Unios helsepolitiske plattform

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Unios helsepolitiske plattform"

Transkript

1 Unios helsepolitiske plattform 1

2 INNHOLD Forord 3 Innledning 4 Lik tilgang til helse- og omsorgstjenester 6 Utjevning av sosiale helseforskjeller 8 Helsefremmende og forebyggende arbeid 10 Samhandling 12 Kompetanse, utdanning og forskning 14 Innovasjon i helsetjenesten 15 Lønns- og arbeidsvilkår 17 Etisk rekruttering arbeid mot sosial dumping 18 Unios konkrete forslag til helepolitiske tiltak 20 Foto: Jon T. Merg (s. 1, 3, 5, 7, 13, 16, 19, 23) istockphoto (s. 9, 11) Utgitt av Unio Desember

3 Forord Denne plattforma for Unio sitt arbeid med helse- og omsorgspolitikk er vedtatt av styret i Unio, oktober Her presenterer vi prinsipp og verdiar vi meiner må ligge til grunn for den nasjonale helse- og omsorgspolitikken. Lik rett og tilgang til helsetenester for alle uavhengig av bakgrunn, er eit slikt prinsipp. Dette blir best sikra ved at helse- og omsorgstenester i all hovudsak er offentlege, og at dei ikkje blir konkurranseutsette eller kommersialiserte. For å sikre gode helsetenester, må sektoren ha tilstrekkeleg med tilsette, dei må ha god nok utdanning og kompetanse for å ivareta oppgåvene. Vi kjem til å stå overfor store utfordringar knytt til kvalitet og omfang av helse- og omsorgstilboda framover. Unio legg difor stor vekt på at det må satsast på forsking og innovasjon for å gjere helsetenesta best mogleg rusta til å møte framtidas utfordringar. Helse og helsepolitikk femnar breitt. Helsepolitikken til Unio tek utgangspunkt i helse i vid forstand. Helse er knytt til det å meistre utfordringar i kvardagslivet. Helse handlar om trygge lokalsamfunn, stimulerande oppvekst, inkluderande samfunn og tilgjengeleg arbeidsliv. Unio skal medverke til eit trygt, inkluderande og helsefremjande samfunn, med folkehelsearbeid som basis. Unios helsepolitiske plattform omfattar både den kommunale helse- og omsorgstenesta og spesialisthelsetenesta. Samtidig set vi forståinga av helse i ein større samanheng. Slik gjer vi det tydeleg at alle forbunda i Unio-fellesskapen spelar sentrale roller for folkehelsa. Oktober 2012, Anders Folkestad, leiar 3

4 Innledning Gode helse- og omsorgstjenester er viktige bærebjelker i velferdssamfunnet. Befolkningen må sikres nødvendig tilgang til disse tjenestene, uavhengig av alder, kjønn, seksuell legning, etnisk og religiøs tilhørighet, bosted og inntekt. Riktig og tilstrekkelig bemanning, med høy kompetanse, vil være avgjørende i opprettholdelsen av dagens helsetjenester og i utviklingen av kvaliteten i de framtidige helsetjenestene. Helsetjenester bør utføres på en kostnadseffektiv måte, med bruk av riktig kompetanse på riktig sted, til riktig tid med riktig intensitet. Unio vil understreke at utviklingen av helsetjenester av god kvalitet i fremtidens Norge ikke er et arbeid for helsetjenesten alene. Tvert imot vil det være avgjørende at alle parter samhandler helsetjenesten, barnehager, skole, politi, familie, idrettslag og andre deler av det frivillige samfunnet om å bidra til å skape et helsefremmende samfunn for hele befolkningen. Samfunnet, herunder helse- og omsorgstjenestene, står overfor store utfordringer de neste tiårene. Det forventes en kraftig økning i andelen eldre i befolkningen. Omfanget av livsstilssykdommer, rus og psykiske lidelser øker, og det ventes en kraftig vekst i antall personer med sammensatte og langvarige hjelpebehov. Samtidig innebærer den medisinske og teknologiske utviklingen at det stadig utvikles nye muligheter for behandling. Norge er et flerkulturelt samfunn og dette vil i økende grad stille krav til utforming, innhold og kompetanse i tjenestene. Befolkningens forventninger om mer medbestemmelse og individuell behandling og oppfølging vil kreve nye tilnærminger. Samlet sett ventes dette å medføre en økt etterspørsel etter og økte utgifter til helse- og omsorgstjenester i årene fremover. 4

5 For å håndtere disse utfordringene, må det tenkes innovativt, og gode erfaringer og forskning må omsettes i praksis. Unio mener følgende faktorer vil være avgjørende for å lykkes: Økt vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Tydelig og sterk bruker- og pasientrolle Høy kompetanse og kunnskapsbasert praksis Koordinerte tjenester og ressursinnsats på tvers av profesjoner, sektorer og forvaltningsnivå En moderne infrastruktur i form av bygningsmasse, personell, IKT og teknologi, som muliggjør effektive arbeidsprosesser Lønns- og arbeidsvilkår som virker rekrutterende og som gjør det mulig for ansatte å stå lenge i jobb 5

6 Lik tilgang til helse- og omsorgstjenester Lik tilgang til helse- og omsorgstjenester er et grunnleggende prinsipp i Unios politikk. Det innebærer at helse- og omsorgstjenestene må være oppbygd og fungere på en slik måte at alle sikres en lik tilgang uavhengig av bosted, inntekt, alder, kjønn, seksuell legning, og etnisk og religiøs tilhørighet. Undersøkelser viser at personer med lang utdanning og høy inntekt er overrepresentert som pasienter i spesialisthelsetjenesten. Dette kan tyde på at det norske helsesystemet ikke utjevner sosial ulikhet i helse i stor nok grad. Unio mener både myndighetene og alle nivåer av helsetjenestene bør ha en høy bevissthet rundt dette, og arbeide for å sikre alle grupper i befolkningen en lik tilgang til tjenester. Framveksten av private helseforsikringer og kommersielle informasjonstjenester kan utfordre hele likhetsprinsippet i den norske velferdsstaten. Den norske omfordelingen av goder og byrder hviler på en felles solidaritetstankegang. Denne solidaritetsfølelsen kan settes på prøve dersom stadig flere velferdsgoder blir gjenstand for privat finansiering eller kommersiell drift. Unio mener at sentrale helsetjenester i hovedsak skal drives i offentlig regi og ikke konkurranseutsettes eller kommersialiseres. En sterk offentlig sektor er nødvendig for å sikre politisk styring over helsetjenesten, og er den beste garantisten for å sikre befolkningen lik rett til helse- og omsorgstjenester. Unio mener at det i enkelte tilfeller er hensiktsmessig å inngå avtaler med private tjenestetilbydere. Rehabilitering og fysioterapi er eksempler på dette. 6

