Frivillighetsplan

Transkript

1 Dato Løpenr. Arkivsaksnr. Arkiv / /3512 C83 Samfunnskontoret Frivillighetsplan Salutt for frivilligheten Foto: Per-Inge Johnsen «Frivilligheten lever av lyst - og dør av tvang»

2 INNHOLD: 1. Innledning 3 2. Utfordringer som frivilligheten i Bodø opplever 7 3. Handlingsdelen 10 Informasjon og kommunikasjon 11 Frivilligheten og større arrangement 12 Frivilligheten og omsorg 13 Frivillighet og mangfold 14 Måloppnåelse Rammevilkår Frivillighet i Norge Nordland fylkeskommune Frivilligheten i Bodø-samfunnet Bodø kommune Frivillighet i oppvekst og kulturavdelingen Frivillighet på kulturkontoret Bratten aktivitetspark Frivillighet i helse og omsorgsavdelingen Frivillighetens bidrag til hjemmeboende Dagsentertilbud for hjemmeboende eldre Behov for frivilligheten framover Bodø Frivilligsentral Når fungerer frivillighetsarbeidet best? Avslutning 30 Vedlegg: Ansvarsskjema frivillighetsplan av 32

3 1. INNLEDNING. Frivillighetsplanen er en temaplan som bygger på kommuneplanens samfunnsdel. Formålet med planen er å utvikle og forsterke samhandlingen mellom kommunen og frivilligheten, samt legge opp til en koordinerende organisering av kommunens samhandling med frivilligheten. Frivillighet er alt ubetalt ikke-obligatorisk arbeid et individ eller en organisasjon utfører gjennom aktiviteter utenfor egen husholdning. En frivillig organisasjon er ikke opprettet av det offentlige, og som det er frivillig å være medlem av. De får ikke lønn eller annen økonomisk godtgjørelse for å være medlem. Følgende styrende prinsipper legges til grunn: I samarbeidet mellom Bodø kommune og frivillige, er partene gjensidige likeverdige. Frivillig arbeid og aktivitet skal ikke erstatte kommunale tjenester. Samarbeid med frivillige betyr ikke overføring av ansvar. Frivilligheten i Bodø er mangfoldig og stor. Det er store variasjoner i hva slags behov de forskjellige lag og organisasjoner har. Planen prøver å beskrive noen generelle tiltak som vil ha effekt på hele frivilligheten eller større grupper av den. Planen har visjon, mål og satsingsområder som er litt å strekke seg etter, noe som kan bidra til å løfte arbeidet i lag og foreninger enda et hakk. Samfunnsplanen slår fast at Bodø ønsker aktive innbyggere i Medvirkning i arbeids og samfunnsliv er viktig for å få dette til. Aktive innbyggere er et aktivum i seg selv og vil helt klart styrke attraktiviteten til kommunen. Bodø kommune må spille på lag med frivilligheten for å få dette til. I denne planen ser vi på rammevilkår som frivilligheten har i Norge og Bodø, og litt om hvordan «Frivillighetsplanen for Nordland» beskriver frivilligheten i fylket. Vi tar også et dypdykk i to avdelinger i Bodø kommune som har mest med frivillig sektor å gjøre; nemlig oppvekst/kultur og helse/omsorg. I handlingsdelen formuleres visjon og mål for frivilligheten i Bodø - samfunnet, og man konsentrer seg om 4 satsingsområder for å nå disse målene. Rent tematisk er planen bygd opp slik at utfordringer som frivilligheten i Bodø opplever og handlingsdelen kommer før en beskrivelse av rammevilkår. Rammevilkårene for frivilligheten i Norge og Bodø, og ikke minst innad i Bodø kommune, er likevel viktige premissleverandører når det gjelder mål og satsingsområder. Rådmannen har nedsatt en arbeidsgruppe, bestående av representanter fra samfunnskontoret, helse- og omsorg- og oppvekst/kulturavdelingen, som har bidratt til og sydd sammen denne planen. Bodø Frivilligsentral har vært representert i denne arbeidsgruppen. 3 av 32

4 Dette gir følgende målstruktur: 4 av 32

5 Planprosessen: I forbindelse med årsbudsjett 2014 og økonomiplan vedtok bystyret følgende: «i) Frivillighetsplan Bystyret viser til sak RS 13/19 «Frivillighetspolitikk nasjonal frivillighetsstrategi.» Bystyret ber med utgangspunkt i denne fremme en plan for frivillighetspolitikk. Bystyret ber videre rådmannen involvere Frivillighetssentralen i arbeidet, herunder kartlegging og systematisk utvikling av frivillig arbeid. Rådmannen bes også å se nærmere på hvilken rolle de frivillige kan og bør spille i kommunen.» Oppstartsmøte i juni 2014: En aktiv og levende frivillig sektor er grunnleggende for et aktivt og levende lokalsamfunn og utvikling av lokaldemokratiet. En god relasjon og dialog mellom kommunen og lokale lag og foreninger har stor betydning for hvordan vi sammen kan skape et godt lokalsamfunn. Dette budskapet var sendt ut på forhånd i forbindelse med innkalling til oppstartsmøte den med følgende tema: Samspill og samarbeid mellom frivillig og kommunal sektor. Referansegruppen: Det var ca. 80 personer som møtte opp den 4. juni 2014 på Sølvsuper helse og velferdssenter. Disse personene representerte nesten 50 forskjellige frivillige lag og organisasjoner. Ettersom kommunen ikke kan ha direkte kontakt med alle lag og organisasjoner fikk deltagerne følgende utfordring: Hvem kan tenke seg å sitte i en referansegruppe som kan fungere som en innspillspartner for kommunen under utvikling av frivillighetsplanen? Følgende har meldt seg: Veronika Afanasyeva fra Kvinnenettverket Noor. Morten Selnes, B&OI-Orientering Svein Ole Lindqvist, Bamse B Merete Hassel, Bodø lokallag av NFU Jørn Helge Sørensen, daglig leder, Voksenopplæringsforbundet Nordland Berit Hegrem, Bodø Harmonimusikk Line Grepperud Olsen. Daglig leder Nordland Musikkråd Arne Skoglund, FC Hulløy 5 av 32

6 Øyvind Pedersen, 1. Bodø speidergruppe av Norges speiderforbund Per Helge Røbekk, Bodø røde kors Bjørnar Nystrand, BOT Mari G. Ellingsen, Bodø sanitetsforening. Avsluttet deltagelse Nils Bøe, Eldrerådet Referansegruppen har hatt 3 møter med varierende oppmøte. Ung entusiasme Foto: Per-Inge Johnsen 6 av 32

