ÅRSRAPPORT Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS. Trygg luftambulanse - vårt ansvar!

Transkript

1 ÅRSRAPPORT 215 Helseforetakenes Nasjonale Luftambulansetjeneste ANS Trygg luftambulanse - vårt ansvar!

2 Årsrapport Fakta om luftambulansetjenesten i Norge... 4 Kvalitet... 5 Sikkerhet... 5 Nødnett... 5 Ny base Evenes - Trygghet for 12 mennesker... 6 Ny base Evenes - Bedre hjertebehandling... 9 Ny base Evenes - Før og etter luftambulansen Ny base Evenes - Søk og redning (SAR) Oppdragsstatistikk Pasientene Ambulanseflytjenesten Ambulansehelikoptertjenesten Styrets årsberetning Resultatregnskap Balanse pr Noter... 49

3 Årsrapport Trygg luftambulanse vårt ansvar! «-Selskapets prioriterte oppgave er å gi innbyggerne i hele Norge luftambulansetjenester av høy kvalitet hele døgnet». (Daglig leder, Øyvind Juell)

4 Årsrapport 215 Fakta om luftambulansetjenesten i Norge Luftambulansetjenesten ANS eies av de fire regionale helseforetakene. (ANS: ansvarlig selskap) Selskapet har det operative ansvaret for all luftambulanse i Norge. All drift av luftambulanse i Norge betales og finansieres fullt ut av det offentlige. I 215 brukte de regionale helseforetakene over en milliard kroner på luftambulansetjenesten. Noe over 8 millioner kroner på den operative siden, og drøyt 2 millioner på den medisinske. Luftambulansetjenesten er landsdekkende og assisterer nesten 2. pasienter i året. Luft- båt- og bilambulansene er en del av den akuttmedisinske beredskapen utenfor sykehusene. Sykehusene har det medisinske ansvaret og bemanner våre fly og helikoptre med sykepleiere og leger. Tjenesten har 13 ambulansehelikoptre plassert på 12 baser: Arendal, Lørenskog (2), Ål, Dombås, Stavanger, Bergen, Førde, Ålesund, Trondheim, Brønnøysund, Evenes og Tromsø. Tjenesten har 9 ambulansefly plassert på 7 baser: Gardermoen (2), Ålesund, Brønnøysund, Bodø, Tromsø, Alta (2) og Kirkenes. Basene våre har beredskap hele døgnet alle dager i året. Våre helikoptre flyr primært ambulanseoppdrag men også noe søk og redning. Redningstjenesten, Forsvarets 33 skvadron, flyr også en del ambulanseoppdrag for oss. To flyselskap flyr for oss i dag: Lufttransport AS flyr alle våre fly samt helikoptrene på tre av våre baser. Norsk Luftambulanse AS flyr våre helikoptre på ni av våre baser. Mer om Luftambulansetjenesten ANS finner du på: 4

5 Årsrapport «-For å levere en trygg og effektiv luftambulansetjeneste setter vi svært høye krav til oss selv, og like høye krav til våre leverandører.» (Kvalitetsrådgiver, Per Magne Tveitane) Kvalitet Vårt kvalitetssystem er et verktøy for å nå våre fastsatte mål. Luftambulansetjenesten ANS er sertifisert iht. NS-EN ISO 141:24 Miljøstyringssystemer og NS-EN ISO 91:28 Systemer for kvalitetsstyring. Sikkerhet I luftambulansetjenesten var det i 215 ingen havari eller hendelser med tap av liv eller alvorlige personskader. En lege fikk mindre skader under bakketransport av pasient med ATV. 16. juni 215 avga Statens Havarikommisjon for Transport (SHT) sin rapport om luftfartsulykken ved Sollihøgda i Buskerud i 214. Luftambulansetjenesten ANS har aktivt fulgt opp de anbefalinger og tilrådninger som er gitt i rapporten, blant annet gjennom nye krav til kart, simulatortrening og fokus på luftfartshindre i kommende avtaleperiode. Videre er det iverksatt et prosjekt for utvikling av en digital landingsplassoversikt for aktørene i tjenesten. Ambulanseflyenes antikollisjonsutstyr ble i 215 oppgradert med ny programvare som ytterligere forbedrer sikkerheten på dette området. Nødnett I løpet av året har de fleste AMK-LA sentraler tatt i bruk Nødnett. De siste vil ta dette i bruk i 216. Alle helikoptre i tjenesten har fått installert Nødnettradioer. Deler av AGA nettet (del av Nødnett for luftbruk) ble ikke godkjent for operativ bruk i 215. Dette arbeidet vil ferdigstilles i 216. Dette har vært utfordrende for tjenesten. Det har også vært utfordringer med samband i grenseområdene mellom Nødnettområder og områder uten Nødnett. Det har vært jobbet mye med prosedyrer for bruk av Nødnett i luftambulansetjenesten. Dette er arbeid som vil fortsette i 216. Tjenesten er involvert i prosjektet med sammenkobling av nødnett i Sverige (Rakel) og det norske nettet. Dette blir et stort framskritt med hensyn til samarbeid over grensen. Dette skal ferdigstilles i 216.

6 Årsrapport Ny base Evenes - Trygghet for 12 mennesker Åtte måneders erfaring med Luftambulansetjenesten på Evenes I slutten av september 213 vedtok Helse Nord RHF å opprette en ambulansehelikopterbase på Evenes. 3. april 215 åpnet den første nye luftambulansebasen for helikopter i Norge på 21 år med en stor markering. Nå etter om lag ett års drift har basen vist sin berettigelse. 12 mennesker har fått et tjenestetilbud det er stort behov for. -Vi fløy vårt første oppdrag dagen etter oppstart, og frem til nyttår gjennomførte vi 38 oppdrag. Av dem var 241 akutte oppdrag, forteller basesjef Fritz-Ivan Guldbrandsen. -Når man ser tallenes tale fra de første åtte månedenes drift er det ingen tvil om basen har redusert sykelighet og bidratt til å redde liv. Det sier medisinsk ansvarlig seksjonsoverlege Bård Rannestad, i Luftambulanseavdelingen ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN). Ut fra dagens virksomhetsdata forventes det at basen vil få ca. 6 7 rekvisisjoner på årsbasis. Dersom denne prognosen stemmer for 216 vil antallet henvendelser for luftambulansehelikoptrene ved UNN ha økt med om lag 4 prosent etter etableringen på Evenes. Helse- og omsorgsminister Bent Høye foretar den høytidelige åpningen av Luftambulansebasen på Evenes 3. april 215. Foto: Jan Fredrik Frantzen Avlaster Tromsø og Bodø Helikopteret på Evenes avlaster ambulansehelikopteret i Tromsø, og redningshelikopteret ved 33 skvadronen i Bodø. Årsrapporten fra basen viser at antallet henvendelser i Tromsø er redusert med om lag 1-2 prosent etter etableringa på Evenes. -Det betyr at vi nå kan fly lengere øst og nordover i Finnmark med helikopter fra Tromsø enn før, fordi Evenes dekker opp i mellomsonen sør for Tromsø, sier Rannestad. Evenes ser ut til å ha en oppdragsprofil som ligner søsterbasen i Tromsø med en litt høyere andel sekundæroppdrag. Basen har overtatt mange av de tidskritiske sekundæroppdragene fra UNN Narvik, UNN Harstad og Nordlandssykehuset (NLSH) Vesterålen som Tromsø maskinen løste før.

