TILLEGG FOR MEDLEMSKAP I HUSDYRKONTROLLEN

Transkript

1 TILLEGG FOR MEDLEMSKAP I HUSDYRKONTROLLEN Konsernstyret vedtok i vår å innføre et tillegg på 6 øre pr liter melk for produsenter som er medlemmer av husdyrkontrollen. Registrerer du egne veiedata, eller overfører data via besetningsstyringssystemet vil du i tillegg få 2 øre/liter ekstra. Skal du oppnå tillegget, må du gjennomføre og rapportere melkeveiinger og prøveuttak regelmessig i henhold til regelverket for Kukontrollen. Det skal være kontroller i året. Minst 5 av disse skal være de siste 6 mnd. Avstanden mellom to kontrolldager skal være mellom 16 og 60 dager. Det skal være minst 5 kontrolldager med prøveuttak i året, der minst 2 av disse er uttak siste 6 mnd. Ved perioder med prøveuttak skal det sendes prøver av alle dyr som har veiedata Refusjonen som gis som egenregistrator betinger at registreringene foretas av bonden selv. Dersom registreringene kommer fra en rådgiver for eksempel ved fellesbeiter, vil tillegget på 2 øre falle bort for den/de måneder hvor du som bonde ikke registrerer selv. Årsavgiften på 1000 kr opprettholdes. Refusjon for de som registrerer selv faller bort. Dette er erstattet av tillegget på 2 øre pr liter melk. VI GRATULERER! Vi gratulerer Orkla Trebrensel AS med åpning av flisterminalen på Kråkhaugen! 2

2 NY VAKTORDNING I TINE GÅRDSTANKSERVICE Fra 1. november innføres en felles vaktordning i TINE Gårdstankservice for hele landet. Dermed vil alle TINEs melkeprodusenter få et likt tilbud med ett, felles telefonnummer. Vakttidene, utenom ordinær arbeidstid, blir på til sammen 22 timer i uka. Alle dager er det vakt mellom klokka og I tillegg er det vakt på lørdager, søndager og bevegelige helligdager mellom klokka og Tidspunktene er tilpasset de ordinære melketidene. Bønder som trenger hjelp eller assistanse i tilknytning til gårdstanken skal ringe telefon: Ved å taste 3 kommer innringerne fram til Gårdstankservice. Når det nye systemet er satt i drift, trenger melkebøndene bare å forholde seg til Da når de både TINE Gårdstank, TINE Produsentavregning og TINE Rådgiving og Medlem. SMIL-MIDLER TIL REPARASJON AV HYDROTEKNISKE ANLEGG Vi minner om at det er mulig å søke om SMIL-midler til reparasjon av hydrotekniske anlegg. Dette kan være tiltak som ødelagte kummer, betongrør som er ødelagt og må erstattes, samlegrøfter som er gått tett, men også rensking av gjensegne og gjengrodde åpengrøfter. Nygrøfting kommer ikke inn under SMILordningen. Søknadsfrist for 2011 er 1. november, saker som kommer inn seinere blir liggende over til Spørsmål om SMIL-ordningen kan rettes til Johan Randahl, tlf

3 NY MEDARBEIDER VED LANDBRUKSSENTERET MIDT Hei alle grunneiere og andre naturinteresserte! Navnet mitt er Odd N. Lykkja og jeg startet den 1. august i stillingen som rådgiver innen naturforvaltning ved Orkla landbruk. Kontoret mitt finner dere i lokalene til Landbrukssenteret Midt, og jeg står til tjeneste innen naturforvaltning i Meldal og Orkdal. Jeg er oppvokst på Storås, men har oppholdt meg mest utenfor dalstrøket de siste årene i forbindelse med utdannelse og jobb. Etter å ha gått naturbruk på videregående studerte jeg biologi ved NTNU i Trondheim i fem år. De siste tre årene har jeg jobbet med det nasjonale Hjorteviltregisteret, som drives av et lite firma i Røyrvik i Nord-Trøndelag. Sentrale arbeidsområder for meg framover vil bli bioenergi, motorferdsel i utmark, verneområder, samt noe vilt- og fiskeforvaltning. En annen viktig oppgave er oppfølging av EU s vanndirektiv, hvor målet er at alt vann skal ha god miljøtilstand senest i år Ellers er det bare å ta kontakt innen det som går på utmark og natur, så skal jeg forsøke å hjelpe så godt jeg kan! Jeg synes også det er spennende med utviklingsoppgaver, så om det er noen som går med planer om å starte opp eller utvikle eksisterende næringsvirksomhet med grunnlag i utmarksressursene er det bare å si fra! Jeg vil gjerne være en støttespiller og bidra der hvor det er mulig. Jeg kan kontaktes på tlf , eller det er bare å komme innom kontoret. Jeg ser fram til spennende arbeidsoppgaver, og håper å bli kjent med så mange som mulig av dere framover! 4

