Dette dokumentet er resultatet (designet) fra CCeD utviklingsarbeidet for faget IKT i læring, våren 2014.

Transkript

1 CCeD designdokument Dette dokumentet er resultatet (designet) fra CCeD utviklingsarbeidet for faget IKT i læring, våren Om CCeD Bakgrunn for bruk av CCeD i prosjektet Metode Deltakere Struktur på resten av dette dokumentet Organisering av faget Målgruppe Et ultrafleksibelt opplegg 15 studiepoeng: Hvorfor 15 små moduler? Hva gjør læreren Læringsutbytter Faglig og pedagogisk opplegg Oversikt over de 15 modulene på tabellform Arbeidskrav Vurdering Pensum og lærestoff Mer om pedagogisk metode Teknologi Mer om problemene i Canvas knyttet til medstudentvurdering Detaljert design av hver modul Modul 0 Kom i gang (GM) Modul 1 Introduksjon (GM) Modul 2 Pedagogisk bruk av LMS (SAH) Modul 3 Skjermopptak (SAH) Modul 4 Web 2.0 del 1: Samskriving og blogging (SAH) Modul 5 Digital vurdering (SAH) Modul 6 Læringsteorier (GM) Modul 7 Åpent innhold (SAH) Modul 8 Formativ vurdering med digitale tester (SAH) Modul 9 Pedagogisk bruk av video, snarfilm (SAH) Modul 10 Web 2.0 del 2: Tenk nytt om undervisning og læring (SAH) Modul 11 Læringsdesign (GM) Modul 12 Ny tittel: Personvern og opphavsrettigheter (gammel tittel: Kritisk blikk på IKT) (GM) Modul 13 Summativ bruk av digitale tester (SAH) 1 av 30

2 Modul 14 Flipped classroom (GM) Modul 15 PLN og PLE (SAH) Administrative forhold Oppmelding som bakgrunnsprosess, og noen ord om frafall Strategi for markedsføring Økonomiske forhold Vedlegg Referanseliste Om CCeD CCeD står for Concurrent E learning Design og er en metode for design og utvikling av e læring (Storvik, Hjeltnes m.fl, 2011). Metoden er utviklet gjennom flere FoU prosjekter ved Avdeling for Informatikk og e Læring ved HiST. CCeD går kort fortalt ut på at designet utvikles gjennom samhandling mellom eksperter innenfor ulike områder, heretter kalt modeller: Faglig modell, pedagogisk modell, teknologisk modell og økonomisk modell. Bakgrunn for bruk av CCeD i prosjektet Det toårige prosjektet MOOC for IKT i læring ( ) er støttet av Norgesuniversitetet. Målet er todelt: 1. Gjøre om faget IFUD1044 IKT i læring på 10 studiepoeng til en bærekraftig MOOC for lærere i Norge. 2. Utvikle en generell MOOC metodikk for andre som ønsker å utvikle MOOC tilbud i Norge. Det er komplekst å lykkes med MOOC, og nødvendig å adressere en rekke utfordringer knyttet til både pedagogiske, vurderingsmessige, adminstrative, teknologiske og økonomiske forhold. Metode For å lykkes med å lage en MOOC utgave av IKT i læring, har vi brukt CCeD med tre sesjoner og deretter ferdigstillelse. Første sesjon (situasjonsanalysen) var fysisk i Trondheim (27. mars 2014). Sesjon 2 (mulighetsstudie) ble arrangert nettbasert i Adobe Connect (5. mai 2014). Sesjon 3 (løsningsvalg) ble arrangert nettbasert i Adobe Connect (26. mai 2014). Ferdigstillelsen (det du leser nå) er gjort av Geir Maribu og Svend Andreas Horgen (juni 2014). Google Docs har blitt brukt til samskriving. Adobe Connect har blitt brukt til nettbaserte sesjoner og Lync til interne planleggingsmøter. Alle har jobbet i et sentralt dokument kalt Designdokument MOOC IKT i læring. Dette er vedlagt, og inneholder tekst produsert 2 av 30

3 underveis i CCeD arbeidet. Det dokumentet du nå leser heter Endelig design IKT i læring og er en kort og konsis fremstilling av resultatet. I henhold til CCeD malene bruker designdokumentet å være resultatet av arbeidet, men vi følte behov for å dele i to for å gi bedre oversikt: Designdokument for prosessen underveis, og Endelig design med resultatet (som heller viser til Designdokument som vedlegg). Deltakere Det er viktig med deltakere som i sum har bred kompetanse, høy ekspertise og lang erfaring innen e læringsrelatert arbeid for å lykkes med CCeD. Vi er glade for å ha fått med flere eksterne bidragsytere, som alle har gitt veldig verdifulle bidrag gjennom hele prosessen. I CCeD er det vanlig å dele deltakerne inn i fire grupper som jobber med følgende temaer: Faglig modell, pedagogisk modell, teknisk leveransemodell og forretningsmodell. Gitt utfordringene med MOOC utvikling nevnt over (pedagogiske, vurderingsmessige, adminstrative, teknologiske og økonomiske) så ser vi at det er ganske godt samsvar med CCeD modellene. På grunn av relativt få deltakere (16 er normalt) valgte vi å dele inn deltakerne i tre modeller, der pedagogisk og teknologisk er slått sammen: Faglig modell: Geir Maribu: Førstelektor AITeL, HiST. Har deltatt i en rekke FoU prosjekter innen e læring, og ledet det nettbaserte studietilbudet ved AITeL fram til Per Anders Emilsen: Lærer på Orkdal vgs, Sør Trøndelag fylkeskommune. Har deltatt i PREMOOC en våren 2014 og jobber som fagkoordinator i musikk ved Orkdal vgs og fagnettverksleder for musikk i Sør Trøndelag fylkeskommune. Har lang erfaring med bruk av IKT i undervisning, også mobile enheter. Tom Jarle Christiansen: Lærer Bamble vgs, Telemark Fylkeskommune. Prosjektleder for Nettskolen Telemark. Har jobbet mye med videoproduksjon, flipped classroom og nettbasering. Pedagogisk og teknologisk modell: Per Borgesen: Dekan AITeL, HiST. Har overordnet ansvar for det nettbaserte tilbudet ved AITeL. Jobbet aktivt for både utvikling av CCD metoden og prosjektet Rom for læring hvor AITeL ble tildelt NOKUTs utdanningskvalitetspris Jan Frode Haugseth: Førsteamanuensis HiST, lærerutdanningen. Prosjektleder for Digital undervisning i alle rom i HiST (SUK delprosjekt). Hjørdis Hjukse: Høgskolelektor HiTelemark, lærerutdanningen. Prosjektleder e@hit. Lang erfaring med bruk av IKT i undervisning, både i høgere utdanning og ut mot skoleverket. Administrativ og økonomisk modell: Thorleif Hjeltnes: Førstelektor AITeL, HiST. Har ledet en rekke FoU prosjekter både internasjonalt (EU) og nasjonalt om e læring. Leder et prosjekt om MOOC i HiST 3 av 30

