Lærerveiledning til skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam

Transkript

1 Lærerveiledning til skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam Gjennom årets TV-aksjon vil mange barn bli kjent med tema rus, og få høre at barn i Norge er berørt av dette. Mange barn vil også kjenne seg igjen. Det at skolen tar tak i tema, gjør at elevene får snakke om det i trygge rammer. Undervisningsmateriellet knyttes opp mot barnekonvensjonen, og ser rus i et nasjonalt så vel som et internasjonalt perspektiv. Videre tar programmet sikte på å hjelpe elevene til å sette ord på følelser og tanker rundt situasjoner som kan være vanskelige å snakke om, og samtidig støtte og beskytte de barna som er rammet. Ved skrittvis større åpenhet er vi med på å bryte tabu og å gjøre skammen mindre. Likeledes gir det mulighet for å fange opp berørte barn tidlig. Her har skolen et medansvar. Med skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam ønsker TV-aksjonen Blå Kors å jobbe for større åpenhet, og inviterer alle landets skoler til å knytte tema opp mot FN-dagen få dager senere. Det er viktig at alle barn på et tidlig tidspunkt får høre: o Det er aldri barns skyld at voksne har det vondt. o De er ikke alene om å ha det sånn. o Den eneste måten barn kan hjelpe voksne på er å be andre voksne om hjelp. o Barn kan ikke få voksne til å slutte å drikke. o Å be om hjelp er ikke det samme som å sladre. o Hvor kan barn få hjelp! o Alle barn har rett til å ha det bra. Læreren er en viktig voksenperson for barna, og mange av de berørte barna forteller historier om skolen som et fristed, og om læreren som den viktige støttespilleren. Større åpenhet vil redde flere barn! Vi vegrer oss mot barns smerte derfor lukker vi øynene. Skolen og lærerne har et medansvar i å bidra til større åpenhet og å se de berørte barna for hjelpe dem så de slipper å bære hemmeligheten alene. Lærerrollen er ikke å være terapeut, men å gå sammen med barnet. Læreren er til stor hjelp; ved at barnet får avlastning på ikke å være alene med problemene, sier Frid Hansen, psykologspesialist og fagambassadør for TV-aksjonen Blå Kors. I sjette klasse fikk jeg det bra. Da byttet jeg skole, sier Marius Helland Sjømæling, generalsekretær i Ungdom mot Narkotika som selv var et av de berørte barna. Da fikk jeg en lærer som spurte meg: Hvordan har du det i dag? Har du spist? Sovet? Hvordan har mamma det i dag? En som ærlig spurte meg uten å pakke inn i bomull. En som ikke var saksbehandler eller barnevernet. En som bare så meg bak klovnen og bølla som jeg var. Men det var først da jeg var 16 år og kom til en psykolog som kunne fortelle at det ikke var meg det var noe galt med, at jeg skjønte 1

2 at dette ikke var min feil. Jeg er glad for at TV-aksjonen oppfordrer skolene til å ta tema opp i grunnskolen. Skolemateriellet består av: Film med tilhørende oppgaver om barn som er berørt av voksnes rusmisbruk, samt psykologspesialisten ord om filmen til barna og til lærerne. Liste over skjønnlitterære tekster om rus som læreren kan hente tekster fra og knytte oppgaver til. Dramatiseringer med fokus på hvordan barn kan få hjelp. Aksjonssangen Hope En idébank med oppgaver: Spørsmål knyttet til barnekonvensjonen. Trenger vi barnekonvensjonen i Norge? Årets aksjon setter rus i et internasjonalt perspektiv og gjør det relevant å knytte tema opp mot FN-dagen. Årets aksjon ser fellesnevneren mellom barn i sør og barn i nord. Likeledes knytter den en blå trå til tidligere aksjoner. Der hvor forbruk av rus øker, øker også vold mot kvinner, fattigdom, Hiv og Aids og incest. Oppgaver rettet mot å uttrykke følelser. Noen av oppgavene er rettet mot å gi barn flere ord til å snakke om følelsene sine. Disse er av mer generell karakter og kan brukes i forbindelse med å jobbe med et inkluderende klassemiljø og ift. mobbing. Disse er tenkt å si noe om at vi alle kan komme i vanskelige situasjoner og hvordan vi kan være mot hverandre da. Oppgavene, knyttet opp mot følelser, er hovedsakelig hentet fra Regnbueprogrammet, et program som har fokus på å gi barna verktøy til å mestre en vanskelig hverdag, laget slik at alle barn kan ha nytte av det. Oppgavene er ment å være en idébank for lærerne slik at hver enkelt lærer finner sin inngang til tema rus. Det er viktig at hver enkelt lærer føler seg komfortabel med å ta opp tema og finner sin måte å gjøre det på. Benytt gjerne vår lærerblogg til å dele ideer og erfaringer på hvordan vi skrittvis kan bidra til større åpenhet, på en måte som beskytter de barna som er berørt. Ved større åpenhet er vi også med på å bryte tabu og å gjøre skammen mindre. Sånn kan vi være med å lette mange barns hverdag. I oppgavesettet henviser vi til mamma og pappa og foreldrene. Det er viktig at hver enkelt lærer tilpasser til sin klasse, med hensyn til hvorvidt det skal stå den voksne (da det finnes mange ulike familiekonstellasjoner i det norske samfunnet). 2

