Fjerning av helsekøene- en uløselig knute? Fordeler og ulemper ved privat helseforsikring.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fjerning av helsekøene- en uløselig knute? Fordeler og ulemper ved privat helseforsikring."

Transkript

1 Oslo, Fjerning av helsekøene- en uløselig knute? Fordeler og ulemper ved privat helseforsikring. Foredrag på konferansen Sykehuskøene- et sosialistisk arvegods, Finansnæringens Hovedorganisasjon og Storebrand Helse, Av Steinar Strøm, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo 1

2 1. Innledning Et høyt og økende sykefravær innebærer en mer eller mindre kortvarig sløsing med arbeidskraftressurser. En høy og økende uføretrygding gir et mer langvarig tap av arbeidskraftressurser. Innen økonomisk forskning vil en gjerne forklare og forstå hvorfor disse begivenhetene skjer, samt analysere tiltak som kan redusere omfang av syke - og uføretrygding. En mer effektivt fungerende helsesektor kan være et slikt tiltak. Offentlige utgifter til behandling av syke og pleietrengende og legemidler er sterkt voksende i mange land, også i Norge. Av flere grunner kan det være ønskelig å få kontroll over denne utgiftsveksten. Etterspørselen etter helsetjenester Tre typer av etterspørsel: Etterspørsel etter helsetjenester, gitt at en er blitt syk eller skadet Etterspørsel etter kosmetiske helsetjenester (fjerning av rynker, hårtransplantasjoner og lignende) Etterspørsel etter forebyggende helsetjenester (for eksempel bruk av kolesterolsenkende legemidler og legebesøk i den forbindelse) 2. Økende etterspørsel etter helsetjenester i vår del av verden Endret livsstil; mindre mosjon, dårligere matvaner (men færre som røyker?) Økte inntekter gir økt etterspørsel etter helsetjenester, kanskje spesielt etter kosmetiske og forebyggende helsetjenester Aldrende befolkning: Hver og en av oss lever lengre, kullene i eldre årsklasser er på veg opp, kullene i yngre årsklasser, spesielt i land som Italia, Frankrike, Spania, Portugal og Tyskland er på veg ned. 2

3 En aldrende befolkning vil ikke bare øke etterspørselen etter helsetjenester, men frekvensen av ulike typer sykdommer vil endre seg, trolig i retning av sykdommer som er mer arbeidskrevende å behandle. Lave egenbetalinger Tilbudet skaper sin egen etterspørsel: Forbedringer i den medisinske teknologi gjør at flere og flere sykdommer vil kunne behandles. Hjertelidelser som en før ikke kunne gjøre noe med, kan nå behandles. Eldre folk som tidligere ble klassifisert som oppgitt, kan nå underkastes avanserte operasjoner (som forlenger livet med noen år, eller kortere perioder) osv. Spørsmål: Bør det ikke være like bra å bruke landets begrensede ressurser til å gi de riktig gamle blant oss et verdig avsluttet liv med enerom på syke- og aldershjem, i stedet for å sende dem inn i evigheten som fullriggere fra postoperative avdelinger. Dette ville i alle fall være mindre ressurskrevende og vil gi rom for mer behandling i det offentlige helsevesen av andre lidelser og sykdommer. Og selvsagt: Et mindre rom for et privat helsevesen. Legemiddelindustrien er en pådriver i å definere nye tilbud som for eksempel det markeds - tilpassede produktet til et aldrende Europa, Japan og til dels USA : Viagra. Andre bestselger eksempler er kolesterol- og blodtrykksenkende legemidler Legemiddelprodusentens økonomiske motiv (farmasøytisk industriforetak er blant verdens mest lønnsomme foretak) er åpenbare. Men hvor godt dokumentert er de helsemessige effektene av disse legemidlene? Og hvor stor del av allmenlegenes tid går med til legemiddeldrevet forebyggende behandling? Hva kunne denne tiden alternativt vært brukt til? 3. Tiltak som kan redusere etterspørselen Påvirke livsstilen til folk flest ved for eksempel å påvirke matvaner gjennom å ta bort subsidiene på melk og melkeprodukter og tillate fri import av frukt og grønnsaker Øke egenbetalingene ved legebesøk og ved bruk av legemidler, samt kreve full kostnadsdekning ved kosmetiske operasjoner og ved behandling av topp- idrettsskader Virkningene av tiltakene på etterspørselen er lite kjente, derfor usikre og det er trolig ikke lett å redusere etterspørselen etter helsetjenester 3

4 4. Legemiddelpriser og helsebudsjett Legemidler på blå resept: Legemidler med samme virkestoff. Helsedepartementets forslag er at apotekene får refundert (fra staten) et gjennomsnitt av prisene på medisiner med samme virkestoff som en lege skriver ut til en pasient. Dersom legen ikke aktiv har motsatt seg et generisk bytte, kan apoteket tjene på å selge et billigere medikament. Apoteket vil tape hvis pasient/lege sier nei til et bytte og hvor det foreskrevne legemiddelet er dyrere enn gjennomsnittet. Konkurransetilsynets forslag er at legen kun skriver ut virkestoffet i legemidlet. Kunden kan da velge å kjøpe det billigste produktet eller et dyrere. Velges et dyrere må kunden betale differansen mellom det dyrere legemidlet og det billigste. Det norske apotekvesen er i dag kjennetegnet ved kjeder og vertikal integrasjon, hvor grossister eier apotek. For at departementets forslag virkelig skal lede til lavere legemiddelutgifter for pasient og stat bør regimet for prisreguleringer endres: 1) Staten bør forhandle direkte med produsenter av legemidler om grossistenes innkjøpspris på legemidler. Det er ingen grunn til at vi i Norge skal betale en høyere pris på virkestoff enn hva gjennomsnittet er på dette i Europa (virkestoff så vel i originalpreparater og kopipreparater) 2) Staten bør forhandle med apotek-grossist foretakene om den samlete avansen mellom grossistenes innkjøpspris og apotekenes utsalgspris I Sverige har det nylig blitt innført en lov som påbyr legen å skrive ut det billigste generiske legemiddelet (legemidler med samme virkestoff og form). Uansett om en velger Helsedepartementets, Konkurransetilsynets forslag eller det svenske alternativet, må en vente at de offentlige utgiftene til legemidler går ned. Ja, en bør også vente at prisene på legemidler, også på originalpreparater går ned, som følge av et større offentlig trykk på legemiddel produsenter og påfølgende økt konkurranse mellom produsenter av legemidler. Det er allerede rapportert om prisfall på legemidler i Sverige. Dersom disse ordningene blir gjennomført i tilstrekkelig mange europeiske land, må vi vente at prisen på legemidler går ned. Pasienters egenbetaling vil da bli lavere enn før. Offentlige helseutgifter kan enten gå ned eller mer kan brukes på andre offentlig betalte helsetjenester. Større offentlig trykk i alle EU-land på legemiddelprodusenter og omsetningsledd for legemidler bør være en prioritert sak i våre kontakter med EU 4

