SAKSFREMLEGG. Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler: Roar Arntzen Arkivsak: 08/ Arkiv: 029

Transkript

1 SAKSFREMLEGG Sak 17/09 Faglig strategi langtidsbudsjett for St. Olavs Hospital Utredning og kostnadsberegning av klinisk virksomhet ved Røros sykehus etter innflytting i Bevegelsessentret Utvalg: Styret ved St. Olavs Hospital HF Saksbehandler: Roar Arntzen Arkivsak: 08/ Arkiv: 029 Innstilling 1. Styret ved St. Olavs Hospital opprettholder sitt tidligere vedtak om å flytte den ortopediske virksomheten ved Røros Sykehus til Trondheim når Bevegelsessenteret er tatt i bruk. 2. St. Olavs Hospital vil bidra aktivt i Helse Midt-Norge RHF sitt arbeid med å etablere ny virksomhet på Røros.

2 VEDLEGG Nummererte vedlegg som følger saken: 1. Rapport Røros sykehus-2010, alternative driftsmodeller 2. Protesekirurgi ved St. Olavs Hospital etter 2010 Relevante dokumenter til saken: 1. Utviklingsplan for Regionsykehuset i Trondheim. Forprosjekt, november SHD St.prp.nr.1 Tillegg nr.4 ( ) med vedlegg- Om revidert avtale mellom staten og Sør-Trøndelag fylkeskommune om bygging av ny universitetsklinikk i Trondheim RIT St.prp.nr.53 ( ) Ny universitetsklinikk i Trondheim 4. Vedtak i Sør- Trøndelag Fylkesting, sak FT 0054/91A 5. Revidert Hovedfunksjonsprogram, april Høringsuttalelser til rapport Røros Sykehus 2010 Alternative driftsmodeller BAKGRUNN Styret ved St. Olavs Hospital ba i desember 2008 om en utredning av nye strategier for å effektivisere driften, fordi kapitalkostnadene ved nytt universitetssykehus medfører vel 200 millioner kroner i økte utgifter fra Styret ba om at de nye strategiene måtte omfatte virksomheten både på Øya, Røros og Orkanger. I tillegg til å gjøre faglige og økonomiske vurderinger av virksomheten på Røros og Orkanger, skal man vurdere driften i nytt universitetssykehus med spesielt fokus på økt intensivkapasitet for å ta hånd om overvåkningspasienter fra hele Midt-Norge, region- og universitetsfunksjonen, hensiktsmessig bruk av private helsetjenester og fremtidig drift og vedlikehold av bygningsmassen. Siden 2006 er sykehusdriften effektivisert med om lag 500 millioner kroner, og St. Olavs Hospital er ved starten av 2009 i økonomisk balanse. Denne saken som handler om driftskostnader i nytt sykehus er en av flere forarbeider til den årlige revisjonen av faglig strategi og langtidsbudsjett for St. Olavs Hospital, som skal strekke seg fra 2010 til Forutsetninger I premissene for Stortingsvedtak for nytt universitetssykehus var det en forutsetning at all ortopedisk kirurgi for befolkningen i Sør Trøndelag skulle kunne utføres ved St. Olavs ortopediske operasjonsstuer i Trondheim og på Orkanger. Styret ved St. Olavs Hospital HF har i møter , sak 52/06 og , sak 46/07 vedtatt at den ortopediske virksomheten på Røros skal flyttes til Trondheim når det nye Bevegelsessentret er ferdigstilt, og at St. Olavs Hospital sammen med Helse Midt-Norge skal arbeider videre med alternativ bruk av Røros sykehus etter Det har derfor lenge vært klart at St. Olavs virksomhet på Røros, som i hovedsak har vært basert på ortopedisk kirurgi, ville måtte endres. Faglig vurdering Det har i det ortopediske miljøet lenge vært tvil om man ville få stor nok kapasitet til å dekke behovet for ortopediske inngrep. Ortopedisk avdeling ved St. Olavs Hospital utarbeidet i januar 2009 rapporten Protesekirurgi ved St. Olavs Hospital etter 2010 (Vedlegg 2). Rapporten konkluderer med at protesekirurgien ved St. Olavs Hospital kan effektiviseres betydelig. Ut ifra ressursmessige, faglige og utdanningsmessige årsaker anbefaler en at denne virksomheten utføres i Trondheim og på Orkanger. I tillegg til protesekirurgi gjøres det et betydelig antall

