Kan vi brande faget vårt og bli mer ekslusive?

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kan vi brande faget vårt og bli mer ekslusive?"

Transkript

1 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE SAMFUNNSVITEREN Kan vi brande faget vårt og bli mer ekslusive? TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 1

2 REDAKTØR: GUNN KVALSVIK Gunn Kvalsvik Offentlig forvaltning sin status blant folk flest Det er tidleg morgon. Eg skal køyre mine foreldre til flyplassen. Dei skal reise heim til Sunnmøre og vi stampar i kø. Fyrst innover til byen og så gjennom byen. Far min er stressa. Han likar å ha god tid. Vere tidleg ute. Midt i regjeringskvartalet vert vi ståande lenge på raudt lys. Det verkar som det er noko gale med systemet. I alle retningar vandrar pent kledde byråkratar på veg til sine kontor. Far min ser oppgitt på den store flokken som kryssar gata. - Herregud! Kvar skal alle desse menneska, spør han, med irritert stemme mens han ser på klokka. Mine foreldre har vore på vitjing i hovudstaden. Etter at eg fekk born kjem dei oftare nedover. Det har nok mest med barneborna å gjere. Og så handlar det om at eg treng dei innimellom når timeplanen vert for stram, eller når huslige syslar krev litt ekstra innsats. Far min er av den gamle manneskulen og ein handyman. Mamma lagar nydeleg tradisjonell mat. Altså ein super deal. Men altså, no sit vi i bilen på veg til flyplassen. To timar før flyet går, i god tid etter mine berekningar - men akkurat passe etter mine foreldres ynskjer. - Det er folk som er på veg til jobben sin, forklarer eg pappa, medan eg ventar på at ei ny pulje skal kome seg over vegen. Mange av dei jobbar her i kvartalet, sier eg og peikar oppover langs kransen av høghus. Der er Kommunal- og regionaldepartementet og der... Min far avbryt meg. - Er alle desse folka papirflyttarar. Herregud. Han trekker pusten, og igjen ser han på klokka. Eg veit kva som vil kome. Far min er oppdregen nøkternt på landsbygda. Arbeid er identitet i like så stor grad som andre stadar. Men i det vesle øysamfunnet er det primærnæringane som rådar. Arbeid skal synast, og det bør gjerne også synast på kroppen. Pene dressar og stresskoffertar med matpakke gjev ingen status i slike kretsar. Eg skal ikkje trøytte deg med far min sitt innlegg om byråkratar og den stadig voksande offentlege sektor. Dessutan trur eg de har høyrt liknande talar. Far min er på mange vis representanten for det vi omtalar som folk flest. Og då snakkar eg ikkje om det politisk befesta tilhøyret av omgrepet (les: Frp), her snakkar eg om den store gruppen av skeptikarar mot offentlig sektor. Argumenta til min far har eg også møtt innanfor privat næringsliv, i både mindre og stor skala. I samtalar med drosjesjåførar eller frisørar. Eller i møte med elektrikaren. For folk utanfor er det nemleg ikkje så lett å sjå kva som ligg i forvaltning. Kva er det alle desse menneska held på med? Å forstå forvaltninga si rolle for demokratiet, for folks rettar og for et godt velferdssamfunn. Kjenner du nokon som treng litt forvaltningskunnskap, er eit godt tips å be dei lese artikkelen Skråblikk på offenlig sektor i dette magasinet. Om du i tillegg puggar artikkelen Vårt fag som brand, står du garantert stødigare når du neste gong skal forsvare vårt meste vanlege Samfunnsviteren er organ for Samfunnsviterne Redaktør: Gunn Kvalsvik Redaksjonsråd: Gunn Kvalsvik, Kjersti Morvik, Knut Aarbakke og Torun Høgvold Enstad Grafisk Utforming: Tiber AS i samarbeid med Gunn Kvalsvik Opplag: 7300 Ansvarlig utgiver: Samfunnsviterne Trykk: DMT Utgave - materiellfrist - distribusjon 01/ februar - uke 10 (mars) 02/ mai - uke 23 (juni) 03/ august - uke 36 (september) 04/ november - uke 48 (desember) Annonseformat og priser: Format - Pris (farger/sort-hvitt) 1/1 side: (240 x 180 mm) 6500,-/5000,- 1/2 side: (180 x 120 mm) 4500,-/3000,- 1/4 side: (180 x 60 mm) 3500,-/2500,- Henvendelser om annonsering og Samfunnsviteren for øvrig rettes til sekretariatet, tlf / Samfunnsviterne, Kr. Augusts gate 9, 0164 OSLO Telefon: Telefaks: www. samfunnsviterne.no Side 2 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

3 INNHOLD Aktuelt Hovedstyret har ordet 04 Skråblikk på offentlig sektor 06 Vår Knut har blitt Akademikerleder 24 Arbeidsliv Akademikerne i streik 08 Etiker med praktisk siktemål 10 Vårt fag som brand 18 Forskningsnytt Få arbeidskonfliktar 09 - Rike kan betale for klimakutt 13 Høyt utdannede jobber mest 17 Juss Oppsigelsesspøkelset 14 Student Hva skal DU bli når du blir stor? 22 Næringslivet søker samfunnsvitere TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 3

4 AKTUELT Hovedstyret har ordet Finansuro og økonomisk stagnasjon Foreningen har et ønske om å tydeliggjøre og ansvarliggjøre hele hovedstyret og vise hovedstyrets politiske rolle i foreningen. Denne spalten legges derfor om fra å være en artikkel fra foreningens leder til å bli en spalte som disponeres av et samlet hovedstyre i foreningen. Men til hovedsaken. Det er ytterst spesielle tider vi opplever. Etter å ha vært vant til at alle grafer peker oppover har vi måttet venne oss til at børsen går opp og ned som en jojo, at salget av nye boliger omtrent har stoppet opp, at det skjer masseoppsigelser i deler av næringslivet, at det tynnes ut mellom stilling ledig-annonsene og at prognosene peker nedover. Og hvorfor skjer det? Det er vanskelig å finne et enkelt svar, og derfor mener vi at samfunnsvitere og humanister må høyere på banen. Økonomisk teori viser seg mangelfull i den situasjonen vi opplever, og da er det viktig at andre perspektiver vies oppmerksomhet. Blant medlemmene våre er vi sikre på at det finnes flere som gjennom sine studier og sin arbeidserfaring har mye å bidra med for å belyse hva som skjer og hva som er konsekvensene av slike urolige tider som vi har vært inne i denne høsten. Hvordan påvirker det forbruksmønsteret vårt? Og hvilke bevegelser kan vi forvente i velgermassene? Endrer krisen synet på staten og myndighetenes rolle? Og kanskje enda mer grunnleggende: Hva skjer i hodene våre hvordan påvirker de dårlige prognosene oss som enkeltindivider og i sosial interaksjon med andre? Hvordan kan samfunnsvitere og humanister bidra og få gjennomslag for at politikk ikke baseres på snever bedriftsøkonomisk tenking, men tar inn over seg at utfallet av økonomisk politikk henger sammen med samfunnsforhold og psykologiske mekanismer? Kan vi bidra til å unngå en ny krise i neste syklus? Samfunnsviterne skal være en naturlig bidragsyter og samarbeidspartner i den offentlige debatt. Vi trenger derfor ideer og innspill til saker som vi kan jobbe videre med, både om finanskrisen og om andre samfunnsspørsmål. Foreningen vil gjerne være med og synliggjøre samfunnsbidraget fra samfunnsvitere og humanister, og da trenger vi de gode ideene og de gode historiene. Medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår står selvsagt øverst på dagsorden. Det inntektspolitiske samarbeidet i Norge tilsier at man søker mot tettere forpliktelser når konjunkturene peker nedover. På nittitallet ble solidaritetsalternativet lansert, og enkelte har allerede funnet frem oppskriftene fra den gang. For Samfunnsviterne er det uansett viktig at premissene for et tett og forpliktene inntektspolitisk samarbeid diskuteres med alle parter i arbeidslivet. Det er mye som tyder på at det nettopp i nedgangstider er aller viktigst å satse på kompetanse og høy fagkunnskap. Skal næringslivet komme godt gjennom tøffere tider, skal store velferdsreformer lykkes, og skal offentlige virksomheter komme styrket ut av omstillingsprogrammer, er bidraget fra samfunnsvitere og humanister en forutsetning. Derfor må det inntektspolitiske samarbeidet baseres like mye på våre gruppers behov som behovene til industriarbeiderne. Renten er definitivt også et viktig tema. Det har vært mye fokus på rentene som tilbys av vår samarbeidspartner DnB NOR den senere tid. Akademikernes bank- og forsikringsutvalg har hatt møter med banken, og vi er selvsagt glade for at dette bidro til at DnB NOR satte ned igjen boliglånsrentene i november. Det er uansett viktig å huske på at du som medlem av Samfunnsviterne har krav på bankens aller beste rentebetingelser og at denne ligger under den renten banken tilbyr andre kunder. Også studielånsrenten opptar oss, og derfor krever vi at studielånsrenten fastsettes politisk av Stortinget. Det finnes ingen gode argumenter for at studielånsrenten skal bidra til inntekter i statskassen, og renten bør reduseres til om lag tre prosent for Dessuten krever vi at studiestøtten økes ved at det innføres en ekstra måned med studiestøtte pr. år. På denne måten vil studentene få studiestøtte i elleve av årets måneder, ikke bare ti som i dag. Avslutningsvis vil hovedstyret ønske Samfunnsviternes leder Knut Aarbakke lykke til som ny leder for Akademikerne. En riktig god jul til dere alle! Side 4 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