5 5. Tilbudet av helsetjenester: Hvordan kan det økes? Flere leger, sykepleiere, hjelpepleiere. Men dette er ikke lett å få til: Hvem som helst kan ikke bli lege, og vi vil heller ikke at hvem som helst skal kunne bli det. Legestudiet har vært lukket i all tid. Vi kunne trolig hatt flere leger med et større studentopptak, men det er en illusjon å tro at et større opptak av studenter (som vi ville hatt tiltro til som leger) ville ha redusert køene i helsesektoren noe vesentlig. Dessuten: Skal vi for eksempel øke antall sykepleiere, eventuelt få hver av dem til å arbeide mer, kan de ikke tvinges til dette. Vi må tilby lønns- og arbeidsbetingelser som gjør at flere er villige til å arbeide i disse yrkene og eventuelt til å arbeide mer. Dette krever økte offentlige bevilgninger. Men igjen det er en illusjon å tro at vi kan bevilge oss ut av køer i helsevesenet. Få til en bedre matching av pasienter og ledig kapasitet i sykehus- og klinikksektoren. Dette krever oppdatert løpende informasjon om kapasitetsutnyttingen i norske sykehus og poliklinikker, rett til fritt sykehusvalg, samt et apparat som kan fordele pasienter på den ledige kapasiteten. For at dette skal gi store gevinster i form av sterkt økte helsetjenester og klart reduserte sykehuskøer, må det være mye ledig kapasitet i dagens sykehus- og klinikkvesen. Spørsmål: Er det mye slack i det norske helsevesenet? Dessuten bør det være noe ledig kapasitet på visse sykehusavdelinger for å kunne behandle topper i pasienttilstrømmingen. Husk at sykdomstilfeller ikke er en kjent og gitt strøm av tilfeller. Tilfeldige hendelser kan spille en stor rolle. Betalingsordninger kan endres slik at sykehusene får økonomiske motiv til å behandle flere, eller til å behandle pasienter fortere, eller til å kutte ned på antall prøver hver pasient utsettes for. En kan kjøpe helsetjenester i andre land, noe som krever at en har informasjon om den ledige kapasiteten i andre land og et apparat som kan sende pasienter til sykehus og klinikker i andre land. Men kan vi regne med at vi i årene som kommer vil ha tilgang på ledig kapasitet i andre land? Hvorfor skulle norske menn og kvinner bli syk på andre tidspunkt enn folk i andre land? Kan vi regne med at norske rike pasienter kan få lov til å kjøpe seg frem i utenlandske helsekøer i mange år fremover? Spørsmål: Er det overskudd på leger og helsetjenester i andre land, og hvis ja, hvor lenge kan dette forventes å vare? 5

6 6. Køer som rasjoneringsmetode i helsesektoren: Et evigvarende fenomen? Vanskelig å få redusert etterspørselen etter helsetjenester: Krever tøffe tiltak i form av økte egenandeler ved legebesøk og ved bruk av legemidler Tiltakene som ville ha vært nødvendige, innebærer prioritering: Ikke bare må en si nei til noe, men også til noen. Dette er ikke politikernes sterkeste sider, så: Alt tyder på at den dominerende rasjonering av tilgang på helsetjenester vil fortsette å skje gjennom køer, supplert med innslag av markedsøkonomiske løsninger Køer som rasjoneringsmetode innebærer også prioriteringer mellom pasienter: Hvem skal komme først? Men hvem skal styre køen, dvs bestemme rekkefølgen som pasienten skal behandles etter, og hvem skal bestemme hva som bør, skal og kan behandles: Legene, politikerne eller pasientens betalingsvillighet og betalingsevne? Private helseforsikringer er eksempel på at pasienters/bedrifters betalingsevner skal spille en rolle i rasjoneringen av tilgangen på helsetjenester. Spørsmålet er: Vil private helseforsikringer føre til større tilgang på helsetjenester, reduserte køer eller er virkningen bare at en kjøper seg frem i en kø som ikke blir mindre? Køer i den offentlige helsesektoren er kommet for å bli. Spørsmål: Har offentlig ansatte leger og annet helsepersonell med bijobber i private klinikker et økonomisk motiv til å trenere behandlingen av pasienter i det offentlige helsevesenet, altså skape lengre køer? Og til å sluse avviste pasienter inn i sine egne private klinikker? Svaret er ja på begge spørsmålene. Men skjer dette? 7. Finansieringen av helsetjenester Egenbetaling fra pasientene, enten rett ut av inntekten eller fra oppsparte midler 6

7 Private forsikringsfond, hvor individer betaler en forsikringspremie til et selskap som dekker hele eller deler av utgiftene til helsetjenestene Forsikringsfond, hvor bedrifter eller offentlige institusjoner betaler forsikringspremier til et selskap som dekker hele eller deler av utgiftene til helsetjenestene Veldedige fond Staten finansierer utgiftene til helsetjenestene over statsbudsjettet I de fleste land, og spesielt i Norge, dekkes det meste av utgiftene til helsevesenet over statsbudsjettet Problemet med denne siste finansieringsmåten er at utgiftene til helsevesenet er sterkt voksende. Finansiering ved skatter påfører landets et effektivitetstap ved at skatter påvirker atferden til individer og bedrifter og fører til at mindre, totalt sett, blir produsert i landet (skattefinansieringskostnad) 8. Private helseforsikringer i Norge Hittil i 2002 solgt totalt helseforsikringer De to største er Nordiske Helseassuranse med solgte helseforsikringer, hvorav Eidskog kommune har kjøpt 6500 til kommunes innbyggere, og Storebrand Helse (konsesjon siden 1998, eid av Storebrand og et tysk helseforsikringsselskap) med 7000 solgte helseforsikringer. Forsikringene forutsetter at kundene er medlem av Folketrygden Hva forsikringene innebærer varierer fra selskap til selskap, men for Storebrand Helse gjelder følgende (?): 1) Kundene kan være bedrifter og individer 2) Forsikringene må tegnes før fylte 65 år 3) Ytelsene som gis, er alle nødvendige helsetjenester, men etter godkjenning fra Storebrand Helse 4) Premieberegningen er basert på individuell risiko 5) Forsikringspremien øker med alderen 7

