Møte i fylkesutvalet og planutvalet 17. august 2015 kl. 10:00

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Møte i fylkesutvalet og planutvalet 17. august 2015 kl. 10:00"

Transkript

1 Side 1 av 1 Fylkesordføraren Medlemmane i fylkesutvalet og planutvalet Sakshandsamar: Marit Silje Årnes Husabø E-post: Marit.Silje.Arnes.Husabo@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 15/225-1 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Møte i fylkesutvalet og planutvalet 17. august 2015 kl. 10:00 De vert med dette kalla inn til møte i fylkesutvalet og planutvalet 17. august Møta vert haldne på Scandic Sunnfjord Hotell & Spa. Møtet startar kl. 10:00 med ein energisekvens fram til 11:30: To problemstillingar; Skilje nett/anna og (for) høg nettleige. Asgeir Aase, SFE AS, og Toini Løvseth, Kraftfylka, er inviterte og stiller. 30 min. kvar. Møtet i fylkesutvalet startar kl.12:15 Kl. 14:00 vert det ei lukka orientering om Fjord1, før møtet i FU held fram Det må påreknast at møtet kan vare fram til kl. 17:30 Med helsing Knut Henning Grepstad sekretariatsleiar Brevet er elektronisk godkjent og er utan underskrift Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

2 MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Førde - Scandic Sunnfjord Hotel Møtedato Kl Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal, Sp Karen Marie Hjelmeseter, Sp Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF Forfall til møtet: Nils P. Støyva, Ap Noralv Distad, H Varamedlemer til stades: Hilmar Høl, Ap Olin Johanne Henden, H Til stades med møte- og talerett: Sekretariat for møtet: Tore Eriksen Knut Henning Grepstad Ingen merknader til innkalling og sakliste. Fylkesutvalet vedtok at vedlegg 3 i sak nr. 80/15 vert handsama for lukka dører, jf. kommunelova 31, nr. 5 Møtebok frå 15. og 24. juni 2015 vart godkjend utan merknader. Frank Willy Djuvik deltok ikkje ved handsaming av sak 78/15. Fylkesrådmannen orienterte om personalsak. Ikkje offentleg Ofl 23.4 Gruppeleiarane vert kalla inn til møte 28. september kl. 11:00 på Fylkeshuset for å drøfte regionreforma.

3 Møtebok Fylkesutvalet SAK 74/15 Framlegg til Handlingsprogram for Regional plan for vassforvaltning - Høyringsutgåve VEDTAK: 1. Utkast til handlingsprogram ( ) for Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion , datert , vert lagt ut på høyring. 2. Høyringsperioden vert fastsett til Fylkesrådmannen kan sende ut innkomne framlegg til miljømål som del av høyringsgrunnlaget SAK 75/15 Høyringsuttale til søknad om løyve til å bygge Kvernfossen kraftverk i Hyllestad kommune VEDTAK: Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve til utbygging. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 må setjast som konsesjonsvilkår SAK 76/15 Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Samla vurdering 1.1. Fylkeskommunen meiner at landskapsrommet langs Lustrafjorden er stort, men at dei fem nye prosjekta i nokon grad vil påverke hovudinntrykket av fjord- og fjellandskapet. For tre av prosjekta er ulempene for kulturminne og brukarinteresser som friluftsliv og reiseliv vurdert til å vere akseptable, gitt at det vert gjort nokre avbøtande tiltak. Fylkeskommunen rår til utbygging med nokre merknader For to av prosjekta er dei negative konsekvensane så store at fylkeskommunen vil rå ifrå utbygging. Dette gjeld prosjekta i Åselvi og Rydøla Om og når løyve vert gitt må krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 setjast som konsesjonsvilkår. 2. Kveken kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. 3. Kinsedalselvi kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Av omsyn til kulturminne/ historiske element i terrenget langs den nedre delen av Kinsedalselva og elva som landskapselement, må kraftstasjonen flyttast eit stykke oppover elva, til ein stad mellom transformatoren på kote 38 og brua over til Botnen på kote 55. Minstevassføring frå inntaket bør aukast til 5-persentil om sommaren. Side 2 av 8

4 Møtebok Fylkesutvalet Mordøla kraftverk. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er ein føresetnad at minstevassføringa frå inntaket om sommaren vert auka til minst 5-persentil. 5. Åselvi kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere mindre enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår frå at det vert gitt løyve. Det er lagt vekt på at utbygginga vil redusere Åsafossen vesentleg som landskapselement i eit område som er svært viktig i reiselivsamanheng. 6. Rydøla kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere mindre enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår frå at det vert gitt løyve. Det er lagt vekt på at utbygginga vil redusere Ryfossen vesentleg som landskapselement i eit område som er svært viktig i reiselivsamanheng og at det også er konfliktar i høve til kulturminne og kulturmiljø. Endringsframlegg: Høgre sette fram slikt framlegg vedkommande Rydøla Kraftverk: Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Punkt 1.1 andre setning får slik ordlyd: For fire av prosjekta er ulempene for kulturminne og brukarinteresser som friluftsliv og reiseliv vurdert til å vere akseptable, gitt at det vert gjort nokre avbøtande tiltak. Punkt 1.2 får slik ordlyd: For eitt prosjekt er dei negative konsekvensane så store at fylkeskommunen vil rå ifrå utbygging. Dette gjeld prosjektet i Åselvi. Avrøysting: Olin Johanne Henden og Frank Willy Djuvik røysta for framlegget frå Høgre. Åshild Kjelsnes, Hilmar Høl, Jenny Følling, Anders Ryssdal, Karen Marie Hjelmeseter, Marit Barsnes Krogsæter og Trude Brosvik røysta for fylkesrådmannen si tilråding til punkt 1.1, 1.2 og 6. Punkta 1.3, 2, 3, 4 og 5 i fylkesrådmannen si tilråding vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Samla vurdering 1.1. Fylkeskommunen meiner at landskapsrommet langs Lustrafjorden er stort, men at dei fem nye prosjekta i nokon grad vil påverke hovudinntrykket av fjord- og fjellandskapet. For tre av prosjekta er ulempene for kulturminne og brukarinteresser som friluftsliv og reiseliv vurdert til å vere akseptable, gitt at det vert gjort nokre avbøtande tiltak. Fylkeskommunen rår til utbygging med nokre merknader For to av prosjekta er dei negative konsekvensane så store at fylkeskommunen vil rå ifrå utbygging. Dette gjeld prosjekta i Åselvi og Rydøla Om og når løyve vert gitt må krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 setjast som konsesjonsvilkår. 2. Kveken kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. 3. Kinsedalselvi kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Av omsyn til kulturminne/ historiske element i terrenget langs den nedre delen av Kinsedalselva og elva som landskapselement, må kraftstasjonen flyttast eit stykke oppover elva, til ein stad mellom Side 3 av 8

5 Møtebok Fylkesutvalet transformatoren på kote 38 og brua over til Botnen på kote 55. Minstevassføring frå inntaket bør aukast til 5-persentil om sommaren. 4. Mordøla kraftverk. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er ein føresetnad at minstevassføringa frå inntaket om sommaren vert auka til minst 5-persentil. 5. Åselvi kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere mindre enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår frå at det vert gitt løyve. Det er lagt vekt på at utbygginga vil redusere Åsafossen vesentleg som landskapselement i eit område som er svært viktig i reiselivsamanheng. 6. Rydøla kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere mindre enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår frå at det vert gitt løyve. Det er lagt vekt på at utbygginga vil redusere Ryfossen vesentleg som landskapselement i eit område som er svært viktig i reiselivsamanheng og at det også er konfliktar i høve til kulturminne og kulturmiljø SAK 77/15 Revisjon av Fylkesdelplan arealbruk Utlegging av planprogram på høyring VEDTAK: 1. Fylkesutvalet vedtek å legge planprogram for revisjon av fylkesdelplan for arealbruk ut på høyring, med heimel i plan- og bygningslova 4-1 og Høyringsfristen vert sett til Fylkesrådmannen får mynde til å kjøpe inn konsulentbistand for å gjere naudsynte utgreiingar i planarbeidet. 4. Kostnadane ved planarbeidet skal skje innafor gjeldande budsjettrammer. Kostnadane vert dekka frå tenesteområde SAK 78/15 Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding/gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet ser på retning og innhald i utviklingsplan for Helse Førde si verksemd som positiv for å nå målsetjingane om «pasienten si helseteneste» 2. Fylkesutvalet stettar planen, men ber om at følgjande merknader blir teke omsyn til: Samhandling: Tal avtaledokument og tilhøyrande detaljnivå i høve kommunane bør ikkje bli for omfattande. Det kan hindre god oversikt og samordning i samarbeidet. Vidare bør Helse Førde rette søkelys mot den delen av folkehelsearbeidet dei samarbeider med kommunane om (helsetilstand), som berre er ein avgrensa del av det totale ansvaret som er pålagt kommunane på området. Endeleg vil teamorganisering rundt pasient/brukar, Side 4 av 8

6 Møtebok Fylkesutvalet både i Helse Førde og kommunane, krevje stor merksemd omkring organisering og ansvarsplassering. Tenesteutvikling: Tenesteutvikling og behandling innan somatisk helse generelt, verkar noko mangelfult. Strategisk retning: Innvandrar-helse eit område Helse Førde og kommunane bør samarbeide på. Endringsframlegg: Fylkesutvalet sette fram slikt framlegg til nytt punkt i fylkesrådmannen si tilråding: Fylkesutvalet vil også understreke at dei prehospitale tenestene er viktige for innbyggarane både for samhandling og for opplevd tryggleik. Fylkesutvalet oppmodar difor om at det vert fokus på vidare arbeid med desse tenestene i utviklingsarbeidet. Avrøysting: Fylkesrådmannen si tilråding og framlegget frå fylkesutvalet vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande VEDTAK: 1. Fylkesutvalet ser på retning og innhald i utviklingsplan for Helse Førde si verksemd som positiv for å nå målsetjingane om «pasienten si helseteneste» 2. Fylkesutvalet stettar planen, men ber om at følgjande merknader blir teke omsyn til: Samhandling: Tal avtaledokument og tilhøyrande detaljnivå i høve kommunane bør ikkje bli for omfattande. Det kan hindre god oversikt og samordning i samarbeidet. Vidare bør Helse Førde rette søkelys mot den delen av folkehelsearbeidet dei samarbeider med kommunane om (helsetilstand), som berre er ein avgrensa del av det totale ansvaret som er pålagt kommunane på området. Endeleg vil teamorganisering rundt pasient/brukar, både i Helse Førde og kommunane, krevje stor merksemd omkring organisering og ansvarsplassering. Tenesteutvikling: Tenesteutvikling og behandling innan somatisk helse generelt, verkar noko mangelfult. Strategisk retning: Innvandrar-helse eit område Helse Førde og kommunane bør samarbeide på. 3. Fylkesutvalet vil også understreke at dei prehospitale tenestene er viktige for innbyggarane både for samhandling og for opplevd tryggleik. Fylkesutvalet oppmodar difor om at det vert fokus på vidare arbeid med desse tenestene i utviklingsarbeidet SAK 79/15 Fv. 616 Skatestraumstunnelen - Brann 15.juli Utbetring og finansiering VEDTAK: 1. Fylkesutvalet er innforstått med at fv 616 Skatestraumtunnelen blir utbetra i samsvar med førebels kostnadsoverslag for utbetring etter krav i tunneltryggingsforskrifta, jf. fylkesrådmannen si saksutgreiing. Side 5 av 8

7 Møtebok Fylkesutvalet Fylkesutvalet har ikkje merknader til at det mellombels etablerte ferjetilbodet vert vidareført i utbetringsperioden, jf. fylkesrådmannen si saksutgreiing. 3. Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen kome attende med ev. oppdaterte tal i 2. budsjettrapport 2015 og ei høveleg finansieringsløysing. Som lekk i dette arbeidet må ein og freiste å få klårgjort ev forsikringsmessig dekning og om det er grunnlag for å søkje Kommunalog moderniseringsdepartementet og/eller Samferdsledepartementet om ei delfinansiering SAK 80/15 Skriv og meldingar fylkesutvalet 17. august Følgjande skriv og orienteringar vart handsama: 1: Regionreforma 1.1: Invitasjon til å delta i reformprosessen 1.2: Regionreforma som del av kommunereforma 1.3: Delutkast 1.4: Uttale i høve føreståande regionreform - saksførelegg 1.5: Uttale i høve føreståande regionreform - vedtak 1.6: Presentasjon 2: Nasjonal transportplan Invitasjon og program til regionvise møte mellom styringsgruppa og fylkeskommunar Fylkesordføraren ber om ev innspel i fylkesutvalsmøtet med grunnlag i dei spørsmål SVV stiller i invitasjons-/påmeldingsbrevet. 2.1: Bakgrunnsnotat til regionale møter om NTP : Eigarskapssak Ikkje offentleg, Ofl SAK 81/15 Høyring - Endring av modell for styring og ledelse i universitets- og høgskuleloven VEDTAK: 1. Sogn og Fjordane fylkeskommune meiner at det regionale folkevalde nivået fortsatt skal ha rett til å velje representantar til styra ved dei høgare utdanningsinstitusjonane i Noreg. Fylkeskommunen er difor ikkje samd i forslaget om at myndet til å nemne opp to eksterne styremedlem med personelege vararepresentantar skal takast frå fylkeskommunane og overførast til departementet. 2. Sogn og Fjordane fylkeskommune ber om at ordninga med personelege vararepresentantar vert vidareført. Dersom departementet føljer fylkeskommunen sitt innspel om å vidareføre dagens ordning med fylkeskommunalt val og likevel ynskjer numerisk varaliste, må det i tilfelle regulerast korleis fordelinga mellom fylkeskommunen og departementet skal vere når det gjeld plasseringane på lista. 3. Dersom Sogn og Fjordane fylkeskommune sitt innspel ikkje vert teke til følgje, jf. pkt. 1 og 2 over, legg fylkeskommunen til grunn at departementet ved oppnemning av alle eksterne styremedlem, tek omsyn til høgskulen sitt regionale ansvar og tek sikte på å sikre regional forankring i styra. Dersom departementet skal nemne opp alle dei eksterne medlemmane Side 6 av 8

8 Møtebok Fylkesutvalet til styret, må det ligge til grunn føringar som sikrar regional forankring og som reflekterer institusjonen sitt regionale ansvar. Dette vil også vere i tråd med departementet sin uttalte ambisjon om å vidareutvikle institusjonane si regionale rolle. 4. Sogn og Fjordane fylkeskommune ber om ei presisering av innhaldet i ordlyden «særlige tilfeller» som kan tilseie at departementet skal kunne fastsette ei anna styresamansetning eller styreordning enn det som går fram av forslag til ny 9-3 (1), (3) og (4). 5. Sogn og Fjordane fylkeskommune har ingen merknader til forslag om å endre føresegnene om hovudmodell for styring og leiing, samt føresegnene for fastsetjing av styret si godtgjersle SAK 82/15 Fråsegn til framlegg om å endre reglane om eigedomsskatt på maskiner mv. i verk og bruk Frå fylkesordføraren låg det føre slik tilråding til vedtak: Sogn og Fjordane fylkeskommune går sterkt imot dei endringane som Finansdepartementet gjer framlegg om i høyringsutkast om eigedomskattlegging av arbeidsmaskiner verk og bruk med vidare. Noverande ordning og eigedomsskattereglar for «verk og bruk» gjev mellom anna kommunar som Høyanger, Fjaler, Gulen, Årdal, Bremanger, Luster med fleire store inntekter kvart år. Ved seinare utbyggingar av vass- og vindkraft vil andre kommunar i fylket også bli råka. Desse inntektene til kommunane vil falle bort dersom departementet sine framlegg vert vedtekne. Konsekvensane vert ein reduksjon i tenesteytingane til innbyggarane i kommunane. Det er uforsvarleg å endre dagens reglar for eigedomsskatt utan at eit lovutval på førehand vurderer og synleggjer dei økonomiske konsekvensane av dei ulike alternativa for endring. Sogn og Fjordane fylkeskommune oppmodar om at det vert sett ned eit slik lovutval. Det må vere ein føresetnad at kommunane sine interesser og erfaringar vert representert i utvalet. Endringsframlegg: Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti sette fram slikt framlegg til vedtak: Sogn og Fjordane fylkeskommune går sterkt imot dei endringane som Finansdepartementet gjer framlegg om i høyringsutkast om eigedomskattlegging av arbeidsmaskiner verk og bruk med vidare. Sogn og Fjordane fylkeskommune vil på det sterkaste understreka at installasjonar som kraftlinjer, trafoar, vindkraftanlegg og teleinstallasjonar framleis skal definerast som faste installasjonar og såleis vera utskrivingskategori for eigedomsskatt og verdsetjast etter dei takseringsprinsipp som er gjeldane etter noverande rettspraksis. Noverande ordning og eigedomsskattereglar for «verk og bruk» gjev mange kommunar i Sogn og Fjordane store inntekter kvart år. Ved seinare utbyggingar av vass- og vindkraft vil andre kommunar i fylket også få slike inntekter. Desse inntektene til kommunane betyr mykje for tenesteytingane til innbyggarane i kommunane. Eit bortfall vil ha tilsvarande negativ effekt. Å unnta slike faste installasjonar for eigedomsskatt er ikkje i samsvar med intensjonen med endringa, nemleg å auke verdiskapinga også for lokalsamfunna. Store areal og naturområde er stilt til disposisjon for omfattande anlegg, i hovudsak eigd av det offentlege. Eigedomsskatt på desse anlegga sikrar at kommunane får sin naturlege og rettkomne del av verdiskapinga. Å fjerne eigedomsskatt på denne typen anlegg vil bryte med etablerte og historiske ordningar for kompensasjon til kommunane. Det vil og gjere det lite attraktivt for kommunane å seie ja til framtidige anlegg av denne typen. Side 7 av 8

9 Møtebok Fylkesutvalet Prinsippet om fordeling av goda mellom storsamfunn og lokalsamfunn (såkalla benefit-sharing ) ved bruk av naturressursar er elles grundig nedfelt i norsk politikk gjennom lange tider. Det er uforsvarleg å endre dagens reglar for eigedomsskatt utan at eit lovutval på førehand vurderer og synleggjer dei økonomiske konsekvensane av dei ulike alternativa for endring. Sogn og Fjordane fylkeskommune oppmodar om at det vert sett ned eit slik lovutval. Det må vere ein føresetnad at kommunane sine interesser og erfaringar vert representert i utvalet. Avrøysting: Åshild Kjelsnes, Hilmar Høl, Jenny Følling, Anders Ryssdal, Karen Marie Hjelmeseter, Olin Johanne Henden, Marit Barsnes Krogsæter og Trude Brosvik røysta for framlegger frå Arbeidarpartiet, Senterpartiet, Høgre, Venstre og Kristeleg Folkeparti. Frank Willy Djuvik røysta mot. Tilrådinga frå fylkesordføraren kom ikkje opp til avrøysting. Dette gir følgjande VEDTAK: Sogn og Fjordane fylkeskommune går sterkt imot dei endringane som Finansdepartementet gjer framlegg om i høyringsutkast om eigedomskattlegging av arbeidsmaskiner verk og bruk med vidare. Sogn og Fjordane fylkeskommune vil på det sterkaste understreka at installasjonar som kraftlinjer, trafoar, vindkraftanlegg og teleinstallasjonar framleis skal definerast som faste installasjonar og såleis vera utskrivingskategori for eigedomsskatt og verdsetjast etter dei takseringsprinsipp som er gjeldane etter noverande rettspraksis. Noverande ordning og eigedomsskattereglar for «verk og bruk» gjev mange kommunar i Sogn og Fjordane store inntekter kvart år. Ved seinare utbyggingar av vass- og vindkraft vil andre kommunar i fylket også få slike inntekter. Desse inntektene til kommunane betyr mykje for tenesteytingane til innbyggarane i kommunane. Eit bortfall vil ha tilsvarande negativ effekt. Å unnta slike faste installasjonar for eigedomsskatt er ikkje i samsvar med intensjonen med endringa, nemleg å auke verdiskapinga også for lokalsamfunna. Store areal og naturområde er stilt til disposisjon for omfattande anlegg, i hovudsak eigd av det offentlege. Eigedomsskatt på desse anlegga sikrar at kommunane får sin naturlege og rettkomne del av verdiskapinga. Å fjerne eigedomsskatt på denne typen anlegg vil bryte med etablerte og historiske ordningar for kompensasjon til kommunane. Det vil og gjere det lite attraktivt for kommunane å seie ja til framtidige anlegg av denne typen. Prinsippet om fordeling av goda mellom storsamfunn og lokalsamfunn (såkalla benefit-sharing ) ved bruk av naturressursar er elles grundig nedfelt i norsk politikk gjennom lange tider. Det er uforsvarleg å endre dagens reglar for eigedomsskatt utan at eit lovutval på førehand vurderer og synleggjer dei økonomiske konsekvensane av dei ulike alternativa for endring. Sogn og Fjordane fylkeskommune oppmodar om at det vert sett ned eit slik lovutval. Det må vere ein føresetnad at kommunane sine interesser og erfaringar vert representert i utvalet Side 8 av 8

10 Side 1 av 2 Saksframlegg Saksbehandlar: Merete Farstad, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 15/ Framlegg til Handlingsprogram for Regional plan for vassforvaltning - Høyringsutgåve Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Utkast til handlingsprogram ( ) for Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion , datert , vert lagt ut på høyring. 2. Høyringsperioden vert fastsett til Vedlegg: Framlegg til høyringsutkast til handlingsprogram Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Andre dokument som ikkje ligg ved: Høyringsutgåve- Region plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion Høyringsutgåve Tiltaksprogram for Sogn og Fjordane vassregion SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja Handlingsprogrammet er utarbeida som ei oppfølging av Regional plan for Sogn og Fjordane vassregion. Handlingsprogram skal inngå i alle regionale planar, jf. plan- og bygningslova 8-1. Fylkestinget (FT) vedtek handlingsprogrammet som ein del av den regionale planen. FT har òg ansvaret for å ta handlingsprogrammet opp til rullering. Utkast til handlingsprogram viser aktiviteter for Det er lagt opp til årleg rullering og oppdatering av programmet. Handlingsprogrammet har tidlegare ikkje vore på høyring. Historikk - tidlegare vedtak Høyring av Regional plan for Sogn og Fjordane vassregion og Tiltaksprogram for Sogn og Fjordane vassregion er gjennomført og låg ute til offentleg ettersyn frå Planen og tiltaksprogrammet er utarbeidd i tråd med Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vassforskrifta). Høyringsutgåva av planen vart handsama av Fylkesutvalet i møte Planen fastset miljømål for vassførekomstane og viser korleis vi ynskjer å forvalte vassmiljøet og vassressursane i eit langsiktig perspektiv. Det vil gi reinare vatn og betre økologi i elvar, innsjøar og kystvatn i regionen. For å nå miljømåla i forvaltningsplanen, er det utarbeidd eit regionalt tiltaksprogram som konkretiserer moglege tiltak for å førebyggje, forbetre og/eller retta opp att

11 Side 2 av 2 miljøtilstanden der det er naudsynt. Det ikkje gjort prioritering av tiltaka i tiltaksprogrammet. Målet er at alle tiltaka skal vere operative innan utgongen av Regional plan for Sogn og Fjordane vassregion er den første av i alt tre planperiodar fram mot Planen og tiltaksprogrammet vert rullert kvart 6. år. Sentrale problemstillingar Handlingsprogrammet viser kva oppfølging planen krev og peikar ut ansvarlege organ og samarbeidspartnarar for å gjennomføre planen. Handlingsprogrammet er avgrensa til sjølve planprosessen. Planprosessane skal sikre at aktørane gjennomfører tiltak i tiltaksprogrammet på sjølvstendig basis eller i samhandling med andre. Programmet gjev ei overordna oversikt over kven som har ansvar for dei vesentlege oppgåvene for å nå miljømåla i regional plan og regionalt tiltaksprogram. Det er gitt ei oversikt over trong for ressursar, men det har ikkje vore mogleg å gje eit overslag over storleiken på trongen for ressursar for den enkelte sektor/sektorstyresmakt. Andre opplysningar Handlingsprogrammet følgjer høyringsfristane i plan- og bygningslova 8.3, dvs. minst 6 veker. Handlingsprogrammet skal være utarbeidet i samarbeid med vassregionutvalet der alle kommunane, regionale organ og statlige etatar er med. Vassregionutvalet delegerte ansvaret til arbeidsutvalet til vassregionutvalet Arbeidsutvalet har hatt høve til å kome med innspel til handlingsprogrammet og kommentere utkast til handlingsprogram. 2. Vurderingar og konsekvensar Økonomi- og budsjettkonsekvensar Fylkeskommunen må sette av ressursar til oppfølging og oppdatering av planen fram til og med Behov for ressursar vert framlagt som del av den årlege budsjettprosessen. Klima- og miljøkonsekvensar Gjennomføring av planen vil gi betre vassmiljø. 3. Konklusjon Handlingsprogrammet er eit viktig dokument som synleggjer sentrale oppgåver knytt til planprosessen og kven som har ansvaret for framdrifta. Det er lagt vekt på å konkretisere sentrale oppgåver og ansvarsforhold slik at dokumentet vert eit godt arbeidsverktøy for gjennomføring av dei einskilde tiltaka. For å få eit mest mogleg konkret handlingsprogram som vert nytta til å følgje opp planprosessen på en god måte, er det svært viktig at høyringsinstansane kjem med på innspel på ansvarsoppgåver, framdrift og trong for resursar.

12 Høyringsutgåve Framlegg til Handlingsprogram Regional plan for vassforvaltning i Sogn og Fjordane vassregion ( ) Dato:

13 Framlegg til Handlingsprogram for Sogn og Fjordane vassregion er på høyring i perioden 1. september oktober Høyringsfråsegner vert å sende til: Vassregionsmynda for Sogn og Fjordane vassregion Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen Leikanger e-post: postmottak.sentraladm@sfj.no Høyringsdokumenta er tilgjengeleg på Her finn ein og kontaktinformasjon og anna informasjon om arbeidet med vassforvalting i Sogn og Fjordane vassregion.

14 Omtale av Regional plan for vassforvaltning Regional plan for vassforvaltning og eit tilhøyrande tiltaksprogram for Sogn og Fjordane vassregion var ute på høyring i perioden til Handlingsprogrammet, som skal følgje planen, har ikkje vore på høyring tidlegare. Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion er planlagd vedteke av fylkestinga for Sogn og Fjordane, Hordaland, Buskerud, Oppland og Møre og Romsdal i desember Planen vert sendt over til Klima- og miljødepartementet for godkjenning. Planen er utarbeidd i tråd med Forskrift om rammer for vannforvaltningen (vassforskrifta). Forskrifta er ei implementering av vassdirektivet til EU. Regional plan for vassforvaltning vert vedteke som ein regional plan etter plan- og bygningslova 8-4 med dei særreglar som følgjer av vassforskrifta. Planen fastset miljømål og viser korleis vi ynskjer å forvalte vassmiljøet og vassressursane i eit langsiktig perspektiv. Det generelle miljømålet er minimum god miljøtilstand for vassførekomstane innan Planen er eit sentralt verkty for heilskapleg vern og berekraftig bruk av vatnet. Dette skal skje gjennom: Ei heilskapleg vassforvalting på tvers av sektorar og forvaltingsnivå, med god medverknad frå allmenne interesser At ansvarlege kommunar, fylkeskommunar og sektormyndigheiter følgjer opp forvaltingsplanen og tiltaksprogrammet gjennom eigne planar og vedtak etter eige sektorlovverk Å unngå forverring av miljøstanden i vassdrag og kystvatn Å oppfylle miljømål og gjennomføre miljøforbetrande tiltak slik det vert fastsett for den enkelte innsjø-, elv- og kystvassførekomst. For å nå miljømåla i forvaltningsplanen, er det utarbeida eit regionalt tiltaksprogram som konkretiserer moglege tiltak for å førebyggje, forbetre og/eller retta opp att miljøtilstanden der det er naudsynt. Tiltaksprogrammet skal rullerast kvart 6. år. Regional plan for Sogn og Fjordane vassregion er den første av i alt tre planrundar. Planen skal rullerast kvart 6. år. Tredje planrunde vert avslutta i Handlingsprogrammet I høve til Plan- og bygningslova 8-1, skal alle regionale planar ha eit handlingsprogram. Fylkestinget vedtek handlingsprogrammet som ein del av den regionale planen. Fylkestinget har òg ansvar for å rullere handlingsprogrammet. Ved rullering av handlingsprogrammet vert inngåtte avtalar med andre regionale og kommunale aktørar om gjennomføringa av planen, fornya. Handlingsprogrammet viser kva for oppfølging planen krev og peikar ut ansvarleg organ og samarbeidspartnarar for å få gjennomført planen. Handlingsprogrammet er avgrensa til sjølve planprosessen for å sikre framdrift og samhandling omkring konkrete tiltak. Programmet gjev ei overordna oversikt over kven som har ansvar for dei vesentlege oppgåvene for å nå miljømåla, og for tiltaka i regional plan og regionalt tiltaksprogram. Det er gitt ei oversikt over trong for ressursar, men det har ikkje vore mogleg å gje eit overslag over storleiken på trongen for resursar for den enkelte sektor/sektorstyresmakt. Arbeidsfordelinga kjem fram av tabellen på side 4-6. Oppgåvene er ikkje lista etter prioritert rekkefølgje. Handlingsprogrammet vert rullert årleg.

15 Handlingsporgrammet er vist i tabell nedanfor, delt inn etter 4 hovudoppgåver: A) Iverksetting av Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane Vassregion B) Drift av vassregionen C) Drift av vassområda D) Rullere forvaltningsplan for 2. planfase ( )

16 Handlingsprogram for Regional plan for vassforvaltning Sogn og Fjordane vassregion VRM: Vassregionmynda (Sogn og Hovudansvar Medverkande Ressursbehov Fjordane fylkeskommune), VOU: Vassområdeutval, VO: Vassområde v/ prosjektleiar VRU: Vassregionutval AU: arbeidsutval til VRU FK: Fylkeskommune FM: Fylkesmannen Sektor: Sektorstyresmaktar KOM: Kommunar Alle: Fylkeskommune, Fylkesmann, Sektorstyresmaktar, Kommunar Oppgåve A) Iverksetting av Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane Vassregion Aktivitet 1 Implementere regional plan i kommunale og fylkeskommunale planar KOM, FK x x x Ressursar til fagleg og administrativt arbeid i KOM og FK Aktivitet 2 Legge regional plan til grunn for eigen verksemd Aktivitet 3 Gjennomføre tiltaksprogram Aktivitet 4 Gjennomføre regionalt overvakingsprogram. Etablere stasjonsnett for problemkartlegging og tiltaksovervaking Aktivitet 5 Rapportere til vassregionmynda når formålet til planen og prioriteringar ikkje vert fylgt Sektorstyres maktar, FK, KOM Sektorstyres maktar, FK, KOM FM Sektorstyres makter, FK, KOM KOM, FK, VOU, aktuelle sektorstyresma ktar, forureinar x x x Ressursar til iverksetting og utviklingsarbeid i eiga verksemd x x x Auka ressursar til å planleggje og gjennomføre tiltak, både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå x x x Ressursar til Fylkesmannens miljøvernavdelingar og ressursar til lokal overvaking i VO x x x Tidsressurs Aktivitet 6 Kontinuerleg oppdatering i vann-nett om gjennomførte tiltak, miljøtilstand, karakterisering VRM FM (fagansvar) FM, FK, VO, Sektorstyresma kter, KOM x x x Trong for ressursar til VO og FM som må utføre det praktiske arbeidet Aktivitet 7 Årleg oppsummering av tiltaksstatus på bakgrunn av datagrunnlag i Vannnett. Aktivitet 8 Rapportgrunnlag til Miljødirektoratet for vidare rapportering til ESA, frist til ESA : - Regional plan for vassforvaltning VRM Alle x x x Tidsressurs VRM KOM, VO, FK, FM, Sektorstyresma ktar x Tidsressurs

17 2021 (dokument og elektronisk frå Vannnett) - Rapportere oppnådd miljømål i Regional plan for vassforvaltning godkjent i 2010 ( ) (gjeld Stryn) Aktivitet 9 Rapportering frå alle til VRM om venta status for igangsetting av tiltak i tiltaksprogrammet ved utgongen av Frist Aktivitet 10 Aktivitet 11 Rapportering frå VRM til Miljødirektoratet om status for igangsetting av tiltak i tiltaksprogrammet ved utgongen av Frist Klargjering av eksisterande økonomiske og juridiske verkemidlar og kontinuerleg vurdering av trong for nye verkemidlar KOM, VO, FK, FM, Sektorstyres maktar VRM VRM FM, Miljødirektoratet, Sektorstyresma kter x x x x Tidsressurs x Tidsressurs Aktivitet 12 Skaffe betre grunnlag for utrekning av kostnader, effektar og nytte og dermed prioritering av tiltak VRM FM, KOM, VO, Sektorstyresma kter x x x Ressursar til utgreiing i kommunar, fylkeskommune og sektorstyresmaktar Oppgåve B) Drift av vassregionen Aktivitet Avhalde møte i 13 arbeidsutvalet og i vassregionutvalet til vassregionen Aktivitet 14 Halde regional referansegruppe orientert om arbeidet VRM VRU AU x x x Ressursar til fagleg, politisk og administrativt arbeid i FK, arrangementsutgifter VRM VRU x x x Tidsressurs, arrangementsutgifter Aktivitet 15 Aktivitet 16 Aktivitet 17 Aktivitet 18 Halde møte mellom VRM, FM og VOleiarar for drøfting av relevante tema, kurs og opplæring Følgje opp vassområda og prosjektleiarane Bidra til regionalt fokus på vatn samordne med andre aktiviteter Formidle arbeidet med oppfølging av den regionale planen og tiltaksprogrammet m.a. oppdatere nettsida for Sogn og Fjordane VRM FK, FM, VO x x x Tidsressurs VRM FK x x x Tidsressurs VRM FK, FM, Sektor x x x Tidsressurs, arrangementutgifter VRM Alle x x x Tidsressurs, arrangementsutgifter etc.

18 Aktivitet 19 Aktivitet 20 vassregion. Felles rammeavtale for å hente inn tilbod - overvaking Klargjere oppgåver og roller, gjennomgå ansvar og oppgåvefordeling under organisering av vassregionen. Bevisstgjere naudsynt tidsbruk for interne prosessar og politisk handsaming VRM, FM FK, FM, VO x Tidsressurs, kursutgifter, annonsering VRM Alle x Tidsressurs Oppgåve C) Drift av vassområda Aktivitet Halde møte i 21 vassområdeutvala, i dei ulike faggruppene og referansegruppe i vassområda Aktivitet 22 Aktivitet 23 Aktivitet 24 Aktivitet 25 Sørgje for medverknad frå allmenne interesser på lokalt nivå Utnytte finansieringsordningar til tiltak og overvaking Bidra til lokal kunnskapsoppbygning og bevisstgjøring, oppdatere og drifte heimesida for vassområdet VOU/KOM VRM, FK, FM, x x x Ressursar til fagleg, politisk og administrativt arbeid i VO og FK, arrangementsutgifter VO/KOM x x x Tidsressurs, arrangementsutgifter Alle x x x Tidsressurs VO x x x Behov for midlar til VO og KOM. Nytte eksisterande midlar i kommunane til kommunikasjon Årsrapportering til VRM VOU VO x x x Tidsressurs Oppgåve D) Rullere forvaltningsplan for 2. planfase ( ) Aktivitet 26 Utarbeide utkast til revidert planprogram VRM Alle x Tidsressurs, arrangementutgifter Aktivitet Oppdatere og utvikle VRM Alle x x x Tidsressurs 27 tiltaksprogram Aktivitet 28 Oppdatere og utvikle overvakingsprogram FM Alle x x x Tidsressurs Aktivitet 29 Oppdatere og utvikle og tiltaksanalyse VOU Sektorstyresma kter, KOM x x x Tidsressurs

19 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 74/15 Tittel: Framlegg til Handlingsprogram for Regional plan for vassforvaltning - Høyringsutgåve Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Utkast til handlingsprogram ( ) for Regional plan for vassforvaltning for Sogn og Fjordane vassregion , datert , vert lagt ut på høyring. 2. Høyringsperioden vert fastsett til Fylkesrådmannen kan sende ut innkomne framlegg til miljømål som del av høyringsgrunnlaget.

20 Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Idar Sagen, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 15/ Høyringsuttale til søknad om løyve til å bygge Kvernfossen kraftverk i Hyllestad kommune Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve til utbygging. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 må setjast som konsesjonsvilkår. Vedlegg: 1. Brev frå NVE Uttale frå Hyllestad kommune, formannskapet Andre dokument som ikkje ligg ved: 1. Konsesjonssøknad for Kvernfossen kraftverk. Okt Oppdatert SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Frå NVE har fylkeskommunen motteke søknad frå Kvernfossen Kraft SUS om løyve til å bygge Kvernfossen kraftverk i Hyllestad. Frist for uttale er sett til Kraftverket vil nytte eit fall på 26,5 m i Lølandselva med inntak på kote 119,5 og kraftstasjon på kote 93. Det er planlagt ca. 600 meter nedgravd rørgate mellom nordsida av elva og fylkesveg 63. Det må byggast ca. 150 meter ny veg frå fylkesvegen til kraftstasjonen. Middelvassføringa er 5,9 m3/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 9 m3/s, dvs. 153%. Installert effekt vil bli 1,9 MW og venta produksjon 9,14 GWh. Utbygginga vil bety redusert vassføring på ei 650 m lang elvestrekning. Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring frå inntaket på 600 liter/sek heile året. Hyllestad kommune rår til at det vert gitt løyve til utbygging og ber om at det vert teke omsyn til omgjevnadane og at inngrepa i terrenget vert så små som mogeleg. Fylkesrådmannen meiner at tiltaket vil bety små til moderate konfliktar i høve til landskap, brukarinteresser og kulturminne, og vil rå til at det vert gitt løyve til utbygging. 2. Bakgrunn for saka Samla plan for vassdrag (SP) I samla plan er det skissert eit kraftanlegg frå Krosslona til Espelandsvatnet med tunnel og stasjon i fjell. Anlegget var planlagt utan minstevassføring. Årsproduksjon: 11 GWh. Dette prosjektet er vurdert på nytt, men er ikkje aktuelt på grunn av økonomien i prosjektet. Fylkesdelplan for arealbruk. Regional plan med tema knytt til vasskraft.

21 Side 2 av 6 I fylkesdelplan for arealbruk frå år 2000 er tiltaksområdet ikkje sett av til spesielle formål. Den regionale planen vart vedteken i fylkestinget i Her er det retningslinjer for ulike arealinteresser, m.a. for landskap og friluftsliv. Til arealinteressene er det gitt prioritet etter ein tredelt skala, dvs. prioritet 1-3: 1. prioritet: Interesser av eineståande verdi. Inngrep som vil innebere bortfall eller vesentleg reduksjon i slike arealinteresser, skal unngåast. Føre-var-prinsippet skal leggast til grunn. 2. prioritet: Interesser av svært stor verdi. Føresetnader for positiv tilråding skal vere at søknadsmaterialet kan dokumentere stor verdiskaping og/eller at verdien til aktuelle arealinteresser kan oppretthaldast etter utbygging. 3. prioritet: Interesser av stor verdi. Føresetnader for positiv tilråding skal vere at søknadsmaterialet kan dokumentere at utforming av kraftverket, og avbøtande tiltak, i stort monn reduserer eventuelle konfliktar i høve til aktuelle arealinteresser. I planen er det definert og markert fjordlandskap i heile fylket: Fjordar og innsjøar større enn 7 km2. Tiltaksområdet ligg ikkje i fjordlandskap. I delområde Høyanger-Brekke som dekker vassdrag som har utløp i Sognefjorden frå Takle/Bekkneset i vest til Ortnevik/Lånefjorden i aust, er det markert 18 fossar/stryk som er eller har vore viktige landskapselement. Lølandselva med Kvernfossen er ikkje mellom desse. Vassforskrifta. Forvaltningsplan for Sogn og Fjordane var utlagt på høyring til utgangen av mars Gjennomføring av planen skal skje i perioden Omtale av tiltaket Tiltaksområdet ligg i ein typisk kystnær u-dal med slake sider mot fjelltoppane som ligg mellom moh. I botnen av dalen ligg Lølandselva som eit hovudvassdrag med sideelvar. Elva kjem frå område lenger aust. I nedbørsfeltet ligg fleire større vatn: Nordstrandsvatnet, Sørestrandsvatnet og Bogsvatnet. Mykje av nedbørsområdet ligg nord for desse vatna, men det er også litt tilrenning frå fjella i søraust. Liene er kledde med skog, gran og lauvskog. Området er prega av menneskeleg påverknad med vegar, bruer og jordbruk. I vassdraget er det tidlegare utbygt to kraftanlegg. Øvre Svultingen nyttar fallet frå Nordstrandsvatnet kote 240 til Bogsvatnet kote 125. Nedre Svultingen nyttar fallet frå Espelandsvatnet kote 86, 5 ned til kote 15. Lølandselva mellom Krosslona og Espelandsvatnet ligg til dels langs Fv 63. Området er prega av gjengroing som gjer elva lite synleg frå vegen. Dei nedre delane av tiltaksområdet er prega av tilgrodd beitemark. Søkjar er Kvernfossen Kraft SUS som er eit selskap eigd av fallrettseigarar. Frå NVE Atlas. Svart med gul tekst er utbygde anlegg. Det omsøkte anlegget er vist med raud farge. Raud prikk er inntaket. Raud trekant er kraftverket. Hovuddata for Kvernfossen kraftverk

22 Side 3 av 6 Tilsig Nedbørsfelt, km2 64,4 Middelvassføring ved inntaket, m3/sek 5,9 Alminneleg lågvassføring ved inntaket, liter/sek 600 Fem-persentil* sommar (mai-sept.), liter/sek 617 Fem-persentil* vinter, liter/sek 598 Kraftverk Inntak, kote 119,5 Avløp, kote 93 Brutto fallhøgde, meter 26,5 Slukeevne, maks m3/sek 9 Slukeevne, min m3/sek 2,7 Installert effekt, maks MW 1,9 Planlagt slepp av minstevassføring, sommar/vinter, liter/sek 600 Brukstid, timar 4810 Produksjon Årleg middel, GWh 9,14 Økonomi Utbyggingskostnad, mill. kr. 33 Utbyggingspris, kr/kwh 3,61 * Den vassføringa som blir underskriden 5 % av tida. Inntaket er planlagt i Krosslona der det skal støypast ein ca. 1,5 m høg og 18 meter brei terskel over elveløpet. Kraftverket vil bli køyrt etter tilsiget slik at vasstanden i Krosslona vil ligge innanfor naturleg variasjon, 0,5 meter. Flaumvasstanden i Krosslona vil ikkje bli heva som følgje av utbygginga. Effektkøyring er ikkje aktuelt. Ved sida av terskelen vert vatnet ført inn i ein 20 m lang kanal med breidde 6 m og djupne 5 m. Inntaket vil ligge under bakkenivå. Anlegget skal sikrast med gjerde og skilta i tråd med gjeldande retningslinjer. Frå inntaket skal driftsvatnet førast i nedgravde rør mellom elva og fylkesvegen, ca. 600 meter til kraftstasjonen. Kraftstasjon med grunnflate 90 m2 er planlagt på nordsida av elva på kote 93, ca. 70 meter sør for fylkesvegen. Ved inntaket skal eksisterande avkøyrsle frå fylkesvegen nyttast. Vidare nedover vil om lag 300 meter av røyrgata ligge langs fylkesvegen. For å kunne legge siste halvdelen av rørgata mot kraftstasjonen, må det byggast veg langs rørgata, breidde på 3 meter. Denne vert permanent tilkomstveg til kraftstasjonen. Krafta skal førast nordover via ein 700 m lang jordkabel til eksisterande 22 kv linje. Inntaksområdet. Vassføring 2 m/3 sek. Terskel skal byggast over elva midt i bildet.

23 Side 4 av 6 4. Verknader for miljø, naturressursar og samfunn (frå søknaden) Hydrologi Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring på 600 liter/sek heile året. I eit middels vått år vil vassføringa ved inntaket vere større enn kraftverket si maksimale slukeevne (9 m3/sek) i 67 dagar (overløp). Nedbørsfeltet mellom inntaket og kraftstasjonen (restfeltet) vil i gjennomsnitt gje ei vassføring på 273 liter/sek like oppstraums kraftstasjonen. Vasstemperatur, isforhold og lokalklima. Grunnvatn, ras, flaum og erosjon Det er ikkje venta spesielle ulemper på grunn av kraftutbygginga. Biologisk mangfald, jf. rapport frå Bioreg AS, sitat s. 24. Lølandselva er eit ganske raskt strøymande vassdrag med to markerte fossar innanfor utbygningsområdet. I det aktuelle området for dette tiltaket får elva tilførsel frå eit nedbørsfelt på omlag 64,4 km² med ei årleg middelavrenning på 5900 l/s. Tiltaket fører til vesentleg reduksjon i vassføringa mellom inntaket og kraftverket. I hovudsak er det den biologiske produksjonen i elva som vil verta skadelidande ved denne utbygginga. Konsekvensvurdering: Det samla omfanget av tiltaket er vurdert til å vere lite negativt. Fisk og ferskvassbiologi Av fisk er det vanleg med bekkeaure i denne del av elva. Tidlegare er det sporadisk observert ål i elva. Anadrom fisk kjem ikkje opp, ettersom Espelandsvatnet ikkje har noko naturleg utløp lenger. Alt vatnet går gjennom kraftverket, Nedre Svultingen. Verdien er sett som låg. Landskap og INON, sitat s. 23 i søknaden: Tiltaket er ikkje av eit slikt omfang at det vil påverke landskapet. Området ligg skjerma til i dalbotn utan innsikt. Rapporten frå Bioreg AS seier at det meste av utbyggingsområdet er prega av menneskeleg aktivitet. På begge sider av elva finn ein spor etter gamle tilkomstvegar. I tillegg er det i store delar av området planta gran. Tiltaket vil såleis ikkje få konsekvensar for inngrepsfri natur. Inntaket vert utforma slik at mest mogleg vert liggande

24 Side 5 av 6 under bakkenivå. Vassføringsreduksjonen som følgje av kraftutbygginga vil få små negative verknader landskapsmessig, ettersom det er planlagt ei monaleg minstevassføring. Kulturminne og kulturmiljø, sitat s. 23 i søknaden: Langs elva finn ein grunnmurar etter gamle kvernhus, mellom anna på begge sider av Kvernhusfossen. Desse vert ikkje berørt av tiltaket. SEFRAK - registeret syner ingen funn innanfor tiltaksområdet. Ein kjenner elles ikkje til at det er noko kulturminne som kjem i konflikt med utbygginga. Brukarinteresser, sitat s. 23 i søknaden: Området er lite brukt til friluftsliv og ferdsel. Fiske i elva er ikkje av nemnande karakter ettersom det er ein middels bestand av småaure i elva. I tillegg er mesteparten av elva tilgrodd, noko som gjer fisking langs elva lite interessant. I området er det mykje hjort og jakta vert utført av grunneigarane som eig fallrettane. Utbygginga vil ikkje få noko konsekvens for vilt og jakt i området. Samfunnsmessige verknader Samla investering er kalkulert til om lag 33 mill. kroner. Ein del av anleggsarbeidet vil kunne utførast av lokale entreprenørar. Energiproduksjonen vil gje inntekter til utbyggarane og samfunnet rundt. Utbyggingsprisen er berekna til 3,61 kr/kwh, som er under middels pris. Sumverknad/samla belastning Er ikkje vurdert av søkjar. Avbøtande tiltak Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring på 600 liter/sek heile året, tilsvarande alminneleg lågvassføring og 5-persentil vinter. 5. Kva andre meiner om tiltaket Hyllestad kommune, formannskapet sak 37/15, Hyllestad kommune rår til at det vert gjeve konsesjon for bygging av Kvernfossen kraftverk SUS som omsøkt. Hyllestad kommune er innstilt på å gje dispensasjon frå kommuneplanens arealdel, og kjem attende til dette når detaljane er på plass i byggesak. Ein vil be om at utbyggjar tek omsyn til omgjevnadane under utbygging og at inngrepa i terrenget vert så små som mogeleg. 6. Fylkesrådmannen si vurdering Fordelane ved tiltaket er først og fremst av økonomisk karakter og knytt til ein energiproduksjon på ca. 9 GWh/år. Kraftverket vil bidra til lokalt og regionalt næringsgrunnlag og skatteinntekter. Planlagt investering i tiltaket er ca. 33 mill.kr, der 1 mill. kr. er sett av til forsterking av eksisterande linjenett i området. Utbyggingsprisen er berekna til 3,61 kr/kwh, som er litt under middels pris. Ulempene vil vere knytt til skade og inngrep for m.a. landskap og brukarinteresser i samband med bygging av dam og inntak, nedgravd rørgate og kraftstasjon samt redusert vassføring i Lølandselva. Vassforskrifta Tiltaket bør ikkje svekke den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i 12 i vassforskrifta følgjast opp. Landskap, friluftsliv og turisme. Tiltaksområdet ligg skjerma til i dalbotnen utan særleg innsikt. Planlagde anlegg er moderate i storleik, og vil ikkje påverke landskapet i særleg grad. Vassføringsreduksjonen som følgje av kraftutbygginga vil få moderate negative verknader landskapsmessig, ettersom det er planlagt ei monaleg minstevassføring. Området er lite brukt til friluftsliv og ferdsel.

25 Side 6 av 6 Kulturminne frå nyare tid Lølandsela ligg i dalbotnen og går i stor grad parallelt med Rv 63. Elva er i dag delvis skjerma mot vegen av eit vegetasjonsbelte. Den planlagde røyrleidningen skal etter planen gravast ned mellom vegen og elva. Elva vert dermed langt meir eksponert i forhold til dei som ferdast etter vegen. Innanfor utbyggingsområdet, er det fleire markerte fossar og stryk. Langs elva finst det spor og eldre strukturar etter tidlegare aktivitet i området. Utover omsynet til kulturlandskapselement som tufter etter kvernhus og veganlegg, er tiltaket i stor grad knytt til inngrepa i elva, ved bygging av inntaksdam og reduksjon av vassføringa store delar av året. Elvar, fossar og stryk utgjer ein vesentleg del av det heilskaplege landskapsbiletet og opplevingsverdien av landskapet, både for tilreisande og fastbuande. Det vert i den samanheng viktig å nytte avbøtande tiltak for at elva som landskapselement ikkje vert foringa. Dersom viktige og markerte kulturminne frå nyare tid, etter år 1537, vert direkte eller indirekte råka av planlagde tiltak, må tiltaka justerast på ein slik måte at kulturminna kan takast vare på. Det må ikkje gjerast skade på kulturlandskapselement som geiler, vegar, steingardar, bakkereiner, bygningar eller andre synelege spor etter tidlegare landbruksaktivitet i området. Gamle ræser og vegar er også kulturminne og viktige element i landskapet. For å få minst mogeleg synelege spor i landskapet og ei raskare revegetering, er det viktig å nytte naturleg vegetasjon frå staden (torv) til dekking av deponi, vegskråningar og riggområde etter at anlegget er fullført. Automatisk freda kulturminne. Tiltakshavar si undersøkingsplikt, jf. 9 og 10 i Lov om kulturminne, er ikkje oppfylt. Det er dermed ikkje klart i kva grad automatisk freda kulturminne (tidlegare fornminne) blir direkte eller indirekte råka av tiltaka i søknaden. 9 undersøking må gjennomførast. Registreringa må gjerast på snø- og telefri mark. Tiltakshavar er ansvarleg for å ta skriftleg kontakt med Kulturavdelinga i fylkeskommunen i god tid før registreringa skal gjennomførast. Det må bereknast tilstrekkeleg tid til etterfølgjande sakshandsaming, ev. utgraving før utbyggingstiltak i området kan i verksetjast. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 må setjast som konsesjonsvilkår. Samla vurdering og konklusjon. Fylkesrådmannen meiner at tiltaket vil bety små til moderate konfliktar i høve til landskap, brukarinteresser og kulturminne, og vil rå til at det vert gitt løyve til utbygging. 7. Konklusjon Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkesrådmannen rår til at det vert gitt løyve til utbygging. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 må setjast som konsesjonsvilkår.

26 Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Vår dato: Vår ref.: Arkiv: 312 / 080.4D Dykkar dato: Dykkar ref.: Sakshandsamar: Erlend Støle Hansen / esha@nve.no Kvernfossen Kraft SUS Søknad om løyve til Kvernfossen kraftverk i Hyllestad kommune i Sogn og Fjordane høyring NVE har motteke ein søknad frå Kvernfossen Kraft SUS, datert , om løyve til Kvernfossen kraftverk i Hyllestad kommune. Kvernfossen kraftverk vil nytte eit fall på 26,5 m i Lølandselva med inntak på kote 119,5 og kraftstasjon på kote 93. Vassvegen på om lag 600 m er planlagt nedgraven på heile strekninga mellom nordsida av Lølandselva og fylkesveg 63. Det er planlagt permanent veg til kraftstasjonen lengde omtrent 150 m. Middelvassføringa er 5,9 m 3 /s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 9 m 3 /s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 1,9 MW og etter planane gje ein produksjon på 9,14 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 650 m lang elvestrekning i Lølandselva. Det er planlagt slepp av minstevassføring frå inntaket på 0,6 m 3 /s heile året. Det er òg søkt om løyve etter energilova for bygging og drift av Kvernfossen kraftverk med tilhøyrande koplingsanlegg og kraftline. Søknaden skal handsamast etter reglane i kapittel 3 i vassressurslova og gjeld løyve etter vassressurslova 8. Søknaden skal òg vurderast etter «forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover». Søknaden med vedlegg vert lagt ut på og den vert kunngjort av NVE. Kopi av kunngjeringa ligg ved. NVE ber Hyllestad kommune leggje to eksemplar av søknaden ut til offentleg ettersyn i resepsjonen på kommunehuset i Hyllestad fram til Det eine eksemplaret kan, om naudsynt, lånast ut for kortare tid (2-3 dagar). Det andre må ikkje fjernast frå utleggingsstaden. Vi syner elles til vedlagde informasjonsark som forklarar sakshandsaminga frå saka vert sendt på høyring til endeleg vedtak. Av dette går det fram kva for tilbakemelding vi ønskjer. NVE føretrekkjer at fråsegner sendast oss elektronisk via så snart som mogeleg og seinast innan I tillegg kan ein sende fråsegner per e-post til nve@nve.no eller per post til: NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo. Fråsegner eller delar av fråsegna vert referert i eit endeleg vedtak. Om fråsegna er lang, er det difor ein fordel om det utarbeidas eit samandrag som kan brukast til dette. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

27 Side 2 Med helsing Øystein Grundt seksjonssjef Erlend Støle Hansen avdelingsingeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Vedlegg: Kunngjering Orientering til høyringspartane Mottakerliste: Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Forum for Natur og Friluftsliv Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Hyllestad kommune Kvernfossen Kraft SUS Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane Norges Jeger- og Fiskerforbund - Sogn og Fjordane Norges Miljøvernforbund SFE Nett AS Sogn og Fjordane Bondelag Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane Turlag Statens Vegvesen - region vest Sunnfjord Energi AS v/odd Rune Håland Sunnfjord Energi Nett AS

28 - KUNNGJERING - Søknad om løyve til å bygge Kvernfossen kraftverk i Hyllestad kommune. Kvernfossen Kraft SUS søkjer om løyve etter vassressurslova til å byggje Kvernfossen kraftverk i Lølandselva. Småkraftverket vil gje ein årleg kraftproduksjon på om lag 9 GWh. Dette svarar til straumbruken til om lag 450 husstandar. Søknaden med vedlegg er lagt ut til offentleg ettersyn i resepsjonen på kommunehuset i Hyllestad og på NVE sine nettsider fram til høyringsfristen går ut. Om du ønskjer papirutgåve av søknaden, ta kontakt med Odd Rune Håland på tlf.: eller e-post: odd.rune.haland@sunnfjordenergi.no. Fråsegn kan sendast oss elektronisk via per e-post til nve@nve.no eller per post til: NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo innan

29 ORIENTERING TIL HØYRINGSPARTANE (revidert februar 2013) Generelt Kva forventar NVE av høyringspartane? NVE er konsesjonsstyresmakt i saker som gjeld utbygging av småkraftverk (inntil 10 MW) og andre vassdragstiltak. Kongen i statsråd gir løyve til større kraftutbyggingar. Denne orienteringa gjeld saker der NVE kan gi løyve etter vassressurslova 8. Handsaming av søknaden fram til endeleg vedtak NVE handsamar dei fleste av søknadane i grupper, vanlegvis etter geografisk plassering. Dette effektiviserer sakshandsaminga samstundes som høyringspartane og NVE kan sjå søknadane i samanheng. NVE sender søknadane på høyring til kommunar, fylkesmenn, fylkeskommunar, statlege forvaltingsorgan og interesseorganisasjonar som søknadane vedkjem. Høyringsperioden er vanlegvis tre månader for søknadar som blir handsama gruppevis, og minst seks veker for enkeltsaker. Ein eventuell søknad om utsett frist må vere grunngjeven. NVE ventar at høyringspartane gir fråsegn på sjølvstendig grunnlag. Vanlegvis blir det ikkje gitt løyve til søknad om utsett frist, dersom det kan forseinke sakshandsaminga. Søkjar får høve til å kommentere innkomne fråsegner før NVE gjennomfører synfaring. Dei som har uttalt seg i samband med høringa, blir inviterte til å delta på synfaringa. I konsesjonsvurderinga veg NVE fordelar og ulemper mot kvarandre, jf. vassressurslova 25. Olje- og energidepartementet har som overordna politisk styresmakt gitt retningsliner for handsaming av små vasskraftverk. Desse er å finne på NVE sin nettstad: nve.no. Dersom NVE gir løyve, blir det knytt vilkår til dette, jf. vassressurslova 26. Vilkår vil omfatte mellom anna vasslepp, naturforvaltning, kulturminne, frist for bygging og sanksjonar ved eventuelle brot på vilkåra. NVE ønskjer mest mogleg konkrete synspunkt på om løyve bør bli gitt eller ikkje, val av eventuelle alternativ og forslag om avbøtande tiltak. Fråsegner om energipolitikken til styresmaktene på eit generelt grunnlag, er av avgrensa nytte i sakshandsaminga. Særleg der søknader blir handsama i grupper, ønskjer NVE synspunkt på den samla belastninga. Dersom partane er kjend med tilhøve som det ikkje er opplyst om i tilstrekkeleg grad i søknaden, ønskjer NVE opplysningar om det. Det blir forventa at kommunar, fylkeskommunar, fylkesmenn og andre styresmakter gir fråsegn med utgangspunkt i sine høvesvise ansvarsområde. Kommunane blir spesielt bedne om å vurdere søknadane opp mot gjeldande arealplanstatus. Fråsegnene, opplysningane i søknaden og retningslinene frå Olje- og energidepartementet er viktige for vurderinga og vedtaket til NVE. Rett til motsegn og klage Ein treng ikkje handsama energianlegg etter planog bygningslova, og det er ikkje lenger krav om reguleringsplan. For å ta vare på meininga bak motsegnsinstituttet i plan- og bygningslova, er det gitt reglar i energi- og vassdragslovgjevinga om rett til motsegn og klage, jf. vassressurslova 24. NVE vil understreke at ei eventuell motsegn må bli fremja i høyringsperioden. Sjå nettstaden vår for meir informasjon: nve.no/konsesjoner. Partane kan klage på NVE sitt vedtak til Olje- og energidepartementet innan 3 veker frå det tidspunkt dei mottok orientering om vedtak. NVE syner til kapittel VI i forvaltningslova om klage og omgjering.

30 HYLLESTAD KOMMUNE SAKSGANG Utval, styre m.v. Møtedato Saksnr. Hyllestad formannskap /15 Sakshandsamar: Arkivkode: Arkivsaknr. Stig Aron Tverberg K2-S11 15/283 Kvernfossen kraftverk - Uttale frå kommunen ADMINISTRASJONEN SITT FRAMLEGG TIL VEDTAK: Hyllestad kommune rår til at det vert gjeve konsesjon for bygging av Kvernfossen kraftverk SUS som omsøkt. Hyllestad kommune er innstilt på å gje dispensasjon frå kommuneplanens arealdel, og kjem attende til dette når detaljane er på plass i byggesak. Ein vil be om at utbyggjar tek omsyn til omgjevnadane under utbygging og at inngrepa i terrenget vert så små som mogeleg HYLLESTAD FORMANNSKAP FORM-037/15 SAMRØYSTES VEDTAK: Hyllestad kommune rår til at det vert gjeve konsesjon for bygging av Kvernfossen kraftverk SUS som omsøkt. Hyllestad kommune er innstilt på å gje dispensasjon frå kommuneplanens arealdel, og kjem attende til dette når detaljane er på plass i byggesak. Ein vil be om at utbyggjar tek omsyn til omgjevnadane under utbygging og at inngrepa i terrenget vert så små som mogeleg. DOKUMENTLISTE: Nr T Dato Avsendar/Mottakar Tittel 1 I nve@nve.no, Høring av søknad om Kvernfossen kraftverk. NVEs referanse: I Kvernfossen Kraft SUS Konsesjonssøknad Kvernfossen Kraftverk 2 I Statens vegvesen Uttale om løyve til bygging 4 I Fylkeskommunen Kommunen sin uttale til søknad om løyve for Kvernfossen kraftverk i Lølandselva

31 Andre dokument: Konsesjonssøknaden KVA SAKA GJELD: NVE har oversendt konsesjonssøknad frå Kvernfossen kraftverk SUS om løyve til bygging av Kvernfossen kraftverk til uttale. Høyringsfristen er SAKSUTGREIING: Utdrag av samandrag i konsesjonssøkanden: Kvernfossen kraft SUS ynskjer å nytte fallet i delar av Lølandselva til kraftproduksjon. Verket er planlagt med inntak i Krosslona og kraftstasjon 600 meter lenger nede. Fallhøgda er 26,5 meter, installert effekt 1,8 MW og årsproduksjon 9,14 GWh. Inntaket i Krosslona vil verte utført med terskel og innløpskanal. Kraftverket vil verte køyrt på vasstandsstyring etter tilsiget slik at Krosslona vil ligge innanfor dei naturlege variasjonane. Vasstanden i Krosslona vert ikkje auka i flaumperiodar. Rørgata vert nedgreven mellom Fv 63 og elva. Tilløpsrøret har diameter 2100 mm med samla lengde på 600 m. Området er i dag sterkt tilgrodd av gråor og selje. Kraftstasjonen vert plassert ved elva på eit område med gammalt kulturbeite. Arkitektur og materialval vert tilpassa lokal byggeskikk. Utløpet frå kraftstasjonen går tilbake i elva på kote 93. Det er planlagt ei minstevassføring på 600 l/s. Straumen vert ført nordover til eksisterande 22 kv linje gjennom ein 700 m lang jordkabel. Det er ikkje knytt spesielle brukarinteresser til området og elva er lite synleg i landskapet. Av negative konsekvensar knytt til tiltaket og allmenne interesser er redusert vassføring dominerande. Utbyggar har lagt til grunn monaleg minstevassføring for å kompensere for dette. Når det gjeld naturtype er det skog og kulturlandskap som dominerer. Det er ikkje registrert rødlisteartar. Tiltaket vil ikkje ha konsekvensar for inngrepsfrie naturområde. VURDERING: Det aktuelle området er avsett til LNF område i kommuneplanen og tiltaket må såleis handsamast som dispensasjon frå kommuneplanen. Søknad om dispensasjon kan handsamast i forkant eller samstundes med byggjemelding av tiltaket etter plan- og bygningslova. Basert på opplysningane i søknaden vil utbygginga av kraftverket som omsøkt samla sett gje ein liten negativ konsekvens.

32 Det er planlagt ein terskel på kote 119,5. Kraftverket vil verte køyrt på vasstandstyring etter tilsiget slik at vasstanden i Krosslona vil ligge innanfor dei naturlege variasjonane. Naturleg variasjon er vurdert til 0,5 meter. Flaumvasstanden vert ikkje heva som følgje av utbygginga. Det er planlagt ei minstevassføring på 600 l/s som bør være tilstrekkeleg for å kompansere for dei negative konsekvensane i høve til den visuelle landskapsopplevelsen, samt sikre det biologiske mangfaldet. Området er frå før påverka av vegbygging, bruer og jordbruksdrift. Området er prega av gjengroing som gjer at elva er lite synleg frå vegen. Sentrale myndigheiter har uttalt at det er ei målsetjing å byggja ut fornybar kraftproduksjon. Hyllestad kommune er og positive til dette, og ynskjer næringsverksemd, auke i aktivitet for lokale entreprenørar, leverandørar og næringslivet elles. Det er naudsynt med utnytting av eigedommane for å drive landbruk og halde vedlike kultur og kulturlandskap.

33 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 75/15 Tittel: Høyringsuttale til søknad om løyve til å bygge Kvernfossen kraftverk i Hyllestad kommune Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: Fordelane ved tiltaket er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve til utbygging. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 må setjast som konsesjonsvilkår.

34 Side 1 av 8 Saksframlegg Saksbehandlar: Idar Sagen, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 14/ Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Samla vurdering 1.1. Fylkeskommunen meiner at landskapsrommet langs Lustrafjorden er stort, men at dei fem nye prosjekta i nokon grad vil påverke hovudinntrykket av fjord- og fjellandskapet. For tre av prosjekta er ulempene for kulturminne og brukarinteresser som friluftsliv og reiseliv vurdert til å vere akseptable, gitt at det vert gjort nokre avbøtande tiltak. Fylkeskommunen rår til utbygging med nokre merknader For to av prosjekta er dei negative konsekvensane så store at fylkeskommunen vil rå ifrå utbygging. Dette gjeld prosjekta i Åselvi og Rydøla Om og når løyve vert gitt må krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 setjast som konsesjonsvilkår. 2. Kveken kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. 3. Kinsedalselvi kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Av omsyn til kulturminne/ historiske element i terrenget langs den nedre delen av Kinsedalselva og elva som landskapselement, må kraftstasjonen flyttast eit stykke oppover elva, til ein stad mellom transformatoren på kote 38 og brua over til Botnen på kote 55. Minstevassføring frå inntaket bør aukast til 5-persentil om sommaren. 4. Mordøla kraftverk. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er ein føresetnad at minstevassføringa frå inntaket om sommaren vert auka til minst 5-persentil. 5. Åselvi kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere mindre enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår frå at det vert gitt løyve. Det er lagt vekt på at utbygginga vil redusere Åsafossen vesentleg som landskapselement i eit område som er svært viktig i reiselivsamanheng. 6. Rydøla kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere mindre enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår frå at det vert gitt løyve. Det er lagt vekt på at utbygginga vil redusere Ryfossen vesentleg som landskapselement i eit område som er svært viktig i reiselivsamanheng og at det også er konfliktar i høve til kulturminne og kulturmiljø. Vedlegg: 1. Brev frå NVE Uttale frå Luster kommune, saksutgreiing

35 Side 2 av 8 3. Luster kommunestyre sak 34/15, Luster kommunestyre sak 47/15, Saksutgreiing for Kinsedal kraftverk (14/8356 nr. 6) 6. Saksutgreiing for Kveken kraftverk (14/8356 nr. 7) 7. Saksutgreiing for Mordøla kraftverk (14/8356 nr. 8) 8. Saksutgreiing for Åselvi kraftverk (14/8356 nr. 9) 9. Saksutgreiing for Rydøla kraftverk (14/8356 nr. 10) Andre dokument som ikkje ligg ved: Konsesjonssøknader for fem småkraftverk SAKSFRAMSTILLING 1. Kort omtale av dei fem prosjekta det er søkt om løyve til Frå NVE har fylkeskommunen fått til uttale søknader frå fleire søkjarar om å bygge fem småkraftverk i Luster kommune. NVE ønskjer at høyringsinstansane vurderer kvar sak for seg, men også alle sakene samla. Frist for uttale er sett til Fylkeskommunen har fått utsett frist til På kartet under er dei fem prosjekta vist som grøne firkantar med raud prikk. Andre søknader: Grøne firkantar. Konsesjonsfrie: Gule firkantar. Prosjekt som har fått konsesjon: raude firkantar med svart prikk. Utbygde kraftverk: raude firkantar. Kart utarbeidd av NVE. Kinsedal kraftverk. Søkjar: Blåfall AS. Kraftverket vil nytte eit fall på 205 m i Kinsedalselvi med inntak på kote 207 og kraftstasjon på

36 Side 3 av 8 kote 2. Vassvegen på 1,3 km er planlagt nedgravd/nedsprengt på heile strekninga langs sørøstsida til elva. Det er planlagt 700 meter permanent traktorveg til inntaket og 20 meter ny permanent veg til kraftstasjonen. Middelvassføringa er 1,44 m3/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 4,2 m3/s, dvs. 292%. Installert effekt vil bli 6,54 MW og venta produksjon 15,45 GWh. Det vil bli redusert vassføring på ei 1,2 km lang elvestrekning. Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring frå inntaket på 120 l/s om sommaren og 60 l/s resten av året. Utbyggingsprisen er berekna til 3,68 kr/kwh. Kveken kraftverk. Søkjar: Blåfall AS. Kraftverket vil nytte eit fall på 290 meter i Kinsedalselvi med inntak på kote 525 og kraftstasjon på kote 235. Vassvegen på 2,7 km er planlagt nedgravd/nedsprengt på heile strekninga langs nordvestsida til elva. Det er planlagt å ruste opp eksisterande veg til Kveken, om lag 200 meter ny permanent køyresterkt terreng til inntaket og om lag 170 meter permanent skogsbilveg til kraftstasjonen. Middelvassføringa er 1,08 m3/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 3,0 m3/s, dvs. 278 %. Installert effekt vil bli 6,85 MW og venta produksjon 16,5 GWh. Det vil bli redusert vassføring langs ei 3,0 km lang elvestrekning. Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring frå inntaket på 100 l/s om sommaren og 40 l/sek resten av året. Utbyggingsprisen er berekna til 3,33 kr/kwh. Mordøla kraftverk. Søkjar: Mordøla Kraft SUS. Kraftverket vil nytte eit fall på 363 meter i Mordøla med inntak på kote 380 og kraftstasjon på kote 17. Vassvegen på ca. 830 meter er planlagt som 360 meter sjakt, 350 meter tunnel og ei kort nedgravd rørgate i nedre del. Inntaket er planlagt bygd ved hjelp av helikopter og det er planlagt om lag 80 meter ny permanent veg til kraftstasjonen. Middelvassføringa er 668 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 1620 l/s, dvs. 243 %. Installert effekt vil bli 4,95 MW og venta produksjon på 12,1 GWh. Det vil bli redusert vassføring langs ei 1,1 km lang elvestrekning. Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring frå inntaket på 150 l/s om sommaren. Utbyggingsprisen er berekna til 4,90 kr/kwh. Åselvi kraftverk. Søkjar: Norges Småkraftverk AS Kraftverket vil nytte eit fall på 635 meter i Åselvi med inntak på kote 650 og kraftstasjon på kote 15. Vassvegen på 1,4 km er planlagt som 1235 meter profilbora tunnel i øvre del og ei kort nedgravd rørgate i nedre del langs nord-østsida til elva. Inntaket er planlagt bygd ved hjelp av helikopter og det er planlagt om lag 40 meter ny permanent veg til kraftstasjonen. Middelvassføringa er 388 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 776 l/s, dvs. 200%. Installert effekt vil bli 4,3 MW og venta produksjon 11,8 GWh. Det vil bli redusert vassføring langs ei 1250 meter lang elvestrekning. Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring frå inntaket på 51 l/s om sommaren og 17 l/s resten av året. Utbyggingsprisen er berekna til 4,40 kr/kwh. Rydøla Kraftverk. Søkjar: Luster Småkraft AS. Kraftverket vil nytte eit fall på 540 meter i Rydøla med inntak på kote 575 og kraftstasjon på kote 35. Viergrovi skal overførast til inntaket via eit 240 meter langt rør. Vassvegen på totalt 1,41 km er planlagt som ein kombinasjon av rør i grøft og sjakt/tunnel i fjell. Inntaket er planlagt bygd ved hjelp av ein veg som er under bygging inn til stølen i Rydalen, og det må byggast 50 meter ny permanent veg til kraftstasjonen. Middelvassføringa er 680 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 1705 l/s, dvs. 250%. Installert effekt vil bli 7,9 MW og venta produksjon 14,9 GWh. Det vil bli redusert vassføring på ei 1,56 km lang elvestrekning i Rydøla. Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring frå inntaket på 400 l/s om sommaren og 100 l/s resten av året. Utbyggingsprisen er berekna til 3,85 kr/kwh. 2. Bakgrunn for saka Samla plan for vassdrag Stortinget vedtok i 2005 at vasskraftprosjekt med ein planlagt installasjon opp til 10 MW eller med ein årsproduksjon opp til 50 GWh er fritekne for vurdering i Samla plan. Dei fem prosjekta i «Lusterpakken» er alle mindre enn dette. Utbygning av Mordøla er vurdert i Samla plan, 1984, som eit prosjekt med 670 meter fall og årleg produksjon 22 GWh. Prosjektet omfatta heile fallet i Mordølafossen og vart plassert i kategori II. Konsekvensane for tema naturvern og friluftsliv vart vurdert som middels negative, medan konsekvensane for andre tema var små. Det var i hovudsak tørrlegging av Mordølafossen som betydde negative konsekvensar.

37 Side 4 av 8 I 1984 vart Åselvi inkludert i eit Samla plan prosjekt for Feigevassdraget. Det var planlagt å ta inn Åselvi på kote 845 og overføre elva i tunnel til Feige kraftverk. I 1986 vart Feigevassdraget verna mot kraftutbygging, og prosjektet med overføring av Åselvi vart dermed uaktuelt. Nasjonalparkar (NP) og landskapsvernområde (LVO), raud skravur. Verneplan for vassdrag, blå omramming. Jostedalsbreen (NP) i vest, Breheimen (NP) i nord og Jotunheimen (NP) i øst. Vigdalen (LVO), Mørkridsdalen (LVO) i nord og Utladalen (LVO) i øst. Jf. kartet under. Ingen av dei fem prosjekta er i konflikt med nasjonalparkar eller landskapsvernområde. Ingen av dei fem prosjekta er i konflikt med verna vassdrag. Nedbørsfeltet til Mordøla kraftverk grensar til nedbørsfeltet til Feigevassdaget som er verna mot kraftutbygging. Vassforskrifta Luster kommune ligg i vassområde Sogn i vassregion Sogn og Fjordane. Forvaltningsplan for vassregionen var ute på høyring til Gjennomføring av forvaltningsplanen skal skje i perioden Nasjonal laksefjord. Sognefjorden er nasjonal laksefjord frå ei linje mellom Ortnevik på sørsida og Nessane på nordsida og vidare innover fjorden. Fylkesdelplan for arealbruk (år 2000) Friluftsområde med nasjonal og regional verdi er markert med grøn skravur (jf. kartet under). Ingen av dei fem prosjekta er i konflikt med desse områda.