3 Hensikten med oppgavene er ikke at barn som er berørt skal snakke i klasserommet om problemene hjemme og at dette skal bli en terapisesjon. Hensikten er at barna skal høre at det også finnes barn i Norge som har det vanskelig slik at de som er berørt skal kjenne at de ikke er alene og at de kan få hjelp. Oppgavene som er rettet mot å gi uttrykk for følelser tenkes mer å være generelle. Vi kan alle oppleve å ha det vanskelig. Det å ikke ha noen å dele med gjør det ekstra vanskelig, og det er godt å høre om barn som har opplevd dette og som klarer seg. Dette kan gi gi håp og retning. Regnbueprogrammet tilbyr et gruppeopplegg for skoler og barnehager, samt todagers innføringskurs i gruppeopplegget. Erfaringen er at denne opplæringen er en god hjelp til å forstå og anvende verktøy i gruppa/klassen: Se nettadressen: I forkant av skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam : Se filmen for lærere med psykologspesialist Frid Hansen f.eks på et felles lærermøte/lærerteam. Snakk og diskutere tema med kollegaer. Diskuter: Utfordringen og nærheten til årets tema. Det angår mange av oss på ulike måter. Ved å bevisstgjøre og invitere til åpenhet letter vi de berørte barnas bør. Ved å bryte tabu er vi også med på å gjøre skammen mindre. Det kollegiale fellesskap er viktig. Snakk og diskuter med kollegaene dine rundt tema rus og hvilke ord og tilnærminger dere kan bruke ift. barna. Finn gode rutineveier som dere har tenkt igjennom på forhånd. Hvilke ressurspersoner har dere rundt dere?: Førstelinjetjenesten: helsesøster, sosiallærere, miljøarbeidere samt PP- tjenesten og BUP. Forsikre dere om helsesøsters evt sosiallæreres tilgjengelighet i etterkant slik at det er en voksen person tilgjengelig for barnet i etterkant.. Kan skolen behandle tema ved at de lærerne som er spesielt motivert ift å ta det opp med barna kjører skoleprogrammet for flere klasser? Uansett så anbefales det å være to voksenpersoner i klassen når dere behandler tema. Lag gode rutiner for hva dere skal gjøre om dere har barn som er berørt av voksnes rusmisbruk i klassen. Om å skape gode rutiner - Psykologspesialisten til lærene: Hva kan du som lærer gjøre for å hjelpe et barn som forteller at det har det vanskelig hjemme på grunn av drikking eller annen rusmisbruk: 3

4 o Lytt til det barnet forteller. Ikke bagatelliser eller på andre måter pynt på det barnet forteller. Ta det barnet forteller på alvor. o Barn har doble følelser, derfor er det viktig å huske på at det både er vanskelige ting der hjemme, men at det også er gode ting der hjemme. Ikke snakk nedsettende eller stygt om foreldrene; men si for eksempel når voksne har problemer blir det vondt og vanskelig for barn. o Spør barnet om det har snakket med noen andre om problemet; eller om de har noen andre de tror de også kan snakke med, eksempelvis en tante, onkel eller venner av familien eller andre som barnet også kan få hjelp eller støtte fra. Noen ganger er det slik at det bare er en av foreldrene med et rusmiddelproblem; da kan det være viktig å spørre om barnet kan snakke med den andre forelderen; eller om barnet allerede har gjort det og opplevde at ingenting hjalp. o I samtalen med barnet; gi deg tid. Det kan være lurt å si at ikke alt trengs å bli sagt sånn med en gang. Avtal ny tid til samtale. o Dersom du som lærer ut fra det barnet har fortalt ikke opplever at barnet lever i en situasjon preget av alvorlig omsorgsvikt slik at barnevernet omgående må varsels; så har du tid til å drøfte saken med de kollegaer eller de hjelpetjenester som din skole er tilknyttet. o Fortell barnet og bekreft barnet i at det var flott og viktig å komme til deg og snakke om dette. Fortell barnet at du vil bistå med å hjelpe barnet, og at du vil snakke med kollegaene dine eller helsesøster eller andre om hvordan barnet kan få best hjelp. Ikke gå fort frem. Mange barn er redd for at alt skal bli verre når det har fortalt denne vonde hemmeligheten om at foreldre misbruker rusmidler som gjør det vondt og vanskelig for dem. Fortell barnet at du alltid vil snakke med barnet om hva du som voksen synes det er viktig å gjøre og hvorfor; slik at barnet opplever at det vet og får tid til å tenke seg om og få stilt de spørsmål som barnet trenger svar på. Aldri lov barnet at du ikke skal snakke med andre voksne fagpersoner. o Bekreft barnet på at det viktigste det har gjort nå med å fortelle at det har det vanskelig er første steg på å finne gode løsninger. Voksne må hjelpe voksne, det kan ikke barn klare. Du som lærer skal snakke med andre hjelpere for å finne ut av hvem som skal prate med foreldrene, og hvordan alle kan få nødvendig hjelp. o Understrek at underveis kan barnet komme og prate med deg, og at du skal støtte så godt du kan. 4

