TILLEGG FOR MEDLEMSKAP I HUSDYRKONTROLLEN

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "TILLEGG FOR MEDLEMSKAP I HUSDYRKONTROLLEN"

Transkript

1 TILLEGG FOR MEDLEMSKAP I HUSDYRKONTROLLEN Konsernstyret vedtok i vår å innføre et tillegg på 6 øre pr liter melk for produsenter som er medlemmer av husdyrkontrollen. Registrerer du egne veiedata, eller overfører data via besetningsstyringssystemet vil du i tillegg få 2 øre/liter ekstra. Skal du oppnå tillegget, må du gjennomføre og rapportere melkeveiinger og prøveuttak regelmessig i henhold til regelverket for Kukontrollen. Det skal være kontroller i året. Minst 5 av disse skal være de siste 6 mnd. Avstanden mellom to kontrolldager skal være mellom 16 og 60 dager. Det skal være minst 5 kontrolldager med prøveuttak i året, der minst 2 av disse er uttak siste 6 mnd. Ved perioder med prøveuttak skal det sendes prøver av alle dyr som har veiedata Refusjonen som gis som egenregistrator betinger at registreringene foretas av bonden selv. Dersom registreringene kommer fra en rådgiver for eksempel ved fellesbeiter, vil tillegget på 2 øre falle bort for den/de måneder hvor du som bonde ikke registrerer selv. Årsavgiften på 1000 kr opprettholdes. Refusjon for de som registrerer selv faller bort. Dette er erstattet av tillegget på 2 øre pr liter melk. VI GRATULERER! Vi gratulerer Orkla Trebrensel AS med åpning av flisterminalen på Kråkhaugen! 2

2 NY VAKTORDNING I TINE GÅRDSTANKSERVICE Fra 1. november innføres en felles vaktordning i TINE Gårdstankservice for hele landet. Dermed vil alle TINEs melkeprodusenter få et likt tilbud med ett, felles telefonnummer. Vakttidene, utenom ordinær arbeidstid, blir på til sammen 22 timer i uka. Alle dager er det vakt mellom klokka og I tillegg er det vakt på lørdager, søndager og bevegelige helligdager mellom klokka og Tidspunktene er tilpasset de ordinære melketidene. Bønder som trenger hjelp eller assistanse i tilknytning til gårdstanken skal ringe telefon: Ved å taste 3 kommer innringerne fram til Gårdstankservice. Når det nye systemet er satt i drift, trenger melkebøndene bare å forholde seg til Da når de både TINE Gårdstank, TINE Produsentavregning og TINE Rådgiving og Medlem. SMIL-MIDLER TIL REPARASJON AV HYDROTEKNISKE ANLEGG Vi minner om at det er mulig å søke om SMIL-midler til reparasjon av hydrotekniske anlegg. Dette kan være tiltak som ødelagte kummer, betongrør som er ødelagt og må erstattes, samlegrøfter som er gått tett, men også rensking av gjensegne og gjengrodde åpengrøfter. Nygrøfting kommer ikke inn under SMILordningen. Søknadsfrist for 2011 er 1. november, saker som kommer inn seinere blir liggende over til Spørsmål om SMIL-ordningen kan rettes til Johan Randahl, tlf

3 NY MEDARBEIDER VED LANDBRUKSSENTERET MIDT Hei alle grunneiere og andre naturinteresserte! Navnet mitt er Odd N. Lykkja og jeg startet den 1. august i stillingen som rådgiver innen naturforvaltning ved Orkla landbruk. Kontoret mitt finner dere i lokalene til Landbrukssenteret Midt, og jeg står til tjeneste innen naturforvaltning i Meldal og Orkdal. Jeg er oppvokst på Storås, men har oppholdt meg mest utenfor dalstrøket de siste årene i forbindelse med utdannelse og jobb. Etter å ha gått naturbruk på videregående studerte jeg biologi ved NTNU i Trondheim i fem år. De siste tre årene har jeg jobbet med det nasjonale Hjorteviltregisteret, som drives av et lite firma i Røyrvik i Nord-Trøndelag. Sentrale arbeidsområder for meg framover vil bli bioenergi, motorferdsel i utmark, verneområder, samt noe vilt- og fiskeforvaltning. En annen viktig oppgave er oppfølging av EU s vanndirektiv, hvor målet er at alt vann skal ha god miljøtilstand senest i år Ellers er det bare å ta kontakt innen det som går på utmark og natur, så skal jeg forsøke å hjelpe så godt jeg kan! Jeg synes også det er spennende med utviklingsoppgaver, så om det er noen som går med planer om å starte opp eller utvikle eksisterende næringsvirksomhet med grunnlag i utmarksressursene er det bare å si fra! Jeg vil gjerne være en støttespiller og bidra der hvor det er mulig. Jeg kan kontaktes på tlf , eller det er bare å komme innom kontoret. Jeg ser fram til spennende arbeidsoppgaver, og håper å bli kjent med så mange som mulig av dere framover! 4

4 ENHETSLÅVEN / RØDLÅVEN 150 ÅR Etter hvert som det har kommet til nye og mer moderne driftsbygninger, har mange av de tradisjonelle låvene blitt stående nærmest ubrukt. Dette er til dels store bygninger som det er kostbart å holde i stand uansett om de blir brukt eller ikke. Men disse bygningene lar seg relativt enkelt bygge om slik at de for eksempel kan benyttes til redskapshus eller funksjonelle lagerrom. Nedenfor følger en enkel skisse på hvordan dette kan gjøres. Før du eventuelt setter i gang med ombyggingsarbeid på din låve, må du la bygningskyndige ta seg av planleggingen og beregningene. LÅVEBRU LÅVE - HØY KORN LO FJØS REDSKAP KJELLER - KJELLERLØST PORT HØYDE 5 METER 5

5 FORELØPIG OPPSUMMERING AV LAKSESESONGEN 2011 I år var det knyttet ekstra spenning til laksefiskesesongen etter flere større rømninger av oppdrettsfisk i løpet av vinteren. Enda større ble spenningen da man allerede i starten av juni hadde et innslag på 40 % oppdrettslaks i fangstene ytterst i Trondheimsfjorden. I samarbeid med Salmar kjørte Elvene Rundt Trondheimsfjorden et prosjekt for fortløpende å beregne andelen av oppdrettslaks med hjelp av skjellprøver. Målet var at det skulle tas skjellprøve av all avlivet laks. Disse prøvene ble jevnlig samlet inn og sendt til Veterinærinstituttet for analyse. Rapport over resultatene ble så sendt ut ukentlig. Innslaget i Orkla var slett ikke så høyt som man fryktet, men likevel noe høyere enn tidligere år. Til slutt endte vi opp på et innslag i underkant av 4 %. Skjellprøver og fettfinner av fisken er sendt inn for genetisk testing. Resultatene så langt viser at dette ikke er fra de to Salmarrømmingene i vinter / vår, men prøveresultatene kan heller ikke si så mye mer. Mest sannsynlig stammer mesteparten av oppdrettslaksen som ble tatt fra en urapportert rømming i vår. Fiskesesongen totalt ble til slutt litt over middels fangstmessig. Det ble fanget mest mellomlaks, det vil si laks mellom 3-7 kg. Smålaksen(laks under 3 kilo) var nesten fraværende, noe som dessverre kan komme av fjorårets lussituasjon når laksesmolten gikk ut fra elvene og ut i havet. Vi har i flere år vært svært heldige med at kaldt vær på våren har holdt lusenivået nede til etter smoltutvandringen. Slik har det IKKE vært de siste 2 år og mangelen av smålaks i 2011 kan være en direkte effekt av dette. Enda verre kan det bli neste år. Havforskningsinstituttet sin årlige lakselusinfeksjonsrapport avdekker at vi i vår hadde en meget kritisk situasjonen for laksog sjøørretsmolten fra Trondheimsfjordelvene. Rapporten viser at 6

