Lærerveiledning til skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam

Save this PDF as:
 WORD  PNG  TXT  JPG

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Lærerveiledning til skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam"

Transkript

1 Lærerveiledning til skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam Gjennom årets TV-aksjon vil mange barn bli kjent med tema rus, og få høre at barn i Norge er berørt av dette. Mange barn vil også kjenne seg igjen. Det at skolen tar tak i tema, gjør at elevene får snakke om det i trygge rammer. Undervisningsmateriellet knyttes opp mot barnekonvensjonen, og ser rus i et nasjonalt så vel som et internasjonalt perspektiv. Videre tar programmet sikte på å hjelpe elevene til å sette ord på følelser og tanker rundt situasjoner som kan være vanskelige å snakke om, og samtidig støtte og beskytte de barna som er rammet. Ved skrittvis større åpenhet er vi med på å bryte tabu og å gjøre skammen mindre. Likeledes gir det mulighet for å fange opp berørte barn tidlig. Her har skolen et medansvar. Med skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam ønsker TV-aksjonen Blå Kors å jobbe for større åpenhet, og inviterer alle landets skoler til å knytte tema opp mot FN-dagen få dager senere. Det er viktig at alle barn på et tidlig tidspunkt får høre: o Det er aldri barns skyld at voksne har det vondt. o De er ikke alene om å ha det sånn. o Den eneste måten barn kan hjelpe voksne på er å be andre voksne om hjelp. o Barn kan ikke få voksne til å slutte å drikke. o Å be om hjelp er ikke det samme som å sladre. o Hvor kan barn få hjelp! o Alle barn har rett til å ha det bra. Læreren er en viktig voksenperson for barna, og mange av de berørte barna forteller historier om skolen som et fristed, og om læreren som den viktige støttespilleren. Større åpenhet vil redde flere barn! Vi vegrer oss mot barns smerte derfor lukker vi øynene. Skolen og lærerne har et medansvar i å bidra til større åpenhet og å se de berørte barna for hjelpe dem så de slipper å bære hemmeligheten alene. Lærerrollen er ikke å være terapeut, men å gå sammen med barnet. Læreren er til stor hjelp; ved at barnet får avlastning på ikke å være alene med problemene, sier Frid Hansen, psykologspesialist og fagambassadør for TV-aksjonen Blå Kors. I sjette klasse fikk jeg det bra. Da byttet jeg skole, sier Marius Helland Sjømæling, generalsekretær i Ungdom mot Narkotika som selv var et av de berørte barna. Da fikk jeg en lærer som spurte meg: Hvordan har du det i dag? Har du spist? Sovet? Hvordan har mamma det i dag? En som ærlig spurte meg uten å pakke inn i bomull. En som ikke var saksbehandler eller barnevernet. En som bare så meg bak klovnen og bølla som jeg var. Men det var først da jeg var 16 år og kom til en psykolog som kunne fortelle at det ikke var meg det var noe galt med, at jeg skjønte 1

2 at dette ikke var min feil. Jeg er glad for at TV-aksjonen oppfordrer skolene til å ta tema opp i grunnskolen. Skolemateriellet består av: Film med tilhørende oppgaver om barn som er berørt av voksnes rusmisbruk, samt psykologspesialisten ord om filmen til barna og til lærerne. Liste over skjønnlitterære tekster om rus som læreren kan hente tekster fra og knytte oppgaver til. Dramatiseringer med fokus på hvordan barn kan få hjelp. Aksjonssangen Hope En idébank med oppgaver: Spørsmål knyttet til barnekonvensjonen. Trenger vi barnekonvensjonen i Norge? Årets aksjon setter rus i et internasjonalt perspektiv og gjør det relevant å knytte tema opp mot FN-dagen. Årets aksjon ser fellesnevneren mellom barn i sør og barn i nord. Likeledes knytter den en blå trå til tidligere aksjoner. Der hvor forbruk av rus øker, øker også vold mot kvinner, fattigdom, Hiv og Aids og incest. Oppgaver rettet mot å uttrykke følelser. Noen av oppgavene er rettet mot å gi barn flere ord til å snakke om følelsene sine. Disse er av mer generell karakter og kan brukes i forbindelse med å jobbe med et inkluderende klassemiljø og ift. mobbing. Disse er tenkt å si noe om at vi alle kan komme i vanskelige situasjoner og hvordan vi kan være mot hverandre da. Oppgavene, knyttet opp mot følelser, er hovedsakelig hentet fra Regnbueprogrammet, et program som har fokus på å gi barna verktøy til å mestre en vanskelig hverdag, laget slik at alle barn kan ha nytte av det. Oppgavene er ment å være en idébank for lærerne slik at hver enkelt lærer finner sin inngang til tema rus. Det er viktig at hver enkelt lærer føler seg komfortabel med å ta opp tema og finner sin måte å gjøre det på. Benytt gjerne vår lærerblogg til å dele ideer og erfaringer på hvordan vi skrittvis kan bidra til større åpenhet, på en måte som beskytter de barna som er berørt. Ved større åpenhet er vi også med på å bryte tabu og å gjøre skammen mindre. Sånn kan vi være med å lette mange barns hverdag. I oppgavesettet henviser vi til mamma og pappa og foreldrene. Det er viktig at hver enkelt lærer tilpasser til sin klasse, med hensyn til hvorvidt det skal stå den voksne (da det finnes mange ulike familiekonstellasjoner i det norske samfunnet). 2