7 7

8 Utjevning av sosiale helseforskjeller Selv om den norske befolkningen generelt sett må sies å ha god helse, er det betydelige helseforskjeller mellom ulike deler av befolkningen. Helsetilstand og levealder øker med høyere utdanning og inntekt, og livsstilssykdommer er mer utbredt blant personer med lav utdanning og inntekt. Helsefremmende og forebyggende arbeid er av sentral betydning i arbeidet med å redusere sosial ulikhet i helse. Barn og unge viderefører ofte foreldrenes helseatferd og -problemer. Gode vaner må derfor etableres tidlig i livet for sikre det enkelte barn god helse, og for å redusere forskjellene i helseatferd. En godt utbygd helsestasjon må være sentral i arbeidet med å utjevne sosiale ulikheter i helse. Skolehelsetjenesten treffer de fleste ungdommene og har derfor en viktig funksjon i dette arbeidet og for å hindre frafall i skolen. Skolehelsetjenesten bør derfor styrkes. For å motvirke sosiale forskjeller i helseatferd i befolkningen, både når det gjelder fysisk aktivitet, kosthold, røykevaner og rus, er det behov for både brede befolkningsrettede tiltak og mer grupperettede tiltak overfor risikogrupper. De systematiske helseforskjellene henger sammen med forskjeller i levekår og risikofaktorer i ulike deler av befolkningen. En omfordelingspolitikk som bidrar til å utjevne levekårsforskjeller og hindre fattigdom, er derfor avgjørende om vi skal lykkes med å utjevne sosiale helseforskjeller. 8

9 9

10 Helsefremmende og forebyggende arbeid Endringer i sykdomsbildet i befolkningen tilsier en økt satsing på helsefremmende og forebyggende arbeid. Det er viktig å styrke folkehelsearbeidet i på tvers av sektorer og nivåer, i tråd med intensjonene i ny folkehelselov. Unio mener at strukturelle tiltak som kan bidra til økt deltakelse i sosiale og fysiske aktiviteter, samt et sunnere kosthold, må gis prioritet. Utbygging av gang- og sykkelveier, tilbud om skolefrukt, sunn og god mat i barnehager og skoler, og økt fysisk aktivitet i skolen, er eksempler på slike tiltak. Den eldre delen av befolkningen må gis mulighet til å mestre eget hverdagsliv, ved at de tiltak som settes inn er basert på den eldre personens ressurser og mestringsevne. Et stort antall norske kommuner bygger opp et tilbud om hverdagsrehabilitering, hvor erfaringene viser at den forebyggende tilnærmingen utsetter behovet for kompenserende tiltak og praktisk bistand. Unio mener arbeidsgiverne bør trekkes aktivt med i folkehelsearbeidet fremover, eksempelvis ved å legge til rette for fysisk aktivitet, tilby sunn kantinemat og arbeide for et godt og inkluderende arbeidsmiljø. Virksomheter i helsesektoren er i dag pålagt å ha bedriftshelsetjeneste, og dette må tas i bruk mer målrettet. Psykiske lidelser og rusmisbruk øker i omfang og utgjør i dag en betydelig folkehelseutfordring. Psykisk helse og rusforebygging bør derfor tillegges økt vekt i folkehelsearbeidet fremover både når det gjelder barn, ungdom og voksne. Frisklivstilbud for voksne i alle kommuner og en godt utbygd helsestasjonsog skolehelsetjeneste for barn og unge må være sentrale elementer i det helsefremmende og forebyggende arbeidet og kan bidra til å utjevne sosiale ulikheter i helse. Gjennom sin nære og hyppige kontakt med småbarnsfamilier har helsestasjonen, med en tverrfaglig bemanning et unikt utgangspunkt for samarbeid om barns oppvekstsvilkår, og for å kunne fange opp helseproblemer og gi hjelp så tidlig som mulig. Unio mener det er behov for en forpliktende nasjonal opptrappingsplan for å sikre en nødvendig oppbygging av helsefremmende og forebyggende helsetjenester, herunder helsestasjons- og skolehelsetjenesten. 10

11 Det helsefremmende og forebyggende arbeidet i kommunen må være målrettet og ha en høy kvalitet, slik at tiltakene har en reell og ønsket effekt. For å lykkes, må det etableres samarbeid på tvers av etatene i kommunal sektor. 11

12 Samhandling For å oppfylle intensjonene i Samhandlingsreformen, mener Unio at det er behov for økt kompetanse og kapasitet innen rehabilitering i kommunene. Rehabilitering i form av opptrening, tilpassing av hjelpemidler og tilrettelegging av bolig, skoler og arbeidsplasser er avgjørende for at den enkelte skal kunne leve et selvstendig liv preget av mestring og deltakelse. Rehabilitering bør i utgangspunktet skje der hvor den enkelte lever og bor. For enkelte pasientgrupper er det nødvendig og hensiktsmessig med rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Kommunene må sikres kapasitet og kompetanse innenfor helse- og omsorgstjenestene, og ha rammer for utøvelse av tverrfaglig rehabilitering. Hverdagsrehabilitering har blitt en del av tilbudet i mange norske kommuner. Unio mener at kompetanse innen hverdagsrehabilitering skal være tilgjengelig for alle kommuner. Spesialisthelsetjenesten må sørge for nødvendig kunnskapsoverføring og faglig støtte til kommunene, slik at de kan ivareta sitt ansvar. Sykepleiere, fysioterapeuter og ergoterapeuter innehar en kompetanse som er helt sentral for å lykkes med samhandlingsreformen både i kommunene og i spesialisthelsetjenesten, og for å sikre god samhandling mellom nivåene. Som en del av reformen mener Unio at kommunene og helseforetakene må etablere tjenester som bidrar til tverrfaglighet og god samhandling rundt den enkelte pasient, og som legger til rette for kunnskapsutveksling og kompetanseoverføring mellom nivåene. Etablering av tverrfaglige ambulante team kan være ett alternativ, etablering av distriktsmedisinske sentra og kommunale eller interkommunale helsehus kan være andre. Kommuner og helseforetak bør pålegges å utarbeide kompetanseplaner som grunnlag for en systematisk rekruttering av helsepersonell, og for å utvikle kompetansen blant sine ansatte i samsvar med de oppgavene som skal utføres. Det må legges til rette både økonomisk og praktisk for at ansatte kan videreutdanne og spesialisere seg. Gode muligheter for faglig utvikling er viktig både for å rekruttere og 12

13 beholde kvalifisert personell. På nasjonalt nivå må det lages framskrivninger av behov for spesialkompetanse i kommunehelsetjenesten, og kommunene må forplikte seg til å følge opp med kompetanseutviklingstiltak der de har avvik mellom tilgjengelig og nødvendig kompetanse på de enkelte områdene. Et annet vesentlig område for samhandling, er mellom klinisk praksis og akademia. Mer konkret er det avgjørende at det etableres et nærmere samarbeid mellom arbeidsgivere og utdanningene, for å avstemme forventninger og behov tilknyttet kompetanse. Videre må det etableres en langt bedre samhandling mellom forskningsinstitusjoner og klinisk praksis, for å bidra til en god implementering av forskningsresultater i klinisk praksis = innovasjon. 13