38 Side 5 av 8 Regional plan med tema knytt til vasskraftutbygging. Delområde: Luster og Årdal. Den regionale planen som vart vedteken i fylkestinget i 2012, har retningslinjer for ulike arealinteresser, m.a. for landskap og friluftsliv. Til arealinteressene er det gitt prioritet etter ein tredelt skala, dvs. prioritet 1-3: 1. prioritet: Interesser av eineståande verdi. Inngrep som vil innebere bortfall eller vesentleg reduksjon i slike arealinteresser, skal unngåast. Føre-var-prinsippet skal leggast til grunn. 2. prioritet: Interesser av svært stor verdi. Føresetnader for positiv tilråding skal vere at søknadsmaterialet kan dokumentere stor verdiskaping og/eller at verdien til aktuelle arealinteresser kan oppretthaldast etter utbygging. 3. prioritet: Interesser av stor verdi. Føresetnader for positiv tilråding skal vere at søknadsmaterialet kan dokumentere at utforming av kraftverket, og avbøtande tiltak, i stort monn reduserer eventuelle konfliktar i høve til aktuelle arealinteresser. I planen er det definert og markert fjordlandskap i heile fylket: Fjordar og innsjøar større enn 7 km2. Fjordlandskapet dekker heilt eller delvis aktuelle utbyggingsområde for fire av fem søknader. I planen er det ikkje gitt retningslinjer for fjordlandskap åleine. I delområde Luster og Årdal er det markert 31 fossar/stryk som er eller har vore viktige landskapselement. Mordølafossen, Ryfossen i Rydøla og Åsafossen er mellom desse. Mordølafossen og Åsafossen ligg i fjordlandskap og får 2. prioritet i tråd med den regionale planen. Ryfossen ligg ikkje i fjordlandskap og får 3. prioritet. Aktuelle utbyggingstiltak vil påvirke Ryfossen og Åsafossen, men er lokalisert nedstrøms Mordølafossen. Luster kommune: Kommunedelplan for små kraftverk. Luster kommune har i si saksutgreiing vist til vurderingar som er gjort i denne planen: I Luster kommune sin kommunedelplan for små kraftverk er delområde Kinsedalen plassert i «gul konfliktsone», noko som betyr at området har nokre sterke interesser som må takast omsyn til ved ev. kraftutbygging. Mordøla og Åselvi: I kommunedelplanen for små kraftverk er området plassert i «gul konfliktsone». Rydøla: I kommunedelplanen for små kraftverk er området plassert i «grøn konfliktsone».

39 Side 6 av 8 Luster kommune si saksutgreiing , samla vurdering: I denne omgangen er det fem småkraftverk på høyring. Det er tidlegare handsama ei rekke søknader frå Luster. På Veitastrond har det til saman vore 10 søknader, der 7 har fått konsesjon og tre er avslegne. To av dei siste er under klagehandsaming. Utanom det eine kraftverket som inngår i pakken no, er det langs Jostedøla tre kraftverk, der to alt er bygde og det tredje står framfor byggjestart. Engjadalselvi i Gaupne fekk avslag. Jf. at det her er mykje godt det same grunneigarfellesskapet som Rydøla. Det er innvilga konsesjon til Døsjagrovi i Luster og Bergselvi i Fortun. To søknader frå Kroken er avslegne av NVE utan at dei har vore på høyring i kommunen. Avslagsgrunnane er i første rekke negative konsekvensar for det biologiske mangfaldet, landskapsopplevinga og ålmenne interesser som friluftsliv o.l. Av dei fem kraftverka som er omsøkt no er det to som merkar seg ut på grunn av at dei utgjer markerte landskapselement, Åselvi og Rydøla, som vert forringa ved utbygging. I tillegg kan det for desse peikast på negative miljøkonsekvensar dersom dei vert utbygde. Slik som handsamingspraksis har vorte for utbyggingssaker, meiner rådmannen det vil vera vanskeleg å tilrå utbygging for desse to. For dei tre andre, Kveken, Kinsedal og Mordøla, bør det liggja til rette for konsesjon. 3. Søkjarane sine vurderingar av samla verknadar/sumverknader I alle fem søknadene er det vurdert moglege sumverknader av kvar enkelt utbygging sett i høve til kraftverk som er utbygde, kraftverk som har fått konsesjon og nye prosjekt det er søkt om i området. Desse vurderingane er omtalt/sitert i saksutgreiingane til prosjekta som følgjer saka. Ingen av søkjarane har konkludert slik at det aktuelle prosjektet eller andre det er søkt om, bør leggast til sides eller avslåast på grunn av sumverknader. 4. Andre sitt syn på dei sju søknadene Luster kommune, kommunestyret sak 34/15, Luster kommunestyre tilrår at det vert innvilga konsesjon for bygging av Kveken kraftverk på dei vilkår som går fram av søknaden. 2. Luster kommunestyre tilrår at det vert innvilga konsesjon for bygging av Kinsedal kraftverk på følgjande vilkår: a. minstevassføringa om sommaren skal aukast opp til 5-persentilen b. det skal gjennomførast støydempande tiltak for å bringa støyen frå turbin og avlaup i samsvar med gjeldande grenseverdiar c. dei avbøtande tiltaka og utføringa elles skal vera slik det går fram av konsesjonssøknaden. 3. Luster kommunestyre tilrår at det vert innvilga konsesjon for bygging av Mordøla kraftverk på følgjande vilkår: a. minstevassføringa om vinteren skal setjast lik alminneleg lågvassføring b. det skal gjennomførast støydempande tiltak for å bringa støyen frå turbin og avlaup i samsvar med gjeldande grenseverdiar c. dei avbøtande tiltaka og utføringa elles skal vera slik det går fram av konsesjonssøknaden. 4. Luster kommunestyre rår ifrå at det vert gjeve konsesjon for bygging av Åselvi kraftverk. 5. For nærare grunngjeving av tilrådinga for kvart einskild kraftverk vert det synt til rådmannen si saksutgreiing. Luster kommune, kommunestyret sak 47/15, Luster kommunestyre rår til at det vert gjeve konsesjon for bygging av Rydøla Kraftverk som omsøkt, med utviding av sommar minstevassføring frå 15.mai til 15. september. 5. Fylkesrådmannen sine vurderingar og konklusjonar i saksutgreiingane for dei fem prosjekta. Fylkesrådmannen har vurdert dei fem prosjekta kvar for seg, jf. saksutgreiingar som er vedlagt.

40 Side 7 av 8 Kinsedalselvi kraftverk Av omsyn til kulturminne/historiske element i terrenget langs den nedre delen av Kinsedalselva, må kraftstasjonen flyttast eit stykke oppover elva til ein stad mellom transformatoren på kote 38 og brua over til Botnen på kote 55. Ei slik løysing vil også bety at den nedre delen av elva, der den går i fossar og stryk, vert upåverka av utbygginga. Minstevassføring frå inntaket bør aukast til 5- persentil om sommaren. Med dette som føresetnad meiner fylkesrådmannen at det kan gjevast løyve. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår. Kveken kraftverk Fylkesrådmannen vurderer at tiltaket vil innebere små eller moderate ulemper i høve til kulturminne, landskap og brukarinteresser, og vil rå til at det vert gitt løyve. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår. Mordøla kraftverk Fylkesrådmannen vurderer at tiltaket vil innebere moderate ulemper i høve til kulturminne og friluftsliv, men noko større ulemper i høve til landskap og reiseliv. Under føresetnad av at minstevassføringa om sommaren vert auka til minst 5-persentil, bør det kunne gjevast løyve til utbygging. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår. Åselvi kraftverk Fylkesrådmannen vurderer at tiltaket vil innebere moderate ulemper i høve til kulturminne og friluftsliv, men store ulemper i høve til landskap og reiseliv. Fylkesrådmannen meiner at det ikkje bør gjevast løyve. Om det vert gitt løyve, skal krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 settast som konsesjonsvilkår. Rydøla kraftverk Fylkesrådmannen vurderer tiltaket som konfliktfylt i høve landskap, friluftsliv, reiseliv, kulturminne og kulturmiljø, og konkluderer med at det ikkje bør gjevast løyve. Dersom det vert gitt løyve, skal det settast krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 som konsesjonsvilkår. 6. Fylkesrådmannen si vurdering av samla verknader/sumverknader Vassforskrifta Aktuelle tiltak bør ikkje svekke den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i vassforskrifta 12 følgjast opp. Kulturminne, landskap og friluftsliv/brukarinteresser Fylkesrådmannen meiner at landskapsrommet langs Lustrafjorden er stort, men at dei fem nye prosjekta i nokon grad vil påverke hovudinntrykket av fjord- og fjellandskapet. For det øvre prosjektet i Kinsedalselvi er ulempene for kulturminne og brukarinteresser som friluftsliv og reiseliv vurdert til å vere små eller moderate, og fylkesrådmannen rår difor til utbygging. Utbygging vert også tilrådd for det nedre prosjektet i Kinsedalen, men her under føresetnad av at kraftstasjonen vert flytta eit stykke oppover elva av omsyn til kulturminne/historiske element i terrenget og slik at den nedste delen av elva med fossar og stryk vert upåvirka. Minstevassføringa i Kinsedalselvi om sommaren må aukast til 5-persentil. Fylkesrådmannen vurderer at prosjektet i Mordøla vil innebere moderate ulemper i høve til kulturminne og friluftsliv, men noko større ulemper i høve til landskap og reiseliv. Under føresetnad av at minstevassføringa om sommaren vert auka til minst 5-persentil, bør det kunne gjevast løyve til utbygging. For dei to prosjekta i Åselvi og Rydøla, vil dei negative konsekvensane bli så store at fylkesrådmannen vil rå ifrå utbygging. Dei planlagde prosjekta vil redusere to svært markerte fossar som landskapselement. Begge er lokalisert i eit område der interessene knytt til reiseliv og friluftsliv er sterke, jf. m.a. cruse-trafikk langs Lustrafjorden, trafikk til og frå Sognefjellsvegen som er Nasjonal turistveg og trafikk til frå Breheimsenteret i Jostedalen. Om og når løyve vert gitt, må krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 setjast som konsesjonsvilkår.

41 Side 8 av 8 Økonomiske tilhøve Det er opp til den enkelte søkjaren å vurdere framtidig lønsemd knytt til sitt prosjekt. Det er mange faktorar som påverkar resultatet over kraftverket si levetid. Ein indikator på om eit prosjekt er dyrt eller billeg å bygge ut, er utbyggingsprisen = utbyggingskostnad / årleg middelproduksjon i kr/kwh. Nedanfor er det sett opp ein tabell som viser tal henta frå søknadene. Eitt av prosjekta, Mordøla, merkjer seg ut med relativt høg utbyggingspris. Gjennomsnittleg utbyggingspris for alle sakene som fylkeskommunen hadde til handsaming i 2013 og 2014 var 3,73 kr/kwh. Kraftverk Søkjar GWh Utb. kostnad i mill. kr Utby. pris i kr/kwh Kinsedal Blåfall AS 15,45 57,0 3,68 Kveken Blåfall AS 16,5 55,0 3,33 Mordøla Mordøla kraftverk SUS 12,1 59,3 4,9 Åselvi Norges Småkraftverk AS 11,8 51,8 4,4 Rydøla Luster Småkraft AS 7,9 57,5 3,85 Sum 70,75 280,6 4,03 *Gjennomsnitt er basert på utbyggingspris for kvart enkelt prosjekt 7. Konklusjon Fylkesrådmannen meiner at landskapsrommet langs Lustrafjorden er stort, men at dei fem nye prosjekta i nokon grad vil påverke hovudinntrykket av fjord- og fjellandskapet. For tre av prosjekta er ulempene for kulturminne og brukarinteresser som friluftsliv og reiseliv vurdert til å vere akseptable, gitt at minstevassføringa vart auka for prosjekta i nedre Kinsedal og Mordøla, og at kraftstasjonen vert flytta noko oppover langs Kinsedalselva. For dei to prosjekta i Åselvi og Rydøla vert dei negative konsekvensane så store at fylkesrådmannen vil rå ifrå utbygging. Om og når løyve vert gitt, skal krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 settast som konsesjonsvilkår.

42 Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen LEIKANGER Vår dato: Vår ref.: , , , , Arkiv: 312 Sakshandsamar: Dykkar dato: Erlend Støle Hansen Dykkar ref.: Auen Korbøl Fleire søkjarar Søknad om løyve til å byggje fem småkraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane høyring NVE har motteke søknadar om løyve til å byggje fem småkraftverk i Luster kommune. Søknadane skal handsamast samtidig og samla belastning for regionen skal vurderast. NVE ber høyringspartane om å vurdere kvar sak for seg, men og alle sakene samla dersom det er aktuelt. Kinsedal kraftverk Blåfall AS Kinsedal kraftverk vil nytte eit fall på 205 m i Kinsedalselvi med inntak på kote 207 og kraftstasjon på kote 2. Vassvegen på om lag 1300 m er planlagt nedgraven/nedsprengd på heile strekninga langs sør-austsida av Kinsedalselvi. Det er planlagt permanent traktorveg til inntaket med lengde omtrent 700 m og 20 m ny permanent veg til kraftstasjonen. Middelvassføringa er 1,44 m 3 /s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 4,2 m 3 /s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 6,54 MW og etter planane gje ein produksjon på 15,45 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1500 m lang elvestrekning i Kinsedalselvi. Det er planlagt slepp av minstevassføring frå inntaket på 120 l/s i perioden 1/5-30/9 og 60 l/s resten av året. Kveken kraftverk Blåfall AS Kveken kraftverk vil nytte eit fall på 290 m i Kinsedalselvi med inntak på kote 525 og kraftstasjon på kote 235. Vassvegen på om lag 2700 m er planlagt nedgraven/nedsprengd på heile strekninga langs nord-vestsida av Kinsedalselvi. Det er planlagt opprusting av eksisterande veg til Kveken, om lag 200 m ny permanent kjøresterkt terreng til inntaket og om lag 170 m permanent skogsbilveg til kraftstasjonen. Middelvassføringa er 1,08 m 3 /s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 3,0 m 3 /s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 6,85 MW og etter planane gje ein produksjon på 16,5 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 3000 m lang elvestrekning i Kinsedalselvi. Det er planlagt slepp av minstevassføring frå inntaket på 100 l/s i perioden 1/5-30/9 og 40 l/s resten av året. E-post: nve@nve.no, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 OSLO, Telefon: 09575, Internett: Org.nr.: NO MVA Bankkonto: Hovedkontor Region Midt-Norge Region Nord Region Sør Region Vest Region Øst Middelthunsgate 29 Vestre Rosten 81 Kongens gate Anton Jenssensgate 7 Naustdalsvn. 1B Vangsveien 73 Postboks 5091, Majorstuen 7075 TILLER 8514 NARVIK Postboks 2124 Postboks 53 Postboks OSLO 3103 TØNSBERG 6801 FØRDE 2307 HAMAR

43 Side 2 Mordøla kraftverk Mordøla Kraft SUS Mordøla kraftverk vil nytte eit fall på 363 m i Mordøla med inntak på kote 380 og kraftstasjon på kote 17. Vassvegen på om lag 830 m er planlagt som 360 m sjakt, 350 m tunnel og ein kortare nedgraven røyrgate i nedre del. Inntaket er planlagd bygd ved hjelp av helikopter og det er planlagt om lag 80 m ny permanent veg til kraftstasjonen. Middelvassføringa er 668 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 1620 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 4,95 MW og etter planane gje ein produksjon på 12,1 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1100 m lang elvestrekning i Mordøla. Det er planlagt slepp av minstevassføring frå inntaket på 150 l/s i perioden 1/5-30/9. Åselvi kraftverk Norges Småkraftverk AS Åselvi kraftverk vil nytte eit fall på 635 m i Åselvi med inntak på kote 650 og kraftstasjon på kote 15. Vassvegen på om lag 1400 m er planlagt som 1235 m profilboret tunnel i øvre del og ein kortare nedgraven røyrgate i nedre del langs nord-austsida av Åselvi. Inntaket er planlagd bygd ved hjelp av helikopter og det er planlagt om lag 40 m ny permanent veg til kraftstasjonen. Middelvassføringa er 388 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 776 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 4,3 MW og etter planane gje ein produksjon på 11,8 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1250 m lang elvestrekning i Åselvi. Det er planlagt slepp av minstevassføring frå inntaket på 51 l/s i perioden 1/5-30/9 og 17 l/s resten av året. Rydøla Kraftverk Luster Småkraft AS Rydøla kraftverk vil nytte eit fall på 540 m i Rydøla med inntak på kote 575 og kraftstasjon på kote 35. Viergrovi skal overførast til inntaket via eit 240 m langt røyr. Vassvegen på totalt 1410 m er planlagt som ein kombinasjon av røyr i grøft og sjakt/tunnel i fjell. Inntaket er planlagd bygd ved hjelp av ein veg som er under bygging inn til stølen i Rydalen, og det må byggast 50 m ny permanent veg til kraftstasjonen. Middelvassføringa er 680 l/s og kraftverket er planlagt med ei maksimal slukeevne på 1705 l/s. Kraftverket vil ha ein installert effekt på 7,9 MW og etter planane gje ein produksjon på 14,9 GWh. Utbygginga vil føre til redusert vassføring på ei 1560 m lang elvestrekning i Rydøla. Det er planlagt slepp av minstevassføring frå inntaket på 400 l/s i perioden 1/6-31/8 og 100 l/s resten av året. Det er òg søkt om løyve etter energilova for bygging og drift av kraftverka med tilhøyrande koplingsanlegg og kraftline. Søknaden skal handsamast etter reglane i kapittel 3 i vassressurslova og gjeld løyve etter vassressurslova 8. Søknaden skal òg vurderast etter «forskrift om konsekvensutredninger etter sektorlover». Søknaden med vedlegg vert lagt ut på og den vert kunngjort av NVE. Kopi av kunngjeringa ligg ved. NVE ber Luster kommune leggje to eksemplar av søknaden ut til offentleg ettersyn på Rådhuset i Gaupne og biblioteket i Gaupne fram til Det eine eksemplaret kan, om naudsynt, lånast ut for kortare tid (2-3 dagar). Det andre må ikkje fjernast frå utleggingsstaden. Vi syner elles til vedlagde informasjonsark som forklarar sakshandsaminga frå saka vert sendt på høyring til endeleg vedtak. Av dette går det fram kva for tilbakemelding vi ønskjer. NVE føretrekkjer at fråsegner sendast oss elektronisk via så snart som mogeleg og seinast innan I tillegg kan ein sende fråsegner per e-post til nve@nve.no eller per post til: NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo. Fråsegner eller delar av fråsegna vert referert i eit endeleg vedtak. Om fråsegna er lang, er det difor ein fordel om det utarbeidas eit samandrag som kan brukast til dette.

44 Side 3 Med helsing Øystein Grundt seksjonssjef Erlend Støle Hansen avdelingsingeniør Dokumentet vert sendt utan underskrift. Det er godkjent etter interne rutinar. Vedlegg: Mottakerliste: Berit Anny Nyheim Blåfall AS Blåfall AS v/odd-arvid Rønning Direktoratet for Mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard Forum for Natur og Friluftsliv Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Kystverket Vest Luster Energiverk AS Luster Jakt og Fiskelag Luster kommune Luster Turlag Mattilsynet Miljødirektoratet Mordøla kraft AS Naturvernforbundet i Sogn og Fjordane NHO Reiseliv Region Vest-Norge Norges Jeger- og Fiskerforbund - Sogn og Fjordane Norges Miljøvernforbund Norges Småkraftverk AS Norges Småkraftverk AS v/david Inge Tveito Norsk Ornitologisk Forening Sogn og Fjordane SFE Nett AS Småkraft AS v/martin Vangdal Sogn og Fjordane Bondelag Sogn og Fjordane fylkeskommune Sogn og Fjordane Turlag Statens Vegvesen - region vest Statnett SF Vest-Jotunheimen villreinområde Villreinnemnda for Sogn og Fjordane

45 - KUNNGJERING - Fleire søkjarar Søknader om løyve til å byggje fem småkraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane. NVE har motteke søknadar frå fleire søkjarar om løyve til å byggje fem småkraftverk i Luster kommune i Sogn og Fjordane. Søknadane skal handsamast samtidig og samla belastning for området skal vurderast. NVE ber høyringspartane om å vurdere kvar sak for seg, men og alle sakene samla. Småkraftverka vil samla gje ein årleg produksjon på vel 70 GWh. Dette svarar til straumbruken til om lag 3500 husstandar. Kommune Søknad Søkjar Installert effekt (MW) Produksjon (GWh) Luster Kinsedal kraftverk Blåfall AS 6,54 15,45 Luster Kveken kraftverk Blåfall AS 6,85 16,50 Luster Mordøla kraftverk Mordøla kraftverk SUS 4,95 12,10 Luster Åselvi kraftverk Norges Småkraftverk AS 4,30 11,80 Luster Rydøla kraftverk Luster Småkraft AS 7,90 14,90 I samband med søknadane vil NVE arrangere eit offentleg folkemøte på Fjordstova i Skjolden i Luster tysdag kl Her vil søkjarane informere om prosjekta i Luster og NVE vil orientere om behandlinga av søknadane. Det vil vere anledning til å stille spørsmål. Søknadane med vedlegg er lagt ut til offentleg ettersyn på rådhuset i Gaupne og biblioteket i Gaupne, og på NVE sine nettsider fram til høyringsfristen Viss de ønskjer papirutgåve av søknadane kan de ta kontakt med tiltakshavar for kvart enkelt prosjekt. Fråsegner kan sendas oss elektronisk via per e-post til nve@nve.no eller per post til: NVE, Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 Majorstua, 0301 Oslo innan

46 ORIENTERING TIL HØYRINGSPARTANE (revidert februar 2013) Generelt Kva forventar NVE av høyringspartane? NVE er konsesjonsstyresmakt i saker som gjeld utbygging av småkraftverk (inntil 10 MW) og andre vassdragstiltak. Kongen i statsråd gir løyve til større kraftutbyggingar. Denne orienteringa gjeld saker der NVE kan gi løyve etter vassressurslova 8. Handsaming av søknaden fram til endeleg vedtak NVE handsamar dei fleste av søknadane i grupper, vanlegvis etter geografisk plassering. Dette effektiviserer sakshandsaminga samstundes som høyringspartane og NVE kan sjå søknadane i samanheng. NVE sender søknadane på høyring til kommunar, fylkesmenn, fylkeskommunar, statlege forvaltingsorgan og interesseorganisasjonar som søknadane vedkjem. Høyringsperioden er vanlegvis tre månader for søknadar som blir handsama gruppevis, og minst seks veker for enkeltsaker. Ein eventuell søknad om utsett frist må vere grunngjeven. NVE ventar at høyringspartane gir fråsegn på sjølvstendig grunnlag. Vanlegvis blir det ikkje gitt løyve til søknad om utsett frist, dersom det kan forseinke sakshandsaminga. Søkjar får høve til å kommentere innkomne fråsegner før NVE gjennomfører synfaring. Dei som har uttalt seg i samband med høringa, blir inviterte til å delta på synfaringa. I konsesjonsvurderinga veg NVE fordelar og ulemper mot kvarandre, jf. vassressurslova 25. Olje- og energidepartementet har som overordna politisk styresmakt gitt retningsliner for handsaming av små vasskraftverk. Desse er å finne på NVE sin nettstad: nve.no. Dersom NVE gir løyve, blir det knytt vilkår til dette, jf. vassressurslova 26. Vilkår vil omfatte mellom anna vasslepp, naturforvaltning, kulturminne, frist for bygging og sanksjonar ved eventuelle brot på vilkåra. NVE ønskjer mest mogleg konkrete synspunkt på om løyve bør bli gitt eller ikkje, val av eventuelle alternativ og forslag om avbøtande tiltak. Fråsegner om energipolitikken til styresmaktene på eit generelt grunnlag, er av avgrensa nytte i sakshandsaminga. Særleg der søknader blir handsama i grupper, ønskjer NVE synspunkt på den samla belastninga. Dersom partane er kjend med tilhøve som det ikkje er opplyst om i tilstrekkeleg grad i søknaden, ønskjer NVE opplysningar om det. Det blir forventa at kommunar, fylkeskommunar, fylkesmenn og andre styresmakter gir fråsegn med utgangspunkt i sine høvesvise ansvarsområde. Kommunane blir spesielt bedne om å vurdere søknadane opp mot gjeldande arealplanstatus. Fråsegnene, opplysningane i søknaden og retningslinene frå Olje- og energidepartementet er viktige for vurderinga og vedtaket til NVE. Rett til motsegn og klage Ein treng ikkje handsama energianlegg etter planog bygningslova, og det er ikkje lenger krav om reguleringsplan. For å ta vare på meininga bak motsegnsinstituttet i plan- og bygningslova, er det gitt reglar i energi- og vassdragslovgjevinga om rett til motsegn og klage, jf. vassressurslova 24. NVE vil understreke at ei eventuell motsegn må bli fremja i høyringsperioden. Sjå nettstaden vår for meir informasjon: nve.no/konsesjoner. Partane kan klage på NVE sitt vedtak til Olje- og energidepartementet innan 3 veker frå det tidspunkt dei mottok orientering om vedtak. NVE syner til kapittel VI i forvaltningslova om klage og omgjering.

47 Austratjørnene Vetledals- breen Tunsbergdalsbreen Liastølbreen ") ") Spørteggbreen Sveidalsbreen ") "! ") Kvitekoll errdals- reen Skruklebreen ") ")! ")! ") )"! Veitastrondavatnet )"! ndal Soget Hafslovatnet ") ") Barsnesfjorden ")! ")! ")! Sogndal Lufthamn Haukåsen ") ") )"! Revsnes ") )"! ")! ") ")! ")! "! Gaupnefjorden ") Lustrafjorden Mannheller Lærdalsfjorden ")! ")! Kinsedal kraftverk! ") ")! ") ") ") )"! Rydøla kraftverk ")! Feigefossen "! "! Å r d a l s f j o r d e n )"! ") ") ") ")! Kveken kraftverk ") ") ") "! )"! ") "! )" ")! Åselvi kraftverk ")! Mordøla kraftverk ") Ekra Årdalsvatnet Loi Murane ")! Årestølen Løst Turtagrø Soleibotn- tindane Høystølen ") Skarpamo Berdalsvatnet ") H u r r - ") ") Kraftutbygging i Luster kommune i Sogn og Fjordane fylke km ")! Småkraftpakke ") Andre søknader ") Konsesjonsfritt ")! Konsesjonspliktig )"! Under bygging )"! Gitt konsesjon "! Avslått ") Utbygd Inntak Omsøkt vannvei Vannvei 1: u n g a n Holsbrustøle )"!

48 SAKSFRAMLEGG Sakshandsamar: Steinulf Skjerdal Arkivsaksnr.: 15/970 Arkiv: S11 Søknad om løyve til å byggje fem småkraftverk i Luster kommune - høyring Rådmannen si tilråding: 1. Luster kommunestyre tilrår at det vert innvilga konsesjon for bygging av Kveken kraftverk på dei vilkår som går fram av søknaden. 2. Luster kommunestyre tilrår at det vert innvilga konsesjon for bygging av Kinsedal kraftverk på følgjande vilkår: a. minstevassføringa om sommaren skal aukast opp til 5-persentilen b. det skal gjennomførast støydempande tiltak for å bringa støyen frå turbin og avlaup i samsvar med gjeldande grenseverdiar c. dei avbøtande tiltaka og utføringa elles skal vera slik det går fram av konsesjonssøknaden. 3. Luster kommunestyre tilrår at det vert innvilga konsesjon for bygging av Mordøla kraftverk på følgjande vilkår: a. minstevassføringa om vinteren skal setjast lik alminneleg lågvassføring b. det skal gjennomførast støydempande tiltak for å bringa støyen frå turbin og avlaup i samsvar med gjeldande grenseverdiar c. dei avbøtande tiltaka og utføringa elles skal vera slik det går fram av konsesjonssøknaden. 4. Luster kommunestyre rår ifrå at det vert gjeve konsesjon for bygging av Åselvi kraftverk 5. Luster kommunestyre rår ifrå at det vert gjeve konsesjon for bygging av Rydøla Kraftverk 6. For nærare grunngjeving av tilrådinga for kvart einskild kraftverk vert det synt til rådmannen si saksutgreiing

49 Saksutgreiing: Prenta vedlegg: 1. Oversendingsbrev frå NVE datert Søknad om bygging av Kveken kraftverk 3. Søknad om bygging av Kinsedal kraftverk 4. Søknad om bygging av Mordøla kraftverk 5. Søknad om bygging av Åselvi kraftverk 6. Søknad om bygging av Rydøla Kraftverk Uprenta vedlegg: Samandrag: NVE har sendt på høyring fem søknader om utbygging av småkraftverk i Luster kommune, Kveken kraftverk og Kinsedal kraftverk i Kinsedalen, Mordøla kraftverk, Åselvi kraftverk og Rydøla Kraftverk. Søknadene har lege ute til ofentleg ettersyn sidan 1. april Fristen for innspel er sett til 30. juni NVE planlegg sluttsynfaring for alle kraftverka i veke 38 og legg opp til avgjer i saka i løpet av 1. halvår Rådmannen meiner at summen av dei negative konsekvensane av utbygging for to av dei, Åselvi og Rydøla, overstig føremunene og at kommunestyret dermed bør rå ifrå at det vert gjeve konsesjon. For dei tre andre, Kveken, Kinsedal og Mordøla, bør det liggja til rette for konsesjon på nærare spesiiserte vilkår. Utval som har vedtaksmynde: Kommunestyret Fakta og vurdering: NVE har sendt på høyring fem søknader om utbygging av småkraftverk i Luster kommune. Det gjeld Kveken kraftverk og Kinsedal kraftverk, begge i Kinsedalen, Mordøla kraftverk mellom Sørheim og Skjolden, Åselvi kraftverk ovanfor Vassbakken og Rydøla Kraftverk, om lag 6 km mot Jostedalen rekna frå Gaupne. Alle søknadene har lege ute til ofentleg ettersyn på Rådhuset og biblioteket i Gaupne sidan 1. april Fristen for innspel er sett til 30. juni NVE arrangerte eit informasjonsmøte på Fjordstova i Skjolden 10. mai 2015 der det vart orientert om utbyggingssøknadene og gjeve høve til å stilla spørsmål og koma med innspel. Gangen i saka etter at høyringsfristen er omme, er at søkjarane får høve til å kommentera innkomne fråsegner før NVE gjennomfører sluttsynfaring, planlagd i veke 38. NVE legg opp til at vedtak i saka skal liggja føre i løpet av 1. halvår Alle søknadene krev godkjenning etter både vassressurslova og energilova. NVE ber høyringspartane om å vurdera kvar sak for seg, men også å sjå dei i samanheng og vurdera samla verknad. Rådmannen har valt å presentera nøkkeldata for alle kraftverka innleiingsvis i same tabellen, for deretter å omtala søknadene kvar for seg med fakta og vurdering. Hovuddata for dei einskilde kraftverka Kveken Kinsedal Mordøla Åselvi Rydøla Tilsig Nedbørfelt (km2) 22,1 31,9 13,4 7,05 11,6 Årleg tilsig til inntaket (mill. m3) 34,1 45,3 21,05 12,2 21,51 Spesiikk avrenning (l/s/km2) 48,7 45,0 50,0 55,0 59,0

50 Middelvassføring (m3/s) 1,08 1,44 0,668 0,388 0,680 Alminneleg lågvassføring (m3/s) 0,04 0,064 0,024 0,018 0,024 5-persentil sommar (1/5 30/9) (m3/s) 0,161 0,220 0,165 0,051 0,110 5-persentil vinter (1/10 30/4) (m3/s) 0,031 0,044 0,024 0,017 0,020 Vassføring restfelt (m3/s) 0,38 0,040 0,075 0,020 0,050 Kraftverk Inntak (moh.) Avlaup (moh.) Lengde på berørt elvestrekning (m) Brutto fallhøgde (m) Midlare energiekvivalent (kwh/m3) 0,66 0,47 0,85 1,471 1,16 Slukeevne, maks. (m3/s) 3,0 4,2 1,62 0,776 1,705 Slukeevne, min. (m3/s) 0,1 0,15 0,08 0,039 0,090 Planlagt minstevassføring sommar (m3/s) 0,1 0,120 0,150 0,051 0,400 Planlagt minstevassføring vinter (m3/s) 0,04 0,060-0,017 0,100 Tillaupsrøyr, diameter (mm) Tillaupsrøyr, lengde (m)* / Proilboring, lengde (m) Sjakt, lengde (m) Sjakt, diameter (mm) Tunnel lengde (m) 350 Tunnel tverrsnitt (m2) 12 Installert efekt, maks. (MW) 6,85 6,54 4,95 4,3 7,9 Brukstid (timar) Produksjon Produksjon, vinter (1/10 30/4) (GWh) 3,5 4,35 2,3 2,3 7,6 Produksjon, sommar (1/5 30/9) (GWh) 13,0 11,10 9,8 9,5 7,3 Produksjon, årleg middel (GWh) 16,5 15,45 12,1 11,8 14,9 Økonomi Utbyggingskostnad (mill. kr) 55,0 57,0 59,3 51,8 57,5 Utbyggingspris (kr/kwh) 3,33 3,68 4,90 4,40 3,85 * 115 m nedgraven, 270 m i tunnel Kveken kraftverk Søkjar er Blåfall AS med forretningsadresse i Oslo. Nærare opplysningar om søkjaren er å inna på heimesida til selskapet, Kraftverket vil nytta eit fall på 290 m i Kinsedalselvi med inntak på kote 525, dvs. like nedanfor samløpet mellom Kvekelvi og Kinsedalselvi, og kraftstasjon m nord-aust for Plassen. Heile vassvegen er planlagd nedgraven/nedsprengd, langs vegen på nordvestsida av dalen. Eksisterande bil- og traktorveg til Kveken vil bli opprusta. I tillegg vil det bli bygt ein avstikkar på 200 m køyrbart terreng til inntaket og 170 m avstikkar til kraftstasjonen. Kraftliner Det er også søkt konsesjon for bygging av Kinsedal kraftverk, som skal utnytta fallet mellom kraftstasjonen for Kveken kraftverk og sjøen. Dersom Kinsedal kraftverk får konsesjon, vil

51 tilknytinga til eksisterande nett frå Kveken gå i luftspenn over elva like nedanfor kraftstasjonen og deretter i jordkabel i røyrgata til Kinsedal kraftverk fram til tilkoplingspunktet. Dersom kun Kveken kraftverk oppnår konsesjon, vil både luftspenn og jordkabel fram til tilkoplingspunktet bli vurdert. Linjekapasiteten er ikkje stor nok til å få krafta ut frå Kinsedalen i dag. Anleggsbidrag for oppgradering av linja til Solvorn er difor lagt inn i kostnadsoverslaget for kraftverket. Verknad for miljø, naturressursar og samfunn Miljørapportane er utarbeidde av NNI Resources AS. Nærare opplysningar og referansar for selskapet inn ein på Under feltarbeidet vart det påvist ein raudlista lavart, hornstry (nær trua). Denne vart funnen i eldre skog i nærleiken av den øvre delen av den planlagde røyrgata. I tillegg er det regsitrert ein viktig naturtype, naturbeitemark med verdinivå viktig (B), på begge sider av den eksisterande vegen som skal brukast som trase for røyrgata. Ut over dette vart det ikkje registrert raudlista artar i tiltaksområdet. Tiltaket berører heller ikkje andre registrerte førekomstar eller område avmerka i naturbasen, artskart, INON, MiS m. l. Inntaksdammen vil heilt marginalt redusera INON-areal av kategorien «over 5 km frå inngrep». Den reduserte vassføringa vil til ein viss grad redusera opplevingsverdiane i elvelandskapet. Utbygginga vil gje 16,5 GWh rein fornybar energi kvart år. I anleggsperioden vil tiltaket skapa om lag 10 årsverk, og i driftsfasen om lag 1/3 årsverk. I Luster kommune sin kommunedelplan for små kraftverk er delområde Kinsedalen plassert i «gul konliktsone», noko som betyr at området har nokre sterke interesser som må takast omsyn til ved ev. kraftutbygging. Avbøtande tiltak Det er føreslege minstevassføring på 100 l/s om sommaren (1/5 30/9) og 40 l/s om vinteren (1/10 30/4). Ut over dette er det sett krav til utføring og opprydding etter anleggsarbeidet, ivaretaking av vegetasjon og forsvarleg avfallshandtering. Vurdering Kveken kraftverk Elva renn i eit djupt gjel med skog på begge sider og er difor lite synleg, både frå bil- og traktorvegane på begge sider av dalen og ulike stiar i området. Landskapsopplevinga ved fråføring av vatn som omsøkt, vert difor i liten grad redusert av ei utbygging. Vasslevande- og elvepåverka organismar vert naturleg nok påverka av ei redusert vassføring. Det er også å merka at den føreslegne minstevassføringa om sommaren er mindre enn 5- persentilen, som ofte vert nytta som standard for minstevassføringskrav. Men på strekninga mellom inntaket og kraftstasjonen kjem det til ein god del vatn frå sidebekker, slik at den samla vassføringa lenger nedover i hovudelva rel. fort overstig 5-persentilen ved inntaket. Rådmannen meiner ut frå det at minstevassføringskrava som søkjaren sjølv har føreslege bør kunna aksepterast. Den registrerte raudlistearten vil truleg ikkje bli påverka av ei utbygging.

52 Naturtypen naturbeitemark av viktig verdi (B) er frå før gjennomskoren av vegen mot Kveken. Anleggsarbeidet vil medføra ein nytterlegare reduksjon av naturtypen, men dette er ein naturtype som ein inn mange stader elles i Luster kommune, så i den store samanhengen vil dette inngrepet ha marginal betydning. Etter ei samla avveging av fordeler og ulemper med utbygginga meiner rådmannen at søknaden kan tilrådast slik han føreligg. Kinsedal kraftverk Søkjar er også her Blåfall AS. Kraftverket vil nytta eit fall på 205 m i Kinsedalselvi med inntak på kote 207 like nedanfor utlaupet frå kraftstasjonen til det omsøkte Kveken kraftverk, og kraftstasjon på kote 2, om lag 25 m ovanfor elvemunningen nede ved kaien. Vassvegen på om lag m er planlagd på sør-austsida av dalen og skal nedgravast/nedsprengjast på heile strekninga. Etter at anlegget er ferdig utbygt, vil røyrtrasèen over garden Åsen bli tilrettelagd som jordbruksveg og tilkomst til inntaket. Kraftline Eksisterande 22 kv kraftlinje passerer om lag 110 m ovanfor kraftstasjonen. Frå stasjonen til tilkoplingspunktet er det planlagt jordkabel i same trasè som røyrgata. Verknad for miljø, naturressursar og samfunn Som for Kveken kraftverk er miljørapportane også her utarbeidde av NNI Resources AS. Det er ikkje påvist raudlista artar utover alm i tiltaks- eller inluensområdet. Tiltaket berører heller ikkje andre registrerte førekomstar eller område avmerka i naturbasen, artskart, INON, MiS m. l. Utbygginga har ikkje konsekvens for INON-areal. Miljørapporten peikar på at det her ikkje ligg føre forskningsbasert kunnskap som kan seia noko om den føreslegne minstevassføringa vil gje tilstrekkeleg avbøtande efekt på biologisk mangfald knytt til vassmiljøet langs elvebredden, men at det generelt kan seiast at risiko for skade minkar med aukande minstevassføring. I kommunedelplanen for små kraftverk er området plassert i «gul konliktsone», noko som betyr at her er nokre sterke interesser som må takast omsyn til ved ev. kraftutbygging. Utbygginga vil gje 15,45 GWh rein fornybar energi kvart år. Deler av anleggsarbeidet må påreknast utført av lokale entrepenørar. Utbygginga vil gje grunneigarane auka inntekter i form av falleige og vil kunna styrka busetjingsgrunnlaget i grenda. Skatteinntektene for stat og kommune vil også auka som følgje av utbygginga. Avbøtande tiltak Det er føreslege minstevassføring på 120 l/s om sommaren (1/5 30/9) og 60 l/s om vinteren (1/10 30/4). 5-persentilen for same tidsromma er høvevis 220 og 44 l/sek. Det vert lagt vekt på å tilpassa alle tekniske installasjonar til landskapet på ein god måte. Mellom anna vert dei synlege efektane av inngrepet dempa ved at røyrgata vert nedgreven. Ut over dette er det sett krav til utføring og opprydding etter anleggsarbeidet, ivaretaking av vegetasjon og forsvarleg avfallshandtering.

53 Installasjonane i stasjonsområdet vil bli utførde på ein måte som oppfyller grenseverdiane for støy fastsette av SFT. Vurdering Kinsedal kraftverk Det kan ikkje utelukkast skade på biologisk mangfald knytt til vassmiljøet langs elvebredden med den føreslegne minstevassføringa. Det er også å merka at restfeltet nedanfor inntaket, i motsetning til for Kveken kraftverk, tilfører svært lite vatn. I søknaden er det opplyst at produksjonstapet ved å auka minstevassføringa til 5-persentilen er 0,37 GWh og at utbyggingskostnaden vil auka med 10 øre pr. kwh. Rådmannen meiner at det bør gjerast. Ut over dette kan ikkje rådmannen sjå nemnande negative konsekvensar av ei utbygging. I tillegg til at kraftverket vil gje utbyte til utbyggjaren, som er eit eksternt selskap, vil også fallrettseigarane, som har eigedomar i Kinsedal og Ornes, ha framtidig inntekt i form av falleige. Dette vil styrka busetjingsgrunnlaget i området. Ei samla vurdering tilseier at fordelene med utbygging overstig ulempene. Under føresetnad av at det vert gjennomført forsvarlege tiltak i stasjonsområdet for å eliminera støyen til omgjevnadene frå kraftverket, at minstevassføringa om sommaren vert auka opp til 5-persentilen, og at utføringa elles vert slik det går fram av konsesjonssøknaden, meiner rådmannen søknaden kan tilrådast frå Luster kommune si side. Mordøla kraftverk Søkjar er Mordøla Kraft AS (SUS). Selskapet vart stifta av grunneigarane sjølve med føremål å byggja kraftverket. Kraftverket vil utnytta eit fall på 363 m i Mordøla med inntak på kote 380, nedanfor fossen, og kraftstasjon på kote 17, om lag 40 m ovanfor fylkesvegen. Vassvegen vil bli på totalt 830 m og er planlagt med 360 m bora sjakt i starten, deretter 350 m tunnel og ei kortare nedgraven røyrgate i nedre del. Kraftstasjonen vil bli skjerma frå fjorden og vegen. Det må byggjast 80 m ny veg og opprustast om lag 80 m eksisterande veg til kraftstasjon, rigg og tunnelpåhogg. Tunnelmassane, om lag m3, skal deponerast i nærområdet til kraftstasjonen. Massane frå sjaktboringa vil bli nytta som topplag på vegar og plassar, og elles bli transportert ut av området. All transport fram til inntaksdam skal utførast med helikopter. Kraftline Eksisterande 22 kv kraftlinje passerer like ovanfor kraftstasjonen. Frå kraftstasjonen til påkoplingspunktet er det planlagt jordkabel i same trasè som røyrgata. Verknad for miljø, naturressursar og samfunn Miljørapporten er utarbeidd av Multiconsult AS med bidrag frå Økosøk på temaet biologisk mangfald og verneinteresser. På nordsida av Mordøla er det over ei strekning på om lag 600 m registrert ein lokalitet av naturtypen «Gamal boreal lauvskog» av verdi viktig (B), og på begge sider og rundt nedslaget av Mordølefossen naturtypen «Fosse-eng» av verdien viktig (B).

54 Det er ikkje påvist raudlista artar utover alm (NT) i tiltaks- eller inluensområdet. Tiltaket berører heller ikkje andre registrerte førekomstar eller område avmerka i naturbasen, artskart, INON, MiS m. l. Utbygginga medfører eit nettotap av INON-areal på 0,8 km2. Sjølv om datagrunnlaget er sparsamt, er det lite som tyder på at Mordøla sin verdi for isk og andre vasspåverka organismar er særleg stor. Miljørapporten peikar på at det her ikkje ligg føre forskningsbasert kunnskap som kan seia noko om den føreslegne minstevassføringa vil gje tilstrekkeleg avbøtande efekt på biologisk mangfald knytt til vassmiljøet langs elvebredden, men at det generelt kan seiast at risiko for skade minkar med aukande minstevassføring. I kommunedelplanen for små kraftverk er området plassert i «gul konliktsone». Utbygginga vil gje 12,1 GWh rein fornybar energi kvart år. Deler av anleggsarbeidet må påreknast utført av lokale entrepenørar. Utbygginga vil gje grunneigarane auka inntekter. Skatteinntektene for stat og kommune vil også auka som følgje av utbygginga. Avbøtande tiltak Det er føreslege ei minstevassføring på 150 l/s om sommaren (1/5 30/9), og ingen krav resten av året. Det vert lagt vekt på å tilpassa alle tekniske installasjonar til landskapet på ein god måte. Om lag 100 m frå stasjonsområdet er det to hytter. Det er forutsett at det vert iverksett tiltak for å begrensa støy frå turbinar og utlaup. Ut over dette er det sett krav til utføring og opprydding etter anleggsarbeidet, ivaretaking av vegetasjon og forsvarleg avfallshandtering. Vurdering Mordøla kraftverk Den generelle regelen i vassressurslova er at minst alminneleg lågvassføring skal haldast tilbake ved kraftutbygging. Vassdragsstyresmakta har likevel høve til å godkjenna lågare vassføring for ein kortare periode etter konkret vurdering. Alminneleg lågvassføring ved inntaket her er stipulert til 24 l/sek. Sjølv om miljørapporten konkluderer med at Mordøla sin verdi for vasslevande- og vasspåverka organismar må påreknast å vera liten, meiner rådmannen at det bør setjast krav til minstevassføring også om vinteren. Det vil vera naturleg å setja denne lik alminneleg lågvassføring den perioden. Vassdragsnaturen og det norske fjordlandskapet er ettertrakta reisemål for turistar. Det viktigaste landskapselementet i Mordøla er sjølve fossen og denne vil ikkje bli berørd av omsøkt utbygging. Utover fossen er parti av elva nedanfor synleg frå fjorden. Den føreslegne minstevassføringa om sommaren vil til ein viss grad oppretthalda landskapsbiletet. Sjølv om det føreslegne minstevassføringskravet for sommaren ligg litt under 5-persentilen, meiner rådmannen det kan aksepterast. I denne vurderinga er det lagt vekt på at tilsiget frå restfeltet nedanfor inntaket bidreg positivt. Fossesprøytsona ved fossen vil ikkje bli påverka av ei utbygging. Det vil truleg heller ikkje den andre naturtypen, boreal lauvskog, ettersom vassvegen går i tunnel forbi.

55 Kraftverket vil gje utbyte til dei tre grunneigarane som står bak utbygginga. To av dei er fast busette i Luster, den tredje bur i kommunen deler av året. Fordelene med ei utbygging må seiast å vera større enn ulempene. Under føresetnad av at det vert gjennomført forsvarlege tiltak i stasjonsområdet for å eliminera støyen til omgjevnadene frå kraftverket og at det vert sett krav til minstevassføring om vinteren lik alminneneg lågvassføring, meiner difor rådmannen at søknaden kan tilrådast frå Luster kommune si side. Åselvi kraftverk Søkjar er Norges Småkraftverk AS som leiger fallrettane av dei to berørde grunneigarane. Kraftverket vil utnytta eit fall på 635 m i Åselvi med inntak på kote 650 ovanfor Furåsen og kraftstasjon på kote 15, om lag 40 m ovanfor FV 55 ved Vassbakken. Vassvegen vil bli på totalt m der øvre del, 1235 m, vil bli bora sjakt, og ei kortare nedgraven røyrgate med diameter 600 mm i nedre del. Inntaksdammen vil bli i betong med høgde på omlag 4,0 m og lengde på damkruna omlag 31 m. Det må byggjast 40 m ny veg frå fylkesvegen til kraftstasjonen. Massane frå sjaktboringa vil bli nytta til vegdekke og oppfylling kring kraftstasjonen. Overskytande masse vil bli forsøkt selt, eventuelt etter ei mellomlagring i nærleiken av kraftstasjonen. All transport fram til inntaksdam skal utførast med helikopter. Kraftline Eksisterande 22 kv kraftlinje passerer 150 m frå kraftstasjonen. Frå kraftstasjonen til påkoplingspunktet skal det nyttast jordkabel. Nettilknyting er avklara med Luster Energiverk. Anleggsbidrag for oppgradering av linja er rekna inn i kostnaden for kraftverket. Verknad for miljø, naturressursar og samfunn Miljørapporten er utarbeidd av Bioreg AS, Søk i Miljødirektoratet sin database synte at ingen prioritert naturtype er registrert i inluensområdet frå før. Derimot er det i Artsdatabanken leire registreringar av raudlista lav og karplanter i området, men berre ein, piggtrollskjegg (VU), i nærleiken av utbyggingsområdet. Under miljøkartlegginga i samband med utbyggingssøknaden vart det likevel registrert ire prioriterte naturtypar i inluensområdet, ei bekkekløft, ei fossesprøytsone, ein gråorheggeskog og ei lauveng. Utbygginga medfører eit nettotap av INON-areal på 0,65 km2. I kommunedelplanen for små kraftverk er området plassert i «gul konliktsone». Utbygginga vil gje 11,8 GWh rein fornybar energi kvart år. Deler av anleggsarbeidet må påreknast utført av lokale entrepenørar. Utbygginga vil gje grunneigarane auka inntekter. Skatteinntektene for stat og kommune vil også auka som følgje av utbygginga. Avbøtande tiltak I miljørapporten er det tilrådd ei minstevassføring på minst 5-persentilen både sommar og vinter. Søkjar har lagt seg på den.

56 Dei tekniske installasjonar vert tilpassa omgjevnadene ein god måte. Det er planlagt iverksett tiltak for å begrensa støy frå turbinar og utlaup. Ut over dette er det sett krav til utføring og opprydding etter anleggsarbeidet, ivaretaking av vegetasjon og forsvarleg avfallshandtering. Vurdering Åselvi kraftverk Inntaket, vassvegen og kraftlinja vil syna lite att. Kraftstasjonen vil heller ikkje framtre negativt i omgjevnadene, tvert om kan det på grunn av nærleiken til Vassbakken vera ein attraksjon dersom det vert tilrettelagt slik at turistar kan koma inntil og sjå installasjonane. Dei registrerte naturtypelokalitetane vil bli berørde i ulik grad av ei utbygging: Lokalitet 1, bekkekløfta, vil truleg halda tilstrekkeleg på råmen også ved lågare vassføring. Verknaden av ei utbygging for denne vil dermed bli liten. Lokalitet 2, hagemarka, vil bli lite påverka av ei utbygging då vegetasjonen her er lite avhengig av fukt frå elva. Lokalitet 3, fossesprøytsona, vil bli sterkt påverka ettersom fossesprøyten som denne er avhengig av, vert borte. Lokalitet 4, gråor-heggeskog, vil bli negativt påverka avdi dei leste laumane vert borte, grunnvatnet vil senka seg og sjølve grunnlaget for naturtypen vert sterkt redusert. Vassdragsnaturen er ein turistmagnet. Åsafossen er eit markert landskapselement like i nærleiken av FV 55 som er ein nasjonal turistveg. Reduksjonen i vassføringa, sjølv med omsøkt minstevassføring, vil verka negativt for opplevingsverdien. Rådmannen meiner dette vil vera er den største ulempa med ei utbygging. Sjølv om kraftverket vil generera inntekter til lokalsamfunnet meiner rådmannen at ulempene med ei utbygging vil overstiga føremonene og inn det difor rett å rå ifrå at det vert gjeve konsesjon. Rydøla Kraftverk Søkjar er Luster Småkraft AS som er eigd av Luster Energiverk AS og Småkraft AS. Kraftverket vil utnytta eit fall på 540 m i Rydøla med inntak på kote 575 nedanfor stølen Rydalen, og kraftstasjon på kote 35, like ovanfor samløpet med Jostedøla. Viergrovi skal overførast til inntaket via ei røyrleidning på 240 m. Vassvegen vil bli på totalt m og er planlagd som ein kombinasjon av røyr i grøft og sjakt/tunnel i fjell. Frå inntaket til omlag kote 475, ei strekning på 610 m, skal det nyttast nedgravne støypejarnrøyr, derifrå går vassvegen i fjell til kote 60, der han går over i nedgraven røyrgate siste 140 m til kraftstasjonen. Det må byggjast 50 m ny veg frå jordbruksveg på austsida av Jostedøla til kraftstasjonen. Til inntaket ved Viergrovi vil det bli bygt ein avstikkar på 150 m frå jordbruksveg som er under bygging der oppe. Røyrtrasèen vil i anleggsperioden bli nytta som anleggsveg, deretter tilbakeført og revegetert. Kraftline Tilkopling til nettet skal skje via ein omlag 2 km jordkabel til eksisterande 22 kv kraftlinje på andre sida av Jostedøla..

57 Verknad for miljø, naturressursar og samfunn Miljørapporten er utarbeidd av Multiconsult AS v. Randi Olsen, hydrologiske utrekningar av BKK Produksjon AS og teknisk/økonomisk og verknader for miljø, naturressursar og samfunn ut over det som er omtala i miljørapporten av Luster Energiverk AS. Det er registrert ire naturtypelokalitetar med middels verdi i inluensområdet for sjølve kraftverket, ei fossesprutsone ved Ryfossen, ein lokalitet av rik edellauvskog og to lokalitetar av gråor-heggeskog. Det er også registrert to omsynskrevjande vegetasjonstypar innanfor ein av lokalitetane. Alm (NT) er einaste raudlista plante registrert her, men det kan vera potensial for leire. Området har også betydning for fugl. I nedre del av inluensområdet er det ein hekkelokalitet for kongeørn. Det inst også ein hekkelokalitet for hubro, men det er usikkert om den ligg i inluensområdet, og hekke- og leveområde for artar som kattugle og hønsefuglar. Fuglelivet dreg verdien av området opp. Rydøla har ei 100 m lang anadrom strekning frå samløpet med Jostedøla. Ovanfor Ryfossen inst det bekkeaure. Ei utbygging som omsøkt vil ikkje føra til reduksjon av INON-område. Stølen i Rydalen representerer i utgangspunktet eit heilskapleg stølsmiljø med kulturhistorisk interesse, men inntaket vil bli liggjande nedanfor stølen og spora etter ei utbygging vil rel. raskt forsvinna. Ryfossen vert nytta til isklatring om vinteren, både av tilreisande og lokale. Ryfossen er eit viktig landskapselement i Jostedalen og er lett tilgjengeleg. I kommunedelplanen for små kraftverk er området plassert i «grøn konliktsone». Utbygginga vil gje 14,9 GWh rein fornybar energi kvart år. Deler av anleggsarbeidet må påreknast utført av lokale entrepenørar. Utbygginga vil gje grunneigarane auka inntekter. Skatteinntektene for stat og kommune vil også auka som følgje av utbygginga. Avbøtande tiltak Søkjar føresler ei minstevassføring på 400 l/s i perioden 1. juni til 31. august, og 100 l/s elles i året. 5-persentilen sommar ( ) og vinter ( ) er høvevis 110 l/s og 20 l/s. Inntaket er plassert nedanfor stølen i Rydalen for ikkje å gje negativ påverknad på kulturmiljøet der, men samtidig trekt så høgt som mogeleg for at restfeltet skal sikra vassføring i fossen i tillegg til minstevassføringa. Det er planlagt iverksett tiltak for å begrensa støy frå turbinar og utlaup i samsvar med gjeldande grenseverdiar på dette området. Dei tekniske installasjonar vert elles tilpassa omgjevnadene ein god måte. Ut over dette er det sett krav til utføring og opprydding etter anleggsarbeidet, ivaretaking av vegetasjon og forsvarleg avfallshandtering. Vurdering Rydøla Kraftverk

58 Det vil syna lite att av inntaket, vassvegen og kraftlinja. Kraftstasjonen vert også tilpassa omgjevnadene på ein god måte. Dei registrerte naturtypelokalitetane vil bli berørde i ulik grad: Lokalitet 1, fossesprøytsona, vil truleg gå tapt. Det likevel å merka at det ut frå registreringane ikkje er snakk om sjeldne artar. Lokalitet 2, edellauvskogen, vil truleg i mindre grad bli påverka, mellom anna på grunn av rel. høg minstevassføring. Lokalitet 3, gråor-heggeskog ved kraftstasjonen, vil bli redusert og forringa pga. anleggsarbeid i tilknytning til røyrgate og kraftstasjon. Lokalitet 4, gråor-heggeskog langs kabelgrøft, vil truleg ikkje bli nemnande påverka. For hubro og kongeørn vil ei utbygging vera negativ, men den negative påverknaden vil vera av tidsavgrensa varigheit. Det er tvilsamt om den føreslegne minstevassføringa på 100 l/s store deler av året vil kunna oppretthalda tilstrekkelege levetilhøve for isk i det storsteina elvelaupet. Den anadrome strekninga av Rydøla har liten til middels verdi for isk i dag. Ho utgjer ein rel. liten del av tilgjengeleg oppvekstareal og det er få gytemogelegheiter der. Landskapskvalitetane i og rundt utbyggingsområdet er høgt verdsett. Ved tilstrekkeleg vassføring er Ryfossen ein viktig del av vassdragsnaturen i Jostedalen og betyr mykje både for lokalbefolkninga og tilreisande. Den reduserte landskapsopplevinga ved fråføring av vatn frå fossen vil truleg utgjera den mest negative einskildefekten av utbygginga. Søkjaren har prøvd å kompensera for det med ei rel. høg minstevassføring i tre månader om sommaren. Om dette er tilstrekkeleg til å oppretthalde gode nok landskapskvalitetar i og rundt utbyggings-område er eit springande punkt i saka. Det kan og argumenterast med at utbygginga i kommunedelplan for småkraft er plassert i «grøn» konliktsone, då argumentet om «landskapsbilde» vart mindre vektlagt. Utbygginga vil truleg også medføra at aktiviteten med isklatring må opphøyra den tid kraftverket er i drift. Eit eventuelt stogg i stasjonen kan gi vasslepp som medfører risiko/fare for ev klatring/klatrarar. Kraftverket vil generera betydelege inntekter til lokalsamfunnet. Rådmannen meiner likevel at summen av ulempene ved bygging av Rydøla Kraftverk vil overstiga føremonene og at kommunestyret difor bør rå ifrå at det vert gjeve konsesjon. Samla vurdering I denne omgangen er det fem småkraftverk på høyring. Det er tidlegare handsama ei rekke søknader frå Luster. På Veitastrond har det til saman vore 10 søknader, der 7 har fått konsesjon og tre er avslegne. To av dei siste er under klagehandsaming. Utanom det eine kraftverket som inngår i pakken no, er det langs Jostedøla tre kraftverk, der to alt er bygde og det tredje står framfor byggjestart. Engjadalselvi i Gaupne fekk avslag. Jf at det her er mykje godt det same grunneigarfellesskapet som Rydøla.

59 Det er innvilga konsesjon til Døsjagrovi i Luster og Bergselvi i Fortun. To søknader frå Kroken er avslegne av NVE utan at dei har vore på høyring i kommunen. Avslagsgrunnane er i første rekke negative konsekvensar for det biologiske mangfaldet, landskapsopplevinga og ålmenne interesser som friluftsliv o.l. Av dei fem kraftverka som er omsøkt no er det to som merkar seg ut på grunn av at dei utgjer markerte landskapselement, Åselvi og Rydøla, som vert forringa ved utbygging. I tillegg kan det for desse peikast på negative miljøkonsekvensar dersom dei vert utbygde. Slik som handsamingspraksis har vorte for utbyggingssaker, meiner rådmannen det vil vera vanskeleg å tilrå utbygging for desse to. For dei tre andre, Kveken, Kinsedal og Mordøla, bør det liggja til rette for konsesjon. Dato Jarle Skartun Steinulf Skjerdal rådmann landbrukssjef Særutskrift skal sendast: m/kopi til: Noregs vassdrags- og energidirektorat, Postboks 5091, Majorstuen, 0301 Oslo. Elektronisk:

60 Saksprotokoll Kommunestyret Sak: 34/15 Tittel: Saksprotokoll: Søknad om løyve til å byggje fire småkraftverk i Luster kommune - høyring Arkivsak: 15/970 Behandling: Saka om løyve til utbygging av Rydøla vert flytta til eiga sak.(sak 47/15) Formannskapet si tilråding vart samrøystes vedteken. Vedtak: 1. Luster kommunestyre tilrår at det vert innvilga konsesjon for bygging av Kveken kraftverk på dei vilkår som går fram av søknaden. 2. Luster kommunestyre tilrår at det vert innvilga konsesjon for bygging av Kinsedal kraftverk på følgjande vilkår: a. minstevassføringa om sommaren skal aukast opp til 5-persentilen b. det skal gjennomførast støydempande tiltak for å bringa støyen frå turbin og avlaup i samsvar med gjeldande grenseverdiar c. dei avbøtande tiltaka og utføringa elles skal vera slik det går fram av konsesjonssøknaden. 3. Luster kommunestyre tilrår at det vert innvilga konsesjon for bygging av Mordøla kraftverk på følgjande vilkår: a. minstevassføringa om vinteren skal setjast lik alminneleg lågvassføring b. det skal gjennomførast støydempande tiltak for å bringa støyen frå turbin og avlaup i samsvar med gjeldande grenseverdiar c. dei avbøtande tiltaka og utføringa elles skal vera slik det går fram av konsesjonssøknaden. 4. Luster kommunestyre rår ifrå at det vert gjeve konsesjon for bygging av Åselvi kraftverk 5. For nærare grunngjeving av tilrådinga for kvart einskild kraftverk vert det synt til rådmannen si saksutgreiing Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

61 Postadresse: Besøksadresse: Rådhuset Telefon: GAUPNE GAUPNE Telefaks:

62 Saksprotokoll Luster kommunestyre, : 47/15 Søknad om løyve til å byggje Rydøla Kraftverk Handsaming: Saka vart trekt ut frå sak 34, og vart handsama som eiga sak, på grunn av ugildskap. Anette Stegegjerdet Norberg, Odd Atle Stegegjerdet og Nelly Torunn Øygard gjekk frå som ugilde etter forvaltningslova 6. fyrste ledd, nær slektskap til grunneigar i prosjektet. Anne Britt Kjærvik (Ap) og Per Birger Lomheim (Sp) kom til som varamedlemer. Jon Ove Lomheim fremja mindretalsframlegget frå formannskapet: 1. Luster kommunestyre rår ifrå at det vert gjeve konsesjon for bygging av Rydøla Kraftverk. 2. For nærare grunngjeving av tilrådinga, vert det synt til rådmannen si saksutgreiing. Geir Arve Sandvik la fram endringsframlegg i formannskapet si tilråding; (utvida periode for minstevassføring.) Luster kommunestyre rår til at det vert gjeve konsesjon for bygging av Rydøla Kraftverk som omsøkt, med utviding av sommar minstevassføring frå 15.mai til 15. september. Formannskapet sitt framlegg med endringsframlegg frå Sandvik vart vedteke med 17 mot 7 røyster. Mindretalet røysta for framlegget frå Lomheim. Vedtak: Luster kommunestyre rår til at det vert gjeve konsesjon for bygging av Rydøla Kraftverk som omsøkt, med utviding av sommar minstevassføring frå 15.mai til 15. september. 1

63 Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune, «Lusterpakken». Saksutgreiing for Kinsedal kraftverk 1. Omtale av tiltaket. Kinsedalselvi renn ut på austsida av Lustrafjorden, ca. 5 km sørøst for Urnes. Det er ca. 35 km til Skjolden, inst i fjorden. Nedbørsfeltet er snaufjell i høgda og lauvskog i nedre deler. Kraftverket er planlagt i den nedre delen av elva. På utbyggingsstrekninga er Kinsedalselvi ei bratt sørvest vendt elv i ein lauvskog-dominert dal. Det er veg og busetnad på begge sider av elva oppover dalen. Vegen på nordvest-sida går lengst oppover dalen. Vidare oppover går det sti. Ved fjorden er det ei stor kai og andre restar etter utskipingsanlegget for anortositt til aluminiumsindustrien, som vart bygd opp her under krigen Det går eit 22 kv luftspenn over fjorden frå Skophamar på vestsida til Børtnes-kammen like nord for Kinsedal. Søkjar er Kinsedal Kraftverk AS som er eigd 100% av Blåfall Energi AS. Selskapet er totalleverandør for bygging og drift av småkraftverk og har adresse 1324 Lysakar. Kinsedal kraftverk Tilsig Nedbørsfelt, km2 31,9 Middelvassføring ved inntaket, m3/sek 1,44 Alminneleg lågvassføring ved inntaket, liter/sek 64 Fem-persentil* sommar (mai-sept.), liter/sek 220 Fem-persentil* vinter, liter/sek 44 Kraftverk Inntak, kote 207 Avløp, kote 2 Lengde påvirka elvestrekning, km 1,2 Brutto fallhøgde, meter 205 Slukeevne, maks m3/sek 4,2 Slukeevne, min m3/sek 0,15 Installert effekt, maks MW 6,54 Planlagt slepp av minstevassføring, sommar/vinter, liter/sek 120/60 Brukstid, timar 2829 Produksjon Årleg middel, GWh 15,45 Økonomi Utbyggingskostnad, mill. kr. 57 Utbyggingspris, kr/kwh 3,68 * Den vassføringa som blir underskriden 5 % av tida. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

64 Side 2 av 7 Utbygde kraftverk og nye prosjekt i området, jf. NVE-atlas Eksisterande anlegg: Svart, gul tekst. Gitt løyve: Blå. Avslag: Blå med kryss (To prosjekt i Krokelva, rett nord for Kinsedal har fått avslag på søknadene). Konsesjonsbehandling: Raud (kartet viser to prosjekt i Kinsedalen og Offerdal kraftverk ved Årdalsfjorden). Lenger nord og innover Lustrafjorden (ikkje vist på kartet) ligg Mordøla som er eitt av dei fem prosjekta i «Lusterpakken. Kinsedal kraftverk

65 Side 3 av 7 Inntaksområde, kote 207. Foto: Vassføring er berekna til 0,7 m3 Dam og inntak vil bli liggande i eit lite tilgjengeleg område, elvegjøl. Ved inntaket vil det bli bygd ein 15 meter lang og tre meter høg sperredam i betong, med overløpsterskel. Arealet til inntaksbassenget vert m2. Vassvolum ca m3. Rørgata skal gravast ned og vil ligge mellom elva og vegen opp til gardsbruka på øststsida av dalen. Det er planlagt anleggsveg/permanent traktorveg frå Åsen og ned til rørtraseen og vidare oppover langs denne til inntaket. Det vil også bli bygt anleggsveg nedover til kraftstasjonen. Denne delen av vegen skal tilbakeførast til terreng. Kraftstasjonen er planlagt på tomta til eit nedlagt sagbruk, like ved elva sitt utløp i fjorden. r. Det er planlagt jordkabel i same trase som rørgata, 110 meter opp til ei eksisterande 22 kv linje/ transformatorstasjon på kote 38. Linjenettet i området må opprustast for å kunne ta i mot kraftproduskjon. I kostnadoverslaget på 57 mill kr. er 9 mill. kr. tiltenkt kabelanlegget og anleggsbidrag for linjetilknyting. Til høgre: Illustrasjon basert på flyfoto.

66 Side 4 av 7 2. Verknader for miljø, naturressursar og samfunn (frå søknaden) Hydrologi Tilsiget frå restfeltet (frå inntaket og ned til fjorden) er berekna til 40 liter/sek i middel. Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring på 120 liter/sek om sommaren og 60 liter/sek om vinteren. Dette er ein god del mindre enn 5 persentil om sommaren (220 l/sek) og litt meir enn 5 persentil om vinteren (44 l/sek). I eit middels vått år vil vassføringa ved inntaket vere større enn slukeevna i kraftverket i 47 dagar (overløp). Vasstemperatur, isforhold og lokalklima. Grunnvatn, ras, flaum og erosjon. Ingen negativ konsekvens. Natur og biologisk mangfald (sitat side 3, samandraget) Kinsedalselvi er på planlagt regulert strekning generelt prega av relativt stabile substratar i elvehabitatet, dvs. berg og stein stort sett med små til middels førekomst av mosar. Tilsvarande også i flaumsona. Stasjonsområdet har ikkje viktige naturtypar, berre mindre parti med kulturmark skogholt, vegar og eit eldre industrianlegg. Naturtilstanden i de omgivande skogsmiljøa oppover i dalen er gjennomgåande god, men kulturpåverka med mykje eldre skogsbeite. Samla verdi for naturmangfaldet i direkte berørte område og influensområdet ved Kinsedalselvi er vurdert til nivået liten til middels verdi. Elvestrekninga (akvatisk naturmiljø) som blir påverka mellom inntak og stasjon/utslipp har eit lite potensial for eit viktig biologisk mangfald, men med noko uvisse knytt til fråvær av kartlegging av fleire artsgruppar. Viktigaste kjente delaspekt når det gjelder verdi er vassdragets uregulerte status, jfr. rødlistestatus for naturtypen elveløp (kat. NT). Omfanget av utbygginga vert vurdert til liten til middels negativ konsekvens når det gjeld dei zoologiske biologisk mangfald tilhøva i sjølve Kinsedalselvi, og til lite - middels negativt for det terrestrisk miljøet. Konsekvensane av den planlagde utbygging av Kinsedalselvi er samla sett vurdert til nivået liten til middels negativ konsekvens for natur og biologisk mangfald. Landskap. Sitat side i søknaden. Landskapet i Kinsedalen er åpent. Elven er middels til mye nedskåret i dalens lengderetning. Kinsedalselvi er lokalisert sentralt gjennom dalen, men er stort sett ikke synlig i det meste av planlagt utnyttet elvestrekning. Elven utgjør derfor ikke et viktig landskapselement i Kinsedalen. Verdien av elvelandskapet langs den berørte elvestrekningen vurderes samlet sett til middels verdi, der elvelandskapets representativitet for regions elver er lagt til grunn med både en typisk utforming, men også med særtrekk knyttet til distinkte erosjonsprosesser i dalens løsmasser. I øvre deler av nedbørsfeltet dominerer et åpent og variert fjellandskap. Kinsedalen er dominert av lier med skog og mindre kulturmarker. Landskapet er preget av lausmasseterrasser og mindre berglendte partier langs elven, mange steder bratt og ufarbart. I den øvre delen er røyrtrasen planlagt gjennom et skoglandskap (noen hundre meter) før den kommer inn på dyrka mark ved garden Åsen. Nedafor Åsen er det igjen skog før ein kommer inn i eit rørt industriområde. Landskapsverdiene i den berørte delen av Kinsedalen settes til middels verdi. Omfanget av planlagt utbygging vurderes lite til middels negativt omfang begrunnet i tiltakets begrensete synlighet i storskala sammenheng, gode muligheter for tildekking og revegetering av røyrtrasen langs stølsvei og bygdevei, samt kun helt en lokal synlighet av inntaksdammen på kote 207. Kulturminne og kulturmiljø, sitat s. 29 i søknaden. De planlagde inngrepa vil ikkje røre direkte kjente kulturminner. Inntaket er planlagt i skogkledde areal ved elva. Det er ikkje registrert fornminner og nyare tids kulturminner i området. Røyrtrasen er planlagt gjennom skog og i kant av kulturmark ved Åsen, men vil ikkje gripe inn i kjente funn eller i strukturer og objektar. Andre delområder i Luster har vesentlig fleire slike funn. Regulering av vassføring i Kinsedalselvi vil røre ein naturressurs, men det er ikkje registrert kulturminner i tiltaksområdet (for eksempel kvern/sag) som i historisk tid er knytt til utnytting av denne ressursen. Konsekvensene av planlagde tiltak i vassdraget vert vurdert som liten negativ konsekvens for dette temaområdet. Brukarinteresser/friluftsliv. Sitat s. 31 i søknaden. Kinsedalen har ikkje spesielle lokale kvaliteter eller konkret tilrettelegging for friluftslivet, utanom tradisjonell turbruk, men det storskala landskapet i Lustrafjorden har internasjonal verdi som en del av det vestnorske fjordlandskapet, og ut frå det eit godt potensial for alminnelig friluftsliv, både i fjordmiljøet, ved ferdsel i kulturlandskapet og ved turar i fjellet. Ut i frå dette vurderer ein Kinsedalen sin samla verdi for friluftslivet til middels verdi, men tiltaks- og influensområdet isolert sett til liten verdi. Omfanget av tiltaket er vurdert til nivået lite negativt omfang for friluftslivet, knytt til utbygging av Kinsedalselvi fra kote 207 ned til fjorden (stasjon på 2 moh). Samfunnsmessige verknader Samla investering er kalkulert til 57 mill. kroner, av dette 9 mill. kroner som anleggsbidrag til forsterking av linjenettet i området (inkl. ca. 150 meter jordkabel). Ein del av anleggsarbeidet vil kunne utførast av lokale entreprenørar. Energiproduksjonen vil gje inntekter til utbyggarane og samfunnet rundt. Utbyggingsprisen er berekna til 3,68 kr/kwh, som er om lag middels pris.

67 Side 5 av 7 Sumverknader/samla belastning. Sitat side 32 i søkn. Landskapet i og rundt influensområdet er typisk for regionen. Kinsedalselvi er ikkje noe markert landskapselement og dei tekniske inngrepa vil ikkje være synlig på avstand på andre stader enn i området for kraftstasjonen. Her vil ein kunne sjå tiltaket frå sjøen. Utover det må ein vera i nærleiken av tiltaket for å sjå noko av tiltaket. Lokalt er store delar av tiltaksområdet allereie prega av menneskelig aktivitet og tiltaket vil ikkje medføre tap av inngrepsfrie naturområder INON. Det er i Kinsedals-området angitt to områder med viktige naturtypar. Søraust for Kinsedalen ligg ein Kalkskog som er angitt som svært viktig. Eit stykke opp i dalen er det eit område som er angitt som naturbeitemark. Det desse områda vil ikkje bli rørt av tiltaket. I den ytre delen av Lustrafjorden er det ingen kraftverk langs fjorden. Utbyggingsgraden av vannkraft i de ytre deler av Lustrafjorden er i forhold til andre fjorder forholdsvis liten. Mordøla kraftverk er det eneste kraftverket sammen med Kinsedalselvi kraftverk som er omsøkt. Det er lite friluftsliv mellom vegane på kvar side og Kinsedalselvi. Dette er eit område som dei lokale nyttar til jakt. Dei som går tur i Kinsedalen nyttar vegen før dei nyttar stiane til snaufjellet. Elva kan nyttast til fisking, men det er lite omfang av denne verksemda. Den omsøkte utbygginga er generelt svært lite konfliktfylt innafor influensområdet for tiltaket, og dette gjeld også i ein større kommunal og regional samanheng. Elvestrengen vil få redusert vassføring på strekninga mellom inntaket og kraftverket. Jamført biologiske undersøkingar vil ikkje dette medføre stor negative konsekvensar på natur og miljø. Terrenget langs sjølve elvgjelet er generelt vanskeleg framkommeleg lite innbydande for ferdsle og friluftsliv Totalt sett bør dette kunne bli eit lite konfliktfylt og godt småkraftprosjekt som bidreg med rein fornybar energi. Den samla vurdering av landskapsmessige verdiar, landbruk, friluftsliv, kulturminner, vassressursar samt fleire forvaltningsmessige interesser, er vurdert til nivået liten til middels verdi. Avbøtande tiltak. Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring på 120 liter/sek om sommaren og 60 liter/sek om vinteren. Slik minstevassføring vil innebere eit produksjonstap på ca. 0,85 GWh. Minstevassføring tilsvarande 5-persentil sommar og vinter vil innebere ytterlegare 0,38 GWh i produksjonstap. Det vil bli utført støyberekning for anlegget og materialbruk, lydisolering og orientering av ventilasjonsopningar vil bli tilpassa desse utrekningane slik at dei gjeldande grenseverdiar vert oppfylt. Vasslås i utløpskanalen er aktuelt og i tillegg støydemping i lufteventilar i bygget. 3. Fylkesrådmannen si vurdering av søknaden Fordelane ved tiltaket er først og fremst av økonomisk karakter og knytt til ein energiproduksjon på 15,45 GWh/år. Kraftverket vil bidra til lokalt og regionalt næringsgrunnlag og skatteinntekter. Planlagt investering i tiltaket er 57 mill.kr. Av dette vil 9 mill. kroner gå som anleggsbidrag til forsterking av linjenettet i området (inkl. 150 meter jordkabel). Utbyggingsprisen er berekna til 3,68 kr/kwh, som er om lag middels pris. Ulempene vil vere knytt til skade og inngrep for m.a. landskap og brukarinteresser i samband med bygging av inntak, nedgravde rør i lausmasse og fjellgrøft, kraftstasjon ved fjorden og redusert vassføring i Kinsedalselvi over ei 1,2 km lang strekning. Vassforskrifta Tiltaket bør ikkje svekke den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i 12 i vassforskrifta følgjast opp. Landskap, friluftsliv og turisme. Kinsedalselvi ligg i fjordlandskap, men her er ikkje fossar som er markerte som viktige landskapselement, jf. fylkeskommunen sin regionale plan. Elva sine siste høgdemeter er synleg frå vegen og frå sjøen. Her går elva i fossar og stryk. Elles er elva ikkje synleg frå sjøen og lite synleg frå vegane som går opp langs dalsidene på begge sider. Luster kommune seier i si saksutgreiing at minstevassføringa frå inntaket bør aukast til 5-persentil om sommaren, dvs. frå 120 liter/sek til 220 liter/sek. Fylkesrådmannen støttar eit slikt krav. Kulturminne frå nyare tid Sjølve elva er frå før lite prega av større tekniske inngrep, men nede ved fjorden og høgare oppe er det store konstruksjonar som står igjen etter tidlegare industriverksemd. Kraftstasjonen er tenkt plassert på sørsida til elva, kote 2, der den renn ut i fjorden. Her står det i dag eit nedlagt sagbruk. Ikkje langt frå dette finn vil ein stor bygning i betong og ei stor kai som er restar etter det gamle industrianlegget for utvinning av anortositt. Ved brua over elva (kote 17) og litt høgare oppe er det også synlege restar etter transportanlegget for utskiping av anortositt (ein stor konstruksjon i betong mellom kote 40 og kote 60). Det er vanskeleg å vurdere kva påverknad framføring av rørgata til kraftstasjoen vil få for restane etter gruvedrifta og kulturmiljøet. Det synest likevel klart at plassering av kraftstasjonen heilt nede ved sjøen er ei svært dårleg løysing.