3 Hensikten med oppgavene er ikke at barn som er berørt skal snakke i klasserommet om problemene hjemme og at dette skal bli en terapisesjon. Hensikten er at barna skal høre at det også finnes barn i Norge som har det vanskelig slik at de som er berørt skal kjenne at de ikke er alene og at de kan få hjelp. Oppgavene som er rettet mot å gi uttrykk for følelser tenkes mer å være generelle. Vi kan alle oppleve å ha det vanskelig. Det å ikke ha noen å dele med gjør det ekstra vanskelig, og det er godt å høre om barn som har opplevd dette og som klarer seg. Dette kan gi gi håp og retning. Regnbueprogrammet tilbyr et gruppeopplegg for skoler og barnehager, samt todagers innføringskurs i gruppeopplegget. Erfaringen er at denne opplæringen er en god hjelp til å forstå og anvende verktøy i gruppa/klassen: Se nettadressen: I forkant av skoleprogrammet Større åpenhet mindre skam : Se filmen for lærere med psykologspesialist Frid Hansen f.eks på et felles lærermøte/lærerteam. Snakk og diskutere tema med kollegaer. Diskuter: Utfordringen og nærheten til årets tema. Det angår mange av oss på ulike måter. Ved å bevisstgjøre og invitere til åpenhet letter vi de berørte barnas bør. Ved å bryte tabu er vi også med på å gjøre skammen mindre. Det kollegiale fellesskap er viktig. Snakk og diskuter med kollegaene dine rundt tema rus og hvilke ord og tilnærminger dere kan bruke ift. barna. Finn gode rutineveier som dere har tenkt igjennom på forhånd. Hvilke ressurspersoner har dere rundt dere?: Førstelinjetjenesten: helsesøster, sosiallærere, miljøarbeidere samt PP- tjenesten og BUP. Forsikre dere om helsesøsters evt sosiallæreres tilgjengelighet i etterkant slik at det er en voksen person tilgjengelig for barnet i etterkant.. Kan skolen behandle tema ved at de lærerne som er spesielt motivert ift å ta det opp med barna kjører skoleprogrammet for flere klasser? Uansett så anbefales det å være to voksenpersoner i klassen når dere behandler tema. Lag gode rutiner for hva dere skal gjøre om dere har barn som er berørt av voksnes rusmisbruk i klassen. Om å skape gode rutiner - Psykologspesialisten til lærene: Hva kan du som lærer gjøre for å hjelpe et barn som forteller at det har det vanskelig hjemme på grunn av drikking eller annen rusmisbruk: 3

4 o Lytt til det barnet forteller. Ikke bagatelliser eller på andre måter pynt på det barnet forteller. Ta det barnet forteller på alvor. o Barn har doble følelser, derfor er det viktig å huske på at det både er vanskelige ting der hjemme, men at det også er gode ting der hjemme. Ikke snakk nedsettende eller stygt om foreldrene; men si for eksempel når voksne har problemer blir det vondt og vanskelig for barn. o Spør barnet om det har snakket med noen andre om problemet; eller om de har noen andre de tror de også kan snakke med, eksempelvis en tante, onkel eller venner av familien eller andre som barnet også kan få hjelp eller støtte fra. Noen ganger er det slik at det bare er en av foreldrene med et rusmiddelproblem; da kan det være viktig å spørre om barnet kan snakke med den andre forelderen; eller om barnet allerede har gjort det og opplevde at ingenting hjalp. o I samtalen med barnet; gi deg tid. Det kan være lurt å si at ikke alt trengs å bli sagt sånn med en gang. Avtal ny tid til samtale. o Dersom du som lærer ut fra det barnet har fortalt ikke opplever at barnet lever i en situasjon preget av alvorlig omsorgsvikt slik at barnevernet omgående må varsels; så har du tid til å drøfte saken med de kollegaer eller de hjelpetjenester som din skole er tilknyttet. o Fortell barnet og bekreft barnet i at det var flott og viktig å komme til deg og snakke om dette. Fortell barnet at du vil bistå med å hjelpe barnet, og at du vil snakke med kollegaene dine eller helsesøster eller andre om hvordan barnet kan få best hjelp. Ikke gå fort frem. Mange barn er redd for at alt skal bli verre når det har fortalt denne vonde hemmeligheten om at foreldre misbruker rusmidler som gjør det vondt og vanskelig for dem. Fortell barnet at du alltid vil snakke med barnet om hva du som voksen synes det er viktig å gjøre og hvorfor; slik at barnet opplever at det vet og får tid til å tenke seg om og få stilt de spørsmål som barnet trenger svar på. Aldri lov barnet at du ikke skal snakke med andre voksne fagpersoner. o Bekreft barnet på at det viktigste det har gjort nå med å fortelle at det har det vanskelig er første steg på å finne gode løsninger. Voksne må hjelpe voksne, det kan ikke barn klare. Du som lærer skal snakke med andre hjelpere for å finne ut av hvem som skal prate med foreldrene, og hvordan alle kan få nødvendig hjelp. o Understrek at underveis kan barnet komme og prate med deg, og at du skal støtte så godt du kan. 4

