Fritt skolevalg i Trøndelag? Kartlegging og analyse av mulige konsekvenser

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fritt skolevalg i Trøndelag? Kartlegging og analyse av mulige konsekvenser"

Transkript

1 Fritt skolevalg i Trøndelag? Kartlegging og analyse av mulige konsekvenser Margrete Haugum Espen Carlsson NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002

2 Tittel Forfatter NTF-notat : 2002:6 Prosjektnummer : 1507 : FRITT SKOLEVALG I TRØNDELAG? Kartlegging og analyse av mulige konsekvenser : Margrete Haugum Espen Carlsson ISSN : Prosjektnavn Oppdragsgiver Prosjektleder Medarbeider : Fritt skolevalg : Sør- og Nord-Trøndelag fylkeskommune : Margrete Haugum : Trond Kongsvik Layout/redigering : Solrun F. Spjøtvold Referat Emneord Dato : Mai 2002 Antall sider : 118 Pris : 125,- Utgiver : Prosjektet er en konsekvensanalyse av en eventuell innføring av fritt skolevalg i videregående skoler i Trøndelag. : Videregående skole, Fritt skolevalg, Konsekvensanalyse : Nord-Trøndelagsforskning Serviceboks 2533, 7729 STEINKJER telefon telefaks

3 FORORD Prosjektet Fritt skolevalg i Trøndelag er gjennomført på oppdrag av Nord- Trøndelag og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Hensikten med prosjektet er å belyse konsekvenser av en eventuell innføring av fritt skolevalg i Trøndelag. Arbeidet med prosjektet har vært todelt. Den første delen har gått på å kartlegge elevstrømmen etter en eventuell innføring av fritt skolevalg. Dette har dannet grunnlaget for å vurdere ulike konsekvenser som fritt skolevalg kan føre til. I arbeidet har vi hatt stor hjelp fra våre kontaktpersoner hos oppdragsgiverne, Jens Ivar Tronshart i Sør-Trøndelag fylkeskommune og Toril Haugland i Nord-Trøndelag fylkeskommune. De har tilrettelagt for en enkel gjennomføring av prosjektet. En stor gruppe personer har deltatt i gruppeintervju og bidratt med mange synspunkter og oppfatninger om konsekvensene av fritt skolevalg. Ved NTF har Espen Carlsson, Trond Kongsvik og Margrete Haugum deltatt i arbeidet med prosjektet. Anders Sønstebø har bistått med dataanalyse. I dette notatet er ulike deler skrevet av Espen Carlsson og Margrete Haugum, og dette er angitt for hvert kapittel. i Steinkjer, mai 2002 Margrete Haugum prosjektleder

4

5 iii INNHOLD side FORORD INNHOLD FIGURLISTE TABELLER SAMMENDRAG i iii v vi vii 1. INNLEDNING Bakgrunn Oppdraget 1 2. FRITT SKOLEVALG Hva er fritt skolevalg? Dagens ordning Fritt skolevalg i Trondheim Fritt skolevalg i Oslo 5 3. VIDEREGÅENDE SKOLE ANNO FRAMGANGSMÅTE Spørreskjemaundersøkelse Populasjon og utvalg Utforming av spørreskjema Dataanalyse Representativitet Konsekvensanalyse Utvalg Opplegg rundt gruppeintervjuene Svakheter ved framgangsmåten SKOLEVALG OG KRITERIER Om fritt skolevalg Valg av skole Valg av studieretning Kriterier for valg av skole Vurdering av ulike kriterier Fordeler og ulemper ved fritt skolevalg MULIGE KONSEKVENSER AV ET FRITT SKOLEVALG I TRØNDELAG Konsekvenser av fagtilbudsmessig og pedagogisk art 46

6 iv 6.2 Sosiale konsekvenser Økonomiske konsekvenser Næringslivsmessige konsekvenser Sammenfatning Fritt skolevalg Elevstrømmen Konsekvenser Fagtilbud og pedagogisk kvalitet Økonomiske konsekvenser Elevenes sosiale situasjon Konsekvenser for næringslivet 69 LITTERATUR 71 Vedlegg 1: Vedlegg 2: Vedlegg 3: Vedlegg 4. Vedlegg 5. Vedlegg 6. Spørreskjema Følgebrev Foreldreinformasjon Intervjuguide Svarfordeling i forhold til kommuner Svarfordeling i forhold til studieretninger

7 v FIGURLISTE Figur side 4.1: Skisse over framgangsmåten i prosjektet : Oversikt over svar på spørsmål om fritt skolevalg fordelt på kjønn : Om elevene ville valgt annerledes i forhold til valgt studieretning : Oversikt over søkere til ulike studieretninger før og etter fritt skolevalg, fordelt på fylkene og Trondheim kommune : Oversikt over score for ulike kriterier både før og etter fritt skolevalg 33

8 vi TABELLER Tabell side 3.1: Søkere til videregående opplæring 8 4.1: Oversikt over populasjonen og utvalget : Kjønnsfordeling i undersøkelsen og i søkermassen til GK : Valgt studieretning til høsten og i undersøkelsen, oppgitt i % : Svarfordeling over om man ønsker å benytte seg av fritt skolevalg : Svarfordeling over om man ønsker å benytte seg av fritt skolevalg hvis man hadde mer informasjon om ordningen : Svarfordeling om man ønsker at fritt skolevalg skal innføres : Oversikt over antall søkere til de ulike skolene før og etter et fritt skolevalg : Strømmen av søkere mellom fylkene og Trondheim kommune : Oversikt over elevstrøm til/fra bykommuner og landkommuner : Oversikt over valg av studieretning før og etter en eventuell innføring av fritt skolevalg : Score for ulike kriterier ved valg av skole : Kriterier for valg av skole før og etter fritt skolevalg i forhold til fylkene og Trondheim kommune 38

9 SAMMENDRAG Nord-Trøndelagsforskning har gjennomført prosjektet Fritt skolevalg i Trøndelag. Hensikten med prosjektet har vært å belyse ulike konsekvenser ved en eventuell innføring av fritt skolevalg i Trøndelag. Fritt skolevalg innebærer at søkere til videregående skole fritt kan velge den videregående skolen de ønsker innenfor Trøndelag. I dag er det slik at elevene dirigeres til den skolen som ligger nærmest hjemstedet. Det finnes noen unntak fra denne ordningen i grenseområder mellom Nord- og Sør-Trøndelag. Innenfor Trondheim kommune har det vært fritt skolevalg siden Arbeidet med prosjektet har vært todelt, hvor den første delen har fokusert på hvordan elevstrømmen vil bli ved en innføring av fritt skolevalg og hvilke kriterier elevene bygger sine valg på. Den andre delen har vært å kartlegge mulige konsekvenser av innføringen av fritt skolevalg for følgende forhold: Fagtilbud og pedagogisk kvalitet, sosiale konsekvenser, økonomiske konsekvenser og konsekvenser for næringslivet. For å gjennomføre undersøkelsen har vi samlet informasjon fra et representativt utvalg av elever i 10. klasse fra Trøndelag, gjennom en spørreskjemaundersøkelse. Resultatene fra denne undersøkelsen har dannet grunnlaget for en gjennomføring av 8 gruppeintervju med rektorer/ skoleledere, elevrådsledere, opplæringskontor og fylkespolitikere både i Nord- og Sør-Trøndelag. I gruppeintervjuene har målet vært å få belyst ulike konsekvenser, som ulike aktører kan se som følge av en innføring av fritt skolevalg. Resultatene viser at 12 % av elevene ville valgt annerledes, mens ca 30 % er usikker og har svart vet ikke. Etter en eventuell innføring kan vi anta at relativt flere av vet ikke-gruppen vil velge annerledes enn de som i dag har svart at de ikke vil velge annerledes. 55 % ønsker at fritt skolevalg skal innføres og vi kan anta at dette er den andelen av elever som kanskje ville ha valgt en annen skole enn det de gjør i dag. Elevstrømmen etter en eventuell innføring av fritt skolevalg viser en sentralisering, spesielt mot Trondheim. Vi har også sett at søkningen til de ulike studieretningene vil endres som følge av en innføring av fritt skolevalg. Elevenes viktigste kriterium for valg av skole er at skolen har et godt sosialt miljø. Skolefaglige forhold kommer også høgt opp. vii

