RAMMEAVTALE OM SAMARBEIDET MELLOM ***** KOMMUNE OG NAV HJELPEMIDDELSENTRAL MØRE OG ROMSDAL

Transkript

1 RAMMEAVTALE OM SAMARBEIDET MELLOM ***** KOMMUNE OG NAV HJELPEMIDDELSENTRAL MØRE OG ROMSDAL Målet for habilitering/rehabilitering er å gjere menneske med funksjonsproblem eller kronisk sjukdom sjølvstendige og deltakande, og hjelpe dei til å få eit verdig liv med like sjansar som andre. Hjelpemiddel og tekniske tiltak er viktige i habiliteringa/rehabiliteringa. I St. meld nr. 21 ( ), Rehabiliteringsmeldinga, er habilitering og rehabilitering definert som tidsavgrensa, planlagde prosessar med klare mål og verkemiddel der fleire aktørar samarbeider om å hjelpe brukaren i innsatsen hans for å få best mogleg funksjons- og meistringsevne og bli ein sjølvstendig deltakar sosialt og i samfunnet. Kommunane har hovudansvaret og den viktigaste koordinerande rolla i rehabiliteringsarbeidet. Ut frå lov om folketrygd 10 5, 10 6, 10 7 og 20 3, forskrift om hjelpemiddelsentralanes verksemd og ansvar, lov om kommunehelseteneste 1 3, første ledd nr. 3 og 4 og lov om opplæring 2-1, 5-1, 9-2, 9-3, 9-4 og 9-5 gjer vi denne rammeavtalen for samarbeidet mellom kommune og NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal. Avtalen er utdjupa i den vedlagde tilleggsavtalen. 1. FORMÅL Formålet med rammeavtalen er å samordne forvaltning og formidling av hjelpemidla på ein mest mogleg effektiv måte til beste for brukaren. Det gjer vi ved å klargjere ansvaret og oppgåvene til NAV og kommunen. Samarbeidet på tvers av sektorane skal hjelpe til å løyse problema til den funksjonshemma ut frå ei heilskapsvurdering av situasjonen i heimen, på skolen, i arbeid og fritid. 2. HJELPEMIDDELFORMIDLING Hjelpemidla er vanlegvis del av ein samla individuell plan for den funksjonshemma. Det er nødvendig å sjå på totalsituasjonen til brukaren og setje klart definerte mål for formidlingsprosessen. Dette bør med i planen. Hjelpemidla skal løyse dei praktiske problema for brukaren eller gjere det lettare å pleie han. 3. ANSVAR 3.1 NAV Hjelpemiddelsentral Møre og Romsdal (Hjelpemiddelsentralen ) Hjelpemiddelsentralen har det overordna og koordinerande ansvaret for formidling av hjelpemiddel til funksjonshemma. Gjennom tekniske og ergonomiske tiltak skal sentralen sikre ei likeverdig og samla problemløysing for den funksjonshemma. Hjelpemiddelsentralen er ei andrelinjeteneste og eit ressurs- og kompetansesenter for offentlege instansar og andre som har ansvar for å løyse problema til dei funksjonshemma der det kan vere aktuelt med tekniske og ergonomiske løysingar. Hjelpemiddelsentralen gir råd og rettleier helsetenesta i kommunen og fylkeskommunen på hjelpemiddelområdet. Hjelpemiddelsentralen har kompetanse om produkt og løysingar og veit korleis hjelpemiddel, tolk og ergonomiske tiltak kan kompensere og motverke

