Fra julegris til sparegris/ side

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra julegris til sparegris/ side"

Transkript

1 Pensjonen din Tjenestepensjonen en viktig del av pensjonen din Har du byttet jobb de siste årene? Les om pensjonskapitalbevis og fripoliser / side 3 Er det så enkelt? Se hvordan du kan endre investeringsportefølje selv / side 4 Rykende fersk bok: «Pensjon helt enkelt» Bestill i dag - vi betaler portoen Send PENSJON til 1938 / side 12 JANUAR 2010 Fra julegris til sparegris/ side 2

2 Hvordan stramme opp økonomien etter jul? Fra julegris til sparegris Julefeiringen er vel over for de fleste av oss. Stress, mas, julelukt og juleshopping men også koselig samvær med familie og venner - er erstattet med januarregninger og hverdager. Så hvordan takler lommeboken din dette? Vi har snakket med forbrukerøkonom Magne Gundersen om hva du kan gjøre for å stramme opp lommeboken. Tekst: Christian Brosstad Foto: Finn Ståle Felberg Er det mange som nå sliter med januarregningene? - Januar er normalt en tøff måned, der mange kan oppleve at regningene har hopet seg opp etter jule- og nyttårsfeiringen, sier Gundersen. Hvis du ikke har tatt høyde for det, så kan det hende at du sliter litt nå. Samtidig vet vi at svært mange har det bedre økonomisk enn før på grunn av det gunstige rentenivået. Så har du boliglån og jobb, har du det tross alt bedre enn på mange år. - De som sliter mest er de uten jobb. Det er om å gjøre at de raskt reduserer forbruk og daglige utgifter, tilpasset en lavere inntekt. Uten denne tilpasningen kan problemene fort forplante seg videre utover vinteren og våren. Mitt beste råd er å lage et budsjett - Du tror kanskje det er for sent å lage et årsbudsjett nå, men du kan bruke januar til å skaffe deg oversikt over hva du bruker penger på. Med et budsjett får du oversikt over dine inntekter og utgifter hva kan du kutte, og hvor mye må du sette av for å dekke større regninger som kommer som for eksempel kommer nå i januar. Du finner enkle budsjettmaler på hjemmesidene til bankene, og har du iphone kan du laste ned enkle budsjetter til din egen telefon. Det trenger ikke være vanskelig i det hele tatt. Prøv å gjøre budsjettering til noe morsomt og involver hele familien. Gjør sparing til en vane - Det er to ting du bør spare til, mener Gundersen. Spar opp nok penger på en bufferkonto som du kan ta av når noe uforutsett skjer. Hvis du trenger penger til en ny vaskemaskin, så trenger det ikke å ta knekken på hverdagsøkonomien din. Da kan du bare ta av bufferpengene. Jeg pleier å si at du bør ha spart opp ca en til to ganger månedsinntekten din. Det andre du bør spare til er egen pensjon. Ja, er du ung så er det veldig langt frem til pensjonsalder, men da har pensjonspengene god tid på seg til å vokse. Venter du for lenge med å spare til pensjon, må du sette av større beløp for at det skal monne til du blir pensjonist. Mitt beste spareråd er rett og slett å gjøre sparingen til en vane. - Jeg synes et fast beløp som går automatisk fra konto på lønningsdag er en enkel og smart måte å spare på. Du «ser» liksom ikke pengene, siden de forsvinner med en gang de kommer på konto, men du ser godt at sparesaldoen vokser etter hvert. Enkelt, ikke sant? Hvordan du skal spare, er avhengig av hvor lenge du skal spare og hvilken risiko du er villig til å ta. Du kan velge blant aksjefond, fondskonto, IPS og andre langsiktige produkter. Okay, du tenker sikkert at pensjonssparing ikke gjelder meg? - Vel, da tror jeg du tar feil. Dette angår de aller fleste av oss. Det du vil få fra Folketrygden og pensjonsordningen hos arbeidsgiver, er ofte langt lavere enn den inntekten du har i dag. Derfor må du selv ta ansvar. Først må du sjekke ut hva du ligger an til å få i pensjon. Deretter må du tenke gjennom hva du trenger som pensjonist. Gapet må du dekke med egen pensjonssparing. Og gjør du det til en vane spare litt hver måned så blir du mer happy som pensjonist. Hvis du lurer på hvordan du skal komme i gang, ta kontakt med banken din. Avtale? 2 JANUAR 2010

3 Hva kan du gjøre med en Fripolise eller Pensjonskapitalbevis? Har du byttet jobb de siste årene? Da har du antagelig fått tilsendt en «fripolise» eller et «pensjonskapitalbevis» fra pensjonsleverandøren til den gamle jobben din. Du bør vurdere å slå disse sammen les om hvorfor det kan være smart. Tekst: Sissel Grieg Viig To av fem vet ikke om de har en fripolise Hva er en «fripolise» eller et «pensjonskapitalbevis»? En «fripolise» eller et «pensjonskapitalbevis» er et dokument som viser hva du har opptjent av rettigheter eller kapital gjennom din tidligere arbeidsgivers tjenestepensjon. Dette er penger du vil få utbetalt når du går av med pensjon. Hva kan du gjøre med fripolisen og pensjonskapitalbeviset? Du kan beholde fripolisen eller pensjonskapitalbeviset og la pengene forvaltes som før, hos pensjonsforvalteren din gamle arbeidsgiver valgte. Eller du kan flytte fripolisen eller pensjonskapitalbeviset til en hvilken som helst annen leverandør av pensjonsløsninger også tjenestepensjonsleverandøren din nåværende arbeidsgiver har. Dersom du flytter dine pensjonskapitalbevis til én leverandør, kan disse slåes sammen. Det samme gjelder fripoliser. Pensjonskapitalbevis kan altså slåes sammen med pensjonskapitalbevis, og fripoliser med fripoliser. Sjekk om du har fripoliser på Hva er fordelen med å flytte? Fordelen med å overføre alle de oppsparte pensjonspengene til én leverandør, er at alle pengene som skal bli din fremtidige pensjon, forvaltes av samme leverandør. På den måten får du større kontroll og bedre oversikt over hvordan alle pensjonspengene som spares for deg gjennom tjenestepensjonen forvaltes. I tillegg kan du oppleve å betale mindre i gebyrer hvis du samler avtalene dine hos én leverandør. Ønsker du å flytte? Siden du mottar dette magasinet, har du enten en spare- eller pensjonsavtale i SpareBank 1 Livsforsikring. Har du da i tillegg en fripolise/pensjonskapitalbevis fra et annet forvaltningsselskap, kan disse flyttes kostnadsfritt til SpareBank 1 Livsforsikring. Det eneste du trenger å gjøre er å fylle ut en fullmakt, som du finner på våre hjemmesider Fripoliser og Pensjonskapitalbevis er verdidokumenter som du får du når du slutter i en jobb hvor du har hatt en pensjonsordning. Du må ha vært med pensjonsordningen i minst 12 måneder. 4 Fripolisen har du fått fordi du har vært med en ytelsesbasert tjenestepensjon. Fripolisen sikrer deg rett til opptjent pensjon. Fripolisens størrelse er avhengig av blant annet det pensjonsnivå din forrige arbeidsgiver har bestemt hva du skulle ligge på ved pensjonsalder og lengden på ansettelsesforholdet. 4 Pensjonskapitalbevis har du fått fordi du har vært med en innskuddsbasert tjenestepensjon. Pensjonskapitalbeviset gir oversikt over opptjent pensjonskapital som er spart opp for deg hos din forrige arbeidsgiver. Størrelsen på pensjonskapitalen er avhengig av flere faktorer, blant annet innskuddenes størrelse (innbetalinger), avkastning og lengde på ansettelsesforhold. JANUAR

