Slik lykkes du Nr

Transkript

1 Bruk av stedegen vegetasjon Ved nyplanting eller erstatningsplanting er det fristende å ta turen til plantesenteret og velge seg planter fra andre himmelstrøk. Men ofte kan det både være vel så praktisk og økonomisk å bruke stedegent plantemateriale, for da sikrer man seg at plantene tåler klimaet. Revidert utgave av «Planter på hjemmebane», De grønne prosjektblad 194, Oktober Hva er stedegen vegetasjon? Planter som vokser naturlig et sted er tilpasset forholdene, dette kaller vi stedegen vegetasjon. Samme planteart hentet fra et annet sted vil ha forskjell i evne til å finne seg til rette på nytt voksested. Vi inndeler vegetasjon på forskjellige måter, etter livssyklus, høyde og hardhet. Vegetasjon danner plantesamfunn sammensatt etter vekstforhold. Alt dette er faktorer vi må ta hensyn til ved planleggingen om vi vil ha et harmonisk anlegg og dersom vi vil gjenskape et naturområde. Enkelt sagt er stedegen vegetasjon de plantearter som formerer seg naturlig på stedet uten hjelp fra mennesker. Det er den naturlige vegetasjon og den har gjennom naturlig utvalg tilpasset seg lokale forhold som klima, jordsmonn o.l. Arter og sorter vokst opp under samme forhold som i det område de skal brukes, viser oftest bedre evne til å overleve. De har også større evne til å utvikle seg tilfredsstillende enn samme plante hentet inn fra områder med andre klimatiske forhold. Proveniens er betegnelse for et planteslags klimarase eller geografiske opprinnelse. Forskjellige provenienser behøver ikke ha forskjellig utseende, men kan variere i evne til å tåle kulde, varme, tørke, sykdomsangrep, konkurranse eller spesielle jordbunnsforhold. Proveniens Plantenes evne til å modnes til vinteren bestemmes ofte av daglengde og temperatur. Ved samme daglengde vil for eksempel høyden over havet og døgnets gjennomsnittstemperatur spille stor rolle. Derfor er det spesielt viktig hvilken proveniens som brukes i klimatiske grenseområder. Klassifikasjon Livssyklus Vegetasjon deles i ettårige, toårige og flerårige vekster. Ettårige er de planter som spirer, setter blomst og modner frø i løpet av en vekstsesong for så å dø om høsten. De plantene som kommer frem Ettårige vekster 1

2 neste år er da nye planter fra forrige sesongs frø. Toårige er de plantene som spirer fra frø og bare har vegetativ vekst første år. De overvintrer for så å komme med blomst og frø neste år. De behøver altså to år på å skape en ny generasjon. Flerårige planter overvintrer enten med hele planten eller bare med røttene. De vokser videre i flere år. Hardhet Vi deler også inn i urteaktige og vedaktige vekster. De urteaktige plantene har myke, saftige plantedeler, visner som oftest ned om høsten og overvintrer ved hjelp av rotsystemet. De vedaktige vekstene har vedaktig stamme og grener som overvintrer og vokser videre, år etter år. Toårige vekster Flerårige vekster Urteaktig Vedaktig Vegetasjonssjikt Dersom vi vil benytte den naturlige vegetasjonen må vi også ta hensyn til at arter vokser sammen etter en viss lovmessighet grunnet de økologiske forhold som lys, vanntilgang, næringsmengde m.m. Forandring i slike forhold vil gi store utslag på helheten. Vegetasjonen kan derfor også deles inn i vegetasjonssjikt: bunnsjikt, feltsjikt, busksjikt og tresjikt. En naturlig vegetasjonsflate består vanligvis av flere sjikt i naturlig samspill. Bunnsjiktet består av svært lave og krypende vekster. De mest vanlige er lav- og mosearter men også andre spede krypende vekster. Feltsjiktet i lavlandet består vanligvis av urteaktige, ett eller flerårige planter. Dette forandrer seg noe når vi kommer høyere opp eller lengre nord i landet, da blir halvbusker, som de forskjellige lyngartene, mer dominerende. Busksjiktet dannes av buskformede vedvekster eller mindre trær. Overgangen til tresjiktet er ofte vanskelig å bestemme nøyaktig. Skog- eller tresjiktet dannes av høyvokste vedvekster, i alminnelighet trær og store busker. Ved planlegging av beplantinger er det å spille på sjiktvariasjoner et nesten like sterkt arkitektonisk virkemiddel som artsvariasjoner. Et plantesamfunn er en gruppering av vekster som naturlig vokser sammen. Innenfor hvert plantesamfunn vil enkelte arter dominere. De kalles dominanter. Noen planter er karakteristiske for ett eller flere plantesamfunn og kalles karakterarter. Bunnsjikt Feltsjikt Busksjikt Tresjikt Dominanter Karakterarter Kjenner en til de viktigste dominant- og karakterarter i et plantesamfunn, vet en i mange tilfeller også hvilke andre arter en kan finne der. Disse indikatorartene finner en hovedsakelig i bunnog feltsjiktet. Trær og busker er ikke så entydig knyttet til plantesamfunn, her vil også hugst og annen skogskjøtsel spille inn. 2

