Hva er typiske kjennetegn ved et syntetisk språk?

Transkript

1 Sensurveiledning Emnekode: LGU51013 Utsatt eksamen Emnenavn: Norsk 1 for trinn, emne 1, Lesing, litteraturarbeid og kunnskap om språk og tekst. Semester: Vår År: 2016 Eksamenstype: 6 timer skoleeksamen Oppgaveteksten: Oppgave 1 (både a og b skal besvares). OPPGAVE 1 (BÅDE A OG B SKAL BESVARES). a) (teller 25%) I. Finn setningsleddene i setningene under. i. Erlend har alltid vært snill. ii. Han burde sendt henne brevet tidligere. iii. Mens mora vasker huset, sover Per på sofaen. iv. Jeg liker at du spiser sunn mat til frokost. II. Hva er typiske kjennetegn ved et syntetisk språk? III. Kommenter setningsbinderne i hvert av eksemplene under, og kom med forslag til hvordan setningene kan bindes sammen på en bedre måte. i. Per er god i matte. Dessuten er han elendig i gym. ii. Barnerommet var kaotisk, selv om ungene hadde rotet ut all legoen. iii. Du bør hvile deg. Du kan stå på og vaske rundt. b) (teller 25%) Gjør greie for hva mellomspråksanalyse er og hvilken nytte den kan ha i sammenheng med skriveopplæring. OPPGAVE 2 (A, B, C OG D SKAL BESVARES. OPPGAVEN TELLER 50%). a) Gjør kort greie for kjennetegn på barnelitteratur og hovedlinjer i hvordan barneboka har utviklet seg gjennom tidene. Plasser Bröderna Lejonhjärta i denne oversikten. b) Vedlagt er et utdrag fra Bröderna Lejonhjärta. Gjør rede for begrepene redundans og adaptasjon. Illustrer med eksempler fra romanen. c) Gjør rede for begrepet «tomme steder» og drøft med eksempler fra romanen. d) Ta utgangspunkt i vedlagte læreplanutdrag og diskuter hvordan du kan nå norskfaglige mål i arbeid med Bröderna Lejonhjärta på mellomtrinnet.

2 Relevant pensumlitteratur: Birkeland, T., & Mjør, I. (2012). Barnelitteratur: sjangrar og teksttypar (3. utg.). Oslo: Cappelen Damm Akademisk. kap. 1, 3 og 10. Engen, T. O., & Kulbrandstad, L. A. (2004). Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning (2. utg.). Oslo: Gyldendal akademisk. Kap. 2, Individuell tospråklighet s Kap. 5, Minoritetsspråk i Norge s Kap. 8: Morsmålsopplæring i skolen s (90 s.) Iversen, H. M., Otnes, H., & Solem, M. S. (2011). Grammatikken i bruk (3. utg.). Oslo: Cappelen akademisk forlag. s. 9-26, (100 s.) Lillesvangstu, M., Tønnessen, E. S., & Dahll-Larssøn, H. (red.). (2007). Inn i teksten - ut i livet: nøkler til leseglede og litterær kompetanse. Bergen: Fagbokforlaget. kap. 2, 3, 5, 6, 10. Lindgren, A. (1973). Bröderna Lejonhjärta. Stockholm: Raben & Sjögren. Malmo, G. (2004). Mellomspråk og mellomspråksanalyse. I I. Moslet & P. H. Bjørkeng (red.), Norskdidaktikk: tekstnær og elevnær undervisning (2. utg., s ). Oslo: Universitetsforlaget. (12 s.) Malmo, G. (2004). Norsk i kontrastivt perspektiv. I I. Moslet & P. H. Bjørkeng (red.), Norskdidaktikk: tekstnær og elevnær undervisning (2. utg., s ). Oslo: Universitetsforlaget. (22 s.) Skarðhamar, A.-K. (2011). Litteraturundervisning: teori og praksis (3. utg.). Oslo: Universitetsforlaget. s (114 s.)

