Forskjellig sosial rekruttering i private og offentlige skoler?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Forskjellig sosial rekruttering i private og offentlige skoler?"

Transkript

1 Forskjellig sosial rekruttering i private og offentlige skoler? Jon Lauglo (manuskript innsendt til Norsk Pedagogikk Tidsskrift) Frykt for at private skoler medfører økt sosial segregering mellom skoler har nøret motstand mot liberalisering av regelverket for statlig aksept og støtte for slike skoler, i Norge som i andre land. Strid om private skoler er internasjonalt del av en bredere debatt om fordeler og ulemper ved frihet til valg av skole. I denne artikkelen vil private skoler vise til privateide skoler som et generelt fenomen. Når det henvises til de norske private skolene som har fått offentlig tilskudd vil derimot betegnelser som frittstående skoler eller friskoler bli brukt. Funn vil bli lagt fram fra analyse av nasjonale registerdata om den sosiale rekruttering til frittstående skoler i Norge like før loven av 2003 om frittstående grunnskoler (av 2004 vedr. videregående skoler) kunne fått noen virkning. Var de frittstående skolene i Norge da preget av noe sosialt eksklusivt rekrutteringsmønster? Analysematerialet stammer fra et avbrutt evalueringsprosjekt. På oppdrag fra Utdanningsdirektoratet skulle NIFU STEP og Senter for Økonomisk Forskning (SØF) ved NTNU sammen evaluere konsekvensene av loven om frittstående skoler. For å kunne spore lovens konsekvenser var det først nødvendig med en grunnlinje-studie av situasjonen før loven kunne hatt noen innvirkning. Det er slike grunnlinjedata som analyseres i denne artikkelen. De gjelder situasjonen i for grunnskolen og for videregående skole. Mens SØF skulle vurdere konsekvenser for elevenes læringsutbytte og skolers ressursbruk og har publisert rapporter om slik problematikk (Bonesrønning m.fl. 2005, Bonesrønning & Naper 2006), skulle NIFU STEP vurdere konsekvenser for sosiale forskjeller mellom skoler i deres elevsammensetning. Denne artikkelen viser enkle, bivariate statistiske fremstillinger som oppsummerer hovedpoenger fra analysen i de to rapporter om sosial segregering fra NIFU STEP, respektivt om grunnskolen og om videregående opplæring (Helland & Lauglo 2005, 2006). De funn som legges fram her blir i de rapportene videre støttet av multivariat analyse. Iverksettelsen av loven av 2003 ble stoppet av den rød-grønne regjeringen som i juni 2007 fikk vedtatt sin eget forslag til lov om private skoler. Betingelsene for tilskudd ble da skrudd tilbake til det de hadde vært under Privatskoleloven av Tidligere hadde oppdragsgiver evalueringsprosjektet skrinlagt de avtalte planer om oppfølging av 2003 lovens effekter. Dette rammet også oppfølging av nye skoler som var kommet i gang under loven av Denne artikkelen viser altså et utvalg fra funn som ble gjort før prosjektet ble stoppet, og om hvordan frittstående skoler fungerte på tampen av støtteregimet under privatskoleloven av

2 Internasjonal variasjon i private skolers sosiale rekruttering Det er ingen allment gyldig sosial jernlov om at privat drift av skole må føre til overrekruttering av elever fra privilegert familiebakgrunn, eller til noen overrekruttering av skoleflinke elever. Et privat drevet skoletilbud kan framstå som attraktivt når de tilgjengelige offentlige tilbud har fått ord på seg for å ha dårlig kvalitet. Men privat utdanning kan og framstå som et tilbud for dem som ikke har noe lokalt tilgjengelig offentlig tilbud i det hele tatt--eller som ikke kommer inn på lokale offentlige skoler. Om det da lokalt blir et sosial eksklusivt fenomen vil avhenge av forskjellen mellom private og offentlige tilbud i hvor mye det koster en familie å ha barn på skolen. I land med faste skolekretser vil familiers bostedspreferanser påvirkes av skolenes renommé. Strenge regler om faste skolekretser kan bidra til å tappe nabolag med dårlige skoler for familier som ville vært en ressurs for lokalsamfunnet. Et argument for private skoler er at de kan bidra til å dempe bostedsmessig segregering fordi familier som søker seg til private skoler kan fortsatt bo i en skolekrets hvor de er sterkt misfornøyd med den offentlige skolen. Mulighet for familie til valg av offentlig skole kan ha samme konsekvens, f.eks, at velutdannede foreldre som bosetter seg i billige strøk i storbyer mens de er unge og fremdeles har dårlig råd, ikke så lett vil flytte til middelklassestrøk når deres barn kommer i skolealderen selv om de har liten tro på lokale offentlige skoler. Forskning om slike antagelser er imidlertid svært begrenset. Frankrike har strenge regler om skolekretsgrenser for offentlige skoler. En studie av Broccolichi & van Zanten (2000) av banlieus (forsteder) ved Paris som har høy konsentrasjon av innvandrerfamilier fra nordafrikanske land under slumpregede boforhold, har beskrevet hvordan familier bruker private skoler som exit fra det offentlige system, og hvordan de også får til å omgå skolekretsreglene ved å få sine barn registrert som om de var bosatt i middelklasse-kretser utenom ghettoen og derigjennom får sine barn inn på for dem mer sosialt attraktive offentlige skoler enn skolen i kretsen hvor familien er bosatt. I mange økonomisk fattige land kan private skoler fremstå som en mer heterogen gruppe enn offentlige skoler med hensyn til rekruttering av elever etter skoleflinkhet og familiebakgrunn: Det kan være en gruppe private eliteskoler med høye skolepenger samtidig som elever som ikke klarer å komme inn på offentlige skoler, enten deres foreldre har høy eller lav inntekt, også søker seg til private skoler. Privat drift av en skole medfører ikke alltid ekstra utgifter for en familie. Per 2003 var uformelt etablerte private skoler de eneste tilgjengelig skoletilbud for familier i slummen i Nairobi; og de var dessuten billigere for familier enn de nærmeste offentlige tilbud (Lauglo 2004). Historisk er Kenya et eksempel på et u-land der private skoler både har florert som 2

3 eliteskoler og som skoler opprettet i relativt fattige landsbyer (såkalte Harambeeskoler) med håp om at det offentlige skulle ta over driftskostnadene når en skole først var etablert. Private skoler ble også i Norge ofte opprettet i mangel av offentlige tilbud. Ved begynnelsen av 1950-årene i Norge hadde de aller fleste offentlige realskoler og gymnas som da fantes en historisk opprinnelse som private initiativ. Det gjaldt også mange yrkesskoler særlig innen handel og kontor. Mange private skoler var dessuten knyttet til periferiens folkelige motkulturer som legmannskristendom og norskdom. For eksempel kom de fleste landsgymnas i gang ved privat initiativ. Tveiten (2000, 1995) har beskrevet private institusjoners betydning i fremveksten av norsk lærerutdanning og sykepleieutdanning. Den sterke rolle som private institusjoner har spilt i voksenutdanningen i de nordiske land er velkjent. New Zealand, Chile: Middelklasseflukt utløst av valgfrihet Politikk om private skoler overlapper med generell politikk om frihet til valg av skole. Gjennom liberaliserte opptaksregimer (avvikling av skolekretser), offentlig finansiering basert på elevantall, og frihet for elever til å søke seg dit de vil, kan man skape kvasi-markeder som medfører at skoler forventes å fungere langt på vei som om de var private. New Zealand og Chile er internasjonalt kjente eksempler på innføring av slik politikk i de senere tiår. I begge land har innføringen slike kvasi-markeder blant offentlig finansierte skoler vært ledsaget av oppfølgende forskning om konsekvensene for sosial rekruttering til ulike skoler. Siden 1989 har New Zealand gitt økt selvstyre for offentlige skoler gjennom en langtidsavtale (charter) utstedt til den enkelte skole av staten. Søking til skole er ikke lenger avhengig av skolekrets. Skoler gis et grunnbeløp per elev med tillegg som beror på andelen elever fra familier av lav sosioøkonomisk status og fra etniske minoriteter i det strøk der skolen ligger. Skolene kan foreslå egne regler for opptak når søkingen overstiger deres kapasitet, og disse reglene må godkjennes av staten. Det er påvist middelklasseflukt fra de skolene som ligger i indre storbyområder der en stor andel av familier har lav inntekt og utdanning, og der mange familier tilhører etniske minoriteter (Fiske & Ladd 2000, Lauder et al. 1999). Når slik flukt fra utsatte skoler først var kommet i gang, har den vært vanskelig å stagge (Fiske & Ladd 2000). Chile har siden 1980-tallet kombinert fritt valg av skole med statlige finansiering per elev, og har inkludert både kommunalt eide og privateide skoler under denne ordningen. Oppfølging har vist betydelig middelklasseflukt fra offentlige til private skoler under slike like opptaks og finansieringsbetingelser ( level playing field ) for offentlige og private skoler. 3