4 ENHETSLÅVEN / RØDLÅVEN 150 ÅR Etter hvert som det har kommet til nye og mer moderne driftsbygninger, har mange av de tradisjonelle låvene blitt stående nærmest ubrukt. Dette er til dels store bygninger som det er kostbart å holde i stand uansett om de blir brukt eller ikke. Men disse bygningene lar seg relativt enkelt bygge om slik at de for eksempel kan benyttes til redskapshus eller funksjonelle lagerrom. Nedenfor følger en enkel skisse på hvordan dette kan gjøres. Før du eventuelt setter i gang med ombyggingsarbeid på din låve, må du la bygningskyndige ta seg av planleggingen og beregningene. LÅVEBRU LÅVE - HØY KORN LO FJØS REDSKAP KJELLER - KJELLERLØST PORT HØYDE 5 METER 5

5 FORELØPIG OPPSUMMERING AV LAKSESESONGEN 2011 I år var det knyttet ekstra spenning til laksefiskesesongen etter flere større rømninger av oppdrettsfisk i løpet av vinteren. Enda større ble spenningen da man allerede i starten av juni hadde et innslag på 40 % oppdrettslaks i fangstene ytterst i Trondheimsfjorden. I samarbeid med Salmar kjørte Elvene Rundt Trondheimsfjorden et prosjekt for fortløpende å beregne andelen av oppdrettslaks med hjelp av skjellprøver. Målet var at det skulle tas skjellprøve av all avlivet laks. Disse prøvene ble jevnlig samlet inn og sendt til Veterinærinstituttet for analyse. Rapport over resultatene ble så sendt ut ukentlig. Innslaget i Orkla var slett ikke så høyt som man fryktet, men likevel noe høyere enn tidligere år. Til slutt endte vi opp på et innslag i underkant av 4 %. Skjellprøver og fettfinner av fisken er sendt inn for genetisk testing. Resultatene så langt viser at dette ikke er fra de to Salmarrømmingene i vinter / vår, men prøveresultatene kan heller ikke si så mye mer. Mest sannsynlig stammer mesteparten av oppdrettslaksen som ble tatt fra en urapportert rømming i vår. Fiskesesongen totalt ble til slutt litt over middels fangstmessig. Det ble fanget mest mellomlaks, det vil si laks mellom 3-7 kg. Smålaksen(laks under 3 kilo) var nesten fraværende, noe som dessverre kan komme av fjorårets lussituasjon når laksesmolten gikk ut fra elvene og ut i havet. Vi har i flere år vært svært heldige med at kaldt vær på våren har holdt lusenivået nede til etter smoltutvandringen. Slik har det IKKE vært de siste 2 år og mangelen av smålaks i 2011 kan være en direkte effekt av dette. Enda verre kan det bli neste år. Havforskningsinstituttet sin årlige lakselusinfeksjonsrapport avdekker at vi i vår hadde en meget kritisk situasjonen for laksog sjøørretsmolten fra Trondheimsfjordelvene. Rapporten viser at 6

