NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre - Høring

Transkript

1 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon ADHD-foreningen Afasiforbundet i Norge - Autismeforeningen i Norge Cerebral Parese-foreningen Dysleksiforbundet i Norge Forbundet Tenner og Helse Foreningen for Blødere i Norge Foreningen for Fragilt X- Syndrom Foreningen for Hjertesyke barn Foreningen for Kroniske Smertepasienter - Foreningen for Muskelsyke Foreningen for Søvnsykdommer HørselshemmedesLandsforbund - Interesseforeningenfor LMBB syndrom Klinefelterforeningen i Norge Landsforeningen for kombinert syns-og hørselshemmede /døvblinde Landsforbundet for Utviklingshemmede og Pårørende - Landsforeningen Alopecia Areata Landsforeningen for hjerte -og lungesyke - Landsforeningen for Huntingtons Sykdom Landsforeningen for Nyrepasienter og Transplanterte Landsforeningenfor Pårørende innen Psykiatri - Landsforeningen for Trafikkskadde i Norge Landsforeningenmot Fordøyelsessykdommer Leverforeningen Marfanforeningen Mental Helse Norge Momentum Morbus Addisons Forening Multippel Sklerose Forbundet i Norge Norges Astma -og Allergiforbund Norges Diabetestorbund Norges Døveforbund Norges Fibromyalgi Forbund Norges Myalgisk Encefalopati Forening - Norges Migreneforbund Norges Parkinsonforbund NORILCO Norsk Kraniofacial Forening - Norsk Cøliakiforening Norsk Dysmeliforening Norsk Epilepsiforbund Norsk Forening for Analatresi Norsk Forening for Cystisk Fibrose Norsk Forening for Ehlers -Danlos Syndrom - Norsk Lymfødemforening Norsk Forening for Nevrofibromatose Norsk Forening for Osteogenesis Imperfecta Norsk forening for Tuberøs Sklerose - Norsk Hemokromatoseforbund - Norsk Immunsvlktforening - Norsk Interesseforening for Kortvokste - Norsk Interesseforening for Stamme Norsk Keratoseforening Norsk Landsforening for Laryn ektomerte Norsk Tourette F FO Forening Norsk Porfyriforening Norsk Psoriasisforbund - Norsk Revmatikerforbund Norsk Thyreoideaforbund Prostatak oren_un eng Ryggforeningen i Norge Rådgivning om spiseforstyrrelser Ryggmargsbrokk- og Hydrocephalusforeningen Støtteforenin ØRISbth yl» 1f ffingsdepartementet Syndrom Foreningen i Norge Vestlandske Blindeforbund Arbeids- og inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep 0030 OSLO MOTTATT 12 OKT 2007 Deres ref: Vår fil:b07-s0015 Vårt arkiv: 402 Saksbeh: Stian Oen Oslo, 10. oktober 2007 NOU 2007:4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre - Høring 1. INNLEDNING Det ble sendt ut invitasjon til å komme med høringsuttalelse til NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre fra Arbeids- og inkluderingsdepartementet (AID) 11. juni Høringsfristen ble satt til 1. oktober. fikk etter avtale med AID utsatt høringsfristen til 10. oktober. s synspunkter på NOU 2007: 4 Ny uførestønad og ny alderspensjon til uføre er delt opp i to kapitler; ett kapittel der vi særskilt løfter frem våre mest sentrale synspunkter på utredningen, og ett kapittel der det redegjøres for våre øvrige synspunkter. 2. s SENTRALE SYNSPUNKTER Unge uføres garanterte pensjonsinntekt må økes Uføres friinntekt må beholdes ønsker behovsprøvd forsørgertillegg som for uføre i dag Grunngivelse Unge uføres garanterte pensjonsinntekt må økes Unge som blir uførepensjonerte står overfor en særlig utfordrende levekårssituasjon. Uførepensjonen som tilstås skal i de flestes tilfelle utgjøre hovedinntekten for resten av livet, og alle kostnader for fremtiden skal dekkes innenfor det økonomiske handlingsrommet dette 1 Postboks 4568 Nydalen, 0404 Oslo Besøksadresse: Sandakerveien 99, 0483 Oslo Telefon: Telefax: Bankgiro: Organisasjonsnummer

2 pensjonsnivået (i tillegg til eventell erstatning og toleranseinntekt) tillater. Det er derfor slik ser det svært viktig at et av resultatene av reformen av folketrygdens uførepensjoneringsordning blir et vesentlig økt stønadsnivå for unge uføre. har tidligere foreslått overfor myndighetene både at regelverket for tilståelse av ung ufør-pensjon må bli mer fleksibelt, og at unge uføres garanterte pensjon må økes. Unge uføres garanterte pensjonsinntekt utgjør i dag i underkant av kr Det fremmes ingen forslag i utvalgsinnstillingen om å øke dette nivået. mener at det i forbindelse med reformen av uførepensjonssystemet bør sikres unge uføre et økonomisk løft, ved å øke den garanterte uførepensjonen denne gruppen har fra 3,3 pensjonspoeng til 4 pensjonspoeng. vektlegger her sterkt at en slik levekårsøkning vil komme en gruppe til gode som befinner seg i en livsfase der de skal etablere seg i egen bolig, stifte familie og delta i øvrige samfunnsaktiviteter vanlig for andre unge voksne. Unge uføre vil stort sett aldri kunne opparbeide seg tilleggspensjon, og for en god del vil det heller ikke være aktuelt å gjøre bruk av muligheten til