5 Analyse av aktuelle kritiske problem

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "5 Analyse av aktuelle kritiske problem"

Transkript

1 5 Analyse av aktuelle kritiske problem Sammenhengen mellom komponentenes nedbrytningshastighet og ulike drifts og miljøpåkjenninger. Nedbrytningsmekanismer, sannsynlige skadesteder og kritiske områder.

2 DRIFTS OG MILJØPÅKJENNINGER Korrosjon Lyn Kortslutninger Strømbelastning Is Vind Temperatur

3 Mekanisk dimensjonering Ny standard Mekanisk dimensjonering av luftleidningar (NEK 609) er basert på probabilistisk metode Ved dimensjonering skal Q T R e der Q T = klimalast som vil opptre ved en spesifisert returtid T r Returtiden T r kan være på 50 år, 150 år eller 500 år avhengig av ledningsklasse Ledningsklassen for kraftledningen bestemmer størrelse på vind, islast og temperatur avhengig av hvor viktig kraftledningen er for å sikre pålitelig strømforsyning. For distribusjonsnett velges normalt klimapåkjenninger med returtid 50 år I regionalnett velges returtid 150år I sentralnett velges returtid 500 år. R e = styrken som velges lik lasten Q T Elverkene kan fritt benytte lokale data. Oversikt over klimalaster i eget område er nettselskapets eget ansvar

4 Mekanisk dimensjonering og eksklusjonsgrense Etter NEK 609 skal stolpen dimensjoneres slik at det er 5 eller 10% sannsynlighet for havari når den påkjennes av klimalasten x T med returtid T r. Sannsynlighet 1 0,9 0,8 0,7 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0,1 Værpåkjenning, styrke og risiko for havari Eksklusjonsgrense 10% Værpåkjennig med returtid = 50 år Sannsynlighet for havari Styrke for ny stolpe med σ = 0,2 Tid til feil = 130 år Påkjenning og styrke

5 Drifts og miljøpåkjenninger Økt sannsynlighet for havari hvis: Påkjenningene øker ellererstørreenn forutsatt og (eller) Kapasiteten er redusert, som følge av aldring. Usikkerheten i lastanslagene (for eksempel is): For lave lastanslag gir økte reparasjon- og KILEkostnader For høye lastanslag gir økte byggekostnader og kapitaliserte tap

6 Mekanisk dimensjonering, utdømming av år gamle stolper og sannsynlighet for havari. Ved dimensjonering settes Q T R e / γ m Eksklusjonsgrense settes til 5% eller 10% sannsynlighet for havari når den påkjennes av klimalasten med returtid T r. Ca 25% av de gamle utdømte stolpene ville havarert ved klimalasten x T med returtid T r. Ca 75% av de utdømte stolpene ville tålt dimensjonerende klimalast Relativ kumulativ frekven 1,00 0,95 0,90 0,85 0,80 0,75 0,70 0,65 0,60 0,55 0,50 0,45 0,40 0,35 0,30 0,25 0,20 0,15 0,10 0,05 0, Forskriftskrav, Q<15,7 N/mm2 fm [N/mm2] Eksklusjonsgrense, 10% Nye Gamle

7 Atmosfærisk korrosjonsmiljø Erfaring har vist at frittliggende kraftledninger som ligger i høyereliggende områder langt fra land ofte kan ha mer korrosjon en områder nærmere kysten

8 Atmosfærisk korrosjonsmiljø forts. Avstanden fra sjø har stor betydning for korrosjonsrisikoen på kraftledninger Kraftledninger og andre strukturer som ligger mot hovedvindretningen fra sjø, er mer utsatt for korrosjon

9 Atmosfærisk korrosjonsmiljø Erfaring har vist at frittliggende kraftledninger som ligger i høyereliggende områder langt fra land, ofte kan ha mer korrosjon enn områder nærmere kysten.

10 Atmosfærisk korrosjonsmiljø. Kraftledninger og andre strukturer som eksponeres mot hovedvindretningen fra sjø, er mest utsatt for korrosjon

11 Atmosfærisk korrosjonsmiljø forts. Sannsynligheten for korrosjon på kraftledninger påvirkes også av. Avstanden fra sjø Skjerming mot vind fra havet Korrosjonsindeks [MCI] Rogaland Rogalandskjermet Lista Avstand fra sjø [km]

12 Atmosfærisk korrosjonsmiljø forts. Kartlegging av korrosjonsmiljø Ved å kartlegge korrosjonsmiljøet langs kraftledningen kan: Sannsynlige skadesteder blinkes ut. Komponenter med høy korrosjonsholdfasthet kan velges i områder med høy MCI

13 Sto rsan nsyn lighe t for kor osjon A M idel s ko ros ivitet Lako vrosi vitet B C D Kra iul ftleike dnin ger Atmosfærisk korrosjonsmiljø forts. Kartlegging av korrosjonsmiljø Korrosjonsmiljøet kan kartlegges i hele forsyningsområder Grunnlag for: Trasevalg Komponentvalg Prioritering av vedlikeholdsområder

14 Atmosfærisk korrosjonsmiljø forts. Feilhyppighet pga. korrosjon Forventet feilhyppighet øker som funksjon av tiden og korrosjonsmiljøet. 0,7 Feilhyppighet (R) 0,6 0,5 0,4 0,3 0,2 0, Alder (år) Feilhyppighet-MC I = 3 Feilhyppighet-MC I = 5 Feilhyppighet-MC I =

15 NEDBRYTNINGSMEKANISMER

16 Korrosjon Betingelser for korrosjon Elektrokjemisk korrosjonsprosess Korrosjonsmekanismer Tiltak

17 Betingelser for korrosjon Fire betingelser må være oppfylt for at det skal oppstå elektrokjemisk korrosjon: anode katode elektrolytt elektrisk kontakt mellom anoden og katoden Et lommelyktbatteri i bruk er en typisk korrosjonscelle som oppfyller disse betingelsene.

18 Skjematisk korrosjonscelle De fleste korrosjonsformer, som inntreffer i luft, jord og vann er en våt / elektrokjemisk korrosjonsprosess Den drivende kraften er en cellespenning eller en potensialdifferanse mellom katoden og anoden Hvis en av disse reaksjonsmotstandene øker mye eller strømsløyfen brytes, så vil korrosjonen stoppe Ionestrøm Katodereaksjon Elektronstrøm Anodereaksjon

19 Tiltak for å stoppe korrosjon

20 Tiltak for å stoppe korrosjon

21 Tiltak for å stoppe korrosjon

22 Skjematisk korrosjonscelle Hvis en av disse reaksjonsmotstandene øker mye eller strømsløyfen brytes, så vil korrosjonen stoppe Ionestrøm Katodereaksjon Elektronstrøm Anodereaksjon

23 Elektrokjemisk korrosjon De fleste korrosjonsformer, som inntreffer i luft, jord og vann er en våt / elektrokjemisk korrosjonsprosess Den drivende kraften er en cellespenning eller en potensialdifferanse mellom katoden og anoden

24 Korrosjonsmekanismer Generell korrosjon Galvanisk korrosjon Termogalvanisk korrosjon Spaltekorrosjon Groptæring Vekselstrømskorrosjon Interkrystallinsk korrosjon Selektiv korrosjon Spenningskorrosjon Korrosjonsutmating