7 2. UTFORDRINGER SOM FRIVILLIGHETEN I BODØ OPPLEVER: Referansegruppen: På bakgrunn av sammendraget som er utarbeidet av FRIVILLIGHETNORGE fra møter i Bodø den den 4. og 5. juni, og gruppens egne oppfatninger er frivillighetens status i Bodø gjennomgått og drøftet. Referansegruppen mener at Bodø kommune må bidra når noe stort skal gjennomføres (landsleir, store idrettsarrangementer m.m.) Bodø regionen kan bli et kraftsenter når det gjelder frivillighet hvis man samarbeider på tvers av kommunene og deler kompetanse. Referansegruppen mener frivilligheten har følgende til felles, - først og fremst FRIVILLIG ENGASJEMENT, men også: Arena, arenautvikling Rekruttering, flere hender og hoder Økonomi hvordan finne kildene, hvordan sikre egen økonomi Organisasjon hvordan skape en sterk og velfungerende organisasjon. I tillegg mener referansegruppen at en bør ha fokus på følgende: Generelt: Behov for store lokaler ved store arrangementer Wifi tilgang ved arrangementer Midler kan kommunen være en ressurs for å hente midler? Rekruttering av nye frivillige - markedsføring av egen organisasjon Behov for mer samhandling mellom de frivillige org. Behov for frivillighetskoordinator. Sanitetsforening opptatt av frivillighet i sykehjem at flere sykehjem får til frivillig innsats. Kurs i forhold til frivilligarbeid generelt er det også ønskelig å få til. Søknad om midler frivillig sektor. Eget firma har spesialisert seg på dette og tilbyr egne kurs. / Finnes også kurs for frivillige org. Eks. hvordan lede frivillige. Kan man bruke frivillige eldre som har kompetanse til å gjøre en jobb for organisasjoner, hvordan rekruttere dem? Beste måten å rekruttere frivillige er å skape aktivitet! Flere undersøkelser om hvorfor personer ikke jobber frivillig sier at grunnen er at «ingen har spurt» Er det økonomi med i frivillighetsplanen? Vurderer frivillighetsplanen behov for frivillige i sykehjem? Utfordringer: Nok frivillige hender med kompetanse Få til mere aktivitet rundt enkelte prosjekter Ikke så stor villighet til å binde seg opp over tid, mer engasjement rundt enkeltprosjekter 7 av 32

8 Kontaktperson i kommunen som har oversikt over lokaler ol ved større arrangementer Kompetanse i forhold til frivillige oppgaver Legitimasjon til frivillige - spesielt når de skal utøve frivillig arbeid i hjemmene Vanskelig å komme i kontakt med noen som kan hjelpe frivillige org formidle kontakt med rette personer og hjelp til praktiske ting Rettferdig prioritering av midler fra kommunens side- å tenke utenfor boksen i forhold til å skaffe midler Vanskelig å få folk til å ta større ansvar Ønsker en felles møteplass, høre i ett eller annet fora om noen kan hjelpe organisasjonen med et arrangement Ønsker et større nettverk Kommunen som tilrettelegger: Tilrettelegge for frivillig aktivitet musikk på sykehjem f.eks, tilrettelegge for samarbeidsarena Søknadsskriving + regnskap- register. Utveksle ressurser mellom frivillige org. En som er god på regnskap, søknader kan hjelpe en annen org. Mot en gjentjeneste All frivillig aktivitet i Bodø er et gode!! viktig å vektlegge og å prioritere. Gi og ta. Rettferdig fordeling av ressurser. Enkel måte å få innpass i kommunen ved større arrangementer Få til «aktivitet skaper mer aktivitet». Lagring av materiell tomme kommunale lokaler (f.eks Bodin sykehjem) Få svar fra kommunen ved henvendelser erfaring på at dette ofte ikke skjer. Må etterlyse svar Kommunale bidrag fra for eksempel teknisk avd. ved arrangement er nødvending, bør være en gratis tjeneste Lage oversikt over lag og foreninger med mulighet for at organisasjoner kan presentere seg På web, samlet register f. eks. Samarbeid og/samhandling kan gi mer/større støtte Bevisstgjøre store bedrifter på at de har et samfunnsansvar, støtte de frivillige org Passe på at det ikke blir for mange fora Være obs på at det ikke blir sosial dumping når det inngås avtaler/kontrakter Ressurser og samarbeid frivillige org kan bidra mer for å øke samarbeid med kommunen: bidra til sosial beredskap Arrangør - kompetanse Felleskalender? For å unngå dobbel arrangement like arrangement De frivillige kan også hjelpe hverandre eks. musikk i sykehjem Hvordan kan Bodø bli mer attraktiv for regionkommunene, samarbeid! Felles dag der frivillige org. kan møtes for å vise sine aktiviteter, eks. messe Kontaktpunkter mellom lag/foreninger og kommunen: et punkt som kan være felles ressurs «en dør inn» 8 av 32

9 Bidrar til norskopplæring integrering av fremmedspråklige. Temaarrangement flere org kan presentere samarbeide. Sanitetsforening ønsker å bidra med beredskap, men kommunen har takket nei har kommunen beredskapsplan? Spørreundersøkelse frivilligheten i Nordland. I forbindelse med arbeidet med frivillighetsplan i Nordland ble det utarbeidet et spørreskjema som ble sendt ut til frivillig sektor. Ett av spørsmålene som ble stilt i undersøkelsen gikk ut på å kartlegge hvilke områder organisasjonene opplever som mest utfordrende i sitt arbeid. En antar at disse svarene på mange måter også er representative for frivilligheten i Bodø. Følgende hovedpunkter ble oppgitt: Lokaler Forutsigbarhet i økonomi Kompetanse Synliggjøring For mye byråkrati Få medlemmer til å stille på dugnad Rekruttere medlemmer til verv Inkludering/mangfold Disse hovedpunktene er på mange måter gjenkjennbar fra hva referansegruppen er opptatt av. Lys og musikk i natten Foto: Per-Inge Johnsen 9 av 32

10 3. HANDLINGSDELEN. Rammevilkår og utfordringer for frivilligheten er et forsøk på beskrivelse av nåsituasjonen for frivilligheten i Bodø. I handlingsdelen skal vi se framover. Samfunnsplanen Bodø 2030 slår fast i hovedmål «Byen det er godt å bo i mangfold, levekår og livskvalitet» at Bodø vil ta del i nasjonal frivillighetsstrategi innenfor omsorg som er under utvikling. I satsingsområde «Frisk befolkning lenge i jobb» er det med en strategi som går på å stimulere til engasjement i frivillig sektor for å nå målet om at Bodø er et samfunn der den enkelte innbygger kan nytte de ressurser, evner og muligheter hun/han har for å mestre hverdagen. I visjonen er det av Bodø bystyre vedtatt en ambisjon om at Bodø skal være en «Attraktiv hovedstad i Nord» i Rammevilkår, utfordringer og føringer fra samfunnsplanen er derfor bakteppe når mål, satsingsområder og tiltak skal utarbeides. Det formuleres visjon og mål. For å nå disse mål er det pekt ut 4 satsingsområder som Bodø kommune skal konsentrere seg om i planperioden. Visjon En aktiv og levende frivillig sektor. Mål Bodø kommune skal være en god støttespiller for frivilligheten og legge til rette for en sterk og mangfoldig frivillig sektor med forutsigbare rammer. Satsingsområder: For å komme fram til forslag til satsingsområder, har noen sorteringskriterier vært av spesiell betydning: Visjon og målformulering Utfordringer som referansegruppen har formulert Frivillighetsplan i Nordland Anbefalinger fra Beskrivelse av rammevilkår Dette leder fram til fire satsingsområder: Informasjon og kommunikasjon Frivillighet og større arrangementer Frivillighet og omsorg Frivillighet og mangfold 10 av 32