7 Årsrapport Dette er naturlig siden basen ligger mellom fire lokalsykehus. Sammenliknet med ambulansefly har helikopteret på Evenes vist seg å være det beste alternativet ved tidskritiske hendelser fra sykehusene i UNN Narvik, UNN Harstad og NLSH Vesterålen, og et godt alternativ fra NLSH Lofoten, sier seksjonsoverlegen. Det er gjennomført sekundæroppdrag ved samtlige sykehus, inkludert NLSH Bodø. Helikopteret har også levert pasienter ved samtlige sykehus i regionen. Om lag 4 prosent av pasientene flys direkte til UNN Tromsø, mens resten leveres på lokalsykehus og til primærhelsetjenesten. Helikopteret på Evenes er flere ganger i uken på UNN i Tromsø, og sendes også på oppdrag nordøstover når de er den raskeste ressurs. Mannskapet fra basen på Evenes laster inn en pasient i Sør-Troms. Foto: Knut Haarvik, Luftambulansetjenesten ANS Bor på basen Helikopterbasen ligger inne på militært område på Evenes lufthavn og er etablert i en militær hangar. Operativ drift av basen utføres av flyselskapet Norsk Luftambulanse AS (NLA AS) på oppdrag for Luftambulansetjenesten ANS. Ti anestesileger fra Universitetssykehuset i Nord Norge, fire redningsmenn og fire piloter fra NLA AS, går i turnus for å opprettholde døgnkontinuerlig beredskap gjennom hele året. De går en ukes vakter og bor sammen fra 9 til 1 døgn i året. To luftambulanseleger jobber i kombistilling ved UNN Harstad, en ved UNN Narvik, en ved NLSH Vesterålen og en ved NLSH Lofoten. De øvrige jobber ved UNN Tromsø. Det forventes at ytterligere to leger tilknyttes basen i løpet av Det å bo sammen en hel uke av gangen gjør oss til et sammensveiset og velfungerende team, mener anestesi- og luftambulanselege, Jan Harald Nilssen. -Når vi kommer hit er det oppdrag, trening og øvelser som står i fokus helt til vi drar hjem igjen. Det er få forstyrrende elementer når man lever så skjermet, sier han

8 Årsrapport Den mellomstore varianten. Basen på Evenes er satt opp med et helt nytt helikopter av typen Airbus H145. Luftambulansetjenesten bruker i dag helikoptre med tre forskjellige størrelser. Helikopteret på Evenes er av den mellomstore typen. Helikopteret har standard besetning med pilot, redningsmann og lege om bord når det rykker ut. Det er en båre og to seter i kabinen. Besetningen og maskinen er sjekket ut til å transportere kuvøseteam fra UNN og NLSH, samt redningsdykkere fra Tromsø Brann og redning. Helikopteret kan fly i 24 km/t, som tilsvarer 13 knop. Den totale rekkevidden er 6 kilometer som tilsvarer 325 nautiske mil. Mannskapet fra Evenesbasen gjør seg klar til øvelse i bratt lende. Foto: Knut Haarvik, Luftambulansetjenesten ANS

9 Årsrapport Ny base Evenes - Bedre hjertebehandling For en del pasienter med hjerteinfarkt er den nye luftambulansetjenesten på Evenes virkelig godt nytt. Siden oppstarten i april frem til nyttår 215 fløy ambulansehelikopteret 33 pasienter til UNN i Tromsø med akutt hjerteinfarkt. Av dem ble 18 pasienter hentet på lokalsykehus, og 15 ble hentet i primærhelsetjenesten. Akutt hjerteinfarkt (STEMI) 27 av pasientene hadde STEMI infarkter, hvor behandlingen kan bestå av «primær PCI» ved sykehus eller blodproppoppløsende behandling på stedet («prehospital trombolyse»). -Primær PCI betyr at pasienten flys til hjertespesialisten ved UNN Tromsø, hvor de tette blodårene som skal tilføre hjertemuskelen oksygen, blokkes opp. Deretter settes det inn en stent (et lite nettingrør av metall) for å holde åren åpen. Denne behandlingen skjer uten at man starter behandling for å løse opp blodproppen først. Det sier Andreas Kristensen, intervensjonskardiolog og overlege ved Hjerte-medisinsk avdeling UNN. Primær PCI foretrekkes som behandling når pasienten kan nå sykehuset i Tromsø raskt nok etter diagnosetidspunktet. Dette tidsrommet kan variere ut ifra hvor i hjertet infarktet sitter og alderen på pasienten. -Medisinske studier viser at når blodåren blir åpnet raskt, blir skaden på hjertet liten. Primær PCI er både mer effektiv og mindre komplikasjonsbefengt enn trombolyse. Derfor er denne behandlingen å foretrekke hos de pasientene hvor transport til PCI-laben ikke medfører mer enn 9-12 minutters forsinkelse i behandlingen. sier Kristensen. 15 av STEMI infarktene fikk prehospital trombolyse, mens 12 fikk primær PCI. Kartet over viser hvor de ulike pasientene ble hentet med Evenes-helikopteret, og hvilken hjerteinfarkt-behandling som ble gitt.

10 Årsrapport Rask behandling Det er svært viktig for alle pasienter med STEMI hjerteinfarkt å komme raskt til behandling og til PCI senteret. Pasienter som ikke kan tilbys primær PCI får prehospital trombolyse for å løse opp blodproppen. Men for rundt tre av ti pasienter gir ikke denne behandlingen tilstrekkelig effekt. Det vil da være akutt behov for å blokke ut årene med PCI i tillegg. Behandlingen kalles «rescue- PCI». Av de 15 infarktpasientene som fikk prehospital trombolyse fikk 6 behov for rescue-pci fordi den blodproppoppløsende behandling ikke hadde god nok effekt. Etter at vi etablerte Evenes-basen kan hjerteinfarktpasientene, i hele nedslagsfeltet vårt, komme raskere til det definitive behandlingsstedet i Tromsø, og vi kan oftere enn før tilby pasientene primær PCI. Det sier seksjonsoverlege Bård Rannestad, Luftambulanseavdelingen ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN). I 215 fikk basen på Evenes 26 av infarktpasientene frem til UNN Tromsø innen to timer fra basen ble alarmert. Anestesilege Jan Harald Nilssen, UNN Tromsø, overvåker pasient fra Sør-Troms på vei til sykehus for behandling. Foto: Knut Haarvik, Luftambulansetjenesten ANS.