4 Hvordan kan du forvalte egen tjenestepensjon: -Er det så enkelt? Kommentaren kommer fra Gord Engedal og May-Linn Aasen i T. Aasen Solskjerming etter en samtale med June Nødland Frafjord i SpareBank 1 SR-Bank om hvordan de selv kan endre innskuddspensjonen på nettet. Tekst: Margrete Uhre Foto: Lars Kristian Aalgaard Vi har snakket med Gord Engedal og May- Linn Aasen om hvordan de kan bruke nettløsningen til SpareBank 1 for å endre andelen av aksjer i sin pensjonsordning, hvis de ønsker. Begge var usikre på hva de burde sjekke før de eventuelt endret innskuddspensjonen/tjenestepensjonen sin. Hverken Gord eller May-Linn hadde endret sine investeringsporteføljer siden de fikk tjenestepensjon fra sin arbeidsgiver i Hvilken livssituasjon er du i Gord? Jeg har 10 år igjen til pensjonsalder, altså relativt kort tid igjen å spare. Hvilken investeringsportefølje har du i dag? - Min innskuddspensjon er plassert i Moderat. Det var oppstartporteføljen da ordningen ble etablert her i bedriften, sier han. Hvor risikovillig er du? -Jeg tenkte faktisk å øke min andel av aksjer. Jeg har spart en del privat, så jeg har vurdert å øke aksjeandelen sett i forhold til mine øvrige eiendeler. Siden innskuddsordningen bare har vart i tre år har jeg ikke rukket å spare så mye enda. Hvilken livssituasjon er du i May-Linn? - Jeg er ung og har så mye som minst 36 år igjen til pensjonsalder. Så jeg bør vel ha høyere aksjeandel da? Hvilken investeringsportefølje har du i dag? - Jeg har plassert alt i Moderat som var oppstartsporteføljen. Den består av 50 % aksjefond og 50 % rentefond. Hvor risikovillig er du? - Slik situasjonen min er, tror jeg at jeg ønsker å endre innskuddspensjonen til 100% Aksjer. Jeg tror den vil gi god avkastning i årene som kommer. 4 JANUAR 2010

5 Fakta om T. Aasen Solskjerming n Leverer tjenester innfor solavskjerming til privat- og bedriftskunder. n Bedriften ble etablert i 1989 og har 16 ansatte. n T. Aasen er lokalisert i Stavanger og har kunder i hele Sør-Rogaland. Hva bør du velge? Bankkonto Banksparing gir stabil avkastning, men også lavest forventet avkastning over tid. Renten tilføres kontoen daglig. Renten er flytende og endres i takt med markedet. Forsiktig 25 % aksjeandel Passer for deg som ønsker å unngå store verdisvingninger. Lav aksjeandel begrenser muligheten for å ta del i den meravkastning som forventes i aksjemarkedet. I tjenestepensjonsordningene reduseres aksjeandelen gradvis til 15 % de siste 10 årene før pensjonsalder. Moderat 50 % aksjeandel Passer for deg som ønsker å ta del i den meravkastning som forventes i aksjemarkedet over tid. Verdisvingninger vil forekomme. I tjenestepensjonsordningene reduseres aksjeandelen gradvis til 25 % de siste 10 årene før pensjonsalder. Offensiv 75 % aksjeandel Passer for deg som ønsker å ta del i den meravkastning som forventes i aksjemarkedet over tid. Du bør være kjent med risikoen høy aksjeandel innebærer. Svingninger vil forekomme. Sannsynligheten for negativ eller lav avkastning reduseres imidlertid betydelig over tid. I tjenestepensjonsordningene reduseres aksjeandelen gradvis til 35 % de siste 10 årene før pensjonsalder 100 % aksjer Passer for deg som ønsker høy avkastning og som er villig til å akseptere store svingninger i avkastning. Store verdisvingninger vil forekomme. Sannsynligheten for negativ eller lav avkastning reduseres imidlertid betydelig over tid. I tjenestepensjonsordningene reduseres aksjeandelen gradvis til 40 % de siste 10 årene før pensjonsalder. Svaret fra rådgiver: - Gord planlegger å gå motsatt vei enn det vi vanligvis gir råd om, sier June. For flesteparten av arbeidstakere som har mindre enn 10 år igjen før pensjonsalder, er det lurt å sikre pensjonssparingen mest mulig. Dette bør de gjøre ved å redusere andelen aksjefond, istedenfor å øke den. Normalt anbefaler vi «godt voksne» å velge Bankkonto eller Forsiktig med 25 % aksjeandel som et alternativ. Åpen Passer for deg som ikke ønsker å benytte noen av de ferdigpakkede investeringsporteføljene. Du velger selv hvilke(t) aksje-,obligasjons- eller pengemarkedsfond som skal benyttes, inntil fem fond. Valg av ett eller et fåtall aksjefond kan innebære risiko for store verdisvingninger. I denne løsningen foretas ingen automatisk reduksjon av andel investert i aksjefond når pensjonsalder nærmer seg. Det må du eventuelt selv sørge for, ved å endre sammensetningen i porteføljen. Det foretas rebalansering kvartalsvis i kalenderåret slik at valgt fondssammensetning opprettholdes over tid. Rådgiver forteller at det ikke er noen begrensinger på hvor mange ganger de kan skifte portefølje. Det betyr at begge kan ombestemme seg hvis de vil. Når det gjelder May-Linn er hun helt klart i en livsfase som kan gjøre det gunstigere for henne å spare med en høyere andel aksjer i porteføljen sin. Vårt generelle råd er at den enkelte må se på hele sin privatøkonomi under ett før de bestemmer seg for å endre risikoprofil eller finne den profilen som passer best. - Ønsker du å skifte portefølje, som altså både Gord og May-Linn har bestemt seg for å gjøre, gjør du det selv på nettsiden - Åh, er det så enkelt! smiler de to. Rådgivers tre spørsmål til deg: 1 Hvilken livssituasjon er du i? Hvordan er din økonomi? 2 Hvor mange år har du igjen i arbeidslivet? 3 Hvor risikovillig er du? Høyere aksjeandel kan gi negativ avkastning i enkelte år, men du kan forvente flest år med positiv avkastning. JANUAR

6 Her får du et økonomisk værvarsel: Laber bris elle Hvordan står det egentlig til med verdensøkonomien? Er finanskrisen endelig over? Hvordan blir 2010? Vi har snakket med analysesjef Kim Evjenth i Argo Securities og Elisabeth Holvik, sjefsøkonom, om akkurat disse tingene. Tekst: Christian Brosstad - Vel, det er i hvertfall en ting som er sikkert: det er fortsatt stor usikkerhet om hvordan det vil gå med både norsk og internasjonal økonomi, sier Evjenth. Vi har jo faktisk opplevd den verste krisen siden 1930-tallet. Det er grunn til å tro at den akutte krisen er over takket være kraftige tiltak fra både sentralbanker og regjeringen rundt om i verden, fortsetter Holvik. Kan vi friskmelde norsk økonomi? - Nei, så enkelt er det nok ikke. Utfordringen fremover er å få i gang en selvdreven vekst i økonomien. Det vil si en vekst som ikke er avhengig av ekstremt lave renter og mye offentlig stimulering. I Norge vil det si at vi må tåle en boliglånsrente som over tid skal opp til 5-6 % og at offentlig sektor ikke kan fortsette å vokse like raskt som til nå, mener Evjenth. Mange hevder at finanskrisen nå er over. Er der sant? - Det er i beste fall en sannhet med store modifikasjoner, sier Holvik. - Mange banker er fortsatt avhengige av offentlige likviditetstilskudd, garantier og i enkelte tilfeller egenkapitaltilskudd. Samtidig er andelen misligholdte lån usedvanlig høy i deler av verden, ikke minst i USA. Dette igjen legger begrensninger på evnen og viljen til å låne ut mer penger. Hvem får det tøffere? - Hvis vi ser på næringslivet i Norge, så vil den delen som konkurrerer internasjonalt trolig få en tøffere hverdag, mener Holvik. - Fortsatt er etterspørselen lavere enn normalt. Kostnader i form av lønninger og renter på lån vil fortsette å stige, og på toppen av dette vil nok kronekursen trolig fortsette å styrke seg. - Arbeidsledigheten vil derfor mest sannsynlig stige utover neste år i en del konkurranseutsatte næringer. Dessverre. Regjeringen må ta mer ansvar Regjeringen har møtt krisen med å øke sysselsetning og aktivitet i offentlig sektor. Det var et greit virkemiddel i 2009, men når de fortsetter å øke bruken av oljepenger i 2010 samtidig som arbeidsledigheten ser ut til å bli langt lavere enn fryktet vil det kunne bidra til en langsiktig ubalanse i norsk økonomi. Det er derfor naturlig å se den siste renteøkningen fra Norges Bank som et signal om behovet for innstramninger i finanspolitikken. Begge økonomene mener det er viktig å flytte ansvaret for den økonomiske utviklingen tilbake til regjering og storting. - Det har vært for lett å skyve Norges Bank foran seg når renten stiger og kronekursen styrker seg. Det er en arbeidsdeling i den økonomiske politikken, sier de samstemte. 6 JANUAR 2010

