Hva møter fremtidens settefisk på sjøen?

Transkript

1 Hva møter fremtidens settefisk på sjøen? - Nye lokaliteter, ny teknologi og nye operasjoner Senterleder Hans Bjelland, Fremtidens smoltproduksjon

2 SFI EXPOSED - Norges lange kyst gir store muligheter Betydelige deler av den norske kysten er i dag utilgjengelig for industrielt fiskeoppdrett fordi den er avsidesliggende ogeksponertfor tøffe vind-, bølge-og strømforhold. Forskningssenteret ExposedAquacultureOperations (EXPOSED) vil bygge på Norges sterke posisjon innen akvakultur, maritim og offshore for å muliggjøre sikker og bærekraftig sjømatproduksjon i utsatte kyst-og havområder. Som et senter for forskningsdrevet innovasjon (SFI) er EXPOSED finansiert av Norges Forskningsråd ogsenterets partnere og gir anledning til langsiktig samarbeid mellom industribedrifter og forskningspartnere. EXPOSED har en planlagt varighet på 8 år, med oppstart i 2015 og et total budsjett på 200 MNOK. Photo: Salmar SINTEF Fisheries and Aquaculture Marine Harvest Norway Cermaq Norway SalMar Farming AQS Kongsberg Maritime Aqualine Marine Design Reinertsen Møre Maritime Anteo Argus Remote Systems Lerow MARINTEK Institute of Marine Research Norwegian University of Science and Technology SINTEF ICT MacGregor Norway DNV GL

3 En helt spesiell tid med en sjelden innovasjonstakt Utviklingstillatelser, omstilling i maritim næring og god laksepris gir stor investeringsvilje og innovasjonstakt Både mer eksponerte og lukkede/delvis lukkede anlegg er under utvikling Oppdrettsnæringen forlater samtidig teknologi og driftsløsninger hvor en har mye erfaring Mye skal løses samtidig konstruksjoner, hjelpeløsninger, operasjoner og drift Hvordan blir fisken ivaretatt? Dagens regelverk, med NS9415 som hoveddokument, er ikke tilstrekkelig for framtidens oppdrettsteknologi Frykt for økende kostnader

4 Lukkede flytende anlegg Lukket vs. åpen, tradisjonell merd Åpen, tradisjonell merd Strøm gjennom merd Slanke konstruksjoner med lav masse Høyst fleksibelt inneslutning Lukket Ingen strøm gjennom merd Stort volum og masse. ( tonnfor 40x15 m sirkulærmerd, Queen Mary tonn) Store bølge-og strømkrefter (tetthetsforskjeller, forankring, indre krefter i konstruksjonen, indre bølger)

5 Lukkede flytende anlegg Marintekniske utfordringer med lukkede systemer er kjent fra andre lignende systemer og næringer observert i analytiske og skalerte forsøk erfart i havbruksnæringen Det er avgjørende at vi unngår dyrekjøpte erfaringer med store konsekvenser for enkeltanleggog næringen for øvrig.

6 Lukkede flytende anlegg SJØFLO Prosjekt for sjøegenskaper og forankring til flytende lukkede anlegg Samarbeidsprosjekt mellom SINTEF Fiskeri og havbruk og MARINTEK, finansiert av FHF. Målet med prosjektet er å øke kunnskap og forståelse av flytende lukkede oppdrettsanlegg og deres fysiske oppførsel i sjø. Overordnet mål for prosjektet er å hindre rømming ved å bidra til utvikling av sikre lukkede anlegg. Hovedmål Å muliggjøre utvikling av sikre konstruksjoner for lukkede fiskeoppdrett i sjø, ved å øke forståelsen for bølge-og strømbelastninger hos forskningsmiljø og oppdrettere, samt å foreslå retningslinjer for designmetodikk for slike anlegg. Kategorisering av lukkede merdkonsepter Fortøyningssystemer for lukkede anlegg Effekter av trykk- og tetthetsforskjeller ved skadetilstander Eksperimentelt arbeid Varighet Totalramme NOK Prosjektledelse David Kristiansen (SINTEF FH) Vegard Aksnes (MARINTEK) Styringsgruppe Ragnar Joensen (Marine Harvest) Olai Einen (Cermaq) Arnfinn Torgnes (Norsk Havbrukssenter) Andre involverte Trygve Kristiansen (NTNU)

