På to hjul gjennom Kaukasus i Odins spor reisebrev 3 - Georgia here we come!

Transkript

1 På to hjul gjennom Kaukasus i Odins spor reisebrev 3 - Georgia here we come! Vi sykler i medvind ut av det muslimske Azerbaijan og inn i det kristne Georgia. Men vi tar med oss inntrykkene og Thor Heyerdals teorier om Odin. Ifølge han ble Odin fordrevet av romerne først til Dons munning nord i Kaukasus, og har da naturlig dratt gjennom det som i dag er lille Georgia med 4.5 millioner innbyggere, omtrent som Norge. Det er også i stor grad et fjelland, som Norge. Men der slutter likheten. Hoved-eksport er vin og mineralvann. De bygger nå ut 15 fossefall og satser på fornybar vannenergi. Vi sykler i det grønne på vei til Georgia Vår unge guide her, Demetre fra Caucasus Travel bekrefter på spørsmål at det etter parlamentsvalget for et år siden har vært politisk krig mellom de to største partiene de blå og de røde. Oi, er det litt som i Norge tenker vi Erna og Jens. Det er etter øynene som ser. Begge partiene her er solid kapitalistiske. De blå Georgia Dream vant valget og har statsministeren. Han heter Ivanishvili og er russisk oligark og mangemilliardær. Han har en privat zoologisk hage med kenguru. Men vanlige folk i Georgia er fattige og har en lang vei igjen å bære sine drømmer. Det andre partiet, de røde eller United National Movement, har presidenten. Han heter Saakashvili. De er mest pro-vestlige, men har visstnok spilt sine kort på en for autoritær måte. Hans folk er etter valget avsatt eller satt i fengsel og statsministeren skrudde av strømmen til pasientpalasset en periode for å vise sin makt, det ifølge Aftenposten. Strømmen går for øvrig stadig vekk her, det lille vi har erfart. Man trenger ikke være president. Men vår guide kommer med motinformasjon. Han er for øvrig en tynn liten tyveåring, og savner sin karriere som proff folkedanser, har vært et år i USA og snakker godt engelsk. Faren er tannlege, moren lærer de bor 1

2 i Gori, han i Tbilisi alene. De er flyktninger fra Sør-Ossetia etter krigen der i Vi referer til Aftenpostens påstander, men guiden sier litt brysk at det med strømmen til presidentpalasset bare er et ondsinnet rykte og at de som før be fengslet drev økonomisk kriminalitet og korrupsjon, at det ikke var politisk fengsling. Da så - der står saken vi vet ikke sannheten annet enn at folk flest er fattige med gjennomsnitts disponibel månedslønn på 700 Lari ( 1 Lari= 3.6 kr). Hest og kjerre langs veiene i Georgia er et vanlig syn Vår første overnatting i Georgia er i landsbyen Lagodekhi i et søtt lite familiehotell med bare oss som gjester. Som en appetitt-skjerper legger vi fra oss syklene og tramper 4 timer til fots gjennom en nasjonalpark. Den er subtropisk frodig grønn med et fossefall som innlagt mål og attraksjon. Men det uventete er ofte det beste - det var en gruppe ungdommer som feiret at de alle avsluttet skolen for 5 år siden. De satt som en syngende piknik gruppe i nasjonalparken og bød oss inn på vin og grillet ribbe. Vi tok en joik til motmæle og det ble en av disse gylne løftete øyeblikk som legger seg som et lyst minne i sinnet. Om natta regnet det, et skikkelig skybrudd. Det er visstnok lenge siden, så bøndene og markene trengte det sårt. Men med lyset sprakk skyene som trollet i eventyret og en het morgen dampet vannet fra gatene. Lufta var tropemettet av fuktighet før vi var kommet på hjul. Det ble en varm flat etappe på 120 km til Telavi. Det var lagt inn tre stopp på veien - et vinslott, et gammelt fort og en katedral. Hva mer kan en syklist 2

3 begjære på sin vei! Det var nok ikke slike fasiliteter den gang Odin strøk forbi med en romers legion i hælene - hvis det var det han gjorde. Vinslottet Khareba har tuneller som vinkjellere, svalende 14 grader C, til sammen en mil lange. Alle veggene var dekket av flasker så lang blikket rakk. De produserer over en million flasker i året, men eksporterer verken til Norge eller Russland, mest til Kina. Vi vinsmakte rundt et gedigent eikebord langt inne i en av tunellene. Utsøkt vin og ingen av utspytt-karrene ble våte. Glade vinsmakere gjennom sine glass 3

