Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst. Saksbehandler: Åge R. Rosnes Arkivsaknr.: 2016/4992-1

Transkript

1 Mobbeombud i Askøy? Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst Saksbehandler: Åge R. Rosnes Arkivsaknr.: 2016/ RÅDMANNENS INNSTILLING: Det opprettes ikke mobbeombud i Askøy kommune. Dette arbeidet ivaretas gjennom programmet «Mobbefri Oppvekst2020». SAMMENDRAG UFO ønsker sak om Askøy kommune skal opprette mobbeombud. Et slikt ombud kan ha en fri og uavhengig rolle som støttespiller i arbeidet mot mobbing. Rådmannen kan ikke se at det finnes tilstrekkelige gode argumenter for en slik ordning. Derfor anbefales det ikke å opprette mobbeombud. Kommunen er i gang med et større program «Mobbefri oppvekst 2020», og staten vurderer nye tiltak som bør avventes. Ordningen med mobbeombud i andre kommuner bør også evalueres. I en prioriteringssammenheng er det flere andre behov innen kommunalavdelingen som må dekkes først. Avgjøres av: UFO Behandles i følgende utvalg: UFO Videre saksgang: Saksopplysninger: Under «spørrerunden «i UFO 8.6. ble det vedtatt: «Utvalget ber rådmannen utrede sak om å få mobbeombud på Askøy».

2 I kampen mot mobbing har det over tid skjedd mye forskning om fenomenet og en rekke ulike kampanjer, tiltak og programmer er satt i gang nasjonalt og i kommunene. Et av tiltakene som er til utprøving i noen kommuner er ansettelse av mobbeombud. Udir har invitert fylkeskommuner til å delta i forsøksprosjekt der Udir dekker halvparten av lønnskostnadene. Blant de fylkeskommunene som nå har mobbeombud er Hordaland, Buskerud og Rogaland. Prosjektene er ikke evaluert ennå. Primærkommunene er ikke invitert med på prøveprosjektene, men noen har tatt initiativ selv. Kommuner som har slike ombud er Oslo og Søgne, sistnevnte i 50 % stilling. Disse er også nylig vedtatt opprettet og det foreligger ingen evaluering pr dags dato. Hensikten med å opprette mobbeombud er å være en lyttepost for brukere i skolene (og barnehagene), bidra til kunnskapsformidling og kompetanseheving, holde seg oppdatert på kunnskap om mobbing. Mobbeombudet bør ha en uavhengig rolle, være fristilt og uavhengig i forhold til utdanningsetaten i kommunen. I tillegg skal en del av jobben være å påse at lover og regelverk blir fulgt. I noen kommuner har mobbeombudet fått i oppgave å skolere elevrådene. Generelt om ombud i Askøy Kommune Kommunen har ingen erfaring med bruk av ombud. Ved noen anledninger er det tatt politisk initiativ for å opprette et slikt. I 2012 førte et intensjonsforslag om å opprette eldreombud, subsidiært et kommuneombud til en utredning som ble politisk behandlet i Formannskapet Vedtaket lød: «På bakgrunn av kommunens økonomiske situasjon opprettes det ikke heltidsstilling som eldreombud, subsidiært kommuneombud.» Et liknende forslag om eldreombud i 20 % falt tidligere også av økonomiske grunner. Nasjonale føringer/forventninger Regjeringen har de siste 15 årene vist stor interesse for å få løst mobbeproblematikken i skolene. I det siste er fokuset utvidet til også gjelde barnehagene. I tillegg er det økt bevissthet knyttet til at mobbing skjer 7/24 på alle samfunnets arenaer. De unge i frivillig sektor er også utsatt og innsatsen må også kanaliseres dit i tillegg til at hjemmene er sentrale i holdningsarbeidet. NOUen 2/2015 «Å høre til» (Djupedalutvalget) anbefalte følgende hovedstrategier for regjeringens antimobbearbeid: 1. En stor statlig satsning på trygge og inkluderende skolemiljø 2. Endring av opplæringsloven kap 9a 3. Styrket håndheving av opplæringsloven 4. Målrettet innsats for trygge psykososiale skolemiljø og forebygging/håndtering av krenkelser 5. Styrking av skoleeierskapet 6.«Et lag rundt eleven» 7. Ny forskning på kunnskapssvake områder Regjeringen har begynt arbeidet med å iverksette deler av Djupedalsutvalgets forslag. Det gjelder områdene kompetanseheving, støtte og veiledning og lovendringer (flere paragrafer er mer presisert utformet).