8 6) Forsikringen dekker alle kostnader ved innleggelse på sykehus, samt reiseutgifter; den gir en bindende garanti for behandling innen 28 dager (fra hva?) og gir kunden en kompensasjon hvis garantien ikke holdes 7) Refunderer utgifter til spesialistbehandling som fysikalsk behandling, kiropraktikk, behandling av leger i alle spesialiteter med unntak av spesialiteter i allmen medisin og arbeidsmedisin 8) Dekker ikke øyeblikkelig hjelp, kosmetisk kirurgi, vektregulering, mm 8

9 9. Og i andre land Storbritannia er det land i Europa med lengst tradisjon innen private helseforsikring, Storbritannia er også det land i Europa som har eksperimentert mest med privatisering på mange samfunnsområder Private helseforsikringer dekker i dag rundt 10% av befolkningen Og knappe 4% av de totale utgiftene til helsetjenester De britiske erfaringene indikerer at private helseforsikringer er et supplement til, og ingen erstatning for et offentlig betalt helsevesen 10. Fordeler og ulemper ved private helseforsikringer Fordeler: Private helseforsikringer kan gi en bedre utnytting av norske helsetjenester ved at pasienter mathces med ledig kapasitet. Jo mer informerte pasienter og allmenleger er om behandlingskapasiteter gjennom internet, og gitt at vi har fritt sykehusvalg, desto mindre matching gevinster kan private helseforsikringer medføre Private helseforsikringer kan utvide landets totale tilbud av helsetjenester ved de avtaler forsikringsselskapene kan ha med utenlandske sykehus Private helseforsikringer kan øke den norske kapasiteten i helsesektoren ved at det stimulerer til etablering av private sykehus og poliklinikker. Dersom denne etableringen skjer på bekostning av det offentlige helsevesen ved at personell trekkes ut, skjer det ingen netto økning av den norske kapasiteten i helsesektoren Den økte konkurransen om helsepersonell kan føre til høyere lønninger og til at flere totalt sett velger å jobbe i helsesektoren (både offentlig og privat) Pasienter dekket av private helseforsikringer kan komme fortere til behandling, antall dager med sykefravær kan gå ned. Produksjonstapet som skyldes sykdom blir lavere. Skattebetalerne må dekke mindre utgifter til syketrygd (NB til disse gruppene!). Skattefinansieringskostnaden kan bli lavere. Om dette siste oppnås avhenger av hva som skjer med de personer som skyves bakover i køen! Privat betalte helsetjenester betyr mindre skattebelastninger og dermed lavere skattefinansieringskostnader for samfunnet 9

10 Ulemper: Den økte konkurransen om helsepersonell kan gjøre at det offentlige også må betale sitt personell høyere lønninger for å kunne holde på arbeidskraften Enten øker da offentlige utgifter og skattefinansieringskostnaden øker, Eller så blir det offentlige tilbudet av helsetjenester redusert Private helseforsikringer kan gripe inn i helsekøen og skyve de ikke forsikrede bakover i køen. Disse personene vil typisk være mindre ressurssterke personer med kanskje også høyere ex-ante risiko for sykdom. Dersom disse personene også er i yrkesaktiv alder, vil antall sykedager blant disse personene gå opp. Økt sykefravær i disse persongruppene kan lett bringe dem inn i en ond runddans som ender opp med uføretrygding og tidlig pensjonering før de ellers ville ha gjort dette. Trygdeutgiftene øker. Skattefinansieringskostnaden går dermed opp i samfunnet og ikke ned! En viktig problemstilling i dagens Norge er å få mobilisert flere til å arbeide. Den viktigste ressursen som kan mobiliseres, er arbeidere som er i ferd med å marginaliseres i arbeidslivet. Ressurssterke nøkkelpersoner, ofte med interessante jobber, målgruppen til helseforsikringsselskapene har sterke motiv til å komme tilbake til arbeidslivet selv om de må vente på behandling i helsesektoren. Private helseforsikringer kan derfor føre til at ressurssterke personer kommer lengre frem og har kortere veg fra sykdom tilbake til arbeidslivet. På den annen side kan de ressurssvake bli skjøvet så langt tilbake i køen at de mistes helt som arbeidskraft. Arbeidstilbudet totalt sett i økonomien går ned! Private helseforsikringer kan gripe inn i behandlingskøen og skyve de ikke forsikrede bakover i køen. Siden målgruppen til forsikringsselskapene er de mest oppegående og friske blant oss, kan denne inngripen i helsekøene skape større ulikheter totalt sett i samfunnet, og ikke bare i fordelingen av helsetjenester. De to siste punktene innebærer at det ikke trenger å være en konflikt mellom effektivitet og fordeling; tiltak som gjør fordelingen jevnere (gir ressurssvake like stor sjanse i helsekøen som ressurssterke) kan også gjøre samfunnskaken større (hindrer marginaliserte arbeidere fra å forsvinne helt fra arbeidsstyrken)! 11. Bør private helseforsikringer gis skattelette? Regjeringen har foreslått at de som er i jobb, kan få gratis privat helseforsikring uten å skatte av det Dette forslaget gjør at fordelene for samfunnet ved privat helseforsikring blir svekket. Skatteletten gjør at mer av helseutgiftene må betales av skattebetalerne. Skattefinansieringskostnaden i samfunnet øker. 10

