Kort beskrivelse/sammendrag

Transkript

1 Metodevarsling som del av Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Dette er et underprosjekt til prosjekt Plan utarbeidet: Kort beskrivelse/sammendrag Helse- og omsorgsdepartementet har tillagt Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten (Kunnskapssenteret) ansvaret for å etablere og drifte en funksjon for metodevarsling som del av Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten (nasjonalt system for metodevurdering). Funksjonen skal sikre at viktige metoder blir identifisert og prioritert for metodevurdering. Anbefalinger i en rapport utarbeidet av Nasjonal arbeidsgruppe for metodevurdering i juni 2013 gir føringer for arbeidet. Arbeidet skal skje i nært samarbeid med Helsedirektoratet, Statens Legemiddelverk (Legemiddelverket) og De regionale helseforetakene (Helseforetakene). Funksjonen vil bygge på en videreutvikling av Kunnskapssenterets database MedNytt og koordineres med utviklingen av en felles nettløsning for systemet som helhet. Denne prosjektplanen beskriver mål og prosess for etableringen. Funksjonen er planlagt å være i drift fra 1.oktobert Oppdragsgiver: Helse- og omsorgsdepartementet Prosjektledelse og medarbeidere Prosjektleder: Vigdis Lauvrak, forsker Prosjektansvarlig (gruppeleder): Brynjar Fure, forskningsleder Interne medarbeidere: Vidar Vang, rådgiver, Sari Ormstad, forskningsbibliotekar, Helene Arentz-Hansen, forsker, Liv Giske, seniorrådgiver, Tove Ringerike, forsker, Reidun Kværnbråten, IKT-sjef Mona Berg Hansen, kommunikasjonsrådgiver Eksterne medarbeidere: Krystyna Hviding, seniorrådgiver og Helle Endresen, forsker, Statens legemiddelverk En ekspertgruppe utpekt av Helseforetakene En brukergruppe utpekt av Helseforetakene Eksterne aktører (samarbeidspartnere) Helsedirektoratet ved kontaktperson Ellen M. Nielsen Helseforetakene ved Nasjonal arbeidsgruppe for metodevurdering Statens legemiddelverk ved kontaktperson Kristin Svanqvist Plan for erstatning ved prosjektdeltakeres fravær: Prosjektansvarlig oppnevner stedfortreder Mandat Helse- og omsorgsdepartementet har tillagt Kunnskapssenteret ansvaret for å etablere en funksjon for metodevarsling som del av et nasjonalt system for metodevurdering. Funksjonen skal sikre at viktige metoder på et tidlig tidspunkt blir identifisert og prioritert for metodevurdering. Arbeidet skal bygge på anbefalinger gitt i rapport fra Nasjonal arbeidsgruppe for metodevarsling fra juni Hovedmottakere (målgruppen) for funksjonen er nasjonalt systems bestillerforum (Bestillerforum RHF), helsemyndigheter, beslutningstagere og fagansvarlige i spesialisthelsetjenesten. Funksjonen skal driftes i nært samarbeid med Helsedirektoratet, Statens legemiddelverk (Legemiddelverket) og de regionale helseforetakene (RHFene). Mål En ny funksjon for metodevarsling skal være etablert i oktober I utviklingsarbeidet vil følgende mål vektlegges: Et metodevarsel skal oppfattes som nyttig for prioritering av metodevurdering

2 Et metodevarsel skal inneholde riktig informasjon som skal kunne gjenbrukes i videre prosesser Et metodevarsel skal være tilgjengelig for alle gjennom publisering i databasen MedNytt Søkbarheten i databasen skal være god Layout og grensesnitt skal være brukervennlig Databasen skal oppdateres regelmessig Utviklingsarbeidet skal være koordinert med utvikling av Kunnskapssenterets øvrige nettsider og nettfunksjonen for Nasjonalt system for metodevurdering Bakgrunn I januar 2013 ble Nasjonalt system for innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten lansert. Systemet omtales også som nasjonalt system for metodevurdering. Systemets oppbygging og sentrale begreper er beskrevet i en