3 I det langstrakte landet vårt med store klimaforskjeller er det ikke mulig å beskrive den naturlige vegetasjonsvariasjonen med få ord. Disse variasjonene er en av de faktorene som gjør Norge til et spennende land å være i. 2. Stedegen vegetasjon - hvorfor og hvordan? Mangfold og variasjon i vegetasjonen særpreger landet vårt og gir spennende naturopplevelser. Den positive effekten urørt natur har på mennesker er en ressurs som det bør legges stor vekt på i arealplanleggingen. Riktig bruk av stedegen vegetasjon vil gi besparinger på anlegg- og vedlikeholdssiden i tillegg til at det gir økt naturopplevelse og raskere tilgjengelighet i anlegget. Estetiske og opplevelsesmessige hensyn Studier som er gjort, viser at mennesker setter pris på vegetasjon. Vekster kan gi store skjønnhetsoppleveiser og folk oppsøker ofte vegetasjonsområder for hvile og rekreasjon. Ved bruk av vegetasjon i et anlegg ønsker vi ofte å skape rom. Noe av beplantningene blir da veggene i rommet. Dette gjelder både vill og kultivert vegetasjon. Opplevelse Hvile Rekreasjon Videre kan vi, ved å benytte oss av stedegen vegetasjon få en beplantning som er i harmoni med omgivelsene og som understreker det særpreg som de forskjellige naturtyper i landet vårt har. Lykkes vi med å gjenskape naturområdet vil nyanlegget få samme preg som landskapet tidligere hadde. Anlegget vil også følge den naturlige årstidsrytmen slik at skiftende farger og vekst vil harmonere etter årstidene. De siste to faktorene har stor betydning for avstandsvirkningen av nyetableringen. Hvorfor utvikle og ta vare på naturverdi? Vi kan skape naturverdier der slike ikke finnes, gjenskape naturverdier der de er ødelagt eller øke biotopmangfoldet og opplevelsesverdiene ved å bruke stedegen vegetasjon langs veier, i parker og i boligområder. I områder med stor artsrikdom er all utbygging en fare. Denne faren reduseres noe dersom vi benytter oss av stedegen vegetasjon og gjenskaper naturområder og lager grønne korridorer. Bruk av stedegen vegetasjon har også betydning for andre naturverdier; f.eks. fugle- og dyrelivet. Vær oppmerksom på de forskjellige sjiktene i vegetasjonsområdet slik at vi får med variasjonene, spesielt tre- og busksjiktet. Da vil vi legge forholdene best til rette for dyrelivet. Artsrikdom Dyreliv 3

4 En del arter både av dyr og planter krever en viss arealstørrelse for å trives. Forskning på sammenhengende biotoper har vist at det å legge ut et lite område og forsøke å gjøre det til et naturområde har gitt liten virkning. Enkelte forskere mener at skaper vi en grønn korridor mellom flere småområder er det større muligheter for å lykkes. Ved å flytte inn stedegen vegetasjon vil vi i tillegg kunne gi livsvilkår som samsvarer med omgivelsene og dermed øke effekten ytterligere. I noen tilfeller bør vi bruke stedegen vegetasjon av hensyn til rene verneverdier, både naturvern og kulturvern. I spesielt verneverdige områder som bygdetun og kulturlandskap og i grensesoner til fredet natur eller friluftsområder vil bruk av stedegen vegetasjon ofte være en god løsning. Økonomiske årsaker Flere overlever Ved å benytte stedegen vegetasjon, helt eller delvis, i våre parker og hager får vi en plantemasse som er tilpasset klima og jordbunnsforhold. Dette kan ha stor økonomisk betydning både i etableringsfasen og for det senere vedlikehold. I mange tilfelle kan det også være en fordel å benytte stedegen vegetasjon bare i deler av et anlegg. Vi kan for eksempel bruke dem som hardføre og solide vegger omkring hagerommet, som leplanting, mens vi innenfor veggene boltrer oss med mer eksotiske og sjeldne arter som en kontrast. Jo vanskeligere de klimatiske forholdene er på steder, jo viktigere.er det med klimatilpasset beplantning slik at grunnstammen i anlegget blir robust og frodig. Mindre og enklere vedlikehold Det beste for plantene er at de trives. Det gir god og riktig vekst. Ved å bruke stedegen vegetasjon reduserer vi sykdommer, vi får en miljøtilpasset vegetasjon slik at utskifting av planter på grunn av frost, tørke eller annet blir minimalt. Vi får i tillegg en evig vegetasjon fordi den naturlig vil formere seg på stedet uten spesiell innsats fra faglig hold. Det forutsettes at et kultivert anlegg vedlikeholdes, det må derfor følges opp med klipping av plen, vanning, gjødsling m.m. Dette forventes ikke i et naturområde. Her tolereres variasjoner i større grad fordi variasjonene samsvarer med området ellers. En tørkeperiode er en tørkeperiode og en del av livsrytmen ellers og kanskje nødvendig for den spesielle vegetasjonstypen. Vedlikehold ut over de første par år etter anleggsåret blir minimalt. Miljøtilpasset 4