7 Miljøet på fremtidens lokaliteter Hva er fremtidens lokaliteter og hva kjennetegner deres miljø? Vi har lite samlet oversikt over miljøet på dagens anlegg, og enda mindre over fremtidens "Nye" lokaliteter, som til nå ikke er tatt i bruk, vil være mindre skjermet og ha mer energi vil ha betydning for og være begrenset av både biologi og teknologi Ikke tilstrekkelig å fokusere på dimensjonerende, signifikant bølgehøyde og middelstrøm alene Relevant kvantifisering av miljøet vil være viktig, og vil ha betydning for fremtidens drift og operasjoner, regelverk, lokalitetsundersøkelser, dimensjonering og teknologiutvikling Dette adresseres i SFI EXPOSED gjennom teori, analytiske verktøy, feltmålinger og dokumentasjon av erfaring

8 Miljøet på fremtidens lokaliteter Strøm, temperatur og saltholdighet Lokalitetsundersøkelser har fokusert på dimensjonerende strømhastighet, U max Strømspekter, inkludert frekvens/varighet, og romlig variasjon vil også ha stor betydning for fisk og operasjon Hypoteser - Mer eksponerte lokaliteter vil generelt: være dominert av kyststrøm og mindre av tidevannsdrevet strøm ha høyere saltholdighet ha lavere årstidsvariasjoner i temperatur Eksempel fra Færøyene, Johansson et al., 2014 PLoS One

9 Miljøet på fremtidens lokaliteter Hva vi vet om fiskens kapasitet

10 Miljøet på fremtidens lokaliteter Hva vi vet om fiskens kapasitet Begynner å dokumentere trivsels-og toleransegrenser for vannstrøm under ulik annen påvirkning (temperatur, oksygen, fiskestørrelse, stress m.v.) b U crit (cm s -1 ) a b c small post smolts, large post smoltsand adults tested in new swim tunnel post smoltstested individually in the small tunnel Fork lenght (cm)

11 Miljøet på fremtidens lokaliteter Hva vi vet om fiskens kapasitet Ucrit (cm s -1 ) a b Temperature ( C) Critical swimming speed (U crit ). Different letters indicates significant differences (P < 0.05). Data are mean ± S.E.M. c c b MO2 (mg O2 kg -1 h -1 ) a a b b Temperature ( C) Standard metabolic rate (SMR)(filled circles) and active metabolic rate (AMR)(open circles). Different letters indicates significant differences (P < 0.05). Data are mean ±S.E.M. c c d d e e CoTbrutto (J kg -1 km -1 ) (cm s -1 ) 3 C 8 C 13 C 18 C 23 C Cost of transport. In theory CoT brutto should increase at higher speed making the curve U-shaped, but due to an increasingly higher anaerobic component, we do not see this. Also, the fish would not manage to swim a whole kilometre at the highest measured velocities. Data are mean ± S.E.M.

12 Miljøet på fremtidens lokaliteter Bølger Både vindsjø og dønningssjø har betydning for fisk og teknologi Salatskjæra, Sør-Trønderlag(Salmar) Hs[m]

13 Hva møter fremtidens settefisk på sjøen? Nye lokaliteter, ny teknologi og nye operasjoner (I) Biologien setter absolutte begrensninger Strømhastighet/-varighet og behov for skjerming Bølger må tas hensyn til Tilstrekkelig dybde for at fisken kan unngå kreftene Indre bølger og strøm Bølgegenerert strøm mot stive notpanel kan være kritisk På tide å tenke nytt om trenging opp mot overflaten? Photo: AQS Større enheter Større fiskegrupper Hvordan trene smolttil å respondere godt på nye løsninger for Skjerming og lysstyring? Fôring? Trenging og seleksjon? Photo: Salmar

14 Hva møter fremtidens settefisk på sjøen? Nye lokaliteter, ny teknologi og nye operasjoner (II) Hva gjør en fisk "robust" og hvordan kan vi forberede den på det den møter? Ikke et "enten eller", men et "både og" Kombinasjon av mer skjermet produksjon for mindre fisk og mer eksponert produksjon for siste fase i sjø åpner mange muligheter "Robust" fisk under de mest krevende forholdene Sesongtilpasning av eksponering Bedre utnyttelse av produksjonspotensialet til kystarealet Avgjørende å kjenne fiskens kapasitet ved teknologiutvikling Behov for forutsigbare og kontrollerte operasjoner Hyppig og krevende behandling (her har det vært raske endringer) Alternativer til eller nye løsninger for trenging og overføring av fisk Photo: Marine Research Institute

15 Følg oss på exposedaquaculture.no SINTEF Fisheries and Aquaculture Marine Harvest Norway Cermaq Norway SalMar Farming AQS Kongsberg Maritime Aqualine Marine Design Reinertsen Møre Maritime Anteo Argus Remote Systems Lerow MARINTEK Institute of Marine Research Norwegian University of Science and Technology SINTEF ICT MacGregor Norway DNV GL