11 Årsrapport Ny base Evenes - Før og etter luftambulansen For pasientene og kommunelegene i Evenes, Tjeldsund og Skånland er det en tidsregning før og en etter luftambulansebasen på Evenes. - Luftambulansen betyr umåtelig mye for oss som er i førstelinja. I årene før basen ble opprettet har vi mange eksempler på at hjelpen ikke kom frem tidsnok. Men nå er tiden da kommunelegen står hjelpeløs over. Helikopteret er stort sett tilgjengelig når vi ringer. Det sier Barbro Hætta som er legevaktsjef for de tre kommunenes felles medisinske senter. Den desidert viktigste erfaringa er at pasientene får adekvat hjelp tids nok. Spesielt ved slagtilfeller og hjerteinfarkt der tidsfaktoren er så viktig. -Ved to tilfeller har helikopteret landet rett bak legesenteret, startet behandlinga av hjerteinfarkt og fløyet pasienten direkte til sykehuset i Tromsø for behandling, forteller hun. Godt samarbeid Hætta beskriver samarbeidet med anestesilegene på Evenesbasen som svært godt. -Både vi og pasientene opplever større trygghet etter at helikopteret kom med den kompetansen de har ombord. Vi benytter oss også av den kompetansen ved å konferere over telefon. Av og til kommer også ambulanselegen til oss med bil for å bistå våre leger, sier hun. Barbro Hætta har vært kommunelege i området i to år. Hætta satt også i det regjeringsnedsatte Akuttutvalget, hun er styremedlem i Stiftelsen Norsk Luftambulanse og mer enn vanlig opptatt av akuttmedisin i den prehospitale kjeden. Ønsker seg mer evaluering For leger og sykepleiere i kommunehelsetjenesten er det viktig å få vite hva de gjør rett og hva de kan bli bedre på når de behandler pasienter med akutte lidelser eller skader. -Det å få tilbakemelding fra en erfaren anestesilege gir mestringsfølelse og motivasjon til å bli enda bedre. Om jeg skulle ønske meg noe, måtte det være en mer regelmessig evaluering sammen med luftambulansetjenesten etter at de har bistått oss. På den måten kunne vi fått løftet den prehospitale kompetansen på akuttmedisin i hele regionen, avslutter hun. Barbro Hætta. Foto: fastlege ETS, Odd Karstein Olsen.

12 Årsrapport Ny base Evenes - Søk og redning (SAR) Søk og redning (SAR) er ikke luftambulansetjenestens primære oppgave, og utgjorde i 215 bare om lag 2,5 prosent av alle oppdragene på landsbasis. Med 23 gjennomførte SAR-oppdrag i løpet av åtte måneder ligger basen på Evenes over landsgjennomsnittet. SAR utgjorde om lag 7,5 prosent av basens gjennomførte oppdrag i 215. Fortsetter trenden i 216, vil Evenes trolig være den av landets luftambulansebaser som flyr flest SAR-oppdrag, nest etter Tromsø. Basesjef Fritz-Ivan Guldbrandsen mener hovedårsaken til at Evenes og Tromsø flyr flere SARoppdrag enn resten av landet er den store avstanden til redningshelikoptrene i Bodø og Banak. - I tillegg skaper masseturismen i Lofoten en del oppdrag. Det samme gjør en økende vinteraktivitet med toppturkjøring på ski i hele regionen, der Senja er i ferd med å bli det nye Lyngen for skikjørerne, forteller han. En ekstra ressurs Leder av Svolvær alpine redningsgruppe, Thommy Dahl Olsen, mener det nye ambulansehelikopteret er en viktig redningsreserve å ha i bakhånd. -Vi har samarbeidet med redningshelikopteret fra 33 skvadronen i Bodø i mange år. For oss som driver med redning i fjellet er det godt å vite at det finnes et alternativ til redningshelikopteret når Sea King-en er opptatt på annet hold eller ikke kan fly, forteller han. -Erfaringen så langt er at våre folk flere ganger har bistått Luftambulansetjenesten ved redningsoppdrag i Lofoten og Vesterålen, sier Dahl Olsen Felles øvelse september 215 var det nasjonal fellesøvelse for Norske Alpine Redningsgrupper (NARG) i Lofoten. Der deltok ambulansehelikopteret fra Evenes, sammen med redningshelikopteret fra Forsvarets 33 skvadron i Bodø og et NH-9 helikopter fra Forsvarets 337 skvadron. I tillegg leide Luftambulansetjenesten ANS inn reservehelikopteret for Evenesbasen med mannskap. Under øvelsen ble det blant annet jobbet med å utvikle felles prosedyrer for redningsoppdrag med redningsmann i underhengende tau (se egen faktaboks side 14). Operasjoner med underhengende tau benyttes for å komme frem til og evakuere pasienter når det er vanskelig å lande nært dem. Foto: Knut Haarvik, Luftambulansetjenesten ANS.

13 Årsrapport Felles prosedyrer Leder for NARG, Bengt Flygel Nilsfors, sier felles øvelser og felles prosedyrer er svært viktig. -Med felles prosedyrer kan vi samarbeide og bistå i aksjoner og på skadesteder over hele landet. Metodesettet og utstyret som brukes er det samme. Vi har ti alpine redningsgrupper i Norge og vi kan for eksempel sende mannskap fra Svolvær til NARG i Bodø dersom de ikke klarer å stille med fullt mannskap. Tettere samarbeid Øvelsen i Svolvær var også den første nasjonale øvelsen etter at Luftambulansetjenesten ANS etablerte et mer formelt samarbeid med NARG. I tillegg til besetningen fra NLA AS og 33 skvadronen deltok også om lag ti redningsmenn fra 337 skvadronen (NH-9) og to redningsmenn fra Lufttransport RW AS. -Her lærer vi hverandre å kjenne og felles øvelse legger et godt grunnlag for sammen å kunne løse krevende og vanskelige oppdrag som vi vet kommer, sier Nilsfors. Prosedyrene revideres hvert år og gis ut i egne prosedyrehåndbøker. Brief før utflyging starter. Nasjonal øvelse med Norske Alpine Redningsgrupper (NARG). Foto: Thommy Dahl Olsen.

14 Årsrapport 215 Fakta om underhengende operasjoner i luftambulansetjenesten Underhengende operasjoner benyttes for å komme frem til og evakuere pasienter når det ikke er mulig å lande i nærheten av dem. Redningsmannen henger i et spesiallaget tau under helikopteret. For å bli manøvrert til rett sted gir redningsmannen tydelige håndsignaler. Legen sitter i åpen dør og tolker signalene. Piloten styrer helikopteret på legens anvisning. De tre kan samtidig kommunisere over radio. Underhengende operasjoner blir brukt over både land og vann. Utstyret tilfredsstiller strenge krav for sertifisering og kontroll. Det kreves gyldig godkjenning for å delta i slike operasjoner. Mannskapet må ha omfattende teoretisk og praktisk opplæring, og gjennomfører et årlig treningsprogram for å være operativ. Prosedyrene tilfredsstiller krav i Felleseuropeisk regelverk om luftfartsoperasjoner samt arbeidsmiljøloven. Underhengende operasjoner kan ikke utføres når det er for mørkt til å bedømme avstander til terreng eller å tyde signalene fra redningsmann. Underhengende operasjon: Redningsmann styrer helikopteret dit han ønsker å bli satt ned ved hjelp av tydelige tegn og radiokommunikasjon. Her fra øvelse i Tysfjord. Foto: Knut Haarvik, Luftambulansetjenesten ANS. 14

