Konsesjonssøknad. Samordnet nettløsning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord-Fosen

Transkript

1 Konsesjonssøknad Samordnet nettløsning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk på Nord-Fosen Søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse September 2010

2

3 FORORD NTE-Nett, TrønderEnergi Nett, SAE-Vind og Zephyr legger med dette frem søknad om konsesjon, ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse for samordnet nettløsning for Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk. De konsesjonssøkte løsningene berører kommunene Overhalla, Namdalseid, Namsos, Flatanger, Osen og Roan. Bl.a. av hensyn til usikkerhet knyttet til fremtidig utvikling av nettet i regionen søkes det på flere alternative systemløsninger. Omsøkt spenningsnivå er 132 kv med unntak av løsningen hvor Innvordfjellet vindkraftverk tilknyttes eksisterende 66 kv-nett i Daltrøa (Namsos). Det konsesjonssøkes løsninger som kan gjennomføres uavhengig av Statnetts planer for en ny 420 kv-ledning over Fosen og dermed kan realiseres relativt raskt. Alle de konsesjonssøkte løsningene gir mulighet for saneringer i eksisterende regionalnett. Konsesjonssøknaden med konsekvensutredning (KU) sendes Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) til behandling. Konsekvensutredningen er utført med bakgrunn i utredningsprogram fastsatt av NVE. Høringsuttalelser sendes til: Norges vassdrags- og energidirektorat Postboks 5091, Majorstua 0301 Oslo NVE s saksbehandler er: Siv Sannem Inderberg, tlf.: Spørsmål til tiltakshaverne vedrørende søknad og KU kan rettes til: Selskap Navn Tlf. Mobil E-post NTE-Nett Erling Tønne erling.toenne@nte.no TEN Tibor Szabo ts@tronderenergi.no SAE-Vind Arne Fredrik Lånke arne.fredrik.lanke@ae.no Zephyr Kristin Ankile kristin.ankile@vardar.no Oslo, september 2010 NTE-Nett TrønderEnergi Nett SAE-Vind Zephyr AS

4

5 INNHOLD 1. Innledning Bakgrunn Formål og innhold Presentasjon av tiltakshaverne Forarbeider og videre saksgang Forarbeider og informasjon Videre saksbehandling Søknader og formelle forhold Søknad etter energiloven Ekspropriasjons-tillatelse og forhåndstiltredelse Planbehandling etter plan- og bygningsloven Andre nødvendige tillatelser Private interesser og grunneiere Begrunnelse for tiltaket, systemvurderinger og vurderte løsninger Systemvurderinger Behov for forsterkninger i regionalnettet Behov for forsterkninger i sentralnettet Andre vurderte løsninger Beskrivelse av tiltaket Teknisk beskrivelse av stasjoner Teknisk beskrivelse av ledninger og kabel Konsesjonssøkte traseer Kostnader Arealbruk, rettigheter og erstatnings- prinsipper Anleggsgjennomføring Sammendrag av konsekvensutredningen Tekniske planer Landskap Kulturminner og kulturmiljø Naturmiljø Friluftsliv, ferdsel og turisme Landbruk Reindrift Annen Arealbruk Elektromagnetiske felt Referanse- og litteraturliste NTE-Nett, TEN, SAE Vind, Zephyr 5 Konsesjonssøknad

6 Vedlegg 1 KU-rapport Vedlegg 2 Utredningsprogram Vedlegg 3 Grunneierliste Vedlegg 4 Trasékart Oversikt over figurer Figur 1. Hovedtrekkene i en mulig framdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen for tiltaket. Røde linje viser mulig framdriftsplan for nettløsning (systemløsning 1) uavhengig av Statnetts realisering av ny 420 kv-ledning Namsos Roan. Blå linje viser mulig framdriftsplan for nettløsning (systemløsning 2 og 3) som er avhengig av at Statnett realiserer Namsos Roan. Ansvarlig for styring av de ulike deler av prosessen er vist i parentes Figur 2. Oversikt over prioritert systemløsning 1 med nytt 132 kv-regionalnett mot Skage transformatorstasjon. Figuren viser løsning med traséalternativ 2e mellom Innvordfjellet og Breivikfjellet Tegning: Jøsok Prosjekt Figur 3. Oversikt over systemløsning 2 med nytt 132 kv-regionalnett mot Straum transformatorstasjon. Figuren viser løsning med traséalternativ 2f mellom Innvordfjellet og Breivikfjellet Tegning: Jøsok Prosjekt Figur 4. Oversikt over systemløsning 3 hvor Innvordfjellet vindkraftverk mates mot Daltrøa på 66 kv system, og Breivikfjellet vindkraftverk mates mot Bratli/Straum transformatorstasjon på 66 kv system. Tegning: Jøsok Prosjekt Figur 5. Oversikt over systemløsning med sjøkabel over Namsfjorden. Tegning: Jøsok Prosjekt Figur 6. Oversikt over én mulig systemløsning hvor Breivikfjellet mates mot Namsos via eksisterende 66 kv-nett i Namdalseid. Tegning: Jøsok Prosjekt Figur 7. Situasjonsplan for utvidelsen av Bratli transformatorstasjon. Tegning Jøsok Prosjekt Figur 8. Situasjonsplan for ny transformatorstasjon på Spillum. Tegning Jøsok Prosjekt Figur 9. Situasjonsplan for utvidelsen av Straum transformatorstasjon. Tegning Jøsok Prosjekt Figur 10. Situasjonsplan for Solheim koblingsstasjon. Blå strek eksisterende 66 kv-ledning mot Jøa. Rød strek ny 66 kv-ledning mot Innvordfjellet. Grønn strek ny 66 kv-ledning i eksisterende trasé. Tegning: Jøsok Prosjekt Figur 11. Eksempel på 132 kv-kabelendemast. Foto: Ask Rådgivning Figur 12. Fjordspennet og profil for kryssing av Løgnin. Rød strek konsesjonssøkt trasé. Grønn strek dagens ledning. Blå strek ny 132 kv ledning Bratli-Spillum (Namsos). Svart strek eksisterende 22 kv nett. Tegning: Jøsok Prosjekt September

7 Figur 13. Ombyggig av eksisterende 66 kv-ledning Bratli - Straum i Nord- Trøndelag. Dagens 66 kv-ledning til venstre og ombygd 132 kvledning til høyre. Rettighetsbelte for eksisterende ledning er 19 meter og må utvides med ca. 1 meter ved ombygging. (Ombygging foretas ved å skifte travers og henge opp eksisterende liner i V-kjeder (kompositt).tegninger: Jøsok Prosjekt Figur 14. Ombyggig (spenningsoppgradering) av eksisterende 66 kv-ledning Bratli - Straum i Sør-Trøndelag. Avstanden mellom strømførende liner økes fra ca. 3,3 meter for dagens ledning til ca. 4,2 for ombygd ledning. Linene henges opp i komposittisolatorer. Rettighetsbelte for dagens ledning er 17 meter og må utvides med ca. 2 meter. Tegninger: Jøsok Prosjekt Figur 15. Skisse over rettighetsbelte for 132 kv ledning. Tegning Jøsok Prosjekt Figur 16. Skisse over rettighetsbelte 132 kv dobbeltkurs stålmast. Tegning Jøsok Prosjekt Figur 17. Skisse over skogryddingsbelte for 132 kv ledning. Tegning Jøsok Prosjekt Oversikt over tabeller Tabell 1. Teknisk spesifikasjon av 132 og 66 kv-ledninger Tabell 2. Tekniske spesifikasjoner for 66 kv-sjøkabel Tabell 3. Økonomisk sammenstilling av konsesjonssøkte nettløsninger NTE-Nett, TEN, SAE Vind, Zephyr 7 Konsesjonssøknad