4 (SUK delprosjekt). Daglig leder for Stiftelsen TISIP som i sin tid bygde opp det nettbaserte tilbudet (både faglig og administrativt og teknologisk) som i dag undervises ved AITeL. Morten Flate Paulsen: Professor II, AITeL, HiST. Daglig leder for Campus NooA. Sentral i oppbyggingen av NKI sitt nettbaserte tilbud og den første læreren i Europa som underviste nettbasert. Har deltatt i en rekke internasjonale og nasjonale prosjekter om e læring, og har blant annet vært president i EDEN nettverket. Ingrid Island: Førstekonsulent AITeL, HiST. Har hatt ansvar for administrasjon av nettstudiene ved AITeL i mange år, og bidratt i oppbyggingen av støttesystemer, administrative rutiner og organisering av det nettbaserte tilbudet. Therese Mjøen: Profilansvarlig AITeL, HiST. Har hatt ansvar for markedsføring og profilering av nettstudiene ved AITeL i mange år. Fasilitator Monica Storvik: Høgskolelektor AITeL, HiST. Har deltatt i en rekke FoU prosjekter knyttet til e læring, og vært sentral i oppbyggingen av CCeD metoden. Prosjektleder Svend Andreas Horgen: Høgskolelektor AITeL, HiST. Leder NUV prosjektet MOOC for IKT i læring. Har deltatt i en rekke FoU prosjekter knyttet til e læring. Studieleder for det nettbaserte tilbudet ved AITeL. Har holdt en rekke foredrag og kurs om pedagogisk bruk av IKT. Første person i hver modell har fungert som gruppeleder med ansvar for planlegging i forkant av sesjonene og oppsummering i etterkant. Deltakerne jobbet asynkront (e post) mellom sesjonene. Monica og Svend Andreas hadde overordnet ansvar for prosessen. Struktur på resten av dette dokumentet Hensikten med dette dokumentet er å formidle selve designet på MOOC tilbudet IKT i læring. Dokumentet skal være såpass detaljert at leseren skal kunne implementere faget på en god måte. Dokumentet baserer seg i hovedsak på diskusjoner og beslutninger som ble gjort i sesjonene, men noen steder har vi avveket, som regel på grunn av manglende beslutninger eller etter en helhetsvurdering. Slik er strukturen i resten av dette dokumentet: Organisering av faget, med andre ord det opplegget som deltakerne må forhold seg til. Faglig og pedagogisk opplegg Detaljert beskrivelse om hvordan hver modul tenkes realisert: innhold, læringsutbytter, læringsaktiviteter, arbeidskrav og liknende Mer detaljer om administrative forhold Strategi for markedsføring Økonomiske forhold 4 av 30

5 Organisering av faget Dette kapitlet beskriver det opplegget som deltakerne må forholde seg til. Kort fortalt er målgruppen lærere i Norge, og vi legger opp til meget stor grad av fleksibilitet. Målgruppe Faget passer for lærere i Norge som ønsker å lære mer om hvordan IKT kan brukes pedagogisk i undervisning og læring. Lærere i vgs vil trolig ha best utbytte av faget, men det er lagt opp såpass generelt at det vil gi godt utbytte for lærere som underviser innen både høgere utdanning og skoleverket. Faget skal med andre ord gi innsikt i hvordan IKT kan brukes i undervisning. Faget er tilpasset lærere (skoleverket, vgs, høgskolesektoren) som vil lære mer om pedagogisk bruk av LMS (læringsplattformer som for eksempel itslearning eller Fronter), formativ vurdering med digitale tester, video, digitalt innhold, innholdsproduksjon, Web 2.0 og sosiale medier, og summativ vurdering med digitale tester. Et ultrafleksibelt opplegg Offisiell oppstart er 1. oktober 2014, og på denne datoen gis det tilgang til fagrommet for første gang. Faget er veldig fleksibelt lagt opp, og etter 1. oktober er det fritt fram for å melde seg på når en vil og fullføre når en vil. Følgende kan/bør brukes i markedsføring av faget: Start når du vil, slutt når du vil, studer i det tempoet du vil når det passer seg (altså asynkront). Du får 15 studiepoeng fra Høgskolen i Sør Trøndelag, men har mulighet for å cashe inn/avslutte etter både 5 og 10 studiepoeng om du ikke ønsker å ta alle 15 (!) Faget er 100 % nettbasert, altså ingen fysiske samlinger. Helt oppdatert lærestoff både med tanke på innhold og presentasjonsform: korte videosnutter, tekst, bilder, konkrete og relevante eksempler, motiverende flervalgsspørsmål og avstemninger. Moderne/tidsriktig læringsmiljø: Canvas som læringsplattform (LMS) og PresentIT til lærestoff. Tilbud om nettbaserte spørretimer og webmøter for de som vil, med jevne mellomrom. I mange av øvingsoppgavene kan du bruke din egen undervisning som utgangspunkt/case hvis du ønsker det. Slik blir fagstoffet ekstra relevant og direkte nyttig for deg. For å få studiepoeng, må du melde deg opp til vurdering og bli formelt tatt opp som "student" ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Men dette skjer som en bakgrunnsprosess når du er sikker på at du vil delta og fullføre, ikke i forkant slik andre tilbud i UH sektoren praktiserer. 5 av 30

6 Gratis (med unntak av semesteravgift som du må betale når du melder deg opp til vurdering). 15 studiepoeng: For å motivere til gjennomføring og øke fleksibiliteten, deler vi emnet på 15 studiepoeng inn i 3 delemner med en vurderingsdel i hvert delemne. Dermed kan en student cashe ut 5 studiepoeng om gangen. Dersom noen ønsker å avslutte eller kommer i tidsklemma etter 10 studiepoeng, så får de med seg 10 (i stedet for 0). En ulempe med et slikt opplegg er at det kan være fristende å bare ta det en er interessert i, og så avlsutte. Vi har derimot prøvd å legge den populære modulen Flipped classroom helt mot slutten av siste delemne for å motivere flest mulig til å fullføre. For å kunne ta delemne 2 må delemne 1 være fullført og for å ta nr 3 må nr 2 være fullført. Det er også mulig å stille inn i Canvas slik at en modul blir tilgjengelig først når et kritierium er oppnådd, for eksempel at en annen modul er fullført eller en øving bestått. Hvorfor 15 små moduler? I utgangspunktet tenkte vi å holde på det gamle fagets 5 eller 6 moduler (og bare utvide omfanget litt), men ved nærmere ettersyn så vi at det var mulig å splitte opp flere av modulene. Faget deles derfor inn i 15 moduler som tilsvarer 1 studiepoeng per modul, eller ca 25 timers arbeidsinnsats per modul. Omfanget til arbeidskravene i hver modul må selvsagt tilpasses. Det må også være noe tid igjen til å løse (de 3) oppgavene som skal vurderes i løpet av faget. En fordel med en slik oppdeling i 15 små moduler, er at det er lettere å lage modulære enheter som gjør vedlikeholdet enklere, og det er også lettere å spre vanskelig lærestoff over tid. Dette kommer tydelig fram i tabelloversikten nedenfor, hvor for eksempel den eksisterende modulen om video (1 av 6) er splittet i tre moduler (3 av 15) og spredt jevnt utover. Vi tror dette vil gi både økt forståelse og bedre dybdelæring siden det skjer over tid. Dessuten er det mulig å introdusere grunnleggende video teknikker tidlig i faget som kan brukes i arbeidskrav i resten av faget. Det samme gjelder blogging, som er en del av Web 2.0. Nå kan det introduseres tidlig, og slik kan vi bruke blogg gjennom hele resten av faget. Hva gjør læreren? Plan for undervisning og oppfølging Mye i MOOC en skjer på studentenes eget initiativ: De jobber med lærestoff og arbeidskrav i eget tempo. MOOC en er i høy grad asynkron. Alle modulene ligger ute hele tiden. Lærerne (Geir Maribu og Svend Andreas Horgen) har ansvar for at lærestoffet er oppdatert og av høyest mulig kvalitet. Siden lærestoffet ligger i PresentIT er det mulig for studentene å legge igjen kommentarer og tilbakemeldinger inline i lærestoffet. Lærerne må gå gjennom 6 av 30