4 I New Zealand har virkninger på læringsresultater ikke vært gjenstand for forskning. Men i Chile har studier av læringsresultater ikke vist noen forbedring etter at skoler på denne måten ble gjenstand for utvidet konkurranse (Schiefelbein & Schiefelbein 2001, Carnoy 1988). England: Motstridende funn om hva fritt skolevalg fører til Enkelte studier av urbane områder i England finner sterkere sosial segregering mellom skoler som resultat av endring i utdanningspolitikken som gjorde det lettere for familier å velge offentlig skole uavhengig av bosted (Ball 2003, Gewirtz et al. 1995). Som et generelt gyldig funn er dette imidlertid forskningsmessig omstridt. Gorard et al. (2002) analyserte data fra et stort representativt utvalg av engelske secondary schools for de første 10 år etter innføringen av kvasimarkedsreformer ( ), og fant kun én skole med falling rolls and increased social disadvantage i denne perioden. De konkluderte at segregeringstendenser trolig er sterkere preget av endring over tid i fordelingen av sosiale klasser i ulike bydeler enn av politikk om valg av skoler (Gorard et al. 2003). Senere har Gorard og kolleger (Taylor et al., 2005) vist at områder der en høy andel av skoler selv kan bestemme sine opptaksregler, utviser noe sterkere sosial segregering enn andre områder. USA: Tegn til sosialt skjev rekruttering til private skoler men også lokal variasjon Også i USA er forskning om konsekvenser av valgfrihet i USA et felt med omstridte funn og tolkninger. Multivariat logistisk regresjonsanalyse på store nasjonale data har imidlertid vist at svarte og hispanics er sterkt underrepresentert i privat utdanning, at privat utdanning oftere benyttes av familier med høy inntekt, og at det er tendenser til flukt av hvite og hispanics over til private skoler i offentlige skolekretser med høy andel av svarte elever (Fairlie & Resch 2002). Samtidig foreligger det funn med omfattende statistisk kontroll på store materialer om at katolske skoler har gitt barn i arbeiderklassestrøk bedre muligheter enn offentlige skoler til oppadstigende sosial mobilitet. Særlig minoritetselever fra fattige familier oppnår i snitt bedre faglige læringsresultater ved å gjøre bruk av katolske skoler (Coleman & Hoffer 1987). Mange delstater gir offentlige tilskudd til charter schools skoler som drives som private stiftelser etter regler gitt av delstaten. Rekrutteringen ved charter schools påvirkes av den sosiale sammensetning i de områdene hvor skolene ligger. I gjennomsnitt mottar slike skoler offentlig støtte på et nivå som tilsvarer ca. 45 prosent av estimerte driftsomkostninger per elev i offentlige skoler betydelig mindre enn i Norge. I de fleste delstater tar tilskuddet til charter schools, uansett deres klassetrinn, utgangspunkt i kostnadsnivået på skolers barnetrinn. Da tilskuddsatsene således blir lave, må skolene dekke en betydelig andel av sine driftsutgifter gjennom skolepenger og 4

5 frivillige bidrag fra elevenes familier, og charter schools settes under press for å redusere sine utgifter f.eks. ved å ansette billige lærere. I mange tilfeller er charter schools opprettet på steder hvor det er stor misnøye med offentlige skoler, ofte i fattige strøk i indre byområder med en høy andel minoritetsbefolkning. Hoxby (2003: 57-58) brukte nasjonale data fra for å sammenligne elevsammensetning ved charter schools med sammensetning ved deres nærmeste offentlige skole. Det var stor variasjon mellom enkeltskoler, men hun konkluderte med at charter schools sett samlet "are disproportionately drawing students who have suffered from discrimination, not undue preference, in the public schools (svarte, hispanics, fattige). Miron & Nelson (2002:122) analyserte data fra delstaten Michigan hvor det er mange charter schools. De fant at: The data suggest a process by which white students are migrating to charter schools leaving an ever higher concentration of black students in district schools. De mener også at kommersielle Education Management Organizations som er initiativtakere for en stigende andel av charter schools, påvirker skolene til å unngå opptak av barn som forventes å medføre ekstra utgifter. De fant også at elever som slutter i charter schools og går over i offentlige skoler are often in need of special education services or have records of disciplinary problems (s.122). Asher & Wamba (2005) gjennomgikk foreliggende informasjon også for andre delstater og mener at slik uformell bortvisningspraksis trolig er ganske utbredt. I følge Scott (2005) har både tilhengere og motstandere av fritt skolevalg vært for kategoriske i sin argumentasjon. Hun mener at virkningen av fritt skolevalg vil være sterkt kontekstavhengig i USA. Min vurdering er at amerikanske erfaringer med charter schools viser at et lavt tilskuddsnivå uten ekstra midler for ressurskrevende elever, og et svakt offentlig apparat for tilsyn med charter schools, øker risikoen for at skolene får en skjevere elevsammensetning enn de ellers ville hatt. Sverige: Overrepresentasjon av de velutdannedes barn Siden først på 1990-tallet har Sverige gradvis gitt familier utvidet frihet til valg av skole, dels ved offentlig støtte til private skoler og dels ved utvidet frihet i valg av offentlig skole. I grunnskolen mottar private skoler nå ca. 7 prosent av elevene. I Sverige, som i Norge, har man hatt gjennom høye offentlige tilskudd søkt å forhindre at frittstående skoler forbeholdes familier med god råd. En gjennomgang for Skolverket (2003:12) viste til surveys på utvalg av foreldre og skoleledere og konkluderte at selve interessen for bruk av valgfrihet er sosialt lagdelt: at det først og fremst er velutdannede foreldre i de større byområder som er interessert i utvidet frihet til valg av skole, enten dette gjelder private skoler eller valg mellom offentlige skoler. Rapporten viste til 5

6 lokalstudier av enkeltskoler som støttet hypotesen om at valg av skole har økt forskjeller mellom skoler etter elevers etnisitet og skoleflinkhet. Det foreligger også analyser som tyder på at elever med foreldre som har høyere utdanning og høy inntekt, er overrepresentert i frittstående skoler (Skolverket 2000). Arnman m.fl. (2005) gjennomgikk studier om sosial ulikhet i svenske skoler og studier om lokale offentlige skoletjenesters vurdering av private skoler. De konkluderte med at valgfrihet øker sosial segregering i skolen og dermed kommer i motsetning til egalitære verdier. I likhet med nyere norske funn (Bonesrønning m.fl. 2005, Bonesrønning & Naper 2006) foreligger det også svenske funn (Skolverket 2005) som viser mer kunnskapsforbedring ( value added ) ved allmennfaglige studieretninger i private skoler enn i offentlige skoler, etter at man tar hensyn til de karakterer elever fikk i grunnskolen. I Sverige synes dette ikke å gjelde for yrkesfaglige studieretninger. Det norske støtteregime Under privatskoleloven av 1985 (og tidligere under privatskoleloven av 1970), var det i Norge strenge betingelser for offentlig støtte. For å få tilskudd måtte private skoler møte de generelle betingelser om skolebygg og opptak av elever, og de måtte dessuten enten stå for et spesielt livssyn eller de måtte drive en alternativ pedagogikk som politiske myndigheter mente var av verdifull også for den offentlige skolen. På videregående nivå kunne private skoler få støtte uten noe slikt livssyn eller alternativ pedagogikk hvis de gav faglige tilbud som ikke var godt nok dekket av offentlige skoler. Slike såkalte parallelle frittstående skoler hadde i nesten 1/3 av alle elever i frittstående videregående opplæring. Under Privatskoleloven ble skolene gitt et tilskudd per elev som tilsvarte 85 % av beregnede kostnader per elev i offentlige skoler med tilsvarende skolestørrelse og klassetrinn. De skolepenger som kunne avkreves skulle maksimalt tilsvare de resterende 15 %. I var dette årlige maksimumsbeløpet for skolepenger omtrent kr per elev for en frittstående skole på barnetrinnet med 100 elever. Et slikt beløp utgjorde da 1,5 % av median-inntekten etter skatt for begge foreldres kombinert (jfr. tabell 2, s. 42 i Helland og Lauglo 2005). Ved svært små skoler og på høyere skoletrinn var dette beløpet høyere, men det er god grunn til å konkludere at det foreskrevne tak på skolepenger i frittstående skoler har vært lavt i Norge. Privatskoleloven begrenset stramt den type private skoler som kunne få støtte samtidig som støttenivået og tak på skolepenger skulle forhindre at elevrekrutteringen skulle bli sosialt eksklusiv. Samtidig ga ikke loven skoler som mente de oppfylte betingelsene rent juridisk noen rett til å få støtte. En måtte søke og skjønn ble utvist i vurderingen av søknader, om f.eks. en skole oppfylte 6

7 betingelsene om god nok alternativ pedagogikk. Maktet dette norske støtteregime å forhindre en sosialt eksklusiv rekruttering til frittstående skoler? Data To populasjoner er gjenstand for analyse: elever som skoleåret var i grunnskolen i hele Norge, og elever som i var i videregående skole det siste skoleår frittstående skoler i det respektive skoleslag fungerte etter Privatskoleloven av Vi fikk datafiler fra Statistisk Sentralbyrå hvor opplysninger fra offentlige registre var koblet sammen og deretter anonymisert. Data om slike hele elevkull gir et stort antall observasjoner som muliggjør analyse også av kategorier som utgjør en svært liten andel av alle elever f.eks. elever som har innvandrerforeldre fra ikke-vestlige land ved de typer frittstående skoler som har kun et fåtall skoleenheter. Tabellene 1 og 2 vil vise elevsammensetningen ved henholdsvis grunnskolen for og videregående skole for skoleåret Funn om grunnskolen Øverst i tabell 1 vises ulike typer frittstående skolers antall og deres relative andel av elevbefolkningen, i relasjon til alle elever i frittstående skoler og til alle elever i hele landet. Med frittstående skole menes altså de private skole i Norge som får offentlig støtte. Vi ser at elever i friskoler utgjorde kun 1,9 % av alle elever i grunnskolen i og at disse var fordelt på 113 skoler. Etter elevtall er de langt største kategoriene Steinerskoler og skoler drevet av protestantiske trossamfunn utenfor statskirken. Dernest kommer Montessoriskolene (som særpreges av små skoleenheter) og tre relativt store katolske skoler. Resten av tabellen viser statistikk om elevsammensetningen i de ulike skolekategoriene. Kjønn er ikke med da ingen av skoletypene avvek nevneverdig fra offentlige skoler i andelen gutter og jenter. Noen konsekvent tendens til at den lille minoritet som går i friskoler er barn av en sosioøkonomisk ressurssterk elite ser vi ikke. Det er stor variasjon mellom ulike typer friskoler med hensyn til relevante indikatorer. Det finnes friskoletyper som rekrutterer elever fra familier som har bedre råd enn foreldre til barn i kommunale skoler. Men dette er ingen gjennomgående tendens og karakteriserer heller ikke de skoletypene som mottar det store flertall av elevene. Det vanligste mål på økonomiske ressurser er inntekt etter skatt. Et bedre mål på personers inntjeningsevne i markedet er yrkesinntekt som fanger opp arbeidsinntekt og næringsinntekt før skatt og som utelukker direkte overføringer gjennom trygdesystemet. Vi ser etter dette strengere mål ingen generell forskjell mellom familier som benytter seg private skoler og de som har barn i offentlig skole. Når det gjelder de største friskoletypene, Steinerskoler og 7

