Samenes Venn. Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 85

Transkript

1 Samenes Venn Organ for Norges Samemisjon nr Årgang 85

2 2 Samenes Venn nr 4 10 Jesus døde og vant Påskeleir på Skaugdal skole, Rissa Tekst og foto: Jon Amundal I helga omkring palmesøndag var det også i år påskeleir for barn i alderen 9 13 år på Skaugdal skole i Rissa. En liten titt i historien forteller at det i år var fjortende gang vi arrangerte en slik leir. Skaugdal skole er en grei plass å arrangere leir på. Gymsalen er en flott plass for forskjellige aktiviteter, og ei mils vei unna ligger Haugsdalen skisenter. Her kan de som liker å stå alpint få gjøre det, men det er også fine løyper og muligheter for de som bruker bortoverski. Vi tok turen hit på palmesøndag, og hadde en flott dag i solskinnet. I år var vi samlet 20 stk i dagene mars (5 ledere og 15 deltakere). I tillegg må vi nevne den trofaste kokka vår, Beate Rønning Vågen, som i mange år nå har hjulpet oss. Selv om det bare var tidvis hun var innom(innkjøp, middager og servering på åpent møte), så er dette et veldig viktig arbeid. TUSEN TAKK, BEATE!! Ellers er leiren i Skaugdal i hovedsak en lokal leir. Storparten av deltakerne kom fra Rissa kommune. Mange setter pris på å ha en leir i nærområdet. Skal en ta turen til leirstedene på andre siden av Trondheimsfjorden, blir turen lang og kostbar. Glade leirjenter Påskebudskapet er jo det sentrale på en påskeleir, og i år hadde vi formulert det slik: Jesus døde og vant! Vi tok for oss palmesøndagens budskap der vi møter kongen Jesus, videre møtte vi den lidende Jesus som måtte dø på korset for våre synder, og tilslutt fikk vi være med kvinnene og disiplene til den tomme grav og til møte med den oppståtte og levende Frelseren. Jesus døde - og vant! Og Jesu seier betyr at det også er håp for oss bak død og grav, og også at vi har en levende Frelser sammen med oss i dag. På avslutningsmøtet kom søsken, foreldre, besteforeldre og noen fra bygda ellers og var sammen med oss, slik at vi da var en flokk på ca 40. Sammen fikk vi fra leiren lage et program som understreket det vi hadde vært samlet om tidligere på leiren. Og sammen fikk vi synge til Jesu ære: Deg være ære, Herre over dødens makt Evig skal døden være Kristus underlagt! En ny Anette Sagen? Lyttende leirdeltakere Bergen krets arrangerte ungdomsleir på sin leirplass, Fagertun i dagene april. Til sammen var de 23 stk samlet (ledere og deltakere), og leiren var et samarbeid med den kristne ungdomsforeningen på Vaksdal. Kretssekretær Laila Haugland Storstand forteller at de foruten bibeltimer og møter hadde stunder da de var stille sammen og ellers delte opplevelser fra livet med Jesus. Vi håper å komme mer tilbake til denne leiren senere.

3 I dette nr kan du LESE OM: Leir i Skaugdal 2 Nordsamisk/ norsk kirkehelg i Foldereid 6-7 Festreise i Stavanger krets 8-9 Bønnesvar og kanoleir til sommeren 10 Sivilarbeideren som har sluttet 11 Minneord 12 Minneord og en kjær sang 13 Nytt fra Sapmi 14 Vi lever i gode tider 15 Mannsmøte i Stavanger krets 16 Forsidebildet er tatt av Jon Amundal og viser en ung deltaker på kirkehelgen i Foldereid På lederplass Kjenne Kristus og kraften av Hans oppstandelse Vi lever i det sterke og gode lyset fra Påskedag. Nok en gang har vi gjennom-levd påskens store drama, fra Palme-søndag til Påskedag. Ennå en gang har vi fått se, tro og oppleve Påskedagens mektige under: Han sprengde dei gravlekkjor svære, og opna til livslandet veg! (T. Bjerkrheim) Alt så så fortvilet ut på Langfredag. Jesus døde på korset og ble lagt i en grav. Men på Påskedagen var det seierstoner som lød med stor kraft. Jesus hadde beseiret døden, og han sto fram som Fyrsten i lysets og seierens rike. Han som sto opp fra de døde på den 1. Påskedag i kirkens historie, han kaller oss til et livs-samfunn med seg i dag. Vi kan komme Herren Jesus så nær at vi kan oppleve sannheten i apostelen Paulus sine ord i Fil. 3,10: Da kjenner jeg Ham og kraften av Hans oppstandelse. I Fil. 3 foretar Paulus et regnskap over livet så langt. I vers 7 sier han at det som før var vinning for ham, anser han nå som tap på grunn av Kristus. Ja, nå regner han alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, hans gode Herre, var så mye mer verd. For Kristi skyld hadde han tapt alt, men alt dette som var tapt ble betraktet som søppel og skrap, for det var dette å vinne Kristus og være i Ham som var den virkelig store evigvarende rikdom. Nå slapp han å stå der med sin egen rettferdighet, som slett ikke holdt mål i forhold til Lovens krav. Nå sto han der med den rettferdighet som han hadde fått ved tro på Kristus, den som kom fra Gud og var bygget på tro. Og på denne klippefaste plattform kunne han rope det ut: Nå kjenner jeg Ham og Kraften av Hans oppstandelse! Så er det godt å vite at det gamle evangelium er levende og virkekraftig Samenes Venn nr også i dag. Også i dag kaller Herren deg og meg til et nært og levende samfunn med Herren Jesus. Noen ganger må også du og jeg foreta et regnskap over våre liv. Har jeg prioritert rett? Har jeg gitt for mye av min tid og mitt hjerte til denne verdens ting, slik at det er blitt for liten plass for Jesus og Hans store rikssak her på jord? I en tid med sterke og påtrengende materielle strømninger kan vår prioritering bli gal. Og dersom vi ikke er våkne, kan vi stå i fare for å drive med i materialismens strøm. Derfor trenger vi å ransake oss selv i lyset fra Guds ord. Vi trenger å be om nytt lys over livet, og nytt lys over veien videre. Veien videre, det må være veien sammen med Jesus. En vei der vi kan få kjenne noe av Jesu gode pulsslag i våre liv, og oppleve kraften av Jesu oppstandelse som en levende kraft i vår hverdag. Midt i alle motkrefter og i all ondskap kan vi få oppleve at vi står på den sterkestes side. Ja, midt i sykdom, nød og død kan vi bare rekke ut hånden og si: Jesus, jeg vet at du er her nå. Nå må du hjelpe meg gjennom alt som er vondt og vanskelig i dag. Jeg tror på deg, du som vant seier på korset og er en levende Herre i dag. Takk Jesus, at jeg får lov til å regne med deg under alle livets forhold! Den oppstandelseskraften som vi har møtt i troen på Kristus, er en veldig ressurs i Jesus Kristi menighet på jord i dag. Vi har ikke lov til å beholde denne veldige ressurs for oss selv. Vi må bringe den videre til mennesker vi møter på vår vei. Alle, alle må se! Alle, alle må se! Den herlige Frelser jeg eier, Ham alle, alle må se! Magne Gamlemshaug