7 læretsoffet i PresentIT med jevne mellomrom både for å svare på kommentarer og oppdatere/utbedre mangler. Vi ønsker å legge opp til synkrone spørretimer 2 ganger i måneden, en på dag og en på kveld. Dermed får de som ønsker det mulighet til å møtes (virtuelt). Dette kan bidra til å hindre frafall, både fordi det kan være faglig motiverende og hjelpe de som står fast i gang igjen. En idé er at læreren tar opptak med Jing e.l. og gjør en meta refleksjon over hva som er skrevet i forumet, innlevert i noen utvalgte bloggøvinger og liknende. Eksempel: Øving 2 handler om forumdiskusjon. Mange bidrar. I stedet for at bare lærerne bidrar med et innlegg sammen med de andre studentene, så kan læreren vise litt ekstra synlighet ved å lage en video hvor han klikker rundt, reflekterer rundt ulike innlegg som er gode etc. Dette kan for så vidt også kjøres som synkron økt. Webinarer med eksterne bidragsytere kan gi merverdi for både deltakere og lærere. Vi bør strebe etter å arrangere minst ett webinar per halvår. Et viktig mål med webinaret er implisitt markedsføring. Webinaret må derfor være åpent for alle som vil. Faglærerne må også følge aktivt med i forumet og bidra med sine kunnskaper og svar. Det må tydelig fremgå i signaturen at det her er faglærer på MOOC en som skriver, fordi da merker studentene faglærernes engasjement og nærvær. Lærerne må også svare på spørsmål fra studenter som står fast. Studentene oppfordres om å si fra når de støter på problemer. Terskelen for å si fra skal være lav, men samtidig er det viktig å vise studentene til skriftlig og videobasert hjelp som er lagt ut før de tar kontakt. God informasjon i instruksjonsvideo (og annen kom i gang informasjon) kan redusere behovet for oppfølging betraktelig. Lærerne må sende ut e post med jevne mellomrom til alle deltakerne for å motivere til gjennomføring, informere om viktige datoer eller hendelser og liknende. Dette er egentlig en suksessfaktor for å hindre frafall, siden den minner deltakerne om at de er med på MOOC en. I tillegg bør lærerne følge opp de som kan se ut til å ha falt fra (vises av logg i LMS et over innleverte arbeidskrav, og i PresentIT). Se hvordan Geir gjorde det våren 2014 i PREMOOC en: 63e4 49cf 9cf3 2d1f8c595b1f/00c6017a8210 d4b694fc0321bd823c18 7 av 30

8 Læringsutbytter Siden faget i praksis deles i tre små fag, må disse læringsutbyttene fordeles i tre emnebskrivelser. Det kan likevel være greit å ha en overordnet emnebeskrivelse å forholde seg til. Kandidaten har oppnådd følgende læringsutbytter på nivået KUNNSKAPER: Reflektere over hvordan IKT kan brukes i egne fag. Reflektere over hvordan LMS kan brukes pedagogisk. Reflektere over hvordan digitale tester kan effektivisere lærerens arbeidstid og kan brukes som et differensierende verktøy. Forklare hvordan IKT kan brukes effektivt til formativ og summativ vurdering. Forklare hvordan IKT kan brukes effektivt til kontinuerlig veiledning og tilbakemelding (individuelt og kollektivt). Kunnskap om aktuelle publiseringskanaler på nett (video, tekst, lyd, bilder, ). Kandidaten har oppnådd følgende læringsutbytter på nivået FERDIGHETER: Produsere videoer til bruk i en pedagogisk kontekst. Publisere og dele digitalt lærestoff på egnede steder med differensierte tilgangsrettigheter. Gjenfinne og gjenbruke åpne digitale læringsressurser (OER) som andre har delt. Gjøre bruk av synkrone/asynkrone samarbeidsverktøy av typen samskriving, webkonferanse, diskusjonsforum, delingsarenaer og sosiale medier. Gjøre bruk av selvorganiserende tjenester (studenter/elever organiserer læring på eget initiativ). Kan skrive en blogg og bruke den til refleksjon om egen undervisningspraksis. Kan lage gode digitale tester til både formativ og summativ bruk. Kandidaten har oppnådd følgende læringsutbytter på nivået GENERELL KOMPETANSE: Bevissthet om personvern og opphavsrett samt en kritisk og selvstendig holdning til ulike typer digitale kilder. Kunne finne fram til, reflektere over og spre de gode suksesshistoriene for bruk av IKT i læring. Kunne evaluere kvaliteten av egen bruk av IKT i et undervisningsopplegg. Er bevisst på hvordan innføring av IKT og ny teknologi kan føre til endringer for læring, vurdering og undervisningspraksis (som for eksempel i flipped classroom). Kan sette teknologi og IKT inn i en pedagogisk og didaktisk sammenheng og knytte IKT bruken opp til anerkjente teorier og modeller. Er bevisst på bruken av IKT i alt fra planleggingsfasen til undervisning, læringsaktiviteter, vurdering og etterarbeid. Er bevisst på forholdet mellom vurdering, læringsmål og læringsaktiviteter. 8 av 30

9 Faglig og pedagogisk opplegg Dette kapitlet beskriver faglig organisering og pedagogisk opplegg. De to henger tett sammen og det er derfor naturlig å samle dem. Oversikt over de 15 modulene på tabellform Her er en oversikt over modulene, med utviklingsansvarlig i parentes (GM: Geir Maribu, SAH: Svend Andreas Horgen). For å få oversikt over variasjonen i arbeidskrav og grad av medstudentvurdering, er disse listet opp. Alle andre detaljer om hver modul følger etter tabellen. MERK: Det er flere røde tråder horisontalt: teori, læringsmiljø/innhold, video, Web 2.0 og vurdering. En kan også se på de tre fagene som en slags spiral som for hver rotasjon går mer og mer i dybden. Dermed vil deltakerne få gradvis økt forståelse, ferdigheter og erfaringsbase. Fag 1: 5 studiepoeng Fag 2: 5 studiepoeng Fag 3: 5 studiepoeng 01: Introduksjon (GM) Arbeidskrav: Quiz Medstudentvurdering: nei 06: Læringsteorier (GM) Arbeidskrav: Quiz Medstudentvurdering: Nei 11: Læringsdesign (GM) Arbeidskrav: Blogginnlegg Medstudentvurdering: 2 stk 02: Pedagogisk bruk av LMS (SAH) Arbeidskrav: Forum Medstudentvurdering: 1 stk 03: Skjermopptak (SAH) Arbeidskrav: Lag video Medstudentvurdering: 2 stk 04: Web 2.0 del 1: Samskriving og blogging (SAH) Arbeidskrav: Blogginnlegg Medstudentvurdering: 3 stk 07: Åpent innhold (SAH) Arbeidskrav: Blogginnlegg Medstudentvurdering: 3 stk 08: Formativ vurdering med digitale tester (SAH) Arbeidskrav: Blogginnlegg Medstudentvurdering: 3 stk 09: Pedagogisk bruk av video, snarfilm (SAH) Arbeidskrav: Lag video Medstudentvurdering: 3 stk 12: Personvern og opphavsrettigheter: (GM) Arbeidskrav: Quiz Medstudentvurdering: Nei 13: Summativ vurdering med digitale tester (SAH) Arbeidskrav: Lag flervalgstest eller Quiz Medstudentvurdering: Ja 14: Flipped classroom (GM) Arbeidskrav: Blogginnlegg Medstudentvurdering: Ja 05: Digital vurdering (SAH) 10: Web 2.0 del 2: Tenk nytt om undervisning og læring (SAH) 15: PLN og PLE (SAH) Arbeidskrav: Quiz Medstudentvurdering: Nei 9 av 30