10 viii Når det gjelder fagtilbud og pedagogisk kvalitet, er det mulig at fritt skolevalg kan føre til at grunnlaget for å opprettholde klasser på skoler i distriktene forsvinner. Spesielt bekymringsfullt oppleves dette hvis man ikke klarer å opprettholde allmennfagsklasser. Sosiale konsekvenser for elevene kan være svært ulike. Noen har behov for å komme til andre miljø (f.eks. ved mobbing), mens andre absolutt føler behov for å bo hjemme den tiden man gå på videregående skole. Flere forteller om elever som har utferdstrang, men som etter en tid kommer tilbake til hjemstedet fordi det ikke var så spennende å flytte eller at det også medførte noen ulemper. Økonomiske konsekvenser omfatter både den enkelte elev, skolen og samfunnets konsekvenser. For elevene kan et fritt skolevalg bety at de må pendle eller flytte og bo på hybel. Dette kan representere ekstra kostnader i forhold til om man gikk på den skolen som var nærmest hjemstedet. For skolene vil fritt skolevalg sannsynligvis bety at deler av midlene til drift vil følge eleven. Dette betyr at skoler med lav søkning kan få dårligere økonomi, fordi skolene ikke klarer å redusere kostnadene tilsvarende raskt som inntektene forsvinner. For samfunnet kan fritt skolevalg innebære økte kostnader gjennom stipend og låneordninger, fri skoleskyss over en viss avstand og kostnader som følge av problemer i ungdomsmiljøer når flere samles i byene. Næringslivsmessige konsekvenser er antakelig størst for distriktene. Her finnes ofte bedrifter som er avhengig av den rekrutteringen den videregående skolen bidrar med. Elever i videregående skole er også en ressurs for lokalsamfunnet, og er med og bygger opp under aktiviteten i det lokale næringslivet. Det ble videre hevdet at hvis ungdommene fikk bo i distriktet når de gikk på videregående skole, var sannsynligheten større for at de ble boende der som voksne, større enn om de flyttet ut for å gå på videregående skole.

11 1 1. INNLEDNING Margrete Haugum Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune vurderer å innføre fritt skolevalg i Trøndelag. I den forbindelse ønsket de å få gjennomført en konsekvensanalyse av innføringen av fritt skolevalg. Fritt skolevalg vil bety at alle elever i 10. klasse i grunnskolen kan søke seg til den videregående skolen de ønsker. Opptakskriteriet vil være karakterer. 1.1 Bakgrunn Oppdraget har sin bakgrunn i at fylkestinget i Nord-Trøndelag har gjort følgende vedtak, sak 17/2001 ( ): "1. Fylkestinget i Nord-Trøndelag ønsker et nærmere samarbeid med Sør- Trøndelag. Samarbeidet skal utvikles med utgangspunkt i de to fylkestingenes suverenitet, men skal omfatte mulighet til å delegere myndighet på enkeltområder. 3. På utdanningsområdet skal det arbeides videre for å finne aktuelle områder for nærmere samarbeid både politisk og administrativt. I første omgang arbeides det for at fylkene skal bli felles inntaksområde for videregående utdanning, og det skal foretas en utredning av konsekvensene av dette." En eventuell innføring av ett inntaksområde omtales som fritt skolevalg. Det innebærer at søkere til videregående utdanning kan søke til den skolen de ønsker å gå på uavhengig av hvor i Trøndelag skolen ligger og hvor i Trøndelag søkeren bor. Fritt skolevalg er tidligere innført i Trondheim kommune, slik at søkere til de såkalte byskolene kan søke fritt mellom byskolene. Ordningen finnes også i Vestfold, Rogaland og Oslo. Inntaksordningen i Oslo er evaluert og denne evalueringen omtales nærmere i kapittel 2. Ordningen i Trondheim omtales også nærmere i kapittel Oppdraget Med bakgrunn i dette arbeidet laget Nord-Trøndelagsforskning en skisse til en konsekvensanalyse, som senere ble tilpasset i samarbeid med fylkesutdanningssjefen i Nord-Trøndelag.

12 2 Konsekvensanalysen skal belyse følgende forhold: 1. Hvilke videregående skoler ville elever i Trøndelag valgt dersom Trøndelag var et inntaksområde, og hvilke kriterier ligger til grunn for elevenes valg? 2. Hvilke konsekvenser kan elevenes skolevalg gi: for den pedagogiske kvaliteten på fagtilbudet? for fagtilbudet på videregående skoler? for den økonomiske situasjonen for videregående skoler i fylket? for elevenes sosiale situasjon? for næringslivet? Konsekvensanalysen er avgrenset til å belyse bare de forholdene som er nevnt foran. Dette fører til at hovedfokuset på konsekvenser er knyttet til disse forholdene. Dette betyr ikke at andre forhold kan være vesentlig, men at de er definert bort i utgangspunktet.

13 3 2. FRITT SKOLEVALG Margrete Haugum 2.1 Hva er fritt skolevalg? Fritt skolevalg vil bety at søkere til videregående opplæring fritt kan velge videregående skole i Trøndelag. Det vil bety en større vektlegging av karakterer som seleksjonskriterium for inntak til videregående skoler. 2.2 Dagens ordning I dag skjer opptaket til videregående skole basert på opptaksregioner. Det betyr at søkerens bosted er avgjørende for hvor vedkommende kan bli tilbudt skoleplass. Det er først og fremst geografiske og trafikale forhold som tas i betraktning når utdanningsadministrasjonene tilbyr elevene skoleplass. Skal man avvike fra denne regelen, må søkeren skriftlig oppgi en grunn for dette. Hvis søkeren ikke er bosatt i fylket på søknadstidspunktet, kan vedkommende bli vurdert på linje med søkere fra fylket, når vedkommende kommer til å bosette seg i fylket i løpet av våren/ sommeren som en følge av at foresatte flytter. Det finnes imidlertid noen ordninger som avviker fra hovedregelen. Disse ordningene bidrar til å rette opp noen av de skjevhetene og uheldige utslagene som kan forekomme med dagens ordning. Trøndertilbudet Trøndertilbudet er et samarbeid mellom Nord- og Sør-Trøndelag om at elevene kan fritt søke disse tilbudene. Dette gjelder tilbud som erfaringsvis har liten søkertilgang. Slike tilbud er spesielt avmerket i utdanningskatalogene. Hvis flere skoler har dette tilbudet og det totalt er få søkere, kan det senere bli avgjort hvor skal kurset skal tilbys. Grenseområder Det er spesielt 3 grenseområder mellom Nord- og Sør-Trøndelag som har spesialbestemmelser. I grenseområde 1 inngår kommunene: Malvik, Selbu, Stjørdal og Meråker. I grenseområde 2 inngår Rissa, Leksvik, Mosvik og Verran (med postadresse Verrabotn). Søkerne fra disse to grenseområdene skal primært søke skole i egen hjemkommune, dernest skoler i grenseområdet eller eget fylke. Grenseområde 3 omfatter kommunene Osen og Roan. Elevene her skal primært søke til Åfjord videregående skole. Finnes ikke tilbudet ved Åfjord videre-

14 4 gående skole, kan de søke Namsos videregående skole, Steinkjer videregående skole eller Egge videregående skole på lik linje med skoler i Sør-Trøndelag. Idrettsfag Søkere til idrettsfag fra Nord- og Sør-Trøndelag, som er idrettsutøvere på kretsnivå eller høgere, og som ønsker å kombinere idrett og utdanning, kan etter nærmere regler søke om plass ved en skole i det andre fylket. Samarbeid i fjellregionen Fjellregionene består av kommunene: Os, Tolga, Tynset, Folldal, Alvdal, Røros, Holtålen og Tydal. I samarbeidet i fjellregionen inngår følgende videregående skoler: Nord-Østerdal (Hedmark), Storsteigen (Hedmark) og Røros (Sør-Trøndelag). Søkere fra disse kommunene kan fritt og på likeverdig grunnlag søke opptak ved disse 3 skolene. Landslinje/ landsdekkende tilbud Dette er utdanningstilbud som det fins bare et eller få av i landet. Disse tilbudene kan søkes av alle og de konkurrerer likt på grunnlag av sine karakterer. Regionale opplæringstilbud Dette er et samarbeid mellom de 6 nordligste fylkene. Det betyr at fylket kan kjøpe opplæringsplasser i de andre fylkene. For enkelte tilbud gjelder også dette utover de 6 fylkene som inngår i samarbeidet. 2.3 Fritt skolevalg i Trondheim Fritt skolevalg ble innført i Trondheim i 1999 med virkning fra opptaket For Sør-Trøndelag er den generelle ordningen at elevene kan dirigeres til den nærmeste skolen. Dette gjelder 1.-ønsket. I møte i hovedutvalg for utdanning , sak 57/1999 ble det vedtatt at det innenfor Trondheimsregionen ikke skulle foretas dirigering til nærmeste skole, med unntak av søkere fra Melhus, Malvik, Selbu og Tydal. Dette innebærer et fritt skolevalg for søkere med Trondheim som bostedskommune. Høsten 2001 laget utdanningsdirektøren i Sør-Trøndelag er forslag om å fjerne det frie skolevalget i Trondheim for å spare penger. Dette skulle skje ved at man kunne fylle opp klassene bedre ved å dirigere elevene. (Adressa ) Under behandling av saken ble den utsatt.