3 Lindgren, A. (1973). Bröderna Lejonhjärta. Stockholm: Raben & Sjögren.

4 Eksamenskrav: Innhold - Hva bør være med i besvarelsen? 1. A I) Det forventes at kandidaten identifiserer setningsleddene og gir dem namn.. Det innebærer også de to leddsetningene i setningene iii. og iv, som fungerer som setningsledd; «Mens mora vasker huset» fungerer som adverbial i helsetningen (setning iii.), og «at du spiser sunn mat til frokost» fungerer som objekt i helsetningen (setning iv.). Det er altså ingen spørsmål om ordklasser. A II) Mellomspråksanalyse: Omtale i tråd med pensum (jf. Malmo 2004, s. 431ff (særlig ). Stikkord: Forståelse av begrepet mellomspråk, forståelse av språkutvikling og -innlæring, feilleting og feilanalyse, seks feiltyper (s ). Det forventes at mellomspråksanalyse settes i sammenheng med elevtekstanalyse mer generelt. A III) I setning i. er forbinderen «dessuten» brukt. Dette er en additiv forbinder, men mellom de to setningene ligger det en motsetning; derfor er det naturlig å bruke den adversative forbinderen «men». I setning ii. er forbinderen «selv om» brukt. Den uttrykker motsetning. Mellom de to setningene er det imidlertid et årsaksforhold, så den kausale forbindere «fordi» er mest naturlig å bruke her. Mellom setningene i iii. er det ingen forbinder. Da forventes det at kandidaten ser denne mangelen, og at han kommer med forslag til en forbinder mellom setningene. Det mest naturlige valget er vel «eller», altså alternativ forbinder. 2. a) Gjør kort greie for kjennetegn på barnelitteratur og hovedlinjer i hvordan barneboka har utviklet seg gjennom tidene. Plasser Bröderna Lejonhjärta i denne oversikten. Moderne barndom. Overgangen fra oppdragende bøker til barneperspektiv. Skillet mellom gutte- og jentebøker. Fra idylliserende bøker til problemlitteratur. Svaret bør støttes med eksempler. Det spesielle med Bröderna Lejonhjärta (1973) i denne sammenheng var at den tematiserte vanskelige ting som døden og selvmord på den måten den gjorde. Det å ta opp vanskelige tema i barnelitteraturen var noe nytt, og spesielt dette med selvmord ble sterkt kritisert. Samtidig brøt den med det sosialrealistiske idealet som var i ferd med å vokse fram i barnelitteraturen på 70-tallet, den satte problemene inn i et eventyr, den fantastiske verden, samtidig som den fulgte et klassisk barnebokmønster. Boken er et tidlig eksempel på denne formen for fantasy, men etter C.S. Lewis Narnia. b) Vedlagt er et utdrag fra Bröderna Lejonhjärta. Gjør rede for begrepene redundans og adaptasjon. Illustrer med eksempler fra romanen. Redundans overflødig eller ekstra grundig informasjon. I utdraget tydelig med at ting blir gjentatt og forsterket språklig så det ikke blir oversett av leseren. Noen eksempler: «I två månader har Jonatan bott där ensam nu. Två långa, förskräkliga månader har jag fått vara utan honom.» «Och tänk, det första han såg, när han kom til Ryttargården, var en liten grön skylt på grinden, och på den skylten stod det präntat: Bröderna Lejonhjärta» (s. 17), understrekes med «Vilket betyder att vi ska bo där båda två, sa Jonatan» og gjentas to sider senere «Rätt som det var bara stod jag framför grinden och läste på den gröna skylten: Bröderna Lejonhjärta» (s. 19).