3 ortopediske inngrep på Røros av enklere karakter, i stor grad dagkirurgi uten behov for innleggelse. Rapporten fra ortopedisk avdeling har ikke vurdert muligheten for å flytte denne aktiviteten fra Røros. Protesekirurgi utgjør i dag fundamentet for virksomheten ved Røros Sykehus. Dersom denne faller vekk, vil det skape et betydelig behov for endring i virksomhetens karakter dersom institusjonen skal opprettholdes. En prosjektgruppe ledet av Rolf Windspoll leverte høsten 2008 en rapport Røros sykehus- 2010, alternative driftsmodeller (Vedlegg 1). Denne konkluderte med å anbefale 3 ulike driftsmodeller for fortsatt drift på Røros. Disse er: Driftsmodell 1. 5 døgnsdrift innenfor både kirurgiske og ikke-kirurgiske fag (inkl. dagbehandling og poliklinikk). Begrenset samhandling med kommunene. Prosjektgruppens vurdering: Dette alternativet innebærer en omlegging fra 7 - døgns til 5 - døgns drift. All aktivitet tilpasses en slik driftsform. Dette innebærer at tyngre deler av kirurgien må legges først i uka. Sengeposten stenger i helg og høytider. Ingen vaktberedskap for å støtte kommunehelsetjenesten i helg og høytider. Driftskonseptet inneholder fortsatt en fleksibilitet som kan tilpasses svingninger i etterspørselen utover det lokale i Fjellregionen. Røros sykehus kan derfor også fungere som en buffer for å redusere ventelister og utgjøre en ekstrakapasitet i forbindelse med prosjekter i St. Olavs Hospital.(som for eksempel prosjektet Raskere tilbake). Røros sykehus har i dag legevaktssentral for Holtålen, Røros og Os kommuner. Dette er i utgangpunktet en kommunal oppgave, men erfaringene med at lokale sykehus ivaretar denne funksjonen etter avtale og økonomisk kompensasjon, er gode. I en 5-døgnsmodell må legevaktsentralen (telefon) flyttes til annet sted med helgedrift. Det er kapasitet ved Legevaktssentralen i Orkdal sjukehus til å overta denne dersom de tre kommunene i Rørosområdet ønsker det. Legevaktslegene vil ikke få den samme faglige støtte fra sykehuset som i dag, og får derfor et mer selvstendig ansvar. I dag er det et 7-døgnsdrift, med hjemmevaktsordning, både for laboratoriet og røntgen. Dette kan eventuelt videreføres modellen dersom det er behov for det og det er økonomisk ansvarlig. Prosjektgruppen har ikke analysert dette nærmere. Driftsmodell 2. Ikke-kirurgiske fag: 7 døgnsdrift, dagbehandling og poliklinikk Kirurgiske fag: 5 døgndrift, dagbehandling og poliklinikk Prosjektgruppens vurdering: Omfattende samhandling med kommunene og Røros rehabiliteringssenter Innenfor dette alternativet ligger det en driftsform som innholdsmessig har betydelige likhetstrekk med distriktsmedisinske senter (DMS); senger for observasjon, etterbehandling og palliasjon. Befolkningsgrunnlaget for samhandlingstiltak ved Røros sykehus vil være i underkant av innbyggere. Det må derfor være et betydelig omfang av kirurgisk aktivitet dersom virksomheten skal være driftsøkonomisk forsvarlig. Kommunene har signalisert et behov for 2 etterbehandlingssenger (intermediærsenger), 1 seng for palliasjon og 1 observasjonsseng. Med utgangspunkt i at St. Olavs basisdrift i denne modellen gir begrenset behov for 7-døgnsdrift, kan det være naturlig å tenke seg en finansieringsløsning for deler av driften som er lik den en har valgt for DMS i Midt-Norge. Både

