Møteinnkalling Kommunestyret

Transkript

1 Møteinnkalling Kommunestyret Av hensyn til innkalling av varamedlemmer bes eventuelt gyldig forfall meldt snarest til tlf Møtested: Kommunestyresalen Møtedato: Møtetid: Kl TIL BEHANDLING: KST-92/06 2. TERTIALMELDING 2006 KST-93/06 FRAMTIDIG SEREMONILOKALE - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE KST-94/06 EVENTUELT KJØP AV SKI MAGASINLEIR KST-95/06 MINDRETALLSANKE I SAK 33/06 DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER KST-96/06 ÅRSMELDING 2005 GRØNT REGNSKAP KST-97/06 INTENSJONSAVTALE MED ENERGI1 OG FOLLO BBL Ski, Amund Kjernli ordfører

2 Saksbehandler: Birgit Uhlen Arknr.: 151 Arkivsak: 06/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 94/ Kommunestyret 92/ TERTIALMELDING 2006 Forslag til vedtak: 1. Framlagt 2.tertialmelding 2006 tas til orientering. 2. Budsjettet endres i tråd med vedlagte budsjettendringsskjemaer. 3. Startlån til videre utlån på 30 mill. kroner avdras over 30 år. Sammendrag Vurderingen av den økonomiske situasjonen per 2. tertial gir en positiv prognose for året, og rådmannen anslår at totale netto driftutgifter vil holde seg innenfor budsjettert ramme i Det ligger an til merforbruk og besparelser for året i følgende etater/etatsovergripende konti (merutgifter vises med positivt fortegn og merinntekter vises med negativt fortegn): Avvik (hele kr) årsprognose Merutgift kultur og opplæring 416 Merutgift pleie- og omsorgsetaten 464 Merutgift teknisk etat 468 Mindreinntekt momskompensasjon investeringer Avsetning rentebufferfond 790 Netto mindreutgifter pensjon (4 138) Mindreutgift renteutgifter (2 000) Merinntekter renteinntekter (1 000) Sum mer-/mindreutgifter 0 Merutgifter Rådmannen foreslår budsjettjusteringer for å dekke anslåtte merutgifter for året. Dette innebærer at etatene tilføres midler tilsvarende merforbruket på 1,3 mill. kroner og at budsjettert momskompensasjon nedjusteres. Rådmannen foreslår i tillegg en avsetning til rentesikringsfond med tanke på den økte rentekostnaden i årene framover. Mindreutgifter Merutgiftene finansieres ved en reduksjon i utgiftene knyttet til pensjon og renter. Skatt og rammetilskudd Rådmannen anslår at kommunens skatteinntekter kan ende mellom 3-5 mill. kroner over budsjett i Samtidig vil også rammetilskuddet vise en merinntekt som følge av at skatteveksten i Ski kommune er betydelig lavere enn i landet for øvrig. Totale merinntekter kan bli i størrelsesorden 10 mill. kroner for skatt og rammetilskudd. Rådmannen foreslår imidlertid ingen økning i årsprognosen for skatt eller rammetilskudd nå, men anbefaler at eventuelle merinntektene for 2006 avsettes som en buffer for å håndtere usikkerheten knyttet til skatteinntektene neste år. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2007 Side 2

3 forutsatt at kommunen selv må finansiere språkopplæring for minoritetsspråklige elever for høsten 2006 ved å bruke deler av de økte skatteinntektene i Dette utgjør rundt 2 mill. kroner for Ski kommune og skal utgiftsføres i Investeringsprosjekter Det meldes om merforbruk på 5,5 mill. kroner innenfor investeringsbudsjettet, hvorav 3,5 mill. kroner er knyttet til vann og avløpsprosjekter som foreslås finansiert ved låneopptak. I tillegg vil mindre merutgifter knyttet til barnehager og ombygging av LBS dekkes av henholdsvis skjønnsmidler og besparelser på andre investeringsprosjekt. Sykefravær Sykefraværet totalt per andre tertial er på 7,9 %. For samme periode i fjoråret var sykefraværet på 7,2 %. Saksopplysninger: For drift- og investeringsbudsjettet rapporterer etatene på avvik mellom periodisert budsjett og regnskap for perioden. I tillegg rapporteres det på avvik mellom årsbudsjett og årsprognose. Årsprognosen er passiv og angir hva som kan bli årsresultatet dersom det ikke igangsettes tiltak. En passiv prognose som angir et merforbruk er således ikke en forskuttering av et negativt årsresultat, men viser hva som kan bli årsresultatet med nåværende drift før nye tiltak er iverksatt. En etat som melder om et merforbruk på drift skal i tillegg tallfeste effekt av tiltak som igangsettes. Differansen mellom den passive årsprognosen og tallfestede tiltak vil dermed være det reelle avviket som etaten ikke finner dekning for. Det er dette avviket som er omtalt i saksframlegget. Rapporteringen på plantall er endret fra Fra og med økonomiplan er elementer fra kriteriebasert budsjett tatt inn i etatenes tabell 6.0 Kvantitative styringsmål: Etatene har lagt inn plantall knyttet til antall brukere/plasser/timer, og der det er relevant for tjenesten; dekningsgrader og/eller ressursinnsats per bruker. I forbindelse med 2. tertialmelding rapporterer etatene på status per 2. tertial og beregner prognose for året. Endring i enhetskostnad i forhold til det som er oppgitt i økonomiplanens tabell 6.0, rapporteres først i forbindelse med årsmelding for Rådmannen viser til de vedlagte tertialmeldingene (vedlegg b) for 2. tertial 2006 fra etatene og fra rådmannen vedrørende de etatsovergripende konti, samt vedlagte budsjettendringsskjema som viser budsjettendringer og tilleggsbevilgninger (vedlegg c). Vurdering: Merforbruk i etatene Stab og støtteenheten vil få merinntekter på 2,7 mill kroner knyttet til utlendingssekretariatet. Merinntektene skal avsettes til fond utlendingssekretariat til dekning av utgifter knyttet til flyktninger i kommende 5-årsperiode. I tillegg melder etaten om netto merutgifter innenfor parkeringsordningen som særlig er knyttet til inntektssvikt fra ileggelsesgebyr. Svikten skyldes sykefravær, men det er leid inn vikar for å redusere inntektssvikten. Resterende søkes dekket innenfor etatens eget budsjett, bl.a. som følge av enkelte vakanser Kultur og opplæringsetaten melder om et merforbruk for året på kr Dette gjelder manglende betaling av sluttoppgjør fra Frambu barnehage og skole etter at arbeidsgiveransvaret for denne institusjonen ble flyttet fra Ski kommune til stiftelsen Frambu den Det manglende oppgjøret er knyttet til Ski kommunes ansvar for å kompensere pensjonsutgifter for lærere ved Frambu barnehage og skole for årene Det har vært avholdt møte mellom partene i saken, men dette har ikke resultert i enighet. Etatsleder for kultur og opplæring har sendt en henvendelse til Helse- og Side 3