68 Side 6 av 7 Utvinning av anortositt i Kinsedal, starta under 1. verdskrig ved at Norsk Hydro bygde aluminiumsverk i Sauda, og hadde planar om å starte aluminiumsproduksjon i Årdal. For å sikre råstoff til slik produksjon, kjøpte Hydro i 1918 rettane til anortosittfelta i Kinsedal. I 1942 tok tyskarane sitt Nordag-selskap opp att brytinga av anortositt i førekomsten ved sjøen, der det hadde vorte teke ut stein under 1. verdskrig. Arbeidarane på dette anlegget var for det meste folk som var tvangsutskrivne til arbeidsteneste for okkupasjonsmakta. Krigens kulturminne har stadig fått meir merksemd over heile landet. Denne typen kulturminne er lite vektlagt dei siste 70 åra. Det er no ein landsdekkande dugnad, med Riksantikvaren i spissen for å ta vare på kriksminna som ein viktig del av kulturhistoria vår. Kinsedalen er mest kjent for gruvedrift frå krigsåra Der uttak av anortositt for utvinning av aluminium var ei stor satsing fram til at aluminiumsverket å Herøya ved Porsgrunn vart bomba. Anlegget i Kinsedalen omfattar gruveinngang i fjellsida, transportlinjer ned til kaia, tilhøyrande bygningsmasse, kompressorhus, verkstad og transportanlegg. I dag er det berre rester igjen etter den historiske gruvedrifta, med kaianlegget ved fjorden og transportanlegget høgare oppe som det mest dominerande. Dette er kulturminne som har stor kulturhistorisk verdi, og er ein type kulturminne som etter kvart har fått stor merksemd. For ikkje å gjere skade på dei historiske elementa i terrenget, må kraftstasjonen plasserast høgare opp i elva, ev. ein stad mellom transformatoren på kote 38 og brua over til Botnen på kote 55. Utover omsynet til industri- og krigsminna, er ulempene ved tiltaket i stor grad knytt til inngrepa i elva, ved bygging av inntaksdam og reduksjon av vassføringa store delar av året. Elvar, fossar og stryk utgjer ein vesentleg del av det heilskaplege landskapsbiletet og opplevingsverdien av landskapet, både for tilreisande og fastbuande. Dette må spesielt vektleggast i det store landskapsrommet rundt verdsarven og Urnes stavkyrkje. Luster energiverk AS, har i brev av 05. november 2012 trekt fram ein alternativ linjetrase der ein legg sjøkabel frå Ornes til Solvorn. Dette alternativet kan kome i konflikt med ivaretakingane av omgjevnadane til verdsarvminnet Urnes stavkyrkje på Ornessida og kulturminneverdiane i tettstaden Solvorn. Det er positivt at dette alternativet ikkje er omfatta av søknaden. Om ein ved ein seinare høve skulle vurdere dette tiltaket må linja sin påverknad på kulturminna utgreiast nærare for å kunne vurdere om dette tiltaket let seg gjennomføre. I ei slik utgreiing er det viktig at tiltakshavar tek kontakt med Riksantikvaren vedrørande omsynet til omgjevnadane til verdsarvminnet Urnes stavkyrkje. Om det vert gitt løyve, og der viktige og markerte kulturminne frå nyare tid, etter år 1537, vert direkte eller indirekte påvirka, må tiltaket justerast på ein slik måte at kulturminna kan takast vare på. Det må ikkje gjerast skade på kulturlandskapselement som geiler, vegar, steingardar, bakkereiner, bygningar eller andre synelege spor etter tidlegare landbruksaktivitet i området. Gamle ræser og vegar er også kulturminne og viktige element i landskapet. For å få minst mogeleg synelege spor i landskapet og ei raskare revegetering, er det viktig å nytte naturleg vegetasjon frå staden (torv) til dekking av deponi, vegskråningar og riggområde etter at anlegget er fullført. Uttale frå Riksantikvaren: Urnes stavkirke verdensarv Kinsedalen kraftverk uttalelse fra Riksantikvaren. Riksantikvaren er blitt orientert av Sogn og Fjordane fylkeskommune om konsesjonssøknad Kinsedal kraftverk i området rundt verdensarven Urnes stavkirke i Luster kommune. Urnes stavkirke er automatisk fredet etter kulturminneloven og som verdensarv er den i særklasse som et verdifullt kulturminne. Riksantikvaren vil her komme med en uttalelse om mulige inngrep som følge av kraftutbygging på Ornes og i Solvorn i Lusterfjorden som er omgivelsene til Urnes stavkirke. I dag er landskapet i Solvorn og på Ornes preget av småhusbebyggelse og jordbruk. Nye installasjoner knyttet til ilandføring av sjøkabel eller oppgradering av eksisterende linjenett, vil kunne redusere kulturminneverdiene for verdensarven og omgivelsene. Tiltak kan være utilbørlig skjemmende for kulturminnene, og i strid med kulturminneloven 3, 1. ledd. Riksantikvaren vil på det sterkeste fraråde tiltak i Solvorn og på Urnes som kan få en slik virkning på kulturminnene og verdensarven på Urnes. Riksantikvaren ber om at denne uttalelsen blir vedlagt i den samlede uttalelsen fra Sogn og Fjordane fylkeskommune. Automatisk freda kulturminne Vi vurderer tiltaksområdet inneheld eit potensiale for å gjere funn av automatisk freda kulturminne i form av førhistoriske busetjingsspor, dyrkingsspor og gravminne. Fylkeskommunen finn derfor grunnlag for å stille krav til ein arkeologisk registrering. Registreringa skal oppfylle tiltakshavars undersøkingsplikt jamfør 9 i lov om kulturminne. Tiltakshavar skal jamfør 10 i kulturminnelova sjølv dekke kostnadene til gjennomføringa av registreringa. Vi ber tiltakshavar ta kontakt med Sogn og Fjordane fylkeskommune ved Kulturavdelinga i god tid før realisering av tiltak i samband med utbygginga, slik at tidspunkt og omfang på registreringa kan fastsetjast.

69 Vurdering og konklusjon. Av omsyn til kulturminne/historiske element i terrenget langs den nedre delen av Kinsedalselva, må kraftstasjonen flyttast eit stykke oppover elva til ein stad mellom transformatoren på kote 38 og brua over til Botnen på kote 55. Ei slik løysing vil også bety at den nedre delen av elva, der den går i fossar og stryk, vert upåvirka av utbygginga. Minstevassføring frå inntaket bør aukast til 5- persentil om sommaren. Med dette som føresetnad meiner fylkesrådmannen at det kan gjevast løyve. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår. Side 7 av 7

70 Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune, «Lusterpakken». Saksutgreiing for Kveken kraftverk 1. Omtale av tiltaket. Prosjektet er planlagt i øvre delen av Kinsedalselvi som renn ut i Lustrafjorden, ca. 5 km sørøst for Urnes. Nedbørsfeltet er snaufjell i høgda og lauvskog i nedre deler. Inntaket er planlagt rett nedstrøms samløpet mellom Kvekelvi og Kinsedalselvi, på kote 525. Frå inntaket og nedover renn elva for det meste rolig over grovt, stabilt substrat, men elva har også små parti med brattare fall, der den renn i små kløfter og over berg. Det går veg langs vestsida til elva i heile tiltaksområdet. Kraftstasjonen er planlagt på kote 235, i et relativt flatt område i ei elles bratt skråning. I den nedre delen av tiltaksområdet er det litt spreidd busetnad. Nede ved fjorden er det meir busetnad, eit stort kaianlegg og ei 22 kv-kraftlinje. Søkjar er Blåfall AS som er totalleverandør for bygging og drift av småkraftverk. Adresse 1324 Lysakar. Kveken kraftverk Tilsig Nedbørsfelt, km2 22,1 Middelvassføring ved inntaket, m3/sek 1,08 Alminneleg lågvassføring ved inntaket, liter/sek 40 Fem-persentil* sommar (mai-sept.), liter/sek 161 Fem-persentil* vinter, liter/sek 31 Kraftverk Inntak, kote 525 Avløp, kote 235 Lengde påvirka elvestrekning, km 3,0 Brutto fallhøgde, meter 290 Slukeevne, maks m3/sek 3,0 Slukeevne, min m3/sek 0,1 Installert effekt, maks MW 6,85 Planlagt slepp av minstevassføring, sommar/vinter, liter/sek 100/40 Brukstid, timar 2407 Produksjon Årleg middel, GWh 16,5 Økonomi Utbyggingskostnad, mill. kr. 55 Utbyggingspris, kr/kwh 3,33 * Den vassføringa som blir underskriden 5 % av tida. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

71 Side 2 av 6 Utbygde kraftverk og nye prosjekt i området, jf. NVE-atlas Eksisterande anlegg: Svart, gul tekst. Gitt løyve: Blå. Avslag: Blå med kryss. (To prosjekt i Krokelva, rett nord for Kinsedal har fått avslag på søknadene). Konsesjonsbehandling: Raud (vist på kartet, to prosjekt i Kinsedalen og Offerdal kraftverk ved Årdalsfjorden). Lenger nord og innover Lustrafjorden (ikkje vist på kartet) ligg Mordøla som er eitt av dei fem prosjekta i «Lusterpakken. Mellom Skjolden og Fortun ligg Åselvi som også er med i denne «pakken». Kveken kraftverk

72 Side 3 av 6 Inntaksområde, kote 525. Plassering av demning er markert med raud strek. Dam og inntak er planlagt på kote 525, rett nedstrøms samløpet mellom til Kvekelvi og Kinsedalselvi. Dammen vil bli bygt som ein vertikal betongvegg med støttepilarar. Inntak til rørgata på vestsida til elva. Lengde 20 meter og høgde tre meter. Rørgata vil bli 2,7 km lang og vil bli lagt i kanten av eksisterande veg, med unntak av 200 meter øverst og 150 meter nederst. Røret skal gravast ned, og storparten av traseen vil ligge i lausmassar med stadvis behov for sprengning. Kraftstasjonen vil bli plassert på kote 235, på ei naturlig hylle i ei bratt skråning. Stasjonen vil ligge ca. 20 meter høgare enn elva og utløpet vil danne ein kunstig foss. Stasjonsbygningen vil få ei grunnflate på 90 m2 og skal tilpassast andre bygningar i området. Eksisterande veg skal rustast opp og det er planlagt 170 meter ny veg ned til kraftstasjonen. Heilt øvst i anlegget må det byggast anleggsveg til inntaket. Denne vi bli omgjort til køyresterkt terreng etter at anlegget er ferdig. Tilknyting til eksisterande nett skal skje via jordkabel i rørtrasen for Kinsedal kraftverk eller via kraftlinje/ev. kabel langs eksisterande veg ned til 22 kv linja ved fjorden. Område for kraftstasjon. Elva kan så vidt skimtast nede til høgre.

73 Side 4 av 6 2. Verknader for miljø, naturressursar og samfunn (frå søknaden) Hydrologi Tilsiget frå restfeltet (frå inntaket og ned kraftstasjonen) er berekna til 380 liter/sek i middel. Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring frå inntaket på 100 liter/sek om sommaren og 40 liter/sek om vinteren. Dette er noko mindre enn 5 persentil om sommaren (161 l/sek) og litt meir enn 5 persentil om vinteren (31 l/sek). I eit middels vått år vil vassføringa ved inntaket vere større enn slukeevna i kraftverket i 53 dagar (overløp). Vasstemperatur, isforhold og lokalklima. Grunnvatn, ras, flaum og erosjon. Ingen negativ konsekvens. Natur og biologisk mangfald (sitat frå samandrag, side 4-5 i NNI-Rapport 398, Utredning av tema biologisk mangfold Samlet verdi for naturmangfoldet i direkte berørte områder og influensområdet ved Kinsedalelvi er vurdert til nivået middels verdi. Elvestrekningen (akvatisk naturmiljø) som blir påvirket mellom inntak og stasjon/utslipp har et lite - middels potensial for et viktig biomangfold, dog med usikkerhet knyttet til fravær av kartlegging av flere artsgrupper knyttet til vann. Viktigste kjente delaspekt når det gjelder verdi er vassdragets uregulerte status, jfr. rødlistestatus for naturtypen elveløp (kat. NT), samt partier i kulturlandskapet. Omfanget av utbyggingen vurderes til stort negativt for det akvatiske miljøet og lite - middels negativt for det terrestre naturmiljøet. Som avbøtende tiltak er foreslått en minstevannføring på 100 l/s sommerstid og 40 l/s vinterstid. Restvannføringen fra sidefelt nedover i dalen er relativt sett god (øker jevnt til 480 l/s nederst mot stasjonsområdet). Konsekvensene er derfor samlet vurdert til nivået middels til liten negativ konsekvens for det akvatiske naturmiljøet (selve Kinsedalelvis økosystem). En utbygging som planlagt vil påvirke partier med eldre naturskog ved inntak/øvre rørtrasé der rødlistet lav (hornstry i kat. NT) ble påvist. Et perspektiv mht potensial for viktige funn av lav er at det finnes mye eldre naturskog i dalen som ikke blir påvirket av tiltaket. Sannsynligheten for tap av arter i Kinsedalen ved en utbygging vurderes derfor som lav. Negative vikninger for det terrestre naturmiljøet (hovedsakelig for skogsnatur og partier med kulturmark) er vurdert som moderate, og til nivået liten til middels negativ konsekvens, og med gode muligheter for avbøtende tiltak langs rørtraséen. Når det gjelder rødlistede arter er den negativ konsekvens vurdert til liten til middels negativ konsekvens. Konsekvensene av den planlagte utbygging av Kinsedalelvis midtre partier er samlet sett vurdert til nivået middels til liten negativ konsekvens for natur og biologisk mangfold. Landskap. Sitat side i søknaden. Landskapet i Kinsedalen er åpent, men med elven middels til mye nedskåret i dalens lengderetning. Kinsedalselvi er lokalisert sentralt gjennom dalen, men er stort sett ikke synlig i det meste av planlagt utnyttet elvestrekning. Elven utgjør derfor ikke et viktig landskapselement i Kinsedalen. Verdien av elvelandskapet langs den berørte elvestrekningen vurderes samlet sett til middels verdi, der elvelandskapets representativitet for regions elver er lagt til grunn med både en typisk utforming, men også med særtrekk knyttet til distinkte erosjonsprosesser i dalens løsmasser. I øvre deler av nedbørsfeltet dominerer et åpent og variert fjellandskap, mens selve Kinsedalen er dominert av skogkledde lier og mindre kulturmarker. Landskapet er preget av løsmasseterrasser og mindre berglendte partier langs elven, mange steder stedvis bratt og ufarbart. I den øvre delen er rørtraséen planlagt gjennom et skogdominert landskap (noen hundre meter). I hovedsak vil rørtraséen følge langs stølsvei og bygdevei, der løvskog og furuskog i ulik utforming preger det nære landskapet på oppsiden av veien, mens på nedsiden er det generelt et bratt terreng ned mot elva. Landskapsverdiene i den berørte delen av Kinsedalen settes til middels verdi. Omfanget av planlagt utbygging vurderes lite til middels negativt omfang begrunnet i tiltakets begrensete synlighet i storskala sammenheng, gode muligheter for tildekking og revegetering av rørtraséen langs stølsvei og bygdevei, samt kun helt en lokal synlighet av inntaksdammen på kote 525. Middels verdi og lite til middels negativt omfang gir liten til middels negativ konsekvens for temaet landskap. Kulturminne og kulturmiljø, sitat s. 19 i søknaden. Det er ikke registrert freda kulturminner i influensområdet. I området Hagen til Dalen er det tilknyttet eldre kulturlandskap som har vært i drift like lenge som bygningsmassene, dvs. med drift i over 150 år. Slåttemarker og tilhørende elementer er preget av tradisjonelle vegetasjonstyper med et godt innslag av typiske plantearter for eldre og ekstensivt drevet slåttemark. Det planlagte inngrepet berører ikke kjente kulturminner direkte, men det er viktig for helhetsinntrykket at eksisterende stølsvei tilbakeføres til sin opprinnelige tilstand under sluttarronderingen. Liten til middels verdi og lite negativt omfang gir liten til middels konsekvens for temaet kulturminner og kulturmiljø. Brukarinteresser/friluftsliv. Sitat s. 19 i søknaden. Kinsedalen er ikke tilrettelagt for friluftsliv, bortsett fra tradisjonell turgåing. Det er ingen kjente organiserte tilbud. Influensområdet har funksjon som jaktområde, i første rekke for jakt på hjort. Det er ikke kjente fiskeinteresser knyttet til Kinsedalselvi. De tekniske inngrepene vil kunne begrense friluftsverdier i Kinsedalen, men dette vil avbøtes ved riktig plassering av rørtrase og god sluttarrondering. Redusert minstevannføring vil til en viss grad redusere opplevelsesverdier i

74 Side 5 av 6 elvelandskapet. Middels til liten verdi og lite negativt omfang gir liten til middels negativ konsekvens for temaet brukerinteresser. Samfunnsmessige verknader Samla investering er kalkulert til 55 mill. kroner. Ein del av anleggsarbeidet vil kunne utførast av lokale entreprenørar. Energiproduksjonen vil gje inntekter til utbyggarane og samfunnet rundt. Utbyggingsprisen er berekna til 3,33 kr/kwh, som er under middels pris. Sumverknader/samla belastning. Sitat side i søkn. Landskapet i og rundt influensområdet vurderes som typisk for regionen. Kinsedalselvi er ikke noe markert landskapselement og de tekniske inngrepene vil totalt sett være lite synlige fra avstand. Utover dette må en være i nærheten for å kunne se noe av tiltaket. Tiltaket vil av den grunn ikke forringe landskapsbildet fra i regionen som helhet. Tiltaksområdet er allerede preget av menneskelig aktivitet og tiltaket vil kun medføre et lite tap av inngrepsfrie naturområder INON. Det er i Kinsedalsområdet angitt to områder med viktige naturtypar. Søraust for Kinsedalen ligg ein Kalkskog som er angitt som svært viktig. Eit stykke opp i dalen er det eit område som er angitt som naturbeitemark. Det siste området vil bli krysset av rørgaten. I den ytre delen av Lustrafjorden er det ingen kraftverk langs fjorden. Utbyggingsgraden av vannkraft i de ytre deler av Lustrafjorden er i forhold til andre fjorder forholdsvis liten. Mordøla kraftverk er det eneste kraftverket sammen med Kinsedalselvi kraftverk som er omsøkt. Det er lite friluftsliv i den nedre delen av Kinsedalselvi. Her er det stort sett de lokale som utnytter området til jakt. De som går tur i dette området benytter veien før de går over på stiene som går til snaufjellet. Elva kan benyttes til fisking, men det gjøres i lite omfang. Kveken kraftverk vil isolert sett ha små negative virkninger for biologisk mangfold, landskap og brukerinteresser og kraftverkets bidrag til den samlede belastningen i området vurderes å være tilsvarende liten. Den samlede vurdering av landskapsmessige verdier, landbruk, friluftsliv, kulturminner, vannressurser samt flere forvaltningsmessige interesser, er vurdert til nivået liten til middels verdi. Avbøtande tiltak. Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring på 100 liter/sek om sommaren og 40 liter/sek om vinteren. Det er berekna at ved å sleppe minstevassføring lik 5-persentil sommar og vinter (161 og 31 liter/sek), vil års produksjonen gå ned med 0,35 GWh til 16,15 GWh og utbyggingsprisen vil auke frå 3,33 til 3,41 øre/kwh. 3. Fylkesrådmannen si vurdering av søknaden Fordelane ved tiltaket er først og fremst av økonomisk karakter og knytt til ein energiproduksjon på 16,5 GWh/år. Kraftverket vil bidra til lokalt og regionalt næringsgrunnlag og skatteinntekter. Planlagt investering i tiltaket er 55 mill.kr. Utbyggingsprisen er berekna til 3,33 kr/kwh, som er under middels pris. Ulempene vil vere knytt til skade og inngrep for m.a. landskap og brukarinteresser i samband med bygging av inntak, nedgravde rør i lausmasse og fjellgrøft, kraftstasjon og redusert vassføring i Kinsedalselvi over ei 3,0 km lang strekning. Vassforskrifta Tiltaket bør ikkje svekke den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i 12 i vassforskrifta følgjast opp. Landskap, friluftsliv og turisme. Kinsedalselva ligg i fjordlandskap, men her er ikkje fossar som er markerte som viktige landskapselement, jf. fylkeskommunen sin regionale plan. Elva er lite synleg frå vegane og stiane som går opp langs dalsidene på begge sider. Tiltaket vil innebere små ulemper i høve til landskap og brukarinteresser. Kulturminne frå nyare tid Den øvre delen av Kinsedalen er i dag lite prega av større tekniske inngrep. Langs heile den planlagde røyrleidningen finn vi eit gamalt kulturlandskap. På bruket Kinsedal, vest for vegen der røyrgata skal gravast ned, finn vi eit kulturlandskap med tydelege spor etter tidlegare hagemark, åkerland, og slåtteteigar. I bakkane her er fleire ryddingsrøysar og andre strukturar etter tidlegare drift av arealet. Landskapet langs dalen er opent med elva som eit samanhengande element. Elvar, fossar og stryk som landskapselement, utgjer ein vesentleg del av det heilskaplege landskapsbiletet og bidreg til opplevingskvalitetane både for tilreisande og fastbuande. Dersom viktige og markerte kulturminne frå nyare tid, etter år 1537, vert direkte eller indirekte råka av planlagde tiltak, må tiltaka justerast på ein slik måte at kulturminna kan takast vare på.

75 Side 6 av 6 Det må ikkje gjerast skade på kulturlandskapselement som geiler, vegar, steingardar, bakkereiner, bygningar eller andre synelege spor etter tidlegare landbruksaktivitet i området. Gamle ræser og vegar er også kulturminne og viktige element i landskapet. For å få minst mogeleg synelege spor i landskapet og ei raskare revegetering, er det viktig å nytte naturleg vegetasjon frå staden (torv) til dekking av deponi, vegskråningar og riggområde etter at anlegget er fullført. Automatisk freda kulturminne Vi vurderer at tiltaksområdet inneheld eit potensiale for å gjere funn av automatisk freda kulturminne i form av førhistoriske busetjingsspor, dyrkingsspor og gravminne. Fylkeskommunen finn derfor grunnlag for å stille krav til ein arkeologisk registrering. Registreringa skal oppfylle tiltakshavars undersøkingsplikt jamfør 9 i lov om kulturminne. Tiltakshavar skal jamfør 10 i kulturminnelova sjølv dekke kostnadene til gjennomføringa av registreringa. Vi ber tiltakshavar ta kontakt med Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga i god tid før realisering av tiltak i samband med utbygginga, slik at tidspunkt og omfang på registreringa kan fastsetjast. Vurdering og konklusjon. Fylkesrådmannen vurderer at tiltaket vil innebere små eller moderate ulemper i høve til kulturminne, landskap og brukarinteresser, og vil rå til at det vert gitt løyve. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår.

76 Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune, «Lusterpakken». Saksutgreiing for Mordøla kraftverk 1. Omtale av tiltaket. Mordalen ligg på sørøstsida av Lustrafjorden, 5 km frå Skjolden. Mordøla kjem frå fleire små vatn oppe på fjellet over kote 1000 og renn ned i Mordølafossen. Fossen er eit viktig landskapselement som er godt synlig frå fjorden og frå vegen på andre sida av fjorden. Eit større prosjekt med over 600 meter fall med inntak ovanfor fossen er tidligare vurdert i Samla plan og i Luster sin kommunedelplan for små kraftverk. Prosjektet som no er til vurdering, har inntak nedstrøms fossen. Det er ingen noverande kraftverk på østsida av Lustrafjorden. To omsøkte kraftverk i Krokadalen lenger ute i fjorden, er avslått. Mellom Mordøla og Krokadalen finn vi Feigefossen som også er eit viktig landskapselement. Fossen og vassdraget er verna mot vasskraftutbygging. Søkjar er Mordøla kraft AS som er eit selskap under skiping. Mordøla kraftverk Tilsig Nedbørsfelt, km2 13,4 Middelvassføring ved inntaket, m3/sek 0,668 Alminneleg lågvassføring ved inntaket, liter/sek 24 Fem-persentil* sommar (mai-sept.), liter/sek 165 Fem-persentil* vinter, liter/sek 24 Kraftverk Inntak, kote 380 Avløp, kote 17 Lengde påvirka elvestrekning, km 1,1 Brutto fallhøgde, meter 363 Slukeevne, maks m3/sek 1,62 Slukeevne, min m3/sek 0,08 Installert effekt, maks MW 4,95 Planlagt slepp av minstevassføring, sommar/vinter, liter/sek 150/0 Brukstid, timar 2445 Produksjon Årleg middel, GWh 12,1 Økonomi Utbyggingskostnad, mill. kr. 59,3 Utbyggingspris, kr/kwh 4,9 * Den vassføringa som blir underskriden 5 % av tida. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

77 Side 2 av 6 Utbygde kraftverk og nye prosjekt i området, jf. NVE-atlas Eksisterande anlegg: Svart, gul tekst. Gitt løyve: Blå. Konsesjonsbehandling: Raud (Mordøla og Åselvi) Mordøla kraftverk

78 Side 3 av 6 Blå strek markerer planlagt inntaksdam. Nedstrøms fossen er det planlagt inntaksdam av betong med lengde ca. 10 meter. Inntaksbassenget på kote 380 vil få eit areal på 300 m2. Transport til inntaket skal skje via helikopter. Frå inntaket skal det borast ei 360 meter lang sjakt ned i ein 350 meter utsprengt tunnel. Frå tunnelpåhogget og nedover skal det leggast rør i grøft. Kraftstasjon med grunnflate 90 m2 vil bli plassert ca. 40 meter ovanfor fylkesvegen med avløp til elva. Rørgata vil gå i kanten av, og delvis over ein tilgrodd husmannsplass. Samla rørlengde vert 390 meter der ca. 270 meter i tunnelen. Det er planlagt 80 meter ny tilkomstveg til kraftstasjonen og ei like lang vegstrekning skal rustast opp. Nett-tilknyting er planlagt via ein 200 meter lang kabel til ei eksisterande 22 kv linje. Det er kalkulert med 13,8 mill. kr. i anleggsbidrag til opprusting av 22 kv-linjenettet i området. Volum steinmasse frå tunnelarbeid er berekna til m3. Aktuelt massedeponi er like øst for kraftstasjonen. Masse frå boring av sjakt, ca. 400 m3, vil i hovudsak bli brukt som topplag på vegar og plassar. Illustrasjon av trase for sjakt og tunnel.

79 Side 4 av 6 2. Verknader for miljø, naturressursar og samfunn (frå søknaden) Hydrologi Tilsiget frå restfeltet (frå inntaket og ned til fjorden) er berekna til 75 liter/sek i middel. Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring frå inntaket på 150 liter/sek om sommaren. Dette er litt mindre enn 5 persentil sommar (165 l/sek). Det er ikkje foreslått minstevassføring om vinteren. For samanlikning er 5-persintil vinter og alminneleg lågvassføring 24 liter/sek. I eit middels vått år vil vassføringa ved inntaket vere større enn slukeevna i kraftverket i 47 dagar (overløp). Vasstemperatur, isforhold og lokalklima. Grunnvatn, ras, flaum og erosjon. Ingen negativ konsekvens. Miljøvurdering for Mordøla kraftverk, Multiconsult, oppdatert febr. 2015, frå samandraget: Biologisk mangfold og verneinteresser Tiltaket ligger i sin helhet under skoggrensen. Elven har en vestlig eksponering, og langs det meste av strekningen vokser en frodig høgstaude-storbregne-løvskog med gråordominans. På nordsiden finnes imidlertid også en mer varmekjær lauvskog med innslag av alm (NT), hassel og lind. Et område her er avgrenset som egen naturtypelokalitet, gammel boreal lauvskog. Mordølafossen danner naturtypen fossesprøytsone og fosse-eng. Lokalitetene vil ikke bli direkte berørt da inntaket kommer nedenfor fossesprøytsonen, og vannveien går i tunnel forbi gråor-almeskogen. Av andre rødlistede arter finnes oter (VU) og gaupe (VU) i området, i tillegg til at jerv (EN) kan trekke ned fra fjellet. Ut over dette er viltet i området relativt trivielt, kanskje med unntak av grevling som har blitt vanlig først i de senere år. Hjortebestanden er tett. Det forekommer muligens hekking av havørn i nærområdet, og elva har potensial for fossekall, selv om arten ikke er påvist. Ut over at redusert vannføring kan medføre en negativ konsekvens for fossekallens hekkemuligheter, og at eventuelt anleggsarbeid i perioden januar til ut april kan medføre redusert hekkesuksess for havørn, forventes tiltaket å få liten påvirkning på viltet i området. Området er ikke vernet eller foreslått vernet, men ligger i et område som i kommunedelplanen for småkraftverk er vurdert som gul konfliktsone, dvs. områder hvor utbygging er middels konfliktfylt. Tiltaket vil medføre et bortfall av inngrepsfrie naturområder på totalt 0,8 km2, herunder omklassifisering av areal fra villmarksprega områder til INONsone 1 og fra INON-sone 1 til sone 2. Selv om tiltaket ligger topografisk skjermet i forhold til INON-området, vil utbyggingen få en negativ konsekvens for INON. Tiltaket vurderes samlet sett å få liten til middels negativ konsekvens (-/--). Fisk og ferskvannsbiologi Berørt elvestrekning har liten betydning for fisk da elva til tider har svært lav vannføring, og er bratt med blokk og stein innenfor det meste av influensområdet. Ferskvannsfaunaen er ikke nærmere undersøkt, men det er lite som tyder på at det finnes spesielt rike forekomster eller sjeldne arter i vassdraget. Redusert vannføring vil trolig likevel medføre redusert produksjon og endret artssammensetning i elva. Tiltaket vurderes å medføre ubetydelig til liten negativ konsekvens (0/-). Landskap Landskapet er dramatisk og storslagent. Mordølafossen er svært eksponert fra fjorden hvor det går cruisetrafikk inn til Skjolden og fra rv. 55, som er en nasjonal turistvei (Sognefjellsveien). Videre nedover fra fossen er to kortere strekninger av elva synlig når vannføringen er høy nok. Mordølafossen og den øverste av disse strekningene ligger rett oppstrøms planlagt inntak, og kun nedre del av denne blir berørt. En betydelig redusert vannføring på det nedre av disse to partiene vil imidlertid bli et synlig inngrep. Det er lite trolig at planlagte minstevannsslipp på 150 l/s vil kunne gjøre at elva er synlig fra et like stort område som den er ved middelvannføring i dag. Elvas utløp i fjorden er synlig i landskapet, men er smalt og delvis skjermet av vegetasjon. Selv om kraftlinje og vei krysser elva i nedre del, er det meste av området inngrepsfritt. Kun nedre del av vannveien vil bli synlig, ved at det må hogges skog for å etablere en rørgatetrase. I samme område kommer også atkomstvei til tunnelpåhugget. Inngrepene vil bli godt synlige i anleggsfasen, men gradvis skjermes ettersom revegeteringen tiltar. Kraftstasjonsområdet og riggområder vil ligge delvis skjermet av skog, og ha mindre påvirkning på landskapet Tiltaket vil medføre bortfall og omklassifisering av inngrepsfrie naturområder (INON), inkludert villmarksprega områder. Tiltaket ligger topografisk skjermet fra disse, slik at konsekvensen er begrenset fra et landskapsmessig perspektiv. De vesentligste av landskapets attraksjoner vil etter en eventuell utbygging framstå som før, slik at tiltaket vurderes å få liten til middel negativ konsekvens (-/--) i driftsfasen, og middels negativ konsekvens (--) i anleggsfasen og utover i driftsfase til revegeteringen tiltar. Kulturminner og kulturmiljø Innenfor tiltaksområdet finnes tufter av gamle høyløer, steingjerder og en gammel husmannsplass som er i ferd med å forfalle og gro igjen. Av disse vil trolig noen av steingjerdene bli direkte berørt, mens området rundt husmannsplassen vil bli noe forstyrret i anleggsfasen. Det er ingen automatisk fredede kulturminner i influensområdet, og de nærmeste SEFRAK-registrerte bygningene ligger på sørsiden av Mordøla i god avstand fra tiltaket. Det står ikke lenger typisk vassdragstilknyttede kulturminner langs Mordøla. Ut i fra foreliggende opplysninger vil tiltaket få liten negativ konsekvens (-) for kulturminner og kulturmiljø. Det forutsettes dog at det utvises oppmerksomhet ovenfor eventuelle forekomster i detaljplanlegging og anleggsarbeid. Brukerinteresser/friluftsliv

80 Side 5 av 6 Vassdraget og dalføret er svært eksponert fra fjorden hvor det går cruisetrafikk inn mot Skjolden, og fra rv 55 på motsatt side av fjorden. Riksveien er nasjonal turistvei, Sognefjellsveien, med betydelig trafikk. Det forventes også en betydelig økning i cruisetrafikken inn til Skjolden ettersom man planlegger økt tilrettelegging ved å bygge anløpskai. Om lag 30 km sør for Skjolden ligger Urnes stavkirke som er oppført på UNESCOs verdensarvliste. Trafikken ut til denne går delvis med bil langs fylkesveien forbi planområdet, eller med båt fra Skjolden, som også kommer forbi planområdet. Ellers er det trafikk på fjorden blant annet i forbindelse med organiserte båtturer og kajakkpadling. Hovedattraksjonene i tiltaksområdet vil framstå som før en eventuell utbygging. Synlige inngrep er begrenset til nedre del av området hvor det allerede er flere tekniske inngrep, mens redusert vannføring vil være synlig langs en begrenset strekning av elva. En utbygging i slike områder må likevel sees i sammenheng med hva som skjer i området ellers. Opp langs selve vassdraget er det på grunn av vanskelig framkommelighet begrenset trafikk. Området er også lite brukt i forbindelse med jakt og fiske, selv om det er en tett hjortebestand her. I utløpsosen står to hytter. Disse vil bli noe berørt av støy i anleggsfasen. Det forutsettes av støydempende tiltak vil begrense støy fra turbin og utløpstunnel. Tiltaket vurderes å få liten negativ konsekvens (-). Samfunnsmessige verknader Samla investering er kalkulert til 59,3 mill. kroner, av dette 13,8 mill. kroner som anleggsbidrag til forsterking av linjenettet i området. Ein del av anleggsarbeidet vil kunne utførast av lokale entreprenørar. Energiproduksjonen vil gje inntekter til utbyggarane og samfunnet rundt. Utbyggingsprisen er berekna til 4,90 kr/kwh, som er godt over middels pris. Sumverknader/samla belastning. Sitat side i søkn. En tilfredsstillende vurdering av samlet belastning krever et mer omfattende arbeid inkludert undersøkelser/befaringer enn det som her er gjort. Foreliggende vurdering er basert på befaring kun av selve influensområdet for kraftverket, samt informasjonssøk om andre utbygde og planlagte kraftverk i området.. I og med at Mordøla ikke berører det store og synlige fossefallet, vil utbyggingen i liten grad påvirke opplevelsen av vassdragsnaturen i området sett fra hovedferdselsårene. Det er heller ikke noe som tyder på at området langs elva er vesentlig brukt i friluftslivssammenheng, slik at utbyggingen påvirker friluftslivet i stor grad. Med tanke på landskap er det imidlertid viktig at utforming og innpassing av kraftstasjon i terreng samt deponering av tunellmasser planlegges og utføres for å gi minst mulig synlighet av tiltaket. Med tanke på biologisk mangfold, er utbyggingen vurdert å medføre små konsekvenser. For en fugleart som fossekall, vil imidlertid summen av mange slike utbygginger langs fjorden kunne gi negative konsekvenser for bestanden. Etter foreliggende opplysninger er de ingen egne fiskebestander i elva innenfor tiltaksområdet. Det kan trolig gå sjøørret et stykke oppover i elva, da det ikke er vandringshinder i nedre del. For sjøørret vil en utbygging her etter foreliggende opplysninger likevel ha liten påvirkning på samlet belastning for sjøørreten. Avbøtande tiltak. Det er planlagt å sleppe ei minstevassføring på 150 liter/sek om sommaren. Berekna årsproduksjon er 12,1 som er 1,1 GWh mindre enn tilsv. anlegg utan slepp av minstevassføring. 3. Fylkesrådmannen si vurdering av søknaden Fordelane ved tiltaket er først og fremst av økonomisk karakter og knytt til ein energiproduksjon på 12,1 GWh/år. Kraftverket vil bidra til lokalt og regionalt næringsgrunnlag og skatteinntekter. Planlagt investering i tiltaket er 59,3 mill.kr. Av dette vil 13,8 mill. kroner gå som anleggsbidrag til forsterking av linjenettet i området. Utbyggingsprisen er berekna til 4,90 kr/kwh, som godt over middels pris. Ulempene vil vere knytt til skade og inngrep for m.a. landskap og brukarinteresser i samband med bygging av inntak, vassveg i tunnel og sjakt, massdeponi, kraftstasjon og redusert vassføring i Mordøla over ei 1,1 km lang strekning. Vassforskrifta Tiltaket bør ikkje svekke den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i 12 i vassforskrifta følgjast opp. Landskap, friluftsliv og turisme. Tiltaksområdet ligg i fjordlandskap, jf. fylkeskommunen sin regionale plan. Mordølafossen er omtalt som eit viktig landskapselement i planen. Sjølve fossen vert ikkje direkte påvirka av utbyggingsforslaget. Området er lite brukt til friluftsliv, og fylkesrådmannen vurderer tiltaket som lite konfliktfylt i høve til desse interessene. Nedstrøms det planlagde inntaket er elva synleg frå fjorden og andre sida over ei kort strekning når vassføringa er stor nok. Tiltaket vil difor få konsekvensar i høve til

81 Side 6 av 6 landskap og dermed i høve til reiseliv: cruse-båtar til og frå Skjolden og biltrafikk til og frå Sognfjellsvegen som er ein nasjonal turistveg. Minstevassføringa som er foreslått, vil bidra litt i positiv retning i ein slik samanheng. Fylkesrådmannen meiner at minstevassføringa om sommaren må aukast. Utbyggingsprisen er høg for dette prosjektet, og meir minstevassføring vil auke prisen ytterlegare. Kulturminne frå nyare tid Mordalselvi er lite prega av større tekniske inngrep. Det planlagde kraftverket vil få inntak like nedanfor Mordalsfossen. Anlegget vil ikkje påverke sjølve fossen som landskapselement, men vil likevel ta bort noko av dei synlege stryka nedanfor fossen. Elvar, fossar og stryk er viktige landskaps element og utgjer ein vesentleg del av det heilskaplege landskapsbiletet, både for tilreisande og fastbuande. Konsesjonssøknaden legg vekt på at det er rester etter ein nedlagt husmannsplass like ved rørgate. Her er det fleire steingjerder og rester etter grunnmurer. Disse restane vert delvis råka av utbygginga. Dersom viktige og markerte kulturminne frå nyare tid, etter år 1537, vert direkte eller indirekte råka av planlagde tiltak, må tiltaka justerast på ein slik måte at kulturminna kan takast vare på. Det må ikkje gjerast skade på kulturlandskapselement som geiler, vegar, steingardar, bakkereiner, bygningar eller andre synelege spor etter tidlegare landbruksaktivitet i området. Gamle ræser og vegar er også kulturminne og viktige element i landskapet. For å få minst mogeleg synelege spor i landskapet og ei raskare revegetering, er det viktig å nytte naturleg vegetasjon frå staden (torv) til dekking av deponi, vegskråningar og riggområde etter at anlegget er fullført. Automatisk freda kulturminne Vi vurderer at tiltaksområdet inneheld eit potensiale for å gjere funn av automatisk freda kulturminne i form av førhistoriske busetjingsspor, dyrkingsspor og gravminne. Fylkeskommunen finn derfor grunnlag for å stille krav til ein arkeologisk registrering. Registreringa skal oppfylle tiltakshavars undersøkingsplikt jamfør 9 i lov om kulturminne. Tiltakshavar skal jamfør 10 i kulturminnelova sjølv dekke kostnadene til gjennomføringa av registreringa. Vi ber tiltakshavar ta kontakt med Sogn og Fjordane fylkeskommune Kulturavdelinga i god tid før realisering av tiltak i samband med utbygginga, slik at tidspunkt og omfang på registreringa kan fastsetjast. Vurdering og konklusjon. Fylkesrådmannen vurderer at tiltaket vil innebere moderate ulemper i høve til kulturminne og friluftsliv, men noko større ulemper i høve til landskap og reiseliv. Under føresetnad av at minstevassføringa om sommaren vert auka til minst 5-persntil, bør det kunne gjevast løyve til utbygging. Krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 skal settast som konsesjonsvilkår.

82 Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune, «Lusterpakken». Saksutgreiing for Åselvi kraftverk 1. Omtale av tiltaket. Åselvi renn ned i Fortundalselvi mellom Skjolden og Fortun. Elva kjem frå nokre fjellvatn på grensa mot Årdal som er nabokommunen i sør. Øvst oppe renn elva rett nordover før den svingar i nordvestleg retning ned dei bratte liene og hamrane mot Vassbakken. Store deler av utbyggingsstrekninga er bratt og utilgjengeleg. Like nedanfor inntaket og like ovanfor den planlagde kraftstasjonen er det to markerte fossar. I den nedre delen renn elva rolegare ned til Fortundalselvi. I dette området ligg Vassbakken campingplass på vestsida og eit område med fyllmassar på østsida. Fylkesveg 55 passerer området. Kraftstasjonen er tenkt plassert ca. 40 meter ovanfor vegen. Ei 22 kv linje passerer også i dette området. Søkjar er Norges Småkraftverk AS, 1375 Billingstad, som har leigeavtale med grunneigarane/ fallrettseigarane. Aselvi kraftverk Tilsig Nedbørsfelt, km2 7,05 Middelvassføring ved inntaket, m3/sek 0,388 Alminneleg lågvassføring ved inntaket, liter/sek 18 Fem-persentil* sommar (mai-sept.), liter/sek 51 Fem-persentil* vinter, liter/sek 17 Kraftverk Inntak, kote 650 Avløp, kote 15 Lengde påvirka elvestrekning, km 1,25 Brutto fallhøgde, meter 635 Slukeevne, maks m3/sek 0,776 Slukeevne, min m3/sek 0,039 Installert effekt, maks MW 4,3 Planlagt slepp av minstevassføring, sommar/vinter, liter/sek 51/17 Brukstid, timar 2744 Produksjon Årleg middel, GWh 11,8 Økonomi Utbyggingskostnad, mill. kr. 51,8 Utbyggingspris, kr/kwh 4,40 * Den vassføringa som blir underskriden 5 % av tida. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

83 Side 2 av 7 Utbygde kraftverk og nye prosjekt i området, jf. NVE-atlas Eksisterande anlegg: Svart, gul tekst. Gitt løyve: Blå. Konsesjonsbehandling: Raud (Åselvi og Mordøla) Åselvi kraftverk. Heil strek i vassvegen er rørgate. Stipla strek er fjellanlegg. Ved inntaket er det planlagt ein betongdam med høgde 4 meter og bredde 30 meter. Oppdemt område vert ca. 300 m2. Transport i samband med bygging av inntaket skal skje med helikopter. Vassvegen er planlagt som profilboring i den øvre delen og nedgravde rør i den nedre delen, mellom kraftstasjonen på kote 15 og påhogget for fjellanlegget på kote 85. Boringa skal skje

84 nedanfrå og oppover. Det er planlagt kraftstasjonsbygning med grunnflate ca. 100 m2 ca. 40 meter frå fylkesvegen. Turbinen vil lage ein del støy og det skal m.a. lagast lydfelle i avløpskanalen for å redusere denne. Driftsvatnet skal tilbakeførast til elva via ein 30 meter lang kanal. Det skal byggast ca. 40 meter ny tilkomstveg til kraftstasjonen frå fylkesvegen. Frå Fortun går det traktorveg opp til Furåsen, ca. midt på utbyggingstrekninga. Prosjektet vil ikkje komme i konflikt med denne. Vegen vert m.a. brukt av turfolk på veg til Furåsen og Fuglesteg. Borekaksen frå fjellanlegget vil bli tilbydd som toppdekke for grusvegar. Lagring ved kraftstasjonen i ein periode er aktuelt. Nett-tilknyting er planlagt som 150 meter jordkabel ned til ei eksisterande 22 kv linje. Side 3 av 7

85 Side 4 av 7 Bilde 7 i søknade: Åsafossen sett fra Fv. 55. Vassføring ca. 750 l/sek. 2. Verknader for miljø, naturressursar og samfunn (frå søknaden) Hydrologi Tilsiget frå restfeltet (frå inntaket og ned til kraftstasjoen) er berekna til 20 liter/sek i middel like oppstrøms kraftstasjonen. Det er planlagt å sleppe minstevassføring frå inntaket tilsvarande 5- persentil sommar og vinter, 51 og 17 liter/sek. I eit middels vått år vil vassføringa ved inntaket vere større enn slukeevna i kraftverket i 64 dagar (overløp). Vasstemperatur, isforhold og lokalklima. Grunnvatn, ras, flaum og erosjon. Ingen negativ konsekvens. Verknader på biologisk mangfald, Bioreg AS, rapport 2015: 01, sitat frå samandraget side 5.. Naturverdiar. Det er avgrensa og skildra fire prioriterte naturtypar innan influensområdet til prosjektet. Desse er ei bekkekløft med ein noko rik og variert flora, samt at det er ein del kontinuitetselement i kløfta, ei fossesprutsone, ein flaummarksskog (gråor-heggeskog) og ei hagemark. Samla er naturverdiane nær eller innan utbyggingsområdet vurdert å vera av middels verdi, medan omfanget av ein eventuell utbygging er rekna som middels negativt. Konsekvensen av ei eventuell utbygging er også vurdert til å bli middels negativ. Landskap, sitat side 21 i søkn. Åsafossen er et markert landskapselement langs Rv 55 som er en nasjonal turistvei. Utbyggingen av kraftverket vil gi en betydelig reduksjon i vannføring utenom i flomperioder. I et middels år vil det være 64 dager med høyere vannføring enn slukeevne + minstevannføring. Utbygger mener dette er tilstrekkelig for at fossen fortsatt skal fremstå som et markert landskapselement. I Sogn og Fjordane sin regionale plan med tema knyttet til vannkraft er Åsafossen på listen over fosser med naturlig vannføring i Luster kommune. For å være på denne listen, må fosser som ikke er utbygd være eksponert/godt synlig (i forhold til ferdselsårer, veier, fjorder, stier, mv.), utover dette kan også fosser som blir oppfattet som attraksjoner/turmål og/eller landemerke, eller som har kultur- /lokalhistorisk verdi være med på lista. I følge planen skal registreringen fungere som en rettesnor for hvor det kan være spesielt viktig å vurdere landskapsvirkninger av redusert vassføring, i samband med utbyggingsplaner. I søknaden er det vurdert at tiltaket har middels til stor negativ konsekvens. Kulturminne og kulturmiljø I følgje databasen for kulturminne, Askeladden, er det ikkje registrert kulturminne i utbyggingsområdet. Brukarinteresser I anleggsfasen vil det bli en del forstyrrelser i stasjonsområdet i form av sprenging, helikopter og anleggsarbeid. Områdets opplevelsesverdi for friluftsliv vil bli forringet i en kortere periode. Like ovenfor kraftstasjon er det en markert foss, som er svært visuell sett fra RV 55, og fossen vil få

86 Side 5 av 7 redusert vannmengde som følge av en utbygging. Dette trekker ned det visuelle bildet forbipasserende, samt turister ved Vassbakken camping vil få. Utbygger vil ta hensyn til dette ved avbøtende tiltak. Vassdraget har dominerende vår/sommer flom, og selv med en slukeevne på 200 %, vil det i turistsesongen fremdeles skal være godt med vann i fossen. Flomløpet blir lagt i dagens elveløp. I tillegg er minstevannsføring satt lik 5-persentil. Store deler av selve utbyggingsområdet er bratt og ulendt, kun øverste del blir brukt som turområde. Området øst for Åselvi er benyttet som turområde, men stort sett om sommeren. Dette er grunnet en traktorvei som går fra Fortun og helt opp til den fraflyttete gården Furåsen. Videre opp i fjellet går det tydelige stier til Åsastølen, men her er mer bratt og ulendt. Derfor er bruken som friluftsområde hovedsakelig konsentrert fra Fortun til Furåsen, og denne strekningen vil ikke bli påvirket av utbyggingen. Skjolden Aktiv og IL Fanaråk har merket denne som tur nr 11 A Furåsen. I søknaden er det vurdert at tiltaket har liten negativ konsekvens. Samfunnsmessige verknader Samla investering er kalkulert til 51,8 mill. kroner, av dette 4 mill. kroner som anleggsbidrag til forsterking av linjenettet i området, inkl. 150 meter kabel. Ein del av anleggsarbeidet vil kunne utførast av lokale entreprenørar. Energiproduksjonen vil gje inntekter til utbyggarane og samfunnet rundt. Utbyggingsprisen er berekna til 4,40 kr/kwh, som er over middels pris. Sumverknader/samla belastning. Sitat side 26 i søkn. Søker anser utbyggingen anleggsteknisk til å være relativt skånsom, og kan ikke se at det anleggstekniske ved utbyggingen vil gi målbare konsekvenser verken for miljø, naturressurser eller samfunn. Inntak skal etableres i et område som er lite tilgjengelig og vil knapt være synlig. Vannveien skal profilborres og vil ligge i fjell. Kraftstasjonen vil ligge i et allerede påvirket område. Utfordringen er vurderingen av betydningen av Åsafossen som et fortsatt markert landskapselement og den visuelle verdien den har lokalt og for turister. I Sogn og Fjordane sin regionale plan med tema knyttet til vannkraft er det registrert 22 fosser i Luster kommune. 12 av disse har naturlig vannføring, 7 har redusert vannføring og 3 er tørrlagt. For øvrig er det bygd, eller planlagt vannkraftverk mange steder i Luster kommune. Med hensyn til forekomst av rødlistearter, biologisk mangfold, kulturminner og kulturmiljø, jord- og skog- ressurser, brukerinteresser vurderes forholdene i Åselvi å representere et gjennomsnitt for regionen. Samlet vurdering for biologisk mangfold er av biolog satt til Middels neg. (--) Boring er derfor valgt fra stasjonsområdet, og helt opp i inntaket. En har da eliminert vesentlige inngrep og visuelle sår i terrenget. Videre er dammen i et område der turister normalt ikke ferdes. Den ene av grunneierne var tidlig inne på tanken med å skulle skape en liten turistattraksjon ut av denne stasjonen, da campingplassen og cafèen ved riksvei 55 er et naturlig stopp for mange som kjører over Sognefjellet. Kommunen og Statens Vegvesen/Nasjonale Turistveier, har også planer om å lage parkeringsplass, samt opparbeide gangvei fra nevnte cafè opp mot fossen. Disse planene vil NSK sparre med kommunen sett opp mot anlegget/stasjonen, slik at de besøkende kan få en total positiv opplevelse. NSK vil ta hensyn til dette ang. utformingen av selve stasjonen, enn normalt for slike anlegg. Som det fremgår av søknaden så vil NSK legge rørgate traseen utenfor område Lok. 4. Videre har grunneier beskrevet at det er ca 14 cruiseskipsanløp om sommeren. Disse anløpene meldes i god tid. Turistene busses normalt opp til hotellet øverst i Bergsdalen (dvs. Sognefjellsveien). Det vil med dagens teknologi ikke være problemer med å styre vannmengden i fossen på gitte tidspunkt. NSK sin samlede vurdering er at dette anlegget kan bli ett meget positivt innslag i bygda ut fra den måten en etablerer små kraftverk etter dagens normer. Avbøtande tiltak. Det er planlagt å sleppe minstevassføring tilsvarande 5-persentil sommar og vinter, 51 og 17 liter/sek. Berekna årsproduksjon er 11,8 GWh som er 0,55 GWh mindre enn tilsvarande anlegg utan slepp av minstevassføring. Ved å auke minstevassføringa om sommaren til 100 liter/sek vil årsproduksjonen går ned med 0,7 GWh til 11,1 GWh og utbyggingsprisen vil bli 4,67 kr/kwh. 3. Fylkesrådmannen si vurdering av søknaden Fordelane ved tiltaket er først og fremst av økonomisk karakter og knytt til ein energiproduksjon på 11,8 GWh/år. Kraftverket vil bidra til lokalt og regionalt næringsgrunnlag og skatteinntekter. Planlagt investering i tiltaket er 51,8 mill.kr. Netttilknyting via jordkabel og anleggsbidrag utgjer 4 mill. kroner av dette. Utbyggingsprisen er berekna til 4,40 kr/kwh, som er over middels pris. Ulempene vil vere knytt til skade og inngrep for m.a. landskap og brukarinteresser i samband med bygging av inntak, vassveg i tunnel/sjakt, massdeponi, kraftstasjon og redusert vassføring i Åselvi med Åsafossen. Vassforskrifta Tiltaket bør ikkje svekke den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i 12 i vassforskrifta følgjast opp.

87 Side 6 av 7 Landskap, friluftsliv og turisme. Tiltaksområdet ligg i fjordlandskap, jf. fylkeskommunen sin regionale plan. Åsafossen i Åselvi er omtalt som eit viktig landskapselement i planen. Fossen vert direkte påvirka av utbyggingsforslaget. I tråd med retningslinjene i planen får fossen 2. prioritet dvs: Interesser av svært stor verdi. Føresetnader for positiv tilråding skal vere at søknadsmaterialet kan dokumentere stor verdiskaping og/eller at verdien for aktuelle arealinteresser kan oppretthaldast etter utbygging. I søknaden er det sagt m.a. dette, sitat frå side 15: I Luster kommune sin kommunedelplan for småkraftverk er ligger Åselvi i Gul konfliktsone som betyr «Desse områda har typisk nokre sterke interesser som det må takast omsyn til. Utbygging av kraftverk i desse delområda må ta omsyn til dei allmenne interessene og planleggast med avbøtande tiltak». Åselvi er ikke vurdert spesielt i denne planen, da det er vurdert som lite aktuelt med utbygging her. Rv. 55 som Åsafossen er svært synlig i fra, er nevnt som en viktig turistvei. I Luster kommune si saksutgreiing ang. Åselvi kraftverk er det sagt m.a. dette: Vassdragsnaturen er ein turistmagnet. Åsafossen er eit markert landskapselement like i nærleiken av FV 55 som er ein nasjonal turistveg. Reduksjonen i vassføringa, sjølv med omsøkt minstevassføring, vil verka negativt for opplevingsverdien. Rådmannen meiner dette vil vera er den største ulempa med ei utbygging. Sjølv om kraftverket vil generera inntekter til lokalsamfunnet meiner rådmannen at ulempene med ei utbygging vil overstiga føremonene og finn det difor rett å rå ifrå at det vert gjeve konsesjon. Fylkesrådmannen vurderer tiltaket som konfliktfylt i høve til landskap, friluftsliv og reiseliv ved at vassføringa i Åsafossen vert redusert. Tiltaket vil få konsekvensar i høve til opphald og ferdsel lokalt og for ferdsel til og frå Sognefjellsvegen som er nasjonal turistveg. Minstevassføringa som er foreslått, vil bidra lite i positiv retning i ein slik samanheng. Fylkesrådmannen meiner at utbygginga ikkje bør gjennomførast. Kulturminne frå nyare tid Åsafossen ligg like inn til Rv55, Nasjonal Turistveg over Sognefjellet. Elva er lite prega av større tekniske inngrep. Sett frå vegen og campingplassen, utgjær Åsafossen eit markert landskapselement. Kulturlandskapet rundt fossen er i aktiv drift. Ei utbygging av Åselvi vil føre til langt mindre vassføring i elva enn det vi ser i dag. Åsafossen som opplevingselement i landskapet vil etter ei utbygging, vere sterkt svekka. Elvar, fossar og stryk utgjer ein vesentleg del av det heilskaplege landskapsbiletet, både for tilreisande og fastbuande. Av konsesjonssøknaden går det fram at Luster kommune, saman med Statens Vegvesen/Nasjonale Turistveier, har planer om å lage parkeringsplass, samt opparbeide gangvei frå Vassbakken camping, ved Rv. 55, og opp mot fossen. I Sogn og Fjordane sin regionale plan med tema, vasskraft, finn vi Åsafossen på lista over fossar med naturlig vassføring i Luster kommune. I denne saka er det vanskeleg å sjå at avbøtande tiltak i samband med ei eventuell utbygging, kan vere med på å rette opp dei negative verknadane av Åsafossen som opplevingselement. Fossen ligg like inn til eit veganlegg som er utpeika som Nasjonale Turistveg. Ved ei eventuell utbygging av Åsafossen, der viktige og markerte kulturminne frå nyare tid, etter år 1537, vert direkte eller indirekte råka av tiltak, må tiltaka justerast på ein slik måte at kulturminna kan takast vare på. Det må ikkje gjerast skade på kulturlandskapselement som geiler, vegar, steingardar, bakkereiner, bygningar eller andre synelege spor etter tidlegare landbruksaktivitet i området. Gamle ræser og vegar er også kulturminne og viktige element i landskapet. For å få minst mogeleg synelege spor i landskapet og ei raskare revegetering, er det viktig å nytte naturleg vegetasjon frå staden (torv) til dekking av deponi, vegskråningar og riggområde etter at anlegget er fullført. Automatisk freda kulturminne Vi vurderer at tiltaksområdet inneheld eit potensiale for å gjere funn av automatisk freda kulturminne i form av førhistoriske busetjingsspor, dyrkingsspor og gravminne. Fylkeskommunen finn derfor grunnlag for å stille krav til ein arkeologisk registrering. Registreringa skal oppfylle tiltakshavars undersøkingsplikt jamfør 9 i lov om kulturminne. Tiltakshavar skal jamfør 10 i kulturminnelova sjølv dekke kostnadene til gjennomføringa av registreringa. Vi ber tiltakshavar ta kontakt med Sogn og Fjordane fylkeskommune ved Kulturavdelinga i god tid før realisering av tiltak i samband med utbygginga, slik at tidspunkt og omfang på registreringa kan fastsetjast. Vurdering og konklusjon. Fylkesrådmannen vurderer at tiltaket vil innebere moderate ulemper i høve til kulturminne og friluftsliv, men store ulemper i høve til landskap og reiseliv. Fylkesrådmannen meiner at det ikkje

88 bør gjevast løyve. Om det vert gitt løyve, skal krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 settast som konsesjonsvilkår. Side 7 av 7

89 Side 1 av 8 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune, «Lusterpakka». Saksutgreiing for Rydøla kraftverk 1. Omtale av tiltaket. Rydøla renn ut i Jostedøla frå øst om lag sju km nord for Jostedøla sitt utløp i Gaupnefjorden. Det er ikkje busetnad i nærområdet og dette er heller ikkje eit utfartsområde. Det er derimot mange som passerer i bil langs fylkesvegen på motsett side av Jostedøla. Ved stor vassføring er fossen godt synleg frå vegen og er meir visuelt tilgjengeleg enn nabovassdraga. Kraftstasjonen er tenkt plassert like nord for Rydøla sitt utløp i Jostedøla. Her er det relativt trangt mellom Jostedøla og bratt fjell opp mot Rydalen. Ryfossen kjem ned her. Over fossen er terrenget flatare, men stig vidare opp mot stølen Rydalen. Tilkomst til stølen er frå øst via tursti frå Rysete. Søkjar er Luster Småkraft AS som er eigd av Luster Energiverk AS og Småkraft AS. Det er gjort avtale med grunneigarane om utvikling, bygging og drift av det omsøkte anlegget. Rydøla kraftverk Tilsig Samla Rydøla Viergrovi Nedbørsfelt, km2 11,6 9,9 1,7 Middelvassføring ved inntaket, m3/sek Alminneleg lågvassføring ved inntaket, liter/sek Fem-persentil* sommar (mai-sept.), liter/sek Fem-persentil* vinter, liter/sek Kraftverk Inntak, kote Avløp, kote Lengde påvirka elvestrekning, km 1,56 1,56 Brutto fallhøgde, meter Slukeevne, maks m3/sek 1,705 1,475 0,3 Slukeevne, min m3/sek 0,09 0,07 Installert effekt, maks MW 7,9 6,9 Planlagt slepp av minstevassføring, sommar/vinter, liter/sek 400/ /100 0/0 Brukstid, timar Produksjon Årleg middel, GWh 14,9 12,5 2,4 Økonomi Utbyggingskostnad, mill. kr. 57,5 Utbyggingspris, kr/kwh 3,85 * Den vassføringa som blir underskriden 5 % av tida. Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

90 Side 2 av 8 Utbygde kraftverk og nye prosjekt i området, jf. NVE-atlas Eksisterande anlegg: Svart, gul tekst. Gitt løyve: Blå. Konsesjonsbehandling: Raud (Rydøla med to inntak og Mordøla ). Avslag: Blå med kryss (Enggjadalselvi) Rydøla kraftverk. Vassvegen i den øvre delen av anlegget skal leggast i gravd/sprengt grøft. Den nedre delen er planlagt som tunnel og ei kort nedgravd rørgate nedst. Det er planlagt betongdam med høgde to meter og lengde 10 meter nedanfor stølen Rydalen. Viergrovi som renn naturleg inn i Rydøla eit stykke lenger nede, er planlagt overført til inntaksdammen ved help av ei 240 meter lang overføring. I Viergrovi er det planlagt ein sperredam i betong med høgde to meter og lengde 10 meter. Det vil bli slept minstvassføring frå inntaksdammen i Rydøla, men ikkje frå inntaket i Viergrovi. Vassvegen i den øvre delen av anlegget skal leggast i gravd/sprengt grøft, 610 meter. Den nedre delen er planlagt som tunnel/sjakt mellom

91 Side 3 av 8 kote 475 til kote 60. Siste delen av vassvegen ned til kraftstasjoen er planlagt som nedgravd/ sprengt rørgate, 140 meter. Kraftstasjon med grunnflate m2 er planlagt like nord for Rydøla sitt utløp i Jøstedøla. Det går ein privat veg forbi kraftstasjonsområdet. Om lag 50 meter ny tilkomstveg må byggast. For arbeidet i den øvre delen av tiltaksområdet skal det byggast skogsveg/traktorveg frå Engjadalen og norover til Rydalen. Tilkobling til eksisterande 22 kv nett skal skje via ein 2 km lang jordkabel langs den private vegen med kryssing av Jostedøla. Steinmasse frå arbeidet med sjakta vil bli brukt til omfylling av rør. Venstre. Ryfossen. Jostedøla nederst i bildet. Høgre: Stasjonsområdet med illustrasjon. Flyfoto med skisse av skogsveg (raud strek )

92 Side 4 av 8 2. Verknader for miljø, naturressursar og samfunn (frå søknaden) Hydrologi Tilsiget frå restfeltet (frå inntaket og ned til kraftstasjoen) er berekna til 50 liter/sek i middel like oppstrøms kraftstasjonen. Det er planlagt å sleppe minstevassføring frå inntaket slik: 400 l/sek i perioden 01.6 til og 100 liter/sek resten av året. For samanlikning er 5-persentilen berekna til 110 liter/sek i perioden til og 20 liter/sek resten av året. I eit middels vått år vil vassføringa ved inntaket vere større enn slukeevna i kraftverket i 60 dagar (overløp). Vasstemperatur, isforhold og lokalklima. Grunnvatn, ras, flaum og erosjon. Ingen negativ konsekvens. Biologisk mangfald og verneinteresser, sitat s. 27 i søknaden Ei utbygging i Rydøla kan være problematisk for hubro dersom han hekkar nær elva, mens forstyrringar her ikkje vil føre ein vesentleg forstyrring for eventuelle hekkande individ på den omtala lokaliteten 4-5 km lenger inn i Jostedalen. Kongeørn vil kunne vere sårbar for forstyrringar i perioden februar til ut juni. Dersom ørna nyttar hekkelokaliteten når anleggsarbeidet startar opp, kan det ikkje utelukkast redusert hekkesuksess dette året. Anna vilt forventar ein vert påverka i liten grad ut over i anleggsfasen, kor støy og økt menneskeleg ferdsel kan føre til at dyr mellombels trekker seg vekk frå anleggsnære område. Tiltaket vil føre til noko hogst i gråor-heggeskogen i nedre del av Rydøla i samband med nedgraving av røyrgate og bygging av kraftstasjon. Dette fører til at lokaliteten vert ytterligare redusert. Redusert vassføring kan saman med hogst innanfor lokaliteten derfor føre til tørrare forhold slik at førekomsten av einskilde meir fuktkrevjande artar kan bli redusert. Skogen vil framleis bli utsett for flaumar, sjølv om ein kan forvente at storleiken på flaumane i elva vert noko mindre. Dersom kraftlinja fører til behov for hogst innanfor gråor-heggeskogslokaliteten Hurrene, vil dette vere negativt ved å redusere denne lokaliteten. Konsekvensen vert vurdert samla sett som middels negativ (--). Fisk og ferskvassbiologi, sitat s. 30 i søknaden Rydøla har ei 100 m lang anadrom strekning frå samløpet med Jostedøla. Det er her påvist sjøaure, men ikkje yngel. Rydøla har tilsynelatande dårlig produksjonspotensial og få gytemoglegheiter. Oppstrøms Ryfossen finns bekkeaure. Andre ferskvasszoologiske forhold er ikkje undersøkt, men det vert anteke at vanlige artar på grovt substrat ved høge vassføringar finns. Utbygginga vil gje ein vesentlig reduksjon i vassføring, noko som truleg vil føre til at oppvandring frå Jostedøla vert redusert eller i verste fall forsvinn. Bekkeaurebestanden vil truleg også reduserast. Redusert produksjon av næringsdyr vil og kunne ha en viss effekt på bestandane. Konsekvensen vert vurdert samla sett som liten negativ (-). Landskap og INON, sitat side 31 og 32 i søkn. Landskapsregionen dekker det som av Puschmann (2005) karakteriserar som det mest storslagne av Noreg sine fjordlandskap. Ryfossen er ikkje blant dei mest imponerande i kommunesamanheng i Luster, men er eit viktig landskapselement i Jostedalen og er lett tilgjengeleg. Stølar i fjellområdet oppstrøms planlagde inntak samt bergkunst visar og vitnar om tidligare bruk av utmarka. Det er ikkje noko tyngre tekniske inngrep i øvre del av influensområdet, men det er vedteke bygd ein landbruksveg til Rydalen som vil endre dette. Ei utbygging av Rydøla kraftverk vil føre til redusert vassføring i elva og i Ryfossen. Minstevassføringa er vurdert som tilstrekkeleg til å oppretthalde fossen som eit viktig landskapselement i perioden 1. juni til 31. august når det vert slept 400 l/s og det i periodar samstundes vil vere overlaup frå inntaket. Resten av året vert det slept 100 l/s. Det vert vurdert som tilstrekkeleg for mykje av vinteren då vassføringa likevel er låg, mens vårflom og vassføringa frå september til haustflommen vert redusert i den grad at elva har låg opplevingsverdi. Etablering av rørgatetrase i skogen ned frå Rydalen til toppen av stupet ned mot Jostedalen og i nedre del av tiltaksområdet til kraftstasjonen. Inntaka vil ikkje verte synlege frå stølen i Rydalen, men ligge noko nedsenka mot elveløpet. Inngrepet vil bli gradvis mindre synlig ettersom revegeteringa av røyrgatetraseen og skråninga langs tilkomstvegen til inntaket tiltar. INON Bygging av Rydøla kraftverk vil ikkje føra til tap eller omklassifisering av inngrepsfrie naturområder. I nedre del av tiltaksområdet går det veg inn Jostedalen, medan det i øvre del er under bygging ein skogsveg inn til stølane i Rydalen. Denne er planlagt ferdigstilt hausten Konsekvensen vert vurdert som middels negativ (--), mykje på grunn av den reduserte vassføringa i den eksponerte Ryfossen. Kulturminne og kulturmiljø, sitat s. 32 i søknaden. Ei utbygging vil føre til tekniske inngrep i stølsmiljøet i form av inntaksdammar, nedgraven røyrgate og tilkomstveg. Tilkomstvegen vil gje eit direkte inngrep i stølsmiljøet, noko som har negativ påverknad på kulturmiljøet. Inntaket nedanfor Rydalsstølen vil likevel ligge skjerma til for innsyn frå stølen. Røyrgata vert grave ned og traseen vil gradvis bli mindre synleg etter kvart som revegeteringa tiltar. Likevel vil nærleiken til disse tekniske inngrepa til en viss grad redusere stølsmiljøet sin verdi. Konsekvensen vert vurdert som liten til middels negativ (-/--). Det er likevel eit visst potensial for funn av ikkje-synlige kulturminne, noko som vil kunne bli undersøkt nærmare når detaljplanane føreligg..

93 Side 5 av 8 Brukarinteresser Under byggefasen vil det vere støy og trafikk, men det er lite av anleggsområdet for sjølve kraftverket som vil vere visuelt frå busetnad og bilveg. Trafikken ved påhugg sjakt og rundt kraftstasjonsområdet vil verte synleg frå riksvegen framover Jostedalen. Utanom stølsområda som har innsyn mot den planlagde tilkomstvegen, er det ikkje utfartsområde eller turstiar som vil ha innsyn mot anleggsområdet. Tilkomstvegen som er under bygging vil gjere dette turområdet meir tilgjengeleg og kunne auke bruken av området, når denne vert opna. Litt avhengig av om vegen vert stengt med bom eller ikkje. I driftsfasen vil ikkje anlegget ha nemneverdig konsekvensar for andre brukarinteresser sin bruk av området. Ryefossen vert nytta til isklatring, som ein av fleire i Jostedalen og Luster. Når tilhøva er gode, vert det klatra i Ryefossen kvar veke i sesongen, som varar mellom desember og februar. Det er både lokale og tilreisande primært frå Sogndal som klatrar her. Vassføringa i elva vil i eit turt år ikkje skilja seg frå dagens tilhøve, men noko større i middels og våte år. Den noko lågare og ikkje minst jamnare vassføringa som fylgje av utbygginga, kan vera positiv i høve til is i fossen, men det kan vera fare for at klatrarar kan bli «vaska» bort ved eit eventuelt stogg i stasjonen. Dette kan føre til at klatring medan kraftverket er i drift truleg ikkje kan tillatast. «Konsekvensen vurderes som middels negativ (--). Den reduserte landskapsopplevelsen av Ryfossen og fare/ulemper for isklatrere trekker den negative konsekvensen opp, mens bedret atkomst til Rydalsstølen er en positiv konsekvens. Konsekvensen vil være noe mindre ved et system hvor kraftverket i perioder med gode klatreforhold kan stenges, f.eks. ved direkte kontakt med driftsansvarlig for kraftverket.» Samfunnsmessige verknader Samla investering er kalkulert til 57,5 mill. kroner, av dette 1 mill. kroner som anleggsbidrag til forsterking av linjenettet i området. Ein del av anleggsarbeidet vil kunne utførast av lokale entreprenørar. Energiproduksjonen vil gje inntekter til utbyggarane og samfunnet rundt. Utbyggingsprisen er berekna til 3,85 kr/kwh, som er middels pris. Sumverknader/samla belastning. Sitat side 36 og 37 i søknaden Rydøla kraftverk er vurdert å gje vesentlege negative konsekvensar for landskap grunna fossen som er synleg frå Jostedalen. Minstevassføringa er likevel vurdert som tilstrekkeleg for å oppretthalde inntrykket fossen gjer gjennom mykje av året. Dei eksisterande kraftutbyggingane har allereie redusert vassføringa i fleire av sidebekkane til Jostedøla og i Jostedøla sjølv. Det har og negativ verknad for reiseliv/friluftsliv, sjølv om det ikkje nødvendigvis får noko økonomisk verknad for reiselivsnæringa. I og med at det foregår isklatring i mellom anna Rydøla, vil utbygginga derimot gje ein direkte verknad på moglegheitene for denne friluftsaktiviteten i Jostedalen, samt for kursverksamhet (reiseliv) i den grad det skjer her. Sjøaure er utsett når fleire sideelvar til Jostedøla vert bygd ut. Rydøla er ikkje vurdert å være eigna gyteområde for sjøauren, og ettersom kraftverket ikkje vil gje redusert vassføring i Jostedøla, er den auka samla belastninga på sjøauren (og laksen) i Jostedøla lita. Ved etablering av kabel på botnen av Jostedøla for tilkopling til nett vert det viktig å unngå inngrep i gyteområde og vesentleg slamming for ikkje å medføre økt belastning på systemet her. Utbygginga gje ytterlegare reduserte hekkeområder for fossekall. Det er ikkje kjent at arten er registrert i elva, men det det er ikkje usannsynleg at den finns her. Utbygginga i Rydøla kan gje inngrep innafor 2 lokaliteter med gråor-heggeskog, mens det er venta at ein kan unngå edellauvskogen i området. Den samla belastninga for gråorheggeskogen i Jostedalen blir derfor større. Avbøtande tiltak. Multiconsult har i si miljøvurdering sagt m.a. dette om behovet for minstevassføring, sitat side 38 i søknaden: «Behovet for å opprettholde en minstevannføring mellom inntaket og utløpet er primært knyttet til opprettholdelsen av noe av elvas (fossens) betydning som landskapselement og som kilde til opplevelse for de som bruker området i friluftslivs- eller reiselivssammenheng, i tillegg til at det vil ha en positiv effekt på det biologiske mangfoldet i og langs elva. Fra utbyggers side er det foreslått en minstevannføring på 400 l/s i perioden 1. juni til 31.august, og 100 l/s i året for øvrig. Selv om dette er en betydelig reduksjon i forhold til vannføringen i elva per i dag, så framstår fossen i Rydøla som et vesentlig landskapselement ved vannføring på 400 l/s. I tillegg kommer i perioder mye vann i overløp fra inntaket i forbindelse med regnepisoder, i første rekke da i «middels» og «våte» år. Resten av året er vannføringen i elva lav med unntak av i periodene oktober-november og april/mai når det er hhv. høstflom og snøsmelting, og i disse periodene framstår fossen også naturlig med lavere inntrykksstyrke. Foruten i april/mai og oktober/november vurderes foreslåtte minstevannføring i betydelig grad å ivareta elvas verdi som landskapselement. Forholdene for fisk vil variere langs elvestrengen. Det vil trolig fremdeles være kulper hvor det kan stå fisk oppstrøms Ryfossen, mens forholdene i nedre del med grov stein og et relativt bredt og flatt elveløp tilsier at 100 l/s trolig vil være lite for å opprettholde mange kulper. Vannføringen vinterstid er også i dag relativt lav. For naturmiljøet for øvrig vurderes den foreslåtte minstevannføringen som god. Det er ikke registrert arter av karplanter, moser eller lav som er spesielt fuktkrevende, og flomdynamikken i vassdraget som påvirker gråor-heggeskogen i nedre del blir bevart. Den registrerte fossesprøytsonen vil trolig gro noe til, da fosserøyk etter utbygging vil bli mindre stabil enn det som er tilfellet i dag. Det er imidlertid ikke her registrert arter som er spesielt knyttet til fossesprøytsoner,

94 Side 6 av 8 eller arter som er sjeldne eller truede. For andre tema antas den foreslåtte minstevannføringen å være tilstrekkelig.» Venstre: : 1750 liter/sek. Høgre: : 225 liter/sek Venstre: : 110 liter/sek Høgre: : 400 liter/sek 3. Fylkesrådmannen si vurdering av søknaden Fordelane ved tiltaket er først og fremst av økonomisk karakter og knytt til ein energiproduksjon på 14,9 GWh/år. Kraftverket vil bidra til lokalt og regionalt næringsgrunnlag og skatteinntekter. Planlagt investering i tiltaket er 57,5 mill.kr. Anleggsbidrag til opprusting av linjenett utgjer 1 mill. kroner av dette. Utbyggingsprisen er berekna til 3,85 kr/kwh, som er middels pris. Ulempene vil vere knytt til skade og inngrep for m.a. landskap og brukarinteresser i samband med bygging av

95 Side 7 av 8 inntak, vassveg i gravd/sprengt grøft og i tunnel/sjakt, kraftstasjon og redusert vassføring i Rydøla med Ryfossen. Vassforskrifta Tiltaket bør ikkje svekke den økologiske statusen i vassførekomsten til dårlegare enn god. Dersom tilstanden vert vurdert til dårlegare enn god, må vilkåra i 12 i vassforskrifta følgjast opp. Landskap, friluftsliv og turisme. Ryfossen i Rydøla er omtalt som eit viktig landskapselement i fylkeskommunen sin regionale plan med tema knytt til vasskraftutbygging. Fossen vert direkte påvirka av utbyggingsforslaget. Tiltaksområdet ligg ikkje i fjordlandskap. I tråd med retningslinjene i planen får fossen 3. prioritet dvs: Interesser av stor verdi. Føresetnader for positiv tilråding skal vere at søknadsmaterialet kan dokumentere at utforming av kraftverket, og avbøtande tiltak, i stort mon reduserer eventuelle konfliktar i høve til aktuelle arealinteresser. I Luster kommune ein kommunedelplan for små kraftverk frå 2007 er Rydøla omtalt i delområde Leirmo som er vurdert til å ligge i grøn konfliktsone (lågt konfliktnivå). Omtalen av konfliktsona generelt er: Desse områda er prega av lite konfliktnivå og/eller store positive lokale ringverknadar. Her bør det planleggast med tanke på å få god teknisk og økonomisk utnytting av ressursane. Under tema Turisme er det m.a. omtalt dei mange besøkande til Nigardsbreen og Breheimsenteret som passerer gjennom delområdet og at «særleg Rydøla er veldig synleg på vegen fram Jostedalen» I Luster kommune si saksutgreiing ang. Rydøla kraftverk er det sagt m.a. dette: Landskapskvalitetane i og rundt utbyggingsområdet er høgt verdsett. Ved tilstrekkeleg vassføring er Ryfossen ein viktig del av vassdragsnaturen i Jostedalen og betyr mykje både for lokalbefolkninga og tilreisande. Den reduserte landskapsopplevinga ved fråføring av vatn frå fossen vil truleg utgjera den mest negative einskildeffekten av utbygginga. Søkjaren har prøvd å kompensera for det med ei rel. høg minstevassføring i tre månader om sommaren. Om dette er tilstrekkeleg til å oppretthalde gode nok landskapskvalitetar i og rundt utbyggings-område er eit springande punkt i saka. Det kan og argumenterast med at utbygginga i kommunedelplan for småkraft er plassert i «grøn» konfliktsone, då argumentet om «landskapsbilde» vart mindre vektlagt. Utbygginga vil truleg også medføra at aktiviteten med isklatring må opphøyra den tid kraftverket er i drift. Eit eventuelt stogg i stasjonen kan gi vasslepp som medfører risiko/fare for ev klatring/klatrarar. Kraftverket vil generera betydelege inntekter til lokalsamfunnet. Rådmannen meiner likevel at summen av ulempene ved bygging av Rydøla Kraftverk vil overstiga føremonene og at kommunestyret difor bør rå ifrå at det vert gjeve konsesjon. Fylkesrådmannen vurderer tiltaket som konfliktfylt i høve til landskap, friluftsliv og reiseliv ved at vassføringa i Ryfossen vert redusert. Minstevassføringa som er foreslått, vil bidra i til at fossen framleis vil ha ein viss landskapseffekt om sommaren. Isklatring i fossen om vinteren kan ikkje skje i same skala som i dag, sjølv om det i tørre periodar når kraftverket ikkje har nok vatn for drift, kan vere gode forhold. Fylkesrådmannen meiner at ulempene samla sett i høve til landskap, friluftsliv og reiseliv blir for store, og at utbygging ikkje kan tilrådast. Kulturminne frå nyare tid Rydøla ligg i nedre del av Jostedalen. Elva her er relativt bratt, svingete og i dag lite prega av større tekniske inngrep. Det er stor turisttrafikk gjennom Jostedalen og forbi Ryfossen. Fossen er lett synleg frå vegen. Jostedalen med sine spesielle landskapskvalitetar, er ein naturleg avstikkar for dei som ferdast langs den Nasjonale Turistvegen over Sognefjellet. Rydøla slik den ligg i dag, er eit lett synlig og viktig landskapselement. Elvar, fossar og stryk utgjer ein vesentleg del av det heilskaplege landskapsbiletet, både for tilreisande og fastbuande. Fossen vert på den måten eit viktig opplevings- og landskapselement for det totale reiselivsproduktet i Jostedalen. Fram til inntaket og stølen i Rydalen, er det under bygging ein skogsveg langs den gamle stølsvegen. Denne utbygginga er godkjent av Luster kommune. Gamle stølsvegar er viktige kulturminne og landskapselement. Stølsvegen til Rydalen ligg i eit område med stort potensiale for forhistoriske kulturminne. Utifrå kulturminneomsyn er utbygginga av tilkomstveg til Rydalen ei uheldig løysing og ei løysing som ikkje bør knytast til offentleg godkjenning av eit kraftverk. Det same gjeld tilkomstvegen til Viergrovi og ikkje minst røyrgata frå Viergrovi til inntaket i Rydøla. Her er røyrleidningen lagt i utkanten av stølsvollen, men i stor grad langs eit eldre vegfar.