11 Forslaget var trolig ikke gjennomtenkt nok. 12. Private helseforsikring i tiden fremover: En bransje i vekst? Svaret er: Ja. Interessen for dette blant ressurssterke personer og ikke minst bedrifter (for å gjøre seg lekker i konkurransen om arbeidskraft) er åpenbart stor. Men erfaringene fra andre land, blant annet Storbritannia, viser at private helseforsikringer nok bare vil bli et marginalt, men ikke uvesentlig supplement til offentlig betalte helsetjenester Vi bør vente at en relatert virksomhet også vil vokse: Helsemegling, dvs personer som matcher pasienter og helsetjenester og som har Europa eller enda større områder som virkefelt Fordi det er sterke økonomiske insentiver for helseforsikringsselskap å få kontroll over behandlingsutgifter (hindre at leger stikker av med profitten), bør vi vente mer vertikal integrasjon i form av at private forsikringsselskap kommer inn på eiersiden i produksjonen av helsetjenester. En utfordring til det offentlig helsevesenet, som et mottrekk mot det voksende privatmarkedet, er å sørge for en løpende oppdatert informasjon overfor allmenleger og pasienter om hvor det er ledig kapasitet i det norske og utenlandske helsevesen. Det burde være nok av ledige IT folk for tiden som kan settes til å lage gode og informative databaser. 11

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no

Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter. www.hero.uio.no Nordisk Råd konferanse 24. januar 2012 : Fremtidens Velferd i Norden. Felles utfordringer og muligheter www.hero.uio.no Vägval i vården - En ESO-rapport om skillnader och likheter i Norden http://www.eso.expertgrupp.se/uploads/documents/eso_rapport%20

Detaljer

Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling

Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Private spesialisthelsetjenester - Omfang og utvikling Birgitte Kalseth Private aktørers rolle i spesialisthelsetjenesten Er en del av det offentlige tjenestetilbudet Lang tradisjon med ideelle organisasjoner

Detaljer

Hvorfor er det så dyrt i Norge?

Hvorfor er det så dyrt i Norge? Tillegg til forelesningsnotat nr 9 om valuta Steinar Holden, april 2010 Hvorfor er det så dyrt i Norge? Vi vet alle at det er dyrt i Norge. Dersom vi drar til andre land, får vi kjøpt mer for pengene.

Detaljer

Er legemidler fortsatt billige i Norge?

Er legemidler fortsatt billige i Norge? Er legemidler fortsatt billige i Norge? Kurt R. Brekke, Tor Helge Holmås og Odd Rune Straume Legemiddeldagen, 6. mai 2010, Oslo www.nhh.no Introduksjon Oppdrag fra Apotekforeningen (oppfølging av tidligere

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

04.06.2015. «Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Globalt problem globale løsninger. Legemiddeletterretning

04.06.2015. «Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Globalt problem globale løsninger. Legemiddeletterretning «Det er for tiden leveringsvansker for» Om legemiddelmangel og beredskap. Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Seminar 16.4.2014 Globalt problem globale løsninger Legemiddelmangel er et økende problem

Detaljer

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept

Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept Prisregulering og opptak av legemidler på blåresept Elisabeth Bryn Avdelingsdirektør 21. mai 2015 Legemiddelpolitiske mål Befolkningen skal ha tilgang til sikre og effektive legemidler uavhengig av betalingsevne

Detaljer

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering?

Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene rettferdige? Er det lønnsforskjeller mellom kvinner og menn på grunn av diskriminering? Arbeidsmarked og lønnsdannelse Hvorfor er lønnsdannelsen så viktig? Allokering av arbeidskraft mellom bedriftene Inntektsfordeling Lønnsforskjeller: Hvorfor har vi lønnsforskjeller? Er lønnsforskjellene

Detaljer

Vi setter helseforsikring - behandlingsgaranti, barneforsikring med og uten behandlingsgaranti, kreftforsikring osv. under debatt.

Vi setter helseforsikring - behandlingsgaranti, barneforsikring med og uten behandlingsgaranti, kreftforsikring osv. under debatt. Vi setter helseforsikring - behandlingsgaranti, barneforsikring med og uten behandlingsgaranti, kreftforsikring osv. under debatt. Vidar Arnulf Medisinsk direktør Vertikal Helseassistanse AS Tanker om

Detaljer

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus.

Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 Oslo Oslo 21.01.2013 Endringer i spesialisthelsetjenesteloven kapittel 4 Forslag til endringer i forskrift om godkjenning av sykehus. Høringsinnspill

Detaljer

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel

Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Fordeler og ulemper med behandlingsforsikring Unni G. Abusdal, Forsikringskonferansen 6. november, Sundvolden Hotel Disposisjon Begreper Omfang og tall Medisinske og politiske aspekter ved privat helsetjeneste

Detaljer

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen

Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Slapp av det ordner seg eller gjør det ikke det? Eldrebølgen og pensjonsutfordringen Spleiselag eller Svarteper? I Norge dobles antallet personer over 65 år fra 625.000

Detaljer

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet.

EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. EU går på helsa løs! EUs planlagte regelverk på helseområdet. Torunn Kanutte Husvik Nestleder Nei til EU EUs helsepolitikk i støpeskjeen Helsetjenester lå opprinnelig i tjenestedirektivet Etter mye motstand

Detaljer

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013

LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 LEGEMIDLER/REFUSJON/BLÅ RESEPT Nidaroskongressen 2013 Arne Helland Overlege ved Avd. for Klinisk farmakologi, St. Olavs Hospital, og rådgivende overlege HELFO Midt-Norge Bente Kvernberg Rådgivende farmasøyt,

Detaljer

Legemidler hvilke effekter gir konkurranse?