5 Adaptasjon at framstillinga er tilpasset unge lesere. Redundans i form av språklige gjentagelser som beskrevet over er en måte å tilpasse framstillinga på. Andre eksempler kan være korte setninger, veksling mellom referat og scene, konkret framfor abstrakt, boka har en ung helt barnet lett kan identifisere seg med, og tar barnets perspektiv. c) Gjør rede for begrepet «tomme steder» og drøft med eksempler fra romanen. Tomrom i tekst er strukturer som er usynlige eller implisitte. Her må leseren selv konstruere sammenhenger der teksten ikke gir noen. Slike tomrom er nettopp noe av det som gjør tekster til gjenstand for ulike tolkninger og forståelser. I utdraget er det et tomrom i kronologien, en ellipse der vi ikke får vite hva som skjer fra Kavring beskriver lappen han skal skrive i natt og til han i kapittel 3 plutselig står foran grinden. Her kan en naiv barneleser bruke sin erfaring og kunnskap om verden til å slutte at Kavring er død og kommet til Nangijala, slik boken jo så langt har pekt fram mot. En mer erfaren og voksen leser vil kanskje kunne tenke seg at Nangijala er et produkt av Kavrings feberfantasi, og at det er den siste døden i slutten av boken som er der Kavring egentlig dør i det primære universet, om han noen gang gjør det. Et annet eksempel er at Kavring i Nangijala kan rope og springe. Det står i kontrast til den Kavring vi forlot i kapittel 2. Hvorfor det nå er slik må leseren selv slutte. Andre former for tomrom vi må fylle er ikke så åpenbare som dette, men studenten bør kunne beskrive flere eksempler fra utdraget, for eksempel tomrom som har med kulturelle koder og konnotasjoner å gjøre. Duen i utdraget er et eksempel på et objekt som kan gi ulike konnotasjoner ut fra hvilke erfaringer leseren har. En leser med god innsikt i kristen symbolikk vil kunne koble Jonatans besøk i form av en due, med duen Noa slapp ut fra arken, som hadde funnet frodig land, den hellige ånd som kom i form av en due da Jesus ble døpt. Duen er et symbol som er brukt i mange kulturer og kulter og sånn sett kan åpne for ulike former for gjenkjennelse og forståelse. I vår kultur er duen forbundet med fredssymbol, med renhet og med noe guddommelig. Det blir ikke eksplisitt sagt at duen er Jonatan, men at hans stemme blander seg med kurringen, og at duen fløy «Tillbaka til Nangijala». Denne koblingen mellom Jonatan og renhet/uskyld/guddom finner vi fragmenter av flere steder i denne romanen, og sammen gir denne informasjonen oss et bilde av Jonatan som nærmest et uovervinnelig supermenneske, en vakker, snill og ufeilbarlig storebror. d) Ta utgangspunkt i vedlagte læreplanutdrag og diskuter og begrunn hvordan du kan nå norskfaglige mål i arbeid med Bröderna Lejonhjärta på mellomtrinnet. Dette er kanskje den mest åpne oppgaven i denne delen, og her er det rom for og ønske om at studenten viser selvstendighet i valg av fokus. Her må han koble sammen den norskfaglige kompetansen med den pedagogiske og metodiske i diskusjonen. Her er det viktige at studenten begrunner sine valg faglig og ikke bare beskriver et forslag til et undervisningsforløp. Til hjelp har studenten et utdrag fra læreplanen. Beskrivelse av formål, hovedområder og ferdigheter er bevart, og kompetansemålene etter 7. trinn. Jf. utdraget fra romanen er det vanskelig å komme utenom «samtale om ulike tolkninger», samtidig som det er naturlig å trekke inn flere mål i en slik diskusjon. Dette er en norskeksamen, derfor er det et krav at studenten viser god språklig framstillingsevne.

6 Oppgavens karakter Tolking av oppgaveteksten - Oppgave 2 a og 2 b er de mest deskriptive i litteraturdelen. Her forventer vi å se at studenten kjenner barnelitteraturhistorien og kan gjøre rede for et utvalg sentrale begrep. Oppgave 2 c og 2 d åpner for mer avanserte løsninger. Her er studenten bedt om å drøfte og diskutere. En ren beskrivelse av tomme steder med henvisning til Iser, samt et knippe eksempler er ikke tilstrekkelig for å få full score på denne. Det kreves at studenten både kan vise eksempler og drøfte disse med perspektiv på barneleseren. 2d er en oppgave der studenten må vise faglig kompetanse og peke til pensum og læreplan for å gjøre det godt. Erfaringsmessig kan denne formen for oppgaver føre til en hverdagslig diskusjon, der man kan få sagt mye med sunn fornuft. Det er derfor klart at vi forventer en høy grad av faglighet i denne delen for å kunne nå topp karakter. Denne oppgaven vil bidra til å skille mellom studentene Marion Gimsøy Stavsøien Dato/sted Faglærer/oppgavegiver/-et Ved eksamen benyttes følgende karakterskala: Symbol Betegnelse Generell, kvalitativ beskrivelse av vurderingskriterier A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjon som tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og manglende selvstendighet.