«Plan for psykisk helse » - høyringsinnspel frå Griegakademiet, Universitetet i Bergen

Transkript

1 U N I V E R S I T E T E T I B E R G E N Griegakademiet - Institutt for musikk Bergen kommune Byrådsavdeling for sosial, bolig og inkludering Deres ref Vår ref Dato 2016/7208-KJT «Plan for psykisk helse » - høyringsinnspel frå Griegakademiet, Universitetet i Bergen Vi har med interesse lest høyringsversjonen av «Plan for psykisk helse / Gode liv i et inkluderende samfunn» og vil med dette kome med høyringsinnspel som er forma av følgjande utgangspunkt: Griegakademiet, UiB er ein av to nasjonale utdanningsinstitusjonar innan musikkterapi, der Griegakademiets senter for musikkterapiforsking (GAMUT) prioriterer forsking på psykisk helse og rus og gjennom POLYFON kunnskapsklynge for musikkterapi samarbeider med kommunar og helseføretak om tenesteutvikling og praksisnær forsking på feltet. Vårt generelle inntrykk av «Plan for psykisk helse » er at viktige målsetjingar, verdiar og tiltak er skisserte. Dei kommentarar og forslag som vi har til planen spring ut av følgjande generelle vurdering: I og med at planen (og andre nasjonale og lokale dokument) peikar på at behov hjå individ og samfunn er i rask endring, ville det vere ønskjeleg å framheve kunnskapsutvikling og nye arbeidsmåtar i endå større grad enn det som er gjort. Ut i frå det utgangspunktet vi har beskrive over, vil vi spesifisere vurderinga i tre delpunkt: 1) Musikkterapi 2) Legemiddelfri behandling 3) Forsking og utviklingsarbeid Ad 1) Musikkterapi Musikkterapi er ein relativt ny arbeidsmåte innan psykisk helsearbeid, men har fått klare tilrådingar i to nasjonale, faglege retningslinjer av relevans for «Plan for psykisk helse »: Nasjonal faglig retningslinje for utredning, behandling og oppfølging av personer med psykoselidelser (2013) gir følgjande tilråding av musikkterapi: «Musikkterapi fremmer tilfriskning, og behandlingen bør starte i en så tidlig fase som mulig med henblikk på å redusere negative symptomer. Behandlingen må utføres av terapeuter med godkjent Telefon postmottak@uib.no Internett Org no Griegakademiet - Institutt for musikk Telefon grieg@hf.uib.no Postadresse Postboks Bergen Besøksadresse Lars Hillesgt 3 Bergen Saksbehandler Kjerstin Tønseth side 1 av 5

2 side 2 av 5 utdanning innen musikkterapi.» Dei «negative symptom» som det vert vist til reflekterer dei utfordringar menneske med alvorlege psykiske lidingar kan oppleve i forhold til motivasjon, emosjonsmedvit og sosial samhandling. Dette er livsproblem som pregar kvardagen til dei menneska det gjeld og som det er vanskelig å behandle med tradisjonelle medisinske metodar, medan det for musikkterapi er solid dokumentasjon for positive effektar. Helsedirektoratet gir tilrådinga av musikkterapi den høgaste gradering (A), og kunnskapsgrunnlaget er vurdert til høgaste evidensnivå (1a). Retningslinja presiserer også at forsking viser at musikkterapi kan inngå både i behandling innan psykisk helsevern og i kommunale tenester. Nasjonal faglig retningslinje for behandling og rehabilitering av rusmiddelproblemer og avhengighet (2016) gir følgjande tilråding: «Det foreslås at det tilrettelegges for bruk av musikkterapi til pasienter/brukere som ønsker dette. Musikkterapi vil være relevant i tverrfaglig spesialisert rusbehandling, i kriminalomsorg og i kommunale tjenester.» I grunngjevinga vert m.a. følgjande moment lagt vekt på: «Mestringsopplevelser er sentrale i musikkterapien, og kvalitativ forskning viser at med god tilrettelegging og oppfølging kan mange brukere ta musikken med seg ut av terapirommet og inn som en mestringsressurs i hverdagslivet. Musikkterapi kan foregå i både kommunen, spesialisthelsetjenesten og kriminalomsorgen. Den kan være en del av et individuelt forløp, og som tiltak i gruppeterapi eller i åpne grupper. Terapien må utføres av personer med godkjent utdanning innen musikkterapi.» Begge desse retningslinjene byggjer på eit verdigrunnlag som er i samsvar med «Plan for psykisk helse », med m.a. vekt på brukarmedverknad, mestring og ressursorientering, recovery og samfunnsdeltaking. Dette er sentrale element av musikkterapeutisk praksis, og det er naturleg å sjå tilrådingane i retningslinjene i den samanhengen. At helsemyndigheitene tilrår musikkterapi er relativt nye signal, og førebels er det fleire helseføretak enn kommunar som har makta å følgje opp og etablere musikkterapeutiske tenester. Men somme kommunar, m.a. Fredrikstad kommune, har arbeidd aktivt dei siste åra med å utvikle musikkterapitenester innan psykisk helse og rus. Vår vurdering er at Bergen kommune, som vertskommune for ein av dei to utdanningsinstitusjonane på fagfeltet i Noreg, vil ha spesielt gode føresetnader til å utvikle seg til ein føregangskommune på området, til glede for eigne brukarar og som eksempel for andre kommunar. Musikkterapitenester er etablerte innan andre delar av kommunens aktivitet, t.d. i dei pedagogiske fagsentra, i Kulturskulen og i eldreomsorga, men altså ikkje innan psykisk helse, der det førebels berre er prosjekterfaringar å vise til i Bergen, slik som MOT82 i Åsane, der Bjørgvin DPS samarbeider med etatane for kultur og psykisk helse i bydelen. Det er difor prematurt å kome med konkrete forslag til korleis musikkterapi best skulle ha vore integrert i Bergen kommunes tenester innan psykisk helse, men vi meiner at det heilt klart er grunnlag for å prøve dette ut systematisk. Dette også av di fleire av helseføretaka som kommunen samarbeider med no systematisk byggjer opp musikkterapitenester. Det gjeld m.a. divisjon for psykisk helsevern i Helse Bergen, Bergensklinikkene og Olaviken alderspsykiatriske sjukehus, som også er partnarar i POLYFON kunnskapsklynge for musikkterapi. Ad 2) Legemiddelfri behandling I eit brev til dei regionale helseføretaka den gav Helse- og omsorgsdepartementet føretaka ein frist til 1. juni 2016 med å etablere medikamentfri behandling, der prinsippet er at pasientar i psykisk helsevern så langt det er forsvarleg skal kunne velje mellom ulike behandlingstilbod, også medikamentfritt tilbod. Helseføretaka arbeider difor no med å byggje opp slike tenester, i samarbeid med brukarorganisasjonane