4 i Fosen DMS og Stjørdal DMS finansieres døgnsenger ved en tredeling mellom partene (RHF, HF og kommuner). Prosjektgruppen er delt i synet på hva som skal være standard på legeberedskap i helgene: Alternativ 1: Alternativ 2: Beredskap i helgene vil være avhengig av den type virksomhet som drives til enhver tid. Beredskap med anestesilege og evt. Kirurg/ortoped i helgene. Alternativene vil ha ulike konsekvenser, både for primærhelsetjenestens og sykehusets behov/økonomi. Dette gjelder bl.a. kostnader til helgeberedskap. Det forutsettes at dette blir grundigere avklart før endelig, detaljert drift fastsettes. Driftsmodell 3. Kirurgiske fag: Poliklinikker Ikke kirurgisk aktivitet: døgn/dag/poliklinikk Prosjektgruppens vurdering: I denne modellen forutsettes det at poliklinikk- og dagbehandlingstilbud videreføres, men uten dagkirurgi. Det indremedisinske tilbudet ivaretas i dag av Tynset sykehus og St. Olav Øya. Med et så begrenset befolkningsgrunnlag vurderes det ikke riktig å etablere et døgntilbud innenfor indremedisin i Røros sykehus. Behovet for plasser til etterbehandling, observasjon eller palliasjon vurderes å være så lavt at det ikke gir en driftsøkonomisk forsvarlig modell. Prosjektgruppen mener at modell 2 er den som samlet sett samsvarer mest med mandatet og som vil være både mest fleksibel og framtidsrettet samarbeid mellom St. Olavs Hospital, kommunehelsetjeneste og Rehabiliteringssenter. Prosjektgruppens rapport har vært ute på høring til en lang rekke instanser (kommuner i fjellregion-området, brukerorganisasjoner, Sykehuset Innlandet, Røros rehabiliteringssenter og ansattes organisasjoner). Responsen har vist at de fleste anbefaler at en går videre med driftsmodell 2: Ikke-kirurgiske fag: 7 døgnsdrift, dagbehandling og poliklinikk Kirurgiske fag: 5 døgndrift, dagbehandling og poliklinikk Omfattende samhandling med kommunene og Røros rehabiliteringssenter Prosjektgruppens anbefalte driftsmodell for Røros sykehus innebærer ikke nødvendigvis at anestesilege vil være tilstede 7 dager i uken 365 dager i året. Utredningsgruppen var delt på dette punktet. Utredningsgruppen hadde ikke gjennomført økonomiske beregninger av de tre modellene. FAKTISKE OPPLYSNINGER Aktiviteten ved Røros Sykehus i dag. Figur 1 viser antall sykehusopphold pr. år ved Røros Sykehus. I denne sammenhengen inkluderer sykehusopphold både innlagte pasienter og dag-kirurgi.

5 1 600, , , ,00 Antall sykehusopphold 800,00 Lokalbefolkning 600,00 Lokalbef. Ortopedi 400,00 200,00 0, Figur 1. De lyseblå søylene viser antall sykehusopphold for pasienter fra henholdsvis Røros og Holtålen kommune. Vi ser at Røros Sykehus i all hovedsak er et sykehus for pasienter som ikke bor i Fjellregionen. For 225 av sykehusoppholdenes vedkommende kom pasienten i 2008 ikke fra Sør Trøndelag, av disse 140 fra Hedemark. De grønne søylene viser andelen pasienter fra Røros og Holtålen kommuner som fikk stilt en ortopedisk diagnose. Vi ser at ortopedi er den dominante diagnosegruppen som behandles. Innbyggerne i Holtålen og Røros kommune hadde i 2007 ca sykehusopphold ved henholdsvis St. Olavs Hospital (inkl. Røros Sykehus) og Sykehuset Innlandet. Røros sykehus dekker ca.10 % av dette behovet. Øyeblikkelig hjelp ved Røros Sykehus. I debatten om Røros Sykehus har institusjonens bidrag til øyeblikkelig hjelp (ø-hjelp) vært et sentralt argument for å opprettholde virksomheten. Figur 2 viser antall sykehusopphold pr. år hvor pasienten ble lagt inn for ø-hjelp. Vi ser at antall ø-hjelp innleggelser viser en jevn nedgang og i 2008 ble 88 pasienter lagt inn for å få ø-hjelp. Av disse var 60 fra nærkommunene. De grønne søylene viser hvor mange av de som ble innlagt for ø-hjelp og