5 o Følg opp barnet; det kan gjøres ved små enkle grep som å spørre barnet etter helg, etter ferie eller på andre måter tydeliggjøre barnet når du ser det har det vanskelig eller er ekstra urolig eller trist. o For mange barn er skolen et godt fristed, den eneste arenaen hvor det opplever å være barn; så fortsett å spørre hvordan barnet har det, og vær den gode støtten selv om andre hjelpere blir koblet på saken. Delt smerte er halvert smerte. o Små ting som rusk i håret eller noe oppmuntrende som sier: Jeg ser deg - hjelper. Det er også viktig å være bevisst at barnet ikke får rollen som gullungen det tjener heller ikke barnet. Det at mange skoler engasjerer seg og at mange foreldre og barn går sammen med bøsse tror vi vil gjøre godt for de barna som er berørt. For å se hvordan du kan henvise saken videre se handlingsveiledning om tidlig intervensjon: Hvordan komme inn for seint så tidlig som overhodet mulig. Linken Se filmen beregnet for barn med klassen og gjerne på et foreldremøte i forkant. På denne måten blir foreldrene informert om årets tema og forberedes på spørsmål som kan komme opp i barna i forbindelse med at det vil bli tatt opp i media og på skolen. For skoler som ønsker å sette rus på dagsorden gjennom et sterkere samarbeid mellom hjem og skole har Blå Kors ett eget opplegg som heter: Bevisste foreldre. Dette finner du her: Borgestadklinikken har på oppdrag fra Helsedirektoratet nasjonalt ansvar for familieprogrammet: Kjærlighet og Grenser. Dette opplegget retter seg mot barn og foreldre på 6 og 7 klassetrinn For mer info se: ken/home/global/highlights/rusforebygging%20i%20skolen.aspx For skoler som ønsker et fullstendig opplegg ift tema rus i klassen kontakt Regnbueprogrammet på I klassen Når lærer tar opp temaet kan det være godt å være to, eksempelvis sosiallærer, helsesøster eller andre som kan bistå med observasjoner og med dialogen. Noen barn blir: ekstra urolige ekstra stille og innesluttet 5

6 opptatt av å avlede klovn eller på andre måter forstyrre det som skjer i klassen. Mange lærere vil spørre: Hvor mye kan vi snakke om før vi går over skillelinjene mellom støtte og behandling? En lærer skal aldri være barnets terapeut; men er like fullt ofte en svært viktig støttespiller for barna. Støttespiller er du som lærer når du hører på det barnet forteller og hjelper barnet videre til de som kan hjelpe barnet ytterligere. Læreren skal ikke konfrontere foreldrene med misbruket. Selv om barnet blir henvist videre for hjelp så er du som lærer fortsatt en viktig støttespiller, sier Frid Hansen psykologspesialist og fagambassadør for TV-aksjonen Blå Kors. Prøv å følge disse barna spesielt opp individuelt og ikke i klassesammenheng; og etterspør om de kom til å tenke på noe spesielt, eller om det er noe de vil fortelle. Si hvorfor du lurte; Du ble plutselig så stille eller: Lurte på om du synes det var vanskelig eller kjedelig siden du ble så veldig urolig. Ikke press for å få svar; la bare barnet vite at du har sett. Alle barn bør få vite på generelt grunnlag at dersom de ønsker å spørre mer eller snakke mer om dette kan de ta kontakt med lærer ved en senere anledning, sier Frid Hansen Avslutt disse timen samlet og med noe hyggelig gjerne i ring. Rist litt på kroppen, hopp og sprett. Eksempelvis: hold hverandre i hendene og send en hyggelig beskjed med et håndtrykk gjennom sirkelen. La den gå gjennom noen ganger. 6

7 7

8 Side 7 - : Oppgaver 8

Gjennom årets TV-aksjon vil mange barn bli kjende med temaet rus, og få høyre at barn i Noreg er rørte av dette. Mange barn vil også kjenne seg att.

Gjennom årets TV-aksjon vil mange barn bli kjende med temaet rus, og få høyre at barn i Noreg er rørte av dette. Mange barn vil også kjenne seg att. Velkomstside for lærarar Velkommen til TV-aksjonens sider for lærarar. Her vil du finne skuleprogrammet Større openheit mindre skam med lærarrettleiing, idébank for oppgåver og kompetansemål. Gjennom årets

Detaljer

Når barn er pårørende

Når barn er pårørende Når barn er pårørende - informasjon til voksne med omsorgsansvar for barn som er pårørende Mange barn opplever å være pårørende i løpet av sin oppvekst. Når noe skjer med foreldre eller søsken, påvirkes

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20)

Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) Undervisningsopplegg 1: Forberedelse til undervisningsopplegg 9, forkortet Alle barn har rett til å bli tatt vare på/omsorg fra voksne ( 20) MÅL: Få kjennskap til at alle barn har rett til omsorg og til

Detaljer

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1

Den nødvendige samtalen - med barn Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 Den nødvendige samtalen - med barn 27.01.2016 Psykologspesialist Anne-Kristin Imenes 1 KoRus_2_PPTmal_lys.pot -MEN HVEM SNAKKER MED JESPER..? Ca 50 % samtaler ikke med barn når de er bekymret 27.01.2016

Detaljer

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen

En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen En håndbok og to filmer om barnevern til bruk i skolen 1 INTRODUKSJON Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) har i samarbeid med Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet utviklet Kommunikasjonsstrategien

Detaljer

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.»

«SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» MER OM: «SÅRBARE BARN ER SOM ANDRE BARN - FORSKJELLIGE.» 2 EN OPPVEKST VARER LIVET UT Trine hadde aldri med seg matpakke på skolen. Jeg er jo bare 9 år og jeg klarer ikke å skjære tynne brødskiver. Og

Detaljer

Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer

Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når barn lever med foreldre som har rusmiddelproblemer Ida Billehaug og Anne Faugli 1 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR snakk) til pårørende

Detaljer

Når lyset knapt slipper inn

Når lyset knapt slipper inn Studie av Chat logger med barn og ungdom som er pårørende Når lyset knapt slipper inn Barn berørt av foreldres rusproblemer 1 https://vimeo.com/214148683/cfba7bdfcd 2 Rammene Nettbasert samtaletilbud (BAR

Detaljer

Barns rettigheter i HJEMMET

Barns rettigheter i HJEMMET Et undervisningsopplegg om Barns rettigheter i HJEMMET Aktivitetsark med oppgaveidéer og tips til lærerne Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginaler DELTAKELSE Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg?

Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Rusmiddelproblematikk i et barne- og familieperspektiv Hvilke konsekvenser kan det ha for barn at foreldre ruser seg? Psykologspesialist Astrid Nygård Psykologspesialist Astrid Nygård Hva er et rusproblem?

Detaljer

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster

Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Janne E. Amundsen & Helga Melkeraaen Psykologspesialist Helsesøster Definisjon av rusproblem Det eksisterer et rusproblem når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver

Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen. Fagkonferansen Hell Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Dømt til en annerledes barndom - barn som pårørende i kriminalomsorgen Fagkonferansen Hell 09.11.16 Anne Kristine Bergem Psykiater og fagrådgiver Barns barndom er prisgitt de voksne 16.11.2016 www.bergem.info

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene

DU KAN VÆRE DEN ENE DEL DIN HISTORIE. Alle barn trenger å bli sett. Én som bryr seg kan være nok. Du kan være Den ene DEL DIN HISTORIE Har du opplevd å bli hjulpet av en spesiell person i barndommen eller ungdommen? Fortell din historie på nettsiden vår! Gjennom historiene kan vi lære mer om barns oppvekstvilkår og inspirere

Detaljer

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat

Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Hvordan tematiseres foreldres rusproblemer for barna? Turid Wangensteen PhD-kandidat Klinisk barnevernspedagog Videreutdanning i familieterapi, veiledning, psykisk helsearbeid, ledelse Master i moderne

Detaljer

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv.

Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Rusmiddelmisbruk i et familieperspektiv. Det foreligger et rusmisbruk når bruken av rusmidler virker forstyrrende inn på de oppgaver og funksjoner som skal ivaretas av familien. Dette innebærer også hvordan

Detaljer

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet

Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Råd fra proffer: om ansettelser i barnevernet Verktøy i Mitt Liv Barnevernstjeneste Mai 2017 Innholdsfortegnelse Forord fra Proffene... 3 Hva mener vi at du bør se etter gjennom intervjuet?... 3 Forslag

Detaljer

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk

Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk En bok for barn som pårørende Min lese-, skrive- og tegnebok når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6

Innhold: Helsestasjonen s. 2. Familiehuset s. 2. PPT s.3. Barnevernet s.4. BUPA s. 6 Start studentbarnehage og de ulike instanser vi samarbeider med Innhold: Helsestasjonen s. 2 Familiehuset s. 2 PPT s.3 Barnevernet s.4 BUPA s. 6 1 Helsestasjonen Helsestasjonstjenesten er en lovpålagt

Detaljer

Et rusproblem angår alltid flere enn en

Et rusproblem angår alltid flere enn en Et rusproblem angår alltid flere enn en Å snakke med barn om foreldres bruk av rusmidler. Disposisjon; Hvem er vi Hva skal vi snakke om, hva er vårt fokus Hva er viktig i samtale med barn Materiell/ verktøy

Detaljer

Informasjon om foreldrekvelder og 10 fingerregler for hvordan foreldre kan støtte barna i forbindelse med samlivsbrudd, se

Informasjon om foreldrekvelder og 10 fingerregler for hvordan foreldre kan støtte barna i forbindelse med samlivsbrudd, se TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for barn med to hjem. Vi vet at disse barna ikke nødvendigvis har større problemer enn andre barn, men at noen har det vanskelig

Detaljer

Gode råd til foreldre og foresatte

Gode råd til foreldre og foresatte UNGDOM OG PSYKISK HELSE Gode råd til foreldre og foresatte En god psykisk helse er viktig for alle I forbindelse med markeringen av Verdensdagen for psykisk helse, vil skolen i tiden rundt 10. oktober

Detaljer

Anneli Otnes Psykolog, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Enerhaugen familievernkontor

Anneli Otnes Psykolog, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Enerhaugen familievernkontor Talenter for framtida 16. september 2016 Anneli Otnes Psykolog, spesialist i klinisk barne- og ungdomspsykologi Enerhaugen familievernkontor Tre suksessfaktorer i arbeid med skolefravær: RELASJON Mellom

Detaljer

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester

RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E. Master i samordning av helse og velferdstjenester RELASJONER OG KONFLIKTSFORSTÅELS E Kjersti.e.holte@hiof.no Master i samordning av helse og velferdstjenester 17.10.20171 Vi må se relasjoner i et helhetlig perspektiv. Konflikter er verdifulle ressurser

Detaljer

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker

Løkken Verk Montessoriskole. Prosedyrer for håndtering av mobbesaker Løkken Verk Montessoriskole Prosedyrer for håndtering av mobbesaker Prosedyre ved mistanke om mobbing. Informasjonshenting gjennom observasjon Har en mistanke om mobbing, undersøker en dette ved observasjon.