systembeskrivelse (1). Systemet skal bidra til bedre og tryggere pasientbehandling og en bærekraftig utvikling innenfor helsetjenestene på lang sikt. Systemet skal tilrettelegge for systematiske løp for metodevurdering før det tas avgjørelser om innføring av nye metoder i spesialisthelsetjenesten. Metodevarsling som del av systemet skal sikre at viktige metoder på et tidlig tidspunkt blir identifisert og prioritert for metodevurdering. I juni 2013 leverte en arbeidsgruppe på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet en rapport som ga anbefalinger for en slik funksjon (2). Rapporten beskriver tilsvarende funksjoner benyttet i andre land under betegnelser som Horizon-scanning, Early warning og Alert. I november 2013 ga Helse- og omsorgsdepartementet Kunnskapssenteret ansvaret for å etablere og drifte en funksjon for metodevarsling som del av systemet. Departementet understreker at etableringen skal utføres basert på anbefalinger gitt av rapporten fra juni 2013, og at arbeidet skal skje i nært samarbeid med Helsedirektoratet, Legemiddelverket og Helseforetakene. Denne prosjektplanen beskriver etableringen av en metodevarslingsfunksjon basert på anbefalinger i rapporten fra juni 2013 (2) og videreutvikling av databasen MedNytt. Databasen MedNytt ble startet i 2007 etter initiativ fra Helse Vest. Hovedfunksjonen i dag er å understøtte søk etter «tidlige vurderinger» av nye metoder i forbindelse med metodevurdering i sykehus. Dette gjøres først og fremst ved formidling av norske titler og lenker til internasjonale vurderinger. Rapporten fra juni 2013 anbefaler at metodevarsler som del av det nye nasjonale systemet skal bestå av korte beskrivelser (en til to sider) med lenke til en metodevurdering dersom dette foreligger. Kilde til informasjon om nye metoder og vurderinger kan i stor grad være internasjonale samarbeidspartnere (2). Endringer i forhold til dagens versjon av databasen MedNytt vil være knyttet til hyppighet for søk etter nye metoder, flere kilder for søk etter nye metoder, tettere samarbeid med Legemiddelverket, en systematisk filtrering av relevante metoder i samarbeid med helseforetakene, utforming av et større utvalg norske varsler, økt oppdatering, bedre søkbarhet og mulighet for gjenbruk av informasjon i systemets prosesser for forslag og vurdering. Kunnskapssenterets nettsider er under omfattende redesign og en felles nettløsning for nasjonalt system er under utvikling. Videreutvikling av databasen MedNytt vil derfor være koordinert med redesign av Kunnskapssenterets nettsider, og utviklingen av en felles nettløsning for det nasjonale systemet. MedNytt skal fortsatt driftes av Kunnskapssenteret. Metoder og arbeidsform Vi har tatt utgangspunkt i anbefalinger fra rapporten om metodevarsling (2) og formulert produkter (tabell 1), prosesser (tabell 2) og milepæler (figur 1). Aktører i utviklingsprosessen er Kunnskapssenteret, Legemiddelverket, Helsedirektoratet og de regionale helseforetakene/helseforetakene. En mer detaljert beskrivelse av arbeidsoppgavene er gitt i vedlegg til prosjektplanen. Tabell 1 Produkter Produkter Påbegynnes Utkast Endelig Ansvar leveranse Prosjektplan Uke 1 ( ) Uke 8 Uke 12 K Prosedyrer for identifikasjon av nye metoder Uke 10 ( ) Uke 14 og 34 (P) Uke 40 K/SLV