4 4 Samenes Venn nr 4 10 Rohkos Jesus lea Geaidnu, Duohtavuohta ja Eallin Johs. 14,1-11 Čálli: Einar Hagalid Ill.: Frode Kalleland Sámás: Rávdná Turi Henriksen Alloset din váimmut suorganehko. Oskot Ipmilii ja oskot munnje! Mu Áhččán viesus leat ollu lanjat. Jos nu ii livčče, de mun cealkkášin didjiide dan. Dasgo mun manan gárvvistit didjiide saji. Ja go mun lean mannan ja lean gárvvistan didjiide saji, de boađán fas ja válddán din lusan, vai dii livččiidet doppe gos mun lean. Ja dii diehtibehtet geainnu dohko gosa mun manan.» Duomás dadjá sutnje: «Hearrá, eat mii dieđe gosa don manažat. Mo mii de sáhttit diehtit geainnu?» Jesus cealká: «Mun lean geaidnu, duohtavuohta ja eallin. Ii oktage beasa Áhči lusa earet mu bokte. Jos dii dovddašeiddet mu, de dii dovddašeiddet Áhččán ge. Dás duohko dii dovdabehtet su ja lehpet oaidnán su.» Filip cealká sutnje: «Hearrá, čájet midjiide Áhči, ja das lea midjiide doarvái.» Jesus vástida: «It go dovdda mu, Filip, vaikko mun lean leamaš nu guhká din luhtte? Dat guhte lea oaidnán mu, lea oaidnán Áhči. Mo de sáhtát dadjat: Čájet midjiide Áhči? It go oskko ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči mu siste? Dat sánit maid mun sártnun didjiide, eai leat mus alddán, muhto Áhčči lea mu siste ja dahká daguidis. Oskot munnje go cealkkán ahte mun lean Áhči siste ja Áhčči mu siste. Jos muđuid ehpet oskko, de oskot munnje mu daguid dihtii. Sis lei ovddolaš čoahkkin Jerusalema lanjain. Sii dolle mállásiid, maŋemus mállásiid. Jesus válddii bálvaleaddji hámi badjelasas, son basai sin julggiid. Son gárvodii bajitbáhpa ja oaffarlábbá hámi, ja attii sidjiide su rupmašis ja varas viinni ja láibbi bokte. Dán bassi bottus maiddái beargalat dagai su duojis ja bijai jurdaga Judasa váibmui, su gii galggai beahttit Jesusa. Jesus čilgii sidjiide ahte su diibmu lei boahtán go son galggai guođđit dán máilmmi: Dohko gosa mun manan, dohko ehpet dii sáhte čuovvut mu dál. Maŋŋil don beasat čuovvut mu. (Joh.13,36 b). Jesus oinnii dan, ja son diđii dan. Sii ledje sakka suorganan. Ja de son doallá dan ovddolaččamus earrusártni mii goassege lea dollojuvvon. Dievva ovddasmorrašis, ráhkisvuođas, nevvodallamiin ja máhtáhemiin. Alloset din váimmut suorganehko! Gula su ovddasmorraša, ráhkis ustiban, gii dovddat balu ja ráfehisvuođa váimmustat. Oskot Ipmila ala ja oskot mu ala. Ipmila gieđas lea buot. Son dovdá du dárbbuid, son diehtá mainna don ražat. Son vázzá du mielde. Son doarjala du lávkkiid. Almmis ráhkkanit min ruoktot máhccamii, midjiide saji gárvvistit. Jesus lea dán barggu ovddasčuožžu. Ja dan botta go mii eallit min eallima, čohkká Jesus Áhči olgeš gieđa bealde ja rohkadallá min ovddas. Balát go don ahte it gávnna geainnu? Don it galgga ballat! Jesus lea geaidnu! Bohtet deike mu lusa buohkat, guđet bargabehtet ja lehpet losidahttojuvvon, ja mun attán didjiide vuoiŋŋadusa (Matt. 11,28). Dan dihtii sáhttit mii roahkkatvuođain lávlut: Jesus don almmigeaidnu leat, Ipmila lusa min láidet. (Sálbmagirji II nr. 553). Dát lea duohtavuohta, ja bissu a g á l a š v u o đ a s duohtavuohtan, dasgo Jesus lea Duohtavuohta, ja son lea Eallin. Dáidit mii ge, seammaládje go Filip, vádjolan Jesusiin máŋga jagi ja eat leat fuomášan gii son lea. Mis lea sadji girkus ja rohkosviesus, muhto lei dego juoga mii váillui. Gártte nu olu gažaldagat: Gii son duođaid lea? Itgo dovdda mu? jearrá Jesus. Mun lean din Áhčči, din Ipmil!! Aiddo du ja mu dihtii lea son boahtán vuolás Almmis. Su varainis lea son máksán min bestojumi ovddas. Geaidnu bajás lea rahppojuvvon!!! Ja go mun lean mannan ja lean gárvvistan didjiide saji, de boađán fas ja válddán din lusan, vai dii livččiidet doppe gos mun lean. Juo, duohtavuođas, suinna beassat mii šaddat oasálažžan Almmiide. Giitus Jesus, mii diehtit geainnu dál, dasgo don leat dan čájehan midjiide! Amen. Einar Hagalid lea ovddeš boanda Deanus ja dál lea penšunista. Son lea leamaš Sámemišuvnna riikastivrra ovdaolmmoš ja doallá ain soames čoahkkimiid Sámemišuvnna bealis.

5 Andakt Jesus er Veien Sannheten og Livet Samenes Venn nr Johs. 14,1-11 Tekst: Ill.: Einar Hagalid Frode Kalleland L a ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg! I min Fars hus er det mange rom. Var det ikke slik, hadde jeg da sagt dere at jeg går og vil gjøre i stand et sted for dere? Og når jeg har gått og gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Og dit jeg går, vet dere veien.» Tomas sier til ham: «Herre, vi vet ikke hvor du går. Hvordan kan vi da vite veien?» Jesus sier: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg. Har dere kjent meg, skal dere også kjenne min Far. Fra nå av kjenner dere ham og har sett ham.» Da sier Filip: «Herre, vis oss Far, det er nok for oss.» Jesus svarer: «Kjenner du meg ikke, Filip, enda jeg har vært hos dere så lenge? Den som har sett meg, har sett Far. Hvordan kan du da si: Vis oss Far? Tror du ikke at jeg er i Far og Far i meg? De ord jeg sier til dere, har jeg ikke fra meg selv: Far er i meg og gjør sine gjerninger. Tro meg: Jeg er i Far og Far i meg. Om ikke for annet, så tro det for selve gjerningenes skyld. Det var ett forunderlig møte de hadde på salen i Jerusalem. De holdt måltid, det siste. Jesus tok en tjeners skikkelse, han vasket deres føtter. Han ikledde seg yppersteprestens og offerlammets skikkelse, og gav dem sitt legeme og blod ved vinen og brødet. I denne hellige stund gjorde også djevelen sin gjerning gjennom Judas, forræderen. Jesus gjorde det helt klart for dem at nå var timen kommet da han skulle forlate dem: Dit jeg går, kan dere ikke følge meg nå. Senere skal du følge meg. (Joh.13,36 b). Jesus så det, ja, han visste det. De var fulle av angst. Så holder han den vidunderligste avskjedstale noen har holdt. Full av omsorg, kjærlighet, veiledning og orientering. La ikke hjerte bli grepet av angst! Hør hans omsorg, du kjære venn som kjenner angst og uro i hjerte. Tro på Gud og tro på meg. Gud har alt under kontroll. Han vet om deg, han vet hva du sliter med. Du er ikke alene. Han går ved din side, Han leder din gang. I Himmelen forberedes vår hjemkomst, rommene gjøres i stand. Og Jesus selv leder arbeidet. Og mens vi lever våre levde liv, sitter Jesus ved Faderens side og ber for oss. Er du redd for å ikke finne veien? Du trenger ikke engstes! Jesus er veien! Kom til meg alle som strever, og bærer tunge byrder, hos meg skal dere få hvile (Matt. 11,28). Derfor kan vi med frimodighet synge: Jesus du er den himmelveg som til Gud Fader oss leier. Dette er sant, og står evig fast, for Jesus er Sannheten, ja selve Livet. Kanskje vi, slik som Fillip, har vandret sammen med Jesus i mange år uten å ha oppfattet hvem han er. Vi har hatt vår plass i kirke og bedehus, men det var liksom noe som manglet. Det ble så mange spørsmål: Hvem er han egentlig? Kjenner du meg ikke? spør Jesus. Jeg er din Far, din Gud!! Akkurat for deg og meg er han kommet ned fra Himmelen. Med sitt blod har han betalt for vår frelse. Veien oppad er fri!!! Og når jeg er gått bort og har gjort i stand et sted for dere, vil jeg komme tilbake og ta dere til meg, så dere skal være der jeg er. Ja, i sannhet, sammen med ham skal vi få ta Himmelen i eie. Takk Jesus, nå vet vi veien, for du har vist oss den! Amen. Einar Hagalid er pensjonert bonde fra Tana. Han har vært formann i Samemisjonens landsstyre og har fortsatt noen møter for Samemisjonen