6 infeksjonstrykket av lakselus i ytre del av Trondheimsfjorden var svært høyt under smoltutvandringen. Og det er lite sannsynlig at trykket var mindre videre utover i området nord for Hitra og Frøya, heller tvert i mot. Det er ikke noe som tilsier at vi kommer til å se mye smålaks i Gledelig var det derimot at det var fangster større enn noen gang av fisk over 13 kilo. Topp 10 listen var faktisk fra 17,8 kilo og oppover. Totalt var det 8 fisk mellom kilo, 5 mellom 18 og 19, 1 på 19 og 2 over 20. Siden vi begynte med laksebørs har vi ikke vært i nærheten av så mange storlakser på en sesong. Trolig skyldes dette at vi nå har hatt strenge kvoter og høy gjenutsetting over flere år. Dette er tiltak som gir en økt tilbakevandring av flergangsgytere. En voksen laks har større motstandsstyrke mot lus, så en relativt større andel voksenlaks overlever de massive lusbeltene de må igjennom på tur ut til oppvekstområdene. Voksen fisk har dessuten mer mat å velge i enn smolten, noe som bidrar til høy overlevelse og god vekst. Man har også i perioder fredet hunnfisk og fisk over en viss størrelse. Fiskereglene for både elv og sjø er nå under revidering og vi har sendt inn innspill om at vi ønsker å forsette forvaltninga av elvene rundt Trondheimsfjorden på denne måten. 7 Geir Hansen med en laks på 21,4 kilo, tatt på flue og gjenutsatt

7 TILSKUDD TIL BIOENERGIANLEGG Har du som eier av landbrukseiendom planer om å produsere bioenergi? Innovasjon Norge kan gi tilskudd til investeringer, utredning og kompetanseheving. Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Innovasjon Norge Opptenning i halmfyringsanlegg tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetansehevings- og informasjonstiltak. Innovasjon Norge kan gi inntil 35 prosent støtte til investering og 50 prosent til utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). Sjekk ut nettsidene til Innovasjon Norge hvor det finnes mye nyttig informasjon: Ta kontakt med Orkla landbruk og Odd N. Lykkja (tlf ) dersom du vurderer å investere i bioenergianlegg. Vi bistår gjerne med utforming av søknad og beregning av lønnsomhet! Søknader om tilskudd til bioenergianlegg til Innovasjon Norge blir behandlet fortløpende, og det er derfor ingen søknadsfrist. 8

8 FYRINGSANLEGG PÅ GÅRDSBRUK - MVA OG SKATT Det er flere som har eller er i ferd med å investere i en eller annen form for fyringsanlegg / varmeanlegg i tilknytning til gårdsdrifta. Selv om det via Innovasjon Norge er gitt støtte til anlegget som Gårdsvarmeanlegg til Næringsformål er det ikke en selvfølge at en får refundert all mva vedrørende investeringen og utgiftsført alle kostnader på hele anlegget i form av avskrivninger / årlige driftsutgifter. Dersom anlegget benyttes kun i drifta, er reglene greie. En får refundert mva på investeringen og mva vedrørende løpende driftsutgifter. Skattemessig vil årlige avskrivninger og løpende driftsutgifter bli utgiftsført i regnskapet. Dersom anlegget også skal levere varme privat (selv om det er montert i driftsbygningen) blir regelverket litt mer komplisert, og vi anbefaler at dere kontakter regnskapsfører for å få avklart mva og skatt på anlegget. Generelt kan vi si at reglene omkring mva på investeringen er slik: Bygges det et anlegg kun til bruk for gården (drift / egen bolig), fordeles avgiften forholdsmessig ut fra bruken: en må anslå hvor stor andel som vil bli brukt til privat og hvor stor andel som skal gå til drifta. En får fradrag for mva på investeringen ut fra anslått andel til drifta. Bygges det et anlegg kun til privat bruk er det ikke fradrag for mva. Når det gjelder skatt og utgiftsføring av avskrivninger og driftsutgifter gjelder følgende: Dersom anlegget skal brukes over 50% til privat, kan ikke anlegget aktiveres i drifta. En får likevel utgiftsført en forholdsmessig del av de totale kostnadene som gjelder drifta, inkludert en forholdsmessig del av verdiforringelsen som skjer ved slit og elde (kostpris fordelt over anleggets sannsynlige levetid). Dersom anlegget brukes over 50% i drifta, skal anlegget aktiveres i drifta og en får utgiftsført avskrivninger og årlige 9