15 2.4 Fritt skolevalg i Oslo Ordningen med fritt skolevalg i Oslo har gjennomgått flere utviklingstrinn. Starten var en ordning med fritt skolevalg i Oslo, og ble omtalt som en egen inntaksordning for opptak til grunnkurs i allmenne og økonomisk/ administrative fag. Bakgrunnen for utprøvingen av ordningen i Oslo var en diskusjon om anvendelsen av regionbasert kontra karakterbasert inntaksordning til den videregående skole. I Hagen (1995) sin evaluering skilles det mellom to ulike inntaksprinsipper, et integrasjonsprinsipp og et prestasjonsprinsipp, og at disse to prinsippene bygger på ulike verdier. Integrasjonsprinsippet er innarbeidd i den norske grunnskolen og bygger på at det geografiske bosted (adresse) ligger til grunn for skoletilhørigheten og at man på denne måten får en skole med innslag av alle sosiale lag og grupper i befolkningen. Integrasjonsprinsippet kan begrunnes med at det er en fordel om skolene har en elevmasse som avspeiler variasjonen i evner og sosial bakgrunn i befolkningen, samt at det kan være gunstige sosiale virkninger av at elever som tilhører samme nærmiljø også går på samme skole (Hagen 1995). Prestasjonsprinspippet er knyttet til et karakterbasert systemet, som gjør at elever med gode karakterer fra grunnskolen skal ha forrang i valg av videregående skole. Prestasjonsprinsippet har en større berettigelse for rasjonering av utdanning som er selvvalgt og hvor tilbudene varierer mellom skolene (Hagen 1995). Inntaksordningen i Oslo er et kompromiss mellom disse to prinsippene, og søkerne filtreres både på grunnlag av karakterer og bosted. Først gis alle elever poeng og rangeres på karakterer. I tillegg får søkere til skoler innenfor egen region fortrinnspoeng. Fortrinnspoengene er ment å kunne redusere virkningen av karakterene. 50 % av skoleplassene ble forbeholdt elever fra den enkelte region. Resultatene fra evalueringen viser at 2/3 av elevene søkte på en skole i egen region som førsteønske. 3 av 4 elever gikk på en skole i egen region. Skolens gode rykte av å være et sted hvor man lærer mye er det viktigste motivet for elevenes valg, det nest viktigste er kort skolevei. En entydig konklusjon er. "Jo mer ressursrik bakgrunn, og jo bedre karakterer, jo mer gjennomtenkt er elevenes valg av hvilken skole de satte som øverste ønske." (Hagen 1995, s. 18). 5

16 6 Inntaksordningen i Oslo fra 1994 gjaldt bare allmenne og økonomisk/administrative fag. I 1998 ble det vedtatt å innføre fritt skolevalg, hvor elevene står fritt til å søke den skolen de ønsker, uansett bosted i byen. Fra opptaket i 1998 ble ordningen med fortrinnspoeng fjernet og fritt skolevalg ble gjeldene for opptak til alle studieretninger. Læringslaben A/S har gjennomført en evaluering av den nye ordningen (Lindvig m.fl. 2000). Denne evalueringen viser at 83 % av elevene kom inn på 1.-ønsket. Denne evalueringen viser at kort vei til skolen er en viktig faktor for å få til et godt skolemiljø og derigjennom redusere frafallet i videregående skole. I en undersøkelse fra 1995 svarte 86,5 % av elevene at de trivdes i skolen. Etter at ordningen med fritt skolevalg ble innført, svarte 88,9 % av elevene (skoleåret 1999/2000) at de trivdes. Læringslabens undersøkelsen (Lindvig m.fl. 2000) pekte på at sosioøkonomiske forhold som elevenes bosted og fritidsinteresser, foreldrenes utdanningsnivå, deres involvering og engasjement i elevenes skolegang, deres morsmål og norskkunnskaper var langt viktigere for elevenes karakterutvikling og trivsel på skolen enn inntaksordningen. Undersøkelsen tydet på at elever med svake karakterer fra grunnskolen oftest får en negativ karakterutvikling på videregående skole. Våren 2002 (møte 17. april 2002) behandlet bystyret saken (sak 120) om mangfold og valgfrihet i videregående skole byrådssak 374 av , hvor ordningen med fritt skolevalg videreføres. Dette gjøres samtidig med at det bygges opp mer spesialiserte fagtilbud og utvikles temaskoler samt at man har en spredt geografisk skolestruktur. Oslo kommune hadde 4836 søkere til grunnkurs med oppstart i Til sammenligning er dette på størrelse med antall elever som avslutter 10. klasse i Trøndelag. Den store forskjellen mellom Oslo og Trøndelag ligger i at skolene i Oslo finnes i en overkommelig reiseavstand, slik at elevene kan bo hjemme.

17 7 3. VIDEREGÅENDE SKOLE ANNO 2002 Margrete Haugum I 1994 ble Reform 94 gjennomført i videregående skole. Et viktig prinsipp i denne reformen var en lovfesta rett til skoleplass for de som avsluttet ungdomsskolen i 1994 eller senere. Retten gjelder en 3-årig videregående opplæring. Retten må benyttes innen 5 år etter at man er ferdig på ungdomsskolen. I videregående skole er tilbudet oppdelt i grunnkurs (GK), videregående kurs I (VK I) og videregående kurs II (VK II). Grunnkursene er faglig brede og spesialisering skjer på de videregående kursene. Opplæringa i noen yrkesfag skjer vanligvis med overgang til læreplass etter fullført VK I. Det tilbys i alt 15 grunnkurs. Disse er: Allmenne, økonomiske og administrative fag, byggfag, elektrofag, formgivingsfag, helse- og sosialfag, hotell- og næringsmiddelfag, idrettsfag, kjemi- og prosessfag, mekaniske fag, musikk, dans og drama, naturbruk, tekniske byggfag, trearbeidsfag, salg og service, medier og kommunikasjon. I Trøndelag er det 37 fylkeskommunale videregående skoler, hvorav 25 er i Sør-Trøndelag og 12 er i Nord-Trøndelag. I tillegg finnes det private videregående skoler. Disse er Val landbruksskole (NT), Øya videregående skole (ST), Bybroen videregående skole (ST), Kristen videregående skole Trøndelag (ST), Steinerskolen i Trondheim videregående avdeling (ST). De private skolene har egne inntaksregler, men noen av dem søkes gjennom det fylkeskommunale systemet. Søkerbildet mellom ulike studieretninger varierer noe og tabell 3.1 nedenfor gir en viss oversikt.