6 6 Samenes Venn nr 4 10 Nordsamisk/norsk kirkehelg i Foldereid mars Tekst og foto: Jon Amundal I 1990 var det første gang Norges Samemisjon sammen med den lokale menighet innbød til nordsamisk/norsk kirkehelg i Foldereid. Slik sett var det et lite jubileum denne gang. Bakgrunnen for disse kirkehelgene var at nordsamer i området ønsket å ha i alle fall én gudstjeneste i året hvor bruken av nordsamisk språk stod sentralt. De senere årene er tilbudet blitt utvidet gjennom at en på Helgeland har en slik gudstjeneste på høsten Basar på Inderøy på fredag kveld På tur fra Trondheim til Foldereid tok Magne Gamlemshaug og Ellen Sara Sandvik Moen første stopp på Inderøy på fredag kveld (12. mars). Ellen hadde forresten startet fra Kautokeino litt over kl 5 på morgenen, så for henne ble det en lang dag. Grunnen til denne stoppen var at barne- og ungdomsrådet arrangerte basar her til inntekt for sitt prosjekt, barne- og ungdomsarbeid på Kola. Magne hadde andakt, ellers var det de unge som stod for kvelden. Nystekte vafler var det til hele forsamlingen. Med smått og stort var vi noe over 50 personer. I løpet av 2 åreomganger kom det inn ca 9000 kr et flott resultat. Barnedåp i Grong Neste dag sluttet Jon Amundal seg til følge som var på tur til Foldereid, og etter et par timer på veien nordover fra Inderøy, var første stopp i Grong. Inger Berit Anti ønsket oss velkommen i sitt hjem, og noe av grunnen for stoppen her var at lille Inger Maria Iselin Anti skulle bli døpt. Opprinnelig var det tanken å ha dåpen under gudstjenesten i Foldereid, men av praktiske årsaker ble det til at det ble hjemmedåp. I stua var det ordnet til med tente lys og et fat med vann, og etter salmesang og andakt var det klart til dåp. I Faderens og Sønnens og Den hellige

7 Samenes Venn nr ånds navn ble lille Iselin (det blir nok det navnet som blir brukt i det daglige) døpt. En stor høytidsstund. Jesus tar imot den som kommer (også den som blir båret til Ham), og det er vårt ønske og vår bønn at den lille må få vokse opp hos Frelseren. Etter dåpen ble bordet dekket, og vi fikk ta til oss av nydelige smørbrød og kake! Noe av forsamlingen i Foldereid kirke «... i Faderens, Sønnens og Den Hellig Ånds navn» Møte i Leirvika Snart var det imidlertid på tide å begi seg ut på veien igjen. I Leirvika, ei lita mil forbi Foldereid, var det tillyst møte på bedehuset. Vi kom fram i litt god tid, men bedehuset var åpent, og der inne var det godt og varmt. Vi kunne sette oss ned i stillhet og ro og forberede oss på møte. Etter hvert kom det noen av bygdas folk, og da møtet begynte var vi samlet 8 10 stk. Godt å samles også om flokken ikke er så stor og Jesus har lovet å være nær. Vi tre som var misjonens utsendinger fortsatte vår ferd ut til Val v.g.s. for overnatting hos Ann Kristin, datter til Aud og Magne Gamlemshaug. Hun er lærer her. Gode måltid fikk vi både ved ankomsten på kvelden og ved avgang neste morgen, og i mellom det nøt vi hvile i ei god seng. Hjertelig takk, Ann Kristin! Samisk/norsk gudstjeneste i Foldereid kirke Vi skulle nok likt å være lenger hos Ann Kristin, men i god tid før kl 11 den 14.3 ville vi være på plass i Foldereid kirke. Det norske og samiske flagget var heist i anledning denne stevnedagen, og etter hvert begynte folket å komme. Noen stor forsamling ble vi ikke, litt over 25 stk, og av disse var ca en tredjedel samer. Sokneprest Karstein I. Ness ledet gudstjenesten sammen med Magne Gamlemshaug, og Elle Sara Sandvik Moen var tolk. Salmesangen lød på de to språk, og også Guds ord. Magne Gamlemshaug talte over dagens tekst om Jesus som er Livets brød (Joh. 6, 24 36). Mange mennesker søker å slukke sin åndelige hunger og tørst på andre steder men mange blir skuffet, og sitter igjen med et ødelagt liv. Kjærlighet til jordisk rikdom har ødelagt for mange, og forskjellige rusmidler har lagt livet i ruiner for de som har søkt å slukke sin livstørst der. Jesus er livets brød, han gir oss det vi trenger for tid og evighet. Ved slutten av gudstjeneste fikk vi så sammen bekjenne våre synder ved skriftemålet, og etterpå var nattverdbordet dekket. På en synlig måte fikk vi ta imot Han som er Livets brød. Jesu legeme og blod gitt til soning for våre synder. Kirkekaffe og avslutning på samfunnshuset Stevnedagen ble så avsluttet med Elen Sara Sandvik Moen og Karstein I Nes kirkekaffe på samfunnshuset, og de lokale arrangører gjorde dette på en meget fin måte. I første omgang fikk vi forsyne oss med delikate smørbrød, og etter hvert kom også kakene fram. Karstein I. Ness tok her ordet og hadde et lite intervju med Ellen Sara Sandvik Moen for å få høre mer om samiske forhold både dagligliv, språk og kirkelige forhold. Jon Amundal hadde ordet ved slutten av samværet og uttrykte en varm takk til alle som hadde bidratt til en vellykket kirkehelg også denne gangen. Kirkekaffen smakte