8 September

9 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn Energiselskapene Agder Energi Produksjon AS, Statskog, Zephyr AS, Ulvik Kiær Kraft AS og Sarepta Energi AS sendte november 2007 en melding til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) om igangsatt planlegging av en samordnet nettløsning for 9 planlagte vindkraftverk på Fosen i Sør- og Nord- Trøndelag. Av de 9 planene som ble meldt i 2007 er det to aktører, SAE-Vind og Zephyr, med 2 prosjekter, Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk, som har videreført arbeidet med en samordnet nettløsning for vindkraftverk på Nord- Fosen og i Namdalen. Under utredningsarbeidet som ligger til grunn for denne søknaden ble det vurdert nettløsninger som også inkluderte SAE Vinds prosjekt på Rapheia. NVE har i ettertid avslått konsesjonssøknaden for dette prosjektet og derfor, på tross av at vedtaket er påklaget, finner vi det ikke hensiktsmessig å omsøke nettløsninger som inkluderer dette vindkraftverket. Utredede nettløsninger som inkluderer Rapheia er imidlertid omtalt i kapittel 4.4 om andre vurderte løsninger. De øvrige av de 9 nevnte prosjektene er på anmodning fra NVE stilt i bero eller har en beliggenhet som gjør at det ikke er funnet hensiktsmessig å samarbeide for å finne felles nettløsninger. Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk er til sammen planlagt med en maksimal effekt på 175 MW. Regionalnettet i området har ikke kapasitet til å ta i mot 175 MW, og det må derfor bygges et nytt nett som kan overføre produksjonen til et punkt i nettet hvor det er ledig kapasitet. Deler av et slikt nett vil naturlig inngå som en del av det framtidige regionalnettet i området. Planarbeidet har derfor foregått i nært samarbeid med regionalnettseierne NTE-Nett og TrønderEnergi Nett. De to netteierne er også tiltakshaver på store deler av nettet og vil stå som ansvarlig for bygging drift og vedlikeholdet av de aktuelle anleggene. Tiltaket innebærer for systemløsning 1 bl.a. innføring av 132 kv systemspenning i regionalnettet fra Bratil mot Namsos og videre til Skage. Systemløsning 1 forutsetter at produksjonen overføres mot Statnett sin sentralnettstasjon på Skage i Overhalla kommune. Videre forutsettes det at det etableres en ny transformatorstasjon på Spillum i Namsos kommune, noe som innebærer en betydelig forsterkning av regionalnettet og forsyningssikkerheten til Namsos by. Systemløsning 2 innebærer også oppgradering til 132 kv mot Skage, men ikke mot Namsos. Noen av de konsesjonssøkte løsningene gir i tillegg mulighet for saneringer i eksisterende nett. Bl.a. 66 kv-ledningene Bratli-Lauvsnes og Bratli-Spillum (Namsos). NTE-Nett, TEN, SAE Vind, Zephyr 9 Konsesjonssøknad

10 1.2 Formål og innhold Energiloven med forskrifter stiller krav om konsesjon for elektriske anlegg med spenning over volt vekselstrøm [1]. Denne søknaden er utformet i h.h.t. kravene i energiloven med forskrifter og veileder, og plan- og bygningslovens krav til konsekvensutredninger (kapitel 14). Søknaden omfatter søknad om konsesjon for nytt 132/66 kv-nett med tilhørende anlegg for tilknytning av Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk til eksisterende nett. Vedlagt søknaden følger en konsekvensutredningsrapport (KUrapport) for de konsesjonssøkte og vurderte anleggene/løsningene (vedlegg 1). KU-rapporten gir en sammenfatning av berørte verdier, interesser og forventede konsekvenser av tiltaket. Det foreligger egne fagrapporter for flere av fagtemaene (jfr. litteraturlisten i KU-rapporten). Disse vil være tilgjengelig for nedlasting på NVE sine hjemmesider. 1.3 Presentasjon av tiltakshaverne NTE Nett AS er et heleid datterselskap av Nord-Trøndelag Elektrisitetsverk Holding AS, og har hovedkontor i Steinkjer. NTE eies i sin helhet av Nord-Trøndelag fylkeskommune. NTE Nett AS (heretter NTE Nett) er områdekonsesjonær for alle 24 kommunene i Nord-Trøndelag fylke. NTE Nett AS er eier og ansvarlig for drift, vedlikehold og utbygging av selskapets distribusjonsnett og regionalnett. Antall nettkunder er ca Regionalnettet som eies og drives av NTE Nett AS består av kraftledninger og kabler med en total lengde på ca 1107 km, samt 47 transformatorstasjoner. Nettet strekker seg fra Kolsvik i nord til Meråker i Sør. Spenningsnivået i regionalnettet er 66 og 132 kv. TrønderEnergi Nett AS (TEN) er et heleid datterselskap av TrønderEnergi AS, og har hovedkontor i Trondheim. Selskapet har ansvar for energitransport, utbygging, drift og vedlikehold av regional- og distribusjonsnett. TEN har p.t. rundt 80 ansatte. TEN eier regional- og distribusjonsnett. Regionalnettet består av 132 kv og 66 kv, med 29 transformatorstasjoner. Linjelengden totalt i regionalnettet er ca. 730 km, derav 25 km med sjø- og jordkabel. TrønderEnergi Nett har områdekonsesjon for forsyning av ca kunder i 9 kommuner i Sør- Trøndelag. Distribusjonsnettet består av km med høyspent fordeling (hovedsakelig 22 kv), km lavspent fordeling og ca nettstasjoner. Statkraft Agder Energi Vind DA I august 2008 inngikk Statkraft og Agder Energi en avtale om felles satsning på vindkraft på land i Norge. Dette samarbeidet ble konkretisert gjennom opprettelsen av selskapet Statkraft Agder Energi Vind DA (heretter SAE Vind). SAE Vind eies av Statkraft (62 prosent) og Agder Energi (38 prosent). I desember 2009 ble de landbaserte vindkraftprosjektene til Statkraft og Agder Energi overført til SAE Vind. SAE Vind er Norges største vindkraftutvikler, og har som mål å være Norges ledende selskap innen September