4 omsorgsdepartementet som ansvarlig departement i saken, men det foreligger fortsatt ingen avklaring. Siden saken nå har pågått i snart 2 år, anbefaler rådmannen å foreta en tapsavskrivning i regnskapet for Dersom det likevel kommer en positiv avgjørelse fra departementet, vil beløpet bli inntektsført. Barnehageetaten vil også i 2006 motta betydelige skjønnsmidler fra staten knyttet til nye barnehageplasser. Det anslås at merinntektene for 2006 vil bli rundt 11 mill. kroner. Disse skal benyttes til å finansiere framtidige driftskostnader til nye barnehageplasser inkludert drift av nye lokaler (FDV) og renter/avdrag på lån knyttet til nye investeringer. Skjønnsmidlene skal kun benyttes til barnehageformål, og ubrukte midler ved årets slutt må avsettes til bundet fond. Helse- og sosialetaten melder om betydelig merforbruk på årsbasis særlig innenfor barnevern, avlastning og Skoghus og Langhus bobaser. Dette dekkes imidlertid innenfor etatens budsjett som følge av høyere refusjon fra staten for kommunens ressurskrevende brukere enn budsjettert og utsatt oppstart av tilbudet til personer med rus og psykiatriproblemer ved Finstadveien 8. I tillegg melder etaten om behov for å tapsføre sosiale utlån på 1,5 mill kroner. Dette foreslås dekkes av avsatte fondsmidler til formålet. Representantskapet ved Follo legevakt IKS har vedtatt å øke budsjettet til legevakten med kr utover opprinnelig vedtatt budsjett for 2006, noe som har resultert i et økt krav om tilskudd fra Ski kommune på kr Rådmannen er kritisk til at representantskapet kan endre budsjettforutsetningene i løpet av året, og forholdet er tatt opp med legevakten. Rådmannen vil likevel dekke de økte utgiftene og har bedt helse- og sosialsjefen om å finne inndekning innenfor etatens budsjett. Pleie- og omsorgsetaten varsler om merforbruk på rundt 2 mill. kroner for året innenfor både sykehjem, hjemmetjenesten og kjøp av sykehjemsplasser. Det er satt i gang effektiviseringstiltak med tanke på å begrense merforbruket for Tiltakene innebærer ledighold i vakante stillinger, justering av bemanningen ved institusjonene, innstramming i bruk av overtid, innleie av vikarer og innkjøp. Etaten ser imidlertid ikke at det er mulig å dekke inn hele det prognostiserte merforbruket for 2006, og det anslås at uindekket budsjettavvik vil utgjøre kr Teknisk etat melder om et netto merforbruk på kr for året. Dette skyldes at budsjetterte forutsetninger og premisser for at idrettslagene kan overta ansvaret for drift av utendørs idrettsanlegg ikke er oppnådd. Kommunen er i dialog med idrettslagene for å avklare denne saken, men det anslås nå et merforbruk på kr knyttet til dette forholdet i I tillegg vil etaten få en merutgift knyttet til veilys på kr Dette skyldes høyere vedlikeholdskostnader enn forutsatt på disse anleggene. Merutgiftene i etaten oppveies delvis av merinntekter på kr Sykelønnsrefusjon Etatene melder at budsjettert sykelønnsrefusjon for 2006 vil bli oppnådd, men at utgiftene knyttet til vikarer får et merforbruk. Merutgiftene kan imidlertid i hovedsak dekkes innenfor etatenes egne lønnsbudsjetter. Budsjettering av sykelønn oppleves vanskelig for den enkelte virksomhet, siden antall langtidssyke vil variere betydelig mellom årene. Disse svingningene vil normalt utjevnes innenfor den enkelte etat. Side 4

