Rapport fra studietur til Carolinas Rehabilitation, Carolinas Health Care System, North Carolina

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Rapport fra studietur til Carolinas Rehabilitation, Carolinas Health Care System, North Carolina"

Transkript

1 Rapport fra studietur til Carolinas Rehabilitation, Carolinas Health Care System, North Carolina Bakgrunn 16. mars 2014 reiste en delegasjon fra SunHF på 3 dagers studietur til Carolinas Rehabilitation i North Carolina. Studiebesøket er et tiltak i tråd med SunHFs sykehusets overordnede målsettinger i internasjonale strategi. Besøket til Carolinas Rehabilitation ble anbefalt av organisasjonen CARF (Commission on Accreditation of Rehabilitation Facilities). Leder for kompetanseenehten Birgitte Dahl, kvalitetsrådgiver I klinikk Siv Anita Horn, forsker/fagsjef fysioterapi Arve Opheim, klinikkoverlege Thomas Glott, samhandlingssjef Kirsten Sæther, administrasjonskoordinator Heidi Kjærnes Gaupseth, seksjonsoverlege vurdering og oppfølging Sven Conradi, klinikksjef Kathi Sørvig, administrerende direktør Einar Magnus Strand, fagdirektør Kirsti Bjune, medisinsk fagsjef og førsteamanuensis Frank Becker, kommunikasjonsdirektør Tonje Grave. 1

2 Carolinas Health Care System/ Carolinas Rehabilitation Carolinas Health Care System er en av de ledende helsetjenesteinstitusjonene (RHFene) i sørøstlig del av USA og en av de største offentlige, non-profit helseforetak i landet. Carolinas Health Care System har ansatte og 900 lokalisasjoner hvor 38 av disse er sykehus. Befolkningsgrunnlag ligger på ca 10 millioner. Carolinas Rehabilitation, som er en del av Carolinas Health Care System, tilbyr et bredt spekter av helsetjenester, til det beste for sine pasienter, inkludert utdanning og forskning. Sykehuset har rehabiliteringstilbud til pasienter tilsvarende våre målgrupper. Visjonen til Carolinas Rehabilitation er å bli anerkjent som landets ledende innen pasientbehandling, basert på verdier, kvalitet og pasientsikkerhet. Sykehuset er opptatt av å vise sine verdier- omsorg, forpliktelse, integritet og teamarbeid- i møte med pasienter, pårørende, ansatte og besøkende. One of the nation's largest, most comprehensive rehabilitation facilities Det sengebaserte tilbudet (totalt 192 senger) ved Carolinas Rehabilitation, som er lokalisert i Carolinas Medical Centre (90 senger), Carolinas Rehabilitation-Mercy (39 senger) og Carolinas Rehabilitation-Mount Holly (40 senger) i North Carolina, tilbyr et omfattende rehabiliteringstilbud for målgrupper som blant annet ervervet hjerneskade, slag, ryggmargsskade, ortopedi og nevrologi. Carolinas Rehabilitation er også en del av Levines Childrens Hospital ved Carolinas Medical Center som har en egen enhet for rehabilitering av barn (13 senger). I tillegg har de rehabiliteringsfasiliteter i Carolinas Rehabilitation-Stanly (10 senger) i samarbeid med Stanly Regional Medical Center. Programmene Ryggmargsskade Pasienter innlagt til primærrehabilitering etter ryggmargsskade er stort sett plassert på samme enhet. Imidlertid kunne det også ligge pasienter med andre diagnoser på samme sted, slik at det i likhet med SunHF ikke strengt tatt er en definert spinalenhet. Til sammen er det 23 senger, og omkring 250 nye pasienter til primærrehabilitering (i 2013). En stor del av pasienten er atraumatiske skader noe gjennomsnittsalderen på 56 år gjenspeiler. Oppholdstiden ligger vanligvis mellom 2-3 uker, og pasientene blir overflyttet fra akutt avdeling omkring 4 dager postoperativt. Dersom pasientene er ustabile over lengre tid for eksempel med behov for respirator, ble de overflyttet til en 2

3 long term intensiv care unit. Unntaksvis kunne også enkelte pasienter overføres skilled nursing home i forkant av rehabilitering. Målsetting er imidlertid at flest mulig av pasientene går direkte til rehabilitering. Dersom pasientene viser potensial for videre fremgang kan oppholdet unntaksvis forlenges med opp til 4-6 uker. Dette er stort sett ved inkomplette skader med betydelig fremgang dokumentert ved FIM (functional independence measure). Enheten leverer data til et ryggmargsskade register. For ryggmargsskade er kravet minimum 4 terapi timer pr ukedag. Det er definert som timer med fysioterapeut, ergoterapeut eller logoped (speech therapist). Det er ingen definerte timekrav for øvrige helsepersonell. Medisinsk virket problemstillingene tilsvarende de vi har hjemme. Sykehuset har to urodynamiske undersøkelsesrom og en egen nevrourolog. Pasientene blir som her fulgt opp regelmessig i forhold til blære- og nyrefunksjon. En kort gjennomgang ga inntrykk av at håndtering av problemer med smerter, sår og spastisitet var tilsvarende her. Etter utskrivelse har pasientene kontroll med 3 måneders intervall på poliklinikk hos lege, og kan da henvises til et treningsprogram. Gradvis blir intervall på kontroll økt, slik at det tilsvarende hos oss kunne etter hvert gå over 1 år eller mer mellom oppfølging. Pasientene blir også motivert og invitert til deltakelse i sports- og fritidsaktiviteter (se egne avsnitt om poliklinikk og sportsaktiviteter). Ervervet hjerneskade Tilbudet for pasienter med hjerneslag og andre ervervede hjerneskader, inkludert traumatiske, er på mange måter nok så lik tilbudet for ryggmargsskadde, dette gjelder for eksempel oppholdslengde, tidspunkt for overføring, organisering av tilbudet, polikliniske tilbud mm. Leger fra Carolinas Rehabilitation hadde tilsyn på pasienter på intensivavdeling og akuttsengeposter og ga råd og veiledning der, men det syntes ikke å være etablert en like systematisk tilnærming for tidligrehabilitering slik det f.eks. er for pasienter med traumatiske hjerneskader i HSØ. Slagenhetene som overførte pasientene til Carolinas Rehabilitation, var i større grad enheter for akuttbehandling og - diagnostikk, og i mindre grad enheter for tidlig rehabilitering slik slagenheter er i Norge. Tilsvarende ble slagpasienter ofte overflyttet til Carolinas Rehabilitation allerede 2 til 4 dager etter slaget. I sjeldne tilfeller kunne pasienter med lengre akuttforløp, først bli overført skilled nursing facilities, ev. enheter for langtidsrespiratorbehandling, og så først senere til rehabilitering. Det er en egen enhet for pasienter med nedsatt bevissthet og pasienter med urolig/utagerende/voldelig atferd, denne med 13 senger. Videovervåkning blir ikke brukt, men såkalte netbeds som er et slags bur tett rundt sengen som gjør at pasienten ikke kan forlate / falle ut av sengen. Til en viss grad bruker man fastvakter. Det er rutiner for opplæring av ansatte i håndtering av denne typen pasienter, inkludert kursing ved eksterne tilbydere. Det finnes sikkerhetsvakter på sykehusområdet som kan tilkalles via arbeidstelefon som alle ansatte bærer med seg på vakt. Tilfeller med tilkalling blir registrert, mindre hendelser som håndteres uten security, blir ikke registrert eller fulgt opp spesielt. Generelt brukes medisinering ved hjerneskader mer omfattende også der det ikke er kunnskapsgrunnlag for det etter vår vurdering. Det gis mellom 3-4,5 timer med terapi (fysioterapi, ergoterapi, logopedi) per dag. Spesielt påfallende vedr. rehabilitering av pasienter med hjerneskade var at det kun finnes svært få psykologer, dette altså betinget i finansieringssystemet. 3