3 side 3 av 5 og med vekt på å styrkje kunnskapsgrunnlaget på området. Helsedirektoratet har utarbeid ei eiga nettside med tips og erfaringar, der fire psykososiale intervensjonar vert framheva, nemleg kognitiv åtferdsterapi, musikkterapi, fysisk aktivitet og familiesamarbeid, sjå: Dette gjeld altså helseføretaka, men god samhandling mellom føretaka, kommunane og brukarorganisasjonane vert ein føresetnad for at ein skal lukkast med å utvikle gode tilbod og forløp for brukarane. I «Plan for psykisk helse / Gode liv i et inkluderende samfunn» kunne difor dette temaet som utvilsamt vert viktig i dei komande åra ha vore presentert og vurdert, t.d. i avsnitt som omhandlar samhandling me spesialisthelsetenesta. Ad 3) Forsking og utviklingsarbeid Vi registrerer med overrasking at forsking og utviklingsarbeid ikkje er omtalt i høyringsutkastet til «Plan for psykisk helse / Gode liv i et inkluderende samfunn». Overraskinga skuldast at HO21 og fleire andre offentleg dokument legg vekt på at kunnskapsbehovet innan kommunale helsetenester er enormt og at det er eit stort behov for å styrkje kommunane si rolle i høve til kunnskapsutvikling og omstilling. Vi viser også til den klare satsinga på forsking og kunnskapsutvikling innan byrådsavdelinga for helse- og omsorgstenester. Dei delpunkta vi tar opp over, om musikkterapi og om legemiddelfri behandling, omtalar to av fleire arbeidsmåtar og tilnærmingar som det vert behov for i framtidas psykiske helsearbeid, dersom prinsipp som brukarmedverknad, recovery og inkludering skal takast på alvor. Nye arbeidsmåtar krev ny kunnskap. Dette gjeld også i tilfelle der nasjonale tilrådingar byggjer på omfattande forsking. Eit døme kan vere tilrådinga av musikkterapi i nasjonal, fagleg retningslinje for utgreiing, behandling og oppfølging av personar med psykoselidingar. Denne byggjer på ein meta-analyse (Cochrane-review) av eksisterande effektforsking internasjonalt, ein meta-analyse som gjev svært gode grunnar til å rekne musikkterapi som ein effektiv metode, men som ikkje seier noko om korleis denne kan integrerast mest mogeleg effektivt i ein konkret kontekst som t.d. Bergen kommune. For å finne ut det, trengst der utprøving, implementeringsforsking og organisasjonsutvikling, der det m.a. truleg vert viktig å undersøkje grenseflater og mogeleg samanhengar mellom behandlingstilbod, folkehelsetiltak og kulturtilbod. Så langt vi kan sjå, vil Bergen kommune og byrådsavdelinga for sosial, bustad og inkludering vere godt tente med å leggje større vekt på forsking og kunnskapsutvikling enn det høyringsutkastet til «Plan for psykisk helse / Gode liv i et inkluderende samfunn» reflekterer. Konkrete forslag til tillegg i planen Dersom kommunen ser relevansen av dei tre punkta vi her kommenterer, vil vi foreslå at det vert utarbeidd konkrete tilleggsformuleringar i planen som fangar opp desse aspekta. Prinsipielt kan dette gjerast på i alle fall to ulike måtar (som ikkje ekskluderer kvarandre): - I revisjon av planen vil det vere relevant å integrere formuleringar om musikkterapi, om legemiddelfri behandling og om forsking/utviklingsarbeid ein rekkje stader, t.d. i samband med omtale av mål og verdiar og av samhandling med