5 AKTUELT HALLO SAMFUNNSVITER En gammel traver i Samfunnsviternes kretser har fått seg ny jobb som regionsdirektør i arbeidstilsynet. Han påvirker og legger premisser for arbeidslivet i Nord-Norge. Møt Truls Johannessen. -Hva er din faglige bakgrunn? - Jeg er Cand.Polit. fra Universitetet i Tromsø. I 1993 tok jeg hovedfag i offentlig politikk og administrasjon. Hovedoppgaven dreide seg om hva som forklarer organisatoriske valg sett ut fra et rasjonelt versus et ny-institusjonelt perspektiv. Helt nylig har jeg avsluttet en Master of managment ved Handelshøyskolen BI. Masteroppgaven ble tatt innenfor fagområdet Human Reource Management. Her så jeg på hvordan ulike former for lederadferd, jobbkarakteristika og personlighet korrelerer med organisatoriske variabler som organisasjonsforpliktelse, grad av motivasjon hos medarbeiderne og turnover-intensjon. -Hvor jobber du? - Nå jobber jeg som regiondirektør i arbeidstilsynet Nord-Norge, men har bare vært ansatt siden 1.september. - Hva har du jobbet med tidligere, og hvorfor skifte beite? Hovedgrunnen til at jeg skiftet jobb var at muligheten dukket opp. Gjennom utdanning og yrkesvalg har jeg etter hvert tilegnet meg en ganske bred kompetanse innen strategi, organisasjonsutvikling og ledelse, og jeg følte at jeg ikke kunne si fra meg denne muligheten til å være med å påvirke og legge premisser for arbeidslivet i Nord-Norge. Før jeg begynte i Arbeidstilsynet jobbet jeg innefor HR i det tidligere Hålogalandssykehuset HF, som nå er oppløst og blitt fusjonert med Universitetssykehuset i Nord-Norge. En jobb som også var både spennende og lærerik. Ellers har jeg vært innom stat, kommune, energisektoren og rådgivningsbransjen. - Er det travle dager som toppleder? - Ja! Nå, i den første tiden er det mye som skjer, med en ganske høy reisebelastning. Blant annet deltar jeg på arbeidstilsynets grunnopplæring som går over en del uker. I tillegg er direktoratet lokalisert til Trondheim, noe som betyr en del reiser dit. Sist men ikke minst har vi alle tilsynskontorene i Nord- Norge. Det er Mosjøen, Bodø, Sortland, Finnsnes, Tromsø og Alta. Truls Johannessen. Foto: privat - Du har lang fartshistorie i Samfunnsviterne. Hva har du gjort? - Jeg tror faktisk at jeg tegnet studentmedlemskap så tidlig som og har vært medlem litt på og av siden. Vi var noen stykker som forsøkte å danne lokallag i Finnmark omkring Er det mange andre som er medlem av Samfunnsviterne der du jobber? - Arbeidstilsynet har mange akademikere, og samfunnsviterne utgjør et eget fagmiljø, ca. 30 i tallet, hvis jeg ikke tar helt feil. I vår region er vi imidlertid fem stykker. Ellers er Arbeidstilsynet en svært spennende arbeidsplass for samfunnsvitere. Her er det rom for å jobbe med organisasjonsutvikling, prosesser, arbeidslivsforskning, ledelse mv. - Hvor i arbeidslivet er du om 20 år? - Ja, si det? Som leder i Arbeidstilsynet er jeg nesten forpliktet til å si at jeg fortsatt er i arbeidslivet, men er usikker på om jeg fortsatt er leder. Muligens nyter jeg mitt otium som en eldre lærer på Høgskolen i Harstad eller noe lignende. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 5