14 Kompetanse, utdanning og forskning Unio mener de to vesentligste faktorene for å sikre gode helsetjenester, er at bemanningen er tilstrekkelig og at profesjonsutøverne har god nok kompetanse til å ivareta de nødvendige oppgavene. Det vil i framtiden være behov for mer personell, og kompetansekravene til de ansatte vil vokse. Samtidig både vil og må helsefagene utvikles og endres. Kompetanseutvikling oppnås gjennom utdanning, forskning, fagutvikling og faglig oppdatering. For å møte fremtidens utfordringer er det behov for å tilpasse innholdet i utdanningene, og å sørge for at forsknings- og utviklingsarbeidet står i forhold til de faglige utfordringene som ansatte i helsetjenestene vil møte. Utvikling, spredning og bruk av kunnskap er avgjørende for at tjenestene skal utvikle seg og ha en nødvendig kvalitet. Unio mener det er viktig å sørge for at utredning, diagnostisering, behandling og rehabilitering er mest mulig kunnskapsbasert. Nye organisatoriske løsninger må baseres på tilgjengelig forskning, og det må knyttes evaluerings- og forskningsvirksomhet til utprøving av nye tiltak. For å få til dette, er det viktig at det etableres gode finansieringsprogrammer for forskningsarbeid, i tillegg til en langt bedre generell finansiering av velferdsutdanningene. Det er av avgjørende betydning at studentene i forbindelse med praksisdelen av studiene møter praksisveiledere som er faglig oppdaterte. God, relevant og praksisnær forskning foregår i skjæringspunktet mellom helsetjenesten og utdannings- og forskningsinstitusjonene. Videreutvikling av denne type forskning vil styrke helseutdanningene og fremme kunnskaps- og kompetanseutviklingen i helsetjenesten. Det må legges til rette for at både profesjonsutøvere og brukere får være med å definere forskningstemaer og delta i utformingen av forskningsprosjekter. Profesjonsutøvere med forskningskompetanse må i større grad delta aktivt som forskere. Det vil bringe forskningen nærmere praksisfeltet og bidra til økt relevans i forskningen. Videre må forskningsaktiviteten innen forebygging, behandling, rehabilitering, pleie og omsorg styrkes, i tråd med pasientenes behov. Tverrfaglige forskningssamarbeid bør understøttes. Helsepersonell med lederansvar på alle nivåer har en avgjørende 14

15 rolle i arbeidet for å sikre gode tjenester. Det er et ledelsesansvar å analysere, vurdere og sikre et best mulig innhold og koordinering av pasienters pleie og behandlingsforløp. Det må legges til rette for kompetanseutvikling på arbeidsplassen gjennom gode fagmiljøer, tilstrekkelig bemanning og tid til refleksjon og faglig fordypning. Likeledes må det gis mulighet for etter- og videreutdanning og denne må verdsettes i form av økt lønn og ved at helsetjenestene tar i bruk den tilegnede kompetansen. Det må også sikres at spesialister har den nødvendige fagkompetansen for å utøve sin rolle som spesialutøver innenfor helsetjenesten. Unio mener det er et offentlig ansvar å sikre at spesialistene har en slik kompetanse, og mener derfor at det bør utvikles en offentlig ordning for spesialistgodkjenning. Innovasjon i helsetjenesten Nye oppgaver og krav til kvalitet og effektivitet presser fram innovasjon i helsetjenesten. Unio mener det må satses på innovasjonstiltak og prosesser, for å gjøre helsetjenesten best mulig rustet til å møte fremtidens utfordringer. Det må satses langt sterkere på bruk av e-helse og velferdsteknologi. Det må investeres i kommunikasjon og systemstøtte, som legger til rette for kompetanseutveksling og bedre samhandlingsprosesser mellom helsepersonell på tvers av tjenester og nivåer. Det må også investeres i velferdsteknologi som kan bidra til å gi pasienter og pårørende et tryggere og mer selvstendig liv utenfor institusjon. Unio mener kommunene og helseforetakene må gis økonomiske, teknologiske og juridiske rammebetingelser for at nye teknologiske hjelpemidler skal kunne tas i bruk. Det må etableres nasjonale insentivordninger og nasjonale styringsmekanismer, for å sikre at teknologi tas i bruk, og brukes riktig. For å lykkes med innovasjonsarbeidet i helse- og omsorgstjenestene, trengs det økt åpenhet, kreativitet og gjennomsiktighet i tjenestene, der ledere på ulike nivåer er lydhøre for forslag og initiativer fra de ansatte. 15

16 16

17 Innovasjon handler ikke bare om teknologi, men også om å utvikle grunnleggende felles tankesett og hensiktsmessige arbeidsprosesser. Unio mener det er grunnlag for å vurdere hvilke roller og ansvar som innehas og hvilke oppgaver som utføres av den enkelte profesjon. Det vi ser, er at det i enkelte sammenhenger er behov for å redefinere oppgavefordelingene mellom profesjonene. I tilknytning til dette må det imidlertid vurderes hvilket kompetansebehov som er nødvendig for å utføre nye oppgaver med en tilfredsstillende kvalitet. Dette fordrer også at det etableres gode kvalitetssystemer og indikatorer for kvalitet og pasientsikkerhet, som legger rammebetingelser for hvilken type kompetanse som kreves for å utføre hvilke oppgaver. Unio mener at helse- og omsorgssektoren i større grad må prioritere innovasjonsarbeid. Introduksjon av ny teknologi og nye arbeidsmåter må gå hånd i hånd med opplæring, oppfølging og evaluering. Lønns- og arbeidvilkår Helse- og omsorgssektoren spiller en avgjørende rolle for målsettingen om å få og beholde flere folk i arbeid. Da må det også være en uttalt målsetting å gi de ansatte i denne sektoren arbeidsbetingelser som gjør at de holder seg friske og står lenger i arbeid. I dag er helse- og omsorgssektoren preget av høyt sykefravær, mye deltidsarbeid og stort frafall. Altfor mange ansatte går av med tidligpensjonering eller velger redusert arbeidstid av helsemessige årsaker. Dette er ikke i tråd med intensjonen om et inkluderende arbeidsliv, og det er heller ikke i tråd med rekrutteringsbehovene sektoren står overfor. Det er blitt hevdet at for å møte arbeidskraftbehovet i helsesektoren framover, må hver tredje framtidige arbeidstaker i Norge velge denne sektoren. Et slikt arbeidsmarked vil ikke være mulig. Vi kan ikke bare satse på økt sysselsetting i denne sektoren vi må også satse på en annen arbeidsorganisering, på å bruke de ressursene som er i sektoren på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte, på å tilby hele stillinger, på lønns- og arbeidsvilkår som virker rekrutterende og som bidrar til at ansatte i helsesektoren blir værende i sektoren. Kvinnedominerte yrkesgrupper med høyere utdanning er nøkkelpersoner i velferdsstaten. Likevel lønnes de langt lavere enn mannsdominerte grupper med tilsvarende utdanningsnivå, ikke minst som følge av strukturelle forhold. Mens det generelle lønnsgapet mellom kvinner og menn er på 17