10 Arbeidskrav: Blogginnlegg Medstudentvurdering: 3 stk Arbeidskrav: SlideShare Medstudentvurdering: 3 stk Vurdering fag 1: Lag en video på maks 5 minutter der du reflekterer over hva du har lært i denne modulen og nytteverdien. Vurdering fag 2: Lag en video på maks 5 minutter der du beskriver hvordan det du har lært til nå kan inngå i undervisningen din. Krav om henvisning til lærestoffet. Du kan bygge på delarbeider. Vurdering fag 3: Lag en video på maks 5 minutter der du beskriver et helhetlig opplegg for IKT i læring, med henvisninger til teori og lærestoff. Du kan bygge på delarbeider. Detaljer om hver modul er beskrevet senere i dette dokumentet. Arbeidskrav Hver modul har et arbeidskrav, og det betyr at det blir 15 arbeidskrav som må gjøres. Det kan høres mye ut, men samtidig er det viktig at en sikrer seg at alle jobber med stoffet slik at læringsutbyttene i faget dekkes. Læreren retter ingen av disse arbeidskravene, men vi baserer oss heller på en kombinasjon av medstudentvurdering og selvrettende quiz er. Medstudentvurdering innebærer at når en student har levert en oppgave, så skal dette arbeidet godkjennes og kommenteres av for eksempel tre andre studenter. Canvas har støtte for automatisk fordeling av hvilke oppgaver som skal vurderes av hvem, og dette vil variere mellom hver innlevering. Vi mener det styrker kvaliteten siden det hel tiden er nye medstudenter som ser på hverandres arbeid. Quiz ene er kvalitetsstemplet av lærerne (i forkant) mens de arbeidskravene som skal medstudentvurderes, baserer seg på at medstudenter kvalitetsstempler arbeidene. Lærerne tar derimot noen stikkprøver av medstudentvurderingen og dette er kjent for deltakerne, noe som kan øke innsatsviljen blant deltakerne. Arbeidskravene gjør at studentene må drive sin egen læring fremover. Rask tilbakemelding fra quiz ene kan virke motiverende. Samtidig er det høy grad av interaksjon og læring av hverandre i nettverk som følge av medstudentvurderingen, og erfaringsmessig er medstudentvurdering skjerpende for innsatsen, motiverende og lærerikt for både den som blir vurdert og de som vurderer. Siden alle som får vurdering også må vurdere andre, blir det lettere å sammenlikne sitt eget arbeid med andres arbeid. Lærer må derimot gjøre en manuell jobb og sjekke at alt er gjort når studiepoengene skal cashes ut, siden Canvas ikke har fullgod støtte for det å implementere det opplegget vi 10 av 30

11 ønsker (vi hadde noen problemer med medstudentvurdering i Canvas i PREMOOC en våren 2014). I mange av øvingsoppgavene kan deltakerne bruke sin egen undervisning som utgangspunkt/case hvis en ønsker det. Slik blir fagstoffet ekstra relevant og direkte nyttig, og det kan dermed også bli lettere å frigjøre tid til å ta faget. Vurdering Vi mener det er hakket for svakt grunnlag for å dele ut studiepoeng basert på medstudentvurdering og quiz er, og legger derfor opp til en avsluttende vurdering for hvert delemne (altså for hvert femte studiepoeng). En MOOC kan ha mange deltakere, og det er viktig at vurderingen ikke tar for mye tid. Dette kan løses elegant ved å kreve at studentene lager en videopresentasjon på for eksempel maksimalt 5 minutter, som oppsummerer de modulene en har jobbet med i dette delemnet. Her vil det stilles krav om å vise ansikt, snakke med egen stemme og peke på delarbeider en har gjort underveis. Slik får studentene oppsummert og reflektert over egen innsats underveis, og de 15 små arbeidskravene inngår i lærerkontrollert vurdering på en veldig tidseffektiv måte. Det er også krevende å lage en god videosnutt som ikke overgår 5 minutter, og dermed må en jobbe godt med å strukturere innholdet, noe som forutsetter at en har jobbet godt med fagets moduler. Hver vurdering settes til bestått/ikke bestått. Det er mulig å levere på nytt dersom en ikke har fått bestått. Det gis ingen skriftlig tilbakemelding på kvaliteten, men kun bestått status. For å få studiepoeng må altså følgende gjøres: alle arbeidskravene i delemnet, som sjekkes av faglærerne ved hjelp av karakterboka i Canvas videoinnlevering, som vurderes av faglærerne Pensum og lærestoff Det er ikke lærebok i dette faget. Alt av lærestoff blir tilgjengelig gjennom læringsplattformen Canvas. Vi har i tillegg utviklet et system for presentasjon av lærestoff som heter PresentIT, hvor lærestoffet er delt opp i blokker med en kombinasjon av tekst, bilder, video, flervalgsspørsmål, avstemninger og liknende. Hensikten er å gjøre det mer motiverende for deltakerne å jobbe gjennom lærestoffet, og synliggjøre progresjon. Vi bør legge opp til noen artikler som de kan lese (støttelitteratur). Dette er også nyttig for de deltakerne som ønsker å fordype seg eller ha relevante kilder de kan henvise til i øvingsoppgavene. Også i forbindelse med medstudentvurderingen må vi kreve at de knytter 11 av 30