11 1. Informasjon og kommunikasjon: a. Organisering og ressursbruk Frivillig sektor etterspør «en dør inn» i Bodø kommune og bedre kommunikasjon. Dette gjør at Bodø kommune bør vurdere organiseringen av kontaktpunkter med frivillig sektor. Frivilligheten i Bodø etterspør også mer informasjon fra kommunen, men også måter å informere hverandre om aktiviteter slik at man kan jobbe mer aktivt sammen når dette er hensiktsmessig. De ønsker muligheter til å annonsere aktiviteter på kommunens hjemmeside og få hjelp til rekruttering m.m. En frivillighetsportal er et særdeles viktig tiltak, og likeledes organisering når det gjelder driften av en slik portal. Gode eksempler: Trondheim kommune og Skien kommune b. Lokaler og arenaer Frivilligheten etterspør et enkelt system for bruk som er gjennomgående for alle kommunale bygg. I tillegg til dette er kommunen forpliktet til å tilby gratis lokaler til frivillige organisasjoner som gjennomfører kurs og opplæring, jfr. opplæringsloven med forskrifter. c. Samarbeid med næringsliv Det er et økende fokus på samarbeid mellom frivillig lag og foreninger og næringslivet De frivilliges hovedmotivasjon til samarbeid med næringslivet er å skaffe inntekter til det frivillige arbeidet. Næringslivets motivasjon kan derimot være mer sammensatt som Samfunnsengasjement Goodwill/godt omdømme Organisasjonsutvikling Merkevarebygging Troverdighet Næringslivet sponser frivillige lag og foreninger i noen grad. Imidlertid bør samarbeidet mellom frivillige lag og foreninger og næringslivet i Bodø styrkes. Det er få møtepunkt mellom frivillige lag og foreninger og næringslivet, og utfordringen blir om kommunen kan bidra til å styrke samarbeidet og utveksling av ressurser til nytte for både frivillige og næringsliv. TILTAK: A. Bodø kommune skal vurdere å utvikle egen frivillighetsportal. B. Bodø kommune skal vurdere om kontaktpunkter med frivillig sektor bør endres i forbindelse med utviklingen av frivilligportalen. Likeledes må driften av denne portalen avklares. C. Bodø kommune skal jobbe med å øke synligheten av kommunens tjenester som frivilligheten kan benytte seg av. 11 av 32

12 D. Bodø kommune skal stille til disposisjon kommunale lokaler/arealer inne og ute etter nærmere avtale. Forvaltningen må avklares med eiendomsforetaket. E. Bodø kommune skal legge til rette for at det arrangeres felles messetorg for næringsliv, frivillig sektor og Bodø kommune 1gang pr. år. 2. Frivillighet og større arrangementer: Bodø bystyre har vedtatt følgende visjon i samfunnsplanen: «Bodø 2030 Attraktiv hovedstad i Nord». At større arrangementer legges til Bodø vil være med på å realisere denne visjonen. I samarbeid med frivilligheten bør Bodø kommune bidra mer når store arrangementer skal gjennomføres. En bør også ha i tankene at Bodø-regionen kan bli et kraftsenter når det gjelder kompetanse innenfor dette området hvis man samarbeider på tvers av kommunene og deler kompetanse. I Bodø har frivilligheten arrangerte flere nasjonale/internasjonale arrangementer de siste årene. En kan nevnte Midnattsolgaloppen i 2009, NM friidrett jr. 2010, Bacekamp Salten 2010, Landsskytterstevne 2011, 3 landskamper i futsal 2012 og Artic Race of Norway i 2013 pluss mange fler. Noen eksempler på hva som står foran oss i 2015: NNM langrenn mars (Innstranda) Nordisk mesterskap i Bryting mai(bodø bryteklubb). Og i 2016 kommer NM Orientering (B&OI), og i 2017 blir det landsleir i Norges speiderforbund med kanskje i 8000 deltagere. Sett fra Bodø kommunens ståsted er Bodøs 200 års jubileum (Bodø2016) et strategisk passeringspunkt på veien for å nærme oss visjonen «attraktiv hovedstad i Nord». En by og et samfunn kan ikke bestå uten dens innbyggere, næringsliv og tilreisende. Visjonen for Bodø2016 har derfor også vektlagt denne dimensjonen: Vi skaper stolte ambassadører for en attraktiv hovedstad i Nord. Visjonen vil kreve bred involvering og bruk av ressurser internt i Bodø kommune, næringsliv, statlige og offentlige aktører, og sist, men ikke minst, frivilligheten. Idrettslag i Fauske og Bodø går nå sammen om å skape gode arrangementer. Samarbeidet omfatter flere forhold som arrangørkompetanse, sponsorsamarbeid og felles dugnad med frivillige medarbeidere. TILTAK: A. Bodø kommune skal stimulere til, og legge til rette for, at det kan gjennomføres store arrangementer i Bodø og Salten. B. Bodø kommune skal bidra til å identifisere krav til fasiliteter og behov for oppgraderinger når det gjelder store arrangementer. C. Bodø kommune skal samhandle med eksterne arrangører: Avklare kommunens og arrangørenes ansvar Koordinering tilrettelegging arrangement Bidra med arrangørkompetanse Bidra med å overføre kunnskap om rutiner/systemer Bidra med varig infrastruktur (utstyr, materiell, fasiliteter) 12 av 32