18 15 prosent, er det for de kvinnedominerte utdanningsgruppene, sammenlignet med tilsvarende mannsdominerte utdanningsgrupper, på 20 prosent. Samhandlingsreformen vil medføre behov for en kraftig styrking av kompetansen i kommunesektoren. Skal det være mulig å rekruttere og beholde kompetent arbeidskraft i helsesektoren, må kompetanse belønnes i langt større grad. Utdanning må lønne seg, også for kvinner. Etisk rekruttering arbeid mot sosial dumping Organisering av helsetjenester og helsetilbud har en stadig sterkere internasjonal dimensjon. Internasjonalt samarbeid om utvikling av helsetjenester, helseutdanning og -forskning bidrar til utvikling av kompetanse og kvalitet. Det er mye positivt ved helsearbeidere og pasienter som krysser landegrenser for jobb og behandling, men mobiliteten forutsetter internasjonalt samarbeid, koordinering og kontroll. Det er avgjørende at internasjonal rekruttering av helsefaglig personell ikke medfører at norsk helsepersonells rettigheter tilknyttet lønns- og arbeidsforhold blir undergravd. Kommuner og helseforetak benytter seg i økende grad av vikarbyråer og konkurranseutsetting av helse- og omsorgstjenester for å kompensere for mangel på helsepersonell. Disse arbeidskraftstrategiene har i neste omgang resultert i tilfeller hvor useriøse aktører har vunnet anbud ved å tilby ansatte uakseptable lønns- og arbeidsvilkår. Unio vil motarbeide denne utviklingen. Vi vil ha særskilte tiltak mot sosial dumping i helse- og omsorgstjenestene, og mener det særlig er behov for å iverksette et arbeid rettet mot vikarbyråbransjen. Helsepersonellmangelen er global. Unio mener derfor at myndighetene må være tydelige på at Norge skal føre en etisk rekruttering av helsepersonell, og at de personellmessige utfordringene som helse- og omsorgstjenestene i Norge står overfor hovedsakelig må løses nasjonalt. For å lykkes med dette, må myndigheter og arbeidsgivere raskt iverksette grep i Norge for å løse helsepersonellmangelen uten å tappe andre land for sårt tiltrengte ressurser: Tilby et lønnsnivå som virker rekrutterende, tilby deltidsansatte større stillingsbrøker og legg til rette for at flere ansatte kan jobbe heltid og stå lenger i arbeid. 18

19 19

20 Unios konkrete forslag til helsepolitiske tiltak Samhandling Norske kommuner må ta ansvar for etablering av nye arenaer og prosjekter for samhandling, vertikalt og horisontalt Helseforetakene må bidra til kompetanseutvikling i kommunehelsetjenesten. Helsefremmende og forebyggende arbeid for alle grupper i befolkningen; barn/unge, voksne og eldre, må prioriteres. Det må satses på rehabilitering i hjemmet/hverdagsrehabilitering. Det må satses mer på samhandling mellom forsknings- og utdanningssektoren og arbeidsgivere / klinisk praksis. Rett til likeverdige helsetjenester Arbeidet med å redusere sosial ulikhet i helse må følges opp. Fordeling av helsetjenester skal være et offentlig ansvar, med offentlig finansiering, styring og prioriteringer. Det må sikres en mest mulig stabil bemanning av helsepersonell over hele landet. De regionale helseforetakene må anerkjenne viktigheten av god kompetanse lokalt, med hensyn til utfordringene de enkelte kommunene har for å imøtekomme kravet om likeverdighet i tjenestetilbudet. Rekruttering av helsepersonell fra utlandet skal ikke resultere i sosial dumping, men skje i tråd med Unios nasjonale krav til lønns- og arbeidsvilkår. Det skal vises forsiktighet med hensyn til rekruttering av helsefaglig personell fra utlandet. Spesielt gjelder dette fra land i den tredje verden som opplever mangel på det aktuelle helsepersonellet i eget land. Det må satses mest mulig på rekruttering i Norge. Kompetanse, utdanning forskning Det fremtidige kompetansebehovet i kommunehelsetjenesten må kartlegges, og det må satses på kompetanseutvikling på bakgrunn av dette. Dette gjelder både grunnkompetanse og spesialistutdanninger. Pasientforløp og oppgavedeling må baseres på kunnskaps basert praksis. I valg av nye organisatoriske løsninger må dokumentasjon fra forskning anvendes. 20

21 Prioritering av forskningsprosjekter må skje i henhold til det reelle behovet for kunnskap og kompetanse i helsetjenesten. Forskning i kommunehelsetjenesten må prioriteres, og forskningsmidler skal fordeles på bakgrunn av behov, og ikke på bakgrunn av tradisjon og forskningsfeltets status. Forskning må foregå i skjæringspunktet mellom praksisfeltet og utdanningen. Det må legges til rette for profesjonsutøveres forskningsvirksomhet. De regionale helseforetakene må prioritere større bredde i medisinsk og helsefaglig forskning for å utvikle kunnskapsgrunnlaget for helsefaglig profesjonsutøvelse. Innovasjon i helsetjenesten Helsetjenesten må gis muligheter og insentiver til å prioritere innovasjonsarbeid, i samspill mellom relevante aktører, og i samhandling mellom forskning, utdanning og praksis. Det må vurderes om roller og oppgaver kan fordeles mer hensiktsmessig, med utgangspunkt i det fremtidige behovet. Dette må ta utgangspunkt i kvalitetssystemer som definerer hvilke oppgaver som krever hvilken type kompetanse. Det må etableres organisatoriske, økonomiske, teknologiske og juridiske rammebetingelser for etablering av ny teknologi. Nasjonale insentivordninger overfor kommunene må etableres, blant annet for innføring av e-helse, telemedisin og velferdsteknologi. Prosesser med innføring av ny teknologi må også ta høyde for behov for tilpassing av arbeidsprosesser og kompetanseutvikling. Det må utvikles en innovasjonskultur i den enkelte kommune og helseinstitusjon, der det åpnes for involvering, tillit, åpenhet og mottakelighet for innspill til nyskapings- og utviklingsprosesser. Lønns- og arbeidsvilkår Det må gjøres mer attraktivt å velge høgskoleutdanning innen helse og omsorg ved å sikre lønns- og arbeidsvilkår som anerkjenner og verdsetter utdanning, kompetanse, funksjon og ansvar. Arbeid i helsesektoren må organiseres rundt hele stillinger. Arbeidstidsordninger må innrettes slik at helse og velferd, likestilling og kvalitet ivaretas og det skal være mulig å være i full stilling i ordinært arbeid helt fram til aldersgrensen. Det må sikres en bemannings- og kompetansesammensetning som ivaretar balansen mellom oppgaver og ressurser. Sikre etisk rekruttering og motarbeide sosial dumping. 21

22 22

23 23

24 Unio 2012 Stortingsgata OSLO sentralbord: telefaks: post@unio.no Unios medlemsforbund: Utdanningsforbundet Norsk Sykepleierforbund Forskerforbundet Politiets Fellesforbund Norsk Fysioterapeutforbund Norsk Ergoterapeutforbund Akademikerforbundet Den norske kirkes presteforening Skatterevisorenes Forening Det Norske Diakonforbund 24