25 Generell korrosjon Ved generell korrosjon foregår korrosjonsprosessen jevnt over hele materialet Små lokale anoder og katoder forflyttes på elektrodeoverflaten

26 Galvanisk korrosjon Galvanisk korrosjon oppstår på et metallisk materiale (anode, Al), som er i elektrisk ledende forbindelse og elektrolyttisk forbindelse med et annet edlere metallisk materiale (katode, Cu) Styrken av galvanisk korrosjon bestemmes av: Elektrolytt Den elektriske motstanden i sammenføyningen Ledningsevnen i elektrolytten Forholdet mellom katode- og anodeareal Potensialdifferansen mellom katoden og anoden Anode Katode

27 Galvanisk korrosjon forts. Spenningsrekker for metaller i vann og sjøvann målt mot en Ag/AgCl- elektrode og normalpotensialer for de samme metallene angir mulig potensialdifferanse mellom katoden og anoden Vann, ph= 6,0 Sjøvann, ph= 7,5 Normalpotensialer Sølv +194 Sølv +149 Sølv +779 Kopper +140 Nikkel +46 Kobber +340 Nikkel +118 Kobber +10 Bly -126 Aluminium -169 Bly -259 Tinn -140 Tinn -175 Stål -335 Nikkel -230 Bly -283 Kadmium -667 Kadmium -402 Stål -350 Aluminium -667 Stål -440 Kadmium -574 Sink -806 Sink -763 Sink -794 Tinn -809 Aluminium -1660

28 Høy driftstemperatur på liner med stålkjerne kan begrenses av sinkens korrosjon og vedheft til ståltrådene. Ståltrådene blir varmere enn aluminiumtrådene. Temperaturgradienten mellom stålkjernen og de ytre aluminiumtrådene kan bli så høy som 10 % for nye liner og 20 % for gamle liner, avhengig av linens oppbygging, alder og omgivelsene Det er registrert at temperaturen har en markert effekt på sinkens korrosjonshastighet i vann. Korrosjonshastigheten i destillert vann når et maksimum i temperaturområdet o C 3,5 SINKENS KORROSJONSHASTIGHET VED ULIKE TEMPERATURER Korrosjonshastighet [mm/år] 3 2,5 2 1,5 1 0, Temperatur ( o C)

29 I vann med lavt kloridinnhold (<0,01 %) er aluminium katodisk i forhold til stål (Al er edlere enn stål, som da vil korrodere.) ved romtemperatur, men polariteten endres når temperaturen stiger til over 40 o C. Korrosjonsmedium og temperatur påvirker galvanisk korrosjon. Ved kobling mellom sink og stål vil f.eks. stål beskyttes når temperaturen t< 60 o C. I enkelt tilfeller kan det oppstå en polaritetsforandring mellom sink og stål, slik at stål blir anode i koblingen. I slike tilfeller er det stor fare for gropkorrosjon. Dette kan skje i enkelt vanntyper når temperaturen overstiger 60 o C. Polaritetsforandringen motvirkes av blant annet sulfater og klorider i industri og kystnære områder. I kaldt sjøvann på 10 o C stabiliserer potensialet for sink seg på ca mv SCE (standard kalomelelektrode). Ved 40 o C kan potensialet til sink stige til over -900 mv SCE. Potensialet til Al99,5 ved 10 o C stabiliserer seg ved mv SCE. Ved 40 o C er det over mv. Al99,5 kan altså være litt uedlere enn sink ved samme temperatur.

30 Galvanisk korrosjon forts. Anodeareal Dersom katodens areal er mye større enn anodearealet, kan anodens korrosjonshastighet akselerere sterk selv ved små differenser mellom materialenes korrosjonspotensialer

31 Spaltekorrosjon Korrosjonsangrepet oppstår i trange spalter eller under tildekninger på spesielt materiell av aluminium i saltholdig atmosfære Pressutstyr som lager hull i isolerte hylser Under utette plastdeksler uten fettfylling Ved blanke klemmer i EXhengeledningsanlegg Ved avisolering av hengeledning utenfor skjøter Under utette piggklemmer Ved dårlig endetetting i isolerte anlegg Under kontakter i bunn av en loop I øverste halvdel av en tett, skråstilt skjøt Under tørt og hygroskopisk kontaktfett

32 Vekselstrømskorrosjon Dersom det oppstår en strømkrets mellom to elektroder i en elektrolytt, vil vekselstrømmen mellom dem kunne føre til akselerert korrosjon pga. økt ph og metalloppløsning i form av groptæring under den anodiske halvsyklusen. Kontaktmateriell montert parallelt på en EX-hengeledning Kontaktmateriell, som gir ujevn strømfordeling i leder Ujevn strømfordeling pga. sår eller trådbrudd på lederen Liner som er i kontakt med trær Forankringsstag uten bardunisolator Kritisk strømtetthet er definert som kneet på 1000t timers kurven

33 Groptæring Groptæring forekommer spesielt på metalloverflater, som er dekket av et tynt, passiverende oksidsjikt (aluminium, rustfritt stål )

34 Korrosjonsutmatting Et materiale utsatt for vekslende belastninger, kan få sprekkdannelse og brudd. I et korrosivt medium kan bruddet framskyndes betraktelig Korrosjonsutmatting defineres ved at utmattingsgrensen reduseres i korrosivt miljø

35 Spenningskorrosjon Spenningskorrosjon defineres ved sprekkdannelse som følge av aggressivt miljø og statiske strekkspenninger

36 Termogalvanisk korrosjon Når et materiale blir utsatt for en temperaturgradient i korrosive miljø, kan det oppstå et galvanisk element

37 Gnidningskorrosjon / Slitasje Gnidningskorrosjon (fretting ) er en skade som kan oppstå når to tettliggende metallflater gnikker mot hverandre med små oscillerende bevegelser Gnidningskorrosjon kan motvirkes ved å: Benytte større materialhardhet i begge delene To flater som glir mot hverandre bør ikke være av samme materiale Hindre glidning Forandre trykket Bruke smøremidler

38 Gnidningskorrosjon / Slitasje forts. Slitasjeegenskaper Slitasjeegenskapene avhenger av konstruksjonsgeometri Volumet av materialet, som fjernes fra opphengsbolter og bøyler, kan antas å slites bort med tilnærmet konstant hastighet over levetiden. Slitasjevolumet pr. tidsenhet er tilnærmet konstant uansett slitasjeflatens areal

39 Gnidningskorrosjon / Slitasje forts. Slitasjeegenskaper / Hardhet Slitasjen er omvendt proporsjonal med hardheten til det bløteste materialet Alt. 1: Meget stor hardhetsforskjell Alt. 2: Lik hardhet Alt. 3: Hardhetsforskjell på ca 100VH Bløtt materiale Hardt materiale Hardt materiale

40 Interkrystallinsk korrosjon Interkrystallinsk korrosjon er lokale galvaniske angrep på eller ved korngrensene, som følge av forurensninger og legeringselementer som er edle eller uedle i forhold til hovedmassen. Dårlig sammenbindingen mellom kornene kan redusere strekkholdfastheten og ledningsevnen Materialets seighet blir kraftig redusert Interkrystallinsk korrosjon forekommer i rustfrie stål-, nikkel-, aluminium-, magnesium-,kopper-, og støpte sinklegeringer.