13 3. Frivillighet og omsorg Frivillighet ser ut til å gi økt tilfredshet med livet og økt mestringsfølelse. Organisasjonsaktive eldre har bedre helse og livskvalitet. For enkeltpersoner bidrar organisasjonsaktivitet blant annet til å skape sosiale nettverk, identitet og tilhørighet. Frivillig aktivitet gir mulighet for personlig utfoldelse og kreativitet, og er gode arenaer for læring og mestring. For samfunnet som helhet betyr et høyt nivå av frivillig aktivitet også et høyt tillitsnivå med sterke sosiale bånd. Dette er også utgangspunktet for aktiviteten til Bodø Frivilligsentral. Sentralen har siden 1991 vært et bindeledd mellom de som ønsker å gjøre en frivillig innsats og de som ønsker å motta slik innsats I møte med morgendagens omsorgsutfordringer, blir det nødvendig å mobilisere Bodø - samfunnets samlede omsorgsressurser og se nærmere på oppgavefordelingen mellom omsorgsaktørene. Med sikte på de demografiske utfordringer som venter oss for fullt om år, bør veksten i omsorgsoppgaver organiseres slik at den støtter opp under og utløser alle de ressurser som ligger hos brukerne selv, deres familie og sosiale nettverk, frivillig sektor, i nærmiljøet og lokalsamfunnet, i ideelle virksomheter og næringslivet som tar sin del av samfunnsansvaret. Det ligger gode muligheter i å engasjere flere i frivillig omsorgsarbeid. På omsorgssektorens område ligger det også et stort potensial i å utfordre de ideelle organisasjonene til fortsatt å gå foran og finne nye veier, aktivt involvere nye generasjoner frivillige, og utvikle nye former for ideelle tiltak og samvirkeløsninger der brukerne og deres organisasjoner er mer aktivt inne på eiersiden. Mange ønsker å bidra inn i det offentlige hjelpeapparatet med sine varme hender. Disse gode kreftene og ressursene ønsker Bodø kommune velkommen. For at disse gode hjelperne skal bli best mulig mottatt og ivaretatt og benyttet på best mulig måte av fagpersonellet er det viktig at man avsetter ressurser til arbeidet og at man har fokus på at frivillighet krever koordinering. Koordinatorene skal rekruttere, organisere, motivere, ta vare på, veilede og inspirere de frivillige. TILTAK: A. Bodø kommune skal ta initiativ til etablering lokallag «Livsglede for eldre» B. Bodø kommune skal bruke frivilligportalen aktivt til rekruttering av flere frivillige. C. Bodø kommune/bodø Frivilligsentral skal samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å få mer fokus på frivillighet blant unge. D. Bodø kommune skal sette av 5 % av stillingsressursen til nøkkelpersoner i omsorgssektoren som skal benyttes til frivillighetskoordinering. E. Bodø kommune skal prioritere videreutdanning i Frivillighetskoordinering- eldreomsorg som er utviklet i forbindelse med nasjonal frivillighetsstrategi. (Jfr. bystyrets verbal i forbindelse med Årsbudsjett Økonomiplan ). F. Bodø kommune skal opprette møteplasser i alle bydeler basert på frivillig innsats. G. Bodø kommune skal rekruttere personer fra andre kulturer til frivillighetsarbeid. 13 av 32

14 4. Frivillighet og mangfold Bodø har målsetting om innbyggere i Innvandring, og spesielt arbeidsinnvandring, forventes å utgjøre store deler av befolkningsveksten. I dag har flyktninger som bosettes gjennom introduksjonsloven mange rettigheter og helhetlig oppfølging. Arbeidsinnvandrere har ikke krav på denne støtten, naturlig nok. Likevel er Bodø avhengig av arbeidsinnvandring og at mange etablerer seg permanent, gjerne også ved at familien i hjemlandet flytter etter. Bodø er et internasjonalt lokalsamfunn med økende mangfold i befolkningen. Mer enn 100 nasjoner er representert i kommunen. Innvandrerandelen forventes å øke i årene framover. For næringslivet er dette en helt nødvendig utvikling. Det blir stadig viktigere å knytte til seg kompetanse og å rekruttere dyktige folk utenlands. Skal disse personene trives i Bodø, og vurdere å ta med seg sine familier, er kontakt med frivilligheten særdeles viktig. Bodø kommune, frivilligheten og næringslivet har dermed felles interesser. Frivillige lag og organisasjoner er viktige arenaer for å inkludere nyankomne innvandrere i lokalmiljøet. Hvordan kan organisasjonene og kommunen samarbeide for bedre integrering? Selv om man ofte sier at integrering er en prosess som omfatter hele befolkningen, er det også snakk om en personlig prosess for den enkelte. Det er det enkelte menneske som integreres. Nettopp derfor er deltakelse viktig for integreringen. Frivillige organisasjoner kan gjøre det lettere for den enkelte å finne sin plass i lokalmiljøet. Tilflytterkonferansene som fylkeskommunen arrangerer har mye fokus på dette, hvor frivilligheten blir trukket fram som viktig av mange. Herøy frivilligsentral jobber f.eks. svært aktivt med integrering av tilflyttere fra utlandet. IMDI bevilger over statsbudsjettet «Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn som bidrar til deltagelse, dialog og samhandling». Denne tilskuddsordningen har vært forvaltet av fylkeskommunen, men i regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015 er dette flyttet til 20 kommuner, der i blant Bodø, som den eneste kommunen i Nordland. Støtteordningen har 2 formål: 1) Drift av lokale innvandrerorganisasjoner Formålet med driftstilskudd til lokale innvandrerorganisasjoner er å medvirke til å styrke innvandrerbefolkningens deltakelse i organisasjonslivet og til å øke tilgjengeligheten til sosiale nettverk for denne delen av befolkningen. 2) Tilskudd til frivillig virksomhet i lokalsamfunn. Formålet med tilskuddet til frivillig virksomhet er å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunn på tvers av ulike grupper i befolkningen. Bodø kommune v/ flyktningkontoret har en god kontaktflate i forbindelse med kommunens arbeid med integrering av flyktninger og særlig introduksjonsordningen. Flyktningkontoret kan bidra med: Informasjon ut mot frivillig sektor om kommunens arbeid med integrering og introduksjonsordningen. Informere nyankomne flyktninger om hva frivillig sektor har å tilby, inkl. møteplasser, tiltak og ulike tilbud både for barn og voksne. I den forbindelse kan også representanter fra lag og foreninger settes i kontakt med brukerne og inviteres til å komme med informasjon. Bodø voksenopplæring kan være en naturlig arena for dette. 14 av 32

15 Kartlegge behov og vurdere muligheter for målrettet bruk av frivillig sektor som bidragsytere i introduksjonsprogrammet. TILTAK: A. Bodø kommune skal medvirke til å skape møteplasser og aktiviteter i lokalsamfunnet for nye landsmenn der det knyttes kontakter med frivillig sektor. B. Stormen bibliotek skal medvirke til å stimulere ulike målgrupper for å sikre møteplass for mangfold og bredde. C. Bodø kommune skal medvirke til å arrangere «Innflytterdag» i samarbeid med frivillig sektor og innvandrerorganisasjoner. D. Bodø kommune skal medvirke til å utvikle et møtested mellom tilflyttere og lokalbefolkningen inkludert frivillig sektor i kommunens familiesentra. Måloppnåelse: Referansegruppen er opptatt av om mål og satsingsområder kan måles. Vil kommunen og frivillig sektor sammen komme noe nærmere visjonen «En aktiv og levende frivillig sektor» i løpet av planperioden? Bodø kommune skal måles på følgende når planen evalueres i 2018/2019: 1. Nasjonal anerkjennelse av frivillighetsarbeidet i Bodø. Bodø arrangerer nasjonale / internasjonale møteplasser / arrangement. Forutsigbarhet i samarbeidsforholdet med Bodø kommune 2. Gjennomføring av 200-årsjubileet i samarbeid med en tydelig frivillig sektor. 3. Synliggjøre frivillig sektors innsats i omsorgsarbeidet 4. Synliggjøre frivillig sektors innsats i integreringsarbeidet Jubel for frivilligheten Foto: Per-Inge Johnsen 15 av 32