4 Dag og poliklinisk aktivitet I tillegg til sengebaserte tjenester tilbyr sykehuset et bredt spekter av terapeututløst dag og poliklinisk rehabiliteringstilbud (13 poliklinikker) for sine målgrupper i et livsløpsperspektiv. Activities of Daily Living Amputee Rehabilitation Audiology Better Balance Program Brain Injury Program Carolinas Concussion Network Charlotte Continence Center Robotic Assisted Gait Training Lymphedema Occupational Therapy Tabell: Polikliniske program- Outpatient services Orthopedic Rehabilitation Additional Outpatient Services Physical Therapy Speech & Language Pathology Spine Therapy Stroke Rehabilitation Sports Medicine and Injury Prevention Vocational Services Wheelchair Seating Clinic Workers' Compensation Poliklinisk aktivitet (outpatients services) er tydelig skilt mellom henholdsvis lege- og terapeut basert. Det legges ikke opp til at disse tjenestene skal være koordinert, selv om man kunne ta hensyn der hvor det var betydelig reisevei. Den legebaserte poliklinikken gjennomfører vanlige konsultasjoner, men kan også inneholde spesialiserte tjenester og undersøkelser som for eksempel urodynamikk eller cystoskopi. Hensikten med konsultasjon hos lege er å følge opp de medisinske forhold vedrørende pasienter som for eksempel medikasjon, blodprøver, billeddiagnostikk og lignende. Deretter kan legen henvise videre til et av de mange programmene som finnes på terapeut-poliklinikkene (out patient programs). De fleste pasienter blir henvist fra primærhelsetjenesten, anslagsvis 75 % mens 25 % er interne henvisninger. Pasientgruppene som får tilbud er traumatisk hjerneskade, slag, ryggmargsskade, ryggmargsbrokk, ALS, post-poliomyelitt og onkologi. Det er også diagnose uavhengige tilbud innen spastisitet, sitteklinikk, sårklinikk, balanse og lymfødem behandling. Alle klinikkene er spesialisert med et ulikt antall programmer. Utfordringen er, som hos oss personell og logistikk. Noen få programmer har koordinert oppfølging, og som eksempel ble nevnt ALS. Balansetreningsapparat med tilhørende skjermbilde og Locomat. Totalt i Carolinas Rehabilitation blir det årlig gjennomført konsultasjoner, fordelt på ca 2000 individuelle pasienter, og gjennomsnittlig antall konsultasjon pr pasient var 7,2. Det vil si at den største andelen av konsultasjonene er ulike typer behandlingsserier gjennomført i et program. Antall konsultasjoner er avhengig av målsetting og behov for innsats. Terapeutene (fysioterapeuter, 4

5 ergoterapeuter og logopeder (speech therapists)) er ansatt enten for polikliniske eller inneliggende pasienter. Det er totalt ansatt 4 nevropsykologer ved Carolinas Medical Centre, og disse jobber stort sett poliklinisk. Finansieringen av psykologer og nevropsykologer er begrenset, da disse timene ikke er inngitt i beregning av terapitimer. Det er vanlig at legene følger pasientene i forløpet fra inneliggende til poliklinikk, mens dette altså ikke blir gjort for terapeutene. De har også en ressurspool på omkring 150 terapeuter som jobber ved behov (innleie) hvilket var en veldig effektiv måte å håndtere perioder med stor belastning. Ved Carolinas Medical Centre er det omkring ansatte involvert i polikliniske tjenester, inklusive sekretærer. Det blir gjennomført omkring 1800 konsultasjoner pr måned, og hver terapeut eller lege har omkring 8 pasienter pr dag. Rehabiliteringstilbudet til barn Rehabiliteringsenheten for barn er samlokalisert med øvrige tjenester for barn i Levine Children's Hospital. Samlokaliseringen har vært særlig påtrykk fra nevrokirurgene med målsetning om å samle alt tilbud til barn på ett sted, selv om avstanden til avdelingene for voksen rehabilitering var maksimalt 5 minutters gange. Barnerehabilitering har til sammen 13 senger og gjennomsnittlig liggetid for primærrehabilitering er 3 uker. Det er verken for leger eller terapeuter noen subspesialisering innen de ulike diagnosegruppene, slik at alle kan håndtere barn med hjerneskade, ryggmargsskade og multitraume. Staben består av omkring 28 personer i sykepleietjenesten (administrasjon, sykepleiere, hjelpepleiere og sekretærer), 15 terapeuter og 2 leger. Det er felles vaktordning mellom voksen- og barnerehabilitering for leger. Ikke alle sykepleiere eller terapeuter er spesialisert innen barnebehandling, og de fleste har bakgrunn innen rehabilitering. Sykepleierne jobber 12 timer skift fra kl 07 til 19, noe som for øvrig er gjeldende turnus for alle sykepleiere ansatt i sykehuset. Vanligvis har en sykepleier ansvar for 3 pasienter, og det var 1-2 sykepleier assistenter på hvert skift. Behandlingstilbudet må i basis inneholde minst 3 terapitimer pr døgn, definert som timer med fysioterapeuter, ergoterapeuter og logopeder (speech therapist). For hjerneskadde barn er kravet 4 ½ time pr døgn, og ryggmargsskadde 4 timer pr døgn. Sykepleie, psykolog, nevropsykolog og tid med lege kommer i tillegg. De har en lærer som var utdannet cognitive educational specialist samt en sosionom og recreational therapist med 20 timer i uken. Psykologer og nevropsykologer er ikke fast tilknyttet avdelingen, men blir tilkalt som konsulenter ved behov. Sports- og fritidsaktiviteter The Adaptive Sports and Adventures Program har som målsetning å hjelpe brukere med trening i tilpasset fysisk aktivitet som fører til økt livskvaliet og mestring- uten barriære og begrensninger. Programmet er en del av sykehusets polikliniske tilbud ( out-patient service ). Det er en viss basisdrift fra sykehuset, men for øvrig er virksomheten helt avhengige av midler gjennom fundraising og filantropi. Et eksempel er en 180 miles løp fra Charlotte til kysten, Cycle to the Sea som hadde gitt USD i midler med 48 deltakere. Løpet hadde blitt godt dekket gjennom media. Alle trenings- og aktivitetstilbudene hadde gjennomgått en nøye risikovurdering, og det var tegnet egen forsikring for alle deltakere i programmet. Pasientene kunne både henvises av lege, eller ta direkte kontakt selv. Det var i utgangspunktet ingen begrensning på hvor lenge en pasient kunne delta i programmet. Det er tilknyttet 3 aktivitører ( recreational therapists ) til programmet. 5