4 Over: glade vinsmakere i vinslottet Khareba på langbord! Lett påvirket syklet vi videre gjennom det frodige landskapet. Store åkerflater med vinranker, mais og sukkerroer gled forbi. I likhet med Sør-Europa ligger ikke gårdene spredt som i Norge men folk bor i små landsbyer. Bortsett fra et og annet hus ga boligene et fattigslig inntrykk uten maling, med skjeve dører og mange knuste vinduer. Og en EU-kontroll på kjøredoningene her ville vært som å slippe en flokk med rever løs i hønsegården. Vi leser i en lokal avis at 45% av alle familier i Georgia får sosialhjelp. Det er et fattig land, men rikt på muligheter. Den politiske krangelen gjør det ikke lettere å strekke seg etter mulighetene. Dette med gamle borger og katedraler er ikke min favoritt. Interesserte kan Google opp Gremi-borgen og Alaverdi-katedralen der vi stoppet og så oss rundt. Det er mye historie der i veggene og i guidenes munn. Jeg noterte at Sovjet malte katedralen hvit og ødela derved de fleste fresko-maleriene, mens muslimene på forhånd hadde risset over alle ansiktene, for de kan ikke ha malerier av personer i sine moskeer. Så tidens forskjellige tåpelige tenner hadde tygget det meste av severdighet i stykker. Men på den annen ekstreme side av toleransens vektarm kan legges at alt tolereres bare det tiltrekker seg turister, er business. Kanskje dette også er å gå for langt vi må ikke sette alt på museer og i galleri. Den verdensomspennende turismen er både vår klodes heteste kulturelle smeltedigel og et lim for den mosaikk av inntrykk som den blottlegger. Toleranse og kommers tja, likevel - de tolererte ikke våre sykkelbukser. Vi måtte trekke en langbukse over for å slippe inn i borg og katedral. Jeg vil ikke slippe vår røde tråd Odin. Men den er ikke så lett å se langs landeveien her, så jeg tok på nytt fram mine to hånd-dukker Thor H og Odin. Leseren husker sikkert dem fra siste reisebrev, vårt lille dukketeater. Neste 4

5 scene spilte vi nå inn - der Odin utbryter at han føler seg fordrevet av sykkelgruppa fra sin nye kjærlighet Venera hos Udi-folket. Men Thor fnyser av forelskelsen og sammenlikner sykkelgruppa med romerne, at de jagde ham nordvest over i sin tid. Odin murrer men nikker, sier at det var alder og ikke sverd som til slutt ble hans bane. Derfor ba han sine sønner gjøre ham til gud slik at han ville bli husket og derved få en levende ånd gjennom alle de som husker ham. Thor sier at det gjelder også for han, selv om folk hakker på hans ideer så husker de ham. Og sant nok, ingen av dem ville blitt levendegjort i dukkene om ikke mytenes kraftfelt omkring dem hadde en resonans i hjerner og hjerter til oss som lever i dag. Teater javel men på den måten får vi litt filosofisk refleksjon inn i en ellers travel sykkeldag. Men vi må videre. Den sykler vi 70 km til fjell landsbyen Sighnaghi. Men på oppfordring svinger vi først innom et nyåpnet sykehus i Telavi. Det heter My Family Clinic på engelsk, har 90 senger og velutstyrt røntgen med CT og MR. Alt var nymalt hvitt og rent. Det ga et kjølig preg, nesten uten bilder eller dekorasjon. All behandling er gratis, også poliklinikken fikk vi opplyst. Utgiftene deles mellom helseforsikring og stat. På fødeavdelingen ble vi fortalt at nær alle fødsler her er ved keisersnitt (Sectio). Det mest interessante for meg var å treffe en av ortopedene, Zurab, en ung fremadstormende doktor som straks spurte om jeg kunne skaffe ham stipend til Norge. Han fortalte at de opererte alle slags brudd all traumatologi og dessuten hofteproteser, og planla å starte med kneproteser. Vi utvekslet mails og lovet å holde kontakten. 5

6 Salg av gris langs veiene i Georgia er et vanlig syn, men tabu i muslimske Azerbaijan (utsnitt viser grisehodet bak) Veien slo til på slutten med en slyngete 400 høydemeter stigning i solsteiken opp til Sighnaghi. Det er en idyllisk brosteinsbelagt landsby som klorer seg fast i bratthenget nær toppen i de grønnkledde fjellsidene. Landsbyen Sighnaghi klorer seg fast i den grønne fjellsiden Landsbyens diadem er nonneklosteret Bodbe der St. Nino er begravd. Det lå vakkert til med en frodig kjøkkenhage rundt, der flittige nonner vannet og lukte. Nino var en kvinne som levde på 400-tallet og hun kristnet området. Etter sagnet gjorde hun mange undrer, og en solformørkelse skremte kongen over til Kristus. Klosteret har et hellig ikon av Maria. Hun har blødd i et risp på kinnet etter at det ble malt. Det skyltes at en sovjetisk sykepleier brukte det som underlag, skar i Marias ansikt, men da straks døde. Da jeg antydet at det kunne være sykepleierens blod og ikke et under, ble guiden helt mørk i øynene og understrekte at her tror man. 6