6 infeksjonstrykket av lakselus i ytre del av Trondheimsfjorden var svært høyt under smoltutvandringen. Og det er lite sannsynlig at trykket var mindre videre utover i området nord for Hitra og Frøya, heller tvert i mot. Det er ikke noe som tilsier at vi kommer til å se mye smålaks i Gledelig var det derimot at det var fangster større enn noen gang av fisk over 13 kilo. Topp 10 listen var faktisk fra 17,8 kilo og oppover. Totalt var det 8 fisk mellom kilo, 5 mellom 18 og 19, 1 på 19 og 2 over 20. Siden vi begynte med laksebørs har vi ikke vært i nærheten av så mange storlakser på en sesong. Trolig skyldes dette at vi nå har hatt strenge kvoter og høy gjenutsetting over flere år. Dette er tiltak som gir en økt tilbakevandring av flergangsgytere. En voksen laks har større motstandsstyrke mot lus, så en relativt større andel voksenlaks overlever de massive lusbeltene de må igjennom på tur ut til oppvekstområdene. Voksen fisk har dessuten mer mat å velge i enn smolten, noe som bidrar til høy overlevelse og god vekst. Man har også i perioder fredet hunnfisk og fisk over en viss størrelse. Fiskereglene for både elv og sjø er nå under revidering og vi har sendt inn innspill om at vi ønsker å forsette forvaltninga av elvene rundt Trondheimsfjorden på denne måten. 7 Geir Hansen med en laks på 21,4 kilo, tatt på flue og gjenutsatt

7 TILSKUDD TIL BIOENERGIANLEGG Har du som eier av landbrukseiendom planer om å produsere bioenergi? Innovasjon Norge kan gi tilskudd til investeringer, utredning og kompetanseheving. Formålet er å stimulere jord- og skogbrukere til å produsere, bruke og levere bioenergi i form av brensel eller ferdig varme. Målgruppen er bønder, skogeiere og veksthusnæringen. Innovasjon Norge Opptenning i halmfyringsanlegg tilbyr investeringsstøtte til anlegg bygd for varmesalg, gårdsvarmeanlegg, veksthus og biogass. Det gis ikke støtte til kjøp av brukt utstyr. Støtte til utrednings- og kompetansetiltak gis til følgende formål: Konsulenthjelp til forstudier, forprosjekter og utredninger, samt kompetansehevings- og informasjonstiltak. Innovasjon Norge kan gi inntil 35 prosent støtte til investering og 50 prosent til utrednings- og kompetansetiltak (se bioenergiprogrammets retningslinjer for beløpsgrenser). Sjekk ut nettsidene til Innovasjon Norge hvor det finnes mye nyttig informasjon: Ta kontakt med Orkla landbruk og Odd N. Lykkja (tlf ) dersom du vurderer å investere i bioenergianlegg. Vi bistår gjerne med utforming av søknad og beregning av lønnsomhet! Søknader om tilskudd til bioenergianlegg til Innovasjon Norge blir behandlet fortløpende, og det er derfor ingen søknadsfrist. 8

8 FYRINGSANLEGG PÅ GÅRDSBRUK - MVA OG SKATT Det er flere som har eller er i ferd med å investere i en eller annen form for fyringsanlegg / varmeanlegg i tilknytning til gårdsdrifta. Selv om det via Innovasjon Norge er gitt støtte til anlegget som Gårdsvarmeanlegg til Næringsformål er det ikke en selvfølge at en får refundert all mva vedrørende investeringen og utgiftsført alle kostnader på hele anlegget i form av avskrivninger / årlige driftsutgifter. Dersom anlegget benyttes kun i drifta, er reglene greie. En får refundert mva på investeringen og mva vedrørende løpende driftsutgifter. Skattemessig vil årlige avskrivninger og løpende driftsutgifter bli utgiftsført i regnskapet. Dersom anlegget også skal levere varme privat (selv om det er montert i driftsbygningen) blir regelverket litt mer komplisert, og vi anbefaler at dere kontakter regnskapsfører for å få avklart mva og skatt på anlegget. Generelt kan vi si at reglene omkring mva på investeringen er slik: Bygges det et anlegg kun til bruk for gården (drift / egen bolig), fordeles avgiften forholdsmessig ut fra bruken: en må anslå hvor stor andel som vil bli brukt til privat og hvor stor andel som skal gå til drifta. En får fradrag for mva på investeringen ut fra anslått andel til drifta. Bygges det et anlegg kun til privat bruk er det ikke fradrag for mva. Når det gjelder skatt og utgiftsføring av avskrivninger og driftsutgifter gjelder følgende: Dersom anlegget skal brukes over 50% til privat, kan ikke anlegget aktiveres i drifta. En får likevel utgiftsført en forholdsmessig del av de totale kostnadene som gjelder drifta, inkludert en forholdsmessig del av verdiforringelsen som skjer ved slit og elde (kostpris fordelt over anleggets sannsynlige levetid). Dersom anlegget brukes over 50% i drifta, skal anlegget aktiveres i drifta og en får utgiftsført avskrivninger og årlige 9

9 driftsutgifter. Men dersom anlegget også leverer varme til egen bolig, skal skatteyteren fordelsbeskattes for verdien av uttaket. Verdien av varme levert til boligoppvarming skal inngå i jordbruksinntekten. En får fradragsført andel av mva på årlige driftskostnader vedrørende anlegget ut fra faktisk forbruk privat og drift. Regelverket omkring mva og skatt er som sagt komplisert, og vi oppfordrer derfor til å ta kontakt med regnskapsfører for å få avklart dette i hvert enkelt tilfelle. INNGREP I VASSDRAG Å hente sand og grus fra elva kan være fristende, men er det lov? Elvegrus er en ettertraktet ressurs ved bygge- og anleggsvirksomhet. Maskinelt uttak av grus og sand fører til at det virvles opp og vaskes ut mye finpartikler i anleggsperioden. Disse partiklene transporteres nedover i vassdraget og avsettes på mer stilleflytende elvestrekninger. Økt mengde finstoff på bunnen kan gi nedslamming av gyte- og oppvekstområder for fisk og skade leveområdene for mange bunndyr. I tillegg til mindre siktedyp i anleggsperioden, kan masseuttak også gi økt næringssaltinnhold, som fører til algevekst nedenfor uttaksområdet. I enkelte tilfeller kan grusgraving utløse erosjon i elvebunnen. Slike langsiktige endringer kan påvirke leveforhold og næringstilgang for bunndyr og fisk i vassdraget. Tiltak kan kreve avklaring etter flere lover; Vannressurslova, Laks og innlandsfiskelova og Plan- og bygningslova. Ta kontakt med kommunen for vurdering! 10

10 HJORTEN HERJER I UNGSKOGEN I MELDAL Flere skogeiere i Losgrenda og på Kvamsgjerdet har blitt utsatt for store skader på skogen sin. Skadene er i form av at hjorten vinterstid gnager bark på unge trær, først og fremst gran, men også noe furu. Dette gir skader på stammene slik at treet etter hvert råtner og kan falle over ende. Konsekvensen er store økonomiske tap for skogeier. I mange ungskogbestand er mer enn halvparten av trærne skadet. Det finnes eksempel på bestand der 80 % har gnagskader. Slik skog kan en gjerne i de fleste tilfeller sluttavvirke med en gang da utviklingen av skadesituasjonen forverrer seg raskere enn skogen ellers vokser og legger på seg. Skog som egentlig burde ha stått og vokst i noen tiår til har allerede blitt avvirket for å kunne ta vare på de verdier som så langt er blitt produsert. Det er et kartleggingsprosjekt i regi av Orkla Landbruk i sommer som har avdekket dette skadebildet. Prosjektrapporten finnes på våre nettsider. Feltundersøkelsene ble gjort i de områder av Meldal der hjorten har vinteropphold og hvor en fra før hadde en viss kunnskap om barkgnagskader. Skadene har pågått i flere år og skyldes en altfor stor vinterstamme av hjort i de skadeutsatte områdene. Skogeierne og viltforvaltningen skal i høst ha diskusjoner med sikte på å komme fram til mottiltak og avbøtende tiltak mot skadene. Kommunen som skogbruksmyndighet og viltmyndighet aksepterer ikke at situasjonen skal få fortsette i det sporet som har vært. Så store skogskader som er avdekket er i strid med viltlovens krav til bærekraft og vil også bli rammet av skogbrukslovens bestemmelser om tiltak etter skade på skog. 11