3 Verken i Djupedalsutvalget eller i regjeringens oppfølgning er kommunale mobbeombud blant tiltakene som vurderes. Regjeringen ønsker å styrke fylkesmennenes rolle og kapasitet til å ta unna mobbesakene. Man ønsker å informere mer om fylkesmannens rolle som veileder og klageinstans. Punkt 7 hos Djupedal-utvalget er å bygge lag rundt eleven. Som en del av dette foreslås en betydelig styrkning av PP-Tjenesten og Helsesøstertjenesten i kommunene. Regjeringen viser til at den har styrket skolehelsetjenestene med 760 mill kroner siden tiltredelse, men pr august 2016 er det ikke tatt stilling til om dette punktet blir ytterligere hensyntatt i tiden som kommer. Askøy kommunes organisering elevenes støttespillere Når mobbing oppstår har familien/eleven flere å støtte seg til for å få løst utfordringen. I første omgang er det lærer eller fagarbeider som er forpliktet til å hjelpe. Enhver ansatt har plikt til å agere ved mistanke om mobbing eller når mobbing er observert/konstatert. Mange saker løses på lavt nivå og gjerne før de utvikler seg. På skolenivå er det ressursteamleder, avdelingsleder og rektor som er ansvarlig. Både skoler og barnehager har konkrete rutiner og standarder for hvordan mobbesaker skal håndteres. Enkeltvedtak (med klageadgang) skal fattes. Ressursteamene arbeider både på systemnivå (forebyggende og i større skolemiljøsaker) og med enkeltsaker når saken tilsier det. I ressursteam deltar skolens ledelse, helsesøster og PPT fast. I noen tilfeller involverer skolen fagavdelingen i saker for å få veiledning og råd. Fylkesmannens utdanningskontor bistår også kommunen (fagavdelingene/ skolene) med veiledning. Foreldre tar også tidvis kontakt med fagavdelingen eller kommunalavdelingen dersom de opplever at skolen ikke tar saken nok på alvor eller er misfornøyd med vedtak/tiltak. Siste året har fagavdelingen blitt kontaktet av foreldre ved fire anledninger, kommunalavdelingen i ett tilfelle. Fylkesmannen i Hordaland (FMiH) har hatt ti klagesaker fra Askøy i tiden fra til i dag. Siste året har FMiH notert seg fem henvendelser fra foreldre for råd og veiledning.(opplyst på forespørsel i epost ). En av sakene tok FMiH selv initiativ til å behandle såkalt «hendelsesbasert» ut fra mediaomtale i lokalavisen. Kommunens arbeid mot mobbing Fagavdelingene (skole og barnehage) har i en årrekke arbeidet for å hindre mobbing og for å ta tak i saker som oppstår. Dette er gjort gjennom utvikling av skriftlige standarder, rutiner, flytskjema. Bevisstgjøring om hva lovverket sier og hvordan man håndterer sakene har vært tema i kurs, temadager, planleggingsdager. Særskilt har kompetanseheving av ledere vært gjort systematisk. Kurs holdt av Fylkesmannen, gjennomføring av tilsyn og evaluering av dette samt massiv skolering i relasjonskompetanse har vært viktigste bestanddeler her. Enhetene følger nøye med på resultatene i brukerundersøkelsene, drøfter dem med SU og vedtar egne tiltakslister. Med utgangspunkt i kommuneplan (samfunnsdelen) og temaplanene skole og barnehage har kommunen bestemt å iverksette programmet «Mobbefri oppvekst 2020». Programmet er godkjent i UFO våren 2016 og består av flere underprosjekter. Spesielt for programmet i Askøy, sammenliknet med andre kommuner, er det breie fokuset; vi har ambisjoner om å involvere både kommunale enheter, private som ønsker å delta, samt hele frivillig sektor som har barn og unge som aktører.