11 landbasert vindkraft. SAE Vind skal utvikle, bygge, drifte og vedlikeholde Vindparker over hele landet. Målsetningen til selskapet er å realisere 1500 MW landbasert vindkraft i Norge innen 2020, noe som er nok til å dekke forbruket til norske husstander. SAE Vind skal være en aktiv pådriver for utbygging av vindkraft i Norge, som et bidrag til bedre klima, økt forsyningssikkerhet og vekst. Utbygging av vindkraft gir store industrielle muligheter og vindindustrien vil skape mange nye arbeidsplasser. SAE Vind har hovedkontor i Kristiansand. Zephyr AS ble etablert i 2006 med formål å utvikle, bygge, eie og drive vindkraftverk i Sør- og Midt-Norge. I dag er eierne Østfold Energi AS (1/3), Dong Energy AS (1/3), Vardar AS (1/6) og EB Kraftproduksjon AS (1/6). Eierne satser offensivt på fornybar energi og Zephyr er deres felles satsing innen vindkraft i Norge. Dong Energy er et dansk energiselskap som er ledende innen fornybar energi, spesielt innen vindkraft. Selskapet har over 16 års erfaring knyttet til planlegging, bygging og drift av vindkraftverk. Dong Energy eier og driver 14 vindkraftanlegg i 6 land med en samlet produksjonskapasitet på ca. 650 MW. I tillegg er 9 anlegg under bygging med en samlet installert effekt på ca MW. vindkraftverk på Mehuken i Vågsøy kommune. Vardar er gjennom sitt datterselskap Vardar Eurus den største vindkraftaktøren i Estland. Aktiviteten startet i 2004 og selskapet har nå vindkraftverk i produksjon og under bygging med en samlet ytelse på 125 MW og en årlig energiproduksjon på 240 GWh. Vardar Eurus er også engasjert i utviklingen av flere nye onshore og offshore prosjekter i Baltikum. Zephyr har meldt vindkraftprosjekter i Nord- og Sør-Trøndelag, Sogn og Fjordane og Rogaland. Prosjektene som utvikles i Zephyr har en samlet planlagt installert effekt på i underkant av 1000 MW. Zephyr har ansvaret for driften av vindkraftverket på Mehuken samt daglig ledelse av Kvalheim Kraft. Zephyr har også ansvaret for utbyggingen av Mehuken II. Mehuken II er en utvidelse av det eksisterende vindkraftverket med åtte nye vindturbiner som skal være i drift i Zephyr engasjerer i dag 7 personer og har hovedkontor i Sarpsborg. De norske eierne har alle egen vannkraftproduksjon samt produksjon av fjernvarme. Vardar og Østfold Energi har i snart 10 år eiet og drevet selskapet Kvalheim Kraft DA som eier NTE-Nett, TEN, SAE Vind, Zephyr 11 Konsesjonssøknad

12 2. FORARBEIDER OG VIDERE SAKSGANG 2.1 Forarbeider og informasjon De konsesjonssøkte anleggene ble meldt av Agder Energi Produksjon AS, Statskog, Zephyr AS, Ulvik Kiær Kraft AS og Sarepta Energi AS i november Meldingen ble sendt på offentlig høring og på bakgrunn av innkomne høringsuttalelser fastsatte Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) utredningsprogrammet for prosjektet (vedlegg 2). Under arbeidet med søknaden og konsekvensutredningene har det vært avholdt flere møter med representanter for de berørte kommunene, regionale myndigheter og regionalnettseierne. I tillegg har det vært orientert om nettilknytning i samrådsforum for vindkraftverkene og i egne grunneiermøter. 2.2 Videre saksbehandling I forbindelse med høringen av konsesjonssøknaden vil NVE arrangere lokale informasjonsmøter. Etter høringsperioden vil NVE vurdere om konsekvensutredningen oppfyller kravene som er fastsatt i utredningsprogrammet eller om det er nødvendig å be om tilleggsutredninger. NVE vil deretter ta stilling til om det skal gis konsesjon eller ikke. Alle berørte parter har anledning til å påklage NVE s vedtak til Olje- og energidepartementet (OED), en avgjørelse i OED er endelig. I Figur 1 er hovedtrekkene i en mulig framdriftsplan for tillatelses og byggeprosessen for tiltaket skissert Aktivitet KU og konsesjonssøknad utarbeides (tiltakshavere) Konsesjonsbehandling i (NVE) Prosjektering (tiltakshavere) Byggeperiode (tiltakshavere) * Dersom konsesjonen påklages vil bygging og idriftsettelse bli utsatt. Figur 1. Hovedtrekkene i en mulig framdriftsplan for tillatelses- og byggeprosessen for tiltaket. Røde linje viser mulig framdriftsplan for nettløsning (systemløsning 1) uavhengig av Statnetts realisering av ny 420 kv-ledning Namsos Roan. Blå linje viser mulig framdriftsplan for nettløsning (systemløsning 2 og 3) som er avhengig av at Statnett realiserer Namsos Roan. Ansvarlig for styring av de ulike deler av prosessen er vist i parentes. September

13 3. SØKNADER OG FORMELLE FORHOLD 3.1 Søknad etter energiloven SAE-Vind, NTE-Nett, TrønderEnergi Nett og Zephyr søker i henhold til Lov om produksjon, omforming, overføring, omsetning, fordeling og bruk av energi m.m. (energiloven), 3-1 om konsesjon for bygging og drift av 3 alternative systemløsninger i prioritert rekkefølge. Systemløsning 1 og 2 er fullverdige alternativer til hverandre. Systemløsning 3 er en egen løsning for vindkraftverk hvor Innvordfjellet ikke samkjøres med Breivikfjellet vindkraftverk, men tilknyttes eksisterende 66 kv-nett i Daltrøa (Namsos), og Breivikfjellet vindkraftverk mates mot Bratli transformatorstasjon på 66 kv. Systemløsningene vil kunne benyttes uavhengig av om begge eller bare et av vindkraftverkene får konsesjon, men utfallet vil påvirke hvilke av løsningen som er mest fordelaktig. Systemløsning 1. Nytt 132 kv-nett Innvordfjellet Breivikfjellet Bratli Spillum Skage Figur 2. Oversikt over prioritert systemløsning 1 med nytt 132 kv-regionalnett mot Skage transformatorstasjon. Figuren viser løsning med traséalternativ 2e mellom Innvordfjellet og Breivikfjellet Tegning: Jøsok Prosjekt. NTE-Nett, TEN, SAE Vind, Zephyr 13 Konsesjonssøknad

14 Følgende anlegg konsesjonssøkes av de respektive tiltakshaverne: NTE-Nett: Ny 132 kv-ledning fra Innvordfjellet vindkraftverk via Breivikfjellet vindkraftverk til Bratli 132 kv-linjefelt og 132/22 kvtransformator til lokal last i Innvordfjellet transformatorstasjon Utvidelse av Bratli transformatorstasjon med ny 132/66 kv-transformator og tilhørende 132 kv- og 66 kvanlegg Ny 132 kv kraftledning fra Bratli transformatorstasjon via ny transformatorstasjon på Spillum til Skage transformatorstasjon Spillum transformatorstasjon med ny 132/66/22 kv transformator og tilhørende høyspentanlegg 132 kv-linjefelt og tilhørende 132 kv-anlegg i Skage transformatorstasjon Sanering av eksisterende 66 kv-ledning Lauvsnes - Bratli (ca. 32 km) og Bratli Spillum (ca. 20 km) SAE-Vind: 132 kv transformatorfelt i Breivikfjellet 132 kv linjefelt, innstrekkstativ og samleskinner i Breivikfjellet vindkraftverk (utendørsanlegg) Zephyr: 132 kv transformatorfelt i Innvordfjellet vindkraftverk (grensesnitt på innkommende kabel/stativ) September