5 Lett tilgjengelig De fleste større byggherrer, slike som staten, fylker, kommuner o.a. har veier, tomtearealer og andre områder som skal ryddes for utbygging. Ved god planlegging kan vegetasjon fra slike steder benyttes i nyanlegg. Ofte har slike institusjoner også naturområder noe utenfor allfarvei der stedegen vegetasjon kan hentes fra, uten for store problemer. Det forutsettes da at forholdene legges til rette for rask nyetablering på uttaksstedene. Disponerer ikke byggherren slike områder kan det undersøkes i nærmiljøet om det planlegges rydding av områder og om mulighetene til å benytte vegetasjon derfra til rimelig pris. Tidsfaktoren Ved å flytte etablerte vegetasjonsflater oppnår vi at arealet får ny vegetasjon med det samme. Dette gir god beskyttelse mot erosjon og mulighet til å benytte arealet tidligere enn om det var blitt behandlet på tradisjonell måte. Erosjon Med bruk av stedegen vegetasjon kan vi på en enkel måte skaffe oss forholdsvis store planter uten alt for store omkostninger og oppnå effektene raskere. 3. Hvordan skaffe stedegne planter? Den rimeligste måten å skaffe seg stedegen vegetasjon på, er at en allerede i utbyggingsplanleggingen innser hvor viktig vegetasjonen er for trivsel i området og at vi tar vare på det som finnes. Vekster kan også taes opp og lagres i et depot og tilbakeføres etter at utbyggingen er fullført. Ellers er det flere måter å skaffe slik vegetasjon på. Vi kan formere fra frø eller ved stiklinger og vi kan kjøpe ferdige planter. Vi kan også flytte slik vegetasjon til anlegget fra sted der den allikevel skal fjernes eller ta mindre områder på avsides steder der naturen vil lege såra igjen. Ved all behandling av levende plantemateriale og kanskje spesielt ved flytting av vegetasjon er det viktig at dette gjøres på rett måte og til rett tid for å oppnå godt resultat. Ta vare på eksisterende vegetasjon Den absolutt rimeligste og beste måte å skaffe stedegen vegetasjon på, er selvsagt at vi under planleggingen, ved plassering av bygninger, ved sikringstiltak før byggestart og ved forsiktighet under byggeperioden bevarer så mye som mulig av den vegetasjonen som allerede finnes på stedet. Like viktig er det at vi i bebyggelsesplanen sikrer naturen. Husk også at planter kan være fredet! 5

6 Hvordan skaffe stedegne planter? Det er lite sannsynlig at vi klarer å bevare alt vi ønsker. Men har vi bestemt oss for å bruke stedegent plantemateriale er det flere måter å skaffe seg dette på. I det etterfølgende belyser vi følgende metoder: 1. Samle frø og stiklinger fra området og ale frem planter i planteskole. 2. Hente hele vegetasjonsflater inn fra naturen. 3. Hente inn enkeltplanter, også små trær, fra naturen. 4. Så og stikke direkte på vokseplassen. 5. Kjøpe oppalte planter fra frø eller stiklinger samlet inn i området. I den senere tid har flere og flere planteskoler satset på oppal av stedegen vegetasjon. Det anbefales å ta kontakt med et utsalgsted i distriktet. En mulighet her er også å bruke fagmiljøet til å lage ønsket plantemateriale på bestilling. 6. En blanding av disse metodene. Frøformering Planteoppal deles i vegetativ og generativ formering. Begge disse metodene kan være aktuelle ved oppal av stedegent plantemateriale. Generativ formering kalles det når nye planter ales opp fra frø. Dette er den metoden som naturen selv oftest benytter seg av. Ved frøformering vil egenskapene til foreldrene ligge i arvemassen. Alt etter som arten er stabil (dvs. at ny plante blir lik foreldreplanten) vil avkommet variere i utseende og egenskaper i forhold til foreldreplanten. Fremgangsmåte ved frøformering For noen arter må frøet sås med det samme det er modent. Andre arter har frø som må spesialbehandles for å spire, dette kalles stratifisering, De forskjellige arter må altså behandles forskjellig. Ta kontakt med fagmiljø eller konferer litteratur når det er bestemt hva som skal såes. Denne kontakten bør tas før frøet samles inn. Tid og metode for dette vil nemlig variere. Frøplanter må som regel prikles og pottes om før de er store nok til utplanting. Stratifisering En fordel med frøformering er at den er billig og det er lett å lage mange planter. Så derfor rikelig med frø og lag mange planter. Det har lett for å forsvinne en del på veien. Sår vi i potter kan de overskytende planter lett lukes bort. Såing direkte på voksestedet kan være aktuelt for en del planter, bl.a. grasarter og enkelte urter. Vegetativ formering Dette betegner en rekke metoder der skudd eller andre deler av en plante, grener, røtter eller blad, brukes til å lage nye planter. I 6