18 8 Tabell 3.1: Søkere til videregående opplæring Hele landet 2001 i % Sør- Trøndelag 2002 i % Nord- Trøndelag 2002 i % AØA ,2 % ,1 % ,7 % Bygg ,3 % 233 6,7 % 130 6,0 % Elektro ,5 % 330 9,5 % 157 7,3 % Formgivingsfag ,2 % 318 9,1 % 204 9,5 % Helse- og sosialfag ,7 % ,6 % 206 9,6 % Hotell- og næringsmiddelfag ,9 % 241 6,9 % 163 7,6 % Idrettsfag ,7 % 181 5,2 % 208 9,6 % Kjemi- og prosessfag ,6 % 43 1,2 % 21 1,0 % Mekaniske fag ,2 % 188 5,4 % 164 7,6 % Musikk, dans og drama ,3 % 242 6,9 % 140 6,5 % Naturbruk ,1 % 166 4,8 % 137 6,4 % Tekniske byggfag ,4 % 80 2,3 % 46 2,1 % Trearbeidsfag 764 0,5 % 135 3,9 % 62 2,9 % Salg og service ,0 % 71 2,0 % 43 2,0 % Medier og kommunikasjon ,2 % 16 0,5 % 8 0,4 % Kilde: Aktuell utdanningsstatistikk 9/2001. Søkerstatistikk fra Nord- og Sør-Trøndelag fylkeskommune. Tabell 3.1 viser at Trøndelag har lav andel søkere til allmenne, økonomiske og administrativ fag i forhold til landet for øvrig. Trøndelag har en relativt større søkning til hotell- og næringsmiddelfag, idrettsfag, musikk, dans og drama og naturbruk. De to relativt nye studieretningene medier og kommunikasjon og salg og service har opplevd økende søking. Ved opptaket til høsten 2002 er det i Nord- Trøndelag flere søkere enn studieplasser på studieretning for medier og kommunikasjon, kjemi- og prosessfag og musikk, dans og drama. I 2001 var det oversøkning til byggfag, elektro og salg og service. (Trønder-Avisa, ) Denne utviklingen tyder på at yrkesfagene øker noe på bekostning av allmennfag.

19 For videregående skoler i Nord-Trøndelag fikk 85,8 % av elevene oppfylt sitt førsteønske. Etter at opptaket var ferdig, hadde ca 97 % av elevene fått tilbud om studieplass på sitt førsteønske. 9

20

21 11 4. FRAMGANGSMÅTE Margrete Haugum Etter som oppdraget er todelt er det også valgt en todelt framgangsmåte. Først er det gjennomført en spørreskjemaundersøkelse til elever i 10. klasse for å kartlegge hvordan elevstrømmen kan tenkes å bli med fritt skolevalg og hvilke kriterier som ligger til grunn for elevenes valg. Det neste trinnet har vært å kartlegge konsekvenser på ulike hovedområder, og til dette arbeidet har de mest framtredende resultatene fra spørreskjemaundersøkelsen gitt input til gruppeintervju med ulike aktører. Figur 4.1 under viser gangen i arbeidet. Figur 4.1: Skisse over framgangsmåten i prosjektet 4.1 Spørreskjemaundersøkelse Populasjon og utvalg For å kartlegge endringer i elevstrømmen som følge av en omlegging til fritt skolevalg, har vi valgt å konsentrere oss om elever i 10. klasse. Dette er elever som allerede på undersøkelsestidspunktet (mars) har valgt skole og studieretning til høsten. En annen mulighet hadde vært å undersøke mulige endringer blant dem som er i gang med 1. år i videregående skole. For noen elever i denne gruppen kan problemstillingen være mindre aktuell, men de kunne bidratt med andre momenter fordi de allerede har litt erfaring fra videregående skole. Vi har valgt å bruke 10. klasse som populasjon fordi elevene som går i 10. klasse er de som skal ta stilling til fritt skolevalg ved søking til videregående skole hvis det innføres.

22 12 Totalt er det 4825 elever i 10.-klasser, hvorav 1723 i Nord-Trøndelag og 3133 i Sør-Trøndelag. Fra denne populasjonen er ca hver 5. elev trukket ut for å delta i undersøkelsen. Det ideelle ville vært å ha klasselister å velge ut hver 5. elev fra alle klasser. Dette kunne ha gitt et mer representativt utvalg, men det ville sannsynligvis føre til en dårligere svarprosent. Vi har derimot gått igjennom oversikten over skoler og antall elever i begge fylkene og plukket ut skoler og klasser. Utvalget er gjort slik at ulike regioner skal være likt representert i forhold til totalt antall elever fra regionen. Rent praktisk har hele 10. klasse ved en skole eller en 10. klasse hvor det er flere 10.-klasser, blitt trukket ut til å delta. Dette har gjort at vi har kunnet sende ut spørreskjemaene til skolene og bedt om at utfyllingen skjedde i skolesituasjonen for å sikre en best mulig svarprosent. Ulempen med denne framgangsmåten har vært at vi har fått en skjevhet mellom regionene, når vi ikke har fått svar fra noen skoler. Det ble gjennomført en purrerunde til skolene, noe som førte til at noen etternølere sendte inn skjemaene. På noen skoler fikk vi inntrykk av at oppfølgingen fra skolen ikke hadde vært så god og at ingen hadde tatt ansvar for å returnere skjemaene. En kontaktperson uttalte at han hadde overlatt til elevene selv å sende inn, fordi elevene hadde fått flere spørreskjema på kort tid. En oversikt over populasjonen og utvalget, samt svar fra de ulike skolene er gitt i tabell 4.1. Tabell 4.1: Oversikt over populasjonen og utvalget Antall utsendt Antall utdelt Antall returnerte Svarprosent i forhold til antall utsendte Svarprosent i forhold til antall utdelte Nord-Trøndelag % 91 % Sør-Trøndelag % 68 % Totalt % 77 % Utvalget er gjort på skjønn alt etter hvor mange elever vi kan anta at det er i hver klasse, der hvor det finnes flere klasser. For å ha en viss kontroll ble det sendt med et eget skjema til hver skole hvor ansvarlig lærer kunne fylle ut hvor mange skjema som ble delt ut og hvor mange skjema som reelt kom inn. Dette har stort sett fungert bra. På skoler hvor vi ikke har fått noen respons har vi måttet forutsette et vist antall elever og at disse tilhører kategorien som ikke har svart. I tabell 4.1 er svarprosent beregnet både i forhold til antall utsendte skjema og antall utdelte skjema. Antall utsendte skjema er det antallet NTF sendte ut til skolene. Antall utdelte skjema er det antall vi antar at skolene har

23 13 delt ut. Avviket mellom disse tallene kan skyldes at vi hadde gjort feil antakelse om klassestørrelse eller at deler av klassen har vært fraværende på undersøkelsestidspunktet. Avviket mellom antall utdelte og antall returnerte skjema kan skyldes at noen elever ikke har villet svare på skjemaet eller at elevene har fått muligheten til å ta med seg skjemaet hjem for å fylle det ut, og dermed glemt å ta det med tilbake. For de skolene hvor vi ikke har fått noen respons eller at opplysningene om antall utdelte skjema mangler, har vi antatt at antall utdelte skjema er lik det antallet som ble sendt ut. Ut fra dette blir svarresponsen 69 %. På grunn av flere usikre forhold omkring utdeling på skolene velger vi å forholde oss til en svarprosent som tar hensyn til returnerte skjema i forhold til det antallet som vi sendte ut, selv om denne antakelig er litt lavere enn den reelle svarprosenten. På skoler med flere 10.-klasser har det vært opp til skolen å velge ut den klassen som om skulle svare på spørreskjemaet. Denne utvalgsmetoden har gjort at vi som forskere ikke har hatt behov for å identifisere deltakerne med navn og dette har vi ansett som en forenkling av arbeidet med utvalget. Anonymiteten til deltakerne er også bedre sikret med denne utvalgsmetoden. Det totale utvalget utgjør 19,6 % av den totale populasjonen. Fordelingen mellom fylkene er slik at Nord-Trøndelag har en litt større andel med 20,4 %, mens Sør-Trøndelag har 19,2 %. Ser vi på antall innkomne svar i forhold til hele populasjonen, er det totalt 13,6 % av elevene i 10. klasse som har svart. Fordelingen mellom fylkene er skjev fordi flere skoler i Sør-Trøndelag ikke har sendt inn skjemaene. Det betyr at 11,8 % av elevene i 10. klasse i Sør-Trøndelag har svart på skjemaet, mens 16,8 % av elevene i Nord-Trøndelag har svart på skjemaet. Denne svarresponsen antar vi er tilstrekkelig for å vurdere de aller fleste forholdene i spørreskjemaet. Svarresponsen gir ikke tilstrekkelig grunnlag for å si noe eksakt om størrelsen på flyttestrømmen mellom enkelte skoler, men den kan bidra til å avdekke tendenser. Svarresponsen er også for liten til å si noe om resultatene knyttet til enkelte små studieretninger Utforming av spørreskjema Hensikten med spørreskjemaet har vært å kartlegge elevstrømmen samt å finne fram til hvilke kriterier elevene baserer sine valg på. Spørreskjemaet finnes som vedlegg 1. Vi har valgt å rette fokuset mot hvilken skole og studieretning elevene har valgt til høsten og hvilken skole og studieretning de ville ha valgt hvis det var

