MØTEINNKALLING Kommunestyret

Transkript

1 Klæbu kommune MØTEINNKALLING Kommunestyret Møtested: Klæbu rådhus, kommunestyresalen Møtedato: Tid: 16:00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon, e-post) meldes til tlf eller på e-post til: Medlemmer som kan være inhabile i en sak blir bedt om å melde fra om dette slik at varamedlem kan kalles inn. Vararepresentanter/-medlemmer møter etter nærmere avtale. SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 66/14 14/4 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre 67/14 13/468 Økonomirapport /14 11/2679 Folkehelseplan - Klæbu kommune 69/14 14/739 Visjon, mål og strategier for ny helsevakt 70/14 14/587 Tiltaksplan trafikksikkerhet /14 14/852 Etablering av vinmonopolutsalg 72/14 13/1205 Kommunereformen - videre fremdrift Middag ca kl Klæbu, ordfører

2 Sak 66/14 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 66/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter. Rapport over delegerte vedtak Side 2 av 22

3 Sak 67/14 Økonomirapport Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Daniel Kvisten Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 67/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Formannskapets innstilling 1. Erstatningsbeløp, kr, fra Adecco fordeles todelt inn i driften. En del kompenserer kostnader i 2014, foreløpig kr. Resterende føres til disposisjonsfondet. 2. Kommunestyret tar økonomirapport 2 til orientering og vedtar følgende budsjettendring: - Driftsbudsjettet: Midler bespart igjennom 1% kutt hos alle enheter, kr overføres fra rådmannensområde til hjemmetjenesten. Budsjettkorrigering Fra konto Til Konto Beløp 1% kutt føres til kr hjemmetjenesten - Investeringsbudsjettet: De fleste korrigeringene er prosjekter der man ikke kommer i mål i henhold til budsjettet eller har levert prosjektet til en lavere kostnad enn budsjettert. Følgende unntak: - Kulturhus o På rehabilitering av kulturhus brukes kr av de budsjetterte midlene for Dette for å komme i gang med prosjektet. - EPC prosjektet o Prosjektet var underbudsjettert ved fullføring - Varmekilde Sørborgen o Forprosjekt- og klagebehandlingskostnader var ikke tatt høyde for i budsjettetet - Trafikksikring Sørborgen o Tilskuddet på trafikksikkerhetsmidler var lavere enn budsjettert, mens kostnadene ved prosjektet var som budsjettert. Budsjettkorrigering Konto Beløp Veglys kr Side 3 av 22

4 Sak 67/14 Vann kr Avløp Trondheim kr Kulturhus kr Prestegårdskrysset kr EPC prosjektet kr Varmekilde Sørborgen kr Veiskilting kr Trafikksikring kr Sørborgen Torvmarkveien kr Totalt kr Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling 1. Erstatningsbeløp, kr, fra Adecco fordeles todelt inn i driften. En del kompenserer kostnader i 2014, foreløpig kr. Resterende føres til disposisjonsfondet. 2. Kommunestyret tar økonomirapport 2 til orientering og vedtar følgende budsjettendring: - Driftsbudsjettet : Midler bespart igjennom 1% kutt hos alle enheter, kr overføres fra rådmannensområde til hjemmetjenesten. Budsjettkorrigerin g 1% kutt føres til hjemmetjenesten Fra konto Til Konto Beløp kr - Investeringsbudsjettet : De fleste korrigeringene er prosjekter der man ikke kommer i mål i henhold til budsjettet eller har levert prosjektet til en lavere kostnad enn budsjettert. Følgende unntak : - Kulturhus o På rehabilitering av kulturhus brukes kr av de budsjetterte midlene for Dette for å komme i gang med prosjektet. - EPC prosjektet o Prosjektet var underbudsjettert ved fullføring - Varmekilde Sørborgen o Forprosjekt- og klagebehandlingskostnader var ikke tatt høyde for i budsjettetet - Trafikksikring Sørborgen o Tilskuddet på trafikksikkerhetsmidler var lavere enn budsjettert, mens kostnadene ved prosjektet var som budsjettert. Budsjettkorrigerin Konto Beløp Side 4 av 22

5 Sak 67/14 g Veglys kr Vann kr Avløp Trondheim kr Kulturhus kr Prestegårdskrysset kr EPC prosjektet kr Varmekilde kr Sørborgen Veiskilting kr Trafikksikring kr Sørborgen Torvmarkveien kr Totalt kr SAKSUTREDNING Vedlegg Økonomirapport 2 Side 5 av 22

6 Sak 68/14 Folkehelseplan - Klæbu kommune Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Harald Torske Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 68/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Utvalg for helse og omsorg Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til folkehelseplan for Klæbu kommune datert som retningsgivende for arbeid med handlingsprogram og budsjett Under pkt. 3.5 føyes til et nytt kulepunkt om Støvproblematikk. Økt mengde støv kan føre til problemer for personer med luftveissykdommer. Videre er det et trivselsproblem da lokale støvplager påvirker gleden av og lysten til å være utendørs. I Klæbu er støvproblemer særlig knyttet til massetransport til ulike deponier, og uttak og transport av masser fra steinbrudd og grustak. Lokale støvproblemer er også avhengige av klimatiske forhold som nedbørmengde, vindstyrke og vindretning. Det er en del områder som er mer belastende enn andre. Særlig har deler av Tanemsområdet vært plaget. Formannskapet behandling : Medlem Lillian Waaden ba om vurdering av egen habilitet. Formannskapet anser Waaden for å være inhabil, jfr. forvaltningsloven 6 2.ledd. Waaden fratrådte under behandlingen av saken. Medlem Kai Nordseth fremmet følgende forslag: Nytt kulepunkt under hovedavsnitt 3.5; som omtalt i utvalg for helse og omsorg. Punktet skal omhandle støv relatert til masseuttak og mottak og tilhørende transport, og legge vekt på nødvendige avbøtende tiltak. Kai Nordseth trakk sitt forslag. Omforent forslag: Økt mengde støv kan føre til problemer for personer med luftveissykdommer. Videre er det et trivselsproblem da lokale støvplager påvirker gleden av og lysten til å være utendørs. I Klæbu er støvproblemer særlig knyttet til massetransport til ulike deponier, og uttak og transport av masser fra steinbrudd og grustak. Lokale støvproblemer er også avhengige av klimatiske forhold som nedbørmengde, vindstyrke og vindretning. Det er en del områder som er mer belastende enn andre. Særlig har deler av Tanemsområdet vært plaget. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Side 6 av 22

7 Sak 68/14 Ved votering ble omforent forslag enstemmig vedtatt Utvalg for helse og omsorgs innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til folkehelseplan for Klæbu kommune datert som retningsgivende for arbeid med handlingsprogram og budsjett Under pkt. 3.5 føyes til et nytt kulepunkt om Støvproblematikk. Utvalg for helse og omsorg behandling : Medlem May Aarø fremmet følgende forslag: Under pkt. 3.5 føyes til et nytt kulepunkt om Støvproblematikk. Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til folkehelseplan for Klæbu kommune datert som retningsgivende for arbeid med handlingsprogram og budsjett SAKSUTREDNING Vedlegg 1: Forslag til folkehelseplan 2: Høringsuttalelse fra Arild Aarø 3: Høringsuttalelse fra Klæbu idrettsråd 4: Høringsuttalelse fra Klæbu Idrettslag 5: Høringsuttalelse fra Forum for Natur og Friluftsliv Sør-Trøndelag Saksopplysninger Foreløpig plan for folkehelsearbeidet i Klæbu ble vedtatt i kommunestyret i møte Det ble vedtatt at arbeidsgruppen skulle arbeide videre med å utarbeide en fullstendig folkehelseplan. Medlemmer av arbeidsgruppen: Harald Torske kommuneoverlege (leder) Anita Hovde Nilsen rådgiver oppvekst Tove Kummeneje rådgiver miljøvern Marit Segtnan helsesøster Margrethe Taule enhetsleder helse- og familietjenesten Thor Eivik fysakkordinator Lillian H. Waaden brukerrepresentant Folkehelseplanen er en kommunedelplan. Det ble derfor varslet om oppstart ved offentlig kunngjøring Forslag til folkehelseplan ble utarbeidet og sluttført Den ble behandlet i formannskapet , og med hjemmel i plan- og bygningslovens 5-1, 5-2 og ble forslag til plan lagt ut til offentlig ettersyn og sendt ut til høring. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn fire uttalelser. Side 7 av 22

