De eldre blir på bygda, mens de unge flytter til Når den nye helsereformen innføres fra nyttår, EN NY ELD. POPULÆR UNGDOM: Mona Skundberg (24)

Transkript

1 16 16 Søndag 18. desember 2011 POPULÆR UNGDOM: Mona Skundberg (24) er en av de få ungdommene som har kommet hjem til hjemkommunen Hattfjelldal for å jobbe i helsesektoren. Etter middagen på sykehjemmet trilles Emma Hagen inn til stua. De eldre blir på bygda, mens de unge flytter til Når den nye helsereformen innføres fra nyttår, EN NY ELD

2 Søndag 18. desember byen. Få vil jobbe i eldreomsorgen. fryktes Det var en kjæreste som fikk meg til å fløtte heim igjen. Mona Skundberg (24) følger Ragnar Krutådal ut etter middagen. Stua er i ferd med å bli julepyntet med julestjerner og lys. Om en snau time ligger mørket som en lun dyne utenfor vinduene. På Hattfjelldal sykehjem er det for tiden 22 beboere. I hjemmetjenesten er det 45 personer som trenger helsehjelp. Da Mona tok videregående i Mosjøen var det ikke helsevesenet hun siktet inn mot, men vel hjemme igjen skjønte hun at det var i eldreomsorgen det var bruk for henne. Et nytt fireårig løp for å bli helsearbeider startet. For meg er det helt fint. Gode arbeidsforhold og hyggelig folk. Dessuten er det fint å kombinere med å ha små barn. Nå jobber jeg rundt seksti prosent, forteller hun. Neste år vil Hattfjelldal trenge mer helsepersonell. Den nye helsereformen, samhandlingsreformen, pålegger kommunene et større ansvar både når det gjelder forebygging, behandling og rehabilitering. Det vil kreve flere sykepleiere og helsearbeidere, og den forutsetter at unge mennesker vil flytte til den naturskjønne bygda som er nabo til Børgefjell. Jeg trives nå godt, men skjønner at noen unge synes det kan være litt stille her, fortsetter Mona. Hva ville du lokke med? Gode scooterløyper og trygge oppvekstvilkår for barn. Både jeg og mannen min er herfra. Det er et fint sted å vokse opp. KATATROFE: I NHOs hovedbygg sitter sjefsanalytiker i NHO-foreningen Abelia. Det er de som organiserer bedrifter innenfor utdanning, forskning, konsulentvirksomhet, IKT og teknologi. Rune Foshaug er svært kritisk til samhandlingsreformen. Den vil ikke la seg gjennomføre og er katastrofal for små distriktskommuner, mener han. Samhandlingsreformen bygger på mange forutsetninger som ikke er til stede. Den satser på nye årsverk i pleie og omsorgssektoren. Den satser på at flere innen omsorgsyrket går fra deltid til heltid, og at sykdomsfraværet i sektoren reduseres. Det hjelper ikke å overrisle småkommunene med penger om ikke dette er på plass. Vi har ikke nye årsverk innenfor helsesek- REKRISE