å tjene inntil den ene G-en i friinntekt det er mulighet for å ha uten at pensjonen reduseres. Når de faktiske forhold er at det ikke finnes andre alternativer enn uføretrygd for unge funksjonshemmede, må denne gruppen derfor sikres inntektsforhold som gjør det mulig å leve et materielt sett verdig liv. Konkret foreslår at nivået på unge uføres garanterte uførepensjon økes til om lag kr ,-, en økning som slik har brakt på det rene samsvarer med kravet om å øke antallet pensjonspoeng som legges til grunn for utregningen for unge uføres garanterte pensjon til 4. Ved en innføring av skattelegging av uførepensjon på nivå med vanlig arbeidsinntekt antar at unge uføres uførepensjon ut fra kravet reiser bør ligge på omlag kr ,-. Uføres friinntekt må beholdes Et flertall i uførepensjonsutvalget foreslår å redusere uføres mulighet til å ha en friinntekt på inn til 1 G til et toleransebeløp på 0,2 G, og med proporsjonal avkorting (prosentvis avkorting av ytelsen) av inntekt over dette nivået. Et mindretall i utvalget foreslår å redusere friinntekten til 0,5 G, også dette med proporsjonal avkorting ved høyere tilleggsinntekt. s representant i utvalget foreslår at dagens ordning opprettholdes. Uføres anledning til å ha en friinntekt på inntil 1 G er svært viktig med hensyn til uføres levekår. Som uførepensjonsutvalgets innstilling også dokumenter, er andelen uføre som årlig benytter seg av muligheten til å ha en friinntekt ved siden av uførepensjonen betydelig, med de positive effekter på uføres levekår dette har. Det virker i tillegg svært sannsynlig at uføres deltakelse i arbeidslivet vil være høyere dersom det fortsatt er mulig å ha inntil 1 G i friinntekt, enn dersom denne muligheten reduseres. vil i den forbindelse vise til at samtidig som yrkesdeltakelsen i Norge for tiden stanger mot et rekordnivå, ser det ikke ut til at uføre er en del av denne positive utviklingen. Statistisk sentralbyrås (SSB) siste undersøkelse om funksjonshemmedes deltakelse i arbeidslivet viste eksempelvis at kun 45,3 prosent av denne gruppen var i arbeid 2. kvartal Særlig urovekkende er det i så måte at dette er et tall som har holdt seg relativt stabilt de siste sju årene. Slik ser det synliggjør dette at det eksisterer en urealisert arbeidskraftsressurs 2 Postboks 4568 Nydalen, 0404 Oslo Besøksadresse : Sandakerveien 99, 0483 Oslo Telefon: Telefax: Bankgiro : Organisasjonsnuminer

3 i blant personer som i dag for en stor del uførepensjoneres, og som samfunnet vil ha mye å gagne på å gi større realiseringspotensial. En innstramming av uføres mulighet til å ha en friinntekt vil være en utvikling i motsatt retning. På denne bakgrunn går derfor sterkt inn for at uføres mulighet til å ha en friinntekt på inntil 1 G videreføres. ønsker behovsprøvd forsørgertillegg som for uføre i dag I dag mottar uføre med forsørgeransvar et behovsprøvd barnetillegg som uavkortet utgjør kr Flertallet i uførepensjonsutvalget går imidlertid inn for at det isteden innføres en ordning med et fast tillegg per barn. Flertallet angir ikke hvor stort dette tillegget bør være, men vektlegger sterkt betydningen av at den samlede summen av uførestønad og forsørgertillegg ikke må bli for stort. legger derfor til grunn at flertallet ønsker et forsørgertillegg om lag på nivå med dagens forsørgertillegg for mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger. Dersom flertallet i uførepensjonsutvalget far viljen sin, vil uførepensjonisters forsørgertillegg med dette altså bli omlag kr lavere enn det er i dag. vil sterkt advare mot at en slik løsning velges fra Regjeringens side. Når det i dagens uførepensjonsordning og i ordningen for tidsbegrenset uførestønad ytes et behovsprøvd barnetillegg på nær kr ,-, er dette i første rekke fordi slik forsørgerbyrde faktisk medfører høye merkostnader for personene den påligger. Å se det samlede nivået for uføreytelse og forsørgertillegg opp mot incentiver for yrkesdeltakelse, slik flertallet i uførepensjonsutvalget gjør, blir derfor etter s syn lite meningsfullt. Så vidt er kjent med er det i tillegg vanskelig å påvise kun ut fra økonomiske faktorer at personer med et relativt høyt forsørgertillegg har færre incentiver for arbeidslivsdeltakelse enn hva personer med relativt lavt forsørgertillegg vil ha. Det kan i slike tilfeller like gjerne være den forsørgerbyrden som påhviler den enkelte som gjør arbeidslivsdeltakelsen vanskelig. vektlegger i tillegg at både den forrige regjeringen og samtlige partier i den nåværende Regjeringen i valgkampen i 2005 gav sin støtte til å øke forsørgertillegget for mottakere av tidsbegrenset uførestønad, til det samme nivået som gjelder for uførepensjonister. Hva som er endret fra 2005 når det gjelder rimeligheten av at uførepensjonister mottar et forsørgertillegg på dagens