8 Sak 68/14 1: Arild Aarø om støvplager, særlig i Tanemsområdet 2: Klæbu idrettsråd om viktigheten av fysisk aktivitet for å fremme og opprettholde god folkehelse. Idrettsrådet har som formål å fremme en helhetlig og god utvikling av idrettslivet i kommunen. De ønsker å bli ivolvert i det videre arbeidet med folkehelseplanen. 3: Klæbu idrettslag om viktigheten av fysisk aktivitet for å fremme og opprettholde god folkehelse. De påpeker at Klæbu idrettslag og andre frivillige organisasjoner aktiviserer en stor del av bygdas befolkning, og det ønskes økte ressurser til frivillig arbeid og et godt samarbeid med kommunen for å øke innsatsen ytterligere. 4: Forum for Natur og Friluftsliv om synergieffektene av friluftsliv slik som fysisk aktivitet, opplevelser, sosialt fellesskap og frivillighet. De peker på viktigheten av bolignære skog- og friluftsområder, og tilrettelegging med lett adkomst til disse områder, og viktigheten av å bevare slike områder. De anbefaler møte med de frivillige organisasjoner i det videre arbeid med planen. Vurdering Høringsuttalelse 1: Tatt med i planen som eget tema under pkt områder innen miljørettet helsevern. Høringsuttalelse 2: Dette er omtalt under i planen under pkt fysisk aktivitet. Det anses ikke nødvendig med ytterligere omtale av dette. Det bør avklares i plangruppen om den i sitt videre arbeid skal ha egne møter med frivillige organisasjoner. Det bør også avklares kontakt mellom brukerrepresentanten og de samme organisasjoner. Høringsuttalelse 3: Det vises til det som er skrevet under høringsuttalelse 2 Høringsuttalelse 4: mesteparten er omtalt i planen under pkt.3.5 fysiske, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Det vises ellers til det som er skrevet under høringsuttalelse 2 når det gjelder samarbeid med de frivillige organisasjoner. Forslag til folkehelseplan inneholder en oppsummering av aktuelle folkehelseutfordringer i Klæbu, forslag til satsningsområder og en tiltaksplan Det er foreslått en årlig revidering av planen slik at ny kunnskap om helsetilstanden i kommunen skal medføre en dynamisk vurdering av nødvendige folkehelsetiltak. For området miljørettet helsevern vil en fra høsten 2014 få et godt tilbud gjennom det interkommunale samarbeidet i Trondheimsregionen. For resten av området folkehelse ser en det slik at skal kommunen få til en helhetlig og koordinert innsats må det tilsettes en folkehelsekoordinator slik som i de fleste andre kommuner. Denne stillingen er foreslått kombinert med leder for en frisklivssentral som kommunen også mangler. Økonomiske og administrative konsekvenser - Interkommunalt samarbeid innen miljørettet helsevern ca kr pr. år. Dette er allerede finansiert. - Lønnsutgifter folkehelsekooordinator / leder frisklivssentral ca kr pr. år. - Deltidsstillinger og administrative utgifter frisklivssentral og leder ca kr pr år. - Folkehelsekoordinator plasseres i stab hos rådmannen. Side 8 av 22

9 Sak 69/14 Visjon, mål og strategier for ny helsevakt Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Johnny Nilssen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 69/14 Kommunestyret /14 Formannskapet /14 Utvalg for helse og omsorg Formannskapets innstilling 1. Kommunestyret i Klæbu slutter seg til følgende visjon, mål og strategier for ny helsevakt: Visjon: Helsevakta er et døgnåpent helsetilbud som ivaretar uplanlagte behov for helsetjenester i Trondheimsområdet. Ansatte med høy kompetanse sikrer behandling og oppfølging av god kvalitet. For å nå visjonen er det utarbeidet fem resultatmål fram til 2018: I. I løpet av 2015 meldes uplanlagte behov for helse- og velferdstjenester til ny vaktsentral som har tatt i bruk nytt systemverktøy for vurdering og triagering i, og innført bruk av oppmøtetidspunkt ved legevakta. II. Fra 2018 er alle tjenester i helsevakta samlet i nytt bygg i Mauritz Hansens gate 4, Trondheim, med lokaler som legger til rette for god pasientbehandling og et godt arbeidsmiljø for ansatte. III. Før etablering er det utarbeidet og gitt god informasjon til publikum om hvilke IV. tjenester helsevakta tilbyr. I 2018 har legevakta en robust og kompetent bemanning med større andel fast ansatte leger på alle vakter. V. Fra 2018 vil trygghetspatruljen være videreført i ett akutt ambulant team som sammen med legevakt og ambulerende lege bidrar til helsevaktas beredskap for å følge opp uplanlagt behov for helsehjelp. For å nå resultatmålene foreslås fire strategier: I. Helsevakta skal gi befolkningen én kommunal inngangsport når uplanlagte behov for helsetjenester oppstår, og være kommunenes system for mottak og oppfølging av varsler fra trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiløsninger. II. Legevakta vil sammen med vaktsentral og akutt ambulerende team legge til rette for bruk av triageringssystem og gode pasientforløp. Dette sammen med etablering av observasjonssenger på legevakta vil bidra til å kvalitetssikre og effektivisere pasientbehandlingen. Triagering: Individuell undersøkelse og sortering av prioriteringsgrupper: akutt, haster, vanlig. Side 9 av 22

10 Sak 69/14 III. IV. Ansatte med høy kompetanse og gode systemverktøy skal bidra til at flere skal kunne greie seg bedre selv ved hjelp av kvalifisert rådgiving. Enheten utvikles gradvis fra 2015 med etablering av vaktsentral i midlertidige lokaler. Fra 2018 er alle tjenester i helsevakta samlet i nytt bygg i Mauritz Hansens gate 4, Trondheim. Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Utvalg for helse og omsorgs innstilling 1. Kommunestyret i Klæbu slutter seg til følgende visjon, mål og strategier for ny helsevakt: Visjon: Helsevakta er et døgnåpent helsetilbud som ivaretar uplanlagte behov for helsetjenester i Trondheimsområdet. Ansatte med høy kompetanse sikrer behandling og oppfølging av god kvalitet. For å nå visjonen er det utarbeidet fem resultatmål fram til 2018: I. I løpet av 2015 meldes uplanlagte behov for helse- og velferdstjenester til ny vaktsentral som har tatt i bruk nytt systemverktøy for vurdering og triagering ii, og innført bruk av oppmøtetidspunkt ved legevakta. II. Fra 2018 er alle tjenester i helsevakta samlet i nytt bygg i Mauritz Hansens gate 4, Trondheim, med lokaler som legger til rette for god pasientbehandling og et godt arbeidsmiljø for ansatte. III. Før etablering er det utarbeidet og gitt god informasjon til publikum om hvilke IV. tjenester helsevakta tilbyr. I 2018 har legevakta en robust og kompetent bemanning med større andel fast ansatte leger på alle vakter. V. Fra 2018 vil trygghetspatruljen være videreført i ett akutt ambulant team som sammen med legevakt og ambulerende lege bidrar til helsevaktas beredskap for å følge opp uplanlagt behov for helsehjelp. For å nå resultatmålene foreslås fire strategier: I. Helsevakta skal gi befolkningen én kommunal inngangsport når uplanlagte behov for helsetjenester oppstår, og være kommunenes system for mottak og oppfølging av varsler fra trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiløsninger. II. III. IV. Legevakta vil sammen med vaktsentral og akutt ambulerende team legge til rette for bruk av triageringssystem og gode pasientforløp. Dette sammen med etablering av observasjonssenger på legevakta vil bidra til å kvalitetssikre og effektivisere pasientbehandlingen. Ansatte med høy kompetanse og gode systemverktøy skal bidra til at flere skal kunne greie seg bedre selv ved hjelp av kvalifisert rådgiving. Enheten utvikles gradvis fra 2015 med etablering av vaktsentral i midlertidige lokaler. Fra 2018 er alle tjenester i helsevakta samlet i nytt bygg i Mauritz Hansens gate 4, Trondheim. Utvalg for helse og omsorg behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Side 10 av 22