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte

Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte Hva skal de andre få vite? Å informere medelever, foreldre og ansatte David Bahr Spesialpedagog Hvorfor informere om barnet Mange foreldre er usikre på om informasjon til medelever vil få en positiv effekt

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

STOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler.

STOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler. STOPP! MIN KROPP! En håndbok for voksne om hvordan kroppsregler kan brukes for å prate med barn om kroppen, grenser og private deler. Ved å prate om disse temaene ufarliggjør vi, og skaper naturlighet

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE

KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE KRISEPLAN FOR KJØLLEFJORD SKOLE HUSK. * Varslingsliste for foresatte - kontoret - klassekontaktene (for egen klasse) * Varslingsliste for klassekontaktene - kontoret * Ringerunde - Administrasjon ringer

Detaljer

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole.

TIL FORELDRENE. Jeg ønsker/ønsker ikke at min sønn/datter i klasse.. skal delta i gruppe for barn som. har to hjem ved... Skole. TIL FORELDRENE Helsesøster ønsker i samarbeid med å etablere en samtalegruppe for ungdommer med to hjem. Disse ungdommene har ikke nødvendigvis større problemer enn andre, men vi vet at noen har det vanskelig

Detaljer

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG

VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE PEDAGOGISK OPPLEGG VERDENSDAGEN FOR PSYKISK HELSE 2017 - PEDAGOGISK OPPLEGG Omfang: 60 minutter Årets tema: Noe å glede seg over Målgruppe: ungdomsskole/videregående skole (det finnes eget opplegg for barneskole) Merknad:

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad Er du utrygg i hjemmet ditt? Får du høre at du ikke er noe verdt? Blir du truet eller slått? Er du blitt seksuelt

Detaljer

FAMILIERÅD UNGDOMMERS ERFARINGER OG MENINGER

FAMILIERÅD UNGDOMMERS ERFARINGER OG MENINGER FAMILIERÅD UNGDOMMERS ERFARINGER OG MENINGER UTGIVER: Voksne for Barn REDAKTØR: Merethe Toft FOTO: Colourbox LAYOUT OG GRAFISK PRODUKSJON: Grafisk Form as TRYKK: Møklegaards Trykkeri AS Tekstene er basert

Detaljer

Arbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste

Arbeidsmåter. Mitt Liv Barneverntjeneste Arbeidsmåter Mitt Liv Barneverntjeneste Om arbeidsmåter i Mitt Liv Barneverntjeneste Dette heftet inneholder de 30 arbeidsmåtene som ble prøvd ut i Mitt Liv Kommunebarnevern i 2014 og 2015. Over 100 små

Detaljer

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret

EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret EVALUERINGSSKJEMA «Æ E MÆ» 7.KLASSE. Skoleåret 2012-13. Høsten 2012: Sortland barneskole: 7A: 25 stk, 7B: 25 stk Lamarka skole: 7A: 19 stk, 7B: 20 stk Sigerfjord skole: 16 stk Våren 2013: Holand skole:

Detaljer

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep

Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Handlingskompetanse ved bekymring for eller kjennskap til at barn utsettes for vold og seksuelle overgrep Nasjonal nettverkssamling for psykologer i kommunene 26. 27. november 2014 Siri Leraand Barndommen

Detaljer

Tipsene som stanser sutringa

Tipsene som stanser sutringa Page 1 of 12 Publisert søndag 07.10.2012 kl. 12:00 SLITSOMT: Sutrete barn er slitsomt for hele familien. Her får du gode råd av fagpersoner. FOTO: Colourbox.com Tipsene som stanser sutringa Slitsomt for

Detaljer

Den nødvendige (og vanskelige) samtalen - med foreldre Med barnet i mente

Den nødvendige (og vanskelige) samtalen - med foreldre Med barnet i mente Den nødvendige (og vanskelige) samtalen - med foreldre Med barnet i mente 29.09.2015 www.rus-ost.no 1 Barnehagen og skolens rolle Å formidle en bekymring basert på observasjoner av barnet Sørge for et

Detaljer

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog

Undringssamtalen. Å finne ut hva barn tenker om en diagnose. David Bahr Spesialpedagog Undringssamtalen Å finne ut hva barn tenker om en diagnose David Bahr Spesialpedagog Lange tradisjoner med diagnose-formidling til barn og ungdom på Frambu Samtalegrupper der barn/ungdom lager spørsmål

Detaljer

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no

La Fundación de la Escuela Noruega de Gran Canaria Calle Bjorn Lyng 4 35120 Arguineguin Gran Canaria www.colegio.no Utarbeidet av Heidi Nilsen 2011-10-19 Godkjent av Ledelsen 2011-11-07 Handlingsplan mot rus Det rusforebyggende arbeidet er forankret i ledelsen Handlingsplanen har to deler: Del 1: Hovedmål og arbeidsmål

Detaljer

6. samling Tristhet Innledning til lærerne

6. samling Tristhet Innledning til lærerne 6. samling Tristhet Innledning til lærerne Mestring av følelser er sentralt for å leve gode liv. «Alle trenger å kjenne, forstå og akseptere følelsene sine for å kunne ha det bra med seg selv og med andre.