41 Liners korrosjonsegenskaper uttestet på prøvestasjon Aluminiumtrådenes styrkereduksjon i en FeAl- line uten fett etter 6 års eksponering Nedbrytningen skyldes spaltekorrosjon og galvanisk korrosjon

42 Liners korrosjonsegenskaper Aluminiumtrådenes styrkereduksjon i en FeAl - line med innfettet stålkjerne etter 6 års eksponering Nedbrytningen skyldes spaltekorrosjon Fettet på stålkjernens overflate hindrer sinken fra å beskytte aluminiumtrådene

43 Liners korrosjonsegenskaper Aluminiumtrådenes styrkereduksjon i en helfettet FeAl- line etter 6 års eksponering Trådene er beskyttet mot galvanisk korrosjon og spaltekorrosjon

44 Liners korrosjonsegenskaper Aluminiumtrådenes styrkereduksjon i en legert aluminium line (AlMgSi) etter 6 års eksponering Nedbrytningen skyldes spaltekorrosjon og interkrystallinsk korrosjon

45 Lynnedslag

46 Lyn Forutsetning for lyn er mye energi i atmosfæren. Mye fuktighet Høy temperatur Stor lynaktivitet i fuktige og varme Florida Liten lynaktivitet i varme, men tørre California Kan forvente økt lynaktivitet og økt feilhyppighet i form av: jordfeil kortslutninger bryterutfall Store følgestrømmer kan resultere i brann mindre skader på installasjoner, klemmer og skjøter, som kan svikte på et senere tidspunkt.

47 Automatisk lynregistrering Et nettverk av sensorer i Norge, Danmark og Sverige registrerer nedslagene Gir grunnlag for: Økt sikkerhet Skadebegrensende tiltak Økonomske besparelser

48 Automatisk lynregistrering forts. Lokalisering av nedslagssted ved krysspeiling og tidsdifferanse mellom registreringene Det kreves minst to registreringer for å få til en lokalisering Sensorene har en rekkevidde på km Forventes i fremtiden en nøyaktighet i lokaliseringen på noen hundre meter

49 Automatisk lynregistrering forts Den var det 1346 lynnedslag i dette området i Nord-Norge Steigen

50 Automatisk lynregistrering forts. Lynoverspenninger. Lynnedslag kan føre til økt feilhyppighet jordfeil kortslutninger bryterutfall Store følgestrømmer kan resultere i brann eller mindre skader på installasjoner, klemmer og skjøter, som kan svikte på et senere tidspunkt.

51 Kortslutninger Kortslutninger vet vi kan skyldes : - Fasesammenslag - Fugler - Bryterfeil - Transformatorhavari - Vann i kabelendeavslutninger - Koblinger - Lynnedslag Store og gjentatte (3) kortslutningsstrømmer har her ført til tidobling av kontaktresistansen i en rundpress-skjøt RUNDPRESS-SKJØT Målinger Skjøt 1 Skjøt 2 Skjøt 3 Skjøt 4 Skjøt 5 Skjøt 6

52 Mekaniske påkjenninger Ny standard (NEK 609) basert på probabilistisk metode Elverkene kan fritt benytte lokale data Oversikt over klimalaster i eget område er nettselskapets eget ansvar Økt feilsannsynlighet hvis driftspåkjenningene er større enn forutsatt og (eller) kapasiteten er redusert, som følge av aldring For lave anslag gir økte reparasjon- og KILE-kostnader For høye anslag gir økte byggekostnader og kapitaliserte tap

53 Mekaniske påkjenninger - Islast Is er klassifisert i to hovedttyper nedbør-is (våtsnø eller glattis) skodde -is Dimensjonerende islast er gitt av ledningsklassen for kraftledningen. I standarden (NEK 609) er det gitt generelle islaster for ulike områder i landet Datagrunnlaget for islast er dårlig i Norge. Usikkerheten i anslagene er min. 40% Ved en økning eller minskning på 1kg/m i anslaget av islast, vil marginalkostnadene ved bygging av fordelingsnett være ± 5-10% På landsbasis utgjør denne usikkerheten ± MNOK / år Økende grad av kombinerte laster av is og vind Galoppering vil øke i innlandet og i fjellet.

54 Mekaniske påkjenninger- Islastmålinger i Tsjekkia Slike langsiktige målinger (50 år) mangler vi i Norge Dette ansvaret hviler på norsk elforsyning. Q [kg.m -1 ] Studnice 800 m, n= /41 50/51 60/61 70/71 80/81 90/91 t (years)

55 Mekaniske påkjenninger -Vind Vindlast skal regnes etter NS Normen er oppjustert etter orkanen på vestlandet i 1992 Basisvindhastigheten Vb defineres som midlere vindhastighet over 10 minutter, 10 m over flatt landskap (kategori II) og med spesifisert årlig sannsynlighet for overskridelse eller returperiode. Vb =C RET * C ÅRS *C HOH *C SAN *V REF V REF = referansevindhastighet C RET = retningsfaktor C ÅRS = årstidsfaktor C HOH = nivåfaktor C SAN = årlig sannsynlighet for overskridelse Kastevind er middelverdi over 3-5 sekunder. Ved dimensjonering av kraftledninger benyttes alltid kastevind. Stedsvindhastighet V s defineres som midlere vindhastighet over 10minutter på byggestedet uten byggverk og korrigeres for: Ruhet Topografi Høyden over terreng

56 Miljø for stolperåte

57 Grunnforhold Erfaring har vist at nedbrytningshastigheten er dobbelt så rask i dyrket mark som i mose og myrområder. Asfalt og betong inntil stolpen gir forhold som kan gi rask råteutvikling. I skog med næringsrik moldjord er risikoen for råte stor, men mindre enn i dyrket mark, da tilgangen på nitrater og vann er mindre. Stolper som står i vann i myrområder er mindre utsatt for råteangrep. Angrepene kan eventuelt komme ca cm over grunnvannspeilet. Stolper som står i godt drenert morenejord med sand og grus er lite utsatt for råte. Stolper som står på fjell er vanligvis lite utsatt for råte. Ved saging av enden bør snittet eventuelt reimpregneres og stolpen plasseres slik at vann ikke samles under stolpen.