6 Eksperter på den enkelte aktiviteten blir rekrutter som trenere. Treningsutstyr blir lånt ut så lenge som man finner det nødvendig for å få prøvd ut aktiviteten ordentlig, vanligvis omkring 1-3 måneder. Dersom pasientene kommer seg i aktivitet gjennom programmet er det forpliktelser om å yte tilbake som for eksempel trener eller likemannshjelper. Arbeidsrettet rehabilitering ( Vocational services ) Carolinas Rehabilitation hadde program for arbeidsrettet rehabilitering primært for personer med hjerneskade, slag, ryggmargsskade eller nevrologiske sykdommer. Spesielt fokuserte man på yngre mennesker, men tilbudet gjaldt i prinsippet fra år. Finansieringen var ikke gjennom vanlig privat helseforsikring, men offentlig basert Vocational Rehabilitation - midler. 95 % av pasientene var dekket gjennom denne ordningen, mens 5 % var dekket gjennom yrkesskadeforsikring ( workers compensation ). Pasientene følges opp av en Vocational Counselor (tilsvarende vårt NAV-kontor) som i North Carolina vanligvis har ansvar for ca 150 saker. Vocational Counselor har formelt ansvar for hele forløpet fra vurdering, jobbtrening og tilbakeføring i arbeidslivet. Utredningen virket tilsvarende våre ordninger med en papirbasert vurdering først, deretter testing i ulike jobbsituasjoner, før man til slutt fullfører tilbakeføring på selve arbeidsplassen lokalt. I stor grad outsources mye av arbeidet til profesjonelle tilbydere, som f eks til Carolinas Rehabilitation, som derved påtar seg ansvaret for hele prosessen. Som i Norge kan Vocational Rehabilitation dekke 90 dagers arbeidsutprøving. Man har også et program med Supported Vocational Rehabilitation hvor det settes inn ressurser til å følge opp personer over noe tid med fysisk, psykisk eller kognitiv funksjonshemninger, døve, personer med hørselsnedsettelser eller personer med andre kommunikasjonsutfordringer, på den gamle eller nye arbeidsplassen. Dette kan innebære veiledning, trening, opplæring, bistand til transport, arbeidsplass erfaring, arbeidsrettet teknologi og andre hjelpemidler. Imidlertid er man nøye med at dette ikke skulle fungere som gratis arbeidskraft, og gi en reell mulighet for tilbakeføring. Vi diskuterte motivasjonelle aspekter og de vansker som oppstår når pasienten er involvert i legale forløp som gir håp om økonomisk kompensasjon. Uføretrygd utgjør ellers svært lite å leve på i USA: en typisk månedslønn er omkring USD 750 (4800 kr). Den økonomiske motivasjonen for å komme tilbake i arbeid er derfor sterkere. Likevel lå suksessraten i dette programmet på bare ca 33 %. Dokumentasjons og journalsystem Carolinas Medical Center benyttet et felles journalsystem for alle sykehusene og poliklinikken. Systemet levert av Cerner (https://www.cerner.com/solutions/hospitals_and_health_systems/) gir god mulighet for å lage strukturert journal innen ulike spesialområder. Systemet er bygget omkring en kjerne som er felles, uavhengig av spesialområde, men kan utvides med egne moduler som kan tilpasses og utvikles avhengig av klinikkens behov. Selve programmeringsarbeidet gjøres av IT ansatte innen Carolinas Medical Center, og det er ikke behov for leverandørbistand. Vi fikk demonstrert noen av modulene som var spesielt utviklet i forhold til rehabilitering: Det er et avansert system for å definere pasientens rehabiliteringsmål med et bredt utvalgt av variabler for å dekke ulike pasientgruppers og individers behov. Tilsvarende var det også mulig å markere hendelser og avvik på en systematisk måte på et skjema. For øvrig har alle ansatte tilgang til alle journaler, slik at det ikke var noe system for tilgangsstyring. 6

7 Kodesystemet er basert på ICD9 men planlagt overgang til ICD10. Tekniske prosedyrer hadde koder, som for eksempel injeksjoner og laboratorium undersøkelser. Det var ingen koder i forhold til opptak av anamnese eller klinisk undersøkelse. Det var et kodesystem for polikliniske pasienter i forhold til vurdering av kompleksitet og tidsbruk som var relativt enkelt. Carolinas Rehabilitation har samme utfordring som SunHF med å integrere forskjellige registreringssystemer, og disse igjen med kliniske verktøy. Hendelser som fall eller andre komplikasjoner, må rapporteres i flere systemer parallelt. Læring og krav til kompetanse Carolinas Rehabilitation har strenge krav til kompetanse og årlig bekreftelse slik CARF etterspør. Det er egne moduler for opplæring av fagpersoner. Hjerneskade programmet har for eksempel 10 moduler med ulike tema innen hjerneskade som deres ansatte gjennomfører. De har stort fokus på ikke voldelig kriseintervensjon (verge kurs) til utagerende pasienter. Alle ansatte er pålagt å gjennomføre et verge kurs i to deler med praksis mellom teoridelene. I slagrehabiliteringen er det et eget tverrfaglig opplæringsprogram for ansatte. Det er etablert elektroniske program for opplæring og årlig bekreftelse av kompetanse. I etterkant av programmet er det en test som den enkelte skal bestå. En faglig gruppe er opprettet for diskusjon av aktuelle artikler og faglige utfordringer. Deltakere her er kun en liten gruppe med fagansvar. Disse igjen har ansvar for å formidle kunnskapen videre til sin fagguppe. En slik form er valgt pga tiden det ville ta å inkludere alle i denne opplæringen. Slik det ble framstilt er undervisningen for terapeutene på program nivå, og ikke felles tverrfaglig eller særfaglig på institusjonsnivå i tema av felles interesse. Opplæring i FIM er det eneste som ble presentert som et felles program for klinikerne. Sykehuset har tilbud om deltakelse i et Competence ladder program (Kompetanse stige program). Programmet er basert på retningslinjer fra de ulike faggruppenes forbund slik det er i Norge. Fysioterapeutene har et program som blir gjennomført med 4 timers undervisning og 4 timer veiledning pr måned. Teoriundervisningen er åpen for alle. Deltakerne i programmet har redusert lønn under gjennomføring av programmet. Hvert 10 år er det krav til fornyelse av spesialiteten. Sykepleieropplæring er organisert for seg selv. Som nyansatt sykepleier er det tre dager med undervisning og 3 måneder med fadder. I løpet av opplæringsperioden skal de gjennom en introduksjonsbok med sjekkliste over tema som skal gjennomgås, egenevaluering av kunnskap, simulert læring der en instruktør vurderer kompetansen og til slutt bestå en test. Områdene for gjennomgang i opplæringsperioden omhandlet grunnleggende behov, medikamenthåndtering, hjerte- lungeredning og ulike praktiske prosedyrer. For sertifisering til å FIM skåre er det krav om 4 timers opplæring. Opplæringen er tverrfaglig med krav om å bestå test. I tillegg til blir det gjennomført årlig test av det tverrfaglige team ved bruk av FIM case for å opprettholde kompetansen. Det var ikke eget Lærings og mestringssenter (LMS), formidling av kunnskap og læring til pasienter og pårørende lå til de enkelte programmene. Både program for slagrehabilitering og hjerneskader er aktive innen dette området. I tillegg har de faglige tilbud til fagpersoner i kommunene der pasientene fikk tilbud etter opphold ved Carolina Rehabilitation. Formidlingsformen består av både klasseromsundervisning og bruk av elektroniske kurs. 7