9 driftsutgifter. Men dersom anlegget også leverer varme til egen bolig, skal skatteyteren fordelsbeskattes for verdien av uttaket. Verdien av varme levert til boligoppvarming skal inngå i jordbruksinntekten. En får fradragsført andel av mva på årlige driftskostnader vedrørende anlegget ut fra faktisk forbruk privat og drift. Regelverket omkring mva og skatt er som sagt komplisert, og vi oppfordrer derfor til å ta kontakt med regnskapsfører for å få avklart dette i hvert enkelt tilfelle. INNGREP I VASSDRAG Å hente sand og grus fra elva kan være fristende, men er det lov? Elvegrus er en ettertraktet ressurs ved bygge- og anleggsvirksomhet. Maskinelt uttak av grus og sand fører til at det virvles opp og vaskes ut mye finpartikler i anleggsperioden. Disse partiklene transporteres nedover i vassdraget og avsettes på mer stilleflytende elvestrekninger. Økt mengde finstoff på bunnen kan gi nedslamming av gyte- og oppvekstområder for fisk og skade leveområdene for mange bunndyr. I tillegg til mindre siktedyp i anleggsperioden, kan masseuttak også gi økt næringssaltinnhold, som fører til algevekst nedenfor uttaksområdet. I enkelte tilfeller kan grusgraving utløse erosjon i elvebunnen. Slike langsiktige endringer kan påvirke leveforhold og næringstilgang for bunndyr og fisk i vassdraget. Tiltak kan kreve avklaring etter flere lover; Vannressurslova, Laks og innlandsfiskelova og Plan- og bygningslova. Ta kontakt med kommunen for vurdering! 10

10 HJORTEN HERJER I UNGSKOGEN I MELDAL Flere skogeiere i Losgrenda og på Kvamsgjerdet har blitt utsatt for store skader på skogen sin. Skadene er i form av at hjorten vinterstid gnager bark på unge trær, først og fremst gran, men også noe furu. Dette gir skader på stammene slik at treet etter hvert råtner og kan falle over ende. Konsekvensen er store økonomiske tap for skogeier. I mange ungskogbestand er mer enn halvparten av trærne skadet. Det finnes eksempel på bestand der 80 % har gnagskader. Slik skog kan en gjerne i de fleste tilfeller sluttavvirke med en gang da utviklingen av skadesituasjonen forverrer seg raskere enn skogen ellers vokser og legger på seg. Skog som egentlig burde ha stått og vokst i noen tiår til har allerede blitt avvirket for å kunne ta vare på de verdier som så langt er blitt produsert. Det er et kartleggingsprosjekt i regi av Orkla Landbruk i sommer som har avdekket dette skadebildet. Prosjektrapporten finnes på våre nettsider. Feltundersøkelsene ble gjort i de områder av Meldal der hjorten har vinteropphold og hvor en fra før hadde en viss kunnskap om barkgnagskader. Skadene har pågått i flere år og skyldes en altfor stor vinterstamme av hjort i de skadeutsatte områdene. Skogeierne og viltforvaltningen skal i høst ha diskusjoner med sikte på å komme fram til mottiltak og avbøtende tiltak mot skadene. Kommunen som skogbruksmyndighet og viltmyndighet aksepterer ikke at situasjonen skal få fortsette i det sporet som har vært. Så store skogskader som er avdekket er i strid med viltlovens krav til bærekraft og vil også bli rammet av skogbrukslovens bestemmelser om tiltak etter skade på skog. 11