nivå er det i så måte vanskelig å få øye på. En de facto reversering av et tydelig løfte gitt fra både den forrige regjeringen og partiene som sitter i dagens Regjering vil i så måte etter s syn være svært negativ. Et mindretall i uførepensjonsutvalget - herunder s medlem - går inn for å videreføre dagens ordning for forsørgertillegg. En slik løsning vil innebære at det fortsatt vil være et behovsprøvd forsørgertillegg på maksimalt 0,4 G. Slik ser det vil en slik videreføring av den allerede eksisterende ordningen for både uførepensjonister og mottakere av tidsbegrenset uførestønad sikre uføre med forsørgerbyrde en tilfredsstillende tilleggskompensasjon også i fremtiden. ber derfor Regjeringen gi sin støtte til forslaget om forsørgertillegg fra mindretallet i uførepensjonsutvalget. 3 Bankgiro: Organisasjonsnummer

4 vil for øvrig vise til at det i s krav til statsbudsjettet for 2008 ble fremmet krav om å øke forsørgertillegg, fra 0,4 G til 0,6 G. Etter s syn vil et slikt nivå på forsørgertillegget gi en bedre kompensasjon for de faktiske utgiftene som påhviler uføre med forsørgerbyrde enn hva dagens kompensasjonsnivå gir. 3. s ØVRIGE SYNSPUNKTER Det må lønne seg å arbeide, men ikke ved å redusere offentlige stønader støtter forslaget om en såkalt "inntektserstatningsmodell " Uføres pensjonsnivå må økes Kriteriene for åfå garantert ung ufør pensjon må endres Minsteytelse for unge uføre uten garantert ung ufør pensjon støtter forslaget om likt skatteregime for uføre som for yrkesaktive er opptatt av at fremtidens uførepensjoner reguleres minst på linje med lønnsutviklingen gir betinget støtte til forslaget om revurdering av uføreytelse støtter forslaget om eksport av uførepensjon ønsker permanent hvilende rett til uførepensjon Uføre må likebehandles med yrkesaktive ved utregning av alderspensjon mener ikke ' pensjonsgapet " nødvendiggjør lavere alderspensjon til uføre Det må bli enklere å kombinere arbeid og trygd Det trengs flere incentivordning for å gå fra uførepensjon til arbeid Grunngivelse Det må lønne seg å arbeide, men ikke ved å redusere offentlige stønader s mål er et arbeidsliv der flere enn i dag får anledning til å delta, og der arbeidslivets krav og vilkår også i langt sterkere grad enn i dag gjør det mulig for flere å delta. Forutsetningen for at en slik utvikling også skal styrke levekårene til funksjonshemmede og kronisk syke - som i dag i langt sterkere grad er ekskludert fra arbeidslivet enn befolkningen for øvrig - er at inntektsnivået stiger ved inngang eller retur til arbeidslivet. Dette kan imidlertid ikke samtidig sees som et argument for reduksjon av stønadsnivå; kun som et argument for at stønadsnivå for den enkelte ikke bør overstige nivå på lønnsinntekt. vektlegger i tillegg at en ensidig tilnærming til enkeltmenneskers motiver for arbeidslivsdeltakelse som tar utgangspunkt i økonomiske incentiver for det første ikke overhodet vektlegger positive gevinster ved et aktivt yrkesliv utover de rent fiskale. For det andre må en slik tilnærming nødvendigvis til en hvis grad hvile på en forestilling om at enkeltpersoner i dag i stor grad selv kan velge om de vil delta i arbeidslivet, eller isteden motta en økonomisk stønad fra staten. Slik er det selvsagt ikke. Dessverre argumenteres det imidlertid likevel mange steder - også i uførepensjonsutvalgets innstilling - stadig for at et for høyt stønadsnivå bør unngås, fordi den enkelte i en slik situasjon i for stor grad vil søke å oppnå uførepensjon fremfor å delta i arbeidslivet. 4 Bankgiro: Organisasjonsnuiruner

5 0 avviser en slik tilnærming. Økonomiske incentiver for arbeidslivsdeltakelse er selvsagt en reell indikator som bør vektlegges i utformingen av offentlige velferds- og stønadsordninger. Imidlertid er det lite meningsfullt når det utelukkende er denne indikatoren som vurderes som relevant, ikke minst når et av de øvrige elementene som i sterk grad spiller inn er menneskers helsetilstand. støtter forslaget om en såkalt " inntektserstatningsmodell" Uførepensjonsutvalget foreslår i sitt forslag til ny uførepensjonsmodell at fremtidens uførepensjonsordning baseres på en "inntektserstatningsmodell". Denne kan langt på vei sammenlignes med dagens ordninger med attføringspenger og rehabiliteringspenger, der det er inntekten de nærmeste årene i forveien som legges til grunn for pensjonsnivået. Alternativet til en slik "inntektserstatningsmodell" er en modell nokså lik dagens modell for uførepensjon - en såkalt "pensjonsmodell" - der pensjonsnivået regnes ut på samme måte som ved alderspensjon, men med en fiktiv, tenkt arbeidsinntekt for de årene man mottar uførepensjon. ser fordeler og ulemper ved begge de to modellene. På den ene siden vil trolig en "pensjonsmodell" i noe sterkere grad enn en "inntektserstatningsmodell" sikre at den inntekten uførepensjonister hadde før uførhet gjenspeiles i uførepensjonens størrelse. På den andre siden vil en "inntektserstatningsmodell" med et rimelig minstenivå trolig innebære et noe mer homogent inntektsnivå blant uføre som gruppe, samtidig som svært skjeve utslag som følge av beregninger ut fra tidligere inntektssituasjon vil unngås. For er den sentrale målsetningen at uførepensjonister, uavhengig av hvilken modell de far utregnet sin uførepensjon etter, skal få styrket sine levekår. Det er imidlertid ikke åpenbart at den ene modellen i så måte er bedre enn den andre. For å oppnå dette må det i tillegg gjøres økninger i selve uførepensjonsnivået. På denne bakgrunn finner å kunne gi støtte til utvalgets forslag om at en såkalt "inntektserstatningsmodell" skal legges til grunn for den nye uførepensjonsmodellen. Uføres pensjonsnivå må økes Uføres levekårssituasjon er vesentlig dårligere enn for befolkningen samlet. Dette har slik vurderer det sin hovedårsak i den manglende eller reduserte deltakelsen i arbeidslivet som uføre har, med de konsekvensene for inntektsnivå dette nødvendigvis medfører for den enkelte. Uføres levekårssituasjon må etter s syn derfor styrkes, både ved at uføre i større grad far anledning til å returnere til eller i økt grad delta i arbeidslivet, men også ved at selve ytelsesnivået økes. Slik vurderer det er uførepensjon grunnleggende sett en kompensasjon for fravær av lønnsinntekt. Uførepensjonen må derfor for det første legges på et nivå som sikrer tilfredsstillende levekår, og for det andre utformes ut fra en helhetlig tilnærming der et livsløpsperspektiv på den enkeltes inntektssituasjon legges til grunn. I uførepensjonsutvalgets innstilling foreslås det fra et flertall at utregningsgrunnlaget for uføres pensjonsnivå i inntektserstatningsmodellen skal være 66 % av inntekten i de tre beste 5 Bankgiro : Organisasjonsnummer

6 0 av de siste fem årene i arbeid. Dette vil gi en inntektsøkning for mange uføre, men kun i et nokså moderat omfang. Slik ser det vil ikke denne moderate inntektsøkningen gi en levekårsforbedring for uføre som samlet sett er av et omfang som kan bringe uføre opp på et tilfredsstillende levekårsnivå. ønsker derfor isteden at uføres pensjonsnivå legges på et nivå som i vesentlig sterkere grad enn i dag reelt kompenserer for manglende eller redusert deltakelse i arbeidslivet, samtidig som det merkbart bedrer levekåren for uføre. For å oppnå dette går derfor inn for at utregningsgrunnlaget for uføres pensjonsnivå settes til 66 % av inntekten i de tre beste av de siste åtte årene i arbeid. Dette alternativet er vurdert i utvalgets innstilling, og gir et høyere inntektsnivå for de fleste uførepensjonister. Slik ser det vil derfor en slik fastsettelse av utregningsgrunnlaget medvirke til at målsetningen om å styrke uføres pensjonsnivå kan nås. For ordens skyld gjøres det også oppmerksom på at med dette avviser tilnærmingen fra et mindretall i uførepensjonsutvalget, som langt på vei tar til orde for at det er 64 prosent av tidligere inntekt som bør legges til grunn ved utregningen av uførepensjon, og ikke 66 prosent. Kriteriene for å få garantert ung ufør-pensjon må endres oppfatter det som urimelig at dagens ordning med garantert ung ufør-pensjon kun tilstås unge som fyller en del relativt strenge medisinske vilkår. De levekårsmessige utfordringene for personer som uførepensjoneres i ung alder er de samme, uavhengig av årsaken til uførepensjoneringen. imøteser derfor en vurdering fra Regjeringens side av vilkårene for å bli tilstått ung ufør-pensjon. s anbefaling er at en slik vurdering munner ut en regelverksendring som sikrer at alle som uførepensjoneres i ung alder likebehandles, uavhengig av årsak til uførepensjoneringen. viser for øvrig til at vi ved flere anledninger i våre krav til statsbudsjettet har anført at en aldersgrensebestemmelse ved tildeling av garantert ung ufør-pensjon synes lite hensiktsmessig. Etter hvert som stadig flere velger lengre utdannelser vil en del eksempelvis kunne oppleve at de ikke blir kjent uføre før etter fylte 26 år, rett og slett fordi utdannelsen ikke er avsluttet før etter denne aldersgrensen. Dette taler slik vurderer det for at aldersgrensebestemmelsen ved tildeling av garantert ung ufør-pensjon bør gjøres mer fleksibel. Minsteytelse for unge uføre uten garantert ung ufør-pensjon Uførepensjonsutvalget tar slik oppfatter det i sin innstilling til orde for at minsteytelsen i den nye uførepensjonsordningen bør ligges på om lag 2,1 G. Heri ligger det samtidig en kompensasjon for skattelegging på linje med yrkesaktive, slik at utvalgsinnstillingen i realiteten er at minsteytelsen i den fremtidige uførepensjonsordningen i realiteten vil ligge på om lag samme nivå som dagens minsteytelse for mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger, som er 1,8 G. 6 Bankgiro: Organisasjonsnununer