96 Side 8 av 8 Stølen i Rydalen, utgjer eit heilskapleg kulturmiljø, med stølsvollar, stølshus, tufter, steingarar og andre synlege strukturar i landskapet. Det er tydeleg at stølsområdet her har vore i bruk over lang tid, og som nemnt i konsesjonssøknaden, eit område med potensiale for funn av automatisk freda kulturminne. Stølsdrifta i Rydalen tok slutt i Stølsvollene er fremdeles opne, med ei viss gjengroing i kantvegetasjonen. Kulturmiljøet i Rydalen er likevel ikkje påverka av tyngre tekniske inngrep. Sjølv om det ikkje er planlagt større inngrep direkte på stølsvollen, vil likevel planlagde inngrep som vegframføring, røyrleidning og inntaksdam, sterkt påverke kulturmiljøet og dei gamle strukturane både over og under bakken. Forslag til avbøtande tiltak her, kan vere at inntaket i Rydøla vert flytta nedstrøms til der det møter Viergrovi. Dersom viktige og markerte kulturminne frå nyare tid, etter år 1537, vert direkte eller indirekte råka av planlagde tiltak, må tiltaka justerast på ein slik måte at kulturminna kan takast vare på. Det må ikkje gjerast skade på kulturlandskapselement som geiler, vegar, steingardar, bakkereiner, bygningar eller andre synelege spor etter tidlegare landbruksaktivitet i området. Gamle ræser og vegar er også kulturminne og viktige element i landskapet. For å få minst mogeleg synelege spor i landskapet og ei raskare revegetering, er det viktig å nytte naturleg vegetasjon frå staden (torv) til dekking av deponi, vegskråningar og riggområde etter at anlegget er fullført. Automatisk freda kulturminne. Luster kommune er rik på førhistoriske utmarkskulturminne. Kulturminna er knytt til stølsdrift og vert ofte registrert på eller nær eksisterande stølsvollar. Det er i all hovudsak snakk om førhistoriske stølsanlegg. Desse varierer i storleik frå ein til 35 tufter og vert jamt over datert til vikingtid. På Hafslo i Luster kommune ligg dei to største stølsanlegga me kjenner til i Sogn og Fjordane. Tuftene vert ofte påvist inne på moderne stølsvollar. Frittståande anlegg førekjem og i utmarka. Då gjerne med nokre hundre meters avstand frå moderne stølsvollar. I tillegg til stølane kan ein forvente å påvise produksjonsanlegg for trekol og tjøre. Trekol produksjon og tjørebrenning har vore viktige attåtnæringar på stølane. I tilknyting til stølane i Luster førekjem det og ofte bergkunst i form av skålgroper. Skålgropene vert sett i samanheng med ritual knytt til stølsdrift og ferdsel i utmarka. Skålgropene var hovudsakleg i bruk i perioden yngre steinalder og opp i førromersk jernalder 2250 f.kr 500 f.kr, med ei tyngd i utbreiinga i bronsealderen f.kr. Til saman 15 skålgroplokalitetar er registrert på Seljesete og på Rystølen som ligg aust for planlagde vasskrafttiltak. Fylkeskommunen vurderer at potensiale for å gjere funn av automatisk freda kulturminne innan for planområde for Rydøla kraftverk er stort. Vi finn derfor grunnlag for å stille krav til ein arkeologisk registrering. Registreringa skal opfylle tiltakshavars undersøkingsplikt jamfør 9 i kulturminnelova. Jamfør 9 er tiltakshavar ved større offentlege og private tiltak pliktig til å undersøke om planlagde tiltak kan råke automatisk freda kulturminne. Jamfør kulturminnelova 10 skal tiltakshavar sjølv dekke kostnadene til gjennomføringa av registreringa. Registreringa kan berre gjennomførast på bar og telefri grunn. Kostnadsoverslag for gjennomføring av registreringa vert ettersend. Vurdering og konklusjon. Fylkesrådmannen vurderer tiltaket som konfliktfylt i høve til landskap, friluftsliv, reiseliv, kulturminne og kulturmiljø, og konkluderer med at det ikkje bør gjevast løyve. Dersom det vert gitt løyve, skal det settast krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 som konsesjonsvilkår.

97 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 14/ Internt l.nr /15 Sak: 76/15 Tittel: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: 1. Samla vurdering 1.1. Fylkeskommunen meiner at landskapsrommet langs Lustrafjorden er stort, men at dei fem nye prosjekta i nokon grad vil påverke hovudinntrykket av fjord- og fjellandskapet. For tre av prosjekta er ulempene for kulturminne og brukarinteresser som friluftsliv og reiseliv vurdert til å vere akseptable, gitt at det vert gjort nokre avbøtande tiltak. Fylkeskommunen rår til utbygging med nokre merknader For to av prosjekta er dei negative konsekvensane så store at fylkeskommunen vil rå ifrå utbygging. Dette gjeld prosjekta i Åselvi og Rydøla Om og når løyve vert gitt må krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 setjast som konsesjonsvilkår. 2. Kveken kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. 3. Kinsedalselvi kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Av omsyn til kulturminne/ historiske element i terrenget langs den nedre delen av Kinsedalselva og elva som landskapselement, må kraftstasjonen flyttast eit stykke oppover elva, til ein stad mellom transformatoren på kote 38 og brua over til Botnen på kote 55. Minstevassføring frå inntaket bør aukast til 5-persentil om sommaren. 4. Mordøla kraftverk. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er ein føresetnad at minstevassføringa frå inntaket om sommaren vert auka til minst 5-persentil. 5. Åselvi kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere mindre enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår frå at det vert gitt løyve. Det er lagt vekt på at utbygginga vil redusere Åsafossen vesentleg som landskapselement i eit område som er svært viktig i reiselivsamanheng. 6. Rydøla kraftverk

98 Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere mindre enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår frå at det vert gitt løyve. Det er lagt vekt på at utbygginga vil redusere Ryfossen vesentleg som landskapselement i eit område som er svært viktig i reiselivsamanheng og at det også er konfliktar i høve til kulturminne og kulturmiljø. Endringsframlegg: Høgre sette fram slikt framlegg vedkommande Rydøla Kraftverk: Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Punkt 1.1 andre setning får slik ordlyd: For fire av prosjekta er ulempene for kulturminne og brukarinteresser som friluftsliv og reiseliv vurdert til å vere akseptable, gitt at det vert gjort nokre avbøtande tiltak. Punkt 1.2 får slik ordlyd: For eitt prosjekt er dei negative konsekvensane så store at fylkeskommunen vil rå ifrå utbygging. Dette gjeld prosjektet i Åselvi. Avrøysting: Olin Johanne Henden og Frank Willy Djuvik røysta for framlegget frå Høgre. Åshild Kjelsnes, Hilmar Høl, Jenny Følling, Anders Ryssdal, Karen Marie Hjelmeseter, Marit Barsnes Krogsæter og Trude Brosvik røysta for fylkesrådmannen si tilråding til punkt 1.1, 1.2 og 6. Punkta 1.3, 2, 3, 4 og 5 i fylkesrådmannen si tilråding vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Samla vurdering 1.1. Fylkeskommunen meiner at landskapsrommet langs Lustrafjorden er stort, men at dei fem nye prosjekta i nokon grad vil påverke hovudinntrykket av fjord- og fjellandskapet. For tre av prosjekta er ulempene for kulturminne og brukarinteresser som friluftsliv og reiseliv vurdert til å vere akseptable, gitt at det vert gjort nokre avbøtande tiltak. Fylkeskommunen rår til utbygging med nokre merknader For to av prosjekta er dei negative konsekvensane så store at fylkeskommunen vil rå ifrå utbygging. Dette gjeld prosjekta i Åselvi og Rydøla Om og når løyve vert gitt må krav om undersøking i tråd med kulturminnelova 9 setjast som konsesjonsvilkår. 2. Kveken kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. 3. Kinsedalselvi kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Av omsyn til kulturminne/ historiske element i terrenget langs den nedre delen av Kinsedalselva og elva som landskapselement, må kraftstasjonen flyttast eit stykke oppover elva, til ein stad mellom transformatoren på kote 38 og brua over til Botnen på kote 55. Minstevassføring frå inntaket bør aukast til 5-persentil om sommaren. 4. Mordøla kraftverk. Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere større enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår til at det vert gitt løyve. Det er ein føresetnad at minstevassføringa frå inntaket om sommaren vert auka til minst 5-persentil. 5. Åselvi kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere mindre enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår frå at det vert gitt løyve. Det er lagt vekt på at utbygginga

99 vil redusere Åsafossen vesentleg som landskapselement i eit område som er svært viktig i reiselivsamanheng. 6. Rydøla kraftverk Fordelane ved prosjektet er vurdert til å vere mindre enn ulempene for allmenne og private interesser, og fylkeskommunen rår frå at det vert gitt løyve. Det er lagt vekt på at utbygginga vil redusere Ryfossen vesentleg som landskapselement i eit område som er svært viktig i reiselivsamanheng og at det også er konfliktar i høve til kulturminne og kulturmiljø.

100 Side 1 av 3 Saksframlegg Saksbehandlar: Svein Arne Skuggen Hoff, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 14/ Revisjon av Fylkesdelplan arealbruk. Utlegging av planprogram på høyring Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet vedtek å legge planprogram for revisjon av fylkesdelplan for arealbruk ut på høyring, med heimel i plan- og bygningslova 4-1 og Høyringsfristen vert sett til Fylkesrådmannen får mynde til å kjøpe inn konsulentbistand for å gjere naudsynte utgreiingar i planarbeidet. 4. Kostnadane ved planarbeidet skal skje innafor gjeldande budsjettrammer. Kostnadane vert dekka frå tenesteområde Vedlegg: Høyringsutkast til planprogram Utdrag frå gjeldande Fylkesdelplan for arealbruk Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Bakgrunn for saka Grunnen for at saka er fremja Saka er ei oppfølging av vedtak i FU , sak 42/15 Uttale til Rullering av kommuneplanen sin arealdel Førde kommune Planprogram for delvis revisjon av Fylkesdelplan for arealbruk vert lagt fram for utlegging til offentleg ettersyn. Historikk - tidlegare vedtak Handsaming i FU , sak 47/14: «1. Fylkesutvalet ber om at det vert teke initiativ til å endre delar av kap i fylkesdelplan for arealbruk, slik at avgrensingane i gjeldande plan for arealbruk til utbygging av kjøpesenter i alle kommunane i Sogn og Fjordane, vert endra. 2. Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen å fremje endringsframlegget i samsvar med reglane i plan- og bygningslova.» Handsaming i FU , sak 42/15:

101 Side 2 av 3 «1. Fylkesutvalet gjev si støtte til Førde kommune sitt arbeid med arealdelen til kommuneplanen, som tek tak i viktige utfordringar for å utvikle Førde som ein viktig bu- og arbeidsmarknadsregion i fylket. 2. Fylkesutvalet reserverer seg mot dei formuleringane som er nytta i administrasjonen si uttale, datert , når det gjeld handelspark på Brulandsvellene. Fylkesutvalet støttar formannskapet i Førde sitt høyringsframlegg til etablering av handelspark på Brulandsvellene, og dei vilkår handelsparken skal etablerast på. Fylkesutvalet vil ikkje overprøve dei vurderingane kommunen har gjort, og det vedtaket som blir gjort i Førde bystyre. Dersom etablering av handelsparken skulle vere i strid med gjeldande fylkesdelplan og rikspolitiske retningsliner for kjøpesenter (kjøpesenterforskrifta), ber fylkesutvalet om at det om nødvendig blir tatt initiativ til å endre fylkesdelplanen slik at denne blir i samsvar med handelsparken.» Sentrale problemstillingar Planarbeidet er ein delvis revisjon av gjeldande fylkesdelplan for arealbruk, for å vurdere endringar i kap «Etablering av kjøpesentra». Planprogrammet gjer greie for føremålet med planarbeidet, råmene til planarbeidet og dei tema som må greiast ut. I planprogrammet vert det og opna for å kjøpe tenester for å sikre eit godt nok kunnskapsgrunnlag for revisjonen av gjeldande plan. Plan- og bygningslova har krav om utarbeiding av planprogram i samband med revisjon av planar, og krav om at planprogrammet skal på høyring i 6 veker, for å sikre at rørte instansar kan påverke planarbeidet i ein tidleg fase. 2. Vurderingar og konsekvensar Økonomi- og budsjettkonsekvensar Planarbeidet skal skje innafor gjeldande budsjettrammer. Det er behov for noko konsulentkjøp som er planlagt innafor gjeldande budsjett. Endringar i gjeldande plan vil ikkje få økonomiske konsekvensar for budsjett/økonomiplan. Rettslege konsekvensar Revisjon av fylkesdelplanen vil endre dei rettslige bindingane til utbygging, og skal ha konsekvensar for anna regional og kommunal planlegging. Føremålet med planendringane er å gjere bindingane meir i tråd med utviklinga og behova i samfunnet. Plankonsekvensar Endringar i kap av planen kan få konsekvensar for andre deler, m.a. kap «Senterstruktur og utbyggingsmønster», som er ein viktig premiss i arbeidet. Planarbeidet vil difor og vurdere å gjere endringar i kap Prosessen er utarbeida etter møte med Førde kommune. Tidsrammene er svært knappe, men tilfredsstillande, og dei er akseptable for den vidare prosessen med den kommunale planlegginga i samband med Brulandsvellene i Førde. Endringar i planen vil kunne påverke utforminga av regional transportplan, som er under rullering. Klima- og miljøkonsekvensar Konsekvensar for klima og miljø vert greidd ut som ein del av planprosessen. 3. Konklusjon

102 Side 3 av 3 Fylkesrådmannen meiner det er forsvarleg å gjere ei revidering av avgrensa deler av Fylkesdelplan for arealbruk, og rår til at framlegg til planprogram vert lagt ut på høyring. Ei total rullering må ev. vurderast som del av arbeidet med regional planstrategi. Framdriftsplan for planarbeidet er drøfta med Førde kommune som er innforstått med tidsramma. Fylkesrådmannen legg til grunn at det til dels omfattande grunnlagsmateriale som er utarbeida i samband med planarbeidet for Brulandsvellene, vert med som ein del av det samla kunnskapsgrunnlaget for revisjonen.

103 Høyringsutkast august 2015 Planprogram for rullering av fylkesdeleplan for arealbruk i Sogn og Fjordane fylke.

104 Innhald 1. Bakgrunn Føremål med planarbeidet Kjøpesenteretablering - Korleis kan planen verte eit verkty? Målsetningar og skildring av omgrep Nasjonale mål Kunnskapsgrunnlag Resultatmål med planarbeidet Råmer for planarbeidet Nasjonale råmer Statlege planretningsliner for samordna bustad-, areal og Regionale og lokale råmer Omfang av og utfordringane for planen Vurdering av omfang Utfordringar Metode Plantema Regional handelsanalyse Utgreiingstema Planarbeid og medverknad... 10

105 1. Bakgrunn Gjeldande fylkesdelplan for arealbruk vart vedteken Bakgrunnen for arbeidet er behov for å vurdere endringar særleg knytt til kapittel «Etablering av kjøpesentra.» Det er to konkrete situasjonar i fylket som har aktualisert behovet for rullering av fylkesplan for arealbruk. Fylkeskommunen fekk eit brev frå Vågsøy kommune datert, , e-sak 14/1658-1, der dei skriv: «På vegne av Nordfjordrådet og Vågsøy kommune kreves det at arealbegrensningen på utbygging av kjøpesenter i Måløy, Stryn og på Sandane oppheves slik at vi får like konkurransevilkår i Nordfjord». Med bakgrunn i dette ønsket vart det lagt fram sak for FU som gjorde slikt vedtak i sak 47/14, møte den : «1. Fylkesutvalet ber om at det vert teke initiativ til å endre delar av kap i fylkesdelplan for arealbruk, slik at avgrensingane i gjeldande plan for arealbruk til utbygging av kjøpesenter i alle kommunane i Sogn og Fjordane, vert endra. 2. Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen å fremje endringsframlegget i samsvar med reglane i plan- og bygningslova.» Den andre situasjonen kom i samband med handsaming av høyringsframlegg av Førde kommune sin arealdel. Fråsegn vart gjeven administrativt, men vart seinare teken opp i fylkesutvalet der det i møte vart gjort følgjande vedtak: «1. Fylkesutvalet gjev si støtte til Førde kommune sitt arbeid med arealdelen til kommune-planen, som tek tak i viktige utfordringar for å utvikle Førde som ein viktig bu- og arbeidsmarknadsregion i fylket. 2. Fylkesutvalet reserverer seg mot dei formuleringane som er nytta i administrasjonen si uttale, datert , når det gjeld handelspark på Brulandsvellene. Fylkesutvalet støttar formannskapet i Førde sitt høyringsframlegg til etablering av handelspark på Brulandsvellene, og dei vilkår handelsparken skal etablerast på. Fylkesutvalet vil ikkje overprøve dei vurderingane kommunen har gjort, og det vedtaket som blir gjort i Førde bystyre. Dersom etablering av handelsparken skulle vere i strid med gjeldande fylkesdelplan og rikspolitiske retningsliner for kjøpesenter (kjøpesenterforskrifta), ber fylkesutvalet om at det om nødvendig blir tatt initiativ til å endre fylkesdelplanen slik at denne blir i samsvar med handelsparken.» I tillegg til desse to sakene er tida moden for å vurdere om gjeldande fylkesdelplan for arealbruk er eigna til å handtere utviklinga knytt til handel og service. Planen er 15 år gamal og byane og tettstadane i fylket har utvikla seg monaleg på handelsområdet. Kommunane er og meir aktive i å legge til rette for næringsetableringar og tilrettelegging for nye arbeidsplassar samstundes som statlege retningsliner for lokalisering av kjøpesentre er endra.

106 Dette planprogrammet vil berre ta for seg nødvendig rullering av utvalde delar av planen, medan ein heilskapleg gjennomgang og rullering av heile planen bør gjerast i 2016, som ei vidareføring av denne avgrensa rulleringa. Analyser og utgreiingar vil då kunne ta for seg heilskapen i planen. Ei total rullering vert vurdert som del av arbeidet med regional planstrategi. 2. Føremål med planarbeidet 2.1. Kjøpesenteretablering - Korleis kan planen verte eit verkty? Planen skal omtale kva område som vert avsett for handel i fylket og kva som er tillate innanfor desse områda. Vi skal og legge vekt på å avklare omgrep. Rulleringa vil gjere planen meir relevant som verkty for heilskapleg og samordna politikk for etablering og utviding av kjøpesenter i fylket. Føremålet med planarbeidet er fyrst og fremst å endre kapittel «Etablering av kjøpesenter» i gjeldande fylkesdelplan for arealbruk. Gjennom planarbeidet vil vi også vurdere i kva grad det vil vere behov for gjere endringar i kapittel «Senterstruktur og utbyggingsmønster» av di det heng så tett i hop med Målet med endringa av kapittel «Etablering av kjøpesenter» er å: Bidra til at kjøpesenter i Sogn og Fjordane vert lokalisert på rett stad i høve befolkning og infrastruktur. Sjå regional handelsstruktur i samanheng slik at regionalpolitiske avgjerder er med på å styrke eksisterande by- og tettstadsenter og samstundes unngå utarming av mindre tettstader og bygder. Effektivisere arealbruk slik at inngrep i landbruks-, natur- og friluftsområder blir redusert og nasjonale og regionale mål om jordvern og bevaring av det biologiske mangfaldet vert følgt opp. Legge til rette for miljøvennlige transportvalg, ved å unngå unødig spreiing av byen og å redusere bilavhengighet. Føresegnene som denne planprosessen vil munne ut i, skal være ein reiskap for styring for kvar enkelt region og kommune. Dei nye føresegnene for kjøpesenter og handels- og tenestetilbod har som ambisjon å gjere sakshandsaminga enklare, meir konsekvent og føreseieleg for den einskilde kommune. 2.2 Målsetningar og skildring av omgrep Regionalpolitisk strategi for lokalisering av kjøpesenter i fylket og målsetjingar for ønska utvikling må kome fram av planen. Omgrepsavklaringar er og viktige å få fram. Noverande definisjonar må vurderast og endrast der det er uklart. 2.3 Nasjonale mål Nye nasjonale mål knytt til handel må innarbeidas. I dette ligg mellom anna det statlege fokuset på klima, kollektivtransport og trafikkrelaterte problemstillingar og på arealbruk knytt til jordvern og by-spreiing. Dei nasjonale måla og retningslinene må tolkas inn og tilpassast Sogn og Fjordane fylke.

107 2.4 Kunnskapsgrunnlag Oppdatert oversikt over dagens befolkningsstruktur og -utvikling, kjøpekraftsutvikling, dekningsgrad og detaljhandelsomsetning skal utarbeidast som grunnlag for utarbeiding av ny plan. Kunnskapsgrunnlaget må seie noko om konsekvensar av ulike strategiar og val ved lokalisering av kjøpesenter og handel. 2.5 Resultatmål med planarbeidet Planen skal, basert på eksisterande plan, ende opp i nye føresegner for sentrums- og handelsområder i fylket. Den skal danne ein felles plattform for kva som skal ligge til grunn i den kommunale planlegginga for etablering av kjøpesentre. Føresegnene med lokalisering av handelsområde framstillast i kart. 3. Råmer for planarbeidet 3.1 Nasjonale råmer Nasjonale forventningar Innanfor by- og tettstadsutviklinga forventar regjeringa mellom anna at fylkeskommunane og kommunane fastset regionalt utbyggingsmønster, senterstruktur og hovudtrekka i transportsystemet, medrekna knutepunkt for kollektivtrafikken. Gjennom planlegginga trekkjer ein langsiktige grenser mellom by- og tettstadsområde og store samanhengande landbruks-, natur- og friluftsområde. Staten, fylkeskommunane og kommunane skal legge vedtekne planar til grunn for eigne vedtak Forskrift om rikspolitiske retningsliner for kjøpesenter Føremålet med retningslinene er å leggje til rette for ei sterkare regional samordning av politikken for etablering og utviding av større kjøpesenter. Føremålet er å styrke eksisterande by- og tettstadssenter og bidra til effektiv arealbruk og miljøvenlege transportval. Det langsiktige målet er å oppnå ein meir berekraftig by- og tettstadutvikling og avgrense klimagassutsleppa Statlege planretningsliner for samordna bustad-, areal og transportplanlegging Føremålet med retningslinene er å oppnå samordning av bustad-, areal- og transportplanlegging og bidra til meir effektive planprosessar. Retningslinene skal bidra til eit godt og produktivt samspel mellom kommunar, stat og utbyggarar for å sikre god stads- og byutvikling Statleg planretningsline for klima- og energiplanlegging i kommunane Kommunane skal gjennom planlegging og annan utøving av mynde og verksemd, stimulere og bidra til reduksjon av klimagassutslepp, samt auka omlegging til miljøvennleg energibruk. Kommunane skal innarbeide tiltak og verkemiddel for å redusere utslipp av klimagassar og gjennom arealplanlegginga påverke transportomfang og transportmiddelfordeling og bygge opp under kollektivtransporten.

108 3.2 Regionale og lokale råmer Fylkesdelplan for arealbruk Gjeldande fylkesdelplan sette opp tre prioriterte utfordringar; arealmangel, arealbrukskonfliktar og infrastruktur vegsamband. Planen er framsynt, og dei tre utfordringane er framleis sentrale i arealbruken i fylket. Samstundes har det og skjedd endringar i fylket. Arealbruksbehovet har endra seg noko. Nye næringar har anna behov for areal. Busetnadsmønsteret har endra seg, med større press på byar og tettstader. Det har og kome nye retningsliner og statlege forventningar til regional og kommunal planlegging. Det er kapittel 3 Mål, strategiar og retningsliner som framleis er i aktiv bruk. Det er laga ei sjekkliste med utgangspunkt i dette kapittelet. Dette er gjort for å gjere det enklare for planleggar/ sakshandsamar å sjekke om retningslinene vert følgt i planarbeidet i kommunane Regional plan for verdiskaping Fylkestinget har sett folketalsutviklinga som hovudutfordring for Sogn og Fjordane. I verdiskapingsplanen er målet om folketalsutvikling ført vidare til ein ambisjon om arbeidsplassvekst. Fylket må tilby attraktive arbeidsplassar. Vi konkurrerer om kvar folk skal velje å busetje seg, og vi konkurrerer om kvar dei utfordrande arbeidsplassane vert etablerte. Flinke folk er den viktigaste ressursen vår. Hovudstrategien er difor nyskaping basert på dei naturgjevne fortrinna vi har å vere attraktive for folk som vil skape arbeidsplassar å legge til rette for kompetanseutvikling, basert på både tradisjonar, handlag, yrkesfag og på akademisk kunnskap Regional transportplan Samferdsle og transport spelar ei strategisk rolle for den vidare utviklinga av fylket. Regional transportplan (RTP) omhandlar heile transportsystemet i fylket, inkludert transportformer der ansvar og verkemiddel ligg til andre forvaltningsnivå enn det fylkeskommunale. Føremålet er at RTP skal vera ein langsiktig strategiplan for transportsektoren i Sogn og Fjordane Kommuneplanar og kommunedelplanar Fleire av kommunane i Sogn og Fjordane arbeider med sentrumsstruktur gjennom planarbeid. Det kan vere både gjennom kommuneplanen sin samfunnsdel og arealdel, kommunedelplanar med føremålet forretningar og strategiar for utvikling av handel og service, og reguleringsplanar for sentrumsområde.

109 4. Omfang av og utfordringane for planen Regionale planar med rammer for framtidig utbygging, skal handterast etter forskrift om konsekvensutgreiingar (PBL 4-2 og FOR a), heretter omtalt som KUforskrifta. 4.1 Vurdering av omfang Fylkesdelplan for arealbruk og retningslinene for etablering av kjøpesenter er ein overordna plan på fylkesnivå og utgreiinga vert difor avgrensa til tilhøve og problemstillingar som er relevante for å fatte gode avgjerder i høve ein langsiktig og heilskapleg politikk for lokalisering av kjøpesenter i fylket. Konsekvensutgreiinga skal peke på vidare utgreiingsbehov i samanheng med kommuneplanar eller reguleringsplaner, men skal ikkje gjere lokale analyser og vurderingar. Planendringa er knytt til endring av kapittel «Etablering av kjøpesenter». Kapittel «Senterstruktur og utbyggingsmønster» er ein viktig premiss i arbeidet. Det er på dette punktet vi har behovet for oppdatering av planen. Arbeidet med planen, inkludert utgreiingsbehov, er difor knytt til dette temaet. Også i høve behov for framdrift og avgrensing av omfanget på endringsarbeidet er denne avgrensinga naudsynt. I den grad det er føremålstenleg skal planarbeidet og utgreiingane også kunne nyttast inn i ein større revisjon av fylkesdelplanen. 4.2 Utfordringar Utfordringar med gjeldande plan som må vurderas nærare i planarbeidet: Klargjere kva regionale og lokale verknader på handel og service ei endring av retningslinene vil kunne få på bl.a. klimagassutslepp og eksisterande senterstrukturar, men også verknader i høve andre tema innan miljø og samfunn, sjå kap Utgreiingstema Endring/oppdatering av kjøpesenterstrukturen fastsett i FDP kapittel Oppdatering av føresegner / retningsliner innanfor dei ulike sentrumsområda Samordning av føresegner opp mot overordna arealpolitiske rammer Erfaringar frå andre kommunar enn dei som direkte ligg til grunn for endringa, må og trekkjast inn i planarbeidet. 4.3 Metode Utgreiinga skal skildre og vurdere kva konsekvensar planforslaget har for miljø og samfunn, og i kva grad det oppfyller sentrale og regionale mål. Vedlegg IV i KU-forskrifta inneheld rammer for innhald i konsekvensutgreiinga og kva tema som skal utgreiast. For å synleggjere konsekvensar av planen med nye føresegner for framtidig utbygging, må dei ulike alternativa skildrast og vurderast. Nye føresegner med ny kjøpesenterstruktur inkludert handels og tenestetilbod og kriterium for lokalisering vil verte lagt fram som alternativ 1. Vidareføring av dagens situasjon med FDP for arealbruk kapittel som i dag, vil verte lagt frem som alternativ 0 (altså ingen endring). Verdiane skal skildrast med ord, og konsekvensar skal skildrast både med ord og med symbol som negative/positive/ingen verknad. Det skal gjerast ei samla vurdering i

110 tabellform av dei to alternativa sett opp mot kvarandre. Lokalisering av handelsområde i fylket skal framstillast i kart. Konsekvensutgreiinga skal i størst mogleg grad nytte føreliggande kunnskap som er relevant for planarbeidet og naudsynt oppdatering av denne. 5. Plantema 5.1 Regional handelsanalyse Det er viktig å hente inn fakta som grunnlag for utarbeiding av planen. Oppdatert statistikk og analyse over dagens senterutvikling, befolkningsutvikling, kjøpekraftsutvikling, handlemønster og transportmoglegheiter i fylket skal vere grunnlaget for planarbeidet. Ei oppdatert regional handelsanalyse vil vere ein sentral del av avgjerdsgrunnlaget og skal gje svar på følgjande spørsmål: Kva naturlege handelsregionar og handelsomland har Sogn og Fjordane? Korleis er det i dag når det gjeld handelstilbod, etterspurnad og dekningsgrad for handel i fylket, og korleis vil dette utvikle seg? Korleis er det i dag når det gjeld detaljhandelens dekningsgrad i kommunane og handelsregionane i fylket og korleis vil denne utvikle seg? Kva betydning vil befolkningsutviklinga og befolkningsstrukturen i fylket få for framtidig kjøpekraftsutvikling, handlemønster og handelslekkasjer i fylket? Kva endringar kan ein sjå i detaljhandelsomsetninga i fylket sidan gjeldande fylkesdelplan for arealbruk vart vedteken, og kva endringar kan ein forvente framover? Erfaringsvis ser ein ofte at handelsanalysar utarbeidd i samband med konkrete handelsetableringar har som føremål å finne argument for utbygging, dei er sjeldan objektive med tanke på behov og konsekvensar. Ved utarbeiding av ein regional handelsanalyse er det derfor viktig å vektlegge regional utvikling, behov og etterspørsel framfor avgrensa argumentasjon for dei handelsetableringane / senterområda som er i dag. Utarbeiding av ei regional handelsanalyse skal kjøpast inn etter Lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 (LOA), del 1, kjøp under kr , og gjennomførast etter prosedyren for avgrensa anbodskonkurranse. I arbeidet vil vi ha med oss dei analysane som nyleg er gjort i samband med kommunedelplan for Brulandsvellene i Førde. 5.2 Utgreiingstema Arealbruk og andre arealinteresser Definisjon av tema Eksisterande materiale Verknader for arealbruk og andre arealinteresser som jordvern, naturmangfald, kulturminner og landskap Kommunale og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, offentlege kartdatabasar, nasjonale utgreiingar

111 5.2.2 Samfunnsøkonomi, levevilkår og næringsutvikling Definisjon av tema Eksisterande materiale Verknader for samfunnsøkonomi, levevilkår og næringsutvikling, her og arbeidsplassar Kommunale og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, offentleg statistikk, nasjonale rettleiarar og utgreiingar Transportmønster, transportbehov og energiforbruk Definisjon av tema Eksisterande materiale Verknader for endringar i transportmønster, transportbehov og energiforbruk Kommunale og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, offentleg statistikk, nasjonale rettleiarar og utgreiingar Forureining og klimagassutslepp Definisjon av tema Eksisterande materiale Verknader for forureining og klimagassutslepp Kommunale og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, offentleg statistikk, nasjonale rettleiarar og utgreiingar Friluftsliv, folkehelse, tilgjenge, gang- og sykkelnett og barn og unges vilkår Definisjon av tema Eksisterande materiale Verknader for friluftsliv, folkehelse, tilgjenge, gang- og sykkelnett og barn og unges oppvekstvilkår Kommunale og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, offentleg statistikk, nasjonale rettleiarar og utgreiingar Risiko- og sårbarheitsanalyse (ROS) Definisjon av tema Eksisterande materiale Stadutvikling Definisjon av tema Eksisterande materiale Risiko ved beredskap, ulykker og klimaendringar i form av ei risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS) Kommunale og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, nasjonale rettleiarar og utgreiingar Stadutvikling i form av kvalitet og attraktivitet Faglege utgreiingar innan stadutvikling, Kommunale og interkommunale/regionale utgreiingar og planar Regional konkurranse Definisjon av tema Eksisterande materiale Avlastningssentres påvirkning for sentrum med tanke på utarming og trafikkstrøm Kommunale, private (utbyggarar) og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, offentleg statistikk, nasjonale utgreiingar Detaljhandel vs. plasskrevjande varer Definisjon av tema Eksisterande materiale Detaljhandel kontra plasskrevjande varer, vurdering av omgrepsbruk og konsekvensar av å ikkje skilje mellom disse Kommunale, private (utbyggarar) og interkommunale/regionale utgreiingar og planar, offentleg statistikk og utgreiingar

112 6. Planarbeid og medverknad Det stillast krav til medverknad i fastsetjinga av planprogrammet frå berørte og interessentar, jamfør PBL og KU-forskrifta 6. I og med at dette er ei avgrensa rullering, vil fylkeskommunen vere målretta både i kontakt med alle regionale offentlege mynde, ålmenne interesser og berørte kommunar, noko som kjem i tillegg til at høyringa er brei og offentleg. Fylkeskommunen ynskjer innspel frå alle kommunar og relevante større fylkesdekkande organisasjonar. Tabellen viser ønska framdrift for planarbeidet fram mot vedtak av planen. Tabellen er rettleiande. Aktivitetar Apr Mar Feb Jan Des Nov Okt Sep Aug Jul Utarbeiding av planprogram Fylkesutvalet (FU) 17. august for utlegging til offentleg ettersyn. 6 veker. Vedtak av planprogram FU 12. oktober Innkjøp og gjennomføring regional handelsanalyse og KU Møter med aktuelle kommunar, organisasjonar og statlege og fylkeskommunale fagetatar FU januar for utlegging av planutkast til offentleg ettersyn Merknadshandsaming Vedtak av plan. FU og FT

113 Vedlegg utdrag frå fylkesdelplan for arealbruk

114 Vedlegg utdrag frå fylkesdelplan for arealbruk

115 Vedlegg utdrag frå fylkesdelplan for arealbruk

116 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 14/ Internt l.nr /15 Sak: 77/15 Tittel: Revisjon av Fylkesdelplan arealbruk Utlegging av planprogram på høyring Behandling: Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Fylkesutvalet vedtek å legge planprogram for revisjon av fylkesdelplan for arealbruk ut på høyring, med heimel i plan- og bygningslova 4-1 og Høyringsfristen vert sett til Fylkesrådmannen får mynde til å kjøpe inn konsulentbistand for å gjere naudsynte utgreiingar i planarbeidet. 4. Kostnadane ved planarbeidet skal skje innafor gjeldande budsjettrammer. Kostnadane vert dekka frå tenesteområde 7151.

117 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Anne-Lene Norman, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 15/ Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding/gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet ser på retning og innhald i utviklingsplan for Helse Førde si verksemd som positiv for å nå målsetjingane om «pasienten si helseteneste» 2. Fylkesutvalet stettar planen, men ber om at følgjande merknader blir teke omsyn til: Samhandling: Tal avtaledokument og tilhøyrande detaljnivå i høve kommunane bør ikkje bli for omfattande. Det kan hindre god oversikt og samordning i samarbeidet. Vidare bør Helse Førde rette søkelys mot den delen av folkehelsearbeidet dei samarbeider med kommunane om (helsetilstand), som berre er ein avgrensa del av det totale ansvaret som er pålagt kommunane på området. Endeleg vil teamorganisering rundt pasient/brukar, både i Helse Førde og kommunane, krevje stor merksemd omkring organisering og ansvarsplassering. Tenesteutvikling: Tenesteutvikling og behandling innan somatisk helse generelt, verkar noko mangelfult. Strategisk retning: Innvandrar-helse eit område Helse Førde og kommunane bør samarbeide på. Vedlegg: Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde høyring Høyringsutkast Verksemdsmessig utviklingsplan Helse Førde Andre dokument som ikkje ligg ved: SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Helse Førde har sendt utviklingsplan for verksemda til høyring. Planen tek utgangspunkt i dei nasjonale føringane om å skape «pasienten si helseteneste»: Organisere tenestene rundt pasienten meir enn rundt fagområde. Pasientane skal bli meir involverte i eiga behandling. Opplevinga av tenestene skal bli betre (service og tilrettelegging). Rask hjelp av god kvalitet. For å nå desse måla ber Helse Førde om tilbakemelding på tre område: 1. Samhandling, 2. Tenesteutvikling og 3. Strategisk retning. 2. Bakgrunn for saka

118 Side 2 av 5 Helse Førde gjennomfører ein prosess med rullering av føretaket sin verksemdsmessige utviklingsplan. Planen skal gjelde for perioden Planen vil bli rullert jamleg, og det vil vere naturleg med ny oppdatering etter at ny nasjonal helse- og sjukehusplan er ferdig og Helse Vest har etablert ny strategi på bakgrunn av denne. Ved den rulleringa som no skjer, vert det ikkje lagt opp til endringar av strukturell art. Dei etablerte strukturane for arbeidsfordeling, samordning og leiing mellom sentrale og lokale funksjonar i helse-føretaket skal vidareførast og vidareutviklast. Utfordringsbilete Analysar av pasientgrunnlaget syner at Sogn og Fjordane vil få særskilde demografiske utfordringar i fram mot 2030/2040. Det vil bli vesentleg fleire eldre, især eldre over 80 år. Samstundes vil tal yrkes-aktive vere stabilt. Dette indikerer eit sett med utfordringar både for kommunane og Helse Førde. Alt no må Helse Førde starte planlegginga for å løyse oppgåvene på nye måtar. Det er peikt på at teknologi og endra samhandling kan virke modifiserande på utfordringane. Pasienten si helseteneste Planen tek også utgangspunkt i dei nasjonale føringane om å skape «pasienten si helseteneste»: - Organisere tenestene rundt pasienten meir enn rundt fagområde - Pasientane skal bli meir involvert i eiga behandling - Opplevinga av tenestene skal bli betre (service og tilrettelegging) - Rask hjelp av god kvalitet. Det vert framheva at tverrfagleg innsats her vil bli det viktigaste verkemiddel. Område der det er sentralt å skape ei god, samordna kjede av tenester gjeld særleg i høve barn og unge og pasientar med samansette og/eller langvarige lidingar. Samhandling mellom psykisk helsevern/rustenestene og somatikk er ein del av denne heilskapen. Dette inneber truleg organisatoriske og kulturelle omstillingar i det vidare utviklingsarbeidet. Kompetansestyrking og aktiv rekruttering vil vere ei prioritert oppgåve. Det er eit mål å samarbeide med kommunane om desse viktige oppgåvene, for gjensidig drivkraft og utvikling. Prosess vidare Føremål med planen er å tydeleggjere prioriteringar og legge ei ramme for framtidige vegval. Planen skal danne grunnlag for bygningsmessig utvikling og arealplanar for sjukehusa. Eit anna føremål er å få eit kunnskapsbasert og formelt rett grunnlag for nye investeringar som må gjennomførast i helseføretaket. Det har vore informasjons- og drøftingsmøte med aktuelle instansar i fylket, m.a. regionråda, KS, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Vidare har det vore møte med brukarutvalet i Sogn og Fjordane. Det er lagt slik plan for den vidare prosessen: Utkast til utviklingsplan for verksemda vert sendt på høyring Høyringsfrist Handsaming i styret i Helse Førde HF. Verksemdsmessig utviklingsplan er ein omfattande plan. Helse Førde ønskjer innspel på utvalde tema/spørsmål, i tillegg til eventuelt andre områder ein er opptekne av:

119 Side 3 av 5 1. Samhandling. Den demografiske og epidemiologiske utviklinga vil vere krevjande for alle partar, og det vil bli behov for samordna innsats. Intensjonane i samhandlingsreforma er meir førebygging, samhandling og at fleire oppgåver skal utførast av kommunane. Ser de vesentlege utfordringar knytt til samhandling som ikkje er fanga opp? Har de innspel til ytterlegare utfordringar og tiltak for område der partane best kan bistå kvarandre for å gjennom-føre naudsynte tiltak for å møte dette utfordringsbiletet? 2. Tenesteutvikling. Verksemdsplanen peikar på behovet for å utføre tenestene på ein annan måte og å gjere prioriteringar. I kva grad meiner de planen omfattar dei viktigaste prinsippa? Har de innspel til andre viktige utviklingsområde? 3. Strategisk retning. Verksemdsmessig utviklingsplan inneheld ei skildring av strategisk retning og utvikling. I kva grad meiner de planen inneheld dei rette utviklingsområda og riktig retning? Er det område de saknar i planen? Frist for høyringsinnspel er sett til Fylkeskommunen har fått utsett fristen til veke Vurderingar Fylkesrådmannen ser positivt på utviklingsplanen for verksemda i Helse Førde Pasientane sin situasjon kan verte vesentleg betra dersom den heilskaplege behandlinga kan utviklast som skissert i strategiplanen. Dette gjeld spesielt den nye organiseringa som er vist til for delar av helsetilbodet (pkt.6. Strategisk retning og utvikling for Helse Førde). Det er ei utfordring å få til ei organisering som både ivaretek den stadig aukande spesialiseringa i helsevesenet og mange pasientar sitt behov for ei heilskapleg, koordinert og individuelt tilpassa teneste. Samhandling - spørsmål Den demografiske og epidemiologiske utviklinga vil vere krevjande for alle partar, og det vil bli behov for samordna innsats. Intensjonane i samhandlingsreforma er meir førebygging, samhandling og at fleire oppgåver skal utførast av kommunane. Ser de vesentlege utfordringar knytt til samhandling som ikkje er fanga opp? Har de innspel til ytterlegare utfordringar og tiltak for område der partane best kan bistå kvarandre for å gjennomføre naudsynte tiltak for å møte dette utfordringsbiletet Svar: Samhandling og strategisk retning kan sjåast på som to sider av same sak i det vidare arbeidet. Uti frå det som er skissert i Verksemdsmessig utviklingsplan ser Helse Førde (HF) ut til å vere på rett kurs. HF har utarbeidd ein eigen strategi for samhandling. Denne har resultert i fleire avtaledokument som skal regulere samarbeidet mellom kommunane og føretaket. Desse avtalane er å finne i HF sitt Samhandlingsbarometer. For å sikre god oversikt og koordinering for ulike aktørar, både i HF og i kommunane, bør ikkje avtalane bli for mange og for detaljerte. HF si samhandling med kommunane om folkehelse og førebygging, vil røre ved ein avgrensa del av det totale folkehelsearbeidet som er pålagt kommunane, og dels fylkeskommunen. Det er positivt at HF samarbeider med kommunane i den delen av folkehelsearbeidet som dreiar seg om helsetilstand. Dette gjeld informasjon om sjukdomsutvikling innanfor ulike diagnosar eller sjukdomsgrupper (epidemiologiske data, ulukkesstatistikk) og bistand når det gjeld livstils-rettleiing. I følgje Lov om folkehelsearbeid har kommunane eit vidt ansvar når det gjeld folkehelse: 4 Kommunen skal fremme befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljømessige forhold og bidra til å forebygge psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse, bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller og bidra til å beskytte befolkningen mot faktorer som kan ha negativ innvirkning på helsen»

120 Side 4 av 5 Kommunane skal fremje folkehelse innanfor dei oppgåver og med dei verkemiddel kommunane er tillagde. Dermed skal kommunane ha oversikt over ei rekkje tilhøve for god planlegging, forvalting og tenesteyting. Innanfor folkehelsearbeidet skal kommunane ha oversikt over: Innbyggjarane (demografi, flytting, etnisitet,..) Oppvekst- og levekår (arbeid, inntekt, utdanning, butilhøve) Miljø (fysisk, kjemisk, biologisk, sosialt) Helserelatert åtferd (levevanar..) Helsetilstand (sjukdommar, risikofaktorar, trivsel) Det at folkehelsearbeidet er omfattande og mangslunge er vesentleg å ha i mente i samarbeidet med kommunane. I ei tid som varslar endringar i kommunestrukturen, kan vi sjå føre oss at det trengs ei viss tid for at kommunane skal få organisert tenestestrukturen sin på ein fullgod måte. I Meld. St. 26 ( ) Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet, varslar regjeringa at ho vil legge til rette for ei meir teambasert helse- og omsorgsteneste. I dag er tenestene for fragmenterte, mellom anna som følgje av siloorganisering. Samlokalisering av tenester er eit godt første steg for betre samhandling og samordning på tvers av deltenester. Men samlokalisering åleine skapar ikkje team. Regjeringa ønskjer å legge til rette for to typar team: Primærhelseteam og oppfølgingsteam. Primærhelseteam skal vere team med ansvar for grunnleggande helsetenester til alle innbyggjarane. Det skal sørgje for eit breiare og meir samordna tilbod, betre tilgjenge og nytte av personellressursane. Brukarar med langvarige eller kroniske helseplager, men som framleis er sjølvhjulpne, vil få eit betre tilbod. Oppfølgingsteam skal ikkje lenger vere diagnosetilknytt. Regjeringa ønskjer ei meir strukturert tilnærming til grupper av brukarar, basert på funksjon og behov, uavhengig av diagnose. Ei strukturert tilnærming inneber mellom anna ein koordinator, bruk av kunnskapsbaserte prosedyrar, ein individuell plan utarbeidd i samarbeid med brukar og systematisk oppfølging for å nå måla fastsett i planen. Koordinatoren er leiar for eit team som samarbeider med fleire, gjerne på tvers av nivåa, og samordnar tilbodet. Regjeringa vil legge til rette for slike team til brukarar med store og samansette behov gjennom fleire tiltak; til dømes å vidareføre læringsnettverk, kompetansetiltak og fagleg rettleiing (jf. s ). Rehabilitering er ein tankegang som må gjennomsyre alle ledd og deltenester i dei kommunale helse- og omsorgstenester (s. 22). Ved oppretting av slike team i kommunane vil HF truleg få eit betre mottakarapparat og organisering av rettleiingsverksemd, opplæring og ambulante team. Mykje av tenkinga for å sikre heilskaplege og samanhengande helse- og omsorgstenester til pasientar med behov for koordinerte tenester er gjort. Dette har resultert i avtaledokument mellom HF og kommunane. Men ein kan sjå føre seg at samarbeidet i framtida kan dreie seg om grupper av brukarar, i tillegg til einskildbrukar med individuell plan. Individuell plan-tenkinga kan utvidast til ein individuell samarbeidsavtale for pasientar som har behov for koordinerte tenester. Dette kan gjelde andre pasientar/brukarar enn dei som tradisjonelt har vore definerte innanfor området habilitering og rehabilitering; og som dermed har rett til ein individuell plan. For å lukkast i dette arbeidet er god organisering med ansvarsplassering vesentleg både i HF og i kommunane. Venteleg vil ei slik organisering kunne betre situasjonen for fleire brukar-/pasientgrupper når det gjeld nærleik og samordning av tenestene. Tenesteutvikling - spørsmål Verksemdsplanen peikar på behovet for å utføre tenestene på ein annan måte og å gjere prioriteringar. I kva grad meiner de planen omfattar dei viktigaste prinsippa? Har de innspel til andre viktige utviklingsområde? Svar: Framskriving av aktivitet i HF basert på demografisk utvikling er godt gjort greie for når det gjeld psykisk helsevern for vaksne, barn og unge og tverrfagleg spesialisert rusbehandling. Når det gjeld tenesteutviklinga innanfor somatisk helse er framstillinga i utviklingsplanen noko svakare. For å nemne to døme, korleis vil utviklinga og behandlingstilbod verte innan områda hjarte/kar- og kreftlidingar? Strategisk retning spørsmål:

121 Side 5 av 5 Planen inneheld ei skildring av strategisk retning og utvikling. I kva grad meiner de planen inneheld dei rette utviklingsområda og riktig retning? Er det område de saknar i planen? Svar: Strategisk retning og utvikling for HF varslar ei gjennomgripande endring når det gjeld teamorganisering rundt pasienten og bort frå siloorganiseringa i helsevesenet. Å sette pasienten først, i møte med/behandling i sjukehus, gjennomsyrar strategien i dei delar av helsetilbodet som er omtala. Ved teamorganisering i kommunane, som gjort greie for under «Samhandling» ovanfor, vil samordning og kommunikasjon mellom dei to helse- og omsorgsnivåa kunne betrast. Under pkt Tenesteutvikling, tenesteinnovasjon, tenestedesign (der standard pasientforløp er skildra) er bruk av koordinator som heile tida sikrar ei god framdrift for pasienten nemnt. Dette er tiltak som vil vere framtidsretta for andre pasientgrupper, i tillegg til kreftpasientar. Til dømes ved Haukeland Universitetssjukehus har dei/er i ferd med å få på plass forløpskoordinator for mange pasientgrupper. Dette ser ut til å lette informasjonen til pasient og pårørande monaleg. Når det gjeld førebygging og sosial utjamning er helsa til innvandrar eit tema. I følgje Meld. St. 19 Folkehelsemeldingen er: diabetes utbreidd blant personar frå Sri Lanka og Pakistan kvinner frå land med høg førekomst av diabetes, har spesielt høg risiko for å utvikle svangerskapsdiabetes i enkelte grupper er fedme og overvekt utbreidd ved besøk i tidlegare heimland t.d. lav-inntektsland i Asia eller Afrika er det auka risiko for å bli smitta av enkelte infeksjonssjukdommar dei fleste som er ramma av tuberkulose er utanlandsk-fødde vaksne innvandrarar og barn rapporterer om meir psykiske helseplager enn innbyggjarane elles (jf. s. 179). Innvandrarhelse kan vere døme på eit område det er aktuelt å samarbeide med den kommunale helse- og omsorgstenesta på i tida framover. 4. Konklusjon Det som er omtala i Helse Førde sin utviklingsplan for verksemda inneheld positive visjonar og planar i høve intensjonane i samhandlingsreforma. Det er sett søkelys på å få bukt med siloorganiseringa i helsevesenet ved å organisere tenestene rundt pasienten meir enn fagområde. Dette er best konkretisert under pkt i høyringsdokumentet og utvikling av tilbod til barn og ungdom; vidare utvikling av tilbod til eldre. Sidan ligge- og behandlingstid i sjukehus har blitt stadig kortare før pasienten vert utskriven til heimkommunen; er det vesentleg at kommunane får på plass ei tilsvarande organisering. Denne er skissert i Meld. St.26 Fremtidens primærhelsetjeneste nærhet og helhet. Å få på plass ei slik organisering, koordinering og ansvarsplassering i og mellom helseog omsorgsnivåa i fylket, vil vere tenleg for pasientane/brukarane våre.

122 Helse Førde HF Føretaksleiinga Besøksadresse: Naustdalsvegen FØRDE Postadresse: Postboks Førde Telefon: post@helse-forde.no Org.nr: Jfr adresseliste Vår ref: (oppgje ved kontakt) 2015/ /2015 Dykkar ref.: jfr adresseliste Saksbeh.: Anne Kristin Kleiven, tlf: FØRDE, Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde høyring Helse Førde gjennomfører ein prosess med rullering av føretaket sin verksemdsmessige utviklingsplan. Planen skal gjelde for perioden Planen vil bli rullert jamleg, og det er mellom anna naturleg med ny oppdatering etter at ny nasjonal helse- og sjukehusplan er ferdig og Helse Vest har etablert ny strategi på bakgrunn av denne. Ved denne rulleringa vert det ikkje lagt opp til endringar av strukturell art. Dei etablerte strukturane for arbeidsfordeling, samordning og leiing mellom sentrale og lokale funksjonar i helseføretaket skal vidareførast og vidareutviklast. Utfordringsbilete Analysar av pasientgrunnlaget syner at Sogn og Fjordane vil få særskilde demograiske utfordringar i åra fram mot 2030/2040. Det vil bli vesentleg leire eldre, især eldre over 80 år. Samstundes vil tal yrkesaktive vere stabilt. Dette indikerer eit sett med utfordringar både for kommunane og Helse Førde. Alt no må Helse Førde starte planlegginga for å løyse oppgåvene på nye måtar. Det er peikt på at teknologi og endra samhandling kan virke modiiserande på utfordringane. Pasienten si helseteneste Planen tek også utgangspunkt i dei nasjonale føringane om å skape «pasienten si helseteneste»: - Organisere tenestene rundt pasienten meir enn rundt fagområde - Pasientane skal bli meir involvert i eiga behandling - Opplevinga av tenestene skal bli betre (service og tilrettelegging) - Rask hjelp av god kvalitet Side 1 av 3

123 Helse Førde HF Føretaksleiinga Besøksadresse: Naustdalsvegen FØRDE Postadresse: Postboks Førde Telefon: post@helse-forde.no Org.nr: Det vert framheva at tverrfagleg innsats vil bli det viktigaste verkemiddelet for å gjere dette. Område der det er sentralt å skape ei god, samordna kjede av tenester er særleg tenester for barn og unge og for pasientar med samansette og/eller langvarige lidingar. Samhandling mellom psykisk helsevern /rustenestene og somatikk er ein del av den krevjande heilskapen. Dette inneber truleg organisatoriske og kulturelle omstillingar i det vidare utviklingsarbeidet. Kompetansestyrking og aktiv rekruttering vil vere ei prioritert oppgåve. Det er eit mål å samarbeide med kommunane om desse viktige oppgåvene, for gjensidig drivkraft og utvikling. Prosess vidare Føremål med planen er å tydeleggjere prioriteringar og legge ei ramme for framtidige vegval. Planen skal danne grunnlag for bygningsmessig utvikling og arealplanar for sjukehusa. Eit anna føremål er å få eit kunnskapsbasert og formelt rett grunnlag for nye investeringar som må gjennomførast i helseføretaket. Det har vore informasjons- og drøftingsmøte med aktuelle instansar i fylket, m.a. regionråda, KS, Sogn og Fjordane fylkeskommune og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane. Vidare har det vore møte med brukarutvalet i Sogn og Fjordane. Det er lagt slik plan for den vidare prosessen: Utkast til verksemdsmessig utviklingsplan vert sendt på høyring Høyringsfrist Handsaming i styret i Helse Førde HF Verksemdsmessig utviklingsplan er ein omfattande plan med tilhøyrande vedlegg. Helse Førde ønskjer høyringsinnspel på nokre utvalde tema/spørsmål, i tillegg til evt andre områder ein er opptekne av: 1. Samhandling. Den demograiske og epidemiologiske utviklinga vil vere krevjande for alle partar, og det vil bli behov for samordna innsats. Intensjonane i samhandlingsreforma er meir førebygging, samhandling og at leire oppgåver skal utførast av kommunane. Ser de vesentlege utfordringar knytt til samhandling som ikkje er fanga opp? Har de innspel til ytterlegare utfordringar og tiltak for område der partane best kan bistå kvarandre for å gjennomføre naudsynte tiltak for å møte dette utfordringsbiletet? 2. Tenesteutvikling. Verksemdsplanen peikar på behovet for å utføre tenestene på ein annan måte og å gjere prioriteringar. I kva grad meiner de planen omfattar dei viktigaste prinsippa? Har de innspel til andre viktige utviklingsområde? 3. Strategisk retning. Verksemdsmessig utviklingsplan inneheld ei skildring av strategisk retning og utvikling. I kva grad meiner de planen inneheld dei rette utviklingsområda og riktig retning? Er det område de saknar i planen? Side 2 av 3

124 Helse Førde HF Føretaksleiinga Besøksadresse: Naustdalsvegen FØRDE Postadresse: Postboks Førde Telefon: post@helse-forde.no Org.nr: Frist for høyringsinnspel er sett til Med helsing Jon Bolstad adm.direktør Vedlegg: Utkast til verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde HF Høyringsinstansar Brukarutvalet i Sogn og Fjordane Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune Høgskulen i Sogn og Fjordane NAV Sogn og Fjordane KS Sogn og Fjordane Kommunane i Sogn og Fjordane Universitetet i Bergen Høgskulen i Bergen Høgskulen i Volda Helse Bergen Helse Møre og Romsdal Side 3 av 3

125 Høyringsutkast Høyringsfrist Verksemdsmessig utviklingsplan HELSE FØRDE

126 Forord Den verksemdsmessige utviklingsplanen er eit sentralt dokument for Helse Førde HF. Planen lagar ei bru mellom vårt strategidokument frå 2014, og vårt daglege virke for å levere gode og trygge spesialisthelsetenester i Sogn og Fjordane. Den verksemdsmessige utviklingsplanen viser utfordringsbilete, handlingsalternativ og gjev tilrådingar om retning for verksemda fram mot Den tek inn over seg dei endringar vi kan rekne oss fram til og dei føringane som er gjeldande for helsetenesta. I 2014 la vi fram ein utviklingsplan som vurderte og tilrådde strukturelle tiltak. Denne planen byggjer på dei vedtaka som vart gjort på bakgrunn av tidlegare plan, og inneheld ingen framlegg om endringar i strukturen. Det har vore viktig i arbeidet med denne planen å ta inn over oss korleis vi må utvikle og endre tenestene våre for å møte framtidige utfordringar og å utvikle pasienten si helseteneste. Det er eit gjennomgåande tema i planen. Utviklinga må skje innanfor dei rammene som eksisterar til ei kvar tid. I tillegg må vi frigjere midlar til å gjere naudsynte investeringar i areal og utvikling av Førde Sentralsjukehus. Dei demografiske og epidemiologiske framskrivingane syner at det vil bli fleire eldre og tilnærma ingen vekst i dei andre aldersgruppene. Ein aukande eldre befolkning vil krevje at helseføretaket er godt rusta for dei lidingar vi ser i denne gruppa. Det betyr at vi må kunne gjere meir for mindre, og at vi i tida framover må gjere noko annleis enn i dag. Derfor har planen fokus på korleis vi kan endre måten å arbeide på for å gje eit best mogeleg tilbod til ein veksande eldre befolkning. Planen har også særskild fokus på barn. I denne planen skildrar vi tiltak for å styrke samhandling og tverrfaglege tenester i vårt tilbod til dei yngre. Psykisk helsevern og rus er eit satsingsområde, og skal i framtida vekse. Denne gongen har psykisk helsevern og rus vore mykje tydelegare integrert i den verksemdsmessige utviklingsplanen, og eg tilrår å lese vedlegget om psykisk helsevern. Denne gjev ei god framstilling av tenester og utvikling innan faget. Vi skal vidareføre det pågåande arbeidet med å utvikle spesialisttenestene i fylket, både på lokal- og sentralsjukehusnivå. Vi skal utvikle samarbeidet med kommunane og framleis ha fokus på pasienttryggleik og kvalitet. Vi skal gjennom ei spanande tid der vi vil sjå store endringar både innan korleis vi samhandlar på tvers av fag, korleis vi brukar teknologi og korleis vi utviklar tenestene. Dette kan vi berre gjere med dyktige og entusiastiske leiarar og medarbeidarar. Arbeidet med denne planen har vore breitt forankra, og svært mange personar har gjeve innspel til dei gruppene som har jobba med planen. Dette har vore svært viktig og nyttig, og eg vil takka alle for dette arbeidet. Førde Juni 2015 Jon Bolstad Administrerande direktør Helse Førde 1

127 Samandrag Bakgrunn Utviklingsarbeidet dei neste åra skal medverke til at Helse Førde skal gje innbyggjarane i Sogn og Fjordane eit moderne, samordna og tilgjengeleg spesialisthelsetenestetilbod. Behova blant brukarane skal vere i sentrum for utviklinga, og tenestene skal utviklast i samarbeid med dei, kommunane og andre aktørar. Planen er ei rullering og vidareutvikling av tidlegare plan. Helse Førde vedtok i styresak 062/2014 Verksemdsmessig utviklingsplan Helse Førde Planen skal saman med bygningsmessig utviklingsplan utgjere grunnlaget som trengst for vidare planlegging (jfr. Helsedirektoratet sin rettleiar IS-1369 om tidlegfaseplanlegging i sjukehusprosjekt, desember 2011). Planen omfattar alle spesialist- og prehospitale helsetenester. Den skal supplerast med ein bygningsmessig utviklingsplan. Den verksemdsmessige delen beskriv tenesteutviklinga, medan den arealmessige delen syner behov for ombygging/utbygging for realisering av tenesteutviklinga. Den verksemdsmessige utviklingsplanen omfattar helseføretakets kjerneoppgåver, som er klinisk verksemd, opplæring, forsking og utdanning, samt ikkje - medisinske sørvistenester. Planen skal skildre framtidige spesialisthelsetenester i Helse Førde ut frå det utfordringsbilete ein ser, og innanfor eksisterande ressursar og rammer. Planen skal bidra til at Helse Førde også i framtida leverer tenester av god pasientopplevd og fagleg kvalitet, som er trygge og ivaretek medarbeidarkvalitet og effektiv ressursutnytting. Føremålet med utviklingsplanen er (jfr «Tidlegfaseplanleggar, HOD, 2011) å forankre utvikling av helseføretaket si verksemd i overordna strategiar og rammer, og gje grunnlag for prioritering av tiltak. Planen byggjer på nasjonale og regionale strategiar og planar for utvikling, organisering og oppgåvedeling innan spesialisthelsetenestene fagplanar for pasientgrupper og fagområde analyser av framtidig trong for kapasitet Planen omfattar heile helseføretaket og syner status for aktivitet og verksemd, føresetnader for dimensjonering, drivarar for endring og konsekvensar for framtidig verksemd. Planen syner avhengigheit mellom fagområde, funksjonar, sjukehus-einingar og mot primærhelsetenesta. Planen synleggjer kva mogelege endringar og alternativ ein ser føre seg innan oppgåvefordeling, trong for kapasitet og framtidig aktivitet, og organisering gitt dei økonomiske rammene ein har fått førespegla. Planen har ingen framlegg til strukturendringar, men vurderer utvikling innan funksjonar/tenester ut frå behova som ligg i dei utviklingstrekka ein ser. Dei viktigaste utfordringane og tiltak for å møte desse Spesialisthelsetenesta skal i framtida vere meir innretta mot å behandle pasientane tverrfagleg, som «heile menneske.» Mange pasientar har ikkje kun ein sjukdom. Organisering i «siloar» med spesialiområde kan hindre ein i å sjå heilskapen hjå pasienten, og i å fange opp viktige symptom og bakgrunnsinformasjon. Ei meir tverrfagleg breiddetilnærming vil krevje organisatoriske, kulturelle, faglege, teknologiske, samarbeidsmessige og bygningsmessige endringar. Organisasjonen er ikkje tilpassa ei samordna og heilskapleg «pasientens helseteneste» 2

128 Helse Førde er - som andre helseføretak i hovudsak organisert rundt faga, som har eigne poliklinikkar og sengepostar. Det er i mindre grad formalisert samarbeid på tvers. Framtidas organisering må ivareta pasientane sine behov for å bli tekne imot og behandla på ein koordinert måte. Demografisk utvikling Fram mot 2030/2040 vil Sogn og Fjordane vil få ein kraftig vekst i andelen eldre, især blant dei over 80 år, medan det vil bli ein liten nedgang i talet yrkesaktive. Eit anna utviklingstrekk er at endra busetnadsmønster kan gje større ubalanse mellom sentra og utkant, ved at fleire flyttar inn til sentra og færre kjem til å bu i utkantane. Dette kan gå ut over den generelle infrastrukturen. Det vil truleg vere mange eldre blant innbyggjarane i utkantane, og nokre av desse vil vere i gruppa sårbare med samansette lidingar. Dette er dei som treng helsetenester mest, og som vil ha størst ulemper med å reise langt for å få behandling. Helse Førde må også i framtida tilby likeverdige og nære tenester til dei som treng det mest. Samstundes må føretaket evne å syte for høgspesialiserte tenester som kun kan gjevast meir sentralt, på sentral- eller universitetssjukehus. Epidemiologi - utvikling av helsetilstanden til innbyggjarane Prognosane viser at auken i tal eldre innbyggjarar er sterk samanlikna med utviklinga for yngre aldersgrupper innan Helse Førde. Dette vil gje auka førekomst av sjukdomar. Pasientgruppa over 70 år brukar i dag sjukehustenester fem gonger meir enn resten av befolkninga. Dei som er eldre enn 80 år utgjer berre rundt fem prosent av befolkninga i dag, men brukar 45 prosent av dei somatiske sjukehussengene 1. Auken i tal eldre vil gje auke i diagnosar som hjartesvikt, hjerneslag, kreft, slitasje i muskel og skjelett, diabetes type 2, urinlekkasje, KOLS, sansetap og alderspsykiatriske sjukdommar som depresjon og demens. I tillegg lever fleire lengre med sjukdomar, som følgje av den medisinske utviklinga. Andre faktorar enn demografisk utvikling vil forsterke behovet for spesialisthelsetenester ytterlegare innan fleire fagområde. Livsstilssjukdommar knytt til fedme og ein stillesitjande livsstil vil vekse. Epidemiologiske vurderingar viser ein forventa auke i fedme, diabetes type 2, KOLS, astma, nyresvikt, allergiar, tjukktarmskreft, lungekreft, brystkreft, prostatakreft, depresjon og angst. Totalt sett indikerer det framtidige sjukdomsbiletet stor trong for ulik eller tverrfagleg tilnærming 2. Helse Førde må tilpasse tenestetilbodet til den epidemiologiske utviklinga, som tilseier større trong for behandling av ei rekke lidingar. Det må utviklast meir effektive arbeidsprosessar internt i samarbeid med kommunane og andre. Nye teknologiske verktøy må takast i bruk. Helse Førde må arbeide aktivt for å rekruttere og stabilisere kompetanse. Gap mellom forventningar og ressursar Innbyggjarane sine forventningar til behandling vil auke med større medisinske og teknologiske mogelegheiter til å hjelpe, samstundes som signal tyder på at dei økonomiske rammene neppe blir auka. Dette vil tvinge fram diskusjonar om prioritering, både nasjonalt og lokalt. 1 Helsedirektoratet rapport IS1966 side 49 2 Helsedirektoratet rapport IS1966 side 64 3

129 Helse Førde må ivareta sitt ansvar og sikre at tenestetilbodet er i samsvar med overordna prioriteringar, samstundes som drifta skal vere berekraftig. Økonomi Helse Førde treng å investere i bygningar og utstyr, og må vere konkurransedyktig lønsmessig for å kunne rekruttere kompetanse. Investeringsbehovet i åra framover tilseier at drifta må effektiviserast dersom ein skal nå måla innan rammene. Helse Førde sine mogelegheiter Det er eit mål for Helse Førde at føretaket også i framtida skal vere det viktigaste og føretrekte behandlingsalternativet for innbyggjarane i Sogn og Fjordane. Føretaket er lite i landssamanheng og har ein oversiktleg organisasjon der dei fleste kjenner til einannan. Det er enklare enn i større organisasjonar å nå ut med informasjon, og å forankre avgjerder. Føretaket har økonomiske balanse. Det er gjort store omstillingar sidan 2010 innan oppgåve/ansvarsdeling og organisatorisk. Mellom anna ved å ha gjennomgåande klinikk- og avdelingsorganisering i somatikk har ein fått til eit nært samarbeid mellom dei tre somatiske sjukehusa og mellom einingane i psykisk helsevern. Innan somatikken er Førde sentralsjukehus ein sentral fagleg «motor» for å drive den faglege utviklinga saman med dei to lokalsjukehusa, som på si side er viktige for det almenne tilbodet. På same måte er det eit nært samarbeid mellom sentral og distriktspsykiatriske sentra innan psykisk helsevern. Helse Førde har i perioden saman med Helse Vest gjennomført eit større nasjonalt pilotprosjekt; «Framtidas lokalsjukehus på Nordfjordeid.» Resultata gjev drivkraft til vidareutvikling av nye løysingar og samarbeidsformer i Helse Førde. Følgande område blir særlig viktige i åra framover: Utvikle heilskaplege pasientforløp gjennom meir tverrfagleg organisering og samarbeid. Tverrfagleg mottak, senter for barn og unge og eldremedisinske tenester er nokre av tiltaka som blir skisserte. Oppfølgjing av nasjonale krav om pakkeforløp for kreftpasientar inneber også tverrfagleg samarbeid både internt og ekstern. Partssamarbeid og samhandling. Utfordringane må løysast i samarbeid med dei tilsette, med brukarane og ulike samarbeidspartar. Helse Førde og kommunane vil bli avhengige av å løyse utfordringane med demografi og epidemiologisk utvikling gjennom felles innsats. Teknologi. Framtida vil kreve at spesialisthelsetenesta tek i bruk dei teknologiske mogelegheiter som finst for å vere lettare tilgjengelege, m.a. for å bidra til mindre venting for pasientane på tenester som raskt kan avklarast. Det må leggast til rette for at pasientar slepp lange reiser i dei tilfella der konsultasjonar/kontrollar kan ordnast ved hjelp av overføring av bilete og «fjern»samtalar. Dette gjev også sjanse for å mobilisere dei ressursane som ligg i nærmiljøet, hjå pasienten sjølv og pårørande. Kvalitet og pasienttryggleik. Helse Førde må levere tenester som minst er på høgde med andre. Det må vere god tilgjengelegheit med korte ventetider. Føretaket må arbeide systematisk med rekruttering, utdanning, kompetanse, leiing og organisasjon. Forsking og innovasjon er eit anna sentralt element for eit framtidsretta helseføretak. 4