3 Filtreringskriterier og prosedyre for filtrering* Uke 10 Uke 15 og 34 (P) Uke 40 K/SLV/HF Prosedyre for kvalitetssikring Uke 10 Uke 14 og 34(P) Uke 40 K/SLV/HF Prosedyrer for søk etter vurderinger Uke 10 Uke 14 og 34(P) Uke 40 K Mal for varsel Uke 10 Uke 14 og 34 (P) Uke 40 K/SLV Prosedyrer for oppdatering Uke 14 Uke 16 og 34(P) Uke 40 K ( ) Plan for videreutvikling Uke 34 Uke 38 Uke 40 K Plan for lansering Uke 20 Uke 24 Uke 36 K Anslag av ressursbehov drift Uke 24 Uke 32 K Plan for evaluering Uke 24 Uke 40 Hdir/HF Funksjon som helhet Uke 1 ( ) Uke 38 ( ) Uke 41 ( ) K/SLV/Hdir/HF Tabellen viser leveranser og ansvar for levering. K = Kunnskapssenteret, SLV = Legemiddelverket, Hdir = Helsedirektoratet, HF = de regionale helseforetakene/helseforetakene. P = Utkast til pilottesting se tabell 2. *Filtreringskriterier og prosedyre for filtrering utarbeides i samarbeid med Bestillerforum RHF Alle produkter merket med P i tabell 1 vil bli gjenstand for testing, hvorav den siste vil være en pilottesting av drift. Produktene vil bli ferdigstilt basert på erfaringer fra testene. For testing oppnevnes det en ekspertgruppe og en brukergruppe. All brukertesting vil være nettbasert. Alle prosedyrer vil gjøres tilgjengelige via nettløsningen. Ansvar for at prosedyrene er oppdatert vil ligge hos Kunnskapssenteret. Plan for evaluering vil bli utarbeidet av Helsedirektoratet. Tabell 2 Prosesser Prosesser Oppstart Ferdig Ansvar Uke 10 Uke Hdir/HF Oppnevning av ekspertgruppe 14 Uke 10 Uke Hdir/HF Oppnevning av brukergruppe 20 Uke 12 Uke K/SLV Test av prosedyre for identifikasjon av metoder og vurderinger 14 Test av prosedyre for filtrering Uke 15 Uke K/SLV/HF- ekspertgruppe 17 Uke 17 Uke K/SLV Test av data innleggelse i mal 20 Test av prosedyre for kvalitetssikring av innhold Uke K/SLV/ HF- ekspertgruppe Brukertesting layout og innhold Uke K/ HF-brukergruppe Utviklingsarbeid databasen Uke 14 Uke K 40 Brukertesting søk og grensesnitt Uke 34 Uke K/HF -brukergruppe 35 Utprøving av drift (pilottesting) Uke 36 Uke 39 K/SLV/HF-ekspertgruppe og brukergruppe Lansering Uke K/SLV/Hdir/HF Ordinær drift Fra uke 41 K/SLV/Hdir/HF Evaluering av ett års drift Oktober 2015 Hdir/HF Tabellen viser arbeidsoppgaver som prosesser. K = Kunnskapssenteret, SLV = Legemiddelverket, Hdir = Helsedirektoratet, HF = de regionale helseforetakene/helseforetakene. Aktiviteter, milepæler og tidsplan Figur 1 Milepæler Mars Juni August September Oktober

4 Prosjektplan: Etablering av felles forståelse av mål (produkt og prosesser/prosedyrer) og ambisjonsnivå mars 2014 Milepæl 1: Filtreringskriterier, layout og innhold av varsler er testet ut juni 2014 Milepæl 2: Søkbarhet og grensesnitt er testet ut august 2014 Milepæl 3 : Pilottesting prosedyrer for drift er testet ut september 2014 Drift: Lansering av funksjonen og drift - oktober 2014 Evaluering: Evaluering etter ett års drift ca oktober 2015 Ressursbehov er vist i tabell 3 og 4. Kunnskapssenteret har bare budsjettansvar for egne ansatte. Månedsverk brukt av Kunnskapssenterets informasjonsavdeling, Nasjonal arbeidsgruppe for metodevurdering, eller Bestillerforum RHF er ikke tatt med. Ekspertgruppen bør minimum omfatte fire eksperter for legemidler og minimum fire for andre metoder. Brukergruppen bør omfatte brukere av metodevarsler med ulike behov. Under utviklingsarbeidet vil ekspertgruppene involveres i fire økter tilsvarende (anslagsvis) maksimalt (totalt) fire arbeidsdager per ekspert (filtrering uke 15-17, kvalitetssikring av innhold uke 21-22, filtrering uke 36 og kvalitetssikring av innhold uke 38). Brukergruppen vil involveres i to økter av maksimalt (totalt) en dag per bruker (brukertesting innhold og layout uke 22-23, og søk og grensesnitt uke 35). Sekretariatet i Helsedirektoratet koordinerer opprettelsen av ekspert- og brukergrupper. Utkast til ferdige prosedyrer vil bli distribuert til alle aktørene for innspill. Sekretariatet i Helsedirektoratet tar ansvar for distribuering av utkast til helseforetakene og koordinerer innspillene fra helseforetakene. Under utviklingsarbeidet og frem til etableringen av den nye funksjonen vil