3 18 18 Søndag 18. desember 2011 toren. Og de som utdanner seg i den retningen søker seg til større steder. Frem kommer kartet og statistikkene. Han plukker frem helsetrenden 2030: Det er flere som vil bli over 80 år. Disse er den største gruppen mottakere av omsorgshjelp. Det er flere under 67 år som vil trenge pleie- og omsorgshjelp. Sykdomsbildet forteller om flere med kreft, psykiske lidelser, demens, kols, diabetes og overvekt. Det blir færre i jobb i forhold til de som enten er pensjonister eller trenger omsorgshjelp. Landet vil trenge flere helsefagarbeidere og sykepleiere. FRAFLYTTING: I tillegg kommer fraflyttingen, sier Foshaug, som kaller det en demografisk tsunami. En yngrebølge ruller inn mot de store sentraene. Oslo, Stavanger, Bergen, Trondheim, Alta, sier Foshaug. Etter endt utdanning flytter ikke unge mennesker tilbake til hjemstedskommunen. De bosetter seg gjerne i byen de har tatt utdanning, eller i kommunene omkring der det er billigere å få bolig. Det betyr at mennesker og kompetanse sentraliseres. Tilbake i småkommunene blir også den familiebaserte og frivillige omsorgen svekket sønnen som handler for sin gamle mor, datteren som titter innom hver dag. De bor ikke lenger i bygda og har ikke mulighet til å hjelpe til på samme måte lenger. Behovet for flere profesjonelle omsorgsarbeidere blir enda større. Profesjonelle som ikke er der. Leder i Sykepleierforbundet, Eli Gunhild By, forteller om den samme trenden: Et stort flertall av sykepleierstudentene sier at de ønsker å jobbe i sykehus, og ikke i kommunehelsetjenesten. Dette bør være et varsko for kommunen, og de må tenke gjennom hvordan de kan bli attraktive arbeidsgivere. For sykepleiere dreier det seg både om lønnsbetingelser, heltidsstillinger og om gode fagmiljøer. UTFORDRINGER: Hvem skal ta seg av de syke og gamle i fremtidens distrikts-norge? NHO roper varsku, mens helseminister Strøm- Erichsen håper den nye helsereformen vil få helsepersonell til å søke seg til små kommuner. FAKTA Nettoflytting ( i % av middelfolkemengden) EN AV DE UNGE: Mona Skundberg tar ansvar for at Ragnar Krutådal kommer seg på plass i stua i Hattfjelldal sykehjem. RINGERUNDER: I Hattfjelldal er enhetslederne på sykehjemmet og i hjemmehelsetjenesten, Turi Thorsteinsen og Sigrid Steinslett, stort sett enig med sjefsanalytikeren. Mangel på helsepersonell er ikke av ny dato i små kommuner og de to lederne har sine metoder. Vi ringer rundt. Har vi hatt en sommervikar, så følger vi han eller henne opp gjennom året. Vi kjenner alle i bygda og får fort vite om det er noen som kunne tenke seg å jobbe hos oss, forteller de to. De legger likevel ikke skjul på at behovet for kvalifisterte sykepleiere er vanskelig å få dekket opp. Særlig nå som reformen vil kreve både flere sykepleiere og at de går i turnus. Vi har annonsert, uten at det hjelper. Vi har lokket med lønn og gode boforhold. Uten at det hjelper. Nå satser vi på fag. Vi tilbyr en stilling innenfor sykepleiefag. Om vi får dratt i gang et skikkelig fagmiljø, kan det rekruttere unge som blir værende i Trondheim og andre utdanningssteder etter fullførte studier, håper Thorsteinsen. Innflytting mer enn 5 % Innflytting mellom 1 % og 5 % Flytting +/- 1 % Utflytting mellom 1 % og 5 % Utflytting mellom 5 % og 10 % Utflytting mellom 10 % og 20 % Utflytting mer enn 20 % KILDE: NOU 2011:3 I løpet av de neste fem årene vil den lille kommunen trenge fem nye sykepleierstillinger. I tillegg er mange i den eksisterende arbeidstokken godt voksne. Noen skal snart pensjoneres. Flere helsearbeidere må til. Du kan godt si vi er trent i å støvsuge området, kommer det lakonisk fra de to. SAMARBEID: Leder i sykepleierforbundet tror det må enda sterkere lut til: Reformen har som mål at flere pasienter skal behandles i kommunene i stedet for å sendes til sykehus. Da er det åpenbart at det trengs flere sykepleiere, og særdeles spesialsykepleiere, sier Eli Gunhild By. De trengs både i sykehjem og hjemmesykepleien og i forebyggende arbeid. Det vil bli økt behov for sykepleiere med spesialisering bl.a. innen diabetes, kreft, lunge, geriatri, psykiatri samt helsesøstre. Norge består av mange små kommuner, og i mange tilfeller vil det nok være behov for interkommunalt samarbeid eller kommunesammenslåinger Sjefsanalytiker Foshaug tror kommunen vil få problemer med rekrutteringen. Nesten halvparten av de som jobber innenfor helse- og omsorg er mellom år. Kun 33 prosent av helsearbeiderne jobber heltid. Samhandlingsreformen Lansert av tidligere helseminister Bjarne Håkon Hanssen i 2009 fordi man så at den kommende eldrebølgen og endringer i fremtidens sykdomsbilder ville kreve en endring i organiseringen