5 Per 2.tertial melder etatene om følgende prognose for året: Stab og støtteetaten melder at inntektskravet knyttet til sykelønn vil bli oppfylt. Kultur og opplæring anslår inntektssvikt knyttet til sykelønn innenfor enkelte avdelinger på totalt kr Foreløpig anslås det at dette kan dekkes innenfor etatens totale rammer. Barnehageetaten anslår isolert sett at barnehagene får netto merutgifter til langtidsvikarer på rundt 1 mill. kroner når merinntektene knyttet til sykelønn er trukket fra. Når etaten likevel ikke melder om avvik for året, skyldes dette tilsvarende merinntekter fra staten knyttet til drift av nye barnehageplasser fra Pleie- og omsorgsetaten anslår at merutgifter til vikarer vil overstige merinntekter knyttet til sykelønnsrefusjon med ca 3,5 mill, kroner. Dette skyldes særlig høyt korttidsfravær med tilsvarende bruk av vikarer. Rundt 2 mill. kroner av merutgiftene dekkes innenfor etatens lønnsbudsjetter som følge av ledighet i faste stilinger. Gjenstående merutgifter inngår i etatens prognose for årsavvik som er omtalt over. Helse- og sosialetaten melder at merutgifter til vikarer vil overstige merinntektene knyttet til sykelønnsrefusjon med ca 1,1 mill, kroner. Dette skyldes høyt sykefravær og stor bruk av kortidsvikarer. Netto merutgifter vil likevel dekkes innenfor etatenes egne budsjetter. Teknisk etat får netto merutgifter knyttet til vikarer på kr når merinntektene til sykelønn er fratrukket. På den annen side har etaten besparelser knyttet til faste stillinger på lønnsbudsjettet innenfor eiendomsforvaltningen, noe som dekker merutgiftene knyttet til vikarer. Skatteinntekter og rammetilskudd Akkumulert skattevekst per august i Ski kommune er 5,8 %, og dette er langt lavere enn totalveksten for landets kommuner som ligger nær 10 % hittil i år. I september viser skatteinngangen i Ski kommune en liten merinntekt. Rådmannen kan ikke se noen umiddelbar årsak til den lave veksten i Ski hittil i år. Fylkemannens oversikt over skatteveksten i de enkelte Akershus- kommuner viser imidlertid store svingninger mellom kommunene. Regjeringens anslag for årets skattevekst i kommunene ble i revidert statsbudsjett oppjustert fra 5,1 % til 5,9 %, og er ved framleggelse av statsbudsjettet ytterligere oppjustert til 8,8 %. Rådmannen tror ikke at Ski kommune oppnår regjeringens siste vekstanslag, men anslår en vekst på vel 6 % for 2006, noe som kan gi en merinntekt på 3-5 mill. kroner. Den relativt lave skatteveksten i Ski i forhold til landet for øvrig vil også føre til at kommunens bidrag til inntektsutjevningen blir lavere enn budsjettert, noe som gir kommunen økt rammetilskudd. Dette betyr at kommunen kan få merinntekter knyttet til skatt og rammetilskudd i størrelsesorden 10 mill. kroner i Rådmannen foreslår imidlertid ingen økning i årsprognosen for skatt eller rammetilskudd nå, men anbefaler at eventuelle merinntektene for 2006 avsettes som en buffer for å håndtere usikkerheten knyttet til skatteinntektene neste år. Regjeringen har i forslag til statsbudsjett for 2007 forutsatt at kommunen selv må finansiere språkopplæring for minoritetsspråklige elever for høsten 2006 av de økte skatteinntektene i Dette utgjør 2 mill. kroner for Ski kommune og skal utgiftsføres i Tilbakeført overskudd fra KLP og egenkapitaltilskudd KLP har i månedsskiftet september/oktober sendt ut et anslag på årets pensjonskostnader for den enkelte kommune. Beregningene viser at Ski kommune vil få besparelser på rundt 6,5 mill. kroner inklusive arbeidsgiveravgift, noe som tilsvarer tilbakeført overskudd for 2005 til kommunens premiefond hos KLP. På den annen side har Ski kommune også i år mottatt krav om innbetaling av egenkapitaltilskudd til KLP på 0,5 % av premiereserven. Dette tilsvarer 2,4 mill. kroner. Side 5

6 Egenkapitaltilskudd skal behandles som en investeringsutgift og regnskapsføres i investeringsregnskapet. Dette foreslås dekket av besparelsene knyttet til pensjon, og løses ved at 2,4 mill. kroner overføres fra drifts- til investeringsbudsjettet. Netto mindreforbruk knyttet til pensjon anslås etter dette til 4,1 mill kroner. Momskompensasjon Årets budsjetterte momskompensasjon på investeringsutgifter er basert på budsjettert investeringsnivå for året samt forutsetningen om at deler av årets investeringsbudsjett videreføres til 2007, men at denne andelen vil ligge på nivå med den delen av fjorårets investeringsmidler som ble videreført til Per august måned er kun 20 % av årets investeringsbudsjett (inklusive videreførte investeringsmidler fra 2005) påløpt. Årsaken til etterslepet på investeringssiden er kapasitetsproblemer i teknisk etat. Dette gir igjen lav momskompensasjon til kommunen, noe som fører til et budsjettmessig underskudd i kommunens driftsregnskap for året. Etter en gjennomgåelse av budsjetterte investeringsprosjekt for 2006, anslås det at etterslepet på investeringssiden vil gi kommunen et inntektstap knyttet til momskompensasjon opp mot 5 mill. kroner i En kan da forvente tilsvarende merinntekter i 2007 eller når investeringsetterslepet er innhentet. Dette viser imidlertid behovet for å øke saldoen på fond momskompensasjon for å takle slike svingninger mellom årene. Per august 2006 er saldoen på dette fondet kun kr Renter Som følge av at investeringsprosjektene har hatt en senere framdrift enn forutsatt og likviditeten har vært god, har man valgt å utsette låneopptak knyttet til investeringer. Det anslås nå en besparelse knyttet til renteutgifter på 2 mill. kroner for Som følge av den gode likviditeten så langt i 2006, anslås det i tillegg merinntekter på rundt 2 mill. kroner knyttet til renteinntekter. Av dette skal 1 mill. kroner tilføres VAR-fond og fond tilfluktsrom. Til sammen gir dette netto besparelser knyttet til renteutgifter/inntekter på 3 mill. kroner. Rådmannen foreslår at kr avsettes til rentesikringsfond for å takle økte renteutgifter i årene framover. Resterende besparelser på 2,3 mill. kroner foreslås benyttet til å dekke inn deler av inntektssvikten for momskompensasjon som er omtalt over. Lønnsoppgjøret Den økonomisk rammen for tariffoppgjøret for hovedavtalens (HTA) kapittel 4 i kommunene endte med en årslønnsvekst på 4,1 %. I tillegg kommer merutgifter ved ny arbeidstidsavtale for lærere som delvis finansieres av staten. Oppgjøret ble noe dyrere enn forutsatt i revidert statsbudsjett for Totale konsekvenser for Ski kommune vil ikke være klare før de lokale forhandlingene er sluttført og beregnet i løpet av oktober/november. Rådmannen anslår nå kommunens kostnader knyttet til lønnsoppgjøret for 2006 til rundt 20 mill. kroner, og dette tilsvarer de midler som nå er avsatt til formålet i budsjett for Investeringer Det meldes om merforbruk på følgende investeringsprosjekter: Inventar og utstyr ved Kråkstad, Nordre Finstad og Øvre Hebekk barnehager skal dekkes av skjønnsmidler fra staten i henhold til vedlagte budsjettendringsskjema. Inventar og utstyr ved Vestråt barnehage skal dekkes av prosjektbevilgning barnehage Ski tettsted. Vestråt barnehage er avsluttet med merutgifter på kr Dette foreslås dekket av besparelser innenfor prosjektene Trollskogen og Skoghus barnehager samt Brannalarm Skoghus i henhold til vedlagte budsjettendringsskjema. Side 6