7 I den forbindelse vil samtidig vise til at minsteytelsen for unge som blir mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger er lagt på et vesentlig høyere nivå enn 1,8 G, nemlig 2,4 G. I dagens uførepensjonsordning opplever enkelte som uførepensjoneres i ung alder å likevel ikke bli tilkjent garantert ung ufør-pensjon. Disse blir stort sett isteden tilkjent pensjon som er på eller i nærheten av minstepensjonsnivå, en situasjon som med andre ord er særdeles krevende rent økonomisk for de det gjelder. vil derfor ta til orde for at alle personer som uførepensjoneres før fylte 40 år uten å innfri kravene til å bli tilstått garantert ung ufør-pensjon, blir omfattet av en minsteytelse tilsvarende dagens minsteytelse for unge mottakere av rehabiliteringspenger og attføringspenger. anslår at denne ordningen justert for endringene i skattereglene for uførepensjonister som uførepensjonsutvalget tar til orde for vil utgjøre om lag 2,8 G. støtter forslaget om likt skatteregime for uføre som for yrkesaktive Uførepensjonsutvalget går inn for å innføre det samme skatteregimet for uføre som for ordinære lønnsmottakere. I dag gjelder de samme skattereglene for uføre som for alderspensjonister, det vil si at skattenivået for de fleste med pensjonsinntekt er svært lavt sammenlignet med nivået for yrkesinntekt. Uførepensjonsutvalget går inn for å øke nivået på pensjonene tilsvarende det skatteøkningen vil utgjøre, slik at dette forslaget ikke er noe uføre vil tape på økonomisk. ser som tidligere påpekt uførepensjon som kompensasjon for bortfall av ordinær arbeidsinntekt. I så måte er det i seg selv svært positivt at uføres og lønnsmottakeres inntekter som følge av uførepensjonsutvalgets forslag blir enklere å sammenligne, og på den måten også enklere å sammenholde i en levekårsdiskusjon. Ved å innføre lik skattelegging for uføre som for lønnsmottakere understrekes i tillegg at også uføre bidrar av sin inntekt til fellesskapet. Dette gjelder selvsagt også i dagens situasjon, ved at en svært stor andel av landets uførepensjonister årlig legger ned en betydelig arbeidsinntekt. Dette kan enten være ved at arbeidsinntekt og uførepensjon kombineres, eller at uføre benytter retten til å ha en friinntekt ved siden av uførepensjonen. Men ved at samme skatteregime som gjelder for lønnsmottakere innføres for uføre kan dette elementet bli ytterligere synliggjort, noe ser svært positivt på. I tillegg vektlegger at retur til arbeidslivet for uføre kan bli noe mindre komplisert som følge av likt skatteregime, støtter derfor forslaget om likt skatteregime for uføre som for yrkesaktive. En helt avgjørende forutsetning for at støtter at det innføres likt skatteregime for uføre som for yrkesaktive er vel og merke at særfradraget for alder og uførhet ikke fjernes eller reduseres. Dette særfradraget er etter s oppfatning en svært viktig og rimelig kompensasjon for merutgifter som påløper grunnet eldre og uføres livssituasjon. Dersom dette fradraget fjernes eller reduseres vil dermed uføres reelle levekårssituasjon forverres. En slik utvikling kan ikke gi støtte til. 7 Bankgiro: Organisasjonsnununer

8 0 er opptatt av at fremtidens uførepensjoner reguleres minst på linje med lønnsutviklingen oppfatter at uførepensjonsutvalget i sin innstilling har lagt til grunn enigheten fra Stortingets pensjonsforlik våren 2005, som innebærer at uførepensjonene skal reguleres minst på linje med lønnsutviklingen i samfunnet. Slik ser det er dette en viktig forutsetning for at fremtidens uførepensjoner ikke gradvis skal sakke akterut sammenlignet med nivået på samfunnets øvrig lønnsutvikling. støtter derfor sterkt opp om at uførepensjonene også i fremtiden må reguleres minst på linje med lønnsutviklingen. vil i denne sammenhengen understreke at uttrykket "minst på linje med" ikke betyr det samme som "på linje med", og at formuleringen derfor må forstås dit hen at uførepensjonene ved enkelte oppgjør skal reguleres med mer enn lønnsutviklingen. registrerer at uførepensjonsutvalget går inn for at alderspensjonene til uføre skal reguleres på samme måte som løpende alderspensjoner er foreslått regulert etter at pensjonsreformen er trådt i kraft. Slik vurderer det er dette en rimelig håndtering av reguleringen av uføres alderspensjoner. Dette vel og merke selv om utviklingen på nivået av den enkeltes alderspensjon - både for personer som har vært uføre og personer som har gått direkte fra arbeidslivet over i alderspensjon - år for år vil bli noe mindre sammenlignet med lønnsnivået i samfunnet som følge av en slik ordning. Dette ser på som beklagelig, noe det også ble redegjort for fra vår side i forbindelse med