11 BEST PÅ MELK - Bedre planlegging, økonomistyring og driftsoptimalisering Vi opplever at mange satser friskt på melkeproduksjon! Rundt om i dalføret er det mange små og store byggeprosjekter på gang, med ombygging, påbygging og nybygging av driftsbygninger. Mange gjør endringer i driftsopplegg, og driftsomfang og størrelse på driftsenheter er jevnt over økende. Samtidig sitter mange på gjerdet og er usikre på framtida. Gjennom prosjektet Best på melk ønsker bondelagene i Orkdal og Meldal å sette fokus på driftsledelse, økonomistyring og optimalisering av drifta. Undersøkelser gjort flere steder i landet viser at det tradisjonelle familiebruket er i ferd med å bli en bedrift. Kravene til driftsledelse øker, og det er viktigere enn noen gang å hente ut marginene i drifta. En av oppgavene prosjektet skal arbeide med, er å analysere hva som skjer med økonomien i forbindelse med investeringer i driftsbygninger på melkeproduksjonsbruk. Blir resultatet som forutsatt før investeringa? Står økonomisk resultat og arbeidshverdag til forventningene? I forkant av investeringer legges det mange planer for bygging, produksjonsmål og økonomi, men det er sjelden disse blir fulgt opp med analyser og målretta tiltak i etterkant. Vi håper at lokale erfaringstall på dette området vil bidra til et bedre beslutningsgrunnlag for de som vurderer investeringer i framtida. Best på melk er et prosjekt i regi av Meldal Bondelag, Orkdal Bondelag og Landbrukslaget Nord. Prosjektet har som målsetting at melkeproduksjonen i Orkladalføret skal bli best i landet, og at: Flere velger å se muligheten og ønsker å satse i næringa De som velger å satse skal lykkes! Melkeproduksjonsbrukene skal oppnå økt driftsresultat og styrka økonomi 12

12 Gjennom prosjektet ønsker vi også å tilby tettere oppfølging av drift og økonomistyring hos deltakerne. Eksempel på dette er analyser for å finne forbedringsområder, og utarbeiding av driftsbudsjett som kan følges opp i løpet av året. Vi tror at mange som øker driftsomfanget opplever at det etter hvert er vanskelig å styre kun etter saldoen på driftskreditten! Gjennom å delta i prosjektet får du mulighet til å bruke regnskap og budsjett mer aktivt for å styre den daglige drifta. Det er også meninga at det skal arrangeres fagmøter i løpet av prosjektperioden med aktuelle tema innen økonomi og driftsledelse. Vi tror mange bør ha interesse av å hente marginer der det er mulig, uavhengig av om fjøset er nytt eller gammelt, stort eller lite. Synes du dette høres interessant ut? Vi ønsker deg som deltaker i prosjektet! Selve deltakelsen i prosjektet er gratis, men det er budsjettert med en egeninnsats fra deltakerne på 10 timer per år. Tilbudet gis til melkeprodusenter i Meldal og Orkdal, og er uavhengig av hvilke rådgivere, regnskapskontor osv. du bruker. For påmelding eller mer info, kontakt prosjektleder Siri Hoset tlf , e-post: 13

13 STATUS FRA LANDBRUKSRÅDGIVINGA Jordprøver Jan-Eivind Kvam-Andersen og Gunnar Sundseth er i full gang med årets jordprøvesesong. Vi tar kontakt med våre medlemmer med jordprøver som er 5 år eller eldre. Kravet til uttak av jordprøver er minst hvert 8. år, så hvis du har fått leiejord siden sist det var tatt jordprøver og arealene har utgåtte jordprøver, så ta gjerne kontakt med oss. Vi er behjelpelige med utlån av jordprøvetakingsutstyr hvis det skulle være nødvendig. Gjødselplanlegging Etter hvert som avlingene nå er kommet i hus, er det tid for å sette opp en gjødselplan for neste vekstsesong. Ta kontakt med oss for å avtale gjødselplanleggingstime, enten over telefon, eller ved besøk på kontoret. Opplysninger kan også sendes inn på e- post: Best på grovfòr Ragnhild Borchsenius har planene klare for fagdag og studietur i høst. De som er med på kurset vil få nærmere info. Jordarbeiding i fuktig jord Gunnar Schmidt, maskinteknisk rådgiver i Hedmark landbruksrådgiving har kommet med noen tips hvis man er nødt til å drive jordarbeiding i fuktig jord, som kan være aktuelle også for Orkladalføret: Vent med jordarbeiding til det meste av fukten er trukket ut av det øverste sjiktet, dvs noen dager etter siste nedbør. Arbeid så grunt som mulig i jorden, dvs at man unngår å bearbeide den underste delen av jorda som fremdeles inneholder mer fukt enn den øverste. Ha minst mulig vekt på traktoren, og størst og mest mulig hjul, dvs tvillinghjul på begge akslingene Ha minst mulig lufttrykk i hjulene, og helst maks 0,8 bar. Hør med forhandleren hvor lite trykk dekkene dine klarer å gå med. 14

14 Spor jevnes best med en skålharv eller annet redskap som flytter jorda sideveis. Kjør litt på skrå i forhold til de spor en vil jevne ut. Ved mye fukt i jorden, vent med pløying til våren, evt. reduser pløyedybden litt i forhold til vanlig pløyedybde. Pløyer man vanligvis 20 cm, bør man kun pløye cm når det er fuktig. Årsaken er at man neste høst kan bryte opp noe av sålen (skaden) som påføres jorda ved pløying, uten å skulle pløye dypere enn vanlig dybde. (Utdrag fra artikkel i Maskinteknik, melding 2/2011, jordarbeiding, Blæstad, d. 29/8-2011, av Gunnar Scmidt, maskinteknisk rådgiver.) En våt vekstsesong har satt sine spor i Orkladalføret 15

15 AKTUELT FRA LANDBRUKETS HMS-TJENESTE Praktisk HMS-kurs Forutsatt nok påmeldte, vil det bli igangsatt nytt Praktisk HMS-kurs for landbruket, med oppstart i Orkdal i november. Påmelding til Marit Øien, tlf eller e-post: frist Åndedrettsvern, noe for deg? Arbeid i landbruket medfører at du har en rekke arbeidsoperasjoner som kan utsette deg for støv, damp, røyk, gasser, soppsporer eller bakterier. Påvirkning fra disse stoffene kan forårsake alvorlige lungesykdommer som astma, bronkitt og KOLS. Dersom du ikke kan bytte ut farlige stoffer eller redusere støv ved hjelp av ny eller god arbeidsteknikk, vil det være nødvendig å benytte åndedrettsvern. Eksempel på arbeidsoppgaver i landbruket der det er nødvendig å beskytte seg er: arbeid med muggent materiale, i støvete omgivelser, spraymaling, bruk av plantevernmidler, sveising, bruk av høytrykksspyler i husdyrrom, arbeid i tanker, siloer, ved handtering av husdyrgjødsel m.m. Det finnes ulike typer masker som korttids filtermasker, halvmasker, helmasker, viftedrevet åndedrettsvern og trykkluftstilsluttet åndedrettsvern. Bruk riktig type filter / åndedrettsvern i forhold til hva du skal beskytte deg mot. 16

16 Ved bruk av kjemikalier, les punkt 8 i sikkerhetsdatabladet for å se hvilken type filter/åndedrettsvern du skal bruke. Filtermaske må aldri benyttes hvis det er fare for oksygenmangel (mindre enn 19,5 % oksygen). Støvfilter beskytter mot faste og væskeformige (dråper) partikler og finnes i tre filterklasser: P1, P2 og P3. P3 filter gir best beskyttelse. Benytt alltid P2 til arbeid i landbruket, eller P3 dersom støvet/væsken inneholder giftige stoffer, der det er veldig mye støv eller dersom du reagerer allergisk. P3 filter bør brukes ved handtering av kornstøv, støv fra flis, halm og høy som kan inneholde midd og soppsporer. Støvfiltre byttes hvis filteret blir skadet eller når det blir tungt å puste gjennom det. Pass på at filtrerende halvmasker ikke oppbevares på en slik måte at innsiden blir fylt med støv. Gass-/dampfiltre finnes i forskjellige typer alt etter hva de skal beskytte mot. Typen er angitt ved bokstavkode og fargekode: Fargekode Bokstavkode Anvendelse Brun A Mot organiske damper (løsemidler, plantevernmidler) Grå B Gjødselgass, hydrogensulfid (klorgass) Gul E Mot sure gasser og damper (maursyre, saltsyre, svoveldioksid etc.) Grønn K Mot ammoniakk og aminer Gass-/dampfilter deles inn i tre klasser som sier noe om kapasiteten på filteret. Klasse 1 tar opp minst, mens klasse 3 tar opp mest. Filtrene fås også som kombinasjonsfiltre som dekker flere typer forurensninger, for eksempel ABEKP2. Det betyr at du har et filter som dekker alle typene nevnt i tabellen over samt et støvfilter. Støvfilteret har fargekode hvit i tillegg til angivelse av filterklasse. Partikkelfilter monteres alltid ytterst. 17