5 o Følg opp barnet; det kan gjøres ved små enkle grep som å spørre barnet etter helg, etter ferie eller på andre måter tydeliggjøre barnet når du ser det har det vanskelig eller er ekstra urolig eller trist. o For mange barn er skolen et godt fristed, den eneste arenaen hvor det opplever å være barn; så fortsett å spørre hvordan barnet har det, og vær den gode støtten selv om andre hjelpere blir koblet på saken. Delt smerte er halvert smerte. o Små ting som rusk i håret eller noe oppmuntrende som sier: Jeg ser deg - hjelper. Det er også viktig å være bevisst at barnet ikke får rollen som gullungen det tjener heller ikke barnet. Det at mange skoler engasjerer seg og at mange foreldre og barn går sammen med bøsse tror vi vil gjøre godt for de barna som er berørt. For å se hvordan du kan henvise saken videre se handlingsveiledning om tidlig intervensjon: Hvordan komme inn for seint så tidlig som overhodet mulig. Linken Se filmen beregnet for barn med klassen og gjerne på et foreldremøte i forkant. På denne måten blir foreldrene informert om årets tema og forberedes på spørsmål som kan komme opp i barna i forbindelse med at det vil bli tatt opp i media og på skolen. For skoler som ønsker å sette rus på dagsorden gjennom et sterkere samarbeid mellom hjem og skole har Blå Kors ett eget opplegg som heter: Bevisste foreldre. Dette finner du her: Borgestadklinikken har på oppdrag fra Helsedirektoratet nasjonalt ansvar for familieprogrammet: Kjærlighet og Grenser. Dette opplegget retter seg mot barn og foreldre på 6 og 7 klassetrinn For mer info se: ken/home/global/highlights/rusforebygging%20i%20skolen.aspx For skoler som ønsker et fullstendig opplegg ift tema rus i klassen kontakt Regnbueprogrammet på I klassen Når lærer tar opp temaet kan det være godt å være to, eksempelvis sosiallærer, helsesøster eller andre som kan bistå med observasjoner og med dialogen. Noen barn blir: ekstra urolige ekstra stille og innesluttet 5

6 opptatt av å avlede klovn eller på andre måter forstyrre det som skjer i klassen. Mange lærere vil spørre: Hvor mye kan vi snakke om før vi går over skillelinjene mellom støtte og behandling? En lærer skal aldri være barnets terapeut; men er like fullt ofte en svært viktig støttespiller for barna. Støttespiller er du som lærer når du hører på det barnet forteller og hjelper barnet videre til de som kan hjelpe barnet ytterligere. Læreren skal ikke konfrontere foreldrene med misbruket. Selv om barnet blir henvist videre for hjelp så er du som lærer fortsatt en viktig støttespiller, sier Frid Hansen psykologspesialist og fagambassadør for TV-aksjonen Blå Kors. Prøv å følge disse barna spesielt opp individuelt og ikke i klassesammenheng; og etterspør om de kom til å tenke på noe spesielt, eller om det er noe de vil fortelle. Si hvorfor du lurte; Du ble plutselig så stille eller: Lurte på om du synes det var vanskelig eller kjedelig siden du ble så veldig urolig. Ikke press for å få svar; la bare barnet vite at du har sett. Alle barn bør få vite på generelt grunnlag at dersom de ønsker å spørre mer eller snakke mer om dette kan de ta kontakt med lærer ved en senere anledning, sier Frid Hansen Avslutt disse timen samlet og med noe hyggelig gjerne i ring. Rist litt på kroppen, hopp og sprett. Eksempelvis: hold hverandre i hendene og send en hyggelig beskjed med et håndtrykk gjennom sirkelen. La den gå gjennom noen ganger. 6

7 7

8 Side 7 - : Oppgaver 8