2 funksjonstap. Sentralen skal hjelpe fram ei likeverdig og samla problemløysing for funksjonshemma i heimen, på skolen, i arbeid og fritid. Hjelpemiddelsentralen gjer vedtak i alle søknader om hjelpemiddel til dagleglivet, skolen og om datahjelpemiddel i yrkesretta attføring og arbeid. Hjelpemiddelsentralen har forvaltningsansvar for hjelpemidla som er finansierte frå folketrygda. I tillegg til å gjere vedtak og sikre at hjelpemidla blir delte ut etter føresegnene i folketrygdlova, skal Hjelpemiddelsentralen styre økonomien i hjelpemiddelformidlinga. 3.2 ***** (Kommunen) Kommunane har hovudansvaret og den viktigaste koordinerande rolla i (re)habiliteringsarbeidet. Det gjeld bl.a. å registrere brukarbehovet og sikre at samla individuelle planar, som habiliterings-, rehabiliterings-, pleie-, omsorgs- og behandlingsplanar og opplæringsplanar, blir utarbeidde og gjennomførte. I dette arbeidet er hjelpemiddel og ergonomiske tiltak viktige verkemiddel. Kommunen skal sjå på totalbehovet til brukaren, og da er hjelpemidla eitt av fleire alternative tiltak. Kommunen sørgjer for kartlegging, utgreiing, opplæring i bruk og oppfølging av hjelpemiddel, og legg til rette med ergonomiske tiltak. 3.3 Samarbeid om gode løysingar for brukarane Kommunen og Hjelpemiddelsentralen skal saman sørgje for gode løysingar med hjelpemiddel for brukarane. Hjelpemiddelsentralen er eit ressurs- og kompetansesenter som støttar kommunen med formidling og forvaltning av hjelpemiddel i kompliserte og samansette saker. Dersom kommunen ikkje har god nok kompetanse, hjelper Hjelpemiddelsentralen til med kompetansebygging og finn løysingar for brukarane i samarbeid med kommunen. 4. BRUKARANE Brukarane er alle personar med eit varig habiliterings-, rehabiliterings-, pleie- eller omsorgsbehov, dvs. som går over 2 til 3 år eller lenger. I røynda gjeld det alle grupper med kronisk sjukdom og/eller funksjonshemming: personar som er rørslehemma personar som er synshemma personar som er hørselshemma personar som er tale- og språkhemma personar med kognitiv funksjonshemming Mange brukarar er sjuke og/eller er funksjonshemma på fleire område. For å sikre at barn/unge med funksjonshemming og personar med multifunksjonshemming og progredierande plager får rett hjelpemiddel til rett tid, må både kommunen og Hjelpemiddelsentralen prioritere arbeidet med desse gruppene.

3 5. SAMARBEIDSOPPGÅVER Kommunen og Hjelpemiddelsentralen skal innanfor sine ansvars- og kompetanseområde, men tilpassa lokale forhold, samarbeide om heilskapsløysingar for brukaren. Samarbeidet gjeld: Informasjon: Hjelpemiddelsentralen gir kommunen informasjon om system, produktutval (sortiment) og tekniske løysingar, endringar i regelverk og rutinar, driftsendringar og liknande. Kommunen informerer Hjelpemiddelsentralen om endringar i tenestetilbodet sitt som får følgjer for samarbeidet, og informerer brukarane om kvar dei skal ta kontakt dersom dei har bruk for hjelpemiddel. Kompetanseheving og metodeutvikling: Hjelpemiddelsentralen skal i samarbeid med kommunen utvikle eit målretta opplæringsprogram for tilsette i kommunen som kan sikre gode løysingar på behovet brukarane har for hjelpemiddel og ergonomiske tiltak. Vi viser til nasjonal standard for opplæring av førstelinjetenesta. Kommunen bør gi aktuelle tilsette høve til å ta del i opplæringstiltak som Hjelpemiddelsentralen tilbyr. Behovsoppdaging og behovsutgreiing: Kommunen har hovudansvar for å oppdage, undersøkje og kartleggje praktiske brukarproblem og finne ut kva som trengst av hjelpemiddel og ergonomisk tilrettelegging. Vi viser til den nasjonale standarden for ambulant verksemd. Utprøving og sakkunnig grunngiving for søknaden: Kommunen har hovudansvar for å prøve ut og finne fram til rette hjelpemiddel og ergonomisk tilrettelegging for kvar brukar. Vi viser til nasjonale standardar for sortimentsarbeid ved Hjelpemiddelsentralen, utprøving av hjelpemiddel og ambulant verksemd. Innkjøp og distribusjon av hjelpemiddel Alt innkjøp av hjelpemiddel som folketrygda finansierer, skal gå gjennom Hjelpemiddelsentralen. Det same gjeld kjøp av tilleggsutstyr, reservedelar og andre delar som er nødvendige for å tilpasse eller reparere utstyr, og dessutan monteringsarbeid. Utgiftene til transport frå leverandør til Hjelpemiddelsentralen eller brukaren, blir dekte av folketrygda når ikkje anna er avtalt. Folketrygda dekkjer utgifter til transport frå Hjelpemiddelsentralen til og frå den faste mottaksstaden i kommunen. Folketrygda kan også dekkje utgiftene til transport frå Hjelpemiddelsentralen til brukaren, dersom det ikkje fører til store meirutgifter og kommunen, i samsvar med formidlingsansvaret, lovar å følgje opp leveringa med heimebesøk. Kommunen dekkjer utgiftene til transport frå mottaksstaden i kommunen til brukaren.