17 Sprøyting med plantevernmidler gir en væsketåke. Man må her benytte et kombinasjonsfilter med for eksempel P3A2. (NB sjekk alltid i sikkerhetsdatabladet hvilket filter som skal benyttes). Gass-/dampfilter har både holdbarhetsdato og begrenset brukstid. Brukstid vil avhenge av type forurensing, mengden av gass/damp, tid, luftfuktighet, temperatur og oppbevaring. Da det vil være vanskelig å beregne alle disse faktorene, bør man ha gode rutiner for filterskifte og vedlikehold av åndedrettsvern: Noter på filteret når det tas i bruk Oppbevar filteret tørt og lufttett Rengjør maska etter bruk Bytt filteret regelmessig (filter kan ikke rengjøres) Kontroller og vedlikehold maska jevnlig. (kontroller inn- og utåndingsmembraner, at maskekoppen er hel, at maska er tett og at stropper er hele og elastiske.) Dersom filtermasken ikke tetter mot ansiktet, får man lekkasje og beskyttelsen forsvinner. Skjegg og skjeggstubber gjør at masken ikke tetter mot huden og det oppstår lekkasje. Folk med skjegg må i stedet benytte en maske med batteridrift, da disse gir et overtrykk i maska. Det er viktig å finne et åndedrettsvern som passer deg. Ta kontakt med seriøse leverandører av verneutstyr og spør hva de har å anbefale. Eksempel på leverandør: Lexow (www.lexow.no), 3M (www.3m.no), Skydda (www.skydda.no), Sundstrøm (www.srsafety.se), Tenotec (www.tenotec.no), Univern (www.univern.no), Victoria (www.victoria.no), Vestteknikk (www.vestteknikk.no) 18 Husk at gass- /dampfilter ikke beskytter mot partikler, og støvfilter beskytter ikke mot gasser og damper.

18 INFORMASJONSMØTE OM NY KOMMUNEPLAN OG HYTTEBYGGING Hytter som næring betyr mye for Meldal! Kommunen ønsker å legge til rette for økt satsing, og inviterer til informasjonsmøte om hyttebygging onsdag 26. oktober kl. 19:30 i Meldal samfunnshus. Møtet er i første rekke myntet på grunneiere, men er åpent for alle interesserte. Vi ønsker å sette fokus på grunneiersamarbeid og hvilke konsekvenser den nye kommuneplanens arealdel som ble vedtatt i sommer, har for hyttebygging. I den nye planen er det åpnet for å dele fra ca. 700 tomter i løpet av planperioden. Det er altså store muligheter for de som ønsker å satse! Utbygging av utmarka setter imidlertid andre krav i dag enn for bare noen år siden. Kort sagt ønsker man nå en mer helhetlig arealforvaltning, noe som setter krav til mer samarbeid mellom grunneierne. Hvorfor det er blitt slik, og hvordan man kan gå fram for å lykkes med utbygging og grunneiersamarbeid, vil bli sentrale tema. Arnljot Ovesen vil ha et innlegg under tittelen: Ny arealdel til kommuneplanen er vedtatt. Hva blir veien videre? Vi har også fått med oss Per Joar Gunnes som vil fortelle om grunneiersamarbeid i Rennebu. Per Joar er en av grunneierne i Mjuken hyttegrend, og har tidligere jobbet hos Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Tittel på foredraget til Per Joar er Utfordringer i forbindelse med grunneiersamarbeid. Beskrivelse av den nye arealplanen og kart ligger på nettsidene til Meldal kommune. 19

19 BONDEPRAT Bondeprat i Meldal Samfunnshus torsdag 13.oktober. Vi starter med mat fra kl Program starter kl Tema: Bondens kvardag. Erik Hoston forteller om sin kvardag. Orientering om prosjektet Best på melk v/siri Hoset Vi prøver oss med en Quiz. Velkommen til alle! Orkdal og Meldal produsentlag inviterer til KUKAFFE Torsdag 27.oktober kl på Grendstuggu By Vi starter med kveldsmat Tema for kvelden: Inseminasjon til rett tid - men kalven uteblir! v/arne Ola Refsdal, Seniorforsker/rådgiver i Geno Velkommen! 20

20 INFORMASJON FRA LANDBRUKSTJENESTER I SØR-TRØNDELAG Landbrukstjenester i Sør-Trøndelag (LiST) har mange dyktige ansatte, som er klare for oppdrag. Det vi ser denne høsten, er at etterspørselen etter arbeidskraft har gått ned. Dette er konsekvenser av salg av melkekvoter, flere har avviklet alt dyrehold på bruket og flere som har fått robotmelking. LiST må rett og slett vurdere hvor stor arbeidsstokk vi skal gå vinteren i møte med. Permitteringsreglene er også endret, så vi må rett og slett vurdere om vi må si opp ansatte for at disse skal være sikret arbeidsledighetstrygd. Dette håper vi å unngå, da vi trenger alle våre ansatte fra påske 2012 og ikke minst når sommeren 2012 kommer. Vi vil oppfordre alle brukere til å se hva de har til gode av avløsertilskudd og bestille seg avløser videre utover høsten. Dette gjelder selvsagt ferie- og fritid. Om LiST må redusere 21

21 arbeidsstokken, vil det i neste omgang gå utover tilgangen på avløser ved sykdom. Vi vil få færre ansatte å disponere, når sykdom dukker opp. Om alle våre medlemmer bestiller seg 2-3 dager fra mandag til fredag som de egentlig ikke har behov for avløser, men for å være med å holde de ansatte i arbeid, hadde det vært topp. Til orientering er de fleste helgene allerede bortbestilt. Vi vil også oppfordre brukere der det har vært brukerskifte, om å sjekke opplysningene på kontoutdraget. Sjekk om vi bruker rett organisasjonsnummer. Dette er veldig viktig når LiST skal dokumentere avløsertilskuddet ved søknad 20. januar Til dere som har avviklet dyreholdet i 2011, og har dokumentert avløserutgifter, husk søknad om produksjonstilskudd 20. januar LEI AV Å STÅ I HELSEKØ? Medlemmer i Landbrukstjenester i Sør-Trøndelag og Meldal Avløserlag kan tegne helseforsikring via avløserlaget. For kr 1490 pr år får du får blant annet: garantert spesialistvurdering innen ti dager garantert behandling/operasjon inne 28 dager dekning av alle kostnader relatert til behandlingsløpet For mer informasjon, kontakt Landbrukstjenester i Sør-Trøndelag ved Liv Kosberg/Åse Torevik på telefon eller e-post: eller Meldal Avløserlag ved Gunnar Sundseth på telefon: eller e-post: 22

22 SKJØTSEL AV SETERVOLLER - ENDRING I REGELVERKET De som søker på ordningen tilskudd til skjøtsel av setervoller bør være klar over at reglene er noe endret fra tidligere år. Nå heter det at det samla arealet på setervollene som ett og samme foretak søker på ikke kan overstige 20 daa. Det vil si at du kan søke og få tilskudd til flere små setervoller enn store. Noen søkere som tidligere har fått tilskudd for flere setervoller vil nå ikke få godkjent alle sammen, fordi det samla arealet er langt større enn 20 daa. 23

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Sikkerhet. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Sikkerhet Personlig verneutstyr, 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN... 4 LUFTFORSYNT ÅNDEDRETTSVERN... 4 VALG AV FILTER TIL ÅNDEDRETTSVERNET... 4

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Gry EB Koller, Arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr 3 Innhold INNHOLD... 3 VERN MOT OPPTAK GJENNOM ÅNDEDRETTET... 4 FILTRERENDE ÅNDEDRETTSVERN...