6 Antall SHO øhjelp Lokalbefolkning Ortopedi Figur 2 som fikk stilt en ortopedisk diagnose. Vi ser at dette utgjør hovedtyngden. I tillegg hjelper helsepersonell ved Røros Sykehus den kommunale helsetjenesten med å stabilisere pasienter som skal sendes til andre sykehus. Dette arbeidet har så langt ikke vært loggført, men er anslått til å utgjøre tilfeller pr. år. DRØFTING Ifølge nettsidene til Helsedirektoratet tar Sykehuset Innlandet imot vel 700 pasienter fra Sør Trøndelag (oppgir ikke pasientdata på kommune nivå). Vi må anta at de fleste av disse bor i Fjellregionen. St. Olavs Hospital (inkl. Røros Sykehus) mottar årlig knapt 500 ø-hjelp pasienter fra kommunene Røros og Holtålen. Summen blir 1200 ø-hjelp innleggelser. En annen tilnærming er å legge gjennomsnitt tall for Sør Trøndelag til grunn. Gjør vi det, vil befolkningen i Holtålen og Røros generere ca ø-hjelp innleggelser pr. år. Uansett tilnærming ser vi at Røros Sykehus spiller en svært liten rolle i ø-hjelp tilbudet for den lokale befolkningen, i størrelsesorden 5 %. St. Olavs Hospital skal gi et godt og likeverdig helsetilbud til befolkningen i Sør Trøndelag. Figurene 3a og 3b viser et kart over fylket hvor transporttid med henholdsvis ambulanse og helikopter er inntegnet. Vi ser at i utgangspunktet har befolkningsgruppene på Fosen, Hitra og Frøya, Oppdal og Røros en rimelig lik transporttid til henholdsvis Orkanger og Trondheim med ambulanse. I og med at transporttiden fra Røros til Tynset med ambulanse kan gjøres på ca. en halv time har imidlertid befolkningen i Fjellregionen en langt kortere transporttid til spesialistbehandling enn de andre gruppene med dette transportmidlet. Med helikopter kommer befolkningen på Fosen noe bedre ut enn de andre geografiske

7 Fosen Hitra Frøya 8200 St. Olav OSS Oppdal 6600 Røros Holtålen 7700 Tynset Sykehus Figur 3a Fosen Hitra Frøya 8200 St. Olav OSS Oppdal 6600 Røros Holtålen 7700 Figur 3b områdene, men tidsaspektene er rimelig like. Det blir derfor et spørsmål om det er riktig at vi skal bruke ressurser til å opprettholde ø-hjelp tilbudet til den av disse befolkningsgruppene som, om vi tar det vekk, fortsatt har det beste.

8 Tilstedeværelse av anestesilege har i enkelt tilfelle hatt livreddende effekt på Røros. Dersom dette skal opprettholdes blir det i så fall et spørsmål om ikke tilsvarende ordninger må etableres andre steder i fylket. ØKONOMISKE KONSEKVENSER Økonomisk vurdering av å effektivisere/flytte protesekirurgien. Tidligere økonomiske vurderinger av å flytte protesekirurgien fra Røros har vist at dette ikke har ført til noen signifikant økonomisk innsparing, snarere tvert imot. Både driftsmessig og faglig holder aktiviteten på Røros et høyt nivå. Det som er nytt nå er de mulighetene som åpner seg når det nye Bevegelsessentret kommer i drift. I rapporten Protesekirurgi ved St. Olavs Hospital etter 2010 viser en at det vil være mulig å dekke behovet for protesekirurgi ved omlegging og noe utvidelse av aktiviteten i Trondheim og på Orkdal. En har også estimert behovet for slike inngrep fremover og kommet til at aktiviteten vil øke med om lag 130 inngrep årlig, noe som også er lagt inn i kapasitetsberegningen. Denne rapporten ble for øvrig ferdig først etter at arbeidet med rapporten Røros sykehus-2010, alternative driftsmodeller var ferdigstilt. Figur 4 viser DRG-produksjonen på Røros hvor ortopedi er skilt ut i forhold til de andre fagene man driver, gynekologi, øre nese hals og tannbehandling i narkose. Vi ser at ortopedi er totalt dominerende. De andre fagene sto i 2008 for kun 200 DRG poeng, dvs. mindre enn 10% , , , ,00 DRG poeng totalt DRG poeng Ortopedi DRG poeng andre fag 500,00 0, Figur 4. I figur 5 er ortopedien løst opp i proteseoperasjoner og øvrig ortopedi. Øvrig ortopedi er i hovedsak mindre inngrep som gjøres som dagkirurgi eller som krever få liggedøgn. Vi ser at protesekirurgien er klart dominerende.