11 Sak 69/14 Rådmannens innstilling 1. Kommunestyret i Klæbu slutter seg til følgende visjon, mål og strategier for ny helsevakt: Visjon: Helsevakta er et døgnåpent helsetilbud som ivaretar uplanlagte behov for helsetjenester i Trondheimsområdet. Ansatte med høy kompetanse sikrer behandling og oppfølging av god kvalitet. For å nå visjonen er det utarbeidet fem resultatmål fram til 2018: I. I løpet av 2015 meldes uplanlagte behov for helse- og velferdstjenester til ny vaktsentral som har tatt i bruk nytt systemverktøy for vurdering og triagering iii, og innført bruk av oppmøtetidspunkt ved legevakta. II. Fra 2018 er alle tjenester i helsevakta samlet i nytt bygg i Mauritz Hansens gate 4, Trondheim, med lokaler som legger til rette for god pasientbehandling og et godt arbeidsmiljø for ansatte. III. Før etablering er det utarbeidet og gitt god informasjon til publikum om hvilke IV. tjenester helsevakta tilbyr. I 2018 har legevakta en robust og kompetent bemanning med større andel fast ansatte leger på alle vakter. V. Fra 2018 vil trygghetspatruljen være videreført i ett akutt ambulant team som sammen med legevakt og ambulerende lege bidrar til helsevaktas beredskap for å følge opp uplanlagt behov for helsehjelp. For å nå resultatmålene foreslås fire strategier: I. Helsevakta skal gi befolkningen én kommunal inngangsport når uplanlagte behov for helsetjenester oppstår, og være kommunenes system for mottak og oppfølging av varsler fra trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiløsninger. II. III. IV. Legevakta vil sammen med vaktsentral og akutt ambulerende team legge til rette for bruk av triageringssystem og gode pasientforløp. Dette sammen med etablering av observasjonssenger på legevakta vil bidra til å kvalitetssikre og effektivisere pasientbehandlingen. Ansatte med høy kompetanse og gode systemverktøy skal bidra til at flere skal kunne greie seg bedre selv ved hjelp av kvalifisert rådgiving. Enheten utvikles gradvis fra 2015 med etablering av vaktsentral i midlertidige lokaler. Fra 2018 er alle tjenester i helsevakta samlet i nytt bygg i Mauritz Hansens gate 4, Trondheim. SAKSUTREDNING Vedlegg - Strategidokument Helsevakta. Saksopplysninger 1. Innledning Side 11 av 22

12 Sak 69/14 Det gjøres oppmerksom på at dette er et felles saksframlegg for kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim, utarbeidet av sistnevnte kommune, som eventuell framtidig vertskommune for tilbudet. Saksframlegget er tilpasset Klæbu kommune, med unntak av innstillinga, som i innhold bør være lik for de 5 kommunene. Bystyret i Trondheim har vedtatt kjøp av eiendom på Øya for bygging av ny helsevakt. Denne skal inneholde interkommunal legevakt, vaktsentral og akutt ambulerende team. For å sikre god planlegging og drift av helsevakta fra 2017 har rådmennene i Trondheimsområdet utarbeidet forslag til visjon, mål og strategier. Helsevakta vil videreføre det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet (kommunene Klæbu, Malvik, Melhus, Midtre Gauldal og Trondheim), som allerede er etablert gjennom legevakt, barnevernsvakt, kriseteam, krisesenter, kommunal akutt døgnenhet (KAD) mm. Andre samarbeidsparter kan også være aktuelle i framtiden. Kommunene Klæbu og Malvik ønsker allerede nå å inngå samarbeid med Trondheim kommune om mottak av alarmeringer fra kommunenes trygghetsalarmbrukere og leie av trygghetsalarmutstyr. Da Trondheim kommune, helse og velferd, har god kompetanse og erfaring med å besvare og vurdere alarmeringer fra kommunens trygghetsalarmbrukere i vaktsentralen ved Nidarvoll, har rådmannen i Trondheim tilrådd slikt samarbeid. Rådmennene i Klæbu, Malvik og Trondheim har utarbeidet forslag til vertskommuneavtale om interkommunale trygghetsalarmtjenester. Kommunestyrene i Klæbu og Malvik har vedtatt å slutte seg til avtalen. Melhus og Midtre Gauldal kommune har løpende avtaler med oppsigelsesfrister som innebærer at de inntil videre ikke kan slutte seg til vertskommuneavtalen. 2. Fakta I arkivsak 13/52398 vedtok bystyret i Trondheim kjøp av eiendommen Mauritz Hansens gt. 4, gnr., 404 bnr. 324 i Trondheim, for utvikling til bruk for helsevakt, vaktsentral, legevakt, akutt oppfølgingstjeneste og kommunal akutt døgnenhet. I arkivsak 12/27122, Temaplan for IKT, digitalisering og velferdsteknologi , vedtok bystyret bl.a. følgende: Trondheim kommune skal være regional påvirker innenfor regionalt utviklingsarbeid innen velferdsteknologi. Trondheim kommune skal være pådriver for å bidra til at interkommunale løsninger blir formålstjenlige og gir samfunnsøkonomiske gevinster. Kommunene i Trondheimsområdet inngår avtale om felles mottak av alarmeringer med utgangspunkt i trygghetsalarm, trygghetspakken og andre velferdsteknologiske løsninger i Helsevaktprosjektet. 3. Visjon, mål og strategier for helsevakta I januar 2014 vedtok bystyret i Trondheim kjøp av Mauritz Hansens gate 4 for bygging av den nye helsevakta. Helsevakta vil inneholde legevakt, vaktsentral og akutt ambulerende team, og ferdigstilles i Parallelt arbeides det også med etablering av en interkommunal akutt døgnenhet (KADsenger). Denne tjenesten er i dag etablert med 10 senger på Øya helsehus, og skal utvides til 25 senger fra og med Utvidelsen vil henge sammen med utbyggingen av helsevakta, og Side 12 av 22