130 Om denne planen Ein utviklingsplan som skal vere gjeldande for heile føretaket blir fort eit svært omfattande dokument. Det har vore naudsynt å gjere fleire prioriteringar og avvegingar om innhaldet i planen. Det viktigaste med denne planen er at den er eit endringsdokument. Den viser retning og endringar, men har ikkje alle konkrete løysingar. Dette vil vere aktivitetar som helseføretaket vil arbeide med i tida framover. Planen har nytta ei rekkje innspel frå tilnærma alle einingar i føretaket. Nokre av tilbakemeldingane viser til trong for fleire medarbeidarar, meir areal og liknande. I denne planen har vi vald å ikkje skildre slike einskilde innspel, då ein må sjå heilskapleg på kor veksten i planperioden skal vere, kva tilbod føretaket skal gje og korleis ein skal arbeide i framtida. For å gjere planen lettare å lese, er det laga 4 vedlegg som også er ein del av planen. I vedlegga går ein djupare inn i dei enkelte fagområdane. Vedlegg 1 inneheld ei oversikt over dei fleste analysane som har vore nytta i arbeidet med planen. Vedlegg 2 innehelder ei skildring av dei somatiske tenestene sin status, utvikling og tiltak i planperioden. Vedlegg 3 ei skildring av psykisk helsevern og rus sin status, utvikling og tiltak i planperioden. Fagområda psykisk helsevern og rus har tidlegare ikkje vore skildra i utviklingsplanen, og derfor inneheld vedlegget ei noko meir omfattande skildring av ramme og utvikling. Vedlegg 4 inneheld ei skildring av status, utvikling og tiltak innan dei ikkje-medisinske tenestene og stabsfunksjonar i føretaket. Sjølve planen inneheld såleis meir om utfordringar helseføretaket står overfor, utviklinga ein ventar seg og ei retning for tiltak og aktivitetar i planperioden. Kapittel 1 skildrar grunnlaget for arbeidet med verksemdsmessig plan, og kva utfordringar føretaket har i planperioden. Kapittel 2 skildrar korleis arbeidet med planen har vore gjort. Kapittel 3 syner eit bilete av Helse Førde i dag, og visar ei rekkje aktivitetstal. Kapittel 4 skildrar føringar og utviklingstrekk for spesialisthelsetenesta i Sogn og Fjordane. Kapittel 5 gjer ei framskriving av aktivitet i Helse Førde fram mot Kapittel 6 skildrar dei mest sentrale endringsområda føretaket vil arbeide med i planperioden. Kapittel 7 gjer ei kortfatta oppsummering av korleis ein ser føre seg å jobbe vidare med planen og tiltaka som er skildra. Denne planen må lesast i samanheng med bygningsmessig utviklingsplan og andre eksisterande og gjeldande planer og strategiar i føretaket. 5

131 Innhald 1. Helse Førde HF i framtida Utfordringsbilete Strategiplan Pasienten si helsetenester Verksemdsplanen Arbeid med verksemdsmessig utviklingsplan Mål for planarbeidet - prosjektmandat Forholdet til konseptfase og areal Tidsramme Organisering av arbeidet Tilnærming Gjennomføring Analyser og datagrunnlag Informasjon og medverknad Helse Førde HF i dag Historikk Organisering og funksjonar Aktivitetstal somatikk Aktivitetstal psykisk helsevern Aktivitetstal Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Aktivitetstal biletediagnostikk og laboratorietenester Avtalespesialister og andre private aktører Utviklingstrekk Nasjonale mål og føringer Desentralisering sentralisering Strukturar i Sogn og Fjordane Kommunestruktur og reform Infrastruktur og reisetider Demografisk utvikling i Sogn og Fjordane Epidemiologi Pasientfokus og forventninger i befolkningen Pasienttryggleik Uøska/medisinsk uforklart variasjon i medisinske prosedyrer/over- og underbehandling Forskning og innovasjon Teknologi... 29

132 Teknologiske trendar i helsevesenet Telemedisin og velferdsteknologi i Helse Førde Økonomiske rammer Utvikling Utfordring Samhandling Utvikling Samhandling Samhandling med avtalespesialister og andre private aktører Kompetanse, rekruttering, utdanning og opplæring Aktivitet i Helse Førde Framskriving av aktivitet i Helse Førde basert på demografisk utvikling Somatikk Psykisk helsevern for vaksne Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Framskriving av aktivitet i Helse Førde justert for epidemiologisk utvikling Somatikk Psykisk helsevern for vaksne Psykisk helsevern for barn og unge Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Strategisk retning og utvikling for Helse Førde Introduksjon Pasientmottak felles og individualisert Dagkirurgisk aktivitet Sengepost felles og tverrfagleg Dagpost for medisinsk dagbehandling Tverrfagleg poliklinikk og diagnostisk senter Felles prøvemottak Radiologi drop in Integrering av psykisk og somatisk helsevern Fokus på pasientoppleving Tjenesteutvikling, tjenesteinnovasjon, tjenestedesign Samhandling Utvikling i tilbod til barn og ungdom Utvikling i tilbod til eldre

133 7. Vegen vidare

134 1. Helse Førde HF i framtida 1.1. Utfordringsbilete Helse Førde er i ein situasjon der vi skal prøve å skape ei spesialisthelseteneste med siktepunkt langt inn i framtida. Dette gjev store mogelegheiter, men også utfordringar fordi mange område er i rask endring og dermed vanskeleg å spå om. Ein må også i framtida sikre at Helse Førde ivartek kjerneoppgåvene behandling, opplæring, utdanning og forsking. I strateginotat frå 2014 er det sagt ein del om utfordringsbiletet i Helse Førde. Nokre av hovudutfordringane i Helse Førde er: Helse Førde skal tilby spesialiserte helsetenester innan ei rekke fagområder, men har eit lågt befolkningsgrunnlag spreidd over eit stort geografisk område Høgspesialiserte tenester må ofte utførast av andre føretak, særleg i Helse Bergen (HUS) Eldre/aldrande befolkning Ei utvikling med totalt sett lite endra pasientgrunnlag, men meir komplekse sjukdomsbilete/behandlingar Utfordringar knytt til rekruttering av spesialisert personell Kostnadskrevjande sjukehusstruktur Relativt høgt forbruk av helsetenester innan den somatiske delen Kostbare vaktordningar heng saman med lavt folketal og desentralisert sjukehusstruktur Folk ønskjer flest mogeleg helsetenester nær der dei bur. Dette må balanserast mot kvalitet, rekruttering av fagpersonar og kostnader knytt til å drive tenester på fleire lokasjonar. Men der tilhøva ligg til rette fagleg og økonomisk bør ein følgje prinsippet om at det som kan, bør desentraliserast. Her vil nye hjelpemiddel innan teknikk og kommunikasjon spele ei avgjerande rolle. Ofte vil den sentrale fagpersonen kunne vere på avstand frå både pasient og tekniske hjelpemiddel/lokal medhjelpar. Ein sentral premiss for Samhandlingsreforma var nettopp at den noværande organiseringa av helsevesenet ikkje er berekraftig i framtida. Ein må satse meir på førebygging inkludert både sekundær- og tertiærførebygging, og den kommunale helsetenesta må difor overta delar av det spesialisthelsetenesta driv med, og også gjere tinga på nye måtar. Skal dette bli mogeleg må spesialisthelsetenesta i framtida bli langt meir aktiv i si lovpålagde oppgåve med rådgjeving og kunnskapsoverføring mot primærhelsetenesta. Dette må også reflekterast i organisering innan spesialisthelsetenesta. Utvikling av kunnskap, behandling og tekniske framskritt innan medisin går raskt og er internasjonal, og heller ikkje lett å spå om i eit lengre tidsperspektiv. Det er truleg at mange prosessar/prosedyrar/behandlingar vil skje på nye måtar, og der teknikken kan erstatte både fagpersonar og i noko grad kompensere for avstandar. Truleg vil ei rekke prosedyrer som i dag vert utført av legar, i framtida kunne utførast av ulikt treårig utdanna personell eller teknisk utdanna personell. Med aukande diskrepans mellom det som blir mogeleg å gjere for einskildpasientar eller pasientgrupper, og kva ressursbruk samfunnet kan bere, vil prioriteringsdebattane truleg tilta framover. Dette vil då sjølvsagt også ha implikasjonar for korleis spesialisthelsetenesta skal utformast og dimensjonerast. Vi veit også at den økonomiske ramma ikkje tillet auka kostnader på eitt område utan at det får effekt ein anna stad. 9

135 Helse Førde må møte fremtidas utfordringar gjennom å: Prioritere oppgåver og tenster klarare enn i dag, og på tvers av tenesteområda Organisere og utføre tenestene på nye måtar Av den grunn er fokus i denne planen endringar og utvikling. Den gjev ikkje svar på alle spørsmål i utfordringsbiletet, men skal teikne eit mål og seie kva steg som skal til for å bevege seg dit i det korte og lange biletet Strategiplan Helse Vest RHF sin gjeldande strategi for helseregionen er Helse Planen vert revidert etter ny sjukehusplan, men gjeldande strategiplan inneheld mål, strategi og handlingsplanar for Helse Vest. Planen legg føringar for utviklinga av pasienttilbodet innanfor spesialisthelsetenesta for alle innbyggjarane i regionen. Visjonen: Fremme helse og livskvalitet Verdiane: Respekt i møte med pasienten Kvalitet i prosess og resultat Tryggleik for tilgjenge og omsorg Måla i strategiplanen: Trygge og nære helsetenester Heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk Framtidsretta kompetanseorganisasjon Helse Førde har utvikla sin eigen strategi Helse Førde 2020 som byggjer på Helse Vest sin strategi. Helse Førde har same visjon, mål og verdiar, og har sett følgande mål: Trygge og nære helsetenester Pasienten skal.. Få tilgang til helsetenester av god kvalitet på rett omsorgsnivå og når dei treng det Blir møtt av medarbeidarar med rett kompetanse som har fokus på deira situasjon Få god informasjon og opplæring, og vere aktive deltakarar i eiga behandling Heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk Vi skal.. Gje ei samanhengande og koordinert pasientbehandling i lag med kommunane Ha ein ansvarleg ressursforvaltning som understøttar kjerneverksemda Prioritere å fremje samhandling på tverrfagleg samarbeid Ein framtidsretta kompetanseorganisasjon 10

136 Vi skal.. Auke fokus på forsking og utdanning for å gjere tenestetilbodet vårt kvalitativt betre Ha ein attraktiv, utviklande og lærande arbeidsplass Legge vekt på kunnskapsbasert praksis som grunnlag for arbeidsmåtar og prosessar" 1.3. Pasienten si helsetenester Regjeringa sin ambisjon er å «skape pasientens helseteneste 3». Helse og omsorgsministeren har uttalt følgjande «Vi flytter makt fra andre som har makt, og til pasienten» «Vi vil ta alle gode krefter i bruk både offentlig og privat» «Vi skaper mestring gjennom å fornye, forenkle og forbedre» «Det å skape pasientens helsetjeneste er lite kontroversielt når en sier det, men det blir fort kontroversielt når en gjør det. Et grunnleggende spørsmål er: Hvis pasienten fikk bestemme hvordan ville vi organisert og styrt arbeidet da?» Desse ambisjonane har vore sentrale føringar i arbeidet med verksemdsmessig utviklingsplan Verksemdsplanen Verksemdsplanen skal vise korleis Helse Førde skal arbeide for å nå måla som er sett i strategiplanen, gitt dei eksterne og interne føringar og utvikling vi ser i dag. Verksemdsplanen presenterer ein balanse mellom konkrete tiltak i eit kortare tidsbilete, og visjon og retning i eit lengre bilete. Verksemdsplanen vil også peika på endring, utvikling og retning utan at alle løsingar er presenterte. Målet med verksemdplanen er heilskapleg og gjennomtenkt utvikling av tenestene. Planen skal syne korleis Helse Førde skal utvikle tilgjengelege, likeverdige og effektive tenester til pasientar og samstundes sikre berekraftige fagmiljø og sunn økonomi. Planen byggjer på nasjonale helsepolitiske mål og føringar, på føringane frå Helse Vest, regionale planar og Helse Førde sin strategiske plan. Det er ein føresetnad at løysingane let seg gjennomføre innanfor rammene som eigar set. 3 HOD, Sykehustalen

137 2. Arbeid med verksemdsmessig utviklingsplan 2.1. Mål for planarbeidet - prosjektmandat Hovudmålet til prosjektet har vore å utarbeide ein verksemdsmessig utviklingsplan som syner korleis Helse Førde skal utvikle spesialisthelsetenestene for innbyggjarane i Sogn og Fjordane. Delmåla i prosessen har vore: 1. Planen er ei rullering og vidareutvikling av tidlegare plan. Helse Førde vedtok i styresak 062/2014 Verksemdsmessig utviklingsplan Helse Førde Planen skal saman med bygningsmessig utviklingsplan utgjere forankringsgrunnlag som trengst for vidare planlegging (jfr Helsedirektoratet sin rettleiar IS-1369 om tidlegfaseplanlegging i sjukehusprosjekt, desember 2011). 2. Fagområde psykisk helsevern skal integrerast i planen 3. Planen gjev retning og dannar grunnlag for vidare jamnleg rullering for inkludering av framtidige endringar og for vidare detaljering samband med byggjeprosessen ved Førde sentralsjukehus 2.2. Forholdet til konseptfase og areal Helse Førde utarbeidde ein arealplan i 2013, der ein peikar på mogelegheiter innan nybygg og endringar av areal. Ifølgje Rettleiar «Tidlegfaseplanlegger for sykehus 4», skal all utbygging av sjukehus vere grunna i ein verksemdsmessig utviklingsplan som syner behov for tenesteutvikling. Det er bestemte krav til utviklingsplanverket. Utviklingsplan består av ein verksemdsmessig del og ein arealdel. Arbeidet med verksemdsmessig utviklingsplan har vore ein utvikling og delvis rullering av tidlegare utviklingsplan og skal saman med ein rullert bygningsmessig utviklingsplan utgjere Helse Førde sin utviklingsplan. Planen skal vere grunnlag konseptfaserapport og for søknad til HOD om låneopptak for ombygging og utbygging ved Førde sentralsjukehus Tidsramme Arbeidet med Verksemdsmessig utviklingsplan starta opp i februar 2015 fram til styret sendte eit utkast til høring i kommunane 29. mai. Det har vore eit intensivt arbeide, med stor grad av innvolvering frå Helse Førdes leiarar og medarbeiderar. Paralellt har det vert holdt ei rekke informasjonsmøter med kommunane. 4 (HOD, IS: 1369, 2011), 12

138 2.4. Organisering av arbeidet Arbeidet med verksemdsmessig utviklingsplan har vore eit eige prosjekt, men tett kobla mot dei andre prosjekta for å utarbeide ein konseptfaserapport Følgande personar har sitte i de enkelte gruppene Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe Somatikk Jon Bolstad (Leiar) Anne Kristin Kleiven Helge Robert Midtbø (Leiar), (Leiar), klinikkdirektør Utviklingsdirektør Kirurgisk klinikk Vidar Vie Viseadministrerande direktør Ole Christian Reusch Direktør psykisk helsevern Ole Christian Reusch, klinikkdirektør Psykisk helsevern Olav Hesjedal, klinikkdirektør Medisinsk klinikk Olav Hesjedal, klinikkdirektør Medisinsk klinikk Signe Nordvik, avdelingssjef Medisinsk klinikk Arbeidsgruppe PHV Svein Ove Alisøy (Leiar), avdelingssjef Psykiatrisk klinikk Toril Taklo, avdelingssjef PBU Trond Aarre, avdelingssjef NPS Olav Hesjedal Direktør medisinsk klinikk Helge Robert Midtbø Direktør kirurgisk klinikk Halfdan Brandtzæg Økonomidirektør Arne Skjelten, HRdirektør Hans Johan Breidablik, Fagdirektør Terje Ulvedal, kommunikasjonssjef Anne Kristin Kleiven Utviklingsdirektør (prosjektleiar) Helge Robert Midtbø (Leiar), klinikkdirektør Kirurgisk klinikk Hans Johan Breidablikk, fagdirektør Kjell Inge Solhaug, prosjektleiar arealplan, direktør for drift og eigedom Arne Johansen, direktør Intern drift Terje Ulvedal, kommunikasjonssjef Ola Dag Hjelle, føretakstillitsvald legeforeninga Berit Hornnes, føretaksverneombod Robert Brennersted, avdelingssjef Kirurgisk klinikk Arne Nordgulen, verneombud Helge Hagen, avdelingssjef kirurgisk klinikk Børge Stavland, Radiologisk avdeling Elisabeth Andresen, tillitsvald Hans Johan Breidablikk, fagdirektør Berit Marie Johansen Mads Rekve, avdelingssjef ISP Audun Vik-Mo, tillitsvald Jan Myklebust, verneombud Gerd Bjørkedal, brukarrepresentant Ole Christian Helle Eide Reuch, Klinikk direktør 13

139 I tillegg vart to mindre arbeidsgrupper etablert, knytt til ei delutgreiing om barn og ei delutgreiing om eldre. Dette arbeidet vart leia av Solveig Horstad Berget og Hildur Margret Thingnes. PwC har tilrettelagt prosessen i arbeidsgruppene Tilnærming Ein har nytta følgande modell for å analysere og strukturere planen Arbeidet har teke utgangspunkt i analyse av pasientane og deira behov. Første del av arbeid og rapport har vore analyser av demografisk og epidemiologisk utvikling og framskriving. Dette har sett premiss for mål for tenesteutviklinga. Ein har sett meir på korleis verksemda skal skal organisere seg for å utføre tenestene, og kva tiltak som må til på kort og lengre sikt. Kunnskap om konsekvensane, har delvis vore overført til arbeidet med areal. Førande for heile arbeidet har vore ei rekke rammefaktorar som vist i figuren over Gjennomføring Hovuddelen av arbeidet har blitt gjort i dei to arbeidsgruppene innan psykisk helsevern og somatikk. I tillegg har det blitt gjort eit omfattande arbeid knytt til datainnsamling og analyse som har blitt utført som støtte til prosjektgruppa. Første del av arbeidet var å gjennomføre ei vurdering av analysebehovet, og å setje dette inn i analyseplanen. Samtidig blei det tidleg orientert breitt om arbeidet. Det blei laga eit bakgrunnsdokument for å beskrive utfordringsbiletet samt eit orienteringsskriv om rammene for arbeidet. I dei to arbeidsgruppene for somatikk og for psykisk helsevern har ein ved å vurdere kvart eiskild fagområde søkt å få svar på nokre hovudspørsmål i tråd med perspektovmodellen. Kven er framtidas pasient? Kva for sjukdommar har framtidas pasient? Kvar kjem framtidas pasient til å bu? 14

140 Kva forventningar kjem framtida sin pasient til å ha? Korleis kjem behandlinga til å bli gitt i framtida? Kva faktorar verkar inn på korleis tilbodet i framtida blir, noko vi har definert i følgande modifiserande faktorar: Ein har frå avdelingsnivå fått svar på spørsmål som vart sende ut ut i alle avdelingar. Innkomne svar er sortert og vurdert og vi har søkt å gje eit oversyn per fagområde som viser: I. Bakgrunn og status No-situasjon: Demografi, rørsle i diagnosgrupper, areal, kompetanse, samarbeid II. Utvikling Endringar for denne fagruppa både når det gjeld demografi/epidemiologi og framskriven utvikling. Vurdering av modifiserende faktorar, hypotesar. Kva blir konsekvensen ved ulike lokasjonar (poliklinikk, dagkir, etc) III. Tiltak Samarbeid Trong for areal 15

141 Tenesteutvikling Prosessforbetring Rekruttering/kompetanse Bestillinga gjekk ut til alle avdelingar innan somatikk og psykisk helsevern, samt til ei rekke stabsfunksjonar. Der vart det også gjennomført intervju. Svar på desse bestillingane blei drøfta og bearbeidd i arbeidsgruppene. Arbeidsgruppene fekk også lagt fram analyser så snart desse blei klare. Arbeidsgruppene har løpande fått lagt fram forslag til tekst og tiltak i planen, og innhaldet har blitt drøfta i ei rekke møte. Det har vore fleire prosjektgruppemøte, der hovudinnhaldet har vore koordinering og samhandling, samt innspel til innhald i planen. I hovudsak har det blitt nytta ein hypotesebasert analytisk metode, der innledande hypotesar genererte analysebehov, og analysane bekreftar/avkrefter hypotesar. Parallelt har avdelingane fått bestillinga. Ein viktig effekt av dette har vore at leiarane har blitt utfordra på kva for endringar ein kan sjå for seg Analyser og datagrunnlag Aktivitetsdata i planen er henta frå følgjande kjelder: Samdata 2013 o Tal pasientar, type opphald o Opphaldsdøgn o Produktivitet o Samanlikning med andre helseføretak Helse Førde HF Aktivitetskuben 5 o Historiske data somatikk o Historiske data psykisk helsevern o Historiske data biletediagnostikk og laboratorietenester Norsk Pasientregister (NPR), basisår 2013 o Type opphald o Eigendekning / pasientstraumar o Diagnosegrupper o Avtalespesialistar o Framskrivingstal for 2030 basert på demografisk utvikling Folketalsdata er henta frå Statistisk Sentralbyrå (SSB). Framskriving av folketal er gjort med føresetnad om middels vekst (MMMM) 6 i både fruktbarheit, levealder, innanlandsk flytting og innvandring Informasjon og medverknad Det har vore utarbeidd eigen kommunikasjonsplan og gjort ei rekkje informasjonsaktivitetar. Av dei eksterne informasjonsmøta nemner vi: 5 Tal frå Aktivitetskuben gjeld «alle episodar», det vil seie både teljande episodar (refusjonsberettiga) og ikkjeteljande episodar. 6 Mellomalternativet, MMMM, er SSB sitt hovudalternativ i befolkningsframskriving. Der legg ein til grunn ei middels utvikling i både fruktbarheit, levealder, innlandske flyttingar og innvandring. 16

142 Kommunikasjonsaktivitet Høgskulen i Sogn og Fjordane Koordineringsrådet for samhandling mellom kommunane og Helse Førde HAFS regionråd SiS (Sunnfjord) Stortingsbenk Nordfjordrådet Fylkeslegen Fylkeskommunen KS-styret Brukarutvalet Indre Sogn regionråd Fylkestinget I tillegg har politikargrupper vorte orienterte Internt tok arbeidet til med startmøte i psykiske helsevern Medisinsk og kirurgisk klinikk hadde felles avsparkmøte Tillitsvalde og verneombod vart orienterte i møte Den var utviklingsplanen tema på leiardialogsamling for alle leiarar og føretakstillitvalde/verneombod. I tillegg har det vore informert jamnleg i klinikkråd og avdelingsmøte. På intranett er det laga nyheitssaker om arbeidet. I tillegg har klinikkane brukt eigne intranettsider. 17

143 3. Helse Førde HF i dag 3.1. Historikk I samband med den nasjonale helsereforma i 2002 vart Helse Førde HF oppretta. Helse Førde overtok ansvaret for dei somatiske sjukehusa og dei psykiatriske institusjonane frå Sogn og Fjordane fylkeskommune. Føretaket tok over bilambulansetenesta i I 2009 starta Helse Førde ein planprosess, Helse Førde Dette resulterte i ei rekkje omstillingar i perioden Ortopedisk avdeling og fødeavdelinga ved Nordfjord sjukehus vart lagt ned. Det same skjedde med den forsterka fødestova i Lærdal. Ved lokalsjukehusa blei det oppretta «God start einingar». Vidare vart det gjort omstillingar ved dei medisinske seksjonane på lokalsjukehusa. Sengetalet vart redusert og overvakingseiningane vart inkluderte i dei medisinske sengepostane. Parallelt skjedde eit fagleg utviklingsarbeid som knytte dei medisinske avdelingane ved Førde sentralsjukehus og lokalsjukehusa tettare saman når det gjaldt prosedyrer, fagutvikling og rutinar. I 2011 gav Stortinget Helse Vest i oppdrag å starte prosjekt «Framtidas lokalsjukehus» ved Nordfjord sjukehus. Prosjektet skulle både definere framtidige funksjonar ved sjukehuset og vere ein nasjonal pilot for innhald i lokalsjukehus. Arbeidet ført til nytenking, og resultert i eit moderne opprusta sjukehus. Helse Førde har omorganisert og utvikla somatisk tenestestruktur innan fleire viktige fagområde dei siste åra. I medisinsk klinikk og for fødetenestene er det etablert eit nært samarbeid og gjennomgåande felles rutinar og prosedyrar mellom lokal- og sentralsjukehus Organisering og funksjonar Helse Førde HF er eit helseføretak i Helse Vest RHF. Grensene for Helse Førde er samanfallande med fylkesgrensene for Sogn og Fjordane. Spesialisthelsetenesta i Noreg er delt i tre sjukehusnivå; regionale, sentrale og lokale funksjonar. Haukeland universitetssjukehus i Helse Bergen HF dekkjer funksjonane på regionalsjukehusnivå for Sogn og Fjordane. Helse Førde har funksjonar på sentral- og lokalsjukehusnivå. Dei kliniske funksjonane i Helse Førde HF er samla i tre klinikkar: medisinsk klinikk, kirurgisk klinikk og klinikk for psykisk helsevern. Gjennomgåande støttefunksjoner blir dekka av klinikk for stab og støtte. Stab og støtte består av fag og utviklingsavdelinga, drift og eigedom, intern service, økonomi, HR, IKT, internkontroll og kommunikasjon. Klinikken organiserer ulike spesialoppgåver og funksjonar som blant anna forsking og innovasjon, beredskap, pasientreiser, internkontroll og kvalitet. Helse Førde Adm.dir. Stab og støtte Kirurgisk klinikk Medisinsk klinikk Psykisk helsevern 18

144 Helse Førde har i dag tre somatiske institusjonar; Førde sentralsjukehus som også leiger lokale i Florø, og lokalsjukehusa på Eid (Nordfjord) og i Lærdal (Indre Sogn). Dei tre lokalsjukehusområda i Helse Førde HF, kommunar: Nordfjord lokalsjukehusområde: Hornindal, Stryn, Eid, Vågsøy, Selje, Gloppen, og delar av Bremanger Lærdal lokalsjukehusområde: Årdal, Aurland, Lærda, Luster, Sogndal, Vik, Leikanger FSS lokalsjukehusområde: Gulen, Solund, Gaular, Naustdal, Askvoll, Hyllestad, Balestrand, Gloppen, Førde, Flora, Høyanger, Jølster, Fjaler og delar av Bremanger Førde sentralsjukehus har eit fylkesdekkande ansvar, og er den sentrale motoren i drift og utvikling av dei somatiske spesialisthelsetenesta i fylket. Sjukehuset har eit omfattande poliklinisk-, dag- og døgntilbod innan kirurgi, medisin og medisinske støttetenester. Sjukehuset har i tillegg lokalsjukehusfunksjonar for dei 13 omkringliggande kommunane med om lag innbyggjarar. Leiinga for avdelingane og klinikkane i Førde har ansvar for aktivitetane både på sentralsjukehuset og lokalsjukehusa. Dette inneber samordna tenester for alle pasientane, med avtalte rutiner og ansvarforhold som sikrar rett behandling på rett nivå. På lokalsjukehusa er det eit breitt poliklinisk tilbod (herunder skadepoliklinikk) på lokalsjukehusa, indremedisinsk døgnpost med tilpassa akuttfunksjonar og døgnopne radiologi- og laboratorietenester. Lokalt tilsette legar/hjelpepersonell og ambulering bemannar lokalsjukehusa. Det er også avtalespesialistar på lokalsjukehusa (augefaget). Lærdal har elektiv ortopedi, og ved Nordfjord sjukehus er det elektiv dagkirurgi innan ulike fagområde. Ved Nordfjord sjukehus er det som følgje av prosjektet «Framtidas lokalsjukehus» etablert nye og framtidsretta polikliniske tilbod, mellom anna er det oppretta ein ny modell for skadepoliklinikk, nytt tilbod om hjarterehabilitering og poliklinikk for eldre med samansette problemstillingar. Det er også private augelegetenester ved lokalsjukehusa. Førde sentralsjukehus har fødeavdeling og barneavdeling. Det er nært samarbeid med «God start»- einingane på lokalsjukehusa, som igjen er organisert saman med kommunane rundt sjukehusa. Dette tilbodet inneheld oppfølgjing av gravide under svangerskapet, følgjetenester ved fødsel og barseltilbod etter fødselen. Fødande frå Nordfjord som ikkje er i risikogruppene, kan velje å føde ved Volda sjukehus der Helse Førde har avtale om fødetenestene. Innan psykisk helsevern har Førde sentralsjukehus akuttpsykiatriske tenester. Vidare er det distriktspsykiatriske tilbod i Førde, Tronvik (Høyanger), Florø (berre poliklinikk), Sogndal og på Nordfjordeid. Tilsvarande har psykisk helsevern for barn og unge poliklinikkar på fire stader (Førde, Nordfjordeid, Sogndal og Florø), og ein døgnpost i Førde. Som følgje av samhandlingsreforma er det etablert, eller under planlegging interkommunale lokalmedisinske tenester i form av legevakt, legevaktsentral og øyeblikkeleg hjelp-senger ved alle sjukehusa Aktivitetstal somatikk Hovudfunn ved gjennomgang av aktivitetsdata viser følgjande 7 : 7 Sjå vedlegg 1 for detaljerte analyser og talmateriale. 19

145 Folk i Sogn og Fjordane nyttar spesialisthelsetenesta i noko større grad enn landsgjennomsnittet Helse Førde har i den siste 5-års-perioden hatt ein nedgang i tal døgnopphald, medan dagopphald og polikliniske konsultasjonar har auka dette er i samsvar med nasjonale utviklingstrekk Pasientar behandla i Helse Førde kjem i 97 prosent av tilfella frå Sogn og Fjordane. Av alle behandlingar som vert gitt pasientar frå Sogn og Fjordana vert totalt 84 prosent utført av Helse Førde. Den gjennomsnittlige liggetida for døgnopphald i Helse Førde ligg på same nivå som dei andre helseføretaka i regionen Helse Førde har eit relativt sett høgare kostnadsnivå per DRG-poeng samanlikna med dei andre helseføretaka i Helse Vest Aktivitetstal psykisk helsevern Hovudfunn ved gjennomgang av aktivitetsdata visar følgjande 8 : På nasjonalt nivå ser ein at det har vore ei stor auke i pasientrata 9 innan psykisk helsevern for barn og unge. For vaksne har rata for opphaldsdøgn vorte halvert, medan det har vore ein markant vekst i den polikliniske aktiviteten 10. Det er eit krav om at ein skal nå 5 prosent av av pasientane alderen 0-17 år. Dette målet har ein nådd for Sogn og Fjordane. Her er det skilnader i føretaka innan Helse Vest og Helse Førde kjem godt ut. For vaksne er skilnadene mellom dei ulike helseføretaka i regionen mindre. Tal polikliniske pasientar har lege relativt stabilt i perioden Innanfor Helse Førde har ein per 2013 totalt sett 71 døgnplassar i det psykiske helsevernet, vaksne og barn og ungdom sett under eitt 11 - seks av plassane er for barn og unge, 65 plassar for vaksne 3.5. Aktivitetstal Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Hovudfunn ved gjennomgang av aktivitetsdata visar følgjande 12 : Bruken av TSB-tenesta i Sogn og Fjordane har auka betydeleg frå 2012 til 2013 årsaka til dette er opning av rusposten på Nordfjordeid I 2013 var 7875 opphaldsdøgn knytt til TSB Sogn og Fjordane har vesentleg lågare rater for polikliniske konsultasjonar (per 1000 vaksne innbyggjarar) innan TSB samanlikna med andre i Helse Vest. Der Helse Stavanger har 136 konsultasjonar og Helse Vest totalt sett har 105, ligg Sogn og Fjordane på Aktivitetstal biletediagnostikk og laboratorietenester Hovudfunn ved gjennomgang av aktivitetsdata visar følgjande 13 : 8 Sjå vedlegg 1 for detaljerte analyser og talmateriale. 9 Pasientrate = tal pasientar per xx tal innbyggarar, i dette tilfellet har Samdata brukt per innbyggarar, i andre tilfelle brukar dei per 1000 innbyggarar 10 Samdata 2013, side Samdata Sjå vedlegg 1 for detaljerte analyser og talmateriale. 13 Sjå vedlegg 1 for detaljerte analyser og talmateriale. 20

146 Innan biletdiagnostikk har tal undersøkingar totalt sett ligge relativt stabilt på dei siste tre åra Laboratoria i Helse Førde HF gjorde i 2014 over 1,75 millionar analyser og prøver totalt 14 - medisinsk biokjemi utgjorde 94 prosent av desse I den siste treårsperioden har medisinsk biokjemi auka med sju prosent 3.7. Avtalespesialister og andre private aktører Konsultasjonar ved avtalespesialistar utgjer ein stor del av samla behandlingar innan somatisk og psykisk helseteneste. Desse tenestene vert levert til pasientar i Helse Førde sitt opptaksområde av avtalespesialistar som høyrer til både i fylket og bergensområdet. I 2013 vart det i Helse Førde HF sitt opptaksområde gjennomført polikliniske konsultasjonar hos private avtalespesialistar, medan helseføretaket sjølv gjennomførte slike. Prosentdelen av polikliniske konsultasjonar gjennomført av avtalespesialistar ligg på 13 prosent. Avtalespesialistar har driftsavtale med Helse Vest RHF og får gjennom det regionale helseføretaket driftstilskot. Privatpraktiserande spesialistar utan avtale med Helse Vest RHF baserer seg på full eigenbetaling frå pasienten. Pr har ein følgjande avtalespesialistar i Sogn og Fjordane som har avtale med Helse Vest RHF: Fagområde Årsverk Stad Augesjukdommar 4,2 Florø, Førde, Eid, Sogndal Fysikalsk medisin 1,1 Florø Øyre-nase-hals 1,04 Førde. Lærdal I tillegg er det avtalespesialistar innan psykisk helsevern Det er ingen ledige avtalespesialistar i fylket i dag 14 Kjelde: Helse Førde HF laboratorietenester 21

147 4. Utviklingstrekk 4.1. Nasjonale mål og føringer I løpet av hausten 2015 vil det kome ein ny nasjonal helse- og sjukehusplan. Denne vil legge føringar for retning i spesialisthelsetenesta. Då arbeidet med utviklingsplanen til Helse Førde er i forkant av dette arbeidet, vel ein å støtte seg på hovudelementa i helseministeren sin sjukehustale i 2015: Vi skal skape pasienten si helseteneste. Vi skal arbeide med to problemområde innan helsetenesta i dag: o Det er mange som ventar unødvendig lenge. o Det er stor variasjon i kvalitet, effektivitet og ventetid. Det skal innførast fritt behandlingsval, og ein skal satse vidare på rus og psykisk helse ved at desse fagområda skal vekse meir enn somatikken. Utviklingsplanen skal rette seg etter strategidokumenta i Helse Vest 15 og Helse Førde. Arbeid med nye nasjonale prioriteringskriterier er eit anna igangsett arbeid, som truleg vil få innverknad på kva tenester Helse Førde skal tilby i framtida. Tiltak som følgje av Samhandlingsreforma vil verke inn på oppgåver og ansvar, jfr «Konsekvenser av Framtidens primærhelsetjeneste» (Meld st /2015) Demografiske og epidemiologiske utviklingstrekk vil ha stor innverknad på behovet for tenester i Sogn og Fjordane. Det vil bli mange fleire eldre, noko som tilseier auka behov for behandlingar. Analyser tilseier at det vil bli sterkt aukande behov for fleire behandlingstypar i åra framover. Morgendagens omsorg Meld.St. 29; peikar på behovet for og mogelegheitene som eksisterer for å gje omsorg på andre måtar enn i dag Desentralisering sentralisering Det vert ikkje planlagt å endre noverande sjukehusstruktur i Helse Førde. Samstundes kan vi ikkje sjå vekk frå at endringar i nasjonale føringar, rammevilkår, teknologiske eller medisinske nyvinningar vil få konsekvensar for framtidig oppgåvefordeling. Truleg vil endringar gje seg utslag i både desentralisering og sentralisering, avhengig av tenester og kva infrastruktur som krevst. Det kan komme nye nasjonale standardar for spesialiserte tenester som krev særleg kompetanse og team. For lågfrekvente tilstandar med særlig høgspesialiserte tenenester vil det heller ikkje i framtida vere kostnadseffektivt å ha tilbod mange stader. Heller ikkje med omsyn til kvalitet vil dette vere tenleg. Nokre høgspesialiserte behandlingar må sentraliserast på grunn av kostnad og mangel på fagpersonell. Tenester som pasientane kan reise for å få, til dømes der dei treng ein operasjon, og der kontrollar og oppfølging kan skje lokalt. Nasjonalt pågår det mellom anna ein diskusjon om lokalisering av akuttkirurgi. Helse Førde har etablert ei velfungerande funksjonsfordeling mellom sentralsjukehuset og lokalsjukehusa innan somatiske tenester og innan psykisk helsevern ut frå kva tenester som treng eit større fagmiljø, og kva tilbod som kan gjevast med like god kvalitet desentralt. Det er tilpassa akuttilbod på lokalsjukehusa (skadepoliklinikk og akutt indremedisin) for dei store gruppene som treng eit nærtilbod, medan Førde sentralsjukehus tek imot traumer og alvorlege tilstandar (evt Haukeland universitetssjukehus, jfr regionaliseringsprinsippet). Alt mottak av pasientar er samordna

148 Måten Helse Førde har organisert pasientflyten på, blir framheva som eit godt eksempel av det nasjonale prosjektet som arbeider med nasjonal helse- og sjukehusplan. Viktige element for desentralisering er avklart arbeidsdeling, felles prosedyrer, systematisk kunnskapsutveksling og tydeleg leiing som tek ansvar for heilskapen. System for ambulering av legespesialistar og anna personell, gjensidig hospitering og kontinuerleg merksemd på mogelegheiter for oppgåvegliding 16 og bruk av teknologi for kommunikasjon er andre viktige element. Samhandlingsreforma vil føre til gradvis overføring av oppgåver frå spesialisthelsetenesta til kommunane. Helse Førde har ein overordna samhandlingsstrategi og eigen handlingsplan som peikar ut retninga framover. I tillegg til rammeavtala mellom Helse Førde og kommunane, er det vedteke mange ulike delavtalar, samt at det er sett i gang fleire felles prosjekt for å drive utviklinga i ønska retning. Eit døme er etablering av øyeblikkeleg hjelp-senger. Dei fleste kommunane har etablert slike senger på sjukehusa i fylket, ei samlokalisering som er eit grep for å sikre robuste nok fagmiljø og tett samarbeid mellom nivåa. Det blir viktig å etablere gode overgangar slik at pasientane ikkje opplever uklare/manglande ansvartilhøve, og etterleving av inngåtte avtalar. Nokre utviklingstrekk gjev nye mogelegheiter for desentralisering til pasienten, til dømes eigenmonitering og administrering av behandling og medisinar. Fleire kan bu heime og lever lenger med alvorlege sjukdomar som følgje av nye medisinar. Ved hjelp av telemedisin kan legar konsultere kvarandre på tvers av lokasjonar og nivå, og velferdsteknologi i heimen kan bidra til at fleire slepp reise til sjukehus og lege for kontrollar så ofte som i dag. Pasientane har krav på likeverdig kvalitet og pasienttryggleik uavhengig av bustad. Helse Førde har ansvar for at pasientane får dei spesialisthelsetenestene dei har rett på, anten det skjer i Helse Førde, regionalt eller hos private avtalespesialistar. Fritt behandlingsvalg vil fungere for nokre pasientgrupper, medan det vil er vanskeleg å sjå føre seg eit alternativ til Helse Førde for skrøpelege og pasientar som har behov for hyppig behandling (t.d. dialyse/infusjon/diabetes). Det vil bli behov for å utvide tenestene for desse pasientgruppene i åra framover. Her må ein sikre eit godt samspel mellom sjukehus, prehospitale tenester, kommunale tenester og fastlegar. Helse Førde legg til rette for nære tenester ut frå ei total vurdering av omsynet til kvalitet og forsvarlege tenester. Føretaket skal ivareta sørge for-ansvaret slik at innbyggjarane er trygge for liv og helse. I dette ligg også ansvaret for kontinuerleg vurdering av kva oppgåver som kan utførast desentralt og kva som må samlast i meir robuste faglege einingar Strukturar i Sogn og Fjordane Kommunestruktur og reform Sogn og Fjordane fylke har per i dag 26 kommunar og ei befolkning på innbyggjarar 17. Kommunane er Askvoll, Aurland Balestrand, Bremanger, Eid, Fjaler, Flora, Førde, Gaular, Gloppen, Gulen, Hornindal, Høyanger, Hyllestad, Jølster, Leikanger, Luster, Lærdal, Naustdal, Selje, Sogndal, Solund, Stryn, Vik, Vågsøy og Årdal. Kart over kommunane nedanfor. 16 Under oppgåvegliding meiner ein her at oppgåver som f. eks. tradisjonelt sett blir utført av legar kan overtakast av personell med særskild opplæring og evt. sertifisering. Ein kan også har oppgåvegliding mellom t.d. sjukepleiarar og hjelpepleiarar. 17 SSB folketal per 1. januar

149 Stortinget gav i 2014 tilslutning til å gjennomføre ei kommunereform 18, der målet er større og meir robuste kommunar med auka makt og myndigheit. Dette vurderast som naudsynt for å møte framtidas utfordringar og stadig auka forventingar frå innbyggjarane. Korleis kommunekartet i Sogn og Fjordane vil sjå ut som ei følgje av reforma er vanskeleg å vite pr i dag, ettersom kommunane er i gang med sonderingsproesessar seg i mellom. Målet for dei skal kome seg gjennom utgreiingsfasen og fram til avgjerdsfasen innan våren Endringar i kommunestrukturen vil truleg ikkje få vesentlege konsekvensar for den tenesteutviklinga som føretaket jobbar med i neste femårsperiode, eller for det samhandlingsarbeidet som pågår mellom helseføretaket og kommunane Infrastruktur og reisetider Infrastrukturen i Sogn og Fjordane er utfordrande transportmessig. Dei seinare åra har fylket likevel fått utbetra ein god del av dei mest utsette vegstrekningane med tunnelar, bruer og betre vegstandard. Samstundes er det mange vanskelege område igjen 20. Reiseavstandane for å kome seg til sjukehus i fylket er varierande i samsvar med dei utfordrande transporttilhøva skildra ovanfor. For mange innbyggjarar inneber det å reise til eitt eller fleire av sjukehusa i fylket at ein må nytte ferje, med dei implikasjonane det har for ventetid, nattestenging, mogeleg stans i trafkken osb. To kommunar (Gulen og Solund), i Sogn og Fjordane er avhengig av ferje same kva for sjukehus dei skal reise til medan ein kommune (Vik) er delvis avhengig av ferje på grunn av at vegen over Vikafjellet, via Aurland og ned til Lærdal er stengt store deler av året. 18 Kommuneproposisjonen 2015 (Prop. 95 S) 19 Fylkesmannen i Sogn og Fjordane og KS, «Prosjektplan for gjennomføring av kommunereforma i Sogn og Fjordane » 20 Sjå vedlegg 1 for nærare detaljar 24

150 Vik, Solund, Luster, Hyllestad, Gulen, Bremanger (Hauge) og Balestrand har meir enn ein time til alle tre sjukehusa i Helse Førde Demografisk utvikling i Sogn og Fjordane Per 1. januar 2015 hadde Sogn og Fjordane, som er identisk med Helse Førde HF sitt opptaksområde, innbyggjarar. Folketalet er venta å auke med totalt 6,1 prosent fram mot 2030 (6693 innbyggjarar), og med 9,3 prosent ( innbyggjarar) fram til Endring i folketal per aldersgruppe, i prosent, Sogn og Fjordane totalt 100,0 % 80,0 % 60,0 % 40,0 % 20,0 % 0,0 % -20,0 % 84,5 % 46,5 % 36,7 % 39,7 % 0,1 % 0,8 % 0,4 % 6,1 % 9,3 % -0,3 % -2,0 % 0-17 år år år år 80+ Totalt Endring Endring Ei oppsummering av den demografiske utviklinga i Sogn og Fjordane fram mot 2030 og 2040 viser følgjande hovudtrekk: Folketalet vil auke, totalt sett Folketalsveksten vil relativt sett vere lågare enn i andre fylke i Helse Vest regionen Aldersgruppene år og 80+ vil relativt sett auke mest dette gjeld for Sogn og Fjordane som for nabofylka og landet totalt sett Aldersgruppa år vil auke meir i absolutte innbyggjartal, medan aldersgruppa 80+ vil auke mest i prosent Folketalsutviklinga per kommune har store variasjonar samanlikna med tala for heile fylket dette gjeld både totalt sett og per aldersgruppe I absolutte tal er det dei kommunane som er størst i dag, som også har den største folketalsauka fram mot Fjaler og Luster kommunar skil seg ut som to mindre kommunar som ser ut til å få eit høgt tal nye innbyggjarar samanlikna med dagens situasjon Aldersgruppene 0-17 år, år og år vil totalt sett for fylket ikkje ha nokon endring i innbyggjartal, men ser ein på kvar einskild kommune er det svært store variasjonar i utviklinga Utviklinga i tal eldre fortsett frå 2030 og fram mot 2040, slik at ein står ovanfor ei varig endra alderssamansetjinga. Tal innbyggjarar i dei arbeidsføre aldersgruppene vil verte reduserte, og det vil bli auka etterspørsel etter helsetenester og redusert tilgang på arbeidskraft Ifølgje SSB folketalsframskriving med middels vekst (alternativ MMMM), samanlikna med folketal per 1. januar Helsedirektoratet, Rapport IS-1966, «Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten, en status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030» (02/2012), s

151 4.5. Epidemiologi 23 Dei fleste endringar knytt til epidemiologi har samanheng med demografisk utvikling og korleis innbyggjarane si alderssamansetjing utviklar seg. I tillegg er det venta at nokre trendar i samfunnet vil påverke sjukdomspanoramaet i framtida. Døme på dette er livsstilssjukdommar knytt til fedme og ein stillesitjande livsstil. På kort sikt vil det for innbyggjarane si helse og helseføretaka sin aktivitet dreie seg om relativt marginale endringar, men om ein tenkjer så langt fram som 30 år vil ein likevel kunne sjå store utslag. 24 Prognosane for demografisk utvikling viser at auken i tal eldre innbyggjarar er sterk samanlikna med utviklinga for yngre aldersgrupper innan Helse Førde. I dag brukar pasientgruppa over 70 år sjukehustenester fem gonger meir enn resten av befolkninga. Dei som er eldre enn 80 år utgjer berre rundt fem prosent av befolkninga i dag og bruker 45 prosent av dei somatiske sjukehussengene 25. Auken i tal eldre vil gi ei auke i diagnosar som hjartesvikt, hjerneslag, kreft, slitasje i muskel og skjelett, diabetes type 2, urinlekkasje, KOLS, sansetap og alderspsykiatriske sjukdommar som depresjon og demens. Epidemiologiske vurderingar viser ei forventa auke i fedme, diabetes type 2, KOLS, astma, nyresvikt, allergiar, tjukktarmskreft, lungekreft, brystkreft, prostatakreft, depresjon og angst. Totalt sett indikerer det framtidige sjukdomsbiletet eit stort behov for ulik eller tverrfagleg tilnærming 26. Viser til vedlegg for ei meir detaljert framstilling av epidemiologisk utvikling innan aktuelle diagnosegrupper 4.6. Pasientfokus og forventninger i befolkningen Helse Førde må arbeide for å sikre ei behandling som har heile mennesket i fokus. Det er viktig å klare og gje behandling tilpassa den enkelte pasient, og samstundes gje moderne og spesialisert behandling etter gjeldande standarar. Pasientbehandlinga må i større grad tilpassast pasientar med både somatiske og psykiatriske lidingar. Ein må sikre tverrfagleg utgreiing og behandling. Det er innført kvalitetsbasert finansiering frå 2014,i følgje og pasientoppleving er eit av kriteria for vurdering av kvalitet ved sjukehusa. Ifølgje sjukehustalen til helseministeren i 2015 må ein for å skape pasientens helseteneste flytte makt til pasienten. Konkrete tilbakemeldingar frå fagmiljøa i Helse Førde viser at dei venter ei anna innstilling til helsetenestetilbodet frå komande generasjonar. Ein forventar auka krav om informasjon, valmogelegheit, beste behandling, moderne løysingar, pasientforløp med mindre ventetider og kortare liggetider. Pasientar vil også forvente fasilitetar under behandling og innlegging som dei er vant med frå samfunnet elles, som tilgang til internett, einerom og personleg oppfølging. 23 Epidemiologi er læra om sjukdommar og sjukdomsframkallande faktorar si utbreiing i befolkinga. 24 Helsedirektoratet sin rapport (IS1966) «Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten - En status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030», side 49: Ein beskjeden årleg vekst på 2,3 prosent i forekomsten av ein sjukdom vil gi ein fordobling over 30 år. 25 Helsedirektoratet rapport IS1966 side Helsedirektoratet rapport IS1966 side 64 26

152 Eit utviklingstrekk er også at pasientar er kvalitetsmedvitne, og i veksande grad klagar dersom resultatet ikkje står i høve til forventningane. Det er grunn til å tru at pasientar i framtida vil velje sjukehus basert på kor godt sjukehuset skårar på pasientoppleving og kvalitet. Fritt sjukehusval opnar for at pasienten sjølv kan bestemme kvar han vil late seg behandle. Det er også forventa rett prioritering av midlar og kompetanse, rasjonell drift og at budsjettrammene blir haldne. Med den demografiske utfordringa Helse Førde får, vil avgrensa vekst i budsjettrammene krevje høgt medvit om prioritering og om å få til effektive arbeidsprosessar Pasienttryggleik Pasienttryggleik er ein del av kvalitetsarbeidet. Det handlar om å sikre rett behandling av god kvalitet, at det er gode indikatorar på systemnivå som viser kva ein faktisk gjer og korleis kvaliteten er på tenestene. Det vert arbeidd systematisk for å unngå å påføre pasientane unødige tilleggskomplikasjonar og skadar. Ein må erkjenne at pasientane er utsett for risiko i eit komplekst helsevesen. Denne risikoen må heile tida vurderast og agerast i forhold til, og tenkjemåten må byggjast inn i alle rutinar. Det må kunne dokumenterast at det er gjort vurdering og eventuelt agert på risiko. Pasienttryggleiksperspektivet må ligge til grunn i all behandling og omsorg, i utviklingsarbeid, samhandling og innovasjon for å betre tenestene våre. Kvalitetsbasert finansiering er innført, og kriteria er mellom anna basert på pasienttryggleik. Eit eige program for pasienttryggleik i Helse Vest har som mål at tenestene som pasientane får i Helse Vest skal vere trygge og sikre, og at talet på skadar som kan unngåast i helsetenesta i Helse Vest skal halverast. Det nasjonale programmet for pasienttryggleik, I trygge hender 24-7, og Stortingsmelding 11 Kvalitet og pasientsikkerhet 2013, samt andre nasjonale føringar på området ligg og som grunnlag og er styrande for arbeidet som skal skje lokalt i føretaket. Arbeidet med pasientryggleik er ei viktig oppgåve og eit ansvar, og alle avdelingar og einingar har aktuelle tiltak i programmet som ein del av sin handlingsplan for Pasienttryggleik er difor et tema som går att fleire stader i utviklingsplanen under dei ulike fagområda. Arbeidet med pasienttryggleik og kvalitet er eit krav knytt til spesialisthelsetenesta. Primærhelsetenesta har førebels ikkje spesifikke krav til dette, men ei sterk oppmoding. Utanom pasienttryggleiksprogrammet føregår det i dag ei rekke andre forbetringsprosjekt som vil bidra til auka pasienttryggleik. Et eksempel på dette er dei store IKT-prosjekta, som t.d. Kurve og legemiddel innføring (KULE). Sjå vedlegg som omtaler ikkje-medisinsketjenester. Løysinga skal dekke den funksjonen som dagens papirkurver samla omfattar, og bidra til en meir effektiv og sikker arbeidsprosess. Brukarmedverknad, og å nytte brukarar og pårørande sine erfaringar i pasienttryggleiksarbeidet og så vel som all tenestutvikling, vil ha eit stort fokus framover. Det er eit krav at pasienten si helseteneste skal utviklast, og då vi må gje rom for pasient og pårørande sine røyster Uøska/medisinsk uforklart variasjon i medisinske prosedyrer/over- og underbehandling Innanfor helsetenesta har det i den seinere tida vorte eit auka fokus på mulig feilbruk og overforbruk av ressurser. Leiande medisinske tidsskrift som t.d. BMJ (British Medical Journal) har engasjert seg i denne problematikken. Utgangspunktet er ofte ei tredeling i tenestetilboda: 1. Nødvendige helsetenester 27

153 Dokumentert effekt med liten eller ingen usemje om indikasjonar T.d. lårhalsbrudd, operasjon for tykktarmskreft Utfordring: muleg underforbruk 2. Preferansesensitive helsetjenester Tilstandar der det er fleire handlingsalternativ T.d. mamma-screening, PSA-screening Utfordring: pasientpreferanse viktig, men pasient og behandlar kan mangle kunnskap 3. Tilbudssensitive/praksissensitive/belønningssensitive helsetjenester Stor gruppe der tilbodet influerar etterspurnaden T.d. tilvisingar, kontroller, radiologiske undersøkningare, lab, innleggingar Viser store variasjonar mellom geografiske område Utfordring: planlegging/styring av tilbodet, retningslinjer og kunnskapsbasert praksis Omgrepet lav-verdiprosedyrer (lower value care) går også igjen i denne samanhengen i internasjonal litteratur. Eksempel som her blir nevnt er operativ fjerning av mandlar/»falske mandlar, keisarsnitt ved lavrisikofødslar, fjerning av livmor ved ikkje-kreft, fjerning av heile bryst ved brystkreft og fjerning av prostata ved godarta prostataforstørrelse. Mange av desse prosedyrene har høgt behandlingsvolum, og dermed blir ressurskrevande. USA brukar ein stor andel av samfunnet sine ressursar til helsetenester. Likevel er ikkje folkehelseparametrar betre der enn i andre land, og det blir hevda at opptil 30% av av tiltaka handlar om overdiagnostikk- og overbehandling samstundes som viktige grupper har manglande helsetilbod. Både i utlandet og Noreg er det slaga Helseatlas som skal belyse slike variasjonar, og som kan hjelpe til med å planlegge for meir likeverdige helsetenestetilbod framover. Det viser seg også at eindel operative behandlingsmetodar (t.d. innan ortopedi) kan ha like gode resultat med andre behandlingsformer (t.d. fysioterapibeh.). Helse Førde ligg generelt høgt innan kiriurgisk behandling, og det kan slik sett bety at eindel av det som blir drive i dag, ikkje vil gjere det i same grad framover. Her er også prioriteringar på tvers av fagområda framover sentralt Forskning og innovasjon Forsking er ei av kjerneoppgåvene til spesialisthelsetenesta. Nytteverdien av forskinga og innovasjon i helsetenestene for å auke kvalitet og betre effektiviteten har hatt auka fokus internasjonalt, og og det er gitt sterke føringar om dette mellom anna i Horisont Helse Førde er ein liten organisasjon i forskingssamanheng, og miljøet er sårbart. I dag brukar Helse Førde 0,3 prosent av dei totale utgiftene til forsking. Dette er det lågaste nivået blant helseforetaka i Helse Vest. Ved hjelp av ei regional satsing med særskilde løyvingar (avslutta i 2014), har Helse Førde dei siste fem åra opparbeidd eit forskingsmiljø ilag med Høgskulen i Sogn og Fjordane og andre samarbeidspartar som Universitetet i Bergen. Det er utarbeidd ein eigen strategi for forsking og innovasjon for Helse Førde sin visjon er at «forsking og innovasjon skal ha høg kvalitet, og bidra til kontinuerlig tenesteutvikling og nytenkning. Gjennom eit aktivt samarbeid investerer vi i praksisnær forsking som kjem folk til gode og som gjer helseforetaket til ein attraktiv arbeidsplass». 27 Horisont 2020 er verdas største forsknings- og innovasjonsprogram med 80 milliarder euro fordelt på sju år. 28 Strategi for forskning og innovasjon i Helse Førde

154 Forsking er viktig for å bidra til kvalitet i tenestene, for å rekruttere kompetanse, og for å nå opp i konkurransen om eksterne forskningsmidlar, som krev kapasitet til å utvikle og handtere større prosjekt. Helse Førde har eit organisatorisk samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane i «Senter for helseforsking». Senteret rettleier forskarar og deira avdelingar, utviklar forskingsprosjekt og tematiske satsingar. I 2015 har senteret 10 tilsette (5 årsverk), som jobbar på tvers av somatiske helsetenester, psykisk helsevern og i relasjon med Høgskulen i Sogn og Fjordane. Fleire av desse har delte stillingar mellom Helse Førde og Høgskulen. Det er avtalt strategisk og fagleg forskingssamarbeid og samarbeid om støttetenester for å byggje eit konkurransedyktig miljø. Samlokalisering mellom forskingsmiljøa er avgjerande. Fleire av forskarane er også tilsette i ei klinisk avdeling der ein kombinerer forksking og klinikk. Dette gjev nærleik til klinikkane, men reduserer tida til forsking. Helse Førde har i dag to spesifikke satsingsområde: 1. Folkehelse, livsstil og overvekt. Helse Førde har Norges eldste biobank på pasientar operert for sjukeleg overvekt, og dette gjev ein sterk posisjon nasjonalt. Her vert det jobba med å ta i bruk registrerte data inn i den kliniske drifta 2. Psykisk helse og rus. Helse Førde driv naturalistisk forsking der ein ser på populasjonen i opptaksområdet til helseforetaket. Her er brukarmedverknad nøkkelen for suksess. Det er knytt internasjonal kompetanse til satsingane. Det føregår forsking på ulike avdelingar i føretaket, men på langt nær alle stader. Forsking som er nært knytt til klinikkane er ein viktig suksessfaktor for å kunne ta i bruk den nye forskinga. Dette vil også bidra til tidlig involvering av brukarane. Sentrale føringar legg auka vekt på nytte av forsking, i tillegg til høg kvalitet. Nytten/anvendelsen skal då vere eit 5-10 års perspektiv. Det er auka behov for tverrfagleg og tverrsektorielt samarbeid i forsking og innovasjon, både lokalt, regionalt og internasjonalt. Dette inkluderer også samarbeid med næringslivet. Dette føreset også profesjonelt støtte- og forvaltningssystem for forsking. Den nasjonale forskings- og innovasjonsstrategien for helse og omsorg, «HelseOmsorg21», gjev nasjonale føringar og innspel. Visjonen er «kunnskap, innovasjon og næringsutvikling for bedre folkehelse.» Teknologi Teknologiske trendar i helsevesenet Folk flest utviklar teknologisk kompetanse, er vane med stor grad av tilgjenge og ventar tenester som er utvikla med brukaren i fokus. Snart vil heile pasientgruppa bestå av personar som har det meste av røynsla si frå ein digital verden. Dei viktigaste teknologiske drivarane bak utviklinga kallast på engelsk for SMAC 29, og tvingar fram store endringar i sektor etter sektor. Helsesektoren går no inn i denne endringa. Utviklinga stiller strenge krav til Helse Førde sin bruk av teknologi, og korleis Helse Førde innrettar sine behandlingsløp. Samtidig gjev desse teknologiane enorme mogelegheiter i framtidig behandling, og opnar for ein kunnskapsrevolusjon hos Helse Førde. Sosiale media og smarte einingar. Bruk av sosiale media og smarte einingar opnar for betre samspel med Helse Førde sine pasientar både før, under og etter behandling. Telemedisin og bruk av mobile 29 Social media, smart devices, sensor technology, wearable tech, big data& analytics, cloud computing 29

155 einingar smelter saman til virtuell omsorg. Overgangen mellom sunnheitsteknologi, førebyggjandeog behandlingsteknologi vert viska ut. Det er verdt å merka seg at t.d. Kaiser Permanente i California i desse dagar får fleire virtuelle enn fysiske pasientkontaktar. Ved å flytta pasientkontakt over på mobile plattformer pasientane alltid har med seg kan oppnå betre etterleving og kontroll av pasientbehandlinga. Kroppsnær teknologi (wearables og Internet of things). Teknologien opnar for kontinuerleg monitorering av biologiske forhold hos pasienten, som vert vidareformidlas automatisk mellom einingar og register, og som berre vert vurdert av klinikarar ved gitte triggernivå. Det opnar for meir individuell oppfølging og skreddarsydd behandling. I tillegg kan informasjon aggregerast på strukturert nivå og generera ny innsikt. Analyse (big data og cloud computing). Tilgang på store mengder data frå pasientpopulasjonen i strukturert form gjev Helse Førde grunnlag til å køyre analysar av eit heilt nytt omfang. Tilgang på uavgrensa analysekraft gjennom skybaserte tenester gjer at Helse Førde no er i stand til å gjere slike analysar. Det er grunn til å vente seg monaleg kunnskapsbygging ut av denne mogelegheita. Utfordringane blir å forvalte kunnskapen effektivt og omsetje det til gode behandlingsløp. Helse Førde skal organisere heilskaplege behandlingsløp, der pasienten ikkje treng å tenke på kven som behandlar dei (t.d. ved fjernkontroll og oppfølgjing ved hjelp av teknologiske verktøy). På kort sikt må samarbeidet med primærhelsetenesta bli saumlaust. På sikt må Helse Førde forventa at skiljet tar slutt, i tråd med politiske ambisjonar om «Pasientens helsetenester». På same måte må Helse Førde riggast for involvering og samarbeid med private aktørar. Pasienten si oppleving saman med kvalitet må drive endringa. Helse Førde sin IT-arkitektur må gjera endringa mogeleg. Det betyr at Helse Førde må streva etter opne standardar, og som eit minimum følgje nasjonale val for rammeverk og standardar for IKT og velferdsteknologi 30. Skiljet mellom MTU og IKT er kunstig, og for å sikra interoperabilitet må standardane også brukast på medisinteknisk utstyr. I tillegg må Helse Førde vera opne for at store globale aktørar i framtida vil ha ei større rolle i oppfølging og behandling av Helse Førde sine pasientar, og innretta Helse Førde sin teknologi på flyt av informasjon der lovverket opnar for det Telemedisin og velferdsteknologi i Helse Førde For å betre tenestene og å kunne møte framtidige utfordringar, er det viktig at helse- og omsorgstenestene evnar å ta i bruk nye og meir effektive arbeidsmåtar. Bruk av IKT og teknologiske løysingar kan understøtte dette innovasjonsarbeidet. I dette kapitlet blir «telemedisin» brukt som eit samleomgrep for både reine videkonferansar og for videoløysingar brukt i klinisk samanheng. Telemedisinske løysingar kan legge til rette for at helse- og omsorgstenester i større grad kan ytast lokalt, nærare der folk bur. T.d. kan det gjennomførast konsultasjonar og vurderingar i regi av spesialisthelsetenesta for pasientar som møter opp lokalt på eit helsesenter eller ein sjukeheim. Verktøyet kan også bidra til at det er praktisk mogeleg å gjennomføre kompetanseoverføring og kompetanseheving for aktuelle personellgrupper. Dette vil i sin tur bidra til kvalitet i tenestene og grunnlag for nye tilbod. Videoutstyr legg også ofte til rette for meir effektiv gjennomføring av møter. 30 Eksempelvis er Continua et internasjonalt rammeverk for velferdsteknologi og byggjer alt sitt arbeid på internasjonale standarder, hovedsakelig fra CEN, ISO, IEEE og HL7 30

156 Nokre av vinstane ved bruk av telemedisin er openberre. Spart tid og sparte kostnader både for personell i helsetenestene, for pasientane og for miljøet er mellom desse. Det synest og å vere kvalitetsmessige føremoner på mange område, ved tilgang på spesialistkompetanse lokalt og ved at diagnostisering, behandling og oppfølgjing kan skje med mindre ulemper for pasientane i mange tilfelle. Ei form for følgeforsking knytt til implementering av telemedisin bør truleg vurderast for å verifisere desse verknadene. For at telemedisinske løysingar skal bli teke i bruk er det viktig å senke terskelen for dette. I tillegg til brukarvennlege videostudioløysingar er det avgjerande at personleg videoutstyr blir gjort tilgjengeleg for både legar og anna personell. Helse Førde gjennomfører saman med alle kommunane i fylket eit større fellesprosjekt med nemninga «Telemedisin Sogn og Fjordane». I fase 1 (forprosjektet) vart aktuelle bruksområde og føresetnader utgreidd. I fase 2 vart det gjennomført tilrettelegging og utprøving, primært innan hud- /sårområdet og akuttmedisin (VAKE, teleslag), undervisning og møte. Det er gjennom prosjektet oppnådd ei naudsynt betring av infrastruktur og bandbreidd i fylket og tilrådd utstyr er implementert i mange kommunar og avdelingar i Helse Førde. Det er og utarbeidd prosedyrar for bruk av telemedisin. Resultata frå fase 2 dannar no grunnlag for oppfølging i ein fase 3 med vekt på gjennomføring og utrulling av telemedisinske tenester i heile Sogn og Fjordane, og utprøving på nye område. I tillegg vil det i fase 3 bli inkludert nokre nye område, og det vil vere tett samarbeid med andre tilgrensande prosjekt; t.d. innføring og bruk av velferdsteknologi og digitalt mediaarkiv. Utprøvinga involverer mange avdelingar og fagfolk i spesialisthelsetenesta og i kommunane. Når bruken av telemedisin involverer pasientar og brukarar direkte, grenser dette inn på området velferdsteknologi. Bruk av velferdsteknologiske løysingar knytt til heimen vil primært vere eit fokus for primærhelsetenesta, men også spesialisthelsetenester kan understøttast på denne måten og eit samarbeid om utvikling på dette området synest naturleg. Bruk av velferdsteknologi er teknologisk assistanse som kan delast inn i desse kategoriane: Tryggleiksteknologi, kompensasjons- og velværeteknologi, teknologi for sosial kontakt, teknologi for behandling og pleie. Det viktigaste er ikkje sjølve teknologien, som i stor grad eksisterer, men organisasjonsmessige grep for å ta denne i bruk. I Sogn og Fjordane er det under gjennomføring eit fylkesdekkande utviklingsprosjekt der m.a. Utviklingssenteret for sjukeheimar og heimetenester er ein sentral tilretteleggjar. Helse Førde er ikkje direkte deltakar i prosjektet i dag, men vil vurdere eit nærare samarbeid med m.a. kommunane på dette området framover Økonomiske rammer Utvikling Helse Førde legg i all planlegging vekt på dei signala (regionale/nasjonale) og utviklingstendensar vi ser framover. Særleg vil konkretisering av den lokale strategien knytt til politiske og administrative vedtak verte førande for utviklinga framover. Vidare vil både Nasjonal Helseplan og vårt regionale strategidokument «Helse 2020» - ligge til grunn i planlegginga. Endringar som følgje av Samhandlingsreforma vil også krevje mykje merksemd og avklaringar. Den demografiske utviklinga syner at der blir ein auke i den ressursskrevande delen av befolkninga i høve nokre typar helsetenester. Det vil også vere trong for å ytterligare utvikle tilbod innanfor geriatri og alderspsykiatri, og innanfor førebygging. All den tid Helse Førde ikkje får tilført auka midlar 31

157 må vi fordele dei resursane vi i dag har på ein annan måte. Nokre fagområde må styrkast på kostnad av andre. Den arbeidsføre delen av befolkninga vil minke noko, og talet på born og fødslar vil ikkje auke. Dette vil gjere rekrutteringsarbeidet utfordrande framover. Det er ein risiko for at føretaket framleis må basere seg på kostbar innleige av medisinsk fagpersonell, særleg ved lokalsjukehusa. Det er eit vedlikehaldsetterslep i Helse Førde. Mellom anna er det store vedlikehald og oppgraderingsbehov ved Sentralsjukehuset i Førde. Helse Førde skal samle utviklings- og oppgraderingsbehov i ein bygningsmessig utviklingsplan. I tillegg er det mykje medisinteknisk utstyr som må skiftast/oppgraderast i tida framover. Dette gjer at Helse Førde må auke investeringane framover for å kunne oppretthalde tilbodet til pasientane. For å kunne finansiere den bygningsmessige utviklingsplanen innanfor dei tidsrammene styret har sett, må Helse Førde ta opp lån. Auka kostnader til avskrivingar og rentekostnader vil i åra framover belaste rekneskapen. Helse Førde må klare å handtere desse kostnadene samstundes som vi held oss innanfor resultatkrava Helse Vest RHF har sett. Fortsatt effektivisering av drifta er difor naudsynt. Sjølv om vi får til ein effektivisering vil vi på kort sikt stå overfor dilemmaet mellom behovet for å satse på drift for å imøtekomme ein aukande etterspurnad som følgje av den demografiske utviklinga og auka kostnader som følgje av naudsynte investeringar. Samhandlingsreforma vil medføre at aktivitet og rammeløyvingar vert flytta frå spesialisthelsetenesta ut til kommunane. Det vanskeleg å framskrive kva samhandlingsreforma vil gjere med pågangen av pasientar til Spesialisthelsetenesta, men dei demografiske framskrivingane tydar på at det samla ikkje vil bli lågare etterspurnad etter spesialisthelsetenester. Fleire kommunar har allereie starta opp med augeblikkeleg hjelp-tilbod. Kommunane i Sogn og Fjordane har i stor grad greidd å ta imot utskrivingsklare pasientar. Strukturen på ambulansetenesta er også økonomisk og fagleg krevjande. Ei vidareføring og standardheving jfr. krav av dagens struktur innan bil og båt vil krevje monaleg auke i dagens rammer. Føretaket må arbeide vidare med å optimalisere måten ambulansetenesta er organisert og skal samvirke på. På investeringsplanen for dei komande ti åra er investeringstrongen særleg knytt til fire område: Arealplan Førde sentralsjukehus Bygg aust FSS - Avlastningsbygg og utleigedel Medisinsk teknisk utstyr Ambulansar Utfordring Dei rammene Helse Vest RHF har gjeve Helse Førde som grunnlag for langtidsbudsjett i perioden viser at den økonomiske ramma vil vere tilnærma uendra. Samstundes vil Helse Førde ha utfordringane som er skildra tidlegare i dokumentet. Det set føretaket i ein situasjon der effektivisering og tettare samhandling med kommunane vil tvinge seg fram. For å møte utfordringane vil føretaket måtte gjere avveiingar og ein må stille seg ein del grunnleggande spørsmål: Korleis blir utredning, behandling og kontroll gjort? Kan vi utføre tenestene på meir effektive måtar? Kva tenester skal føretaket faktisk yte? Fins det tenester som Helse Førde ikkje lenger skal tilby? Kva blir i så fall konsekvensane for for ventetider og gjestepasientkostnader? 32

158 Korleis vil pasientrettar påverke tilbodet Helse Førde må ha i framtida? Korleis optimalisere investeringane i bygg og utstyr og korleis tilpasse drifta til desse? Korleis kan kommunane og føretaket gje totalt sett eit best mogeleg tilbod på den mest effektive måten? Kva teknologi kan ein nytta for å redusere kostnader, spesielt innan velferdsteknologi? Korleis kan ein ta ut vinstar frå større regionale IT prosjekt? Samhandling Utvikling For å kunne betre dagens helse- og omsorgstenester og ikkje minst møte framtidige behov, trengst ei rekke tiltak som inngår i Samhandlingsreforma. Nokre av desse er: Fremme folkehelse og førebyggje sjukdom Betre samhandling og meir koordinerte tenester Ein større del av dei samla helsetenestene skal ytast av kommunane Meir brukarmedverknad Spesialisthelsetenesta skal støtte kommunane i reforma, og vil ha ei viktigare rettleiingsrolle framover. Helseføretaka skal spesialisere det som er naudsynt, og desentralisere det som er mogeleg. Ein viktig premiss i samhandlingsreforma er at tenester som mange har behov for skal ytast nær der pasienten bur Samhandling Helse Førde har utarbeidd ein eigen strategi for samhandling 31. Denne strategien skal bidra til å oppfylle krava til helseføretaket i høve samhandlingsreforma og at ein oppnår gode resultat saman med kommunane og andre aktørar. Pasient- og brukarperspektivet er sterkt vektlagt i strategien. Helse Førde skal arbeide aktivt for at måla i samhandlingsreforma blir nådde og spesielt samarbeide med kommunane som ein likeverdig part. Også fylkeskommunen, NAV, fylkesmannen, Høgskulen i Sogn og Fjordane, forskingsmiljø, private aktørar og ikkje minst brukarorganisasjonane vil vere samarbeidspartar. Helseføretaket vil samarbeide med kommunane om folkehelse/førebyggjing, gjennomføre tiltak for å skape gode heilskaplege pasientforløp, syte for tenester nær der folk bur når det er mogeleg og arbeide for løysingar som er framtidsretta og berekraftige. Oppgaveglidning mellom helseføretaket og kommunane i Sogn og Fjordane vil vere sentralt framover. Ein ventar at fleire helsetenester blir ivaretekne av kommunane. Kommunane må i større grad raskt imot utskrivingsklare pasientar, og her vil ein truleg kunne vente ei vidare utvikling etter kvart som kommunane utviklar sin kompetanse og sine tenester. I 2016 vil alle kommunar tilby senger for øyeblikkelig hjelp for pasientar som tidlegare har vore innlagde på sjukehus. Sjølv om beleggprosenten i ein startfase er låg, må det forventast at desse tilboda isolert sett vil føre til ei avdempa auke i øyeblikkeleg hjelp-innleggingar på sjukehus. Andre område der det er føresett at kommunane skal ta ein større del av oppgåvene er rehabilitering og psykisk helsevern/rusomsorg. Det same gjeld lærings- og meistringstilbod. Innanfor dei akuttmedisinske tenestene blir krava skjerpa til både kommunane og helseføretaka sine tenester og samhandlinga mellom desse, jfr mellom anna ny akuttmedisinforskrift. 31 Strategi i høve samhandlingsreforma - Helse Førde

159 Når det gjeld rehabilitering, er samhandlingsreforma tydeleg på retninga, og det er venta ein opptrappingsplan for rehabilitering i løpet av Den største satsinga framover vil kome på rehabilitering i heim/nærmiljø i kommunal regi. Helse Førde gjev tilbod til dei som treng sjukehusrehabilitering etter akutt sjukdom og skade. Sengetal til rehabilitering er redusert frå 13 til 11 i 2008 og no til 8 i Det er det viktig at rehabilitering blir planlagt inn i eit samla pasientforløp der begge nivå samarbeider ved behov. Kommunane og Røde Kors Haugland Rehabiliteringssenter vil vere viktige samarbeidspartar i annan rehabilitering. I høve til psykisk helsevern/rusomsorg, går det også her i retning av mindre døgnbaserte tilbod i spesialisthelsetenesta og meir oppfølging i heim/nærmiljø. Signal frå sentralt hald, sist Stortingsmelding 14 ( ) 32 tilseier at kommunane skal ha ei sterkare rolle på dette området. Helse Førde vil få ei viktig oppgåve i å støtte dei kommunale tenestene gjennom si rettleiingsverksemd og gjennom opplæring og ambulante team. Det er for tidleg å seie om ei eventuell samanslåing av kommunar i Sogn og Fjordane vil ha konsekvensar for tenestetilbodet og for samhandlinga mellom Helse Førde og kommunene. Større og færre kommunar vil likevel gjøre det litt enklere «å gå i takt», då det blir færre aktørar. Store kommunar vil også i nokon grad evne å ta på seg fleire oppgaver. Helse Førde har arbeidd aktivt saman med kommunane i fylket, ofte representert ved KS, med samarbeidsavtalar, samarbeidsfora og utviklingsprosjekt. Gjennom utviklinga av sine tenester dei siste åra har helseføretaket alt møtt ein del av forventningane i reforma. Viktige tenester for dei mange, herunder eldre og kronikarar, blir utførte desentralt i regi av lokalsjukehusa. Det har og vore ei ønskt utvikling at kommunane skulle etablere tenester i tilknyting til sjukehusa (legevakt, legevaktsentral, døgntilbod for øyeblikkeleg hjelp m.v.) for å oppnå gjensidige synergiar og legge til rette for samhandling Samhandling med avtalespesialister og andre private aktører Spørsmål om bruk av avtalespesialistar innan Helse Førde sitt opptaksområde har ikkje vore oppe til noko grunnleggande drøfting om vegval i føretaket. Avtalespesialistar har ofte stor aktivitet og kan sjå mange pasientar. Ofte kan det vere mindre kompliserte problemstillingar som ikkje treng omfattande undersøkings- og behandlingsprosedyrar. Avtalespesialistar fungerer som ein viktig avlastning til sjukehuspoliklinikkar. Ein må vurdere fleire forhold om ein vil planlegge ei utviding eller endring i talet på privatpraktiserande avtalespesialistar i fylket. Helse Førde er eit lite føretak og pasientgrunnlaget i Sogn og Fjordane er avgrensa på fleire fagområde. Det er derfor mogeleg at Helse Førde tapar i forhold til rekruttering av spesialistar og til å skape robuste fagmiljø. Meir samansette lidingar og behandlingar som krev meir tverrfagleg tilnærming vil også tale for å samle mest mogeleg av tilbodet ved poliklinikkar i sjukehusa framfor å opprette private tilbod. Det er likevel mogeleg at ein bør opne opp for private tilbydarar i noko større grad enn i dag og helst knytt til lokalsjukehusområda innan fagområda auge, ØNH, hud, rehabilitering og gynekologi. Politiske signal inneber at private tilbod skal nyttast når dette er naudsynt for å utfylle det offentlege tenestetilbodet. 32 Meld. St. 14 ( ): Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner 34