4 Søndag 18. desember Det er 30 prosent høyere sykefravær enn i andre sektorer. For få unge mennesker søker seg til helsefagarbeiderutdanningen. KOMMUNE PÅ BUNN: NHO har laget en rangering over det de kaller bærekraftige kommuner. Når de måler hva som er bærekraftig, ser de på kommunens økonomi, utdanningsnivå, arbeidsmarked og befolkningsvekst. Kommunen med dårligst befolkningsvekst kombinert med befolkning over 80 år, var nettopp Hattfjelldal. Her er ikke fremtidsutsiktene lyse. Ordfører i Hattfjelldal, Asgeir Kåre Almås sender blikket utover kommunesenteret med sine 636 beboere. Kirken, butikken, industribedriften Arbor, eldresenteret og skolen oppe i bakken. Hårluggen er like hvit som jordene omkring. Temaet er forgubbing. Vi har vært nede i 1440 innbyggere i kommunen for noen år siden, men nå er vi oppe i 1460 takket være utenlandsk arbeidskraft som kom til bygda. Vi er godt fornøyd med det. Han smiler. Debatten er ikke ny. Fraflyttinga fra distriktene. De unge som reiser. De gamle som blir sittende igjen. Det er trenden i tida, mener ordføreren. Folk vil inn til byene. Og alle, absolutt alle ønsker å bli større. Det er bare en ting som virker. Flere arbeidsplasser i distriktene. Men det er jo ingen arbeidsledighet her? Nei, men vi må gi bedre rammevilkår. Nettilgang for eksempel. Vi jobber med det nå. Hvem er det som vil kjøpe seg et gårdsbruk dersom det ikke er mobildekning engang? De siste årene produksjonsarbeidere fra Polen, Latvia og Litauen kommet. Dyktige folk med kompetanse som blir værende i bygda etter å ha lært seg språket. For noen år siden reiste kommunerepresentanter på besøk til legestudiet i Tyskland for å rekruttere en kommende kommunelege. Vedkommende som takket ja, ble værende i ti år. Turen var en suksess. Kanskje vi må gjøre noe sånt igjen. Tekst: ASLAUG TANGVALD- PEDERSEN Foto: ØYVIND NORDAHL NÆSS GODT SYKEHJEM: Olga Juliussen er en av de 22 beboerne på Hattfjelldal sykehjem. Sykehjemmet er en av de mange som ikke får besatt sykepleierstillingene sine.

5 20 20 Søndag 18. desember 2011 FREMTIDSUTSIKTER: Ungdommen reiser fra bygda. Fremtidens sentraliseringsutfordringer tror ordfører Asgeir Kåre Almås må løses med utenlandsk arbeidskraft. Reformen ikke problemet Når kommunene får større ansvar fra 1. januar vil det bli mer interessant å jobbe i kommunehelsetjenesten, mener helseministeren. Det blir økt samarbeid mellom kommunene og flere faglige spennende oppgaver, som forhåpentligvis vil trekke til seg flere helsearbeidere, sier Strøm-Erichsen. Hun trekker også frem satsingen på forskning innen sykepleierfaget og den kommende Stortingsmeldingen som vil legge frem flere alternative utdanningsløp innenfor helsesektoren. Flere praksisplasser innenfor kommunehelsetjenesten vil forhåpentligvis få flere til å søke seg dit. Men det er da vitterlig for få som søker seg til sektoren? At det blir vanskelig å få nok kompetente helsearbeidere til å søke seg til primærhelsetjenesten, er ingen ny problemstilling. Det sliter de med i hele Europa. Hva med å importere utenlandsk arbeidskraft? Som medlem i WHO følger vi regelen for etisk rekruttering. Mange land trenger helsepersonellet sitt selv. Vi rekrutterer fra mange europeiske land innenfor forsvarlige rammer. Vi kan ikke tro at vi kan løse fremtidens oppgaver ved å importere personell fra andre land. Vi kan heller ikke tro vi kan løse alt med ny teknologi. Innenfor denne sektoren trengs mennesker. Hva med høyere lønn? Lønn er alltid en del av svaret, men det er ikke alt. Det er også en oppgave som partene i arbeidslivet tar seg av. Min oppgave er å legge rammeverket og lovverket til rette for en god gjennomføring, sier helseministeren, som innrømmer at alt ikke kommer til å være løst 1. januar Men at kommunesektoren LØSNING: Den nye helsereformen er ikke problemet, men løsningen på fremtidens helseutfordringer, mener helse- og omsorgsminister, Anne-Grete Strøm-Erichsen. Foto: JØRGEN BRAASTAD og helsedepartementet er enig om det økonomiske rammeverket er en god start, sier helseministeren. LETER ETTER SYKEPLEIERE: Turi Thorsteinsen (til venstre), enhetsleder for Hattfjelldal sykehjem, og Sigrid Steinslett, enhetsleder for hjemmetjenesten, er vant til å måtte gjøre en aktiv innsats for å få sykepleiere til Hattfjelldal. Samhandlingsreformen om kommunenes rolle Fremtidens helsebehov må i størst mulig grad løses i kommunen. Kommunene skal sørge for en helhetlig tenkning med forebygging, tidlig intervensjon, tidlig diagnostikk, behandling og oppfølging slik at helhetlige pasientforløp i størst mulig grad kan ivaretas innenfor beste effektive omsorgsnivå. Oppgavene vil måtte løses ut fra lokale forhold hvor nødvendig kompetanse er en av hovednøklene. KILDE: St.meld. nr. 47 ( ) Samhandlingsreformen