13 Sak 69/14 være en tilleggsfunksjon for Øya helsehus. Bygging av ny helsevakt i Mauritz Hansens gate 4 vil derfor ha to sentrale formål: 1) Etablering av akutte beredskapstjenester som ivaretar ikke planlagte behov. 2) Utvidelse av Trondheimsområdets døgntilbud inklusiv interkommunale KADsenger. Helsevakta vil videreføre det interkommunale samarbeidet i Trondheimsområdet som allerede er etablert. Rådmennene har utarbeidet følgende visjon: Helsevakta er et døgnåpent helsetilbud som ivaretar uplanlagte behov for helsetjenester i Trondheimsområdet. Ansatte med høy kompetanse sikrer behandling og oppfølging av god kvalitet. For å nå visjonen er det utarbeidet fem resultatmål fram til 2018: I. I løpet av 2015 meldes uplanlagte behov for helse- og velferdstjenester til ny vaktsentral som har tatt i bruk nytt systemverktøy for vurdering og triagering, og innført bruk av oppmøtetidspunkt ved legevakta. II. Fra 2018 er alle tjenester i helsevakta samlet i nytt bygg i Mauritz Hansens gate 4, med lokaler som legger til rette for god pasientbehandling, og et godt arbeidsmiljø for ansatte. III. Før etablering er det utarbeidet og gitt god informasjon til publikum om hvilke IV. tjenester helsevakta tilbyr. I 2018 har legevakta en robust og kompetent bemanning med større andel fast ansatte leger på alle vakter. V. Fra 2018 vil trygghetspatruljen være videreført i ett akutt ambulant team som sammen med legevakt og ambulerende lege bidrar til helsevaktas beredskap for å følge opp uplanlagt behov for helsehjelp. For å nå resultatmålene foreslås fire strategier: I. Helsevakta skal gi befolkningen én kommunal inngangsport når uplanlagte behov for helsetjenester oppstår, og være kommunens system for mottak og oppfølging av varsler fra trygghetsalarmer og andre velferdsteknologiløsninger. II. Legevakta vil sammen med vaktsentral og akutt ambulerende team legge til rette for bruk av triageringssystem og gode pasientforløp. Dette sammen med etablering av observasjonssenger på legevakta, vil bidra til å kvalitetssikre og effektivisere pasientbehandlingen. III. Ansatte med høy kompetanse og gode systemverktøy skal bidra til at flere skal kunne greie seg bedre selv ved hjelp av kvalifisert rådgiving. IV. Enheten utvikles gradvis fra 2015 med etablering av vaktsentral i midlertidige lokaler. Fra 2018 er alle tjenester i helsevakta samlet i nytt bygg i Mauritz Hansens gate Vertskommuneavtale for trygghetsalarmtjenester Her følger noen sentrale utviklingstrekk for trygghetsalarmtjenesten i kommunene: 4.1 Trondheim kommune Trondheim kommune, helse og velferd, etablerte trygghetsalarmtjenester for hjemmeboende brukere allerede i 1988 med vaktsentraler i byens sykehjem. I 1998 vedtok bystyret målsetting, tildelingskriterier og kvalitetskrav for trygghetsalarmtjenesten som innebærer bl.a. at brukeren skal motta svar innen 30 sek etter utløst alarmering og motta hjelp i egen bolig innen 30 min. Side 13 av 22

14 Sak 69/14 Fram til 2006 har det vært en jevn økning av antall nye brukere. De siste årene har antallet vært stabilt mellom og trygghetsalarmbrukere (ca innbyggere). Trondheim kommune leier trygghetsalarmapparater og teknisk utstyr av privat leverandør. Fra høsten 2010 overtok helse og velferd ansvaret for å svare på alarmeringer fra trygghetsalarmbrukere lokalisert til vaktsentral på Nidarvoll. Før 2010 ble denne tjenesten driftet av privat leverandør. Helse og velferd er nå ansvarlig for hele kjeden av tiltak innenfor trygghetsalarmtjenester, dvs. utplassering og montering av teknisk utstyr (trygghetsalarmutstyr), besvare og vurdere alarmeringer (vaktsentral) og utrykning til brukers hjem etter alarmering. I løpet av de siste årene er det utviklet mange typer tilleggsutstyr til trygghetsalarmapparat. Automatisk røykvarsling direkte til vaktsentralen på Nidarvoll er ett eksempel på tilleggsutstyr. Det er ca. 520 brukere som har slik varsling. I tillegg er det under utprøving varsling fra døralarm, varsling fra respirator og GPS-sporing. Vaktsentralen er også svartjeneste for henvendelser fra sykehus, pårørende og ansatte i hjemmetjenesten. Det betyr at alle som ringer til hjemmetjenestenes soner mellom kl og betjenes av vaktsentralen. Eksempler på slike henvendelser er utskrivninger fra sykehus, spørsmål fra pårørende og melding fra ansatte om sykefravær påfølgende dag. Helse og velferd har siden 2010 arbeidet med utvikling av en ny tjenestemodell for alle ikke planlagte behov for helse- og velferdstjenester, en 24 timers tjeneste 7 dager i uken (helsevakta). Utviklingsarbeidet har funnet sted i samarbeid med de andre kommunene i Trondheimsområdet. Helsevakta planlegges etablert i nybygg medio 2017 i Mauritz Hansens gt. 4, med funksjoner som ny vaktsentral, ny legevakt, ny akutt oppfølgingstjeneste, samt kommunal akutt døgnenhet. Ny vaktsentral skal videreutvikles fra dagens legevaktssentral og trygghetsalarmmottak. Det er planlagt at alle henvendelser til legevakt skal gå via vaktsentral før oppmøte, slik at pasienten kan tildeles timeavtale (unntak for akutt skade). Det er behov for å styre ressursene mer målrettet til de riktige oppgavene ved vurdering av hastegrad via telefon. Planene er derfor å utvikle et nytt system for registrerings- og beslutningsstøtte for ansatte i vaktsentralen. Vaktsentralen planlegges sammen med de andre kommunene i Trondheimsområdet, og skal sikre riktig oppfølging av henvendelsene og god dokumentasjon for vurderinger, beslutninger og tiltak. Vaktsentralen skal også være mottakssystem for bruk av velferdsteknologi. Dette prøves nå ut i et samarbeidsprosjekt med SINTEF. Vaktsentralen skal ha nødnett når det innføres i Legevaktsentralene for alle norske kommuner skal være åpen 24/7. Dette har ført til at flere kommuner har tatt kontakt for å få vurdert en regional løsning. Det anskaffes nå (2014/2015) nytt systemverktøy til vaktsentralen, noe som skal sikre operatørene god beslutningsstøtte og sikre dokumentasjon av vurderingene og beslutningene som overføres elektronisk til personell som skal følge opp henvendelsene og gi timeavtale på legevakta. 4.2 Klæbu kommune Kommunen har ca innbyggere, hvorav 90 brukere av trygghetsalarm. Kommunen leier trygghetsalarmapparater av privat leverandør. Denne avtalen opphører i Kommunen skal selv ivareta ansvaret for utplassering av trygghetsalarmapparater og foreta utrykninger til brukers hjem etter alarmering. Kommunestyret i Klæbu har sluttet seg til vertskommuneavtale om interkommunale trygghetsalarmtjenester. Side 14 av 22

15 Sak 69/ Malvik kommune Kommunen har ca innbyggere, hvorav 140 brukere har trygghetsalarm. Kommunen eier trygghetsalarmapparatene, men kjøper tjenester for alarmmottak av privat leverandør. Denne avtalen opphører i Kommunen skal selv ivareta ansvaret for utplassering av trygghetsalarmapparater og foreta utrykninger til brukers hjem etter alarmering. Kommunestyret i Malvik har også sluttet seg til vertskommuneavtalen. 4.4 Kapasitet i dagens vaktsentral Dagens vaktsentral har kapasitet til å håndtere kravet om svartid (30 sekunder) fra trygghetsalarmer. Kapasiteten på svartjenesten er derimot nådd innenfor dagens ressurser. Mottak av telefoner fra sykehus/samarbeidsparter, ansatte og pårørende er i gjennomsnitt per måned. Trygghetsalarmstatistikk for Trondheim kommune viser at det utløses gjennomsnittlig alarmeringer per måned og at det foretas utrykninger til brukers hjem per måned. I gjennomsnitt utløser hver trygghetsalarmbruker 3 alarmeringer per måned. Gjennomsnittet er 383 alarmeringer per døgn, noe som tilsvarer 16 alarmeringer per time. Når alarmsentralen skal betjene trygghetsalarmbrukere fra Klæbu og Malvik kommune (tilsammen 230 brukere) må en vente ca. 690 alarmeringer per måned (230x3), dvs. nærmere 4 alarmeringer per time. Rådmannen i Trondheim mener at alarmsentralen kan håndtere denne økningen ved å tilføre ca. 50 prosent stilling. 4.5 Sykepleiefaglig kompetanse For å ha tilstrekkelig vurderingskompetanse er det krav om tilstedeværende sykepleier i alarmsentralen 24/ Trygghet for brukere Trondheim kommune har flere års erfaring med drift av alarmsentral. Det har i løpet av disse årene ikke oppstått kritiske situasjoner, med unntak av enkelte episoder med brudd på telefonlinjer som følge av gravearbeid. Kvalitetskravet om 30 sekunder responstid etter utløst alarmering sørger for at brukerne skal være trygge på at de oppnår rask kontakt med helsepersonell. 5. Vurdering Rådmannen i Klæbu er godt kjent med og har deltatt i arbeidet med å planlegge etablering av ny helsevakt for kommunene som samarbeider i Trondheimsområdet. Nye tilbud som planlegges, utover legevakt, KAD og trygghetsalarmtjenester, er observasjonssenger på legevakta, akutt ambulerende oppfølgingsteam, også innenfor rus og psykiatri, samt andre ikke planlagte behov for helsehjelp (se vedlegget). Nærmere informasjon om tilbudet som planlegges i ny helsevakt vil komme i en eventuell sak hvor det skal tas stilling til vertskommuneavtale om helsevakt. Nye tjenester som planlegges erstatter ikke tjenester Klæbu kommune allerede yter. Felles ansatterepresentant er orientert om planene primært via arbeidet i lokal arbeidsgruppe for samhandlingsreformen. På denne bakgrunnen tilrår rådmannen at kommunestyret slutter seg til visjon, resultatmål og strategier for arbeidet med etablering av ny helsevakt i Trondheimsområdet. Side 15 av 22