Detaljer

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013

Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Styrking av storfekjøtt og mjølk i Buskerud 2010-2013 Prosjekteier: Buskerud Bondelag Prosjektleder: Aslak Botten v/ Norsk Landbruksrådgiving Østafjells Bakgrunn - Statistikk Antall dyr/foretak i Buskerud

Detaljer

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008

Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo. 23 og 24.01.2008 Bioenergiprogrammet - Bærum/Asker og Follo 23 og 24.01.2008 Fem verdiskapingsprogram fra LMD Mat Reiseliv Tre Bioenergi Reindrift 2 Bioenergiprogrammets formål: Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere

Detaljer

Bioenergi i landbruket

Bioenergi i landbruket Bioenergi i landbruket v/kåre Gunnar Fløystad, Prosjektleder Effektundersøkelse Tønsberg 19. mars 2013 Innhold Bioenergiprogrammet for landbruket Litt om støtteordninger Flisproduksjon Gårdsvarmeanlegg

Detaljer

---- For bondens beste ---

---- For bondens beste --- ---- For bondens beste --- Fra 1. januar 2009 fusjon mellom - LR Fosen Forsøksring - Ytre Sør-Trøndelag forsøksring - Orklaringen - Trøndelag landbruksrådgivning 15 ansatte på 11 forskjellige kontorsteder

Detaljer

med samarbeidsparter ønsker GOD JUL!

med samarbeidsparter ønsker GOD JUL! Informasjonsblad desember 2009 med samarbeidsparter ønsker GOD JUL! AVLØSERTILSKUDD OG DESEMBERLØNN Felles info fra LIST og Meldal Avløserlag Innlevering av timelister. Absolutt siste frist for innlevering

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret 14.11.2013) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 22. 23. januar 2009 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd

Detaljer

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE

REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE Sirdal kommune Enhet for arealforvaltning REGELVERK FOR KOMMUNAL STØTTE TIL LANDBRUKET I SIRDAL KOMMUNE (Vedtatt av kommunestyret xxxxxxxxxx) 1 Innholdsfortegnelse I Formål 3 II Krav til bruk, eier, m.v.

Detaljer

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT

Lakseregulering 2012 - innspill fra Fylkesmannen i NT Saksbehandler: Anton Rikstad Deres ref.: Vår dato: 30.09.2011 Tlf. direkte: 74 16 80 60 E-post: ar@fmnt.no Vår ref.: 2009/3424 Arkivnr: 443.2 Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen 7485

Detaljer

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016

Sør-Trøndelag Rømt oppdrettslaks i vassdrag F&H, særnr. 2b 2016 Sør-Trøndelag Vassdragsvise grunnlagsdata I vedleggsrapportene presenterer vi det komplette datamaterialet som er brukt for vurderingen av innslaget rømt slaks i vassdragene. Vi presenterer her resultatet

Detaljer

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november.

NBNB! Frist for søknad om tilskudd: 1. november. SKOGBRUK. SKOGFOND Søknad om utbetaling av skogfond må fremmes innen utgangen året etter at investeringen er foretatt. Det er viktig at all nødvendig dokumentasjon/informasjon følger med søknaden. Det

Detaljer

Muligheter for norske bønder fram mot 2030

Muligheter for norske bønder fram mot 2030 ! Muligheter for norske bønder fram mot 2030 Korleis skal vi skaffe mat til 1 million fleire nordmenn? Agrovisjon, Stavanger, 21. oktober 2010 Dette notatet inneholder stikkord fra et foredrag Ole Christen

Detaljer

Rådgiving i landbruket

Rådgiving i landbruket Rådgiving i landbruket Landbrukshelga i Akershus Hurdalsjøen Hotell 27.januar 2013 Jan Stabbetorp Romerike Landbruksrådgiving Bonden har mange rådgivere Regnskap Varemottagere Plantedyrking Tilskudd Husdyr

Detaljer

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014

FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 FORSÅVASSDRAGET- OPPGANG & FANGST 2014 Robin Sommerset 28.11.2014 Forsåvassdragets Elveeierlag Ballangen kommune- Nordland Sesongen 2014 ble en middels sesong med oppgang av laks. Høyeste antall laks siden

Detaljer

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag

Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Landbrukets økonomiske Utfordringer for betydning i Trøndelag landbruket i Trøndelag Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21 Innlegg på seminar Steinkjer 16. og Trondheim 17. mars 21

Detaljer

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015

Fangstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagbok for laksefiske i Tanavassdraget 2015 angstdagboka tilhører: (fiskers navn) iskekortnummer: Informasjon til fiskerne Tanavassdragets iskeforvaltning (T) ønsker alle fiskere velkommen til en

Detaljer

Skjetlein grønt kompetansesenter

Skjetlein grønt kompetansesenter Skjetlein grønt kompetansesenter - et regionalt knutepunkt for utvikling av grønne næringer Med utgangspunkt i landbruket og andre grønne næringer skal vi bidra til vekst og utvikling i distriktene. Vi

Detaljer

Kostnader til utarbeidelse av detaljtegninger og konkurransegrunnlag, samt byggeledelse kan støttes gjennom de ordinære investeringsvirkemidlene.

Kostnader til utarbeidelse av detaljtegninger og konkurransegrunnlag, samt byggeledelse kan støttes gjennom de ordinære investeringsvirkemidlene. Bedriftsutvikling tradisjonelt landbruk retningslinjer for 2014 I Regionalt næringsprogram for Nord-Trøndelag etableres det fra 01.01. 2014 mulighet til å søke om tilskudd til Bedriftsutvikling tradisjonelt

Detaljer

PROSJEKTRAPPORT BEST PA MELK

PROSJEKTRAPPORT BEST PA MELK PROSJEKTRAPPORT BEST PA MELK Et prosjekt i regi av Meldal Bondelag, Orkdal Bondelag og Landbrukslaget Nord med fokus på bedre plånlegging, økonomistyring og driftsoptimålisering i melkeproduksjon. Side

Detaljer

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013

Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Telling og estimat av restbestand av gytende hunnlaks høsten 2013 Reisaelva ved Storslett. Fotograf: Jan A. Johansen 1 Sammendrag Under årets snorkling og telling av gytelaks i Reisaelva har vi snorklet

Detaljer

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013

OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 OPPSTART/REGISTRERING TILSKUDDSORDNINGER I JORDBRUKET 06.03.2013 Lov og forskrift om regulering av svine- og fjørfèproduksjon Slaktedyr: - kylling: 120 000/år - kalkun: 30 000/år - gris: 2 100/år Antall

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. LBR3005 Økonomi og driftsledelse. Våren 2014. Privatister. VG3 Landbruk. Utdanningsprogram for Naturbruk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen LBR3005 Økonomi

Detaljer

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014

Fosnes kommune. Saksframlegg. Fosnes fellesfunksjoner. Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Fosnes kommune Fosnes fellesfunksjoner Saksmappe: 2014/1892-10 Saksbehandler: Rønnaug Aaring Saksframlegg Strategisk plan for Midtre Namdal samkommune miljø og landbruk revidering 2014 Utvalg Utvalgssak

Detaljer

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme

Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Bioenergi - 2006 Status for den norske satsingen på bondevarme Innovasjon Norge Stiftet 19. desember 2003 som særlovsselskap Startet sin virksomhet 1. januar 2004 Overtok virkemidlene fra SND, Norges Eksportråd,

Detaljer

For 2011 er jordbruksfradraget: Det generelle fradraget er 54 200 kr. Det prosentvise fradraget er 32 prosent. Maksimalt fradrag er kr 142 000.

