolelærere. Det er nøyaktig likt gjennomsnittsopptaket de siste 18 årene. Rekordboken kan herved legges bort. «GNIST» Prosjekt for å øke statusen og rekrutteringen til læreryrket. Startet opp i februar Med i prosjektet: Kunnskapsdepartementet, Utdanningsforbundet, KS, LO, NHO, Pedagogstudentene, Studentenes Landsforbund Norsk Lektorlag, Skolenes Landsforbund, Skolelederforbundet og Nasjonalt råd for lærerutdanning. Prislapp: 38,6 millioner kroner siden oppstart. Etterlyser nøktern Utdanningsforbundet skulle ønske regjeringen var mer nøkterne når de framstiller utviklingen i søkertallene til lærerutdanningen. Men kunnskapsministeren mener det ikke er tvil om at de har snudd en negativ trend. Mens man så en økning i søkertallet til grunnskole lærerutdanningen fra 2008 til 2010, har myndighetene ikke sagt stort om utviklingen fra 2010, da det flatet ut. Tall fra Samordna opptak viser en negativ utvikling siden 2010, i beste fall snakker man om en nullutvikling. Jeg skulle ønske at departementet var mer nøkterne i framstillinga av tallene. Dette er jo et klassisk politisk grep: de prøver å finne positive tall i noe de satser mye på, sier leder av Utdanningsforbundet, Ragnhild Lied, og fortsetter: Vi er langt fra i mål. Hvordan søkertallene hadde vært uten Gnist, vet vi ikke. Begrenset effekt Lied mener det er viktig at presentasjonen av søkertallene gir et riktig bilde. Vi må jo ha en reell framstilling av situasjonen. Vi i Utdanningsforbundet har prøvd å være tydeligere i hvordan utviklingen har vært, og har gjentatt gang på gang at kampanjer bare har en begrenset effekt for rekrutteringen. Det avgjørende er yrkesstatus og lønns- og arbeidsvilkår, sier Lied. Er det en fagforeningsrolle å hjelpe myndighetene med lærerrekruttering? Vi er en fagforening som legger vekt på oppdraget til medlemmene våre, i tillegg til de rene fagforeningsoppgavene som lønns- og arbeidsvil- 16 UTDANNING nr. 13/23. august 2013 Ut_12-17.indd

17 ternhet fra regjeringen Uteksaminerte allmennlærere siste 15 år kår. Vi har også et stort ansvar for at elevene skal få god undervisning. Da må vi også rekruttere gode lærere. Jeg mener man ikke kan skille fagforeningsarbeidet og jobben med lærerrekruttering, sier Lied. Bekymret over utflating Statsråden har kun ønsket å svare skriftlig per e-post. Vi er bekymret over at søkningen til grunnskolelærerutdanningene har flatet ut, skriver kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV). Har dere oversolgt effekten av Gnist ved å stadig sammenlikne med bunnåret 2008? 2008 var et bunnår, men samtidig markerer året slutten på den fallende søkningen på 2000-tallet. Mellom 2008 og 2009 ble en negativ trend i søkningen snudd til en positiv for lærerutdanningene, svarer Halvorsen. Hun mener man må se på alle lærerutdanningene samlet. Gjør man det, har veksten for lærerutdanningene siden 2008 vært klart større enn utviklingen for høyere utdanning generelt skulle tilsi, også for de kvalifiserte førstevalgsøkerne. Samtidig deler vi bekymringen over at søkningen til grunnskolelærerutdanningene har flatet ut, og ser at spesielt søkningen til grunnskolelærerutdanningen 1-7 ikke er stor nok til å fylle alle planlagte studieplasser. Har snudd trenden På kritikken om at departementet kunne ha vært mer nøkterne i sin framstilling av utviklingen, skriver Halvorsen at selv om det har flatet ut, er det viktig å fortsette med samme strategi: Det er ikke noen tvil om at vi har klart å snu en negativ trend til en positiv, og at vi i perioden siden starten av Gnistkampanjen har sett en betydelig økt søkning til lærerutdanningene. Men utflatingen vi har sett de siste par årene, viser at det er viktig å holde trykket oppe på denne innsatsen også i tida framover. Kan veksten fra 2008 til 2010 skyldes andre faktorer enn Gnist? Kan for eksempel