7 naturen foregår vegetativ formering blant annet ved at nye planter skyter opp fra røttene eller fra grener som blir liggende på bakken (avleggere). Noen planter, for eksempel jordbær, sender ut overjordiske tråder med knopper som roter seg og danner ny plante. Stikking og deling er mest aktuelt. Vi beholder da morplantens arvestoff uforandret, den nye planten er rett og slett en del av den gamle. Dette gir oss derfor et ensartet plantemateriale. Problemet med dette er at de naturlige variasjonene uteblir. Derfor kan det ved vegetativ formering være viktig å bruke et noe variert utvalg av morplanter, slik at noe av den naturlige variasjon tas vare på. Der arten består av hann- og hunnplanter bør vi videreformere begge kjønn. Stikking Vi bruker forskjellige deler av planten og stikker dem i et voksemedium for at de der skal få nye røtter og bli en ny plante. På samme måte som ved frøformering er det også ved dette store forskjeller i fremgangsmåte fra art til art. Noen er lette å få til, mens andre krever grundig kunnskap og nøyaktighet både ved innhenting av stiklingen, ved stikkingen og under oppalsperioden. Deling En del planter med godt forgrenet rotsystem lar seg dele når vi gjør det i hviletiden. Mange tuedannende urter, en del lyngarter og kjerrdannende busker kan vi formere på denne måten. Vi får ikke så mange planter av en morplante, men det er en sikker metode dersom vi passer på fuktigheten den første tiden. Plantens synlige deler kan godt dekkes til med plast en stund. Pass på at det ikke blir for varmt, stikk hull i plasten for lufting. 4. Flytting av vegetasjonsflater Hele flater med vegetasjon, trær, busker, urter og gress kan flyttes maskinelt til et sted der slik vegetasjon ønskes. Dvs. vi tar ut felt på om lag 100 x 100 cm bunnvegetasjon med de busker og småtrær som finnes der. Fra gammelt av er torvsetting ofte blitt benyttet for å dekke til skråninger o.l. slik at disse raskt ble tilgrodd. I nyere tid brukes ferdigplen på nyanlegg for å oppnå det samme. Dette fordi det kan være vanskelig å få ny vegetasjon til å etablere seg raskt nok ved for eksempel tilsåing på grunn av uttørking og erosjon. Bruk av store maskiner gir oss i dag mulighet til å gjøre dette enkelt og rasjonelt. Uttaksstedet Vegetasjonen bør tas fra areal som senere skal brukes til utbygging eller hvor vegetasjonen av andre grunner likevel skal bort. Videre bør 7