8 8 Samenes Venn nr 4 10 Festreise i Stavanger krets mars 2010 Tekst Alf K Tellefsen Foto: Astrid Tellefsen Onsdag den 3. mars startet Astrid og meg fra Karasjok i vår bobil. Målet var kretsmøtet i Stavanger krets lørdag 13. mars. Søndag 07. var vi på Flekkerøy hvor jeg talte på samemisjonsmøte i bedehuset og tirsdag var første dag i Stavanger krets. Møtet var på Storekvina i Kvinesdal hvor Irene Sindland tok i mot oss og hadde ordnet med møte på bedehuset. På Storekvina hadde jeg vært før med møte for Samemisjonen, og Irene hadde vært med på busstur til Kola og landsmøte, så vi kjente henne fra før. Det var godt å være på Storkvina også denne gang, både på møtet og hos Irene. Neste stopp med møte var i Hovsherad. Per Hove var kontakt sist jeg var der, men nå var han varamann for kontakten som var bortreist. For min del var dette igjen kjente folk, både Per og hans kone Ida. Møtet på Eik bedehus ledet Per og det var godt å tale, og fortelle litt om det arbeid som Samemisjonen driver i nord og på Kolahalvøya. Per Hove hadde, nå som pensjonist, lovet å reise litt i Samemisjonens virksomhet som predikant. Han og kona hadde planlagt tur til Sola og kretsmøtet, blant annet for å drøfte videre reiseopplegg for høsten med kretssekretæren, Odd Eivind Høyvik. Torsdag og fredag, 11.og 12. skulle vi være på Gilja bedehus. Vi kjørte direkte til bedehuset, og der møtte vi Hjemme hos Ida og Per Hove I Odd Dublands atelier sammen med kontakt DagfinnGilje. Dubland, og vi to var sammen i militæret i 10 måneder i 1957/58. De fortalte at det var deres omgangsvenner, og neste dag ringte Dagfinn til Odd Dubland som inviterte oss hjem. Dagfinn ble med og han kjørte. Først ble vi med inn i atelieret og så innom et galleri fult av malerier før vi ble bedt på kaffe i privaten hvor kona, Haldis, hadde stekt vafler. Odd og meg fikk en hyggelig og god mimring fra militærtiden. Vi var begge med i Det Kristelige Soldatlag og hadde, etter forholdene, det veldig godt i militæret. På Sætermoen i Troms var vi mellom 40 og 50 medlemmer i Soldatlaget. Det var organist, gitarspiller (Dubland) predikanter, 2 feltprester og kor/musikklag. Vi ble ofte bedt om å komme til forskjellige steder og bygder i Troms med møteopplegg. Bilskyss hadde vi også, for GMS var det nok av, vi satt på lasteplanet under den faste presenning, som var vanlig den tid. Med andre ord hadde vi en rik og god tid, som vi nå gjennopplevde denne formiddagsstund. Det siste halvåret drog Dubland til Gasa, mens jeg ble igjen på Sætermoen. Han hadde flere opplevelser, sammen med andre fra vår kontingent. En gang hadde de vært på perm i Irene Sindland og datter på møte. Samemisjonens kontakt, Dagfinn Gilje. Han ledet møtet og åpnet mens jeg talte og fortalte. Hjemme hos han og kona, Målfrid, hadde vi det godt. Jeg visste at en som tidligere hadde reist i NLM som forkynner, og var også blitt kunstmaler, bodde i denne dalen, Dirdal. Det var Odd

9 Samenes Venn nr O. Høyvik, D. Gilje, A. Tellefsen, W. Jess Kairo, Egypt, og kom i kontakt med en kristen, evangelisk menighet. De hadde vært der flere ganger og Dubland hadde holdt kontakten med noen av dem helt til nå, over 50 år etterpå, de hadde også vært i Norge på besøk. Han ville komme på møtet om kvelden, kvelden før hadde han vært på møte i Sandnes. Når han hørte at det ikke var noen som var med for å synge sa han med en gang : "Da tar jeg med mitt utstyr og kommer." Han kom med synthesizer, gitar og fiolin og brukte det alt. Takk! Et av de sist malte maleri, hadde han satt ramme på etter at vi var på kaffe hos dem, det hadde han med til meg som gave med tanke på et godt kameratskap i 10 måneder i militæret. Til møtet på Gilja bedehus kom også kretssekretær Høyvik, og han hadde med Willy Jess som også kom med en hilsen. Willy har vært frivillig predikant i Stavanger krets i mange år, helt siden jeg var kretssekretær på 80 tallet. Han har også vært med til Finnmark mange ganger, særlig Varhaug musikklag. sammen med Arne Arnesen. Jeg hadde hørt at Willy hadde vært alvorlig syk i lang tid så jeg hadde ikke ventet å treffe han denne gang, men plutselig var han der og enda til deltok. Fredag kveld kjørte vi til Varhaug og bodde resten av tiden hos kretsformann Asbjørn Dyngeland og Aslaug. Lørdag var det kretsmøte på Sola, men fra det skriver Lisbeth Ravna Strømsnes, datter til mangeårig predikant i Samemisjonen, Petter Ravna. Når vi kjører nord/sør er vi ofte innom i Brumunddal og besøker Margit og Petter Ravna. Fra kretsmøtet, som også var markering av kretsens 100 års jubileum vil jeg bare nevne at vi var hele 5 nåværende eller tidligere kretssekretærer til stede. Sigmund Hauge, Stein Ingvar Kalviknes, Knut Inge Buljo, Odd Eivind Høyvik og meg. Det var gildt å treffe de alle, og de mange andre kjente deltakere. Søndag 14. mars var det siste møtet, for denne gang, og det var på Varhaug. Her hadde de fått nytt bedehus siden jeg var der, stort og prektig. Mange hadde funnet veien denne søndag kveld og det var en lyttende forsamling. Varhaug Musikklag deltok med sang. Willy Jess kom også hit og åpnet møtet med et godt vitnespyrd. Det hele ble avsluttet med bevertning. I gaver til Samemisjonens arbeid gav folket på disse 5 møtene rundt kr ,Ledelsen i Stavanger krets bestemte at disse pengene skulle jeg ta med meg til nødvendig investering i Radio DSFs drift. Vi takker for turen, og takker alle som tok i mot oss og la alt så greit til rette.