Legemidler hvilke effekter gir konkurranse? Legemidler hvilke effekter gir konkurranse? AV: TERJE MELHUUS LINE SAMMENDRAG I Norge blir konkurranse i legemiddelmarkedet regulert gjennom den såkalte trinnprismodellen. Trinnprismodellen ble innført

Detaljer

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land

Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Commonwealth Fund-undersøkelsen i 2011 blant utvalgte pasientgrupper: Resultater fra en komparativ undersøkelse i 11 land Rapport fra Kunnskapssenteret nr 18 2011 Kvalitetsmåling Bakgrunn: Norge deltok

Detaljer

Nycomed - et Takeda-selskap

Nycomed - et Takeda-selskap Nycomed - et Takeda-selskap DET NYE SELSKAPET I TALL Nr >70 Markeder i verden i #1 12 Japans 30% Nycomeds hvor salg av største årlige Takeda er operative reseptbelagte legemidler farmasøytiske selskap

Detaljer

Innst. S. nr. 227. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 (2008 2009)

Innst. S. nr. 227. (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen. Dokument nr. 3:7 (2008 2009) Innst. S. nr. 227 (2008 2009) Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen Dokument nr. 3:7 (2008 2009) Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om Riksrevisjonens undersøkelse

Detaljer

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester

Rapport 49/01. Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester Rapport 49/01 Egenbetaling for helse- og omsorgstjenester ECON-rapport nr. 49/01, Prosjekt nr. 34970 ISSN: 0803-5113, ISBN 82-7645-455-0 LRe/JMS/kea, GLu, 30. august 2001 Offentlig Egenbetaling for helse-

Detaljer

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet

Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Nyliberalisme, velferdsstat og rettferdighet Hilde Bojer www.folk.uio.no/hbojer 11 desember 2007 INNHOLD Om liberalisme Hva er velferdsstat? Velferdsstat som forsikring Argumenter mot velferdsstaten Velferdsstat

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endringer i legemiddelforskriften (redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin og heving av bagatellgrensen)

Høringsnotat. Forslag til endringer i legemiddelforskriften (redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin og heving av bagatellgrensen) 1 Høringsnotat Forslag til endringer i legemiddelforskriften (redusert trinnpris for virkestoffet atorvastatin og heving av bagatellgrensen) Helse- og omsorgsdepartementet Oktober 2014 2 Innhold 1. Høringsnotatets

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 2-2015 RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 2-2015 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler 2014/2015 SAMMENDRAG... 3 1 INNLEDNING... 4 1.1 BAKGRUNN FOR KONTROLLEN... 4 1.2 VILKÅR FOR

Detaljer

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen

HELFO utland. Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS. Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO utland Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS 2015 Hanne Grøstad Anita E. Johansen HELFO Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) er en ytre etat under Helsedirektoratet HELFO forvalter årlig

Detaljer

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»?

Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Helseforsikring hvilken plass har den i «Helse-Norge»? Forsikringskonferansen 29. januar 2013 Administrerende direktør Grethe Aasved Aleris Helse AS Innhold 1. Om Aleris Helse 2. Feltanalyse trender og

Detaljer

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret

OECD OG COMMONWEALTH FUND. Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret OECD OG COMMONWEALTH FUND Magne Nylenna, direktør, Kunnskapssenteret Norge er et land i verden, herr president, Lars Korvald (1916-2006) i Stortinget i 1972 Verdens helseorganisasjon (WHO) rangerte verdens

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Vinteren 1995-1996 ble jeg spurt av daværende helse- og sosialminister Gudmund

Vinteren 1995-1996 ble jeg spurt av daværende helse- og sosialminister Gudmund Apotekene 1 av Steinar Strøm, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo 1. En offentlig utredning Vinteren 1995-1996 ble jeg spurt av daværende helse- og sosialminister Gudmund Hernes om å lede en utredning

Detaljer

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv

ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv ISF Helseøkonomiske og politiske perspektiv Bjørn Engum Adm. dir. Helse Finnmark HF DRGforum 2.03.05 1 Opplegg Noen utfordringer i dagens helsevesen ISF og DRG ISF og aktivitet ISF og kostnader ISF og

Detaljer

Sykefravær, ventetider og helseforsikringer

Sykefravær, ventetider og helseforsikringer Sykefravær, ventetider og helseforsikringer - to prosjekter finansiert av NHOs arbeidsmiljøfond Den norske Forsikringsforening - medlemsmøte Oslo, 25. november 2015 Karin Dyrstad, Karl-Gerhard Hem, Thomas

Detaljer

Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt

Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte og effekt Helserefusjonsordningene innhold, virkemåte effekt Prosjektdirektør Øyvind Sæbø, Helsedirektoratet Helsedirektoratet. Øyvind Sæbø Øyvind Sæbø 1 Temaer som vil bli berørt Hva er helserefusjoner? Historikk

Detaljer

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013

Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren. Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 Nøkkeltall status og utvikling i helse- og omsorgssektoren Helsedirektør Bjørn Guldvog 6. mars 2013 1. Helsetilstanden Forventet levetid ved fødsel, 1950-2011 Fødselsår Kilde: OECD Health Data 2011 Alder

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland. På kompetansejakt i Europa?

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland. På kompetansejakt i Europa? Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland På kompetansejakt i Europa? Hva er EURES? EURopean Employment Services EU s verktøy for å fremme mobiliteten i Europa Et praktisk nettverk: Informasjon

Detaljer

Helseforsikring, offentlig helsevesen og ny medisinsk teknologi

Helseforsikring, offentlig helsevesen og ny medisinsk teknologi Helseforsikring, offentlig helsevesen og ny medisinsk teknologi - Betraktninger om fremtiden basert på 15 år med Vertikal Vidar Arnulf Medisinsk Direktør 11/21/12 1 15 år Bakgrunn: Sjanselikhet Resultatlikhet

Detaljer

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte

Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon mot generisk bytte Statens legemiddelverk Postboks 63, Kalbakken 0901 OSLO Deres ref. Vår ref. Dato: 10/23139-3 10/180-10/JA/raa 24.06.2011 Høring vedrørende utlevering av parallellimporterte legemidler fra apotek ved reservasjon

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2012 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

En sterk offentlig helsetjeneste:

En sterk offentlig helsetjeneste: En sterk offentlig helsetjeneste: rask, riktig og god behandling til beste for pasienten Tove Karoline Knutsen (Ap) Innledning på NORDAFs vinterkonferanse 10.01.2014 1 Min historie: Politiker, pasient,

Detaljer

Nei Til EU, 13. april 2013

Nei Til EU, 13. april 2013 Nei Til EU, 13. april 2013 Pasientmobilitet og helsepolitikk Hva er viktigst: Nasjonal styring eller fritt sykehusvalg EUs pasientrettighetsdirektiv: fra vondt til verre fra offentlig til privat? Eller