12 kommentarer opp mot konkrete læringsutbytter og lærestoff/teori. Kriteriene må være tydelige slik at studentene vet hva de skal gjøre. Mer om pedagogisk metode I beskrivelsen over har vi kommet noe inn på det pedagogiske opplegget, men her utdypes det enda mer. Lærestoff står selvsagt sentralt i et MOOC kurs. Vi legger opp til faglig påfyll av høy kvalitet med utgangspunkt i teori, forskning, beste praksis og egen erfaring fra både interne og eksterne FoU prosjekter. Gjennom arbeidskrav vil deltakerne måtte jobbe med stoffet. Arbeidskravene kan derimot ta utgangspunkt i egen undervisning, og en kan i så måte bruke faget som ledd i utviklingen av sine egne undervisningsopplegg. Det legges opp til mye refleksjon, både gjennom frivillige læringsaktiviteter (forumdiskusjoner etc) og obligatoriske arbeidskrav (blogginnlegg). Interaksjon med andre skjer både gjennom medstudentvurdering, forumdiskusjoner, synkrone (frivillige) nettmøter, eventuelt deltakelse i ad hoc grupper underveis og utprøving på egen arbeidsplass (muntlig diskusjon med kollegaer som tar/ikke tar faget). Det er vanlig å dele MOOC tilbud inn i de to hovedkategorien XMOOC og CMOOC, der XMOOC sentrert omkring innhold og lærerstyring, mens CMOOC legger opp til bruk av nettverk (connectivity). Vi mener vår MOOC heller mot XMOOC, men likevel ligger et sted midt i mellom siden den har noen sentrale elementer fra en typisk CMOOC. Modulene har et veldefinert pensum, læringsutbytter, arbeidskrav, quiz er, synkrone møter og lineær progresjon (XMOOC) men samtidig er det utstrakt grad av erfaringsutveksling, interaksjon og nettverksbygging med andre studenter gjennom blogging, bruk av andre sosiale medier, deling av produksjoner underveis i faget, deltakelse i diskusjonsforum og liknende (CMOOC). Teknologi Lærestoffet legges i PresentIT som er utviklet ved Avdeling for Informatikk og e Læring ved HiST. En leksjon i PresentIT er delt inn i innholdsblokker som kan inneholde vanlig HTML (tekst, bilder, lenker, videoer og andre web elmenter). I tillegg kan en legge til innholdsblokker av type avstemning og flervalgsspørsmål, noe som gjør at lærestoffet oppleves som mer interaktivt. Det gir også rom for å repetere/teste sentrale innholdsblokker og samle inn data om meninger, holdninger og tidligere erfaring. Det er også mulig å legge igjen kommentarer i hver innholdsblokk. Dette kan brukes til å gi tilbakemeldinger på lærestoffet inline, men kan også brukes pedagogisk til å skape diskusjoner omkring lærestoffet, samle erfaringer og liknende. 12 av 30

13 I PREMOOC en våren 2014 ble læringsplattformen Canvas brukt, utviklet av firmaet Instructure. Vi vurderte at itslearning ikke er fleksibel nok med tanke på åpenhet. En kritisk suksessfaktor i en god MOOC er at hvem som helst skal få tilgang til lærestoffet umiddelbart. Dette er vanskelig å få til i itslearning. Canvas kan stilles inn slik at brukere registrerer seg, logger inn og deretter får se alt innhold i faget. Vi hadde lenge tenkt å bruke Canvas i MOOC tilbudet. Vi slet med spesielt å få til medstudentvurderingen i praksis våren Etter å ha spurt Instructure om vi har oversett noen viktige innstillinger, viser det seg at Canvas ikke har særlig god støtte for medstudentvurdering, og de skrev også at Canvas nok var bedre egnet til å kjøre vanlige kurs i heller enn storskala kurs. I et møte den 27. juni 2014 drøftet vi (Geir og Svend Andreas) situasjonen og kravene vi har for å lykkes med vår MOOC. Vi holder fast på at medstudentvurdering er viktig, og ønsker ikke å bruke mye tid på manuell oppfølging/klikking av ting som systemet egentlig bør støtte. Derfor gjennomfører vi sommeren 2014 en kartlegging av om hvorvidt Moodle som plattform kan fungere mer fleksibelt enn Canvas. Vi må ta en avgjørelse på plattform i august 2014, men kan utvikle alt lærestoffet uavhengig av om det blir Canvas eller Moodle til slutt. Mer om problemene i Canvas knyttet til medstudentvurdering Canvas vil gi oss en del administrasjon knyttet til å finne ut hvem som har fullført hvilke arbeidskrav. Det er ikke noen enkel måte å se om en har fått medstudentvurdering fra tilstrekkelig antall, og det er ikke mulig for studentene i Canvas å sette godkjent status (kun gi en skriftlig tilbakemelding). Vi ønsker at studentene både skal gi hverandre en skriftlig tilbakemelding og sette godkjent status. Medstudentvurdering må fungere slik: a) Studenten leverer inn øvingen b) Enten at tre andre blir tilfeldig uttrukket til å medstudentvurdere øvingen. c) Eller at hver student selv får velge hvilke tre som skal medstudentvurderes. Fordel: Kan gi studentene instruksjon i øvingsoppgaven om å selv finne fram til de de ønsker å vurdere via forum eller annen liste av blogger. Ulempe: Ujevn fordeling, noen kan få mange og andre ingen tilbakemelding. d) Uavhengig av om b eller c utføres, så må tilbakemeldingen inneholde tekst (som gir læring til studenten som mottar vurderingen). I tillegg bør det spores at tilbakemeldingen er gitt, slik at lærerne kan få oversikt over at arbeidskravet er fullført. Canvas støtter ikke automatisk tildeling av evalueringer, og dermed må lærerne inn manuelt på hvert arbeidskrav (15 stk) med jevne mellomrom (for eksempel 2 ganger per uke) for å sette i gang medstudentvurdering (klikke på start ny runde med medstudentvurdering nå ). Det er også nødvendig for lærerne å godkjenne alle øvingene manuelt, noe som tar ekstra tid. 13 av 30

14 Canvas har altså begrenset funksjonalitet og møter ikke våre krav i listen a, b/c og d. En enkel løsning er å skrive i oppgaveteksten at innlevering skjer ved å legge ut lenke til blogginnlegget sitt i forumet (eller evt. et Google Docs dokument, en wiki eller andre fellesdokumenter). Så må alle sjekke forumet og velge ut hvilke besvarelser de skal vurdere. Dette er i praksis å velge c) fra listen over. En kan videre si at som innlevering skal en levere lenke til sitt blogginnlegg og lenke til de tre andre en har valgt seg ut å medstudentvurdere. Læreren må da inn og sette godkjent på hver øving, og kan klikke på lenkene for å sjekke at det faktisk er gjort. En stor ulempe er at det blir ujevn fordeling av hvor mange tilbakemeldinger en får. Vi foreslår å innføre noe som heter selvangivelse på slutten av hver modul. Dette er rett og slett en quiz med tre spørsmål: Har du gjort øvingen? ja/nei Har du gjort medstudentvurderingen? ja/nei Har du lest alt lærestoffet? ja/nei Ja gir 1 poeng, nei gir 0. For å bestå denne quiz en må en ha 3 poeng. Det er denne quiz en som vi sjekker i karakterboka. Når en student ønsker å bli vurdert i et delemne (5 studiepoeng), så må vi sjekke at 5 arbeidskrav er levert, og det betyr i praksis at karakterboka i Canvas må vise at de 5 selvangivelsene er bestått. Det går fort å sjekke. Men i tillegg skal jo studentene levere en avsluttende oppgave som skal vurderes av læreren (se nederst i tabellen med fagoversikt). Studenten skal her lage en video som er maksimalt 5 minutter lang. Dersom vi i tillegg til lenke til videoen krever at de limer inn en oversikt over alle lenke til blogginnleggene i de 5 arbeidskravene og lenke til blogginnlegg/arbeider de har medstudentvurdert, så mottar vi en totaloversikt som vi kan gå raskt gjennom. For hver student må vi se video (5 minutter) og sjekke opp lenkene og kommentarene. Det er en overkommelig jobb, og gjør at vi lærere kvalitetssikrer at arbeidskravene underveis er gjort. En kan argumentere for at vi egentlig ikke trenger en selvangivelse, men på den andre siden er den et smart tillegg. Den fungerer både som oppmuntring for studentene, og som raskt sjekkpunkt for læreren. Den gir dessuten en oversikt over fremdrift slik at vi kan sette i gang tiltak underveis for de som begynner å falle fra. MER HER SOM HENTES FRA DESIGNDOKUMENTET (sesjon 1 3) Detaljert design av hver modul Basert på tabellen med oversikt over de 15 modulene (fordelt på 3 fag) har vi laget en detaljert oversikt over lærestoff, læringsaktiviteter, læringsutbytter og arbeidskrav for hver modul. 14 av 30