58 Trestolpenes klimaavhengige nedbrytning Treet innstiller seg på et fuktighetsinnhold avhengig av de ytre betingelsene i luft og jord.. Ved likevekt vil bundet vann (w) stå i et visst forhold til luftens relative fuktighet (RF=65%, w=12%, temp=20 o C) I våte somre vil det være vanskelig å få fuktigheten under ca 22% Kravet til råteutvikling er fritt vann (>30%) ved spiring og en trefuktighet > 20% for at soppen skal utvikle seg Soppevekst fra ca +5 o C og max vekst ved ca +24 o C

59 Trestolpenes klimaavhengige nedbrytning Råteandel som funksjon av høyde over havet Ved dobling av høyden over havet halveres råten 45 % Råteandel i prosent [%] 40 % 35 % 30 % 25 % 20 % 15 % 10 % 5 % 0 % Høyde over havet [m]

60 Trestolpenes klimaavhengige nedbrytning Estimert råteutviklingen i to ulike klimatiske områder basert på: Klima Grunnforhold Alder Kreosotimpregnerte stolper Kurvene viser andelen av stolpene som sannsynligvis har råte, hvis ingen stolper skiftes ut. Nullpunktet i diagrammet representerer tilstanden i dag (N = 40 år). Andelen som skiftes ut, avhenger av de enkelte elverkenes praksis. Råteutvikling uten utskifting [ % Alder [ N+i ] N = ca 40 år (origo), N+5år, N+10år, N+15år og 30år Kaldt klima Mildt kystklima

61 Går vi mot mer ekstremt vær og bør kraftledningene designes annerledes?

62 Stormen Gudrun 8.januar millioner m3 nedblåst skog (Kartet: Mørke grønne områder stor andel trefall) strømløse Etter 20 døgn var fortsatt over uten strøm km ledningsnett skadet 9% av dette kreves nybygging Skadene på nettet kostet over 4 milliarder kroner Sverige gikk tom for stolper etter 2 dager Minst 1000 km provisorisk elkabel Elverkspersonell og redskap ble fløyet inn i Herkulesfly fra nordre deler av Sverige 500 entreprenører ble leid inn fra flere land Materiell og strømaggregater fra hele Europa Syd-Sverige

63 Skogen ligger flat

64 Vanskelig å komme fram til arbeidsstedet under slike forhold

65 Tømmerlunnen av ca 10 mill. tømmerstokker er i disse dager 13 meter høy, 12 stokker bred og 2 km lang. Dette er `en av 75 tømmerlunner.

66 Vil klimaendringer påvirke nettet i Norge? Hvilke områder kan bli påvirket? Hvilke endringer kan vi vente oss? Last, Q / Kapasitet, R Økende krav / Belastning Opprinnelig krav, Qd Last, Q Forventet nedbrytning, R t Akselerert nedbrytning Tid

67 Har søstra til Gudrun allerede vært i Norge og kan vi forvente hyppigere besøk? Is Omfatende ising rundt Oslo og i Agder i 1969 og 1974, og sammenbrudd pga. forurenset is i fjellet på Vestlandet i Kan forvente større mengder sky-is når den opptrer i fjellet Sjeldnere våtsnø langs kysten. Kanskje større laster når den opptrer. Oftere og mer våtsnø i innlandet og i fjellet. Vind I 1981 og 1992 var det orkan på vestlandet og i 1993 og 2006 uvær i Nord Norge. Modellberegning tyder på at økningen i vindhastighet og stormfrekvens blir mindre enn fryktet. Flere kulingdager enn nå (ca 11-21m/s). Vinden øker mest om høsten langs kysten og i Langfjella Forurensning Saltforurensning ved vind over 14m/s (sterk kuling ca 14-17m/s). Lynaktivitet Økt aktivitet ved høyere temperatur og mer fuktighet

68 Har søstra til Gudrun vært i Norge og kan vi forvente hyppigere besøk? Nedbør Årlig nedbør kan øke 5-20% langs kysten i sørvest og nord. Ca 20% økning om høsten på Vestlandet 15-20% økning av høst- og vinternedbør på Østlandet. Får vi økt overføringsbehov mellom Vestlandet og Østlandet? Temperatur Årlig middeltemperatur stiger o C, mest i innlandet og i nord. Mildere vintre med økning i T min fra 2,5 til 4 o C, størst økning i Finnmark Antall mildværsdager øker i lavlandet Skred Økt frekvens av våte snøskred og sørpeskred Større skredlengder i fjellområder med mer snø Større skred i kjente skredområder Økt sannsynlighet for skred i tidligere trygge områder. Kraftig regn kan gi økt frekvens av jord og flomskred.

69 Forurensning Saltforurensning Forutsetter vind over åpne havstrekninger Mengden av sjøsalt i lufta vil øke i perioder med vindhastigheter høyere enn ca 14 m/s (stiv kuling). Kan forventes i kystnære områder, men også i fjellområder. Salt kan redusere 50Hz isolasjonsholdfastheten med ca 65%. Langtransportert industriforurensning og salt på isolatorene er farlig i kombinasjon med ising. Is/snøbelegg kan redusere 50Hz isolasjonsholdfastheten med opp til 69%. Industriforurensning er den viktigste kilden til feil ved kombinert salt og industriforurensning. Utslippene fra Storbritannia og Øst Europa er blitt mindre.

Kraftledningsstolpers sannsynlige råtehastighet i ulike klima og grunnforhold

Kraftledningsstolpers sannsynlige råtehastighet i ulike klima og grunnforhold Kraftledningsstolpers sannsynlige råtehastighet i ulike klima og grunnforhold Kan vi blinke ut områder og linjer hvor sannsynligheten for råte er størst? 1 Sannsynligheten for stolperåte Faktorer som påvirker

Detaljer

Tilstandskontroll av liner. SINTEF Energiforskning AS

Tilstandskontroll av liner. SINTEF Energiforskning AS Tilstandskontroll av liner Liners nedbrytning Avhengig av: Kraftledningens konstruksjonsutforming Linens samvirke med andre komponenter som for eksempel oppheng og avspenning. Påkjenninger Korrosjonsmiljø

Detaljer

Tilstandskontroll av kraftledninger.

Tilstandskontroll av kraftledninger. Tilstandskontroll av kraftledninger. Grovanalyse av risikoen Forsker Steinar Refsnæs Grovanalyse En enkel grovanalyse av risikoen, kan gi oversikt over: aktuelle feil / svikttyper (hva kan skje?) mulige

Detaljer

Korrosjon. Øivind Husø

Korrosjon. Øivind Husø Korrosjon Øivind Husø 1 Introduksjon Korrosjon er ødeleggelse av materiale ved kjemisk eller elektrokjemisk angrep. Direkte kjemisk angrep kan forekomme på alle materialer, mens elektrokjemisk angrep bare

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

5. Vedlikehold- / kontrollstrategi. SINTEF Energiforskning AS

5. Vedlikehold- / kontrollstrategi. SINTEF Energiforskning AS 5. Vedlikehold- / kontrollstrategi 1 Kontrollstrategi Best utnyttelse av ressursene oppnås gjennom en strategi hvor man leter etter skader der de mest sannsynlig opptrer og der de vil ha størst konsekvens.

Detaljer

Lineoppheng. SINTEF Energiforskning AS

Lineoppheng. SINTEF Energiforskning AS Lineoppheng Problemstilling Hva skal vi lete etter, hvor skal vi lete, hvilke metoder kan benyttes, hva er reststyrken og hvor lang restlevetid kan forventes? Problemer som kan oppstå pga slitasje i lineoppheng

Detaljer

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær?

Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Blir dagens ekstremvær morgendagens uvær? Nett- og bransjeutvikling EnergiNorge - Energiakademiet 26. april 2012 Clarion Hotel Oslo Airport Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem

Detaljer

Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål

Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål 1 Produksjon og nedbryting av stål Stål som vi ønsker å bevare Råmateriale jernmalm Rust Tilstedeværelse av vann / fuktighet og oksygen er en nødvendig forutsetning for korrosjon av stål 2 3 Nødvendige

Detaljer

Korrosjon av stålarmering i betong

Korrosjon av stålarmering i betong Korrosjon av stålarmering i betong Crash-kurs i korrosjon - Korrosjon for dummies Roar Myrdal Teknisk Direktør Normet Construction Chemicals (hovedstilling) Professor II NTNU (bistilling) SVV Teknologidagene

Detaljer

Skadetyper i trestolper

Skadetyper i trestolper Skadetyper i trestolper Årsaker som mekanisk påkjenninger, råte, dyr, mennesker osv. 1 Aldringsmekanismer Gradvis svikt karakteriseres av en lang periode hvor materialegenskapene (R) endres pga aldring

Detaljer

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet

Beredskap og klimatilpassing. Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Beredskap og klimatilpassing Energidagene 2011 Ingvild Vaggen Malvik Forsyningssikkerhet Forsyningssikkerhet Kraftsystemets evne til å sikre kontinuerlig forsyning i alle situasjoner. 2 NVE som beredskapsmyndighet

Detaljer

Kvalitet- og kapasitetskrav

Kvalitet- og kapasitetskrav 3 Funksjonsanalyse Kvalitet- og kapasitetskrav Konkurranseutsetting - bestemmes kvaliteten og sikkerheten av entreprenøren alene? Er kvaliteten på montasjen og tilstandskontrollen generelt tilfredsstillende?

Detaljer

Råtekontroll. Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok!

Råtekontroll. Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok! Råtekontroll Viktigheten med å oppdage råte i stolper tidlig nok! Bruk av øks for å lokalisere råte Bruk av tilvekstbor/kjernebor Bruk av syl for å måle tykkelsen av stolpen Kontrollmerke/ årstall spiker

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Endelige klimalaster Namsos - Roan. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 2/2014 Climate Endelige klimalaster Namsos - Roan Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom

Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom MET report no. 20/2014 Climate ISSN 2387-4201 Endelige klimalaster for 420 kv Tjørhom Ertsmyra - Solhom Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological

Detaljer

Godkjent prosjektansvarlig:

Godkjent prosjektansvarlig: Olje & Energi Seksjon for Materialteknologi Porsgrunn MATERIALTEKNISK RAPPORT Gradering: Internt Tittel: Westerns forlis. Sakkyndig uttalelse vedrørende hull i aluminium bakkdekk. Forfatter(e): Håkon Leth-Olsen

Detaljer

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS)

MET report. Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord. Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) MET report no. 1/2014 Climate Klimalaster NORDLINK Gilevann-Vollesfjord Helga Therese Tilley Tajet Karianne Ødemark Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Utsikt fra helikopter ved mast 128/129

Detaljer

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Etatsprosjekt 2007-2010 Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål: Forbedrede Utrede og prioritere rutiner for tiltak prosjektering, for å opprettholde bygging og drift sikkerhet av vegnettet og fremkommelighet som

Detaljer

TILSTANDSVURDERING AV 24 KV-ISOLATORER. Av Kristian Thinn Solheim og Steinar Refsnæs, SINTEF Energi AS

TILSTANDSVURDERING AV 24 KV-ISOLATORER. Av Kristian Thinn Solheim og Steinar Refsnæs, SINTEF Energi AS TILSTANDSVURDERING AV 24 KV-ISOLATORER Av Kristian Thinn Solheim og Steinar Refsnæs, SINTEF Energi AS Sammendrag Mellom 1989 og 2005 ble det registrert opptil 1200 årlige hendelser forårsaket av feil på

Detaljer

HMS i et varmere klima

HMS i et varmere klima HMS i et varmere klima HMS konferansen 2012 9. mai 2012 Oslo - Kiel Svein M. Fikke Meteorologisk konsulent Kraftledninger Medlem NK11 fikke@metconsult.no Først meg selv: Konsulent på ekstreme værpåkjenninger

Detaljer

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse

Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse MET report no. 01/2015 ISSN 2387-4201 Klima Foreløpige klimalaster ved Førre og Storhillerdalen på 420 kv kraftledning Sauda- Lyse Harold Mc Innes Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk) Abstract

Detaljer

Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen

Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen METreport No. 25/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 22 kv kraftledning Norstølosen - Lysestølen Helga Therese Tilley Tajet Harold Mc Innes Svein Fikke (Meteorologisk konsulent) METreport Title

Detaljer

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner

Studie av overføring av kjemisk energi til elektrisk energi og omvendt. Vi snakker om redoks reaksjoner Kapittel 19 Elektrokjemi Repetisjon 1 (14.10.02) 1. Kort repetisjon redoks Reduksjon: Når et stoff tar opp elektron Oksidasjon: Når et stoff avgir elektron 2. Elektrokjemiske celler Studie av overføring

Detaljer

Tilstandskontroll av kraftledninger

Tilstandskontroll av kraftledninger Tilstandskontroll av kraftledninger Hvordan utføre en totalvurdering av en kraftledning? Steinar Refsnæs SINTEF Energiforskning Prioritering Hvilke av disse kraftledningene bør prioriteres mht tilstandskontroll,

Detaljer

Det er tatt utgangspunkt i krav i NS-EN ISO I SVV Prosesskode 2 er noen av kravene skjerpet, og det er en rekke krav som kommer i tillegg.

Det er tatt utgangspunkt i krav i NS-EN ISO I SVV Prosesskode 2 er noen av kravene skjerpet, og det er en rekke krav som kommer i tillegg. Sjekkliste for prosjekterende av KB Dette er en sjekkliste for prosjekterende av katodisk beskyttelse av betong ved påtrykt strøm. Sjekklisten gjelder katodisk beskyttelse av betong eksponert mot atmosfæren

Detaljer

Endringer i prosjekteringsparametere for bruer med hensyn til vindhastighet og vindtrykk!

Endringer i prosjekteringsparametere for bruer med hensyn til vindhastighet og vindtrykk! Endringer i prosjekteringsparametere for bruer med hensyn til vindhastighet og vindtrykk! Børre Stensvold Leder av Bruseksjonen Vegdirektoratet Innhold Er det endringer i vindklimaet som påviker dimensjoneringsgrunnlaget

Detaljer

Skadegrenser. SINTEF Energiforskning AS

Skadegrenser. SINTEF Energiforskning AS Skadegrenser Hvor langt kan nedbrytningen gå? Er skadegrensene entydige? Kan vi velge selv? l Man bør sette seg inn i hva man prinsipielt vinner/ taper av sikkerhet og levetid ved valg av skadegrense 1

Detaljer

Nettkonferansen 4-5. desember 2007, Rica Seilet Hotell, Molde

Nettkonferansen 4-5. desember 2007, Rica Seilet Hotell, Molde Nettkonferansen 4-5. desember 2007, Rica Seilet Hotell, Molde Delsesjon 2 Forvaltning av aldrende nett under klimaendringer og nye forretningsmodeller Konkurranseutsetting - bestemmes kvaliteten og sikkerheten

Detaljer

Det er tatt utgangspunkt i krav i NS-EN ISO I SVV Prosesskode 2 er noen av kravene skjerpet, og det er en rekke krav som kommer i tillegg.