8 spesielt protestantiske skoler utenfor statskirken, er foreldrenes medianinntekt faktisk lavere enn hos familier med barn i offentlige skoler. Særlig i den sistnevnte skoletypen er mødrenes medianinntekt er utpreget lav. Median-inntekt betyr som kjent at halvparten har høyere og halvparten lavere inntekt, enn den verdi som vises. I de fleste typer friskoler har elevenes foreldre jevnt over mer formell utdanning enn det som er vanlig i de kommunale skolene. Men forskjellen er etter mitt skjønn svært liten ved skoler drevet av protestantiske trossamfunn utenfor statskirken som utgjør en stor andel av friskoleelevene. 8

9 Tabell 1. Hjemmebakgrunn til elever i grunnskolen etter skoletype Protestantisk, utenor Katolsk Statskirken skole Antall frittstående skoler Antall elever % av alle elever i private skoler % av alle elever i grunnskolen Bosted % elever i spredtbygde kommuner ,2 0, ,2 0,16 Skole innen Statskirken Steiner-skole Montessori skole ,5 0, ,0 0, ,6 0,18 Internasjonal skole ,4 0,03 Alle private skoler Offentlige skoler Alle skoler , , ,7 0,2 0,8 2,2 21,8 0,0 4,6 17,7 17,0 % i storbyområder 55,0 88,5 86,7 68,5 50,0 4,9 64,3 47,1 47,4 Median-inntekt før skatter og overføringer ( 000) Elevenes far Elevenes mor % foreldre med univ. eller /høgskoleutdanning. 33,4 56,9 56,5 54,3 48,9 48,7 46,3 27,9 28,3 Far Mor 34,2 60,4 59,8 60,1 56,5 53,2 50,2 31,8 32,2 % foreldre med grunnskole eller mindre Far 7,7 5,5 3,9 5,7 7,3 5,2 6,5 10,2 10,1 Mor 7,7 5,6 2,9 4,1 4,2 7,2 5,6 8,9 8,8 % av elevene med foreldre som 82,1 62,1 81,5 50,1 64,5 64,6 66,4 60,9 61,0 bor sammen og er gift med hverandre % elever hvis begge foreldre er 7,1 31,3 2,2 4,5 3,2 11,7 8,2 6,9 6,9 innvandrere % elever hvis begge foreldre er 5,6 23,3 1,8 1,1 1,1 5,9 5,4 5,0 5,0 innvandrere fra et ikke-vestlig land o Tabellen inkluderer kun variabler der maksimum 5 prosent av observasjonene har manglende informasjon. o En muslimsk skole er med i alle friskoler men vises ikke som egen kategori da dem som enkeltskole ville blitt identifiserbar. 9

10 Innvandrerelever er gjennomgående velrepresentert men med store forskjeller mellom ulike skoletyper. Steinerskoler og Montessoriskoler har svak representasjon av elever med ikke-vestlig foreldrebakgrunn. Bernstein (1975) har teoretisert om at barne-sentrert pedagogikk (open pedagogy) først og fremst har appell til den delen av den middelklassen som har mye kulturell kapital (høy utdanning) men ikke nødvendigvis mye inntekt ( the new middle class ). Det kan være lite overraskende at slik middelklassepedagogikk har liten appell til innvandrerforeldre som nettopp har sterke mobilitetsambisjoner for sine barn og som kan være vant til ganske faste pedagogiske strukturer fra sin egen skolegang (både sterk classification og sterk framing i Bernsteins teori). Familiestruktur er med i analysen da den i en rekke studier har vist seg å være utslagsgivende for hvor gode resultater elever oppnår på skolen også i Norge. I tabell 1 konstaterer vi kun at det er stor variasjon mellom friskoletyper i andelen elever som vokser opp med tradisjonelle familier der far og mor er samboende og gift med hverandre. Generelt viser disse funn at det gamle regime for støtte til frittstående grunnskoler, før den omstridte loven om frittstående skoler av 2003, ikke førte til noen nevneverdig økt sosial segregering. Det var ikke noen gjennomgående tendens til eliterekruttering. hovedgruppen av livssynsskoler er grunnskoler drevet av protestantiske trossamfunn utenfor statskirken. Disse er preget av en utpreget egalitær rekrutteringsprofil i alle henseender. Den andre store gruppen, Steinerskoler, har sterkt innslag av familier der foreldrene har mye finkulturell kapital i form av høyere utdanning men ikke spesielt høy inntekt. Disse skolene har svakt innslag av elever med innvandrerbakgrunn. Kontrasten i sosial rekruttering mellom Steinerskoler og protestantiske skoler utenfor statskirken er interessant i et historisk perspektiv. I den grad venstresiden i norsk politikk har hatt godhug for private skoler, er det nettopp Steinerskolene (samt i sin tid Forsøksgymnaset) som man der har ønsket å gjøre unntak for i en politikk som ellers har vært preget av generell skepsis mot private skoler. Et eksempel er replikkvekslingen som Tveiten (2000:65-66) gjengir fra Bøhn (1993:100), fra Oslo skolestyre i 1959: Per Lønning (H) uttalte at han ikke likte Steinerskolen, men stemte for ut fra sitt positive grunnsyn på private grunnskoler. Olav Brunvand (A) så det omvendt: Han likte ikke private skoler, men fant å måtte støtte Steinerskolen på grunn av dens pedagogikk. Blant de store friskoletypene er det nettopp Steinerskoler som i har den sosialt mest eksklusive rekruttering av elever: barn av foreldre av norsk etnisitet med mye kulturell kapital men beskjeden inntekt noe som peker mot den delen av middelklassen som arbeider i offentlig sektor, i kulturelle og sosiale yrker. 10

11 Analyse av de elevene som var bosatt i skolekretser hvor minst 10 prosent av barna går i private grunnskoler, rokket ikke ved inntrykket som gis av tabell 1. Vi fant heller ikke da selvseleksjon til private skoler av barn til foreldre med høy inntekt. Det var fortsatt en tendens til at skoler drevet av protestantiske menigheter utenfor statskirken hadde uforholdsmessig mange elever hvis foreldre har et relativt beskjedent formelt utdanningsnivå. Det var ingen gjennomgående tendens til at elever i friskoler oftere hadde foreldre med høyere utdanning enn hva tilfelle er for andre elever bosatt i disse kretsene (Helland & Lauglo 2005:44-45). Vi fant heller ikke tegn til økt bruk av private skoler i de kretsene i Oslo og Drammen som har minst 33 prosent elever med foreldre fra ikke-vestlige land (Helland & Lauglo 2005: 49-56). Sammenlignet med andre skolekretser er dette kretser hvor det også er billig å bo og hvor utdanningsnivået og inntektsnivået hos foreldre til barn i skolealderen er gjennomgående lavt. Hvis det likevel skjer noen utstrakt flukt fra offentlige skoler i slike kretser (f.eks. av relativt velutdannede familier med beskjeden inntekt), foregår slik flukt trolig ved at familien flytter til andre skolekretser når barn kommer i skolealderen eller ved at barna får plass ved andre offentlige grunnskoler med ledig kapasitet, utenfor deres egen skolekrets. Det kan og være at en slik strategi velges av en del av de mange innvandrerfamilier har høy utdanningsambisjon for sine barn. Tematikken har hittil vært svært lite gjenstand for forskning. Funn om videregående skole Analysegrunnlaget for videregående skole er en fil fra Statistisk Sentralbyrå som innholder data om mer enn elever på alle klassetrinn i skoleåret siste år Privatskoleloven av 1985 gjaldt for VGO. Studieretningen for allmenne, økonomiske og administrative fag er hovedveien til studiekompetanse. I denne retningen velger 98 % av elevene fagkombinasjoner som gir slik kompetanse. I tillegg gis studiekompetanse av studieretningene for idrettsfag og for musikk, dans og drama. I tre andre studieretninger (medier og kommunikasjon, formgivingsfag og naturbruk) er det mulig uten bruk av ekstra tid å få studiekompetanse ved å velge visse videregående kurs. Det er stor forskjell mellom friskoler sett samlet og offentlige skoler i tilbud av studieretninger. Mens offentlige skoler har overvekt av elever i rent yrkesfaglige utdanningsløp, er ¾ av elevene i frittstående skoler i løp som gir studiekompetanse. En trenger å kontrollere for utdanningsløp for å kunne sammenligne sosial rekruttering ved frittstående skoler og ved offentlige skoler. Er det sosial skjevhet i elevsammensetningen ved private skoler sammenlignet med offentlige skoler, etter slik kontroll? 11