15 Systemløsning 2. Nytt 132 kv-nett Innvordfjellet Breivikfjellet Bratli Straum Figur 3. Oversikt over systemløsning 2 med nytt 132 kv-regionalnett mot Straum transformatorstasjon. Figuren viser løsning med traséalternativ 2f mellom Innvordfjellet og Breivikfjellet Tegning: Jøsok Prosjekt. Følgende anlegg konsesjonssøkes av de respektive tiltakshaverne: NTE-Nett: Ny 132 kv-ledning fra Innvordfjellet vindkraftverk via Breivikfjellet vindkraftverk til Bratli 132 kv-linjefelt og 132/22 kvtransformator til lokal last i Innvordfjellet transformatorstasjon Utvidelse av Bratli transformatorstasjon med ny 132/66 kv transformator og tilhørende 132 kv og 66 kv høyspentanlegg Sanering av eksisterende 66 kv-ledning Lauvsnes - Bratli (ca. 32 km) TrønderEnergi Nett: Ombygging av eksisterende 66 kv ledning Straum - Bratli til 132 kv ledning Utvidelse av Straum transformatorstasjon med nødvendige 132 kv-anlegg NTE-Nett, TEN, SAE Vind, Zephyr 15 Konsesjonssøknad

16 SAE-Vind: 132 kv transformatorfelt i Breivikfjellet vindkraftverk 132 kv linjefelt, innstrekkstativ og samleskinner i Breivikfjellet vindkraftverk (utendørsanlegg) Zephyr: 132 kv transformatorfelt i Innvordfjellet vindkraftverk (grensesnitt på innkommende kabel/stativ) Systemløsning 3. Nytt 66 kv-nett Innvordfjellet Solheim Daltrøa (bare for Innvordfjellet vindkraftverk), nytt 66 kv-nett Breivikfjellet Bratli Straum Figur 4. Oversikt over systemløsning 3 hvor Innvordfjellet vindkraftverk mates mot Daltrøa på 66 kv system, og Breivikfjellet vindkraftverk mates mot Bratli/Straum transformatorstasjon på 66 kv system. Tegning: Jøsok Prosjekt. Følgende anlegg konsesjonssøkes av de respektive tiltakshaverne: NTE-Nett: Ny 66 kv-ledning Innvordfjellet - Solheim (inkl. 66 kv-sjøkabel Hoddøya - Otterøya) 66 kv-linjefelt og 66/22 kvtransformator til lokal last i Innvordfjellet transformatorstasjon Ny 66 kv-ledning Solheim - Daltrøa Solheim 66 kv-koblingstasjon Nødvendige tiltak i Daltrøa transformatorstasjon Utvidelse av Bratli transformatorstasjon med tilhørende anlegg Ny 66(132) kv dobbeltkursledning fra Bratli til Andskarklumpen (Bratli- Namsos og Bratli-Breivikfjellet) Sanering av eksisterende 66 kv-ledning Lauvsnes - Bratli September

17 SAE-Vind: 66 kv linjefelt og innstrekkstativ i Breivikfjellet vindkraftverk Ny 66 kv ledning fra Breivikfjellet til Andskardklumpen Zephyr: 66 kv transformatorfelt i Innvordfjellet vindkraftverk (grensesnitt på innkommende kabel/stativ) 3.2 Ekspropriasjonstillatelse og forhåndstiltredelse Tiltakshaverne tar sikte på å oppnå frivillige avtaler med de berørte grunneierne. For det tilfelle at slike avtaler ikke fører fram, søkes det nå i medhold av oreigningsloven av , 2 punkt 19, om tillatelse til ekspropriasjon av nødvendig grunn og rettigheter for å bygge og drive de elektriske anleggene, herunder rettigheter for all nødvendig ferdsel/transport [6]. Samtidig ber tiltakshaverne om at det blir fattet vedtak om forhåndstiltredelse etter oreigningslovens 25, slik at arbeider med anlegget kan påbegynnes før skjønn er avholdt. 3.3 Planbehandling etter plan- og bygningsloven Ny plandel av plan- og bygningsloven trådte i kraft Det fremgår av lovens 1-3 at anlegg for overføring eller omforming av elektrisk energi med tilhørende elektrisk utrustning og bygningstekniske konstruksjoner, er unntatt fra plan- og bygningsloven. Kun plan- og bygningslovens kapitler om kartfesting av anlegg (kap. 2) og konsekvensutredninger (kap. 14) gjelder for denne typen anlegg. Dette innebærer at det ikke kreves reguleringsplan for de omsøkte anleggene, heller ikke dispensasjon fra gjeldende kommunale planbestemmelser. Tiltaket kan også gjennomføres uavhengig av eventuelle regionale planbestemmelser. 3.4 Andre nødvendige tillatelser Byggetillatelser For tiltak som har konsesjon etter energiloven kreves ikke behandling etter plan- og bygningslovens Kap. XVI om byggesaksbehandling, ansvar og kontroll, jfr. Forskrift om saksbehandling og kontroll i byggesaker 7c [16] Undersøkelser etter lov om kulturminner I forbindelse med foreliggende søknad er det utarbeidet en fagrapport som omfatter tiltakets virkninger på kulturminner og kulturmiljø. Behov for øvrige feltundersøkelser på stasjonsområdene samt mastepunkter og transportløyper, vil bli avklart med kulturminnemyndighetene i Sør- og Nord-Trøndelag fylker, slik at undersøkelsesplikten etter kulturminnelovens 8 og 9 [12] oppfylles før anleggsstart. Behov for registreringer av kabeltraséen mellom Hoddøya og Otterøya vil bli avklart med Sjøfartsmuseet, slik at undersøkelsesplikten etter NTE-Nett, TEN, SAE Vind, Zephyr 17 Konsesjonssøknad

18 kulturminnelovens 8 og 14 [12] oppfylles før anleggsstart. Eventuelle funn av kulturminner kan gjøre det nødvendig å justere mastepunkt og kabeltrasé Tillatelse til adkomst i og langs ledningstraseene I planleggingsfasen gir oreigningsloven 4 rett til atkomst for mæling, utstikking og anna etterrøking til bruk for eit påtenkt oreigningsinngrep. Tiltakshaver vil i tråd med loven varsle grunneier og rettighetshavere før slike aktiviteter igangsettes. I bygge- og driftsfasen vil enten minnelige avtaler, tillatelse til forhåndstiltredelse eller ekspropriasjonsskjønn gi tillatelse til atkomst til kabeltraseen. Bruk av private veier vil søkes løst gjennom minnelige forhandlinger med eier. Tiltakshavernes søknad om ekspropriasjon og forhåndstiltredelse omfatter også transportrettigheter, i tilfelle minnelige avtaler ikke oppnås. Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag [6] 4 første ledd bokstav e, gir tiltakshaverne tillatelse til motorferdsel i utmark i forbindelse med bygging og drift av overføringsanlegg Kryssing av ledninger og veier Tiltakshaver vil søke vedkommende eier eller myndighet om tillatelse til kryssing eller nærføring med eksisterende ledninger, veier og annet i henhold til forskrifter for elektriske forsyningsanlegg [14], forskrift om sikkerhet ved arbeid i og drift av elektriske anlegg [15] og veilovens Vedtak etter havne- og farvannsloven Sjøkabelen mellom Hoddøya og Otterøya krever tillatelse etter Lov om havner og farvann m.v. 6 og 18. Vilkår settes etter samme lovs 9. NTE-Nett vil søke Kystverket om den nødvendige tillatelse Forurensningsloven Legging av kabel i sedimenter ved graving eller mudring er søknadspliktig i henhold til 22-6 i forurensningsloven [13]. For tillatelse til nedlegging av kabel i forurensede sedimenter er Fylkesmannen i Nord-Trøndelag vedtaksmyndighet. Når det gjelder å legge kabelen rett på sedimentet, uten graving eller mudring, vil dette ikke utløse krav om søknad, jf avsnitt f i forskriften. Dette forutsetter at nedlegging ikke medfører kraftig oppvirvling. I forbindelse med sanering av eks. luftledninger vil master og ledninger bli tatt ned på en skånsom måte. Trestolper av kreosot vil bli avhendet og behandlet som spesialavfall. 3.5 Private interesser og grunneiere Det er utarbeidet liste over berørte grunneiere/eiendommer med bakgrunn i økonomisk kartverk, lokale kjentfolk/grunneiere og eiendomsregisteret. En liste over berørte grunneiere er vedlagt (vedlegg 3). Det tas forbehold om eventuelle feil. Opplysninger om feil/mangler ønskes formidlet direkte til den aktuelle tiltakshaver. September