8 en finne et uttakssted der det er løsmasser i grunnen. Først og fremst fordi det da er lettest å få med tilstrekkelig med røtter, men også fordi nyetablering av vegetasjon på uttaksstedet da skjer raskest. Dette er viktig dersom uttaksstedet ikke etter uttak skal ryddes til annet bruk som veigrunn, hustomt e.l. Vi bør i slike tilfeller heller ikke fjerne for store flater fra samme sted fordi dette vil forsinke nyetableringen på uttaksstedet. Etter at uttak har funnet sted bør uttaksstedet planeres og ryddes med en gang. Kanter avrundes for å lette gjenveksten og for at såret i landskapet ikke skal bli for dominerende. Planting De uttatte vegetasjonsflatene legges på plass på den ferdigplanerte undergrunnen på samme måte som en legger et puslespill. Det kan være nødvendig med noe overlapping da ytterkantene har lett for å bli tynne. Vanlige trær og busker på opp til tre til fire meter kan flyttes direkte som en del av vegetasjonsflaten dersom de er i hvile, det gjøres på rette måte og vi passer på med fuktighet i etableringsfasen. Middels store og store trær bør vi flytte separat. Tidspunkt Riktig tid er når vegetasjonen er i hvile: senhøst, vinter og tidlig vår. Dette er helt avhengig av hvor i landet vi er. Det må ikke være frost i bakken. I tillegg bør bakken være passe fuktig. Er den for tørr eller for våt raser jorden lett av røttene og vi får uttørking. Fremgangsmåte ved uttaket Vegetasjonsflater er egentlig store torver. Tykkelsen er avhengig av vegetasjonstype og jordbunnsforholdene. Torva må være så tykk at flest mulig av røttene kommer med. Etter at vi har funnet de områdene der vegetasjonen tilfredsstiller våre ønsker og undergrunnen på det nye stedet er ferdig planert, kan vi begynne selve uttaksarbeidet. Størrelsen på torvene avhenger av hvilken type maskin vi bruker til å løfte den løs med. Først stikker vi med skarp spade rundt flaket og passer på at røtter o.l. er godt avkuttet. Deretter brukes skuffen på maskinen til å løsne flaket som så plasseres forsiktig på tilhenger eller lastebil. Alt efter fuktighetsforhold, jord- og vegetasjonstype kan flakene legges i en eller flere høyder ved transporten, Gjerne med plast i mellom. Det viktigste er at vi får med det øverste humuslaget. Der finnes de fleste av røttene. 8

9 Så snart et lass er klart, transporterer vi dette til anleggsstedet og legger flakene ut. For lange ventetider gir unødvendig uttørring. Husk å holde torvene fuktige. Plassering på nytt sted Når torven er plassert på det nye stedet vil det være nødvendig å renskjære kanter og overganger. Vi kan også slå ned lave stokker for å binde opp småtrær og busker slik at rotklumpen holdes på plass og røttene raskt får kontakt med undergrunnen. Det er viktig at hele vegetasjonsflaten får god kontakt med grunnen under. Pass på at det ikke oppstår luftlommer mellom flak og undergrunn! For å oppnå god nok kontakt er det viktig at grunnarbeidet er utført riktig, at undergrunnen er løsnet i det øverste laget og at det ikke er skarpe overganger slik at vegetasjonsflaten ikke følger terrenget. Det vil lønne seg å vanne godt når et stykke er ferdig utlagt og deretter tråkke det til noe. Grunnarbeid Det vil alltid være en fordel å ha noe løsmasse liggende, helst iblandet frø fra arter på stedet, slik at denne kan brukes til smålapping og sementering mellom flakene der dette er nødvendig. Det er også viktig å være oppmerksom på at når lysforholdet forandres på et sted, vil det også foregå en forandring i vegetasjonssammensetningen. For eksempel vil eventuelle rotutløpere fra villbringebær og frø lagret i jordlaget raskt skyte og spire fra vegetasjonsflater som har ligget i skygge. Dette ses tydelig ved flatehogst av skog. Bedre lysforhold vil også vanligvis gi bedre vekstforhold for alle vekster og dermed høyere og tettere vegetasjon. Vi får en forskyving i sjiktene. 5. Enkel flytting av mindre trær og busker Yngre planter tåler best flytting. Med yngre trær menes ikke bare små planter. Et tre som har gode vekstforhold kan bli 5-10 meter på noen få år, mens samme art med dårlig vekstforhold kan bruke 30 år for å nå samme høyde. Tilveksten forteller oss om et tre er gammelt eller ungt. På myrholdig jord er treets røtter konsentrert om stammen og vi får lettere en fast klump. Unngå jord med mye stein. Husk å spørre grunneier og myndigheter først. Vær oppmerksom på at smågran som har stått i skygge har utviklet lysømfiendtlige nåler. Ved plassering fritt i sollys kan de miste en del nåler eller dø helt. Opptak Alle planter vi ønsker å flytte bør være i hvile. Dette betyr at flytting må utføres fra sen høst til tidlig vår. Vi bruker stikkspade eller 9