7 Ombygging ved Langhus bo- og servicesenter vil få et merforbruk på rundt kroner. Merutgiften foreslås dekket ved besparelser på prosjektene Nytt tak - Finstad barnehage og utomhusarbeid ved Gjedsjø barnehage jf vedlagte budsjettendringsskjema. Kunstgressbane Ski idrettspark er ikke fullstendig budsjettert i henhold til K-sak 24/05 Kunstgressbane med undervarme i Ski idrettspark. Investeringsutgiften på 6,9 mill. kroner skal finansieres med tilskudd fra Ski alliansen, momskompensasjon og lånemidler som forskuttering av forventede spillemidler. Vann og avløp Kontra Midtsjø får en merutgift på 1,5 mill. kroner som følge av fjell i grunnen. Merutgiften foreslås finansiert med låneopptak jf vedlagte budsjettjustering. Østre overføringsledning del 1 får en merutgift på 2 mill. kroner. Det har kommet nye opplysninger om grunnforhold, jordbruksdrenering og fornminner som fører til at traseen må legges om. Merutgiften foreslås finansiert med låneopptak jf vedlagte budsjettjustering. Salg av eiendom Per 2.tertial er det kun foretatt eiendomssalg på 13,2 mill kroner. Dette gjelder salg av næringstomt på Regnbuen næringsområde til Universal spedisjon på 11,9 mill. kroner og salg av bolig i Lyngåsen til 1,3 mill. kroner som er avsatt til fond bolig vanskeligstilte. Budsjettert eiendomssalg er 64,3 mill. kroner for 2006, men dette viser seg nå ikke å være realistisk. Den betydelige svikten i inntektene fra eiendomssalg, har sin årsak i at Ellos-tomta ikke er solgt. Tomta er regulert til offentlig formål/videregående skole, og for å kunne bruke den til næringsformål må planene om ny videregående skole fravikes. Skolemyndighetene har ikke avklart om det fortsatt er aktuelt å bruke tomta til skoleformål, og omregulering og salg til næringsformål har derfor ikke blitt gjennomført. Rådmannen foreslår en nedjustering av budsjettert eiendomssalg med 35 mill. kroner for Dette innebærer et forventet salg på rundt 16 mill. kroner i løpet av høsten 2006 som gjelder salg av 13 boligtomter på Bøleråsen, felt E3 og kommunens del av salgsinntektene på DPS-tomten. Budsjettert avsetning til generelt fond investeringsmidler (GFI) reduseres i tråd med det nedjusterte anslaget for salgsinntekter. Kommunestyret har i løpet av 2006 vedtatt å disponere en betydelig del av årets salgsinntekter til å finansiere behov for tilleggsbevilgninger og nye prosjekter. Det vil derfor ikke være tilstrekkelig midler på GFI ved utgangen av 2006 til å finansiere investeringsprosjekter i budsjett for Låneopptak Det er ikke tatt opp nye lån hittil i Det ble tatt opp lån i Kommunalbanken på til sammen kr 475 mill. kroner med følgende avtalte rentesats de første tre måneder: Lån stort kr 175 mill. kr Lån stort kr 300 mill. kr 1,5 % p.a. (nom) 2,0 % p.a. (nom) Renten på begge lånene har gått opp suksessivt i 2006 og renten per september er på 3,25 % p.a. (nom). Lånet på 300 mill. kroner erstattet et gammelt lån på 300 mill. kroner, slik at økning i porteføljen var på 175 mill. kroner Innfrielse av lån Det er innfrid etableringslån i Husbanken for 10,6 mill. kroner. Dette er finansiert av innfridde lån fra lånekundene. Side 7

8 Plassering av overskuddslikviditet Rådmannen har foreløpig ikke funnet det formålstjenlig å plassere midler etter salg av virksomheten i Follo Energiverk AS i aksjefond eller andre kortsiktige eller langsiktige papirer, ut fra en totalvurdering av markedet med svært uforutsigbare svingninger. Dette utgjør 89,4 mill. kroner og har til nå blitt benyttet til midlertidig finansiering av investeringer, med tilhørende besparelser av renteutgifter. Formidlingslån Bokført utlån per 1. tertial er 36,9 mill. kroner. Det er i tillegg bevilget lån (gitt tilsagn) for 18,2 mill. kroner. Det ventes at hele bevilgningen i 2006 vil komme til utbetaling i I økonomiplan /budsjett 2006 ble årets låneopptak vedtatt tilbakebetalt over 25 år. Kommunens kunder har valget mellom annuitetslån og serielån med en løpetid på inntil 30 år og inntil 5 års avdragsfrihet. De fleste låntakere har i den senere tid valgt 30 års avdragstid. Det foreslås derfor at kommunens lån i Husbanken også avdras over 30 år. Dette for å få minst mulig avvik mellom avdragsutgifter og inntekter. Sykefravær Sykefraværet for 1.tertial var på 7,2 %, mens det for 2.tertial har økt til 8,6 %. Akkumulert per august 2006 utgjør nå fraværet i Ski kommune 7,9 %. Sammenlikner vi med det akkumulerte fraværet per august 2005 finner vi en økning på 0,7 prosentpoeng. Korttidsfraværet har holdt seg ganske jevnt, med en liten nedgang i 2006, mens langtidsfraværet viser en betydelig økning. Økningen i sykefraværet gjelder samtlige etater med unntak av barnehageetaten som har en nedgang. Økonomiske konsekvenser: Rådmannen foreslår budsjettjusteringer for å dekke anslåtte merutgifter for året. Dette innebærer følgende budsjettjusteringer: etatene tilføres midler tilsvarende melde årsavvik, totalt 1,3 mill. kroner mindreinntekter momskompensasjon, 5 mill. kroner egenkapitaltilskudd KLP, 2,4 mill kroner mindreutgifter pensjon, 6,5 mill kroner netto mindreutgifter renter, 3 mill kroner avsetning til rentesikringsfond kr Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen merknader Ski, May Britt Christoffersen Kst. rådmann Side 8