16 Sak 69/14 Økonomiske og administrative konsekvenser Vedtak om visjon, mål og strategier har ingen økonomiske konsekvenser. Den omtalte eventuelle bemanningsøkningen med ei halv stilling i alarmsentralen har ifølge vertskommuneavtalen om trygghetsalarmtjenester ingen økonomiske konsekvenser for Klæbu kommune. Vedlegg til avtalen innebærer faste priser per alarm, uavhengig av bemanning. Administrativt innebærer et positivt vedtak at arbeidet med tiltaket fortsetter blant annet i lokal arbeidsgruppe og i arbeids- og styringsgruppa for samhandlingsreformen i Trondheimsområdet. Side 16 av 22

17 Sak 70/14 Tiltaksplan trafikksikkerhet 2015 Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Roald Klausen Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 70/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret vedtar framlagte tiltaksplan for trafikksikkerhet for Formannskapet behandling : Ved votering ble innstillingen enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar framlagte tiltaksplan for trafikksikkerhet for SAKSUTREDNING Vedlegg Tiltaksplan for trafikksikkerhet 2015 Saksopplysninger De vises til framlagte tiltaksplan. Det er et krav i forbindelse med Aksjon skoleveg at det skal utarbeides trafikksikkerhetsplaner i kommunene for å være berettighet til å søke om midler i forbindelse med Aksjon skoleveg. Tiltaksplanen er utarbeidet administrativt, etter oppfangede innspill, og inneholder nye vurderinger i henhold til nasjonale og regionale føringer. For året 2014 fikk Klæbu kommune uttelling på dette arbeidet med ca kroner for en egenandel på kroner på de samme tiltakene; Miljøgata, Trafikksikring Sørborgen, Torvmarkvegen og rekkverk i Ståggån. Årets tiltak, for uten Trafikksikring Sørborgen, er utført i sin helhet. Sørborgenprosjektet videreføres og det søkes om nye midler til dette prosjektet for Vurdering Det er framlagt en tiltaksplan som viderefører en del årlige driftstiltak som skal gi en god trafikksikkerhetsgevinst, herunder siktrydding. Side 17 av 22

18 Sak 70/14 De overordnede føringer som er lagt til grunn i tidligere utgaver av Klæbu kommunes lokale trafikksikkerhetsplan videreføres, blant annet satsningen på fv 704 Sandmoen-Tulluan, fv 885 Sentrum-Nordset, Tine Bugges veg (miljøgata), fv 921 Tanem krysset -Tanem bru. I forhold til de overordnede føringer lokalt tas nå gang- og sykkelvegforbindelse langs fv 885 fra sentrum til Nordset inn som et planleggingstiltak for Dette er i tråd med nasjonale og lokale føringer som skal slå et slag for Folkehelseperspektivet ved at samfunnet skal legge til rette for gående og syklende der dette kan gjøres. Regjeringen vil doble sykkelandelen. Langs fv 885 er det potensiale for en del sykling, både til og fra jobb og i fritidssammenheng. På strekningen Lysklett-Klæbu sentrum brukes vegen flittig av gående, joggende og syklende. Planleggingstiltaket synes riktig å starte nå for å utnytte det arbeidet som gjøres med planlegging av avløps- og reservevannsforsyningstrase til Trondheim. Tiltakene for øvrig setter fokus på det videre arbeidet med å trygge Sørborgen skoleområde, og tilfartsårene for skolene generelt. Trygging av tilkomstveger til det fylkeskommunale gangog sykkelvegnettet, eksemplifisert med den gruslagte gangvegen opp fra Finnmyrvegen fortsetter fokuset på skolebarn. Prestegårdskrysset har lenge hatt et stort behov for å avvikle gående og syklende på en bedre måte, og ligger inne med en søknad om tilskudd fra vegvesenet for 2015, samtidig som deler av tiltaket blir utført inneværende år. Økonomiske og administrative konsekvenser Trafikksikkerhetsplanen krever som minimum avsatte ressurser til å arbeide med implementeringen av disse tiltakene. For å få tiltakene gjennomført kreves det også avsatt penger til egenandeldekning. For tiltak på og langs fylkesveger kan det fra Aksjon skoleveg innvilges inntil 100 % tilskudd, mens for tiltak på og langs kommunale veger kan det maksimalt innvilges 60 %. For framlagt tiltaksplan er egenandelen utregnet til gitt fylkeskommunalt tilskudd fra Aksjon skoleveg. I denne summen ligger det en lokal pott til mindre tiltak, herunder Barn leker - skilt m.m. Side 18 av 22

19 Sak 71/14 Etablering av vinmonopolutsalg Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 71/14 Kommunestyret Rådmannens innstilling Kommunestyret gir sin tilslutning til at det arbeides for å få vinmonopolet til å etablere utsalg i Klæbu. SAKSUTREDNING Vedlegg Faktaark om kategori 1 vinmonopol Saksopplysninger Representanter fra vinmonopolet har vært på befaring i Klæbu, ledsaget av ordfører og rådmann. Ordføreren og opposisjonsleder Kirsti Tømmervold har vært i møte med pressesjef i vinmonopolet Jens Nordahl, og fått en orientering om vinmonopolets virke og planer fremover. Ordføreren presenterte/orienterte i den sammenheng om Klæbu kommune. For at vinmonopolet skal tenke på etablering, må dette være et ønske fra kommunen. Side 19 av 22

20 Sak 72/14 Kommunereformen - videre fremdrift Kommunestyret Møtedato: Saksbehandler: Steinar Lianes Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 72/14 Kommunestyret /14 Formannskapet Formannskapets innstilling Kommunestyret nedsetter følgende grupper til å arbeide med kommunereformen: Formannskapet er styringsgruppe Arbeidsgruppe: Fra kommunestyret: 4 medlemmer Fra administrasjonen: 3 medlemmer Fra næringslivet: 1 medlem Fra fagforeningene: 1 medlem Fra frivilligrådet/idrettsrådet/kulturrådet: 2 medlemmer Gruppens sekretær: fagsjef politisk sekretariat Arbeidsgruppe fra kommunestyret: 1. Jarle Martin Gundersen 2. Lillian Waaden 3. Kirsti Tømmervold 4. Ole Horgøien Rådmannen får i oppdrag å forberede iverksettelse av spørreundersøkelse om kommunereformen. Formannskapet behandling : Ordfører Jarle Martin Gundersen fremmet følgende forslag: Kommunestyret nedsetter følgende grupper til å arbeide med kommunereformen: Formannskapet er styringsgruppe Arbeidsgruppe: Fra kommunestyret: 4 medlemmer Fra administrasjonen: 3 medlemmer Fra næringslivet: 1 medlem Side 20 av 22