12 Vi ser i tabell 2 at frittstående skoler utgjør 6,6 % av alle elevene i studieforberedende utdanningsløp (rad nr. 2 i tabellen) og 2,54% i yrkesforberedende utdanningsløp (rad 5). Til sammen utgjør de 4,7 % i VGO (ikke vist direkte i tabellen). Tabell 1 viste at friskoleelever utgjorde 1,9 % i grunnskolen. Hvis en forventer større sosial ulikhet i rekrutteringen ved økt bruk av frittstående skoler, kunne en også forvente at tendenser i retning av eliterekruttering ville bli tydeligere i VGO enn i grunnskolen da VGO mottar en større del av alderskullene. I tråd med Raymond Boudons (1973) sosial posisjonsteori kan man anta at det er mer om å gjøre for elever fra høystatusfamilier å reprodusere sine foreldres status i sitt voksne liv enn det er om å gjøre for elever fra lavstatusfamilier å oppnå høyere status enn sine foreldre. Hvis konsekvenser for fremtidig status blir mer utslagsgivende for familiers (og elevers) syn på videregående skole enn det er i deres syn på grunnskolen, og hvis frittstående videregående skoler primært velges ut fra utsikt til høy fremtidig status i stedet for at de velges ut fra hensyn til skolemiljø og oppdragelsesverdier, kunne man også forvente skjevere sosial rekruttering til frittstående videregående skoler enn til grunnskolen. Er det da slik at frittstående skoler i VGO viser klarere tegn til sosial segregering, enn hva tilfellet er for grunnskolen? I tabell 2 vises sammenhengen mellom skoletype og et knippe indikatorer på sosial rekruttering. For å unngå sammenligninger basert på få elever i enkelte tabell-seller, er skoletypene en grovere kategorisering enn de som ble brukt i tabell 1. Noen andre variable om elevenes hjemmebakgrunn er dessuten forenklet til et samlet mål for begge foreldre (inntekt, foreldres utdanning). Igjen ser vi stor forskjell i rekrutteringsmønstre mellom ulike typer frittstående skoler, og igjen er disse forskjellene mellom typer sterkere enn forskjellen mellom offentlige skoler og frittstående skoler sett samlet. Det er ingen gjennomgående tendens, innen de utdanningsløp som gir studiekompetanse, til at frittstående skoler i VGO rekrutterer elever som fikk bedre karakterer ved utgangen av grunnskolen (rad 7). Derimot finnes det en slik konsekvent effekt for utdanningsløp som ikke gir studiekompetanse (rad 8) det er altså yrkesutdanningen ved frittstående skoler som sammenlignet med offentlige skoler, har bedre appell til skoleflinke elever. Det er ingen konsekvente tendenser i rekrutteringsmønstrene, på tvers av ulike friskoletyper, som viser at friskoler framstår som eliteskoler---f.eks. ingen gjennomgående tendens etter denne kontroll for type utdanningsløp til at friskoler overrekrutterer elever fra rike hjem (rad 9-12). 12

13 Tabell 2. Hjemmebakgrunn til elever i videregående skole etter skoletype og utdanningsløp Utdanningsløp i VGO Skoletype Livssynsbasert Alternativ Parallelle skoler Skole Pedagogikk Idrettsskole Annen parallell skole Antall elever (og andel i % av alle elever) 1. Studieforberedende Antall 2. % av alle elever 3. % av elever i friskoler 4. Ikke-studieforb. Antall 5. % av alle elever 6. % av elever i friskoler ,51 53, ,78 69, ,88 13, ,17 6, ,49 22, ,73 11, ,60 23,4 Alle frittstående Skoler ,60 100, ,54 100,- Alle offentlige Skoler Gjennomsnitt eller medianverdi for elever i hver skoletype og etter om utdanningen er studieforberedende eller ikke Gjennomsnittskarakter 7. Studieforberedende 4,61 4,18 4,25 4,09 4,42 4,39 4,40 fra grunnskolen 8. Ikke-studieforb. 3,78 3,84-3,56 3,75 3,52 3,53 Median yrkesinntekt (før skatter og 9. Studieforberedende 609,2 551,2 660,3 626,1 613,9 610,0 610,2 overføringer) 10. Ikke-studieforb. 480,0 569,8-485,7 483,6 494,1 493,7 for begge foreldre kombinert Median inntekt etter skatt 11. Studieforberedende 487,7 475,2 531,2 518,2 497,3 491,3 491,7 for begge foreldre kombinert 12. Ikke-studieforb. 414,9 494,0-411,0 419,5 431,1 430,9 Prosent av elever med nedenfor gitte egenskap, i hver skoletype-kategori og etter om utdanningen er studieforberedende eller ikke % jenter 13. Studieforberedende 59,4 59,8 39,1 51,8 54,1 55,5 55,4 14. Ikke-studieforb. 59,1 51,1-71,0 61,4 45,8 46,2 % elever med bosted i storby 15. Studieforberedende 59,2 71,3 77,3 62,7 65,3 48,1 49,3 16. Ikke-studieforb. 41,9 85,4-69,7 51,3 40,6 40,9 % elever med bosted i spredtbygd 17. Studieforberedende 23,9 4,4 7,0 9,5 15,9 15,5 15,5 kommune 18. Ikke-studieforb. 30,9 2,2-11,7 24,5 21,0 21,0 % med foreldre der minst en har 19. Studieforberedende 59,9 73,7 52,6 48,6 58,8 51,4 51,9 univ. el. høyskoleutdanning 20. Ikke-studieforb. 28,9 63,4-26,4 30,8 23,0 23,2 % med foreldre der begge 21. Studieforberedende 1,5,9 2,2 4,2 1,9 2,1 2,1 har grunnskoleutdanning 22. Ikke-studieforb. 4,9 0-8,5 5,4 5,6 5,6 % med én eller begge foreldre i 23. Studieforberedende 31,1 30,3 30,0 28,8 30,5 28,4 28,6 lederstilling,/ akademiske yrker/ tekniske 24. Ikke-studieforb. 9,6 32,1-10,6 11,3 11,3 11,3 yrker som krever lang utd. % begge foreldre fra ikke-vestlig land 25. Studieforberedende 2,1 1,9 2,9 9,9 3,1 6,1 5,9 26. Ikke-studieforb. 1,6 0-2,9 1,8 5,6 5,5 - betyr "ingen elever i denne kategorien" , ,46 Alle skoler , ,-

14 For VGO, som det var for grunnskolen, er de mest konsekvente utslagene i retning av høystatusrekruttering, overrepresentasjon av elever med foreldre som har høyere utdanning (rad 19-20). Samtidig finner man underrepresentasjon av elever med foreldre som kom til Norge som innvandrere fra et ikke vestlig-land (rad 25-26) noe som ikke var tilfelle for grunnskolen for friskoler sett samlet. Hverken mellom offentlig skoler og friskoler sett samlet--eller blant de ulike typer friskoler, er det i tabell 2 noen enkelt polaritet. Etter mitt skjønn er det ikke tegn til at rekrutteringen av elever til frittstående skoler i VGO bærer noe sterkere preg av eliterekruttering enn den gjorde i grunnskolen. Innen videregående skole varierte andelen elever i friskoler fra 8,4 % i Oslo til 1,5 % i Finmark. Hvis man mener at faren for sosial skjev rekruttering vil øke hvis bruk av friskoler ble mer vanlig, kunne man ha mistanke om at skjevheten i sosial rekruttering ville være sterkere der bruk av friskole var mer utbredt. Det var ingen tegn til at den sosiale rekruttering til friskoler, målt ved foreldres utdanningsnivå, var skjevere i de fylker som har sterkere innslag av friskoler (vist i Helland & Lauglo 2006:28). Privatskoleloven av 1985 åpnet som nevnt for livssyn og for alternativ pedagogikk som begrunnelser for å få offentlig tilskudd til privateide skoler også i VGO. Dessuten åpnet den for at frittstående skoler i VGO (men ikke i grunnskolen) kunne få tilskudd hvis skolen gav faglige tilbud som ikke var bra nok dekket av offentlige skoler. Dermed kunne friskoler i VGO få offentlig støtte selv om de framsto etter sine læreplaner og innretning som parallelle til offentlige skoler. Friere adgang til å opprette parallelle skoler har som kjent vært et viktig stridstema vedr. Loven om av Tabell 2 viser at slike skoler som hverken var tuftet på alternativ pedagogikk eller livssyn var et betydelig friskoleelement i VGO under loven av Den nest største gruppen er de såkalte parallelle skolene. Slike skoler er særlig fremtredende i studieforeredende løp hvor idrettsgymnas er relativt vanlig med 22,5 % av elever i frittstående skoler (rad 3). Andre parallelle skoler utgjør 11 %. Også i yrkesutdanningen har parallelle skoler en betydelig andel (23,4 %) av friskoleelevene (rad 6). De parallelle skolene preges faktisk mindre av sosialt eksklusiv rekruttering etter foreldres utdanning (rad 19, 21) og etnisitet (rad 25). Studieforberedende utdanningsløp ved parallelle skoler har riktignok elever med foreldre som har litt høyere medianinntekt enn i offentlige skoler (rad 9 og 11) men det motsatte er tilfelle for elever i de rene yrkesforberedende utdanningsløp (rad 10 og 12). Det er heller ingen tendens til at parallelle skoler generelt overrekrutterer de skoleflinkeste (rad 7-8). Det motsatte er tilfelle i utdanningsløp som gir studiekompetanse (rad 7). Trolig brukes parallelle frittstående som forsterkning for elever har 14