Detaljer

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013

Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet. Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Undersøkelse om pasientsikkerhet og kvalitet i norske helsetjenester Befolkningsundersøkelse gjennomført april 2013 Utvalg og metode Bakgrunn og formål På oppdrag fra Forbrukerrådet og Nasjonalt kunnskapssenter

Detaljer

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan

Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Spesielle utfordringer for legemiddeletterlevelse blant førstegenerasjons innvandrere fra Pakistan Helle Håkonsen (postdoktor) og Else-Lydia Toverud (professor) Avdeling for Farmasi (Samfunnsfarmasi) Farmasøytisk

Detaljer

infuture Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Virkekonferansen 2011

infuture Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Virkekonferansen 2011 Fremtidens helse- og omsorgstjenester Camilla AC Tepfers Virkekonferansen 2011 Fremtidens helse- og omsorgstjenester tiårets innovasjonsutfordring Norge har størst vekst i helseutgifter i Norden Og behovet

Detaljer

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013. NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa

Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013. NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Tilflyttingsseminar i Bodø, okt. 2013 NAV EURES som rekrutteringspartner i Europa Hva er EURES? EURopean Employment Services Formelt samarbeid mellom EU

Detaljer

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid

Har vi for mange universitetssykehus? Dag Bratlid Dag Bratlid Institutt for laboratoriemedisin, barne- og kvinnesykdommer, NTNU, og Barne- og ungdomsklinikken, St. Olavs hospital, Trondheim 1 Hva er universitetssykehusenes primære oppgaver? Utdanne helsepersonell

Detaljer

Kort om Privatsykehuset Haugesund

Kort om Privatsykehuset Haugesund Høringssvar fra Privatsykehuset Haugesund Forskrift om private virksomheters adgang til å yte spesialisthelsetjenester mot betaling fra staten fritt behandlingsvalg. Kort om Privatsykehuset Haugesund Privatsykehuset

Detaljer

Individuell refusjon og bidragsordningen. Pasientseminaret 30. mai 2012

Individuell refusjon og bidragsordningen. Pasientseminaret 30. mai 2012 Individuell refusjon og bidragsordningen Pasientseminaret 30. mai 2012 Helsedirektoratet - legemidler Helsedirektør Folkehelse Helseøkonomi Spesialist Primær ehelse og IT Admin FILT SPML eresept HELFO

Detaljer

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas

Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft. 3. september 2013 Statssekretær Hilde Singsaas Perspektivmeldingen og velferdens bærekraft 3. september 213 Statssekretær Hilde Singsaas 1 Den norske modellen virker Ulikhet målt ved Gini koeffisent, Chile Mexico,4,4 Israel USA,3,3,2 Polen Portugal

Detaljer

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør

Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Pasientsikkerhet Hva innebærer det, og hvem er bidragsyterne? Steinar Madsen Medisinsk fagdirektør Fra legemiddel til pasient Godkjenning Lege/ sykehus Apotek Pasient Utprøving Legemiddelindustri Legemiddelverket

Detaljer

Prisregulering og parallellimport av legemidler

Prisregulering og parallellimport av legemidler Prisregulering og parallellimport av legemidler Kurt R. Brekke (NHH), Tor Helge Holmås (UNI), Odd Rune Straume (Minho) Helseøkonomikonferansen Solstrand, 13. 14. mai, 2013 Oversikt Motivasjon og problemstilling

Detaljer

legemiddelmarkedet en kort innføring

legemiddelmarkedet en kort innføring l e g e m i d d e l m a r k e d e t en kort innføring 4 Legemiddelmarkedet INNHOLD 1 INNLEDNING 4 1.1 GENERELT OM LEGEMIDLER 4 Hva er et legemiddel? 4 Hvorfor innvilges nye legemidler patent? 5 Hva skjer

Detaljer

Offentlig vs. Privat?

Offentlig vs. Privat? Offentlig vs. Privat? - Rettigheter, muligheter og utfordringer i det offentlige og private helsevesen Dr. Grethe Aasved Administrerende direktør Aleris Helse Frokostmøte Bergen Næringsråd Torsdag 31.

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB Høyt sykefravær i Norge! Sykelønnsordningen er en viktig ingrediens

Detaljer

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi

Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi Helsepolitikk i et valgår er ikke nødvendigvis god helseøkonomi Jan Abel Olsen Universitetet i Tromsø jan.abel.olsen@uit.no Helsepolitikk i et valgår Formål Vinne velgere Helsetjeneste-misnøye blant norske

Detaljer

Nytte- kostnadsanalyse. Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010

Nytte- kostnadsanalyse. Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010 Nytte- kostnadsanalyse Steinar Strøm, Universitetet i Torino 9.12. 2010 Anvendt på diskrete/kontinuerlige valg Investeringer i samferdsel, høyhastighetstog Refusjon av utgifter til legemidler, sykehusbudsjett

Detaljer

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold

Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold TØI rapport 646/2003 Forfatter: Jon-Terje Bekken Oslo 2003, 41 sider Sammendrag: Regulering av drosjenæringen en litteraturstudie for norske forhold Bakgrunn og problemstilling Drosjenæringen har de siste

Detaljer

Høringsnotat Endring av trinnpris for virkestoffet simvastatin

Høringsnotat Endring av trinnpris for virkestoffet simvastatin Høringsnotat Endring av trinnpris for virkestoffet simvastatin 1 Innholdsfortegnelse 1. Høringsnotatets hovedinnhold... 3 2. Innledning... 3 3. Mål om lavest mulig pris... 4 4. Prisregulering for byttbare

Detaljer

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel

ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel 1 / 42 ECON1410 Internasjonal økonomi Næringsinternhandel og Foretak i internasjonal handel Andreas Moxnes 7.april 2015 0 / 42 Introduksjon til ny handelsteori Så langt har vi sett på handel med ulike

Detaljer

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013

Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Utviklingen i importen av fottøy 1987-2013 Etter at importen av fottøy i 2011 økte med 13,1 prosent i verdi, den høyeste verdiveksten siden 1985, falt importen i verdi med 4,9 prosent i 2012. I 2013 var

Detaljer

Innst. O. nr. 49. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 16 (2002-2003)

Innst. O. nr. 49. (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen. Ot.prp. nr. 16 (2002-2003) Innst. O. nr. 49 (2002-2003) Innstilling til Odelstinget fra sosialkomiteen Ot.prp. nr. 16 (2002-2003) Innstilling fra sosialkomiteen om lov om endringer i legemiddelloven og apotekloven (konkurransestimulerende

Detaljer

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen

Folketrygden. ! Tallene er fra 01.05.04. kilde: Pensjonskommisjonen Folketrygden! Minstepensjon - grunnbeløp (G) - 58 778 kroner + særtillegg til de som ikke har nok tilleggspensj. = 105 407 kr for enslige 190 000 for ektepar! Tilleggspensjon i forhold til inntekt og antall

Detaljer

Forebyggende helsearbeid Overdiagnostikk og overbehandling.