7 r stiv kuling? Boliprisene vil stige mest i byene - Hvis vi ser på boligmarkedet, tror jeg det vil bli en todeling av boligmarkedet der det er langt mer sannsynlig med en videre prisoppgang i byene enn på mindre steder, sier Holvik. - Dette som følge av at den sterke befolkningsveksten i Norge for tiden først og fremst skjer i byene. Fødselsratene i år er faktisk de høyeste siden tidlig på 1970-tallet. I tillegg ser det ut til at en god del av de som har kommet som arbeidsinnvandrere til Norge de siste årene velger å bli værende i Norge. Det bygges også for få boliger i de store byene. Men samtidig tror de at folk må ta høyde for at boligprisene kan synke, avhengig av hvor raskt og høyt Norges Bank greier å heve renten. Norges Bank har varslet at renten skal stige gradvis til 2,75 % ved utgangen av 2010 og videre til et normalnivå rundt 5 % i løpet av et par år. - Er det noe vi har lært av finanskrisen, så er det at vi selv må ta høyde for at det kan skje uventede ting, avslutter begge økonomene i munnen på hverandre. Gode utsikter for folk flest - Utsiktene for nordmenn flest vil være veldig gode i 2010, da de fleste er i jobb og vil oppleve nok et år med grei lønnsvekst og ganske lave renter, mener Evjenth. - Men gradvis vil de store utfordringene for norsk økonomi vise seg med økt arbeidsledighet i konkurranseutsatt sektor og økende utgifter for stat og kommune. Selv om en de neste årene kan bruke stadig mer oljepenger til å dekke økte utgifter med, så vil kraften i utgiftsveksten dominere inntektsveksten i årene fremover siden antall pensjonister og uføre pr yrkesaktiv vil øke såpass mye samtidig som oljeinntektene, og dermed oppbyggingen av oljefondet vil gradvis reduseres i samme periode. Fire grunner til økt optimisme: 1 Myndighetene i de fleste land har gjennom et bredt utvalg av tiltak vært i stand til å stanse og snu det generelle fallet i verdensøkonomien 2 Fortsatt lave renter vil stimulere konsum og investeringer 3 Fremvoksende markeder som Kina, India, Brasil, Øst-Europa, etc. er fortsatt i et tidlig stadium i sin utvikling mot en moderne konsumdrevet økonomi med en sterk middelklasse 4 Norge er fortsatt relativt skjermet i den forstand at vi har en sterk økonomi i offentlig sektor som utgjør en buffer mot svingninger i den globale økonomien Fire viktigste utfordningene: 1 Fortsatt høy belåning i husstander legger begrensninger på veksten som følge av behov for økt sparing/gjeldsbetjening. Dette forsterkes av strammere utlånspraksis hos bankene 2 Store underskudd i offentlige budsjetter kan tvinge frem en innstramning av finanspolitikken før det er optimalt i forhold til konjunkturene 3 Høy amerikansk statsgjeld og fallende tillit til den amerikanske sentralbankens forpliktelse til å holde inflasjonen nede 4 De fremvoksende økonomiene som India og Kina blir stadig mer kompetente og selvgående. Dette kan gi et økt konkurransepress mot vestlig selskaper både på hjemmemarkedene og eksportmarkedene. 3 viktigste råd til privatpersoner: 1 Benytt den fortsatt lave renten til å øke sparingen, enten gjennom nedbetaling av lån eller en spredt portefølje av fond, aksjer og rentepapirer 2 Aksjer vil sannsynligvis være et interessant investeringsobjekt også i Vær forberedt på et moderat lønnsoppgjør i 2010 JANUAR

8 Selvstendig næringsdrivende og pensjon: Gjør deg populær hos venner som «driver for seg selv» fortell om gavepakken i dag Vil du vite mer om forsikring og pensjon for selvstendig næringsdrivende? Send SMS SN til 2229 Staten finansierer opptil 50 % av pensjonssparingen (skattelette) til selvstendig næringsdrivende. Få selvstendig næringsdrivende kjenner til ordningen med at de kan spare inntil fire prosent av personinntekten sin. Det betyr at en selvstendig næringsdrivende som tjener kan ha et årlig innskudd til pensjonsspareavtale på kroner. Skattesatsen i dette eksempelet er på 48 prosent, det betyr at denne personen vil spare kroner i skatt. De kan også knytte forsikringer for uførhet og død til pensjonsavtalen også disse er svært skattegunstige. Innbetalingene reduserer nemlig det skattbare overskuddet for den næringsdrivende. Dette kan du vel ikke unngå å fortelle dine venner om? Selvstendig næringsdrivende bærer all risiko selv Som selvstendig næringsdrivende har man ofte dårligere trygdeytelser, og må selv ta mer ansvar for egen økonomi på kort og lang sikt. Her er det ingen obligatoriske pensjonsinnbetalinger utover folketrygden, ei heller noen bedrift som betaler sykepenger fra første sykedag. Ansvaret er med andre ord lagt over på den næringsdrivende, som allerede bærer hele bedriftens økonomiske risiko alene. 8 JANUAR 2010

9 Utvikling av pensjonssystemet i Norge: Enkelt fortalt alt på en side 1911 Allerede i 1911 fikk arbeidsgiveren i følge skatteloven fradrag i inntekten for innbetaling til dekning av premier i en tjenestepensjon, som oppfylte krav fastsatt av Kongen Den første offentlig tjenestepensjonen blir laget som følge av at folk sto for lenge i arbeid. Man bokstavelig talt døde på jobb Folketrygden blir innført som obligatorisk forsikrings- og pensjonsordning, og skulle omfatte alle personer bosatt i Norge Regelverket for tjenestepensjoner blir tilpasset Folketrygden (TPES) Ytelsene i Folketrygden blir redusert (endring fra 45 prosent til 42 prosent i beregningen for tilleggspensjon og endring av nedre grenseverdi for pensjonsgivende inntekt) Det gamle regelverket for tjenestepensjoner ble utilstrekkelig og erstattet av Lov om Foretakspensjon som en modernisering og klargjøring av reglene. Samme år ble Lov om Innskuddspensjon innført. Viktige argumenter for denne innføring var bl.a. at disse ordningene kunne gi bedrifter: bedre oversikt større forutsigbarhet mindre risiko Også for arbeidstakerne kunne innskuddspensjon gi større oversiktlighet. I tillegg ble mer allmenne virkninger fremhevet, som muligheten for økt konkurranse om pensjonssparingen Stortinget vedtok ny alderspensjon i ny Folketrygd. Lønnsforhandlingene i offentlig sektor omhandlet tilpasning av offentlig tjenestepensjon til ny modernisert Folketrygd. Resultatet var at dagens ordning blir videreført, men at hovedprinsippene for ny Folketrygd (levealdersjustering og regulering av utbetalingene) likevel blir tatt hensyn til for ansatte født etter Jon Hippe legger frem Hippeutvalgets rapport om «brede pensjonsordninger» i privat sektor med formål å tilpasse private tjenestepensjonsord ninger til ny Folketrygd (se intervju) Man vedtar ny AFP-ordning i tariffoppgjøret Uførepensjonsutvalget ble nedsatt for å arbeide frem til 2010 med: - tilpasning av ny uførepensjon/ uførestønad - ny alderspensjon til uføre - tilpasning av ny etterlattepensjon Nytt pensjonsforlik i forbindelse med Stortingsmelding nummer Stortingsmelding nummer 5. - Pensjonsmeldingen foreslår opptjenings- og uttaksregler for alderspensjon i ny Folketrygd Innføring av Obligatorisk tjenestepensjon. Minimumsordningen pålegger bedrifter i privat sektor å spare 2 prosent av de ansattes lønn Pensjonsforliket Alle partiene på Stortinget, bortsett fra FrP, så behovet for å endre Folketrygden m.m. siden befolkningsdata fra 60-tallet ikke lenger ga riktig grunnlag: vi lever lenger og må derfor jobbe lenger, fordi det er færre arbeidstakere bak hver pensjonist enn i Innføring av ny Folketrygd: - Nye regler gjelder ikke for personer født før Overgangsregler for personer født mellom 1954 og Kun nye regler for personer født fra og med Man kan kombinere jobb og pensjonisttilværelse i større grad. - Man må jobbe lenger for å få samme ytelser som med dagens Folketrygd. - Ny måte å regulere pensjoner under utbetaling, medfører redusert reallønnsvekst for pensjonister. - Man får opptjening også for omsorgsarbeid i hjemmet og verneplikt, men ingen for utdanning. - De med lav, jevn lønn og mange år i arbeid er vinnerne i forhold til gammel Folketrygd. - De med høy utdannelse/ karrierestige/lønnsutvikling samt de med tidvis deltidsarbeid er taperne i forhold til gammel Folketrygd Innføring av ny tjenestepensjon er ønskelig at skal komme samtidig med ny Folketrygd, men her har pensjonsleverandørene sagt at de trenger minimum 3 år for å få gjennomført nødvendige endringer. Fakta: n I privat sektor har ca arbeidstakere innskuddspensjon, mens rundt har en ytelsesbasert tjenestepensjon. JANUAR