9 2 000, , , , , ,00 800,00 DRG poeng ortopedi DRG poeng proteser DRG poeng øvrig ortopedi 600,00 400,00 200,00 0, Figur 5. En har i det følgende satt opp en økonomisk analyse over effektiviseringsgevinsten som kan nås dersom den plan Ortopedisk Klinikk foreslår realiseres. Totale driftskostnader på Røros Sykehus var i mill.kr. Kostnadene til drift av dialyse og hjertemedisinsk poliklinikk dekkes direkte fra de respektive klinikker og ligger derav ikke i disse tallene. Inntektene fra poliklinikk er ca. 2 mill.kr.. En regner med at kostnadene for drift av poliklinikk er vesentlig høyere. Helse Midt-Norge bruker i sin fordeling av midler å multiplisere poliklinikkinntektene med 2 for å finne et riktig kostnadsbilde. Kostnad poliklinikk er satt til 4 mill.kr.. Den ikke-ortopediske kirurgien genererer 200 DRG-poeng. Dersom en legger samme kostnadsgrunnlag som staten la til grunn for raskere tilbake tiltaket, representerer denne aktiviteten en kostnad på 5,5 mill.kr.. Brukes samme beregningsmetodikk for den delen av ortopedien som ikke er protesekirurgi 600 DRG-poeng, er kostnadene for denne 13,5 mill. kr.. Dekningsbidraget for protesekirurgien på Røros forutsatt samme volum som i 2008 blir av dette (64-2-5,5-13,5) = 41 mill.kr.. I planene for den fremtidige protesekirurgien regner man imidlertid med en vekst på ca. 130 inngrep pr. år.. Dette representerer et tillegg i dekningsbidraget på 21 mill.kr.. Totalt har man altså et brutto dekningsbidrag på 62 mill.kr. for den aktiviteten som i dag gjøres på Røros og som også inkluderer veksten framover.

10 Protesekirurgi har relativt store utgifter til medisinsk forbruksmateriell. Legger vi regnskapstallene for 2008 til grunn vil dette utgjøre 16 mill.kr.. Netto dekningsbidrag blir etter dette: (62-16) = 46 mill.kr.. I rapporten Protesekirurgi ved St. Olavs Hospital etter 2010 skisserer en behovet for økt personell for å kunne ta hånd om det økte volumet i Trondheim og på Orkanger. Et ekstra sengetun må bemannes. Legger man til grunn en pleiefaktor på 1,5 og 1 mill.kr. i andre kostnader utgjør dette 7 mill.kr.. I tillegg trenger man økt kirurgkapasitet og spesialsykepleiere for ca. 12 mill.kr. Effektiviseringsgevinsten ved å legge om den ortopediske protesekirurgien som beskrevet i rapporten blir som følge av dette: ( ) = 27 mill.kr.. Det synes å åpne seg et mulighets-rom for innsparing på +/-25 mill. kr. ved å gjennomføre de tiltak som foreslår i rapporten Protesekirurgi ved St. Olavs Hospital etter Konsekvenser av å flytte protesekirurgien fra Røros Protesekirurgien utgjør i dag fundamentet for den kirurgiske aktiviteten på Røros. To tredeler av sengedøgnene disponeres til proteseopererte pasienter. Den øvrige kirurgien som i dag utføres på Røros hadde i 2008 et behov på 1199 sengedøgn som ved en utnyttelsesgrad på 85 % krever 4 senger. Dersom en skal kunne realisere prosjektgruppens driftsmodell 2 vil det kreve at en finner en annen aktivitet som gjør det mulig å drive en minimums sengepost på senger. Uten det vil det være vanskelig å opprettholde øvrig kirurgi fordi de faste kostnadene blir for høye. Sengeposten på Røros er minimumsbemannet og omfatter 14 senger. En vil ikke redusere kostnadene nevneverdig ved å redusere antall senger. Å finne en annen kirurgisk aktivitet som kunne erstatte de ortopediske protesene er vanskelig. Gastro-bypass, som tilbys pasienter med diagnosen sykelig overvekt har vært presentert. Verken antall inngrep eller liggetid er av en størrelsesorden som tilsvarer dagens volum av proteseinngrep. En primærprotese operasjon er ut ifra DRG-systemet vurdert å være 3,28 ganger mer kostnadskrevende enn et Gastro-bypass inngrep. Mange av pasientene som får denne behandlingen har et sammensatt sykdomsbilde som krever kompetanse innen flere medisinske spesialiteter. Det er derfor tvilsomt om disse, ut ifra sikkerhetsmessige hensyn, kan behandles på Røros sykehus. Dersom man legger rene faglige og driftsøkonomiske kriterier til grunn er det vanskelig å forsvare fortsatt omfattende spesialisthelsetjeneste i form av sykehussenger på Røros. Av hensyn til arbeidsplasser, tradisjon og politiske signaler er det likevel sannsynlig at man bør opprettholde en aktivitet. Landsforeningen for hjerte- og lungesyke (LHL) har de siste år bygget opp en omfattende rehabiliteringstjeneste på Røros og skapt et betydelig antall arbeidsplasser innenfor spesialisthelsetjenesten. En videreføring av spesialisthelsetjeneste tilbudet bør fra vår side skje i nært samarbeid med LHL slik at infrastruktur og støttetjenester utnyttes i fellesskap. St. Olavs Hospital driver barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk på Røros i separate leide lokaler. Det vil være kostnadseffektivt å også ta med denne aktiviteten i en felles infrastruktur. Tynset Sykehus er en svært viktig aktør for å opprettholde et godt tilbud til befolkningen i Fjellregionen. Opptaksområdet for Tynset sykehus, også om vi tar med Røros og i Holtålen, er i underkant av hva som må til for å kunne opprettholde et sykehustilbud med en fagbredde