7 Nonneklosteret Bodbe der St.Nino er begravd. Legg merke til at hun går igjen nederst til venstre. 7

8 Torsdag var overskyet med litt duskregn, men likevel 25 varmegrader egentlig bra vær for å sykle 110 km til hovedstaden Tbilisi med 1.5 mill. innbyggere. Byen ble grunnlagt ca. 400 år e.kr. rundt en varm kilde. Visstnok var det fyrst Vakhtang som red på fasanjakt og fant noen av fasanene ved kilden. Han bygget et bad rundt den. Ennå i dag er badet åpent, og kilden holder 47 grader svovelholdig vann og 2 millioner liter i døgnet veller fram. Man kan i dag få skum-massasje sammen med varmt svovelbad avec! Det sies at man blir som nyfødt igjen etterpå. Men for meg holder det med en fødsel. Vi hadde hviledag i Tbilisi og har sett fem kirker, tre museer og en brannstasjon. Jeg skal bry leseren med en kirke og brannstasjonen. Byens stolthet er Trinity-katedralen en nybygget dobbeltkirke som ruver med sitt gulltak i landskapet. Den er på størrelse med Vatikanet og må ha kostet et statsbudsjett. Guiden korser seg og forteller stolt at de bygger opp sine kirker igjen etter Sovjets fall i Inne i de mektige kirkerommene var det utallige ikoner og fresko malerier. Folk gikk rundt og kysset det ene relikvie etter det andre og bøyde hodet. Fra sakristiet lød en dempet sang fra tre prester som messet. Det slår meg som en linje i alt vi ser og hører om kirker og ikoner at folk i Georgia er dypt ortodokse og tradisjonelle, og det mer enn i det muslimske Azerbaijan. De bygget denne gigantiske dobbelt-katedralen, mens folket sårt trengte ressurser brukt på økt levestandard. Konfronterer jeg guiden med det sier han fornærmet at kirker og ikoner er åndelig levestandard. Og kirkekunsten skal dessuten ikke endres eller moderniseres. De har egne kunstsentre som utdanner og lager religiøs utsmykning, det er ikke åpent for andre kunstnere. I arkitektur og borgerlig kunst kan de eksperimentere, men ikke i den religiøse. Her i Tbilisi er de vitterlig mange halsbrekkende arkitektoniske stunt, som for eksempel sneglehus konsertsalen eller glassbroen over Gora, se foto. 8

9 Tbilisi sett fra glassbroen katedralens gulltårn skimtes, presidentpalasset, sneglehus konsertsal. Brannstasjonen var en helt annen verden enn katedral. Vi ble mottatt overstrømmende varmt uten kleskode, og guttedrømmen ble raskt en realitet å bli løftet 55 meter opp i en brannstige fra et brannbiltak. Stasjonen hadde moderne utstyr og dessuten to ambulanser med leger. Vi hilste på en av dem, unge Salome. Tøff jobb med mye trafikkskadete, sa hun. Og skulle du ant de hadde et stort brannmuseum, og det med bedre kunst enn stedlige Nasjonalgalleri etter min vurdering, da med brannmotiver i alle varianter. Dessuten hadde museet en unik samling av gammelt og nytt utstyr. Vår brannmannsyklist glemte både vonde bein og mage. 9

10 På brannstasjon i Tbilisi 55 opp i lufta, og en stolt syklist og brannmann med hjelm fra brannmuseet. Har vi helt glemt vår Odin? Neida. Første kveld i Tbilisi spiste vi aftens i en bule av en restaurant som passer godt inn i forestillingene om et georgisk Valhall. Det ble båret fram rikelig med mat og øl på langbord, dempet lys og høy musikk, og litt freske fraspark med folkedans før vi alle slapp oss løs på 10

11 dansegulvet. De eggende rytmene fikk grepet i partneren til å løsne, men til tider bandt vi oss sammen i en feiende ringdans. Er det slik stell i Valhall så er det greit nok å dø for fedrelandet. Det ble en foto-feil i forrige reisebrev fordi bildet av Kirken i Kish og bysten der av Thor Heyerdahl ikke kom med derfor limer jeg dem inn til slutt her. Men for tekst, se reisebrev 2. Med dette avslutter jeg reisebrev 3 i Tbilisi i morgen starter klatreetappene til de store høyder i Kaukasus. Så følg med i neste reisebrev! Lasse Efskind

12 over: Kish kirken og bysten av Thor Heyerdahl der se reisebrev 2 12