10 Spare- og pensjonstjenesten: Slik logger du deg på - - Velg privatkunde - Velg BankID eller passord - Fyll inn fødselsnummer - Trykk «Gå videre» Her finner du pensjonsavtalen din I spare- og pensjonstjenesten finner du all informasjon; n oppspart kapital n hvilke valgmuligheter du har n mulighet for å bytte investeringsportefølje For deg som har tjenestepensjon finner du også oversikt over innbetalinger som er gjort samt hvilke forsikringsdekninger som inngår i avtalen. Slik er andelen av aksje- og rentefond satt sammen i investeringsvalgene. I tillegg kan du sette pengene i Bankkonto eller i enkelt fond. Du finner informasjon om avkastningen i investeringsporteføljene på bankens nettsider. 10 JANUAR 2010

11 Spørsmål og svar: Noen vanlige spørsmål om pensjon Hva hvis jeg blir syk? Gjennom den obligatoriske tjenestepensjonen sikres den videre pensjonsinnbetalingen, dersom du blir langvarig syk utover 12 måneder og frem til pensjonsalder. Dette heter betalingsfritak og gir ingen pensjonsutbetaling før 67 år dersom du blir arbeidsufør. Dersom din arbeidsgiver har tilknyttet en egen uførepensjonsavtale til din tjenestepensjon, kan du har rett til uførepensjon. Du kan sjekke i nettløsningen Spare- og pensjonstjenesten om det er tegnet egen uførepensjonsavtale i tillegg til den obligatoriske tjenestepensjonen. Hvordan forvaltes innskuddene eller pensjonspengene? Pensjonspengene forvaltes i egne investeringsporteføljer med ulik risiko eller i en egen fondssammensetning som du selv har satt sammen. Du kan selv velge å endre investeringsportefølje innenfor de valgmuligheter din arbeidsgiver har gitt deg. Du gjør endringene i Spare og pensjonstjenesten. Hva skjer hvis jeg slutter i bedriften? Det som er spart opp i innskudd frem til sluttdato, står på konto i Sparebank 1 Livsforsikring. Som regel må du ha vært omfattet av innskuddsordningen i 12 måneder for å få rett til å beholde kapitalen. Du vil motta et pensjonskapitalbevis som gir oversikt over hva du har av oppspart kapital. Du vil også få tilbud om å fortsette å betale innskudd på individuell basis (såkalt fortsettelsesforsikring). Hva skjer med pensjonssparingen hvis jeg dør? Oppspart kapital tilfaller dine etterlatte. I henhold til regelverket vil oppspart kapital utbetales som pensjon til barn frem til fylte 21 år, og resterende til ektefelle, registrert partner eller samboer. Dersom du ikke har livsarvinger, tilfaller kapitalen dødsboet som en engangsutbetaling. Kan jeg bruke kapitalen før jeg blir pensjonist? Nei, pengene på pensjonskontoen kommer først til utbetaling ved pensjonsalder, normalt 67 år. Oppsparte midler betales da som en månedlig pensjon over minimum 10 år. Betalingstiden på 10 år kan bli nedjustert hvis samlet kapital gir lave årlige utbetalinger. Hvis kapitalen er mindre enn 20 % av G, blir det utbetalt som en éngangssum. Hva får jeg utbetalt i pensjon? Pensjonen som betales ut ved pensjonsalder, vil være avhengig av hvor mye som er betalt inn og hvor stor avkastning som oppnås frem til pensjonsalder. Ønsker du mer i pensjon enn det du får gjennom innskuddspensjonen på jobben, så kan du selv spare i tilsvarende investeringsporteføljer ved å kjøpe Pensjonskonto eller individuell pensjonssparing (IPS). Hva koster det å endre investeringsvalg? Det koster ingenting å endre investeringsvalg. Investeringsvalg endrer du enkelt i Spare- og pensjonstjenesten. Det kan ta noen dager før endringen er synlig i nettløsningen. JANUAR

12 Ny bok: «Pensjon helt enkelt» ny bok om pensjon Send PENSJON til 1938 Bestiller du boken i dag betaler vi portoen Opplever du spørsmålene rundt pensjon som vanskelige? De fleste av oss skyver på problemstillingene til vi nærmer oss pensjonsalderen men da er det for sent å påvirke situasjonen. I boka «Pensjon helt enkelt» presenteres seks husstander i en tenkt men svært realistisk blokk. Boka beskriver hvordan beboerne der på hver sin måte vil få framtiden som pensjonister formet av de valgene de gjør mens de er yrkesaktive. Ved å følge disse husstandene framstiller forfatteren de ulike ordningene på en enkel, men samtidig tilstrekkelig detaljert måte til at vi kan forstå nyansene i systemet. Pris: kr 198,- Pensjon helt enkelt hjelper deg til å gjøre de valgene du trenger å ta for å nå dit. Med stadige endringer i pensjonssystemene blir det viktigere enn noensinne å holde seg oppdatert. Klipp fra boka: Hva betyr pensjonsreformen for deg? - Alle i Norge blir berørt av pensjonsreformen - noen mer enn andre, innleder forfatter Eirik Falk, kapittelet om pensjonsreformen. Her får du et lite innblikk fra kapittelet om pensjonsreformen som kommer i Opptjening av pensjonsrett - «pensjonsbeholdning» I det nye systemet skal alle år du har inntekt telle med i opptjeningen av pensjonsrett, og ikke bare de 20 beste, slik reglene er i dag. Opptjening av pensjonsrett starter ved fylte 13 år og opphører ved fylte ,1 % av årsinntekten din vil bli omregnet til en «pensjonsbeholdning» for deg. Utbetaling av pensjon tidlig pensjon Etter at den nye pensjonsreformen trer i kraft, vil du kunne få pensjon fra Folketrygden fra fylte 62 år mot i dag 67. Hvor stor pensjonen blir, vil avhenge av din «pensjonsbeholdning» og ditt «delingstall». Delingstallet er et uttrykk for antatt gjenværende leve- alder. Årlig pensjon fra Folketrygden blir pensjonsbeholdningen delt på delingstallet. Denne delen av pensjonen vil kalles inntektspensjon. Levealdersjustering og reguleringer Delingstallene er som sagt uttrykk for antatt gjenstående levealder. Delingstallet vil derfor endre seg i takt med utviklingen av gjennomsnittlig levealder i Norge. Den er forventet å øke i årene framover. «Pensjonsbeholdningen» vil også reguleres hvert år i takt med den årlige lønnsutviklingen. Pensjoner som er under utbetaling, vil også reguleres med lønnveksten minus 0,75 prosentenheter. Overgangsregler De nye reglene blir ikke innført for alle 1. januar Retten til å ta ut pensjon fra fylte 62 år og de nye reguleringsreglene for utbetalt pensjon vil likevel gjelde for alle fra 1. januar Levealdersjusteringen vil også gjelde for alle fra første dag etter at pensjonsreformen trer i kraft. Når det derimot gjelder hvordan pensjonen skal beregnes, vil det være overgangsregler i forhold til når man er født «Pensjon helt enkelt» får du i bokhandelen. Du kan lese mer om boken på Forfatter Eirik Falk er Key Account Manager i SpareBank 1 Gruppen i Oslo. Hans fagområde er forsikring og pensjon. Tjenestepensjon fra SpareBank 1 Livsforsikring selges gjennom SpareBank 1-bankene, Sparebanken Pluss, Swedbank og forsikringsmeglere. Ansvarlig utgiver: SpareBank 1 Livsforsikring AS. Redaksjonen avsluttet: Ansvarlig redaktører: Margrete Uhre, Christian Brosstad og Sissel Grieg Viig. I redaksjonen: Anne Kathrine Brødholt, Christina Vollevik Larsen, Helene Åmelfot, Bernt Ola Nilsen og Mats Dalevoll. Layout: Jonathan Allworthy. Trykk: Strålfors AS. Distribueres sammen med kontoutskrift. SpareBank i Livsforsikring tar intet ansvar for eventuelle økonomiske tap som følger av informasjon som viser seg å være mangelfull eller uriktig. 4 JANUAR 2010