For 2011 er jordbruksfradraget: Det generelle fradraget er 54 200 kr. Det prosentvise fradraget er 32 prosent. Maksimalt fradrag er kr 142 000. JORDBRUKSFRADRAG Flere har i disse dager fått brev fra Skatteetaten, der det står at fradragsført jordbruksfradrag ikke er godtatt. Vi har derfor tatt med litt om hovedkravene for jordbruksfradrag. Den

Detaljer

TEMA Nr. 2 - Januar 2015

TEMA Nr. 2 - Januar 2015 TEMA Nr. 2 - Januar 2015 Foto: Maud Grøtta Strategi for økt matproduksjon i Rauma kommune Forfatter: Ildri Kristine (Rose) Bergslid Økt matproduksjon basert på norske ressurser. En kjent målsetting i landbrukspolitikken,

Detaljer

Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER

Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver. Tveit Regnskap AS. Regnskapsfører. Regnskapsfører og SPARRINGPARTNER Tveit Regnskap AS Regnskapsfører og Sparringpartner / rådgiver Harald Pedersen Autorisert regnskapsfører og rådgiver (Deltidsbonde) Tveit Regnskap AS 1 2 Tveit Regnskap AS Regnskapsfører www.tveit.no 150

Detaljer

Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015

Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015 1 av 5 Lokallagene i Nordland Vår saksbehandler Hilde Furuseth Johansen +47 75 50 60 64 Deres dato Deres referanse Invitasjon til kurs for Unge Bønder på 20-22. februar 2015 Vi inviterer nå til det årlige

Detaljer

Invitasjon. NM i Fluefiske Voss 2015. 13 august 16 august

Invitasjon. NM i Fluefiske Voss 2015. 13 august 16 august Invitasjon NM i Fluefiske Voss 2015 13 august 16 august I samarbeid med NKFF så ønsker vi i Piscatorius Flyfishing deg og dine venner hjertelig velkommen til å delta i årets Norges Mesterskap i fluefiske

Detaljer

FORSLAG TIL AKTIVITETER

FORSLAG TIL AKTIVITETER FORSLAG TIL AKTIVITETER Når vi samler inn materiale, dvs. planter og dyr, fra ferskvann må vi oppbevare dem i det vannet vi henter dem fra, for eksempel i bøtter eller plastbakker. Skal etterarbeidet gjøres

Detaljer

Skogens røtter og menneskets føtter

Skogens røtter og menneskets føtter Elevhefte Skogens røtter og menneskets føtter Del 1 Frøspiring og vekst NAVN: Skogens røtter og menneskets føtter Frøspiring og vekst Innhold Del 1 Frøspiring og vekst... 1 1. Alle trær har vært et lite

Detaljer

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett.

Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Rødøy Lurøy vannområde Befaring 4.06-2013 Indrelva i Lurøy I- 5 I- 4 I- 1 I- 2 I- 3 Fig.1: Kartskisse over Indrelva med stasjoner I- 1 til I- 5, kilde Vann- nett. Beskrivelse: Indrelva ligger ved Konsvikosen

Detaljer

Miljøplan. Grendemøter 2013

Miljøplan. Grendemøter 2013 Miljøplan Grendemøter 2013 Inga Holt Rådgiver Miljøplan Hva skal vi gjennom? Målsetninger Innhold trinn 1 Gjødselplan Plantevernjournal Sjekkliste Kart med registreringer Trinn 2 Men først hva er? KSL

Detaljer

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus

Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården. Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Helhetlig strategisk plan for utvikling av gården Lillestrøm 14/11-2012 Lars Kjuus Nytt produkt fra: NLR Bedre Bunnlinje Ideer fra Dansk Landbruksrådgiving Gjennomført et pilotprosjekt Fortsatt under utvikling

Detaljer

Rengjøring og vask av sprøyten

Rengjøring og vask av sprøyten Innlegg: Rengjøring og vask av sprøyten Autorisasjonskurs for Plantevern, Hedmark Landbruksrådgiving, fredag den 7/6-2013 Gunnar Schmidt Maskinteknisk rådgiver +47 469 42 600, E-mail: gunnar.schmidt@lr.no,

Detaljer

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås

Forvaltning av sjøørret i Buskerud. Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Forvaltning av sjøørret i Buskerud Drammen 18.03.2015 Fylkesmannen i Buskerud Erik Garnås Hva er forvaltning av sjøørret? 1 Lov om laksefisk og innlandsfisk: 1. Lovens formål er å sikre at naturlige bestander

Detaljer

! " " #$ %! " " +,-.! )/&0).*1&))&! "#! $%%!! #

!   #$ %!   +,-.! )/&0).*1&))&! #! $%%!! # ! " " #$ % &'(')**! " " +,-.! )/&0).*1&))& )2&)).*0&))&! "#! $%%!! # BLI MED PÅ KURS! I høst og utover vinteren vil landbrukskontora i fjellregionen sammen med småfeprogrammet gå sammen om å arrangere

Detaljer

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug

UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL. Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug UNGE GÅRDBRUKERE/ KOMMENDE GÅRDBRUKERE I HATTFJELLDAL Møte i Susendal 11. mars 2008 Div. tilskudd i landbruket av Lisbet Nordtug TILSKUDD I JORDBRUKET PRODUKSJONSTILSKUDD AVLØSERTILSKUDD ferie og fritid,

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009

Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 2009 Videoovervåking av laks og sjøørret i Sagvatnanvassdraget i 29 LBMS Rapport 1-21 Videoovervåking av laks og sjøørret i fisketrappa i Sagvatnanvassdraget i 29 Mellomlaks hunn på vei opp fisketrappa i Sagfossen

Detaljer

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet

Utstyr og tekniske hjelpemidler. Personlig verneutstyr Elizabeth Ravn, Direktoratet for arbeidstilsynet Utstyr og tekniske hjelpemidler Personlig verneutstyr, 2005 1 Utstyr og tekniske hjelpemidler - personlig verneutstyr Innhold KJEMISK HELSEFARE... 2 ORGANISKE LØSEMIDLER... 2 BIOLOGISKE FAKTORER... 3 VERN

Detaljer

NY KULTURSTI TIL URVATNET OG ÅMOTSGRUVA

NY KULTURSTI TIL URVATNET OG ÅMOTSGRUVA NY KULTURSTI TIL URVATNET OG ÅMOTSGRUVA Meldal kommune ved Orkla landbruk har lokalt forvaltningsansvar for de fire verneområdene i kommunen. Disse er naturreservatene Garbergmyra, Høgkjølen/Bakkjølen,

Detaljer

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport

Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport SLUTT RAPPORT Valg av driftstekniske løsninger på melkebruk med mye transport Innledning og bakgrunn for prosjektet: Prosjektet ble satt i gang etter at det hadde vært kontakt mellom Roger og Elisa Greibesland

Detaljer

Finansiering av varmeanlegg.

Finansiering av varmeanlegg. Finansiering av varmeanlegg. Trond Hammeren Østsidevegen 82 2090 Hurdal Tlf 90606365 Epost: Trond.hammeren@gmail.com Disp Finansiering Økonomioversikt Lån Egenkapital Egeninnsats Skogfond Likviditet Byggeprosess

Detaljer

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007

Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -2007 Videoovervåking av laksefisk i Roksdalsvassdraget -27 Laks med deformasjoner i ryggen på vei opp Åelva i 27 Anders Lamberg Håvard Wibe Martin Osmundsvåg Norsk Naturovervåking AS Selsbakkveien 36 727 Trondheim

Detaljer

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF

2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF 2005 Arbeids- og miljømedisinsk avdeling UNN HF Arbeids- og miljømedisinsk avdeling Denne undervisningen skal handle om det som er i lufta på arbeidsplasser i fiskerinæringen. Nærmere bestemt den landbaserte

Detaljer

BASF Coatings Safety Week. Luftveier

BASF Coatings Safety Week. Luftveier Luftveier 1 Luft Hva puster vi inn? Luften består av 78 % Nitrogen 21 % Oksygen 1 % Andre gasser Kroppens begrensninger Forsvarsystemets svakheter Smittsomma eller giftige partiklar Giftige gasser Høy

Detaljer

Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat

Forvaltningsplan for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat for Trillemarka Rollagsfjell naturreservat Åpent møte 12. og 13. april 2010 Prosjektleder Leif Simonsen Foto: Haakon Haaverstad Presentasjon av prosjektleder Leif Simonsen Naturforvalter fra NLH, 1996

Detaljer

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010

Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Beskatning og bestandsstørrelse av laks i Namsenvassdraget i 2010 Eva B. Thorstad 1, Peder Fiske 1, Frode Staldvik 2 & Finn Økland 1 1 Norsk instututt for naturforskning (NINA), 2 Kunnskapssenter for Laks

Detaljer

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane

Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag. Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Fiske etter anadrom fisk i sjø og vassdrag Førde, 14. mars 2015 John A. Gladsø Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Laksefangstar i 2014 17,8 tonn avliva laks i Sogn og Fjordane 4,2 tonn i sjø 13,6 tonn i elv

Detaljer

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte

Prosjektbeskrivelse. Prosjektnavn. Bakgrunnen for prosjektet. Integrering på tunet med jobb i sikte Prosjektbeskrivelse Prosjektnavn Integrering på tunet med jobb i sikte Bakgrunnen for prosjektet Flyktninger er en gruppe som har utfordringer med å komme i arbeid og landbruket har behov for arbeidskraft,

Detaljer

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart

Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt. Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke økologisk melk og kjøtt Økologisk Innovasjonskongress Røros 12.november 2015 Eva Pauline Hedegart Foregangsfylke for Økologisk melk Foregangsfylke for Økologisk melk (2014-2017) Prosjektet

Detaljer

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014

Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 NIBIOs kontor i Bodø Utfyllende pressemelding 09.12.2015 Moderat økning i lønnsomhet for nord-norske gårdsbruk i 2014 Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) utarbeider årlig Driftsgranskingene i jordbruket.