Detaljer

HVA ER VIKTIG FOR DEG?

HVA ER VIKTIG FOR DEG? HVA ER VIKTIG FOR DEG? Veileder for bruk av HEVD-verktøyet i kommunale helsetjenester Foto istock Thomas Tollefsen, RBUP Øst og Sør I samarbeid med: Lier kommune, Psykisk helse Asker kommune, Barne- og

Detaljer

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene

NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene NITTEDALSBARNEHAGENE -Med skrubbsår på knærne og stjerner I øynene Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid og tilknytningsperioden må ivaretas gjennom for eksempel oppstartsmøte/foreldremøte for

Detaljer

Halvårsplan Høsten 2010

Halvårsplan Høsten 2010 Jesper Halvårsplan Høsten 2010 Velkommen til ett nytt halvår På Jesper har vi i år 18 barn. De voksne i år er: Anette Anfinrud Pedagogisk leder 100 % Tone Tørre Barne- og ungdomsarbeider 100 % Hege Løvdal

Detaljer

-Til foreldre- Når barn er pårørende

-Til foreldre- Når barn er pårørende -Til foreldre- Når barn er pårørende St. Olavs Hospital HF Avdeling for ervervet hjerneskade Vådanvegen 39 7042 Trondheim Forord En hjerneskade vil som oftest innebære endringer i livssituasjonen for den

Detaljer

Traumebevisst omsorg i praksis

Traumebevisst omsorg i praksis Traumebevisst omsorg i praksis Ledende miljøterapeut Guro Westgaard gir eksempler fra hverdagen i en bolig for enslige mindreårige, på hva som skjer når de tar de traumebevisste brillene på. Når de setter

Detaljer

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk

Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Min egen lese, tenke, skrive og tegnebok - om meg og familien min når en jeg er glad i er syk Mitt navn er:.. Skrevet av psykiatrisk sykepleier Britt Helen Haukø, med hjelp fra barneansvarlige ved sykehuset

Detaljer

Info til barn og unge

Info til barn og unge Rein Design Har du vore utsett for seksuelle overgrep, eller kjenner du nokon som har vore det? Det er godt å snakke med nokon du kan stole på, og du treng ikkje sei kven du er. Vi vil hjelpe deg. Kontakt

Detaljer

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team.

Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Barn som pårørende Lindring i Nord 250315 - Eva Jensaas, Palliativt team. Helsepersonelloven 10A Når bør man informere barn? Å ta barnas perspektiv Snakke med foreldre Når foreldre dør Hva hjelper? Logo

Detaljer

HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?

HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? VEDLEGG TIL UNDERVISNINGS- OPPLEGG OM SEKSULELLE OVERGREP FOR BARN PÅ 5. - 7. TRINN HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? Hvor og når bør dere gjennomføre en samtale? Hvordan gjennomføre samtalen?

Detaljer

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET

UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET UNGDOMS OPPLEVELSE AV LIVSKVALITET Førstelektor og helsesøster Nina Misvær Avdeling for sykepleierutdanning Høgskolen i Oslo BAKGRUNN FOR STUDIEN Kunnskap om faktorer av betydning for friske ungdommers

Detaljer

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen

Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen SkoleProffene og Forandringsfabrikkens innspill til Ny generell del av læreplanverket for grunnopplæringen Forandringsfabrikken Forandringsfabrikken er en nasjonal stiftelse som har som mål å bidra til

Detaljer

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune

Hjelp og oppfølging etter 22. juli. Ringerike kommune Hjelp og oppfølging etter 22. juli Ringerike kommune SAMHOLDET OG FELLESKAPET VISER OSS VEI Det som skjedde på Utøya og i Oslo 22. juli vil prege oss i lang tid fremover. Vår fremste oppgave er å ivareta

Detaljer

Troms fylkeskommune Senja videregående skole

Troms fylkeskommune Senja videregående skole Troms fylkeskommune Senja videregående skole Dok.id.: 2.6.1.2.5 OS Mobbeplan Utgave: 2.00 Skrevet av: Gjelder fra: 08.06.2016 Godkjent av: Stein Erik Svendsen Dok.type: Prosedyre Sidenr: 1 av 8 Formål

Detaljer

Tidlig samtale med gravide. Livet i mors liv

Tidlig samtale med gravide. Livet i mors liv Tidlig samtale med gravide Livet i mors liv MODELLKOMMUNEFORSØKET Regjeringens satsning på barn 0-6 år av psykisk syke og rusmisbrukende foreldre, samt vold i nære relasjoner. 2007-2014 Ser du mæ? http://bekymretforbarn.bodo.kommune.no/

Detaljer

HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER?

HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? HVORDAN MØTE OG FØLGE OPP ET BARN SOM FORTELLER? Hvor og når bør dere gjennomføre en samtale? Hvordan gjennomføre samtalen? Hvordan rapportere videre, og til hvem? Hvordan ivareta barnet i etterkant av

Detaljer

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014

PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon. Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 PROGRAMMET: Barn i rusfamilier tidlig intervensjon Maren Løvås Korus Vest Stavanger, Rogaland A- senter februar 2014 Velkommen til opplæringsdager Barn i rusfamilier- Tidlig intervensjon Maren Løvås Korus

Detaljer

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid?

Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen. Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Sosialt miljø med utgangspunkt i skolen Hva har vi av data i elevundersøkelsen og Ungdata. Hvordan kan dette brukes i kommunens (oversikts)arbeid? Eldar Dybvik seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Oppsummering

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel

SPØRSMÅL OG SVAR. - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel SPØRSMÅL OG SVAR - for barn og unge med et familiemedlem i fengsel For Fangers Parorende (FFP) er en organisasjon for de som kjenner noen som er i fengsel. Ta gjerne kontakt med oss! Hvorfor må noen sitte

Detaljer

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM

SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM SPØRSMÅL TIL BARN / UNGDOM Takk for at du vil være med på vår spørreundersøkelse om den hjelpen barnevernet gir til barn og ungdommer! Dato for utfylling: Kode nr: 1. Hvor gammel er du? år 2. Kjønn: Jente

Detaljer

Barn som vokser opp i familier med rusmiddelproblemer. Hva og hvordan ser vi? Hva og hvordan gjør vi?

Barn som vokser opp i familier med rusmiddelproblemer. Hva og hvordan ser vi? Hva og hvordan gjør vi? Barn som vokser opp i familier med rusmiddelproblemer Hva og hvordan ser vi? Hva og hvordan gjør vi? Hilde Jeanette Løberg 08.05.2014 «Jeg datt ut av videregående allerede i barnehagen» Fakta Over 90%

Detaljer

Hvem er det som sikrer de helhetlige ansvaret for Jonas?

Hvem er det som sikrer de helhetlige ansvaret for Jonas? MANUAL MED TIPS TIL TEMAER FOR DISKUSJON ETTER Å HA SETT FILMEN TILFELLET JONAS Jeg vil være hos mamma, men det går ikke. Novellefilmen Tilfellet Jonas er en oppfølger av filmkonseptet Fredag ettermiddag

Detaljer

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken

Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Innspill til Pakkeforløp for utredning av psykiske lidelser hos barn og unge Fra PsykiskhelseProffer i Forandringsfabrikken Om Forandringsfabrikken og PsykiskhelseProffene Forandringsfabrikken gjennomførte

Detaljer

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit

Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Samtale med foreldra samhandling og informasjon skaper tryggheit Det er viktig at samtalen mellom foreldra og den profesjonelle er planlagt og godt forberedt. Samtalen tar utgangspunkt i ein bekymring/

Detaljer

Vold og seksuelle overgrep mot barn

Vold og seksuelle overgrep mot barn Vold og seksuelle overgrep mot barn Informasjon om et undervisningsopplegg for barnetrinnet fra stiftelsen Det er mitt valg. BAKGRUNN Mange skoler i Norge kjenner til undervisningsopplegget Det er mitt

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten KFU område F. Bolteløkka skole

Oslo kommune Utdanningsetaten KFU område F. Bolteløkka skole KFU område F Bolteløkka skole 06.05.2014 Agenda Siden sist Elevundersøkelsen 201 Oslostandard for skole-hjem samarbeid Evt. Elevundersøkelsen201 Utdanningsdirektoratets undersøkelse Nasjonalt er undersøkelsen

Detaljer

Til foreldre om. Barn, krig og flukt

Til foreldre om. Barn, krig og flukt Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha

Detaljer

Kjærlighetens små soldater. Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar

Kjærlighetens små soldater. Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar Kjærlighetens små soldater Marius Sjømæling Generalsekretær Barn av rusmisbrukere-bar Barn av rusmisbrukere - BAR Barn av i alle aldre Bruker- og interesseorganisasjon BARnettverket BARsnakk.no Hva sier

Detaljer

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017

Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Ny veileder om pårørende i helse- og omsorgstjenesten Nettverk koordinatorer i Østfold, 16.6, 2017 Hvorfor en ny veileder om pårørende? Forrige pårørendeveileder 2008 Regelverk om barn som pårørende 2010

Detaljer

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole

Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Handlingsplan for å forebygge, oppdage og stoppe mobbing ved Hommelvik ungdomsskole Målsetting: Skape et trygt og godt læringsmiljø for alle elevene ved skolen ved å: Forebygge og avdekke mobbing Følge

Detaljer

Barn med foreldre i fengsel 1

Barn med foreldre i fengsel 1 Barn med foreldre i fengsel 1 Av barnevernpedagog Kjersti Holden og kriminolog Anne Berit Sandvik Når mor eller far begår lovbrudd og fengsles kan det få store konsekvenser for barna. Hvordan kan barnas

Detaljer

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide

BARN SOM PÅRØRENDE. Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide BARN SOM PÅRØRENDE Kvinesdal 18.oktober 2013 v/gunnar Eide Del 1 Om barna Hvem er barn som pårørende? Hvordan har de det? Hva er god hjelp? Lovbestemmelsene om barn som pårørende Hvor mange Antall barn

Detaljer

OPPVEKST Avdeling. Dvergsnes skole. Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør

OPPVEKST Avdeling. Dvergsnes skole. Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør OPPVEKST Avdeling Dvergsnes skole Utruste til et godt liv gjennom trygghet, kunnskap og humør FLiK Forskningsbasert Læringsmiljø i Kristiansand Skape inkluderende læringsmiljø som: - øker alle barns sosiale

Detaljer

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012

Therese Rieber Mohn. Ringsaker kommune 10. mai 2012 Ringsaker kommune 10. mai 2012 Landsforeningen for barnevernsbarn For sent For lite Faglige og politiske føringer Barneombudet Barne og likestillingsministeren Justisministeren Forskningsmiljøene Media

Detaljer

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN

GUDSTJENESTE. Fjellhamar kirke 3. desember Lukas 4,16-22a. Hvordan kunne dette vært i dag (drama med barna): PREKEN PREKEN GUDSTJENESTE Fjellhamar kirke 3. desember 2017 Lukas 4,16-22a BIBELTEKSTEN I NY OG GAMMEL DRAKT Dagens prekentekst står i Lukas 4, og jeg har lært den utenat: 16 Han kom også til Nasaret, hvor han

Detaljer

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2 Lesesenteret Universitetet i Stavanger Bakgrunn og mål Med utgangspunkt i at alle elever har

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Hva er viktigst? Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring.