10 10 Samenes Venn nr 4 10 Mitt bønnesvar: Det blir nokså personlig når man skal skrive om sine bønnesvar. Kanskje vi forventer at et under skal skje, det er vel det vi regner som et bønnesvar. Noen får oppleve det også jeg / vi men Gud svarer også på andre måter enn vi forventer. Jeg har før skrevet om et svar vi fikk et svar etter vår bønn og vårt ønske, og som vi takker for. Men ikke bestandig får vi et ja-svar. Det er mange ting vi ikke forstår, også dette med bønn og bønnesvar. I Peters brev står det klart og tydelig om bønn og hva vi kan forvente når vi ber til Gud. Min lille fortelling i dag handler om et nei-svar, det er også et svar. Det var stor stas da vi fikk vårt første barnebarn. En nydelig gutt som vokste opp til stor glede for sine foreldre, og oss som besteforeldre. En fin og snill gutt somvar 17 år da han plutselig ble syk av kreft. Et forferdelig sjokk for oss alle. Alt ble gjort Olaug Bjørge, Ellingsøy for å redde vår kjære gutt. Smertefulle turer til Trondheim, og beinmargstransplantasjon i Oslo til sist. Mange bad, "veldig mange som kjente oss", det manglet ikke på bønn. Etter ett års kamp mot sjukdommen reiste han ifra oss. Hvorfor svarte ikke Gud etter det vi leser i Peters brev? Vi har ikke det hele svaret. I hans begravelse sang vi at "Ingen er så trygg i fare, som Guds lille barneskare, fuglen ei i ly bak støvet, stjernen ei høyt over støvet". I det siste verset i samme sang står som jeg har lest mange ganger, og som for meg har blitt et svar: Hva han tar og hva han giver, samme Fader han forbliver. Og hans mål er dette ene; Barnets sanne vel alene. Vi må regne med at Gud har alle tråder i sin hånd, også det vanskelig og ofte uforståelige kehøgskole 14 og 16 år. ere.. Det er derhvilket transruten. G oster ker til les : keravgift marbeid ene: t / Imf -ung Velkommen til Pasvik! Bli med til Norges siste villmark på en uforglemmelig kanotur! Møt ungdommer på din egen alder og kjenn på nærværet i Guds frie natur! Opplev padling i nasjonalparken, tur til Treriksrøysa, sol til langt på kveld, fortellinger om Jesus og Hans disipler, bålkos, fiske i de mange vannene og mye mer. Kanskje møter du en rødrev eller ser spor etter bjørn? Vakkert! Sitat: Øytun-elev på 5-dagerstur i Øvre Pasvik Kanotur i Øvre Pasvik er en OPPLEVELSE for LIVET! Øvre Pasvik nasjonalpark Velkommen til Pasvik! Bli med til Norges siste villmark på en Lange glisne furuskoger over slake åser, blinkende vann og tjern og vide myrer. uforglemmelig Et landskap som har kanotur! ligget urørt fra tidenes morgen, der naturens egen rytme har hersket. Møt ungdommer på din egen alder og kjenn på nærværet i Guds frie natur! Dette er Øvre Pasvik. Nasjonalparken er Opplev padling 119km 2 stor i etter nasjonalparken, utvidelsen i tur til Treriksrøysa, Ved opprettelsen sol til langt i 1970 på var kveld, det fortellinger om Jesus og Hans disipler, bål- 60km 2 skog som ble fredet. kos, fiske i de mange vannene og mye mer. Kanskje møter du en rødrev eller Pasvikdalen har et rikt dyreliv og har landets tetteste bjørnebestand. Åtte fiskearter finnes i de mange vannene ser spor i parken, etter og bjørn? det er registrert 190 plantearter i området. Vakkert! Jakt og fangst har vært viktig for Sitat: Øytun-elev på folket i Pasvikdalen, helt siden 5-dagerstur de første samiske i Øvre bosetningene Pasvik rundt år 500 e.kr, og fram til i dag. Kanotur i Øvre Pasvik er en OPPLEVELSE for LIVET! Kilde: Arrangør: Øytun folkehøgskole i samarbeid med eierorganisasjonene, Normisjonen / Acta, Indremisjonsforbundet / Imf - ung og Norges Samemisjon. Av praktiske årsaker arrangeres leiren som kortkurs ved Øytun folkehøgskole for deltakere som er 16 år og eldre, og som kanoleir for deltakere i alderen år, men kortkurs og leir har samme program - Ledere: Magnar Hellesøy, Bøye Vigdal m.fl - Pris: 750 kr For nærmere opplysninger og program, ta kontakt med hovedkontoret@samemisjonen.no eller magnar.hellesøy@ normisjon.no Utstyrslist kanoleiren i Pa Øytun folkehøg net nød Individuelt: Utstyr alle MÅ *Fjellstøvler/fje *Regntøy *Div. tøy for tur anbefales *Klesskifte, eks votter, ryggsekk *Sovepose ned *Liggeunderlag *Kartmappe og *Sportstape-hvi *Kopp, tallerken *Vannflaske *Slirekniv *Fyrstikker *Neverpose *Evt medisiner *Noe førstehjelp mannspakke, pa *7 8m tau *Nistepakker fo kvelds *Reservemat, ty *Toalettpapir et *Solbriller *Hodelykt/lomm *Evt fotoappara *Evt.Fiskeutsty dubb) REDNINGSV Øvre Lange gl blinken Et lan tid Dette er 119km Ved 60

11 Samenes Venn nr Sivilarbeideren har avsluttet sin tjeneste Tekst og foto: Jon Amundal Ole Gunnar Gamlemshaug har i ett år vært sivilarbeider ved Samemisjonens hovedkontor. Han har også hatt noe tjeneste utenfor kontoret, sommerstevner i Finnmark, leir i Trøndelag, rydding av DSF-anlegget og en del mindre oppdrag. Hovedoppgaven for Ole Gunnar i arbeidet som sivilarbeider har vært å få orden på Samemisjonens fotoarkiv, og i dette arbeidet har han stått på nå et helt år. Gamle bilder er scannet, og nyere bilder er satt inn i system. Arkivet teller til sammen bilder, så alle skjønner at det er et arbeid som har krevd nøyaktighet og ikke minst tålmodighet. Thor Henrik With, som har vært ansvarlig for Ole Gunnars tjeneste som sivilarbeider i Samemisjonen, uttrykte en stor takk da vi hadde en liten fest for Ole Gunnar like før påske. Thor Henrik beklaget at Ole Gunnars tjeneste nå er slutt, og uttrykte at det fortsatt er bruk for han her. Men det er et veldig viktig arbeid som er gjort. Det gjør det mulig å finne de riktige bildene fra forskjellige anledninger - og ikke minst gir det bildene større historisk verdi. Det er forresten ikke bare billedarkivet Ole Gunnar har arbeidet med. Han har vært konsulent og hjelper for oss som ikke er så veldig datakyndige. Og vi lurer nå: Hvor skal vi nå gå for å hente hjelp når datamaskinen ikke vil virke? Takk for fin tjeneste, Ole Gunnar! Grensetreff Elgå mai Opplev vår / senvinter ved Femunden og bli med på grensetreff for norske og svenske samer og andre interesserte. Vi samles på Femund fjellstue og starter med kveldsmat lørdag 1. mai kl 18.30, og med uformell samling der kl Søndag 2. mai er det sørsamisk/svensk/norsk gudstjenste i Elgå kapell, og middag og avslutning på Femund fjellstue etterpå. Talere/ledere er Aina Toven Malum, Bo Lundmark og Jon Amundal Ønsker du overnatting, ta kontakt med Femund fjellstue, tlf , mail: ton-erik@online.no Arr.: Norges Samemisjon