21 Sak 72/14 Fra fagforeningene: 1 medlem Fra frivilligrådet/idrettsrådet/kulturrådet: 2 medlemmer Gruppens sekretær: fagsjef politisk sekretariat Forslag på medl. i arbeidsgruppe fra kommunestyret: Medlem Lillian Waaden og Kirsti Tømmervold fremmet følgende forslag: 1. Jarle Martin Gundersen 2. Lillian Waaden 3. Kirsti Tømmervold 4. Ole Horgøien Medlem Efia Marie Damba fremmet følgende forslag 1. Jarle Martin Gundersen 2. Bente Fanavoll Elverum 3. Britt Hukkelås 4. Frode Gerhardsen Medlem Efia Marie Damba fremmet følgende forslag til medl. arbeidsgruppen: Fra administrasjonen: 2 medlemmer Ved votering ble Gundersens forslag om at formannskapet skal være styringsgruppe, enstemmig vedtatt. Ved votering over Gundersens forslag til arbeidsgruppe mot Dambas forslag, ble Gundersens forslag vedtatt med 8 mot 1 (SV) stemme. Ved votering ble Waaden og Tømmervolds forslag til medlemmer fra kommunestyret vedtatt med 8 mot 1 (SV) stemme. Omforent forslag: Rådmannen får i oppdrag å forberede iverksettelse av spørreundersøkelse om kommunereformen. Ved votering ble omforent forslag vedr. spørreundersøkelse enstemmig vedtatt Rådmannens innstilling Saken legges fram uten innstilling. SAKSUTREDNING Saksopplysninger Fremdriften i kommunereformsaken er at kommunestyret i Klæbu innen februar 2015 skal si noe om hvilken vei Klæbu kommune ser for seg at samarbeidet skal gå. Ved orientering og gjennomgang i sist kommunestyremøte ble det antydet en fremdriftsplan med politisk sak om Side 21 av 22

22 Sak 72/14 organisering av arbeidet med kommunereformen. Sak legges nå fram for formannskapet 25.september, og formannskapet innstiller til kommunestyret 2.oktober. Forslag til sammensetting av styringsgruppe som skal jobbe fram sak til kommunestyremøte i januar/februar 2015: Fra kommunestyret: 4 medlemmer Fra administrasjonen: 2 medlemmer Fra næringslivet: 1 medlem Fra frivilligsentralen/idrettsrådet/kulturrådet: 1 medlem Gruppens sekretær: fagsjef politisk sekretariat Fylkesmannen har stilt ,- til rådighet til arbeidet med kommunereformen. Dette beløpet settes av for bruk til evt. utredningsoppgaver. Side 22 av 22

23 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Steinar Lianes Arkiv: 033 Arkivsaksnr-dok.nr: 14/4-13 Referat og meldinger - formannskap/kommunestyre Rådmannens innstilling Kommunestyret tar referater og meldinger til orientering. SAKSUTREDNING Vedlegg Rapport over refererte journalposter. Rapport over delegerte vedtak

24 REFERERES FRA DOKUMENTJOURNAL Dato: - Utvalg: FSK Formannskapet Saksnr Regdato Avd/Sek/Sakb Arkivkode Løpenr Navn Innhold 14/ RÅD/STAB/STØ/SLI /14 Møteprotokoll - Møte i Eldrerådet den

25 Delegerte vedtak Dato: Utvalg: FSK Formannskapet Arkivsak Dato Saksnr. Avd/Sek/Saksb. Arkivkode Navn Resultat Innhold 14/ DS BYG 132/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søknad innvilget. Osen Nedre Tillatelse til tiltak - Alpakkahus - Osbakkvegen 88 13/ DS BYG 133/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søknad innvilget. TAG Arkitekter AS Rammetillatelse - Byggesak - gnr 22/35 - boligblokker/rekkehus 14/ DS BYG 134/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søknad innvilget. Tiller Varmefag Tillatelse til tiltak - Søknad rehabilitering pipe 14/ DS BYG 136/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søknad avslått. Skorstad bygg as Melding om delegert vedtak - Søknad om tilltatelse i ett trinn - tilbygg - Flatheimvn 14 - gnr 39/143 11/ DS BYG 137/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søknad innvilget. Niclaes S. Mellingsæter Melding om delegert vedtak - Søknad om endring av gitt tillatelse - Gnr 27/22 - Enebolig m/garasje 14/ DS BYG 138/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søknad innvilget. Varmeforum Montasje AS Tillatelse til tiltak - Rehab skorstein - gnr 20/270 - Lauvåsvn 16 14/ DS BYG 139/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søknad innvilget. Terje Holmli Tillatelse til tiltak - Søknad om oppfylling/jordforbedring

26 14/ DS BYG 140/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søknad innvilget. Terje Thun Tillatelse til tiltak - Søknad om innbygging av veranda 14/ DS BYG 141/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søknad innvilget. Ørjan Nilsen Tillatelse til tiltak - Re: Byggesak 14/ DS BYG 144/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søknad innvilget. IB Byggevarer AS Tillatelse til tiltak - Byggesøknad - rehabilitering av pipe - Brøttemsvegen gnr 36/7 14/ DS BYG 145/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søknad innvilget. Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak uten ansvarsrett 14/ DS BYG 146/14 EIEN/KOM/B/E/A/FSO Søknad innvilget. Varmeforum Montasje AS Tillatelse til tiltak - Søknad om tillatelse til tiltak på skorstein - gnr 19/6 - Gjellivegen 1 Side 2

27 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Daniel Kvisten Arkiv: 103 Arkivsaksnr-dok.nr: 13/ Økonomirapport Rådmannens innstilling 1. Erstatningsbeløp, kr, fra Adecco fordeles todelt inn i driften. En del kompenserer kostnader i 2014, foreløpig kr. Resterende føres til disposisjonsfondet. 2. Kommunestyret tar økonomirapport 2 til orientering og vedtar følgende budsjettendring: - Driftsbudsjettet : Midler bespart igjennom 1% kutt hos alle enheter, kr overføres fra rådmannensområde til hjemmetjenesten. Budsjettkorrigering Fra konto Til Konto Beløp 1% kutt føres til kr hjemmetjenesten - Investeringsbudsjettet : De fleste korrigeringene er prosjekter der man ikke kommer i mål i henhold til budsjettet eller har levert prosjektet til en lavere kostnad enn budsjettert. Følgende unntak : - Kulturhus o På rehabilitering av kulturhus brukes kr av de budsjetterte midlene for Dette for å komme i gang med prosjektet. - EPC prosjektet o Prosjektet var underbudsjettert ved fullføring - Varmekilde Sørborgen o Forprosjekt- og klagebehandlingskostnader var ikke tatt høyde for i budsjettetet - Trafikksikring Sørborgen o Tilskuddet på trafikksikkerhetsmidler var lavere enn budsjettert, mens kostnadene ved prosjektet var som budsjettert. Budsjettkorrigering Konto Beløp Veglys kr Vann kr Avløp Trondheim kr Kulturhus kr Prestegårdskrysset kr EPC prosjektet kr Varmekilde Sørborgen kr Veiskilting kr Trafikksikring kr Sørborgen Torvmarkveien kr