6 AKTUELT Skråblikk på offentlig sektor Vi som jobber i offentlig sektor opplever ofte å bli møtt med skepsis. Vi er visst trauste og gammeldagse, byråkratiske og lite effektive. Vi er en utgiftspost i offentlige budsjetter. Eller tar noen feil? Tekst: Aina Strand, nestleder i Samfunnsviterne Foto: Illustrasjonsfoto Selv erfarer vi å stå på i en travel og krevende arbeidsdag, innkurven fylles opp uansett hvor mye vi står på, vi strekker fleksitid og hopper over lunsjen for å få kabalen til å gå opp. For å gjøre oppgaver på vegne av fellesskapet og brukerne av offentlige tjenester. Frynsegodene er ikke av økonomisk og materiell art. Skal vi ha en kosestund, må vi ha en innsamling til felleskaffe og gaver til kollegaer, og vi betaler egenandel for å være med på julebordet! Finanskrisetider I disse finanskrisetider, ser vi tendenser til at skepsisen snur? Ser vi litt mer respekt og anerkjennelse av innsatsen til ansatte i medarbeiderne i stat og kommuner? Grådighet kan ikke sies å kjennetegne våre karriereambisjoner, og opsjoner kan vi knapt stave. Ikke nok med at statskassa er god å ha når det røyner på for privat sektor. En stilling i det offentlige er kanskje heller ikke å forakte. Såkalt trygg jobb og en god pensjonsordning er verdifullt i seg selv, men hovedmotivasjonen for de fleste av oss er nok heller de mange interessante oppgavene vi holder på med. Å ha ansvar og forvalte fellesskapets interesser, gjøre oppgaver som betyr noe for andre. Det kan nok ta tid, noen ganger flere år, å se resultatene av vår innsats. Det er ofte komplekse saker og krevende prosesser for å komme i mål med reformer og lovendringer. Samspillet med det politiske nivået kan være frustrerende, men oftest er det moro å jobbe nær makta. Jeg har fått økt respekt og forståelse for det politiske arbeidet. Vi er avhengige av politisk vilje for å få fremgang i sakene. Godt byråkratisk håndverk er også undervurdert, hvor god saksbehandling og solide prosesser hvor jus, økonomi, og ulike modeller prøves mot hverandre for å få holdbare resultater. Og det er moro når vi etter hvert kan se sporene av vår ideer og innsats, som når pilotprosjektet vi foreslo har medført at det etableres nye ordninger noen år senere. I dagens medieskapte travelhet med krav til handling og kjappe svar, skal vi ikke underslå betydningen av gode utredninger, gjennomtenkte planprosesser og litt seige beslutningsprosesser hvor administrasjon og politikk blir enige og resultatene holdbare. Offentilg sektor kjernen i vår karriere For oss samfunnsvitere er offentlig sektor kjernen i vår karriere, enten vi er for eller i mot privatisering. Om vi arbeider med administrasjon av offentlige tjenester, er saksbehandlere i NAV, pedagoger, arbeider i rådhus eller regjeringskvartal. Eller sysler med utredninger og evalueringer på oppdrag fra offentlige, står på i frivillige organisasjoner som får offentlige tilskudd, eller har som jobb å påvirke myndighetene i interesseorganisasjoner og konsulentbransjen. Nesten alle de nærmere 7000 medlemmene i Samfunnsviterne er avhengige av offentlig sektor direkte eller indirekte. Utdanningsvalget er for de fleste motivert av faglig interesse og et ønske om å jobbe med noe som betyr mye for andre. Vi er mer enn i mange andre bransjer drevet av indre motivasjon, samfunnsengasjement og ansvarsfølelse for å få frem helhet, sammenhenger og gode resultater. Likevel, mange medarbeidere i offentlig sektor opplever ofte at strikken tøyes litt vel langt. Omstillinger og endringsarbeid har mye for seg, men det kan være strevsomt å stå i det, og det er ikke alltid like gjennomtenkt. Vi har høye krav til effektivitet og kvalitet. Ikke alle saker egner seg for å fatte vedtak på løpende bånd, ikke alle saker er enkle, men sammensatte og tidkrevende. Det kan være tungt å jobbe i motbakke. Det kan være administrative og politiske prosesser som aldri kommer i mål. Mange kunne ønsket noen flere kolleger til å dra lasset, litt tid til å dra på kurs eller fordype seg i den rapporten vi aldri får tid til å lese....mer attraktive? Så det er ingen grunn til å slå seg til ro med at det offentlige er en trygg arbeidsplass, og at vi fremover må ta til takke med knapper og glansbilder. Offentlige arbeidsgivere bør heller ikke ta vår innsats for gitt. Som samfunnsvitere og for våre tillitsvalgte er det all grunn til å utfordre politikere og ledere i offentlig sektor om hvordan vi kan gjøre offentlig sektor til en enda bedre arbeidsplass og hvordan vi kan styrke kvaliteten på offentlig sektor og Side 6 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

7 AKTUELT tjenestene vi leverer. Mange opplever en hierarkisk beslutningsprosess og en gammeldags linjeorganisasjon det får ikke alltid frem det beste i oss eller er god utnyttelse av medarbeidernes kompetanse. Mange er opptatt av å forsvare revir i stedet for å få frem gode løsninger på tvers av avdelings- og etatsgrenser. Trygg investering Det virker heller ikke motiverende for oss trofaste slitere i offentlig sektor, at arbeidsgiver i det offentlige tyr til dyre konsulenttjenester, med eller uten anbud, mens vi fast ansatte ikke får lønn som fortjent. Det offentlige burde være mye flinkere til å organisere arbeidet slik at vi kan få jobbe utenfor linja, få bruke vår kompetanse på nye måter og få lønn i tråd med vår kompetanse og innsats. Samfunnsviterne er en fagforening som har tyngden i offentlig sektor. Vi må bli flinkere til å fronte betydningen av offentlig sektor og den innsatsen som gjøres der. For samfunnet er vår innsats slett ikke en stor utgiftspost, men en rimelig og solid investering kanskje bedre enn statsobligasjoner? For samfunnet er samfunnsviteres innsats slett ikke en stor utgiftspost, men en rimelig og solid investering kanskje bedre enn statsobligasjoner? TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 7

8 ARBEIDSLIV Akademikerne i streik ved Lovisenberg sykehus Akademikerne tok 6. november ut ti medlemmer i streik ved Lovisenberg diakonale sykehus i Oslo etter at Spekter og Akademikerne ikke kom til enighet i meklingen i årets lønnsoppgjør. Blant disse var ett medlem av Samfunnsviterne. Akademikernes tre hovedkrav i oppgjøret er forsvarlige hvilebestemmelser, etableringen av en god seniorpolitikk og en lønnsutvikling på linje med andre grupper i samfunnet. I første streikeuttak var det åtte leger, en psykolog og en samfunnsviter. Av i alt sju medlemmer ved sykehuset var pedagogen Åshild Norum den eneste av Samfunnsviterne som ble tatt ut i streik. Hun jobber i personalavdelingen med IA-arbeid, sykefraværsoppfølging og personalpolitikk. - Det er helt greit å være i streik, og jeg er i godt selskap med legene her på streikevakten, uttalte den opplagte samfunnsviteren fra sin post som streikevakt utenfor sykehuset noen dager ut i streiken. Hun syntes hun møtte stor forståelse for streiken blant pasienter og andre forbipasserende. - Det er høy streikemoral, legene er ivrige. Akademikerne har utarbeidet godt informasjonsmateriell, og vi får veldig god støtte, sa Norum. Lovisenberg er lokalsykehus for innbyggere i Oslos sentrumsbydeler. Akademikerne organiserer leger, psykologer, tannleger, sivilingeniører og samfunnsvitere ved sykehuset. Fra 12. november trappet Akademikerne opp og tok ut ytterligere fire leger i streik. Da Samfunnsviteren gikk i trykken, hadde partene ennå ikke avtalt å møtes ved forhandlingsbordet. Mer om streiken finner du på Eneste samfunnsviter i streik, Åshild Norum. Avtalegiro den enkleste måten å betale kontingenten! Samfunnsviterne benytter Avtalegiro for innbetaling av medlemskontingenten. Hva er fordelen med Avtalegiro? Med Avtalegiro sørger banken din for at medlemskontingenten betales direkte fra konto annenhver måned på forfallsdato. På den måten slipper du å motta giro i posten, og kontingenten blir betalt selv om du skifter jobb eller flytter på deg. Du mottar alltid varsel i god tid før forfall. Hvordan tegner jeg Avtalegiro? Du inngår selv avtale med banken din. Ved betaling av faktura på medlemskontingenten i nettbank kan du tegne Avtalegiro direkte. Ta gjerne kontakt med Samfunnsviterne for å få tilsendt skjema som du enkelt fyller ut og returnerer. Resten ordner vi! Se også våre nettsider for mer informasjon om Avtalegiro. Side 8 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

9 ARBEIDSLIV Arbeidskonfliktar, 2007 Få arbeidskonfliktar Om lag arbeidsdagar gjekk tapt som følgje av fire arbeidskonfliktar i Til samanlikning var det tolv konfliktar i 2006, med tap av vel arbeidsdagar. I år med mellomoppgjer, slik som i 2007, vert tariffavtalar som er inngått i hovudoppgjera reviderte. Det er hovudoppgjer annakvart år, noko som for dei fleste tariffområda vil seia at det blir inngått toårige tariffavtalar. Dette forklarer endringane i talet på arbeidskonfliktar frå år til år. Om statistikkgrunnlaget Statistikken gjeld arbeidskonfliktar som varer minst ein dag, og omfattar både streik og lockout. Oppgåvene vert innhenta frå arbeidsgjevar- og arbeidstakarorganisasjonane. Kilde: SSB Økningen i doktorgrader fortsetter I 2007 ble det for første gang gjennomført mer enn 1000 doktorgradsdisputaser på årsbasis, og bare i første halvår 2008 er det gjennomført nærmere 750 disputaser. Alt tyder på at måltallet i Regjeringens nåværende opptrappingsplan 1100 disputaser årlig vil bli mer enn nådd i Det store antallet disputaser i 1. halvår kan delvis være en effekt av at dette er siste mulighet for å avlegge en gammel doktorgrad (dr.scient., dr.polit. osv.). Men dette forklarer neppe at økningen er så sterk som den er. Ser vi på fagområdene er økningen fra 1. halvår 2007 til 1. halvår 2008 størst i det medisinske fagområdet og i samfunnsvitenskap, mindre i matematikk/naturvitenskap, teknologi og humaniora. NAV-program: Raskere tilbake Om lag sykmeldte arbeidstakere er til nå henvist til behandling gjennom Raskere tilbake. Av disse er personer henvist i løpet av første halvår i år. Dette betyr at ordningen er i kraftig vekst. To av tre sykmeldte sier i en undersøkelse at de er tilfreds med tilbudet. Målet med Raskere tilbake er at sykmeldte arbeidstakere skal komme raskere tilbake i jobb. Fakta om sykefravær Hver dag er ca arbeidstakere sykmeldt, mens bortimot er på attføring og over er på rehabilitering. Det legemeldte sykefraværet er på 6,1 prosent av arbeidsstyrken. Staten betaler årlig ut nærmere 30 milliarder kroner i sykepenger. I tillegg kommer arbeidsgivers kostnader knyttet til de første16 kalenderdagene. Kilde: Kilde: TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 9