19 4. BEGRUNNELSE FOR TILTAKET, SYSTEMVURDERINGER OG VURDERTE LØSNINGER Myndighetene har signalisert at de ønsker økt satsing på fornybare energikilder, deriblant vindkraft. Store deler av kystområdene i Norge har gode vindforhold, noe som er en forutsetning for utbygging av vindkraft. Gode vindforhold og beliggenhet nær områder med kraftunderskudd, er hovedgrunnene til at det planlegges vindkraftverk på Innvordfjellet og Breivikfjellet. Etablering av store vindkraftverk krever imidlertid et godt ledningsnett for å overføre kraften fra vindkraftverkene og utbyggingen av flere vindkraftverk innenfor samme nettområde krever samordning av nettilknytningene. SAE-Vind og Zephyr har derfor gått sammen om å utarbeide og konsesjonssøke løsninger for nettilknytning av de tre vindkraftverkene. Regionalnettet i området har ikke kapasitet til å overføre den planlagte produksjonen ved Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk. Det må derfor bygges et nytt 132 kvregionalnett mot et sterkt punkt i nettet. De planlagte vindkraftverkene ligger innenfor NTE-Nett sitt konsesjonsområde og en nettilknytning av vindkraftverkene vil dermed involvere NTE-Nett sine anlegg. I tillegg eier TrønderEnergi Nett eksisterende 66 kv-ledning fra Bratli i Namdalseid kommune til Straum i Roan kommune. De konsesjonssøkte løsningene for nettilknytning av vindkraftverkene er utarbeidet i nært samarbeid med NTE- Nett, SAE-Vind, Statnett, TrønderEnergi Nett og Zephyr. 4.1 Systemvurderinger Det er utarbeidet en selvstendig fagrapport for nettløsninger for de 3 vindkraftverkene på Nord-Fosen [17]. Fagrapporten danner systemgrunnlag for hva som skal konsesjonssøkes og arbeides videre med. Rapporten har bl.a. vurdert følgende: Mulighetene for å bygge opp nytt 132 kv regionalnett Øke forsyningssikkerheten i området Åpne opp for sanering av gamle luftledinger Åpne for muligheten for realisering av vindkraftverk på Nord-Fosen Samfunnsøkonomisk og teknisk vurdering av systemløsninger Rapport er presentert og gjennomgått med NTE-Nett, TEN og Statnett. Bakgrunnen for at det konsesjonssøkes flere alternative systemløsninger er knyttet til usikkerheten om framtidig utvikling av nettet i regionen og om hvilke NTE-Nett, TEN, SAE Vind, Zephyr 19 Konsesjonssøknad

20 prosjekter som får konsesjon og/eller blir realisert. Prioritert systemløsning 1 er den eneste løsningen som ikke forutsetter andre tiltak i eksisterende nett, heller ikke ny 420 kv-ledning mellom Namsos og Roan/Storheia. Løsningen kan derfor ferdigstilles tidligere enn systemløsning 2 og 3. Ved å bygge et nytt 132 kv-nett til Skage transformatorstasjon, hvor Statnett har opplyst om at det p.t. er ledig kapasitet til 175 MW, vil full produksjon ved Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk kunne mates inn i sentralnettet i Skage. Løsningen innebærer imidlertid omfatende tiltak i eksisterende regionalnett som bl.a. er kostnadskrevende, men som samtidig gir flere positive effekter: Mulighet for å sanere 66 kvledningen mellom Bratli og Spillum (Namsos) som bl.a. går gjennom boligområder i Bangsund og på Spillum Øker forsyningssikkerheten til NTE-Nett Bidrar til å legge forholdene til rette for industriutvikling på Spillum Frigjør overordnet kapasitet i regionalnettet og muliggjør innmating av ny fornybar energi, bl.a. i Fosdalen hvor det foreligger flere planer for småkraftverk Systemløsning 2 hvor produksjonen mates sørover mot Straum transformatorstasjon forutsetter at Statnett bygger en ny 300(420) kvledning mellom Namsos og Roan og TrønderEnergi Nett (TEN) bygger en ny 132 kv-ledning mellom Straum transformatorstasjon og Roan transformatorstasjon. NVE har gitt konsesjon til anleggene, men det er fortsatt noe usikkerhet knyttet til når/eventuelt om de blir realisert. I tillegg er ovenfor nevnte tiltak avhengig av at det blir bygget tilstrekkelig vindkraft sør på Fosen. Systemløsning 3 er en løsning hvor Innvordfjellet vindkraftverk mates mot Namsos på 66 kv system. Løsningen er avhengig av kapasiteten i eksisterende regionalnett i Daltrøa transformatorstasjon. Kapasiteten er pr. i dag oppgitt til ca. 50 MW, men ved realisering av en ny 300(420) kvledning mellom Namsos og Roan en ny 132 kv-ledning mellom Straum transformatorstasjon og Roan transformatorstasjon vil kapasiteten øke med ca. 40 MW. Dette som en følge av at produksjonen fra Bessakerfjellet vindkraftverk ikke lenger mates inn i regionalnettet i Straum, men mot Roan transformatorstasjon. Løsningen har derfor samme forutsetninger som systemløsning 2. I tillegg innebærer løsningen at Innvordfjellet vindkraftverk maksimalt kan bygges ut med ca. 90 MW. I tillegg foreligger det planer om vindkraft på Ytre Vikna og på Husfjellet på Mellom Vikna som vil påvirke kapasiteten inn i Daltrøa og dermed aktualiteten av løsningen Innvordfjellet mot Daltrøa, se kapitel Behov for forsterkninger i regionalnettet Regionalnettet i området har ikke kapasitet til å ta i mot 175 MW. Behovet for forsterkninger er avhengig September