28 Totalt kr SAKSUTREDNING Vedlegg Økonomirapport 2

29

30

31

32

33

34

35

36

37

38

39

40 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Harald Torske Arkiv: G01 Arkivsaksnr-dok.nr: 11/ Folkehelseplan - Klæbu kommune Rådmannens innstilling Kommunestyret vedtar med hjemmel i plan- og bygningsloven forslag til folkehelseplan for Klæbu kommune datert som retningsgivende for arbeid med handlingsprogram og budsjett SAKSUTREDNING Vedlegg 1: Forslag til folkehelseplan 2: Høringsuttalelse fra Arild Aarø 3: Høringsuttalelse fra Klæbu idrettsråd 4: Høringsuttalelse fra Klæbu Idrettslag 5: Høringsuttalelse fra Forum for Natur og Friluftsliv Sør-Trøndelag Saksopplysninger Foreløpig plan for folkehelsearbeidet i Klæbu ble vedtatt i kommunestyret i møte Det ble vedtatt at arbeidsgruppen skulle arbeide videre med å utarbeide en fullstendig folkehelseplan. Medlemmer av arbeidsgruppen: Harald Torske kommuneoverlege (leder) Anita Hovde Nilsen rådgiver oppvekst Tove Kummeneje rådgiver miljøvern Marit Segtnan helsesøster Margrethe Taule enhetsleder helse- og familietjenesten Thor Eivik fysakkordinator Lillian H. Waaden brukerrepresentant Folkehelseplanen er en kommunedelplan. Det ble derfor varslet om oppstart ved offentlig kunngjøring Forslag til folkehelseplan ble utarbeidet og sluttført Den ble behandlet i formannskapet , og med hjemmel i plan- og bygningslovens 5-1, 5-2 og ble forslag til plan lagt ut til offentlig ettersyn og sendt ut til høring. Ved høringsfristens utløp var det kommet inn fire uttalelser. 1: Arild Aarø om støvplager, særlig i Tanemsområdet 2: Klæbu idrettsråd om viktigheten av fysisk aktivitet for å fremme og opprettholde god folkehelse. Idrettsrådet har som formål å fremme en helhetlig og god utvikling av idrettslivet i kommunen. De ønsker å bli ivolvert i det videre arbeidet med folkehelseplanen.

41 3: Klæbu idrettslag om viktigheten av fysisk aktivitet for å fremme og opprettholde god folkehelse. De påpeker at Klæbu idrettslag og andre frivillige organisasjoner aktiviserer en stor del av bygdas befolkning, og det ønskes økte ressurser til frivillig arbeid og et godt samarbeid med kommunen for å øke innsatsen ytterligere. 4: Forum for Natur og Friluftsliv om synergieffektene av friluftsliv slik som fysisk aktivitet, opplevelser, sosialt fellesskap og frivillighet. De peker på viktigheten av bolignære skog- og friluftsområder, og tilrettelegging med lett adkomst til disse områder, og viktigheten av å bevare slike områder. De anbefaler møte med de frivillige organisasjoner i det videre arbeid med planen. Vurdering Høringsuttalelse 1: Tatt med i planen som eget tema under pkt områder innen miljørettet helsevern. Høringsuttalelse 2: Dette er omtalt under i planen under pkt fysisk aktivitet. Det anses ikke nødvendig med ytterligere omtale av dette. Det bør avklares i plangruppen om den i sitt videre arbeid skal ha egne møter med frivillige organisasjoner. Det bør også avklares kontakt mellom brukerrepresentanten og de samme organisasjoner. Høringsuttalelse 3: Det vises til det som er skrevet under høringsuttalelse 2 Høringsuttalelse 4: mesteparten er omtalt i planen under pkt.3.5 fysiske, biologisk, kjemisk og sosialt miljø. Det vises ellers til det som er skrevet under høringsuttalelse 2 når det gjelder samarbeid med de frivillige organisasjoner. Forslag til folkehelseplan inneholder en oppsummering av aktuelle folkehelseutfordringer i Klæbu, forslag til satsningsområder og en tiltaksplan Det er foreslått en årlig revidering av planen slik at ny kunnskap om helsetilstanden i kommunen skal medføre en dynamisk vurdering av nødvendige folkehelsetiltak. For området miljørettet helsevern vil en fra høsten 2014 få et godt tilbud gjennom det interkommunale samarbeidet i Trondheimsregionen. For resten av området folkehelse ser en det slik at skal kommunen få til en helhetlig og koordinert innsats må det tilsettes en folkehelsekoordinator slik som i de fleste andre kommuner. Denne stillingen er foreslått kombinert med leder for en frisklivssentral som kommunen også mangler. Økonomiske og administrative konsekvenser - Interkommunalt samarbeid innen miljørettet helsevern ca kr pr. år. Dette er allerede finansiert. - Lønnsutgifter folkehelsekooordinator / leder frisklivssentral ca kr pr. år. - Deltidsstillinger og administrative utgifter frisklivssentral og leder ca kr pr år. - Folkehelsekoordinator plasseres i stab hos rådmannen.

42 FOLKEHELSEPLAN

43 Folkehelseplan Klæbu kommune INNHOLD 1.0 Innledning 1.1 Bakgrunn 1.2 Planprosessen 2.0 Føringer for folkehelseplanen 2.1 Lover og forskrifter 2.2 Andre statlige føringer 2.3 Kommunale planer 3.0 Oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer 3.1 Generelt 3.2 Hovedelementer i oversikten 3.3 Befolkningssammensetning / befolkningsutvikling prognose 3.4 Oppvekst- og levekårsforhold 3.5 Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø 3.6 Skader og ulykker 3.7 Helserelatert atferd 3.8 Helsetilstand 3.9 Oppsummering av aktuelle helseutfordringer i Klæbu 4.0 Visjoner og mål 5.0 Satsningsområder 6.0 Tiltak 1

44 Folkehelseplan Klæbu kommune 1.0 INNLEDNING 1.1: Bakgrunn Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) er et resultat av samhandlingsreformen. Loven ble vedtatt med ikrafttredelse Formålet med loven er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller. Dette er et ansvar både for kommuner, fylkeskommuner og statlige myndigheter. Loven bygger på fem grunnleggende prinsipper. - Utjevning av helseforskjeller - Helse i alt vi gjør - Bærekraftig utvikling - Føre-var prinsippet - Medvirkning Lovens 3 definerer folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse: Befolkningens helsetilstand og hvorledes helsen fordeler seg i befolkningen Folkehelsearbeid: Samfunnets innsats for å påvirke faktorer som direkte eller indirekte fremmer befolkningens helse og trivsel, forebygger psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, eller som beskytter mot helsetrusler, samt arbeid for en jevnere fordeling av faktorer som direkte eller indirekte påvirker helsen. Det bør legges merke til følgende - Ansvaret ligger hos kommunen - Helsefremmende faktorer er vektlagt - Forebyggende faktorer er vektlagt - Beskyttende faktorer er vektlagt - Fordelende (utjevnende) faktorer er vektlagt - Populasjonsperspektivet er vektlagt, det vil si helsen til kommunens innbyggere Det er et krav i lovens 6 at kommunen i sitt arbeid med kommuneplaner etter plan- og bygningsloven kapittel 11 skal fastsette overordnede mål og strategier for folkehelsearbeidet. Det skal utarbeides en egen folkehelseplan som skal være grunnlagsdokument for folkehelsearbeidet i kommuneplanens samfunnsdel. 2