Det er tatt utgangspunkt i krav i NS-EN ISO I SVV Prosesskode 2 er noen av kravene skjerpet, og det er en rekke krav som kommer i tillegg. Sjekkliste for prosjekterende av KB Dette er en sjekkliste for prosjekterende av katodisk beskyttelse av betong ved påtrykt strøm. Sjekklisten gjelder katodisk beskyttelse av betong eksponert mot atmosfæren

Detaljer

3 Funksjonsanalyse. 3.1 Kraftledningssystem, funksjonsbeskrivelse, rammebetingelser og funksjonskrav. SINTEF Energiforskning AS

3 Funksjonsanalyse. 3.1 Kraftledningssystem, funksjonsbeskrivelse, rammebetingelser og funksjonskrav. SINTEF Energiforskning AS 3 Funksjonsanalyse 3.1 Kraftledningssystem, funksjonsbeskrivelse, rammebetingelser og funksjonskrav 1 Funksjonsanalyse En beskrivelse av f. eks lineopphengets oppbygging, funksjon og samvirke med linen

Detaljer

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland

Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland MET report no. 18/2014 Climate Klimalaster for 300 kv Åsen Oksla, Odda kommune, Hordaland Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk institutt Meteorological Institute

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner

Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Nedbrytningsmekanismer, reparasjon og vedlikehold av betongkonstruksjoner Teknologidagene 2011 Jan-Magnus Østvik Dr. Ing Sjefsingeniør TMT Tunnel- og betongseksjonen Betong er evigvarende, eller? Armerte

Detaljer

Høy spenning i lavspenningsanlegg

Høy spenning i lavspenningsanlegg Høy spenning i lavspenningsanlegg Jording etter FEF 06 og NEK 440:2011 Kåre Espeland Prosjektleder REN AS NEK 440 NEK 440:2011 tråde i kraft som norsk norm 2011-09-01. NEK 440 er en norsk implementering

Detaljer

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014

Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø. Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Katodisk beskyttelse av betong - rehabilitering av kaier på Statoil sitt anlegg på Kårstø Norsk Betongforening - 9. oktober 2014 Innhold Kaienes oppbygging og funksjon Skader og skadeårsaker Vurdering

Detaljer

Tilstandskontroll av liner under bendsling og oppheng

Tilstandskontroll av liner under bendsling og oppheng Tilstandskontroll av liner under bendsling og oppheng System, problemer, årsaker, reststyrke og levetid. Sannsynligheten for at liner svikter i lineoppheng. Kraftledningen utsettes for påkjenninger som:

Detaljer

Rustfrie stål. Øivind Husø

Rustfrie stål. Øivind Husø Rustfrie stål Øivind Husø 1 Sakset fra Encyclopedia Britannica: Innen næringsmiddelindustrien er rustfritt og syrefast stål nærmest en nødvendighet, pga. hygienen. I offshoreindustrien er også rustfritt

Detaljer

AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST

AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST AVSPENNING, REKRYSTALLISASJON OG KORNVEKST 8 Recovery, recrystallization and grain growth (lectures notes) Eksempel kaldtrekking av tråd: Trådtrekking. Plastisk deformasjon i kald tilstand: - øker hardhet

Detaljer

Jordelektroder utforming og egenskaper

Jordelektroder utforming og egenskaper Jordelektroder utforming og egenskaper Anngjerd Pleym 1 Innhold Overgangsmotstand for en elektrode Jordsmonn, jordresistivitet Ulike elektrodetyper, egenskaper Vertikal Horisontal Fundamentjording Ringjord

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO-7075 Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-11-29 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset Original : 2013-08-30 Revisjon 1: 2013-11-29 lagt til kommentarer til mulig justering av ny kai INNLEDNING Rissa

Detaljer

Thomas K. Thiis, UMB

Thomas K. Thiis, UMB Klimapåkjenninger på bygninger Thomas K. Thiis, UMB 1 Klimapåkjenninger på bygninger Hvilke klimalaster er aktuelle i bygningssammenheng Naturskader Hvordan planlegge med klimalaster Kunnskapshull 2 Relevante

Detaljer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer

Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Uværssamfunn Konferanse om lokale konsekvenser av klimaendringer for arealplanlegging og byggevirksomhet. Skredfare og klimaendringer Ulrik Domaas, NGI, Knut Stalsberg, NGU Kalle Kronholm, Dagrun Vikhamar-Schuler,

Detaljer

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets

Figur s Figurer kapittel 9: Elektrokjemi. ytre krets. ioner. oksidasjon. reduksjon. indre krets Figur s. 204 ytre krets oksidasjon ioner + reduksjon indre krets Forenklet illustrasjon av en elektrokjemisk celle. Reduksjon og oksidasjon skjer på hvert sitt sted ved at elektroner går gjennom en leder

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen

Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen METreport No. 22/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn - Tronsholen Harold Mc Innes, Helga Therese Tilley Tajet METreport Title Klimalaster for 132 kv kraftledning Lysebotn

Detaljer

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg.

JERN KVALITETSMANUAL. 103 Klasse 5 - Stålspon, ulegert. 104 Klasse 6 - Støpejernskrap maks. 150x50x50 cm, størst vekt maks 1000 kg. KVALITETSMANUAL JERN 100 Klasse 1 - Stålskrap maks- 150x50x50 cm, min. tykkelse 5 mm. - Stålskrap, sakset/klippet, maks. 50x60 cm min 5 mm godstykkelse. - Pressede baller av gammelt rent tynnjern maks.

Detaljer

Tilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS

Tilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS Tilstanden på kraftnettet vårt?? Anngjerd Pleym SINTEF Energiforskning AS 1 Innhold Hva bestemmer tilstanden til en komponent Tilstandskontrollmetoder Hvordan kartlegge tilstanden i et nett Bidrag fra

Detaljer

RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL

RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL RUSTFRIE / KORROSJONSBESTANDIG STÅL Vanlige karbonstål korroderer (ruster) i luft og vann. Ved å legere stål med enkelte legeringselementer nedsettes korrosjonshastigheten. Cr gir størst effekt hvis tilsatt

Detaljer

INNFØRING I JERNBANETEKNIKK

INNFØRING I JERNBANETEKNIKK INNFØRING I JERNBANETEKNIKK Lavspenningsanlegg i jernbanen Rev. 3.0 Begrep Spenning er "trykket" som driver elektronene i en leder måleenhet Volt (V) Vekselspenning (AC) har et syklisk forløp 50 Hz mest

Detaljer

MET report. Vestre korridor Klimalaster for 420kV Ertsmyra-Kvinesdal. Karianne Ødemark Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) no.

MET report. Vestre korridor Klimalaster for 420kV Ertsmyra-Kvinesdal. Karianne Ødemark Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) no. MET report no. 30/2013 Climate Vestre korridor Klimalaster for 420kV Ertsmyra-Kvinesdal Karianne Ødemark Bjørn Egil Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Innholdsfortegnelse 1 Innledning 7 2 Vind- og islaster

Detaljer

Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det?

Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det? Har vi et robust kraftsystem og hvordan måler vi det? Gerd Kjølle, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no Nettkonferansen 2010, Tromsø SINTEF Energi AS 1 Er kraftsystemet robust? JA Men... Noen utfordringer

Detaljer

Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy

Vedlegg 8 - PWOM - Ising på fartøy Ref.id.: KS&SMS-3-2.13.8.1.1-10 [] Side 1 av 6 1.1 Sjøsprøytising Sjøsprøyt som fryser er den vanligste formen for ising og også den farligste. Frossen sjøsprøyt på dekk og overbygg kan redusere stabiliteten,

Detaljer

Katodisk korrosjonsbeskyttelse. www.corroteam.no

Katodisk korrosjonsbeskyttelse. www.corroteam.no Katodisk korrosjonsbeskyttelse Corroteam AS Etablert i 1983 Holder til i Mjøndalen v/drammen Hovedsatsningsområdet er katodisk beskyttelse med påtrykt strøm og offeranoder. Eiere: Strøm-Gundersen: 70%

Detaljer

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7.

1. Atmosfæren. 2. Internasjonal Standard Atmosfære. 3. Tetthet. 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling. 6. Isobarer. 7. METEOROLOGI 1 1. Atmosfæren 2. Internasjonal Standard Atmosfære 3. Tetthet 4. Trykk (dynamisk/statisk) 5. Trykkfordeling 6. Isobarer 7. Fronter 8. Høydemåler innstilling 2 Luftens sammensetning: Atmosfæren

Detaljer

Bilag 5 Spesifikasjon for poly-krystallinske solcellepanel

Bilag 5 Spesifikasjon for poly-krystallinske solcellepanel Bilag 5 Spesifikasjon for poly-krystallinske solcellepanel Utgave Dato Av Kontrollert Godkjent 4 27.02.2012 Ole Arne Rolf Holtet Leif A Larsen 3 08.12.2011 Ole Arne Rolf Holtet Leif A Larsen 2 28.09.2011

Detaljer

Ønsket innhold. Hva begrenser levetiden?

Ønsket innhold. Hva begrenser levetiden? Ønsket innhold Materialegenskaper for PE, PVC, støpejern mm Forventet levetid på nye ledningsnett Materialkvalitet og levetid på eldre ledninger Hva begrenser levetiden? Vanlige skader på VA-ledningsanlegg

Detaljer

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt

Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme. Norges Geotekniske Institutt Resultater og anbefalinger fra GeoExtreme Christian Jaedicke Christian Jaedicke Norges Geotekniske Institutt Snøskred: Estimerte endringer i skredhendelsene Nedbør er den viktigste faktoren for utløsning

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr

IEC 60479 serien. IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr IEC 60479 serien IEC 60479 består av følgende deler under den generelle tittel Virkninger av strøm på mennesker og husdyr Del 1: Generelle forhold Del 2: Spesielle forhold Kapittel 4: Virkninger av vekselstrøm

Detaljer

Levikåsen. Vurdering av risiko for snøskred

Levikåsen. Vurdering av risiko for snøskred Vurdering av risiko for snøskred Planforslaget innebærer 28 nye fritidsboliger, hvorav 4 er utleiehytter. I dag er det flere eksisterende hytter innenfor planområdet. Se utsnitt av reguleringsplan under.

Detaljer

231-02 Høyspenningsnett

231-02 Høyspenningsnett Spesifikasjon 231-02 Høyspenningsnett Dok. ansvarlig: Dok. godkjenner: Jørn Berntzen Kjell Ødegård Gyldig fra: 2014-10-01 Distribusjon: Åpen Side 1 av 5 INNHOLDSFORTEGNELSE SIDE 1 GENERELT... 1 1.1 HØYSPENNINGS

Detaljer

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord

Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold. Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Klimautfordringer i bygging og vegvedlikehold Seksjonsleder Kurt Solaas Statens vegvesen Region Nord Hva skjer med klimaet? Faktorer som påvirker klima Variasjon i solstråling (naturlig) Variasjon i atmosfærens

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10

Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 10 Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon

Detaljer

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5

Kjemi og miljø. Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 1 Kjemi og miljø Elektrokjemi Dette kompendiet dekker følgende kapittel i Rystad & Lauritzen: 10.1, 10.2, 10.3, 10.4 og 10.5 Kapittel 10 Elektrokjemi 2 10.1 Repetisjon av viktige begreper: 2 10.2 Elektrokjemiske

Detaljer

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER

14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER 102 D14 BESTANDIGHET AV BETONGELEMENTKONSTRUKSJONER - MILJØ OG UTFØRELSE 14.2 MILJØKRAV OG KLASSIFISERING AV KNUTEPUNKTER Miljøklassifisering Det er upraktisk å ha forskjellige miljøklassifisering for

Detaljer

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008

Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Meteorologisk vurdering av kraftig snøfall i Agder påsken 2008 Hans Olav Hygen og Ketil Isaksen (P.O. Box 43, N-0313 OSLO, NORWAY) ABSTRACT I forbindelse med at deler av Sørlandet ble rammet av et kraftig

Detaljer

Fallgruber i fuktmåling

Fallgruber i fuktmåling Fallgruber i fuktmåling Mari Sand Austigard, Ph. D Seniorrådgiver Mycoteam as www.mycoteam.no Hva kan gå galt i fuktmåling? Feil målemetode Feil målested Manglende ettersyn av måleapparat Manglende hensyn

Detaljer

Valg av stål i varme og fuktige miljøer Svømmehaller

Valg av stål i varme og fuktige miljøer Svømmehaller Valg av stål i varme og fuktige miljøer Svømmehaller Erik Algaard Rådg. ing. Bygningsfysikk MULTICONSULT AS Hvor ligger utfordringene for bygningsfysikeren? Inneklima, trykk og tetting Gulv, membraner

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5

Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Nedre Berglia garasjer Vedlegg 4, armeringskorrosjon i betong s. 1/5 Armeringskorrosjon i betong HVA ER BETONG OG HVORFOR BRUKES ARMERING Betong består av hovedkomponentene: Sand / stein Sement Vann Når

Detaljer

Overflatebehandling av aluminiumprofiler

Overflatebehandling av aluminiumprofiler Overflatebehandling av aluminiumprofiler Innhold Anodisering 2 3 Lakkering 4 Mekanisk/Kjemisk overflatebehandling 5 Annen overflatebehandling 6 Kontakter og Prøver 7 Aluminium har allerede i naturlig tilstand

Detaljer

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr.