160 4.13. Kompetanse, rekruttering, utdanning og opplæring Statistisk sentralbyrå sin rapport «Arbeidsmarkedet for helse- og sosialpersonell fram mot år 2035» estimerer ei stor underdekning av helsepersonell fram mot For å halde tritt med befolkningsog sjukdomsutviklinga, gitt dagens bruk av personell, vil så mange som kvar tredje ungdom måtte velje helse- og sosialfagleg utdanning for å dekke behovet for arbeidskraft i Utfordringsbiletet for Helse Førde blir forsterka av ein demografi som syner ein høgare andel eldre enn Helse Vest-regionen og landet forøvrig. Det blir dermed færre yrkesaktive for å dekke opp framtidig bemanningsbehov. Innan kort tid står Helse Førde framfor ei stor utskifting av helsepersonell. I nøkkelstillingar som overlegar og spesialsjukepleiarar er gjennomsnittsalderen høg. I 2013 er to av tre overlegar i Helse Førde over 50 år. Det er spesielt vanskeleg å rekruttere og halde på spesialutdanna fagpersonell ved Lærdal og Nordfjord sjukehus. Omfattande vaktordningar i føretaket fører til mykje arbeidstid utanom den tida då det er størst aktivitet ved sjukehuset. Dette bind opp mykje arbeidstid hjå legane som då ikkje kan nyttast til pasientretta aktivitet på dagtid. Vidare krev den desentraliserte aktiviteten at legar ved Førde sentralsjukehus ambulerer til lokalsjukehusa for å sikre pasientnære tenester. For å få drifta til å gå rundt, må det i stor grad leigast inn vikarar. Dagtid Vakt Krav til beredskap gjer at ein i stor grad nytter legetid til å dekke vakter. Dette fører til at legar kan vere mindre tilstades på dagtid og dermed får ein mindre god utnytting av legeressursane på dagtid med tanke på opplæring og pasientbehandling. Behov for å tenkje annleis om innhald i arbeidsoppgåvene knytt til profesjonane og utdanningane, og betre ressursutnytting av samla personalressursar vert viktig i framtida. Vidare vil det vere behov for helsepersonell med breiddekompetanse for å sikre gode pasientforløp og heilskaplege tenester. Det er eit mål å samarbeide med kommunane om desse viktige oppgåvene, for gjensidig drivkraft og utvikling. Føretaket kjenner samfunnsansvaret sitt, mellom anna innan rekruttering og stabilisering av kompetanse. Kompetansestyrking vil vere ei prioritert oppgåve i åra framover, og Helse Førde vil legge til rette for å vere ein attraktiv arbeidsgjevar ved å ha eit godt og stimulerande arbeidsmiljø. 35

161 Det er starta arbeid med å sjå på utdanningsbehov og utdanningstilbod innanfor helsefagarbeidslærlingar i Sogn og Fjordane. Eit anna tiltak er felles traineeordning. Utdanning er ei av dei fire kjerneoppgåvene til spesialisthelsetenesta.helse Førde er den største organisasjonen i Sogn og Fjordane, med flest tilsette, og er ein viktig og stor kompetansearbeidsplass og utdanningsinstitusjon. Føretaket har ansvar for å lære opp helsepersonell, og skal drive forsking og utviklingsarbeid. Helse Førde har eit tett samarbeid med Høgskulen i Sogn og Fjordane avdeling helsefag, Universitet i Bergen og andre høgskular i regionen. Om lag 900 studentar, elevar og lærlingar har årleg sin praksisperiode i Helse Førde. Føretaket har vedteke eigen strategi for undervisning og læring, eit verkemiddel som skal bidra til at Helse Førde er ein god læringsarena, med høg kvalitet på utdanning og opplæring. Helse Førde jobber mot å bli føretrekt som utdanningsstad og arbeidsplass for framtidige helsearbeidarar. Forsking og innovasjon vil vere eit satsingsområde for å bidra både til tenesteutvikling og til rekruttering. Fag, forsking og utdanning har tett tilknytning til kvarande, der faget vil vere premissgjevar for utdanning, implementering og opplæring. Det blir viktig å få til tettare samordning mellom desse områda for å møte framtidige utfordringar. Helse Førde er i gang med å kartlegge kompetansebehov, og arbeider kontinuerleg med kompetanseutveksling, tilrettelegging for praksisplassar og med å sikre at kvalitet i praksis er gjennomført ihht. nasjonale føringar. Føretaket brukar IKT-støtteverktøyet Kompetanseportalen og Læringsportalen for å sikre systematisk kompetanseutvikling, dokumentasjon og oppfølging av medarbeidarar. Kvart år må alle medarbeidarar i føretaket gjennomføre obligatoriske e-læringskurs innan informasjonsteknologi, smittevern og brannvern. Sidan 2014 har Helse Førde satsa sterkare på leiarutvikling. Leiarprogrammet går over fleire år. I programmet inngår både grunnleggande opplæring, storsamlingar for alle leiarar, individuell- og leiargruppeutvikling i regi av føretaket, regionale program og deltaking på nasjonalt toppleiarprogram. For å styrke basiskompetansen for leiarar vert det kvart år utarbeide ein eigen kurskatalog for leiaropplæring med ulike relevante tema som skal styrke leiarkompetanse og vere til hjelp i utøvinga av rolla som leiar. Helse Førde har etablert eit eige leiarutviklingsprogram med fleire element/steg synt i tabellen under. 36

162 Program leiarutvikling Kven Kva Når Omfang 1 Grunnopplæring Nye leiarar Basiskunnskap innan økonomi og personal. Samt systemopplæring 2 Leiardialog AD tilsette 3 Individuell leiarutvikling 4 Leiargruppeutvikling Alle leiargrupper 5 Regionalt leiarprogram Nye leiarar startar i jobben Alle leiarar Storsamling Vår og haust kvart år Alle leiarar Bevisstgjere, vurdere, , justere innlærte vaner, Deretter åtferdsmønster og kontinuerleg arbeidsmåtar. Direktørar og føretaksleiing Utvikle samarbeid og effektivitet Felles saker utvikling og strategi Startar i 2015 Vår og haust kvart år Ulike kurs over 5-8 dagar To dagar kvart år Tre samlingar a to dagar Tre fire samlingar a to dagar To dagar kvart år 6 Toppleiarprogrammet 7 Leiarutvikling i kvardagen Direktørar og avdelingssjefar Alle leiarar Strategi, oversyn, eigenutvikling mv I eiga gruppe,kurs, utdanning mv To semester kvart år Kontinuerleg 3-4 månader Kontin 37

163 5. Aktivitet i Helse Førde Framskriving av aktivitet i Helse Førde basert på demografisk utvikling Med utgangspunkt i dagens aktivitet 33 har Helse Førde fått gjennomført ei framskriving av aktiviteten fram mot år 2030 basert på korleis den demografiske utviklinga vil bli 34. Analysen er detaljert per diagnosegruppe, og delt inn i døgn-, dag-, og poliklinikkopphald 35. Nedanfor er hovudtrekka i analysen gjengitt for høvesvis somatikk, psykisk helsevern, og tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB). Sjå vedlegget «detaljerte analyser og tallmateriale» for utfyllande informasjon. Innan dei fleste diagnosegrupper, og innan både døgn-, dag- og poliklinikkoppphald, vil aktiviteten i helseføretaket auke som ein direkte effekt av at folketalet auker. For nokre område, til dømes psykisk helsevern for barn og unge, ser ein at aktiviteten vil gå ned når demografisk utvikling er den einaste faktoren ein ser på. I tråd med dette er det viktig at Helse Førde arbeider aktivt med å sikre seg rett kompetanse for å møte dei områda som får ei vesentleg endring i aktiviteten samanlikna med i dag. Framskrivinga i dette delkapitlet er berre basert på den demografiske utviklinga og er ikkje justert for andre utviklingstrekk som kan ha innverknad på framtidig aktivitet. Slike andre faktorar kallast modifiserande faktorar, og kan til dømes vere epidemiologi, politiske føringar, økonomiske rammer, forventningar i befolkninga, strategiske val, samhandling, fagleg utvikling, teknologi og kompetanse. For kvar av desse modifiserande faktorane kan ein gjere vurderingar kring kva effekt dei vil kome til å ha på aktivitetsnivået i helseføretaket, utover den reint demografiske utviklinga. Desse vurderingane kan ein og forsøke å talfeste, slik at ein får fram ei modifisert framskriving av aktiviteten. Slik vurdering og talfesting har ein ikkje gått detaljert inn på i arbeidet med utviklingsplanen. For epidemiologi har ein gjort innleiande vurderingar og forsøk på talfesting. Basert på dette har ein utarbeida eit førebels bilete av aktiviteten i 2030, basert på demografi og justert for epidemiologi. Denne analysen vert presentert nedanfor, i kapittel Somatikk Tal døgn-, dag- og polilkliniskekonsultasjonar i somatikken vil auke med 22 prosent frå 2013 til Dette betyr ei auke på opphald (døgn, dag, poliklinisk), frå til opphald. Døgnopphald vil auke med 5400 opphald (27 prosent), Dagopphold med 3800 (35 prosent) Polikliniske konsultasjonar med (21 prosent). Splitta på diagnosegrupper er det ingen større endringar i storleiksforholdet innbyrdes mellom gruppene om ein ser på veksten frå 2013 til Dei gruppene som er størst i 2013, auker mest i absolutte tal fram mot Det er likevel store skilnader på den prosentmessige veksten for dei ulike diagnosegruppene. Grafen nedanfor viser dette, der ein ser at variasjonen i veksten går frå åtte prosent vekst for gruppe Q00-Q99 Misdanning, deformitet og kromosomavvik, til 42 prosent for gruppe I60-I69 Hjernekarsjukdommar. 33 Basisår 2013 brukes av NPR i framskrivingsmodellen, fordi det er det siste året en har komplette data for 34 Framskrivingstal med utgangspunkt i demografisk utvikling er utarbeida for Helse Førde av Helsedirekoratet v/avdeling for Norsk Pasientregister (NPR). 35 Alle data fra NPR, med utgansgpunkt i framskrivingsmodell presentert i vedlegg 1. 38

164 Dei raude søylene viser dei fem diagnosegruppene som er størst i absolutte tal (både i 2013 og i 2030) endokrin/ernæring/dialyse, ondarta svulstar, rest muskelskjelett, hud/underhud, og Z- kategorien. prosent-endring (tal konsultasjonar døgn/dag/pol) Pasientforløp (ICD-10) for Helse Førde HF Opptaksområde 45% 40% 35% 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% 42% 37% 38% 32% 32% 33% 33% 34% 34% 29% 23% 24% 24% 16% 16% 17% 17% 17% 18% 19% 20% 20% 12% 13% 13% 13% 8% 9% 9% 9% 10% 11% Tala over er utan avtalespesialistar og private rehabilisteringsinstitusjonar. Prosentdelen konsultasjoner utført av avtalespesialistar var i 2013 på 13 prosent totalt sett, medan den i 2030 vil ha ein liten auke til 14 prosent. Det vil ikkje kome nokre større endringar i kor stor prosentdel innanfor kvar diagnosegruppe som utførast av avtalespesialistar Psykisk helsevern for vaksne I perioden 2013 til 2030 vil tal konsultasjonar innan psykisk helsevern for vaksne auke med ni prosent. Dette betyr ei auke på nesten 2500 opphald (døgn, dag, poliklinisk), frå til opphald. Døgnopphald vil auke med nesten 150 opphald (14 prosent), dagopphold med 100 (seks prosent) og polikliniske konsultasjonar med 2200 (ni prosent). Splitta på diagnosegrupper er det ingen større endringar i storleiksforholdet mellom gruppene om ein ser på veksten frå 2013 til Dei gruppene som er størst i 2013, auker mest i absolutte tal fram mot Det er likevel store skilnader på den prosentmessige veksten for dei ulike diagnosegruppene. Variasjonen i veksten går frå tre prosent nedgang for gruppe F80-F89 Utviklingsforstyrringar til 49 prosent vekst i gruppa F00-F99 Organiske psykiske lidingar. Dei raude søylene viser dei tre diagnosegruppene som er størst i absolutte tal (både i 2013 og i 2030); F10-19 Psykiske lidingar og åtferdsforstyrringar som skuldast bruk av psykoaktive stoff, F30-39 Affektive lidingar, og F40-49 Nevrotiske lidingar. 39

165 Psykisk helsevern for vaksne prosent-endring (tal konsultasjonar døgn/dag/pol) Pasientforløp (ICD-10) for Helse Førde HF Opptaksområde 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% -10% -3% 2% 4% 6% 6% 7% 7% 7% 8% 12% 13% 14% 15% 17% 18% 22% 49% Tala over er utan avtalespesialistar. Om ein tek dette med, utgjer avtalespesialistane 17 prosent av totalt tal polikliniske konsultasjonar i 2030 (for alle område innan psykisk helsevern PHV, PHBU, TSB). Dette er same prosentdel som i Det vil ikkje kome nokre større endringar i kor stor prosentdel innanfor kvar diagnosegruppe som avtalespesialistar utfører Psykisk helsevern for barn og unge I perioden 2013 til 2030 vil tal konsultasjonar innan psykisk helsevern for barn og unge verte redusert med to prosent. Dette inneber ein nedgang på rundt 350 opphald totalt, frå til I og med at 99,6 prosent av alle opphald i psykisk helsevern for barn og unge er polikliniske konsultasjonar (i basisåret 2013), er det også her endringa kjem for Splitta på diagnosegrupper er det ingen større endringar i storleiksforhold mellom gruppene, om ein ser på utviklinga frå 2013 til Dei fleste gruppene har nedgang i aktivitet. Gruppene som er størst i 2013, går også mest tilbake i absolutte tal fram mot Det er likevel store skilnader i den prosentmessige utviklinga for dei ulike diagnosegruppene. Grafen nedanfor viser dette, variasjonen i utviklinga går frå 45 prosent nedgang for gruppa F31 Bipolar affektiv lidingar til 10 prosent vekst for hovudtilstandar som manglar eller har ugyldig kode. Dei raude søylene viser dei tre diagnosegruppene som er størst i absolutte tal (både i 2013 og i 2030); F40-49 Nevrotiske lidingar, F90-98 Atferdsmessige forstyrringar og kjenslemessige forstyrringar som vanlegvis oppstår i barne- og ungdomsalder, og Z-kategorien. 40

166 Psykisk helsevern for barn og unge prosent-endring (tal konsultasjonar døgn/dag/pol) Pasientforløp (ICD-10) for Helse Førde HF Opptaksområde 20% 10% 0% -10% -20% -30% -21% -13% -13% -10% -6% -5% -3% -3% -2% -2% -1% 0% 0% 2% 10% -40% -50% -45% Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) I perioden 2013 til 2030 vil tal konsultasjonar innan TSB auke med to prosent, frå 634 til 647 opphald. Auken kjem i Z-kategorien. 36 For øvrig ligg dei andre diagnosegruppene stabile Framskriving av aktivitet i Helse Førde justert for epidemiologisk utvikling Somatikk Innanfor somatiske helsetenester ventar vi at den epidemiologiske utviklinga vil ha effekt i tillegg til den demografiske utviklinga. Helse Førde har vald å setje tal på dette for å sikre at ei epidemiologisk vurdering er tatt med i ei totalvurdering av framtidige helsetenester. Vurderinga er basert på tydelege nasjonale og internasjonale trendar innan folkehelse og sjukdomspanorama. Dette gjer Helse Førde for å vere betre rusta til å ta imot framtidas pasient. Vurderingane støtter seg ikkje på matematiske utrekningar, men er ein skjønnsmessig vurdering. For døgnopphald ventar Helse Førde ein auke på tre prosent som følgje av epidemiologisk utvikling o Den demografiske utviklinga er på 27 prosent, total auke blir dermed 30 prosent For dagopphald forventar vi vekst på 1 prosent o Den demografiske utviklinga er på 35 prosent, total auke blir 36 prosent. For polikliniske konsultasjonar ventar føreetaket totalt sett stabilitet i høve epidemiologisk utvikling o Den demografiske og totale utviklinga her er på 21 prosent Viser til vedlegg for vurderinga som ligg til grunn for desse tala. 36 Ifølge ICD-10-kodeverket: «Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten.» 41

167 Psykisk helsevern for vaksne Innanfor psykisk helsevern for vaksne ventar vi at den epidemiologiske utviklinga vil ha størst effekt på døgnopphalda. For døgnopphald ser Helse Førde føre seg ein auke på 14 prosent som følgje av epidemiologisk utvikling o Den demografiske utviklinga er på 14 prosent, total auke blir dermed 28 prosent For dagopphald ventar vi totalt sett stabilitet i høve epidemiologisk utvikling o Den demografiske og totale utviklinga her er på 6 prosent For polikliniske konsultasjonar er det venta ein auke på 1 prosent o Den demografiske utviklinga er på 9 prosent, total auke blir 10 prosent Viser til vedlegg for vurderinga som ligg til grunn for desse tala Psykisk helsevern for barn og unge Innan psykisk helsevern for barn og unge er det ikkje venta tilleggseffektar som følgje av epidemiologisk utvikling Tverrfagleg spesialisert rusbehandling (TSB) Innan TSB er det ikkje venta tilleggseffektar som følgje av epidemiologisk utvikling 42

168 6. Strategisk retning og utvikling for Helse Førde 6.1. Introduksjon Helse Førde skal i planperioden seie noko om kva retning føretaket vil gå i. Gjennom tilbakemeldingar frå dei ulike fagområda ser vi eit felles ønske om ny organisering innan delar av helsetilbodet. Utviklinga i Helse Førde skal følgje overordna prinsipp og vere i tråd med måla i strategiplanen: trygge og nære helsetenester heilskapleg behandling og effektiv ressursbruk ein framtidsretta kompetanseorganisasjon For Helse Førde blir det viktig å ha merksemd på mogelegheiter og evner til å byggje tilstrekkeleg robuste fagmiljø og naudsynt breiddekompetanse. Vidare må føretaket ha kompetanse til å dra nytte av dei teknologiske nyvinningane. Forsking og innovasjon vil vere sentralt både for utvikling av tenestene og for at føretaket skal vere ein attraktiv arbeidsplass. Vi vil her i korte trekk skissere kva vi vil arbeide med å oppnå i Helse Førde framover. Akuttmottak, observasjonssenger og senger for diagnostikk. Helse Førde skal vidareutvikle det samordna tenestetilbodet som er etablert mellom sentral- og lokalsjukehusa og innan psykisk helsevern. Det skal vere felles mottakssystem for alle øyeblikkelig hjelp pasientar, tilpassa pasienten sitt funksjonsnivå, der prehospitale tenester, vakthavande lege og dei ulike lokasjonane har avklarte oppgåver. Førde sentralsjukehus har traumeansvar. Arealet i mottak må vere tilpassa og felles. For kritisk sjuke pasientar må vi sikre eit mottak fritt for hinder og med høve til rask diagnose og behandling. Vi må sikre tilgang til resuciteringsfasilitetar, store rom til å ha plass til større team, rask tilgang til radiologisk avklaring og rom der pasientar kan skjermast eller isolerast ved utagering eller smitte. Mottaket må vere innbydande, og det må vere lett å orientere seg for dei som er friskare. Det må lagast venteareal som er lette å finne og som gjer sitjande triage mogeleg. Helse Førde må sjå på innføring av felles journalsystem og kurve. Vi skal sjå på korleis det kan lagast team rundt pasienten, der ein teamleiar for behandlinga kan pålegge andre i teamet å stille opp for å behandle pasienten der han er. Ein må unngå unødig forflytting av pasientane. Arealplan Møller skisserer obs-senger i tilknytning til mottak. I planen er det forslag om ein observasjonssengepost med 15 plassar. «Målet er å avlaste sengepostane for akutte pasientar. Akuttmottaket skal tildelast nok kompetanse og ressursar, slik at flest mogeleg pasientar kan ferdigbehandlast innan kort tid i akuttmottaket. Det vil kunne redusere den generelle liggetida og sengebehovet total. Samtidig kan det eit sånt akuttmottak med observasjonspost vere ein god arena for samhandling med kommunane.» 6.2. Pasientmottak felles og individualisert På same måte som at alle pasientar til øyeblikkeleg hjelp skal takast i mot i felles akuttmottak, må vi sjå på gode løysingar for mottak av elektive pasientar som til dømes skal til poliklinisk time. Ein må arbeide med tenesteutvikling og tenestedesign for å sjå på korleis best sikre at pasienten finn seg godt til rette på sjukehuset, veit kvar han skal vende seg, kva som må registrerast, kvar han skal vente, kor lenge han skal vente m.m. 43

169 Vi må i planperioden sjå på mogeleg eigenregistrering av opplysningar og mobile tilkallingssystem for pasientar der dette er råd. Bruk av pasientvertar som hjelper pasientar med å orientere seg på sjukehuset kan vere ei god løysing for nokre pasientgrupper Dagkirurgisk aktivitet. Helse Førde utfører dagkirurgisk behandling ved Nordfjord sjukehus (NSH), Lærdal sjukehus (LSH) og ved Førde sentralsjukehus (FSS). Dagkirurgiske inngrep utgjer i 2015 om lag 60 prosent av planlagde operasjonar i Helse Førde. Målet er å nå 80 prosent i planperioden. Skal vi få dette til må vi ha areal og ei organisering som fremmar ein god logistikk og god utnytting av operatør. Eit tydeleg skilje mellom dagkirurgi og sentraloperasjon vil vere vesentleg for å lukkast med eit effektivt dagkirurgisk tilbod. Ved å samle fleire pasientar med korte knivtider 37, og som skal ha lik behandling, er det råd å nytte to stover per operatør og på den måten få behandla fleire pasientar. Dette har vi erfaring med frå etablering av dagkirurgi ved Nordford sjukehus siste året, og det har vist seg svært effektivt. Ved FSS bør det vere fire operasjonsstover som kan nyttast på ein slik måte. Stovene må vere fleksible slik at dei og kan nyttast til anna elektiv aktivitet og ø-hjelp operasjonar utanfor dagopningstida. Det bør vurderast om vi kan organisere den dagkirurgiske aktiviteten i Førde slik det vert gjort ved Nordfjord sjukehus i dag. Ved å legge betre til rette for dagkirurgisk verksemd, kan ein operere vesentlig meir i løpet av ein operasjonsdag enn ved FSS i dag. Dette vil korte ventetidene til operasjon, og gje jamnare DRGproduksjon gjennom året Sengepost felles og tverrfagleg For å kunne gjennomføre visittar og samtalar saman med pasienten bør så mange rom som råd vere einerom, men også med slik fleksibilitet at det ved stort pasientrykk kan setjast inn ekstra seng på romma. Vi må ta høgde for at sengetalet ikkje skal reduserast i høve dagens tal grunna framtidig auka behov. For å få til ei god utnytting av kompetanse på sengepost er det viktigå sortere etter funksjonsevne alt når pasienten kjem til sjukehuset. Pasientar må få tilbod om ei tverrfagleg vurdering der dette er naturleg. Dersom pasienten treng ei breiddeutgreiing må dette skje med ein gong. Vi må vekk frå å flytte pasientene for mykje rundt. Vi må sjå på korleis føretaket kan tilby fleksibel bruk av sengene i sengepost. Det må vurderast samanslåing av fleire eller alle somatiske sengepostar. Dette vil krevje ei anna organisering enn i dag. I arbeidet med arealplanen er det viktig å vurdere ulike modellar for utforming og å lage sengetun. Ein må også sjå på korleis logistikken rundt oppbevaring og reingjering av senger kan betrast. Kvar pasient treng ulik oppfølging. Det er viktig at den faglege kvaliteten er god og rett for den einskilde pasient. Samstundes må ein evne fleksibel bruk av areal og personell utan å stå i fare for at fleksibilitet går på kostnad av kvalitet. Vi må sjå på total kapasitet for å jamne ut over- og underbelegg med tanke på senger og pleiepersonell. Visittar og dokumentasjon knytt til dette skal foregå mest mulig pasientnært. Alle sengerom, arbeidsrom og korridorar må ha trådlaust datanettverk med nødvendig bandbredde for å nyttegjere framtidige teknologiløysingar. 37 Tida kirurgen brukar på operasjonen, altså tida frå operasjonen startar til den er ferdig. 44

170 6.5. Dagpost for medisinsk dagbehandling Mange av pasientane som i dag er inneliggande kan behandlast i eit dagtilbod. Fleire fagretningar tilbyr dagbehandling. Ved å samle denne aktiviteten er det lettare å gje pasienten eit standardisert forløp, sikre gode rutinar og kvalitet og samstundes ha fleksibel bruk av personale og areal. Samling og standardisering av aktivitet lettar også samarbeidet mellom dei ulike sjukehusa i føretaket. Helse Førde vil arbeide for å få til infusjonsdagbehandlinga ved kvart sjukehus. Dette vil vere betre for pasientane, og føretaket vil betre kunne utnytte utstyr og personell. Dette tilbodet skal også gjelde pasientar frå kirurgisk klinikk. Ein må sjå på gode praktiske løysingar der det same arealet kan rullerast, og der dei einskilde faggruppene får ein eigen dag der dei kan bruke lokala, utstyr og personell til sine pasientar Tverrfagleg poliklinikk og diagnostisk senter Helse Førde ønskjer i større grad å tilby tverrfaglige poliklinikkar, slik vi i dag har innan eldremedisin og fysikalsk medisin. Helse Førde vil i framtida dreie frå å ha fokus på ein og ein tilstand, til å behandle heile pasienten. Ved ei tverrfagleg tilnærming vil ein auke kvaliteten, individualisere behandlinga og sikre at pasienten får rett behandling og oppfølgjing. Pasientar som skal til utgreiing, behandling og oppfølgjing av tilstandar som inneber fleire fagområde, bør få time til ein tverrfagleg time eller til tverrfaglege senter. Døme på dette er allergi, søvn, kreft, rygglidingar m.m. Tilvisingar må vurderast raskt og det må leggast plan for kvar pasient. Tverrfagleg planlegging og samordning vil vere sentralt, herunder god nytting av sørvisfunksjonane (t.d. merkantile). Koordinatoroppgåver i ein tverrfagleg poliklinikk kan til dømes leggast til sørvissenteret eller helsesekretærrolla. Konkret må Helse Førde arbeide med samordning. Føretaket må sikre at ein får god finansiering for tverrfagleg utgreiing. Det må også arbeidast for å tilpasse dei nasjonale refusjonsordningane til samordna tenester, der pasienten får utført mange tenester på ein dag. Den tverrfaglege poliklinikken kan også ha oppgåva som diagnostisk senter. Der utgreiing vil gå over fleire dagar, vert pasienthotellet nytta til overnatting. Pasientar som er for sjuke til å overnatte på pasienthotellet kan nytte observasjonssenger i mottak eller sengepost Felles prøvemottak Laboratoriefaga bør få eit felles mottak av prøver for å standardisere, kvalitetssikre merking ved avlevering, effektivisere og spare areal. Det går mot at fleire prøver vert teke pasientnært. Vi må legge opp til at sengepostene kan klare meir sjølv, og at nokre av prøvene kan takast direkte på sengepost. Dette betyr oppgåvegliding frå bioingeniør til anna kompetent personell. Ein bør også sjå om det mogeleg med rørpost. Det er viktig å få på plass system der prøvesvara kan inngå i journalsystemet, og at ein ikkje endar opp med prøvesvar på papirlappar Radiologi drop in Radiologisk avdeling er i dag ein flaskehals i den diagnostiske verksemda grunna stor intern og ekstern etterspurnad etter radiologiske undersøkingar i Helse Førde sitt område. 45

171 Ein må sikre kapasitet og god logistikk innan radiologi for betre å samordne polikliniske besøk. Korrekt bruk av radiologiske tenester både med tanke på ressursbruk og strålebelastning for pasientane må ha fokus i alle kliniske fag. Slik det er i dag, har vi lange ventetider for «ikkje-prioriterte» undersøkingar og lite slingringsmon for å kunne ta «pakkeforløpspasientar» innan venta tidsfrist. Likeeins er det ofte vanskeleg å gjennomføre undersøkingar innan kort tid på våre poliklinikkar og sengeavdelingar grunna kapasitetsproblem. For å kunne få betre kapasitet må avdelinga arbeide med å få redusert etterspurnaden etter strålebelastande undersøkingar. Det er utarbeidd nasjonal rettleiar for bruk av radiologiske undersøkingar i muskel- og skjelettsystemet for primærlegane. Det er også i gang arbeid med å utvikle nasjonal tilvisingspraksis for radiologiske undersøkingar. Dette, som vanlegvis vil kunne resultere i rettare prioriteringar og sannsynlegvis rettare etterspurnad. Avdelinga treng frametter å organisere og tilretteleggje drifta slik at det vert mogeleg å gjennomføre «drop in»-undersøkingar, særleg for pasientar frå eigne poliklinikkar. Dette vil gje eit betre pasientforløp og vil kunne frigjere kapasitet på poliklinikkar fordi pasientar ofte då slepp å møte to eller fleire gongar for same problemstilling. Truleg vil også tilvisingane få heva kvalitet sidan pasient då er vurdert av spesialist, og undersøking kan bli meir målretta Integrering av psykisk og somatisk helsevern Helse Førde må arbeide målretta for betre samordning av somatiske og psykiatriske tenester. Det må lagast pasientrom som er eigna for psykiatriske lidingar, til dømes tilpassing av rom til suicidale. Vi må sjå på innføring av felles journalsystem og kurve. Ein skal sjå på korleis lage team rundt pasienten der ein teamleiar for behandlinga kan pålegge andre i teamet å stille opp for å behandle pasienten der han er. Ein må unngå unødig forflytting av pasientane. Rolla som pasientkoordinator er særleg viktig for pasientar med samansette lidingar Fokus på pasientoppleving Aktiv bruk av tilbakemeldingar frå brukarar vil bli endå meir aktuelt og naudsynt i framtida. Fokus må vere kva pasientane er opptatt av, og kva som karakteriserer god pasientoppleving. Brukaropplevingar må nyttast i arbeidet med tenesteutvikling og tenestedesign. Det må vere lett for pasienter å forhalde seg til sjukehuset, frå dei får innkalling, påminning, korleis dei blir tekne imot, korleis dei finn fram, kor mange gangar må pasienten fortelje sjukehistoria si, kor mange tilsette dei må forhalde seg til, kor mange ledd ein må gjennom før behandling, for å nemne noko Tjenesteutvikling, tjenesteinnovasjon, tjenestedesign Helse Førde skal arbeide med kontinuerleg utvikling av tenestene. For nokre spesifikke punkt i utviklingsplanen er dette nemnt spesielt. Det betyr ikkje at ein ikkje skal fokusere på dette innan andre delar av helsetenestene. Ein må tenke nytt for å møte nye krav. Døme på dette er pakkeforløp. Eit pakkeforløp er eit standard pasientforløp som skildrar organisering av utgreiing og behandling, kommunikasjon/dialog med pasient og pårørande, samt ansvarsplassering og konkrete forløpstider. Dette er utvikla innan kreft og vi vil etter kvart sjå liknade for andre lidingar. Eit sentralt element er her bruk av koordinator som heile tida sikrar ei god framdrift til beste for pasienten. Utvikling av tenestene vil gjere det mogeleg å tilby fleire standardiserte forløp. Ein vil sjå på korleis ein kan få til nye løysingar der ein aktivt brukar ny teknologi. 46

172 6.12. Samhandling Helse Førde skal framleis arbeide aktivt med samhandling med primærhelsetenesta og avtalespesialistar. Ein må arbeide aktivt med å få på plass samhandlingsavtalar mot dei eksisterande og nye avtalar med avtalepraksisane. Aktiv bruk av elektronisk kommunikasjon, telemedisin og kompetansedeling skal bidra til at pasientar får eit godt tilbod på rett nivå der dei bur. Føretaket må også arbeide for eit betra samarbeid med regionsjukehuset Utvikling i tilbod til barn og ungdom Tidligare utgjorde akutte infeksjonssykdommar den største delen innleggingar på norske barneavdelingar. Stadig fleire tilstander, som før hadde avgrensa behandlingstilbod, kan no behandlast. Fleire barn overlever alvorlig sjukdom og lever med varige medisinske og psykologiske følgjetilstander. Dette stiller krav til teambygging rundt pasienten med heilskapleg tenking, og ikkje berre rundt fagområde som før. Eit tettare samarbeid på tvers innanfor barnemedisin og psykisk helsevern, så vel som på tvers over til vaksenmedisin, er nødvendig. Førekomsten av astma og allergisk sjukdom hos barn har auka dei siste ti åra. Nye vaksiner som t.d RS-virus profylakse, kan føre til reduksjon i tal pasientar innlagt med alvorleg luftvegsinfeksjon. På ei anna side, ser ein at bakteriar som pneumokokkar tilpassar seg og lagar nye variantar som igjen skapar nye utfordringar. Livstilsjukdommar, som fedme, er ei veksande utfordring som krev både førebyggjande og helsefremmande arbeid. Norsk barnelegeforening kjem i 2015 med ein ny fem års satsingsplan som vil peike ut retninga innan epidemiologi hos barn. Statens barnehus er eit tilbod til barn og ungdom som kan ha vort utsett for, eller vore vitne til vald eller seksuelle overgrep der det føreligg politianmelding. Norsk barnelegeforening foreslår overfor Helsedirektoratet delte stillingar mellom regionale barnehus og barneavdelingar. Barnehuset i Bergen har ansvar for opptaksområde Sogn og Fjordane og Hordaland, men politiske utsegner gjev signal om barnehus i eige fylke. Det er usikkert kva dette vil seie i framtida for barnelegeressursane i Helse Førde. Ungdomsmedisin veks fram som eit eige spesialistfelt i utlandet som eit tverrfagleg tilbod mellom somatikk (barnemedisin og vaksenmedisin) og psykiatri. I Norge er det stort fokus på kompetanseheving innan ungdomsmedisinske fagområde i pediatri og barnepsykiatri, med strukturering av overgangar fra barn til vaksen og overføringar mellom ulike avdelingar. Norsk Barnelegeforening har arbeidd for innføringa av ei felles aldersgrense på 18 år ved alle barneavdelingane i landet. Organisering av eit samla somatisk og psykiatrisk helsetilbod vil bidra til ei meir heilskapleg helseteneste for barn og ungdom. Fleire samarbeidspartnarar i Helse Vest har innført 18 års aldersgrense. Barneavdelinga ved FSS opererer i 2015 framleis med aldersgrense opp til fylte 16 år, og vil difor arbeide for heving av aldersgrensa til 18 år. Dette vil lette samarbeidet med andre avdelingar og psykisk helsevern for barn og unge (PBU), samt auke kvaliteten på tenestene. Barneavdelinga ved FSS er i dag, med sengepost, poliklinikk og barnehabilitering, lokalisert på tre forskjellige stader. I tillegg er det poliklinisk verksemnd på Eid og i Lærdal. Dette er logistikkkrevande og til hinder for optimal utnytting av ressursar opp mot pasientbehandlinga. For å sikre eit framtidig heilskapleg behandlingstilbod til barn og unge i Sogn og Fjordane, er det nødvendig å få samla alle seksjonane i barneavdelinga. Barneavdelingas sengepost må vere samlokalisert med kvinneklinikken også i framtida av omsyn til dei sjuke nyfødde. I tillegg er det ønskjeleg å samlokalisere barneavdelinga og barne- og ungdompsykiatren (PBU) for å sikre team-arbeid og slusing av pasient til rett behandlar så tidleg som mogeleg. 47

173 PBU har fire seksjonar der ungdomsavdeling for psykisk helsevern (UPH) er ei fylkesdekkjande avdeling. I tillegg er det tre barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikkar (BUP), som dekkjer regionane; Førde, Nordfjord og Sogndal. Avdelinga PBU dekkjer dei 26 kommunane i Sogn og Fjordane med eit folketal på i alderen 0-18 år. Eit planlagt nybygg for Førde BUP, samlokalisert med UPH, vil gje fordelar og høve til betre ressursutnytting med omsyn til samarbeid og drift, både relatert til fysiske fasilitetar, tilbodet til pasientane og personalressursar. Samlokalisering gjev avdelinga eit større, sterkare og breiare fagmiljø. Tettare samarbeid og binding mellom seksjonane gjer avdelinga meir attraktiv for å rekruttere, utdanne og halde på fagpersonar. Samlokalisering nær sentralsjukehuset vil betre føresetnadene for samarbeid med vaksenpsykiatrien, barneavdelinga og barnehabiliteringa og dei andre somatiske einingane. Der er 20 barneavdelingar i landet. Ut frå undersøkingar foreteke i 2012 har alle, bortsett fra to (mellom dei Helse Førde), eit fungerande og formelt tverrfagleg team-samarbeid gjennom t.d CLordning (Consultation/liaison team). Barneavdelinga har fleire gode samarbeidsrutinar med PBU, men ser eit sterkt behov for å få på plass ei CL-ordning for å sikre heilskaplege helsetenester for barn og unge og sluse pasienten til rett behandlar så raskt som mogeleg i utredningsforløpet. Arbeidet for å utgreie eit CL-team i HF er planlagt våren Barneavdelinga ser det som naudsynt å få samlokalisert alle tenestene til barn og unge for å utnytte totalkapasitet samt dra veksel på eit robust fagmiljø i dagleg drift. Organisering av tenestene til barn med autisme, er eit anna døme på behov for team-samarbeid og gjennomgang av dagens drift. Det føregår i dag utgreiing og oppfølging av barn med gjennomgripande utviklings-forstyrringar/autisme ved to ulike klinikkar. Eksisterande organisering krev gjennomgang og mogeleg omorganisering etter revidering av det internasjonale diagnosesystemet helsevesenet nyttar seg av. ICD-10 skal i 2015 publiserast som ICD-11. Nye kriterium vil truleg følgje DSM-V tett for å legge til rette for global eining om diagnoseskildringar. Det er aukande krav og forventningar om samarbeid mellom første- og andrelinjetenesta. I PBU gjeld dette til dømes samarbeid mellom det statlige barnevernet og somatiske avdelingar. Det må vere ei meir brukarretta og brukarstyrt teneste med samkøyring av utgreiingar både når det gjeld logistikk rundt multiproblematikk, som læring, omsorg og psykisk helse, og utgreiingar generelt for å utplukke somatiske forhold. Auka samhandling og samlokalisering mellom Barne- og Kvinneklinikken er viktig for å oppretthalde tett tilgang på barnelege og sjukepleiar mellom seksjon for nyfødde og føde/barsel. I framtida kan vi tenke oss at ressursane ved desse avdelingane må kunne nyttast meir på tvers for å heve kvalitet og pasientsikkerheit. Kvinneklinikken er avhengig av nærleik til operasjonsavdeling og anestesiressursar då barselkvinner med komplikasjonar raskt må kunne ha tilgang til operasjon. Ønske om forskyving av «aldersgrense» gjeld også for mottak av premature barn ved nyføddavsnittet i Førde. Gjennom eit tett samarbeid med HUS kunne ein vurdere å senke aldersgrensa for premature fødslar. Ein fødeklinikk på kvinneklinikknivå med ei lågare aldersgrense, vil gje eit nærare tilbod til kvinnene/borna, og ein større del av oppfølginga vil kunne foregå lokalt. Ei endring av grensa vil kunne gjere behandlinga betre for dei som vert fødde for tidleg og som ikkje når fram til regionsjukehus. Det vil og kunne ha ein positiv effekt i høve born som vert fødd med asfyxi (mangel på oksygen under fødse). Samarbeidet mellom barneavdelinga og BUP kring spe- og småbarn i risiko gjennom PrematurPro 38, har vore svært vellukka. Her er det tilbod om samspelsamtaler og oppfølging frå begge instansar som ei felles pakkeløysing og som koplar helsestasjonen inn i 38 Prematurprosjekt i Helse Førde/Sogn og Fjordane

174 programmet når utskriving nærmar seg. Gjennom tverrfagleg satsing er det råd å oppdage skeivutvikling hos små barn i risiko på eit så tidleg tidspunkt at dei får starta tiltak før skulestart. Barneavdelinga ønskjer utvikling og tilbod om tilsvarande team-samarbeid mellom somatikk og PBU når det gjeld andre pasientgrupper. På sengeposten til barneavdelinga ligg alle barn frå 0 til 16 år. God oppfølging av pasientar med visittgang og kompetanseoverføring er avhengig av samarbeid mellom barnelege og behandlande lege frå andre avdelingar, til døme ØNH-, auge-, kirurgisk- og ortopedisk avdeling. I framtida er det eit stort behov for å samlokalisere sengepost, barnehabilitering og barnepoliklinikk for å stette krav til ressurs- og kompetanseutnytting. Vidareutvikling av teknologiske løysingar innan telemedisin og videokonferanse er viktig for å kunne inkludere heile fagmiljøet. Fleire kommunar er klare for teknologisk samhandling etter satsing i førstelinja. Barnelegane skal i 2015 innleie eit prøvesamarbeid med vakthavande kommunelegar i Florø via videooverføring. Dette kan brukast til konsultering på vakt, felleskonsultasjonar og konsultasjonar med pasientar som har problem med forflytting. Teknologiske løysingar kan i større grad bli brukt til undervisning og kompetanseoverføring. I tillegg jobbar ein for å få eit eige videostudio på barnehabiliteringa med mål å kunne spare mykje på ambulant verksemd som til dømes ansvarsgruppemøter, rettleiing og undervisning av fagfolk i førstelinjetenesta m.m. Også sengepost og barnepoliknikk kan dra nytte av teknologiske løysingar Utvikling i tilbod til eldre I år er det ca personar over 65 år i Sogn og Fjordane. For 2030 er prognosane at dette talet vil vere drygt Av desse vil omlag 8000 vere over 80 år. Per 2008 utgjorde eldre over 67 år om lag 80 prosent av pasientane ved sjukehusa i Helse Vest. Kartlegging viser at «storbrukare», ca. 10 prosent av pasientane brukar 50 prosent av ressursane i helsevesenet. Eldremedisinfeltet er komplekst då det omfattar pasientar med samansett sjukdomsbilete, gjerne med somatiske sjukdomar, kognitiv svikt, sosiale og psykiske problem, ernæringsproblem, auka fallrisiko, kompleks legemiddelbehandling og eit stort pleiebehov. I tida framover vil det spesielt vere eit auka behov innan indremedisin, nevrologi, alderspsykiatri, rehabilitering, ortopedi, ØNH og augesykdommer. Innlegging av eldre i sjukehus fører med seg vesentleg risiko for iatrogene komplikasjonar og spesielt ei dramatisk rask svekking av funksjonelle ferdigheiter. Multisjuke eldre er sårbare for tap av fysiologisk reserve. Dette gjer det òg viktig med raske «snu i døra»-vurderingar kring forhold som sensorisk deprivasjon, forstyrring i døgnrytme, forvirring, dekondisjonering og feilernæring. Kompetanse hjå fagfolka, arbeidsmiljø/kultur, arkitektonisk utforming og tverrfaglege team er alle viktige faktorar i planlegginga. Dagens «silotekning» med organisering rundt dei ulike fagområda, fungerer ofte mindre bra på pasientar med komplekse samansette lidingar. For å gje eit heilskapleg behandlingstilbod og unngå stadige reinnleggingar med nye problemstillingar, må organiseringa skje rundt pasienten med dei ulike lidingane. Kompetanseoppbygging av ferdigheiter og haldningar er naudsynt for vurdering og behandling av funksjonelle problem som har reversible diagnosar. Det er behov for poliklinikk, dagpost, mottak og sengeavdeling med tverrfaglege team. Psykisk (inkludert rus) og somatisk helsevern må samarbeide om integrerte tenester der ein samhandlar på tvers med pasienten i fokus. Tilsette skal ha fokus på sine kjerneoppgåver, men må samarbeide med andre spesialistar i det tverrfaglege teamet. Nordfjord sjukehus (NSH) starta hausten 2013 ein tverrfagleg eldremedisinsk poliklinikk. Førde sentralsjukehus etablerte i januar 2015 eit tilsvarande tilbod. Dei eldremedisinske poliklinikkane er forankra i medisinsk avdeling, og er eit tilbod for pasientar frå omlag 70 år med samansette 49

175 problemstillingar. Eldremedisinsk poliklinikk består av eit fast team av indremedisinar, psykiater, fysioterapeut, ergoterapeut og geriatrisk sjukepleiar. Alt etter sjukdomsbilete vil pasienten treffe personale innan dei ulike fagfelta. Pasientane vil kunne få utført fleire vurderingar og/eller prosedyrar på same dag. Det er behov for vidareutvikling av eldremedisinsk poliklinikk. Erfaring viser at ein slik poliklinikk kan opplevast slitsam for pasientar og pårørande. Pasientar skal gjennom mykje på kort tid. Det er behov for eit eldremedisinsk dagtilbod nær poliklinikken der pasientane kan kvile og ha matpause, og der det er rom for gruppeinteraksjonar for til dømes opplæring. Dagtilbodet kan vere kopla saman med pasienthotellet som krev lengre opphald. På denne måten kan det blir gjort endå fleire vurderingar og prosedyrar på same dag. Dette krev planlegging og samhandling. Ei koordinatorfunksjon kan løyse dette på ein god måte. Umiddelbart er det behov for styrka geriatrisk kompetanse på sengepostar. Dagens tilbod er i form av tilsyn og er ikkje tilstrekkeleg. Senger bør øyremerkast til geriatri med forankring i medisinsk avdeling. Det er òg viktig at dei fleksible sengene i dei psykiatriske postane har høve til skjerming for demente med åtferdsforstyrringar og psykiske vanskar. På for eksempel ortopedisk avdeling er pasientane ofte gamle og skrøpelege med multifarmasi og falltendens. Her trengst geriatrisk spesialkompetanse i tillegg til primærbehandlinga. Aktiv utskrivningsplanlegging bør starte frå første dag med aktiv involvering og samarbeid med lokal helseteneste. Innan 2 5 år er det ønskjeleg at Helse Førde kan tilby felles sengepost for multisjuke eldre. Her skal føretaket kunne tilby utgreiing, behandling, akutt rehabilitering og førebygging. Det skal vere fokus på funksjonsheving og det må vere tett samarbeid med både pårørande og kommunehelsetenesta. Det er viktig at tenestene blir organiserte slik at ein førebyggjer unødvendige, belastande (re)innleggingar, der ein kunne gitt kommunalt tilbod heime eller poliklinisk. Diagnostisering og avklaring frå spesialisthelsetenesta med koordinerte og samanhengande pasientforløp kan styrke samhandling med kommunehelsetenesta og sikre ei god overgang mellom helsetenestene. Bruk av velferdsteknologi og telemedisinske løysningar er viktige bidrag i det framtidige helsetilbodet også til eldre. Dette kan også forenkle samarbeidet og bidra til auka kompetanseutveksling og tettare samarbeid mellom helsetenestene. Dette kan bidra til betre tilrettelegging heime for å meistre sjukdom, og til førebygging av unødige innleggingar. Det kan brukast til konsultering på vakt, felleskonsultasjonar og konsultasjonar med pasientar som har problem med forflytting. Teknologiske løysingar kan i større grad bli brukt til undervisning og kompetanseoverføring. Ei eldremedisinsk avdeling driv høgspesialisert medisin med multisjuke pasientar som krev mange ressursar. Nærleik til servicefunksjonar er viktig. Samlokalisering og samhandling til andre faggruppar er viktig for å utnytte totalkapasitet, samt dra vekslar på eit robust fagmiljø i dagleg drift. For pasientar som er kritisk sjuke, med behov for behandling i intensiv- og overvakingseining, og der faren for delir (akutt forvirring) er stor, er det viktig med skjermingsrom med vindauge og plass for pårørande. I alle sengepostar, poliklinikkar og dagpostar som behandlar multisjuke eldre, må areal og kompetanse vere tilpassa pasientane og pårørande sine behov. 50

176 7. Vegen vidare Verksemdsmessig utviklingsplan inneheld ei rekke større og mindre tiltak. Det viktigaste innhaldet er ei skildring av retning og utvikling, og kva Helse Førde skal sikte mot gitt utviklinga vi kan sjå og tenke oss i åra som kjem. Planen skildrar ei strategisk retning og utvikling som må konkretiserast vidare gjennom tydelege planar. Særskild gjeld dette tema som er skildra i kapittel 6. Arbeidet med planen har vore gjort i ein kort periode, og det vil vere fleire framlegg og tiltak som ikkje er grundig handsama. Dette vil Helse Førde arbeide vidare med med i tida framover. Verksemdsmessig utviklingsplan gjev føringar for arbeidet med utviklinga av areal og utviklingsplanane for Førde sentralsjukehus. Derfor er det naudsynt å utvikle meir konkrete løysningar innan den utviklinga denne planen skildrar før arealplanane vert låste. Dei mest sentrale områda vil vere: Utvikling av felles sengepost Etablering av tverrfagleg aldersmedisinsk eining Etablering av tverrfagleg barnesenter Etablering av framtidas akuttmottak med diagnostiske observasjonssenger Innan aldersmedisin og barn er det laga konkrete planar for vidare utgreiing av mogelegheiter, utfordringar og tiltak som føretaket vil arbeide vidare med. I dette biletet skal også føretaket ivareta dagleg drift og gjeldande krav, samt følge føringane om at psykisk helsevern skal vekse meir enn andre område. Enkelte av tiltaka som må gjerast kan takast stegvis og innanfor ein kortare eller lengre periode. Det vil uansett vere viktig at retninga som er skissert vert følgd opp med avgjerder, tiltak og aktivitet for å realisere kvalitative og kvantitative gevinstar. Helse Førde vil arbeide med utvikling av pasientforløp og driftsmodellar i retninga som er skissert, og synleggjere meir konkrete tiltak. Det vil også vere naturleg å gjere ei rullering av planen på bakgrunn av ny sjukehusplan og strategi i Helse Vest. Kommunane har gjeve ei rekkje innspel til planen. Mange av dei innspela vil det bli arbeidd vidare med i dialogen med kommunane. 51

177 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 78/15 Tittel: Høyring - Verksemdsmessig utviklingsplan for Helse Førde Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gje slik tilråding/gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet ser på retning og innhald i utviklingsplan for Helse Førde si verksemd som positiv for å nå målsetjingane om «pasienten si helseteneste» 2. Fylkesutvalet stettar planen, men ber om at følgjande merknader blir teke omsyn til: Samhandling: Tal avtaledokument og tilhøyrande detaljnivå i høve kommunane bør ikkje bli for omfattande. Det kan hindre god oversikt og samordning i samarbeidet. Vidare bør Helse Førde rette søkelys mot den delen av folkehelsearbeidet dei samarbeider med kommunane om (helsetilstand), som berre er ein avgrensa del av det totale ansvaret som er pålagt kommunane på området. Endeleg vil teamorganisering rundt pasient/brukar, både i Helse Førde og kommunane, krevje stor merksemd omkring organisering og ansvarsplassering. Tenesteutvikling: Tenesteutvikling og behandling innan somatisk helse generelt, verkar noko mangelfult. Strategisk retning: Innvandrar-helse eit område Helse Førde og kommunane bør samarbeide på. Endringsframlegg: Fylkesutvalet sette fram slikt framlegg til nytt punkt i fylkesrådmannen si tilråding: Fylkesutvalet vil også understreke at dei prehospitale tenestene er viktige for innbyggarane både for samhandling og for opplevd tryggleik. Fylkesutvalet oppmodar difor om at det vert fokus på vidare arbeid med desse tenestene i utviklingsarbeidet. Avrøysting: Fylkesrådmannen si tilråding og framlegget frå fylkesutvalet vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande endeleg vedtak: 1. Fylkesutvalet ser på retning og innhald i utviklingsplan for Helse Førde si verksemd som positiv for å nå målsetjingane om «pasienten si helseteneste»

178 2. Fylkesutvalet stettar planen, men ber om at følgjande merknader blir teke omsyn til: Samhandling: Tal avtaledokument og tilhøyrande detaljnivå i høve kommunane bør ikkje bli for omfattande. Det kan hindre god oversikt og samordning i samarbeidet. Vidare bør Helse Førde rette søkelys mot den delen av folkehelsearbeidet dei samarbeider med kommunane om (helsetilstand), som berre er ein avgrensa del av det totale ansvaret som er pålagt kommunane på området. Endeleg vil teamorganisering rundt pasient/brukar, både i Helse Førde og kommunane, krevje stor merksemd omkring organisering og ansvarsplassering. Tenesteutvikling: Tenesteutvikling og behandling innan somatisk helse generelt, verkar noko mangelfult. Strategisk retning: Innvandrar-helse eit område Helse Førde og kommunane bør samarbeide på. 3. Fylkesutvalet vil også understreke at dei prehospitale tenestene er viktige for innbyggarane både for samhandling og for opplevd tryggleik. Fylkesutvalet oppmodar difor om at det vert fokus på vidare arbeid med desse tenestene i utviklingsarbeidet.

179 Side 1 av 4 Saksframlegg Saksbehandlar: Paal Fosdal, Fylkesrådmannen Sak nr.: 15/ Fv. 616 Skatestraumstunnelen - Brann 15.juli Utbetring og finansiering Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet er innforstått med at fv 616 Skatestraumtunnelen blir utbetra i samsvar med førebels kostnadsoverslag for utbetring etter krav i tunneltryggingsforskrifta, jf. fylkesrådmannen si saksutgreiing. 2. Fylkesutvalet har ikkje merknader til at det mellombels etablerte ferjetilbodet vert vidareført i utbetringsperioden, jf. fylkesrådmannen si saksutgreiing. 3. Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen kome attende med ev. oppdaterte tal i 2. budsjettrapport 2015 og ei høveleg finansieringsløysing. Som lekk i dette arbeidet må ein og freiste å få klårgjort ev forsikringsmessig dekning og om det er grunnlag for å søkje Kommunalog moderniseringsdepartementet og/eller Samferdsledepartementet om ei delfinansiering. Vedlegg: Rapport frå Statens vegvesen «Brann i fv. 616 Skatestraumstunnelen 15.juli 2015» SAKSFRAMSTILLING 1. Samandrag Onsdag 15. juli 2015 mista eit vogntog hengaren inne i fv. 616 Skatestraumtunnelen. Hengaren inneheldt liter bensin fordelt på fleire kammer. Dei fyrste meldingane gjekk ut på at det var lekkasje frå hengaren. Etter kort tid utvikla det til brann, og det var fleire eksplosjonar i samband med brannen. Ulukka hadde stort skadepotensiale både for menneske og materiell, men alle som var inne i tunnelen kom ifrå hendinga utan alvorlege skadar. Tunnelen vart påført svært store skader. Ei førebels vurdering pr. 6.august tyder på at kostnaden med utbetring av Skatestraumstunnelen vil bli i storleiken 38,4 mill.2015-kr inkl. mva. I dette overslaget er reparasjonar og utskiftingar som følgje av brannen stipulert til 35,1 mill kr og oppgraderingstiltak stipulert til 3,3 mill kr. I tillegg kjem ein kostnad på 16 mill kr knytt til mellombels ferje på sambandet Smørhamn Kjelkenes i stengingsperioden. Skatestraumstunnelen ventast å vere stengt ut 2015, kanskje lenger. 2. Bakgrunn for saka 2.1 Grunn for at saka er fremja Onsdag 15. juli 2015 mista eit vogntog hengaren inne i fv. 616 Skatestraumstunnelen. Hengaren inneheldt liter med bensin fordelt på fleire kammer. Dei fyrste meldingane gjekk ut på at det var lekkasje frå hengaren. Etter kort tid utvikla det til brann, og det var fleire eksplosjonar i samband med brannen. Ulukka hadde stort skadepotensiale både for menneske og materiell, men alle som var inne i tunnelen kom ifrå hendinga utan alvorlege skadar. Tunnelen vart påført svært store skadar.

180 Side 2 av Fakta om Skatestraumstunnelen Skatestraumtunnelen opna for trafikk 12. juli Den er ein undersjøisk tunnel mellom Hamnen på Rugsundøy og Klubben på Bremangerlandet. Den er 1902 meter lang. Tunnelen har 10% fall frå begge sider ned til det djupaste på om lag 80 meter under havnivå. Tunnelen har tunnelprofil T8,5, med køyrebanebreidde på 6,0 meter, og fri høgde 4,5 meter. Fartsgrensa er 80 km/t. Det er betongskulder på kvar side, med breidde om lag 1,0 meter. Skatestraumstunnelen har tunnelklasse B. ÅDT i Skatestraumtunnelen var 407 kjt/d i Av dette er om lag 9 % tunge køyretøy. Trafikken om sommaren er noko høgare (SDT 2014 = 527). Dagen før brannen køyrde over 600 køyretøy gjennom tunnelen. Fartsgrensa er 80 km/t. Alle tunnelar med lengde over 500 meter er vurdert som særskilte brannobjekt (Lov om brann, eksplosjon og ulykker med farlig gods og om brannvesenets oppgaver, med forskrifter) og skal ha beredskapsplan. Beredskapsplanen for Skatestraumstunnelen er datert 1. desember For detaljerte fakta om Skatestraumstunnelen viser fylkesrådmannen til punkt 2 i vedlagte rapport frå Statens vegvesen «Brann i fv. 616 Skatestraumstunnelen 15.juli 2015», datert 7.august Om hendinga 15.juli 2015 og følgjer av denne. Rapporten frå Staten vegvesen «Brann i fv. 616 Skatestraumstunnelen 15.juli 2015», datert 7.august 2015, skildrar hendinga. Punkta nedanfor er eit samandrag Hendinga 15.juli 2015 Tankbilen låg sist i køen av bilar frå ferja frå Måløy til Oldeide, og hadde passert lågaste punktet i tunnelen då hengaren losna. Hengaren med bensin trefte fjellveggen cirka 500 meter inne i tunnelen, frå nordenden (Hamnen). Hengaren trefte tunnelveggen slik at det ble slått hol på eit av tankromma, og det byrja å lekke ut bensin. Det var til saman liter bensin i tanken, fordelt på fleire kammer. Lekkasjen førte til ein eksplosiv brann i tunnelen. Føraren klarte å køyre tankbilen ut og varsle naudetatane. Tankbilsjåføren brukte telefon i naudskåp og fekk varsla Vegtrafikksentralen (VTS) og naudetatane kl. 10:25. Saman med andre trafikantar fekk han også hindra at fleire køyrde inn i tunnelen. Tunnelen vart raskt stengd, og brannventilasjon vart sett på kl. 10:30.

181 Side 3 av 4 Situasjonen inne i tunnelen på fylkesveg 616 var lenge svært uoversiktlig. Ein frykta at liv kunne ha gått tapt, eller at det var skada personar i tunnelen. Det vart også spekulert i om tunnelen kunne kollapse. Bakgrunn for at dette siste var at Statens vegvesen fekk indikasjon på rask stigning av vatn i tunnelen. Det viste seg at det var feil/skade på indikatorane for vasstand. Det var 13 trafikantar i tillegg til føraren i tunnelen på dette tidspunktet, og alle klarte å evakuere. Seks personer vart sendt til sjukehus og legevakt med røykskader. Ingen personar vart alvorleg skada i brannen. Ved hengaren stod det også ein utbrent bil. Sikkerheitsutstyret i Skatestraumtunnelen fungerte som det skulle då ulykka skjedde. Det gikk 46 sekund frå skapet med naudtelefonen vart opna til Vegtrafikksentralen stengte tunnelen. Brannmannskap var på raskt plass etter at alarmen gjekk. Politiet var på plass etter 56 minutt. Skilting av omkøyringsveg kom relativt raskt på plass. I tillegg blei det sett ut vakter på strategiske stader for å styre trafikken. Trafikantane vart leia på omkøyringsruta via ferjesambandet fv. 616 Oldeide - Måløy og fv. 614 Isane Stårheim. Den stengde tunnelen førte til lang omkøyringsveg til og frå Bremangerlandet, noko som gav store konsekvensar for kommunen, innbyggjarar og næringsliv. Fylkesrådmannen bestemte difor at det nedlagte ferjesambandet mellom Smørhamn og Kjelkenes i Bremanger skulle takast i bruk att for å avvikle trafikken medan Skatestraumtunnelen er stengt. Sambandet var ein del av fv. 616, men vart lagt ned då Bortnetunnelen sto klar i Før ferje kunne setjast i sambandet måtte Statens vegvesen kontrollere begge kaiane. Feil på køyrebrua på Kjelkenes måtte reparerast av elektroentreprenør og vart utført torsdag 16.juli. Ferjeselskapet måtte også skaffe fartøy og mannskap, noko som var utfordrande midt i ferietida. Ferjesambandet kom i drift måndag 20. juli, 5 dagar etter brannen. Ferjesambandet vert drifta av Fjord1, og drifta vil bli oppretthalden til tunnelen kan opne att for trafikk. Ferja har 9 turar per dag kvar veg. Politiet friga tunnelen 22.juli kl og Statens vegvesen starta oppryddingsarbeidet umiddelbart. Torsdag 23.juli var det synfaring i tunnelen der Sogn og Fjordane fylkeskommune, Statens vegvesen, Bremanger kommune og media deltok. Fylkeskommunen som vegeigar var representert ved fylkesordføraren Skader på tunnelen Statens vegvesen er i gang med oppryddingsarbeidet og kartlegging av skader på tunnelen. P.t. har Statens vegvesen spylt tunnelen, og reinska vekk skada sprøytebetong og PE-skum. Frå ulukkesstaden og i 500 meters lengde ut til opninga i Hamnen er all brannbeskyttelse teke ned. Det må reinskast heilt inn til fjellet slik at ein ser om det er sprekker som må sikrast før vass- og frostsikring kan byggjast opp att. Det er ikkje registrert lekkasje av vatn i tunnelen. Førebels er slike skader registrerte: Skader på sprøytebetong og PE-skum (vass- og frostsikring) Overvassleidning/drensleidning og spyleleidning Banketten Vegdekke Elektrisk anlegg med vifter og lys, naudskåp, telefon, naudnett Pumperom og tavlerom Anna (Førebels har Statens vegvesen ikkje fått kontrollert alt) Før tunnelen kan opne for trafikk, er det naudsynt med omfattande reparasjonar: Reinsk og sikring av fjell Vass- og frostsikring Elektriske installasjonar Drenssystem Dekke Vatn og avløp Lys, ventilasjon og naudskap må installerast. Pr. 6.august har ikkje Statens vegvesen fullstendig oversikt over kor lang tid reparasjonsarbeidet vil ta. Med grunnlag i rapporten frå Statens vegvesen, reknar fylkesrådmannen med at tunnelen vil bli stengt ut 2015, kanskje lenger.

182 Side 4 av 4 4. Vurderingar 4.1 Reparasjon vs. oppgradering etter krav i tunnelforskrifta. Det er eit krav at alle tunnelar på fylkesvegnettet med lengde over 500 meter og med ÅDT på 300 eller meir skal tilfredstille krava i tunnelforskrifta innan 1.januar Fylkeskommunar med stor tunnelmasse kan, etter søknad til Vegdirektoratet, få forlenga fristen med fem år. For Skatestraumstunnelen vil det truleg vere fleire naudstasjonar og leielys gjennom tunnelen som er naudsynte tiltak for å tilfredstille krava i forskrifta. Det vil vere tenleg å gjere dette eller ev. leggje til rette for framtidige tiltak medan tunnelen likevel er stengt for trafikk. Fylkesrådmannen har difor bede Statens vegvesen om å rekne kostnader i to alternativ: Reparasjonstiltak som følgje av brannen Oppgradering i samsvar med tunneltryggingsforskrifta Føresetnaden er at tiltak knytt til kulepunkt 2 kan utførast samstundes med anna reparasjonsarbeid i tunnelen, slik at oppgraderinga ikkje vil få konsekvensar for stengingsperioden Førebelse kostnadsoverslag Det er vanskeleg å gi eit endeleg overslag over kostnader knytt til reparasjon og oppgradering i samsvar med tunneltryggingsforskrifta. Ei førebels vurdering pr. 6.august tyder på at kostnaden med utbetring av Skatestraumstunnelen vil bli i storleiken 38,4 mill.2015-kr inkl. mva. I dette overslaget er reparasjonar og utskiftingar som følgje av brannen stipulert til 35,1 mill kr og oppgraderingstiltak stipulert til 3,3 mill kr. Det er førebels usikkert om oppgraderingstiltaka etter tunnelforskrifta også vil omfatte utviding av havarinisjar. Denne kostnaden vil i så fall kome i tillegg. Sjå rapporten frå Staten vegvesen «Brann i fv. 616 Skatestraumstunnelen 15.juli 2015», datert 7.august 2015 for detaljar om fordeling av kostnader samt uvisse som er lagt i det førebelse overslaget. Ferjekostnader for sambandet Smørhamn Kjelkenes i ei stengingsperiode ut 2015 er stipulert til 16 mill kr. Dette er ein nettokostnad, der om lag 2 mill kr i billettinntekter er teke omsyn til. Noko uvisse er knytt til dette overslaget ved at det ikkje er opplagt korleis trafikk vil fordele seg mellom dette sambandet og sambandet Måløy Oldeide. Dette vil kunne få følgjer for billettinntektene, men ikkje i så vesentleg grad at fordelinga vil påverke det totale kostnadsbilete. Oppsummert er kostnadsoverslaget pr. 6.august slik: Stipulert kostnad Tiltak som følgje av brannen Oppgradering i samsvar med tunneltryggingsforskrifta Tiltak i tunnelen 38,4 35,1 3,3 Ferje Smørhamn -Kjelkenes 16,0 16,0 Totalt 54,4 51, Finansiering Fylkesrådmannen har i denne saka ikkje fått vurdert korleis desse kostnadane skal finansierast. Dette vil eg kome attende til i budsjettrapporten pr. 2.tertial Vi må og arbeide for å få klårgjort kva dekning vi vil kunne få frå køyretøyet si ansvarsforsikring og om det er grunnlag for å søkje om ei rimeleg delfinansiering frå statleg side. Jf. framlegg til vedtak. 5. Konklusjon Fv 616 Skatestraumtunnelen bør utbetrast i samsvar med førebels kostnadsoverslag for utbetring i etter krav i tunneltryggingsforskrifta. Det mellombels etablerte ferjetilbodet på sambandet Smørhamn Kjelkenes bør vidareførast i utbetringsperioden. Finansiering av utbetringsarbeida og ferjekostnaden i stengeperioden må utgreiast vidare og ev. oppdaterte tal må presenterast i 2. budsjettrapport Her bør vi og ta opp spørsmålet om forsikringsmessig dekning og ev. statleg delfinansiering.

183 Region vest Vegavdeling Sogn og Fjordane 7. august 2015 Brann i fv. 616 Skatestraumstunnelen 15. juli 2015 Statusnotat til Sogn og Fjordane fylkeskommune 7. august 2015 NRK

184

185 Innhald Brann i Skatestraumstunnelen 15. juli Innleiing Om tunnelen Tryggleiksutrusting Drenering og avløp Årsdøgertrafikk (ÅDT) Beredskapsplan Om hendinga Sikkerheitsutstyr i tunnelen Krisestab Brannvesenet Omkøyringsruter Ferje Havarikommisjonen Oppryddingsarbeid Skader på tunnelen Reparasjon Oppgradering for å tilfredsstille krav i tunneltryggingsforskrifta Førebels kostnadsoverslag Tidsplan

186 Brann i Skatestraumstunnelen 15. juli Innleiing Onsdag 15. juli 2015 mista eit vogntog hengaren inne i Skatestraumstunnelen, som er ein undersjøisk tunnel på fv. 616 på strekninga Kolset - Klubben. Hengaren inneheldt liter med bensin fordelt på fleire kammer. Dei fyrste meldingane gjekk ut på at det var lekkasje frå hengaren. Etter kort tid utvikla det til brann, og det var fleire eksplosjonar i samband med brannen. Ulukka hadde stort skadepotensiale både for menneske og materiell, men alle som var inne i tunnelen kom ifrå hendinga utan alvorlege skadar. Tunnelen vart påført svært store skadar. Figur 1 Kart over området 2. Om tunnelen Skatestraumstunnelen opna for trafikk 12. juli Den er ein undersjøisk tunnel mellom Hamnen på Rugsundøy og Klubben på Bremangerlandet. Den er 1902 meter lang. Tunnelen har 10 % fall frå begge sider ned til det djupaste på om lag 80 meter under havnivå. 2

187 Figur 2 Horisontal- og vertikalkurvatur Tunnelen har tunnelprofil T8,5, med køyrebanebreidde på 6,0 meter, og fri høgde 4,5 meter. Fartsgrensa er 80 km/t. Det er betongskulder på kvar side, med breidde om lag 1,0 meter. 2.1 Tryggleiksutrusting Skatestraumstunnelen har tunnelklasse B, og følgjande tryggleiksutrusting (frå beredskapsplan): Utstyr ( Krav Vurdert) Bygt/installert i samsvar med dagens krav Havarinisjer / snunisjer 1 stk. havarinisje/snunisje for store køyretøy i det djupaste punktet av tunnelen. 2 stk. havarinisjer i stigning mot Hamnen og 1 stk. i stigning mot Klubben. Desse er store nok til at person/varebilar lett kan snu. Belysning Ja Ventilasjon Ja Avbrotsfri straumforsyning Ja SOS-telefon 4 stk. SOS- telefonar Brannsløkkingsapparat 9 stk. brannsløkkingsapparat Sløkkjevatn Nei Raud stoppblinksignal Ja Fjernstyrt bommar for steng. Nei Variable skilt Ja Kommunikasjons- og Ja kringkastingsanlegg Mobiltelefondekning i tunn. Nei Høgdehinder (avvisar) Ja 2.2 Drenering og avløp Under sidearealet i tunnelen ligg det ein hovud- og hjelpedrensleidning med inspeksjonskummar for kvar 80 meter. I tillegg er det lagt eigen spylevassleidning med sluk/sandfang for kvar 80 meter. Vatnet frå spylevassleidninga går til eit oppsamlingsbasseng i det djupaste punktet av tunnelen, og vert deretter pumpa ut ved Hamnen. Pumpene starter automatisk dersom vasstanden kjem over eit fastsett nivå. 3

188 Sjølv om pumpesystemet fungerte under brannen, vart det bestemt å slå desse av rett etter brannen, for å hindre at både bensin og anna forureining hamna i sjøen. Dei vart slegne på att etter fleire dagar, og verka tilsynelatande bra, slik at vi klarde å bli kvitt vatnet som hadde samla seg i bassenget. Drenering er tilknytt oljeavskillar. Oljeavskillar tok ikkje skade under hendinga og er framleis intakt. 2.3 Årsdøgertrafikk (ÅDT) ÅDT i Skatestraumstunnelen var 407 kjt/d i Av dette er om lag 9 % tunge køyretøy. Trafikken om sommaren er noko høgare (SDT 2014 = 527). Dagen før brannen køyrde over 600 køyretøy gjennom tunnelen. Fartsgrensa er 80 km/t. 2.4 Beredskapsplan Beredskapsplanen for tunnelen er datert 1. desember Formålet med beredskap er å ha eit samla tilrettelagt organisasjonsapparat for å Kontrollere hendingar, hindre fare og følgjeulykker avgrense skade på menneske, miljø og materielle verdiar og gjenopprette normal trafikkavvikling etter ei hending Alle tunnelar med lengde over 500 meter er vurdert som særskilt brannobjekt (Lov om brann, eksplosjon og ulykker med farlig gods og om brannvesenets oppgaver, med forskrifter) og skal ha beredskapsplan. På landsbasis har vi i snitt to branntilløp eller brannar i tunnel per månad. 40 prosent av desse skjer i 4 prosent av tunnelane, nemleg i tunnelar som har stigning på meir enn 5 prosent. 3. Om hendinga Tankbilen låg sist i køen av bilar frå ferja frå Måløy til Oldeide, og hadde passert lågaste punktet i tunnelen då hengaren losna. Hengaren med bensin trefte fjellveggen cirka 500 meter inne i tunnelen, frå nordenden (Hamnen). Det blei slått hol på eit av tankromma, og det byrja å lekke ut bensin. Det var til saman liter bensin i tanken, fordelt på fleire kammer. Lekkasjen førte til ein eksplosiv brann i tunnelen. Føraren klarte å varsle naudetatane og køyre tankbilen ut. Tankbilsjåføren brukte telefon i naudskåp og fekk varsla Vegtrafikksentralen (VTS) og naudetatane kl. 10:25. Saman med andre trafikantar fekk han også hindra at fleire køyrde inn i tunnelen. Tunnelen vart raskt stengd, og brannventilasjon vart sett på kl. 10:30. Situasjonen inne i tunnelen var lenge svært uoversiktlig. Ein frykta at liv kunne ha gått tapt, eller at det var skada personar i tunnelen. Det vart også spekulert i om tunnelen kunne kollapse. Bakgrunn for at det vart spekulert i om tunnelen kunne kollapse var at vi fekk indikasjon på rask stigning av vatn i tunnelen. Det viste seg at det var feil/skade på indikatorane for vasstand. Det var 13 trafikantar i tillegg til føraren i tunnelen på dette tidspunktet, og alle klarte å evakuere. Seks personer ble sendt til sjukehus og legevakt med røykskader. Ingen personar vart alvorleg skada i brannen. Ved hengaren stod det også ein utbrent bil. 4

189 Foto 1 Røyk frå Skatestraumstunnelen (Foto: Daniel Restad / NTB scanpix) 3.1 Sikkerheitsutstyr i tunnelen Sikkerheitsutstyret i Skatestraumstunnelen fungerte som det skulle då ulykka skjedde. Det gikk 46 sekund frå skapet med naudtelefonen vart opna til Vegtrafikksentralen stengte tunnelen. 3.2 Krisestab Då det kom melding om brannen vart det sett lokal krisestab på Nordfjordeid. Tilgjengelege personar ved vegseksjon Fjordane handterte hendinga, med støtte frå regionkontoret på Leikanger og Vegdirektoratet. Det vart ikkje sett regional krisestab. 3.3 Brannvesenet Brannmannskap var på raskt på plass etter at alarmen gjekk. Politiet var på plass etter 56 minutt. 3.4 Omkøyringsruter Skilting av omkøyringsveg kom relativt raskt på plass. I tillegg blei det sett ut vakter på strategiske stader for å styre trafikken. Trafikantane blei leia på omkøyringsruta via ferjesambandet fv. 616 Oldeide - Måløy og fv. 614 Isane - Stårheim. 5

190 Figur 3 Kart som syner omkøyringsveg 3.5 Ferje Den stengde tunnelen førte til lang omkøyringsveg til og frå Bremangerlandet, noko som gav store konsekvensar for kommunen, innbyggjarar og næringsliv. Det vart difor raskt bestemt at det nedlagte ferjesambandet mellom Smørehamn og Kjelkenes i Bremanger skulle takast i bruk att for å avvikle trafikken medan Skatestraumstunnelen er stengt. Sambandet var ein del av fv. 616, men blei lagt ned då Bortnetunnelen sto klar i Før vi kunne sett inn ferje i sambandet måtte vi kontrollere begge kaiane. Feil på køyrebrua på Kjelkenes måtte reparerast av elektroentreprenør og vart utført torsdag 16.juli. Ferjeselskapet måtte også skaffe fartøy og mannskap, noko som var utfordrande midt i ferietida. Vi har i tillegg skifta vasspumpe og sett opp mellombels toalett på staden. Ferjesambandet kom i drift måndag 20. juli, 5 dagar etter brannen. Ferjesambandet vert drifta av Fjord1, og drifta vil bli oppretthalden til tunnelen kan opne att for trafikk. Ferja har 9 turar per dag kvar veg. 3.6 Havarikommisjonen Havarikommisjonen vil gjera undersøkingar for å finne ut kvifor tilhengaren losna, og kva som var årsaka til at bensinen som rann ut byrja å brenne. 4. Oppryddingsarbeid Før vi kunne koma inn i tunnelen og oppryddingsarbeidet kunne starte, måtte tunnelen frigjevast av politiet. Havarikommisjonen skulle også få tid til å gjera sine undersøkingar. Ingen kunne gå inn i tunnelen før røykdykkarar hadde målt gasskonsentrasjonen og vurdert om det var tilrådeleg å gå inn. Politiet frigav tunnelen 22. juli kl. 09:30. Før vi kunne kartlegge skadane på tunnelen, måtte den spylast og reinskast. Før vi byrja å spyle rein tunnelen for oske og brannrestar, la vi ut lenser i fjorden der pumpevatnet kjem ut. Dette for å ha kontroll på eventuell forureining. 6

191 Vi reinskar tunnelen, dvs. fjernar sprøytebetong, laust fjell, skada installasjonar etc. i den skada delen av tunnelen, før totalt skadeomfang kan bli kartlagt. Dette arbeidet pågår framleis. 5. Skader på tunnelen Det er ikkje registrert lekkasje av vatn i tunnelen. Førebels har vi registrert slike skader på tunnelen: Skader på sprøytebetong og PE-skum (vass- og frostsikring) Overvassleidning/drensleidning og spyleleidning Banketten Vegdekke Elektrisk anlegg med vifter og lys, naudskåp, telefon, naudnett Pumperom og tavlerom Anna (Førebels har vi ikkje fått kontrollert alt) Skadane i tunnelen er hovudsakleg på strekninga på ca. 500 meter frå brannstaden og ut til Hamnen på nordsida av tunnelen. Foto 2 Skade på tunnelen (Røykdykkar) 6. Reparasjon Før tunnelen kan opne for trafikk, er det naudsynt med omfattande reparasjonar: Reinsk og sikring av fjell Vass- og frostsikring. Tidsbruk på dette vil vere avgjerande for kor lang tid arbeidet vil ta. Elektriske installasjonar Drenssystem Vegdekke Mm. 7

192 Frå ulukkesstaden og i 500 meters lengde ut til opninga i Hamnen har vi teke ned all brannbeskyttelse. Vi må reinske heilt inn til fjellet slik at vi ser om det er sprekker som må sikrast før vi kan bygge opp att vass- og frostsikring. Etterpå må vi reparere dreneringssystemet, og installere lys, ventilasjon og naudskap. Nye vifter treng større plass enn dei gamle, og naudskåpa må monterast inn i fjell, slik at det blir noko sprengingsarbeid knytt til dette. 6.1 Oppgradering for å tilfredsstille krav i tunneltryggingsforskrifta Det er eit krav om at alle tunnelar på fylkesvegnettet med lengde på over 500 meter og med årsdøgertrafikk på 300 køyretøy eller meir skal tilfredsstille krava i tunneltryggingsforskrifta innan 1. januar Fylkeskommunar med stor tunnelmasse kan etter søknad til Vegdirektoratet få forlenga frist med inntil fem år. For Skatestraumstunnelen vil det truleg hovudsakleg vera fleire naudstasjonar og leielys gjennom tunnelen som er naudsynte tiltak. For å tilfredsstille krava i forskrifta. Det kan vera hensiktsmessig å gjera dette (eventuelt legge til rette for framtidige tiltak) medan tunnelen likevel er stengd for trafikk. Vi reknar med at arbeidet kan gjerast samstundes med anna arbeid i tunnelen, slik at det ikkje vil ha konsekvens for lengda på stengingsperioden. Fylkeskommunen har bedt om ein samla plan for rehabilitering av tunnelar på fylkesvegnettet. Planen skal avklare kva tunnelar som bør prioriterast først, samt ambisjonsnivå for utbetring i forhold til tunneltryggingsforskrifta, elektroforskrift, behov for strukturelle tiltak, og eventuelt andre krav. Denne vil koma til politisk handsaming i fylkeskommunen i haust. 7. Førebels kostnadsoverslag Det er vanskeleg å gje eit endeleg overslag over kor mykje reparasjonen vil koste på noverande tidspunkt. Ei førebels vurdering per 6. august tyder på at kostnaden med utbetring av tunnelen vil verta i storleiken 38 mill kr inkl. mva. Dette inkluderer naudsynte reparasjonar og utskiftingar som følgje av brannen, samt tilrettelegging for godkjenning i samsvar med tunneltryggingsforskrifta. I tillegg kjem kostnader med ferje/båt i den tida tunnelen er stengd. Arbeidet blir utført som tilleggsarbeid i elektrokontrakt Fjordane og driftskontrakt Ytre Sunnfjord. Arbeidsoperasjon: Stipulert kostnad Tiltak som følgje av brannen Vask/reinsk/sikring 17,0 17,0 Tal i mill kr Oppgradering i samsvar med tunneltryggingsforskrifta Elektro 6,5 5,0 1,5 Ferje/Båt (vi har ikkje med teke kostnad for dette her) Trafikkavvikling 0,1 0,1 Byggherre 2,1 2,0 0,1 Uvisse 5,0 4,0 1,0 Sum eks. mva: 30,7 28,1 2,6 Sum inkl. mva 38,4 35,1 3,3 (OBS førebels overslag) 8

193 Naudsynte tiltak som følgje av brannen Naudsynte tiltak som følgje av brannen er kostnadsrekna til i storleiken 35 mill kr inkl. mva. Dette er tiltak som til dømes reingjering av tunnel og elektrisk anlegg, trafikkavvikling, fjerning av øydelagt utstyr og massar, transport til deponi, nye kablar og kabelbru, nye naudskåp, nytt lysanlegg, vifter etc. Vi har kartlagt om massane i tunnelen inneheld stoff som gjer at dei må handterast som spesialavfall og må fraktast til eige deponi, eller om dei kan deponerast lokalt. Vi har løyve til å lagre dei lokalt i inntil tre år før dei må fraktast til godkjent deponi eller nyttast som fyllmasse i andre anlegg. Tunneltryggingsforskrifta Vi har rekna kostnaden med oppgradering til å tilfredsstille krava i tunneltryggingsforskrifta til om lag 3 mill kr inkl. mva. Dette gjeld tiltak som ledelys gjennom heile tunnelen og fleire naudstasjonar. Vi er førebels usikre på om nisjer må utvidast. Ferjekostnad Vi har førebels ikkje teke med kostnaden med ferjedrift i den perioden tunnelen er stengd. 8. Tidsplan Førebels har vi ikkje fullstendig oversikt over kor lang tid reparasjonsarbeidet vil ta. Vi reknar med at tunnelen vil bli stengd ut året, kanskje lenger. 9

194 Statens vegvesen Region vest Vegavdeling Sogn og Fjordane Tlf: ( ) vegvesen.no Trygt fram sammen

195 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 15/ Internt l.nr /15 Sak: 79/15 Tittel: Fv. 616 Skatestraumstunnelen - Brann 15.juli Utbetring og inansiering Behandling: Vedtak: 1. Fylkesutvalet er innforstått med at fv 616 Skatestraumtunnelen blir utbetra i samsvar med førebels kostnadsoverslag for utbetring etter krav i tunneltryggingsforskrifta, jf. fylkesrådmannen si saksutgreiing. 2. Fylkesutvalet har ikkje merknader til at det mellombels etablerte ferjetilbodet vert vidareført i utbetringsperioden, jf. fylkesrådmannen si saksutgreiing. 3. Fylkesutvalet ber fylkesrådmannen kome attende med ev. oppdaterte tal i 2. budsjettrapport 2015 og ei høveleg inansieringsløysing. Som lekk i dette arbeidet må ein og freiste å få klårgjort ev forsikringsmessig dekning og om det er grunnlag for å søkje Kommunal- og moderniseringsdepartementet og/eller Samferdsledepartementet om ei delinansiering.