9 Per Erik Andresen økonomisjef Vedlegg som følger saken: a) Regnskapsrapport drift 2.tertial Ski kommune b) Tertialmelding fra budsjettansvarlige i Ski kommune driftsbudsjettet, plantall og investe ringsbudsjettet, samt fra rådmannen vedr. de etatsovergripende konti c) Budsjettendringsskjemaer Vedlegg som ligger i saksmappen: Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Side 9

10 Saksbehandler: Helge Vonheim Arknr.: C81 Arkivsak: 06/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 92/ Kommunestyret 93/ FRAMTIDIG SEREMONILOKALE - RAPPORT FRA ARBEIDSGRUPPE Forslag til vedtak: 1. I Ski kommune bør det etableres/bygges et livssynsnøytralt seremonilokale. Dette kan etableres i forbindelse med en ny gravlund eller på annet egnet sted. 2. På kort sikt oppgraderes kommunens egne lokaler som anses egnet til bruk som livssynsnøytrale seremonilokaler, nemlig Kråkstad samfunnshus og Langhuset. 3. Utgiftene til nødvendig oppgradering av midlertidige seremonilokaler med vekt på Kråkstad samfunnshus, anslagsvis kr dekkes i økonomiplanen Saksopplysninger: I forbindelse med behandlingen av forslag til kommuneplan fattet Ski kommunestyre i møte bl. a. følgende vedtak: Ski kommune gjør nødvendig forarbeid slik at vedtak om bygging av sermonilokale kan fattes før år 2007 I den vedtatte kommuneplanen er det skrevet følgende når det gjelder det livssynsmessige mangfoldet i 2014: Ski er en kommune med innbyggere som representerer et bredt spekter av livssyn. Det er etablert sermonihus der man kan markere livets milepæler og seremonier, og en gravlund for ikke kristne innbyggere. Dette ble oppnådd etter arbeid med en mulighetsanalyse for kirkegård på Langhus. Formannskapet vedtok i møte å nedsette en arbeidsgruppe med 6 medlemmer for å vurdere mulighetene for framtidig seremonilokale i Ski kommune, eventuelt i samarbeid med de andre Follokommunene. Arbeidsgruppas rapport datert følger som trykt vedlegg. Det framgår av rapporten at arbeidsgruppa har konsentrert arbeidet om seremonilokaler som er tiltenkt livssynsnøytrale gravferder. Lokaler til andre enn livssynsnøytrale seremonier er tilgjengelige. I rapporten er det vurderinger av lokaler både i Ski, Ås og Oppegård kommune. Lokallagene av Human-Etisk Forbund i de øvrige follokommunene har blitt kontaktet. Side 10

11 Arbeidsgruppa konkluderer sin rapport slik: 1. I Ski kommune bør det etableres/bygges et livssynsnøytralt seremonilokale. Dette kan etableres i forbindelse med en ny gravlund eller på annet egnet sted. 2. På kort sikt oppgraderes kommunens egne lokaler som anses egnet til bruk som livssynsnøytrale seremonilokaler, nemlig Kråkstad samfunnshus og Langhuset. 3. Utgiftene til nødvendig oppgradering med vekt på Kråkstad samfunnshus kostnadsberegnes og behandles i økonomiplanen Vurdering: Rådmannen tiltrer i hovedsak arbeidsgruppas vurderinger og konklusjoner. Et livssynsnøytralt seremonilokale bør være etablert/bygget før kommuneplanperiodens utløp i Selv om kommunen ikke har noen lovmessig plikt til å stille seremonilokaler til disposisjon, bør kommunen på kort sikt være behjelpelig med å stille egnede lokaler til disposisjon. Det kommer fram av arbeidsgruppas rapport at både Langhuset og Kråkstad samfunnshus vil kunne være tjenelige til bruk som livssynsnøytrale seremonilokaler, men dette forutsetter oppgradering av lokalene og da spesielt Kråkstad samfunnshus. En nødvendig oppgradering av Kråkstad samfunnshus med nye møbler, nye gardiner m.v. vil også kunne øke bruksfrekvensen av lokalene i andre sammenhenger. Økonomiske konsekvenser: Nødvendig oppgradering av Kråkstad samfunnshus anslås til ca. kr ,-. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Ingen Ski, May Britt Christoffersen konst.rådmann Vedlegg som følger saken: Rapport fra Arbeidsgruppe, datert m/vedlegg Vedlegg som ligger i saksmappen: Øvrige dokument i saken Helge Vonheim kontorsjef Formannskapets behandling : Enstemmig innstilling: Forslag til vedtak innstilles enstemmig. Side 11

12 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: GNR 136/1 Arkivsak: 06/ BEHANDLING: SAKNR DATO Kommunestyret 94/ EVENTUELT KJØP AV SKI MAGASINLEIR Forslag til vedtak: Ski kommune legger inn bud på eiendommen med sikte på kjøp. Ordfører gis fullmakt til å godkjenne kjøpesummen. Saksopplysninger: I kommunestyret ble det fattet vedtak om at Ski kommune skulle innlede forhandlinger med Skifte Eiendom om kjøp av Ski Magasinleir. Når forhandlingene var ferdige og prisen avklart skulle det legges fram ny politisk sak til beslutning. Det ble samtidig vedtatt av styringsgruppe nedsatt skulle utarbeide plan for hvordan eiendommen kan utvikles. Ski kommune mottok formelt varsel om avhending av magasinleiren fra forsvarsbygg den 11. juli 2006 der eiendommen ble tilbudt offentlige etater, herunder Ski kommune til takst, vedlegg 1. Takstdokument viser en markedsverdi på kr. 7.6 millioner, vedlegg 2. Kommunen ble gitt en frist på tre uker til å melde tilbake hvorvidt det var interesse for kjøp av eiendommen. Den meldte Ski kommune tilbake at det var interesse for å kjøpe eiendommen, vedlegg 3. Det ble gjort oppmerksom på at man ville måtte behandle saken politisk, slik kommunestyret forutsatte i sitt vedtak , men at Ski kommune var innstilt på forhandlinger med forsvarsbygg. Den mottok Ski kommune brev fra Forsvarsbygg, vedlegg 4. Det gjøres nå oppmerksom på at Forsvarsbygg er underlagt EFTAs Surveillance Agencys retningslinjer for salg av offentlig eiendom, og kan etter disse velge enten salg til takst eller høyeste bud. Med andre ord, forhandling av pris er ikke mulig innenfor det regelverk Forsvarsbygg er underlagt. Ski kommune ble gitt en frist til 8. september for å melde fra om vi ønsket å kjøpe til takst eller ikke. Ordfører mottok notat vedrørende saken fra rådmannen den , vedlegg 5, der det ble redegjort for den kontakt og korrespondanse som har vært mellom Ski kommune og Forsvarsbygg i tiden fra kommunestyrets møte , samt at det ikke var mulig å få i stand forhandlinger med sikte på overtakelse. Notatet gjør rede for de betydelige investeringer dette kjøpet vil innebære for Ski kommune. I lys av de store investeringer kommunen nå gjør på tjenestesiden, kunne rådmannen vanskelig anbefale å prioritere kjøp av magasinleiren på dette tidspunkt. Side 12