8 E-læring er et verktøy som i stor grad blir benyttet for opplæring av pasienter, pårørende, andre fagpersoner, personale og bekreftelse av kompetanse. Kvalitet og pasientsikkerhet Som i Norge er det også i USA utfordrerne å finne rehabiliteringsindikatorer for å måle, rapportere og benchmarke med andre. Historisk sett har man også her sammenlignet seg mot akuttmedisinen. Som et resultat av dette tok Carolinas Rehabilitation i 2010, initiativ til å etablere en pasient sikkerhetsorganisasjon som bare er dedikert til medisinsk rehabilitering Excanged Quality Data For Rehabilitation EQUADR. EQUADR er laget for å promotere pasientsikkert og kvalitet av rehabiliteringstilbudet, og er den eneste rehabiliterings spesifikke pasient sikkerhets organisasjon i USA. Løsningen er en sikret internett basert løsning, med elektroniske innrapportering på fastsatte indikatorer. Medlemmene kan lettere dele informasjon og har mulighet til å diskutere kvalitet og pasientsikkerhet med andre medlemmer uten å frykte at informasjon vil bli offentliggjort, eller at de blir utsatt for juridiske utfordringer/søksmål. Hensikten er å utveksle og å lære av hverandres feil, for å kunne bli bedre og raskere finne de beste løsningene. Det utarbeides kvartalsvis rapporteringer, det arrangeres i tillegg 8 web seminar årlig. I dag er det 25 rehabiliterings institusjoner medlemmer av denne organisasjonen, som stadig øker i omfang. Indikatoren de måles på i 2014 er blant annet til dels sammenlignbart med det som ligger i det norske pasientsikkerhetsprogrammet, bruk av tvangstiltak, Trykksår, DVT, fall uten tilsyn og resultat av fall uten tilsyn, infeksjoner, og utskrivelse til akuttmedisin. FIM score functional independence measure- brukes i en langt større grad sammenlignet med SunHF. FIM er gjennomgående integrert i pasientens dokument og journalsystem, og scoring gjøres som et ledd i daglige observasjoner av hva faktisk pasienten klarer å utføre. Sykepleiere og terapeutisk personalet har egne særfaglige ansvarsområder relatert til de 18 områdene som FIM definerer. Her krysses det enkelt ut i pasientene dokumentasjonssystemet hva faktisk pasienten gjør i alle observasjoner daglig, og system kvalitet sikres automatisk ved å regne ut scoringsverdien i skala 1-7 etter hva sykepleietjenesten /terapeut har krysset av for den faktiske pasienten utfører på egenhånd. Scoringen blir derfor utført daglig og kan også derfor bruks som dokumentasjon hvis man oppdager tilbakegang relatert til infeksjoner. Forskning Forskningsavdelingen var representert ved dr Janet Niemeier. Hun er nevropsykolog, og har forsket innenfor området traumatisk hodeskade og spesielt fokus på kjønnsforskning. Hun har hatt stillingen i ett års tid, og la vekt på at denne avdelingen er i en utviklingsfase. De ønsker å knytte til seg forskere i kombinerte post doc stillinger, men var ikke posisjon til å gjøre det enda. Avdelingen har 6 forskere, og deltar i industrisponsede kliniske forsøk. De fleste forskningsaktivitetene var eksternt finansiert. Rundt de ulike forskningsprosjektene har de opprettet forskningsteam. Det var hovedsakelig forskning innen medisin og nevropsykologi. De hadde forskning innenfor ryggmargskader, slag, hodeskader, Parkinson og amputasjoner. Det ble nevnt et eksempel på at forskningsresultater blir videreført til klinikken. Forskningsprosjekter som kan være spesielt relevante for SunHF var bla trykksår hos ryggmargsskadde og behandling av skuldersmerte hos slagpasienter. 8

9 Generelt Det er tydelig at Carolinas Rehabilitation legger stor vekt på kultur, og på å rose og belønne medarbeidere. Det er plakater og plaketter på veggene med Employee of the month, og pasienter, pårørende og personalet blir oppfordret til å gi tilbakemelding om personale som de synes har gjort en ekstra god jobb, og som har gjort seg fortjent til et wow -kort. Emplyee of the month Employee of the Quarter Wow - kort Refleksjoner og veien videre Pasientarbeidet synes kun delvis å være preget av tett tverrfaglig samarbeid. Delvis er også dette betinget i finansieringssystemet som f.eks. ikke belønner trening av dagliglivets aktiviteter ved sykepleiere, og det sterke fokuset på antall behandlingstimer og ressurser synes å føre til at flere faggrupper i liten grad er samtidig til stede hos pasienten. Videre synes det å være lite fokus på sengepostene på å skape arenaer for fellesmøter mellom pasientene og hvor det er gruppe- og aktivitetstilbud, f.eks. på ettermiddag/kveld. Rehabiliteringen synes til en stor grad å foregå i terapitimene, mens det i mindre grad synes å bli fokusert på rehabilitering gjennom hele døgnet. Områder SunHF skal jobbe videre med: Utmerkelse av ansatte Bruke systematisk registrerte data til jevnlig kvalitetskontroll og i forbedringsarbeid Vurdere bruk av netbeds for pasienter med redusert innsikt / forvirring (se bilde) Sikre høy treningsintensitet fra dag 1 Program definisjon av det polikliniske tilbudet Utstyr til balansetrening som kartleggingsverktøy og tilbud Utvidet bruk av læringsportalen Ytterligere vitalisering av våre verdier, holdninger, service, imøtekomme mennesker. Netbed Erfaringene delegasjonen har gjort seg vil integreres i det framtidige utviklings- og planarbeidet og bidra til å operasjonalisere våre målsettinger og strategier. 9

Pasientsikkerhetsvisitter

Pasientsikkerhetsvisitter Pasientsikkerhetsvisitter 1 Fagdirektør Kirsti Bjune Sarpsborg 28. januar 2016 2 Sunnaas sykehus HF Administrerende direktør stab Servicesenter Forskningsavdelingen Klinikk Samhandlingsavdelingen 3 4 Sunnaas

Detaljer

Sunnaas sykehus Frank Becker

Sunnaas sykehus Frank Becker Sunnaas sykehus Frank Becker Seksjonsoverlege, førsteamanuensis Sunnaas sykehus Seksjon hjerneskader Universitetet i Oslo Institutt for klinisk medisin Noen fakta 159 senger, fordelt på Nesodden og Askim

Detaljer

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda

Sunnaas sykehus HF. Matthijs Wouda Sunnaas sykehus HF Åpen dag 27. oktober 2010 1 Program 12:25 Rehabiliteringsprosessen ved Sunnaas HF - slik jobber vi - (Leder for Klinisk Fysiologisk Laboratorium, utdanningskoordinator) Introduksjon

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 1 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

HELSE & REHABILITERING

HELSE & REHABILITERING HELSE & REHABILITERING HØYENHALL HELSE & REHABILITERING Vi bidrar til at du får en god hverdag, enten du har behov for opptrening, intensiv rehabilitering eller avlastning. Hos oss er det godt å være til!

Detaljer

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles

# Tema ESO stroke Unit Fakta SSK Vurdering SSK Hva skal til for å oppfylle krav ved SSK? Tilfredsstilles Rapport arbeidsgruppe 8 strategiplan 2015-2017 - Vedlegg 2 Tilfredsstillelse av krav i internasjonale retningslinjer for slagbehandling (ESO, 2013) for SSK med nødvendige tiltak (1/2) # Tema ESO stroke

Detaljer

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering

Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Fra gråsone til samarbeidssone mellom nivåene innen rehabilitering Ann Merete Brevik Samhandlingsreformen og rehabilitering Lite om habilitering og rehabilitering Mye fokus på forebygging og eldrehelse

Detaljer

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ

Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Etablering av rehabiliteringsenhet SØ Rehabiliteringskonferansen 3.Februar 2016 Jon Jæger Gåsvatn Prosjektleder / Spesialrådgiver Samhandlingsavdelingen Bakgrunn 2005 Virksomhetsoverdragelse av rehabiliteringsenheten

Detaljer

Barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade

Barn og ungdom med moderat til alvorlig ervervet hjerneskade Helse Bergen, Haukeland Universitetssjukehus, Barne- og ungdomsklinikken 0-15 år, unntak Habu 0-18 år Barne- og ungdomssjukehus 2022/23 aldersgrense somatikk 18 år HUS startet overføring av pasienter,

Detaljer

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer?

Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Sosialt arbeid og lindrende behandling -hva sier nasjonale føringer? Kompetansesenter for lindrende behandling, Helseregion sør-øst Sissel Harlo, Sosionom og familieterapeut Nasjonalt handlingsprogram

Detaljer

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering

Kvalitetsrapport. Sunnaas sykehus HF 2010. Pasientbehandling. Behandling Rehabilitering Kvalitetsrapport Sunnaas sykehus HF 2 Pasientbehandling Henvisning Vurdering Innleggelse Behandling Rehabilitering Utskrivning Oppfølging etter utskrivning Sekretariat Avd. for interne tjenester og eiendom

Detaljer

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak

Nåværende og fremtidig tilbud for voksne. Innhold. Bakgrunn. Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Tilbud i spesialisthelsetjenesten - helseforetak Anne Evjen, lege i spesialisering, Terese Fors, spesialist i fysikalsk medisin og rehabilitering, seksjonsoverlege Rehabiliteringsklinikken UNN 05.10.10

Detaljer

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus?

gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Hva er effektive tjenester for skrøpelige gamle som trenger akuttinnleggelse på sykehus? Torgeir Bruun Wyller Professor/avd.overlege Geriatrisk avdeling "Akutt funksjonssvikt" Hoftebrudd Hjerneslag -70

Detaljer

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5

Ryggrehabilitering. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering Side 1 av 5 Ryggrehabilitering Vertebra er latin og betyr ryggvirvel, og det er navnet på denne ryggrehabiliteringen. Rehabiliteringen ble utarbeidet ved poliklinikken i 2003, og er i samsvar med den nasjonale standarden

Detaljer

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget.

Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Rehabiliteringsavdelingen ved Bergåstjern ble opprettet i september 2012 og består av Finnåsen 2 og Bergåsen 2 i andre etasje av bygget. Avdelingen har 20 enerom med egne bad, felles stuer med TV, radio,

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 14.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL TRAUMEPLAN REHABILITERING - NÅR OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN NASJONAL KONFERANSE TRONDHEIM MAI 2017 1 Audny Anke Overlege, professor Spesialist

Detaljer

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS

ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS ORTOGERIATRIEN PÅ HARALDSPLASS Paal Naalsund Seksjonsoverlege geriatrisk seksjon Medisinsk klinikk Haraldsplass 6/6-13 Kir G, Haraldsplass Diakonale Sykehus Mangler evnen til å klare minst en ADL 80% 1

Detaljer

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård

Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Ambulant Rehabiliteringstjeneste, ART Sørlandet Sykehus, SSHF Kongsgård Svein A. Berntsen Tromsø 13.06.14 sveina.berntsen@sshf.no ART Historikk Startet 1996 som prosjekt Ambulant Slagteam En fast del av

Detaljer

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade

Kognitiv rehabilitering. Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kognitiv rehabilitering Hjerneskolen - gruppebasert kognitiv rehabilitering i seinfase for personer med kognitiv svikt etter ervervet hjerneskade Kjersti Eide Medisinsk divisjon, AFMR Lassa Kognitiv rehabilitering

Detaljer

Hvorfor er tverrfaglighet viktig i rehabilitering og hva innebærer det i praksis? Kirsten Sæther & Anne-Cathrine Kraby Tromsø 18.10.

Hvorfor er tverrfaglighet viktig i rehabilitering og hva innebærer det i praksis? Kirsten Sæther & Anne-Cathrine Kraby Tromsø 18.10. Hvorfor er tverrfaglighet viktig i rehabilitering og hva innebærer det i praksis? 1 Disposisjon Hvem er vi? Faktorer som påvirker ideologi mellom-menneskelige forhold organisatoriske forhold Dokumentasjon

Detaljer

Behov for rehabilitering: utvikling av et nytt kunnskapsbasert elæringsprogram. Stein Arne Rimehaug RKR 2017

Behov for rehabilitering: utvikling av et nytt kunnskapsbasert elæringsprogram. Stein Arne Rimehaug RKR 2017 Behov for rehabilitering: utvikling av et nytt kunnskapsbasert elæringsprogram Stein Arne Rimehaug RKR 2017 Regional Kompetansetjeneste for rehabilitering RKR Aker Helsearena Oslo RKR = Regional Kompetansetjeneste

Detaljer

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold

Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Sertifisering et kvalitetsløft? Erfaringer, prosess og resultat fra arbeidet i Sykehuset Østfold Nasjonalt tilsyn med akuttmottak 2007 Vi ser at akuttmottak gir særlige utfordringer for sykehusene. Aktivitetene

Detaljer

Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat

Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold. Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat Tverrfaglighet i hjerterehabilitering ved Sykehuset i Vestfold Kari Peersen Spesialfysioterapeut og phd stipendiat Tverrfaglig Hjerterehabilitering Multidisciplinary Multicomponent Multifaceted Comprehensive

Detaljer

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008

1. februar Foreløpig veileder. Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. februar 2008 Foreløpig veileder Om poliklinisk rehabilitering og dagrehabilitering i ordningen med Innsatsstyrt finansiering (ISF) 2008 1. Innledning...2 2. Grupperettet pasientopplæring...2 2.1 Type

Detaljer

Rehabilitering av nevromuskulære sykdommer i Norge Sunnaas sykehus HF en vei videre. Brickless centre 22 25 oktober

Rehabilitering av nevromuskulære sykdommer i Norge Sunnaas sykehus HF en vei videre. Brickless centre 22 25 oktober Rehabilitering av nevromuskulære sykdommer i Norge Sunnaas sykehus HF en vei videre Brickless centre 22 25 oktober Litt historie Sunnaas sykehus HF ble grunnlagt av ekteparet Birgit og Rolf Sunnaas i 1954.

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse I Delytelse I 1.6: Lungesykdommer, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, gruppebasert tilbud - døgntilbud Målgruppe/ pasientgruppe a) Diagnosegruppe/tilstand

Detaljer

Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg!

Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg! Har du behov for opptrening/intensiv rehabilitering eller avlastning? Vi kan hjelpe deg! OMGIVELSER FASILITETER Høyenhall ligger i naturskjønne omgivelser ved Vik i Hole kommune. Fra den store terrassen

Detaljer

Tilbud til voksne med Cerebral parese

Tilbud til voksne med Cerebral parese Tilbud til voksne med Cerebral parese Seksjon for vurdering og oppfølging (VO) Sunnaas sykehus HF Petra A Nordby, fysioterapeut Susanne Følstad, ergoterapeut 1 Seksjon for vurdering og oppfølging 19 senger

Detaljer

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten

01.05.2012 17:57 QuestBack eksport - Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Tjenester til eldre med hjerneslag, spesialisthelsetjenesten Publisert fra 12.11.2010 til 03.12.2010 32 respondenter (31 unike) 1. Hvor er du ansatt? 1 Geriatrisk avd UNN Tromsø 29,0 % 9 2 Slagenheten

Detaljer

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall

Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet «I trygge hender 24/7» Legemiddelsamstemming Forebygging av fall Ved: Aase M. Raddum Klinisk farmasøyt /avdelingsleder, Farmasøytisk avdeling Volda sjukehus og

Detaljer

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet

Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet Forslag til tiltak basert på lærdommer fra prosjektet 1 Utvikle en merkevare for klinikken og bruk tid på å gjøre den kjent 6 Forklar hvorfor de ulike aktivitetene er viktige 2 Bygg en kommunikasjonsstrategi

Detaljer

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune

Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale mellom Sørlandets sykehus HF og X kommune Delavtale nr. 2 Om samarbeid i tilknytning til innleggelse, utskrivning, habilitering, rehabilitering og lærings- og mestringstilbud for å sikre helhetlige

Detaljer

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland

Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING. ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus BETYDNINGEN AV TIDLIG REHABILITERING ved Helene Johansen og Trine Espeland Haraldsplass Diakonale Sykehus, Bergen, har en slagenhet med 10 sengeplasser Befolkningsgrunnlaget

Detaljer

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset

Sammensatte lidelser i Himmelblåland. Helgelandssykehuset Sammensatte lidelser i Himmelblåland Helgelandssykehuset Sykefravær Et mindretall står for majoriteten av sykefraværet Dette er oftest pasienter med subjektive lidelser Denne gruppen har også høyere sykelighet

Detaljer

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser.

Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Vi ønsket å etablere et tiltak som skulle åpne dørene til arbeidslivet for mennesker med alvorlige psykiske lidelser. Ved å integrere tilbud om arbeidsrettet rehabilitering med behandling i psykisk helsevern

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering Lassa, v/sosionom Sissel Edland og ergoterapeut Reidun Hodne 04.10.12 Kognitiv rehabilitering Definisjon: Med ordet kognitiv rehabilitering menes altså

Detaljer

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R

Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Unicare Fram AS Beskrivelse av delytelse R Delytelse R1.1:Arbeidsrettet rehabilitering, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, kartleggings- og vurderingstilbud - dagtilbud Målgruppe/ pasientgruppe a)

Detaljer

2. Definisjoner. Hovedmålet i Sun HF:

2. Definisjoner. Hovedmålet i Sun HF: Dokument-ID: 4916 Versjon: 4 Status: Godkjent Prosedyre Lukking av mine dokumenter i Dips Dokumenteier: Kirsti Loe Utarbeidet av: Kirsti Loe,Siv Horn, Marianne Marki, Vivien Jørgensen, Kirsti Bjune. Kirsti

Detaljer

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling

A) Obligatoriske opplysninger. Bakgrunn/begrunnelse. Prosjektets relevans, formål og problemstilling Nevrologisk avdeling Molde Vår ref: krh Dato: 09.06. 2013 Prosjektsøknad A) Obligatoriske opplysninger Prosjektets navn Jobbglidning fra Nevrolog til sykepleier vedrørende oppfølging av pasienter med epilepsi

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse G Delytelse G 1.6: Nevrologiske og nevromuskulære sykdommer, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, gruppebasert tilbud - døgntilbud Målgruppe/

Detaljer

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan

Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF. Nasjonalt topplederprogram. Solveig Klæbo Reitan Utviklingsprosjekt: Pasientforløp for nysyke psykosepasienter over 18 år i St Olavs Hospital HF Nasjonalt topplederprogram Solveig Klæbo Reitan Trondheim, mars 2013 Bakgrunn og organisatorisk forankring

Detaljer

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013

Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Direktøren Styresak 13-2013 Mulig avvikling av Lødingen Rehabiliteringssenter høsten 2013 Saksbehandler: Elisabeth M Larsen, Tove Beyer Saksnr.: 2013/279 Dato: 06.02.2013 Dokumenter i saken: Trykte dokumenter:

Detaljer

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014

Nærhet på Avstand. Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten. Samhandlingskonferansen, Geilo 2014 Nærhet på Avstand Telemedisinsk poliklinikk- Helt hjem til pasienten 1 Disposisjon 1. Bakgrunn: Geografiske utfordringer Telemedisin Sunnaasmodellen 1. Pilotprosjektet 2. Video 3. Samhandling. 4. Oppsummering/

Detaljer

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering.

Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Avdeling for fysikalsk medisin og rehabilitering. Raskere tilbake tilbud til pasienter med lettere hodeskade LTBI. November 2016 Randi Wikran Schreiner Pasientgruppen Bakgrunn og rammene Teamet Tilbudet

Detaljer

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett

NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Palliativ enhet Sykehuset Telemark Liv til livet NSH-konferanse 12.11.2004 Hvordan tilrettelegge for palliativ enhet i sykehus Presentasjon uten bilder, til publikasjon på internett Ørnulf Paulsen, overlege,

Detaljer

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold

Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Behovsanalyse og funksjonsfordeling fagområdene rehabilitering og habilitering i sykehusområdet Telemark og Vestfold Status pr 20.10.11 KLINIKKSJEF PER URDAHL ST Og SEKSJONSLEDER GRO ELISABETH AASLAND

Detaljer

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012

Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS 1 10.02.2012 Bakke, Senter for Mestring og Rehabilitering AS Bakke SMR AS har fra 1/1-11 avtale med Helse Sør Øst om rehabilitering innenfor følgende områder:

Detaljer

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør

KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør KREFTREHAB 2015 Om rehabilitering av kreftpasienter på sykehus Jorunn Louise Grong, spesialfysioterapeut MSc seksjonsleder fysioterapi AHL/GastroSør Klinikk for kliniske servicefunksjoner Ergoterapeut

Detaljer

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet

Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Kommunikasjonstrening av helsepersonell som helsepsykologisk virksomhet Arnstein Finset, Professor, Universitetet i Oslo Ingrid Hyldmo, Psykologspesialist, Enhet for psykiske helsetjenester i somatikken,

Detaljer

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde

Områdeplan rehabilitering. Vestre Viken helseområde VEDLEGG 2 Områdeplan rehabilitering Vestre Viken helseområde Arbeidsgruppe Hjerneslag Medlemmer i arbeidsgruppen: Navn: Funksjon: Representerer: Ingvild Akeren Teamleder/fagleder ergoterapeut Fram helserehabilitering

Detaljer

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet

Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Avklaring av ansvars- og oppgavefordeling mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten på rehabiliteringsområdet Seniorrådgiver Bjørnar Alexander Andreassen Om Helsedirektoratet Fagdirektorat og myndighetsorgan

Detaljer

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk

HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF. Medisinsk klinikk HABILITERINGSTJENESTEN SYKEHUSET I VESTFOLD HF Medisinsk klinikk Hva er habilitering? Habilitering og rehabilitering er: Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler, hvor flere aktører

Detaljer

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling

Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Utviklingsplan 2030 SSHF Svar nevrologisk avdeling Avdelingens svar inndeles i to avsnitt: Sammenfattende vurdering av avdelingsledelsen inkl. kort skisse over drøftingsprosessen i avdelingen og av de

Detaljer

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen

Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Orkdal 24.03.10 Tove Røsstad Samhandlingskjeder og pasientforløp. Utfordringer i forhold til kronisk syke og eldre. Foto: Helén Eliassen Hva menes med samhandling? Samhandling er uttrykk for helse- og

Detaljer

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus

KLINISK ETIKK-KOMITÉ. BÆRUM Sykehus KLINISK ETIKK-KOMITÉ BÆRUM Sykehus ÅRSMELDING 2015 2 INNHOLDSFORTEGNELSE: 1. Oppnevning av KEK og komiteens medlemmer. side 3 2. Mandat... side 3 3. Organisering side 3 4. Arbeidsform. side 4 5. Aktiviteter

Detaljer

Forskningsstrategi. for. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

Forskningsstrategi. for. Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Forskningsstrategi for Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim Klinikk for fysikalsk medisin og rehabilitering arbeider i dag innenfor feltene

Detaljer

Nytt sykehus ny kompetanse. -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen

Nytt sykehus ny kompetanse. -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen Nytt sykehus ny kompetanse -Tverrfaglig kompetanseplan i akutt slagbehandling og rehabilitering for Nordlandssykehuset Vesterålen Bakgrunn Avviklingen av Lødingen Rehabiliteringssenter Felles lokalisasjon

Detaljer

ALS pasienten - en utfordrende pasient?