11 BEST PÅ MELK - Bedre planlegging, økonomistyring og driftsoptimalisering Vi opplever at mange satser friskt på melkeproduksjon! Rundt om i dalføret er det mange små og store byggeprosjekter på gang, med ombygging, påbygging og nybygging av driftsbygninger. Mange gjør endringer i driftsopplegg, og driftsomfang og størrelse på driftsenheter er jevnt over økende. Samtidig sitter mange på gjerdet og er usikre på framtida. Gjennom prosjektet Best på melk ønsker bondelagene i Orkdal og Meldal å sette fokus på driftsledelse, økonomistyring og optimalisering av drifta. Undersøkelser gjort flere steder i landet viser at det tradisjonelle familiebruket er i ferd med å bli en bedrift. Kravene til driftsledelse øker, og det er viktigere enn noen gang å hente ut marginene i drifta. En av oppgavene prosjektet skal arbeide med, er å analysere hva som skjer med økonomien i forbindelse med investeringer i driftsbygninger på melkeproduksjonsbruk. Blir resultatet som forutsatt før investeringa? Står økonomisk resultat og arbeidshverdag til forventningene? I forkant av investeringer legges det mange planer for bygging, produksjonsmål og økonomi, men det er sjelden disse blir fulgt opp med analyser og målretta tiltak i etterkant. Vi håper at lokale erfaringstall på dette området vil bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for de som vurderer investeringer i framtida. Best på melk er et prosjekt i regi av Meldal Bondelag, Orkdal Bondelag og Landbrukslaget Nord. Prosjektet har som målsetting at melkeproduksjonen i Orkladalføret skal bli best i landet, og at: Flere velger å se muligheten og ønsker å satse i næringa De som velger å satse skal lykkes! Melkeproduksjonsbrukene skal oppnå økt driftsresultat og styrka økonomi 12

12 Gjennom prosjektet ønsker vi også å tilby tettere oppfølging av drift og økonomistyring hos deltakerne. Eksempel på dette er analyser for å finne forbedringsområder, og utarbeiding av driftsbudsjett som kan følges opp i løpet av året. Vi tror at mange som øker driftsomfanget opplever at det etter hvert er vanskelig å styre kun etter saldoen på driftskreditten! Gjennom å delta i prosjektet får du mulighet til å bruke regnskap og budsjett mer aktivt for å styre den daglige drifta. Det er også meninga at det skal arrangeres fagmøter i løpet av prosjektperioden med aktuelle tema innen økonomi og driftsledelse. Vi tror mange bør ha interesse av å hente marginer der det er mulig, uavhengig av om fjøset er nytt eller gammelt, stort eller lite. Synes du dette høres interessant ut? Vi ønsker deg som deltaker i prosjektet! Selve deltakelsen i prosjektet er gratis, men det er budsjettert med en egeninnsats fra deltakerne på 10 timer per år. Tilbudet gis til melkeprodusenter i Meldal og Orkdal, og er uavhengig av hvilke rådgivere, regnskapskontor osv. du bruker. For påmelding eller mer info, kontakt prosjektleder Siri Hoset tlf , e-post: siri@meldalregnskapskontor.no 13

13 STATUS FRA LANDBRUKSRÅDGIVINGA Jordprøver Jan-Eivind Kvam-Andersen og Gunnar Sundseth er i full gang med årets jordprøvesesong. Vi tar kontakt med våre medlemmer med jordprøver som er 5 år eller eldre. Kravet til uttak av jordprøver er minst hvert 8. år, så hvis du har fått leiejord siden sist det var tatt jordprøver og arealene har utgåtte jordprøver, så ta gjerne kontakt med oss. Vi er behjelpelige med utlån av jordprøvetakingsutstyr hvis det skulle være nødvendig. Gjødselplanlegging Etter hvert som avlingene nå er kommet i hus, er det tid for å sette opp en gjødselplan for neste vekstsesong. Ta kontakt med oss for å avtale gjødselplanleggingstime, enten over telefon, eller ved besøk på kontoret. Opplysninger kan også sendes inn på e- post: nlrjan@lr.no Best på grovfòr Ragnhild Borchsenius har planene klare for fagdag og studietur i høst. De som er med på kurset vil få nærmere info. Jordarbeiding i fuktig jord Gunnar Schmidt, maskinteknisk rådgiver i Hedmark landbruksrådgiving har kommet med noen tips hvis man er nødt til å drive jordarbeiding i fuktig jord, som kan være aktuelle også for Orkladalføret: Vent med jordarbeiding til det meste av fukten er trukket ut av det øverste sjiktet, dvs noen dager etter siste nedbør. Arbeid så grunt som mulig i jorden, dvs at man unngår å bearbeide den underste delen av jorda som fremdeles inneholder mer fukt enn den øverste. Ha minst mulig vekt på traktoren, og størst og mest mulig hjul, dvs tvillinghjul på begge akslingene Ha minst mulig lufttrykk i hjulene, og helst maks 0,8 bar. Hør med forhandleren hvor lite trykk dekkene dine klarer å gå med. 14