10 ARBEIDSLIV Akademikerprisen 2009 Etiker med praktisk siktemål Etikken må vise seg nyttig i praksis, bidra til å gi mening og retning i den vanlige legehverdag, sier Akademikerprisens første vinner, Reidun Førde. Tekst og foto: Knut E. Braaten, Den norske legeforening Moralist? Nei, nei, protesterer Reidun Førde mildt og smilende over kaffekoppen. Selv om jeg arbeider med medisinske verdispørsmål og legeetikk, ser jeg ikke på meg selv som noe «bedre» menneske av den grunn. Det er et slitsomt stempel å få. Mitt utgangspunkt er bare at leger, akademikere, ja alle mennesker, kan og bør etterstrebe gode prosesser for etisk refleksjon og bevissthet. Det innebærer at man også må tørre å ta tak i de vanskelige og ubehagelige spørsmålene. Akkurat den oppgaven har Reidun Førde viet mesteparten av sitt yrkesaktive liv. Som professor i medisinsk etikk og aktiv samfunnsdebattant, og som tidligere leder i Rådet for legeetikk og representant i omtrent alle andre råd og utvalg som mener noe om rett og galt i medisinen, har Førde på en uredd måte løftet frem og drøftet temaer som angår alle: Prioriteringer innen helsevesenet, nødvendigheten av åpenhet rundt kollegers feil og verdispørsmål knyttet til behandling av pasienter ved livets slutt for å nevne noe. Hun legger ikke skjul på at arbeidet har ført til en del kjeft opp gjennom årene. Er du for rund i kantene i møte med den type problemstillinger, så gjør du ikke jobben din. Litt kjeft i ny og ne tar jeg bare som et tegn på at det man gjør skaper engasjement og debatt, og da er mye av målet oppnådd. Målbevisst debattåpner Men heldigvis har det heller ikke skortet på ros, og Reidun Førde oppfattes av kolleger som en modig og dyktig talsperson for legeetiske problemstillinger. Nå er hun også hedret av organisasjonen Akademikerne for sin innsats som vinneren av den nyinnstiftede Akademikerprisen. Prisen, som gis til norske eller utenlandske enkeltpersoner for deres bidrag til akademisk frihet og kunnskapsformidling, består av en pengesum på kroner og en bronseskulptur av Nico Widerberg kalt Tanker. I juryens begrunnelse heter det blant annet at Førde «har turt å åpne debatter der mange tier». Prisen kom veldig overraskende på. Jeg har aldri fått en slik utmerkelse før og er selvsagt stolt, rørt og takknemlig. Jeg opplever at etikkarbeidet gjennom dette blir løftet fram som en viktig del av faglig og akademisk arbeid. Det var spesielt hyggelig å få vite at juryen var enstemmig. Som den yngste i en søskenflokk på tre vokste Reidun Førde opp i tettstedet Høyanger ved Sognefjorden, og mor og sykepleier Dagny var avgjørende i valg av yrke. Jeg kunne knapt gå da jeg var med mor på jobb på sykehuset første gang. Etter hvert gjorde pasientene og alle legeinstrumentene sterkt inntrykk. Før jeg hadde begynt på skolen, sto det klart for meg at jeg skulle bli lege. Reidun Førde fikk sitt første barn som 22-åring. Senere kom det tre barn til. Fram til 1998 arbeidet hun som lege ved sykehusene i Moss og Sarpsborg, og hun hadde allmennpraksis i Rygge og ved Frogner helsesenter i Oslo. Førdes doktorgrad er om individualisering av svangerskapsomsorgen, og hun er i dag ansatt ved Seksjon for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo. Etikk i praksis Reidun Førdes ambisjon har hele tiden vært å holde levende evnen og viljen til å stille de grunnleggende verdispørsmålene i faget spørsmålene om det som er godt, nyttig og sant. Nylig ledet hun utarbeidelsen av en veileder for begrensning av livsforlengende behandling på oppdrag fra tidligere helse- og omsorgsminister Sylvia Brustad. Bakgrunnen er at moderne medisin og teknologi gir store muligheter for å forlenge livet, men en forlengelse vil ikke være til pasientens beste dersom behandlingen bare bidrar til å forlenge lidelse. Spørsmålet om når livsforlengende behandling til alvorlig syke pasienter skal opphøre, kommer oftere på spissen for pårørende og helsepersonell og frem til nå har det manglet nasjonale etiske retningslinjer for hvordan slike saker skal håndteres. Det har i stedet vært opp hvert enkelt sykehus å utarbeide slike retningslinjer. Den tragiske saken i Bergen fra 2006 med fire år gamle Kristina som lå i respirator i fire måneder førte til rettssak og store oppslag og debatter i media. Side 10 TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE

11 ARBEIDSLIV Veilederen Førde har vært med å utarbeide har nå vært ute på bred høring i regi av Helsedirektoratet. Dette er ingen kokebok, men en veileder om prosesser. Generelt må vi si at overbehandling er et problem i dag. Det er mitt håp at veilederen vil bidra til at enkeltbeslutninger blir basert på godt faglig og etisk skjønn og som en kvalitetssikring for slike beslutningsprosesser. Det er særlig i konfliktfylte situasjoner en slik veileder vil være nyttig. For eksempel kan foreldre ønske en forlengende behandling for sitt barn, mens helsepersonellet sier at det ikke har noen hensikt lenger. Men noen må ta den endelige avgjørelsen? Den legen som er ansvarlig for behandlingen, skal alltid ta den endelige avgjørelsen. Pårørende kan ikke kreve en behandling som det ikke er medisinsk grunnlag for, men i de tilfellene der det ikke er noe klart medisinsk svar, er det urimelig at legen skal avgjøre dersom pårørende er helt uenig. Hovedessensen i veilederen er at pasientens eget ønske må ligge til grunn for behandlingen og at man i et samspill med pårørende og medisinsk personale må få til gode prosesser til pasientens beste for å ivareta pasientens verdighet. unngå at konfliktnivået eskalerer, slik vi har sett i en del saker. Dessuten har pressen en lei tendens til å svikte i slike saker og bidra til at konfliktnivået øker. Det fokuseres alt for mye på dramatikken og konflikten mellom pårørende og sykehus, og for lite på de vanskelige medisinske vurderingene som ofte ligger til grunn. Jeg har tidligere sagt at slike saker bør løses ved pasientens seng og ikke i retten og ikke i mediene. Førde mener at dersom helsevesenet skal kritiseres, bør det være fordi det hovedsakelig behandler folk for lenge ikke for kort. Legerollen under press Faget medisin er ifølge Reidun Førde under press på mange måter. Vi er i stand til så mye i dag at det stadig oftere blir nødvendig å spørre hva vi ikke skal gjøre. Vi er opptatt av teknologi og kvalitet, på hvordan ting blir gjort, men ofte glemmer vi å spørre: Hvorfor skal vi gjøre det vi gjør? Hva er formålet med og verdien av tjenestene? Det er ikke alt som er mulig som skal og bør gjøres. Det du sier er altså at det blir stadig vanskeligere å være lege? Ja, det blir stadig vanskeligere sett fra ulike innfallsvinkler. De store mulighetene som moderne medisin gir, bidrar også til flere etiske dilemmaer. Mer overordnet kan man stille seg spørsmålet om hvordan skal man handle for å være god lege her hjemme, i vår rike del av verden? Legenes etiske imperativ er å hjelpe pasienten ut fra hva vedkommende trenger og ikke ut fra hjelperens egennytte. Når helsetjenester i økende grad blir organisert etter en bedriftsøkonomisk modell og blir solgt som varer på et marked, fordrer det høy grad av selvjustis å prioritere det nyttige framfor det mest lønnsomme der disse to ikke går i hop. Faget er på strekk og derfor er etikk så viktig. Etikk handler hele tiden om å trekke grensene rundt og i faget. Den gir ikke enkle svar på kompliserte spørsmål, snarere tvert om. Men etikken må vise seg nyttig i praksis, bidra til å gi mening og retning i den vanlige legehverdag vise seg som en praktisk rettesnor. Selv har Reidun Førde tatt initiativ til å få innført obligatorisk etikkundervising i Hun viser til at det allerede er etablert kliniske etikkomiteer på de fleste store sykehus. Dette er tverrfaglige fora med representanter for både pårørende og pasienter i tillegg til fagfolk. I veilederen foreslås det at konflikter rundt livsforlengende behandling bør behandles i klinisk etikkomité. Svært konfliktfylte saker bør behandles i en klinisk etikkomité ved et annet sykehus. Ved å løfte sakene ut av avdelingen hvis det oppstår tvil eller konflikt, kan sakene drøftes bredt og upartisk. Vi kan Vi er fornøyd med den økonomiske rammen som ga våre medlemmer et bedre generelt lønnstillegg enn på lenge, sier Åse Marie Eliassen, som representerte Samfunnsviterne i Akademikernes forhandlingsutvalg. TIDSSKRIFT FOR SAMFUNNSVITERNE Side 11

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne?

Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Fagdag politisk verksted Innspill fra gruppene: Hva forventer du av Samfunnsviterne? Anne Solheim (hovedstyret) Irene Brønlund Opseth (hovedstyret) Torun Høgvold Enstad (sekr.) Arbeidsgruppe fra hovedstyret

Detaljer

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015

Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Veileder for omstilling ved Handelshøyskolen BI Vedtatt av rektor 17.12.2010. Gjelder fra 1.1.2011. Revidert juli 2015 Som markedsutsatt virksomhet er BIs evne til innovasjon og tilpasning til markedet

Detaljer

Lønns- og arbeidsvilkår

Lønns- og arbeidsvilkår Lønns- og arbeidsvilkår NLT Høstsamling 2007 Ved advokat Jørgen Wille Mathiassen og Einar Brændsøi Program Tema 4 Lønns- og arbeidsvilkår 12:30 14:20 Innleding Permiteringsregler Lokale lønnsforhandlinger

Detaljer

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet

Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet Sammen om Vestfolds framtid Kultur og identitet 2 3 Innhold Innledning 4 Samfunnsoppdraget 6 Felles visjon og verdigrunnlag 8 Medarbeiderprinsipper 14 Ledelsesprinsipper 16 Etikk og samfunnsansvar 18 4

Detaljer

DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE

DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE DITT FØRSTEVALG SAMFUNNSVITERNE Er du samfunnsviter eller humanist med utdanning på masternivå eller er i studiefasen innen disse fagområder, så hører du hjemme hos oss! Samfunnsviterne arbeider for å

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]:

Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Statsråd Sylvia Brustad [14:01:22]: S p ø r s m å l 2 4 Gunnar Kvassheim (V) [14:00:53]: Jeg tillater meg å stille følgende spørsmål til helse- og omsorgsministeren: «Landslaget for Hjerte- og Lungesyke mener at respiratorbruken ved norske

Detaljer

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær

Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet. NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Andreas Tjernsli Arbeid- og velferdsdirektoratet NAV informerer eventuelt sier noe om utfordringene til kommunal sektor mht sykefravær Formålet med presentasjonen Vise hvordan NAV kan være en betydelig

Detaljer

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken

1881-saken. 1. Journalist: Sindre Øgar. 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 1. Journalist: Sindre Øgar 2. Tittel på arbeid: 1881-saken 3. Publisering: Slik får du nummeret kjappest og billigst, VG, 9. november 2009. Slik flås du av 1881, VG, 19. januar 2010. Irritert over 1881

Detaljer

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011

LHLs strategi 2012 2014. Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 LHLs strategi 2012 2014 Vedtatt på LHLs 23. ordinære landsmøte 21.-23. oktober 2011 Utgitt av LHL, Landsforeningen for hjerte- og lungesyke produksjon: Grafisk Form as Trykk: Gamlebyen Grafiske AS OPPLAG:

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

erpolitikk Arbeidsgiv

erpolitikk Arbeidsgiv Arbeidsgiverpolitikk En freskere kommune Kompetanse Medbestemmelse Likestilling og mangfold Ledelse Omdømme Livsfaser Lønn Rekruttere og beholde Arbeidsgiverpolitikk mot 2015 God arbeidsgiverpolitikk skal

Detaljer

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune ARBEIDSGIVERPOLITIKK Lebesby kommune Vedtatt i Lebesby kommunestyre den 12.juni 2007 i sak 07/484 PSSAK 22/07 Ansvarlig: Kontorleder Arbeidsgiverpolitikk. 1. Innledning... 3 3 Våre grunnverdier... 5 4

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte

Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte Fastlegenes rolle i oppfølgingen av sykmeldte A. Bakgrunnsinformasjon Kjønn: Kvinne Mann Alder: Under 30 år 31-40 41-50 51-60 61-70 Over 70 år Hvor lenge har du jobbet som fastlege (allmennlege før 1.6.2001)?

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING -

PROGRAM PROGRAM PROGRAM PROGRAM- PROGRAM HANDLINGS HANDLINGS HANDLINGS- 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 2015-2019 - VEILEDER I NEDBEMANNING - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS - HANDLINGS- OG OMSTILLING VEILEDER I NEDBEMANNING - Postboks 8704 Youngstorget, 0028 OSLO norsk@arb-mand.no Tlf.: 815 45 100 Nedbemanninger er en stor utfordring

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Oslo Bygningsarbeiderforening

Oslo Bygningsarbeiderforening avd. 603 17nFellesforbundet Oslo Bygningsarbeiderforening MOTTATT 1 3 DES 2010 ARBEIDSDEPARTEMENTE Arbeidsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo Oslo 10. desember 2010 Vikarbyrådirektivet høringsnotat

Detaljer

Menneskesyn i moderne organisasjoner

Menneskesyn i moderne organisasjoner www.humanagement.no Menneskesyn i moderne organisasjoner Side 1 av 7 Menneskesyn i moderne organisasjoner Av Terje Kato Stangeland, Sivilingeniør, Master of Management og Cand.mag. Alle organisasjoner

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting

Medarbeiderundersøkelse i staten 2010 for Difi/FAD. Tabellbilag. Rambøll Management Consulting undersøkelse i staten 21 for Difi/FAD Tabellbilag Rambøll Management Consulting 1. Frekvenser med OM DEG OG DITT ARBEID 1. Hvilken type etat arbeider du i nå? Departementene Direktorat, tilsyn, o.a. 133

Detaljer

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009

Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Forskerforbundet: Oppfatninger om arbeidstidsregistrering Delrapport fra medlemsundersøkelse våren 2009 Skriftserien nr 5/2009 INNHOLD: 1. SAMMENDRAG 3 2. BAKGRUNN 4 3. DATAMATERIALET 4 4. TIDSREGISTRERING

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

(for eksempel for å kvalifisere til spesialist). Å motta faglig veiledning er en rettighet dersom du tilbys psykologstilling i helseforetakene.