12 12 Samenes Venn nr 4 10 Minneord om "søster Magnhild" M agnhild Magnussen, Haugesund døde , 91 år gammel H un ble født i Haugesund 2 august 1918 og ble kristen 14 år gammel under den store vekkelsen i byen. Som ung jente var hun med og startet sykemisjonen i byen. Hun var en omsorgsperson. Derfor ble sykepleien et selvfølgelig valg for henne. Misjonen hadde førsteplass i hele hennes voksne liv. Hun visste at menneskene trengte Jesus. Hun arbeidet 11 år i Samemisjonen i Tana som sykepleier på sykestua i Bonakas, i perioden Den gang var sykestua et vanlig bolighus. Magnhild bodde i 2.etasje som fungerte både som kontor og privat leilighet. Pasientene var i 1.etasje og kjøkkenet og laboratoriet med medisinene var i kjelleren. Det ble mye løping opp og ned trappene både for egen del, betjening, pårørende, pasienter, leger og besøkende. Egentlig var hun på vakt døgnet rundt, siden hun var eneste sykepleier. Når hun reiste vekk måtte hun alliere seg med sykepleiere på bygda, hvis det var noen tilgjengelig. I alle fall måtte det planlegges slik at driften kunne fortsette. Magnhild var veldig sosial, og Bonakas i nedre del av Tana var på den tiden senter for kommuneadministrasjonen. Kirken lå her, og i Magnhild sin tid her ble den nye kirken i Bonakas ferdigbygd. Samemisjonen hadde mange institusjoner i området, både Tanagård som tok seg av gutter med adferdsvansker og barnehjemmet som lå rett ved sykestuen. Møtene i Samemisjonen ble i denne perioden holdt hovedsakelig på sykestua fordi det var vanskelig for Magnhild å komme fra. Det var husmøter i Samemisjonen hver uke med bønn og mye kristen sang og musikk og sosialt samvær. Ofte kom det storbesøk på sykestua, bl. Jakob Børresen og andre talere i Samemisjonen. Noen ganger med ektefeller. Da ble de innkvartert på sykestua. B iskop Norderval, biskop With og biskop Nergård har alle vært på besøk, og vært hennes samarbeidspartnere i Tana. Men Magnhild gjorde aldri forskjell på folk. Hun fikk nære venner blant vanlige folk i Tana. Flere samer som ble hennes nære venner og hun holdt kontakten i alle år. Hun ble fadder på flere samebarn, og folk i Tana satte pris på at hun så trofast kontaktet dem pr. brev og telefon helt til rett før hun døde. Det siste hun spiste var faktisk multer fra Tana, sendt til henne som julegave fra en læstadianerpredikant. For du glemmer oss aldri, søster Magnhild. D a hun kom til Haugesund som pensjonist ble hun leder for SMS, Samemisjonen og KFH sin bønnegruppe. Selv om samemisjonsgruppa i Haugesund skrumpet inn pga at mange ble gamle og døde, så fortsatte Magnhild å ta imot loddbøker og selge lodd. Noen ganger måtte hun faktisk kjøpe hele loddbøker selv, fordi det ble vanskelig for henne å komme seg av sted. Men hun hadde flere som ventet på de faste loddbøkene og ikke minst på Samemisjonens julehefte. H un ble også veldig engasjert i Samemisjonens Kolarbeid, og hun hadde årlig en ny familie som hun støttet. Hun fikk tilsendt bilder og opplysninger om hver familie, noe hun satte pris på. Magnhild var menneskekjær, gjestfri og en god forteller. Hun husket detaljer fra hele sitt lange liv, og var rene historieboken i norsk kirkehistorie på 1900-tallet. H un var veldig glad i livet, og så på det som en Guds gave. Blomster elsket hun. Hun kunne godt tenkt seg å leve videre blant oss, som hun selv sa - men sykdommen tok overhånd - til tross for en vilje av stål til å komme seg på beina hver dag. Hun fikk en vakker og fredelig avslutning uten smerter - omgitt av blomster og venner, klar til det siste, selv om hun var vanskelig å vekke. Hun sovnet stille, og er nå hjemme i Himmelen hos sin kjære Frelser. Vi lyser fred over søster Magnhilds minne. Aud Helene Paulsen og Odd Eivind Høyvik

13 Samenes Venn nr Songen min Det er så mange songar som er så rike at dei står som perler for meg, og den songen som først kom for meg då eg vart utfordra til å ta fram ein, var: Vejen opad er fri slik han står i Sangboka på nr Det var ein periode då eg tykte mykje var vanskeleg på det menneskelege planet. Då vart denne songen til stor trøyst for meg. Det som var bak meg, kunne ikkje forandrast, der var det stengt. Og for meg kjendest det då stengt ut framover og. Men vegen opp til Gud, den var open. Det var godt å kunne be til Gud og lese ordet hans og få trøyst der. Og med tida opna vegen seg att framover og. Seinare har det vore godt for meg når noko har vore vanskeleg på det horisontale planet, på nytt å ta fram dette verset og minne meg sjølv på at det alltid er open veg vertikalt, oppover til Gud. Det 2. og 3. verset seier det same: Om det kan vere vanskeleg og mørkt her på jord, er Gud med meg, og eg kan alltid finne open veg til han. Gud er i går og i dag den same, og vegen er open til han for alle. VEJEN OPAD ER FRI Vejen opad er fri.- Husk det i sælsomme dage når døren fremad og døren tilbage, begge er hårdt lukket i-.- Vejen opad er fri. Vejen opad er fri.- Husk det så tit du vil bede, Hvor håbløst trangt det end synes her nede, Herren skal nok stå deg bi.- Vejen opad er fri Vejen opad er fri.- Husk det når skyggerne faller, Og sjælen, tynget af år og af alder Står ved den skumrende sti. -Vejen opad er fri. Else Marie Sæbø Minneord Borghild Eldbjørg Halgunset Borghild Eldbjørg Halgunset, Eide døde 1. mars Borghild ble født (Neerland) , kom fra Bolsøy ved Molde, og var nest yngst i en søskenfokk på 6. Som ung hadde hun en vinter ved Nordmøre ungdomsskule (Høgtun), Torvikbukt, og videre gikk ferden til Volda og lærerskolen. Hun tok eksamen ved den 4-årige lærerskoleutdanningen her i 1962, og senere ble det lærerposter flere steder i landet, bl.a Godøy skule, Giske og Lademoen skole, Trondheim. På Høgtun møtte Borghild Odvar (Halgunset) fra Rindal, og i 1964 ble de gift. De dro i slutten av 1960-tallet til Den samiske folkehøgskole i Karasjok, og her ble de noen år. Odvar var ansatt som lærer her, men Borghild hadde også ansettelse som vikar en høst og var ellers også timelærer. Borghild og Odvar fikk i årene 1965 til 1971 tre barn, Gunhild, Jon Olav og Frode. Kursen ble satt lenger sør i landet, først til Sykkylven og videre til Eide på Nordmøre. Borghild tok utdanning i diakoni ved diakonihøgskolen i 1984/85, og i 1988 ble hun ansatt som barne- og ungdomssekretær i Norges Samemisjon, Trøndelag krets. I dette arbeidet satte Borghild spor etter seg. Med sin store kunnskap, rike erfaring og ikke minst store kreativitet fikk hun utrettet mye, ikke bare blant de unge, men også i møte med de mer voksne og eldre misjonsvenner. Hun så og tok seg av de som trengte litt ekstra oppmerksomhet og hjelp, og møtte mennesker med åpenhet og interesse. I sin forkynnelse var Borghild grundig, og det lå henne på hjertet at barn og unge (og voksne) skulle få møte den Frelser som betydde så mye for henne. Etter tre år i Trøndelag gikk turen igjen tilbake til Eide. Nå lot hun seg engasjere i Samemisjonsarbeidet i Møre og Romsdal, både i kretsstyret og noe som fritidspredikant. Borghild var et fint menneske som involverte seg i sine medmenneskers problemer. Han hadde selv sine perioder med depresjoner, men mest gledet hun seg over livet. Turer både på sjø og land betydde mye for henne, men kanskje aller mest betydde familien med mannen Odvar, barna, svigerbarna og barnebarna. Hun døde på Eide 1. mars. 9. mars ble Borghild gravlagt fra Øvre Rindal kapell, og kapellet var fullsatt ved hennes avskjedsstund. Sokneprest Lene Gåsvatn tegnet et fint bilde av Borghild Halgunset og hennes liv og virke. Mannen Odvar og barna tegnet også et bilde og bar fram en stor takk til ektemake og mor. Borghild hadde et nært forhold til mange mennesker, og flere bar fram en hilsen. Jon Amundal bar fram en hilsen og takk fra Norges Samemisjon. Flere bar også fram minner og hilsen ved minnesamværet på Bolme pensjonat. Vi lyser fred over Borghild Halgunsets minne. Jon Amundal