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Milepæler i det tverrsektorielle folkehelsearbeidet Resept for et sunnere Norge Partnerskapene Strategi for utjevning av sosiale helseforskjeller Rapporteringssystemet

Detaljer

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling

Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Sammen med pasientene utvikler vi morgendagens behandling Ny kunnskap, ny teknologi, nye muligheter Denne strategien skal samle OUS om våre fire viktigste mål i perioden 2019-2022. Strategien skal gjøre

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle

Kommunedelplan helse og omsorg , Levanger kommune Mestring for alle Kommunedelplan helse og omsorg 2015 2030, Levanger kommune Mestring for alle vedtatt 19.11.14, sak 54/14 Kortversjon Vektelegge mer tverrfaglig samhandling Organiseringen etter OU 2012 Fra geografisk organisering

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid

Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Status for Samhandlingsreformen - med vekt på helsefremmende og forebyggende arbeid Fylkesmannens helsekonferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Oslo 12. november 2013 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør,

Detaljer

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge Torshavn 31.08.2012 Mette Kolsrud Forbundsleder, Norsk Ergoterapeutforbund Samhandlingsreformen Implementert fra 01.01.2012 Samhandlingsreformen; St. meld. 47

Detaljer

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell

Samhandlingskonferanse. Jorodd Asphjell Samhandlingskonferanse Jorodd Asphjell 1 En fantastisk utvikling Fra ord til handling Viktige helsereformer Sykehjemsreformen 1988 Ansvarsreformen 1991 Handlingsplan for eldreomsorgen 1998 Opptrappingsplanen

Detaljer

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp?

Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Hva gjør Helsedirektoratet for å sikre utsatte barns rett til helsehjelp? Asyl- og flyktingbarn, barnevernsbarn og funksjonshemmede barn Avd. direktør Jon-Torgeir Lunke avd. allmennhelsetjenester Forum

Detaljer

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet

Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg. En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Stortingsmelding 29- Morgendagens Omsorg En mulighetsmelding for omsorgsfeltet Innledning Brukerne skal gis mulighet til å klare seg selv (hverdagsrehabilitering) Nyskaping og fornyelse i omsorgssektoren

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jan Tvedt Seniorrådgiver Helsedirektoratet Samhandlingsreformen konsekvenser for psykisk helsefeltet 1 Samhandlingsreformen skal bidra til å forebygge mer behandle tidligere

Detaljer

Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT

Strategisk plan TYDELIG MODIG STOLT Strategisk plan 2016 2020 TYDELIG MODIG STOLT 1 NSFs visjon Det naturlige valg for sykepleiere, sykepleierstudenter og jordmødre til beste for pasienten. NSFs formål NSFs formål er flerfoldig, med samfunnspolitisk,

Detaljer

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015 1. Folkehelse og helsetjenestens rolle i folkehelsearbeidet 2. Frisklivssentraler

Detaljer

"Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter

Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) - 5 delprosjekter Høring fra Kautokeino kommune: "Videreutvikling og ny organisering av psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)" - 5 delprosjekter Innledning Det vises til høringsbrev. Kautokeino

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Sykdomsbildet endres Infeksjonssykdommer Hjerteinfarkt Økt forekomst: Psykisk uhelse Rus Diabetes Kols Demens Overvekt

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Revidert 16.12.16 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge.

Detaljer

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Utdanning - I lys av samhandlingsreformen. Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utdanning - I lys av samhandlingsreformen Kommunene som læringsarena for helsestudentene Stjørdal 11. november 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Utfordringer for velferdsstaten Brudd og svikt i tilbudet i dag

Detaljer

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten

Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Kronen på verket tannhelsetjenesten som del av den kommunale helsetjenesten Wenche P. Dehli, helse- og sosial direktør 16.06.2015 Hva vil møte dere i den kommunale verden? Kunnskap om utviklingen hva blir

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Høringsuttalelse til regional utviklingsplan 2035 Helse Nord

Høringsuttalelse til regional utviklingsplan 2035 Helse Nord Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.07.2018 61072/2018 2018/7500 G20 Saksnummer Utvalg Møtedato Bodø eldreråd 08.10.2018 Råd for funksjonshemmede 04.10.2018 Råd for

Detaljer

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet

Folkehelsemeldingen. God helse - felles ansvar. Fagdirektør Arne Marius Fosse. Helse- og omsorgsdepartementet Folkehelsemeldingen God helse - felles ansvar Fagdirektør Arne Marius Fosse Sektor perspektivet Nasjonale mål Ulykker Støy Ernæring Fysisk aktivitet Implementering Kommunen v/helsetjenesten Kommuneperspektivet

Detaljer

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18

Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus HF Postboks 4956 Nydalen 0424 Oslo Sentralbord: 02770 Forslag til Strategi for fag- og virksomhet Oslo universitetssykehus 2013-18 Oslo universitetssykehus eies av Helse Sør-Øst

Detaljer

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge

Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune. Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge Samhandlingsreformen Roger Rasmussen Planlegger helse og omsorg Harstad kommune Samhandlingsreformen! Sammen for et friskere Norge 1 Samhandlingsreformen Samfunnsreform Ikke bare en helsereform Alle sektorer

Detaljer

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015

Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis. Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringens helsepolitikk - og kunnskapsbasert praksis Statssekretær Lisbeth Normann PPS brukerforum, 22.01. 2015 Regjeringsplattformen setter målene og Regjeringen har en visjon En bedre og tryggere

Detaljer

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram

NORSK KIROPRAKTORFORENING. Prinsipprogram NORSK KIROPRAKTORFORENING Prinsipprogram 2015-2020 Formålsparagraf Norsk Kiropraktorforening har som formål å ivareta og videreutvikle kiropraktikk som fag og profesjon i Norge til beste for befolkningen

Detaljer

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm

Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse. NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Samhandlingsreformen; Implementering psykisk helse NSH; Nasjonal konferanse om psykisk helse Oslo 17. oktober 2011 Prosjektdirektør Tor Åm Reformer for kvalitet og bærekraft Opptrappingsplan psykisk helse

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet

Fremtidens primærhelsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet Hva sier(og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid må være et krav" "Tjenestene må organiseres slik at den som registrerer

Detaljer

Sammen for gode oppvektsvilkår

Sammen for gode oppvektsvilkår Sammen for gode oppvektsvilkår 1 INNHOLD Forord Noen faller utenfor Tverrfaglighet og samarbeid Behov for forebygging Unio ønsker en FRISK satsing på barn og unge 2 6 8 11 12 Med Unio for barn og unge

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Samhandlingsreformern i kortversjon

Samhandlingsreformern i kortversjon Samhandlingsreformern i kortversjon http://www.regjeringen.no/nb/dep/hod/kam panjer/samhandling/omsamhandlingsreformen/samhandlingsref ormen-i-kortversjon.html?id=650137 Bakgrunn Helse- og omsorgsminister

Detaljer

Forventninger. Det skal etableres tverrfaglige lavterskeltilbud innen helse- og omsorgstjenestene, psykiske helse- og rustjenestene.

