Innbygger-dimensjonen: Forbedret Uføre-dialog

Transkript

1 Innbygger-dimensjonen: Forbedret Uføre-dialog Versjon 1.0 Dato: 9.Juli 2013 Utarbeidet av: Skatteetaten: Lejla Giske Altinn: Edvard Pedersen Statens Pensjonskasse: Jon Arve Risan More Software: Geir Anders Gløtvold Innovasjon Norge: Geir Jakobsen Capgemini: Trygve Skibeli Side 1

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING BAKGRUNNEN FOR INNOVATION@ALTINN VISJONEN FOR INNBYGGERDIMENSJONEN MULIGHETSBILDET POTENSIELLE HINDRINGER FØRSTE STEG PÅ VEIEN MOT MÅLET - UFØREDIALOGEN HVORFOR AKKURAT UFØREDIALOGEN? SCOPE VEDLEGG 1: «MOBILE FIRST» TILNÆRMING UNDER DESIGN AV LØSNINGER... 8 Presentasjoner fra samlingene i programmet ligger her: Side 2

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunnen for Altinn er en nettportal og en teknisk plattform for å innlevere elektroniske skjemaer til det offentlige og en plattform for informasjonsutveksling mellom næringslivets og offentlige etaters fagsystem. I tillegg til innsendingstjenester er meldinger fra det offentlige og innsynstjenester i offentlige registre viktige tjenester i Altinn. Per i dag bruker 36 etater Altinn til sine tjenester og 3 kommuner/fylkeskommuner er piloter. Regjeringen besluttet i 2008 å gjennomføre et stort videreutviklingsarbeid, Altinn II-prosjektet, innenfor en ramme på 1,023 mrd. kroner. Prosjektet hadde som formål å fremskaffe effektivitets- og samordningsgevinster i offentlig og privat sektor, ved hjelp av en ny teknisk plattform for de eksisterende tjenestene og utvikling av funksjonalitet for å støtte nye tjenester som samhandlings-, formidlings- og transaksjonstjenester, splitt av data og behandling av sensitive personopplysninger. Utviklingen av Altinn har til nå vært og vil fremover være basert på omfattende samhandling mellom ambisiøse aktører på tvers av offentlige virksomheter og sektorer. Ambisjonen er at Altinn skal være nøkkelen til elektronisk forvaltning i verdensklasse. Skal en oppnå en slik posisjon over tid må det satses betydelig på innovasjon knyttet til videre utvikling av plattform og øvrig konsept. Det er derfor blant annet nedfelt i kontraktene for Altinn II et program og en tenketank for aktivt innovasjonsarbeid kalt innovation@altinn. Invitasjon til deltakelse gikk til Altinn tjenesteeiere, leverandører, akademiske organisasjoner, interesseorganisasjoner i Altinn samarbeidet og Altinns forvaltningorganisasjon. «Fokuset vil være på innovativ utnyttelse av eksisterende funksjonalitet i altinn, samt mulighetene som ligger i å utvikle fremtidig funksjonalitet. Hovedmålsetningen for dette arbeidet er å realisere uttalte samfunnsmål for altinn. Ett av de viktigste virkemidlene for å oppnå dette, vil være å sikre fortsatt utbredelse av Altinn. Innovasjonsarbeidet vil gi konkrete forslag på hvordan gevinstene skal kunne realiseres og hvilke tiltak som det er nødvendig å igangsette.» De enkelte deltakerne i programmet er eiere av programmets leveranser. 1.2 Visjonen for Innbyggerdimensjonen Under samlingen i Brussel i mars 2013 ble arbeidet organsiert i tre dimensjoner og deltagerne fordelt på tre arbeidsgrupper med fokus på hver av disse dimensjonene: Innbyggerdimensjonen Næringslivs-dimensjonen Forvaltningen (etat til etat) Som det fremgår av figuren under er visjonen for Innbyggerdimensjonen: Et helhetlig økosystem for god livskvalitet. Side 3