16 4. RAMMEVILKÅR. 4.1 Frivillighet i Norge Den 5. desember 2014, på FNs internasjonale frivillighetsdag, ble regjeringens Frivillighetserklæring lagt fram til høring. Her slås det fast at regjeringens samspill med frivillig sektor skal preges av: Forutsigbarhet Åpenhet Tillit Tilgjengelighet Erklæringen er delt inn i tre deler: 1. Grunnlag for samspill 2. Rammeverk for samspillet 3. Oppfølging av erklæringen Historisk tilbakeblikk: Frivillig sektor har spilt en betydelig rolle i utviklingen av demokratiet og oppbyggingen av det norske samfunn. Frivillig sektors bidrag til mangfold, kultur, politikk og demokratiske holdninger er av stor samfunnsmessig verdi. Frivillig sektor er kanaler for engasjement, innflytelse og samfunnsdeltagelse. Frivillig sektor plasserer seg mellom offentlig og privat sektor og utgjør et viktig element i den norske samfunnsstrukturen. Viktige oppsummeringspunkter når det gjelder frivillighet i Norge: Siden starten av 2000-tallet har myndighetene hatt økt oppmerksomhet på frivilligheten. Det som skjer på sentralt nivå har ringvirkninger for den kommunale politikken, og utviklingen legger opp til en todeling av frivillig sektor, med et tydelig skille mellom kultur og fritidsfeltet og helse og sosialfeltet. De frivillige organisasjonene har opplevd store endringer i rammevilkårene som følge av statlig politikk. Til tross for dette har organisasjonene klart seg bra økonomisk, og hatt vekst i både inntekter og aktiviteter. Sosiale medier har skapt en ny kommunikasjonssituasjon for frivillige organisasjoner med forventninger om interaktivitet og rask respons. Det medfører nye krav til kompetanse, risiko for økt sentralisering og utfordringer for tradisjonelle beslutningsstrukturer. Man sliter mange steder med å skape sosial kontakt mellom minoritets og majoritetsbefolkningen. Det jobbes flere steder systematisk med inkluderingsarbeid, men likevel er ildsjeler i det lokale foreningslivet bekymret for framtiden. Jenter, minoritetsforeldre og eldre ungdom må engasjere seg mer. Den klassiske formen for samfunnsengasjement er i endring, og det er en dreining mot mer kortsiktighet. Yngre generasjoner deltar helst på en mer prosjektorientert sporadisk måte og knyttet til bestemte formål. Egenskaper ved samfunnet har mye å si for den enkeltes livskvalitet. Et bredt organisasjonsliv er avgjørende for den sosiale integrasjonen og for å skape tillit. Forskningen viser at frivillighetens bidrag står sentralt i den enkeltes opplevelse av livskvalitet. 16 av 32

17 Deltagelse i frivillige organisasjoner avhenger av individuelle faktorer som økonomi, familiesituasjon og sosial forankring. Antallet frivillige barn og ungdomslag falt mellom 1999 og Likevel er dagens åringer mer aktive i frivillige organisasjoner enn de som var unge for år siden. Idretten er ikke flink nok til å rekruttere personer med funksjonshindringer. Når frivillige med nedsatt funksjonsevne først deltar er de like aktive som funksjonsfriske. Likevel er de dårligere representert i idrettsorganisasjonene. Ved å delta i frivillige organisasjoner får man tilgang til kunnskap, fellesskap og nettverk. Det er en demokratisk utfordring at ikke-vestlige har en lavere formell representasjon enn majoritetsbefolkningen. Lån og leie av skolelokaler er viktig for at lokale frivillige organisasjoner kan fungere som læringsarenaer. Andelen som gjør frivillig arbeid har gått tilbake. Likevel er Norge i verdenstoppen når det kommer til frivillighet. De fleste frivillige organisasjoner finansierer sin virksomhet gjennom flere finansieringskilder som offentlige bevilgninger og tilskuddsordninger, frivillig innsats, private gaver, inntektsbringende aktiviteter og kommersielle ressurser. Det er betydelige variasjoner i måten departementene fortolker og håndterer de frivillige organisasjonene. Frifond ble opprettet i år 2000 for å bedre de økonomiske rammebetingelsene for demokratisk og frivillig aktivitet i lokalsamfunn. På tallet ble det bestemt at det kun var Norsk Tipping som skulle tilby pengespill på automater. I 2009 ble «grasrotandelen» innført. Etter krav fra frivilligheten har Regjeringen opprettet en momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner. Det er innført skattefradrag for gaver. Regjeringen har foreslått at beløpsgrensen blir stående på kr i Nordland fylkeskommune: I desember 2014 vedtok fylkestinget «Frivillighetsplan Nordland ». Denne frivillighetsplanen har som mål å: Bidra til økt kunnskap om og fokus på frivilligheten i Nordland Angi en retning for Nordland fylkeskommunens rolle, ansvar og oppgaver ovenfor frivillig sektor. Utforme strategier for Nordland fylkeskommunes forhold til frivillig sektor Stimulere til aktivitet i frivillig sektor i Nordland Stimulere til utvikling av kommunale planer for samhandling mellom frivillig sektor og kommunen. I økonomiplan og Budsjett 2015 har fylkestinget redusert voksenopplæringsmidlene betydelig. Dette får store konsekvenser for mange av medlemsorganisasjonene/studieforbundene i Nordland. 17 av 32

18 4.3 Frivillighet i Bodø-samfunnet: Frivillig innsats er av grunnleggende betydning for utvikling av kulturlivet i Bodø kommune. Frivilligheten utløser betydelig verdier. Verdiskapingen i frivillig sektor i Norge (inkludert verdien av det frivillige arbeidet) var på 101 milliarder kroner i Dvs. omtrent 1 milliard verdiskaping i Bodø samfunnet (Bodø har om lag 1 % av landets befolkning) Frivillighetsregistret (tall oktober 2014): Kategori Antall Kultur og rekreasjon inkludert idrett 258 Bare idrett 96 Utdanning og forskning 5 Helse 12 Sosiale tjenester 37 Natur og miljøvern 8 Bolig og lokalmiljø 22 Politiske og interesseorganisasjoner 78 Legater og fremme av frivillighet 0 Internasjonale organisasjoner 8 Tros og livssynsorganisasjoner 9 Yrkes bransje og fagforeninger 3 Barne og ungdomsorganisasjoner 54 Mangfold og inkludering 6 Totalt 500 Frivillighetsregistret viser 354 enheter i oktober Når antall kategorier er ca 150 større betyr dette at flere organisasjoner er registrert med flere kategorier. Brønnøysundregistrene opplyser at hver organisasjon kan være registrert med inntil 3 kategorier. Disse tall viser en svært omfattende aktivitet i Bodø kommune. Frivilligheten som lykkepille 18 av 32 Foto: Per-Inge Johnsen