24 14 et fritt skolevalg. I utgangspunktet var vi usikre på om det var aktuelt å spørre hvilken studieretning de ville valgt ved et fritt skolevalg, men spørsmålet ble inkludert, og i ettertid har vi sett at dette har gitt interessante resultater, som drøftes i kapittel 5. Vi kan anta at elever som nettopp har vært igjennom en prosess med søknad til videregående skole, er ganske oppdatert på de tilbudene som finnes i videregående skole og de valgmulighetene de har. Det vi ikke kan anta er at de har kunnskaper om fritt skolevalg. I den praktiske situasjonen hvor elevene får utdelt skjemaet i en time og blir bedt om å sette seg ned og svare, kan det være vanskelig å ha noen oppfatning om man ville valgt en annen skole eller studieretning ved et fritt skolevalg. For å dokumentere dette ytterligere er det spurt konkret om de ville valgt annerledes ved fritt skolevalg, og om de ville valgt annerledes ved et fritt skolevalg hvis de hadde hatt mer informasjon om ordningen. I forbindelsen med utdeling i klassene ble det laget et følgebrev som skulle gi elevene en forklaring på hva fritt skolevalg er. Dette følgebrevet finnes i vedlegg 2. Sammen med spørreskjemaet og følgebrevet ble det laget et informasjonsbrev til foreldrene om undersøkelsen og fritt skolevalg. Informasjonsbrevet finnes som vedlegg 3. Dette ble gjort på oppfordring fra Norsk Samfunnsvitenskaplig Datatjeneste, fordi foreldrene har krav på informasjon om undersøkelser som elevene deltar i. I spørreskjemaet er det åpne spørsmål om hvilke fordeler og ulemper elevene kan se ved fritt skolevalg. Svar på disse spørsmålene har gitt oss indikasjoner på at elevene har oppfattet ordningen med fritt skolevalg på ulike måter. Dette kan skyldes at vårt informasjonsbrev har vært for utydelige, mangelfullt eller at elevene ikke har blitt gjort kjent med innholdet. Et forhold som ser ut til å gå igjen, er oppfatningen om at alle kan komme inn der de vil, selv om informasjonsbrevet uttrykker at opptaket vil være karakterbasert.elevene ble også spurt om de ønsket at fritt skolevalg skulle innføres. Hensikten med den andre hoveddelen av spørreskjemaundersøkelse var å finne fra til hvilke kriterier elevene legger til grunn for valg av videregående skole. Her ble elevene bedt om ta stilling til ulike kriterier, hvor de skulle krysse av for graden av viktighet fra 1-5 eller en kategori for "ikke aktuelt". Spørsmålet ble stilt i forhold til de valgene de hadde gjort til høsten og hvilke kriterier som ville ha betydning ved et eventuelt fritt skolevalg. Bakgrunnsvariablene som er benyttet til undersøkelsen er kjønn og kommune. I tillegg har vi registrert ungdomsskole, men vi har foretrukket å bruke kommune for å identifisere sted.

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket

GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Prosjektrapport nr. 38/00 GJESTEELEV I NABOFYLKET -en kartlegging av omfanget elever som ønsker å ta videregående utdanning i nabofylket Rune Jamt Rapportens tittel: FoU-informasjon GJESTEELEV I NABOFYLKET

Detaljer

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2.

Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og 6A-2. Kapitteloversikt: I. Inntak II. Formidling III. Felles bestemmelser Hjemmel: Fastsatt av Sør - Trøndelag fylkesting, desember 2015 med hjemmel i forskrift 23. juni 2006 nr. 724 til opplæringslova 6-2 og

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Inntaksordningen 2008-2009

Inntaksordningen 2008-2009 Hovedregelene 1. Du tas inn til kurs på bakgrunn av dine karakterer. 2. Ved fordeling til/inntak til skole vil også ditt bosted ha betydning. Med bosted menes den adresse som er registrert i folkeregisteret.

Detaljer

Orientering om søking til skole og læreplass 2015-2016. Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring

Orientering om søking til skole og læreplass 2015-2016. Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Orientering om søking til skole og læreplass 2015-2016 Informasjon ved overgang grunnskole videregående opplæring Søkeren må: Søke Svare Møte www.vigo.no Hvordan søke? Det søkes og svares på vigo.no Logg

Detaljer

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag

Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag [EVALUERING AV MOT I VIDEREGÅENDE SKOLER I NORD- Elevenes undersøkelse Evaluering av MOT i videregående skoler i Nord-Trøndelag Bakgrunnsdata med tabeller, grafer oppsummeringer fra spørreundersøkelser

Detaljer

Lillestrøm 27.10.2005. Kreativ region

Lillestrøm 27.10.2005. Kreativ region Lillestrøm 27.10.2005 1900 2005 Sagt om skolebygg: Vi former bygninger, deretter former bygningene oss (Winston Churchill) Sagt om skolebygg: en skolebygnings plan og innredning setter de fysiske grenser

Detaljer

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse

11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse 1 av 7 Vår dato Vår referanse INNTAK- OG FORMIDLINGSSEKSJONEN 11.06.2009 09/01911-3 : --- Saksbehandler: Ann Kristin Grimsmo Deres dato Deres referanse Videregående skoler i Vest-Agder Kommunene i Vest-Agder,

Detaljer

TAB_VITNEMAL_VGSKOLE. Koder. Variabelnavn Kortnavn Datatype, lengde. Definisjon Kommentar. Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra:

TAB_VITNEMAL_VGSKOLE. Koder. Variabelnavn Kortnavn Datatype, lengde. Definisjon Kommentar. Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra: Gyldig til: Gyldig fra: Snr SNR_NUDB VARCHAR 8 Snr er et løpenummer som unikt identifiserer personer over tid. Ved skifte av fødselsnummer en eller flere ganger vil Snr være bindeleddet mellom de ulike fødselsnumrene og sikre

Detaljer

Skolebruksplan 3 fase 3

Skolebruksplan 3 fase 3 Skolebruksplan 3 fase 3 Hvorfor Skolebruksplan 3? Flere skolebygg i STFK mangler godkjenning mht forskrift om inneklima og universell utforming og har store behov for teknisk og pedagogisk oppgradering.

Detaljer

1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 24.9.2009. Fylkesrådmannen rår til at hovedutvalg for kultur og utdanning til å treffe slikt vedtak:

1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 24.9.2009. Fylkesrådmannen rår til at hovedutvalg for kultur og utdanning til å treffe slikt vedtak: Arkivsak-dok. 09/01911-21 Saksbehandler Ann Kristin Grimsmo Saksgang Møtedato 1 Hovedutvalg for kultur og utdanning 24.9.2009 INNSØKNINGSREGLEMENT Fylkesrådmannen rår til at (aktuelt utvalg) treffer slikt

Detaljer

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud.

2 Virkeområde Forskriften gjelder for inntak til all offentlig videregående opplæring og for midling av søkere til læreplass i Buskerud. Forskrift om inntak til videregående opplæring i Buskerud fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. september 2013 med hjemmel i lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den videregående

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

Odd E. Johansen INGENIØRUTDANNING MED FØRSTE STUDIEÅR PÅ NOTODDEN, MARKEDSUNDERSØKELSE

Odd E. Johansen INGENIØRUTDANNING MED FØRSTE STUDIEÅR PÅ NOTODDEN, MARKEDSUNDERSØKELSE Odd E. Johansen INGENIØRUTDANNING MED FØRSTE STUDIEÅR PÅ NOTODDEN, MARKEDSUNDERSØKELSE Rapport 01/01 Telemarksforsking-Notodden 2001 ISBN 82-7463-062-9 Prosjektnavn: Ingeniørutdanning med første studieår

Detaljer

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon Rapport 68/2000 Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon HORDALAND FYLKESKOMMUNE Eksp. U.off. 2 2 SEPT. 2004 Jarl Inge Wærness Yngve Lindvig LÆRINGS ntofflsi for?skr»ing og; utvikling www. laeringslaben.