15 Rød skrift indikerer nye ting som må utvikles. En god del av fagets innhold eksisterer fra før av, men siden vi utvider fra 10 til 15 studiepoeng, må noe nytt stoff utvikles. Statusfeltet indikerer hvor komplett modulen er (per juni 2014), og målet er å få alle moduler grønne innen oppstart 1. oktober (grønn betyr at modulen er komplett nok til å legges ut). Lærestoffet må utformes både konkret og generelt på en gang slik at det blir relevant for lærere i både skoleverket, vgs og UH sektoren (selv om hovedmålgruppen skal være lærere i vgs). Det bør være en rekke eksempler, bilder, tekst, videosnutter og liknende for å få frem både oversikt i bredden og forståelse for feltet i dybden. Modul 0 - Kom i gang (GM) Status: 40 % ferdig Hvorfor: Dette er ikke en del av fagets innhold, men en beskrivelse om hvordan faget er lagt opp. Hensikten er å gi nye deltakere Kan navigere i Canvas. Video om hvordan Canvas virker, hvordan strukturen er lagt opp, tips til navigasjon, hva som må gjøres og liknende. Tekst med forklaring til fagets opplegg. Formell informasjon om faget, blant annet metainformasjon. Informasjon om formell påmelding (for de som ønsker å gjøre dette allerede i starten og ikke vente til modul 3). Videopresentasjon av faglærerne, motiverende i formen. Sett opp forslag til din egen progresjon for faget (instansier ditt eget løp basert på en generell anbefaling). Ingen Modul 1 - Introduksjon (GM) Status: 70 % ferdig Hvorfor: Vi trenger et utdannelsessystem for framtiden, et system som setter oss i stand til å håndtere framtidas utfordringer og problemer. I denne modulen finner deltakerne flere lenker til dokumenter og filmer (bl.a på Ted Talks) som prøver å gi noen hint om hvordan framtiden kommer til å se ut. I noen grad sies det også noe om hva som er galt med dagens system siden det kan være et godt utgangspunkt for hva vi kan gjøre for å bli bedre. Det er også lurt å starte med en visjonær introduksjon til faget som tar et fugleperspektiv. 15 av 30

16 Kan liste opp minst 3 punkter hvorfor dagens skolesystem ikke er egnet for framtidens krav. Kan forklare hvert av de 3 punktene ovenfor. Kan liste opp mints 3 punkter om hva som vil særprege framtidas skolesystem. Kan forklare hvert av de 3 punktene ovenfor. Kan forklare hvorfor IKT kan bidra til en bedre skole både for den enkelte elev/student og for samfunnets behov. Kan liste opp minst 5 IKT verktøy som vil bli viktige de 5 kommende årene. Videoer på TedTalk og Youtube om framtidas skole Rapporter om framtidas skole, offentlige utredninger. Eksempler på innovative opplegg. Nytt: Noen flere rapporter (for norske forhold). Ta også med notatet Digital Natives, Digital Immigrants Forslag: Ta med denne videoen om Fremtiden starter nå fra IKT senteret: Forslag: Ta med denne videoen om Rom for læring fra IKT senteret: Mobil læring: nano learning slik Anne Swanberg på BI har gjort mye av i det siste Litt om smarte tavler (smartboard) og nettbrett (ipad etc) siden dette er fysisk utstyr som mange skoler har investert i (kanskje bare lenke til andre ressurser på pedagogisk bruk av slike teknologier. Se for eksempel Svends forslag: Kan lage en presentasjon basert på HiT foredraget som Hjørdis og jeg holder om "Gode forelesninger". Stikkord: i forkant, underveis, etterkant, Kahoot, samskriving,... Poenget er at jeg kan fokusere på at pang pang pang dette kan du gjøre, og så vise til at vi kommer mer inn på hvordan vi gjør tingene og detaljer i løpet av kurset. Kanskje kan jeg rett og slett vise til tabellen vår med modulene når jeg lager denne videoen? Studere videoer på TedTalks og på Youtube, lese gjennom rapporter om framtidas skole. Nytt: Plukke ut et synspunkt fra videoene og lage en diskusjonstråd på dette temaet. Må være enkelt nå i starten. Poenget er å få deltakerne ut på banen. Plukke et synspunkt fra videoene og be deltakerne finne ut om dette også er tenkt på av norske skolemyndigheter (finne fram i NOU er etc). Gjøres i et diskusjonsforum dette også. Quiz. 16 av 30

17 Representerer en enkel start (alle kan klare å gjennomføre denne rent teknisk, og det er motiverende å få umiddelbar tilbakemelding). MERK: Nåværende flervalgstest må revideres. Pr i dag er fokus for mye på sjekking av at studentene har sett videoen. Medstudentvurdering: Nei. Modul 2 - Pedagogisk bruk av LMS (SAH) Status: 80 % ferdig Hvorfor: LMS er et sentralt verktøy for de fleste lærerne, og for mange er det utfordrende å klare å ta i bruk LMS et på en god måte. I tillegg gir vi her et viktig grunnlag å bygge resten av faget på. Vi starter med det kjente, LMS et, og utvider med mer ukjente og avanserte teknikker. Det er smart pedagogisk i IKT i læring å ha LMS et tidligst mulig, fordi det er kjent, reduserer terskelen, øker følelsen av mestring og samtidig stimuleres deltakerne til nysgjerrighet om hva som kommer videre (hvordan ta steget videre i forhold til LMS et). Kjenner til ulike LMS systemer og forstår hva et LMS er. Kan redegjøre for hvordan et LMS kan påvirke undervisningssituasjonen. Kan planlegge et undervisningsopplegg og realisere dette i et LMS system. Kan tenke kreativt og pedagogisk rundt bruken av LMS verktøy. Hvordan motivere og engasjere deltakerne, hvordan bruke LMS pedagogisk, planlegge et undervisningsopplegg. Kreativt bruk av diskusjonsforum. Variasjon (støttestoff fra Line Kolås). Nytt: Har mye stoff om itslearning i dag, trenger også noen Fronter ressurser. Video fra TISIP kursene Svend har holdt. Del i forumet gode tips eller ting som er verdt å dele i forbindelse med bruk av LMS. Flervalgsprøve (fordi det er laget i premooc en allerede), fungerer som en selvtest. Skriv i diskusjonsforumet enten beskriv et undervisningsopplegg som du mener gjør god bruk av LMS. eller beskriv en plan for hvordan du tenker å forbedre LMS bruken i et eksisterende undervisningsopplegg Medstudentvurdering: Ja, svar konstruktivt på minst 1 foruminnlegg. 17 av 30