10 plantespade og stikker rundt treet, om lag 30 centimeter fra stammen. Det er viktig å stikke helt rundt. Vær oppmerksom på røtter som vokser loddrett ned under rotklumpen. Rotklumpen bør ikke være større enn at treet kan bæres av en person. Planting Før vi plasserer treet på den nye plassen, må vi beskjære de skadde røttene. Dette gjøres med en saks for å få et rent snitt helt inn til klumpen. Dette er meget viktig av to grunner. For det første dannes nye hovedrøtter ut fra enden av den avkuttede rota og er den flisete og opprevet vanskeliggjøres rotdanningen. For det andre blir det da ikke så lett luftrom under eller rundt klumpen etter plantingen. Plantehullet skal være større enn klumpen og riktig drenert. Treet plantes litt dypere enn det sto. Rotbeskjæring Når treet er plassert i hullet fyller vi i halvparten av jorden og trykker godt til. Vi fyller deretter plantehullet med vann slik at jorda slemmes godt inn i eventuelle hulrom. Til sist fyller vi hullet med resten av jorda og legger en liten voll (demning) av jord omkring alt sammen slik at vannet holder seg på plass ved vanning. Etter ca. 14 dager med jevn vanning er det en fordel å legge sort plast på jorden rundt stammen, 75 x 75 cm. Oppbinding Treet må bindes fast slik at rotklumpen holdes i ro. Har rotklumpen mulighet til å bevege seg, vil nye røtter og nytt rothår slites i stykker og treet dør fordi det ikke har kraft nok til å slå rot flere ganger. Treet er vant til å bli beveget i rothalsen. I stedet for å binde fast hele treet er det derfor en fordel å binde fast rotklumpen. Hvis vi surrer stammen fast til en stolpe høyt oppe risikerer vi at treet knekker rett over festet. Vi fester rotklumpen ved å slå ned fire om lag 50 cm lange påler i jorda utenfor rotklumpen. Det er greiest å gjøre dette før treet settes på plass i plantehullet. Mellom to og to av pålene binder vi et solid tau som strammes til godt med strekkflsk. Fest rotklumpen 6. Flytting av store trær Selv om flytting av store trær blir dyrere og mer komplisert enn å plante trær i vanlig salgsstørrelse, er det tilfeller der nytten av dette vil oppveie ulempene. Vi må regne med at trær tar mellom 30 og 50 år på å utvikle seg til en funksjonell størrelse. Det er lang tid å vente for dem som bor der. Svenske undersøkelser viser også at store trær er betydelig mindre utsatt for hærverk enn små trær. 10

11 Hva gir et tre oss? Grønn fargetone virker beroligende på mennesker, skyggen fra et tre er mer behagelig enn skygge fra bygninger, trær skaper romvirkninger og kontakt med naturen gir inspirasjon og trygghet. Dette er mer estetisk og tildels ikke målbare verdier, men vi har også direkte praktisk nytte av et tre. Skygge Levirkning Trær kan redusere vind med opp til 50 %. Støvfilter Trær kan fange opp ett tonn støv på et år, Med støvet bindes bakterier, virus og en rekke giftstoffer. Luftfornyer Trær kan på et døgn produsere oksygen tilsvarende forbruket til 65 personer. Fordampning Under krona heves luftfuktigheten med ti prosent. Avkjøling I varmt vær kan luften under krona avkjøles med to til fem grader. Med moderne maskiner er det mulig å flytte store trær på en forholdsvis enkel måte. En slik planting vil kreve noe ekstra stell de første årene, men så har en da også fått et ferdig tre med en kronebredde på tre til fem meter som det ville tatt år før vanlig nyplantinger hadde nådd tilsvarende størreise. På grunn av veibygging, boligutbygging m.m. hender det at stor evoksne trær må bort. Disse trærne kan vi flytte. Dette kan gjøres uten forberedelser, men da med en viss risiko for at treet dør. Forbereder vi derimot flyttingen fire år i forveien, vil det være nesten hundre prosent sikkerhet for at treet vil overleve. Bruk fire år Forberedelser til flytting Det første året graver vi en grøft på to sider av treet. Denne fylles med sand eller torv Andre året graver vi grøfter vinkelrett på de første, slik at de danner en firkant. Vi fyller disse på samme måte. Nå er alle siderøttene kuttet. I løpet av de to årene som har gått, vil nye røtter bryte inne i rotklumpen. Klumpens størrelse bør være en til to kvadratmeter i flate og centimeter i tykkelse. 11