4 I 2020 er Altinn usynlig og helt nødvendig for innbyggerens direkte dialog med offentlige virksomheter om rettigheter og forpliktelser i samfunnsliv. 1.3 Mulighetsbildet Borgere har ikke lenger et problem med ny teknologi som PC, smart-telefoner/apps osv. Det er en trend at borgere ikke lenger er like skeptiske til at personlige data lagres "på internett" (med et tilbakeslag ifm Edward J. Snowdon s avsløringer av overvåkingsprogrammet PRISM juni 2013) Det er allerede gjort en del på kartlegging av prosesser knyttet til "life events" som feks fødsel/død og inngåelse/oppløsning av ekteskap. Med sammenkobling av offentlige registre og registre i privat næringsliv kan borgere også oppleve at det offentlige tilbyr merverdi gjennom å være proaktiv: o Påminnelse fra NAV om frist for å søke pappaperm - levert til en mobilapp hvor man bare fyller inn et minimum av informasjon og trykker "send" Piloten på konkursbehandling (som ble presentert første dagen av samlingen i Brussel) viser vei for lignende prosesser feks for "life event = død" (skifte). 1.4 Potensielle hindringer Er feks NAV/Skatt incentivert for å hjelpe brukerne til å få de godene de har rett på? o "Det er ikke vår oppgave å hive penger etter folk. De finner frem til oss " Datatilsynet/Person Opplysnings Loven (POL): vi trenger kobling av registre for å kunne realisere vårt mål. o Med så mange goder som kan tilbys fra det offentlige ved å gjennomføre det vi her snakker om - vil et fåtall reservere seg fra at myndighetene kobler data? o De som reserverer seg mot kobling av registre vil jo automatisk komme i myndighetenes søkelys? o Som ved oppslag i registre for økonomisk soliditet og betalingshistorikk kan brukerne få beskjed når spesielle oppslag gjøres? (ref mobilselskapet som sjekker før de innvilger nytt abonnement). Side 4

5 2 Første steg på veien mot målet - Uføredialogen Vi har valgt ut "uføredialogen" som vårt scenario for å utvikle en prototype på forbedret brukerdialog: "Citizen centric": o Ved hjelp av økt samhandling mellom etater, privat næringsliv og den uføre Proaktiv: o Hvordan kan "big data" hjelpe oss til å tilby relevant/tilpasset informasjon og informere om rettigheter - istedet for at det offentlige skal "kreve" Mobile løsninger: o Tilgjengelig på alle aktuelle platformer (inklusive mobiler) o Eventuelt også med lokasjonsbestemt informasjon: relevant ikke bare i forhold til hvem brukeren er og i hvilken livssituasjon han/hun er - men også basert på hvor vedkommende befinner seg 2.1 Hvorfor akkurat uføredialogen? 2.2 Scope "Cross agency": o Mange etater og private aktører involvert Angår oss: o Andelen uføre er mye høyere i Norge enn for snittet i Europa - og er derfor noe som betyr mer for oss enn for eksempel løsninger for arbeidsløse Er skikkelig dårlig håndtert idag: o Mange tåredryppende historier om alvorlig syke som i sin vanskelige situasjon må forholde seg til et skjemavelde uten like for å få uførestønad o De som faktisk har ønske om- og evne til å yte opp mot 100% til tider føler seg motarbeidet av systemet o Statistikk er sluppet nylig som indikerer trygdemisbruk i en størrelsesorden av 6 milliarder pluss. Mer innsyn og kobling av data på tvers av etater kan antagelig redusere dette betraktelig Vi har definert at scope for denne prototypen er: Starter når det skal søkes om uførestønad: o Vi ser ikke nå på forløpet forut for denne søknaden (med 1 år sykmelding og 1 år med arbeidsavklaringspenger) o Det betyr ikke at dette ikke skal nevnes i vårt Business Case, men dypdykk i dette skal vente til eventuell leveranse av prototypen med vedtatt scope. Fortsetter i en driftsfase o Jevnlig oppdatering om forventet evne til inntektsgivende arbeid (mulig innføring av en app på mobilen for å varsle om forventet inntjening i neste periode) o Periodisk avregning mot faktisk mottatt inntekt Side 5