Forebyggende helsearbeid Overdiagnostikk og overbehandling. Forebyggende helsearbeid Overdiagnostikk og overbehandling. Trond Egil Hansen Fastlege i Bergen Leder for Spesialitetskomiteen i allmennmedisin Tidligere leder for Allmennlegeforeningen og visepresident

Detaljer

Formålet med utredningen:

Formålet med utredningen: Samfunnsøkonomiske konsekvenser av marginalisering blant ungdom Seminar om forebygging for politiforebyggere og SLT-kooridinatorer Ingeborg Rasmussen, Vista Analyse Quality Værnes Airport Hotell i Stjørdal,

Detaljer

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS

Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS Helfo (Helsetjenesteforvaltningen) Helserettigheter for pensjonister bosatt utenfor EØS v/mari-ann Folkedal og Mona T. Kirkestuen Februar 2016 Helfo Helfo er underlagt Helsedirektoratet og har ansvaret

Detaljer

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom

Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom 1 Plassering av den norske helsesektoren i tid og rom Erling Holmøy Statistisk sentralbyrå Helseøkonomikonferansen, Sundvolden 19. mai 2014 Norge i 2013 bruker 56 747 kr til HO per innbygger (288 mrd totalt).

Detaljer

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009

Molde kommunes pensjonsseminar. Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Molde kommunes pensjonsseminar Hilmar Windstad Daglig leder Molde kommunale pensjonskasse Molde, 3. november 2009 Hvilke ordninger må en kommune forholde seg til? Statens pensjonskasse KLP fellesordning

Detaljer

Reform for konkurranseutsetting

Reform for konkurranseutsetting LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 15/14 Reform for konkurranseutsetting Om "nøytral merverdiavgift" i staten 1. Bakgrunn 2. Hvem betaler MVA og hvem betaler ikke? 3.

Detaljer

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU

Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Produktivitetsutfordringer for fremtidens velferd. Særlige utfordringer i offentlig sektor? Jørn Rattsø, NTNU Akademikerne, 23. oktober 2014 Offentlig sektor forenklet, fornyet, og forbedret? s mandat

Detaljer

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter

Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Econ 1220 7 november 2007 Fordelingspolitikk; Skatter Hilde Bojer Innhold Fordelingspolitikk Om skatter Overføringer Noen målkonflikter Offentlig finansierte individuelle goder Fordelingspolitikk Fordelingspolitiske

Detaljer

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER

HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER HENVISNING AV PASIENTER BEHANDLINGSREISER Norsk Helsesystem AS BEHANDLINGSREISER (BHR) Norsk Helsesystem AS skal være en foretrukket samarbeidspartner for ansatte i helsevesenet når det gjelder behandlingsreiser

Detaljer

Er det arbeid til alle i Norden?

Er det arbeid til alle i Norden? Er det arbeid til alle i Norden? I Europa er Norden den regionen som har høyest sysselsetting, både blant menn og kvinner, viser tall for 2010. Finland, som har den laveste sysselsettingen i Norden, har

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge?

dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? www.lomedia.no ADVARSEL! dyrt Vil du betale 80 kroner for å sende et brev innen Norge? dårlig Vil du være fornøyd med å få posten to ganger i uka? distriktsfiendtlig Vil du godta at næringslivet i distriktene

Detaljer

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner

Fra Manhattan til Bremanger. Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Fra Manhattan til Bremanger Hvordan svingninger i internasjonal økonomi slår ned i norske kommuner Steinar Strøm, Universitetet i Torino, Italia Direkte nedslag, direkte kontakter mellom norske kommuner

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14

Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten. Jon Magnussen IIIC Høst 14 Helsevesenet del II Reformer i spesialisthelsetjenesten Jon Magnussen IIIC Høst 14 Viktige reformer siste 20 år Innsatsstyrt finansiering 1997 Fritt sykehusvalg - 2001 Fastlegereformen 2001 Helseforetaksreformen

Detaljer

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge

Å bli eldre i LAR. 10. LAR-konferansen oktober Dag Myhre, LAR-Nett Norge Å bli eldre i LAR 10. LAR-konferansen 16.-17. oktober 2014 Dag Myhre, LAR-Nett Norge Mange av oss som er godt voksne i LAR har mye bagasje å dra på. Mange har både psykiske og fysiske lidelser, mange er

Detaljer

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt.

HELFO. Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. HELFO Pensjonisters rett til stønad til helsetjenester i Spania og innenfor EØS - området/sveits. Albir og Torrevieja 26. og 27. okt. 2015 Elin Cathrine L. Grina 1 Dette er HELFO HELFO (Helseøkonomiforvaltningen)

Detaljer

FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR

FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR 1 FORSKRIFT OM STØNAD TIL DEKNING AV UTGIFTER TIL VIKTIGE LEGEMIDLER OG SPESIELT MEDISINSK UTSTYR (Blåreseptforskriften) av 3. mars 2008. Gitt med hjemmel i lov om folketrygd av 28. februar 1997. Forskriften

Detaljer

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014

Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering. Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Helsetjenesten - del III: Helseøkonomi og økonomisk evaluering Jon Magnussen IIIC: Høst 2014 Fordeling Mer til helse - innebærer Mindre til andre offentlige oppgaver Mindre til privat forbruk Enten gjennom

Detaljer

Prognose på arbeidsmarkedet

Prognose på arbeidsmarkedet Prognose på arbeidsmarkedet Agenda Hva er arbeidsledighet? Velferdsstatens framtid Framtidsutsikter i de ulike næringene. Hvilke yrker vil bli etterspurt? Hvilke type kunnskap og personlige egenskaper

Detaljer

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV

Yngvar Åsholt. Perspektivmeldingen og NAV Yngvar Åsholt Perspektivmeldingen og NAV NAV, 25.04.2013 Side 2 The Nordic Way Velorganisert arbeidsliv Trepartssamarbeid Aktiv arbeidsmarkedspolitikk Universelle stønadsordninger Omfattende offentlig

Detaljer

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre?

Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Økende ledighet i Europa - hva kan politikerne gjøre? Steinar Holden Økonomisk institutt, UiO http://folk.uio.no/sholden/ Faglig-pedagogisk dag 31. oktober 2012 Høy ledighet har både konjunkturelle og

Detaljer

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene

Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Vedlegg 1: Detaljerte resultater for landene Spørsmål 1 Generelt syn på helsevesenet Zealand Sveits Alt i alt ganske bra 62,0 45,1 40,3 37,4 55,4 53,1 46,3 22,6 46,1 14,8 Grunnleggende endringer nødvendig

Detaljer

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007

Notat. 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv. tpb, 11. juni 2007 tpb, 11. juni 2007 Notat 4. Norsk arbeidstid i et internasjonalt perspektiv Det er visse sammenlignbarhetsproblemer landene imellom når det gjelder data om arbeidstid. Det henger sammen med ulikheter i

Detaljer

Klagenemndas avgjørelse 13. september 2004 i sak 2004/184

Klagenemndas avgjørelse 13. september 2004 i sak 2004/184 Klagenemnda for offentlige anskaffelser Innklagede gjennomførte en anbudskonkurranse for nærmere angitte legemidler som skal kjøpes av pasienter på ethvert apotek, men refunderes av Rikstrygdeverket gjennom

Detaljer

Mangel på kvalifisert arbeidskraft Hva kan NAV EURES bidra med?

Mangel på kvalifisert arbeidskraft Hva kan NAV EURES bidra med? Elisabeth Bomo, Euresrådgiver, NAV EURES Nordland Presentasjon på Bedriftsseminar, Mo i Rana 7. sept. 2010 Mangel på kvalifisert arbeidskraft Hva kan NAV EURES bidra med? Hva er EURES? EURopean Employment

Detaljer

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER

HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 dep 0030 Oslo postmottak@hod.dep.no Vår ref. Deres ref. Dato: 11/887-15-HW 200800877-/KJJ 03.10.2011 HØRINGSUTTALELSE- RITUELL OMSKJÆRING AV GUTTER Likestillings-

Detaljer

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de? Pensjonsforum, seminar 16. oktober 2015 Tove Midtsundstad, Roy A. Nielsen & Åsmund Hermansen Fafo-prosjekt 1. Oppsummering av eksisterende

Detaljer

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering

Uføretrygd. 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Uføretrygd 1.Ikke lenger pensjonistskatt 2.Ikke lenger barnetillegg 3.Ikke lenger opptjening til 67 år 4.Rammes av levealderjustering Fra leger til NAV I dag spiller legens vurdering en sentral rolle

Detaljer

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 4/2011 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler

RAPPORT. Legers forskrivning på blå resept. Kontroll 4/2011 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler RAPPORT Legers forskrivning på blå resept Kontroll 4/2011 Legens reservasjon mot generisk bytte av legemidler Foto: www.rakke.no Utarbeidet av: Helseøkonomiforvaltningen (HELFO) 1 Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG

Detaljer

Høring - Forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus (h-reseptlegemidler)

Høring - Forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus (h-reseptlegemidler) Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Deres ref. 14/4529 Vår ref. 14/327-2 Dato: 18.03.2015 Høring - Forslag til forskrift om helseforetaksfinansierte legemidler til bruk utenfor sykehus

Detaljer

Høringsnotat. Forslag til endringer i prising av byttbare legemidler og apotekenes maksimalavanse ved salg av legemidler

Høringsnotat. Forslag til endringer i prising av byttbare legemidler og apotekenes maksimalavanse ved salg av legemidler Høringsnotat Forslag til endringer i prising av byttbare legemidler og apotekenes maksimalavanse ved salg av legemidler Helse- og omsorgsdepartementet September 2013 Innhold 1. Høringsnotatets hovedinnhold...

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege

Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Hva påvirker primærlegen når vi skal henvise pasienter til spesialisthelsetjenesten? Svein Aarseth Spes. Allmennmed. Fastlege Mitt perspektiv er Oslo Oslo har mest av alt: Flere MR-maskiner enn resten

Detaljer

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort

Innhold. Forord. 2 Å velge betyr også å velge bort Innhold Forord 1 Verdens beste helsevesen? Innledning Noen utviklingstrekk ved helsetilstanden i Norge Hvor mye ressurser bruker vi på helsevesenet? Kommunehelsetjenesten Spesialisthelsetjenesten Veien

Detaljer

Hvor mange systemer trenger Norge for å være verdensmester på elektroniske pasientjournaler?

Hvor mange systemer trenger Norge for å være verdensmester på elektroniske pasientjournaler? Helse Sør-Øst RHF Gode og likeverdige helsetjenester til alle som trenger det, når de trenger det, uavhengig av alder, bosted, etnisk bakgrunn, kjønn og økonomi. Hvor mange systemer trenger Norge for å

Detaljer

Saksbehandler: Lise Skår Arkiv: 260 Arkivsaksnr.: 14/3664

Saksbehandler: Lise Skår Arkiv: 260 Arkivsaksnr.: 14/3664 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Lise Skår Arkiv: 260 Arkivsaksnr.: 14/3664 Sign: Dato: Utvalg: Hovedutvalg administrasjon HELSEFORSIKRING FOR ANSATTE Forslag til vedtak: Hovedutvalg administrasjon tar saken

Detaljer

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene?

Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Norsk helseøkonomi i en brytningstid har vi de riktige virkemidlene? Jan Erik Askildsen Uni Rokkansenteret og Universitetet i Bergen Har vi relevante virkemidler? JA! Norsk helsevesen?? Å huffamei å huffamei,

Detaljer

Klar for eldrebølgen?

Klar for eldrebølgen? Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Med støtte fra Helsedirektoratet Alderdom i 2020 Klar for eldrebølgen? 11. juni 30. august Innen 2035 vil Norge ha dobbelt så mange innbyggere

Detaljer