4 Montering og instruksjon/opplæring i bruk Kommunen har ansvar for enklare montrering og demontering. Hjelpemiddelsentralen har ansvar når det er særskild krav om kompetanse, autorisasjon eller sertifisering. Hjelpemiddelsentralen skal alltid bestille montering når den blir utført av tredje part. Hjelpemiddelsentralen gir bistand/rettleiing/opplæring når det trengst. Kommunen har ansvar for instruksjon og opplæring i bruk av hjelpemiddelet. Også her skal Hjelpemiddelsentralen gi bistand og rettleiing når det trengst (ved behov). Det skal gå fram av hjelpemiddelsøknaden korleis ein har meint å løyse behovet for instruksjon og opplæring. Reparasjon og vedlikehald Kommunen tek seg av enkle reparasjonar og vedlikehald for å gi raskare service til brukarane og betre den samla ressursutnyttinga. Hjelpemiddelsentralen stiller etter avtale opp med nødvendige reservedelar og utstyr. Hjelpemiddelsentralen har ansvar for reparasjon og vedlikehald når kommunen ikkje har kompetanse til det. Brukarane har sjølve ansvar for dagleg vedlikehald av hjelpemidla. Oppfølging Kommunen har ansvar for å følgje opp og evaluere nytten av tildelte hjelpemiddel og ta hand om dei hjelpemidla som ikkje verkar som dei skal, eller ikkje lenger er i bruk. Det kan vere å vurdere brukarbehovet når funksjonsnivået for eksempel blir endra, ved behov for andre hjelpemiddel, opplæring og/eller motivering for å ta hjelpemiddelet i bruk, enkel tilpassing eller reparasjon. I saker der kommunen ikkje har god nok kompetanse, legg Hjelpemiddelsentralen til rette med opplæring og rettleiing og følgjer opp brukaren i samarbeid med kommunen. Tilbakelevering av hjelpemiddel Kommunen tek hand om dei hjelpemidla som ikkje lenger er i bruk. Kommunen dekkjer utgiftene til transport frå brukaren til den faste mottaksstaden i kommunen. Hjelpemiddelsentralen dekkjer utgiftene til transport av tilbakeleverte hjelpemiddel frå den faste mottaksstaden til sentralen. 6. SAMARBEIDSFORMER 6.1 Kommunane og Hjelpemiddelsentralen For at kommunen og Hjelpemiddelsentralen skal kunne løyse samarbeidsoppgåvene under punkt 5 i samsvar med formålet, bør dei utvikle:

5 rutinar og prosedyrar for samarbeidet mellom kommunen og Hjelpemiddelsentralen som er gjensidig forpliktande. Rutinane og prosedyrane må evaluerast og justerast med jamne mellomrom eit nettverk med kontaktpersonar og fagkontaktar i kommunane som har ansvar for å samordne arbeidet med formidlinga av hjelpemiddel og ergonomisk tilrettelegging for alle grupper funksjonshemma i kommunen. Det kan sikrast med ein eigen koordinerande instans eller koordineringsfunksjon, jf. pkt. 2 i tilleggsavtalen. informasjon slik at funksjonshemma i kommunen veit kvar i kommunen dei skal ta kontakt dersom det trengst system for vedlikehald og oppdatering av kunnskap, prosedyrar og rutinar, for eksempel med faste samarbeidsmøte, kurs og arbeidsgrupper på tvers av etatane. 6.2 På fylkesnivå For å utvikle samarbeidet mellom kommunane og Hjelpemiddelsentralen bør det organiserast samarbeidsgrupper på fylkesnivå. Hjelpemiddelsentralen tek initiativ til ei slik samarbeidsgruppe. Samarbeidsgruppa skal: få i gang samarbeidsformer avklare og finne løysingar på problem som kjem fram undervegs. 7. INNGÅING AV AVTALEN Avtalen kjem i stand etter vedtak i organ som har avgjerdsrett. Avtalen er gjensidig forpliktande og gjeld for ei periode på to år frå den datoen han er underskriven av begge partar. Avtalen vert automatisk vidareført dersom den ikkje vert sagt opp. Elles kan avtalen seiast opp skriftleg av begge partar med tre månaders varsel. Dersom ein av partane dokumenterer at avtalen ikkje fungerer godt nok på visse punkt, må han leggje det fram for den andre parten, med forslag til tiltak. Påstår ein av partane at heile eller delar av avtalen er broten i avtaleperioden, kan parten einsidig krevje nye avtaleforhandlingar. Dersom partane er einige om det, kan dei kalle inn aktuelle brukarorganisasjonar til forhandlingane. Avtalen finst i to like underskrivne eksemplar, ein for kvar part. Stad/dato: Stad/dato: Ålesund