14 Spor jevnes best med en skålharv eller annet redskap som flytter jorda sideveis. Kjør litt på skrå i forhold til de spor en vil jevne ut. Ved mye fukt i jorden, vent med pløying til våren, evt. reduser pløyedybden litt i forhold til vanlig pløyedybde. Pløyer man vanligvis 20 cm, bør man kun pløye cm når det er fuktig. Årsaken er at man neste høst kan bryte opp noe av sålen (skaden) som påføres jorda ved pløying, uten å skulle pløye dypere enn vanlig dybde. (Utdrag fra artikkel i Maskinteknik, melding 2/2011, jordarbeiding, Blæstad, d. 29/8-2011, av Gunnar Scmidt, maskinteknisk rådgiver.) En våt vekstsesong har satt sine spor i Orkladalføret 15

15 AKTUELT FRA LANDBRUKETS HMS-TJENESTE Praktisk HMS-kurs Forutsatt nok påmeldte, vil det bli igangsatt nytt Praktisk HMS-kurs for landbruket, med oppstart i Orkdal i november. Påmelding til Marit Øien, tlf eller e-post: marit.oien@lhms.no; frist Åndedrettsvern, noe for deg? Arbeid i landbruket medfører at du har en rekke arbeidsoperasjoner som kan utsette deg for støv, damp, røyk, gasser, soppsporer eller bakterier. Påvirkning fra disse stoffene kan forårsake alvorlige lungesykdommer som astma, bronkitt og KOLS. Dersom du ikke kan bytte ut farlige stoffer eller redusere støv ved hjelp av ny eller god arbeidsteknikk, vil det være nødvendig å benytte åndedrettsvern. Eksempel på arbeidsoppgaver i landbruket der det er nødvendig å beskytte seg er: arbeid med muggent materiale, i støvete omgivelser, spraymaling, bruk av plantevernmidler, sveising, bruk av høytrykksspyler i husdyrrom, arbeid i tanker, siloer, ved handtering av husdyrgjødsel m.m. Det finnes ulike typer masker som korttids filtermasker, halvmasker, helmasker, viftedrevet åndedrettsvern og trykkluftstilsluttet åndedrettsvern. Bruk riktig type filter / åndedrettsvern i forhold til hva du skal beskytte deg mot. 16

16 Ved bruk av kjemikalier, les punkt 8 i sikkerhetsdatabladet for å se hvilken type filter/åndedrettsvern du skal bruke. Filtermaske må aldri benyttes hvis det er fare for oksygenmangel (mindre enn 19,5 % oksygen). Støvfilter beskytter mot faste og væskeformige (dråper) partikler og finnes i tre filterklasser: P1, P2 og P3. P3 filter gir best beskyttelse. Benytt alltid P2 til arbeid i landbruket, eller P3 dersom støvet/væsken inneholder giftige stoffer, der det er veldig mye støv eller dersom du reagerer allergisk. P3 filter bør brukes ved handtering av kornstøv, støv fra flis, halm og høy som kan inneholde midd og soppsporer. Støvfiltre byttes hvis filteret blir skadet eller når det blir tungt å puste gjennom det. Pass på at filtrerende halvmasker ikke oppbevares på en slik måte at innsiden blir fylt med støv. Gass-/dampfiltre finnes i forskjellige typer alt etter hva de skal beskytte mot. Typen er angitt ved bokstavkode og fargekode: Fargekode Bokstavkode Anvendelse Brun A Mot organiske damper (løsemidler, plantevernmidler) Grå B Gjødselgass, hydrogensulfid (klorgass) Gul E Mot sure gasser og damper (maursyre, saltsyre, svoveldioksid etc.) Grønn K Mot ammoniakk og aminer Gass-/dampfilter deles inn i tre klasser som sier noe om kapasiteten på filteret. Klasse 1 tar opp minst, mens klasse 3 tar opp mest. Filtrene fås også som kombinasjonsfiltre som dekker flere typer forurensninger, for eksempel ABEKP2. Det betyr at du har et filter som dekker alle typene nevnt i tabellen over samt et støvfilter. Støvfilteret har fargekode hvit i tillegg til angivelse av filterklasse. Partikkelfilter monteres alltid ytterst. 17