14 14 Samenes Venn nr 4 10 Nytt fra Sápmi Samisk filmsenter vil opprette filmfond for urfolk På et møte i Kautokeino nylig drøftet Samisk filmsenter muligheten for å opprette et filmfond for urfolk. Det er viktig å ha en visjon. Det finnes mange urfolkstammer rundt om i verden som har ulike historier å fortelle, sier medlem av FNs forum for urfolkspørsmål, Lars Ante Bær. Sametingspolitiker Bjarne Store Jakobsen mener et slikt fond ikke kan støtte store filmprosjekter, men kortfilmer og dokumentarer no/kanal/nrk_sami_radio/ Flere samer i Sverige? Historikeren Per Axelsson mener det offisielle tallet for samer i Sverige er for lavt. En statlig utredning på 1970-tallet kom fram til tallet samer. Så har en beregnet at det i år 2000 er samer. Sødra Lapplands Forskningsenhet gjorde en lignende undersøkelse for noen år siden, og de kom fram til tallet Det svenske Sametinget bruker det offisielle tallet, samer, men uttrykker ofte at det er minst samer i Sverige etter som det ikke er gjort noen samisk folketelling. Per Axelsson mener at en rett statistikk vil gi større politisk tyngde. thomas.sarri@sr.se Utvidelse av nasjonalpark i Øvre Anárjohka ikke velkommen Ordfører Kjell Sæther, Karasjok finner ingen støtte for planene om utvidelse av Øvre Anárjohka nasjonalpark i egen befolkning. Sametingspresident Egil Olli lover å stille seg bak befolkningens ønsker når verneplanen sendes på høring. Fra reindriftas side er det uttrykt at det er hull i hodet at lokalbefolkningen ikke skal få høste av disse områdene i framtiden, sier Sæther som beskriver skissen til nye verneområder som en «uvelkommen plan». Det beste vern som finnes, er lokalbefolkningens tradisjonelle bruk av naturressursene, mener han. Les mer i Ságat Samisk storsatsing på turisme Svenska Samernas Riksförbund (SSR) og Gaaltije sydsamisk kulturcentrum vil iverksette en plan for langsiktig turistsatsing i hele Sapmi. En håper på en langsiktig og etisk forsvarlig måte å skape arbeidsplasser ved at de som kommer til Sapmi kan få samiske opplevelser. - Vi vil bygge opp en turistorganisasjon under navnet VisitSápmi, og vi vil samarbeide med samebyer og andre som vil satse på turisme i Sapmi, sier förbundsdirektør i SSR, Anders Blom. En av de som er i ledelsen for VisitSápmi, Lennart Pittja, sier at det er viktig at turisme kan være et supplement til reindriften, og når samer tar ansvar for dette vil konflikter unngås. Rovdyr kan føre til kollaps i reindriften i Sverige Forskere mener at rovdyrproblemene kan føre til at hele næringen vil kollapse i deler av Sverige. Det er særlig jerv og gaupe som gjør det største innhogget i reinflokkene. Det er fra Västerbotten og sørover at en har problemet, og særlig ille er det i det nordlige Jämtland. Beregninger viser at mellom og reinsdyr hvert år blir rovdyrmat. - Dette er mer en 25% av det totale tallet, og det kan bety slutten for hele næringen, sier reinnæringsforsker Öje Danell Kirkesamarbeid med Sverige i sørsamisk område støttet av EU. EU-programmet Interreg Sverige- Norge skal styrke samarbeidet over grensen. Foruten samarbeidet mellom Svenska kyrkan og Den norske kirke, er det også samarbeid innen helse, kultur, næringsliv, skole og turisme. I området Lierne, Røyrvik, Gäddede og Hotagen er en kommet i gang med et prosjektsamarbeid. EU-midler vil støtte et treårig prosjekt, og det er ansatt flere personer som deltar i det kirkelige arbeid, bl.a konfirmantarbeid. På Samefolkets dag, 6.februar, var kirkelige ansatte, konfirmanter m.m. samlet i Hotagen kirke for å feire gudstjeneste der det sørsamiske språket var en viktig del. Sokneprest i Lierne, Bjarne Gustad, ser på samarbeidet og prosjektet som veldig viktig. redaktionen dagen.se. Språksperre blant samer Språkforsker Inger Johansen ved Samisk høgskole har gjort meget interessant forskning rundt «språksperre» blant sørsamer. Urovekkende mange synes å lide av den såkalte språksperren, altså at de ikke våger å snakke samisk i det offentlige rom. Dette overrasker imidlertid ikke, og er nok et betydelig problem også blant lulesamer og nordsamer. En årsak kan være frykt for å snakke feil, en annen årsak kan være at mange samer føler de behersker norsk bedre. Noe som er uheldig er at de som kan språket godt gjerne vil rette på de som ikke uttaler seg helt korrekt. Men det er viktig at språket brukes. - La oss slutte å pirke på hverandre. Snakk samisk med stolthet og den kunnskap du besitter. Og husk; øvelse gjør mester, også i samisk, sier Inger Johansen Les mer i Ságat Samiske slakteteknikker bevares I samebyen i Idre (Sverige) har en satt i gang kurs for å bevare samiske slakteteknikker. I store moderne slakterier blir ikke alt tatt vare på slik som samene gjorde det i tidligere tider. Det gjør også at de som driver med samisk husflid på skinn og horn ikke får de materialene de trenger. Både jegere og reineiere har deltatt på kursene, og foruten å ta vare på slakteteknikker, vil en også minimere avfallet. dalanytt@ sr.se