ALS pasienten - en utfordrende pasient? ALS pasienten - en utfordrende pasient? En alvorlig sykdom med symptomer som arter seg forskjellig etter hvilket område som er affisert Ulike aldersgrupper, livsfaser, interesser, nettverk og ressurser

Detaljer

Introduksjon i Fysikalsk Medisin og Rehabilitering. Håvard Flaten Christoph Schäfer Rehabiliteringsavdelingen UNN

Introduksjon i Fysikalsk Medisin og Rehabilitering. Håvard Flaten Christoph Schäfer Rehabiliteringsavdelingen UNN Introduksjon i Fysikalsk Medisin og Rehabilitering Håvard Flaten Christoph Schäfer Rehabiliteringsavdelingen UNN Kort om fagets historie Røtter tilbake til 1800 - tallet. Spesialiteten i dagens form eksistert

Detaljer

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding

NSH - Kvalitetssikring av med. og adm. koding Medisinskfaglig rådgiver Spes. i samfunnsmedisin MHA Legens fritt formulerte beskrivelse av en tilstand En tilstand kan være en: Sykdom Skader Symptomer Fysiologiske tilstander eks. graviditet Andre

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/ H &25 DRAMMEN ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR SAKEN Notat Til : Bystyrekomite helse og omsorg Fra : Rådmannen Kopi : Saksnr./Arkivkode Sted Dato 04/00443-031 H &25 DRAMMEN 23.11.2004 ORIENTERING OM REHABILITERINGSTILBUDET I PLEIE OG OMSORG BAKGRUNN FOR

Detaljer

PALLIATIV BEHANDLING fra helsepolitiske føringer til konkrete tiltak PALLIATIVT TEAM NORDLANDSSYKEHUSET BODØ Mo i Rana 18.02.10 Fra helsepolitiske føringer til nasjonale standarder og konkrete tiltak NOU

Detaljer

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF

Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg. Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Ambulerende team - sykehjem og åpen omsorg Fagsykepleier Birgitte Torp Korttidsposten SØF Bakgrunnen Prosjekt mellom sykehuset og Fredrikstad kommune i 2005/2006. Utarbeidet metodebok og observasjonsskjema.

Detaljer

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF

Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Erfaringer fra Raskere Tilbake poliklinikk for pasienter med muskel/skjelettplager ved Sykehuset Innlandet HF Eli Molde Hagen, dr.med., seksjonsoverlege Avdeling for Fysikalsk medisin og rehabilitering

Detaljer

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag?

Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Hvordan hjelpe pasienten til å leve godt tross følgetilstander etter slag? Torgeir Bruun Wyller Professor/overlege Geriatrisk avdeling, Følgetilstander etter hjerneslag Lammelser Føletap Apraksi Afasi

Detaljer

RAPPORT INTERNASJONAL AKTIVITET 2016

RAPPORT INTERNASJONAL AKTIVITET 2016 Vedlegg 1 RAPPORT INTERNASJONAL AKTIVITET 2016 Handlingsplanen 2016 Styringsgruppen har arbeidet etter vedlagte handlingsplan som delte aktiviteten i overordnet, forskning, faglig tiltak, innovasjon og

Detaljer

Velkommen til post III

Velkommen til post III Velkommen til post III Post III er en del av Østmarka psykiatriske sykehus. De som legges inn ved post III har varierende psykiske problemer, ofte med mistanke om en psykotisk lidelse. Vi som arbeider

Detaljer

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR

Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Spesialisert revmatologisk rehabilitering ved HSR Rehabiliteringskonferansen 07.08.12 Haugesund Dagfinn Dahle Enhetsleder Terapienhet HSR AS Definisjon Habilitering og rehabilitering er tidsavgrensede,

Detaljer

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord

Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Lokalmedisinsk senter i Sandefjord Interkommunalt samarbeid med kommunene Andebu-Stokke Stokke-SandefjordSandefjord Prosjektleder Kirsti Nyerrød Stokke 06.04.2011 Utgangspunkt Sykehuseiendom i Sandefjord

Detaljer

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger

Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten. Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Utvikling av rehabilitering i spesialisthelsetjenesten Avdelingssjef Astrid Tytlandsvik Helse Stavanger Vi skal fremme helse og livskvalitet Avdeling for rehabilitering Avd,sjef Koordinerende enhetsfunksjon

Detaljer

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp

KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger. Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp KT pasient på et stort sykehjem i Stavanger Oversikt 200 kt pasienter Tasta sykehjem 1.1.14 31.10.14 Stephan Sudkamp Tasta sykehjem 145 heldøgns plasser 6 sengeposter: (23 25 plasser) 1 kt avdeling (24

Detaljer

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller

Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Regional rehabiliteringskonferanse Helse Sør-Øst Lillestrøm 26. okt 2011 Rehabilitering av eldre pasienter utfordringene sett med kommunebriller Vegard Vige kommuneoverlege 2 Hvordan ser det ut i rehabiliteringskommunen?

Detaljer

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator

Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Veileder om rehabilitering, habilitering, individuell plan og koordinator Sigrunn Gjønnes, seniorrådgiver Nasjonal konferanse om rehabilitering og habilitering, Lillestrøm, 19.mai 2016 Overordnede prinsipper

Detaljer

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten

Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten. Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Prioriteringsveileder - Habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Publisert Feb 27, 2015, oppdatert Apr 12, 2015 Fagspesifikk innledning habilitering av voksne i spesialisthelsetjenesten Fagspesifikk

Detaljer

Slagenhetsbehandling i Helse Nord. Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier, NLSH Bodø 1

Slagenhetsbehandling i Helse Nord. Marita Lysstad Bjerke, slagsykepleier, NLSH Bodø 1 Slagenhetsbehandling i En statusbeskrivelse slagsykepleier, NLSH Bodø 1 Nasjonale, faglige retningslinjer i behandling og rehabilitering ved hjerneslag: Behandling i slagenhet Reduserer død, alvorlig funksjonshemming

Detaljer

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016

Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet. Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse i døgnenhet Hella Irene Oelmann Nevropsykolog ved Ruspoliklinikken/UNN April 2016 Nevropsykologisk undersøkelse Målsetting for NU Henvisning/bestilling Hva undersøkes Hvem

Detaljer

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen

Utvikling innen rehabiliteringsfeltet. Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Utvikling innen rehabiliteringsfeltet Fylkesmannens Høstmøtet i Vrådal 9. oktober 2014 Anne Kari Thomassen Hva er rehabilitering? «Googlet» Bilder og rehabilitering - 359 000 treff Fysisk aktivitet og

Detaljer

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital

Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Informasjon til pårørende på Hovedintensiv St. Olavs hospital Innhold VELKOMMEN TIL HOVEDINTENSIV... 3 BESØK... 3 MOBILTELEFON... 3 HYGIENE... 4 AKTIVITETER OG HVILETID...4 LEGEVISITT... 4 PÅRØRENDE...