15 Årsrapport Oppdragsstatistikk Innledning Medisinsk personell ved alle baser dokumenterer sin virksomhet på et felles Rapportskjema for luftambulansetjenesten. Skjema følger pasienten som pasientjournal, men en kopi arkiveres og benyttes som grunnlag for datamessig virksomhetsregistrering. Det ble i 215 dokumentert aktivitet ved 47 enheter. Våre 22 ambulansefartøy, basenes 19 legebiler og redningstjenestens helikoptre. Det benyttes to ulike registreringsprogram. Basene i Helse Vest benytter AirDoc og resten av tjenesten benytter LABAS. Følgende statistikk bygger på uttrekk fra hver enkelt bases virksomhetsregistrering. Luftambulansetjenesten ANS tar derfor forbehold om at statistikken er fullt kvalitetssikret ved basen før uttrekket. I tillegg til virksomhetsregistrering, har basene levert en årsrapport for 215 med utfyllende kommentarer etter en fastlagt mal utarbeidet av Luftambulansetjenesten ANS. I tillegg omtales kort aktiviteten til Sysselmannens helikopter på Svalbard. Oppsummering Luftambulansetjenesten gjennomførte i 215 totalt oppdrag (mot i 214). Oppdragene er fordelt mellom 7492 (7278) ambulansehelikopter, 8663 (911) ambulansefly og 1179 (1289) redningshelikopter. I tillegg ble 256 (288) helikopteroppdrag påbegynt, men av ulike grunner avbrutt. Av de gjennomførte oppdragene med redningshelikoptre var 751 (838) ambulanseoppdrag og 428 (451) søk- og redningsoppdrag (SAR). Det gjøres oppmerksom på at disse tallene avviker fra 33 skvadronens og hovedredningssentralenes statistikk, da disse benytter andre datadefinisjoner. 33 skvadronen opplyser at de utførte 77 (854) ambulanseoppdrag og 583 (62) søk- og redningsoppdrag i 215. I tillegg ble det gjennomført 1893 oppdrag med legebiler (mot 1928 i 214). Totalt ble pasienter assistert/transportert (mot 1944 i 214). Trender Antall gjennomførte oppdrag inkludert legebil falt med 1,9 prosent fra 214. Antall pasienter falt 1,6 prosent. Man skal tilbake til 211 for å se et lavere antall gjennomførte oppdrag på nasjonalt nivå. Utviklingstrendene er imidlertid ulike i de fire helseregionene. Se figur 1. (SAR-oppdrag for redningshelikopter er utelatt. Det vises til årsrapporter fra 33 skv)

16 Årsrapport Ambulansehelikopter Ambulansefly Redn.hel.amb. Legebil Figur 1 Gjennomførte oppdrag (Redningshelikopter: bare ambulanseoppdrag) Pasientene Kjønns- og aldersfordeling Luftambulansetjenesten har alltid behandlet og transportert flere menn enn kvinner. Kjønn er ikke et utrykningskriterium, så forskjellen må ligge i at tjenestens utvalg av skade- og sykdomsgrupper ikke er kjønnsnøytrale. Eksempelvis er menn mer utsatt for traume. Forskjellen er minst uttalt i ambulanseflytjenesten, der det flys flest eldre pasienter med sykdomstilstander. Tidligere har det vært et fåtall pasienter >1 år. Det ble i 215 registrert 12 pasienter >1 år i ambulanseflytjenesten, og det gav for første gang utslag med,1 % i statistikk materialet. Se figur Kvinner Menn 2 1 amb.hel amb.fly redn.hel legebil Figur 2 Kjønnsfordeling i prosent av pasientene

17 Årsrapport Ambulanseflytjenesten har en jevnt over eldre pasientgruppe. Denne fordelingen er ganske stabil over år. Legebilene har prosentvis flest av de aller yngste. Se figur 3. % Amb.hkp Redn.hkp Amb.fly Legebil Figur 3 Aldersfordeling i prosent av pasientene Diagnoser (primærdiagnose) Luftambulansepersonellet dokumenterer tentativ diagnose etter ICD-1- systemet. Diagnosen blir sjelden verifisert overfor luftambulansetjenesten i etterhånd, så statistikken er beheftet med usikkerhet. Diagnosene rapporteres i to grupper: Sykdom: kode A-R samt fødsler, og Skade: kode S-T. Forgiftninger er inkludert i skadegruppen. De fleste pasientene har diagnoser i sykdomsgruppen, noe som er særlig utpreget i ambulanseflygruppen. I 215 hadde 13 prosent av personene som ble transportert i redningshelikopter ikke registrert diagnose. Flertallet av disse er verken syk eller skadet, men får hjelp av tjenesten av annen grunn. I de andre gruppene er det en viss underrapportering av diagnose i databasen. Pasienter med ischemisk hjertesykdom er som tidligere den største pasientgruppen i luftambulansetjenesten og utgjorde i 215 ca. 22 prosent av pasientene i ambulanseflyene og ca. 13 prosent i ambulansehelikoptergruppen. Det antas at det er en underrapportering i ambulansehelikoptergruppen fordi pasienter med hjertestans oftest ikke blir registrert med spesifikk sykdomsdiagnose. Ambulanseflyene i Nord-Norge transporterer et relativt stort antall pasienter med en psykiatrisk primærdiagnose. Antallet i 215 var 314. Tidligere år var tallene 328 (i 214), 322 ( i 213), 31 (i 212), 269 (i 211) og 242 (i 21). I Helse Nord er det bare to psykiatriske sykehus, i Tromsø og i Bodø, så mange øyeblikkelig hjelp-pasienter må innlegges med fly. Dette er krevende transporter der politifølge ofte er påkrevet av sikkerhetsgrunner. Det er tidkrevende å organisere slik ledsagertjeneste.

18 Årsrapport En egen pool av helsepersonell, spesielt opplært for å ledsage stabile psykiatripasienter, ble satt i beredskap i Alta i 211 og i Kirkenes i 212 og i Bodø i 215. Helgelandssykehuset utfører ca. 2 psyk. transporter hvert år, hvorav de fleste går med bilambulanse. Dette er oppdrag som i en viss grad ønskes overført til ambulansefly med sivile ledsagere. Det jobbes med å få til et samarbeid mellom helseforetakene og AMK-sentralene slik at denne pasientgruppen blir transportert på best mulig måte. Dette kan medføre en økning i antall flytransporter av psykiatripasienter. Pasienter med primærdiagnose relatert til svangerskap eller fødsel utgjorde i 215 2,5 prosent av diagnose-registrerte pasienter i ambulansehelikoptrene. Tilsvarende andel for redningshelikopter og ambulansefly var henholdsvis 4,7 prosent og 3,2 prosent. Det er ganske stabile tall og en klar overvekt i Nord-Norge. Luftambulansetjenesten er bemannet med høyt kvalifisert helsepersonell. Det gis meget avansert behandling på hentested og under transport. Hele 12 prosent av pasientene i ambulansehelikoptrene fikk anestesi i 215. Alvorlighetsgraden av pasientenes tilstand registreres som NACA-score i en skala fra (frisk) til 7 (død). Undersøkelser tyder på at pasienter med NACA 4 6 kan ha spesielt stor medisinsk nytte av et avansert behandlingstilbud prehospitalt. I ambulansehelikoptergruppen tilhører 62 prosent av pasientene denne gruppen. Se figur amb.hkp amb.fly redn.hel legebil Skade Sykdom Figur 4 Diagnosegrupper i prosent av pasientene med registrert diagnose (ikke alle pasienter har registrert diagnose)