17 Sprøyting med plantevernmidler gir en væsketåke. Man må her benytte et kombinasjonsfilter med for eksempel P3A2. (NB sjekk alltid i sikkerhetsdatabladet hvilket filter som skal benyttes). Gass-/dampfilter har både holdbarhetsdato og begrenset brukstid. Brukstid vil avhenge av type forurensing, mengden av gass/damp, tid, luftfuktighet, temperatur og oppbevaring. Da det vil være vanskelig å beregne alle disse faktorene, bør man ha gode rutiner for filterskifte og vedlikehold av åndedrettsvern: Noter på filteret når det tas i bruk Oppbevar filteret tørt og lufttett Rengjør maska etter bruk Bytt filteret regelmessig (filter kan ikke rengjøres) Kontroller og vedlikehold maska jevnlig. (kontroller inn- og utåndingsmembraner, at maskekoppen er hel, at maska er tett og at stropper er hele og elastiske.) Dersom filtermasken ikke tetter mot ansiktet, får man lekkasje og beskyttelsen forsvinner. Skjegg og skjeggstubber gjør at masken ikke tetter mot huden og det oppstår lekkasje. Folk med skjegg må i stedet benytte en maske med batteridrift, da disse gir et overtrykk i maska. Det er viktig å finne et åndedrettsvern som passer deg. Ta kontakt med seriøse leverandører av verneutstyr og spør hva de har å anbefale. Eksempel på leverandør: Lexow ( 3M ( Skydda ( Sundstrøm ( Tenotec ( Univern ( Victoria ( Vestteknikk ( 18 Husk at gass- /dampfilter ikke beskytter mot partikler, og støvfilter beskytter ikke mot gasser og damper.

18 INFORMASJONSMØTE OM NY KOMMUNEPLAN OG HYTTEBYGGING Hytter som næring betyr mye for Meldal! Kommunen ønsker å legge til rette for økt satsing, og inviterer til informasjonsmøte om hyttebygging onsdag 26. oktober kl. 19:30 i Meldal samfunnshus. Møtet er i første rekke myntet på grunneiere, men er åpent for alle interesserte. Vi ønsker å sette fokus på grunneiersamarbeid og hvilke konsekvenser den nye kommuneplanens arealdel som ble vedtatt i sommer, har for hyttebygging. I den nye planen er det åpnet for å dele fra ca. 700 tomter i løpet av planperioden. Det er altså store muligheter for de som ønsker å satse! Utbygging av utmarka setter imidlertid andre krav i dag enn for bare noen år siden. Kort sagt ønsker man nå en mer helhetlig arealforvaltning, noe som setter krav til mer samarbeid mellom grunneierne. Hvorfor det er blitt slik, og hvordan man kan gå fram for å lykkes med utbygging og grunneiersamarbeid, vil bli sentrale tema. Arnljot Ovesen vil ha et innlegg under tittelen: Ny arealdel til kommuneplanen er vedtatt. Hva blir veien videre? Vi har også fått med oss Per Joar Gunnes som vil fortelle om grunneiersamarbeid i Rennebu. Per Joar er en av grunneierne i Mjuken hyttegrend, og har tidligere jobbet hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Tittel på foredraget til Per Joar er Utfordringer i forbindelse med grunneiersamarbeid. Beskrivelse av den nye arealplanen og kart ligger på nettsidene til Meldal kommune. 19