19 Grasrotanalyse 2013 Bodø: Kategori Antall givere Bidrag i kroner Andre helsetjenester Barne og ungdomsorg Annen utdanning Dyrevern Idrett Interesseorganisasjoner Internasjonale aktiviteter 1 49 Krisehjelp og støttearbeid Kultur og kunst Lokalsamfunnsutvikling Mangfold og inkludering 2 26 Natur og miljøvern Politiske organisasjoner 0 0 Rekreasjon og sosiale foreninger Sosiale tjenester Tros og livsynsorg Totalt Denne oversikten viser at idretten fikk over halvparten av den totale grasrot andelen i Bodø. Det bør nevnes at Glimt er på 2. plass på topp 20 i Norge med en andel på over 1.2 mill. kr, bare Vålerenga fikk mer i Momskompensasjon: Når det gjelder momskompensasjon opplyser at de hvert år lager en oversikt over fordeling på kommune og fylke. Rent praktisk søker underledd (lokalledd og regionalledd) gjennom sitt sentralledd. Lotteri og stiftelsestilsynet må derfor manuelt plassere underleddet i den enkelte kommune. Det kan derfor oppstå feilkilder. Oversikten fra tilsynet viser at frivilligheten i Bodø i 2013 fikk godkjent søknadssum på ca. 9 mill. kr, og etter en vedtatt avkortning ble 6.3 mill. kr fordelt. I 2013 fikk man tildelt ca. 65 % av godkjent søknadssum, i 2014 er dette økt til at man får utbetalt ca. 81 % av godkjent søknadssum. Studieforbundene er også en viktig frivillighetsaktør. Følgende tabell er utarbeidet for 2013 Bodø kommune: Studieforbund Kurs Deltakere Kurstimer Studieforbundet Folkeuniversitetet Studieforbundet Funkis Kristelig Studieforbund (K-Stud) Idrettens Studieforbund Musikkens Studieforbund Studieforbundet natur og miljø av 32

20 Studieforbundet AOF Norge Studieforbundet kultur og tradisjon Akademisk Studieforbund Studieforbundet Næring og Samfunn Venstres opplærings-og studieforbund Sosialistisk Venstrepartis Studieforbund Senterpartiets Studieforbund Totalsum Voksenopplæringsforbundet har 15 godkjente studieforbund som medlemmer, og Studieforbundene har til sammen 487 medlemsorganisasjoner (per des. 2013) I følge voksenopplæringsloven og forskrifter har studieforbund rett til gratis lokaler når de får offentlig støtte. Hjertefred 5. BODØ KOMMUNE: 5.1 Frivillighet i oppvekst og kulturavdelingen Noen innledende kommentarer og eksempler på frivillighet i avdelingen: Foto: Per-Inge Johnsen Frivillig innsats er av grunnleggende betydning for utvikling av kulturlivet i Bodø kommune. Frivilligheten utløser betydelig verdier, som sagt ovenfor beregnet grovt til 1milliard kr. Tettere samarbeid og intensjon om bedre tilrettelegging for lag, foreninger og frivillige organisasjoner, vil kunne gi økt aktivitet i befolkningen og økt frivillig innsats. 20 av 32

21 I Bodø foregår det et yrende organisasjonsliv hvor frivillig virksomhet er avgjørende for virksomheten. Mye av dette skjer i samspill med kommunale virksomheter eller på arenaer drevet av kommunen, som f.eks i haller, baner, i øvingsrom, sykehjem, skoler og barnehager. Frivillig aktivitet som skjer i samspill med barnehager og skoler foregår i hovedsak gjennom foreldresamarbeid og nærmiljøorganisasjoner. Disse samarbeider om tradisjonsarrangementer ved høytider som f.eks. 17.mai, sommer og juleavslutninger og leie av lokaler m.m. Helsesøstertjenesten samarbeider med frivillighetssentralen i forhold til sorggrupper for barn og unge. Flyktningkontoret har lite formelt samarbeid med frivillig sektor. Men samarbeider med enkelte lag og foreninger innen idrett som bidrar som tiltaksarrangører inn i introduksjonsprogrammet, som f.eks. Bodø gym og turn. Potensielt kan et mer omfattende og målrettet samarbeid med frivillig sektor bidra positivt på mange måter i flyktningkontorets og kommunens arbeid med integrering. Flyktningkontorets kjerneoppgave er imidlertid kvalifisering av bosatte flyktninger til arbeid og/eller utdanning gjennom introduksjonsprogrammet. Det vil derfor være en avveiing hvorvidt en evt. innsats fra frivillige bør være målrettet inn i selve introprogrammet eller bestå av andre integreringstiltak. I forbindelse med søknader om tiltak i forbindelse med den nasjonale tilskuddsordningen til barn og unge, organisert gjennom BUF.dir., kommer det ofte søknader som kommunen anbefaler skal få midler. Søknadene fra ulike frivillige er forskjellig fra år til år. 5.2 Frivillighet på kulturkontoret Kulturkontoret har forankret sine hovedsatsingsområder i Kulturstrategisk plan Skapende kulturkrefter Bodø mot 2016, politisk vedtatt i Her sies det følgende: Bodø blir i større grad en by med flere innbyggere fra ulike deler av nærområdet, ulike deler av landet og utlandet. Sentraliseringen og urbaniseringen skaper tilflytting til Bodø fra distriktet. Globaliseringen gjør også Bodø til et flerkulturelt samfunn. For Bodø betyr dette muligheter for mangfold og bredde. For Bodø er det viktig at ulike målgrupper gis muligheter til å utøve og oppleve et kulturelt mangfold. Det må legges til rette for en positiv og god utvikling som kan bidra til en bredde som gir muligheter for mangfold og nyskaping. Fire viktige punkter når det gjelder tilrettelegging for frivilligheten: 1. Arenautvikling Herunder kunstgressbanepakken, Stordalen og de andre hallene, Bestemorenga, STImuli, Aktiv Hverdag, Stormen 2. Tilskuddsordninger Til kulturelle og sosiale formål og for idrett, fysisk aktivitet og nærmiljø Kulturelle og sosiale formål Bodø kommunes tilskuddsordninger for kultur har som formål å stimulere til aktivitet og produksjon. Barne- og ungdomsarbeid har hovedprioritet. Det blir tildelt to typer tilskudd: a. Prosjektstøtte til kulturelle prosjekt og arrangement. b. Driftsstøtte til sosiale og kulturelle formål 21 av 32