19 Årsrapport Ambulanseflytjenesten Det ble fløyet rekordmange timer med ambulanseflyene i 215 med hele 1 16 timer. Dette er det høyeste timeuttaket i ambulanseflytjenestens historie og representerer en oppgang på 139 timer i forhold til året før. Det ble fløyet 116 timer over budsjett. I tillegg ble det fløyet ett oppdrag med ekstern innleid ressurs i forbindelse med snøskredulykken på Svalbard i desember. Til tross for høy flyaktivitet viser tilgjengelighetstallene kun en svak nedgang fra året før. Tilgjengeligheten var på 95,11 prosent i 215 mot 95,17 prosent året før. Figur 5 Timeforbruk ambulansefly 215 Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Kirkenes Alta Tromsø Bodø Brønnøysund Ålesund Gardermoen Gardermoen Sum Gjennomførte oppdrag I 215 var det totalt sett en reduksjon i oppdrag ved basene i Nord-Norge. Det var primær- og tilbakeføringsoppdrag som falt, mens det var en økning i antall sekundæroppdrag. I Sør-Norge var det en liten økning av oppdrag, etter at det hadde vært en markant reduksjon av både sekundær- og tilbakeføringsoppdrag året før. Øst-Finnmark har ikke anestesilege i beredskap for akuttmedisinske oppdrag utenfor sykehus. Helikopteret på Banak er nærmeste ressurs. Legeflyet fra Tromsø kan være for langt unna når det virkelig er akutt. Basen i Kirkenes mener at en beredskap med flylege ved Kirkenes Sykehus ville være den beste løsningen for å sikre samme beredskap i Øst-Finnmark som i resten av landet. Tilbakemelding fra AMK-lege i Finnmark er at de flere ganger i uken opplever situasjoner hvor det ville vært aktuelt å ha med anestesilege i flyet og at dette ikke er mulig å få til. Med anestesilege fra Kirkenes ville man heve kvaliteten samtidig som man avlaster legeflyet i Tromsø. Basen i Tromsø fremhever tydeligere involvering av AMK-lege, og det har vært særlig fokus på vurderinger omkring STEMI pasienter. Medisinsk personell var involvert i ECMO transporten fra Svalbard til UNN, den første for UNN i nyere tid. Basen i Ålesund melder at det er vanskelig å gjennomføre flyprogrammet på søndagene. Behovet er like stort denne dagen som på hverdager. Basen på Gardermoen minner om at tilbakeføringene jevnt over ikke har lavere alvorlighetsgrad.

20 Årsrapport Spesielt for å frigjøre intensivkapasitet på de store region/universitetssykehusene, flyttes pasientene til sitt hjemsykehus direkte fra intensivavdelinger mens de fortsatt har behov for både respirasjons- og sirkulasjonsstøttende behandling. Dette gjelder alle aldersgrupper, inkludert nyfødte i kuvøse. Denne basen gjennomfører en del utenlandsoppdrag. 68 pasienter (5, prosent i 215, 5,4 prosent i 214, 3,9 prosent i 213) er hentet eller levert i andre land enn Norge. Av registreringen ser vi likevel at ikke alle som går til/fra land utenfor Norden fanges opp i statistikken. De fleste utenlandske pasientene transporteres hjem i henhold til Nordisk konvensjonsavtale, som innebærer at den norske stat skal dekke kostnadene (3 til Sverige og 33 til Danmark), men det gjennomføres også enkelte transporter på grunn av kompetansemangel i Norge. I 215 har det vært transporter både til/fra Tyskland, til Nederland og til/fra Storbritannia. Se figur Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Gardermoen (2) Figur 6 Antall gjennomførte oppdrag

21 Årsrapport Hastegrad og oppdragstyper Som tidligere, ser vi at det er langt flere akutt-oppdrag for ambulanseflyene i Nord- Norge enn i Sør-Norge, og dette reflekterer de ulike oppdragsprofilene i nord og sør. Når ambulansefly benyttes i primæroppdrag, er hastegraden oftest høy. Dette er langt på vei et Finnmark-fenomen. Det er også viktig å merke seg at en del sekundæroppdrag har høy hastegrad. Dette gjelder både i nord og i sør. Se figurene 7, 8, 9 og Bestilt Vanlig Haster Akutt 4 2 Kirkenes Alta (2) Tromsø Bodø Br.-sund Ålesund Gardermoen (2) Figur 7 Hastegrad (gjennomførte oppdrag)

22 Årsrapport Tilbakeføring Sekundær 8 6 Primær 4 2 Figur 8 Oppdragstyper (Gjennomførte oppdrag) Prim Sek Tilbakef Figur 9 Trend Nord-Norge (Gjennomførte oppdrag)

23 Årsrapport Prim Sek Tilbakef Figur 1 Trend Sør-Norge (Gjennomførte oppdrag) Svalbardoppdrag Det har vært en økning av oppdrag fra Svalbard de siste fire årene. Vanligvis benyttes fly fra Tromsø eller Alta. Flytid Tromsø Longyearbyen er vanligvis 2:15 timer. Beech ambulansefly har både liten lastekapasitet og begrenset aksjonsradius. Bare under svært gunstige forhold kan de fly Longyearbyen Bodø eller Trondheim, men som regel må pasientene flys til Tromsø. Se figur Antall pasienter Figur 11 Antall pasienter transportert fra Svalbard

24 Årsrapport Flykoordineringssentralen Flykoordineringssentralen (FKS) er bemannet med flykoordinatorer på døgnkontinuerlig basis og er samlokalisert med AMK Tromsø. Det er et nært samspill mellom disse enhetene i ivaretakelse av beredskap og iverksettelsen av oppdrag. Spesielt i Helse Nord er ambulanseflyene en viktig del av akuttberedskapen. Under skredulykken på Svalbard 19. desember 215 ble gevinsten av samlokaliseringen mellom FKS og AMK Tromsø spesielt synlig. Samspillet mellom sentralene under aksjonen viste at nærheten og kjennskapen til hverandre gir en mer effektiv koordinering av ressursene. Samlokaliseringen gjorde at FKS ble kjent med hendelsen samtidig med at varslet kom til AMK. FKS kunne raskt gi en oversikt over egne tilgjengelige ressurser. Krisestaben til Luftambulansetjenesten ANS ble satt. FKS bidro med kartleggingen av eksterne ressurser. Det ble sendt tre ambulansefly til Svalbard med ekstra personell og utstyr. I tillegg ble det leid inn en Learjet fra Scandinavian Air Ambulance AB med medisinsk personell. Gjennom 215 har personell gjennomført kurs i Fatigue Risk Management og et dispatch/crm-kurs sammen med samarbeidspartnere i Lufttransport FW AS. FKS i Tromsø er samlokalisert med AMK-sentralen ved Universitetssykehuset for Nord Norge (UNN). Foto: Trond Bjørnar Pedersen.