21 av hvilken av de tre konsesjonssøkte systemløsningene som velges. For mer utfyllende beskrivelse av tiltakene vises det til kapitel Nytt 132 kv-nett mot Skage (systemløsning 1) I denne løsningen føres produksjonen fra de to vindkraftverkene på et nytt 132 kv-nett til eksisterende transformatorstasjon på Bratli. Fra Bratli må det bygges en ny 132 kvledning, via en ny transformatorstasjon på Spillum, til Skage transformatorstasjon i Overhalla kommune. Den nye 132 kvforbindelsen vil erstatte eksisterende 66 kv-ledning mellom Bratli og Spillum(Namsos) og forsterke regionalnettet mellom Skage Namsos Bratli slik at det kan ta i mot produksjonen fra de tre vindkraftverkene. Tiltaket innebærer at det innføres 132 kv systemspenning i Bratli og Namsos(Spillum). Tiltaket konsesjonssøkes, og vil eies og driftes, av NTE-Nett Oppgradering av 66 kvledningen Bratli Straum (systemløsning 2) Som et alternativ til å føre produksjonen nordover mot Skage transformatorstasjon i Overhalla kan kraften føres sørover mot Straum transformatorstasjon i Roan kommune. Fram til Bratli er løsningen identisk med løsningen som er beskrevet i kapittel Denne løsningen forutsetter at Statnett bygger en ny 420 kv-ledning mellom Namsos og Roan (se kapitel 4.3), og at det bygges en ny 132 kvforbindelse mellom Straum og Statnetts konsesjonssøkte stasjon i Roan. Denne ledningen er konsesjonssøkt av TrønderEnergi Nett (TEN) i forbindelse med samordnet nett for vindkraftverk sør for Roan [8] og TEN fikk konsesjon til å bygge og drive ledningen fra NVE 7. juni Tiltaket innebærer at eksisterende 66 kv-ledning mellom Bratli og Straum spenningsoppgraderes til 132 kv og at det innføres 132 kv systemspenning i Bratli og Straum. Spenningsoppgraderingen av 66 kvledningen mellom Bratli og Straum konsesjonssøkes, og vil eies og driftes, av TrønderEnergi Nett kv-ledningen Daltrøa Jøa (systemløsning 3) For Innvordfjellet vindkraftverk konsesjonssøkes det en 66 kv systemløsning hvor produksjonen mates mot Daltrøa transformatorstasjon i Namsos. Løsningen innebærer at det etableres en koblingsstasjon på 66 kv-ledningen Daltrøa Jøa ved Solheim. Fra Solheim til Daltrøa bygges det ny 66 kv-ledning med nok kapasitet til å overføre inntil 90 MW fra Innvordfjellet vindkraftverk. Slik som regionalnettet til NTE-Nett drives i dag, er det ca. 50 MVA ledig kapasitet inn i Daltrøa. Dersom ny 420 kv ledning Namsos- Roan er på plass, vil dette frigjøre ytterligere ca. 40 MW i Daltrøa. Bakgrunnen for dette er at Bessakerfjellet vindkraftverk er planlagt matet inn mot Statnetts konsesjonssøkte stasjon i Roan, via en ny 132 kv-ledning mellom Straum transformatorstasjon og Roan transformatorstasjon [8]. Dette muliggjør en installert effekt i Innvordfjellet vindkraftverk på inntil ca. 90 MW. NTE-Nett, TEN, SAE Vind, Zephyr 21 Konsesjonssøknad

22 Det foreligger planer om vindkraft på Ytre Vikna og økt produksjon på Husfjellet på Mellom Vikna. NTE har fått støtte fra ENOVA til et første byggetrinn på ca. 35 MW på Ytre Vikna som skal mates inn regionalnettet i Rørvik. I tillegg har NTE planer om å skifte ut de 5 vindturbinene på Husfjellet slik at installert effekt kan bli inntil ca. 7 MW, mot 2,2 MW i dag. Dette vil redusere kapasiteten i Daltrøa med ca. 40 MW. Hvis Ytre Vikna blir realisert betyr det at ledig kapasitet til Innvordfjellet vindkraftverk i Daltrøa reduseres til ca. 50 MW. Hvis planene på ytre Vikna blir utvidet med et byggetrinn 2 innebærer det bl.a. forforsterkninger i regionalnettet mellom Rørvik og Saltbotn og en omlegging av kraftflyten i regionalnettet. Dette betyr at kapasiteten i Daltrøa på sikt kan øke. Tiltaket konsesjonssøkes, og vil eies og driftes, av NTE-Nett. 4.3 Behov for forsterkninger i sentralnettet Systemløsning 1 I forbindelse med systemløsningen hvor produksjonen fra vindkraftverkene mates mot Statnetts stasjon på Skage må Skage transformatorstasjon i Overhalla kommune utvides med nytt 132 kvanlegg og tilhørende 420/132 kv transformering. Skage transformatorstasjon er planlagt oppgradert til 420 kv i forbindelse med spenningsoppgradering av 300 kv duplex-ledningen fra Namsos-Ogndal- Verdal-Klæbu. Konsesjonssøknad ble sendt til NVE i juni 2010 [18], og spenningsoppgraderingen er planlagt ferdig i løpet av Stasjonen er også planlagt utvidet i forbindelse med den konsesjonsgitte 300(420) kvledning Namsos-Roan. Systemløsning 2 Systemløsningen hvor produksjonen fra vindkraftverkene overføres mot Straum forutsetter at det bygges en ny 420 kv-ledning mellom Namsos og Roan og en ny transformatorstasjon i Roan kommune. Ledningen og transformatorstasjonen er konsesjonssøkt av Statnett [10] og fikk konsesjon fra NVE 7. juni Ledningen er p.t. planlagt ferdigstilt i løpet av Andre vurderte løsninger Tilkobling til ny transformatorstasjon i Namdalseid I forbindelse med planene om vindkraft på Fosen planlegger Statnett bl.a. bygging av en ny 420 kv-ledning, mellom Namsos og Roan, med tilhørende transformatorstasjon i Roan. Statnett har vært holdt løpende orientert om planene og det har vært vurdert om og evt. hvordan nettilknytningen av Innvordfjellet og Breivikfjellet kunne påvirke eller samordnes med Statnetts planer. Bl.a. har det vært vurdert om det vil være samfunnsmessig rasjonelt å etablere en ny sentralnettstasjon i Namdalseid, i tillegg til den Statnett planlegger i Roan, hvor de to vindkraftverkene kunne tilkobles. Vurdert opp mot de løsningene som her konsesjonssøkes er det ikke funnet samfunnsmessig rasjonelt å etablere en ny sentralnettstasjon i Namdalseid for kun 175 MW fra Innvordfjellet og Breivikfjellet vindkraftverk. Statnett anslår at man må opp i et produksjonsvolum på ca MW, September

23 avhengig av løsning, for å kunne forsvare en ny 420 kv-stasjon Sjøkabel Det er sett på muligheten for å legge en sjøkabel fra Oterdalsbukta i Namdalseid til Namsos (Spillum) for å unngå en ny 132 kv-ledning inn til Bratli og videre nordover mot Namsos. Løsningen er kostnadsberegnet til ca. kr. 398 mill., noe som er ca. kr. 85 mill. dyrere enn prioritert løsning. Bare den ca. 13 km lange sjøkabelen er estimert til ca. kr. 100 mill. Løsningen med sjøkabel over fjorden vil heller ikke muliggjøre sanering av eksisterende 66 kv-ledning mellom Bratli og Namsos (Spillum), som vurderes som et positivt miljøtiltak. I tillegg vil det fortsatt være behov for en ny 132 kv-ledning fra Namsos (Spillum) til Skage transformatorstasjon (ca. 11 km). Sammenligning av kostnadsestimatene for prioritert systemløsning og sjøkabelalternativet er ikke direkte sammenlignbart fordi i prioritert systemløsning ligger det inne kostnader til ny transformatorstasjon på Spillum noe som ikke er inkludert i sjøkabelalternativet. Forskjellen blir derfor totalt mer enn kr. 100 mill. Figur 5. Oversikt over systemløsning med sjøkabel over Namsfjorden. Tegning: Jøsok Prosjekt Innsløyfing via Lauvsnes transformatorstasjon For å kunne sanere 66 kv-ledningen mellom Bratli og Lauvsnes må det etableres en ny 22 kv forsyning til distribusjonsnettet i området. Dette er tenkt løst ved at det etableres en 22 kv-ledning fra transformatorstasjonen på Innvordfjellet til eksisterende 22 kv-nett ved Sittermoen/Brenna. Som et alternativ til denne løsningen er det sett på muligheten for å legge den nye 132 kv-ledningen mellom Innvordfjellet og Breivikfjellet innom Lauvsnes transformatorstasjon med en dobbeltkursledning fra Knottvatnet langs østsiden av Lauvsnesvatnet. En slik løsning oppveier godt og vel de positive effektene av å få sanert eksisterende 66 kv-ledning på strekningen og vurderes som uheldig. Løsning vil være teknisk mulig både for traséalternativ 2f og 2-II. For traséalternativ 2-II er det sett på mulighet for å gå over Knottbukta parallelt med eksisterende 22 kvledning inn til Lauvsnes transformatorstasjon. Løsningen er forkastet p.g.a. følgende: Mulig konflikt med planer om ny Fylkesveg til Sitter (bro) NTE-Nett, TEN, SAE Vind, Zephyr 23 Konsesjonssøknad