22 Bodø kommune tildeler årlig også 3 kulturstipend og en kulturpris. Tilskuddsordninger for idrett, fysisk aktivitet og nærmiljø Tilskuddsordningene har som formål å stimulere til fysisk aktivitet, trivsel i nærmiljøet og naturopplevelser for alle. Følgende tilskudd ytes: Tilskudd til fysisk aktivitet Tilskudd til fysisk aktivitet der tilskuddsordningen har som formål å opprettholde eller øke aktiviteten i idrettslaget/friluftsorganisasjonen, samt stimulere til flere og større idrett og friluftsarrangement i Bodø. Tilskudd gis både til deltaker og publikumsarrangement. Tilskudd til private anlegg for idrett, friluft og nærmiljø Tilskuddet kan benyttes til å hjelpe med løpende vedlikehold og mindre vedlikeholdsoppgaver på egne private anlegg. Anlegg i lokalmiljøet som stimulerer og tilfredsstiller barns behov for fysisk aktivitet i organiserte eller egenorganiserte former prioriteres særskilt. Tilskudd til fysiske tilretteleggingstiltak på kommunale og private lekeplasser. Lokale lag, foreninger, borettslag, FAU skole og SU barnehage kan få tilskudd til fysiske tilretteleggingstiltak på kommunale og private lekeplasser og tilsvarende arealer. Tiltak skal være beregnet på allmennhetens bruk og ha fokus på barn og unge. Byteknikk, som har ansvaret for kommunale lekeplasser, vil vurdere en fornuftig innsats av finansiell, materiell eller fysisk støtte, samt muligheter for samarbeid og dugnad. 3. Rådgivning, veiledning, informasjon og kurs Seksjonene på kulturkontoret er aktive ute i førstelinjetjeneste, og har nær dialog meg publikum. Det gis rådgivning i forhold til å søke på kommunale og andre eksterne støtteordninger. Det gis råd om hvor publikum kan henvende seg for å få tak i lokaler/møteplasser til ulike formål, det gis informasjon mellom ulike aktører som bidrar til nettverksbygging, det gis kurs og opplæring fra ulike kulturelle, idrettslige og sosiale perspektiv. 4. Møteplasser Fritidssenter for unge i ulike bydeler, Stormen bibliotek og konserthus, Tusenhjemmet, mm. Musikk og festivaler: Bredden i Bodøs kulturliv blir i stor grad ivaretatt av de mange amatørene og frivillige kulturutøverne. De er en av de viktigste bærebjelkene i Bodøs kulturliv. En viktig del av livet for unge og gamle amatører som bidrar gjennom sitt engasjement og en enorm dugnadsinnsats som skaper et mangfoldig tilbud til byens innbyggere. Et tilbud som bidrar i utviklingen av en livskraftig kommune og gjør Bodø til et attraktivt samfunn. Festivalene og musikklivet i Bodø har fått både nasjonal og internasjonal oppmerksomhet. Det er arrangørkunnskap og kvalitetene i festivaler som Parken festivalen Nordland Musikkfestuke Bodø Internasjonale Orgelfestival 22 av 32

23 Nødutgang-festivalen Bodø Jazz Open Hardcore festivalen Kjærringrock Det vilde Ord - for å nevne noen, som har skapt dette bilde. Profesjonalitet og frivillighet i godt samspill, der engasjement og innsatsvilje har vært viktig. Indirekte er frivilligheten en forutsetning for mange av de aktørene innenfor musikkfeltet og de er med å skape tilbudet til befolkningen i kommunen. Stormen: Stormen bibliotek har etablert en venneforening, med en gruppe mennesker som får muligheten til aktivt å medvirke hvordan møteplassen i Stormen blir. De ser for seg at de frivillige kan være med på ulike arrangementer og/eller å være tilstede på spesifikke tidspunkter på dagen for å bistå med omvisning i bygget, være med på arrangementer som vert og/eller vakt, gi informasjon til gjester, navigere i bygget, opplesning for barn, ønske gjester velkommen m.m. Stormen bibliotek inneholder, foruten de klassiske tjenestene, også litteraturhus, en arena for scenekunst og visuell kunst. Tusenhjemmet: Tusenhjemmet er et bygg som inneholder et bo og aktivitetssenter for eldre, og er en viktig kulturarena for innbyggerne i Bodø. Senteret ble første gang tatt i bruk i desember Det primære mål er sosial verdiskaping og det gjøres gjennom et bredt og mangfoldig kurs-, kultur- og aktivitetstilbud. Organisering og driften er basert på at frivillige medarbeidere skal ha innflytelse på utformingen og utviklingen av Tusenhjemmet. Det legges hovedvekt på det enkelte menneskets ressurser og muligheter, og behov for å være delaktig i samfunnet. Tusenhjemmet Bodø AS eier bygningen og drifter aktivitetssenteret. Hovedaksjonæren er BBL med 95 % av aksjene. Bodø kommune har 5 %. Tusenhjemmet Bodø AS har en driftsavtale med Bodø kommune, og mottar et årlig tilskudd for at virksomheten som knyttes til Tusenhjemmet skal bidra til å utvikle kultur- og egenaktiviteter for eldre, i samsvar med gjeldende kulturstrategiplan for Bodø kommune. Det arbeides internt fra administrasjonens side med å klarlegge driftsforutsetningene videre for Tusenhjemmet. Politisk sak vil bli fremmet i løpet av Barn og ungdom I barne- og ungdomsseksjonen jobbes det med å skape kvalitetssikrede kulturtilbud for unge, med ungdomsmedvirkning som metode. Her er FRUKT-teamet en av de aller viktigste aktørene. FRUKT-teamet består av frivillige ungdommer, som planlegger, gjennomfører og evaluerer alle FRUKTs aktiviteter, i samarbeid med de ansatte i barne- og ungdomsseksjonen. Styringsgruppa i medvirkningsorganet Unge Stormen består også i hovedsak av frivillige ungdommer, der hovedoppgaven er å bygge opp og vedlikeholde et nettverk av ungdom som ønsker å delta i kulturaktiviteter i Stormen bibliotek, samt bistå Bodø kommune i å videreutvikle metode for ungdomsmedvirkning i denne nye arenaen. 23 av 32