13 Videre ble den korte fristen Ski kommune ble gitt omtalt idet den var til hinder for at rådmannen kunne få forberedt saken for kommunestyret på en forsvarlig måte der alle forhold ble belyst. Her siktes spesielt til de økonomiske forpliktelsene som følger med frednings- og verneklausulene samt opparbeiding av området generelt. Det er heller ikke endelig avklart hva man ønsker området benyttet til. Ordfører ble også orientert om at Ski kommune hadde meddelt Forsvarsbygg at kommunen fortsatt var interessert, men at vi uten et positivt vedtak i kommunestyret ikke kunne inngå avtale om kjøp til takst. Rådmannen underrettet derfor Forsvarsbygg muntlig på fristdato om at kommunen måtte takke nei til kjøp på de fastsatte vilkår(frist og pris). Rådmannen tilrådde ordfører avslutningsvis å legge saken frem for arbeidsgruppen med sikte på anbefaling overfor kommunestyret. Dette for å sikre en faglig og politisk forsvarlig behandling. Ved brev av , vedlegg 6, underrettes forsvarsbygg om at kommunen fortsatt er interessert i eiendommen og at vi ønsker å bli holdt orientert om salgsprosessen. Eiendommen ble annonsert for salg i Østlandets blad den , med anbudsfrist 2. november Rådmannen beklager at det ikke har vært mulig å få forelagt en fullstendig sak for kommunestyret, der alle sakens sider er berørt innen den frist Forsvarsbygg har satt for svar, dvs Til tross for at Ski kommune har skissert så vidt stor interesse for eiendommen, har det ikke vært vilje fra Forsvarbyggs side til å utsette den endelige frist til etter sommerferien i påvente av at kommunestyret tok stilling til saken slik den nå foreligger. I forhold til det tilbud som forelå fra forsvarsbygg, anser Rådmannen det slik at kommunestyret i sitt vedtak av utrykkelig bad om å få saken til endelig avgjørelse etter at forhandlinger var gjennomført. Rådmannen hadde derfor ingen fullmakt til å benytte seg av forkjøpsretten på kommunens vegne. I forhold til den debatt som har vært i anledning magasinleiren i formannskap og kommunestyre, har rådmannen tolket de politiske signaler slik at det skulle forhandles på pris, særlig fordi dette er en svært kostbar eiendom å overta grunnet frednings og vernebestemmelser med ukjente økonomiske konsekvenser. Vurdering: Rådmannen ser eiendommen som svært sentral og viktig for videreutvikling av denne delen av Ski. Rådmannen vil derfor tilrå at kommunen legger inn bud på eiendommen med sikte på kjøp. Det vil av forhandlingsmessige grunner være uheldig å gi åpent uttrykk for hvor langt kommunen bør gå i en budrunde i denne sak og rådmannen tilrår derfor at ordfører gis fullmakt til å godkjenne kjøpesummen evt. i samråd med formannskapet. Etter at en eventuelt kjøp er foretatt vil rådmannen besørge at arbeidsgruppen blir engasjert i spørsmålet rundt bruk slik kommunestyret forutsatte. Etter meglers opplysninger går frist for bud ut torsdag 2.november 06. Økonomiske konsekvenser: Dette er foreløpig uavklart. Ski, May Britt Christoffersen Kst.rådmann Side 13

14 Tove Næs rådgiver Vedlegg som følger saken: Vedlegg 1:formelt varsel fra forsvarsbygg Vedlegg 2.takst over eiendommen Vedlegg 3:brev av fra Ski kommune Vedlegg 4: brev av fra forsvarsbygg Vedlegg 5:notat av til ordfører Vedlegg 6:Brev av fra ski kommune Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 14