25 Årsrapport Ambulansehelikoptertjenesten Ambulansehelikoptrene fløy 975 timer i 215, mot 8311 timer i 214 (oppgang på 9,2 prosent). Dette var 185 timer over budsjett, og er det det høyeste tallet i ambulansehelikoptertjenestens historie. Den nye basen på Evenes er årsaken til den store oppgangen. Basen ble operativ 1. mai 215, og fløy 519 timer (19 timer over budsjett). Tilgjengeligheten i 215 var meget god. Norsk Luftambulanse AS På den nye basen på Evenes var tilgjengeligheten 98, prosent. På de øvrige åtte basene var tilgjengeligheten i gjennomsnitt 97,8 prosent (ned,1 prosent). Lufttransport AS På de tre basene var tilgjengeligheten i gjennomsnitt 96, prosent (opp,4 prosent). De to primære årsakene til utmeldinger var som tidligere år uventede tekniske hendelser og arbeids og hviletidsbestemmelser. Tilgjengeligheten på 33 skvadronens seks baser var til sammenligning 98,3 prosent (ned,3 prosent). Sommeren 215 ble det iverksatt en prøveordning med en besetning i bakvakt for Lørenskog-basen. Tidligere år har tilgjengeligheten på sommeren vært redusert på grunn av svært høy oppdragsaktivitet, og tilhørende behov for utmeldinger (arbeids- og hviletid). Erfaringene etter prøveordningen var meget gode, og tilsvarende ordning vil bli iverksatt sommeren 216. Jan. Feb. Mar. Apr. Mai Juni Juli Aug. Sept. Okt. Nov. Des. Tromsø Evenes Brønnøysund Ålesund Trondheim Førde Bergen Stavanger Ål Arendal Dombås Lørenskog Sum Figur 12 Timeforbruk ambulansehelikopter 215

26 Årsrapport Antall henvendelser Antall henvendelser om oppdrag er et uttrykk for hvor mange ganger AMKsentralene alarmerer ambulansehelikopter som ressurs. Terskelen for når AMK velger å varsle luftambulansebasen kan variere og avhenger blant annet av lokal kompetanse og lokale rutiner. Tromsø-basen hadde 2 prosent færre henvendelser om oppdrag sammenlignet med året før. Dette tilskrives etableringen av Evenes-basen 1. mai 215. Evenes-basen avlaster Tromsø-basen spesielt med sekundæroppdrag fra lokalsykehusene i Harstad og Narvik til UNN Tromsø. Den ekstra kapasiteten gir Tromsø-basen mulighet til å delta mer i oppdrag i sitt nærområde og i Vest-Finnmark. Dette kan på sikt også avlaste ambulanseflyene noe. Et oppdrag er iverksatt idet helikopteret letter fra bakken. Noen oppdrag iverksettes ikke (avvises), fordi de foreliggende medisinske opplysningene indikerer at det ikke er behov for utrykning eller fordi flyging av en eller annen grunn ikke kan gjennomføres. Andre oppdrag avbrytes før man har nådd fram til pasienten (avbrytes). Vakthavende luftambulanselege har beslutningsmyndighet vedrørende medisinsk indikasjon, mens fartøysjefen (flygeren) har beslutningsmyndighet knyttet til operative forhold. (Årsaker til avvisning og avbrudd er vist i figur 15). Se figur Gj.ført tot Avbrutt Avvist 2 Figur 13 Antall henvendelser om oppdrag og gjennomføring (Evenes-basen etablert i mai 215)

27 Årsrapport Antall iverksatte helikopteroppdrag (ikke avviste) Antall iverksatte oppdrag steg 2,2 prosent fra 214 til 215. Det er årlige variasjoner, men også variasjon mellom basene. I et flerårs perspektiv viser mange baser en ganske stabil aktivitet, mens andre har større aktivitetssvingninger. Dette har ingen enkel forklaring, men endringer i sykehusenes funksjoner i området antas å være en viktig faktor. Hvilke sykehus som skal ha PCIberedskap og traumefunksjon er eksempler på beslutninger som i stor grad påvirker aktiviteten i luftambulansetjenesten. I framtiden forventes organisering av slagbehandling å få en tilsvarende betydning for aktivitetsutviklingen. Helikopter nr. 2 på Lørenskog var i begynnelsen av perioden også reservehelikopter og derfor ikke fullt ut tilgjengelig for basen. Dette endret seg fra sommeren 28, da det ble oppgradert til ordinær beredskap. Evenes-basen ble etablert 1. mai 215 og har naturligvis hatt en stor betydning for aktivitetsutviklingen i Helse Nords område. Se figur Figur 14 Antall iverksatte oppdrag (Evenes-basen etablert 1. mai 215)

28 Årsrapport Avvik Noen oppdrag avvises i AMK-sentralen og fanges da ikke opp av luftambulansetjenestens virksomhetsregistrering. Det er derfor en underrapportering av antall avviste oppdrag, siden vår statistikk har luftambulansebasene som kilde. Når oppdrag avbrytes underveis, skyldes det gjerne at ambulansepersonell eller lege som er ankommet pasienten først, melder at tilstanden er mindre alvorlig enn først antatt (ikke behov). Vær- og siktforhold er også en vanlig årsak til at bestilte oppdrag avvises eller avbrytes. I 215 ble 8,4 prosent av alle henvendelsene avvist eller avbrutt grunnet værmessige forhold, omtrent som de siste foregående årene. Det er variasjon mellom basene og naturligvis variasjon gjennom året. Fartøytekniske forhold er en uvanlig årsak til avvik, bare,6 prosent. Som man ser av figur 15, er det en meget stor variasjon mellom basene i avvikstypen «ikke behov». Dette skyldes blant annet ulike rutiner i samspillet mellom AMKsentralene og luftambulansebasene. Noen steder har AMK en lav terskel for å drøfte henvendelser med luftambulanselegen, mens andre har høyere terskel. Dette slår ut i statistikken. En annen ulikhet mellom basene er terskelen for å rykke ut raskt versus avvente mer pasientinformasjon før beslutning tas. Samtidighetskonflikter som avviksårsak kan være en indikator på kapasitetsproblemer i et område og bør derfor følges nøye. På nasjonalt nivå har dette avviket variert mellom 4 og 5 prosent de siste ti årene. Trondheim-basen ligger på topp (1 prosent) og har en klar økende trendens til samtidighetskonflikter de siste fem årene. Basen uttrykker bekymring rundt denne utviklingen. Ofte, men ikke alltid, kan andre luftambulanseressurser utføre oppdraget hvis primær-basen er opptatt. Utmelding grunnet arbeidstidsbestemmelsene fortsetter å være et moderat problem på nasjonalt nivå, men det er variasjoner mellom basene. På Lørenskog er ett av helikoptrene relativt ofte utmeldt av denne grunn, men sjelden begge samtidig. Basen fikk mer kapasitet sommeren 215 ved at det ble satt inn en bakvaktbesetning i fire uker. Likevel økte antall utmeldinger på grunn av tjenestetidsbestemmelsene fra 6 i 214 til 89 ganger i 215. Det har ikke gitt utslag på innrapporterte avvik i form av avvisning, men dette kan skyldes at AMK unnlater å melde oppdrag til basen når helikopteret er utmeldt. Avvikstypen «koordinering» innebærer at basen i samarbeid med AMK finner at bruk av en annen ressurs er mer hensiktsmessig. Se figurene 15 og 16.