24 Seksjonen har, i tillegg til FRUKT-team og Unge Stormen, arbeidsgjenger på fritidssentrene våre, som består av frivillig ungdom. Frivillige ungdommer danner grunnlaget for at Bodø lykkes med å holde møteplasser og kulturtilbud til barn og unge levende, aktuelle, kvalitetssikrede og attraktive for ungdom. Idrett og friluftsliv. Frivillig innsats er av grunnleggende betydning for idrett og friluftsliv i Bodø kommune. Frivilligheten utløser betydelige verdier i utviklingen av anlegg og aktivitetstilbud i idretten, friluftslivet og nærmiljøet. Lag/forening får også direkte driftstilskudd. Som f.eks. drift og tilsyn av kommunalt eid garderobe, vask toaletter i friluftsområder, søppelplukk Aspmyra kunstgressbane og drift av private lysløyper. Vi leier også lag og foreninger til enkeltstående oppdrag som vasking, maling, rydding etc. og enes da om pris på dugnadsoppdrag. Kulturkontoret samarbeider med ca. 75 idretts og ca. friluftsorganisasjoner. Overordnet er de tilsluttet Bodø idrettsråd og Bodø friluftsforum, og gjerne krets og nasjonale organisasjoner. De driver sin aktivitet og til en viss grad med anlegg/tilretteleggingstiltak. Kommunens rolle i nærvær og samspillet med disse er å legge til rette, redusere hindringer, se på muligheter, skape positiv og god dialog og felleskap om utvikling. Aktiv Hverdag Aktiv Hverdag, som tilbyr aktivitetstilbud til særskilte grupper, har et bredt samarbeid med frivillige, og er helt avhengig av de for å kunne tilby et variert og mangfoldig tilbud. Frivillige har sagt at dette er med på å holde dem selv aktiv. Aktiv Hverdag har også god kontakt med frivillige lag og organisasjoner og hjelper barn av nyankomne flyktninger til å finne en fritidsaktivitet. På Basis Kafe som er et klubbtilbud for personer med nedsatt funksjonsevne, er det en arbeidsgjeng på 8 funksjonshemmede personer som jobber frivillig. STImuli Frivillighet har hatt stor betydning for STImuli. Frivilligheten styrker prosjektet gjennom eierskap og deltakelse. Samtidig har STImuli hatt mulighet til å imøtekomme initiativ og følge opp frivillige, noe som oppleves som et positivt møte med det kommunale systemet De frivillige utfører konkrete tiltak. Rundt 16 km sti og turvei er etablert av frivillige gjennom tilskudd fra STImuli. Frivillige er ofte avhengig av å få dekke reelle kostnader av materialer og maskinleie, men utfører arbeidet selv. For de frivillige er et konstruktivt samarbeid med kommunen veldig viktig. Kommunen har mulighet til å hjelpe både økonomisk, hjelpe til med avklaringer og papirarbeid og faglig veiledning. 24 av 32

25 5.3 Bratten aktivitetspark Samarbeid med de frivillige er generelt et veldig viktig fokus i Bratten aktivitetspark virksomhet; det handler både om å ta et samfunnsansvar ved å hjelpe fram spesielt mindre frivillige organisasjoner, og å synliggjøre disse overfor brukerne. Det siste er et viktig element i integreringsarbeid. Ved Bratten aktivitetspark kan man dele samarbeidet med de frivillig i 2: 1. Klubber som har sitt faste anlegg i Bratten Bodø Motorsportklubb, Bodø RC-klubb, Bodø Frisbeeklubb, Bodø Hang- og Paragliderklubb De har faste treninger, rekrutteringsarbeid, markedsfører aktiviteten, arrangerer konkurranser (helt opp til nasjonalt og nordisk nivå). Deltar i arrangementer i Bratten m.m. Klubbenes virksomhet er et viktig bidrag i det fellesskapet og det brede tilbudet som Bratten skal tilby befolkningen. 2. Klubber, lag og foreninger som bidrar under arrangementer Bodø Bueskytterforening, Kreativt gjenbrukssenter, Bodø Changemaker, Press, Bodø og omegn Gokart, Natur og ungdom og Dyrebeskyttelsen for å nevne noen, pluss alle de som har faste anlegg i Bratten De deltar i gjennomføringen av arrangementer i Bratten, eks. Vårslæpp, Den store utedagen, Ferie for alle m.m. Dette gir dem en fin mulighet til å vise hvem de er og hva de står for, og de kan rekruttere til sin virksomhet. Dette gir Bratten et mye bredere tilbud enn hva vi kan skape selv. Dans på Kaiservarden Foto: Per-Inge Johnsen 25 av 32

26 5.4 Frivillighet i helse og omsorgsavdelingen Frivillighetens bidrag i Institusjonene: Tradisjonelt sett tenker vi at frivillige kommer via ideelle lag og foreninger i nærmiljøet, pårørende og familie. Lag og foreninger som Røde Kors, Lions, Bodø sanitetsforening og venneforeninger er knyttet til sykehjem. En utfordring kan være å gå ut over de vante samarbeidspartnere og se til velforeninger i nærmiljøet, lokale foreninger som Malerforeninger, pensjonistforening, lokale turlag, Bodin leir, gartneri, videregående skole som kunst og håndverk, frisør og lignende, Universitetet ved fagutdanning. Mer sjeldne samarbeidspartnere kan nevnes blant annet, jeger og fiskerforeninger, Idrettslag, Katt og Hundeforeninger, innvandrer organisasjoner, samarbeid med flyktningkontoret og kriminalomsorg i frihet. Alle frivillige vil være en ressurs på rett plass. Det er seks institusjoner i kommunen som tilbyr langtidsplass for eldre med ulik grad av hjelpebehov grunnet nedsatt funksjonsnivå. Det er Furumoen sykehjem i Misvær, Mørkved omsorgssenter, Stadiontunet sykehjem, Hovdejordet sykehjem, Vollsletta sykehjem og Sentrum sykehjem Samarbeid med frivillige lag og organisasjoner er etablert ved de fleste institusjoner. I overkant av halvdelen av institusjonene har en eller annen form for samarbeid med frivillige organisasjoner og foreninger. Bare unntaksvis er det tilknyttet uorganiserte frivillige. Da er det i stor grad snakk om pårørende som ivaretar egne familiemedlemmer samt en og annen tidligere ansatt. Det er størst frivillig innsats fra Røde Kors og Sanitetsforeningen, lokale foreninger som pensjonistforeninger ol, utenom enkeltpersoner. Alle institusjoner som har samarbeid med lokale lag og foreninger har en eller annen form for muntlige samarbeidsavtale. De fleste institusjonene samarbeider med frivillige lag og foreninger for å lage felles arrangementer for beboerne. Mer enn halvparten av sykehjemmene benytter seg av bistand fra frivillige lag og foreninger i forbindelse med turer og arrangementer utenfor institusjonene. Besøksvenn til enkeltbeboere, og følge ved kafebesøk, frisør ol utføres også. Mange institusjoner og soner har etablert en eller annen form for samarbeid med barnehager, skoler, kor, lokale menighet og frivillighetssentral til enkeltarrangementer. Frivillige fra Røde Kors er tilknyttet mange av institusjonene. Det er også sporadisk samarbeid med Lions og pensjonistforeningen ved Bodin leir. Noen institusjoner hadde tidligere egen venneforening som aktive samarbeidspartnere. Venneforeninger besto ofte av pårørende til nåværende og eller tidligere beboere på institusjoner. En utfordring er å gjenopprette denne formen for frivillighet Frivillighetens bidrag til Hjemmeboende: Bydelssentrene I hjemmetjenesten er det ett ønske om sosiale tiltak for å minske ensomheten, spesielt for de som bor hjemme alene. Sosiale tiltak som eks følge til frisør og tannlege, til bibliotekbesøk, kafe og konserter. Det nevnes også ønske om sosial kontakt som besøk i hjemmet for å slå av en prat, eventuelt lage mat og spise sammen. Noen etterlyser tiltak som kan gjøres utomhus som snømåking (trapp, inngangsparti, til postkasse/søppel), bære inn, følge til ulike aktiviteter (Tusenhjemmet, Aktiv hverdag). Transport til møteplasser er en utfordring som må løses, eventuelt i samarbeid med Bodø Frivilligsentral. 26 av 32