6 o Periodisk sjekk av arbeidsevne Avsluttes ved: o Friskmelding o Alderspensjon o eller død På veien kommer vi til å finne mange "stikkveier" som kan være interessante, men fokus er viktig og bare de viktigste av disse avstikkerne kan utforskes i dette prosjektet: Hjelp til å finne alternativt arbeid som kan fungere bedre for den uføre Hjelp til å hjemme fremfor sykehjem (smarthus) Bruk av sosiale media som Facebook, Twitter og Meetup.com for å adressere uføres utfordringer med ensomhet Fyll eventuelt tiden med noe annet meningsfylt som kursing på nett osv. 2.3 Business Case Noen av de forventede gevinstene med dette prosjektet er listet under: Forenkling for den uføre Effektivisering for det offentlige og fastlegene DNB, Storebrand og andre som tilbyr privat helseforsikring osv. Arbeidsgiversiden (til de som er blitt uføre) Fornyings-minister Rigmor Aaserud sier i siste utgave av Computerworld (juli 2013) at målsetningen med digitaliseringen av etatene er at man ved å være mer effektiv (digital i stedet for brev osv.) frigjør mer ressurser til å tilby kontakt med et (med-)menneske til de som trenger/ønsker dette. Vi kom i tillegg opp med at å sikre den uføres rettigheter også bør være et viktig siktemål. I stedet for å kreve at den uføre selv skal sette seg inn i et komplekst og uoversiktlig lovverk bør etatene ved hjelp av big data / data mining proaktivt informere om rettigheter og viktige tidsfrister ut i fra den enkeltes livssituasjon. Den samme data mining vil samtidig kunne avsløre mye av den trygdesvindel som skjer i dag - og kanskje bidra til mer spissede tiltak for å få folk tilbake i jobb. Vi snakker altså om å utnytte teknologi/data til å tilby bedre service til de som trenger det - og samtidig stoppe flere av de som urettmessig tar ut uførestønad. Side 6

7 2.4 Gjennomføringsplan Hovedtrekkene fra planen er listet under: 1. Kartlegging av dagens uføredialog : ikke komplett prosesskart, men oversikt over ulemper/problemer med dagens løsning - sett fra de ulike aktørene Søker: den uføre/arbeidstaker Helsevesenet*: Fastlege/legekontor Arbeidsgiver NAV Øvrige ytelser: Statens Pensjonskasse, KLP (kommunalt ansatte) og private ordninger (DnB, Storebrand m.fl.) Skatte etaten: informasjon om faktisk inntekt (til NAV via EDAG - Elektronisk dialog med arbeidsgiver) 2. Business Case: dokumentasjon av mulige gevinster og kostnader ved implementering 3. Prototype: bygge en prototype som illustrerer hvordan en forbedret uføredialog kan fremstå for aktørene 4. Utarbeide en presentasjon av ny løsning til bruk under samlingen i Brønnøysund 6.desember ifm 10års jubilet til Altinn. Merk: Vi har i denne sammenheng valgt å se bort fra spesialist-helsetjenesten (sykehus, kiropraktor osv.) 2.5 Tidsplan Neste samling (3): Situasjonsbeskrivelse av dagens løsning sett fra de ulike aktørene - og tilhørende dokumentasjon av potensielle gevinster/innsparinger (forenklet business case) 29.oktober i Trondheim: Presentasjon av utkast til Proof of Concept (PoC) 6.desember i Brønnøysund (10års jubileum): presentasjon av finpusset PoC Side 7

8 3 Vedlegg 1: «Mobile First» tilnærming under design av løsninger Norge er velsignet med en befolkning som adopterer nye teknologiske trender og løsninger relativt raskt og veksten fremover i sluttbrukerutstyr å komme på området mobile løsninger. Mobile løsninger antas å gi større dekning blant innbyggere og næringsliv enn stasjonære. Dette, kombinert med den fleksibiliteten mobilt utstyr gir, tilsier at en bør designe tjenester elektroniske tjenester for mobile enheter. For Altinn vil dette bety at en bør vurdere å utvikle tjenesteutviklingskomponenten (TUL) til å lage mobile tjenester. I tillegg bør det etableres designstandarder a la ELMER for mobile applikasjoner. Side 8