Roald Dahl ( ) Lille Rødhette

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Roald Dahl ( ) Lille Rødhette"

Charlotte Austad
7 år siden
Visninger:

1 Roald Dahl ( ) Lille Rødhette ÅHH! ÅHH! Av og til er det en lettelse å komme seg ut av skogen. Det vet da jeg som har bodd der så lenge. Vel, det er klart, livet i skogen er fullt av vidunderlige ting, ting jeg er sikker på at dere vet alt mulig om, som dverger og troll, bønnestengler til himmels, slott med prinser og prinsesser. Men - det er også annet der inne, mye mer merkverdig. Saker og ting som virkelig burde overraske dere. Sånn som for eksempel... ulvene. Om natten lusker ulvene rundt i krattet. De drømmer, fantaserer, ser for seg en eneste ting - mat. Ulver sniker seg alltid innpå deg når de er sultne... listig, utspekulert, fordekt, farlig. Og du må sannelig holde hodet kaldt, for du kan ikke alltid se dem, skjønner du. Du må nok heller stole på ørene dine - og lytte. Lytte alt du kan. Du kan alltid høre ulven snike seg innpå deg før du ser den. Men ulver er ikke så smarte som de tror selv. Noen av dem er faktisk ikke smarte i det hele tatt - enkelte ulver er, for å si det rett ut, litt seine av seg i hodet. Dumme, vet du. Nå er ulver likevel ikke av det verste du kan støte på i skogen. Å nei, det fins mye verre ting enn dem... For dyrene er skremmende nok, men i hvert fall vet du hvor du har dem. Faktisk er enkelte av menneskene i skogen mer urovekkende. Tenk bare på hun der lille Rødhette, for eksempel. Frøken Hette var ikke i nærheten av å likne på henne du hører om i eventyrene... Ane Christiansen Side 1 av 6

2 langt i fra. Men så er jo heller ingenting helt slik som du tror, der inne i skogen. Det ser ut som det trekker opp til uvær. Når regnet faller, lokkes alltid ulvene ut. Men hør et godt råd: Må du absolutt inn i skogen - så vær hele tiden forberedt på en overraskelse. For alt kan skje... absolutt alt... Når ulven kjenner sulten slite og ønsker seg litt kjøtt å bite i, er straks hans slue fantasi beredt: Hvem tro, skal bli dagens rett? Skal jeg ta en sau igjen? En ku, så saftig, mør og stor? En liten griseller grisens fete mor? Men vent, hva var det der jeg så? Et lite hus av leir og strå. Ha, det var ingen dum idé! Gamle mor Hette! Kanskje er smaken god, og vi blir mette? Slikt rart og annerledes kjøtt, kan hende bestemødre smaker søtt? Men bestemor Hette var ikke helt den typen vennlig gammel dame ulven vår så for seg. Faktisk langt ifra. Døv var hun, og i et forskrekkelig humør, og huset hennes svært merkverdig. Det var fullt av flasker. Brune, grønne, runde, enkelte med flere kanter. Andre hadde snodde halser, etiketten nesten revet av. Men en ting hadde de felles: Alle sammen var tomme! Men ulven visste null og ingenting om bestemor Hette og hennes underlige vaner da han smøg seg opp til huset. Han var bare veldig, veldig sulten. Langsomt, å, så langsomt snek han seg av gårde. Kikket inn av gamle mamma Hettes bittelille vindu og slikket seg om munnen. Spyttet rant nedover kjakene hans når han tenkte på det lekre måltidet han snart skulle sette til livs. Men hvordan skulle han komme seg inn? Ane Christiansen Side 2 av 6