15 lykkes relativt dårligere i sin tidligere utdanning en hypotese som passer med funn fra multivariat logistisk regresjon (Helland & Lauglo 2006:43). Konklusjoner Støtteregimet for frittstående skoler har godt ivaretatt en politisk intensjon: Frittstående skoler er ikke blitt forbeholdt familier som har god råd. Men det foreligger en tendens til at frittstående skoler trekker til seg uforholdsmessig mange elever fra hjem der foreldrene har høyere utdanning, og at de får uforholdsmessig få elever hvis foreldre kun har grunnskole. Et slikt mønster er tydeligst i grunnskolen, men der gjelder det likevel i svært liten den relativt store andelen (35 %) av friskole-elever på grunnskolenivå som går i protestantiske skoler utenfor statskirken. For videregående skole (tabell 2) utføres statistisk kontroll for om utdanningsløpet er studieforberedende eller ikke. Friskoler på videregående nivå er ikke noe mer elitepreget i sin rekruttering enn friskoler på grunnskolenivå. Tendensen er snarere i motsatt retning. I 9 av 14 sammenligninger mellom ulike friskoletyper på den ene side, og offentlige skoler, viser tabell 2 overrepresentasjon i friskoler av elever med foreldre som har høyere utdanning--eller underrepresentasjon av elever med foreldre som kun har grunnskole. Men i 5 av de mulige sammenligningene var det ikke noe slikt utslag eller utslaget gikk i motsatt retning. Ser vi på frittstående videregående skoler som samlet kategori, er forskjellen med offentlige skoler svært liten mht prosent av elever hvis foreldre kun har grunnskole. Det er lite overraskende at velutdannede foreldre oftere benytter muligheter til valg av en annen skole da de vil ha tillit til egen vurdering av skoler og vil mer aktivt enn andre søke informasjon om alternativer hvis de er misfornøyd det offentlige tilbud. De parallelle frittstående skolene som fantes på videregående nivå under Privatskoleloven av 1985 og som ble drevet etter de samme læreplaner som tilsvarende studieretninger i offentlige skoler, var preget av en ganske egalitær rekruttering. Det foreligger internasjonal forskning som viser at familier som flytter til et annet land for å bedre sine kår er sterkt opptatt av utdanning for at deres barn skal komme seg opp og fram. Norske funn har vist at barn av innvandrere fra ikke-vestlige land har et mer positivt engasjement i sin skolegang enn andre elever (Lauglo 2000). Barn av innvandrere fra ikke-vestlige land er overrepresentert i visse typer frittstående grunnskoler. At de er underrepresentert i skoler tuftet på alternativ pedagogikk kan tyde på at slike skoler oppfattes som lite egnet for sosial mobilitet. På videregående nivå er det gjennomgående underrepresentasjon av innvandrerfamiliers barn i frittstående skoler. Men studieforberedende utdanning i andre parallelle skoler (tabell 2, rad 25) er et unntak. Her er de overrepresentert. Mye forskning har at unge med 15

16 innvandrerbakgrunn har sterk ambisjon om høyere utdanning. Sterk søkning til studieforberedende parallelle skoler av ungdommer fra innvandrerbakgrunn viser trolig at slike skoler tjener som middel til å forbedre læringsresultater. De funn som analysen har vist har nyansert mitt eget syn ved å understreke at privat ikke behøver å bety sosialt eksklusivt. Gir funnene grunn til anbefale den type liberalisering av støtte til frittstående skoler som sentrum-høyre regjeringen la opp til med loven av 2003? Tilbakeskuende funn om det gamle system er aldri tilstrekkelig for vurdering av radikalt ny utdanningspolitikk. Men selv om funn fra en rimelig lang utprøving av den type endring som loven av 2003 la opp til, hadde vist at et slikt frislepp av friskoler ikke hadde medført noen nevneverdig økt sosial segregering og heller ikke hadde andre ulemper av det slag evalueringen skulle granske, ville det etter mitt syn ikke strukket til som grunnlag for valg av politikk. Forskning kan nok redusere uenighet om premisser, men vurdering av politikk om komplekse samfunnsspørsmål vil likevel være sterkt avhengig av ens grunnsyn. Er man statsvennlig eller er man liberal? Ønsker man at skoler skal være sterke redskaper for offentlige myndigheter til å forme samfunnet på fellesskapets vegne? Eller ønsker man utvidet rom for familiers og individers valg? Spørsmål Kolleger ved SØF, NTNU fant etter kontroll for bl.a. sosio-økonomisk familiebakgrunn, at det er nettopp de religiøst funderte friskoler som jevnt over har bedre læringsresultater enn offentlige skoler (Bonesrønning m.fl., 2005, Bonesrønning & Naper 2006). I analysen av videregående opplæring (VGO) ble det også kontrollert for karakterer fra grunnskolen. Også i USA har forskning tidligere vist bedre læring av grunnleggende ferdigheter ved religiøst funderte private skoler enn ved andre private skoler eller ved offentlige skoler på high school nivå--etter omfattende statistisk kontroll for andre og skole-eksterne faktorers betydning (Coleman & Hoffer 1987, Coleman 1988). Som forklaring antok Coleman bedre skole-hjem relasjoners ved religiøst funderte private skoler og tettere forbindelser mellom elevenes familier seg imellom. Antagelsene fikk stor betydning for hans teoribygging om betydningen av sosial kapital for utdanning et perspektiv som har fått tiltagende oppmerksomhet. De norske funnene reiser igjen spørsmålet om hva som forklarer forskjell i elevers skoleprestasjoner mellom religiøse skoler på den ene side, og andre skoler--de være seg private eller offentlige. Er det slik at private skoler med utspring i en religiøs menighet har tettere forbindelser mellom skole og hjem enn offentlige skoler har? Er det tettere fellesskap blant elevers foreldre utenfor skolen, ved de livssynsbaserte friskolene? 16

17 Hvor stor betydning har slike tette skole-hjem relasjoner--og et sterkt fellesskap mellom elevenes foreldre, for hvor godt elever klarer seg på skolen? Eller skyldes bedre enn forventet læringsresultater ved religiøse friskoler at elever ved slike skoler oftere enn andre får en type oppdragelse hjemme som er til deres fordel på skolen? Siden tidlig på 1990-tallet har en rekke rapporter fra NOVA vist at en stor andel av norske elever i ungdomstrinnet og VGO mener det er for mye bråk i timene og at lærerne burde være strengere mot elever som bråker. Senere har PISA-undersøkelsene bekreftet at skole i Norge, sammenlignet med mange andre land, preges av mer forstyrrende bråk i timene. Er slik misnøye med bråk i skolen i egen skolekrets en viktig grunn til at familier/elever har søkt seg til friskoler? Er frittstående skoler faktisk mindre preget av bråk i timene enn de offentlige skoler? Litteratur Arnman, Göran; Martin Järnek och Erik Lindskog (2005): Valgfrihet fiktion och verklighet. Uppsala: Studies in Educational Policy and Educational Philosophy: Research Reports 4. Asher, Carol & Nathalis Wamba (2005) Where School Desegregation and School Choice Policies Collide: Voluntary Transfer Plans and Controlled Choice. Pp in Janelle T. Scott (Ed.) (2005) School Choice and Diversity. What the Evidence Says. New York: Teachers College Press. Ball, Stephen J. (2003): Class Strategies and the Education Market. The middle classes and social advantage. London: Routledge-Falmer. Bernstein, Basil (1975): Class, Codes and Control III. London: Routledge. Bonesrønning, Hans; Linn Reneé Naper & Bjarne Strøm (2005) Gir frittstående skoler bedre elevresultater? Konsekvenser av lov om frittstående skoler. Baseline rapport 1. Elevresultater. Trondheim: Senter for Økonomisk Forskning, Norges Teknisk Naturvitenskapelige Universitet. Bonesrønning, Hans & Linn Renée Naper (2006): Skoleåret 2004/2005: Frittstående grunnskoler under ny lov og frittstående videregående skoler under gammel lov. SØF-Rapport nr. 05/06. Trondheim: Senter for Økonomisk Forskning AS. Boudon, Raymond (1973): Education, Opportunity and Social Inequality. New York: Wiley. Broccolichi, Sylvain & Agnes van Zanten (2000): School competition and pupil flight in the urban periphery. Journal of Education Policy 15 (No. 1, 2000): Bøckman, P. W. (red) (1993) Alternative skoler I Norge. Trondheim: Liberalt forskningsinstitutt. 17

18 Carnoy, Martin (1998): National Voucher Plans in Chile and Sweden. Did privatization reforms make for better education? Comparative Education Review 42 (3) Coleman, James S. (1988) Social Capital in the Creation of Human Capital. American Journal of Sociology 94 (Supplement): S95-S120. Coleman, James S & T. Hoffer (1987): Public and Private Schools. The Impact of Communities. New York: Basic books. Fairlie, Robert W. & Alexandra M. Resch (2002) Is there White Flight into Private Schools? Evidence from the National Educational Logitudinal Survey. The Review of Economics and Statistics 84 (No 1, 2002): Fiske, Edward B, & Helen F. Ladd (2000): When Schools Compete. A cautionary Tale. Washington DC. The Brookings Institution Publishing Press. Gewirtz, Sharon; Stephen J. Ball & Richard Bowe (1995): Markets, Choice and Equity in Education. Buckingham: Open University Press. Gorard, Stephen, Chris Taylor & John Fitz (2002): Does school choice lead to spirals of decline? Journal of Education Policy, Vol. 17, No 3, Gorard, Stephen; Chris Taylor & John Fitz (2003): Schools, Markets and Choice Policies. London: Routledge. Helland, Håvard & Jon Lauglo (2006) Fører frittstående skoler i videregående opplæring til sosial segregering? Arbeidsnotat, 35/2006. Oslo: NIFU STEP. Tilgjengelig også på: ep.pdf Helland, Håvard & Jon Lauglo (2005) Har frittstående grunnskoler økt segregeringen? Konsekvenser av ny lov om frittstående skoler baslinerapport II: Elevsammensetningen. Oslo: NIFU STEP: Rapport 2/2005. Tilgjengelig også på: ultater_nifu_step.pdf Hoxby, Caroline M. (2003): School choice and school competition: Evidence from the United States. Swedish Economic Policy Review 10 (2003): Lauder, Hugh; David Hughes, Sue Watson, Sietske Waslander, Martin Thrupp, Rob Strathdee, Ibrahim Simiyu, Ann Dupuis, Jim McGlinn & Jennie Hamlin (1999): Trading in futures. Why markets in education don t work. Buckingham: Open University Press. Lauglo, Jon (2004) Basic Education in EFA Priority Areas in Kenya: Arid and Semi-Arid Lands and Urban Informal Settlements. Consulting report for the Government of Kenya and the World Bank. Processed. 18