finanskrisen ha påvirket ungdom til å søke seg til tryggere yrker, som læreryrket? Det er selvfølgelig vanskelig å isolere effekten av rekrutteringskampanjen fra andre utviklingstrekk i samfunnet. ( ) Det er rimelig å anta at markedsføringen av lærerutdanningene og læreryrket gjennom kampanjen har bidratt til denne utviklingen. Men flere utviklingstrekk har sikkert virket positivt inn, svarer Halvorsen og peker på både fjernsynsprogrammer og usikre tider. > Les hele svaret fra Kunnskapsdepartementet og Utdanningsforbundet på: utdanningsnytt.no/kd-gnist Utviklingen i det totale antallet studiesøkere Prosentandelen av det totale antallet studiesøkere som har som førstevalg å bli allmennlærer UTDANNING nr.13/23. august 2013 Ut_12-17.indd

18 Min favorittlærer 20 «Besserwisserens» favoritt Fotoreportasje 34 Smakens uke Intervju 22 Kast munnkurven Krigen 28 Norske barns takkebrev til Island har dukket opp 18. NOVEMBER 2011 utdanningsnytt.no Kort og godt «Sangeren må ut.» The Rolling Stones nye manager Eric Easton i en bemerkning til sin kompanjong, Andrew Oldham, om Mick Jaggers betydning for gruppen. (tidlig 1960-tall) Videregående skole Private skoler Flere får oppfylt førsteønsket Mer enn 9 av 10 søkere til videregående opplæring har fått tilbud om skoleplass, og omtrent 85 prosent av disse om sitt førsteønske. Dette er en liten økning fra i fjor. Ennå står nesten søkere på venteliste, av disse er rundt ungdommer med rett til videregående opplæring, ifølge Utdanningsdirektoratet. no. Studiespesialisering er det største utdanningsprogrammet, så følger helse- og oppvekstfag, og teknikk og industriell produksjon. Størst nedgang har medier og kommunikasjon med 12 prosent færre søkere enn i fjor. I år har flest søkt til utdanningsprogrammet studiespesialisering (studieforberedende, allmennfaglig utdanningsprogram i videregående opplæring). ILL.FOTO: TOM-EGIL JENSEN Akademiet hadde i elever. I 2013 anslår de at de vil ha 5400, nesten ti ganger så mange. FOTO: HALLGEIR VÅGENES, VG / SCANPIX Kryssordløsning Medalje Stor økning for privatskoler Vinnerne av sommerkryssordet er: Agnes L. Irgens, Arnt Smistads vei 31, 7023 Trondheim og Tove Hvidsten Moengen, Hyllikroken 6, 1820 Spydeberg, som begge vil motta boksjekk på kr. 500,-. Vi gratulerer! Fysikklærer fikk fortjenstmedalje Lærer Harald Egil Smette fra Dovre i Oppland har fått Kongens fortjenstmedalje for sin samfunnsinnsats. Han har jobbet i undervisnings- og lederstillinger i den videregående skolen i Oppland fylkeskommune i nesten 40 år. Han er cand.real med hovedfag i fysikk og har også matematikk, astronomi og informatikk i fagkretsen. Smette har blant annet med på å etablere firmaet Dovre- Data, og var daglig leder der i tre år. Dessuten har han vært en drivkraft i snart 30 år i Dovre folkedanslag, sammen med Ragnhild Smette, skriver Fylkesmannen i Oppland på sine nettsider. 19 Hovedsaken Lærere og IKT Digitale utfordringer Utdanning på nettbrett! Last ned Utdanning som app i App Store, Google Play eller m.utdanningsnytt.no Stadig flere elever tar videregående skolefag hos private aktører. I Norge finnes tre store aktører som tilbyr undervisning for privatister: Sonans, Akademiet og Bjørknes. Eksamenen er regulert og administrert av det offentlige. Tall Klassekampen har hentet inn, viser at fra 2010 til 2012 økte det samlede antall elever hos Sonans, Akademiet og Bjørknes fra 8500 til Akademiet, den nyeste aktøren på markedet, hadde i elever. I 2013 anslår de at de vil ha 5400, nesten ti ganger så mange. Eksamensdatoene for 2014 Eksamensplanen for sentralt gitt skriftlig eksamen i grunnskolen for 2014 finner du her. Aktuelle datoer fra planen: Opplysning om trekkfag: 15. mai Eksamen i matematikk: 19. mai Eksamen i engelsk: 20. mai Eksamen i norsk hovedmål: 22. mai Eksamen i norsk sidemål: 23. mai Førsensur/fagdag for sensorer: 2. juni Fellessensur: 16. juni For hele planen, se Utdanningsdirektoratet.no 18 UTDANNING nr. 13/23. august 2013 Ut_18-19.indd