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye

Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010. Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Verdiskaping og sysselsetting i jordbruket i Trøndelag, 2010 Seminar Rica Hell Hotell 18.04.2013, Siv Karin Paulsen Rye Definisjoner og avgrensing Verdiskaping Sum inntekter, jordbruket + Familiens arbeid

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune

Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Lokal inntaks- og formidlingsforskrift Telemark fylkeskommune Vedtatt av fylkestinget i Telemark 18.06.14 med hjemmel i forskrift til opplæringsloven 6-2 og 6A-2. I. Generelle vilkår 1 Virkeområde Denne

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Røyken kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:4 TFoU-arb.notat 2015:4 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen

Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen Rådmannsforum Trondheimsregionen Inger Johanne Christensen 14 videregående skoler utenfor Trondheim 8 videregående skoler i Trondheim Stjørdal, Malvik, Trondheim, Klæbu, Melhus, Skaun, Orkdal, Midtre Gauldal,

Detaljer

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling

Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Bosetting Utvikling Bedrift Besøk Sør-Trøndelag: Her vil jeg bo og leve. Om attraktivitet og næringsutvikling Fylkestinget i Sør-Trøndelag - 14 april, Trondheim. Knut Vareide Telemarksforsking Bosetting

Detaljer

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser

Bente Wold Wigum 06.11.15. Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Bente Wold Wigum 06.11.15 Arbeidsmarkedet i Trøndelag-økonomisk nedgangskonjunktur og konsekvenser Perspektiv = ca 100 000 personer NAV, 16.11.2015 Side 2 Perspektiv Barn/ungdom = ca 100 000 personer NAV,

Detaljer

Til deg som har søkt videregående skoler i Oslo skoleåret 2015/2016

Til deg som har søkt videregående skoler i Oslo skoleåret 2015/2016 Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som har søkt videregående skoler i Oslo skoleåret 2015/2016 lllustrasjon: Herman Zander. Vinnerbidrag i illustrasjonskonkurranse blant elever på Bjørnholt skole. Du

Detaljer

2011-2012. Skoletilbud VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I SØR-TRØNDELAG

2011-2012. Skoletilbud VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I SØR-TRØNDELAG 2011-2012 Skoletilbud VIDEREGÅENDE OPPLÆRING I SØR-TRØNDELAG Tidsplan Fristen 1. februar gjelder for søkere med behov for spesialundervisning søkere til særskilt prioritert utdanningsprogram søkere med

Detaljer

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649

Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak. Prosjektleder: Greta Olgadatter Randli, 91373649 Avdekke lese, skrive og matematikkvansker Strakstiltak Systemrettet tiltak Ole Vig videregående skole har siden 2002 vært et Læringsakademi innen nettverket av Læringsakademier i Norge Skolen har fått

Detaljer

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal

Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal Kriterier for utdanningsvalg blant ungdom i Ytre Namdal SinkabergHansen AS, Moen Marin AS, Oppdretternes Miljøservice AS Prosesskompetanse AS 2015: Turid Hatling Finne og Torkil Marsdal Hanssen Innhold

Detaljer

Ungt Entreprenørskap - løsninger for framtida. Anne Marit Igelsrud Daglig leder Ungt Entreprenørskap Trøndelag. www.ue.no

Ungt Entreprenørskap - løsninger for framtida. Anne Marit Igelsrud Daglig leder Ungt Entreprenørskap Trøndelag. www.ue.no Ungt Entreprenørskap - løsninger for framtida Anne Marit Igelsrud Daglig leder Ungt Entreprenørskap Trøndelag www.ue.no Ungt Entreprenørskap - UE Ungt Entreprenørskap (UE) er en ideell, landsomfattende

Detaljer

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020

Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Problemstillinger Gjennomgang av tilbudsstrukturen fram mot 2020 Hva skal vi leve av i Telemark? Hvilken kompetanse trenger vi? Hvordan innretter fylkeskommunen tilbudet innen videregående opplæring? Prosjektstatus

Detaljer

Lokal forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Vest-Agder fylkeskommune

Lokal forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Vest-Agder fylkeskommune Lokal forskrift om inntak til videregående opplæring og formidling til læreplass i Vest-Agder fylkeskommune Hjemmel: Fastsatt av Vest-Agder fylkesting 17.06.2014 med hjemmel i forskrift til opplæringslova

Detaljer

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag.

Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Retningslinjer for samarbeidsavtale med kommuner i Trøndelag. Samarbeidsavtale tilbys: Alle kommuner i Nord og Sør-Trøndelag får tilbud om samarbeidsavtale med UE. Tilbudet sendes alle ordførere og rådmenn.

Detaljer

Elevorganisasjonens utredninger. Karakterstyrt inntak = friere skolevalg?

Elevorganisasjonens utredninger. Karakterstyrt inntak = friere skolevalg? Elevorganisasjonens utredninger Karakterstyrt inntak = friere skolevalg? - Begrepet fritt skolevalg er en ren bløff Jan Inge Wærness, forsker, Læringslabben August 2005 Elevorganisasjonen er en partipolitisk

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn:

Ka ska æ vælg? Elevperm. Utdanningsvalg. - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen. Navn: Ka ska æ vælg? Elevperm Utdanningsvalg - hjelp til studie/yrkesvalg - for 8., 9. og 10. trinn i grunnskolen Navn: rev. 2008 Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... 2 Kjære elev... 3 Elevpermen... 4

Detaljer

https://www.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?preview^true&print=l&questid... 22.11.2005

https://www.questback.com/isa/qbv.dll/showquest?preview^true&print=l&questid... 22.11.2005 www.questback.com - The feedback solution Side l av 8 S/ PREVIEW Save as Print SPØRREUNDERSØKELSE - Evaluering av fritt skolevalg Dette er en spørreundersøkelse der vi spør deg om dine erfaringer med fritt

Detaljer

Prosjektledere. Birgit Bremer Mejdal prosjektleder kommune -Innherred. birgit-bremer.mejdal@ntfk.no

Prosjektledere. Birgit Bremer Mejdal prosjektleder kommune -Innherred. birgit-bremer.mejdal@ntfk.no Overgangsprosjektet Prosjektledere Birgit Bremer Mejdal prosjektleder kommune -Innherred birgit-bremer.mejdal@ntfk.no Dagfinn Johansen prosjektleder kommune -Indre og Midtre Namdal dagfinn.johansen@namsos.kommune.no

Detaljer

http://eintervju.nsd.uib.no

http://eintervju.nsd.uib.no Påloggingskode: < > Intervjuskjema http://eintervju.nsd.uib.no Takk for at du deltar i skolevalgets valgundersøkelse. For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god

Detaljer

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS

Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Rapport fra Norfakta Markedsanalyse AS Oppdragsgiver: Nord-Trøndelag Fylkeskommune avdeling for videregående opplæring Hovedtema: Lærlingeundersøkelsen 2012 1 Innhold FORORD... 5 OM RAPPORTEN... 6 SKALAGJENNOMSNITT...

Detaljer

Ungdom og bruk av tobakk

Ungdom og bruk av tobakk Nye tall om ungdom Ungdom og bruk av tobakk Tormod Øia T emaet for denne artikkelen er ungdoms bruk av tobakk nærmere bestemt røyk og snus. Kort: Hvor mange ungdommer røyker og bruker snus, og i hvilken

Detaljer

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP

INNSPILL TIL STORTINGSMELDING OM LIVSLANG LÆRING OG UTENFORSKAP OPPLÆRINGSREGION SØR-VEST SAMMARBEID MELLOM FYLKESKOMMUNENE Aust-Agder Vest-Agder Hordaland Rogaland Sogn og Fjordane Til: Kunnskapsdepartementet, postmottak@kd.dep.no Fra: Sør-Vest- samarbeidet 21. april

Detaljer

Klasseordning pr 11.01.12 pr nivå og utdprogram.xlsx

Klasseordning pr 11.01.12 pr nivå og utdprogram.xlsx 20132014 Klasseordning pr 11.01.12 pr nivå og utdprogram.xlsx Bygg- og anleggsteknikk BABAT1---- Bygg- og anleggsteknikk 16024 Åfjord videregående skole BABAT1H--- Bygg/anlegg,GRKO 16035 Charlottenlund

Detaljer

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking

Kommunereformen. Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015. Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Kommunereformen Innbyggerundersøkelse i Skaun kommune April 2015 Bente Widenoja Sudbø, Telemarksforsking Om undersøkelsen Telemarksforsking har fått i oppdrag fra Skaun kommune å gjennomføre en innbyggerundersøkelse