4 Vurdering: Kommunen har en utfordring med å få redusert mobbing som barn og unge utsettes for. Hundre elever sier de blir mobbet det er hundre for mange. Samtidig må man ha med seg at tallene for Askøy ikke er verre enn for landet for øvrig. Blant det vi vet virker i kampen mot mobbing er tydelig ledelse og relasjonskompetanse de viktigste elementene. Tydelig klasseledelse, skoleledelse og tydelige voksne forøvrig som bygger tillit med elever og blant elever dette viser forskning virker. Å bygge relasjoner tar tid og krever personell tilpasset barn og unges behov for å bli sett, hørt og ivaretatt. Den største utfordringen i Askøy i så måte er lav lærertetthet i skolene og lav voksentetthet i barnehagene. Tross lav voksentetthet har Askøy organisert seg optimalt for å kunne ivareta barn i barnehager og skoler. Dette er det gjort rede for over, men våre Ressursteam må spesielt nevnes; her har man alle gode krefter samlet i ett organ. Tverrfaglighet er en styrke også i dette arbeidet. Som kjent vil foreldre som opplever at barnet sitt blir mobbet flere aktører å spille på: lærer, avdelingsleder, ressursteamleder, rektor, fagsjef skole, kommunalsjef, PPT og Fylkesmannens kontor. Rådmannen har tillit til at alle disse aktørene er ombud for barna. Et poeng med å opprette et mobbeombud kan være dets frie og uavhengige rolle. Foreldre kan oppleve at rektor tar lærer i forsvar, at fagsjef hører mest på rektor etc. Slike opplevelser skal vi ta på alvor. Likevel kan organisering i kommunen bidra til å forebygge slik mistillit og til at flere synsvinkler/meninger kommer frem. Ikke minst vil PPT, som ut fra sitt arbeid med tilpasset opplæring og læringsmiljø, bidra til at de rette spørsmål stilles. PPT er stadig inne i slike saker, blant annet ved å kartlegge klassemiljø ved hjelpe av ulike verktøy. Helsesøster og psykolog har god kompetanse på å snakke med barn og unge som er utsatt. Fagavdeling skole har nylig tilsatt en rådgiver med juridisk embetseksamen, noe som vil sikre enda bedre kvalitet i dette arbeidet. Rådmannen vil fremholde at det kan være uheldig å innføre en ordning med mobbeombud nå. Kommunen har startet et stort program for å sikre mobbefri oppvekst. Programmet bør få virke perioden ut før man tar inn nye elementer eller nytt fokus. Sentrale myndigheter er også i gang med et intensivert arbeid for å bekjempe mobbing. Vi bør avvente hva som blir fylkesmannens konkrete oppgaver i denne sammenhengen, hva som blir gjeldende politikk av forslagene i Djupedal-utvalgets utredning og hvilke kompetansehevende tiltak som kommer. Det vil også være en fordel å avvente objektive (forskningsbaserte) evalueringer av de ordningene som nå er etablert i noen fylkeskommuner og f.eks. i Oslo og Søgne. Rådmannens vurdering er at en styrking av PPT og helsesøstertjenesten vil være å foretrekke dette ut fra tilrådingen i Djupedal-utvalget og ikke minst på grunnlag av kommunens organisering i Ressursteam. Rådmannen vurdering er også at et mobbeombud vil kunne skape ytterligere byråkrati og forsinke prosessene som nødvendigvis vil måtte foregå i skoler og barnehager. Et mobbeombud vil kunne ha en fri funksjon i forhold til kommunale etater/enheter. Askøy kommune ønsker et bredt anlagt perspektiv i antimobbearbeidet. Ut over kurs og kompetanseheving vil ikke et mobbeombud kunne innta en formell rolle i forhold til frivillig sektor.

5 Folkehelseperspektiv: Mobbing er et stort samfunnsproblem som kan medføre langvarige og uopprettelige helseproblemer for dem som er ofre. Ellers er dette perspektivet redegjort for i saken om Mobbefri oppvekst og gjentas ikke ytterligere her. Økonomi: En stilling som mobbeombud vil koste om lag kr årlig (lønn). I tillegg kommer kontorfasiliteter og andre driftskostnader. Det er ikke rom for dette i vedtatt økonomiplan. Kleppestø, Eystein Venneslan rådmann Åge R Rosnes kommunalsjef oppvekst