24 Visuelt dårlig løsning med både 22 kv og 132 kv-fjordspenn og evt. bro over Knottbukta Trangt inn mot Lauvsnes fra øst både med nærføring til skytebane og boligfelt. Kan også komme i konflikt med en evt. ny veg Utfordrende å komme frem i forhold til hyttefelt på Knotten (hyttefelt med 6 hytter, 3 er bygget, 1 under oppføring) Nytt 132 kv fjordspenn over Knottbukta vil bli synlig i fra hytter i området Vollan Løsningen vil som beskrevet over også innebære en ny 132 kvledning langs østsiden av Lauvsnesvatnet, noe som visuelt vurderes som negativt. (alternativ 2a, 2b, 2c og 2d) er fullt ut konsekvensutredet og er omtalt i kapitel 12 i KU-rapporten (vedlegg 1). Redusert produksjon som følge av at Rapheia vindkraftverk ikke er inkludert i planene som her er omsøkt påvirker ikke valg av prioritert systemløsning, men påvirker dimensjonering av linetverrsnitt og spenningsnivå for systemløsning 3. For systemløsning 3 vil det være behov for å spenningsoppgradere eksisterende 66 kv-ledning mellom Bratli og Straum til 132 kv for å kunne overføre produksjonen både fra Breivikfjellet og Rapheia vindkraftverk. I omsøkt løsning hvor bare Breivikfjellet skal mot Straum vil overføringen skje på 66 kv. For å slippe innsløyfningen til Lauvsnes transformatorstasjon vil det for traséalternativ 2-II være teknisk mulig å etablere en ny transformatorstasjon et eller annet sted på Sitter. Kostnadene ved å etablere en ny 132/22 kv-transformatorstasjon på Sitter er i størrelsesorden de samme som for dobbeltkursmasten mellom Knottvatnet og Lauvsnes, men antas å gi vesentlige mindre negative miljømessige konsekvenser framfor dobbeltkursledningen. I forhold til å ha transformeringen på Innvordfjellet antas løsningen ikke å foretrekke miljømessig Rapheia vindkraftverk Fram til sommeren 2010 var Rapheia en av vindkraftverkene som var med i i samordna nettilknyting for vindkraftverk på Nord-Fosen, men prosjektet fikk ikke konsesjon fra NVE og nettløsningene som inkluderte Rapheia vindkraftverk er derfor ikke omsøkt. Vedtaket er påklaget og planene kan bli tatt opp igjen hvis klagen blir tatt til følge. Traseene som inkluderer Rapheia vindkraftverk September

25 4.4.5 Redusert utbyggingsomfang Ved et redusert utbyggingsomfang vil de konsesjonssøkt systemløsningene fortsatt kunne være aktuelle, for eksempel med et tilpasset linetverrsnitt mot Skage for systemløsning 1. I tillegg vil det kunne være flere andre systemløsninger som kan være aktuelle. Hvis Innvordfjellet mater mot Daltrøa og det blir bygget en ny 300(420) kvledning mellom Namsos og Roan i tillegg til en ny 132 kv-ledning mellom Straum og Roan, er én løsning å mate Breivikfjellet vindkraftverk mot Namsos på eksisterende 66 kv-nett i Bratli. Løsningen innebærer en redusert utbygging på Breivikfjellet (max. ca. 50 MW). NTE-Nett bekrefter at løsningen er mulig, men løsningen vil stresse nettet og er ikke vurdert som en framtidsrettet løsning. Løsningen er derfor ikke konsesjonssøkt. Imidlertid kan det bli aktuelt å ta opp igjen løsningen dersom forutsetningene skulle endre seg. Figur 6. Oversikt over én mulig systemløsning hvor Breivikfjellet mates mot Namsos via eksisterende 66 kv-nett i Namdalseid. Tegning: Jøsok Prosjekt. NTE-Nett, TEN, SAE Vind, Zephyr 25 Konsesjonssøknad

26 5. BESKRIVELSE AV TILTAKET De konsesjonssøkte tiltakene ligger i Nord- og Sør-Trøndelag fylker og berører Flatanger, Namsos, Overhalla, Namdalseid, Osen og Roan kommuner. 5.1 Teknisk beskrivelse av stasjoner Transformatorstasjonene i vindkraftverkene omhandles i konsesjonssøknadene for vindkraftverkene Utvidelse av Bratli transformatorstasjon Utvidelsen av stasjonen er aktuell for løsningen hvor produksjonen fra vindkraftverkene mates både mot Statnetts stasjon på Skage (Prioritert løsning 1) og mot Straum (løsning 2). Stasjonen må utvides med følgende anlegg: 3 stk 132 kv koblingsfelt 132 kv innstrekkstativ og samleskinner 60 MVA 132/66 kv transformator Tilhørende styring og kontrollanlegg Utvidelsen av stasjonen er vist på kart i Figur 7. Arealbehovet er ca. 2,6-2,7 daa. Stasjonen planlegges og bygges på en slik måte at det på sikt er mulig å utvide med ytterligere 2 stk 132 kv felt (mot Straum og Fosdalen). Figur 7. Situasjonsplan for utvidelsen av Bratli transformatorstasjon. Tegning Jøsok Prosjekt. September