behandlingen av pensjonsreformen. I den forbindelse vil påpeke at særlig for uførepensjonister, med denne gruppens gjennomsnittlige inntektsnivå, vil en inntektsregulering som prosentvis utgjør det samme som lønnsutviklingen som regel på langt nær utgjøre den samme levekårsforbedringen som for lønnsmottakere. Dette rett og slett fordi det samlede kronebeløpet som den enkeltes inntekt økes med for de fleste uføre langt fra vil være på nivå med det kronebeløpet yrkesaktives inntekt økes med. vil derfor ta til orde for at uføres inntektsutvikling i det minste ved enkelte oppgjør må være på linje med det samlede kronetillegget som gis for en gjennomsnittslønn ved inntektsoppgjørene. gir betinget støtte til forslaget om revurdering av uføreytelse Uførepensjonsutvalget tar til orde for at det i arbeids- og velferdsforvaltningens regi bør foretas revurdering av uføreytelser i nærmere angitte tilfeller, men vel og merke ikke for alle uførepensjonisters del. Dette er i og for seg ikke i strid med noe står for, men kan tvert i mot i den enkeltes tilfelle være med på å synliggjøre foreliggende muligheter for retur til arbeidslivet som for den det gjelder har vært uvitende om. For er det samtidig svært viktig å understreke at den endelige beslutningen om å si fra seg uføreytelse også i fremtiden uansett må ligge hos den enkelte uføre. En ordning som gir arbeids- og velferdsforvaltningen anledning til å ensidig frata uføre sin ytelse vil være en vesentlig innstramming av regelverket i forhold til i dag, og i tillegg overføre en myndighet fra den enkelte uføre over til arbeids- og velferdsforvaltningen. Slik ser det er motivasjon og ønske fra den enkelte en helt avgjørende forutsetning dersom reaktivisering skal kunne lykkes. Dette oppnås sikrest ved at det er den enkelte som selv fatter beslutningen om å returnere til arbeidslivsdeltakelse. Bankgiro : Organisasjonsnummer

9 støtter forslaget om eksport av uførepensjon Uførepensjonsutvalget går i sin innstilling inn for at uføreytelser skal kunne eksporteres, så lenge krav om forutgående botid (medlemskap i folketrygden) er oppfylt. Dette innebærer at uføre ikke lenger vil miste sine opptjente trygderettigheter i forbindelse med lengre utenlandsopphold. vil påpeke at unge uføre som etter å ha blitt tilstått pensjon som ung ufør flytter til utlandet, i dag opplever å miste denne særskilte tilleggspensjonen. For personer i denne situasjonen vil det kun bli tilstått ordinær minstepensjon, altså en vesentlig lavere ytelse. Dette er et utslag av regelverket som det fra s side er vanskelig å se kan være tilsiktet. Selv om disse konsekvensene trolig kun gjelder et svært lite antall personer, vil regelverket på dette området ha betydelige og negative konsekvenser for dem det gjelder. vil i denne sammenhengen i tillegg særskilt påpeke at en del årsaker til tidlig uførhet gjør det både naturlig og ønskelig for enkeltpersoner nettopp å flytte utenlands for en lengre periode. Dette kan eksempelvis skyldes klima, særskilte behandlingstilbud, miljøer av ulike slag som ikke finnes i Norge osv. Dagens ordning gir derfor utslag som oppleves som svært urimelige for dem de rammer. støtter derfor uførepensjonsutvalgets forslag om at uføreytelser skal kunne eksporteres. ønsker permanent hvilende rett til uførepensjon I dag er det adgang for alle som har vært mottakere av uførepensjon i mer enn ett år til å prøve seg i arbeidslivet i inn til fem år før den enkelte eventuelt mister retten til uførepensjon. Hensikten med regelen er at personer som er uføre likevel skal kunne ha muligheten til å returnere til arbeidslivet dersom arbeidsevnen bedres vesentlig. mener denne regelen har svært mye for seg, men registrerer at den bare brukes i svært moderat grad. Det er ikke usannsynlig at dette blant annet kan ha sammenheng med en viss utrygghet og manglende kunnskap knyttet til regelverket. I tillegg er det naturlig å se for seg at det hos enkelte kan eksistere usikkerhet knyttet til hvorvdt det vil kunne bli problematisk å i en gitt situasjon få tilkjent ny uførepensjon, dersom denne først avstås til fordel for deltakelse i arbeidslivet. Regelverket bør derfor her endres. Den hvilende retten til uførepensjon bør gjøres permanent etter at uførepensjon først er tilstått. Dette vil føre til at uførepensjonister vil ha langt mer forutsigbare og trygge rammer for reaktivisering i arbeidslivet. Dersom en slik regelverksendring medfører at langt flere uføre forsøker å komme i arbeid, vil i tillegg den samfunnsøkonomiske lønnsomheten av en slik regelverksendring være betydelig. ser det som naturlig at den høyeste graden av tilstått uførepensjon i en uførepensjonskarriere til enhver tid kan gjøres gjeldende som den uførhetsgraden den enkelte ha rett til å "få tilbake" dersom et forsøk på å komme tilbake i arbeid mislykkes. ser det samtidig som hensiktsmessig at slik ny uførhetsgrad fastsettes etter dialog mellom trygdemottaker og dennes arbeids- og velferdskontor. 9 Postboks 4568 Nydalen, 0404 Oslo Besøksadresse : Sandakerveien 99, 0483 Oslo Telefon: Telefax: Bankgiro: Organisasjonsnuimner