databasen MedNytt driftes og oppdateres i et separat prosjekt (9914) som tidligere. En plan for forventet ressursbehov for drift og videreutvikling av den nye funksjonen vil foreligge i oktober Tabell 3 Ressursbehov* utvikling og etablering i månedsverk Aktører Månedsverk Kunnskapssenteret prosjektleder (OSH) 7 Kunnskapssenteret forskningsbibliotekar (OSH) 3 Kunnskapssenteret andre medarbeidere OSH og OLH 4 Kunnskapssenteret IKT 3 SLV 3 Helsedirektoratet 1 Ekspertgruppe 1 Brukergruppe 0,5 Totalt 22,5 OSH = Avdeling for oppsummering seksjon for spesialist helsetjenesten, OLH = Avdeling for oppsummering seksjon for legemidler og helseøkonomi. *Månedsverk omfatter lønn og generelle kostnader forbundet med drift, hver av aktørene vil beregne dette ulikt. Tabell 4 Andre utgifter Kunnskapssenteret Aktivitet kr Nettverksarbeid (konferanser, møter med samarbeidspartnere) Lansering (besøk i helseforetakene) Sum Risikoanalyse Hvert elements risikofaktor er produktet av sannsynlighet og konsekvens. Vurderingen angis med graderingene liten, middels og stor.

5 Risikoelement Sannsynlighet Konsekvens Risikofaktor SLV, RHFene og/eller Hdir har ikke ressurser/mulighet til å levere slik det er beskrevet i planen liten Forsinkelse, mer-kostander for Kunnskapssenteret, lavere kvalitet liten Kunnskapssenterets fremdrift med relansering av egne nettsider forsinkes Nettløsningen til systemet som helhet medfører større endringer av planen middels liten Forsinkelse av lansering, en enklere utgave lanseres i oktober Forsinkelse av lansering, en enklere utgave lanseres Tiltak for å begrense risikoelementenes sannsynlighet og konsekvens: middels Prosjektplanen har vært på høring hos alle aktørene i uke 9 - ingen negative innspill til ressursbruk. Kunnskapssenterets IKT avdeling har gitt innspill til hvordan arbeidet i første omgang kan gjøres enkelt for deretter å bli mer avansert som en del av utviklingsarbeidet. liten Referanser/litteratur 1. Nytt system for innføring av metoder i helsetjenesten Systembeskrivelse Tilgjengelig vi nettsiden til nasjonalt system: 2. Metodevarsling. Anbefalinger fra Nasjonal gruppe for metodevarsling Kan fås ved henvendelse til Sekretariatet for nasjonalt system: Vedlegg 1. Målgruppe, målgruppens behov og avgrensing Fra anbefalingene rapport om metodevarsling (2): «..Funksjonen skal sikre at viktige metoder på et tidlig tidspunkt blir identifisert og prioritert for metodevurdering, slik at systemet som helhet kan bidra til en god og effektiv helsetjeneste til beste for pasienten. - Hovedmottakere av metodevarsler er det nye systemets bestillerforum (Bestillerforum RHF), helsemyndigheter, beslutningstagere og fagansvarlige i spesialisthelsetjenesten. Mange kan ha interesse av informasjonen et metodevarsel gir, og metodevarslene bør derfor være åpent tilgjengelige, og forståelige for et bredt publikum. Form, innhold og filtreringskriterier for metodevarsler bør utarbeides og testes ut i nær dialog med hovedmottakerne. - I samsvar med det nye systemets funksjon som prioriteringsverktøy, bør metodevarslingsfunksjonen omfatte alle typer metoder, herunder legemidler, utstyr og prosedyrer. Hensiktsmessige tidspunkter for varsling av nye metoder kan være ved søknad om markedsføringstillatelse (MT) i Europa for legemidler, ved tidspunkt rundt CE-merking for utstyr, og ved omfattende utprøvende bruk uavhengig av type metode. For å unngå duplisering av arbeid, kan nye metoder i stor utstrekning identifiseres gjennom informasjon fra internasjonale samarbeidspartnere. I tillegg bør andre, herunder leverandører og produsenter, ansatte i helsetjenesten, pasienter og pårørende kunne komme med innspill.» Produkter og prosesser som skal sikre at målgruppens behov blir ivaretatt: Tilgjengelighet Databasen MedNytt er tilgjengelig for alle. Kunnskapssenterets vil videreutvikler databasen MedNytt til å møte hovedmottakernes behov. Arbeidet koordineres med redesign av kunnskapssenterets nettsider og utviklingen av en felles nettløsning for Nasjonalt system. MedNytt vil fortsette å være faglig uavhengig og tilgjengelig for alle. Prosedyrer for identifikasjon av metoder