27 5.1.2 Spillum transformatorstasjon Stasjonen er bare aktuell for løsningen hvor produksjonen fra vindkraftverkene mates mot Statnetts stasjon på Skage (prioritert løsning 1). Byggingen av en ny transformatorstasjon på Spillum (sammen med utvidelsen av Bratli transformatorstasjon) har til hensikt å muliggjøre sanering av eksisterende 66 kv-ledning Bratli Namsos. I tillegg så ønsker NTE Nett en sterkere systemløsning og reserve mot Spillum industriområdet, noe som løses med ny 132/66/22 kv trafostasjon på Spillum. Sammen med utvidelsen av Bratli transformatorstasjon medfører en ny stasjon på Spillum at det innføres 132 kv spenning i regionalnettet til NTE-Nett. Videre resulterer systemet i at eksisterende 66 kv ledning Bratli-Spillum (Namsos) kan saneres. Spillum transformatorstasjon er planlagt ved den nedlagte skytebanen på Spillum, i nærheten av eksisterende 66 kv- og 22 kv-ledninger. Se kart i Figur 8. Arealbehovet er ca. 1,5-1,6 daa og stasjonen vil bestykkes med følgende anlegg: 3 stk 132 kv koblingsfelt 1 stk 66 kv koblingsfelt Ca. 3-4 stk 22 kv koblingsfelt 132 kv innstrekkstativ og samleskinne 70/50/30 MVA 132/66/22 kv transformator 66 kv jordkabelanlegg mot eksisterende 66 kv ledning Spillum-Namsos (TSLF 3x240 mm² Al, lengde ca. 100 m) Tilhørende styring og kontrollanlegg, trafobygg m.m. Figur 8. Situasjonsplan for ny transformatorstasjon på Spillum. Tegning Jøsok Prosjekt. NTE-Nett, TEN, SAE Vind, Zephyr 27 Konsesjonssøknad

28 5.1.3 Utvidelse av Skage transformatorstasjon Utvidelsen av stasjonen er bare aktuell for løsningen hvor produksjonen fra vindkraftverkene mates mot Statnetts stasjon på Skage (prioritert systemløsning 1). Det er pr i dag ikke 132 kv driftsspenning i Skage. Tilknytning av en ny 132 kv ledning forutsetter etablering av 132-kV anlegg og tilhørende 420/132 kv transformering. Nødvendig arealutvidelse ved stasjonen, 420 kvfelt og 420/132 transformator vil bli konsesjonssøkt av Statnett. Nødvendige 132 kv-anlegg konsesjonssøkes av NTE-NETT. Stasjonen må utvides med følgende anlegg: 1 stk 420 kv koblingsfelt med doble samleskinner 1 stk 132 kv koblingsfelt med enkle samleskinner 132 kv innstrekkstativ for innkommende luftledning 1 stk ca 200 MVA 420/132 kv transformator Tilhørende styring og kontrollanlegg Utvidelse av Straum transformatorstasjon Utvidelsen av stasjonen er bare aktuell for løsningen hvor produksjonen fra vindkraftverkene mates mot Straum (løsning 2). Stasjonene eies av TrønderEnergi Nett (TEN) og er omsøkt utvidet i forbindelse med planene for Samordnet nett for vindkraft sør for Roan, inkludert en ny 132 kv-ledning mellom Straum og Roan transformatorstasjon. NVE ga 7. juni 2010 konsesjon til en utvidelse av stasjonen. Stasjonen vil bli utvidet med følgende anlegg: 1 stk 132 kv koblingsfelt 132 kv innstrekkstativ og samleskinner 60 MVA 132/66 kv transformator Tilhørende styring og kontrollanlegg Arealbehovet vil være i størrelsesorden 1,3 daa. Lokaliseringen av utvidelsen er vist på kart i Figur 9. September

29 Figur 9. Situasjonsplan for utvidelsen av Straum transformatorstasjon. Tegning Jøsok Prosjekt Solheim koblingsstasjon Stasjonen er bare aktuell for løsningen hvor Innvordfjellet mates nordøstover mot eksisterende 66 kv regionalnett i Daltrøa. Hensikten med stasjonen er å unngå en ny ledning inn til Daltrøa hvor det allerede i dag er trangt om plassen i forhold til omkringliggende bebyggelse. Ved etablering av en koblingsstasjon på Solheim kobles ledningen fra Innvordfjellet sammen med 66 kv-ledningen som går mellom Daltrø og Jøa, og det bygges en ny 66 kv-ledning på deler av strekningen i eksisterende trasé (alternativ 1a) eller i en ny trase (alternativ 1b) og eksisterende ledning kan rives. Stasjonen utrustes med: 1 stk 66 kv koblingsfelt mot Innvordfjellet 1 stk 66 kv skillebryter mot Jøa 66 kv innstrekkstativ Tilhørende bygg for styring og kontrollanlegg Arealbehov for stasjonen er ca. 0,7-0,8 daa. Lokaliseringen av stasjonen og nytt 66 kv fjordspenn over Lokkaren er vist på kart i Figur 10. NTE-Nett, TEN, SAE Vind, Zephyr 29 Konsesjonssøknad

30 Figur 10. Situasjonsplan for Solheim koblingsstasjon. Blå strek eksisterende 66 kv-ledning mot Jøa. Rød strek ny 66 kv-ledning mot Innvordfjellet. Grønn strek ny 66 kv-ledning i eksisterende trasé. Tegning: Jøsok Prosjekt. 5.2 Teknisk beskrivelse av ledninger og kabel De nye ledningene vil i hovedsak bestå av trestolper med tre faseliner. Mastene bygges for 132-kV driftspenning. Høyden vil normalt være fra meter. Mellom Andskarklumpen og Bratli transformatorstasjon hvor det er behov for to 132 kv-ledninger bygges ledningen på dobbeltkursmaster i stål. Stålmastene vil normalt være fra meter avhengig av topografi og spennlengder. September

31 Tabell 1. Teknisk spesifikasjon av 132 og 66 kv-ledninger Spesifikasjon Type Portalmaster/H-master. Trestolper. Forsterket med riegler Dobbelkurs. Gittermast i stål. eller kryssavstivninger. Travers Ståltravers, Al. travers eller limtre. Stål Systemspenning 66 kv(72,5 kv) / 132 kv(145 kv) 132 kv (145 kv) Strømførende liner Legert Aluminium *) Feal 240 (kun til Daltrøa). Legert Aluminium *) Toppliner Bare som innføringsvern i form av En toppline i hele kraftledningens to toppliner. utstrekning. Isolatorer Hengeisolatorer av herdet glass Hengeisolatorer av herdet glass Rettighetsbelte Ca. 29 meter. Noe redusert i Ca. 28 meter. Noe redusert i forbindelse med parallellføring forbindelse med parallellføring Avstand ytterfase ytterfase Normalt 9 meter Normalt 8 meter. *) Linetverrsnittet som er antydet er basert på at full utbygging av vindkraftverkene. Ved økende eller redusert produksjon vil ledningstverrsnittet endre seg. For alternativet hvor Innvordfjellet tilkobles eksisterende regionalnett i Daltrøa må det legges en 66 kvsjøkabel fra Hoddøya og over til Otterøya. Kabelen blir ca. 4,3 km lang. Kabelen vil utføres med følgende tekniske spesifikasjoner som vist i Tabell 2. Tabell 2. Tekniske spesifikasjoner for 66 kv-sjøkabel. Spesifikasjon Type Systemspenning Armering Strømførende leder Forlegning Rettighetsbelte Fiberforbindelse Sjøkabel. PEX isolert 3-leder kabel 66 (72,5) kv Ståltråd 3x630 mm² Cu Nedgravd/nedspylt i landtakene. Ca 5 meter Kan inkluderes i kabelen På land og i strandsonen vil kabelgrøfta ha en dybde på om lag 1 m. I sjøen vil man forsøke å finne en trasé for kabelen slik at det blir mulig å spyle den ned i sjøbunnen. Dersom det blir vanskelig kan kabelen beskyttes med pukk eller armerte betongplater. I overgangen mellom luftledning og kabel på Hoddøya og Otterøya etableres det en kabelendemast. Et NTE-Nett, TEN, SAE Vind, Zephyr 31 Konsesjonssøknad