Forventninger. Det skal etableres tverrfaglige lavterskeltilbud innen helse- og omsorgstjenestene, psykiske helse- og rustjenestene. Forventninger Alle kommuner har utarbeidet lokale helse- og omsorgsplaner som del av det helhetlige kommuneplanarbeidet Alle kommuner har iverksatt tiltak for å bedre kvaliteten på tjenestetilbudet til

Detaljer

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv

Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren. Arbeidstakerperspektiv Fagskolens rolle i kompetanseheving sett i lys av Samhandlingsreformen for helse- og omsorgssektoren Arbeidstakerperspektiv Problemet er: IDEAL = Hvordan det bør være VIRKELIGHET= Hvordan hverdagen er

Detaljer

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær Side 2 Side 3 Ta noen grunnleggende ting først på alvor. Alt henger sammen med alt (GHB) Godt

Detaljer

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver

Opptrappingsplanen. rehabilitering. for habilitering og. Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Opptrappingsplanen for habilitering og rehabilitering Rehabiliteringskonferansen, Ålesund, okt 2018 Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Regjeringen vil skape pasientens helsetjeneste «Habilitering og rehabilitering

Detaljer

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016

Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020. Hamar 19.1.2016 Informasjon om kompetanseog innovasjonstilskudd 2020 Hamar 19.1.2016 Kompetanseløftet 2015 Målgruppe: Ansatte i helse- og omsorgstjenestene Satsingsområder: Ansatte i pleie- og omsorgstjenesten uten formell

Detaljer

Ledelse og samfunnsoppdraget

Ledelse og samfunnsoppdraget Foto: Eskild Haugum Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Ledelse og samfunnsoppdraget Helseledersamling Ørlandet kysthotell 9.6.16 Fylkeslege Jan Vaage Hvor kommer vi fra Enhver sin egen lykkes smed Familieomsorg

Detaljer

Dialogmøte 7. april 2017

Dialogmøte 7. april 2017 Dialogmøte 7. april 2017 Anders Riise, styreleder KS Møre og Romsdal Visjon: «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Sak 17/5 i fylkesstyret i KS, Arbeidsoppgåver/oppfølgingsoppgåver på helseområdet

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge RHF 2015-2020 Forslag til handlingsplan med mål og tiltak Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse

Detaljer

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019

Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 Plan for forskning, innovasjon og utdanning for helse- og omsorgstjenesten i Bergen kommune 2016-2019 1.0 Innledning Bergen kommune opplever i likhet med andre norske kommuner en vekst i behovet for helseog

Detaljer

Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse 2012

Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse 2012 Nasjonal helsefaglig utdanningskonferanse 2012 Behovet for spesialisert kompetanse i helsetjenesten Status-, trend- og behovsanalyse fram mot 2030 Seniorrådgiver Irene Sørås Avdeling sykehustjenester,

Detaljer

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller

Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller Stortingsmelding nr. 20 (2006-2007) St.meld. nr. 35 (2006-2007) Tilgjengelighet, kompetanse og sosial utjevning. Framtidas tannhelsetjenester Sosiale

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Akademikernes helsepolitiske dokument

Akademikernes helsepolitiske dokument 1 Akademikernes helsepolitiske dokument Vedtatt i Akademikernes styre 24. oktober 2013 God helse er både et individuelt gode og en av samfunnets viktigste ressurser. God helse i befolkningen fremmes av

Detaljer

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover

Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Nasjonale perspektiver på og strategier for det lokale folkehelsearbeidet fremover Gardermoen, tirsdag 6. desember 2005 Politisk rådgiver Arvid Libak Overordnede mål Flere leveår med god helse i befolkningen

Detaljer

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten

Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene. Gro Sæten Rammebetingelser for folkehelsearbeid i kommunene Gro Sæten Helse et individuelt ansvar??? Folkehelsearbeid Folkehelse er befolkningens helse og hvordan helsen fordeler seg i en befolkning Folkehelsearbeid

Detaljer

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF

Lokalsykehusstrategi. Oddvar Larsen Helse Nord RHF Lokalsykehusstrategi Oddvar Larsen Helse Nord RHF Formål Avklaring Forutsigbarhet Strategiske satsinger Samhandling Rekruttering og kompetanse SAK 1 Funksjoner og oppgaver Brukermedvirkning IKT og infrastruktur

Detaljer

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag.

Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Forskningsresultatenes betydning for den kommunale hverdag. Regionalt helseprosjekt Valdres 16.01.12 Målfrid Schiager Haugtun Utviklingssenter for sykehjem i Oppland Målfrid Sciager 16.1.12 og bedre skal

Detaljer

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp

Helse- og omsorgssjefens stab. Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Namsos kommune Helse- og omsorgssjefens stab Saksmappe: 2014/7608-1 Saksbehandler: Eva Fiskum Saksframlegg Implementering av hverdagsmestring og helhetlige pasientforløp Utvalg Utvalgssak Møtedato Namsos

Detaljer

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015

Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Status for Samhandlingsreformen og vegen videre.. Åpning Valdres lokalmedisinske senter Fagernes 16. januar 2015 Tor Åm Prosjektdirektør, Samhandlingsdirektør, St. Olavs hospital Velferdsstaten under press;

Detaljer

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF

Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Saksframlegg til styret ved Sykehuset Telemark HF Sakstittel: Strategi for å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere ved STHF Sak nr. Saksbehandler Sakstype Møtedato 79-2015 Tom Helge Rønning, Mai

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune

Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Kommunedelplan helse og omsorg «Mestring for alle» Levanger kommune Hovedstrategi 1 Mestring og mening hele livet Mestring som verdigrunnlag og arbeidsform En aktiv brukerrolle Meningsfull hverdag «Yngreomsorg»

Detaljer

Kompetansekobling. Mai 2014. Roald Lysø: roald.lyso@tfou.no 91371831 Håkon Sivertsen: hakon.sivertsen@tfou.no 90173421

Kompetansekobling. Mai 2014. Roald Lysø: roald.lyso@tfou.no 91371831 Håkon Sivertsen: hakon.sivertsen@tfou.no 90173421 Kompetansekobling Mai 2014 Roald Lysø: roald.lyso@tfou.no 91371831 Håkon Sivertsen: hakon.sivertsen@tfou.no 90173421 Områder for prosjektutvikling. Innspill fra kommunene 1 1 a. Kommunereform Tema og områder

Detaljer

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi

Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi Internettvedlegg 2. Vedlegg til kapittel 14, Mål og midler i regjeringens strategi (Basert på Giæver 2013. Nasjonal strategi for å utjevne sosiale helseforskjeller. Underlagsrapport til Sosial ulikhet

Detaljer

Program for folkehelsearbeid i kommunene

Program for folkehelsearbeid i kommunene Program for folkehelsearbeid i kommunene 2017-2027 Tiårig satsing for å utvikle kommunenes arbeid med å fremme befolkningens helse og livskvalitet. Satsinga skal bidra til å styrke kommunenes langsiktige

Detaljer

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap.