4 side 4 av 5 spesialisthelsetenesta, men også i samband med omtale av spesifikke målgrupper og tenestetilbod, m.a. i kapittel 4, 5, 6 og 7, 11 og I revisjonen av planen ville det også vere mogeleg å leggje til eit nytt kapittel 13, som kunne gje eit løft avslutningsvis ved å peike på omstillingane i sektoren og behovet for forsking, utviklingsarbeid og utprøving av nye arbeidsmåtar. Om ønskjeleg, kan GAMUT bidra med konkrete innspel til tekst til ein eller begge av desse løysingane. Her vil vi avgrense oss til nokre få enkeltformuleringar som de kan vurdere å leggje til i tre konkrete underkapittel: - Forslag 1: I underkapittel «3.1. Mål og definisjoner» foreslår vi: o En ny fjerde hovedmålsetting for Bergen kommune på det psykiske helsefeltet: «Å bidra til å fremme forsking og kunnskapsutvikling som kan sikre befolkningen best mulig tjenester i møte med dagens og morgensdagens utfordringer på individ- og samfunnsnivå.» - Forslag 2: I underkapittel «5.1. Helhet og koordinering» foreslår vi: o Et nytt avsnitt tekst, før siste avsnitt på s. 24 om kriseplaner: «En større vektlegging av brukermedvirkning og recovery gjør at spesialisthelsetjenestene prøver ut og implementerer nye arbeidsmåter, som for eksempel musikkterapi. Også for Bergen kommune vil det være naturlig å prøve ut slike arbeidsmåter, og det vil dessuten bli viktig å vektlegge god samhandling med helseforetakene på disse områdene.» o En ny målformulering (plassert som nest siste formulering): «Prøve ut og kvalitetssikre nye arbeidsmåter som for eksempel musikkterapi i tråd med prinsipper om brukermedvirkning og recovery, og i samarbeid med spesialisthelsetjenesten.» - Forslag 3: I kapittel «7. Samhandling med spesialisthelsetjenesten» foreslår vi: o En ny målformulering lagt til på s. 30: «Samarbeide med spesialisthelsetjenesten og brukerorganisasjonene om å utvikle gode forløp for legemiddelfri behandling for personer med alvorlig psykiske lidelser.» Avsluttande kommentar Om ønskeleg, går Griegakademiet ved GAMUT gjerne i dialog med kommunen om dei type tema vi tar opp i dette høyringsinnspelet, og vi kjem også gjerne med innspel til dei planane for tilgrensande fagområde som kommunen no arbeider med (Psykisk helse barn og unge og Ruspolitisk handlingsplan). GAMUT har bidrege med ein vesentleg del av forskinga som ligg til grunn for Helsedirektoratet si klåre tilrådinga av musikkterapi i nasjonal, fagleg retningslinje for behandling av personar med psykoselidingar (2013). Som retningslinja for behandling av rusproblem og avhengigheit (2016) framhevar, arbeider senteret også med å byggje opp solid forsking på rusfeltet. Samstundes er fagmiljøet opptatt av at ny kunnskap skal implementerast og kome brukarane til gode på systematisk vis, slik at det ikkje vert brukarane si bustadadresse som avgjer om dei får tilgang til fagleg tilrådde tilbod eller ikkje. GAMUT har difor med finansiell støtte frå GC Rieber Fondene, NFR og partnarane etablert POLYFON kunnskapsklynge for musikkterapi, der siktemålet er å byggje Bergen og Vestlandet som eit føregangsområde for musikkterapi, med helse-, omsorgs- og barnevernstenester som tar musikkterapi i bruk på ein systematisk og kunnskapsbasert måte, i samspel med utdanning og forsking på høgaste nivå. Fleire forskingsmiljø, kommunar

5 side 5 av 5 og helseføretak i regionen er med i dette samarbeidet. I Bergen kommune er det til no byrådsavdelinga for helse- og omsorgstenester som vi har hatt mest kontakt med, men vi er sjølvsagt opne for ein nærare dialog også med byrådsavdelinga for sosial, bustad og inkludering, dersom det er interesse for det. Venleg helsing Frode Thorsen Instituttleiar Brynjulf Stige Forskingsleiar GAMUT Dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen håndskrevne signaturer.