12 Tredje året graver vi et hull ved siden av treet som er like stort som rotklumpen. Så trekker vi treet over i dette hullet. Dette gjør at også de røtter som søkte nedover kuttes. Treet står også her et år mens nye røtter dannes i klumpen. Det fjerde året er treet klart til å flyttes. Dette gjøres best mens det er frost i klumpen. Under hele forberedelsestiden er det viktig å holde et øye med fuktigheten slik at den radikale minskingen av rotsystemet ikke fører til uttørring. I svært vindutsatte strøk kan det være nødvendig at treet barduneres. Forberedelse på plantestedet Plantehullet må tilpasses klumpen, og bunnen må være fast slik at treet blir stående rolig etter planting. Jordsmonnet må være tilstrekkelig tykt slik at treet har mulighet til etablering av nye røtter utenfor klumpen. Flytting Det er de tynne rothårene som tar opp vann og næring. Disse er svært sårbare. Derfor er det viktig at klumpen ikke rister under transporten. Vi surrer den derfor godt sammen med netting eller lignende. Før vi flytter treet er det viktig at klumpen er godt fuktet. Dette vil hindre uttørring og hjelpe til å bevare klumpen hel gjennom transporten. Det bør brukes mobilkran ved flytting av store, gamle trær. Stammen kan bandasjeres med strieremser og tykke matter før vi fester båndstropper rundt stammen. Dette vil hindre fordampning fra stammen og beskytte ved løfting og transport. Planting Før treet settes på plass, renskjæres skadde røtter. Skjær dem rett av med skarp redskap. En skadd rot er svært utsatt for soppangrep og det kan være riktig å behandle sårflatene med et soppmiddel. Jorda fylles lagvis tilbake rundt klumpen og stampes til etter hvert. Ved å bruke vann vil vi få jorden til å sive godt inn mellom røttene. Det vil være en fordel å legge opp en jordvoll et stykke utenfor stammen slik at vi kan gjennomvanne uten at vannet renner bort. Oppbinding Treet bør forankres ved å feste rotklumpen til bakken. Dette er tidligere beskrevet under kapittelet Flytting av små trær. Etterarbeid Det er viktig at treet i etableringsfasen har nok fuktighet. Ved å grave ned svetteslange eller montere dryppvanning kan vi få jamn fuktighet hele tiden. Pass på at det ikke får for mye vann, det vil 12

13 sinke etableringen av nye røtter og i ekstreme tilfelle drukne de røttene vi alt har. Det er viktig at hele klumpen har tilgang på vann, derfor vil det hjelpe godt om vi under plantearbeidet plasserer et rør som går fra overflaten og ned i bunnen av plantehullet. Ved vanning stikker vi så slangen ned i dette. For å minske fordampningen fra overflaten vil det etter noen dager være gunstig å dekke jorden omkring stammen med svart plast. Dette vil også gi en høyere jordtemperatur samtidig som det holder ugraset borte. En slik dekking øker veksten betydelig. Plasten kan dekkes med et tynt lag grus, sand eller jord for ikke å synes. Vind og snø er faktorer som betyr en del. Er det mye vind må treet muligens barduneres ekstra og ved sterkt snøfall må vi kanskje banke av snøen så det ikke velter. Næring Treet tar vanligvis det meste av næringen sin fra et konsentrert område omkring stammen. Vi bør være forsiktig med tilføring av næring første vekstår. Andre viktige faktorer Uttakssted Treets tidligere voksested er en viktig faktor for å lykkes med flyttingen eller ikke. Der vi kan finne ønska trær på forskjellige steder er det en stor fordel å hente det der forholdene er mest mulig lik den det får etter flytting. Unge trær er lettest å flytte og vil vi ha et tre på for eksempel fem meter, vil de beste stedene å hente dette på, være der treet har hatt forhold som har gitt god årsvekst. På et slikt sted vil vi ha et mer konsentrert rotsystem. Der det er tett bunnvegetasjon vil jorden være gjennomvevet av røtter slik at klumpen ikke faller fra hverandre. Der det er lite fuktighet vil røttene søke langt ut og ned etter vann og treet vil være i svak vekst slik at det er forholdsvis gammelt selv om det er lite. Der det er mye stein i jorden, f eks. på morene, vil klumpen lett løse seg opp ved transport. Beskjæring av kronen Under flytting og etablering på nytt voksested, er det nødvendig eller ønskelig med beskjæring av greinmassen. Rotsystemet har blitt sterkt redusert under prosessen, og vi må derfor redusere kronen for å gjenvinne balansen. Ta hensyn til at noen trær ikke skyter fra gammel ved; f eks. gran! Minske fordamping Før å minske fordampningen fra bartrær kan disse sprøytes med en plastemulsjon. Vi kan også surre stammen med to lag fem centimeter brede striestrimler. 13