10 0 Uføre må likebehandles med yrkesaktive ved utregning av alderspensjon Uførepensjonsutvalget er sin innstilling delt mellom to modeller for alderspensjon til uføre. Et flertall ønsker at uføre skal gå over på alderspensjon ved fylte 62 år, men samtidig tilstås et "uføretillegg" i alderspensjonen ("modell 62"). Et mindretall i utvalget går inn for en modell der uføre går over til å motta alderspensjon ved fylte 67 år, men uten aldersopptjening fra fylte 62 år ("modell 67"). Som tidligere redegjort for er FF0s grunnleggende syn at uførepensjon er kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt. For er dette et viktig prinsipp i vår tilnærming til hvordan fremtidens uførepensjonsordning skal utformes. Det er ikke minst på denne bakgrunn vanskelig å gi støtte til en ordning som indirekte straffer uføre økonomisk i forhold til opptjening av alderspensjon, utelukkende fordi uføre er uføre, og ikke deltar i arbeidslivet. vil derfor anbefale Regjeringen å støtte den såkalte "modell 67", som altså innebærer at personer som mottar uførepensjon går over til å motta alderspensjon ved fylte 67 år. vil imidlertid samtidig be Regjeringen gå inn for at uføre fortsetter sin alderspensjonsopptjening frem til overgangen til alderspensjon. er selvsagt på det rene med at dette vil innebære at det - justert for inntektsnivå - ikke blir forskjeller i utbetalt alderspensjon for personer som jobber etter fylte 62 år sammenlignet med uføre mellom 62 og 67 år. Imidlertid mener som nevnt at et prinsipp om at uføre skal få lavere alderspensjon enn yrkesaktive bare fordi uføre ikke har maktet å stå i arbeid til aldersgrensen er svært vanskelig å akseptere. I tillegg har prinsipielle vansker med å gå inn for en ordning der en gruppes dårlige levekår i perioden der det kompenseres for manglende arbeidsinntekt skal medføre fortsatt dårlige levekår når alderpensjon skal utbetales. mener ikke "pensjonsgapet" nødvendiggjør lavere alderspensjon til uføre Som en del av pensjonsreformen vedtatt av Stortinget våren 2005 vil det bli innført fleksibel pensjonsalder fra og med 62 år. Dersom uførepensjonene blir høyere enn alderspensjonene, blir det derfor direkte økonomisk lønnsomt å bli uførepensjonert i tidsrommet den fleksible pensjonsalderen gjelder for (og i og for seg også nokså økonomisk attraktivt i årene umiddelbart før den fleksible pensjonsalderen starter å gjelde). Et slikt "pensjonsgap" er utførlig berørt i Uførepensjonsutvalgets innstiling, særlig i sammenheng med at det vises til empirisk materiale som synes å bekrefte at tilstrømningen til velferdsordninger øker jo mer økonomisk gunstig disse er. Den naturlige konsekvensen av å vektlegge betydningen av at et slikt pensjonsgap kan oppstå, ville være å enten gjøre det svært vanskelig for personer å bli uføre fra fylte 62 år (noe "modell 62" kan oppfattes som et forsøk på), eller å innføre bestemmelser som gjør det mindre gunstig å være ufør i alderen mellom 62 og 67 år (noe "modell 67" gjerne kan sees som et forsøk på). Som tidligere nevnt anbefaler imidlertid altså en alderspensjonsordning for uføre som medfører at alderspensjonen ikke reduseres som følge av inntruffet uførhet i årene like før alderspensjonsgrensen på 67 år. Dette for det første fordi en slik ordning vil kunne innebære store vansker for personer som fyller de medisinske vilkårene for uførhet når de nærmer seg eller har fylt 62 år. Det er naturlig å tenke seg at det i en slik situasjon vil bli vanskelig å få 10 Postboks 4568 Nydalen, 0404 Oslo Besøksadresse : Sandakerveien 99, 0483 Oslo Telefon: Telefax: Bankgiro : Organisasjonsnuinner

11 innvilget uførepensjon. Konsekvensen vil da i praksis kunne bli at personer i denne aldersgruppen istedenfor tvinges til å gå av tidlig fra arbeidslivet. Dette vil i så fall for uføre innebære en særlig negativ og forhåpentligvis utilsiktet konsekvens av det som fra Regjeringens side i utgangspunktet er ment som en fleksibilitet i alderspensjonsordningen, nemlig muligheten til å bli stående lenger i arbeidslivet og samtidig komme gunstigere ut økonomisk som følge av dette. vektlegger i tillegg at det uansett må være de medisinske vurderingene samt arbeids- og velferdsforvaltningens vurderinger som må ligge til grunn ved eventuell innvilgelse av uførepensjon. Ved god og kompetent håndtering av disse prosessene vil den tilpasningsproblematikken som fryktes ved et "pensjonsgap" som følge av at den enkelte ikke taper på å bli uførepensjonist