11 og kvalitet som er tilfredsstillende. Den virksomhet vi eventuelt viderefører på Røros må derfor være komplementær til Tynset sykehus, ellers vil vi bidra til å erodere vekk grunnlaget for fortsatt drift på Tynset. Ortopedisk klinikk har i sin rapport om protesekirurgi ikke skissert noe konkret løsning for den resterende ortopedien som gjøres på Røros utover å si at dette kan løses ved å øke aktiviteten ved St.Olav, andre helseforetak i regionen eller private. Dersom en på Røros kunne kombinere denne aktiviteten med rehabilitering/intermediær aktivitet burde det være mulig å skape en infrastruktur til akseptable kostnader, som ville understøtte denne ortopediske virksomheten og noe av den øvrige kirurgien som gjøres på Røros i dag. En forutsetning for fortsatt kirurgisk aktivitet på Røros må være at legetjenesten blir lagt inn som en del av den samlede legetjenesten ved St. Olav og avtalefestet mellom partene. Dekningsbidraget for en fortsatt dagkirurgisk aktivitet på Røros vil ligge i området mill.kr. årlig. Denne aktiviteten alene vil generere svært få arbeidsplasser på Røros. Det å sende både pasienter og leger 160km for å utføre relativt enkle kirurgiske inngrep vil bli utfordret av andre løsninger og det er betydelig risiko for at en slik aktivitet blir avviklet i løpet av relativt kort tid. En basis basert på rehabiliterings- og intermediær aktivitet sammen med dagkirurgi vil være en løsning i tråd med prosjektgruppens alternativ 2 til fortsatt drift på Røros. Dersom rehabilitering skal kunne bli en ny plattform for St. Olavs Hospitals virksomhet på Røros må Helse Midt-Norge (HMN) ta en aktiv rolle i det videre arbeidet siden rehabilitering styres derfra. HMN har satt ned en styringsgruppe bestående av administrerende direktør HMN (leder), administrerende direktør St. Olav, ordfører fra Røros kommune som blir supplert med tillitsvalgte og representanter fra brukerorganisasjonen. Med den samlede kompetanse som ligger i en slik konstellasjon og de utredninger som allerede foreligger, burde det være mulig å skape en god og etterspurt helsetjeneste på Røros med nødvendig robusthet til å møte fremtiden. Bygninger og teknisk standard I samarbeid med eier av bygget, Røros kommune, gjøres det en vurdering av bygningsmessig/ teknisk standard og fremtidig vedlikeholdsbehov. KONKLUSJON Med utgangspunkt i den økonomiske situasjonen, knapphet på helsepersonell og en riktig fordeling av helsetjenestetilbudet til Sør- Trøndelags befolkning, kan ikke administrerende direktør anbefale en omfattende kirurgisk virksomhet på Røros etter innflytting i Bevegelsessenteret. Derimot vil St. Olavs Hospital delta i det planlagte utredningsarbeidet sammen med HMN og Røros kommune for å finne andre helsetjenester som kan legges til Røros.