Detaljer

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1

veileder en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 En veileder SmåbaRn og skjermbruk en god start SMÅBARN OG SKJERMBRUK 1 Digitale enheter i hjemmet gir hele familien mange nye medieopplevelser og mulighet til kreativ utfoldelse og læring. Hvordan kan

Detaljer

Veileder. for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa"

Veileder. for filmene Det trygge huset og Fuglekassa Veileder for filmene "Det trygge huset" og "Fuglekassa" INNLEDNING Filmene er laget for å gi barn en kort og lettfattelig informasjon om hva et krisesenter er. Hovedbudskapet er å fortelle barn at de er

Detaljer

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for.

KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn. også for. KRISE- OG INCESTSENTERET I FREDRIKSTAD en virksomhet i Stiftelsen Blå Kors Fredrikstad For kvinner, menn og deres barn også for menn Er du utrygg i ditt eget hjem? Får du høre at du ikke er noe verdt?

Detaljer

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne

Til et barn. - Du er en jente som kan virke stille, men jeg tror at det er et fyrverkeri der inne Hedringsstund På den siste samlingen med 4 mødre og 6 barn som har opplevd vold, skulle alle hedre hverandre. Her er noe av det som ble sagt. Samlingen ble noe av det sterkeste terapeutene hadde opplevd.

Detaljer

Når mamma, pappa eller et søsken er syk

Når mamma, pappa eller et søsken er syk MIN BOK Når mamma, pappa eller et søsken er syk Forord Dette heftet er utarbeidet i sammenheng med Føre var prosjektet i Helse Nord, av Elisabeth Heldahl og Bjørg Eva Skogøy. Ideen er hentet fra den svenske

Detaljer

Den gode skole i Alta

Den gode skole i Alta Den gode skole i Alta Alta kommune inviterer til en dugnad for skolen i Alta. Vi ønsker å skape engasjement, og vi ønsker å få innspill fra våre innbyggere. Vi inviterer derfor alle som bryr seg om skole

Detaljer

Informasjon om Skoleprogrammet VIP

Informasjon om Skoleprogrammet VIP Informasjon om Skoleprogrammet VIP Denne presentasjon kan vises på: Foreldremøter Skolens hjemmeside E-post til foreldre På classfronter eller It s learning For mer informasjon www.vipweb.no Skoleprogrammet

Detaljer

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien

KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Heidi Tanum Innlevert oppgave til ks-utdanning. KURS FOR BARN Hvor tar minnene veien Krisesenteret i Vestfold har forpliktet seg på å jobbe godt med barn. Vi har flere ansatte med barnefaglig kompetanse,

Detaljer

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling

Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014. Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Arbeidsseminar Fagerlia vgs. 1. april 2014 Avdelingssjef Kari Nesseth Ålesund Behandlingssenter Klinikk for Rus- og avhengigheitsbehandling Oppdraget mitt: Rus i familien Dialog med barn/unge som pårørende

Detaljer

Elevundersøkelsen ( )

Elevundersøkelsen ( ) Utvalg Gjennomføring Inviterte Besvarte Svarprosent Prikket Data oppdatert Nasjonalt Vår 2012 288020 236090 81,97 26.04.2012 Kristiansand kommune Vår 2012 5875 4939 84,07 26.04.2012 Vardåsen skole Vår

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage

Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Systemarbeid for sosial kompetanse Vesletun barnehage Innhold 1. Generelt 2. Start 3. Småsteg 4. Alle sammen, sammen START SMÅSTEG ALLE SAMMEN, SAMMEN Utviklingen av viktige sosiale og følelsesmessige

Detaljer

Snakk om det samtalen som verktøy

Snakk om det samtalen som verktøy Snakk om det samtalen som verktøy Målet med dagen er å gi økt trygghet til å gjennomføre en god samtale om arbeid, med ansatte som kan ha psykiske helseproblemer. Arbeidslivspakken «Sees i morgen!» Tema

Detaljer

Godkjent Siste revideringsdato:

Godkjent Siste revideringsdato: Nordre Land kommune Utarbeidet av: Sos.fag.veileder prosjektgruppe Godkjent 20.04.2010 Siste revideringsdato: 13.11.2013 Rutine ved mobbing Versjon: 1 Revidering: Årlig Ansvar: Skoleleder 1. KVALITETSMÅL/

Detaljer

INGEN UTENFOR RESSURSARK

INGEN UTENFOR RESSURSARK INGEN UTENFOR / TUNGA GJØR GLAD OG LEI INGEN UTENFOR RESSURSARK Her finner du maler, skjemaer og illustrasjoner som du kan bruke til noen av aktivitetene i metodeheftet Ingen utenfor. Klassemiljø og elevmedvirkning

Detaljer