45 Folkehelseplan Klæbu kommune 1.2: Planprosessen Foreløpig plan for folkehelsearbeidet i Klæbu ble vedtatt i kommunestyret i møtet Det ble vedtatt at arbeidsgruppen skulle arbeide videre for å utarbeide en fullstendig folkehelseplan. Frist for utarbeidelse av plan er Medlemmer av arbeidsgruppen: Harald Torske - kommuneoverlege (leder) Anita Hovde Nilsen - rådgiver oppvekst Tove Kummeneje - rådgiver miljøvern Marit Segtan - helsesøster Margrethe Taule - enhetsleder helse- og familietjenesten Thor Eivik - fysakkoordinator Lillian H. Waaden - brukerrepresentant Folkehelseplanen er bestemt å være en kommunedelplan. I medhold av plan- og bygningsloven ble det derfor varslet om oppstart ved offentlig kunngjøring, og muligheter for merknader eller innspill til planarbeidet. Ved fristens utløp var det kommet inn et innspill. Folkehelseplanen vil være en dynamisk plan hvor ny kunnskap om folkehelsen vil medføre endringer. I denne planen mangler vi en del opplysninger på kommunenivå. De vil komme etter hvert, og det vil derfor være behov for årlig revidering av planen. Figuren nedenfor viser hvorledes planarbeidet bør gjennomføres. Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering 30 og 5 Oversikt 5 Tiltak 4 og 7 Planstrategi 6 første ledd Fastsette mål i plan 6 andre ledd 29 Folkehelseloven Helse- og omsorgsdepartementet 3

46 Folkehelseplan Klæbu kommune 2.0 FØRINGER FOR FOLKEHELSEPLANEN 2.1: Lover og forskrifter Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. (helse- og omsorgstjenesteloven) - Forskrift om oversikt over folkehelsen : Andre statlige føringer: - Prop. 90 L Lov om folkehelsearbeid html?id= Plan- og bygningsloven Meld.ST.16 ( ) Nasjonal helse om omsorgsplan html?id= Rundskriv I-6/2011 Ikraftsetting av lov om folkehelsearbeid html?id= Helsedirektoratet folkehelse - Folkehelsearbeidet veien til god helse for alle Helsedirektoratet - folkehelsearbeidet--veien-til-god-helse-for-alle/sider/default.aspx - Folkehelsearbeidet Helsedirektoratet diverse Veileder for kommunale frisklivssentraler Helsedirektoratet Frisklivssentraler - Helsedirektoratet - Folkehelse og kommuneplanlegging - 4

47 Folkehelseplan Klæbu kommune I «Nasjonale forventninger til kommunens planlegging i medhold av 6-1 i plan- og bygningsloven» har regjeringen kommet med følgende forventninger: At kommunene har oversikt over helsetilstanden i befolkningen og de faktorer som kan virke inn på denne. Folkehelseutfordringen inngår som grunnlag i arbeidet med kommunale planstrategier. At kommunene gjennom planlegging styrker faktorer som bidrar positivt til folkehelsen, og svekker forhold som kan ha negative helsevirkninger. Planlegging etter plan- og bygningsloven er en viktig del av kommunens folkehelsearbeid, og god planlegging hjelper til å utjevne sosiale helseforskjeller. At kommunene legger til rette for fysisk aktivitet for helse befolkningen, blant annet ved å sikre grønne områder som er lett tilgjengelige og tilrettelagt for friluftsaktiviteter, idrett, lek og avkobling, og som er fri for forurensning og støy. Friluftslivets arealbehov ivaretas i planleggingen. At kommunene tar hensyn til barns og unges oppvekstmiljø i planlegging og sørger for involvering i planprosessene. At kommunal planlegging bidrar til universell utforming av omgivelser og bygninger. At nye miljø- og helseulemper i form av forurensning, støy, radon eller ulykkesrisiko forebygges ved planlegging av ny boligbebyggelse, institusjoner, næringsvirksomhet og infrastruktur, og at eksisterende problemer samtidig forsøkes fjernet eller redusert. I rundskriv «Nasjonale mål og prioriteringer på helse- og omsorgsområdet i 2014» ber helsedirektoratet om at kommunene: Sørger for tilstrekkelig kapasitet til å koordinere folkehelseinnsatsen på tvers av sektorer. Styrker kompetansen på helsemessige forhold ved skolemiljøer. Oppfølging etter kartleggingen av kommunenes arbeid med skolemiljøet i Styrker kompetansen på forvaltningen av alkoholloven, inkludert innvilgelsespraksis, kontroll og inndragning av bevilling. Styrker tobakksforebyggende arbeid. Etablerer rutiner for løpende oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer. 2.3: Kommunale planer A - Kommuneplan : Mål i kommuneplanen som har innvirkning på folkehelsen: Grønn og landlig bo-kommune med enkel tilgang til en storbys fasiliteter 5

48 Folkehelseplan Klæbu kommune Ta vare på kommunens naturverdier ved bærekraftig bruk og vern God folkehelse med fokus på helhetlig, sammenhengende og individuelt tilpasset tjenestetilbud Et funksjonsdyktig, tiltrekkende og levende kommunesentrum som tilfredsstiller innbyggernes behov for nærtjenester Tilrettelegge for at alle kommunens innbyggere får anledning til å delta i kulturaktiviteter og oppleve et mangfold av kulturuttrykk Bidra til utvikling av møtesteder for aktivitet Klæbu kommune skal være en aktiv medspiller i forebyggende arbeid B- Plan for Frisklivssentral i Klæbu ( ) Oppstart av frisklivssentral i kommunen - Opprette 50 % stilling som leder for frisklivssentral, eventuelt kombinert med 50 % stilling som folkehelsekoordinator C- Fysak - Dette er et program som har til hensikt å bygge opp modeller for systematisk bruk av fysisk aktivitet. Målgruppe er alle som har behov for tilrettelegging av fysisk aktivitet både som helsefremmende tiltak og innen forebygging, behandling og rehabilitering. - Handlingsplan for Fysak er vedtatt i kommunen med følgende satsningsområder 07.pdf o Kompetanseheving o Barn og ungdom med spesielle behov o Generelle fysiske tiltak barn o Generelle fysiske tiltak voksne o Folkehelseplan o Frisklivssentral o Arenaer og anlegg for fysisk aktivitet 6

49 Folkehelseplan Klæbu kommune 3.0 OVERSIKT OVER HELSETILSTAND OG PÅVIRKNINGSFAKTORER 3.1 Generelt. Kommunen har i følge folkehelseloven og forskrift om oversikt over folkehelsen plikt til å ha oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i egen kommune. Slik oversikt vil både være grunnlag for langsiktig planlegging av folkehelsearbeidet knyttet opp mot prosessene i plan- og bygningsloven, og for mer kortsiktige tiltak som skal ivareta folkehelseperspektivet i den daglige kommunale drift. Det vil ta tid å skaffe en fullstendig oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer i kommunen. Det er likevel viktig å bestemme hvorledes kommunen skal organisere det framtidige folkehelsearbeidet, og komme i gang med folkehelsearbeidet på de områder hvor en har god nok kunnskap. Planen vil derfor bære preg av at på noen områder er den ganske omfattende, mens på andre områder vil det mangle en god del kunnskap. Nye tiltak og forbedring av eksisterende tiltak får komme som en følge av ny kunnskap i årene framover. Folkehelseplanen må derfor være en dynamisk plan med årlige revideringer. Med oversikt over helsetilstand og påvirkningsfaktorer menes oversikt over helse på befolkningsnivå og positive og negative faktorer som kan virke inn på helsen til hele eller grupper av befolkningen i kommunen. Med helsetilstand menes befolkningens helse målt ved ulike indikatorer, for eksempel risikofaktorer, forebyggende sykdommer, trivsel og mestringsressurser o.l. Framskaffe informasjon om helsetilstand og påvirkningsfaktorer i befolkningen Vurdere konsekvenser og årsaksforhold. Definere hoved - utfordringer og ressurser Utarbeide grunnlag for beslutninger om tiltak a) På kort sikt b) Knyttet til langsiktig planlegging 7

50 Folkehelseplan Klæbu kommune 3.2 Hovedelementer i oversikten Forskrift om oversikt over folkehelsen presiserer i 3 at kommunens oversikt skal omfatte opplysninger og vurderinger av: A) Befolkningssammensetning B) Oppvekst- og levekårsforhold C) Fysisk, biologisk, kjemisk og sosialt miljø D) Skader og ulykker E) Helserelatert atferd F) Helsetilstand 8