Studieåret VIDERE- UTDANNING. Fakultet for sykepleie og helsevitenskap. Studieåret 2017-2018 VIDERE- UTDANNING Fakultet for sykepleie og helsevitenskap www.nord.no VIDEREUTDANNINGER i studieåret 2017-2018 Nord universitet, Fakultet for sykepleie og helsevitenskap, tilbyr et

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune

Vi i Drammen. Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Vi i Drammen Plattform for arbeidsgiver og medarbeidere i Drammen Kommune Innhold Bakgrunn... 3 Kunnskapsdeling... 3 Ledelse og Medarbeiderskap... 3 Innovasjon og digitalisering... 5 Heltid, rekruttering

Detaljer

Styrke etatens posisjon som kunnskapsbedrift gjennom fagutvikling, forskning, kompetanse og kunnskapsbasert praksis. Gruppe 4

Styrke etatens posisjon som kunnskapsbedrift gjennom fagutvikling, forskning, kompetanse og kunnskapsbasert praksis. Gruppe 4 Styrke etatens posisjon som kunnskapsbedrift gjennom fagutvikling, forskning, kompetanse og kunnskapsbasert praksis Gruppe 4 Vi er ledende og anerkjent for innovasjon, tjenesteutvikling og forskning på

Detaljer

Høringssvar «Plan for psykisk helse »

Høringssvar «Plan for psykisk helse » Til Bergen Kommune Byrådsavdeling for Helse og Omsorg Bergen, 28.06.16 Høringssvar «Plan for psykisk helse 2016-2020» Bergen kommune har lagt frem en omfattende plan som skal dekke en stor bredde av tilbud

Detaljer

Fremtidens primærhelsetjeneste

Fremtidens primærhelsetjeneste Statssekretær Lisbeth Normann 9.2. 2016 For å begynne med det viktigste, hva sier (og foreslår)pasienter og brukere? "Silotenkningen kan ikke fortsette, det er behov for mer tverrfaglig tilnærming" "Samarbeid

Detaljer

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen

Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen Trender og utviklingstrekk sett i lys av samhandlingsreformen FOREDRAG 15.02.2015 DAGLIG LEDER VED SENTER FOR OMSORGSFORSKNING, MIDT-NORGE- KIRSTEN LANGE Senter for Omsorgsforskning, Midt-Norge - hvem

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Bakgrunn for reformen 1) Vi har for liten innsats for å fremme helse og forebygge sykdom i Norge 2) Pasientenes behov for helhetlige og koordinerte tjenester besvares ikke godt nok

Detaljer

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære?

Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Veien videre etter Opptrappingsplanen for psykisk helse hva kan vi lære? Tove Gundersen, generalsekretær (Cand.san hovedfag/master i helsefag, psykiatrisk sykepleier) torsdag, 8. mai 2014 Ja - det var

Detaljer

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID

Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID Habilitering og rehabilitering i kommunene: - RIKTIGE TILTAK - PÅ RIKTIG NIVÅ - TIL RETT TID 1 Riktige tiltak på riktig nivå til rett tid God habilitering og rehabilitering for funksjonshemmede og kronisk

Detaljer

Samhandlingsreformen

Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen Rett behandling - på rett stad - til rett tid Informasjon til Utvalet for helse og sosial i Skodje 11.11.09 Norge er eit av de land i OECD som brukar flest offentlege helsekroner pr.

Detaljer

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU

Helse for en bedre verden. Strategi for Det medisinske fakultet, NTNU Helse for en bedre verden Strategi 2011-2020 for Det medisinske fakultet, NTNU SAMFUNNSOPPDRAG Det medisinske fakultet skal utdanne gode helsearbeidere som kan møte utfordringene i framtidens helsetjeneste,

Detaljer

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan:

5.Virkemidler og kritiske suksessfaktorer for fremtiden. På et generelt plan: Rapport til kommunedelplan Omsorg 2020-2040 Gruppe 7: Forebyggende, folkehelse, legekontor og dagtilbud 1.Kort sammendrag med hovedfunn og anbefalinger. Se tabell. «Befolkningssammensetning og generell

Detaljer

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet

Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Viktige utfordringar for folkehelsearbeidet Folkehelselova, Samhandlingsreforma m.m. v/ole Trygve Stigen, Helsedirektoratet Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelse er: 1. befolkningens helsetilstand

Detaljer

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling

Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Helse i alt vi gjør Folkehelse fra lov til handling Gran, 28. november 2012 Statssekretær Nina Tangnæs Grønvold Hvorfor samhandlingsreformen? Vi blir stadig eldre Sykdomsbildet endres Trenger mer personell

Detaljer

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter?

Folkehelsearbeid. Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Folkehelsearbeid Felles forståelse av utfordringer, ansvar og muligheter? Utfordringsbildet 1) Det er store helseforskjeller skjevfordeling av levekår, levevaner og helse i befolkningen 2) Folkehelsa er

Detaljer

Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd

Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd Strategisk kompetanse- og rekrutteringsplan for helse og velferd 2018-2021 Innledning For å oppfylle kravene stilt til våre tjenester må vi være i stand til å beholde og rekruttere ansatte med riktig kompetanse.

Detaljer

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator.

Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Veileder for kommunale frisklivssentraler og veileder for habilitering, rehabilitering, individuell plan og koordinator. Inger Merete Skarpaas og Sigrunn Gjønnes, Helsedirektoratet Trondheim, 25.april

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem

Innovasjon i offentlig sektor. RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Innovasjon i offentlig sektor RFF Agder 14.mai 2013 Vidar Sørhus og Erna Wenche Østrem Forskningsrådet har ønsket KUNNSKAPSOVERSIKT AKTØRDIALOG Regionale møter med forskere og forskningsbrukere POLICYDOKUMENT

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l

1. Innledning Universitetssykehuset Nord-Norge (UNN) sin visjon er: Det er resultatene for pasienten som teller! Vi gir den beste behandling. Det er l Forskningsstrategi Universitetssykehuset Nord-Norge HF 2013-2017 Dokumentansvarlig: Svein Ivar Bekkelund Dokumentnummer: MS0180 Godkjent av: Marit Lind Gyldig for: UNN HF Det er resultatene for pasienten

Detaljer

Teknas politikkdokument om helse VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening

Teknas politikkdokument om helse VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Teknas politikkdokument om helse VEDTATT AV TEKNAS HOVEDSTYRE 23.03.2017 Tekna Teknisk naturvitenskapelig forening Politikkdokument om helse Tekna mener at: Norge skal ha en offentlig finansiert helsetjeneste,

Detaljer

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?»

«Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» «Hvordan kan utdanningsinstitusjonene bidra sammen med kommunene i det kunnskapsbaserte folkehelsearbeidet?» I Folkehelsemeldingen» settes tre ambisiøse mål: (Meld. St. 34. God helse felles ansvar) 1.