19 BONDEPRAT Bondeprat i Meldal Samfunnshus torsdag 13.oktober. Vi starter med mat fra kl Program starter kl Tema: Bondens kvardag. Erik Hoston forteller om sin kvardag. Orientering om prosjektet Best på melk v/siri Hoset Vi prøver oss med en Quiz. Velkommen til alle! Orkdal og Meldal produsentlag inviterer til KUKAFFE Torsdag 27.oktober kl på Grendstuggu By Vi starter med kveldsmat Tema for kvelden: Inseminasjon til rett tid - men kalven uteblir! v/arne Ola Refsdal, Seniorforsker/rådgiver i Geno Velkommen! 20

20 INFORMASJON FRA LANDBRUKSTJENESTER I SØR-TRØNDELAG Landbrukstjenester i Sør-Trøndelag (LiST) har mange dyktige ansatte, som er klare for oppdrag. Det vi ser denne høsten, er at etterspørselen etter arbeidskraft har gått ned. Dette er konsekvenser av salg av melkekvoter, flere har avviklet alt dyrehold på bruket og flere som har fått robotmelking. LiST må rett og slett vurdere hvor stor arbeidsstokk vi skal gå vinteren i møte med. Permitteringsreglene er også endret, så vi må rett og slett vurdere om vi må si opp ansatte for at disse skal være sikret arbeidsledighetstrygd. Dette håper vi å unngå, da vi trenger alle våre ansatte fra påske 2012 og ikke minst når sommeren 2012 kommer. Vi vil oppfordre alle brukere til å se hva de har til gode av avløsertilskudd og bestille seg avløser videre utover høsten. Dette gjelder selvsagt ferie- og fritid. Om LiST må redusere 21

21 arbeidsstokken, vil det i neste omgang gå utover tilgangen på avløser ved sykdom. Vi vil få færre ansatte å disponere, når sykdom dukker opp. Om alle våre medlemmer bestiller seg 2-3 dager fra mandag til fredag som de egentlig ikke har behov for avløser, men for å være med å holde de ansatte i arbeid, hadde det vært topp. Til orientering er de fleste helgene allerede bortbestilt. Vi vil også oppfordre brukere der det har vært brukerskifte, om å sjekke opplysningene på kontoutdraget. Sjekk om vi bruker rett organisasjonsnummer. Dette er veldig viktig når LiST skal dokumentere avløsertilskuddet ved søknad 20. januar Til dere som har avviklet dyreholdet i 2011, og har dokumentert avløserutgifter, husk søknad om produksjonstilskudd 20. januar LEI AV Å STÅ I HELSEKØ? Medlemmer i Landbrukstjenester i Sør-Trøndelag og Meldal Avløserlag kan tegne helseforsikring via avløserlaget. For kr 1490 pr år får du får blant annet: garantert spesialistvurdering innen ti dager garantert behandling/operasjon inne 28 dager dekning av alle kostnader relatert til behandlingsløpet For mer informasjon, kontakt Landbrukstjenester i Sør-Trøndelag ved Liv Kosberg/Åse Torevik på telefon eller e-post: list@n-lt.no, eller Meldal Avløserlag ved Gunnar Sundseth på telefon: eller e-post: gunnar.sundsteh@lr.no 22

22 SKJØTSEL AV SETERVOLLER - ENDRING I REGELVERKET De som søker på ordningen tilskudd til skjøtsel av setervoller bør være klar over at reglene er noe endret fra tidligere år. Nå heter det at det samla arealet på setervollene som ett og samme foretak søker på ikke kan overstige 20 daa. Det vil si at du kan søke og få tilskudd til flere små setervoller enn store. Noen søkere som tidligere har fått tilskudd for flere setervoller vil nå ikke få godkjent alle sammen, fordi det samla arealet er langt større enn 20 daa. 23