(for eksempel for å kvalifisere til spesialist). Å motta faglig veiledning er en rettighet dersom du tilbys psykologstilling i helseforetakene. Ny jobb ny lønn Å bytte jobb er en av de viktigste beslutningene du tar. Ikke bare skal du leve med jobben, og kollegaene, du skal også leve av lønnen den gir. Forhandling av lønn (og andre vilkår) når

Detaljer

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning

TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning Et ungt og moderne fagforbund med nærhet til våre medlemmer... Forbundet for Ledelse og Teknikk sammen er JEG sterkere! TEMA: Foilsett for bruk ved Permittering, Nedbemanning 1 OVERSIKT OVER REGELVERKET

Detaljer

Årsaker til uførepensjonering

Årsaker til uførepensjonering økning i Årsaker til uførepensjonering Helene Berg (etter Einar Bowitz) Pensjonsforum, 4. juni 2007 Bakgrunn og oppsummering Hva kan forklare den sterke økningen i antall og andel uførepensjonister siden

Detaljer

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven

Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 20.12.2006 Ref. nr.: 06/14571 Saksbehandler: Arvid Sunde VEDTAK I TVISTELØSNINGSNEMNDA For behandling av sak nr 23/2006 i tvisteløsningsnemnda

Detaljer

HIHM MU 2012 STILLING

HIHM MU 2012 STILLING HIHM MU 2012. stilling Antall svar: 230 Svarprosent: 77 HIHM MU 2012 STILLING RESULTATER PER 01 HOVEDOMRÅDE Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere

Detaljer

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk

VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAKSUTREDNING: Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge VEDLEGG OG ANDRE SAKSDOKUMENTER 1. Seniorpolitikk i Helse Midt-Norge 2. Sluttrapport Livsfaseplanlegging med fokus på seniorpolitikk SAMMENDRAG Alle foretakene

Detaljer

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS

Deres ref.:200500830- Vår ref.:954/699/07/øk Dato:21.12.2007 /CRS Y R K E S O R G A N 1 5 A S J O N E N E S S E N T R A L F O R B U N D Arbeid og Inkluderingsdepartementet Postboks 8019 Dep. 0030 Oslo ARBEIDS - OG INKLUDERINGSOEPARTEMENTET MOTTATT 27 DES 2007 Deres ref.:200500830-

Detaljer

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder

Innledning. De tre rådene jeg vil ta for meg i denne e boken er: 1. Sett på turboen 2. Bytt jobb 3. Skaff deg flere inntektskilder TRE RÅD FOR VIDEREKOMNE http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning I denne e boken skal jeg ta for meg tre råd for hvordan man kan komme videre, gitt at man har det grunnleggende på plass. Dette er altså

Detaljer

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE

MEDARBEIDERUNDERSØKELSE MEDARBEIDERUNDERSØKELSE VEILEDNING TIL SPØRRESKJEMAET Ved hvert spørsmål skal du sette kryss i det svaralternativet som stemmer best med din oppfatning av spørsmålet. Du har mulighet til å besvare spørsmål

Detaljer

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14

Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale. Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Forskerforbundets politikk for teknisk-administrativt personale Notat vedtatt av Hovedstyret 12.06.14 Skriftserien nr. 4/2015 1. INNLEDNING Universiteter, høyskoler og andre forskningsinstitusjoner er

Detaljer

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten

Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten Generelle kontraktsbestemmelser vedr. utleie av arbeidskraft til andre enn medlemmer i avløserlaget/landbrukstjenesten 1. Innledning Denne kontrakten regulerer de alminnelige kontraktsrettslige forhold

Detaljer

Sak 56/12 Resultatregnskap 2. kvartal 2012 Samfunnsviterne

Sak 56/12 Resultatregnskap 2. kvartal 2012 Samfunnsviterne Sak 56-12 Resultatregnskap 2. kvartal 2012 JP/16.08.12 Sak 56/12 Resultatregnskap 2. kvartal 2012 Samfunnsviterne Resultatregnskapet for 2 kvartal 2012 viser et overskudd på kr 3 153 600. Påløpte OU-inntekter

Detaljer

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015)

Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Arbeids- og sosialkomitéen Stortinget 0026 Oslo Org. nr. 966251808 J.nr. 282/15/AP/- Ark.0.590 18.5.2015 Konkurransebegrensende avtaler i arbeidsforhold - prop. 85 L (2014-2015) Vi viser til den pågående

Detaljer

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet:

Byrådsavdeling for helse og omsorg har følgende merknader til forslaget/utkastet: Fra: Jacobsen, Christine Barth Sendt: 14. juni 2013 14:32 Til: Postmottak HR-seksjonen Kopi: Henriksen, Sissel; Kårbø, Bjørg; Schei, Albert; Stoutland, Jan-Petter Emne: VS: Uttalelse til Forslag til nye

Detaljer

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA

PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING. 1.2 Avtale Tavleforeningen Langseth advokatforma DA PRASKTISK ARBEIDSRETT FOR MEDLEMMER I NORSK ELTAVLEFORENING Quality Hotel Olavsgaard torsdag 12.04.2012. Advokat Gudbrand Østbye, Langseth Advokatforma DA. 1. Innledning 1.1 Kort om Langseth Advokatfirma

Detaljer

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo

Tariffoppgjør og likelønn. Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Tariffoppgjør og likelønn Innledning for Norsk Arbeidslivsforum 13. september 2010 Kristine Nergaard, Fafo Spørsmålene Hvordan står det til med likelønn etter årets hovedtariffoppgjør? Hva er likelønn?

Detaljer

MEDARBEIDERSKAP. -frigjør organisasjonens iboende kraft! -bry deg om arbeidsplassen din! Osmund Ueland osmund@teamwork.no

MEDARBEIDERSKAP. -frigjør organisasjonens iboende kraft! -bry deg om arbeidsplassen din! Osmund Ueland osmund@teamwork.no MEDARBEIDERSKAP -frigjør organisasjonens iboende kraft! -bry deg om arbeidsplassen din! Osmund Ueland osmund@teamwork.no Teamworks fagmiljø Arbeidende styreleder Osmund Ueland Utvikling forankret i styre,

Detaljer

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter

NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. LandsByLivet mangfold og muligheter NORDRE LAND KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK LandsByLivet mangfold og muligheter Vedtatt i Kommunestyret 11. mars 2008 1 INNLEDNING OG HOVEDPRINSIPPER Vi lever i en verden preget av raske endringer, med stadig

Detaljer

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA

AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT DIFIS VERKTØY FOR MEDARBEIDER- UNDERSØKELSER I STATLIG SEKTOR SPØRRESKJEMA AVANT WEBVERKTØY FOR MEDARBEIDERUNDERSØKELSER 2 OM DEG OG DITT ARBEID De første spørsmålene handler om deg og ditt arbeid.