15 Saksbehandler: Tove Næs Arknr.: 033 Arkivsak: 06/ BEHANDLING: SAKNR DATO Kommunestyret 95/ MINDRETALLSANKE I SAK 33/06 DET FASTE UTVALG FOR PLANSAKER Forslag til vedtak: 1. Kommunestyret behandler ikke anke i sak 33/06 for det faste utvalg for plansaker. 2. Kommunestyret har ikke myndighet til å overprøve vedtak i det faste utvalg for plansaker der planutvalget er gitt myndighet ved lov, her Plan-og bygningsloven 7 Saksopplysninger: I møte i det faste utvalg for plansaker ble det med 5-5 stemmer (ved stemmelikhet legges leders stemme til grunn) ikke gitt dispensasjon for fradeling av tomt ved eksisterende kårbolig ved Nordre Midtsjø. Andre Kvakkestad (Frp)anket saken inn for kommunestyret (mindretallsanke i samsvar med reglene for Driftsutvalget 5). Vurdering: Rådmannen har vurdert saken og ser at anken bringer opp et spørsmål om forholdet mellom det faste utvalg for plansaker og kommunestyret hva angår dispensasjon etter plan og bygningslovens 7. Dispensasjonsmyndighet i pbl. 7 er lagt til det faste utvalg for plansaker. Fylkesmannen er klageinstans. Konkret i denne saken gjelder det dispensasjon fra kommuneplanens arealdel ved søknad om fradeling av tomt. Det er derfor det faste utvalg for plansaker som i denne saken har myndighet etter Pbl. 7; Sitat: Myndigheten til å gjøre vedtak om dispensasjon fra arealdel til kommuneplan, reguleringsplan og bebyggelsesplan, er med mindre annet er bestemt i vedkommende plan, lagt til det faste utvalget for plansaker etter denne lovs 9-1 Det blir derfor et spørsmål om kommunestyret, som overordnet og øverste organ, har myndighet til å dispensere etter pbl. 7 når det gjelder kommuneplanens arealdel? For at kommunestyret skal kunne dispensere etter Pbl. 7 må det foreligge særlig rettsgrunnlag. Med henvisning til 7 1. ledd, 2. setning, menes det fastsatt i plan. Kommunestyret kan altså, når det vedtar arealplaner, bestemme at annet organ enn det faste utvalg skal gis dispensasjonsmyndighet. Det er ikke gitt slik bestemmelse i kommuneplanens arealdel. Følgelig ligger myndigheten hos planutvalget. Ved å legge dispensasjonsmyndighet til planutvalget i pbl. 7, har man ved lov bestemt at et underordnet organ kan dispensere fra vedtak (planvedtak) truffet av et overordnet organ (kommunestyret). Dette reiser spørsmål rundt forholdet mellom planutvalget og kommunestyret. Side 15

16 Det er etter gjeldende rett adgang for kommunestyret å instruere planutvalget til en viss grad. Kommunestyret kan gi retningslinjer for dispensasjonspraksis(skjønnsutøvelse) i den enkelte arealplan når den vedtas. Planutvalget skal imidlertid, til tross for retningslinjer, likevel utøve en selvstendig vurdering, og retningslinjene er således å betrakte som interne instrukser. Kommunestyret kan imidlertid ikke gripe inn i den enkelte sak med direktiv om at det skal gis dispensasjon eller ikke, ei heller overta behandlingen og selv treffe vedtaket. I Frihagens kommentarutgave til plan og bygningsloven (1988) bind 1, s 102 kommenteres dette slik: Uten særskilt rettsgrunnlag vil heller ikke kommunestyret eller formannskapet uten videre kunne dispensere.selv om bygningsrådet (ved senere lovendring endret til: Det faste utvalg for plansaker) er et særskilt lovetablert organ med egen lovfastsatt myndighet, vil det være underlagt kommunestyrets instruksjonsmyndighet i plan- og bygningssaker. Likevel må nok 7 også i reguleringssaker ansees som en positivt avgrenset regel om kompetanse - og oppgavefordeling slik at kommunestyret selv er avskåret fra å gi dispensasjon. Det kan imidlertid klage over avslag og derved bringe saken inn for fylkesmannen. Dessuten kan det foranledige reguleringsendring og i den sammenheng også instruere bygningsrådet. Ovennevnte leder til følgende konklusjoner: Kommunestyret kan i den enkelte arealplan vedta hvilket organ som skal tillegges dispensasjonsmyndighet. Kommunestyret kan gi retningslinjer for skjønnutøvelse ved dispensasjonssaker i den enkelte arealplan. Kommunestyret kan ikke gripe inn i enkeltsaker når det gjelder dispensasjon fra arealplaner m.m. Kommunestyret kan ikke overprøve planutvalgets avgjørelse etter Pbl. 7 i forhold til arealplaner. Kommunestyret kan ikke fatte vedtak om dispensasjon fra arealplaner med mindre det er bestemt i vedkommende arealplan. Rådmannen må derfor i forslag til vedtak anbefale at kommunestyret ikke realitetsbehandler anken. Vedtaket fattet av det faste utvalg for plansaker kan påklages av part. Klagefristen vil først begynne å løpe etter at kommunestyret har tatt stilling til sin kompetanse i denne saken. Som det fremgår av tekst ovenfor i kursiv kan også kommunestyret klage på vedtaket. Dette må ikke forveksles med lovlighetsklage. Et vedtak om å påklage planutvalgets avgjørelse til fylkesmannen må ha flertall for å bli effektuert. Side 16

17 Kommunestyret kan også be om lovlighetskontroll av både planutvalgets vedtak og vedtak i denne sak, jfr. Kommuneloven 59,1. ledd, og da kreves kun tre stemmer. Dersom slik kontroll kreves er det viktig å være presise på hvilket vedtak det kreves kontroll over, planutvalgets vedtak eller kommunestyrets konklusjon mht. kompetanse i ankesaken. Ski, Vedlegg som følger saken: Ingen Vedlegg som ligger i saksmappen: ingen May Britt Christoffersen Kst.rådmann Tove Næs rådgiver Side 17