29 % Årsrapport Annet Koordinering Samtidighet Tjenestetid Teknisk Vær Pas død Ikke medisinsk behov Figur 15 Avvik (Evenes-basen etablert 1. mai 215) Vær Tj.tid Samt.konfl 2 Figur 16 Trender avviksårsak (avvist eller avbrutt) alle baser i prosent av antall henvendelser

30 Årsrapport Hastegrad (gjennomførte oppdrag) Hastegrad varierer mye mellom basene. Dette kan reflektere ulik bruk av ambulansehelikopter rundt om i landet, noe også ulik fordeling av oppdragstyper viser (se under). På nasjonalt nivå utgjorde akuttoppdrag i 215 ca. 77 prosent av alle gjennomførte oppdrag. Haster-oppdrag utgjorde ca. 19 prosent. Dette er en ganske stabil fordeling fra år til år. Helikopter nr. 2 på Lørenskog skiller seg ut som den eneste helikopterressursen som har et visst volum av bestilte oppdrag. Se figur Bestilt Vanlig Haster Akutt Figur 17 Hastegrad ved gjennomførte oppdrag (Evenes-basen etablert 1. mai 215) Oppdragstype (gjennomførte oppdrag) Ved primæroppdrag befinner pasienten seg utenfor helseinstitusjon. Dette er for eksempel utrykning til et skadested eller pasientens hjem. Sekundæroppdrag er overføring av pasient mellom to sykehus fra lavere til høyere omsorgsnivå, eventuelt overføring til et sykehus med en spesialisert funksjon. Tilbakeføring er overføring til sykehus på et lavere omsorgsnivå, oftest tilbakeføring til pasientens lokalsykehus. Ambulansehelikoptre, i motsetning til ambulanseflyene, utfører i svært liten grad tilbakeføringsoppdrag. Helikopter nr. 2 på Lørenskog er et unntak. Siden det er to helikoptre ved denne basen, kan akuttberedskapen likevel ivaretas. De siste års strukturendringer og funksjonsfordeling mellom sykehusene skulle tilsi at stadig flere pasienter må flys fra lokal- til de større sykehusene (sekundæroppdrag). Men andelen sekundæroppdrag ligger stabilt på 2 21 prosent på nasjonalt nivå. Flere baser forklarer dette ved at lokalsykehusene overflys, altså at man

31 Årsrapport velger å fly pasienten direkte fra åstedet til et ressurssykehus. De mest aktuelle pasientgruppene her er alvorlig traume og hjerteinfarkt som er aktuelle for primær PCI. Dette vitner om god første vurdering av pasienten/e («felt-triage») og gir et godt behandlingstilbud. Ganske ofte har sekundæroppdragene høy hastegrad, og pasientene er svært behandlingskrevende. Det er få oppdrag, men et økende behov for spesialisert behandling i form ECMO (transportabel hjerte/lungemaskin), aortaballongpumpe (pumpe som holder blodtrykket oppe ved alvorlig hjertesvikt) og NO-gass (behandling med Nitrogenoksid - gassen utvider blodkarene i lungene slik at oksygen opptaket bedres). Bare Lørenskog-basen utfører slike oppdrag regelmessig. Tromsø-basen startet et implementeringsprosjekt for ECMOtransporter i slutten av 215. Det vil legges bedre til rette for denne type transport i framtiden. SAR-oppdrag er søk- og redningsoppdrag. De er oftest rekvirert av politiet eller en av hovedredningssentralene. Tromsø-basen har flest SAR-oppdrag, og det kan ha sammenheng med at redningshelikoptre fra Banak eller Bodø bruker langt tid på å nå fram til dette området. Det vises for øvrig til egen omtale av redningsteknisk aktivitet annet sted i årsrapporten. Se figur SAR Tilbakeføring Sekundær Primær 1 Figur 18 Oppdragstyper ved gjennomførte oppdrag (Evenes-basen etablert 1. mai 215)

32 Årsrapport Oppdragstype (regionale trender) Utvikling av oppdragstyper over tid kan reflektere regionale utviklingstrekk innen sykehusstruktur, legevaktstruktur og ikke minst innen den land- og sjøbaserte ambulansetjenesten. Økende kompetanse i ambulansetjenesten samt etablering av intensivambulanser og legebiler kan medføre redusert behov for legebemannet helikopterutrykning. På den annen side er det en mulighet for at sentralisering av ambulansestrukturen kan medføre flere helikopteroppdrag i distriktene. kommenteres i rapportene fra stadig flere baser. Det er en tendens til flere henvendelser fra slike distrikter. Behov for rask legevurdering av pasienter som befinner seg langt fra legevakt, kan utløse luftambulanseoppdrag. Det er ikke en ønsket utvikling at luftambulansetjenesten overtar oppgavene til kommunal legevakt. Spesielt Trondheim-basen finner denne situasjonen bekymringsfull og viser til at «primærlegeoppdrag» kan være årsaken til et økende antall samtidighetskonflikter. Endringer i organiseringen av kommunal legevakt i retning av større dekningsområder Se figurene 19, 2, 21 og Primær Sek/tilbake SAR Totalt Lineær (Totalt) Figur 19 Oppdragstyper Helse Nord (3 baser). Evenes-basen etablert 1. mai 215

33 Årsrapport Primær Sek/tilbake SAR Totalt Lineær (Totalt) Figur 2 Oppdragstyper Helse Midt-Norge (2 baser) Primær Sek/tilbake SAR Totalt 5 Lineær (Totalt) Figur 21 Oppdragstyper Helse Vest (3 baser)

34 Årsrapport Primær Sek/tilbake SAR Totalt Lineær (Totalt) Figur 22 Oppdragstyper Helse Sør-Øst (4 baser og 5 helikoptre) Koordinering av ambulansehelikoptrene Ambulansehelikoptrene har tidligere vært koordinert av like mange AMK-sentraler som antall baser. Disse AMK LA-sentralene utfører flight following for sine respektive helikoptre (det betyr å følge flygingen og ha kontroll på hvor helikopteret er, når det forventes framme og hvor mange som er om bord). Ved flere anledninger, ikke minst i evalueringsrapportene fra 22. julimassakren, har det vært kommentert at ambulansehelikoptrene bør koordineres mer enhetlig. Dette tilsier færre AMK LAsentraler. En mer sentralisert og enhetlig koordinering vil kunne gi en bedre fordeling av oppdrag, mer effektiv styring av ressursene og en bedre kontinuerlig oversikt over beredskapssituasjonen og aktiviteten. Helse Sør-Øst har etter en omfattende utredning besluttet at AMK Oslo skal koordinere alle ambulansehelikoptrene i regionen. Overgangen fra fire til én AMK LAsentral startet høsten 214 og fullføres våren 216. Det gjenstår å se hvilken effekt dette får på fordeling av oppdrag mellom basene i regionen. Redningshelikopter Redningshelikopterbasene ved Sola, Ørland, Bodø, Banak, Rygge, og Florø inngår i luftambulansetjenesten i henhold til avtale mellom Helse- og omsorgsdepartementet og Justisdepartementet. Samtlige baser har tilstedevakt og kan rykke ut på kort varsel. Også redningshelikoptrene er anestesilegebemannet og har samme medisinske utstyr som de sivile ambulansehelikoptrene. Hovedredningssentralene på Sola og i Bodø disponerer redningshelikoptrene og avgir dem til ambulanseoppdrag når en AMKsentral anmoder om det og dersom SARoppdrag ikke må prioriteres.