14 7. Forming av planteflater Skal vi gjenskape et naturområde er det ikke bare vegetasjonen som er viktig, også utformingen av selve planteflaten må samsvare med naturen i omgivelsene. Innenfor denne rammen bør vi tilstrebe at anleggets form bidrar til at stedet blir et godt sted å oppholde seg. Et godt samspill mellom bruk av vekster, forming av planteflater og riktig grunnarbeid vil kunne gi oss store fordeler i kampen mot vind, støy, erosjon og annen slitasje. Vil vi gjenskape natur på et sted, er det ikke bare vekstene som er viktig. Vi må også forme selve terrenget slik at det blir en naturlig del av området omkring. Ut fra vurdering av hele området, bør terrenget formes slik at nye linjer blir en fortsettelse av linjene i naturen omkring. Dette er viktig for avstandsvirkningen av nyetableringen. Jord Vind Støy Erosjon I et kupert område der vindforholdene er en dominerende faktor, vil det være spesielt viktig å gjenskape slike former. Vi vil alltid ha en stor variasjon i vegetasjonen mellom vindside og leside på grunn av temperaturforskjeller og værslitasje. På vindsiden i slike områder finner vi vekster som tåler sterk vindslitasje. I tillegg vil det vanligvis bli noe tykkere og mer konstant snølag på lesiden. Dette kan være viktig for overvintring og fuktighetsforhold for vekstene. Noen ganger kan det være riktig å skape en kontrast i et naturområde i stedet for å lage en unaturlig natur. Ofte kan en slik kontrast fremheve den opprinnelige naturen. En vei eller et hus er tross alt et inngrep i naturen som ikke alltid bør skjules. Lek og opphold Bruk terrengformer sammen med vegetasjon for å skape spennende oppholds- og lekelandskaper i boligområder, på lekeplasser ol. Undersøkelser av barns lek viser at naturområder virker betydelig mer stimulerende på barna enn areal med bygde lekeapparater. Naturområdet gir barna større muligheter til å bruke fantasien og øker konsentrasjonsevnen. Skap le ved bevisst terrengforming og vegetasjonsbruk. Levirkning Spesielt i svært værharde strøk kan vi få stort utbytte av å etablere le. Enkelte steder der det er etablert nye boligstrøk og ikke tatt nok hensyn til vind har denne skapt store vanskeligheter. Selv i mindre vindutsatte områder bør levirkningen av terrengforming og bruk av stedegen vegetasjon tas i betraktning. 14

15 Støydemping Bare vegetasjon gir meget liten dempende virkning på støy, men brukes den sammen med voller i terrenget kan vi få et godt resultat. Vi kan også snakke om «visuell» støy, dvs. den stadige påvirkningen vi utsettes for ved synsinntrykk fra omgivelser vi ikke ønsker å se. Undersøkelser viser at den energien vi mennesker bruker på å stenge slike inntrykk ute, er betydelig og at slike inntrykk virker sterkt nedsettende på konsentrasjonsevnen. For visuell støy vil vegetasjon alene kunne være tilstrekkelig. Drenering Foruten den vanlige dreneringen som er nødvendig for å beskytte bygninger, veier og plasser mot telehiv, må området kanskje dreneres slik at fuktighetsforholdene stemmer med plantenes krav. Drenering nær store trær bør unngås. Terrenget bør også formes slik at trær som er avhengig av overflatevann får tilsig. Før vi kan begynne å plassere den nye vegetasjonen på planteområdet må underlagsmassen løses opp noe, slik at det blir god kontakt mellom undergrunnen og den nye vegetasjonen. Erosjon og slitasje Utformingen av terrenget vil ha stor innvirkning på erosjon og slitasje. Den vil bestemme overflatevannets hastighet og retning og ha noe av den samme virkning på vinden. Vi vil også til en viss grad kunne styre dyrs og menneskers bruk av området gjennom utformingen av terrenget og ved opparbeiding av stier. Åpen jord er ofte sterkt utsatt for erosjon fra vind og vann. I nyanlegg er det derfor viktig at marken raskest mulig dekkes av vekster eller annet materiale. Ved bruk av planter oppnår vi at vekstenes overjordiske deler fungerer som le for vind og som bremse på vannstrømmer. Plantenes underjordiske deler vil virke som armering i det øverste jordlaget og til dels i undergrunnen. I vekstperioden vil også plantene trekke vann opp fra grunnen. 8. Skjøtsel I anleggsåret og det påfølgende året vil det være nødvendig med tilsyn av anlegget. De fleste av vekstene har fått sitt rotsystem redusert og vi må følge med behovet for vann. Det vil sannsynligvis ikke være behov for gjødsling. For mye vann og for mye næring vil kunne forsinke rotdanning og forandre vekstgrunnlaget. Vi ser etter at trær står støtt og at ikke deler av vegetasjonsflater har mistet kontakten med undergrunnen. Har vi måttet beskjære trær radikalt ved flyttingen bør vi kanskje Vann 15

16 tynne ut tilveksten noe for å få en naturlig form på krona. Uønsket ugras som rønninger av bringebær og annet som kan komme på grunn av forandring av lysforhold eller skyte opp fra undergrunnen, bør tas bort. Ut over de første to til tre årene bør det ikke være behov for annet enn noe uttynning og frisering dersom dette er nødvendig for bruken av anlegget. Ved flytting av blomstereng kan det være aktuelt at gresset slås regelmessig med ljå en gang midt i juni og en gang tidlig høst. Rotskudd Slått Selve flyttearbeidet og noe forandring av vekstgrunnlaget kan gjøre at noen grasarter tar overhånd i overgangsfasen,. Slår vi gresset vil dette svekkes så mye at blomstervekstene slipper til. Vi kan da få et fint blomsterflor og den balansen mellom vekstene vi ønsker for anlegget videre. 16