ved fylte 62 år, derfor etter s syn kunne unngås. Det vises i den sammenhengen til at det ikke i dag er slik at enkeltpersoner ut fra egne vurderinger og ønsker bare selv kan velge å bli uførepensjonist. Det ligger tvert i mot svært grundige og gjerne også langvarige prosesser forut for de fleste vedtak om uførepensjonering. Det må bli enklere å kombinere arbeid og trygd viser til Regjeringens politiske plattform fra Soria Moria, der det slås fast at Regjeringen vil "gjøre det lettere å kombinere arbeid og trygd-. Dette er en målsetning støtter helhjertet opp om, ikke minst på bakgrunn av den kunnskapen som finnes om de positive levekårsmessige konsekvensene økt arbeidslivsdeltakelse har for personer som primært har sin inntekt fra trygdeytelser. Innenfor dagens regelverk er det mulig med en rekke kombinasjoner av arbeidsinnsats og uførepensjon. Dette har sin bakgrunn i et ønske om i størst mulig grad å la personer uten mulighet til å delta for fullt i ordinært arbeid likevel ha mulighet til å yte en arbeidsinnsats. Dette er svært positivt. Funksjonshemmede uten mulighet til å inneha 100 prosents stilling får på denne måten likevel bidratt til samfunnets samlede arbeidskraftsbehov, samtidig som de levekårsmessige konsekvensene av å inneha arbeid isteden for uførepensjon er positive. Dagens regelverk er imidlertid ikke så smidig som det kunne og burde ha vært. Svært mange kombinasjoner av stillingsprosent og uførhetsgrad er i dag ikke tillatt i følge regelverket. Argumentene for å ha en viss begrensning i antallet kombinasjoner er trolig at dette begrenser det byråkratiske arbeidet knyttet til vurdering av uførhetsgrad, samt at en åpning for langt flere kombinasjoner av uførepensjon og arbeidsinnsats, for manges del vil være en invitasjon til å trappe ned arbeidsinnsatsen noe. vektlegger imidlertid at et mer fleksibelt regelverk på dette området vil muliggjøre høyere deltakelse i arbeidslivet fra langt flere enn dagens regelverk legger til rette for. Mange funksjonshemmede og kronisk syke vil med et slikt regelverk i samarbeid med arbeidsgiver kunne tilpasse rammevilkårene for deltakelse i arbeid langt bedre enn i dag. Det trengs flere incentivordning for å gå fra uførepensjon til arbeid ønsker som nevnt flere funksjonshemmede i arbeid, og flere uføre tilbake til arbeidslivet. Det er på denne bakgrunn viktig at også lov- og regelverket for funksjonshemmede og uføre støtter opp om og bidrar til å gi den enkelte gode grunner til å ønske deltakelse i arbeidslivet. 11 Bankgiro: Organisasjonsnununer

12 avviser imidlertid et hvert tiltak som har til hensikt å svekke stønadsordninger som allerede i dag gir dårligere uttelling økonomisk for den enkelte enn hva deltakelse i arbeidslivet gjør. Å øke avstanden mellom nivået på stønader fra det offentlige og lønnsinntekt, er slik ser det utelukkende et bidrag til å skape mer fattigdom og økende velstandskløft mellom personer i og utenfor arbeidslivet. ønsker isteden at incentivordninger for deltakelse i arbeidslivet rettet inn mot funksjonshemmede og uføre skal være utformet som gulrot, og ikke pisk. Det trengs derfor flere ordninger som har som formål å gjøre uføres gjeninntreden så smidig som mulig. I så måte beklager at Regjeringen i sitt forslag til statsbudsjett for 2008 foreslår å fase ut henholdsvis ordningen med uførepensjon som lønnstilskudd og ordningen med lønnstilskudd ved reaktivisering av uførepensjonister. vil anbefale Regjeringen å gjeninnføre disse ordningene i forbindelse med forslaget om en ny uførepensjonsordning, og også gjennom å ytterligere forenkle uføres deltakelse i arbeidslivet bidra til større yrkesdeltakelse fra funksjonshemmede og uføre. I denne sammenhengen vil særlig peke på betydningen av å øke fokus på unge funksjonshemmede som nylig har avsluttet utdanning, og står ved inngangen til arbeidslivet. frykter at en relativt høy andel av disse ikke lykkes med overgangen til arbeid, men isteden går direkte over til uførepensjon, eller havner i et langvarig tiltaks- og stønadsløp som til slutt for mange like fullt ender med uførepensjon. Funksjonshemmedes lave yrkesdeltakelse holdt opp mot den lave arbeidsledigheten blant funksjonshemmede understøtter slik vurderer det et slikt bilde. Dette er svært bekymringsfullt, ikke minst fordi konsekvensene både for den enkelte og samfunnet ved at uførepensjoneringstidspunktet inntreffer forholdsvis tidlig i livet er relativt dramatiske. viser av den grunn til våre krav til statsbudsjettet for 2008, der Regjeringen anbefales å utforme en egen handlingsplan med tiltak og strategier for funksjonshemmedes overgang mellom utdanning og arbeid. Med vennlig hilsen FUNKSJONSHEMMEDES FELLESORGANISASJON Margaret Sandøy Rambergleder LT Arum generalsekretær 12 Bankgiro : Organisasjonsnummer