Detaljer

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning

Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Helse- og velferdstjenestenes forventinger til utdanning og forskning Regional utdanningskonferanse i Trondheim 9. September 2013 Ragnar Hermstad, stedfortredende fylkeslege 1 Tema som drøftes Områder

Detaljer

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein

Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Kurs i helsepedagogikk 21/3 11 Ottar Grimstad Kommuneoverlege Hareid og Ulstein Korfor samhandlingsreform? Sterk kostnadsvekst i spesialisthelsetenesta Demografiske utfordringar Endra forhold yrkesaktive/behandlings

Detaljer

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren. (Halvdan Skard

Detaljer

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012

Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Lysbilde 1 FELLESORGANISASJONEN Helse og omsorg - sosial på vei ut? Landskonferansen for sosialt arbeid i somatiske sykehus 2012 Tone Faugli, medlem av AU og leder av seksjon for vernepleiere Nestleder

Detaljer

«Hva kreves og forventes av sykepleieledere i helsetjenesten i dag og i framtida» Tone Marie Nybø Solheim, avdelingsdirektør Helse og Velferd

«Hva kreves og forventes av sykepleieledere i helsetjenesten i dag og i framtida» Tone Marie Nybø Solheim, avdelingsdirektør Helse og Velferd «Hva kreves og forventes av sykepleieledere i helsetjenesten i dag og i framtida» Tone Marie Nybø Solheim, avdelingsdirektør Helse og Velferd Arbeidsgiverpolitikk - hvorfor er det viktig? Utgjør et felles

Detaljer

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon)

KILDER TIL LIVSKVALITET. Regional Folkehelseplan Nordland (Kortversjon) KILDER TIL LIVSKVALITET Regional Folkehelseplan Nordland 2018-2025 (Kortversjon) FOLKEHELSEARBEID FOLKEHELSA I NORDLAND Det overordnede målet med vår helsepolitikk må være et sunnere, friskere folk! Folkehelsearbeid

Detaljer

Organisasjonens verdier skal sammen med visjonen og hovedmålene være førende for våre prioriteringer, beslutninger og våre handlinger.

Organisasjonens verdier skal sammen med visjonen og hovedmålene være førende for våre prioriteringer, beslutninger og våre handlinger. Visjon, verdier og hovedmål 2017-2019 Hovedlandsmøtet 2016 vedtok visjon, hovedmål og verdier for perioden 2017-2019. Hovedmålene er forankret i NFFs formål, disse er nedfelt i NFFs lover, paragraf 2.

Detaljer

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper

Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper Delavtale 4.3.8. Delavtale om forebyggingstiltak og pasientforløp for utvalgte pasientgrupper (habilitering, rehabilitering, læring og mestring og forebyggende arbeid) (Lov om helse- og omsorgstjenester

Detaljer

SAMHANDLINGSAVTALANE : Kompetansebehovet i kommunane og forventningar til spesialisthelsetenesta

SAMHANDLINGSAVTALANE : Kompetansebehovet i kommunane og forventningar til spesialisthelsetenesta SIDE 1 SAMHANDLINGSAVTALANE : Kompetansebehovet i kommunane og forventningar til spesialisthelsetenesta Marit Botnen Kommunalsjef Helse og omsorg Ulstein kommune Foredrag på seminar i regi av ÅRU og Administrativt

Detaljer

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5

S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 S T R A T E G I F O R L I K E V E R D I G H E L S E T J E N E S T E O G M A N G F O L D 2 0 1 1-2 0 1 5 F R A S T A B S A M H A N D L I N G O G I N T E R N A S J O N A L T S A M A R B E I D 1 1. INNLEDNING

Detaljer

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT KJELL ANDREAS WOLFF - DIREKTØR ETAT FOR FORVALTNING HELSE OG OMSORG KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT Hva slags virkemidler trengs for å realisere behovene i fremtiden? Hvordan bør investeringsordninger

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Samhandling er i gang over alt 2 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015) Redskap for politisk og faglig styring God kvalitet i alle ledd Fremme helse og forebygging

Detaljer

Samhandlingsreformen Fra ord til handling

Samhandlingsreformen Fra ord til handling Samhandlingsreformen Fra ord til handling Kst. ekspedisjonssjef Tor Åm Årsmøte i Eldre lægers forening Soria Moria Konferansesenter, 8. november 2010 Samhandlingsreformen; På ville veger? 2 Utfordringene

Detaljer

Strategisk plan

Strategisk plan Strategisk plan 2015-2018 Vedtatt dato 11.05.2015 1 Innhold 1 Innledning... 3 2 Strategisk profil for Senter for omsorgsforskning - Sør... 3 2.1 Samhandling og samarbeid... 3 3 Organisering og innovasjon

Detaljer

Et løp mot fremtiden

Et løp mot fremtiden Et løp mot fremtiden Nasjonal plan- og folkehelsekonferanse Fredrikstad, torsdag 23. november 2006 Åpningsinnlegg ved statssekretær Arvid Libak Arbeid for å fremme folkehelse er et prioritert område for

Detaljer

Samhandling for et friskere Norge

Samhandling for et friskere Norge Samhandling for et friskere Norge Jubileumskonferanse HABU HABU 20 år 8.sept.2011 Seniorrådgiver Sidsel Birkeland Skaar Utfordringene - Økende gap mellom forventninger og tilbud - Brudd og svikt i tjenestene

Detaljer

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge

Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge Strategi for utdanning og kompetanseutvikling i Helse Midt-Norge 2015-2020 Mål: o Ledere på alle nivå skal til enhver tid ha oversikt over enhetens kompetanse og kapasitet. Kompetansebehov på kort og lang

Detaljer

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle? Ekspedisjonssjef Tor Åm Oppstartsseminar nasjonal strategi Inn på tunet Oslo 17. november 2010 Utfordringene fremover Brudd og svikt i tilbudet i

Detaljer

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet

Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet Seminar om planlegging av kommunale tjenester på rusområdet torsdag 17. januar 2013 Innledning ved fylkeslege Elisabeth Lilleborge Markhus Helse- og omsorgstjenesteloven: Seminar 17.01.13 kommunene har

Detaljer

Folkehelsedagane

Folkehelsedagane Folkehelsedagane 08.-09.11.2011 Fylkesmannen si rolle i folkehelsearbeidet Bjørg Eikum Tang Seniorrådgivar Fylkesmannen Folkehelsearbeid- Fylkesmannen sine roller og oppgåver Embetsoppdraget frå Helsedirektoratet

Detaljer

Regional plan for folkehelse i Telemark.

Regional plan for folkehelse i Telemark. Regional plan for folkehelse i Telemark Det systematiske folkehelsearbeidet Evaluering Oversikt Tiltak Planstrategi Her er vi nå Fastsette mål i plan Organisering Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgruppe

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Fremragende behandling

Fremragende behandling St. Olavs Hospital Universitetssykehuset i Trondheim Fremragende behandling Strategi 2015-2018 Fremragende behandling Vår visjon er å tilby fremragende behandling til befolkningen i Midt-Norge. Det betyr

Detaljer

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen

Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Friluftslivets plass i Folkehelsemeldingen Landskonferanse Friluftsliv 12. juni 2013 Nina Tangnæs Grønvold Statssekretær Helse- og omsorgsdepartementet Kortreist natur og friluftsliv for alle Forventet

Detaljer