18 Saksbehandler: Anita Myrmæl Arknr.: K20 Arkivsak: 05/ BEHANDLING: SAKNR DATO Kommunestyret 96/ ÅRSMELDING 2005 GRØNT REGNSKAP Forslag til vedtak: Kommunestyret tar Årsmelding 2005 Grønt regnskap til orientering. Saksopplysninger: I forbindelse med vedtaket om Handlingsplanen for bærekraftig utvikling i Ski vedtok kommunestyret følgende: 1. Handlingsplanen vedtas som grunnlag for kommunens videre innsats for bærekraftig utvikling av Ski kommune. 2. Rapportering om gjennomføring av handlingsplanen legges årlig fram i forbindelse med kommunens årsmelding. 3. Det avsettes årlig i økonomiplanen et beløp til oppfølging av planen. 4. Ved framlegging av saker til politisk behandling skal konsekvensene for bærekraftig utvikling framgå som et eget punkt i likhet med punktet økonomiske konsekvenser. Grønt regnskap, kommunens rapportering om gjennomføring av handlingsplanen, legges i år frem betydelig forsinket i forhold til årsmeldingen. Årsaken er at det ikke har vært tilsatt miljøvernrådgiver i perioden mars til august Det har dermed ikke vært kapasitet til å koordinere og gjennomføre denne oppgaven før nå. Grønt regnskapet lages ved at alle virksomheter i kommunen som har aktiviteter relevant for miljøtilstanden i kommunen, rapporterer resultater til miljøvernrådgiveren i henhold til miljømål i kommuneplan, kommunedelplan, økonomiplan eller andre relevante mål. Et samlet regnskap utarbeides så av miljøvernrådgiveren i samarbeid med bidragsyterne. Kst. rådmann har vært øverste ansvarlig for regnskapet for Nytt i år er at mål og strategier i aktuelle kommunale planer er tatt inn i regnskapet. Enkelte steder er nasjonale strategiske miljømål tatt inn for å vise at også Ski kommune bidrar med sin andel for å oppnå nasjonale mål. Videre er det gitt en omtale av organiseringen av miljøarbeidet i kommunen, og det er i år rapportert på informasjon i samsvar med miljøinformasjonsloven. Grønt regnskap vil være et verktøy for å se utviklingen, og dermed hvor det er viktig å iverksette tiltak i tiden som kommer. Vurdering: En hovedtrend er at kommunen selv gjør stadige fremskritt mot en mer bærekraftig utvikling. Kildesortering ble i 2005 innført i alle kommunale bygg. Energi- og vannforbruk i kommunale bygg har over lengre tid blitt redusert som følge av systematisk innsats. Kommunen har kommet langt når det gjelder kartlegging og kartfesting av biologisk mangfold, kulturminner og friluftsliv. Slike kartfestede og tilgjengelige data er avgjørende verktøy for å kunne ivareta disse verdiene. Kommunen er en av pionerene innen bekjemelse av fremmede arter som Side 18

19 kan true naturlige økosystemer. Kommuneskogens medarbeidere gjør en betydelig innsats for å tilrettelegge for friluftslivet. Vannkvaliteten har i enkelte vassdrag blitt forbedret i samsvar med Kommunedelplan for vannkvalitet, mens det fortsatt gjenstår betydelige utfordringer i andre vassdrag bl.a. som følge av forurensning fra avløpsnettet og landbruket. Arbeidet med å motvirke forurensning fra nedgravde oljetanker må bedres. Kommunens innbyggere har blitt enda flinkere til å sortere søppel fra 2004 til 2005 i samsvar med nasjonale mål. Imidlertid øker innbyggernes energiforbruk fra år til år grunnet vekst og øket aktivitet, og det er forbedringspotensiale når det gjelder bruk av biobrensel og lokale, fornybare energikilder. Det er også utfordringer i forhold til gammelt og utett vannledningssystem flere steder i kommunen. Ikke alle miljøtema er målbare i tall og kan gjengis i form av tabeller og grafer. Holdningsskapende arbeid, særlig blant barn og unge, er viktig for at miljøtilstanden i Ski kommune stadig skal bli bedre. Her har skoler og barnehager gjort en spesiell innsats i forbindelse med innføringen av kildesortering. Guidede turer som kommuneskogens medarbeidere gjenomfører i stort omfang bidrar også til glede, kunnskap og verdifulle holdninger til natur og friluftsliv. Et mer utfyllende sammendrag av kommunens rapportering på miljøarbeidet står på side 5 og 6 i vedlagte Årsmelding 2005 Grønt regnskap. Økonomiske konsekvenser: Selve rapporteringen har ingen økonomiske konsekvenser. Konsekvenser for bærekraftig utvikling: Regnskapet er en rapportering på kommunens arbeid med bærekraftig utvikling. Ski, May Britt Christoffersen kst. rådmann Anita Myrmæl miljøvernrådgiver Vedlegg som følger saken: Årsmelding 2005 Grønt regnskap Vedlegg som ligger i saksmappen: Side 19

20 Saksbehandler: Cathrine Holm Arknr.: S00 &01 Arkivsak: 06/ BEHANDLING: SAKNR DATO Formannskapet 90/ Kommunestyret 88/ Kommunestyret 97/ INTENSJONSAVTALE MED ENERGI1 OG FOLLO BBL Forslag til vedtak: Vedlagte forslag til intensjonsavtale mellom Energi 1, Follo BBL og Ski kommune om utbygging og levering av bredbånd til eksisterende kommunale eiendommer, tiltres. Saksopplysninger: Saken ble behandlet i kommunestyret 11. oktober d.å., saksnr. 88/06. Kommunestyret vedtok; Saken utsettes. Det bes om konkrete økonomiske beregninger for samtlige alternativer.. Rådmannen kan gi følgende tilleggsopplysninger i saken; Bakgrunn: Våren 2006 ble IKT-avdelingen kontaktet av Energi1, sammen med Follo BBL, om et mulig samarbeid på utbygging av fiber i Ski kommune. Det ble gjennomført en serie med møter hvor vi gjennomgikk konseptet og økonomien i dette. Resultatet av samtalene ble at vi ønsket å inngå et nærmere samarbeid med mål om å bygge ut fiber til ønskede lokasjoner i Ski. Energ1 har fått tillatelse til å legge fibernett i deler av kommunen og Ski kommune kan kjøpe seg inn på nettet for på denne måten å få et rimeligere alternativ til å legge inn bredbånd i kommunale bygg. I første omgang er det planlagt fiberforbindelser til 9 enheter for Ski kommune, 6 skoler - Finstad / Hebekk / Bøleråsen / Haugjordet / Vevelstadåsen / Langhus (Ski barne- og ungdomsskole er allerede knyttet opp med fiber), 3 virksomheter - Solborg, Langus BS og Dagbo. Per i dag leier Ski kommune, med begrenset kapasitet / båndbredde, linjer fra Catch Communications til ca kroner per linje / år til disse enhetene, som gir en total kostnad på ca kroner per år. Basert på Ski kommunes fremtidige behov vil ikke dagens kapasitet være tilstrekkelig og det vil således være nødvendig å øke denne fortløpende de neste årene. Alternativene er: Leie linjer fra kommersielle aktører som Telenor, Catch, Ventelo etc. o kostnaden er per i dag ca kroner per år og øker med behovet for høyere hastighet. Bygge ut egen fiber i regi av kommunen o basert på tilbud innhentet i samarbeid med Oppegård kommune vil dette koste oss ca. 475 kroner per meter Side 20