196 Side 1 av 1 Saksframlegg Saksbehandlar: Marit Silje Årnes Husabø, Fylkesrådmannen Sak nr.: 15/ Skriv og meldingar fylkesutvalet 17. august : Regionreforma 1.1: Invitasjon til å delta i reformprosessen 1.2: Regionreforma som del av kommunereforma 1.3: Delutkast 1.4: Uttale i høve føreståande regionreform - saksførelegg 1.5: Uttale i høve føreståande regionreform - vedtak 1.6: Presentasjon 2: Nasjonal transportplan Invitasjon og program til regionvise møte mellom styringsgruppa og fylkeskommunar Fylkesordføraren ber om ev innspel i fylkesutvalsmøtet med grunnlag i dei spørsmål SVV stiller i invitasjons-/påmeldingsbrevet. 2.1: Bakgrunnsnotat til regionale møter om NTP : Eigarskapssak Ikkje offentleg, Ofl 23.4

197 Side 1 av 2 Fylkesrådmannen Notat Sakshandsamar: Tore Eriksen E-post: Tore.Eriksen@sfj.no Tlf.: Vår ref. Sak nr.: 14/ Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr /15 Dykkar ref. Dato LEIKANGER, Til: Fylkesutvalet, møte 17. august 2015 Frå: Fylkesrådmannen Regionreforma Vedlagt dette notatet følgjer KMD sitt brev av om regionreforma og ein del anna stoff som er relevant i høve same sak. Fylkesrådmannen innstiller ikkje opp til at det vert gjort noko vedtak i saka no, men finn det naturleg at FU drøfter korleis fylkeskommunen skal gripe an saka. På dette saksområde bør ein drøfte både kva ein ser føre seg av politiske prosessar og kva det er aktuelt å gjere av politiske vedtak. Eg trur det vil vere ein stor styrke om ein på politiske side greier å arbeide for ei 1 løysing i denne saka. Invitasjonsbrev KMD sende brevet «Invitasjon til å delta i reformprosessen» til alle fylkeskommunane. Fylkesrådmannen sende nemnde brev, saman med ei pressemelding frå KMD, til heile fylkestinget. I oversendinga til fylkestinget skreiv vi følgjande: «KMD sende i går ut sin formelle invitasjon til alle fylkeskommunar om å delta i kommuneog regionreformprosessen. Med bakgrunn i Stortinget si handsaming av St.meld. 14 ( ) vert fylkeskommunane og Oslo kommune gjennom brevet inviterte til å innleie prosessar med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg saman med nabofylke. Fylkesrådmannen legg opp til at denne invitasjonen vert drøfta i fylkesutvalet sitt møte 17. august. Dette notatet er ei oppfølging av ovannemnde. Nemnde brev følgjer her som notatvedlegg 1. FU sin uttale som del av kommunereforma FU kan ha nytte av å sjå over FU-sak 134/14 «Regionreforma som del av kommunereforma». Jf. særleg vurderingsdelen i saksframstillinga, og då særleg punkt 1. Fylket vårt og punkt 2. Alternative modellar. I sistnemnde punkt drøfter fylkesrådmannen følgjande modellar: a. Eigen region lik dagens fylkeskommune (0-alternativet). b. Ein folkevald kommuneorganisasjon i dagens Sogn og Fjordane («Oslo-modell»). c. Sogn og Fjordane slått saman med Hordaland. d. Sogn og Fjordane slått saman med rest-hordaland viss Bergen m/omland blir skilt ut. e. Sogn og Fjordane slått saman med Hordaland og Rogaland. f. Sogn og Fjordane slått saman med Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. g. Sogn og Fjordane går «i oppløysing». Fylkeshuset Askedalen LEIKANGER Tlf.: Bankgiro: postmottak.sentraladm@sfj.no Org.nr.: NO MVA

198 Side 2 av 2 Nemnde saksførelegg følgjer som notatvedlegg 2. FU-vedtak 2/15; Region-/kommunereforma, oppfølging av FU-vedtak 134/14 I sak 2/15 gjorde FU vedtak om å oppnemne ei faggruppe som m.a. skal sjå oppgåvesida i regionog kommunereforma. Gruppa er no i arbeid og vedlagt følgjer eit høgst førebels delutkast der ein har stilt saman noko av det Stortinget nyleg har vedteke og det fylkesordførarkollegiet tidlegare har samla seg om. I den grad ein vil kople regionaliseringsprosessen til kva oppgåver dei nye regionane kan forvente seg, kan det vere nyttig å sjå over denne oversikten. Nemnde delutkast følgjer som notatvedlegg 3. FU sin uttale i høve føreståande regionreform Fylkesutvalet vedtok i sak 1/15 ein «Uttale i høve føreståande regionreform. Fylkesrådmannen sitt tilhøyrande saksførelegg og FU sitt vedtak følgjer som notatvedlegg 4 og 5. Presentasjon ved fylkesrådmennene sitt sommarmøte ultimo juni 2015 Under fylkesrådmannen sitt sommarmøte heldt ein av fylkesrådmennene ein presentasjon som så vart drøfta i plenum. Også denne kan det vere nyttig å sjå over. Presentasjonen følgjer vedlagt jf. notatvedlegg 6.

199 Statsråden Ifølge liste Deres ref Vår ref Dato 15/ Invitasjon til å delta i reformprosessen Regjeringen la i stortingsmelding nr. 14 ( ), Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, fram forslag til prosess for en regionreform, med vekt på utvikling av regionalt folkevalgt nivå i rollen som samfunnsutvikler. Forslaget kommer etter at Stortinget vedtok å be regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Kommunereformen vil gi færre og større kommuner. Det er derfor naturlig at også det regionale nivået vurderes. Flere fylkeskommuner har også gitt uttrykk for at de ønsker at fylkeskommunenes rolle og størrelse bør bli inkludert i den pågående reformprosessen. Invitasjon til å ta nabosamtalen Med bakgrunn i Stortingets behandling av stortingsmelding nr. 14 ( ), inviterer jeg alle landets fylkeskommuner og Oslo kommune til å innlede prosesser med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Stortinget har sluttet seg til målene med arbeidet, slik regjeringen la det frem i stortingsmeldingen. Regjeringen ønsker å utvikle det regionale folkevalgte nivået slik at forvaltningssystemet samlet sett fungerer best mulig for innbyggere og næringsliv. Regionene bør utgjøre naturlig sammenhengende områder. Regioner som kommunikasjonsmessig og næringsøkonomisk henger sammen, kan ivareta nåværende og fremtidige oppgaver og roller på en bedre måte. Dette vil også gi bedre forutsetninger for en helhetlig politikkutvikling som ivaretar regionenes muligheter og bygger opp under vekstkraften. Postadresse: Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Kontoradresse: Akersg. 59 Telefon: Telefaks: Org. nr.:

200 Videre er det et mål å sikre en helhetlig og samordnet samfunnsutvikling. Regionene bør gjennom egne oppgaver, planlegging og utviklingsarbeid, ivareta helheten og vurdere ulike tiltak og konsekvenser opp mot hverandre. Den regionale strukturen bør også legge til rette for samhandling med næringsliv, kommuner og regional stat noe som er viktig for samfunnsutviklerrollen. Det er også et mål å sikre gode og likeverdige tjenester til innbyggerne. Regionene bør ha et innbyggergrunnlag som legger til rette for brede fagmiljøer med kapasitet og kompetanse til å ivareta nåværende og fremtidige oppgaver og funksjoner, og som legger forutsetninger for at innbyggere i alle deler av landet kan motta et likeverdig tilbud. Kommunal- og forvaltningskomiteen la 2. juni frem sin innstilling til meldingen (Innst. 333 S ( )). Saken ble behandlet i Stortinget 9. juni. Flertallet i kommunal- og forvaltningskomiteen, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, mener at hovedprinsippene som må ligge til grunn for oppgavefordelingen mellom statlig, regional og kommunal sektor, er at oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå, staten bør ta seg av oppgaver som skal gjennomføres likeartet over hele landet, og oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og initiativ bør delegeres til region- eller kommunenivå. Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, sier at utgangspunktet er at oppgaver og ansvar som legges til regionnivået i hovedsak er relatert til rollen som regional aktør for samfunnsutvikling. Dette vil også omfatte innbyggerrettet tjenesteproduksjon. Flertallet pekte på flere oppgaver som må vurderes flyttet til det regionale nivået. Videre sier dette flertallet at nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå forutsetter at prosessen fører til færre fylkeskommuner/regioner av en viss størrelse og at oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå skal gjennomgås og forslag legges frem for Stortinget i en stortingsmelding våren Økonomiske virkemidler Stortinget har uttrykt forventninger om at fylkeskommunene starter nabopraten allerede høsten Departementet vil gi støtte til fylkeskommuner som gjør forpliktende vedtak om å utrede sammenslåing. Det utbetales en støtte på kroner per utredning (prosjektstøtte), samt kroner per deltakende fylke (fylkesstøtte). Støtten utbetales når det er gjort sammenfallende vedtak i de fylkeskommunene som ønsker å utrede sammenslåing. Det gis kun én fylkesstøtte per fylkeskommune. Departementet ønsker at fylkeskommunene også skal involvere innbyggerne i prosessene og vil gi kroner per fylke i støtte til informasjon og folkehøring når fylkeskommunene har gjort vedtak om hvordan de planlegger å høre innbyggerne. Side 2

201 Staten vil, i tråd med inndelingslova, gi kompensasjon for nødvendige engangskostnader som følge av sammenslåing av fylkeskommuner. Jeg vil komme tilbake til innretningen av denne støtten i løpet av høsten Tidsløp Jeg vil våren 2016 legge fram et forslag for Stortinget om oppgaver og funksjoner til nytt regionalt folkevalgt nivå, i tråd med Stortingets ønske, jf. Innst. 333 S ( ). Kommunene skal fatte vedtak om sammenslåing innen 1. juli Jeg oppfordrer fylkeskommunene til å fatte vedtak om strukturendringer på regionalt nivå i løpet av høsten Regjeringen planlegger å fremme forslag til Stortinget om ny kommunestruktur og ny regionstruktur våren Sammenslåingene som blir vedtatt av Stortinget, vil som hovedregel tre i kraft 1. januar 2020, etter kommune- og fylkestingsvalget høsten Jeg ønsker at prosessen vi nå går inn i, legger grunnlag for en helhetlig og varig regionstruktur, som kan styrke regionalt folkevalgt nivå som samfunnsutviklere. Mange fylkeskommuner er godt i gang med samtalene. Jeg håper alle nå vil engasjere seg i spørsmålet om utvikling av en fremtidsrettet regional struktur. Jeg ønsker dere lykke til! Med hilsen Jan Tore Sanner Side 3

202 Adresseliste Oslo fylkeskommune Rådhuset 0037 OSLO Akershus fylkeskommune Postboks 1200 Sentrum 0107 OSLO Østfold fylkeskommune Postboks SARPSBORG Hedmark fylkeskommune Postboks 4404 Bedriftssenteret 2325 HAMAR Oppland fylkeskommune Postboks LILLEHAMMER Buskerud fylkeskommune Postboks DRAMMEN Vestfold fylkeskommune Svend Foyns gate TØNSBERG Telemark fylkeskommune Postboks SKIEN Rogaland fylkeskommune Postboks 130 Sentrum 4001 STAVANGER Vest-Agder fylkeskommune Postboks 517 Lundsiden 4605 KRISTIANSAND S Aust-Agder fylkeskommune Postboks 788 Stoa 4809 ARENDAL Hordaland fylkeskommune Postboks BERGEN Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset 6404 MOLDE Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkeshuset, Askedalen LEIKANGER Sør-Trøndelag fylkeskommune Postboks 2350 Sluppen 7004 TRONDHEIM Nord-Trøndelag fylkeskommune Seilmakergata STEINKJER Nordland fylkeskommune Prinsens gate BODØ Troms fylkeskommune Postboks TROMSØ Finnmark fylkeskommune Fylkeshuset 9815 VADSØ Side 4

203 Side 1 av 11 Saksframlegg Saksbehandlar: Tore Eriksen, fylkesrådmann Sak nr.: 14/ Regionreforma som del av kommunereforma Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: 1. Fylkesutvalet ber leiinga i fylkeskommunen reise spørsmålet om Vestlandsrådet slik dette no er geografisk definert er innstilt på å få utgreidd ei felles regionløysing for landsdelen. Jf. Stortinget sine vedtak om dagens fylkeskommunar/ mellomnivået i norsk forvaltning av 18. juni Fylkesutvalet ber fylkesordførar og fylkesrådmann oppmode partane som no arbeider med kommunereforma i fylket om å vere med å gjere ei samtidig utgreiing av eit alternativ basert på 1 ein folkevald kommuneorganisasjon i Sogn og Fjordane («Oslo-modell»). Nemnde kommuneorganisasjon må kunne byggje på dei oppgåver kommunane og fylkeskommunen no har og tillegg få tilført nye oppgåver frå staten. Nemnde utgreiing bør vise kor stor og robust ein slik organisasjon faktisk kan bli og korleis organisasjonen kan styrast, herunder korleis ein kan delegere avgjerdsmynde til eigne sektororgan og til underliggjande geografiske/lokale organ. Dersom det viser seg å vere interesse for ei slik utgreiing, må kommunane ev. gjennom regionråda og gjerne også KS vere delaktige i utgreiingsarbeidet. Fylkeskommunen bør likevel tilby seg å finansiere arbeidet. Eit ev. endeleg vedtak om å starte eit slikt utgreiingsarbeid bør gjerast i fylkestinget våren Vedlegg: 1. Oppsummering av nasjonale vurderingar av spørsmålet om regioninndelinga i Norge gjorde i perioden Nivi Analyse AS, oktober Rapport frå Møreforsking om regionnivået. Levert KMD «Oppgavefordelingen ved en kommune- og regionreform» av 17. juni Rapport frå arbeidsgruppe initiert av fylkesordførar-/rådsleiarkollegiet. 4. Prosjektplan for gjennomføring av kommunereforma i Sogn og fjordane Fylkesmannen og KS, begge Sogn og Fjordane.

204 Side 2 av 11 SAKSFRAMSTILLING Faktadel 1. Kort historikk Spørsmålet om fylkeskommunane bør omdannast til færre og større regionar har vore drøfta i om lag 20 år. Jf. vedlegg 1, som oppsummerer denne «historia», og viser til: NOU 1992:15 Kommune og fylkesinndelingen i et Norge i forandring. St.meld. 32 ( ) om Kommune og fylkesinndelingen. NOU 2000:22 Om oppgavefordelingen mellom stat, region og kommune. St. meld 31 ( ) Kommune, fylke, stat en bedre oppgavefordeling. St meld 19 ( ) Nye oppgaver for lokaldemokratiet, regionalt/lokalt nivå. NOU 2004: 19 Livskraftige distrikter og regioner. KS landstyrevedtak 2005 (uttale), med konklusjon om å arbeide for 7-9 regioner. Fylkesordfører/-rådslederkollegiet 2006: Sterkere regioner premisser, oppgaver og inndeling ved en forvaltningsreform (rapport). St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn regional framtid Ot.prp. nr. 10 ( ) Om lov om endringer i forvaltningslovgivningen mv. Det som har skjedd etter regjeringsskiftet i 2013 vert omtalt under. 2. Kommunereforma I regjeringsplattforma (H, FrP) av 2013 står det m.a.: «Regjeringen vil gjennomføre en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden, jf. samarbeidsavtalen. En mer robust kommunestruktur vil sikre mer kompetanse og større faglighet i den enkelte kommune. Det vil være en fordel for eksempel i vanskelige barnevernssaker, for ressurskrevende tjenester og for en bedre ledelse og utvikling av omsorgs- og utdanningstjenestene. Regjeringen vil invitere partiene i Stortinget til drøftelser om prosessen Regjeringen vil foreta en gjennomgang av oppgavene til fylkeskommunene, fylkesmennene og staten med sikte på å gi mer makt og myndighet til mer robuste kommuner.» Plattforma klårgjer ikkje kva regjeringa ville med fylkeskommunane. 3. Dokument 8-forslag i Stortinget 26.februar 2014 fremja tre stortingsrepresentantar (V) følgjande dokument 8-forslag: «Stortinget ber regjeringen utrede etablering av et nytt folkevalgt regionnivå som skal erstatte fylkeskommunen, parallelt med det videre arbeidet med en kommunereform.» (Understreking her). Kommunal- og forvaltningskomiteen i Stortinget tilskreiv då statsråd Jan Tore Sanner og bad om å få hans kommentar. Statsråden svarte følgjande ( ): «En diskusjon om det regionale folkevalgte nivået bør ev. tas etter at kommunereformen er gjennomført.» (Understreking her). Kommunal- og forvaltningskomiteen fremja etter dette slik tilråding til Stortinget: «Stortinget ber regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Dette kan gjøres med

205 Side 3 av 11 utgangspunkt i en sammenstilling fra tidligere utredninger. Stortinget imøteser en melding til Stortinget om dette våren 2015.» (Understreking her). NTB la same dag ut følgjande kommentar: «Stortinget vil erstatte fylkeskommunene med regioner. Det er konklusjonen etter at kommunal- og forvaltningskomiteen tirsdag behandlet et representantforslag fra Venstre om å erstatte fylkeskommunene med et nytt folkevalgt regionnivå i forbindelse med kommunereformen...» Stortinget vedtok kommunalkomiteen si tilråding. Stortinget handsama same dag også kommuneproposisjonen for 2015 og gjorde då følgjande vedtak relatert til same sak/spørsmål: «Stortinget konstaterer at det ikkje er fleirtal for H og FrP sine primærstandpunkt om to folkevalde nivå, jf. dessa partia sine merknader i saken. Stortinget viser vidare til felles merknad i saka frå medlemmene frå H, FrP, V og KrF der det kjem fram at parallelt med kommunereforma må regjeringa gjennomgå og samanstille utredningar gjeldande mellomnivået og sjå desse i samanheng med reforma utan at dette skal forseinke arbeidet med kommunereforma for primærkommunane. Stortinget stadfester at gjennomgangen av oppgåvene til kommunane må inkludere oppgåvene som skal liggje til eit folkevald regionnivå/mellomnivå/færre fylkeskommunar.» (Understrekingar her). 4. Regjeringa si oppfølging Regjeringa/KMD starta i september arbeidet med å få utgreidd eit regionalt folkevald nivå som del av kommunereforma. Møreforsking har stått for denne utgreiinga og oppdraget har vore tredelt: Stille saman og vurdere eksisterande utgreiingar og stortingsdokument som inneheld vurderingar og tilrådingar om korleis eit nytt regionalt nivå kan inndelast. Stille saman og vurdere utgreiingar/stortingsdokument om kva funksjonar og oppgåver som er lagt til grunn for ulike inndelingsalternativ. På sjølvstendig grunnlag skissere eigna funksjonar og oppgåver til regionalt folkevald nivå ut frå ulike inndelingsalternativ. Møreforsking sin rapport vart framlagt , jf. vedlegg 2. Rapporten drøftar følgjande alternativ (teksten innteken her byggjer på ein rapportpresentasjon av ): Null-alternativet, dvs. som no. Fylka får neppe nye oppgåver frå staten og må ev. overføre nokre oppgåver til kommunane, men avhengig av ny kommunestruktur. Trend-alternativet (utviklinga går sin gang). Minst innbyggjarar/region, ideelt sett innbyggarar regionar. Antydar at over tid vil nokre fylke truleg slå seg saman. Dei nye regionane får over nokre oppgåver frå staten, som t.d. BUF-etat. Det kan bli vanskeleg for kommunane å overta vidaregåande opplæring, då dette krev svært store kommunar. Landsdelsalternativet. 7 regionar, basert på funksjonelle kriterium og ei betydeleg overføring av oppgaver frå staten. Tilhøyrande kommunereform ender ut med ca. 80 kommuner (handelsregioner) og alle har minst innbyggjarar. Direkte val til landsdelstyra og landsdelane kan bli valkrinsar til Stortinget. Storbyalternativet, med fleksibel organisering. 20 storbyar, samt «restfylke». Her droppar ein generalistprinsippet og kommunane blir delt i fire grupper. Dei minste får berre ansvaret for basistenester og lokal utvikling, dei største (byane) får eit totalansvar tilsvarande kommunale og fylkeskommunale oppgaver (Oslomodell). Fylka får ansvaret utanom storbyene og får varierande oppgaver i høve kommunane, avhengig av storleik og kompetanse. Tal kommuner vert ca. 150, av desse får 20 storbystatus, ca. 50 vert små distriktskommunar. Indirekte val til

206 regionnivået, dvs. direkte val berre til to nivå kommunestyre og Storting. Storbyane og fylka blir valkrinsar til Stortinget. Side 4 av 11 Fleksibel regional og kommunal organisering; regionar. Regionane får eit overordna ansvar for regional planlegging/utvikling og ansvaret for at alle får gode velferdstenester. Kommunane, som ikkje bør vere for mange, får ansvaret for tenester, utviklingsarbeid og samfunnsplanlegging avhengig av storleik og kompetanse i tett samarbeid med eigen region. Alle kommunane får ansvaret for basistenestene (barnehage, skole, SFO, pleie/omsorg). Modellen føreset at region og tilhøyrande kommunar i fellesskap ivartek eit generalistprinsipp. I dette alternativet blir regionen i realiteten ein «overkommune» som får ansvaret for å fordele ein del oppgåver mellom seg sjølv og underliggjande kommunar. Direkte val til tre nivå; kommunestyre, regionting og Storting. Regionane vert valkrinsar til Stortinget, kommunane til regiontinget. 5. Fylkesordførarane sitt arbeid fase I Fylkesordførar-/rådsleiarkollegiet gjorde slik samrøystes vedtak: 1. Fylkesordfører-/rådslederkollegiet viser til Stortinget sine vedtak av 18. juni 2014 der en ber regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt nivå parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Kollegiet oppfatter at flertallsmerknadene fra kommunal- og forvaltningskomiteen tilsier at vi fortsatt skal ha tre forvaltningsnivåer i Norge og at det også skal klargjøres hvilken organisering og hvilke oppgaver som bør ligge på det regionale folkevalgte nivå. 2. Fylkesordfører-/rådslederkollegiet viser i denne sammenheng til foreliggende rapport Oppgavefordelingen ved en kommune- og regionreform av 17. juni Denne viser på en god måte forutsetningene for å ivareta oppgaver som i dag er lagt til fylkeskommunene/ det regionale nivå. 3. Fylkesordfører-/rådslederkollegiet forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå. 4. Fylkesordfører-/rådskollegiet viser til Stortingsvedtak av 18. Juni 2014, og ber om at fylkeskommunene blir representert i arbeidet med kommunereform som fylkesmennene nå leder. 5. Fylkesordfører-/rådskollegiet viser til Stortingsvedtak av 18. Juni 2014, og ønsker å ta den aktive lederrollen i arbeidet med regionreform. 6. Fylkesrådmannskollegiet bes, med bistand fra KS, om å forberede et konkret forslag om hvilke oppgaver som bør overføres fra staten og videreføres til et regionalt folkevalgt nivå. Forslaget bør også skissere en timeplan for hvordan regionreformen kan knyttes opp mot kommunereformen. 7. Forslaget bes lagt fram for fylkesordførerkollegiet i desember. 8. Når Ekspertutvalgets andre innstilling foreligger, bes fylkesrådmennene arbeide videre med sikte på at fylkeskommunene og KS kan komme med konkrete innspill til den stortingsmeldingen regjeringen legger fram våren Pkt. 2 i dette vedtaket viser til rapporten Oppgavefordelingen ved en kommune- og regionreform av 17. juni Underteikna (TE) leia arbeidet med denne rapporten. Dette arbeidet vart initiert av det same fylkesordførarkollegiet , dvs. rett etter Stortingsvalet i Nemnde rapport er teken inn som vedlegg 3 til denne saka. Rapporten viser mellom anna kva oppgåver som med fordel bør kunne liggje til eit framtidig folkevald regionnivå. Frå nemnde rapport er det her teke inn to matrisar, ein som viser kvar dagens fylkeskommunale oppgåver alternativt kan innplasserast og ein som viser kvar ein del statlege oppgåver alternativt kan innplasserast:

207 Side 5 av 11 Alternativ innplassering av fylkeskommunane sine oppgåver: Alternativ innplassering av ein del statlege oppgåver: I tilknyting til ovannemnde vedtak sende fylkesordførarkollegiet ut slik pressemelding: «Fylkeskommunene må med i kommunereformen Et enstemmig kollegium av fylkesordførere og fylkesrådsledere er bekymret for at arbeidet med kommunereformen mangler et engasjement for hvordan de regionale oppgavene skal løses til innbyggernes beste. - Det er ikke nok å vurdere hvilke oppgaver som kan overføres til større kommuner. Vi vet at en del oppgaver, for eksempel kollektivtransport og videregående utdanning, uansett

208 Side 6 av 11 blir for store for de aller fleste kommunene. Hvis vi ikke ser lokalt og regionalt folkevalgt nivå i sammenheng, er det stor risiko for at slike oppgaver blir overført til staten. Da får vi det motsatte av en demokratireform, sier Janne Johnsen, fylkesordfører i Rogaland og nestleder i fylkesordfører-/fylkesrådslederkollegiet. Stortinget har slått fast at et regionalt nivå skal beholdes. Derfor ønsker kollegiet av fylkesordførere og fylkesrådsledere å ta en lederrolle i arbeidet med regionreform. - Kollegiet ser det som en forutsetning at fylkeskommunene blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med å vurdere hvilke oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå. Fylkeskommunene må også være representert i arbeidet med kommunereform som fylkesmennene nå leder, sier Janne Johnsen.» 6. Fylkesordførarane sitt arbeid fase II Pkt. 6 i vedtaket teke inn over viser at ei arbeidsgruppe under fylkesrådmannskollegiet no arbeider vidare med saka. Ein ny rapport frå denne gruppa skal vere klår til møte i fylkesordførarkollegiet Underteikna (TE) er også med i denne gruppa (medlem). Denne gruppa skal konkret tilrå kva oppgåver som bør førast over frå staten til det folkevalde regionnivået og samtidig skissere ein timeplan for korleis regionreforma bør knytast opp mot kommunereforma. Dette arbeidet, med vekt på handsaminga i fylkesordførarkollegiet kan utløyse eit behov for særskilt behandling i fylkesutvalet vårt, ev. eit ekstramøte i fylkestinget (januar/februar 2015). 7. Ekspertutvalet (Vabo) sine rapportar (I og II) Regjeringa sitt ekspertutval for kommunereforma (Vabo-utvalet) la fram sin første rapport ultimo mars I denne rapporten skisserte utvalet ei nedre grense for kommunestorleik på innbyggjarar fekk same utval følgjande tilleggsmandat: «Som grunnlag for denne vurderingen skal ekspertutvalget - på faglig grunnlag - analysere og vurdere eksempler på enkelte oppgaver som det kan være aktuelt å overføre til kommunene, forutsatt større og mer robuste kommuner. Utvalget skal vurdere eksempler på oppgaver innen tjenesteproduksjon, myndighetsutøvelse og samfunnsutvikling.» Utvalet sin rapport II vil truleg kome tidleg i desember Her kan det kome framlegg om at ei rekke fylkeskommunale og statlege oppgåver kan førast over til kommunane. Det kan og tenkjast at utvalet kan kome til å utfordre generalistkommuneprinsippet, dvs. prinsippet som seier at alle kommunar skal ha same basisoppgåver og same finansiering. Vurderingsdel 1. Fylket vårt Sogn og Fjordane er landets 8. største fylke målt i areal, men nest minste målt i folketal ( innbyggjarar). Fylket har 26 kommunar med eit gjennomsnittleg innbyggjartal på Berre Finnmark har eit lægre innbyggjartal pr. kommune, men så er også dette fylket landet desidert største målt i areal. Sogn og Fjordane ligg bra sentralt til i Sør-Norge, men har samtidig svært mykje spreidd busetting. Det er truleg rett å karakterisere fylket vårt som landets mest distriktsprega

209 Side 7 av 11 gjennom kombinasjonen av spreidd busetting og mangel på dominerande byar og store tettstader. Dette fører i sin tur til at Sogn og Fjordane kanskje har eit særleg behov for å ha ei folkevald, regional eining som kan møte og kommunisere med ein stadig meir fragmentert og sektorinndelt stat. Og det kan bli ein stat der både den spesifikke distriktskunnskapen og den eigentlege interessa for distrikt som vårt både smuldrar og forvitrar. Den kommunestrukturen som no vert utgreidd, vil neppe kunne bli kraftfull nok til å hevde seg i høve ei vidare sentralisering på statleg side. 2. Alternative modellar I lys av komande kommunereform, kopla til arbeidet med ei samtidig og parallell regionreform, ser fylkesrådmannen for seg slike alternative modellar for fylket vårt: a. Eigen region lik dagens fylkeskommune (0-alternativet). b. Ein folkevald kommuneorganisasjon i dagens Sogn og Fjordane («Oslo-modell»). c. Sogn og Fjordane slått saman med Hordaland. d. Sogn og Fjordane slått saman med rest-hordaland viss Bergen m/omland blir skilt ut. e. Sogn og Fjordane slått saman med Hordaland og Rogaland. f. Sogn og Fjordane slått saman med Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal. g. Sogn og Fjordane går «i oppløysing». Kort omtale med stikkordsprega vurderingar av kvar av desse alternative modellane: a. Eigen region lik dagens fylkeskommune (0-alternativet) Jf. kort omtale av fylket vårt over. Vurdering: Dersom pågåande kommunereformprosess resulterer i færre og større kommunar, aukar sjansen for at det også vil skje noko med fylkeskommunane. Viss vi og får ei utvikling i retning av færre og større regionar/fylkeskommunar, er Sogn og Fjordane som eigen region lite realistisk. Begge Trøndelagsfylka, som kvar for seg er større enn Sogn og Fjordane, alt har gjort vedtak om samanslåing frå Utover dette ser det ut som om dei fleste legg seg på ei avventande line. Fylkesrådmannen vurderer denne modellen som lite realistisk/framtidsretta. b. Ein folkevald kommuneorganisasjon i dagens Sogn og Fjordane («Oslo-modell») Modellen inneber at alle kommunane våre slår seg saman og fusjonerer samtidig med fylkeskommunen. Den nye kommuneorganisasjon vil byggje på dei oppgåver kommunane og fylkeskommunen no har og kanskje også få tilført nokre statlege oppgåver. Modellen føreset at det nye «Sogn og Fjordane-styret» gjer ein god del overordna rammevedtak og at avgjerdsmynde i bra stor grad vert lagt til sektornivået og til lokalt nivå. Modellen må truleg byggje på gjennomgåande oppgåveutvikling og styring innan oppvekst (barnehage, grunnskule, vidaregåande skule), kulturfeltet, næringsutvikling, eit samla vegnett, skuleskyss/kollektiv, folkehelse/ helse, sosiale ytingar, planlegging og administrative funksjonar. Kommunane si «medgift» vil vere ca % og fylkeskommunen si ca %. Kommunane vil altså måtte vere den dominerande parten. Driftsbudsjettet vil kunne bli på nivå 10 mrd. kroner og tal tilsette på nivå Modellen må ev. utgreiast Vurdering: Modellen, som ikkje vil bryte med generalistkommuneprinsippet, kan vere realistisk viss partane vil. Sogn og Fjordane er eit «homogent fylke», og vil truleg vere det fylket (utanom Oslo) der det ligg best til rette for innføring av ein slik modell. I nesten alle andre fylke vil den tradisjonelle konflikten mellom storby og distrikt heller peike i retning av at byen vil innlemme nabokommunane og på det grunnlaget arbeide for å få overført tunge fylkeskommunale oppgåver. I vårt fylke vil ingen alternative modellar kunne gje store nok kommunar til at slike oppgåver kan bli styrte herifrå. I modellen vil fylket kanskje kunne bestå som ei homogen, robust og stor distriktseining, og tida der vi vil vere «minst i klassen»

210 Side 8 av 11 vil definitivt vere forbi. Hovudmotivasjonen for ev. å gå for ein slik modell må truleg liggje i at Sogn og Fjordane, som eit utprega distriktsfylke, alltid vil måtte trenge både kommune og fylkeskommune for framleis å kunne hevde seg. Ei eiga utgreiing bør vise kor stor/robust ein slik organisasjon faktisk kan bli og korleis organisasjonen kan styrast, herunder korleis ein kan delegere avgjerdsmynde til eigne sektororgan og til underliggjande geografiske/lokale organ. Og akkurat på dette siste området trur eg vi kanskje vil måtte gjere eit visst nybrotsarbeid, ved at vi på ingen måte berre kan «kopiere Oslo». Hovudstaden vår har over innbyggjarar og praktiserer direkte val til eigne bydelsutval. Desse utvala tek i vare både politiske og administrative funksjonar knytt til barnehagar, barnevern, omsorgstenester, visse NAV-funksjonar og nærmiljøtiltak. På nokre fagområde er bydelane tillagt bestillerfunksjonar og på andre område har dei status som faste høyringsinstansar. Dersom det viser seg å vere interesse for ei slik utgreiing, må kommunane (ev. gjennom regionråda) vere delaktige i utgreiingsarbeidet. Fylkeskommunen bør tilby seg å finansiere arbeidet. Eit ev. endeleg vedtak om å starte ei utgreiing bør gjerast i fylkestinget våren Jf. tilråding til vedtak pkt. 2. c. Sogn og Fjordane slått saman med Hordaland I dette alternativet vil regionen få ca innbyggjarar, dvs. 12% av landets befolkning. Vurdering: Dette vil vere eit svært realistisk alternativ og kan særleg bli aktuelt dersom vi legg oss på ei rimeleg passiv line, eller rett og slett gjer ingenting. Dei to fylka har ein god del felles historie og identitet, og høyrer t.d. til same bispedøme (Bjørgvin). Det er 11 andre bispedøme i landet vårt og eit typisk trekk for mange av desse er sterke interne band. Ein slik regionen vil neppe få mange nye oppgåver. Hordaland vil utvilsamt bli ein storebror. Dei åtte største kommunane i dette fylket er alle større enn vår største kommune, Førde. Dette kan gje fylket vårt eit visst «annekspreg». Viss vi i utgangspunktet skulle vere sikra ein viss representasjon i regiontinget, vil dette neppe bli varig. «Sogn og Fjordane» vil bli borte over noko tid som følgje av at det som er att av fylkesdekkande einingar vert avvikla. d. Sogn og Fjordane slått saman med rest-hordaland viss Bergen m/omland blir skilt ut I denne modellen blir Bergen ( innbyggjarar), av funksjonelle grunnar, slått saman med store nabokommunar. Byen sitt folketal vil då auke til Bergen vil samtidig overta tunge fylkeskommunale oppgåver, ev. få «Oslo-modell». Samtidig blir Sogn og Fjordane fusjonert med rest-hordaland og får innbyggjarar. Vurdering: Kanskje ikkje så realistisk, men teknisk/logisk fullt mogleg. Den nye regionen blir ein homogen distriktsregion og kan kanskje «administrerast» frå dagens Sogn og Fjordane. e. Sogn og Fjordane slått saman med Hordaland og Rogaland I denne modellen vil regionen få innbyggjarar, 21% av landets befolkning. Vurdering: Modellen er realistisk, men berre dersom både Hordaland og Rogaland vil. Dersom regjering og Storting torer å delegere tunge samfunnsfunksjonar til eit nytt folkevald regionnivå (spesialisthelseteneste, regionvegfunksjonen mv), vil ein slik region kunne bli ein kraftfull og tung maktfaktor. Men i ein slik modell vil det truleg bli lagt opp til ei tydeleg ansvars- og arbeidsdeling mellom Bergen og Stavanger, noko som vil føre til at Sogn og Fjordane (10% av folketalet) vil bli ein skikkeleg utkant. «Sogn og Fjordane» vil bli borte over noko tid som følgje av at det som er att av fylkesdekkande einingar vert avvikla.

211 Side 9 av 11 f. Sogn og Fjordane slått saman med Rogaland, Hordaland og Møre og Romsdal I denne modellen vil regionen få innbyggjarar, dvs. 26% av landets befolkning. Det geografiske nedslagsfeltet vil tilsvare dagens Vestlandsråd. Vurdering: Realistisk, men berre viss alle fylka vil. Eit viktig spørsmål vil vere om Møre og Romsdal vil bli med i ein slik landsdelskonstruksjon, ev. at fylket vert delt ved at Romsdal går nordover. Dersom staten vil delegere samfunnsfunksjonar som spesialisthelseteneste, regionvegfunksjonen mv til ein slik region, vil denne kunne bli ein svært kraftfull og tung maktfaktor nasjonalt. Modellen vil vere gunstigare for Sogn og Fjordane enn modell e. over. «Sogn og Fjordane» vil også her bli borte over noko tid som følgje av at det som er att av fylkesdekkande einingar vert avvikla. g. Sogn og Fjordane går «i oppløysing» Modellen kan bli ein realitet viss mange kommunar fusjonerer ut av dagens fylke og det samtidig blir etablert regionar som «forsyner» seg både nord- og sørfrå. Vurdering: Ikkje veldig sannsynleg. Kanskje ein viss sjanse for noko slikt dersom fleire/mange av kommunane ikkje frykter å bli tydelege utkantar i nye regionar, samtidig som dagens fylkeskommune vert veldig passiv i reformprosessane. I eit slikt alternativ vil alle tunge fylkeskommunale funksjonar bli styrte frå andre stader enn i dag. 3. Alternative strategiar Fylkesrådmannen si vurdering er at Sogn og Fjordane fylkeskommune pr. dato kan velje ein av tre moglege strategiar: Alternativ 1: Sitje stille i båten (og satse på at «det går over») Bak ein slik strategi kan det liggje eit ønskje om at fylkeskommunen må få bestå, ev. få status som ein eigen region. Blant modellane over er dette kalla (a) «Eigen region lik dagens fylkeskommune (0-alternativet)». Fylkesrådmannen vurderer denne strategien som lite framtidsretta. Intensjonen i det å velje ein slik strategi kan vere god, men resultatet kan fort bli at ein ender ut i modell (g) Sogn og Fjordane går «i oppløysing», ev. at «andre» innplasserer oss. Det ein i så fall risikerer å miste er styringa over alle tunge fylkeskommunale funksjonar som i dag verte styrte frå fylket vårt. Dette kan og få konsekvensar for andre offentlege funksjonar på fylkesnivået. Alternativ 2: Sitje stille førebels, men etter kvart gå på hovudtoget Det kjem fleire utgreiingar alt før jul Jf. rapporten frå Møreforsking som nett er komen (vedlegg 4) og rapporten frå Vabo II - begge tinga av KMD. Det er varsla at desse vil bli følgde opp i ei stortingsmelding før sommaren Kva som vil skje etter det og kor fort prosessane då vil gå, er det svært vanskeleg å seie. Jf. og rapport II frå fylkesrådmennene som fylkesordførarane har tinga. Nemnde rapport, med påfølgjande handsaming i fylkesordførarkollegiet i des-14, vil truleg resultere i fylkesvise handsamingar og nokre felles krav inn mot nemnde stortingsmelding. Men det kan og tenkjast at fleire fylkeskommunar nyttar høve til å starte eigne prosessar, for ikkje risikere å kome på etterskot. Fylkesrådmannen meiner vi tek ein viss risiko dersom vi no vert for avventande. Mykje talar for at sjansen for den mest sannsynlege løysinga då aukar, og det vil etter mitt syn vere modell (c); Sogn og Fjordane blir slått saman med Hordaland. Og som eg skriv over; Hordaland vil då utvilsamt bli storebror og fylket vårt vil truleg få eit visst

212 Side 10 av 11 «annekspreg». Ein distriktsvariant av denne kan vere modell (d), der Bergen m/omland blir skilt ut og Sogn og Fjordane slått saman med rest-hordaland. Modellen er neppe realistisk, sjølv om han vil vere teknisk/logisk mogleg. Men vi tek ein risiko til ved å vere for avventande; det vil bli vanskelegare å få til ein prosess som blir køyrd parallelt med kommunereforma i fylket. Det kan gjere det vanskeleg å få drøfta kva som reelt sett vil skje med fylkeskommunen sine oppgåver, sjølv om det openbert vil vere viktig for kommunane. Det kan og gjere det umogleg å få regionråda og kommunane til ev. å vere med å vurdere ein modell tufta på ideen om ein folkevald kommuneorganisasjon i dagens Sogn og Fjordane («Oslo-modell»), dvs. modell b. over. Alternativ 3: Ta nokre initiativ no Slik fylkesrådmannen ser det bør fylkeskommunen ta eit par initiativ no, jf. framlegg til vedtak i saka. Vestlandsrådet (VR) Det eine er å reise spørsmålet i Vestlandsrådet om ein her er innstilt på å få utgreidd ei felles regionløysing for landsdelen vår. Jf. vedtakspunkt 1. Den aktuelle landsdelen har over ¼ av landets befolkning og kan dersom vi og får tilført tunge statlege oppgåver bli ein sterk maktfaktor, også nasjonalt. For Sogn og Fjordane vil dette definitivt vere ei gunstigare løysing enn modellen (e) der vi berre slår oss saman med fylka sør for oss. I VR kan eit slikt initiativ fremjast i møte alt med intensjon om å følgje opp på første ordinære møte i Dette kan gjerast ved at Sogn og Fjordane sin medlemer i rådet, under leiinga av fylkesordføraren, ber om at det vert fremja ei eiga saka til første møte i VR i 2015 der ein vurderer å starte ein utgreiingsprosess. Jf. tilråding til vedtak punkt 1. Kople region- og kommunereforma i fylket Eit anna initiativ kan vere å oppmode partane som no arbeider med kommunereforma her i fylket om å vere med å gjere ei samtidig utgreiing av eit alternativ basert på 1 ein folkevald kommuneorganisasjon i dagens Sogn og Fjordane («Oslo-modell»). Som det går fram av tilrådinga i saka, må: Ein slik organisasjon byggje på dei oppgåver kommunane og fylkeskommunen no har og tillegg få tilført nye oppgåver frå staten. Modellen utgreiast og konkret vise kor stor og robust ein slik organisasjon faktisk kan bli, korleis organisasjonen kan styrast, herunder korleis ein kan delegere avgjerdsmynde til eigne sektororgan og til geografiske/lokale organ. Kommunane vere med på eit ev. utgreiingsarbeid, ev. gjennom regionråda. Det arbeidet som no pågår i fylket vårt er basert på ein eigen prosjektplan, jf. vedlegg 4. Både fylkesordføraren og fylkesrådmannen er med i referansegruppa i høve arbeidet med kommunereforma her i fylket. På siste møte i gruppa ( ) var det meininga at vi skulle kunne drøfte ev. koplingar mellom kommune- og regionreforma. Men dette måtte då utsetjast, av praktiske grunnar. Neste møte i gruppa vert Dersom FU gjer eit vedtak som tilrådd i denne saka, bør spørsmålet kunne reisast på dette møtet. Jf. tilråding til vedtak punkt 2. Begge tilrådingspunkta i saka satsar på store og kraftfulle løysingar. Etter mi vurdering må vi truleg ta tidlege initiativ dersom slike alternativ skal kunne bli vurderte. Alternativet vil vere å leggje seg på ei meir avventande line. Då vil truleg eit eller anna mellomalternativ kunne segle opp og eg er noko tvilande til

213 Side 11 av 11 om eit slikt alternativ vil kunne ivareta den særeigne distriktsinteressa som i dag knyter seg til fylket vårt. Tilråding/vedtak Jf. tilrådinga i saka.

214 Innhold (delrapport, førebels utkast): 1 FORMÅL, MANDAT OG PRINSIPPER Bakgrunn og hensikt med arbeidet Faggruppas mandat... 4 FYLKESKOMMUNEN - REGIONALT FOLKEVALGT NIVÅ Overordede rammer - Meld. St. 14 ( Innst. 333 S ( ) Fylkesordførerne nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå Statens vegregioner fagadministrasjon Kultur og kunststøtte Regionale miljøvernoppgaver Landbruk og bygdeutvikling Forvaltning av naturressurser Forskning Forvaltningen av skjønnsmidler til kommunene... 1 Formål, mandat og prinsipper Bakgrunn og hensikt med arbeidet Regjeringen har igangsatt en kommunereform. I forbindelse med reformen la regjeringen frem Meld. St. 14 ( ) Kommunereformen - nye oppgaver til kommunene. Meldingen baserer seg til dels på Ekspertutvalgets vurderinger som ble fremlagt i desember Regjeringen angir imidlertid ikke minimumskrav til antall innbyggere. I meldingen legger regjeringen generalistkommuneprinsippet til grunn, og videre heter det at regjeringen vil utrede muligheten for å pålegge interkommunalt samarbeid som en løsning hvor geografiske avstander gjør at kommuner ikke kan slå seg sammen. Ved siden av store geografiske avstander vil kommunenes fagkompetanse være en sentral faktor i vurderingen av når det er aktuelt å anvende bestemmelsen. Stortinget behandlet meldingen i juni 2015 og sluttet seg i hovedsak til regjeringens forslag når det gjelder kommunene, med unntak av at Stortinget stemte i mot forslaget om å legge ansvaret for videregående opplæring til store bykommuner. Stortinget ba i juni 2014 regjeringen gjennomgå oppgavene til det regionale folkevalgte nivået parallelt med arbeidet med å gi flere oppgaver til kommunene. Regjeringen har som følge av Stortingets vedtak igangsatt et arbeid med å vurdere hvordan fylkeskommunene/det regionale folkevalgte nivået kan utvikles. I Meld. St. 14 ( ) heter det at regionalt folkevalgt nivås rolle som samfunnsutviklere skal utvikles. Stortinget sluttet seg til dette, men la også føringer for det videre arbeidet med reformen, herunder at regjeringen ble bedt om å utrede konkrete oppgaveområder til regionalt folkevalgt nivå og at det skal presenter en melding om nye oppgaver våren Sommeren 2015 ble landets fylkeskommuner også bedt om å utrede og vurdere sammenslutninger og melde tilbake til regjeringen innen høsten 2016.

215 Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene og regionalt folkevalgt nivå våren 2017, samtidig med forslag om ny kommune- og regionstruktur. Det er regjeringens mål å gjennomføre kommunereformen og endringer i regionalt folkevalgt nivå samtidig, slik at både nye kommuner og ny regional inndeling kan iverksettes fra 1. januar KS, kommunene og bl.a. fylkesordførerkollegiet har i forbindelse med arbeidet utredet og formidlet sine syn og argumenter når det gjelder kommune- og regionreformen og ikke minst forslag og synspunkter på ny oppgavefordeling mellom stat, fylkeskommune og kommune. I lys av de pågående prosesser nasjonalt, regionalt og lokalt, har en i Sogn og Fjordane tatt initiativ til et prosjekt for å vurdere en mulig oppgavefordeling innad i fylke basert på kommunesektorens egne vurderinger. Faggruppas oppdrag er å presentere forslag og mulighetsrom for senere politisk behandling i kommuner og fylkeskommune. Formålet er altså å lage underlag for hvordan oppgavefordelingen mellom staten, fylkeskommunen og kommunene bør være - i Sogn og Fjordane - slik kommunesektoren selv vurderer det. Ideen er å bruke alle utredningene som nylig er fremlagt på fylket vårt. Dette kan øke oppmerksomheten mot oppgavesiden i kommuneog regionreformen og dessuten gi grunnlag for interessante innspill til statlige myndigheter. I den sammenheng skal det poengteres at verken Melding St. 14 ( ) eller den oppfølgende behandlingen i nye meldinger og proposisjoner er hogd i stein. Meldingen er på ulike områder ikke konkret og det foreslås videre utredningsarbeid på mange områder. Det er også presentert ideer og muligheter bl.a. fra KS som kan medføre at det skjer endringer og tilpasninger på senere tidspunkt. Foreløpig har det heller ikke blitt stadfestet noe krav til innbyggergrunnlag eller definisjoner av hva som er funksjonelt nok for kommunal eller regional folkevalgt ivaretakelse av oppgaver. Faggruppas mandat Både fylkeskommunen sine organ (FU/FT) og KS si interne handsaming i fylket (fylkesmøte, fylkesstyret, rådmannsutvalet) har slutta seg til at prosjektet vert formulert slik: 1. Ei faggruppe, samansett av 4 rådmenn (4 regionar), leiaren i rådmannsutvalet (1) og fylkesrådmannen (1), førestår ei utgreiing som viser ei mogleg oppgåvedelinga mellom staten og kommunesektoren og innad i kommunesektoren - her i fylket. 2. Utgreiinga må byggje på generalistprinsippet. Utover dette må ein sjå hen mot likelydande vedtak i fylkesordførarkollegiet og KS sitt hovudstyre , og mot utgreiingar initiert av fylkesordførarkollegiet (2014) og regjeringa (2014). 3. For fylkeskommunen sin del må ein ta utgangspunkt i dagens fylkeskommune, sjølv om denne på eit seinare tidspunkt kan bli innlemma i ei større regional eining. For kommunane sin del må ein sjå på alternative løysingar (få - mange kommunar). 4. Det vert lagt til grunn at faggruppa sitt arbeid er ferdigstilt innan utgangen av 2015, slik at arbeidet kan underleggjast kommunal- og fylkespolitisk handsaming med tanke på oversending til sentrale styresmakter 1.halvår Fylkestinget tok i sitt vedtak ( ) inn følgjande tillegg: «Utgreiinga må ta utgangspunkt i dei sterke fag- og kompetansemiljøa vi har i fylket og korleis desse miljøa kan ta på seg større oppgåver, samt forslag til flytting av nasjonale, statlege oppgåver til Sogn og Fjordane.»

216 4. Fylkeskommunen - regionalt folkevalgt nivå 4.1 Overordnede rammer - Meld. St. 14 ( ) I meldingen heter det at departementet mener at videreutvikling av det regionale folkevalgte nivået som samfunnsutvikler kan gi en mer målrettet og virkningsfull innsats enn en videreutvikling av regionene som tjenesteprodusent. I dette arbeidet bør vekten legges på muligheten til bedre regional tilpasning av offentlige virkemidler og å finne langsiktige og helhetlige løsninger for sentrale samfunnsutfordringer. Større regioner, som i større grad samsvarer med endrede transportmønstre og næringsstrukturer, vil i sterkere grad kunne påvirke samfunnsutviklingen innenfor sektorer av stor betydning for innbyggere og næringsliv. Departementet ser derfor utvikling av samfunnsutviklerrollen som den mest aktuelle rammen for det videre arbeidet med konkretisering av det regionale folkevalgte nivåets oppgaver og funksjon. Departementet vil vurdere hvilke konkrete oppgaver og hvilket ansvar det regionale folkevalgte nivået bør ha, med hovedvekt på områdene kompetanse, kommunikasjon og næringsrettet innsats. Muligheten for å se de ulike aktørenes innsats innenfor disse områdene i sammenheng, er sentralt for å kunne utløse vekstpotensialet og styrke vekstkraften i den enkelte regionen. Det er regjeringens mål å gjennomføre kommunereformen og endringer i regionalt folkevalgt nivå samtidig, slik at både nye kommuner og ny regional inndeling kan iverksettes fra 1. januar Det tas sikte på å legge fram en samlet lovproposisjon om nye oppgaver til kommunene våren 2017, samtidig med forslag om ny kommunestruktur og nytt regionalt folkevalgt nivå. Sommeren 2015 vil fylkeskommunene inviteres til å innlede drøftinger av sammenslåingsalternativer, med sikte på å vurdere og avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabofylker. Prosessen legger opp til at fylkeskommunene fatter vedtak høsten Innst. 333 S ( ) Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, viser til at fylkeskommunene nå inviteres inn i kommunereformen, og at regjeringen tar sikte på å legge frem forslag til et nytt folkevalgt nivå våren Flertallet mener at hovedprinsippene som må ligge til grunn for oppgavefordelingen mellom statlig, regional og kommunal sektor, er at oppgaver bør legges på lavest mulig effektive nivå, at staten bør ta seg av oppgaver som skal gjennomføres likeartet over hele landet, og at oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap og initiativ bør delegeres til region- eller kommunenivå. Et annet flertall, medlemmene fra Høyre, Fremskrittspartiet, Kristelig Folkeparti og Venstre, slår fast at det skal være tre folkevalgte nivå. Utgangspunktet er at oppgaver og ansvar som legges til regionnivået i hovedsak er relatert til rollen som regional aktør for samfunnsutvikling. Dette vil også omfatte innbyggerrettet tjenesteproduksjon. Dette flertallet er positive til at fylkeskommunene nå inviteres inn i kommunereformen, og at regjeringen vil legge fram proposisjoner om kommunereformen inkl. mellomnivået våren-17.

217 Nye oppgaver til regionalt nivå forutsetter at prosessen fører til færre fylkeskommuner/ regioner av en viss størrelse. Inntektssystemet til fylkene må vurderes i lys av en ny regionstruktur. Oppgavene til et nytt regionalt folkevalgt nivå skal gjennomgås og forslag legges frem for Stortinget i en stortingsmelding våren Dette flertallet mener at den regionale stat/fylkesmannen i utgangspunktet skal ha ansvar knyttet til tilsyn, kontroll og beredskap og noen veiledningsoppgaver. Oppgaver som legger til rette for bruk av politisk skjønn kan som hovedregel vurderes med sikte på overføring til regionalt folkevalgt nivå. Det bør vurderes å begrense fylkesmennenes oppgaver innenfor næringsutvikling og veiledning av kommunene som samfunnsutviklere. Dette flertallet er enige om å vurdere om følgende oppgaver kan overføres til det regionale folkevalgte nivå: a) vurdering av fylkesvegene etter forvaltningsreformen fra Større veger med sterke næringsinteresser kan vurderes overført til staten som en del av denne vurderingen b) landbruksoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene c) klima- og miljøoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene d) styrking av de regionale forskingsfondene e) fordeling av relevante prosjektmidler f) oppgaver på integreringsområdet som i dag ligger hos IMDI og som bør flyttes nærmere innbyggerne g) ny ansvarsfordeling og finansiering mellom stat, regioner og kommuner på kultur- og kulturminneområdet, herunder en vurdering av riksantikvarens rolle og ansvar h) vurdere å avvikle sentral godkjenning av regional planstrategi og overlate bestemmelsen til det regionale selvstyret. 4.3 Fylkesordførerne; nye oppgaver til regionalt folkevalgt nivå Nedenfor omtales oppgaver vurdert av arbeidsgruppene nedsatt av fylkesordførerkollegiet (avlevert juni og desember 2014). KS vurderinger og uttalelser bygger i stor grad på disse. Under det enkelte oppgaveområdet angis vedtak i Stortinget og av KS som berører oppgavefeltet (på de områder det er aktuelt). 4.4 Statens vegregioner fagadministrasjon Oppgaver og ansvar Statens vegvesen er fagmyndighet og planlegger, bygger, drifter og vedlikeholder riks- og fylkesvegene i Norge på oppdrag av regjering/storting og fylkeskommunene. I dag finnes det om lag km riksveger og km fylkesveger. Ordningen med sams vegadministrasjon innebærer at staten og fylkeskommunene bruker samme vegadministrasjon på regionalt nivå til å utføre henholdsvis riks- og fylkesveg-

218 oppgaver. Regionvegsjefen hører under Vegdirektoratet i riksvegsaker og andre statlige oppgaver og under fylkeskommunen i fylkesvegsaker. Statens vegvesen består av Vegdirektoratet og fem regioner: Region nord, Region midt, Region vest, Region sør og Region øst, og har 72 trafikkstasjoner og 5 vegtrafikksentraler fordelt over landet. Innad i regionkontorene er det etablert fylkesvise vegavdelinger. Statens Vegvesen har om lag 7000 ansatte. Av disse arbeider om lag 6250 i regionene (Statens tjenestemannsregister). Vegdirektøren som leder av Statens vegvesen og regionvegsjefen har ansvar for at sams vegadministrasjon er organisert og har kompetanse og systemer/verktøyer, som effektivt kan løse de oppgaver som staten og fylkeskommunene har behov for/beslutter. Rapport fra fylkesordførerne Fylkeskommunene er landets desidert største vegeiere målt i antall km og fylkeskommunene er politisk og administrativt ansvarlige, men har ikke en egen fagadministrasjon. Etter arbeidsgruppens mening bør faglig ansvar og politisk og økonomisk ansvar følge hverandre. Det er i tråd med prinsippene innenfor øvrige kommunale og fylkeskommunale sektorområder og kommunelovens bestemmelser om organisasjonsfrihet. Styringsrett over egen fagadministrasjon legger til rette for folkevalgt innflytelse og raskere beslutningsveier enn situasjonen er i dag. I tillegg vil vegadministrasjonen stå ansvarlig økonomisk overfor fylkeskommunen. En samling av det faglige ansvaret for veg, øvrige samferdselsoppgaver og regional planlegging vil styrke fagmiljøer og muligheten for å se samferdsel i sammenheng med regional planlegging og øvrig utviklingsarbeid. Plan- og fagapparatet underlegges en enhetlig styring og kan tilpasses utfordringene regionalt. En samling av ansvaret gir også potensial for mer helhetlige og effektive anbud. Arbeidsgruppen mener fylkesavdelingene i Statens vegvesens regionkontorer bør overføres til det regionale folkevalgte nivået. Oppgavene og funksjonene har i dag fylkene som basis og krever ikke økt innbyggergrunnlag. Dersom de regionale folkevalgte regionene blir vesentlig større og tilsvarer om lag landsdelene, mener arbeidsgruppen at fagadministrasjonene i vegregionene som i dag arbeider med regionale veger kan overføres til det regionale folkevalgte nivå. Ved behov kan spesialkompetanse, for eksempel knyttet til prosjektering av tunneler og broer, ivaretas gjennom samarbeid mellom regionene. Modellen legger opp til at Vegdirektoratet selv tar fagansvaret for de statlige vegene, imidlertid kan de regionale fagadministrasjonene ved behov ivareta faglige oppgaver på oppdrag av Vegdirektoratet. Statens trafikkstasjoner kan videreføres som et statlig ansvar. 4.5 Kultur og kunststøtte Stortinget ber regjeringen vurdere ny ansvarsfordeling og finansiering mellom stat, regioner og kommuner på kultur- og kulturminneområdet. KS har gjort følgende vedtak: Tilskudd fra Kulturrådet og fra andre departement/direktorat som gis til lokale og/eller regionale kultur-, idretts- og frivillighetsformål direkte eller gjennom statlig forvaltning bør kanaliseres og forvaltes av kommunesektoren. Rikskonsertenes skolekonsertordning bør overføres kommunesektoren og inngå i Den kulturelle skolesekken.

219 Kulturrådet Kulturrådet forvalter midler fra Kulturfondet, andre fond og statlige tilskuddsordninger til organisasjoner og institusjoner, herunder AMB-feltet. I 2014 fordelte Kulturrådet samlet 1,16 mrd. kroner. Kulturrådet ledes av et råd med 10 medlemmer. Underlagt rådet er det 29 fagutvalg med 115 medlemmer. Rådet har en administrasjon med om lag 115 personer. I tillegg er det etablert råd for statens kunstnerstipend og fond for lyd og bilde. Prinsippene for behandlingen av søknader til rådet er noe ulik avhengig av om tiltakene finansieres over statsbudsjettet eller kulturfondet. Boks XX: Eksempler på tildelinger 2014 (Norsk kulturråd) Støtteordninger tildelt av Kulturdepartementet Kulturdepartementet forvalter en rekke tilskuddsordninger til regionale institusjoner og tiltak. Beløpsmessig varierer tilskuddene betydelig. Eksempler på tilskuddsområder er bevilgningene til bygninger og lokaler for institusjoner og tiltak som har en viktig landsdelsfunksjon. Eksempler på bygg er Kulturkvartalet i Bodø, Notodden bok og blueshus og Aust-Agder kulturhistoriske senter. Innen scenekunst foreslås bevilget om lag 480 mill. kroner til region/landsdelsinstitusjoner (for eksempel Trøndelag teater og Teateret Ibsen) og om lag 50 mill. kroner til region og distriktsopera (for eksempel operaen i Kristiansund). Innen musikkformål legger departementet opp til å bevilge om lag 215 mill. kroner til region- og landsdelsinstitusjoner. Eksempler på institusjoner er Stavanger symfoniorkester og Nordnorsk Opera og Symfoniorkester. Til knutepunktsinstitusjoner innenfor musikkformål er det foreslått bevilget om lag 82 mill. kroner. Eksempler på mottakere er Øya festivalen i Oslo, Festspillene i Bergen og Festspillene i Elverum. Mange kulturaktiviteter og institusjoner finansierast som spleiselag mellom fylkeskommunene og staten, men det er staten som i hovudsak legger premissene for fordelingen og dermed også den økonomiske belastningen mellom partene. Rapport fra fylkesordførerne Arbeidet for å fremme kultur er en frivillig oppgave som ikke er preget av regelstyring og standardisering. Tvert i mot krever oppgavene tilpasning og prioriteringer ut fra et lokalt og regionalt perspektiv. Arbeidsgruppen mener det regionale folkevalgte nivået, bedre enn beslutningstakere sentralt, kan tilpasse det profesjonelle og frivillige kulturtilbud til regionens og lokalsamfunnenes behov. Fagmiljøer og kompetanse for vurdering av støtte kan rekrutteres regionalt. Så langt har en ikke i den nasjonale kulturpolitikken tatt ut hele vekstpotensialet som ligger i det lokale og regionale kulturlivet. Større lokal og regional handlingsfrihet vil fremme kulturmangfoldet og tilføre kulturutviklingen en stor merverdi basert på lokale og regionale fordeler. Kulturoppgavene er viktig for bolyst, utvikling og attraktivitet og bør ses i sammenheng med arbeidet for bl.a. tilrettelegging for næringsutvikling, stedsutvikling, folkehelse og kulturminneforvaltning. En desentralisering av ansvar med tilhørende midler til regionalt nivå, ville forenklet organiseringen og redusert behovet for samfinansiering og spleiselag mellom regionalt og sentralt nivå. Svært mange av tilskuddene innenfor kulturområdet er ofte er av beskjeden størrelse, og går til lokale og regionale tiltak som ikke krever et landsdekkende perspektiv for prioritering og tilrettelegging. Tilskuddene inngår ofte som delfinansiering i spleiselag mellom staten, fylkeskommunene og kommuner. Kompetanse på kultur og kunst finnes i alle steder av landet

220 og krever ikke en nasjonal forankret organisasjon og prioriteringer. Arbeidsgruppen mener mesteparten av Kulturrådet og Kulturdepartementets bevilgninger til institusjoner og arrangementer som har en regional karakter bør overføres til regionalt folkevalgt nivå. Større regioner vil ha potensial for overføring av flere oppgaver og bevilgninger enn de nåværende fylkeskommunene. Modellen med fagråd kan opprettholdes også ved en regional organisering, men fagrådene vil rekrutteres regionalt og ha et regionalt perspektiv. Arbeidsgruppen mener mesteparten av de oppgaveområder Norsk Kulturråd og departementet i dag forvalter og som går til lokale, og regionale arrangementer og institusjoner, bør legges til regionalt folkevalgt nivå. Større regioner vil ha potensial for overføring av flere oppgaver og bevilgninger enn de nåværende fylkeskommunene. 4.6 Regionale miljøvernoppgaver Stortinget har bedt regjeringen vurdere klima- og miljøoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene til regionalt folkevalgt nivå. KS har gjort følgende vedtak: Kommunesektoren bør få fullt ansvar og myndighet til å håndtere kulturlandskapsforvaltningen, naturvernområdeforvaltningen, fisk- og viltforvaltning, motorisert ferdsel i utmark, mudring og dumping/deponi. Ansvar for vannressursforvaltning og kystforvaltning bør overføres kommunesektoren. Innen klima og energi bør kommunene overta tilskuddsforvaltning og rådgivning til enkelttiltak for energieffektivisering og omlegging til fornybar energi og miljøvennlig transport i eget område der kommunen ikke er juridisk part, samt myndighet til å avgjøre viktige restriksjoner på lokal biltrafikk. Statens veiledningsapparat for utslippsreduksjoner og klimatilpasning i kommunesektoren bør overføres til fylkeskommunene. Oppgaver og ansvar Fylkesmannen har hovedansvaret for regional miljøvernforvaltning og har myndighet og oppgaver med hjemmel i over ti sektorlover, herunder naturmangfoldsloven, viltloven, laksog innlandsfiskeloven, lov om motorisert ferdsel i utmark og vassdrag, friluftsloven, forurensningsloven og plan- og bygningsloven. Kommunene er miljøvernavdelingenes viktigste brukere. Fylkesmannen er videre saksforberedende organ for direktorat og departement. I tillegg har fylkesmannen oppgaver knyttet til planarbeid, rapportering, samordning av miljødata og forvaltning av tilskuddsordninger. På miljøvernområdet er det i dag to lover som har tilsynshjemler som fylkesmannen ivaretar: Plan og bygningsloven og forurensningsloven. Fylkesmannen ivaretar også klagesaksbehandling etter sektorlovgivningens bestemmelser. Rapport fra fylkesordførerne Staten gir relativt klare føringer for deler av miljøvernforvaltningen. Imidlertid vil arbeidsgruppen vektlegge betydningen av behovet for regional politisk forankring av miljøvernoppgavene. Det vil bidra til å integrere og tilpasse miljøvernet i forhold til regional utvikling, samferdsel, kulturminner, planlegging og arealforvaltning og vil kunne styrke arbeidet med en utviklingspolitikk basert på helhetlige vurderinger. Å legge ansvaret for miljøvernoppgavene til det regionale folkevalgte nivå vil stimulere til større grad av lokal og regional forståelse og aksept for viktige miljøvernpolitiske oppgaver regionalt og dermed også for samfunnsutviklingen regionalt.

221 En regionalisering av ansvaret vil innebære at nasjonale og internasjonale føringer, for eksempel forvaltningen av rødlistearter og ivaretakelse av oppgaver etter forurensningsloven, må ivaretas regionalt. Handlingsrommet for disse oppgavene er snevert, men tilsvarende er også forholdet på andre oppgaveområder der kommuner og fylkeskommuner har sektoransvaret, for eksempel innenfor bestemmelser gitt i opplæringsloven og kulturminneforvaltningen. Av hensyn til helhetlige fagmiljøer mener arbeidsgruppen at ovennevnte oppgavetyper kan ivaretas regionalt til tross for en snevert regionalt handlingsrom. Arbeidsgruppen mener lovlighetskontroll og ansvaret for tilsyn etter tilsynshjemlene i forurensingsloven og plan- og bygningsloven samt klagesaksbehandling på kommunale enkeltvedtak bør ligge igjen hos fylkesmannen. Klagesaksbehandlingen er i hovedsak juridisk basert og tuftet på hensynet til rettssikkerheten for den enkelte innbygger og hensynet til miljøet. Arbeidsgruppens konklusjon samsvarer med regjeringens forslag og Stortingets behandling av St. meld nr 31 ( ) Kommune, fylke, stat en bedre oppgavefordeling. Miljøutfordringene er komplekse, sektorovergripende og tverrfaglige. Fremtidens miljøvernpolitikk må derfor i enda større grad integrere miljøhensyn i alle sektorer og på alle forvaltningsnivå. De miljøvernpolitiske målene gir dermed viktige premisser for sektorer som påvirker areal- og ressursbruken som for eksempel landbruk, kulturminnevern, samferdsel og næringsutvikling, og som arbeidsgruppen mener hører hjemme på regionalt nivå. Mange av fylkeskommunenes og fylkesmannens miljøvernoppgaver er kompetansekrevende og gjør krav på et innbyggergrunnlag og et areal som gjør det hensiktsmessig å ivareta et fagmiljø. De kommuneoverskridende utfordringene og oppgavene av regional karakter kan ikke løses av den enkelte kommune med mindre de sammenfaller langt bedre til de faktiske utfordringene, for eksempel viltforvaltning, naturforvaltning, forurensningssaker mv. Arbeidsgruppen mener at dagens fylker kan overta oppgaven, men vil også peke på at en mer funksjonell regioninndeling for sammenhengende byområder og større regioner kan styrke kompetanse, kapasitet og funksjonaliteten for miljøvernforvaltningen. Fylkeskommunens ansvar som vannregionmyndighet er per definisjon regionale oppgaver og vannregionene går på tvers av fylkesgrensene. Større folkevalgte regioner ville i større grad sammenfalt med regionene. 4.7 Landbruk og bygdeutvikling Stortinget har bedt regjeringen vurdere landbruksoppgaver som ikke er naturlig å legge til kommunene til regionalt folkevalgt nivå. Oppgaver og ansvar Fylkesmannen er regional landbruksmyndighet. Hovedtyngden av arbeidsoppgavene av forvaltning av økonomiske og juridiske virkemidler, deltakelse i samfunnsplanlegging og utviklingsoppgaver, alt knyttet til arealforvaltning, miljø og næringsutvikling med basis i jord- og skogbruk. Fylkesmannen er et utviklings- og kompetanseorgan for landbruksnæringen, og skal stimulere til samarbeid og fellestiltak. Fylkesmannen har et særskilt ansvar for å være pådriver i regional og kommunal planlegging, bl.a. for å se til at nasjonale mål på dette området blir oppfylt. Fylkesmannen behandler et stort antall enkeltsaker hovedsakelig etter jord-, skogbruks-, konsesjons- og odelsloven både som førsteinstans og som klageinstans. Fylkesmannen forvalter mange av bygdeutviklingsmidlene og er innsigelsesmyndighet på landbruksområdet etter plan- og bygningsloven.