Norconsult AS Trekanten, Vestre Rosten 81, NO Tiller Notat nr.: 3 Tel: Fax: Oppdragsnr. Til: Rissa Kommune Fra: Arne E. Lothe Dato: 2013-08 - 30 Havneforhold i Hasselvika/Hysneset INNLEDNING Rissa Kommune ønsker å endre anløpsstedet for hurtigbåten i Hasselvika/Hysneset slik at overføring

Detaljer

Materialvalg og korrosjonsbeskyttelse i tunneler

Materialvalg og korrosjonsbeskyttelse i tunneler Teknologidagene, 23. september, 2015 Materialvalg og korrosjonsbeskyttelse i tunneler Ole Øystein Knudsen SINTEF 1 Innhold Miljøet i tunneler korrosivitet Korrosjonsegenskaper til aktuelle materialer Erfaringer

Detaljer

FDV Luft og smussutskillere. 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil

FDV Luft og smussutskillere. 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil FDV Luft og smussutskillere 1. Automatisk lufteventil 2. 3 veis ventil/bløder 3. Dreneringsventil Dimensjoner og mål Dimensjoner (mm) Type A B C D E F G Testtrykk SS CVAD-50 50 430 300 170 25 380 680 21

Detaljer

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter

Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter SINTEF seminar 19. april 2012: Uten strøm også etter neste storm? Sårbarhet i kraftforsyningen og forbedringsmuligheter Gerd Kjølle, Seniorforsker, SINTEF Energi gerd.kjolle@sintef.no 1 Oversikt temaer

Detaljer

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket

Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Prøving av materialenes mekaniske egenskaper del 1: Strekkforsøket Frey Publishing 21.01.2014 1 Prøvemetoder for mekaniske egenskaper Strekkprøving Hardhetsmåling Slagseighetsprøving Sigeforsøket 21.01.2014

Detaljer

Regelverk med krav til jording

Regelverk med krav til jording Regelverk med krav til jording 14. Februar 2012 AS Ingeniørtjenester og undervisning elektro Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no 1 Dagens agenda Jording og

Detaljer

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret

Klima i Norge Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Klima i Norge 2100 Professor Inger Hanssen-Bauer, Meteorologisk institutt og Klimaservicesenteret Nasjonal vannmiljøkonferanse, Miljødirektoratet, 02.11.2016 2 Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS

Detaljer

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.

Detaljer

Advanced and Sustainable products through Knowledge-based development in Clusters: - ASK4Cluster- Ramme: 6,6 MNOK 2,5 år

Advanced and Sustainable products through Knowledge-based development in Clusters: - ASK4Cluster- Ramme: 6,6 MNOK 2,5 år Forskerprosjekt Regionale ForskningsFond Innlandet Advanced and Sustainable products through Knowledge-based development in Clusters: - ASK4Cluster- Ramme: 6,6 MNOK 2,5 år Silje H. Aschehoug (prosjektleder)

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

3.1 Nagleforbindelser Al

3.1 Nagleforbindelser Al 3.1 Nagleforbindelser Al Nagling er sammen med sveising og skruing en av de vanligste sammenføyningsmetodene for aluminiumkonstruksjoner. En fordel med bruk av aluminiumnagling er at naglingen utføres

Detaljer

Historikk Gustaf Fagerberg AB 1980 Fagerberg Norge AS 2001 Indutrade som eier

Historikk Gustaf Fagerberg AB 1980 Fagerberg Norge AS 2001 Indutrade som eier Historikk 1927 Ingeniørfirma Sigurd Sørum AS 2011 Sigum AS 2007 Indutrade som eier 1897 Gustaf Fagerberg AB 1980 Fagerberg Norge AS 2001 Indutrade som eier 2015 Sigum Fagerberg AS Hovedkontor og lager

Detaljer

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing

Legeringer og fasediagrammer. Frey Publishing Legeringer og fasediagrammer Frey Publishing 1 Faser En fase er en homogen del av et materiale En fase har samme måte å ordne atomene, som lik gitterstruktur eller molekylstruktur, over alt. En fase har

Detaljer

Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner. Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen

Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner. Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen Elektrokjemiske metoder ved reparasjon av betongkonstruksjoner Jan-Magnus Østvik Statens vegvesen, Vegdirektoratet TMT, Tunnel og betongseksjonen Agenda Hvorfor KB? Hva er KB? Hvordan virker KB? Dette

Detaljer

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal

Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal MET report no. 07/2015 ISSN 2387-4201 Climate Klimalaster for 132 kv kraftledning ved Helmikstølen, Hatleskog og Rettedal Harold Mc Innes Bjørn Egil K. Nygaard (Kjeller Vindteknikk AS) Meteorologisk

Detaljer

Overspenningsvern i alle installasjoner

Overspenningsvern i alle installasjoner Overspenningsvern i alle installasjoner Et riktig tiltak mot uakseptabel risiko? Valg, installasjon og koordinering av vern Tlf: 33 06 26 64 fax: 33 06 26 65 Web: www.jnholtan.no E-post: joern@jnholtan.no

Detaljer

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt:

Jernbaneverket LAVSPENNING Kap.: 5 Banedivisjonen Regler for vedlikehold Utgitt: Sporvekselvarme Side: 1 av 7 1 OMFANG... 2 2 GENERELT... 3 2.1 Kontroll etter sporarbeid... 3 2.2 Beskyttelse mot indirekte berøring av utsatte anleggsdeler... 3 2.3 Kabler... 3 3 GRUPPESKAP... 4 3.1 Dokumentasjon

Detaljer

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger

Konsesjonssøknad for Tellenes. Vedlegg: Nett og nettilknytninger Konsesjonssøknad for Tellenes Vedlegg: Nett og nettilknytninger Vedlegget inneholder: 1 Teknisk underlag fra Sweco Grøner 2 Brev fra Sira Kvina kraftselskap 3 E-post fra Titania A.S. 4 Utdrag fra Kraftsystemutredning

Detaljer

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.

STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE Brukermanual ISFRI 60, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide. STYRINGSAUTOMATIKK FOR SNØSMELTEANLEGG I BAKKE, revisjon AJ september 2015 (NOR-IDE as, http://www.nor-ide.no) http://micromatic.no 1 Side 2/12 INNHOLD BRUKSOMRÅDE... 2 INSTALLASJON... 2 KONTROLLENHET...

Detaljer

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording

Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Forskrifter om elektriske forsyningsanlegg Jording Jording og jordingssystemer Bergen 12.-13. 13. Februar 2008 Tekna Av Øystein Gåserud Et trygt og robust samfunn der alle tar ansvar 1-11 Formål Elektriske

Detaljer

Hvordan prosjektere for Jordskjelv?

Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Norsk Ståldag 2006 Øystein Løset Morten Rotheim, Contiga AS 1 Hvordan prosjektere for Jordskjelv? Jordskjelv generelt Presentasjon av prosjektet: Realistisk dimensjonering

Detaljer

Presisjonsnøkler for h øye krav

Presisjonsnøkler for h øye krav Abcdefgh Teknisk informasjon Hovednavn Kapittel Ijklnmn Presisjonsnøkler for h øye krav 77 Teknisk informasjon Innhold kapittel Kapittel Generelt om korrosjon... 79 Alminnelig korrosjon... 79 Selektiv

Detaljer

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål

Eksamen 05.12.2012. MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2. Bokmål Eksamen 05.12.2012 MAT0010 Matematikk Grunnskoleeksamen for voksne deltakere DEL 2 Bokmål Bokmål Eksamensinformasjon for Del 2 Eksamenstid Hjelpemidler til Del 2 09.00 14.00, totalt 5 timer Del 1 og Del

Detaljer

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018

Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 www.fredrikstad.kommune.no www.sarpsborg.com Luftkvaliteten i Nedre Glomma februar 2018 Figur 1: Målestasjonene i hhv. St.Croix, Nygaardsgata, Alvim og Vollgata Sammendrag I februar måned var det i over

Detaljer