19 Ut i verden Friskere og Gladere medarbeidere Gjøre noe gøy og aktivt sammen på jobben? Russland Kleskode for lærarar Russiske lærarar får truleg klare reglar for korleis dei kan kle seg på jobben. FOTO SCIENCE PHOTO LIBRARY/NTB SCANPIX Korte skjørt, djupe utringingar og sterk sminke vert snart bannlyste i russiske klasserom. To komitear i parlamentet er i gang med å arbeide fram kleskodar for lærarane. TEKST Harald F. Wollebæk Når skulane i Russland opnar etter sommarferien 1. september, må elevane kle seg i skuleuniform. Men snart kjem den russiske nasjonalforsamlinga, Dumaen, truleg òg til å vedta reglar for korleis lærarar skal gå kledde, som ein del av regelverket som skal få namnet «æreskodeks for skulen». Leiaren for familiekomiteen i Dumaen, Svetlana Senatorova frå regjeringspartiet Det sameinte Russland, meiner slike reglar er heilt naudsynte for at elevane skal lære seg norma «atterhald». Pedagogar kler seg på ein udekt seksualisert måte, og på fritida tener dei pengar i strippeklubbar eller i reklame for seksuelle tenester på internett, seier ho til storavisa Izvestia. Russiske medier har tidlegare omtala einskilde døme på at lærarar har hatt slike deltidsjobbar, mellom anna fordi dei meinte dei tente for dårleg i undervisningsjobben. Ifølgje avisa er det neppe aktuelt med uniform for lærarane, men det vil bli strengare reglar for bruk av både klede og sminke. Tanken om kleskode for lærarar møter òg motbør, mellom anna frå Kommunistpartiet. Dette er personar med høg utdanning som er kultiverte nok til å kle seg slik det sømer seg utan noko slags reglement, seier parlamentarikaren Nikolaj Razvorotnjev, som sit i den same komiteen. Fagrådet som er tilknytt Utdanningsdepartementet, tilrår heller andre tiltak enn kleskode for å heve statusen til russiske lærarar, mellom anna høgare løn og betre kvalitet i lærarutdanninga. Staten må syte for at læraryrket får høgare prestisje. Då vil lærarar halde seg til yrket sitt, følgje etiske retningsliner og kle seg som dei skal. Det er meiningslaust å lage reglar for kva slags skjørt eller strømpebukse som skal vere lov, seier rådsmedlem og lærar Maja Pildes. Det er uklart om det er på tale med klesreglar for mannlege lærarar, som er i sterkt mindretal i russiske skular. Høstens Store Aktivitetskonkurranse 18. september november SE BILAGET I BLADET! Les mer og meld dere på nå: Fotograf: Ingar Næss Konkurrer mot andre i utdanningssektoren og arbeidsplasser fra hele landet! Bedre helse & mer overskudd! Bedre helse, mer overskudd & HA DET GØY PÅ JOBBEN! Friskere og Gladere medarbeidere Aktivitetskonkurranse 18. SEPTEMBER NOVEMBER KONKURRER MOT ARBEIDSPLASSER FRA HELE LANDET! DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FRA DYTT.NO Fotograf: Ingar Næss 19 UTDANNING nr. 13/23. august 2013 Ut_18-19.indd

20 Reportasje Fikk oppfylt sin india Foreldre som ivrer for at barna skal få oppfylt sine drømmer, og en rektor som er åpen for utradisjonelle ideer. Mer skal det ikke til før det plutselig står en lys levende indianer på skoletrappa. TEKST OG FOTO Inger E. Eftevand Orvin Elevene kommer stille og rolig inn i allrommet på Misvær skole i Nordland. De største først, deretter de minste, førskolebarna inkludert. De setter seg i sofaer og på gulvet og venter andektig på det som nå skal skje. Så kommer han inn, selveste Silverbird. En helt ekte indianer fra Amerika. Joseph Reuben Silverbird. Men fjærpryd og det hele. 83 år gammel reiser han fremdeles verden rundt med sitt budskap om kjærlighet og fred. Fra en frynseprydet skinnveske som henger over skuldra, tar han opp en liten, nær- 20 UTDANNING nr. 13/23. august 2013 Ut_20-22.indd