222 Rapport fra fylkesordførerne Til tross for at en del av landbruksoppgavene skal utføres innenfor rammene av den nasjonale landbrukspolitikken, mener arbeidsgruppen at gjennomføringen av politikken må tilpasses regionale utfordringer. Arbeidsgruppen mener landbruksoppgavene må overføres til det folkevalgte regionale nivået som bør ivareta rollen som kompetanseorgan, forvalter av økonomiske virkemidler, utvikling av regionale bygdeutviklingsprogrammer og integrering av jordvernhensynet i kommunal og regional planlegging. En regional tilpasning av den nasjonale jordvernpolitikken bør skje gjennom regionale planer. Det innebærer også at ansvaret for å gi innsigelser i medhold av landbrukslovgivningen bør overføres til mellomnivået. Arbeidsgruppen mener lovlighetskontroll og klagesaksbehandling på kommunale enkeltvedtak bør ligge igjen hos fylkesmannen. Klagesaksbehandlingen er i hovedsak juridisk basert og tuftet på hensynet til rettssikkerheten for den enkelte innbygger og hensynet landbruket. Arbeidsgruppen er ikke kjent med at det finnes tilsynshjemler på landbruksområdet. Arbeidsgruppens konklusjon samsvarer med regjeringens forslag og Stortingets behandling av St. meld nr 31 ( ) Kommune, fylke, stat en bedre oppgavefordeling. Landbruksoppgavene må ses i nær sammenheng med de øvrige utviklingsoppgavene. I dag er kompetansemiljøene splittet mellom fylkesmann og fylkeskommune og fylkesmannen har en utviklingsrolle som fylkeskommunene er forutsatt å ha. Det bryter med prinsippet om at oppgaver som har nære kontaktflater og bør ses i sammenheng bør legges til samme forvaltningsnivå. Mange av fylkesmannens landbruksoppgaver gjør krav på et innbyggergrunnlag og et areal som gjør det mulig å ivareta et robust fagmiljø. Arbeidsgruppen mener at dagens fylker kan overta oppgaven, men vil også peke på at en mer funksjonell regioninndeling for sammenhengende byområder og større regioner kan styrke kompetanse, kapasitet og funksjonaliteten for landbruksforvaltningen. 4.8 Forvaltning av naturressurser KS har gjort følgende vedtak: Ansvar for vannressursforvaltning og kystforvaltning bør overføres kommunesektoren. Arealplanmyndigheten for mineralutvinning og godkjenningsansvaret for driftsplan for uttak av masse bør overføres kommunene. Rapport fra fylkesordførerne Tilgangen på ulike former for naturressurser av er et konkurransefortrinn for vårt land, men behovet for bruk/vern og ressursenes karakter er ulike. Forvaltningen av naturressurser dreier seg om å utnytte ressurser og å kombinere vern- og bruksinteresser. I dag har kommunene som arealmyndighet og fylkeskommunene som regional planmyndighet roller og oppgaver innen naturressursforvaltningen. Fylkeskommunene utarbeider bl.a. regionale vindkraftplaner og kystsoneplaner i samarbeid med kommunene. Kommunene og fylkeskommunene er høringsinstans i saker som bl.a. omfatter vannkraft, vindkraft og utnyttelse av mineraler. Imidlertid er forvaltningsansvaret etter særlovene som gir føringene for naturressursforvaltningen lagt til statlige etater. For eksempel er fylkesmannsembetet tillagt et betydelig ansvar innen miljø, skogbruk og områdeforvaltningen, NVE med regionkontorer har ansvar for ansvar for å forvalte vann- og energiressursene, Direktoratet for mineralforvaltning

223 forvalter erverv og utvinning av mineralske ressurser og Fiskeridirektoratet forvalter fiskeriressursene. Arbeidsgruppa mener det regionale folkevalgte nivå bør få overført forvaltningsansvaret for ressursforvaltningen av regional karakter som i dag ivaretas av statlige myndigheter, herunder kraftkonsesjoner og utnyttelse av mineraler. Tilrettelegging for bruk og vern av naturressursene innebærer prioriteringer og avveininger som krever politisk avveining og vurdering. Mange av naturressursene er regionale i sin karakter og spesifikke for de ulike deler av landet og bør utnyttes eller bevares i lys av regionale behov og fortrinn. Naturressursforvaltningen bør også ses i nærmere sammenheng med det regionale folkevalgte nivås ansvar for utvikling, infrastruktur, og planlegging og fylkesmannens miljø- og verneoppgaver som bør overføres til regionalt folkevalgt nivå. En regionalisering av ansvaret kan forenkle forvaltningsregimene fordi avstanden mellom berørte og myndighetsorgan blir mindre og fordi mer beslutningsmyndighet delegeres fra departementene. Et regionalt forvaltningsansvar må ivaretas i nær dialog med kommunene og sektormyndigheter på nasjonalt nivå og ivaretas gjennom føringene gitt i regionale planer og innenfor overordnede nasjonale føringer. Oppgaver som krever et nasjonalt og internasjonalt perspektiv for eksempel innenfor deler av fiskeriene og petroleum, bør fortsatt være et statlig ansvar. Arbeidsgruppa mener større folkevalgte regioner vil ha bedre faglige og ikke minst funksjonelle forutsetninger for å ivareta forvaltningsansvaret enn de nåværende fylkeskommuner. 4.9 Forskning Stortinget har bedt regjeringen om å vurdere en styrking av de regionale forskingsfondene KS: Det bør etableres regionale sentra for praksisnær forskning, utvikling og innovasjon i helse- og omsorgssektoren som styres av kommunesektoren. Sentrene for omsorgsforskning og Utviklingssentrene for sykehjem og hjemmetjenester bør som første steg inngå i regionsentrene og styres i samme struktur. Statlige tilskuddsmidler til helse, omsorg og velferdstjenester i kommunene bør samles og overføres til kommunene til forskning, utvikling og innovasjon. Oppgaver og ansvar Norges Forskningsråd har det samlede ansvaret for å koordinere innsats og bevilgninger til norsk forskning innenfor offentlig og privat sektor. Forskningsrådet skal være en drivkraft for å fremme forskning på områder som har særlig betydning for kunnskapsutvikling og verdiskaping. I tillegg har Forskningsrådet også en operatørrolle, og ivaretar en viktig møteplassfunksjon. Forskningsrådet mottar bevilgninger fra ulike fagdepartementer for å ivareta deres forskningsbehov. Forskningsrådets arbeidsform er knyttet til programmer. Disse er tematiske i form og adresserer gjerne et tverrfaglig og sammensatt problem. Forskningsrådet har også et faglig ansvar for å administrere de regionale forskingsfondene. Forskningsrådet har også samarbeid med fylkeskommunene på en rekke andre områder. De regionale forskningsinstituttene har ulikt eierskap og organisering, men mottar basisfinansiering fra Norges forskningsråd. De fleste av instituttene har samfunnsfaglig forskning og utredning som et hovedfelt. Fra 2010 fikk fylkeskommunene ansvaret for regionale forskingsfond gjennom samarbeid i 7 fondsregioner. Oppgavene er ikke lovfestet. Fondsregionene finansieres av et øremerket tilskudd som er på 219 mill. kroner for 2014.

224 Rapport fra fylkesordførerne Tilrettelegging og prioriteringer i forskningspolitiske strategier og satsningsområder krever tilpasning og prioriteringer det er naturlig å ivareta for folkevalgte organer. I dag ivaretar Forskningsrådet hovedansvaret for forvaltningen av flere programsatsinger av en regional karakter. Oppgaven kan overføres til de regionale folkevalgte regionene/fylkeskommunenes fondsregioner etter oppdrag fra forskningsrådet. På denne måten kan forskings- og innovasjonspolitikk i enda sterkere grad bli forankret i regionale forutsetninger. I den sammenheng kan det vises til evalueringen av fondsregionene som slår fast at de regionale forskingsfond bidrar til å utvikle gode og konkurransedyktige forskningsmiljøer. Ordningen har stor legitimitet og samspillet med de øvrige regionale virkemiddelaktører fungerer bra og kvaliteten på prosjektene som støttes er god (NIFU-rapport 45/2013). De regionale forskningsinstituttene er viktige regionale kompetanseinstitusjoner. Arbeidsgruppen mener det regionale folkevalgte nivået må kunne ivareta ansvaret for å tilføre instituttene grunnbevilgninger. Arbeidsgruppen kan ikke se at det er påkrevd at nasjonalt nivå ivaretar denne oppgaven. Forskningspolitikken og prioriteringene av disse må ses i nær sammenheng med arbeidet for regional utvikling. Forskningen skal møte regionenes FoU-behov gjennom å støtte prosjekter initiert av bedrifter, offentlige virksomheter, inkludert universiteter, høyskoler og forskningsmiljøer. Forskingspolitikk innebærer å legge til rette for drive kunnskapsutvikling og verdiskapning og bør ses i nær sammenheng med mellomnivåets øvrige utviklingsoppgaver. Fylkeskommunene har i den sammenheng ansvaret for regionale forskingsfond gjennom samarbeid i 7 fondsregioner. Forskningspolitisk utviklingsarbeid krever et visst befolknings- og næringsgrunnlag. Arbeidsgruppen mener erfaringene med regionale fondsregioner har vært en suksess, men vil peke på at større regioner ville redusert behovet for interfylkeskommunalt samarbeid. De regionale forskningsinstituttene er viktige regionale kompetanseinstitusjoner. Det regionale folkevalgte nivået må kunne ivareta ansvaret for å tilføre instituttene grunnbevilgninger. Større regioner/fylkeskommunale fondsregioner kan ivareta ansvaret for programsatsninger som i dag ivaretas av Forskningsrådet. På denne måten skal forskings- og innovasjonspolitikk i sterkere grad bli forankret i regionale forutsetninger og behov. Ansvaret for fondsregionene krever innbyggergrunnlag i størrelsesorden minst og større regioner vil redusere behovet for samarbeid Forvaltningen av skjønnsmidler til kommunene Stortinget har bedt regjeringen vurdere å overføre ansvaret for fordelingen av relevante prosjektmidler fra ulike deler av staten til regionalt folkevalgt nivå. KS har vedtatt at Prosjektskjønnsmidler bør overføres fra fylkesmannen til regionalt folkevalgt nivå. Oppgaver og ansvar Skjønnstilskuddet blir brukt til å kompensere kommuner og fylkeskommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Det samlede skjønnstilskuddet for kommuner i 2014 er på i overkant av 2,1 mrd. kr. Ansvaret for

225 fastsettelsen av størrelsen på de fylkesvise rammer ligger hos Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Det er fylkesmennene som forvalter skjønnsmidlene til kommunene etter retningslinjer gitt av KMD. Det heter i departementets retningslinjer for skjønnstildelingen (august 2014) at fylkesmennenes arbeid med tildeling av skjønnsmidler må være tilpasset de lokale forhold i hvert enkelt fylke. Departementet ønsker likevel en viss grad av samordning og felles struktur i arbeidet. I retningslinjene heter det at de samme forhold nødvendigvis ikke må vektlegges like mye i alle fylker. Lokale forhold kan gjøre det nødvendig å vektlegge ulikt fra fylke til fylke. Departementet understreker at fylkesmannens kjennskap til forholdene i den enkelte kommune er helt avgjørende for en god fordeling av skjønnsmidlene. Innenfor ordningen med skjønnsmidler forvalter fylkesmannen prosjektskjønn som kan gå til prosjektert knyttet til bl.a. innovasjon i kommunesektoren, lokaldemokrati, samfunnsutvikling. Fylkesmennene forvalter prosjektskjønnsmidler på om lag mill kr årlig. Rapport fra fylkesordførerne Forvaltningen av skjønnsmidler krever forvalting fra et nivå som kan se kommunenes behov i sammenheng over tid og ta høyde for behov som ikke fanges opp av det ordinære inntektssystemet. Det innebærer at forvaltningen av skjønnsmidler må ivaretas på et nivå mellom departementet og den enkelte kommune. Ansvaret krever også økonomifaglige miljøer av en viss størrelse. Hoveddelen av skjønnstilskuddet er del av inntektssystemet for kommunene og del av kommunenes frie inntekter. Midlene skal kompensere kommuner for spesielle lokale forhold som ikke fanges opp i den faste delen av inntektssystemet. Skjønnet krever tilpasninger og prioriteringer, men er undergitt tydelige nasjonale prioriteringer og er primært faglig begrunnet på regionalt nivå. Ansvaret for skjønnstildelingen må ses i nær sammenheng med ansvaret for kontroll- og veiledning etter økonomibestemmelsene i kommuneloven og skal også ses i nær sammenheng med ansvaret for oppfølgingen av kommuner i ROBEK (Register om betinget godkjenning og kontroll). Arbeidsgruppen mener fylkesmannen fortsatt bør ha ansvaret for fordelingen av skjønnsmidler til kommunene. Det er nødvendig med stabilitet og forutsigbarhet i overføringene, og oppgaven ligger nært opp til embetets økonomioppgaver overfor kommunene. Imidlertid mener arbeidsgruppen at de deler av skjønnsmidlene går til prosjektskjønn (herunder prosjekter til innovasjon, samfunnsutvikling interkommunalt samarbeid mv) bør overføres til regionalt folkevalgt nivå for å støtte opp om rollen som regional utviklingsaktør. Disse midlene er av en annen karakter enn de øvrige skjønnsmidlene og temamessig ligger de nært opp til fylkeskommunenes ansvarsområder.

226 Side 1 av 5 Saksframlegg Saksbehandlar: Tore Eriksen, fylkesrådmann Sak nr.: 14/ Uttale i høve føreståande regionreform Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet til å gjere slikt vedtak: Sogn og Fjordane fylkeskommune viser til vedtak i fylkesordførar-/rådsleiarkollegiet og i KS sitt hovudstyre , samt til fylkeskommunane sin eigen rapport «Nye folkevalde regionar - mål, prinsipp og oppgåver» (vedlegg 2), og tilrår at følgjande prinsipp vert lagt til grunn for eit framtidig regionalt folkevald nivå: 1. I Noreg er det behov for eit robust regionalt nivå underlagt direkte folkevald styring som kan ta eit regionalt leiarskap i samarbeid med kommunar, næringsliv og statleg forvaltning. 2. Det regionale nivået må få eit klårt definert ansvar for dei oppgåver og dei sektorar som er viktige for den regionale utviklinga, og for samordninga av desse oppgåvene med kommunane og staten si verksemd i regionen. Det regionale folkevalde nivå styrkjer demokratiet og inneber maktspreiing. 3. Det regionale nivået må styrkjast gjennom samordning av sektorinteresser framfor statleg sektorbasert detaljstyring. Oppgåver med regional/lokalt handlingsrom vert best løyste av folkevalde regionar i samhandling med kommunane innafor ramma av nasjonal politikk. 4. Generalistprinsippet må framleis gjelde for regionalt folkevald nivå. 5. Folkevalde regionar bør få overført oppgåver frå staten innafor følgjande område: a. Statens vegvesen sitt regionapparat/fylkesavdelingane. b. Kulturrådet og tildelingar til regionale føremål frå Kulturdepartementet. c. Kjøp av regionale jernbanetenester. d. Delar av Forskingsrådet sine program. e. Konsesjonsoppgåver og rettleiingsoppgåver frå NVE og annan naturressursforvaltning av regional karakter. f. Dei delar av BUF-etat som ikkje kan leggjast til kommunane. g. Miljø/klima. h. Landbruk. i. Prosjektskjønnsmidlar Mange av desse oppgåvene er av ein slik karakter at dei føreset ein annan regional organisering enn den vi har i dag. Ei slik organisering må sjåast i samanheng med framtidige endringar i kommunestrukturen. 6. Staten bør som hovudregel organisere si verksemd slik at den korresponderer med den folkevalde regionstrukturen som måtte bli etablert. 7. Fylkesmannsembeta sine oppgåver bør konsentrerast om kontroll og tilsyn. 8. Alle avklaringer som gjeld det folkevalde regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knytt til kommunestrukturen, jf. Stortinget sin føresetnad av juni Med dette som utgangspunkt ber Sogn og Fjordane fylkeskommune om at Regjeringa - i den

227 Side 2 av 5 stortingsmeldinga som vert fremja våren gir si vurdering av dei prinsipp som ligger i dette vedtaket. 9. Prosessen med å vurdere eventuelle endringar av det regionale folkevalde nivået bør starte i det einskilde fylke i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestinga hausten Sogn og Fjordane fylkeskommune føreset at både fylkeskommunane og KS blir trekt aktivt med i det vidare arbeidet med vurdering av oppgåver som skal ligge til det regionale folkevalde nivået. Vedlegg: 1. Prinsipper for et reg onalt folkevalgt nivå. Brev frå KS Nye folkevalgte regioner. Mål, prinsipper og oppgaver. Arbeidsgruppe nedsatt etter initiativ fra fylkesordfører-/rådslederkollegiet Rapport nr. 58 frå Møreforsking. Jørgen Amdam, Lars Julius Halvorsen og Gunnvor Bakke: Alternativer for regionalt folkevalgt nivå. SAKSFRAMSTILLING Innleiing Føreliggjande sak (vedtak + saksframstilling) er utvikla i eit samarbeid mellom fylkeskommunane (administrativt nivå) og KS. Sjølve vedtaket fekk først tilslutning i fylkesordførar-/rådsleiarkollegiet ( ) og deretter i ei tilnærma lik form i KS sitt hovudstyre ( ). Som fylkesrådmann har eg brukt vedtaket direkte, men først oversett det til nynorsk. Saksutgreiinga (under) tilsvarar den fellesteksten fylkesrådmennene i landet har blitt samde om å bruke direkte, eller som eit utgangspunkt for eiga utgreiing. Eg har for min del nytta denne direkte. Det forklarar at teksten er på bokmål. Eg gjer for ordens skuld merksam på at det her tilrådde vedtaket er støtta av samtlege fylkesordførarar/fylkesrådsleiarar, med unnatak av representanten frå Oslo (byrådsleiaren). Eg gjer og merksam på at pkt. 5 i vedtaket ikkje har med spesialisthelsetenesta. Personleg meiner eg at dette burde vore med, men har i tilrådinga til vedtak vald å nytta den teksten som fylkesordførarane samla seg om Eg har konferert med fylkesordføraren om kva organ i fylkeskommunen vår som i dette tilfelle bør gjere vedtak. Vi er samde om at fylkesutvalet bør vere tilstrekkeleg. Alternativet til fylkesutvalet er å kalle inn til ekstra fylkesting på denne saka. Fellestekst (bokmål): Utgangspunkt: Regjeringen vil legge frem en melding til Stortinget om oppgavefordeling og region- og kommunestruktur innen utgangen av mars 2015: «I løpet av våren legges det frem en melding for Stortinget om nye oppgaver til kommunene som del av kommunereformen. Her vil regjeringen også orientere om oppfølgingen av Stortingets vedtak om det regionale folkevalgte nivået. Stortingsmeldingen vil drøfte ulike retninger for hvordan det regionale folkevalgte nivået kan utvikles. Koblingen til kommunereformen skal også omtales. Kommunereformen vil ha kommet noe lengre enn arbeidet med det regionale nivået våren Stortingets behandling av meldingen våren 2015 vil legge viktige premisser for det videre arbeidet med utvikling av regionnivået. Det gjelder både med hensyn til oppgaver, regional inndeling og forholdet til kommunene.» Meldingen vil i perioden fram til Stortingsbehandling i juni/juli være gjenstand for en gjennomgående behandling i Kommunal og forvaltningskomiteen.

228 Side 3 av 5 Fylkeskommunenes eget arbeid: Fylkeskommunene har med utgangspunkt i signalene regjeringen ga i regjeringsplattformen og senere flertallsvedtak under Stortingsbehandlingen av kommuneproposisjonen den utarbeidet to viktige rapporter: Rapport: Oppgavefordeling ved en kommune- og regionreform. Rapporten ble presentert og vedtatt under fylkesordfører-/rådslederkollegiets møte på Oscarsborg 8.og 9. september Rapport: Nye folkevalgte regioner mål, prinsipper og oppgaver. Rapporten ble overlevert og vedtatt under fylkesordfører-/rådslederkollegiets møte den Med disse rapportene som utgangspunkt er det fattet vedtak i ordfører-/rådslederkollegiet den Hovedstyret i KS fattet et (tilnærmet) likelydende vedtak på sitt møte den Begge vedtakene er for ordens skyld tatt inn til slutt i denne fellesteksten. Om behovet for et regionalt demokratisk nivå: I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring, som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvalting. Fylkeskommunens oppgaver skal bygge på dagens fylkeskommunale rolle og ledelsen av det regionale partnerskapet. I et regionalt lederskap utvides dette til også å omfatte statlige oppgaver fra regional stat. Et folkevalgt regionalt lederskap vil sikre en koordinering av og samordning av en stadig mer oppsplittet og sektorisert offentlig forvaltning ovenfor kommuner og innbyggere. Dette gir en politisk merverdi i forhold til prioriteringseffektivitet, effektiv virkemiddelbruk, og bidrar til en mer effektiv problemløsning der statlige enheter, kommuner, og innbyggere er involvert. Et folkevalgt regionalt lederskap vil gjennom samordning bidra til å finne løsninger på viktige og sammensatte lokale og grenseoverskridende samfunnsutfordringer (klimautfordringer, helhetlig transport og arealutvikling, samspill by/land, frafall, studietilbøyelighet etc.) For å sikre byene som motor i den regionale samfunnsutviklingen kreves et robust og sterkt folkevalgt nivå som har myndighet til å kalle staten og lokale aktører inn til dialog og forpliktende samhandling. For å sikre et felles utviklingsperspektiv må produksjon og myndighetsoppgaver på statlig, regionalt og lokalt nivå sees i sammenheng. Om det regionale nivåets myndighetsområde Regionene skal ha klart definert ansvar og myndighet for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Avklarte og tydelige roller skaper ryddighet og forutsigbarhet for dialog og samspill. Geografisk er Norge et stort land, med betydelige variasjoner i utfordringer og muligheter. Et folkevalgt regionalt lederskap skal i samspill med andre aktører, og i tråd med nasjonale føringer og rammer, utforme og gjennomføre en helhetlig innsats tilpasset den enkelte regions forutsetninger. Regionenes mulighet for å ta et regionalt lederskap avhenger av at myndighet, oppgaver og ansvar overføres fra staten til regionene, og at regionenes størrelse og inndeling sees i sammenheng med regionenes rolle og den fremtidige kommuneinndeling. Oppsummert kan det gis 5 gode grunner for et regionalt folkevalgt nivå: Regionalt folkestyre for maktbalanse mellom forvaltningsnivåene Den politiske maktfunksjonen tar utgangspunkt i at staten trenger en motmakt for å hildre statlig detaljstyring. Gjennom det regionale demokratiet får staten nødvendige korrektiver og lokaldemokratiet bedre rammevilkår. Regionalt folkestyre som samordningsorgan Funksjonen er knyttet til koordinering av og samordning av en stadig mer oppsplittet og sektorisert offentlig forvaltning ovenfor kommuner og innbyggere. Dette gir en politisk merverdi i forhold til prioriteringseffektivitet, effektiv virkemiddelbruk, og bidrar til en mer effektiv problemløsning der statlige enheter, kommuner og innbyggere er involverte. Samordningsfunksjonen er særlig knyttet til rollen som regional planmyndighet. Regionalt folkestyre som utviklingsaktør Funksjonen er knyttet samfunnsutvikling og næringsutvikling og det å ta initiativ til vekst, utvikling og innovasjon i regionen. Regionale politikere er «fritatt» fra forvaltningsklemma mellom staten som oppdragsgiver og befolkningen som rettighetshavere og mottakere av kommunale tjenester. Dette gir rom for å være utviklingsaktør og ta initiativ og finne løsninger som ingen andre klarer.

229 Side 4 av 5 Regionalt folkestyre som tjenesteprodusent Funksjonen som tjenesteprodusent bygger på nærhetsprinsippet om at oppgaver skal løses på lavest mulig effektive nivå. Typiske oppgaver som krever et relativt stort innbyggertall er videregående opplæring, kollektivtransport og prioritering av samferdselsinvesteringer. Regionalt folkestyre som forvaltningsaktør Funksjonen er knyttet til forvaltning, tilskudd og veiledning ovenfor kommunene og bygger på prinsippet om at staten ikke bør forvalte ordninger som skal bidra til regional tilpasning. Typiske oppgaver er tilskudd til kultur og idrettsanlegg. Vedtak i fylkesordfører-/rådslederkollegiet Fylkesordfører-/rådslederkollegiet viser til rapporten «Nye folkevalgte regioner - mål, prinsipper og oppgaver», og anbefaler at følgende prinsipper bør legges til grunn for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå: 1. I Norge er det behov for et robust regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. 2. Det regionale nivået må få et klart definert ansvar for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning. 3. Det regionale nivået må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regional/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk. 4. Generalistprinsippet skal fremdeles gjelde for regionalt folkevalgt nivå. 5. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver fra staten innenfor følgende områder: a. Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger b. Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet c. Kjøp av regionale jernbanetjenester d. Deler av Forskningsrådets programmer e. Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter f. De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene g. Miljø/klima h. Landbruk i. Prosjektskjønnsmidler Mange av disse oppgavene er av en slik karakter at de forutsetter en annen regional organisering enn dagens. Dette må ses i sammenheng med fremtidige endringer i kommunestruktur. 6. Staten bør som hovedregel organisere sin virksomhet slik at den korresponderer med den folkevalgte regionstruktur som blir etablert. 7. Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll og tilsyn. 8. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jamfør Stortingets forutsetning av juni Med dette som utgangspunkt ber XX fylkesting om at Regjeringen i den stortingsmeldingen som fremmes våren 2015 gir sin vurdering av de prinsipper som ligger i dette vedtaket. 9. Prosessen med å vurdere eventuelle endringer av det regionale folkevalgte nivået bør starte i det enkelte fylke i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestingene høsten Fylkesordfører-/rådslederkollegiet forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå.

230 Side 5 av 5 Vedtak i KS Hovedstyre Hovedstyret legger følgende prinsipper til grunn for et fremtidig regionalt folkevalgt nivå: 1. I Norge er det behov for et sterkt regionalt nivå underlagt direkte folkevalgt styring som kan ta et regionalt lederskap i samarbeid med kommuner, næringsliv og statlig forvaltning. 2. Regionene skal ha klart definert ansvar og myndighet for de oppgaver/sektorer som er viktige for den regionale utviklingen, og for samordningen av disse oppgavene med kommunenes og statens virksomhet i regionen. Det regionale folkevalgte nivå styrker demokratiet og innebærer maktspredning. 3. Folkestyret må styrkes gjennom samordning av sektorinteresser på regionalt nivå fremfor statlig sektoriell detaljstyring. Oppgaver med regional/lokalt handlingsrom løses best av folkevalgte regioner i samhandling med kommunene innenfor rammen av nasjonal politikk. 4. KS legger til grunn at generalistprinsippet fremdeles skal gjelde for regionalt folkevalgt nivå. 5. Folkevalgte regioner bør få overført oppgaver innenfor følgende områder: Statens vegvesens regionapparat/fylkesavdelinger Kulturrådet og tildelinger til regionale formål fra Kulturdepartementet Kjøp av regionale jernbanetjenester Deler av Forskningsrådets programmer Konsesjonsoppgaver og veiledningsoppgaver fra NVE og annen naturressursforvaltning av regional karakter De deler av BUF-etat som ikke kan legges til kommunene Miljø/klima Landbruk Prosjektskjønnsmidler Mange av oppgavene er av en slik karakter at de forutsetter en landsdelsmodell. 6. Staten bør som hovedregel organisere sin virksomhet slik at den i hovedsak korresponderer med den regionstruktur som blir valgt. 7. Fylkesmannsembetets oppgaver bør konsentreres om kontroll og tilsyn. 8. Alle avklaringer som gjelder det folkevalgte regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knyttet til kommunestrukturen, jamfør Stortingets forutsetning av juni Med dette som utgangspunkt ber KS om at Regjeringen i den stortingsmeldingen som fremmes våren 2015 gir sin vurdering av de prinsipper som ligger i dette vedtaket. 9. KS forutsetter at både fylkeskommunene og KS blir trukket aktivt med i det videre arbeidet med vurdering av oppgaver som skal ligge til det regionale folkevalgte nivå.»

231 Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: Sak nr.: 14/ Internt l.nr. 3701/15 Sak: 1/15 Tittel: Uttale i høve føreståande regionreform Behandling: Frå fylkesrådmannen låg det føre slik tilråding til vedtak: Sogn og Fjordane fylkeskommune viser til vedtak i fylkesordførar-/rådsleiarkollegiet og i KS sitt hovudstyre , samt til fylkeskommunane sin eigen rapport «Nye folkevalde regionar - mål, prinsipp og oppgåver» (vedlegg 2), og tilrår at følgjande prinsipp vert lagt til grunn for eit framtidig regionalt folkevald nivå: 1. I Noreg er det behov for eit robust regionalt nivå underlagt direkte folkevald styring som kan ta eit regionalt leiarskap i samarbeid med kommunar, næringsliv og statleg forvaltning. 2. Det regionale nivået må få eit klårt definert ansvar for dei oppgåver og dei sektorar som er viktige for den regionale utviklinga, og for samordninga av desse oppgåvene med kommunane og staten si verksemd i regionen. Det regionale folkevalde nivå styrkjer demokratiet og inneber maktspreiing. 3. Det regionale nivået må styrkjast gjennom samordning av sektorinteresser framfor statleg sektorbasert detaljstyring. Oppgåver med regional/lokalt handlingsrom vert best løyste av folkevalde regionar i samhandling med kommunane innafor ramma av nasjonal politikk. 4. Generalistprinsippet må framleis gjelde for regionalt folkevald nivå. 5. Folkevalde regionar bør få overført oppgåver frå staten innafor følgjande område: a. Statens vegvesen sitt regionapparat/fylkesavdelingane. b. Kulturrådet og tildelingar til regionale føremål frå Kulturdepartementet. c. Kjøp av regionale jernbanetenester. d. Delar av Forskingsrådet sine program. e. Konsesjonsoppgåver og rettleiingsoppgåver frå NVE og annan naturressursforvaltning av regional karakter. f. Dei delar av BUF-etat som ikkje kan leggjast til kommunane. g. Miljø/klima. h. Landbruk. i. Prosjektskjønnsmidlar Mange av desse oppgåvene er av ein slik karakter at dei føreset ein annan regional organisering enn den vi har i dag. Ei slik organisering må sjåast i samanheng med framtidige endringar i kommunestrukturen. 6. Staten bør som hovudregel organisere si verksemd slik at den korresponderer med den folkevalde regionstrukturen som måtte bli etablert.

232 7. Fylkesmannsembeta sine oppgåver bør konsentrerast om kontroll og tilsyn. 8. Alle avklaringer som gjeld det folkevalde regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knytt til kommunestrukturen, jf. Stortinget sin føresetnad av juni Med dette som utgangspunkt ber Sogn og Fjordane fylkeskommune om at Regjeringa - i den stortingsmeldinga som vert fremja våren gir si vurdering av dei prinsipp som ligger i dette vedtaket. 9. Prosessen med å vurdere eventuelle endringar av det regionale folkevalde nivået bør starte i det einskilde fylke i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestinga hausten Sogn og Fjordane fylkeskommune føreset at både fylkeskommunane og KS blir trekt aktivt med i det vidare arbeidet med vurdering av oppgåver som skal ligge til det regionale folkevalde nivået. Endringsframlegg: Høgre sette fram slikt framlegg til vedtak: Det vidare arbeidet med forvaltningsreformen må sikra at dei oppgåvene som i dag ligg til fylkeskommunane vert ivaretekne på ein god måte, primært ved at oppgåvene vert lagt til kommunane. Dersom ein framleis skal ha eit regionalt nivå i tillegg til kommunane, bør fylgjande leggjast til grunn: Punkta 2-10 i tilrådinga frå fylkesrådmannen. Avrøysting: Noralv Distad og Olin Johanne Henden røysta for første setning i framlegget frå Høgre. Åshild Kjelsnes, Karianne Torvanger, Jenny Følling, Anders Ryssdal, Anita Nybø, Marit Barsnes Krogsæter og Trude Brosvik røysta for punkt 1 i tilrådinga frå fylkesrådmannen. Punkta 2-10 i tilrådinga frå fylkesrådmannen vart samrøystes vedtekne. Dette gir følgjande endeleg vedtak: Sogn og Fjordane fylkeskommune viser til vedtak i fylkesordførar-/rådsleiarkollegiet og i KS sitt hovudstyre , samt til fylkeskommunane sin eigen rapport «Nye folkevalde regionar - mål, prinsipp og oppgåver» (vedlegg 2), og tilrår at følgjande prinsipp vert lagt til grunn for eit framtidig regionalt folkevald nivå: 1. I Noreg er det behov for eit robust regionalt nivå underlagt direkte folkevald styring som kan ta eit regionalt leiarskap i samarbeid med kommunar, næringsliv og statleg forvaltning. 2. Det regionale nivået må få eit klårt definert ansvar for dei oppgåver og dei sektorar som er viktige for den regionale utviklinga, og for samordninga av desse oppgåvene med kommunane og staten si verksemd i regionen. Det regionale folkevalde nivå styrkjer demokratiet og inneber maktspreiing. 3. Det regionale nivået må styrkjast gjennom samordning av sektorinteresser framfor statleg sektorbasert detaljstyring. Oppgåver med regional/lokalt handlingsrom vert best løyste av folkevalde regionar i samhandling med kommunane innafor ramma av nasjonal politikk. 4. Generalistprinsippet må framleis gjelde for regionalt folkevald nivå. 5. Folkevalde regionar bør få overført oppgåver frå staten innafor følgjande område: a. Statens vegvesen sitt regionapparat/fylkesavdelingane. b. Kulturrådet og tildelingar til regionale føremål frå Kulturdepartementet. c. Kjøp av regionale jernbanetenester. d. Delar av Forskingsrådet sine program.

233 e. Konsesjonsoppgåver og rettleiingsoppgåver frå NVE og annan naturressursforvaltning av regional karakter. f. Dei delar av BUF-etat som ikkje kan leggjast til kommunane. g. Miljø/klima. h. Landbruk. i. Prosjektskjønnsmidlar Mange av desse oppgåvene er av ein slik karakter at dei føreset ein annan regional organisering enn den vi har i dag. Ei slik organisering må sjåast i samanheng med framtidige endringar i kommunestrukturen. 6. Staten bør som hovudregel organisere si verksemd slik at den korresponderer med den folkevalde regionstrukturen som måtte bli etablert. 7. Fylkesmannsembeta sine oppgåver bør konsentrerast om kontroll og tilsyn. 8. Alle avklaringer som gjeld det folkevalde regionale nivå må skje parallelt med tilsvarende avklaringer knytt til kommunestrukturen, jf. Stortinget sin føresetnad av juni Med dette som utgangspunkt ber Sogn og Fjordane fylkeskommune om at Regjeringa - i den stortingsmeldinga som vert fremja våren gir si vurdering av dei prinsipp som ligger i dette vedtaket. 9. Prosessen med å vurdere eventuelle endringar av det regionale folkevalde nivået bør starte i det einskilde fylke i 2015 med siktemål om vedtak i fylkestinga hausten Sogn og Fjordane fylkeskommune føreset at både fylkeskommunane og KS blir trekt aktivt med i det vidare arbeidet med vurdering av oppgåver som skal ligge til det regionale folkevalde nivået.

234 Kommune- og regionreform, - hva nå?

235 Vedtaket likt Innst. 333 S ( ) fra kommunal- og forvaltningskomiteen om kommunereformen

236 Dette sa vedtaket: Flertallstilslutning til: at Norge fortsatt skal ha tre forvaltningsnivåer styrt av folkevalgte at Regjeringen skal planlegge for at kommunene og regionalt nivå kan behandles parallelt i Stortinget

237 De fortsatte. «Det skal være tre folkevalgte nivå.» (bred tilslutning) «Oppgaver som forutsetter lokalt kjennskap eller initiativ bør delegeres til region- eller kommunenivå» (Ap, H, FrP, Krf, V) «De regio ale stat/fylkes a e skal ha a svar k yttet til tilsyn, kontroll og beredskap og noen veiledningsoppgaver.» (H, FrP, Krf, V)

238 Flertallet «viser til at ge eralistpri sippet ligger fast som hovedregel for kommunesektoren.» (H, FrP, Krf, V) «Oppgaver og ansvar som legges til regionnivået skal i hovedsak være relatert til rollen som regional aktør for samfunnsutvikling. Dette vil også omfatte innbyggerrettet tjenesteproduksjon» (H, FrP, Krf, V)

239 «Ansvaret for videregående opplæring skal fortsatt ligge på regionalt folkevalgt nivå» «Ansvaret for kollektivtransporten skal fortsatt som hovedregel ligge på det regionale folkevalgte nivå. Ansvaret for kollektivtransporten kan overføres til større kommuner på de vilkår som skisseres i meldingen, og forutsatt at det inngås et samarbeid/partnerskap med det øvrige fylket/regionen om å sikre et helhetlig kollektivtilbud i regionen.» «Ansvaret for tannhelsetjenesten bør overføres til kommunene» Opposisjonen (Ap, SV, Sp) vil beholde alle tre ansvarområdene på regionalt nivå.

240 Oppgaver som skal vurderes overført til regionene. Større veier med sterke næringsinteresser kan vurderes overført til staten Landbruksoppgaver som ikke naturlig legges til kommunene Klima- og miljøoppgaver som ikke naturlig legges til kommunene Styrking av de regionale forskningsfondene Fordeling av relevante prosjektmidler (NFR?) Ny ansvarfordeling og finansiering på kultur- og kulturminneområdet Vi vil ha en ny Stortingsmelding våren 2016 om oppgaver til et regio alt ivå.

241 Viktige milepæler Fremleggelse av Meld. St. om oppgaver til regionen Høring Vedtak i Stortinget om oppgaver til regionene Fremleggelse av Prp. Om kommune- og regionreform Høring Vedtak i Stortinget om kommune- og regionreform Stortingsvalg Felles prosess Fylkesvis prosess Fremlegg Vedtak om om prosess. naboprat Jfr. Dok. Tidsplan: Samtidighet med kommunene Løpe de drøfti ger i kollegie e.. Sanner inviterer til naboprat i sommer Brevet er på vei Oktober Desember Mars/april Mars/april Juni Oktober Mars April Juni Sept Vedtak om region

242 Fra ordførerkollegiet Forventer at fylkeskommunene/ks tar en aktiv rolle. AU ber om å bli informert av KS Informasjonsskriv hver 14.dag til AU (+ FRAU) Informasjonsskriv hver måned til kollegiet (+ Rådmannskoll.)

243 Egen arbeidsgruppe opprettet av FRAU mandat forslag til prosess og fremdrift for arbeidet med «NABOPRATEN»

244 Noen hovedtrekk fra forslaget

245 Ytre rammer: Fylkeskommunene må selv initiere og eie diskusjonen, og gjøre eventuelle vedtak om en endring i inndelingen av det regionale folkevalgte nivå. Ingen hjelp av regjeringen Det er store påvirkningsmuligheter på hva som kan bli både en fremtidig inndeling og oppgaveportefølje Stortingsflertallet mener nye oppgaver til regionalt nivå forutsetter at prosessen fører til færre fylkeskommuner/regioner av en viss størrelse. Det er etter arbeidsgruppens vurdering lite sannsynlig med en ren videreføring av dagens inndeling. Det er derfor viktig å få til drøftinger i det enkelte fylkesting om hvordan en fremtidig struktur med reelt færre antall regioner kan/bør se ut.

246 Ytre rammer Eventuelle endringer i inndeling må vedtas av Stortinget. Inndelingslovens 4 og 5 fastslår at det kun er Stortinget som kan vedta eventuelle endringer i inndelingen av regionalt folkevalgt nivå. Det betyr også at vi må forvente at Stortinget vil legge opp til at en fremtidig regional inndeling må gi en god balanse mellom de ulike regionene. Det er politisk vilje på Stortinget å overføre oppgaver fra regional stat til regionalt folkevalgt nivå men det vil ikke skje noen overføringer uten et betydelig interessepolitisk arbeid. Under behandlingen av Oppgavemeldingen i Stortinget ble det konkretisert en rekke oppgaver som regjeringen bes vurdere å overføre. Utrednings-/påvirkningsarbeid knyttet til dette temaet bør utføres av fylkeskommunene gjennom KS. Vedtak om eventuelle endringer i inndelingen må gjøres av fylkeskommunene senest oktober 2016 dersom slike vedtak skal ha en reell innvirkning på regjeringens proposisjon om endringer i kommune- og fylkesstruktur som legges frem våren Proposisjonen om endringer i kommune- og fylkesstruktur vil mest sannsynlig være ferdig skrevet før jul Arbeidsgruppens vurdering er at dersom proposisjonen skal speile hva respektive fylkesting selv ønsker, må vedtak i det enkelte fylkesting gjøres senest på møte i oktober.

247 Suksesskriterier Prosessen bør iverksettes raskt. Prosessen må forankres administrativt og politisk i hver fylkeskommune. Husk skifte av fylkesting Viktig at fylkesrådmann tar ansvar for prosessen og framdrift i eget fylke og sørger for kontinuitet i arbeidet. Arbeidsgruppen ser det som en nødvendig forutsetning at fylkesrådmannen (fylkesråd/adm.sjef) er ansvarlig prosesseier/-driver Det må sikres en bred politisk forankring av arbeidet med regionreform og regioninndeling, både innhold og arbeidsprosessen. Det gjelder både innad i respektive fylkeskommune, og i drøftingen mellom to eller flere fylkeskommuner. Med tanke på oppgavens omfang og stramme frister vil det være nødvendig å sette av dedikerte ressurser til å gjøre nødvendig grunnlagsarbeid for de politiske drøftinger som skal skje i og mellom fylkeskommunene.

248 Forslag om utredninger Som kort skissert over mener arbeidsgruppen at det bør settes i gang to utredninger som skal støtte opp om henholdsvis drøftinger i og mellom fylkeskommunene, og for påvirkningsarbeidet mot Stortinget i forbindelse med regionmeldingen. KS i nært samarbeid med de fylkeskommunale kollegiene får ansvaret for dette. Utredning om premisser for regionale (inndelings)prosesser. Hvilke spørsmål bør man gå inn på i de regionale diskusjoner rundt roller, oppgaver, balanse mellom regioner etc og hva skal til for å utløse de regionale merverdiene på ulike områder. Råd for hva som bør ligge til grunn for/i en naboprat, hvordan går det enkelte fylke fram i dialog med andre, hva bør være rekkefølge på temaer til drøftinger, hva er nødvendig av ressurser og prosessbistand osv. Kort frist seinest 1. november 2015, slik at dette kan være et felles grunnlag for diskusjonene i fylkestingsbehandlingene i høst. Utredning om innhold i den regionale samfunnsutviklingsrollen for nye folkevalgte regioner, inkludert nye aktuelle roller/ansvar/oppgaver/virkemidler og endrede roller og oppgaver for fylkesmann og regional stat. Denne brukes også som grunnlag for innspill til stortingsmeldinga som kommer våren Frist 1. mars 2016.

249 Felles prosess mellom fylkeskommunene og KS Det utarbeides et felles grunnlagsmateriale (malforslag) som fylkeskommunene kan bruke i sin saksbehandling Informasjonsspredning, statusrapportering og erfaringsutveksling mellom fylkeskommunene/ks - KS koordinerer Igangsetting av to utredninger om prosess og innhold i regionreform Temamøter, kollegiemøter, evt. arbeidsgrupper, politiske samlinger på tvers av fylkesgrenser eller lignende KS organiserer Felles innspill til stortingsmelding og nasjonal behandling av reformen i ulike faser i arbeidet. Folkevalgtopplæring viktig - nytt folkevalgt regionalt nivå og prosessen rundt dette må inn i opplæring av nye fylkesting

250 Godkjennes av FRAU Deretter Rådmannskollegiet 25.6.

251 Forslag om FoU og utredninger til Rådmannskollegiet sommermøtet De to som allerede er nevnt Utredning om premisser for regionale (inndelings)prosesser Utredning om innhold i den regionale samfunnsutviklingsrollen for nye folkevalgte regioner, FoU - Nye oppgaver til større regioner overkommune eller ikke? FoU Vil nye regionale oppgaver kreve et avtalebasert system FoU Hvordan vil frivillige kommunesammenslåinger i 2016 påvirke organiseringen av det regionale nivået FoU får vi A og B kommuner gjennom differensiering av kommunene opp mot et regionalt nivå.

252 En synlig regional utviklingsaktør

253 Post 60 står for hugg. Reduksjon i 2014 Forventet reduksjon i 2016 (250 mill.) Byråkratiet trenger argumenter

Framlegg til Handlingsprogram

Framlegg til Handlingsprogram Høyringsutgåve Framlegg til Handlingsprogram 2016-2018 Regional plan for vassforvaltning i Sogn og Fjordane vassregion (2016-2021) Høyringsperiode: 1. september 15. oktober 2015 www.vannportalen.no/sognogfjordane

Detaljer

Handlingsprogram

Handlingsprogram Handlingsprogram 6-8 Regional plan for vassforvaltning i Sogn og Fjordane vassregion (6-) www.vannportalen.no/sognogfjordane Handlingsprogram 6-8 til Regional plan for vassforvaltning 6- Sogn og Fjordane

Detaljer

Høyringsuttale til søknad om løyve til å bygge Kvernfossen kraftverk i Hyllestad kommune

Høyringsuttale til søknad om løyve til å bygge Kvernfossen kraftverk i Hyllestad kommune Side 1 av 6 Saksframlegg Saksbehandlar: Idar Sagen, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 15/4079-2 Høyringsuttale til søknad om løyve til å bygge Kvernfossen kraftverk i Hyllestad kommune Fylkesrådmannen

Detaljer

Handlingsprogram Høyringsperiode 1. april 30. juni Regional plan for vassforvaltning Foto: Merete Farstad

Handlingsprogram Høyringsperiode 1. april 30. juni Regional plan for vassforvaltning Foto: Merete Farstad Handlingsprogram 9 Foto: Merete Farstad Regional plan for vassforvaltning 6 Høyringsperiode. april 3. juni 9 w w w.vannpor talen.no Høyringsutkast Handlingsprogram 9- for Regional plan for vassforvaltning

Detaljer

Handlingsprogram for Regional plan for vassforvaltning Hordaland vassregion

Handlingsprogram for Regional plan for vassforvaltning Hordaland vassregion Høyringsutkast til Handlingsprogram - for Regional plan for vassforvaltning 6- Hordaland vassregion Songsvaner i frostrøyken i Vossovassdraget jan-. Foto: Sveinung Klyve Omtale av Regional plan for vassforvaltning

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM

HANDLINGSPROGRAM Framlegg til HANDLINGSPROGRAM 2016 2018 Regional plan for vassforvalting i vassregion Hordaland (2016-2021) 24.04.2015 1 Forslag til Handlingsprogram for vassregion Hordaland 2016-2018 sendast på høyring

Detaljer

HANDLINGSPROGRAM 2016 2018

HANDLINGSPROGRAM 2016 2018 Framlegg til HANDLINGSPROGRAM 2016 2018 Regional plan for vassforvalting i vassregion Hordaland (2016-2021) 24.09.2015 1 Forslag til Handlingsprogram for vassregion Hordaland 2016-2018 sendast på høyring

Detaljer

Tittel: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Askvoll, Førdeog Naustdal kommunar, Sunnfjordpakken

Tittel: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Askvoll, Førdeog Naustdal kommunar, Sunnfjordpakken Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: 25.02.2015 Sak nr.: 14/5094-20 Internt l.nr. 7776/15 Sak: 14/15 Tittel: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Askvoll, Førdeog

Detaljer

MØTEBOK. Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal, Sp Karen Marie Hjelmeseter, Sp Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF

MØTEBOK. Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal, Sp Karen Marie Hjelmeseter, Sp Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Førde - Scandic Sunnfjord Hotel Møtedato 13.04.2015 Kl. 14.15 20.30 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Jenny Følling, Sp Anders Ryssdal, Sp Karen Marie

Detaljer

Handlingsprogram 2016 Regional plan for vassforvaltning for Møre og Romsdal vassregion

Handlingsprogram 2016 Regional plan for vassforvaltning for Møre og Romsdal vassregion Handlingsprogram 2016 Regional plan for vassforvaltning for Møre og Romsdal vassregion 2016-2021 Beskriving av plan Regional plan for vassforvaltning for Møre og Romsdal vassregion 2016-2021 skal vedtakast

Detaljer

Melding om vedtak / særutskrift Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Vest-Viken

Melding om vedtak / særutskrift Regional plan for vassforvaltning i Vassregion Vest-Viken Side 1 av 2 Plan- og samfunnsavdelinga Buskerud fylkeskommune Postboks 3563 3007 DRAMMEN Sakshandsamar: Merete Farstad E-post: Merete.Farstad@sfj.no Tlf.: 97742381 Vår ref. Sak nr.: 15/11669-4 Gje alltid

Detaljer

MØTEBOK. Fylkeshuset - møterom Sygna. Møtedato Kl

MØTEBOK. Fylkeshuset - møterom Sygna. Møtedato Kl MØTEBOK Organ Møtestad Planutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato 03.06.2015 Kl. 09.00 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Jenny Følling, Sp Karen Marie Hjelmeseter,

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 41530964 Vår ref. Sak nr.: 15/13110-7 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 771/16 Dykkar ref.

Detaljer

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk ved Veitastrondsvatnet i Luster kommune

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk ved Veitastrondsvatnet i Luster kommune Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 13/5710-3 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 27865/13 Dykkar

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune Side 1 av 8 Saksframlegg Saksbehandlar: Idar Sagen, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 14/8356-5 Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune Fylkesrådmannen rår

Detaljer

MØTEBOK. Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna. Møtedato Kl. 11:30 12:45

MØTEBOK. Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna. Møtedato Kl. 11:30 12:45 MØTEBOK Organ Møtestad Planutvalet Leikanger - Fylkeshuset, møterom Sygna Møtedato 22.06.2016 Kl. 11:30 12:45 Faste medlemer til stades: Jenny Følling (Sp) Åshild Kjelsnes (Ap) Sigurd Reksnes (Sp) Aleksander

Detaljer

HØYRING AV REGIONAL PLAN FOR VASSFORVALTNING FOR OG HANDLINGSPROGRAM FOR HØYRINGSFRÅSEGN BØMLO KOMMUNE.

HØYRING AV REGIONAL PLAN FOR VASSFORVALTNING FOR OG HANDLINGSPROGRAM FOR HØYRINGSFRÅSEGN BØMLO KOMMUNE. Vår dato: Vår referanse: Sak nr D- 25.06.2019 2008/1972-04616817/2019 Vår saksbehandlar: Direkte telefonnr.: Dykkar dato: Dykkar referanse: Njål Gunnar Slettebø 53 42 31 32 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Agnes

Detaljer

Side 1 av 1 Fylkesrådmannen postmottak@kd.dep.no. Sakshandsamar: Ina Therese Sørfonden E-post: Ina.Sorfonden@sfj.no Tlf.: 41530709 Vår ref. Sak nr.: 15/5202-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk i Eid og Bremanger kommunar.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk i Eid og Bremanger kommunar. Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 41530964 Vår ref. Sak nr.: 15/4035-6 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 22482/15 Dykkar ref.

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk Gloppen kommune.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk Gloppen kommune. Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 41530964 Vår ref. Sak nr.: 15/13110-13 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 2165/16 Dykkar

Detaljer

Regional plan for vassregion Hordaland utsending på 2. gongs avgrensa høyring

Regional plan for vassregion Hordaland utsending på 2. gongs avgrensa høyring REGIONALAVDELINGA Arkivnr: 2014/16490-70 Saksbehandlar: Sølve Dag Sondbø Saksframlegg Saksgang Utval Saknr. Møtedato Fylkesutvalet 19.05.2015 Regional plan for vassregion Hordaland 2016-2021 utsending

Detaljer

MØTEBOK. Nils P. Støyva, Ap Karen Marie Hjelmeseter, Sp Noralv Distad, H Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF

MØTEBOK. Nils P. Støyva, Ap Karen Marie Hjelmeseter, Sp Noralv Distad, H Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Rica Sunnfjord Hotel Møtedato 10.06.2014 Kl. 17.00-17.45 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Karen Marie Hjelmeseter, Sp Noralv Distad,

Detaljer

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Førde, Askvoll og Naustdal kommunar Sunnfjordpakken

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Førde, Askvoll og Naustdal kommunar Sunnfjordpakken Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-9 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38138/14 Dykkar

Detaljer

Saksutgreiing for Klauva kraftverk i Flora kommune

Saksutgreiing for Klauva kraftverk i Flora kommune Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 10 småkraftverk i Flora kommune Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88

Detaljer

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet

Regional plan for vassforvaltning. Vassforskrifta og organisering av arbeidet Regional plan for vassforvaltning Vassforskrifta og organisering av arbeidet Innhald Mål med arbeidet etter vassforskrifta Planprosessen Regional plan for vassforvaltning Tiltaksprogram Organisering Målet

Detaljer

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Førde, Askvoll og Naustdal kommunar Sunnfjordpakken

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Førde, Askvoll og Naustdal kommunar Sunnfjordpakken Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-12 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38146/14 Dykkar

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk i Eid og Bremanger kommunar.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk i Eid og Bremanger kommunar. Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 41530964 Vår ref. Sak nr.: 15/4035-4 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 21935/15 Dykkar ref.

Detaljer

Høyringsuttale til søknad om løyve til å bygge Brattejølet kraftverk i Hornindal kommune

Høyringsuttale til søknad om løyve til å bygge Brattejølet kraftverk i Hornindal kommune Side 1 av 8 Plan- og samfunnsavdelinga NVE nve@nve.no Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 13/3757-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr.

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk i Eid og Bremanger kommunar.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk i Eid og Bremanger kommunar. Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 41530964 Vår ref. Sak nr.: 15/4035-3 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 21729/15 Dykkar ref.

Detaljer

ULVIK HERAD SAKSPAPIR

ULVIK HERAD SAKSPAPIR ULVIK HERAD SAKSPAPIR SAKSGANG Utval Møtedato Utvalssak Formannskap 29.05.2019 045/19 Sakshandsamar Præstiin, Lars Arkiv: K2-M10 Arkivsaknr 14/417-9 Regional plan for vassforvaltning Høyring og offentleg

Detaljer

Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk

Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk NVE Konsesjonsavdelinga Postboks 5091 Majorstua 0301 Oslo 26.06.2019 Søknad om auka slukeevne ved Grøvla kraftverk Grøvla Kraft AS ønskjer å auke slukeevna ved eksisterande anlegg elva Grøvla i Førde kommune

Detaljer

3) Vassområdeutvala kjem med innspel om viktige utfordringar og prioriteringar i vassområdet til dokumentet Vesentlege vassforvaltningsspørsmål

3) Vassområdeutvala kjem med innspel om viktige utfordringar og prioriteringar i vassområdet til dokumentet Vesentlege vassforvaltningsspørsmål Saker til behandling Framlegg til vedtak: 1) Arbeidsutvalet til Sogn og Fjordane vassregionutval får mandat til å utarbeide framlegg til planprogram og dokumentet vesentlege vassforvaltningsspørsmål for

Detaljer

Innkalling til møte i arbeidsutvalet for vassregion Sogn og Fjordane

Innkalling til møte i arbeidsutvalet for vassregion Sogn og Fjordane Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Etter adresseliste Sakshandsamar: Merete Farstad E-post: Merete.Farstad@sfj.no Tlf: 57 65 62 67 Vår ref. Sak nr.: 10/5069-51 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt

Detaljer

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Jølster og Gloppen kommunar - Jølsterpakken

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Jølster og Gloppen kommunar - Jølsterpakken Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/492-7 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 5957/14 Dykkar

Detaljer

Screeningsprosess innspel til forbetringar Prosess i Sogn og Fjordane. Foto Merete Farstad Foto Merete Farstad Foto: NVE Foto:

Screeningsprosess innspel til forbetringar Prosess i Sogn og Fjordane. Foto Merete Farstad Foto Merete Farstad Foto: NVE Foto: Screeningsprosess innspel til forbetringar Prosess i Sogn og Fjordane Foto Merete Farstad Foto Merete Farstad Foto: NVE Foto: Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Vassdragsseminar 2013, Oslo

Detaljer

Søkjaren, Vassbrekka Kraft AS, er eigd av grunneigarane som har fallrettar i området.

Søkjaren, Vassbrekka Kraft AS, er eigd av grunneigarane som har fallrettar i området. Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-8 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38132/14 Dykkar

Detaljer

Saksutgreiing for Hundsåna kraftverk i Førde og Askvoll kommunar

Saksutgreiing for Hundsåna kraftverk i Førde og Askvoll kommunar Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-11 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38142/14 Dykkar

Detaljer

Prosjektplan Framlegg. Vassområde Ytre Sogn

Prosjektplan Framlegg. Vassområde Ytre Sogn Prosjektplan Framlegg Vassområde Ytre Sogn 1. Bakgrunn Føreskrift om rammer for vassforvaltning (vassføreskrifta) trådde i kraft 1.1.2007, som ei oppfølging av EUs rammedirektiv for vann (vassdirektivet).

Detaljer

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Førde, Askvoll og Naustdal kommunar Sunnfjordpakken

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Førde, Askvoll og Naustdal kommunar Sunnfjordpakken Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-7 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38104/14 Dykkar

Detaljer

Regionreforma og Sogn og Fjordane fylkeskommune

Regionreforma og Sogn og Fjordane fylkeskommune Saksprotokoll Organ: Fylkesutvalet Møtedato: 05.12.2016 Sak nr.: 16/3228-304 Internt l.nr. 41741/16 Sak: 134/16 Tittel: Regionreforma og Sogn og Fjordane fylkeskommune Behandling: Frå fylkesrådmannen låg

Detaljer

Sak Organisering, vidareføring av prosjekt og prosjektleiarstilling

Sak Organisering, vidareføring av prosjekt og prosjektleiarstilling Sak 1 2015 Organisering, vidareføring av prosjekt og prosjektleiarstilling Bakgrunn Gjeldande prosjektplan for Ytre Sogn vassområde skildrar bakgrunn for prosjektet, mål, organisering, arbeidsoppgåver,

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning for vannregion Glomma 2016 2021 Høringsutkast Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Forslag til Handlingsprogram for vannregion Glomma 2016

Detaljer

Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland

Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland Meland kommune Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Referansar: Saksbehandlar: Dato: Dykkar: Randi Helene Hilland 18.06.2019 Vår: 19/80-19/13562 randi.hilland@meland.kommune.no Høyringsuttale

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire mini kraftverk i Fjaler kommune.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire mini kraftverk i Fjaler kommune. Side 1 av 7 Plan - og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E - post: idar.sagen@sfj.no Tlf. : 41530964 Vår ref. Sak nr.: 15 / 12311-7 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 51437 / 15

Detaljer

Saksutgreiing for Langedal kraftverk i Flora kommune

Saksutgreiing for Langedal kraftverk i Flora kommune Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 10 småkraftverk i Flora kommune Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning for de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Høringsutkast Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Forslag

Detaljer

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Sogndal kommune - Sogndalspakken

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Sogndal kommune - Sogndalspakken Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 13/4617-10 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 1993/14 Dykkar

Detaljer

Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet

Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet Fylkesdelplan med tema knytt til vasskraftutbygging Presentasjon for Fylkesutvalet 28.10.2009 Mål og avgrensing Innhald Aktuelle problemstillingar Innspel og spørsmål (joar.helgheim@sfj.no el. Idar.sagen@sfj.no)

Detaljer

Stryn kommune Servicekontoret

Stryn kommune Servicekontoret Stryn kommune Servicekontoret Sogn og Fjordane fylkeskommune Vår ref: Dykkar ref. Dato: 16/2294-2/ FA-S11, HIST-10/1320 KAS 09.09.2016 Søknad om dispensasjon frå kommuneplanen sin arealdel for oppgradering

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire minikraftverk i det verna Guddalsvassdraget i Fjaler kommune

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire minikraftverk i det verna Guddalsvassdraget i Fjaler kommune Side 1 av 7 Saksframlegg Saksbehandlar: Idar Sagen, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 15/12311-3 Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire minikraftverk i det verna Guddalsvassdraget i Fjaler

Detaljer

Vik kommune Plan/forvaltning

Vik kommune Plan/forvaltning Vik kommune Plan/forvaltning Vassregionsmynda for Sogn og Fjordane Sogn og Fjordane fylkeskommune Askedalen 2 6863 LEIKANGER Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Direktenr. Dato 14/597-8 Norvald Aase 90

Detaljer

Innkalling til møte i arbeidsutvalet for Vassregion Sogn og Fjordane 25. august 2011

Innkalling til møte i arbeidsutvalet for Vassregion Sogn og Fjordane 25. august 2011 Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Etter adresseliste Sakshandsamar: Merete Farstad E-post: Merete.Farstad@sfj.no Tlf: 57 65 62 67 Vår ref. Sak nr.: 10/5069-67 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt

Detaljer

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Sogndal kommune - Sogndalspakken

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Sogndal kommune - Sogndalspakken Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 13/4617-8 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 640/14 Dykkar

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021 Foto: Arne Magnus Hekne vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional

Detaljer

Innkalling til møte i Hordaland Vassregionutval fredag 24. april 2015

Innkalling til møte i Hordaland Vassregionutval fredag 24. april 2015 HORDALAND FYLKESKOMMUNE Regionalavdelinga Klima- og naturressursseksjonen Til Hordaland Vassregionutval Innkalling til møte i Hordaland Vassregionutval fredag 24. april 2015 Dato: Fredag 24. april Kl 10.00-14.00

Detaljer

Saksutgreiing for Steindal kraftverk Flora kommune

Saksutgreiing for Steindal kraftverk Flora kommune Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 10 småkraftverk i Flora kommune Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88

Detaljer

MØTE B OK. Til stades med møte - og talerett: Tore Eriksen Sekretariat for møtet: Svein Hågård og Merete Husabø Nornes

MØTE B OK. Til stades med møte - og talerett: Tore Eriksen Sekretariat for møtet: Svein Hågård og Merete Husabø Nornes MØTE B OK Organ Møtestad Førde - Scandic Sunnfjord Hotel og Spa Møtedato 17.10.2016 Kl. 17:45 19:50 Faste medlemer til stades: Jenny Følling, Sp Sigurd Reksnes, Sp Aleksander Øren Heen, Sp Trude Brosvik,

Detaljer

Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune

Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Reginal vassforvaltningsplan og tiltaksprogram Seminar Miljømål og tiltak i regulerte vassdrag 18. november 2014 Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Kunnskapsbasert forvaltning Økosystembasert

Detaljer

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar.

Søkjaren, NK Småkraft AS, 5231 Paradis, har inngått avtale med grunneigarar/fallrettseigarar. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38096/14 Dykkar

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Aurland, Vik, Balestrand og Høyanger kommunar «Sognefjordpakken»

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge sju småkraftverk i Aurland, Vik, Balestrand og Høyanger kommunar «Sognefjordpakken» Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 15/214-6 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 6273/15 Dykkar

Detaljer

Fylkes utva let vedtok at sak 70 og 71 skulle handsama st for lukka dø rer, jf. kommunelova 31, nr. 2, og 31, nr. 5.

Fylkes utva let vedtok at sak 70 og 71 skulle handsama st for lukka dø rer, jf. kommunelova 31, nr. 2, og 31, nr. 5. Møtebok Fylkesutvalet 03.08.2016 OFFEN TLEG MØTEBOK Organ Fylkesutvalet Møtestad Scandic Sunnfjord Hotel & Spa, Førde Møtedato 03.08.2016 Kl. 10:00 12:30 Faste medlemer til stades: Jenny Følling, Sp Sigurd

Detaljer

Handlingsprogram 2016

Handlingsprogram 2016 Handlingsprogram 2016 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016 2021 Foto: Svein Erik Skøien vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion

Detaljer

Forslag til endringar i naturmangfaldslova og vassforskrifta. Endringsforslag datert Framlegg frå KLD og OED

Forslag til endringar i naturmangfaldslova og vassforskrifta. Endringsforslag datert Framlegg frå KLD og OED Forslag til endringar i naturmangfaldslova og vassforskrifta Endringsforslag datert 5.10.2017 Framlegg frå KLD og OED Forslag til ny vassforskrift Vassforvaltningsplanen skal ikkje vedtakast som ein regional

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune, «Lusterpakken».

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fem småkraftverk i Luster kommune, «Lusterpakken». Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 41530964 Vår ref. Sak nr.: 14/8356-9 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 14853/15 Dykkar ref.

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 020/15 Formannskapet /15 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 020/15 Formannskapet /15 Kommunestyret AURLAND KOMMUNE Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 020/15 Formannskapet 11.03.2015 018/15 Kommunestyret 19.03.2015 Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 15/25-15/2343 K2 - S11, K3 - &13 Magnhild Aspevik

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire mini kraftverk i Fjaler kommune.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire mini kraftverk i Fjaler kommune. Side 1 av 5 Plan - og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E - post: idar.sagen@sfj.no Tlf. : 41530964 Vår ref. Sak nr.: 15 / 12311-4 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 51411 / 15

Detaljer

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Førde, Askvoll og Naustdal kommunar Sunnfjordpakken

Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk i Førde, Askvoll og Naustdal kommunar Sunnfjordpakken Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-15 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38162/14 Dykkar

Detaljer

Sunnfjord vassområde 27. februar 2012

Sunnfjord vassområde 27. februar 2012 Sunnfjord vassområde 27. februar 2012 Foto Kurt Skagen Foto Merete Farstad Foto: NVE Foto Merete Farstad Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse 26. mars før konferanse

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune. Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 41530964 Vår ref. Sak nr.: 15/13110-11 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 2157/16 Dykkar

Detaljer

Høyringsuttale til søknad om konsesjon for Mjølsvik kraftverk, Høyanger kommune.

Høyringsuttale til søknad om konsesjon for Mjølsvik kraftverk, Høyanger kommune. Fylkesutvalet Side 1 av 6 Høyringsuttale til søknad om konsesjon for Mjølsvik kraftverk, Høyanger kommune. Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet gjere slikt vedtak: 1 Sogn og Fjordane fylkeskommune rår til

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire mini kraftverk i Fjaler kommune.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire mini kraftverk i Fjaler kommune. Side 1 av 6 Plan - og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E - post: idar.sagen@sfj.no Tlf. : 41530964 Vår ref. Sak nr.: 15 / 12311-6 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 51432 / 15

Detaljer

Prosjektplan Framlegg. Vassområde Ytre Sogn

Prosjektplan Framlegg. Vassområde Ytre Sogn Prosjektplan Framlegg Vassområde Ytre Sogn 1. Bakgrunn Føreskrift om rammer for vassforvaltning (vassforskrifta) trådde i kraft 1.1.2007, som ei oppfølging av EUs rammedirektiv for vann (vassdirektivet).

Detaljer

Vestland samanslåing -

Vestland samanslåing - Vestland samanslåing - Fylkesmannen i Vestland frå 1. jan. 2019 FM i SF FM i HO Vestland Fylkeskommune frå 1. jan. 2020 SFFK HOFK Vestland vassregion frå 1. jan. 2020 SF vassregion HO vassregion Vestland

Detaljer

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2016-2021 www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for vannforvaltning i vannregion Glomma 2018-2021

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune. Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 41530964 Vår ref. Sak nr.: 15/13110-15 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 3446/16 Dykkar

Detaljer

Saksutgreiing for Litlevatnet kraftverk i Flora kommune

Saksutgreiing for Litlevatnet kraftverk i Flora kommune Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 10 småkraftverk i Flora kommune Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88

Detaljer

OFFENTLEG MØTEBOK. Nils P. Støyva, Ap Anders Ryssdal, Sp Noralv Distad, H Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF

OFFENTLEG MØTEBOK. Nils P. Støyva, Ap Anders Ryssdal, Sp Noralv Distad, H Frank Willy Djuvik, FrP Marit Barsnes Krogsæter, V Trude Brosvik, KrF OFFENTLEG MØTEBOK Organ Møtestad Fylkesutvalet Fylkeshuset - møterom Sygna Møtedato 18.06.2014 Kl. 16.55 18.00 Faste medlemer til stades: Åshild Kjelsnes, Ap Nils P. Støyva, Ap Anders Ryssdal, Sp Noralv

Detaljer

Søkjaren, Stølselva kraft SUS, er eigd av grunneigarane som har fallrettar i området.

Søkjaren, Stølselva kraft SUS, er eigd av grunneigarane som har fallrettar i området. Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-10 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38141/14 Dykkar

Detaljer

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene

Handlingsprogram Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene Handlingsprogram 2018-2021 Regional plan for vannforvaltning i de norske delene av vannregion Västerhavet, Grensevassdragene 2016-2021. www.vannportalen.no/glomma Handlingsprogram for regional plan for

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune. Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 41530964 Vår ref. Sak nr.: 15/13110-12 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 2163/16 Dykkar

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 12 småkraftverk og opprusting/utviding av tre kraftverk i Gloppen kommune Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 41530964 Vår ref. Sak nr.: 15/13110-4 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 54810/15 Dykkar

Detaljer

Søkjaren, Torvik Kraft AS, er eigd av grunneigarane som har fallrettane mellom kote 125 og 0 i Ervikselva.

Søkjaren, Torvik Kraft AS, er eigd av grunneigarane som har fallrettane mellom kote 125 og 0 i Ervikselva. Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/5094-4 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 38084/14 Dykkar

Detaljer

Søkjaren, Helgheim Kraft SUS, er eigd av grunneigare som har fallrettar i området.

Søkjaren, Helgheim Kraft SUS, er eigd av grunneigare som har fallrettar i området. Side 1 av 5 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88 47 54 Vår ref. Sak nr.: 14/492-4 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 4838/14 Dykkar

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk i Eid og Bremanger kommunar.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk i Eid og Bremanger kommunar. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 41530964 Vår ref. Sak nr.: 15/4035-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 22251/15 Dykkar ref.

Detaljer

NATURVERNFORBUNDET I SOGN OG FJORDANE

NATURVERNFORBUNDET I SOGN OG FJORDANE NVE, Postboks 5091 Majorstuen 0301 Oslo Dykkar dato: 12.01.2015. Vår dato: 18/4.2015 FLEIRE SØKJARAR- SØKNADER OM LØYVE TIL Å BYGGJE 7 SMÅKRAFTVERK I AURLAND,VIK, HØYANGER OG BALESTRAND KOMMUNAR Merknad

Detaljer

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret

Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda /12 Kommunestyret Aurland kommune Sakspapir Saksnr. Utval Møtedato 017/12 Kommuneplannemnda 06.09.2012 112/12 Kommunestyret 06.09.2012 Saksansvarleg: Jan Olav Møller Arkivsaknr.: Arkiv Sakshandsamar Dato 12/771-3 K1-120,

Detaljer

Skjåk kommune Plan, samfunn og miljø

Skjåk kommune Plan, samfunn og miljø Skjåk kommune Plan, samfunn og miljø Norges vassdrags- og energidirektorat Region Øst Konsesjonsavdelinga, Postboks 5091 0301 OSLO Melding om vedtak Vår ref Dykkar ref: Saksbehandlar Dato 2007/320/8/ Tor

Detaljer

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre

Møteprotokoll. Stølsheimen verneområdestyre Møteprotokoll Stølsheimen verneområdestyre Utval: Møtestad: Kulturhuset, Voss Dato: 17.09.2013 Tidspunkt: 11:00 13:00 Følgjande faste medlemmar møtte: Namn Funksjon Representerer Hans Erik Ringkjøb Nestleder

Detaljer

Søknad om løyve til å byggje fire kraftverk i Eid og Bremanger kommunar

Søknad om løyve til å byggje fire kraftverk i Eid og Bremanger kommunar Side 1 av 9 Saksframlegg Saksbehandlar: Idar Sagen, Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 15/8149-3 Søknad om løyve til å byggje fire kraftverk i Eid og Bremanger kommunar Fylkesrådmannen rår fylkesutvalet

Detaljer

Nordfjord vassområde 16. mars 2012

Nordfjord vassområde 16. mars 2012 Nordfjord vassområde 16. mars 2012 Foto Merete Farstad Foto Merete Farstad Foto; NVE Foto Merete Farstad Merete Farstad, Sogn og Fjordane fylkeskommune Nasjonal vannmiljøkonferanse 26. mars før konferanse

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet

Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet Fylkesrådmannens tilråding Fylkesutvalet saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 18.02.2019 15193/2019 Håkon Slutaas Saksnr Utval Møtedato Regional- og næringsutvalet 05.03.2019 Fylkesrådmannens tilråding 08.03.2019 Fylkesutvalet 25.03.2019

Detaljer

Vik kommune Plan/forvaltning

Vik kommune Plan/forvaltning Vik kommune Plan/forvaltning NVE Vår ref. Dykkar ref. Sakshandsamar Direktenr. Dato 14/772-7 Norvald Aase 90 73 26 35 13.03.2015 MELDING OM VEDTAK Høyringsuttale konsesjonssøknad - Tura kraftverk og TVK

Detaljer

Sak 1-2015 Organisering, vidareføring av prosjekt og prosjektleiarstilling. Bakgrunn

Sak 1-2015 Organisering, vidareføring av prosjekt og prosjektleiarstilling. Bakgrunn Sak 1-2015 Organisering, vidareføring av prosjekt og prosjektleiarstilling Bakgrunn Gjeldande prosjektplan for Nordfjord vassområde skildrar bakgrunn for prosjektet, mål, organisering, arbeidsoppgåver,

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk ved Veitastrondsvatnet i Luster kommune

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk ved Veitastrondsvatnet i Luster kommune Side 1av 8 Saksbehandlar: Idar Sagen Avdeling: Plan- og samfunnsavdelinga Sak nr.: 13/5710-2 Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire småkraftverk ved Veitastrondsvatnet i Luster kommune Fylkesrådmannen

Detaljer

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire minikraftverk i Fjaler kommune.

Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge fire minikraftverk i Fjaler kommune. Side 1 av 7 Plan- og samfunnsavdelinga Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 41530964 Vår ref. Sak nr.: 15/12311-5 Gje alltid opp vår ref. ved kontakt Internt l.nr. 51419/15 Dykkar

Detaljer

Uttale til høyring på Regional plan for Vassregion Hordaland med regionalt Tiltaksprogram ref, 2014/16490

Uttale til høyring på Regional plan for Vassregion Hordaland med regionalt Tiltaksprogram ref, 2014/16490 AUSTRHEIM KOMMUNE Feil! Ugyldig filnavn. Hordaland Fylkeskommune Regionalavdelinga Dato Saksbehandler Vår ref. Deres ref. 07.01.2015 Emma Hjelmtveit 14/1654-6 Uttale til høyring på Regional plan for Vassregion

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato 056/10 Formannskapet /10 Kommunestyret

Saksnr Utval Møtedato 056/10 Formannskapet /10 Kommunestyret Årdal kommune.. Sakspapir Saksnr Utval Møtedato 056/10 Formannskapet 18.05.2010 036/10 Kommunestyret 27.05.2010 Sakshandsamar: Stine Mari Måren Elverhøi Arkiv: K2-S10 Arkivsaksnr. 08/1064 Uttale til melding

Detaljer

Uttale til Regional plan for vassforvaltning for og Handlingsprogram for

Uttale til Regional plan for vassforvaltning for og Handlingsprogram for Hordaland fylkeskommune Postboks 7900 5020 BERGEN Arkivsakid-doknr: 18/747-11 Saksh: Gunnar Elnan Arkivkode Dykkar ref. Dato: Journalpostid: 19/4520 Telefon : 53 67 3652 K1-121, K2- M00 26.06.2019 Uttale

Detaljer

Saksutgreiing for Myrbærdalen kraftverk i Flora kommune

Saksutgreiing for Myrbærdalen kraftverk i Flora kommune Side 1 av 6 Plan- og samfunnsavdelinga Vedlegg til sak: Høyringsuttale til søknader om løyve til å bygge 10 småkraftverk i Flora kommune Sakshandsamar: Idar Sagen E-post: idar.sagen@sfj.no Tlf.: 57 88

Detaljer