18 Modul 3 - Skjermopptak (SAH) Status: 70 % ferdig Hvorfor: Dette er en hands on modul hvor de lærer å lage video i form av skjermopptak. Det er viktig å ha noe om dette nå, siden teknikken kan brukes i kommende moduler. Det er ikke noe særlig fokus på pedagogisk bruk av video her siden det kommer i senere moduler (nr 9 og 14). Kjenner til ulike programmer som kan brukes (Jing, Camtasia Studio, Screencast o matic m.fl.) Kan lage gode videoer ved hjelp av skjermopptaksprogramvare. Kan utføre enkel redigering. Kan dele det ferdige resultatet med andre. Hvordan gjøre skjermopptak i praksis: Fem faser (forarbeid, opptak, redigering, publisering og evaluering) Nytt: Skriv en leksjon om Tips og triks til video (Svend har kladdet, kan også basere på HiT wikien) Flervalgsprøve (fordi den er delvis laget i premooc en allerede), fungerer som en selvtest. Nytt: Litt mer spørsmål om teknikker og det tekniske etc. Lag en kort video som kunne vært brukt i et av fagene dine. Læreren kan få direkte nytteverdi av det de lager (brukes i egen undervisning). Last opp resultatet på YouTube, krever YouTube konto. Lever inn lenke i Canvas som innlevering. Medstudentvurdering: Ja, 2 andre studenter gir tilbakemelding på videoen du har laget (via medstudentvurderingen i Canvas). Modul 4 - Web 2.0 del 1: Samskriving og blogging (SAH) Status: 95 % ferdig Hvorfor: Med nye verktøy kan en jobbe mer effektivt, samarbeide om skriveprosesser og lære sammen med andre. Det er viktig å beherske samskrivingsverktøy teknisk sett, men det er også viktig å forstå potensialet for læring. Denne modulen blir en myk introduksjon til Web 2.0 baserte tjenester, samtidig som den går rett i kjernen på hva Web 2.0 handler om: samarbeid, brukergenerert innhold, nettbaserte verktøy av høy kvalitet og som er teknologisk avanserte. Denne modulen er veldig håndfast og konkret og vil også være lett å komme i gang med rent praktisk. Den har trolig stor nytteverdi. Samtidig representerer den noe som for mange er nytt og kan slik være 18 av 30

19 motiverende. Det er dessuten viktig å legge modulen tidligst mulig, slik at blogging kan introduseres og tas i bruk i arbeidskravene i de øvrige modulene. Kunne sette nettbaserte samskrivingsverktøy inn i en pedagogisk og fagdidaktisk sammenheng. Kjenne til fordeler med både asynkrone og synkrone samskrivingsverktøy. Kunne opprette og bruke et Etherpad dokument til enkel samskriving. Har dybdeforståelse av hva blogg er og hvordan blogg kan brukes i undervisning. Samskriving med Etherpad, Google Docs og wiki. Nytt: Litt teori om blogging (kanskje gjenbruk noe fra gjemmesiden). Underveis i leksjonen om samskriving legges det opp til utprøving av Etherpad og Google Docs Opprett Google konto og lek deg litt med Google Docs pakken Undersøk om det er noe relevant innhold for deg i delogbruk wikien Skriv blogginnlegg om et tema som opptar deg i forbindelse med læring Opprett en blogg (vi anbefaler Google) eller bruk din eksisterende blogg Legg igjen en kommentar hos noen andre Del lenke til blogginnlegget ditt på Facebook Del adressen til bloggen din i forumet Medstudentvurdering: Ja, les blogginnleggene til 3 andre studenter og legg igjen kommentar på bloggen (og i Canvas?). Modul 5 - Digital vurdering (SAH) Status: 30 % ferdig Hvorfor: Begrunn hvorfor dette er relevant. Kjenner til forskjellen på formativ og summativ vurdering. Er bevisst på forholdet mellom vurdering, læringsmål og læringsaktiviteter. Kan designe et godt og effektivt vurderingsopplegg som gjør bruk av ulike digitale verktøy. Hva er vurdering. Hvorfor er det relevant med digital vurdering. Skriv noe basert på kjernefunnene og idéene i ASSESS2010 prosjektet Skriv om Hatties forskning og funn fra metaundersøkelsene. Viktig og relevant for vgs. Skriv litt om framovermelding. Nevn at vi går mye i dybden på digitale tester senere, men først tar et bredere perspektiv. 19 av 30

20 Egenvurdering, kontinuerlig vurdering, fagfellevurdering Ønsket om effektivitet og muligheter når en tenker digital vurdering Foruminnlegg om hvor mye tid som går med på vurdering i din undervisning. Quiz (fordi det er laget i premooc en allerede), fungerer som en selvtest. Ikke alle spørsmålene i den eksisterende quiz en er relevante, men noen. Blogginnlegg om et vurderingsopplegg som du har lyktes med (eller noe du kan tenke deg å prøve). Medstudentvurdering: Ja, gi tilbakemelding til 3 andre studenter. Modul 6 - Læringsteorier (GM) Status: 30 % ferdig Hvorfor: Innføringen av IKT gir nye muligheter, men det er fortsatt det pedagogiske som må stå i sentrum. Eksisterende læringsteorier og læringssyn er fortsatt aktuelle, men kan settes inn i en ny sammenheng og kanskje også få en ny dimensjon. Motsatt gjelder også: Vi kan se nytt på teknologien når vi knytter bruken av den opp mot læringsteorier og læringssyn. Læringsutbytte 1 Læringsutbytte 2 Line Kolås har skrevet mye relevant i sin modul 1 i PLN faget: som vi kan ta utgangspunkt i, evt. gjenbruke etter avtale. Om sosial konstruktivisme, konnektivsme, behaviorisme, kognitivisme etc. Kan også henvise til litteratur om dette på web (andre har skrevet veldig mye om dette). Svend har en god artikkel om hvilket læringssyn velger du Noe om connectivism, Svend har en bok om det Disruptive learning: Clayton Christensen MOOC som fenomen Skriv et blogginnlegg (hvis du vil) om hvilket læringssyn du har i lys av IKT. Del dette i forumet. Quiz. Medstudentvurdering: Nei. 20 av 30

21 Modul 7 - Åpent innhold (SAH) Status: 70 % ferdig Hvorfor: Det fins veldig mye godt digitalt innhold på Internett. Læreboka er ikke helt død, men det går i den retningen og uansett kan en lærer bruke digitale ressurser som supplement til lærebok og eksisterende læremateriell. En lærer kan spare mye tid på å gjenbruke godt innhold som andre har laget. Det er derimot vanskelig å gjenfinne de gode ressursene og det kan også være vanskelig å integrere dem i sitt øvrige opplegg på en god måte. Videre er det store muligheter for å dele sitt eget innhold om en ønsker det. Kjenner til ulike formater og typer av digitalt innhold. Forstår problematikken rundt deling og gjenbruk. Behersker å dele og gjenbruke digitalt innhold i praksis. Kjenner til ulike ressurssamlinger for å finne digitalt innhold. Kan bruke Creative Commons til å merke eget innhold. Om NDLA Creative Commons helt overordnet, fordi Geir kommer mer inn på CC i sin modul 12. Altså en lett intro her, fokus på nytteverdi og så går Geir mer i dybden om hva det er etc. Jeg har laget halvferdig et videointervju med Magnus Nohr. Eksempler på ressurser som benytter CC lisens Hvordan finne gode bilder? Eksempler på digitale formater Teori om digitalt innhold Wikibooks og andre wiki ressurser Del og bruk Skriv litt om Kikora, en norsk videobasert matematikk ressurs Gjenbruk i LMS et ved hjelp av todo liste SlideShare (har skrevet leksjon om dette i PLN faget, kan kanskje vise til dette som støttestoff) Dersom du har kommet over gode ressurser, så del i forumet og begrunn hva de kan brukes til (hvorfor den er god). Flervalgsprøve (fordi det er laget i premooc en allerede i gammel modul 4), fungerer som en selvtest. Blogginnlegg om et opplegg hvor du i stor grad bruker åpent innhold. Medstudentvurdering: Ja, 3 andre studenter 21 av 30