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon

Pensjon er penger - dine penger. NHO Tjenestepensjon Pensjon er penger - dine penger NHO Tjenestepensjon 2007 Få mest mulig ut av din tjenestepensjon Visste du at du selv kan være med å påvirke størrelsen på din fremtidige pensjon? I denne brosjyren kan

Detaljer

Informasjon til ansatte. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. Din egen, fleksible tjenestepensjon

Informasjon til ansatte. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. Din egen, fleksible tjenestepensjon Informasjon til ansatte Sandnes Sparebank Innskuddspensjon Din egen, fleksible tjenestepensjon Du er verdifull Du og dine kollegaer er den mest verdifulle ressurs din arbeidsgiver har. Din innsats og din

Detaljer

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver

Kvinner og pensjon. Sandnessjøen 25. november 2015. Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver Kvinner og pensjon Sandnessjøen 25. november 2015 Kristin Ludvigsen, bedriftsrådgiver 2 3 Bli en pensjonsvinner 4 Kunnskap om pensjonssystemet Kjennskap til egen pensjon Avstemme drømmer og muligheter

Detaljer

Pensjonen din. Så du tror at pensjonsreformen ikke betyr noe for deg? / side 10

Pensjonen din. Så du tror at pensjonsreformen ikke betyr noe for deg? / side 10 Pensjonen din Tjenestepensjonen en viktig del av pensjonen din NUMMER 2 / AUGUST 2008 Så du tror at pensjonsreformen ikke betyr noe for deg? / side 10 Sjekk hva bedriften sparer for deg / side 8 Skattegunstig

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden er vedtatt. Det får betydning for oss alle. Hva innebærer

Detaljer

Informasjon til bedrifter. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. fordi alle fortjener en bedre pensjon

Informasjon til bedrifter. Sandnes Sparebank. Innskuddspensjon. fordi alle fortjener en bedre pensjon Informasjon til bedrifter Sandnes Sparebank Innskuddspensjon fordi alle fortjener en bedre pensjon Dette er utgangspunktet Stortinget vedtok 26. mai 2005 hovedprinsippene i ny pensjonsreform. Loven trer

Detaljer

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank

INDUSTRI ENERGI. Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00. Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank INDUSTRI ENERGI Forum - IE Tema: Pensjon 13:00 15:00/16:00 Arnt Dietel Regionansvarlig LO SpareBank 1 SR-Bank Bakgrunn i korte trekk 2005-2007 privat sparing og investering for formuende i Bergensregionen

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskudds- og ytelsespensjon KLP Bedriftspensjon Innskudds- og ytelsespensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode

Detaljer

Ny alderspensjon fra folketrygden

Ny alderspensjon fra folketrygden 2. opplag januar 2011 Ny alderspensjon fra folketrygden // Mer fleksibelt for deg Kjenner du de nye reglene for alderspensjon? 1. januar 2011 ble det innført nye regler for alderspensjon fra folketrygden.

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Fremtidens tjenestepensjoner Odd Arild Grefstad Konsernsjef Nordisk forsikringskonferanse 17. september 2014 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1

Detaljer

Nye pensjonsordninger i privat sektor

Nye pensjonsordninger i privat sektor Actuarial and economic analysis Nye pensjonsordninger i privat sektor Naturviterne 13.03.2014 Sissel Rødevand, partner og aktuar i Actecan 1 Vil snakke litt også om gamle pensjonsordninger og offentlige

Detaljer

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv

Pensjonsreformen og AFP. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver NHO Arbeidsliv Norkorns fagdag 31. mars 2011 Ny folketrygd innført 1.1.2011 Den største og viktigst omlegging av det norske pensjonssystemet

Detaljer

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015

Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen. Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Det norske pensjonssystemet Nye prinsipper etter pensjonsreformen Carry C. Solie, fagansvarlig pensjon Borge Rotary, 2. juni 2015 Agenda Det norske pensjonssystemet og reformen fra 2011 Folketrygden -

Detaljer

din Norges nyttigste pensjonskalkulator? valgfriheten Pensjonen Spørsmål du lurer på Prøv vårt 5-stegs pensjonsprogram / side 9 / side 2 / side 5

din Norges nyttigste pensjonskalkulator? valgfriheten Pensjonen Spørsmål du lurer på Prøv vårt 5-stegs pensjonsprogram / side 9 / side 2 / side 5 Pensjonen din Tjenestepensjonen en viktig del av pensjonen din 1 / 2011 Spørsmål du lurer på / side 9 Den nye valgfriheten / side 2 Prøv vårt 5-stegs pensjonsprogram / side 5 Norges nyttigste pensjonskalkulator?

Detaljer

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte

Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Pensjonsreformen konsekvenser for bedriften og den enkelte Torunn Jakobsen Langlo, 1.3.11 www.danica.no Agenda Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i NAV Tilpasning av tjenestepensjonene 2

Detaljer

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere

Innskuddspensjon. Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere Innskuddspensjon Konsekvenser for arbeidstaker og arbeidsgivere SKAGEN Fondene Etablert i 1993 63 ansatte i Stavanger, Ålesund, Oslo, Bergen, Trondheim og Stockholm Uavhengig Formelt Stavanger Fondsforvaltning

Detaljer

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge

Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge INNSKUDDSPENSJON Informasjon til deg som er ansatt i Posten Norge Denne brosjyren gir en kortfattet informasjon om pensjonsordningen Posten Norge har i DNB Livsforsikring ASA, og hvilke forsikringer du

Detaljer

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom

Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom Pensjon blir - mer og mer spennende - enklere og enklere - men føles vanskeligere og vanskeligere å følge med på! Knut Dyre Haug Pensjonsøkonom 1 Hovedhensikten med folketrygdreformen: Vi skal stå lenger

Detaljer

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring

Tillitsvalgtskonferansen 2015. Tjenestepensjon i endring Tillitsvalgtskonferansen 2015 Tjenestepensjon i endring Disposisjon Utviklingen av tjenestepensjonsordninger Hvilke ordninger finnes? Siste nytt - Banklovkommisjonens utredning nr 29 (NOU 2015:5) Status

Detaljer

Fremtid for garanterte pensjoner?

Fremtid for garanterte pensjoner? Fremtid for garanterte pensjoner? Geir Holmgren Adm. dir. Storebrand Livsforsikring AS 13. januar 2015 Fremtidens pensjonsordninger er innskuddsbaserte Den nye folketrygden er innskuddsbasert 18,1 % av

Detaljer

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse)

Disposisjon. 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011. 2. Avtalefestet pensjon (AFP) 3. Tjenestepensjoner (Skanska Norge Konsernpensjonskasse) Pensjonsreform 2011 Disposisjon 1. Pensjonsreform Folketrygd fra 01.01.2011 Hvorfor pensjonsreform nå? Hovedendringer Pensjonsreformen i praksis Eksempler 2. Avtalefestet pensjon (AFP) Hovedendringer Eksempler

Detaljer

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg?

Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Fremtidens pensjonssparing innskuddsordninger eller hybrid? Fra kollektivt til individuelt investeringsvalg? Espen Rye Ellingsen 11. april 2013 Dagens temaer Hvilke pensjonsordninger vil arbeidsgivere

Detaljer

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005

Foreningen for tekniske systemintegratorer. Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Foreningen for tekniske systemintegratorer Spørsmål og svar om obligatorisk tjenestepensjon 2005 Gjeldene fra 1. januar iverksettes fra 1. juli 2006 1. Hva er en tjenestepensjon? En ordning med tjenestepensjon

Detaljer

15.12.2006. Valg av pensjonsordning

15.12.2006. Valg av pensjonsordning ESS Support Services AS Lervigsveien 16 PB 8083,Stvgr. Postterminal 4068 Stavanger Tel.: 51 89 88 00 Fax: 51 89 88 87 Dato Valg av pensjonsordning 15.12.2006 Fra 1. oktober 2006 skal nye medarbeidere som

Detaljer

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng

Pensjon. Næringsforeningen Kristiansand. 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Pensjon Næringsforeningen Kristiansand 8.9.2015 Per Kristian Sørgaard Lars I Eng Godt forberedt?? Egen sparing Lønn i dag Sykepenger Uførepensjon Tjenestepensjon Folketrygd Frisk Syk Syk Død 62 år - alderspensjon

Detaljer

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS

FAGFORBUNDETS KAFFEKURS FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Kaffekurs om pensjon - lærerveiledning FAGFORBUNDETS KAFFEKURS Tema: Pensjon Offentlig tjenestepensjon versus private pensjoner Dette er et ti minutters kurs om et vanskelig tema.

Detaljer

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER

USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 13/12 USIKKER FREMTID MED FRIPOLISER 1. Pensjonssystemet for ansatte i privat sektor 2. Mer om fripoliser 3. Vanskelig framtid for

Detaljer

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006

ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 ESS Support Services AS Møte 13.11. 2006 Agenda Alternativ 1; Eksisterende ordning fortsetter Alternativ 2; Innskuddspensjon for alle Alternativ 3; Eksisterende ordning lukkes og innskuddspensjon etableres

Detaljer

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre

ALDERSPENSJON 2011. Beate Fahre ALDERSPENSJON 2011 Beate Fahre 0 Hovedpunkter ny alderspensjon Allårsregel ikke de 20 beste år som i dag Fleksibel pensjonsalder fra 62 år Må minst få garantipensjon (minstepensjon) 2G ved 67 år Innskuddsordning

Detaljer

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse

Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Innskuddspensjonsordning og hybridordning i egen pensjonskasse Utgitt av Pensjonskasseforeningen 2014 design og ombrekning: Morten Hernæs, 07 Media 07.no foto. Colourbox Trykk: 07 Media 07.no Innskuddspensjonsordning

Detaljer

Vi snakker om kvinner og pensjon

Vi snakker om kvinner og pensjon Vi snakker om kvinner og pensjon Økonomi hvorfor er vi så lite opptatt av det? 44 prosent vil om skilsmissemønsteret forblir uendret, ha minst én skilsmisse bak seg, innen de er 60 år (kilde ssb) Folketrygdens

Detaljer

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle

AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle AFP og tjenestepensjon i offentlig sektor - en solidarisk pensjonsordning med fleksibilitet og trygghet for alle Utdanningsforbundet Bergen, 23.02.2011 Unio står på sitt verdivalg Unio valgte trygg og

Detaljer

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011

Pensjonsordbok. Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Pensjonsordbok Av Stein Stugu, De Facto, mars 2011 Alleårsregel Grunnlaget for opptjening av pensjon i ny folketrygd. All inntekt opp til 7,1 G (grunnbeløp) i året skal gi høyere pensjon. Gjelder inntekt

Detaljer

Status for den norske pensjonsreformen

Status for den norske pensjonsreformen NFT 4/2007 Status for den norske pensjonsreformen av Fredrik Haugen Arbeidet med reform av det norske pensjonssystemet begynte i 2001. Gjennom to omfattende forlik om pensjonsreformen i Stortinget i 2005

Detaljer

Et pensjonssystem i endring. 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver

Et pensjonssystem i endring. 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver Et pensjonssystem i endring 09.09.2014 Rune Svendsen, seniorrådgiver Agenda Bakgrunn, ny folketrygd og framdrift nytt regelverk Innskuddspensjon - nye satser og endret knekkpunkt Ytelsespensjon - hvilke

Detaljer

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485

Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014. Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Gjennomgang av regelendringer for tjenestepensjon 9.4.2014 Wenche Bø Danica Pensjon Mail: wenb@danica.no mob 97498485 Agenda Folketrygd - innskuddspensjon Eksempler Tjenestepensjonsloven Hybrid Uføretrygd

Detaljer

Innhold. Innledning... 25

Innhold. Innledning... 25 Innhold Innledning... 25 Kapittel 1 Ytelser ved inntektsbortfall... 29 1.1. Innledning... 29 1.2. Tre hovedpilarer... 31 1.2.1. Folketrygden... 32 1.2.2. Pensjon og forsikring gjennom arbeidsforhold...

Detaljer

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13

Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Ny tjenestepensjon ny virkelighet, nye muligheter Helge Eriksen DNB Wealth Management 03.12.13 Agenda Et pensjonssystem i endring Fremtidens tjenestepensjoner Alternativer og veien videre Pensjon i alle

Detaljer

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år.

tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. VI MÅ PRIORITERE tjenestepensjon i 2016! Kun 3 av 10 holder ut i arbeidslivet til de er 67 år. Blant 1400 aktive medlemmer i Elektrikernes Fagforening Trøndelag er det bare 30 som er over 62 år og fortsatt

Detaljer

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når

0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når Agenda 0900 0945 Hva er klart og hva gjenstår av endringer på pensjonsmarkedet Uførepensjon hva må endres og når 0945 1000 Fripolise med investeringsvalg regler har trådt i kraft hva nå? 1000 1015 Pause

Detaljer

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO.

PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. PENSJON 15.05.2013 KURS FOR LL/HTV/FS OG TV I VGO. HVORDAN ER PENSJONEN BYGD OPP? Det norske pensjonssystemet er bygd opp av to hovedelement: folketrygd og tenestepensjon. I tillegg kan en ha egen privat

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012

Statistikk og nøkkeltall. for livsforsikring og pensjon 2012 Statistikk og nøkkeltall for livsforsikring og pensjon Alle data i dette heftet er hentet fra Finans Norges statistikker innhentet fra de ulike medlemsselskaper de senere år. Det gjøres oppmerksom på at

Detaljer

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m

F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m F r e m t i d e n s t j e n e s t e p e n s j o n e r l o v f o r s l a g o g m u l i g h e t s r o m Kristin Diserud Mildal, NHOs forsikringskonferanse N H O s S T Å S T E D Nye tjenestepensjoner må bygge

Detaljer

Alderspensjon fra folketrygden

Alderspensjon fra folketrygden Alderspensjon fra folketrygden // Alderspensjon Kjenner du reglene for alderspensjon? Nye regler for alderspensjon fra folketrygden ble innført 1. januar 2011. Hva innebærer reglene for deg? Hvilke muligheter

Detaljer

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper

alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? Meget lavt rentenivå (både i Norge og internasjonalt) Overordnede prinsipper alders- Tema: Gøy å være pensjonist, men hva skal jeg leve av? 5.mars 2015 Hva sparer vi i til alderdommen? Hvordan er pensjonsdelen bygget opp? Litt om gamle og nye produkter Kilder til kunnskap om pensjon

Detaljer

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Uførepensjon. Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012 Uførepensjon Hvordan sikre like gode uføreordninger som i dag? viktige momenter. Hvordan forsvare gode ytelsesordninger hvorfor er det press på ordningene? Stein Stugu Forsvar offentlig pensjon 19/3-2012

Detaljer

Flytting av innskuddspensjon på 1-2-3. Oppsigelse Informasjonsbrev til ansatte Avtalebekreftelse Oversikt over våre omkostninger

Flytting av innskuddspensjon på 1-2-3. Oppsigelse Informasjonsbrev til ansatte Avtalebekreftelse Oversikt over våre omkostninger Flytting av innskuddspensjon på 1-2-3 Oppsigelse Informasjonsbrev til ansatte Avtalebekreftelse Oversikt over våre omkostninger Nedenfor finner du informasjon om hvordan du enkelt kan flytte din kundes

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2014) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 215 (data pr 31.12.214) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23

Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonslovene og folketrygdreformen I Banklovkommisjonens utredning nr. 23 Pensjonsforum, 10. mai 2010 Ved Lise Ljungmann Haugen Banklovkommisjonens hovedsekretær 1 Pensjonslovene og folketrygden - mandat

Detaljer

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA

Pensjonsforum. 22. november 2013. Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Pensjonsforum 22. november 2013 Bjørn Atle Haugen, DNB Livsforsikring ASA Tema 1. Lovforslag ny tjenestepensjon 2. Overgangsregelverket 3. Opptjening av pensjonsrettigheter 4. Hva tror vi om bedriftenes

Detaljer

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard

Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard Pensjon og valgmuligheter n mai 2014 Tone Westgaard 1 Agenda Folketrygden Alderspensjon Statens pensjonskasse AFP Alderspensjon Uførepensjon Etterlattepensjon Valgmuligheter 2 1 Pensjon Alderspensjon i

Detaljer

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon

ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon LANDSORGANISASJONEN I NORGE SAMFUNNSPOLITISK AVDELING Samfunnsnotat nr 12/13 ETT SKRITT PÅ VEIEN - Nytt regelverk til hybrid tjenestepensjon 1. Del av pensjonssystemet i privat sektor 2. Opptjening av

Detaljer

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik

Fremtidens pensjoner. Marit Linnea Gjelsvik Fremtidens pensjoner Marit Linnea Gjelsvik Målsetting En trygg og god alderdom forutsetter at alle får en pensjon på 2/3 av tidligere inntekt Også et mål under innføringen av folketrygden i 1967 I LOs

Detaljer

Noen klikk sikrer pensjonen din

Noen klikk sikrer pensjonen din av: Øyvind Røst flytt! Har du en fripolise, bør du flytte den til et annet forsikringsselskap. Det sikrer den opptjente pensjonen din, og du kan øke avkastningen på fripolisen og dermed pensjonen din.

Detaljer

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal

Informasjonsmøte. Kenneth Edvardsdal Informasjonsmøte Kenneth Edvardsdal 1 Agenda Kort om Vital Pensjonsreformen alderspensjon AFP Uførepensjon Pensjonsforsikring Seniorpolitikk Informasjon Oppsummering 2 DnB NOR - 2,3 mill personkunder -

Detaljer

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar

om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Informasjonsmøte om ny alderspensjon Mo i Rana 10. februar Agenda Informasjonsmøte om ny alderspensjon Introduksjon Hva betyr det nye regelverket for deg? Slik beregner du din fremtidige pensjon Pensjonsprogrammet

Detaljer

Pensjon for dummies og smarties

Pensjon for dummies og smarties Pensjon for dummies og smarties John Torsvik, leder Utdanningsforbundet Hordaland 1S Pensjonsvilkårene er en viktig del av medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår. De viktigste elementene er: ( Folketrygdens

Detaljer

Pensjon. A.Gabriel Birkeland Økonomisjef

Pensjon. A.Gabriel Birkeland Økonomisjef Pensjon A.Gabriel Birkeland Økonomisjef Berlin 21.10.2015 53% i aldersgruppen 55-66 år vet ikke hva pensjonen blir Det viser en landsdekkende undersøkelse gjennomført av SpareBank1-gruppen i 2014. Og tendensen

Detaljer

Konsekvenser av pensjonsreformen

Konsekvenser av pensjonsreformen Konsekvenser av pensjonsreformen SET-konferansen 2013 29. oktober 2013 Ole Christian Lien Arbeids- og velferdsdirektoratet ole.christian.lien@nav.no Agenda Fleksibiliteten i pensjonsreformen Generelt om

Detaljer

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing

Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing Pensjonsreformen (Modernisert folketrygd) - fra alderstrygd til pensjonssparing 1 For Velferdsstaten 2006 Pensjonsreformen - konsekvenser for innvandrere 2 For Velferdsstaten 2006 Historiske grunnprinsipper

Detaljer

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering

Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011. Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Nytt pensjonsregime fra 1.1.2011 Ny folketrygd Ny AFP-pensjon Nye regler for tjenestepensjon Nye regler ved uførhet, attføring og rehabilitering Pensjonssystemets elementer Pensjonssystemet i Norge består

Detaljer

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013

INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJON OM PENSJONSFORSIKRING FOR ANSATTE I SUBSEA 7 NORWAY AS FEBRUAR 2013 INFORMASJONSBROSJYRE 2013 SUBSEA 7 NORWAY AS INNHOLD 1. Innledning... 1 2. Navn og adresser... 2 3. Ord og uttrykk... 2 4.

Detaljer

Fremtidens tjenestepensjoner

Fremtidens tjenestepensjoner Foto: Jo Michael Fremtidens tjenestepensjoner Kristin Diserud Mildal, prosjektdirektør NHO Abelia Instituttsektoren 23. april 2014 Ved utgang 2012 var det Antall ordninger Antall medlemmer 9% Innskudds

Detaljer

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010

Pensjonsreformen. Ledersamling Norske Landbrukstenester. Gardemoen 2. juni 2010 Pensjonsreformen Ledersamling Norske Landbrukstenester Gardemoen 2. juni 2010 En oversikt over status i gjennomføring av pensjonsreformen Kortfattet oversikt Ny folketrygd hva gjelder alderspensjon vedtatt

Detaljer

KLP Bedriftspensjon. Innskuddspensjon

KLP Bedriftspensjon. Innskuddspensjon KLP Bedriftspensjon Innskuddspensjon Får du tak i de beste arbeidstakerne? De mest attraktive bedriftene velger den beste pensjonsleverandøren Gode pensjonsløsninger et verdsatt tilleggsgode Undersøkelser

Detaljer

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund

MEF arbeidsgiverdagen. 21. Mars 2013 Tove Roulund MEF arbeidsgiverdagen 21. Mars 2013 Tove Roulund Agenda Bakgrunn for endringene i pensjonssystemet Allerede gjennomførte reformer Forslag til nye tjenestepensjoner Individualisering av pensjonssystemet

Detaljer

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor

Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Actuarial and economic analysis Noen (første) kommentarer til rapporten fra Arbeids- og sosialdepartementet om ny pensjonsordning i offentlig sektor Pensjonsforum18.12.2015 Sissel Rødevand, aktuar og partner

Detaljer

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig?

Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Hvor mye pensjon trenger jeg egentlig? Dette er en gjenganger blant spørsmålene vi får og er nok oftest uttrykk for ektefølt frustrasjon over et vanskelig tema med komplisert regelverk og utilgjengelig

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2013) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 214 (data pr 31.12.213) for skadeforsikring 214 Alle data i dette heftet er basert på tall fra Finans Norges statistikker

Detaljer

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs

Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs Pensjonsordningen for arbeidstakere til sjøs INNLEDNING Pensjonstrygden for sjømenn er en offentlig og pliktig tjenestepensjonsordning som yter sjømannspensjon til medlemmer mellom 60 og 67 år. 2 3 2014

Detaljer

Lov om individuell pensjonsordning

Lov om individuell pensjonsordning Lov om individuell pensjonsordning DATO: LOV-2008-06-27-62 DEPARTEMENT: FIN (Finansdepartementet) PUBLISERT: I 2008 hefte 7 s 1078 IKRAFTTREDELSE: 2008-06-27, 2008-12-31 ENDRER: LOV-1999-03-26-14, LOV-2000-03-24-16,

Detaljer

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no

Norkorns fagdag 25. mars 2010. Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Pensjonsreformen og AFP Kristin Diserud Mildal, spesialrådgiver arbeidslivsavdelingen NHO kristin.diserud.mildal@nho.no Tre av ti arbeidsgivere føler seg forberedt på henvendelser om ny alderspensjon Halvparten

Detaljer

Offentlig tjenestepensjon

Offentlig tjenestepensjon Offentlig tjenestepensjon OFFENTLIG TJENESTEPENSJON... 1 1. HVA ER OFFENTLIG PENSJON?... 1 2. FOLKETRYGD OG TJENESTEPENSJON... 1 3. HVEM HAR RETT TIL PENSJON?... 2 4. HVILKE PENSJONSYTELSER KAN JEG FÅ

Detaljer

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det?

Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? Notat 7:2012 Stein Stugu Nye forslag til tjenestepensjon Hybridpensjon hva er det? 1 Hvorfor dette notatet? 2 Tjenestepensjonsordninger i privat sektor NOTAT 7:2012 NYE FORSLAG TIL TJENESTEPENSJON 2 2.1

Detaljer

Ny alderspensjon Arbeidsgivere

Ny alderspensjon Arbeidsgivere Ny alderspensjon Arbeidsgivere Nye regler for alderspensjon berører arbeidsgivere Flere kan ønske å jobbe lenger Senere uttak gir høyere årlig utbetaling. Du fortsetter å tjene opp alderspensjon hvis du

Detaljer

1. Innledning og sammendrag

1. Innledning og sammendrag 1. Innledning og sammendrag 1.1 Om høringsnotatet Stortinget har gjennom vedtak av 26. mai 2005 og 23. april 2007 klargjort hovedtrekkene i ny alderspensjon i folketrygden. Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Detaljer

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014

Statistikk og nøkkeltall. (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Statistikk og nøkkeltall for Statistikk livsforsikring og nøkkeltall og pensjon 2016 (data pr 31.12.2015) for skadeforsikring 2014 Fakta om livsforsikring og pensjon Livsforsikring sikrer en person økonomisk

Detaljer

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011

AFP og tjenestepensjon. Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 AFP og tjenestepensjon Utdanningsforbundet Hordaland Modul 4, 2011 Agenda Nytt regelverk i folketrygden Alderspensjon Pensjonsordningen i SPK / kommunal sektor (KLP) Alderspensjon Avtalefestet pensjon

Detaljer

Personforsikringer. Å bli ufør er en strek i regninga

Personforsikringer. Å bli ufør er en strek i regninga Personforsikringer Å bli ufør er en strek i regninga LOfavør personforsikringer brosjyre A5.indd 1 15.09.11 10.31 Økonomisk trygghet når det virkelig gjelder Mange kan få seg en ubehagelig overraskelse

Detaljer

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd

Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Side: 1 av 8 Bedriftens uførepensjon må tilpasses ny uføretrygd Den varige uføreytelsen i folketrygden er vedtatt endret fra 2015. Den nye ytelsen («uføretrygd») er på alle måter forskjellig fra dagens

Detaljer

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016.

OM PENSJON. Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. 0,0% 10,0% 20,0% OM PENSJON Til medlemmer og tillitsvalgte i HK som en del av forberedelsene til tariffoppgjøret 2016. Slik skjer opptjeningen: Det må forhandles om pensjon Det er mange utfordringer en

Detaljer

Pellsjonsordrting for elin bedrift

Pellsjonsordrting for elin bedrift 2005 Pellsjonsordrting for elin bedrift - for medlemmer i Byggevareindustriens Forening BYGGEVARE INDUSTRIEN ~ storebrand Samarbeidsavtale om pensjon for våre medlemsbedrifter Byggevareindustriens Forening

Detaljer

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP

Pensjonsreformen. Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe. Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP Pensjonsreformen Alle år teller likt Levealdersjustering Tidliguttak Kan forsette å jobbe Lov om folketrygd Tjenestepensjoner AFP 2 3 Alderspensjon fra folketrygden Opptjeningsregler 1963 eller senere

Detaljer

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen)

Vår ref. Dato. Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Finansdepartementet Postboks 8008 Dep 0030 OSLO 1 cr'-3-1- (t Deres ref. 12/185 KSj Vår ref. Dato 8.5.2012 Høring - NOU 2012: 3 Fripoliser og kapitalkrav (utredning nr. 25 fra Banklovkommisjonen) Det vises

Detaljer

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde

Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Pensjonsutfordringer i ikke-statlige virksomheter i NTLs organisasjonsområde Forsvar offentlig pensjon konferanse 8. september 2014 Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTL Pensjon Den nye regjeringens

Detaljer

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter

Utdanningsforbundet. Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter. 7. mai 2013. 1. Folketrygden. 2. Statens pensjonskasse. 3. Pensjonsmuligheter Utdanningsforbundet 7. mai 2013 Kristoffer Sørlie 1 Agenda: pensjon og pensjonsmuligheter 1. Folketrygden 2. Statens pensjonskasse a) Alderspensjon b) AFP c) Uførepensjon 3. Pensjonsmuligheter 2 1 Pensjonssystemet

Detaljer

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009?

Tariffoppgjøret 2009 Pensjon. Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Tariffoppgjøret 2009 Pensjon Hva skjedde med i lønnsoppgjøret 2009? Bakgrunn Grunnlag stortingets pensjonsforlik Alleårsregel Levealdersjustering - delingstall Indeksering De offentlige pensjonene skulle

Detaljer

«Når skal pensjonskundene våkne?»

«Når skal pensjonskundene våkne?» «Når skal pensjonskundene våkne?» Den Norske Forsikringsforening Øistein Medlien 23. april 2014 2 Avsatte pensjonsmidler, 2013 Tall i mrd NOK 2013 Individuell kapital 39.0 Individuell pensjon 74.1 Privat

Detaljer

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS

International Insurance Brokers & Consultants. Tjenestepensjon og AFP i KCA Deutag 28.5.2010. Aon Grieg AS International Insurance Brokers & Consultants 28.5.2010 Aon Grieg AS Tjenestepensjonene tilpasses ny folketrygd Fra 2011 kan du starte uttak av tjenestepensjon i privat sektor når du fyller 62 år. Det

Detaljer

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF)

FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) FORSVARETS SENIORFORBUND (FSF) Orientering Oslo militære samfund Rådhusgata 2, Oslo (Samlokalisert med VPV/FPT) 28.januar 2013 Oblt (P) Karl O Bogevold 1 FORSVARETS SENIORFORBUND Forsvarets Pensjonistforbund

Detaljer

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008

Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Folketrygden i støpeskjeen hva skjer? Seniorrådgiver Fredrik Haugen Forsikringsforeningen 26. mars 2008 Hvorfor pensjonsreform? Behov for arbeidskraft kort og lang sikt Rette opp urettferdigheter Enkle

Detaljer

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf)

Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Alderspensjon Søknad om alderspensjon (http://www.afpk.no/file/739252.pdf) Har du spørsmål? Ring oss på 22 05 50 00 (tel:+4722050500) Pensjon fra Folketrygden (https://www.nav.no/no/person) I AIPK kan

Detaljer

Ny fleksibel alderspensjon. Hva betyr det for deg? Informasjon og råd fra Nordea

Ny fleksibel alderspensjon. Hva betyr det for deg? Informasjon og råd fra Nordea Ny fleksibel alderspensjon Hva betyr det for deg? Informasjon og råd fra Nordea RADGIVNING 2 Nytt pensjonssystem øker behovet for personlig rådgivning Når du blir pensjonist skal du leve av pensjonen din,

Detaljer

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden,

Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vedlagt oversendes vår høringsuttalelse til pensjonskommisjonens innstilling til ny pensjonsordnong for folketrygden, Vennlig hilsen Per Sørensen Leder Arendal Høyre Tel: 37033808 Mob: 92032760 Mail: pso@flosta.com

Detaljer

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015)

Lovvedtak 63. (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) Lovvedtak 63 (2014 2015) (Første gangs behandling av lovvedtak) Innst. 225 L (2014 2015), jf. Prop. 42 L (2014 2015) I Stortingets møte 28. april 2015 ble det gjort slikt vedtak til lov om endringer i

Detaljer

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger

Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014. Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger Finansdepartementet Postmottak@fin.dep.no Deres ref 13/2824 Vår ref 207.04.03 Dato: 6. mars 2014 Høringsuttalelse vedrørende NOU 2013:12 Uførepensjon i private tjenestepensjonsordninger I NOU 2013: 12

Detaljer

Pensjon Pluss, Innskuddspensjon

Pensjon Pluss, Innskuddspensjon Pensjon Pluss, Innskuddspensjon Ved pensjonstidspunktet vil du få pensjon fra flere kilder; folketrygden, tjenestepensjon og eventuelle individuelle pensjonsordninger. For oversikt over hvilke pensjoner

Detaljer

Ny alderspensjon i folketrygden

Ny alderspensjon i folketrygden Ny alderspensjon i folketrygden «.. En alderdom uten store økonomiske bekymringer» Da forrige generasjon arbeidet med å innføre allmenn folketrygd formulerte Arbeiderpartiet «at alle skal kunne gå sin

Detaljer