Detaljer

Inntaksreglement for Akershus fylkeskommune skoleåret 2015 2016

Inntaksreglement for Akershus fylkeskommune skoleåret 2015 2016 Inntaksreglement for Akershus fylkeskommune skoleåret 2015 2016 1. Søkere med rett til videregående opplæring i Akershus 1-1. Søkere med registrert bosted i Akershus fylkeskommune Søkere som er folkeregistrert

Detaljer

Gjennomførings -barometeret 2011:2

Gjennomførings -barometeret 2011:2 Gjennomførings -barometeret 2011:2 Dette er andre utgave av Gjennomføringsbarometeret for Ny GIV. Rapporten er utarbeidet av Utdanningsdirektoratets statistikkavdeling. Rapporten inneholder statistikk

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Hurum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:6 TFoU-arb.notat 2015:6 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn

svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Tilstandsrapport angående: svømmeopplæring på 1.-7. klassetrinn Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet Dato: 28. februar 2005 Konsulent: Siri Berthinussen Opinion i Bergen: Pb. 714 Sentrum, 5807 Bergen Telefon:

Detaljer

Ungdomsbedrifter og entreprenørskap 2005. Margrete Haugum

Ungdomsbedrifter og entreprenørskap 2005. Margrete Haugum Ungdomsbedrifter og entreprenørskap 2005 Margrete Haugum NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2005 Tittel : UNGDOMSBEDRIFTER OG ENTREPRENØRSKAP 2005 Forfatter NTF-notat : 2005:4 Prosjektnummer : 1670 : Margrete

Detaljer

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram

Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram Bosettingsvirkninger av regionale traineeprogram En evaluering av regionale traineeordningers effekt i forhold til å rekruttere og beholde unge med høy utdanning i distriktene Utredningens innhold 1 Beskriver

Detaljer

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag

Formål LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG. Bakgrunn. Avgrensing. www.tfou.no. www.tfou.no. www.tfou.no. Landbruksmelding for Trøndelag LANDBRUKETS ØKONOMISKE BETYDNING I TRØNDELAG 2.3.2011 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Formål Dokumentere verdiskaping og sysselsetting i primærleddet fordelt på jordbruk, skogbruk og tilleggsnæringer

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

TILBUDET SKOLEÅRET 2014-2015

TILBUDET SKOLEÅRET 2014-2015 TILBUDET SKOLEÅRET 2014-2015 Innføringskurs Kurskode Kursnavn Skolenr Skolnavn AOLOV0J--- Forberedende kurs for min.spr 16069 Thora Storm videregående skole AOLOV0J--- Forberedende kurs for min.spr 16056

Detaljer

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020

Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Regional planstrategi for Trøndelag 2016-2020 Utfordringer, muligheter og prioriterte planoppgaver i Trøndelag 2016-2020 Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling Nord-Trøndelag fylkeskommune

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Analyse av søkertall 2011

Analyse av søkertall 2011 Analyse av søkertall 2011 Sammendrag Det var 204 543 søkere til videregående opplæring i offentlige skoler for skoleåret 2011-12 per 1. mars. Søkerne er fra 14 til 65 år, men mesteparten er mellom 16 og

Detaljer

Evaluering Tøtte til Topps

Evaluering Tøtte til Topps Rapport Evaluering Tøtte til Topps Maria Almli 2008 Innhold: Bakgrunn... 3 Sammendrag... 4 Om undersøkelsen... 5 Om utvalg og tabeller... 5 Resultater... 6 Bakgrunnsdata... 6 Erfaringer fra Tøtte til Topps...

Detaljer

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag

Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Forslag til framtidig organisering av oppfølgingstjenesten i Nord-Trøndelag Innhold 1. Bakgrunn/mandat 2. Dagens organisering 2.1 Ressursbruk pr. skole 3. OT-målgruppen 4. Arbeidsoppgaver i OT 4.1 Endringer

Detaljer

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim

Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Evaluering av boligkonferansen 2014 i Trondheim Produsert av KBL september 2014 Forord Denne rapporten er en evaluering av Kommunale boligadministrasjoners landsråd sin Boligkonferansen 2014. Evalueringen

Detaljer

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett (Breddeidrett) ved Haugesund Toppidrettsgymnas Revidert vinteren 2009/2010. Gjeldende fra og med skoleåret 2010/11.

Detaljer

Før 1.mars 2012 skal alle elever i 10. klasse ha søkt det utdanningsprogrammet de ønsker å følge på videregående skole høsten 2012.

Før 1.mars 2012 skal alle elever i 10. klasse ha søkt det utdanningsprogrammet de ønsker å følge på videregående skole høsten 2012. Til elever og foresatte i 10 klasse! SØKNAD TIL VIDEREGÅENDE SKOLE HØSTEN 2012! Før 1.mars 2012 skal alle elever i 10. klasse ha søkt det utdanningsprogrammet de ønsker å følge på videregående skole høsten

Detaljer

Utkast til tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag skoleåret 2013-2014

Utkast til tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag skoleåret 2013-2014 Til Høringspartene Utkast til tilbudsstruktur ved de videregående skolene i Nord-Trøndelag skoleåret 2013-2014 Fylkesopplæringssjefen oversender utkast til tilbudsstruktur for 2013-2014 til kommentering.

Detaljer

Ungdoms stedsidentitet i og rundt Røros

Ungdoms stedsidentitet i og rundt Røros Arbeidsnotat 2008-003 Ungdoms stedsidentitet i og rundt Røros Lars-Erik Becken Einar Bowitz Karin Ibenholt Lars-Erik Becken Einar Bowitz* Karin Ibenholt Sammendrag Kulturminner som bidrag til den økonomiske

Detaljer

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning

5. Utdanning. 40 Fylkesstatistikk for Hedmark 2015 Utdanning 5. Utdanning På individnivå viser forskning at utdanning bidrar til å øke en persons livskvalitet og mestring i livet. Det er derfor viktig å se på konsekvenser av gjennomføring og frafall i videregå-

Detaljer

Arbeidsrapport 01 / 12

Arbeidsrapport 01 / 12 NTNU Samfunnsforskning AS Senter For Idrettsvitenskap Arbeidsrapport 01 / 12 Jan Erik Ingebrigtsen og Nils Petter Aspvik -en evalueringsrapport fra arbeidet i Sør-Trøndelag, høsten 2011 Hvis du vil ha

Detaljer

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging

Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118. SRY-møte 5-2011. Bruk av kryssløp i videregående opplæring Oppfølging Vår saksbehandler: Aina Helen Bredesen Telefon: 23 30 12 00 E-post: post@utdanningsdirektoratet.no Vår dato: 25.8.2011 Vår referanse: 2011/118 Deres dato: Deres referanse: Dato: 9. september 2011 Sted:

Detaljer

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Inntaksreglement til Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Gjeldende for skoleåret 2011/12. Opplæringslova og Privatskolelova. Vedtatt av styret

Detaljer

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge

Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge Dette notatet gir en oversikt over utviklingen i fag- og yrkesopplæringen i Norge, med vekt på bakgrunnen, utformingen og resultatene av Reform 94 og Kunnskapsløftet.