6 - Kunnskapssenteret og SLV tar ansvar for å utarbeide prosedyrer for identifikasjon av nye metoder som møter hovedmottakers behov. Hovedkilden til informasjon om nye metoder vil være søk i kilder tilgjengelig gjennom internasjonalt samarbeid om metodevarsling slik det er beskrevet i rapporten fra juni 2013(2). Tiden det søkes for er en tidsperiode på ca 2 måneder. Tidsrommet gjenspeiler at vi sannsynligvis vil oppdatere databasen seks ganger i året. Det utarbeides også rutiner for å motta tips om nye metoder. Det utarbeides rutiner for kontakt med leverandører. Det utarbeides forslag til rutiner for å identifisere metoder som ikke omfatter legemidler og utstyr. - Om nødvendig, vil Kunnskapssenteret og SLV ta ansvar for å inngå avtaler om bruk av informasjon utarbeidet av andre. - Prosedyrene for identifisering av metoder hos internasjonale samarbeidspartnere vil bli testet ut to ganger før oppstart av drift, hvorav den siste er en pilottest. - Sekretariatet i Helsedirektoratet koordinerer innspill til prosedyrene fra hovedmottakerne før siste uttesting. Utarbeide filtreringskriterier Filtreringskriterier skal sørge for at det bare utarbeides varsler om nye og potensielt viktige metoder. Begrepet «ny og viktig metode» vil ligge til grunn slik det er diskutert i rapporten fra juni 2013 (2). Gjennom forarbeidet med prosjektplanen har det blitt trukket frem at det skal tas hensyn til at metodene kan være aktuelle for minimetodevurdering i sykehusene. Videre har flere fremhevet at en metode ikke skal nedprioriteres for varsling alene fordi det er en metode som mest er aktuell for primærhelsetjenesten. Det ligger utenfor prosjektets rammer å gi forslag til kriterier for prioritering av metodevurdering, men spesifisering av prioriteringskriterier vil kunne påvirke filtreringskriteriene. Særskilte filtreringskriterier for utvalgte brukere (f.eks Bestillerforum RHF) vil kunne komme i tillegg til de generelle kriteriene. Hovedmottakerne må vurdere om det er aktuelt å filtrere metoder spesielt beregnet dem (for eksempel før hvert møte i Bestillerforum RHF). Dette vil kunne komme som et tillegg til en mer generell filtrering som skal favne videre. Det er mulig at det bør utarbeides egne produkter beregnet på utvalgte hovedmottakere (f.eks utskrifter beregnet til forberedelse av møter i bestillerforum RHF). - Kunnskapssenteret og SLV vil utarbeide forslag til eksplisitte og etterprøvbare filtreringskriterier som definerer begrepet «ny og viktig metode» på en håndterbar måte. - Kunnskapssenteret og SLV tar ansvar for at filtreringskriteriene testes ut og at det utarbeides en prosedyre for filtrering. Et skåringssystem vil kunne være aktuelt. - Prosedyren for filtrering testes ut i to omganger og hovedmottakerne gjennom Nasjonal arbeidsgruppe og Bestillerforum RHF vil kunne gi innspill til kriteriene etter begge testene. - Sekretariatet i Helsedirektoratet koordinerer innspill til filtreringskriterier og prosedyrer. - Sekretariatet i Helsedirektoratet koordinerer opprettelse av en ekspertgruppe som skal delta i filtreringsprosessen. Utarbeide prosedyrer for søk etter metodevurderinger - Kunnskapssenteret utarbeider prosedyrer for søk etter oppdaterte vurderinger av identifiserte og filtrerte metoder. - Sekretariatet i Helsedirektoratet koordinerer innspill før pilottesting av drift. Utarbeide prosedyrer for utforming av varselets innhold: Et forslag til innhold er gitt i rapporten fra juni 2013 (2). - Kunnskapssenteret vil i samarbeid med SLV utarbeide en mal for metodevarsler på maks en til to sider som gir:

7 o En beskrivelse av metoden o Status for bruk og godkjenning o Beskrivelse av sykdom/pasientgruppen o Beskrivelse av eksisterende metode (behandlingsalternativ) o Potensiell betydning: Effekt, sikkerhet, kostnader, organisering, dagens anbefalinger, etiske utfordringer o Lenke til vurderinger dersom dette foreligger - Legemiddelverket tar ansvar for å utarbeide rutiner for å innhente informasjon om legemidler. - Kunnskapssenteret tar ansvar for å utarbeide rutiner for å innhente informasjon om ikke-legemidler. I arbeidet med malen tas det hensyn til at informasjonen i metodevarselet samstemmes mot, og gjenbrukes i andre dokument f.eks: forslagsskjema til metodevurdering, egnethetsvurdering og mini-metodevurderingsmalen. På sikt vil vi legge opp til at overføring mellom ulike dokument kan gjøres elektronisk (gjenbruk av informasjon). Vi vil også ta hensyn til at det er behov for uttak av lister og varsler etter søk. - Layout og design av nettsiden utvikles i samarbeid med Kunnskapssenterets informasjonsavdeling. Det vurderes om det er mest hensiktsmessig og brukervennlig å gjengi informasjonen som tabell eller sammenhengende tekst. Det skilles mellom en tabellbasert innlegging og gjenbruk av informasjon i databasen (elektroniske skjema og overførbarhet) og layout av produktet. - Forbedring av databasens innside gjennomføres i samarbeid med Kunnskapssenterest IKT-avdeling. - Kunnskapssenteret vil legge vekt på søkbarhet og et godt språk. Tidskriftet for norsk legeforenings ordliste, standardisert nomenklatur og norsk oversettelse av MeSH termer er førende for ordbruk. Kunnskapssenterets informasjonsavdeling bidrar til språkvask av pilotversjonene av Metodevarslene. Det skilles mellom metodevarselet som et lesbart produkt og nøkkelord lagret i databasens innside som gir søkbarhet. - Sekretariatet i Helsedirektoratet koordinerer opprettelsen av en ekspertgruppe som sammen med Kunnskapssenteret bidrar til å kvalitetssikre innholdet. Gruppen kan gjerne være den samme som deltar i filtreringsarbeidet. - Sekretariatet i Helsedirektoratet koordinerer opprettelse av en brukergruppe som gir innspill til språk og layout. Forbedring av MedNytts søkefunksjon og grensesnitt Søkefunksjonen i MedNytt er i dag begrenset til bruk av kategorier, områder og tekst i tittel - Kunnskapssenteret utvider søkefunksjonen til å omfatte nøkkelord, søk i sammendrag, standardisert nomenklatur og indeksering ved hjelp MeSH termer. - Brukergruppen (se over) vil teste ut grensesnitt og søkbarhet i samråd med Kunnskapsenterets IKT seksjon. - Videreutvikling av databasen MedNytt vil være koordinert med redesign av Kunnskapssenterets nettsider, og utviklingen av en felles nettløsning for nasjonalt system. Kunnskapssenterets informasjonsavdeling har ansvar for redesign Kunnskapssenterets nettsider, mens Helsedirektoratet har ansvar for systemets nettsider. Vi vil vektlegge en kompatibel strategi for søkbarhet. Prosjektleder vil være i kontinuerlig dialog med Kunnskapssenterets informasjonsavdeling og sekretariatet i Helsedirektoratet om dette. 2. Lansering - Kunnskapssenteret lager en plan for lansering i samarbeid med RHFene/HFene, SLV og sekretariatet i Helsedirektoratet. Lansering kan omfatte besøk i HFene og være en kombinert presentasjon av nasjonalt system, databasen MedNytt, mini-metodevurdering (mini-hta) og forslagsskjema for metodevurdering.