Detaljer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer

Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Rådgivning på bruk med økonomiske utfordringer Hvilke erfaringer har vi i TINE med økonomiske problemer hos melkeprodusenter Hva kan grunnen være for at en del sliter økonomisk Resultatforskjeller i TINE

Detaljer

Norsk Landbruksrådgiving

Norsk Landbruksrådgiving Norsk Landbruksrådgiving 2014 Organisasjon NLR består av: 39 lokale enheter 25 000 medlemmer 260 rådgivere Sentralenhet med 16 medarbeidere Organisasjon Fra 01.01.2014: NLR har tatt over LHMS (Landbrukets

Detaljer

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal

Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Hattfjelldal kommune Arkivkode: Arkivsak: JournalpostID: Saksbehandler Dato: FE-223 15/52 15/321 Lisbet Nordtug 21.10.2015 Endring av retningslinjer for tilskudd til landbruket i Hattfjelldal Utvalg Møtedato

Detaljer

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver

Bioenergiprogrammet 2014. Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver Bioenergiprogrammet 2014 Seminar Mo i Rana, 20. februar Roger Hatling, seniorrådgiver En internasjonal organisasjon Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Visjon Vi gir lokale ideer globale

Detaljer

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014

Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne. Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Statusoppdatering fra Troms fylkeskommune v/ Stine, Bjørn og Anne Plan- og byggesakskonferansen 2014 Tromsø, torsdag 20. nov 2014 Gjennomgang av Status for regionale planer Planforum Sjekkliste for varsel

Detaljer

Økonomi og bedriftsledelse

Økonomi og bedriftsledelse Kurs: Landbrukshelga 26 januar 2013 Økonomi og bedriftsledelse Økonomistyring og samarbeidsformer! Foredragsholder: Jens Kristian Nyerrød Vorma Økonomi & Regnskap SA Sparebankgården 2150 Årnes 1 Fra lønnstager

Detaljer

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Charlotte Fætten Aakerhus MEDL

Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Charlotte Fætten Aakerhus MEDL Verdal kommune Møteprotokoll Utvalg: Utmarksnemnda i Verdal kommune Møtested: Møterom 3 etg, Herredshuset Dato: 18.12.2008 Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Magnus Tiller

Detaljer

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012

Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012. Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Bioenergiprogrammet 2012 Lillehammer nov 2012 Innovasjon Norge Kontorer i alle fylker Representert i over 30 land Bioenergiprogrammet Programmet skal stimulere jord- og skogbrukere til

Detaljer

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008

Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Videoovervåking av laks og sjøørret i Futleva i 2008 Smålaks passerer fisketelleren i Futelva 30. juni 2008 Trondheim 18.05.2009 Anders Lamberg og Rita Strand Vilt og fiskeinfo AS 1 Innledning Det har

Detaljer

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland

Norsk Irsksetterklubb. avdeling 3. Hedmark/ Oppland Norsk Irsksetterklubb avdeling 3 Hedmark/ Oppland Leder n har ordet Vi er nå godt i gang med 2010 og vinterens jaktprøver er snart over. Her følger en liten oversikt over fjoråret. Generalforsamlingen

Detaljer

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering

Notat. Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Notat Dato: 30. juni 2015 Til: Fra: Emne: Miljødirektoratet v/ Sindre Eldøy, Stig Johansson og Raoul Bierach Peder Fiske, Eli Kvingedal og Gunnbjørn Bremset, NINA Midtsesongevaluering Veileder for midtveis

Detaljer

God framtid på melkeproduksjonsbruk i Sør-Trøndelag. Prosjektleder Per Morten Dalsaunet, TINE Midt-Norge

God framtid på melkeproduksjonsbruk i Sør-Trøndelag. Prosjektleder Per Morten Dalsaunet, TINE Midt-Norge Prosjektleder Per Morten Dalsaunet, TINE Midt-Norge Agenda: Bakgrunn Mål og hovedinnhold i prosjektet Erfaringer fra pilotprosjektet 2 Bakgrunn: Pilotprosjektet startet opp våren 2008, etter initiativ

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune. MØTEINNKALLING Utvalg: STYRET FOR RENNEBU UTVIKLINGSFOND Møtested: FORMANNSKAPSSALEN : 20.01.2010 Tid: 09.00-10.30 Eventuelt forfall meldes til Servicetorget på telefon 72 42 81 00 eller e-post til postmottak@rennebu.kommune.no

Detaljer

Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark. Vedtatt i styremøte 12.03.

Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark. Vedtatt i styremøte 12.03. Retningslinjer for behandling av BU-søknader i Hedmark i 2014 forvaltet av Innovasjon Norge Hedmark Vedtatt i styremøte 12.03.2014 Bygdeutviklingsmidler generelt Til grunn for retningslinjene ligger «Regionalt

Detaljer

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland

NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV. Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland NY BRUK AV GAMLE BYGG PLAN- OG BYGNINGSLOV Fagdirektør Svein Kornerud Fylkesmannen i Hordaland 1 Landbruksbygg og kulturlandskap: Nye landbruksbygg og kulturlandskap - Bedre landskapstilpassing - Bedre

Detaljer

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes

Notat. Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Notat Dato: 10. juni 2009 Til: Kopi til: Fra: Emne: Direktoratet for naturforvaltning v/eyvin Sølsnes Peder Fiske og Torbjørn Forseth, NINA Veileder for vurdering av gytebestandsmåloppnåelse midtveis i

Detaljer

SKOGBRUKSLEDERENS ARBEID I ALLSKOG Tekst: Bente Husby og Leif Olav Aasløkk

SKOGBRUKSLEDERENS ARBEID I ALLSKOG Tekst: Bente Husby og Leif Olav Aasløkk SKOGBRUKSLEDERENS ARBEID I ALLSKOG Tekst: Bente Husby og Leif Olav Aasløkk ALLSKOGs hovedformål er å arbeide for andelseiernes økonomiske interesser tilknyttet eiendommen. Kompetansen til skogbrukslederne

Detaljer

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR!

GOD JUL OG ET GODT NYTT ÅR! Trøgstad kommune Teknikk og næring Landbruksinfo Nr. 1, desember 2014 Innhold i nr. 1 2014 Innhold Jul på næringskontoret... 1 Miljørådgivning... 2 Skogen i Trøgstad har behov for ungskogpleie hvordan

Detaljer

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV

NRO IW L NRPPXQHU DYVOXWWHV 73 Som grunnlag for å søke om omleggingstilskudd fra 2011, skal driftsbeskrivelse være ferdigstilt før 1. gangs inspeksjon. Bestemmelsen om bindingstid knyttet til omleggingstilskudd for økologisk landbruk,

Detaljer

Villaksen Norges naturlige arvesølv!

Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen Norges naturlige arvesølv! - Muligheter og trusler Lågens framtid, 15.04.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Levende miljøbarometer Villaksen er et levende miljøbarometer som viser om vi forvalter

Detaljer

Kommunalt næringsfond:

Kommunalt næringsfond: Kommunalt næringsfond: Målet med det kommunale næringsfondet er å synliggjøre kommunens støtte til næringsutvikling og nyskaping. Næringsfondet skal i hovedsak benyttes til næringsutvikling i forhold til

Detaljer

Økologisk mat. OkoukaST

Økologisk mat. OkoukaST Økologisk mat 18. 25. oktober Sør-Trøndelag Arrangører: Bondens marked * Fremtiden i våre hender * Grønn barneby * Naturvernforbundet i Sør-Trøndelag * Norsk landbruksrådgivning * Oikos * Skjetlein grønt

Detaljer

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT

SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I. SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Rapport nr 5-2004 SORTERINGSFISKE AV LAKS MED KILENOT I SALVASSDRAGET, Fosnes kommune, NT Mulig plasering av kilenot ved utløpet av Salvatn (figuren er ikke målestokkriktig) Utarbeidet av Anton Rikstad

Detaljer

Elgbeitetakst 2011 Gol

Elgbeitetakst 2011 Gol Elgbeitetakst 2011 Gol Innhold 1. Forord 2. Metode 3. Bestandsdata/registreringer 4. Kart og tabeller 5. Vurderinger av registreringene 6. Anbefalinger 7. Beitetaksering - skogskader Forord Beitetakseringa

Detaljer

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015

Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014. Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Rapport fra skjellprøvetakingen i Numedalslågen, 2014 Av Ingar Aasestad Numedalslågen forvaltningslag Mai 2015 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 2 Innledning... 3 Metode... 4 Resultater... 6 Referanser...

Detaljer

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015

Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Til bønder i Oslo og Akershus Mer rødkløver med verdens viktigste summetone Kurs for bønder i Oslo og Akershus onsdag 25. februar 2015 Instruktører fra La Humla Suse, Norsk Landbruksrådgiving og SABIMA

Detaljer

Sikker. praksis, Sikrere. beskyttelse av vannet

Sikker. praksis, Sikrere. beskyttelse av vannet Sikker praksis, Sikrere beskyttelse av vannet 1 TOPPS prosjektet TOPPS er et 3-årig prosjekt i flere EU- land med deltagelse fra en rekke interessenter. TOPPS er forkortelsen av den engelske prosjekttittelen

Detaljer

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember

Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Rådgiving og forsøksvirksomhet i landbruket LandbruksFAg nr 8/2009 2.desember Innhold: Fusjon med Aust-Agder forsøksring fra nyttår Økologisk landbruk Faste tilbud Kontakt oss System og priser for gjødselplanlegging

Detaljer

Workshop innen faste kjørespor; CTF

Workshop innen faste kjørespor; CTF Blæstad, 2322 Ridabu Tlf: 62 55 02 50 Bankgiro: 1800.07.09413 Orgnr: 960 476 573 hedmark@lr.no hedmark.lr.no/ Bli introdusert til een av mulighetene til å øke avlingene i åkerkulturer og gras: Workshop

Detaljer

Masser på vandring/ massefyllinger

Masser på vandring/ massefyllinger Masser på vandring/ massefyllinger Utfordringer og muligheter i vår region Jostein Berger Meisdalen, Miljøvernavdelingen og Anette Søraas, Landbruksavdelingen Utfordringer i vår region 22 + 1 kommuner

Detaljer

REGISTRERING AV FANGST

REGISTRERING AV FANGST LÅGENS FRAMTID Laksebørs Numedalslågen REGISTRERING AV FANGST Leif Eriksen 20.05.2013 Rev. 0 20. mai 2013 1. utgave Veiledning i - Hvordan registrere/rapportere fangst til laksebørsen/databasen LAKSEBØRS

Detaljer

Vi gratulerer med ny balkong

Vi gratulerer med ny balkong Til beboerne i Linderud borettslag Vi gratulerer med ny balkong Dette er et kvalitetsprodukt som er produsert i Eresfjord i Møre og Romsdal av Metalfox Aluminium AS. Montasjen er utført i samarbeid med

Detaljer

SATSING PÅ SKOGSBILVEGER I ORKDAL

SATSING PÅ SKOGSBILVEGER I ORKDAL SATSING PÅ SKOGSBILVEGER I ORKDAL Det foregår for tida store vegarbeider i Orkdal. Det investeres for i alt 8,2 millioner kroner på tre veger. Disse er Strømtjønnvegen, Mjovassvegen og Hamranvegen. Alle

Detaljer

Sommer 2011. Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner. www.stovnerungdom.no

Sommer 2011. Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner. www.stovnerungdom.no Oslo kommune Bydel Stovner Enhet for ungdom, kultur og nærmiljø Sommer 2011 Tilbud til deg mellom 9 og 18 år, bosatt i Bydel Stovner www.stovnerungdom.no Dagsturer Tusenfryd UKE 26 TIRSDAG 28.6 Oppmøte

Detaljer

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger

Notat. Vurdering av laksesesongen 2013 per begynnelsen av juli 2013. - Samarbeid og kunnskap for framtidas miljøløsninger Notat Dato: 12. juli 213 Til: Miljødirektoratet v/stig Johansson Kopi til: Fra: Peder Fiske og Arne J. Jensen, NINA Emne: Foreløpig vurdering av laksefangster i 213 Vurdering av laksesesongen 213 per begynnelsen

Detaljer

Permaskjørt, hindrer påslag av lus.

Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Artikkel: Norsk Fiskeoppdrett April 2014 Knut Botngård Marked & Utviklingssjef Botngaard AS Valsneset, 7165 Oksvoll Tlf: 930 89460 knut@botngaard.no Permaskjørt, hindrer påslag av lus. Historie Botngaard

Detaljer

Fangst-statistikk 2008. Øvre Målselv Elveeierlag

Fangst-statistikk 2008. Øvre Målselv Elveeierlag Fangst-statistikk 2008 Øvre Målselv Elveeierlag Fangst i Øvre Målselv Elveeierlag sitt område Statistikken med diagrammer er utarbeidet av Øvre Målselv Elveeierlag v/ Odd-Helge Utby Målselv, 5. januar

Detaljer

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder

Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Mange forhold spiller sammen - resultater fra dybdeintervju med tidligere økobønder Matthias Koesling Sluttseminar for prosjektet Frafallet blant norske økobønder - hva er årsakene? Statens landbruksforvaltning

Detaljer

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2013. Sole, 10.01.2013

Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2013. Sole, 10.01.2013 Produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid - søknadsomgangen i januar 2013 Sole, 10.01.2013 Søknadsomgangen i januar 2013 - Aktuelle dokumenter - Frister - Søknad Wespa eller papir

Detaljer

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping

Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping Villaksen som en viktig ressurs for verdiskaping - Muligheter og trusler Villaks og verdiskaping, 04.02.10 Norske Lakseelver Torfinn Evensen Villaksen Norges naturlige arvesølv! Villaksen er et levende

Detaljer

Viktige saker i NLR. 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR. 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold. 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR:

Viktige saker i NLR. 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR. 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold. 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR: Viktige saker i NLR 1. Samarbeid / sammenslåing LHMS og NLR 2. Bunnlinjeprosjektet, organisering og innhold 3. Arbeidsgivertilknytning for NLR: NHO Mat og Landbruk Spekter Utredning av samarbeid mellom

Detaljer

Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer

Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer Finansieringsmuligheter i normal drift og ved investeringer. - Hvordan finansierer en mest mulig fornuftig nødvendige investeringer Fagmøte Solhaug grendehus 3. mars. Gunnar Aunsmo Tine Rådgivning og medlem

Detaljer

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL

MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Klæbu kommune MØTEINNKALLING UTVALG FOR NÆRING, MILJØ OG SAMFERDSEL Møtested: Klæbu rådhus - formannskapssalen : 08.09.2010 Tid: 17.00 Eventuelt forfall eller endret kontaktinformasjon (adresse, telefon,

Detaljer

LANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER

LANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER LANDBRUKETS DRIFTSBYGINGER POTENSIAL FOR FRAMTIDIG BRUK Lillestrøm, 15.11.2012 Per Olav Skjølberg LANDBRUKSBYGG OG KULTURLANDSKAP LANDBRUKSBYGG OG KULTURLANDSKAP Tre stk. arbeidsgrupper - Økonomisk ramme

Detaljer

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i

FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i Side 1 av 5 FOR 2004-02-04 nr 447: Forskrift om tilskudd til nærings- og miljøtiltak i skogbruket. DATO: FOR-2004-02-04-447 DEPARTEMENT: LMD (Landbruks- og matdepartementet) AVD/DIR: Avd. for skog- og

Detaljer