35 Årsrapport Antall iverksatte oppdrag Antall iverksatte oppdrag falt 7,6 prosent fra 214 til 215. Året før steg tallet 7 prosent. Redningshelikoptrene har på grunn av sitt utstyrsnivå og operative bemanningskonsept svært få avvik knyttet til værforholdene, og de aller fleste avvisinger og avbrudd skyldes manglende medisinsk behov. Dette er vurderinger som gjøres av vakthavende lege i samråd med rekvirent eller andre ressurser på åstedet. Justisdepartementet inngikk i desember 213 kontrakt med Agusta Westland om kjøp av 16 nye AW 11 redningshelikoptre. Disse vil ha «all weather»-kapasitet, og det betyr at de også ville kunne fly under isingsforhold. Dermed vil gjennomføringsevnen bli enda bedre enn i dag. De vil også fly vesentlig raskere og ha mye større rekkevidde enn dagens Sea King. AW 11 har to fullverdige båreplasser og ved behov installasjon av ytterligere seks katastrofebårer. Det forventes at nye redningshelikoptre innfases i årene Se figur Banak Bodø Ørland Florø Sola Rygge Figur 23 Iverksatte oppdrag (Florø etablert september 29 og Rygge inngikk i luftambulansestrukturen i 28) Oppdragstyper (gjennomførte oppdrag) Mengden av oppdrag og type oppdrag løst av redningshelikoptrene varierer fra base til base. De flyr flere ambulanseoppdrag i områder der det ikke er stasjonert ambulansehelikopter. Slik er det spesielt i Banak og Bodø der redningshelikoptrene er eneste helikopterressurs i sine nærområder. Samtidig er redningshelikoptrene helsetjenestens «dårlig vær-ressurs», og det utføres mange ambulansetransporter med

36 Årsrapport redningshelikopter under til dels meget dårlige værforhold over hele landet. Redningstjenesten og luftambulansetjenesten definerer SAR oppdrag over land på litt ulik måte. Men ambulanseoppdrag til skip defineres gjennom internasjonale konvensjoner som SAR-oppdrag og registreres likt. Det gjøres oppmerksom på at tallene i denne rapporten derfor avviker noe fra 33-skvadronens og hovedredningssentralenes statistikk. I henhold til luftambulansetjenestens definisjon av «gjennomførte» oppdrag, falt antallet ambulanseoppdrag i 215 hele 1 prosent i forhold til 214. I Bodø tilskrives reduksjonen primært etableringen av Evenes-basen 1. mai 215. Se figur SAR Sekundær Primær 1 5 Banak Bodø Ørland Florø Sola Rygge Figur 24 Oppdragstyper. Primær og sekundær er ambulanseoppdrag. (OBS: gjennomførte oppdrag i henhold til Luftambulansetjenestens definisjon. 33-skv. teller flere SAR-oppdrag enn dette) Oppdrag i Sverige I mange år har norske ambulansehelikoptre utført oppdrag på svensk side av grensen når svenske alarmsentraler har bedt om assistanse. Det har gjerne vært ulykkestilfeller i grenseområdet. Mange av pasientene har vært norske, og de har ofte blitt transportert direkte til norske sykehus. Fram til 26 forelå det en avtale med Värmland Läns Landsting som innebar at Lørenskog-basen fløy både norske og svenske traumepasienter fra Värmland til Ullevål universitetssykehus. Oppdragene ble kompensert økonomisk. Etter at denne avtalen ble terminert, avtok Sverige-oppdrag for denne basen. Imidlertid har andre baser hatt en økende oppdragsmengde i Sverige. Det ble i 214 etablert en ambulansehelikopterbase i Karlstad (Värmland), og en base i Mora (Dalarna) åpner primo 216. Dette vil bedre beredskapen i grenseområdet.

37 Årsrapport I 214 signerte de seks svenske landstingene langs grensen og de fire norske regionale helseforetakene en samarbeidsavtale. Denne legger til rette for gjensidig bruk av hverandres ambulansehelikoptre i grenseområdet. Det er etablert et samarbeidsråd som skal sikre implementering av avtalen. Dette forventes å ta noe tid, men vi registrerte et økt volum allerede i 215. I 215 ble det iverksatt 38 oppdrag til Sverige. Dette var en økning fra 23 i ble avbrutt før ankomst. I fire av disse tilfellene var det ikke behov, mens værforhold var årsak til avbrudd i to tilfeller. De øvrige fem tilfellene hadde andre årsaker. Hastegraden var AKUTT ved 32 oppdrag og HASTER ved 6 oppdrag. Det var 31 primæroppdrag, 1 sekundær og 6 søk/redning. Oppdragene ble utført av ambulansehelikoptre fra basene i Tromsø (1), Evenes (2), Brønnøysund (6), Trondheim (6) og Lørenskog (12). I tillegg deltok redningshelikoptre fra Bodø (5), Ørland (2) og Rygge (4). Hos de 26 involverte pasientene ble følgende tentative primærdiagnose registrert: Hjertestans 2 Hjerteinfarkt 2 Hjerneslag 3 Hodeskade 4 Skader i ekstremiteter eller rygg 9 Skade i bryst 1 Skader i flere kroppsregioner 1 Brannskade 1 Hypotermi 1 Annet 2 Legebil Stiftelsen Norsk Luftambulanse finansierer legebiler med utstyr ved alle ambulanse- og redningshelikopterbasene. Basene Bodø, Ørland og Sola hadde ikke dedikerte legebiler tidligere, men fikk det i 213. Legebil benyttes ofte som alternativt transportmiddel når et helikopteroppdrag ikke kan gjennomføres på grunn av vær- eller fartøytekniske forhold. I andre tilfeller velges bil når det anses som mest hensiktsmessig (kort avstand). Hovedredningssentralene har, for å opprettholde en god redningsberedskap, bestemt at legebilene ved redningshelikopterbasene skal holde seg innenfor en radius på 15 minutter. Ved legebiloppdrag samarbeides det alltid med bilambulanse. Pasientene transporteres i ambulanse, gjerne med følge av luftambulanselegen. Dette bidrar til et godt faglig samarbeid mellom luft- og bilambulanser.