Detaljer

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien?

Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien? Hvordan kan vi arbeide for å måle kvalitet i sykepleien? Fagdag 19. november 2010 Ragnhild Brå Vardehaug, Helsefaglig rådgiver Fagavdelingen Standarder i klinisk sykepleie - et bidrag i kvalitetsutviklingen?

Detaljer

Pasientsikkerhetsvisitter. Adm. dir. Einar Magnus Strand

Pasientsikkerhetsvisitter. Adm. dir. Einar Magnus Strand Pasientsikkerhetsvisitter 1 Adm. dir. Einar Magnus Strand Organisasjonskart Sunnaas sykehus HF Administrerende direktør stab Servicesenter Forskningsavdelingen Klinikk Samhandlingsavdelingen 2 Innhold

Detaljer

Akuttbehandling av KOLS

Akuttbehandling av KOLS Akuttbehandling av KOLS Denne behandlingslinjen er laget for akuttbehandling av KOLS (kronisk obstruktiv lungesykdom) Ved å følge behandlingslinjen får pasient og pårørende den beste behandling, pleie,

Detaljer

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder

Rehabilitering arbeid og helse. Chris Jensen. PhD, leder Rehabilitering arbeid og helse Chris Jensen. PhD, leder Definisjon arbeidsrettet rehabilitering Tidsavgrensede, planlagte prosesser med klare mål og virkemidler og deltakelse i arbeidslivet som definert

Detaljer

Mål for Sunnaas sykehus HF. Mål 2017 Langtidsmål

Mål for Sunnaas sykehus HF. Mål 2017 Langtidsmål Mål for Sunnaas sykehus HF Mål 2017 Langtidsmål 2017-2020 30. mars 2017 Om Sunnaas sykehus HF En vei videre Sunnaas sykehus HF (SunHF) er Norges største spesialsykehus i medisinsk rehabilitering. Pasienter

Detaljer

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram

Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Avdeling for Vurdering & opplæring Vurderingsprogram Sunnaas sykehus HF er Norges største spesialsykehus i rehabilitering. Våre hovedfunksjoner er behandling, opplæring av pasient og pårørende, veiledning

Detaljer

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER

BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER BEHANDLINGSLINJE MUSKELDYSTROFIER Sunnaas Sykehus HF Klinikk for Nevrologi, Vurdering og Smerterehabilitering, Askim Torsdag den 28 mai 2009 Åse Sissel Hagen og Anne-Grete Wiborg Bakgrunn Klinikk NVS ved

Detaljer

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi?

Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Habilitering av barn og unge. Hvem gjør r hva? Hvordan samarbeider vi? Finn F. Sommer. Barnehabiliteringen, Akershus universitetssykehus. Oslo 14.02.03. Hva er habilitering? Med medisinsk habilitering

Detaljer

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30.

Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold. Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30. Pasientforløp for pasienter med hjerneslag et samhandlingsprosjekt i Vestfold Sykehuset i Vestfold og Larvik kommune 30. April 2015 Historikk Nøtterøy kommune og Sykehuset i Vestfold var sammen om å lage

Detaljer

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge

DMS Inn-Trøndelag. Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge DMS Inn-Trøndelag Et samarbeidsprosjekt mellom kommunene Verran, Mosvik, Inderøy, Snåsa og Steinkjer, Helse Nord- Trøndelag og Helse Midt-Norge Prosjektfasen avsluttes og folkevalgt nemnd etableres Prosjektleder

Detaljer

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose.

Samarbeid for god pasientbehandling. Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. Samarbeid for god pasientbehandling Berit J. Skraastad, spesialsykepleier, Norsk senter for cystisk fibrose. CF populasjonen i Norge Ca 300 pasienter Nyfødt screening for CF startet 01.03.12. Norge - et

Detaljer

Rehabilitering. Motto: «Jo tidligere etter et funksjonsfall rehabiliteringen starter, jo bedre blir resultatet»

Rehabilitering. Motto: «Jo tidligere etter et funksjonsfall rehabiliteringen starter, jo bedre blir resultatet» Rehabilitering Motto: «Jo tidligere etter et funksjonsfall rehabiliteringen starter, jo bedre blir resultatet» Bakgrunn for tilsyn Målsettingen med tilsynet Tema Innrettet mot Rehabiliteringstilsyn 2015

Detaljer

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse E

Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse E Ringen Rehabiliteringssenter AS Beskrivelse av delytelse E Delytelse E 1.8: Kreft, unge voksne 18-30 år, voksne over 30 år, gruppebasert tilbud - døgntilbud Målgruppe/ pasientgruppe a) Diagnosegruppe/tilstand

Detaljer

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag

Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Opptrening av synsfunksjonen etter hjerneslag Innledning En av mine pasienter sa: "De ga meg fysioterapi og logopedi, men det var synsvanskene jeg trengte hjelp til" - dessverre passer dette utsagnet for

Detaljer

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD

LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD LÆRINGS- OG MESTRINGSTILBUD Foto: Claudia Mocci «Å se sin mor forsvinne litt etter litt handler om så mye mer enn bare praktiske spørsmål» Læring og mestring noter som gir god klang (NK LMH 2012) «De fleste

Detaljer

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere.

Fjernundervisningen gjennomføres hver 14 dag med spesialister fra Sunnaas sykehus HF som forelesere. Styret i Sak 13/13 Driftsorienteringer fra administrerende direktør Dato: 27.02.2013 Forslag til vedtak: Saken tas til orientering Til hvert styremøte gir administrerende direktør en driftsorientering

Detaljer

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Spesialisert rehabilitering i Haugesund! Spesialisert rehabilitering i Haugesund! tilbyr i dag rehabilitering etter avtale med Helse Vest Pr i dag 20 døgnplasser med oppholdstid på 3 til 4 uker. Oppstart 1.oktober 2010 etter anbudsprosess. Vi

Detaljer

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no

Lagtrening. for håndballag. www.osloidrettssenter.no Lagtrening for håndballag www.osloidrettssenter.no Tren med ditt håndballag på Oslo Idrettssenter Oslo Idrettssenter (OIS) er et unikt treningssenter, der prestasjon står i fokus. Vi har spesialisert oss

Detaljer

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester

Statusrapport TRUST. Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester Statusrapport TRUST Tiltak for Regional Utvikling av SamhandlingsTjenester 1. juni 2011 1 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 INNHOLDSFORTEGNELSE... 1 2 INNLEDNING... 2 3 STATUS... 2 3.1 KOM-UT SENGENE... 2 3.2 FELLES

Detaljer

Rehabiliteringstilsynet 2015/2016; Avvik, funn og tiltak. Tor Åm Samhandlingsdirektør

Rehabiliteringstilsynet 2015/2016; Avvik, funn og tiltak. Tor Åm Samhandlingsdirektør Rehabiliteringstilsynet 2015/2016; Avvik, funn og tiltak Tor Åm Samhandlingsdirektør Tilsyn rehabiliteringstjenesten St. Olavs Hospital HF Avvik 1. St. Olavs Hospital har ikke system for å ha oversikt

Detaljer

Offentlig vs. Privat?

Offentlig vs. Privat? Offentlig vs. Privat? - Rettigheter, muligheter og utfordringer i det offentlige og private helsevesen Dr. Grethe Aasved Administrerende direktør Aleris Helse Frokostmøte Bergen Næringsråd Torsdag 31.

Detaljer