19 Lauglo, Jon (2000) Social Capital Trumping Class and Cultural Capital? Engagement with School among Immigrant Youth. In: Stephen Baron, John Field, & Tom Schuller (Eds.) Social Capital. Critical Perspectives. Oxford: Oxford University Press. Lisland, Birgitte J. (2005) Trenger vi friskoler? En analyse av friskolelovens muligher og begrensninger. Hovedfagsoppgave, Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo. Miron, Gary; & Christopher Nelson (2002): What s Public About Charter Schools? Lessons Learned About Choice and Accountability. Thousand Oaks, California: Corwin Press. Schiefelbein, Ernesto & Paulina Schiefelbein (2001) Three decentralization strategies in two decades. Chile Santiago: CIDE. Scott, Janelle (2005) Introduction: The Context of School Choice and Student Diversity. Pp. 1-8 in Janelle T. Scott (Ed.) (2005) School Choice and Diversity. What the Evidence Says. New York: Teachers College Press. Skolverket (2005) Skolor som alla andra? Med fristående skolor i systemet Skolverkets rapport nr 271. Stockholm: Skolverket. Skolverket (2003): Valfrihet og dess effecter inom skolområdet. Stockholm: Skolverket. Skolverket (2000) Kartläggning av elever i fristående skolor. Stockholm: Skolverket. Rapport nr. 2000:686. Taylor, C, Fitz, J. & Gorard, S. (2005) Diversity, specialisation and equity in education. Oxford Review of Education 31 (No. 1, March): Tveiten, Asbjørn (2000) Friskolen enhetsskolens gjøkunge? Oslo: Lunde forlag. Tveiten, Asbjørn (1995) Private lærarskular Dr. philos avhandling. Universitetet i Oslo. Wichstrøm, Lars (1993) Hvem sprang? Hvem sto igjen og hang? Ungdomsskoleelevers skolemotivasjon. Oslo: UNGforsk Rapport 4/93. 19

Forskjellig sosial rekruttering i private og offentlige skoler?

Forskjellig sosial rekruttering i private og offentlige skoler? Forskjellig sosial rekruttering i private og offentlige skoler? Jon Lauglo (manuskript innsendt til Norsk Pedagogikk Tidsskrift) Frykt for at private skoler medfører økt sosial segregering mellom skoler

Detaljer

Fører frittstående skoler i videregående opplæring til sosial segregering?

Fører frittstående skoler i videregående opplæring til sosial segregering? ARBEIDSNOTAT 35/2006 Håvard Helland og Jon Lauglo Fører frittstående skoler i videregående opplæring til sosial segregering? NIFU STEP Studier av innovasjon, forskning og utdanning Wergelandsveien 7, 0167

Detaljer

Sosial segregering i private grunnskoler?

Sosial segregering i private grunnskoler? Utdanning 2007 Håvard Helland og Jon Lauglo, NIFU STEP Et internasjonalt omstridt emne er om staten bør støtte private skoler, eller om den heller bør søke å begrense slike skolers omfang. I Norge har

Detaljer

Har frittstående grunnskoler økt segregeringen?

Har frittstående grunnskoler økt segregeringen? RAPPORT 2/2005 Håvard Helland og Jon Lauglo Har frittstående grunnskoler økt segregeringen? Konsekvenser av ny lov om frittstående skoler baselinerapport II: Elevsammensetningen NIFU STEP Norsk institutt

Detaljer

Education at a Glance 2012

Education at a Glance 2012 Education at a Glance 2012 Eksternt sammendrag Education at a Glance (EaG) er OECDs årlige indikatorrapport for utdanningssektoren. Den gjør det mulig å sammenligne Norge med andre OECD-land når det gjelder

Detaljer

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store

Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Nye tall om ungdom Minoritetselever i videregående opplæring: En økende andel fullfører, men utfordringene er fortsatt store Liv Anne Støren Det har vært mye fokus på den lave andelen av ungdom med innvandrerbakgrunn

Detaljer

Hvorfor velger ungdom bort videregående?

Hvorfor velger ungdom bort videregående? Hvorfor velger ungdom bort videregående? Eifred Markussen og Nina Sandberg I det femårige prosjektet «Bortvalg og kompetanse» følger NIFU STEP 9756 ungdommer fra de gikk ut av tiende klasse våren 2002,

Detaljer

Skoleledelse og elevenes læring

Skoleledelse og elevenes læring 1 Skoleledelse og elevenes læring Rica Hell - Februar 2011 Skolelederkonferanse Anne Berit Emstad, NTNU 2 Bakgrunn Meta analyse 27 studier 18 USA, 2 Canada, Australia, England, Hong Kong, Israel, Nederland,

Detaljer

SØF-RAPPORT NR. 05/06

SØF-RAPPORT NR. 05/06 SØF-RAPPORT NR. 05/06 Skoleåret 2004/2005: Frittstående grunnskoler under ny lov og frittstående videregående skoler under gammel lov av Hans Bonesrønning Linn Renée Naper SØF-prosjekt nr. 2700 Konsekvenser

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13

Den gode skole. Thomas Nordahl 04.12.13 Den gode skole Thomas Nordahl 04.12.13 Overordnet perspektiv på utdanning og læring Det er i dag godt dokumentert at en rekke elever går ut av grunnskolen uten å få realisert sitt potensial for læring

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring Kapitteltittel 2Voksne i videregående opplæring I 2011 var det registrert 19 861 voksne deltakere på 25 år eller mer i videregående opplæring. 12 626 var registrert som nye deltakere dette året, og 9 882

Detaljer

Gir frittstående skoler bedre elevresultater?

Gir frittstående skoler bedre elevresultater? Gir frittstående skoler bedre elevresultater? Konsekvenser av ny lov om frittstående skoler baselinerapport I: Elevresultater Hans Bonesrønning Linn Renée Naper Bjarne Strøm SØF prosjekt nr. 2700 Konsekvenser

Detaljer

VALGFRIHETENS KVALER

VALGFRIHETENS KVALER Temanotat 2003/4: VALGFRIHETENS KVALER En presentasjon av rapporten Valfrihet och dess effekter inom skolområdet, Skolverket 2001 Det svenske Skolverkets tredje rapport om fritt skolevalg ble publisert

Detaljer

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.

Lærerprofesjonalitet i endring. - nye forventninger, ulike svar. Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa. Lærerprofesjonalitet i endring - nye forventninger, ulike svar Sølvi Mausethagen Senter for profesjonsstudier solvi.mausethagen@hioa.no Innlandets utdanningskonferanse 11.mars 2014 Kamp om lærerprofesjonaliteten

Detaljer

Bruken av nasjonale prøver en evaluering

Bruken av nasjonale prøver en evaluering Bruken av nasjonale prøver en evaluering av poul skov, oversatt av Tore brøyn En omfattende evaluering av bruken av de nasjonale prøvene i grunnskolen1 viser blant annet at de er blitt mottatt positivt

Detaljer

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling?

Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Hvordan kan IKT bidra til pedagogisk utvikling? Stortingsmelding 30 (2003-2004) påpeker viktigheten av å bruke IKT som et faglig verktøy, og ser på det som en grunnleggende ferdighet på lik linje med det

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN

HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Styret i Berg montessoriforening. 9385 Skaland 13.01.2015 Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no HØRINGSUTTALELSE ENDRINGER I PRIVATSKOLELOVEN Berg montessoriforening eier skolebygget til Berg montessoriskole

Detaljer

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år?

Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? NYE TALL OM UNGDOM 105 Hvor mange har fullført videregående opplæring i løpet av fem år? Liv Anne Støren og Nina Sandberg NIFU har vært med på å evaluere Reform 94. Artikkelen oppsummerer noen hovedresultater

Detaljer

En av tre har høyere utdanning

En av tre har høyere utdanning En av tre har høyere utdanning Antallet studenter har økt de siste ti årene, og i 2009 var det 235 000 studenter ved universiteter og høgskoler. Kvinnene er i flertall blant studentene i høyere utdanning.

Detaljer

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen?

Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Avslutningskonferansen for IMER-programmet Ottar Hellevik Hva sier opinionsmålinger om den norske situasjonen? Økonomisk, kulturell og religiøs innvandrerskepsis. Konsekvensen av økt innvandring for holdningene.

Detaljer

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013

Utdanningsforbundet Østfold. Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Utdanningsforbundet Østfold Innledning ved Harald Skulberg 5. Desember 2013 Forholdet nasjonalt - internasjonalt Tradisjonelt var utdanning sett på som et ensidig nasjonalt anliggende Slik er det ikke

Detaljer

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim

Utdanning. Elisabeth Falnes-Dalheim Utdanning Barnehagedekningen øker, og dermed går stadig større andel av barna mellom 1 og 5 år i barnehage. Størst er økningen av barn i private barnehager. Bruken av heldagsplass i barnehagen øker også.

Detaljer

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå

Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Store forskjeller i innvandreres utdanningsnivå Blant innvandrere fra blant annet Filippinene, Polen, Russland og India er det en langt større andel med høyere utdanning enn blant andre bosatte i Norge.

Detaljer

Education at a Glance 2010

Education at a Glance 2010 Education at a Glance 2010 Sammendrag Kort om hovedfunn Norge er blant landene i OECD med høyest ressursnivå i utdanningssektoren, målt som årlig utgift per elev eller student korrigert for ulik kjøpekraft

Detaljer

Resultatforskjeller i grunnskolen

Resultatforskjeller i grunnskolen Resultatforskjeller i grunnskolen Oddbjørn Raaum, KUL konferanse, 8 april 2008 Basert på samarbeid med Torbjørn Hægeland, Kjell Gunnar Salvanes Lars J. Kirkebøen Hvor viktig er skolen? Temaet: Variasjon

Detaljer

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg!

Videregående opplæring 2006 2007. Ditt valg! Videregående opplæring 2006 2007 Ditt valg! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medier og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo

Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Karl Henrik Sivesind, Instititt for samfunnsforskning, Oslo Velferd uten stat: Ikke-kommersielle velferdstjenesters omfang og rolle Presentasjon på jubileumsseminar for Ann-Helén Bay: Velferd uten stat.