Detaljer

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum

Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser blant ansatte ved Takeda Nycomed Elverum av Torhild Andersen ØF-notat 09/2013 Veien videre Kartlegging av kompetanse og jobbpreferanser

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR MALVIK KOMMUNE APRIL 2015 1 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 501 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Malvik kommune. Datamaterialet er

Detaljer

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune

Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Innbyggerundersøkelse om dagens og fremtidens kommune Sammendrag for Bærum kommune Arne Moe TFoU-arb.notat 2015:8 TFoU-arb.notat 2015:8 i Dagens og fremtidens kommune FORORD Trøndelag Forskning og Utvikling

Detaljer

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE

HEMNE KOMMUNE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT OM UNDERSØKELSEN INNHOLDSFORTEGNELSE BORGERUNDERSØKELSEN 2010 ORKDALSREGIONEN KOMMUNERAPPORT HEMNE KOMMUNE OM UNDERSØKELSEN Borgerundersøkelsen måler hvordan innbyggerne ser på kommunen de bor i. Hvilken oppfatning har innbyggerne om kommunen

Detaljer

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG)

INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Revidert februar 2015 R INNTAKSREGLEMENT for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas (HTG) Gjeldende for skoleåret 2015/2016. Med hjemmel i Privatskolelova

Detaljer

Omstillingsprogrammet for videregående opplæring

Omstillingsprogrammet for videregående opplæring Omstillingsprogrammet for videregående opplæring Sluttrapport 20 november 2003 1 Innholdsfortegnelse: 1. Innledning... 3 2. Bakgrunn... 5 3. Gjennomføring av ombyggingene... 7 4. Fortetting... 8 5. Oversikt

Detaljer

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8

1. Bakgrunn for evalueringen Side 1. 2. Metode for evalueringen Side 1. 3.1 Klienter Side 2. 3.2 Familie/pårørende Side 8 INNHOLD 1. Bakgrunn for evalueringen Side 1 2. Metode for evalueringen Side 1 3. Hvilke resultater har Rus-Netts virksomhet gitt 3.1 Klienter Side 2 3.2 Familie/pårørende Side 8 4. Kommentarer fra klienter

Detaljer

Karriereveiledning i Norge 2011

Karriereveiledning i Norge 2011 Notat 6/212 Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning i den norske befolkningen Karriereveiledning i Norge 211 Kjennskap, bruk, behov og interesse for karriereveiledning

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

Videregående opplæring 2008/2009

Videregående opplæring 2008/2009 Sør-Trøndelag fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Videregående opplæring 2008/2009 - SØKERE MED RETT TIL SPESIALUNDERVISNING (OPPLÆRINGSLOVEN 5-1) OG - SØKERE PÅ PRIMÆRT VALGT UTDANNINGSPROGRAM

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

TILBUDET SKOLEÅRET 2016-2017 LYST UT PÅ VIGO.NO Pr 01.01.16

TILBUDET SKOLEÅRET 2016-2017 LYST UT PÅ VIGO.NO Pr 01.01.16 TILBUDET SKOLEÅRET 2016-2017 LYST UT PÅ VIGO.NO Pr 01.01.16 Innføringskurs 2016-2017 Utdanningsprogram Skolenr Skolnavn Fylke AOLOV0J--- Forberedende kurs for min.spr 16069 Thora Storm videregående skole

Detaljer

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014

NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Forskningsbasert evaluering av rådgivingstjenesten i hele grunnopplæringen i Møre og Romsdal, Sør- Trøndelag og Nord-Trøndelag NTNU PLU/IRIS/SINTEF Hell, 7. januar 2014 Bemanning Trond Buland, NTNU, prosjektleder

Detaljer

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket

Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Respons Analyse AS Bredalsmarken 15, 5006 Bergen www.responsanalyse.no Viktige forhold for å få lærere til å fortsette lenger i læreryrket Medlemsundersøkelse 15. - 21. september 2010 Oppdragsgiver: Utedanningsforbundet

Detaljer

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015

NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 2015 NY KOMMUNESTRUKTUR FRØYA KOMMUNE JUNI 01 Metode: Datainnsamling: Telefon Utvalg: Det ble gjennomført totalt 393 intervju med personer 18 år eller eldre bosatt i Frøya kommune. Datamaterialet er vektet

Detaljer

Avdeling for videregående opplæring.. Inntakskonferanse - informasjon om inntak 2016-2017

Avdeling for videregående opplæring.. Inntakskonferanse - informasjon om inntak 2016-2017 Avdeling for videregående opplæring.. Inntakskonferanse - informasjon om inntak 2016-2017 http://www.akershus.no/ansvarsomrader/statistikk -og-kart/statistikkomrader/videregaendeopplering/ Tilstandsrapporter

Detaljer

INNTEKNE SØKJARAR, FORDELT PÅ NIVÅ...3 INNTEKNE SØKJARAR, FORDELT PÅ SKULE...3 INNTEKNE SØKJARAR, FORDELT PÅ STUDIERETNING, GRUNNKURS...

INNTEKNE SØKJARAR, FORDELT PÅ NIVÅ...3 INNTEKNE SØKJARAR, FORDELT PÅ SKULE...3 INNTEKNE SØKJARAR, FORDELT PÅ STUDIERETNING, GRUNNKURS... INNHALDSLISTE INNTEKNE SØKJARAR, FORDELT PÅ NIVÅ...3 INNTEKNE SØKJARAR, FORDELT PÅ SKLE...3 INNTEKNE SØKJARAR, FORDELT PÅ STDIERETNING, GRNNKRS...4 INNTEKNE SØKJARAR, FORDELT PÅ ØNSKE OG STDIERETNING...5

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014

Informasjonshefte for Vg1 på KG. FAGVALG i Vg2. skoleåret 2013/2014 Informasjonshefte for Vg1 på KG FAGVALG i Vg2 skoleåret 2013/2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Praktisk informasjon... 3 Prøvevalg... 3 Endelig valg... 3 3. Fag og timefordeling i Vg1, Vg2 og Vg3...

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven

Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven TØI rapport 498/2000 Forfatter: Fridulv Sagberg Oslo 2000, 45 sider Sammendrag: Evaluering av 16-årsgrense for øvelseskjøring med personbil. Ulykkesrisiko etter førerprøven Aldersgrensen for øvelseskjøring

Detaljer

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr.

Innbyggerundersøkelse kommunereformen. Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen. Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. Innbyggerundersøkelse kommunereformen Tynset Alvdal Os Tolga Folldal - Rendalen Audun Thorstensen (TF) og Per Olav Lund (ØF) TF-rapport nr. 384 2016 Tittel: Undertittel: TF-rapport nr: 384 Forfatter(e):

Detaljer

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG

GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG videregående skole GODE RÅD FOR RIKTIG SKOLEVALG IKONER: FORVIRRA? Hvilken utdanningsretning skal du søke etter ungdomsskolen? Usikker? Veldig mange er forvirra og aner ikke hva de skal velge. Det er helt

Detaljer

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene

Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Bygdekompasset Evaluering av de tre første kursene Gunnar Nossum Jon Olav Veie NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2002 ii Tittel Forfattere : BYGDEKOMPASSET Evaluering av de tre første kursene : Gunnar

Detaljer

Kunnskapsdepartementet

Kunnskapsdepartementet Kunnskapsdepartementet Tilfredshet med barnehagetilbudet Spørreundersøkelse blant foreldre med barn i barnehage TNS Gallup desember 2008 Avdeling politikk & samfunn/ Offentlig sektor Innhold Fakta om undersøkelsen..

Detaljer

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning

Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013. Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Vi trives i hjel! Glimt fra Lokalsamfunnsundersøkelsen 2013 Oddveig Storstad Norsk senter for bygdeforskning Lokalsamfunnsundersøkelsen (LSU) Gjennomført første gang 2011. Ambisjonen er å gjennomføre LSU

Detaljer

Vurderingssamtale og lærlingperm En spørreundersøkelse blant lærlinger i Nord-Trøndelag

Vurderingssamtale og lærlingperm En spørreundersøkelse blant lærlinger i Nord-Trøndelag Vurderingssamtale og lærlingperm En spørreundersøkelse blant lærlinger i Nord-Trøndelag Anders Sønstebø NORD-TRØNDELAGSFORSKNING Steinkjer 2005 Tittel Forfatter NTF-arbeidsnotat Prosjektnummer : 1673 :

Detaljer

Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus. Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel

Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus. Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel Sett inn bildet av maleriet fra Bøndenes hus Maleri fra Bøndenes hus Malt av Mikal Hoel 2 Bakgrunn Rik kulturarv i Melhus En lite utnyttet ressurs Administrativt og politisk ønske om å ta tak i temaet

Detaljer

Inntaksreglement for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas

Inntaksreglement for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Revidert 300114 R Inntaksreglement for Studiespesialisering Vg1, Vg2 og Vg3 med programfaget Toppidrett ved Haugesund Toppidrettsgymnas Gjeldende for skoleåret 2014/2015. Opplæringslova, Privatskolelova

Detaljer

Rapport forvaltningsrevisjon Omstillingsprogrammet i videregående opplæring Sør-Trøndelag fylkeskommune

Rapport forvaltningsrevisjon Omstillingsprogrammet i videregående opplæring Sør-Trøndelag fylkeskommune Rapport forvaltningsrevisjon Omstillingsprogrammet i videregående opplæring Sør-Trøndelag fylkeskommune November 2005 FORORD Denne forvaltningsrevisjonen er gjennomført på oppdrag av Sør-Trøndelag fylkeskommunes

Detaljer