3 Hvem er det? Fra el-verket. Skal lese av lysmåleren. Kom deg vekk. Jeg bruker ikke elektrisk lys. Jeg sa jo at ingenting er så enkelt som man tror. Nå ble ulven rasende. Han skar tenner og pisket med halen. Så lusket han tilbake inn i skogen for å tenke ut en bedre plan. Men det å tenke var ikke akkurat ulven sin sterkeste side. Med ett fikk han likevel en glimrende idé. En riktig ondsinnet og smart idé, en feig og farlig idé. En dødelig idé. En idé så djevelsk god at pelsen hans strittet av bare opphisselse. Bestemor, det er meg, lille Rødhette. Gå din vei! Men Bestemor, kjære, hør nå her, jeg har med noe du kan drikke. En full flaske, noe veldig, veldig spesielt, noe som jeg vet du virkelig kan like... Det eneste jeg virkelig kan like? Ja... ja det blir noe annet. Jeg skal lukke opp. Da Bestemor fikk vridd om nøkkelen, så hun skarpe tenner og et grusomt ulveglis. Og ulven sa: Kan jeg få komme inn, please? Stakkars Bestemor var hvit av skrekk: Han kommer til å spise meg! Ane Christiansen Side 3 av 6

4 Hun skrek og gråt, og det hun sa var rett. Han spiste henne, rett og slett. Men han klarte henne ikke i en jafs. Nei, nei, nei, hør nå bare - Men Bestemor var seig og svett. Snart stønnet ulven: Mere fett! Jeg er ikke engang halvveis mett! Han ropte i mor Hettes hus, og han var vill: Jeg kjenner jeg må ha en porsjon til! Så la han til, med ulvesmil: Derfor venter jeg til Rødhette på hjemvei er og går til bestemor og tror at hun er her, og ikke vet at hun er død. Da skal jeg spise henne som en iskrem rød... Han trakk på bestemammas kyse, serk og underskjørter fem. Han tok på strømper to og hennes sko. Han børstet håret til og med, og laget krøller, før han satte seg ved fru Hettes bord... Men hvem var Ulven nå, og hvem var Bestemor? Ulven ventet - og ventet - til han kunne se den deilige skikkelsen til lille Rødhette komme vandrende gjennom skogen på vei til bestemoren sin. Hallo, Bestemor. Det er meg, lille Rødhette. Jeg kommer for å muntre deg og gi deg medisin. Lukk opp døren selv, min kjære. Den er ikke låst. Kom nå, jeg venter så på å få se det søte lille fjeset ditt Inn vandret frøken Hette glad. Så stoppet hun, så stirret hun, og Ulven sa: Lille venn, så pen du er i dag, så god, så søt, så saftig, nei, net, nei. Nei, jeg kunne nesten spise deg. Ane Christiansen Side 4 av 6

5 Men Bestemor, du er da ganske rar i dag? Rar?! Så stygg du er mot Bestemor, jeg er da bare gammel, tro du meg. Jeg er ikke det minste rar. Men Bestemor, du har så store ører! Så hører jeg deg desto bedre, barnet mitt. Og slike store øyne, Bestemor! Så ser jeg deg jo bedre, barnet mitt. Ulven satt og så på henne og smilte. Han tenkte: Dette barnet skal jeg spise! Etter seige bestemor vil hun smake som den dyreste kaviar. Men Bestemor, hva har du under kjolen? Det ser mykt og deilig ut... Det er galt! skrek Ulven. Har du glemt å si at jeg har store tenner? Nåvel, det kan vi vel ta lett, jeg eter deg jo uansett. Den lille piken smiler, hun får et glimt i øyet, hun drar fram en pistol fra undertøyet. Hun sikter, trekker av, og med tre smell... er Ulven død i denne kveld. Så gikk det noen uker, kanskje tre. En dag så jeg lille frøken Hette gå av sted i skogen, rask og kjekk. Men vil du tro meg, den røde hetten, den var vekk! Hun sa: God dag, og gratuler meg med min kåpe, ny og pusete og inn. Tenk den er av ulveskinn! Ane Christiansen Side 5 av 6

6 (Fra Ramperim og ville vers, 1992) Ane Christiansen Side 6 av 6

Like dokumenter

En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde. blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den

Bok 1 To fremmende møtes En liten valp satt ved utkanten av en stor skog. Den hadde blitt forlatt der etter at dens eiere ikke hadde klart å gi den bort til noen andre. Valpen som var svært ung hadde aldri