Detaljer

Innhold. Forord... 11

Innhold. Forord... 11 Innhold Forord... 11 1 Innledning. Høye ambisjoner: Videregående for alle og sosial utjevning... 13 Reform 94 var den sentrale reformen... 14 Høye ambisjoner... 18 Innholdet i boka... 23 Referanser...

Detaljer

Flere tar høyere utdanning

Flere tar høyere utdanning Flere tar høyere utdanning I 2008 var andelen av befolkningen med grunnskole som høyeste utdanning for første gang under 30 prosent, men det er store geografiske forskjeller i utdanningsnivået. I og har

Detaljer

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring

Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Bare en av tre elever fortsetter med utdanning Færre tar utdanning etter avsluttet videregående opplæring Våren 2000 var det til sammen litt over 60 000 elever som gikk ut av videregående skole med studiekompetanse

Detaljer

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold)

«Superdiversity» på norsk (hypermangfold) «Superdiversity» på norsk (hypermangfold) Et kritisk innspill til hva mangfold er og kan være Heidi Biseth Førsteamanuensis Høgskolen i Buskerud og Vestfold Institutt for menneskerettigheter, religion

Detaljer

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram

2.1 Kjønn, alder, innvandringskategori og utdanningsprogram 2Voksne i videregående opplæring Drøyt 20 000 voksne deltakere på 25 år eller mer var registrert som deltakere i videregående opplæring i 2012. To tredeler av disse var nye deltakere, det vil si personer

Detaljer

Tidlig innsats kan lønne seg

Tidlig innsats kan lønne seg 1 / 18 Tidlig innsats kan lønne seg Barnehagens betydning for barns utvikling Nina Drange, Statistisk Sentralbyrå 2 / 18 Betydningen av tidlig innsats I Over tid har forskning vist at barnehagen har stor

Detaljer

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening

Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Slutte eller fortsette i et helsefaglig løp: Betydningen av mål, motivasjon og mening Britt Karin S Utvær PhD Program for lærerutdanning NTNU, oktober 2012 Helse- og oppvekstfag 59% fullfører v.g.s. mens

Detaljer

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14

Karakterstatistikk for grunnskolen 2013/14 Karakterstatistikk for grunnskolen 0/ Innledning Denne analysen gir et innblikk i karakterstatistikken for elevene som gikk ut av 0. trinn våren 0. Datagrunnlaget for analysene er det samme datagrunnlaget

Detaljer

i videregående opplæring

i videregående opplæring 2Voksne i videregående opplæring Opplæringsloven slår fast at voksne over 25 år som har fullført grunnskolen eller tilsvarende, men ikke har fullført videregående opplæring, har rett til gratis videregående

Detaljer

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000

5. Utdanning. Utdanning. Kvinner og menn i Norge 2000 Kvinner og menn i Norge 2000 Utdanning 5. Utdanning Utdanning har betydning for materielle levekår gjennom hele voksenlivet. For de aller fleste unge er den utdanningen de velger etter obligatorisk skolegang

Detaljer

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene?

Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Håkon Høst 22.10.2012 Hva betød Kunnskapsløftet for yrkesfagene? Kompetanse i reiseliv og matindustrien. Gardermoen 22. oktober 2012 Hva skal jeg snakke om? Litt om bakgrunnen for at vi har det systemet

Detaljer

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i

Innovativt og aksjonsrettet skoleeierskap muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i muligheter og begrensninger Et to-årig prosjekt(2013-15) i regi av Kommunenes sentralforbund(ks) i samarbeid med et utvalg nord-norske kommuner samt universitetene i Tromsø og Nordland v/ visedekan/dosent

Detaljer

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet

REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING. er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet REGJERINGENS MÅL FOR INTEGRERING er at alle som bor i Norge skal få bruke ressursene sine og bidra til fellesskapet 2 Innhold Arbeid og sysselsetting 5 Utdanning 7 Levekår 11 Deltakelse i samfunnslivet

Detaljer

2Voksne i videregående opplæring

2Voksne i videregående opplæring VOX-SPEILET 2014 VOKSNE I VIDEREGÅENDE OPPLÆRING 1 kap 2 2Voksne i videregående opplæring Nesten 22 000 voksne som er 25 år eller eldre, deltok i videregående opplæring i 2013. Hovedfunn Antall voksne

Detaljer

Analyse av søkertall 2010

Analyse av søkertall 2010 Analyse av søkertall 2010 En analyse av søkertallene til videregående opplæring 2010/2011 viser at langt flere gutter enn jenter søker yrkesfaglige utdanningsprram. Forskjellen er særlig stor tredje året,

Detaljer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer

Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Felles innspill fra jurister, med våre egne kommentarer Her følger et viktig dokument. Vi ser gjennom det, fremhever tekst og legger til enkelte kommentarer. (Les selv det originale dokumentet.) «Felles

Detaljer

Høringssvar på forslag til endringer i privatskoleloven.

Høringssvar på forslag til endringer i privatskoleloven. Kunnskapsdepartementet postmottak@kd.dep.no Deres ref: 14/5053 Vår ref. 15/767.7 Dato: 130115 Høringssvar på forslag til endringer i privatskoleloven. Skolenes landsforbund stiller seg avvisende til departementets

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold

Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold GRUPPE 8 ALLE UTDANNINGER SKAL HA FAGLIG RELEVANS OG MANGFOLD Gruppeoppgave på NSOs høstkonferanse 2015 Alle utdanninger skal ha faglig relevans og mangfold I NSOs Mangfolds-, inkluderings- og likestillingspolitiske

Detaljer

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006?

Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? Informasjon til elever og foresatte: Hva er nytt i grunnskole og videregående opplæring fra høsten 2006? KJÆRE FORELDRE HVA ER KUNNSKAPSLØFTET? Du er ditt barns første og viktigste lærer! Er du engasjert,

Detaljer

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering

Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Asgeir Skålholt Vidergående skole, fagopplæring og arbeidslivets rekruttering Overgangen mellom utdanning og arbeidsliv Studien Hvordan er egentlig forbindelsene mellom dagens yrkesfagprogrammer og det

Detaljer

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene.

Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Hvordan analysere case fra hverdagslivet i lys av interkulturell pedagogikk? Om veiledning til barnehagene. Vibeke Solbue Avdeling for lærerutdanning Høgskolen i Bergen Disposisjon 1. økt: tre bilder av

Detaljer

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Oslo 7. mai 2013. Sigrun Aamodt Lekser Oslo 7. mai 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom i

Detaljer

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet

Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet Sosiale forskjeller på ungdomstrinnet av anders bakken Foreldres utdanning spiller en viktig rolle for hvordan elevene presterer på skolen. Samtidig ser man at ulik sosial bakgrunn ser ut til å spille

Detaljer

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014

71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 Ungdom som verken er i arbeid eller utdanning 71 000 unge i alderen 15-29 år verken jobbet eller utdannet seg i 2014 71 000 unge mennesker i alderen 15-29 år var verken i arbeid, under utdanning eller

Detaljer

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA)

for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Kapitteltittel 7Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) Program for basiskompetanse i arbeidslivet (BKA) ble opprettet i 26. Hensikten er å stimulere virksomheter til å gi de ansatte opplæring

Detaljer

PISA får for stor plass

PISA får for stor plass PISA får for stor plass Av Ragnhild Midtbø og Trine Stavik Mange lærere mener at skolemyndigheter og politikere legger for stor vekt på PISA-resultatene, og at skolen i stadig større grad preges av tester

Detaljer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer

Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Spørreundersøkelsen om PISA blant Utdanningsforbundets medlemmer Utdanningsforbundet har ønsket å gi medlemmene anledning til å gi uttrykk for synspunkter på OECDs PISA-undersøkelser spesielt og internasjonale

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2013/2014 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret / Sammendrag Et gjennomgående trekk er at mange av elevene får lave karakterer i matematikk. Dette gjelder særlig fellesfaget praktisk matematikk

Detaljer

Realfagskompetanse fra videregående opplæring og søkning til høyere utdanning

Realfagskompetanse fra videregående opplæring og søkning til høyere utdanning Sammendrag fra SSB: Realfagskompetanse fra videregående opplæring og søkning til høyere utdanning Bakgrunnen for denne rapporten[1] er myndighetenes strategi for å styrke rekrutteringen til realfag, slik

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2012/13 Innholdsfortegnelse Sammendrag 2 Innledning 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer 2 Spesialundervisning

Detaljer

Ansvarliggjøring av skolen

Ansvarliggjøring av skolen Ansvarliggjøring av skolen Ledelsesutfordringer og krav til kompetanse Konferanse om ledelse og kvalitet i skolen 12.- 13. februar 2009 Jorunn Møller Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Sluttrapporten

Detaljer

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012

Evaluering kunnskapsløftet. Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 Kurs for lokallagsledere og hovedtillitsvalgte 10.-11. oktober 2012 3 områder til evaluering Det er valgt ut 3 områder som skal evalueres i Kunnskapsløftet. Disse områdene har blitt grundig belyst av forskningsinstitusjoner

Detaljer

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014

Videreutdanning i matematikk for lærere. Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen 2014 Kari Vea Salvanes Arbeidsnotat 18/2014 Videreutdanning i matematikk for lærere Tilleggsnotat til Deltakerundersøkelsen

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon

Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon Sørtrønderske barnehager og skoler: Muligheter og utfordringer ut fra dagens situasjon 26. mars 2014 Lasse Arntsen Utdanningsdirektør Fylkesmannen i Sør-Trøndelag HVORFOR TRENGER VI BARNEHAGE? HVORFOR

Detaljer

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans?

Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Hva sier forskningen om yrkesretting og relevans? Nord-Trøndelag fylkeskommune, 11.3.2014 Anne Sigrid Haugset og Morten Stene Trøndelag Forskning og Utvikling Todelt prosjektet «Yrkesretting og relevans

Detaljer

God undervisning hvordan forstår vi det?