22 Modul 8 - Formativ vurdering med digitale tester (SAH) Status: 85 % ferdig Hvorfor: Digitale tester kan brukes formativt til å motivere for læring, gi tilbakemelding og på andre måter støtte opp under læring. En digital test kan tas når deltakeren selv vil, og gir umiddelbar tilbakemelding. Det er stort potensial for å bruke digitale tester som læringsaktiviteter på mange kreative måter. Vet hva en digital test er. Kan redegjøre for hvordan digitale tester kan brukes i formativ vurdering. Kan sette digitale tester inn i en større pedagogisk og didaktisk sammenheng. Eksempler på formativt bruk av digitale tester. Case: Elevene/studentene lager egne tester. Nytt: Lag en video som viser hvordan en digital test kan se ut Nytt: Legg ut cheat sheet (oppskrift) på hvordan bruke/lage digitale tester i itslearning og Fronter Nytt: Lag en video basert på keynote presentasjon som Svend Andreas har holdt mange ganger Forum: Still spørsmål om digitale tester, verktøy eller liknende Flervalgsprøve (fordi det er laget i premooc en allerede), fungerer som en selvtest. Blogginnlegg hvor du beskriver tre opplegg for formativt bruk av digitale tester i din undervisning. Medstudentvurdering: Ja, 3 andre studenter Modul 9 - Pedagogisk bruk av video, snarfilm (SAH) Status: 70 % ferdig Hvorfor: Små videosnutter brukt både i forkant, underveis og i etterkant av en læringsøkt har stor verdi. Forskning viser at små videosnutter opptil 6 minutter holder lengst på oppmerksomheten. Video kan brukes til å motivere, engasjere, aktivisere, skape refleksjon og så videre. Denne modulen bygger på modul 3 (om det tekniske knyttet til videoopptak). I tillegg tas noen mer avanserte teknikker opp. Vi tar ikke opp flipped classroom i denne modulen, fordi det tas opp i modul 14. Kan produsere små faglige videosnutter og inkludere dem på en blogg. Kan sette videoer inn i en pedagogisk sammenheng. Kjenner til ulike former for video og kan liste opp fordeler med disse. 22 av 30

23 Pedagogisk bruk av video basert på Snarfilm prosjektet. Litt om digitale fortellinger. For eksempel: Rolf Baltzersen har laget en wikibok om digitale fortellinger som vi kan henvise til, sier Bjarne. Digitale fortellinger kan knyttes til for eksempel sammensatte tekster i norsk faget, og dette er viktig for mange lærere. Det er pensum i norsk faget, men du får også tverrfaglighet. En digital fortelling kan brukes i alle sammenhenger. Det er en krevende refleksjonsprosess å komme fram til selve historien i en digital fortelling. Foruminnlegg med gode eksempler på video som du har laget selv, eller som du bruker i din undervisning. Flervalgsprøve (fordi det er laget i premooc en allerede), fungerer som en selvtest. Lag en liten video relatert til IKT i læring, den skal være maksimalt 3 minutter lang Last opp på YouTube. Del på bloggen din. Medstudentvurdering: Ja, 2 andre studenter Modul 10 - Web 2.0 del 2: Tenk nytt om undervisning og læring (SAH) Status: 30 % ferdig Hvorfor: Web 2.0 tjenester gir helt nye muligheter for samarbeid, deling og innholdsproduksjon. Når Web 2.0 brukes i forbindelse med læring, kan en få til veldig spenstige undervisningsopplegg som er motiverende. Elevene/studentene vil bli mer aktive, få eierforhold til det de gjør, samarbeide på nye måter og få ta del i en kollektiv kunnskapsoppbygging på Internett. Web 2.0 utgjør på mange måter et paradigmeskifte. Denne modulen hjelper lærere i gang med Web 2.0 og gir en god forståelse for hva det er. Er kjent med virkemåten til ulike Web 2.0 tjenester. Behersker noen sentrale Web 2.0 baserte verktøy og tjenester. Kan planlegge og sette i gang Web 2.0 baserte læringsaktiviteter som setter eleven/studenten i sentrum. Kan gjøre rede for effekter av å bruke Web 2.0 verktøy i undervisningen. Nytt: Hva er Web 2.0. Eksempler på bruk av Web 2.0 i undervisning og læring. Nytt: Lag videointervjuer hvor andre forteller om gode erfaringer de har på bruk av Web 2.0 i undervisning Nytt: Finn fram til noen gode artikler som de kan lese om Web 2.0 (det er laget mange, men må plukke ut de som er mest relevante) 23 av 30

24 Nytt: Utvikle noen små minikurs om blogging, Evernote, Google Docs og liknende, som har til hensikt å hjelpe de som vil i gang med slike tjenester men som også har med litt om pedagogiske muligheter. Mulighetene som åpne og gratis videokonferanseverktøy gir både lærere og elever under web2.0. Del i forumet kreative eksempler på bruk av Web 2.0. Flervalgsprøve (fordi det er laget i premooc en allerede), fungerer som en selvtest. Slideshare: Lag en presentasjon om en utvalgt Web 2.0 tjeneste om hva det er, potensial i undervisning og skisse på undervisningsopplegg. Del denne på SlideShare og inkluder på bloggen. Medstudentvurdering: Ja, 2 andre studenter Modul 11 - Læringsdesign (GM) Status: 0 % ferdig Hvorfor: Når en går digitalt er det ekstra viktig med et helhetlig perspektiv, og at det er en sammenhengende plan bak alt en gjør. Læreren må designe et opplegg. Det fins flere rammeverk en kan bruke for å sikre helhet og konsistens, både den didaktiske relasjonsmodell og MAKVIS. Men også Biggs sin teori om samstemt undervisning er relevant her (læringsutbytter, læringsaktiviteter og vurdering må henge sammen). Det passer med en quiz i denne modulen fordi her er mange begreper som kan øves inn. Læringsutbytte 1 Læringsutbytte 2 Helhetlig perspektiv Samstemt undervisning (Biggs sine teorier, bygger på blant annet NUV prosjektet ASSESS2010) Relater til MAKVIS og den didaktiske relasjonsmodell Vi står overfor et paradigmeskifte som følge av både utvikling i samfunn og teknologi ADDIE modellen Her bør vi vel også trekke inn litt rundt dette med læringsobjekter og learning design, dvs SCORM, IMS Learning design, CMS er og LMS er. Frivillig: Mulig aktivitet her kunne være å designe, implementere og dele et læringsobjekt. Da må editor av typen Reload nyttes. De vi oppnå er at fokus 24 av 30