15 Samenes Venn nr Vi lever i gode tider Merket du finanskrisen? Ikke noe særlig, sier du? Da hører du til de fleste i Norge som tvert om fikk mer penger å bruke. Du husker vel på hva du brukte de på? Ikke alle var så heldig. Noen mistet arbeidsplassen sin i løpet av finanskrisen. Heldigvis har vi et system i Norge som fanger opp de uheldige. Arbeidsløse får støtte fra det offentlige for å klare seg. Ikke slik at det blir råd til så mange ekstra sprell, men sulten holdes langt unna. Nå advarer statsministeren om at finanskrisen ikke nødvendigvis er over. Ting kan fortsatt bli alvorlig for norske lønnsmottakere. Vi får se. Norge har gjort seg til venns med den urettferdige mammon. Vi har sakte utviklet et system som når det kommer til stykket alle er glade for. Solidarisk deler vi med hverandre over skatteseddelen slik at ingen skal behøve å lide nød. Jeg har en sønn som sist sommer fikk leukemi. Først et halvt års behandling med cellegifter. Så ble det oppdaget at kreften ville han få tilbake dersom en ryggmargstransplantasjon ikke fant sted. Nå er den overstått. Det er for tidlig å si hvordan dette vil gå til slutt. Mye forbønn og god medisinsk viten har gjort at alt hittil har forløpet etter plan A. Han har vært en dyr gutt for samfunnet. Her snakker vi om at vårt fellesskap satser 6-sifrede beløp på å gjøre vår sønn, far til to små og samboerens kjæreste frisk. Dersom samfunnet ikke stilte opp, hvordan skulle vi ha klart dette uten store, kanskje uoverkommelige økonomiske følger. Tankene går til land jeg har vært i. I Aserbajdsjan får man ikke medisinsk behandling uten at man kan betale for seg. Helseforsikring er for dyrt for den jevne mann og kvinne. Jeg kjente mennesker som nå er døde fordi de ikke kunne betale for seg. I India støtte jeg for flere år siden på en menighetsforstander med tuberkulose. 60 øre dagen kostet sprøyten som ville gi han helbredelse. Han hadde ikke råd. Tilfeldigvis kom Brit Hodne forbi sammen med tre nysgjerrige nordmenn. Det reddet mannen. Tusenvis av slike eksempler kunne vært nevnt. Jeg har ikke hørt med til dem som har betalt min skatt med særlig glede. Jeg har sett meg blind på alt merkelig som skulle gå av skattepengene. Visst finnes det skjevheter i vårt system. De må rettes opp i tur og orden. Men aldri skal jeg klage over skatten mer. Jeg skal være takknemlig for at vi har et system med solidaritet mennesker i mellom. Hva er viktig for oss? Mer personlig forbruk skaper ikke den solidaritet vi trenger oss i mellom. Den skaper heller ikke solidaritet med den delen av kirken og misjonen som vil dele evangeliets kraft med andre. Finanskrisen må ikke bli en misjonskrise. La oss i solidaritet med de folkeslag som ikke er nådd med evangeliet dele våre ressurser med de som er kalt til å gå med evangeliet. La oss gjøre oss venner med den urettferdige mammon slik at også nye generasjoner i Norge får møte Jesus og blir bærere av den solidariske tradisjon. La det sinn som er i Kristus Jesus også bli vårt sinnelag i fremtiden. Artikkelen er skrevet av Alf Henry Rasmussen, regionleder i Normisjon, region Nordland. Gjengitt med tillatelse Samenes Venn Ansvarlig redaktør: Generalsekretær Magne Gamlemshaug Redaktør: Jon Amundal ADRESSE: Samenes Venn Norges Samemisjon Vestre Kanalkai Trondheim Tlf Fax: E-post: hovedkontoret@samemisjonen.no Internett: ABONNEMENT: 11 nr. pr. år Ordinær årspris: kr. 295,- Til utlandet: kr. 350,- For kontingent: Konto nr.: For offer og gaver til misjonsarbeidet (også skattefrie): Konto nr.: Norges Samemisjon er en uavhengig organisasjon med samme bekjennelsesgrunn som Den norske kirke. Samemisjonens mål er: På bibelsk og evangelisk-luthersk grunn å utføre indremisjonsarbeid blant den samiske befolkning. Siden 1993 har Samemisjonen også startet opp arbeid blant samer på Kolahalvøya. Samemisjonen ser det som en oppgave å støtte samisk språk og kulturarv. Støttevirksomheten omfatter 7 kretser. Landsstyrets formann: Sven Sunnset 4588 Kvås Tlf Trykk: Wennbergs Trykkeri AS

16 B-PostAbonnement Retur: Norges samemisjon, Vestre Kanalkai 20, 7010 Trondheim Mannsmøte på Nordlys Den februar 2010 arrangerte Stavanger krets av Samemisjonen en mannsmøtehelg på sitt leirsted Nordlys ved Alsvik, Lutsivatnet i Sandnes kommune. I naturskjønne og fredelige omgivelser var det både oppbyggelige og lærerike samlinger om Guds Ord og om det åndelige samfunnet med hverandre og med Herren Jesus Kristus. Per Sverre Bårdsen hadde emnet Hva er galt med trosbevegelsen? Første time omhandlet hva Bibelen sier om falske profeter, bl a 2 Pet. 2,1-3, Matt 7,15, Jer 28 og Matt 24,3. Disse lurer inn vranglære som fører vill. Vokt mine får var en oppgave Jesus gav Peter. For å kunne avsløre falske profeter kreves først og fremst kjennskap til det ekte. Kjennskap til Bibelen og Bibelens Jesus. Bårdsen viste til to profet-tester, både 5. Mos 18,18-22 (profetier som ikke oppfylles) og 5 Mos. 13,1-8. (Ubibelsk forkynnelse som ledsager tegn og profetier). I to timer ble det gitt fakta om røttene og stammen og sentrale lærepunkter i trosbevegelsen. Kenneth Hagin er en sentral person og lærefader, som igjen hentet mye av sitt tankegods fra Essek Kenyon. I dag er Kenneth Copeland en av de sentrale arvtakerne, men forgreningene er mange, herunder bl a Benny Hinn, Rodney Howard-Browne og John Arnott. Et sentralt punkt i Hagins lære er at kristne skal ikke være syke (Dette er bl a i strid med 1.Tim. 5,23). Enda mer alvorlig er forsoningslæren: Jesus sonet ikke menneskenes synd og seiret over satan ved sin død på korset, men led nederlag på korset, døde en åndelig død og ble ikledd satans natur. Dette strider mot Bibelen, bl a Kol.2, Videre læres at Guds barn skal bli som Gud, som guder og at kristne ikke trenger å være fattige, men har en rett til å være rike, slik som Jesus og disiplene var. Dette strider imot bl a 1. Tim.6,5-11. Trosbevegelsen sin teologi har røtter i det okkulte og metafysiske. Grundig dokumentasjon og fakta gis i boken A Different Gospel av Dan R. McConnell. Dagfinn Natland hadde 3 bibeltimer der det sentrale budskapet om Jesu frelsesverk ble fremholdt. I sin omsorg - for at vi skal se vårt behov for syndenes forlatelse og frelse - viser Gud oss ved sitt ord, vår synd og vil vekke oss ved sin påminnelse, formaning og sitt ransakende, hellige og rene lys inn i vårt liv og hjerte. Hovedtekstene for bibeltimene var 1. Pet. 1,3-7, Joh. Åp.3,14-22 og Josva kap 6,18 og kap 7. Guds mål og vilje for alle mennesker et at de skal bli frelst og at Guds folk må bli bevart hos og i Jesus, dvs leve nær til, av og i Bibelen, Guds Ord. Guds barn har fått et nytt hjerte og et nytt liv og nytt syn, samtidig som kjødet og den gamle naturen er til stede. Et Guds barn kan derfor ikke forsvare eller leve i synd, men leve i lyset og bekjennelsen. 1. Joh 1,5-10. Arve M. Abelsen gav aktuell informasjon om Israel og det jødiske folket. Gud er trofast. Bibelens profetiske ord går i oppfyllelse også i vår tid, bl a hjemkomsten av jøder fra alle verdens kanter til sitt lovede land, etableringen av staten Israel, fokuset på hovedstaden Jerusalem, hat og terror mot jødene og Hands of Mercy, Jesus-troende jøder sitt omsorgsarbeid for terror-ofre i Israel. Det ble også vist filmklipp fra Samemisjonens diakonale og evangeliske arbeid på Kolahalvøya. Kjøkkenpersonalet stelte godt med deltakerne og sørget for gode måltider også for legemet. Thorvald Kjetilstad deltok på samlingen med oppbyggelig, bibelsk sang, blant annet denne som minner om Den allmektige Guds trofasthet og omsorg for sine: Gud er på tronen ennu og han kommer sine i hu. I prøvelsens stunder, å tenk hvilket under, at aldri alene er du. Hør hans løfte til deg: Jeg kan ei glemme deg! Gud er på tronen ennu. Arve M. Abelsen og Odd Eivind Høyvik