8 3. Oppdatering Ved lansering vil databasen inneholde metodevarsler identifisert som nye i perioden april 2014 til august Når ordinær drift er igangsatt vil databasen sannsynligvis oppdateres seks ganger i året med nye metoder. Hvordan allerede identifiserte metoder best mulig oppdateres og kriterier for hvor lenge metodene skal forbli i databasen og oppdateres må diskuteres. Muligens vil metoder maksimalt oppdateres i ett visst antall år (f.eks tre). - Kunnskapssenteret tar ansvar for å utarbeide og teste prosedyrer for oppdatering 4. Håndtering av data som allerede ligger i databasen MedNytt I dag inneholder databasen MedNytt flere hundre titler med lenker til vurderinger. Disse vil bli liggende tilgjengelige i inntil tre år etter publisering av lenken. Disse er søkbare basert på kategori og tittel, men er ikke indeksert vha MeSH termer og har ingen sammendrag eller nøkkelord. Søkbarheten er derfor mindre enn for nye varsler. For legemidler vil bare ny-identifiserte metoder sammenfattes i et varsel, oppdateres med søk etter vurderinger, og indekseres med MeSH termer. For andre metoder bør muligens et større antall metoder som ligger i databasen gjennomgå filtrering. Dette skyldes at prosessen for innføring av ikke-legemidler er mindre strukturert enn prosessen for innføring av legemidler. I dag dreier det seg om ca tre hundre titler publisert de siste tre årene med lenker til vurderinger. Dersom disse også skal filtreres (f.eks at de 50 viktigste prioriteres) er det behov for at det avsettes mer ressurser til ekspertgruppen. 5. Drift - Det etableres prosedyrer for drift og oppdatering. Hensikten med prosedyrene er å dokumenterer arbeidsprosessen (kvalitetssikring). Prosedyrene vil også gjøre arbeidet uavhengig av enkeltpersoner. En plan for oppdatering utarbeides i samråd med frister for forslag til nye metodevurderinger. - Det utarbeides et forslag til ressursbehov for drift 6. Evaluering Følgende mål vektlegges ved evaluering: Nytteverdi for hovedmottakerne Kvalitet og mulighet for gjenbruk Tilgjengelighet Søkbarhet Brukervennlighet Regelmessig oppdatering Koordinering med systemets nettsider Helsedirektoratet utarbeider et forslag til plan for evaluering. Ett hensiktsmessig tidspunkt for evaluering er etter ca ett års drift 7. Videreutvikling På sikt vil det være et behov for videreutvikling av funksjonen. Dette omfatter blant annet bruk av elektroniske skjemaer med overførbart innhold. Arbeidet med planlegging av videreutvikling igangsettes, men det forventes ikke at elektroniske skjemaer foreligger ved lansering. - Kunnskapssenteret utarbeider en plan for videreutvikling som leveres sammen med prosedyrer for drift.