God undervisning hvordan forstår vi det? God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap

Detaljer

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN

SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN SAKSPROTOKOLL - LEKSEHJELP I KARMØYSKOLEN Hovedutvalg oppvekst og kultur behandlet saken den 01.12.2014, saksnr. 46/14 Behandling: Ekornsæter (H) fremmet, på vegne av H, FrP og KrF, følgende fellesforslag:

Detaljer

Hamar Montessoriskole Aluvegen 42 2319 HAMAR Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no Org.nr: 983 424 961

Hamar Montessoriskole Aluvegen 42 2319 HAMAR Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no Org.nr: 983 424 961 Hamar Montessoriskole Aluvegen 42 2319 HAMAR Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no Org.nr: 983 424 961 Hamar Montessoriskole Granvegen 6 2322 RIDABU Tlf: 62 55 26 33 post@hamar-montessoriskole.no

Detaljer

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn

Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Vår ref.: Deres ref.: Dato: 12/186-10 27.04.2012 Uttalelse i sak om inndeling av klasser på videregående skole - kjønn og etnisk bakgrunn Likestillings- og diskrimineringsombudet viser til sitt brev av

Detaljer

Lekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt

Lekser. Trondheim 3. sept. 2013. Sigrun Aamodt Lekser Trondheim 3. sept. 2013 Sigrun Aamodt Lekser / hjemmearbeid Hvorfor lekser? Hva skal innholdet være? Skal alle ha lik lekse? Hvor lenge skal man arbeide? Foreldreinvolvering Minoritetsspråklig ungdom

Detaljer

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna

Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Skolenedleggelser - I skjæringspunktet mellom kvalitet og politikk 03.03.2010 Høgskolen i Nesna Innledning Små skoler usynlige PhD-avhandling: Omsorg eller formål. Rasjonalitet og formål i fådeltskolen

Detaljer

Utvekslingsår i utlandet

Utvekslingsår i utlandet Utvekslingsår i utlandet Organisasjoner som står for utveksling av elever i vgs.: American Field Service AFS Education First EF Explorius Youth for understanding YFU SPEAK Aspect flere. Nord- og Sør-Trøndelag

Detaljer

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy

TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy TRANØY KOMMUNE Tilstanden i grunnskolen og voksenopplæringen i Tranøy Kvalitetsmelding 2014 - kortversjon Innledning Du holder nå i handa kortversjonen av en rapport som opplæringsloven pålegger skoleeiere

Detaljer

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14

Den gode skole. Thomas Nordahl 17.10.14 Den gode skole Thomas Nordahl 17.10.14 Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU) Videregående opplæring har aldri tidligere vært så avgjørende for ungdoms framtid som i dag. Skolelederes og læreres

Detaljer

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv.

MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. MENINGSMÅLING: Finanskrisen påvirker i liten grad synet på privat sektor. Holdningen til privat sektor er fortsatt svært positiv. HOVEDPUNKTER: Folk ønsker fortsatt å jobbe i privat fremfor offentlig sektor.

Detaljer

Undersøkelse om utdanning

Undersøkelse om utdanning Undersøkelse om utdanning I dag er det flere som lurer på om det er en sammenheng mellom barn og foreldre når det kommer til valg av utdanningsnivå. Vi er veldig nysgjerrige på dette emnet, og har derfor

Detaljer

Foreldre er lei testmaset i skolen

Foreldre er lei testmaset i skolen FIKK PLASS: Mari Helland Bay går i første klasse på Oslo Montessoriskole, og var en av de 20 heldige som fikk plass ved skolen i fjor. I fjor fikk halvparten nei. I år vil det være enda flere. Foto: Victoria

Detaljer

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn

Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn Rekruttering til høyere utdanning: Sosial bakgrunn betyr mer enn innvandrerbakgrunn En viktig forutsetning for deltakelse i yrkeslivet og samfunnslivet for øvrig, er tilegnelse av kunnskap gjennom utdanningssystemet.

Detaljer

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon

Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon Rapport 68/2000 Fritt skolevalg eller sosial reproduksjon HORDALAND FYLKESKOMMUNE Eksp. U.off. 2 2 SEPT. 2004 Jarl Inge Wærness Yngve Lindvig LÆRINGS ntofflsi for?skr»ing og; utvikling www. laeringslaben.

Detaljer

Lærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein

Lærarkompetanse og skuleresultat. Terje Myklebust og Anne Norstein Lærarkompetanse og skuleresultat Terje Myklebust og Anne Norstein Bakgrunn Sogn og Fjordane har satsa mykje på vidareutdanning av lærarar de siste ti åra Nedgang i studenttalet ved Høgskulen ga rom for

Detaljer

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet

Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk. Vedrørende høring om forslag til fag- og timefordeling m.m. i forbindelse med Kunnskapsløftet Norsk matematikkråd Nasjonalt fagråd for matematikk ved Per Manne Institutt for foretaksøkonomi Norges Handelshøyskole 5045 Bergen per.manne@nhh.no Bergen, 21. april 2005 Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

http://www.samfunnsveven.no/eintervju

http://www.samfunnsveven.no/eintervju http://www.samfunnsveven.no/eintervju Intervjuskjema Takk for at du deltar i skolevalgundersøkelsen! For at resultatene skal bli så pålitelige som mulig, er det viktig at du gir deg god tid, og at du besvarer

Detaljer

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole

ESSUNGA KOMMUN. 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas. Nossebro skole ESSUNGA KOMMUN 236 km2 5 503 innbyggere 3 små skoler Ikke gymnas Nossebro skole Utgangspunkt 1 Den nasjonale statistikken viste at Essunga kommun var blant de absolutt svakeste i landet. Utgangspunkt 2:

Detaljer

Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene. Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010

Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene. Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010 Hvordan bedret statistikk vil bedre kunnskapen om fagskolene Innledning på fagskolekonferansen 28.oktober 2010 Fagskolen som kvalifiseringsform «Teknisk fagskole er ikke i første rekke en skolebygning

Detaljer

Flere i utdanning på alle nivå

Flere i utdanning på alle nivå Utdanning Flere i utdanning på alle nivå Barnehagedekningen er blitt bedre, og stadig flere barn tilbringer hele dagen i barnehagen. Elevtallet stiger både i grunnskolen og i videregående opplæring, og

Detaljer

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006).

Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Jeg er bestevenn med en innvandrer. Men jeg tror ikke han vet at han er innvandrer. Jeg har i alle fall ikke sagt noe (Samuel 7 år i Hauge, 2006). Etnisitet og kultur Majoritet og minoritet oss og de andre

Detaljer

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen

1. Beskrivelse av totalpopulasjonen 20 VEDLEGG 1. Beskrivelse av totalpopulasjonen Vår populasjon består av personer som er født og bosatt i Norge, og som ved utgangen av 1993 er mellom 25 og 40 år. Disse har grunnskole, videregående skole

Detaljer

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk

Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Sammendrag av Kommunale skoleeiere: Nye styringssystemer og endringer i ressursbruk Fjorårets rapport fra Senter for økonomisk forskning (SØF) i prosjektet Ressurser og læringsutbytte i grunnopplæringen

Detaljer

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov) Det Kongelige Kunnskapsdepartement Opplæringsavdelingen Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Deres Ref Vår ref Dato 14/5053- Skolestyret 14.01.2015 Høringsuttalelse forslag om endringer i privatskoleloven (ny friskolelov)

Detaljer

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011

Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 2010-2011 Karakterstatistikk for viderega ende opplæring skolea ret 00-0 Sammendrag Eksamenskarakterene i praktisk og teoretisk matematikk på Vg på studieforberedende utdanningsprogrammer og i programfaget matematikk

Detaljer

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark

Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Evaluering av karriereveiledningstiltak i Telemark Illustrasjonsfoto: Colourbox.com Forord Evalueringen er gjennomført etter oppdrag fra fylkesopplæringssjefen i Telemark. Den berører alle karriereveiledningstiltakene

Detaljer

Skolelederes ytringsfrihet

Skolelederes ytringsfrihet Skolelederes ytringsfrihet Undersøkelse blant skoledere i grunnskole og 2. - 10. september 2008 Oppdragsgiver: Utdanningsforbundet FORMÅL DATO FOR GJENNOMFØRING Prosjektinformasjon Kartlegge skolelederes

Detaljer

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen

Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Så er det likevel noe(n) som stemmer om valgdeltakelsen i den ikke-vestlige innvandrerbefolkningen Ikke-vestlige innvandrere har lavere valgdeltakelse sammenlignet med befolkningen i alt. Samtidig er det

Detaljer

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14

Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Tall fra Grunnskolens informasjonssystem (GSI) 2013/14 Innhold Sammendrag... 2 Innledning... 2 Elevtall, grunnskoler og lærertetthet... 2 Årsverk til undervisningspersonale og elevtimer... 2 Spesialundervisning...

Detaljer

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse

Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Overgang fra videregående opplæring til universitet/høgskole - UHRs undersøkelse Frode Rønning Institutt for matematiske fag NTNU Overgang fra videregående skole til høyere utdanning Hvilke utfordringer

Detaljer

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike.

9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. 9.4.2010 Strategiplan for ØRU fram mot 2020 Notat/innspill om utdanning og kompetanse på Øvre Romerike. Som grunnlag for behandling av en strategi for utdanning og kompetanse settes nedenfor sammen et

Detaljer

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003

Clara Åse Arnesen. Grunnskolekarakterer våren 2003. NIFU skriftserie nr. 32/2003 Clara Åse Arnesen Grunnskolekarakterer våren 2003 NIFU skriftserie nr. 32/2003 NIFU Norsk institutt for studier av forskning og utdanning Hegdehaugsveien 31 0352 Oslo ISSN 0808-4572 2 Forord Formålet med

Detaljer

Holdning til innvandrere i Bergen

Holdning til innvandrere i Bergen Holdning til innvandrere i Bergen Bergen omnibus 15. 18. april 2013 Oppdragsgiver: Bergen kommune Prosjektinformasjon Formål: Dato for gjennomføring: 15. - 18. april 2013 Datainnsamlingsmetode: Antall

Detaljer