Detaljer

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle

Lokal lønnsdannelse. Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Lokal lønnsdannelse Bedre for alle Offentlig sektor håndhever dine og mine lovgitte rettigheter. Statlige og kommunale tjenester har stor innvirkning på våre liv. Akademikerne

Detaljer

Programområde samfunnsfag og økonomi

Programområde samfunnsfag og økonomi Programområde samfunnsfag og økonomi Ved Porsgrunn videregående skole har du mulighet til å fordype deg i en rekke dagsaktuelle samfunnsfag som hjelper deg til å forstå hvordan ulike samfunn fungerer på

Detaljer

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING

Saksfremlegg. Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Saksfremlegg Saksnr.: 08/4177-1 Arkiv: 403 Sakbeh.: Andreas Hellesø Sakstittel: UØNSKET DELTID - KARTLEGGING Planlagt behandling: Administrasjonsutvalget Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen under

Detaljer

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN

Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN Krav 1 HOVEDOPPGJØRET I STATEN 1. MAI 2008. Fra Hovedsammenslutningene LO Stat, YS Stat og Unio Fredag 4. april 2008 kl. 0930 1 1. ØKONOMISK RAMMER HOVEDOPPGJØRET 2008 KRAV 1.1 Økonomiske utsikter Norsk

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

VEDTEKTER FOR SAMFUNNSVITERNE - Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 3. november 2007

VEDTEKTER FOR SAMFUNNSVITERNE - Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 3. november 2007 VEDTEKTER FOR SAMFUNNSVITERNE - Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 3. november 2007 1 NAVN OG FORMÅL Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega

I arbeid under og etter kreft. Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega I arbeid under og etter kreft Informasjon til deg som er arbeidsgiver, arbeidstaker og kollega Mange som rammes av kreft er i arbeidsdyktig alder og ønsker å bli værende i jobb. Da kan det være nødvendig

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde

STREIKEBROSJYRE. Rettigheter og plikter i en streikesituasjon. Statlig tariffområde STREIKEBROSJYRE Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Rettigheter og plikter i en streikesituasjon Statlig tariffområde Hva er en streik: Streik er arbeidsnedleggelse, og innebærer

Detaljer

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD -

Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - Hvorfor tier ansatte om arbeidsrelatert kritikk? FØRSTEAMANUENSIS KJERSTI LIEN HOLTE - HØGSKOLEN I ØSTFOLD - KJERSTI.E.HOLTE@HIOF.NO BEGRUNNELSER FOR ÅPENHET Demokrati offentlig og intern debatt Autonomi

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale?

Arbeider du i en privat barnehage. har barnehagen tariffavtale? Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? 2 Utdanningsforbundet Med over 159 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges nest største fagorganisasjon. Vi organiserer medlemmer fra

Detaljer

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø

Tromsø kommune. Sammen for et varmt og livskraftig Tromsø Tromsø kommune Arbeidsgiverstrategi Sammen skaper vi resultater Tromsø er en by i vekst, noe som igjen betyr et samfunn i endring. Tromsø kommune skal derfor være fremtidsrettet, utviklingsorientert og

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

FEM REGLER FOR TIDSBRUK

FEM REGLER FOR TIDSBRUK FEM REGLER FOR TIDSBRUK http://pengeblogg.bloggnorge.com/ Innledning Mange av oss syns at tiden ikke strekker til. Med det mener vi at vi har et ønske om å få gjort mer enn det vi faktisk får gjort. I

Detaljer

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS

SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS SPØRSMÅL OG SVAR I FORBINDELSE MED EN ANSETTELSESPROSESS En ansettelsesprosess starter gjerne med et behov; virksomheten trenger ny kompetanse, oppdragsmengden øker, man må erstatte en som skal slutte/går

Detaljer

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi.

HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. HMS-konferansen Østfold 21/10 2015 Inkluderende arbeidsliv - en viktig del av NAV sin markedsstrategi. Yngvar Åsholt, kunnskapsdirektør, Arbeids- og velferdsdirektorat. Norge akkurat nå Lav oljepris og

Detaljer

HIHM MU 2015 STILLING

HIHM MU 2015 STILLING Antall svar: 30 Svarprosent: 81 HIHM MU 2015 STILLING RESULTATER PER HOVEDOMRÅDE 01 Nedenfor vises resultatene på undersøkelsens hovedområder. Hvert hovedområde består av flere enkeltspørsmål, og fremgår

Detaljer

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat barnehage har barnehagen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje

Detaljer

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00

HOVEDTARIFFOPPGJØRET. Pr. 1. mai 2012. KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1. 29. mars 2012 kl. 9.00 HOVEDTARIFFOPPGJØRET Pr. 1. mai 2012 KS tariffområde AKADEMIKERNE KOMMUNE KRAV NR. 1 29. mars 2012 kl. 9.00 Innledning Fornyelse og effektivisering av offentlig sektor er en politisk prioritert oppgave.

Detaljer

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering

En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Tale En Sjelden Dag 28. februar 2013: Grenseløse tjenester sjeldenhet og prioritering Innledning: Først takk for anledningen til å komme hit og snakke om et felt som har vært nært og kjært for oss i Helsedirektoratet

Detaljer

Sak 70/12 Resultatregnskap 3. kvartal 2012 Samfunnsviterne

Sak 70/12 Resultatregnskap 3. kvartal 2012 Samfunnsviterne Sak 70 /12 Resultatregnskap 3. kvartal 2012 JP/ 02.11.12 Sak 70/12 Resultatregnskap 3. kvartal 2012 Resultatregnskapet for 3 kvartal 2012 viser et overskudd på kr 4 788 813. Påløpte OU-inntekter er bokført

Detaljer

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år

SMB magasinet. en attraktiv. arbeidsplass. Ny avtale - Enkel og effektiv levering. Gode resultater - år etter år FORNØYD MEDLEM: «Opplevde å spare både tid og penger da vi ble medlem» side 3 SMB magasinet Nr. 2. 2014, Årgang 10 ISSN 1890-6079 B MB Medlemsblad ASB magasinet or SMB Tjenester for SMB Tjenester AS Nr.

Detaljer

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013

Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 Vedtekter for Samfunnsviterne Vedtatt på Samfunnsviternes landsmøte 2013 1 FORMÅL OG VERDIGRUNNLAG Samfunnsviterne har til formål å arbeide for å bedre medlemmenes lønns- og arbeidsvilkår, og å fremme

Detaljer

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA

SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Innlegg på konferansen 20. april 2010 Norge satser på selvhjelp III Selvhjelp i arbeidslivet Problemet som ressurs Roy Pedersen, leder SELVHJELP I ARBEIDSLIVET FAGBEVEGELSEN SOM ARENA Gode venner Dere

Detaljer

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4.

Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. LITTERATUR Nicolay Skarning: Nedbemanning og sluttpakker : En praktisk håndbok. Oslo, Universitetsforlaget 2005. 180 s. ISBN 82-15-00688-4. Nicolay Skarning har i en årrekke vært advokat i NHO, tilknyttet

Detaljer

Hovedavtalen privat sektor

Hovedavtalen privat sektor GRUNNOPPLÆRING NYE TILLITSVALGTE TRINN2: TILLITSVALGTROLLEN Hovedavtalen privat sektor Introduksjon til de viktigste bestemmelsene i hovedavtalen(e) Hovedtemaer 1. Generelt om hovedavtalene 2. Valg av

Detaljer

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4

Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Lokale forhandlinger 2013 lønnspolitisk drøftingsmøte kap 3.4 Disposisjon / agenda Rede grunnen for gode forhandlinger jfr HTA 3.2.1 HTA om kapittel 3.4 Foreslått revisjon av lokal lønnspolitikk Verktøy

Detaljer

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik:

VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA. Ved behandlingen av saken var tvisteløsningsnemnda sammensatt slik: Tvisteløsningsnemnda etter arbeidsmiljøloven Vedtaksdato: 13.05.2013 Ref. nr.: 13/5492 Saksbehandler: Helene Nødset Lang VEDTAK NR 22/13 I TVISTELØSNINGSNEMNDA Tvisteløsningsnemnda avholdt møte torsdag

Detaljer

Kollektiv arbeidsrett - en innføring

Kollektiv arbeidsrett - en innføring Kollektiv arbeidsrett - en innføring Tillitsvalgtkurs Modul 1 Region Helse Midt Trondheim, 04.-05. mars 2015 Spesialrådgiver/advokat Kristin Krogvold Rådgiver/advokatfullmektig Jan Eikeland Jus og arbeidsliv

Detaljer

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD!

ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! ET KLOKT HODE - ET VARMT HJERTE - OG EN STERK RYGGRAD! Å være medarbeider eller leder i en barnehage eller skole er en betydningsfull, men også krevende jobb. Det er de ansatte som utgjør kvaliteten i

Detaljer

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no

Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no. www.utdanningsforbundet.no Arbeider du i en privat skole har skolen tariffavtale? www.utdanningsforbundet.no www.utdanningsforbundet.no 2 Utdanningsforbundet Med over 150 000 medlemmer er Utdanningsforbundet Norges tredje største

Detaljer

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine.

Etter nå å ha lært om utredningen, er det tydelig at Lardal er foran Larvik med det å yte bedre tjenester til innbyggerne sine. A) (Plansje 1a: Logo: Lardal Tverrpolitiske Liste) Som majoriteten av innbyggerne i Lardal, mener vi i Tverrpolitisk Liste at Lardal fortsatt må bestå egen kommune! Som egen kommune har vi: (Plansje 1b

Detaljer

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009

Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 Intensjonsavtale om et mer inkluderende arbeidsliv 2006-2009 1. Innledning Utviklingen de senere årene med stadig flere som går ut av arbeidslivet på langvarige trygdeordninger er problematisk både for

Detaljer

Nedbemanning. Styrkeløftet 30.11.15. Knut Skaslien

Nedbemanning. Styrkeløftet 30.11.15. Knut Skaslien Nedbemanning Styrkeløftet 30.11.15 Knut Skaslien Landsstyrets 10 bud: NJs prinsipper ved nedbemanning 1. Nei til nedbemanning Vær kritisk til bedrifts-/konsernledelsens analyse av virkeligheten og framtidsutsiktene.

Detaljer

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF

DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING. Innstilling til: Styret i Drammen Eiendom KF DRAMMEN EIENDOM KF SAKSUTREDNING Saknr. 76/14 Saksbeh. Paul Røland Jour.nr 11/2859 Fagavd. Drammen Eiendom KF Mappe Avgj. av Styret Møtedato 15.12.2014 SAK 76 /14 MEDARBEIDERUNDERSØKELSE 2014 Innstilling

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013

Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Spekters arbeidsgiverbarometer 2013 Ledere vil ha tiltak for å mobilisere arbeidskraft Spekters arbeidsgiverbarometer er en undersøkelse om hva toppledere i større norske virksomheter mener om sentrale

Detaljer

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof.

JURISTkontakt. Jobben kan bli din. hvis du krysser av i riktig boks. Vi viser deg veien til FN! Historien om Baader-Meinhof. Magasinet for hele jus-norge NR 6 2006 40. ÅRGANG JURISTkontakt Jobben kan bli din hvis du krysser av i riktig boks Jobbguide Vi viser deg veien til FN! Rettsprosess for 30 år siden Historien om Baader-Meinhof

Detaljer

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012

Statlig tariffområde. Tariffhøring 2012. Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Tariffhøring 2012 Statlig tariffområde Si din mening om lønnsoppgjøret 2012 Hvilke krav bør prioriteres? Hva skal til for at våre medlemsgrupper får bedre uttelling gjennom de ulike lokale forhandlingsbestemmelsene?

Detaljer

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping

Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Sosial Dumping Pilotprosjekt : Tverretatlig samarbeid i bekjempelse av sosial dumping Solstrand 24.10.2013 Borghild Lekve, regiondirektør Vestlandet Norsk arbeidsliv Påvirkes av internasjonale forhold

Detaljer

EVALUERING AV IA-AVTALEN

EVALUERING AV IA-AVTALEN EVALUERING AV IA-AVTALEN Til hovedtillitsvalgt/tillitsvalgt SINTEF setter stor pris på at dere deltar i dette forskningsprosjektet! Undersøkelsen er godkjent av personvernombudet ved Norsk Samfunnsvitenskapelig

Detaljer

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER:

FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: FRIVILLIGHET NORGES ANBEFALINGER FOR GODT STYRESETT I FRIVILLIGE ORGANISASJONER: Vedtatt på medlemsmøte 10. mars 2016. Frivillighet Norges medlemsorganisasjoner er enige om at Frivillige organisasjoner

Detaljer

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel?

Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? Hvordan lykkes med effektiv sykefraværsoppfølging og bedre trivsel? HMS faglig forum Vestlandet, HMS-dag Bergen 1. februar 2012 - Svein Oppegaard, NHO Slik ser Norges befolkning ut i dag Folketallet 4

Detaljer

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet

passord: [PWD] Alternativ 2: Gå til nettsiden: www.sintef.no/helse/gruppe for arbeid og helse og last ned skjemaet Orgnr: Påminnelse for besvaring av: Spørreskjema om IA arbeidet Rett før jul mottok dere et spørreskjema som skal besvares i forbindelse med evalueringen av IAavtalen som SINTEF utfører på oppdrag fra

Detaljer

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008.

I. FORORD. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Landbruks- og matdepartementets personalpolitikk. Personalpolitikken ble vedtatt av departementsråden 1. september 2008. Ledelsen trakk fram noen særlig viktige faktorer som kjennetegner organisasjonskulturen

Detaljer

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær

NTLs tiltak mot svart økonomi. Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs tiltak mot svart økonomi Ragnar Bøe Elgsaas, forbundssekretær NTLs forslag til tiltak mot arbeidsmarkedskriminalitet og svart økonomi 2 1. Bedre samarbeid mellom kontrolletatene Skatteetaten, Arbeidstilsynet,

Detaljer

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging

Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Forsøk med utvidet egenmelding og tett oppfølging Informasjonsskriv til interesserte virksomheter Innhold 1. Generell informasjon... 1 1.1 Hvilke og hvor mange virksomheter skal delta i forsøket?... 2

Detaljer

Arbeids og sosialdepartementet

Arbeids og sosialdepartementet YRKESORGANISASJONENES SENTRALFORBUND Arbeids og sosialdepartementet Deres ref.: Vår ref.: Dato: ØK 25 sept. 2014 Høring - midlertidig ansettelse og inn/utleie fra bemanningsforetak YSviser til høring vedrørende

Detaljer

Personalpolitiske retningslinjer

Personalpolitiske retningslinjer Personalpolitiske retningslinjer Vedtatt av fylkestinget juni 2004 Personalpolitiske retningslinjer. Nord-Trøndelag fylkeskommunes verdigrunnlag: Nord-Trøndelag fylkeskommune er styrt av en folkevalgt

Detaljer

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger

Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger TEMASKRIV Lønnssamtaler og individuelle lønnsforhandlinger Sist oppdatert januar 2011 For de fleste av NITOs medlemmer avtales lønnen mellom arbeidsgiver og arbeidstaker individuelt ved ansettelse. Den

Detaljer

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010

Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Samarbeid om etisk kompetanseheving. Erfaring frå Vågå, Lom og Skjåk. Edel Kveen, november2010 Deltok med kvar sine representantar på oppstartskonferanse, pulje 3 Fire frå Skjåk og to frå Lom på kurs,

Detaljer

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO

Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Hvordan jobbe med innovasjon i UoH-sektoren perspektiv fra UiO Magnus Gulbrandsen, professor, TIK-senteret Presentasjon på NARMAs årskonferanse, 17.04.2013 magnus.gulbrandsen@tik.uio.no Om presentasjonen

Detaljer

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder -

Endringsledelse - Bli en bærekraftig endringsleder - Introduksjon til boken Endringsledelse. Bli en bærekraftig endringsleder Om forfatter og boken Randi Næss har lang erfaring som leder i store nasjonale, nordiske og internasjonale selskaper. Randi har

Detaljer

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE

GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE GRATIS- PRINSIPPET I GRUNNSKOLEN KAPP SKOLE Den offentlege grunn- og vidaregåande opplæringa skal vere gratis for elevane. Dette er lovfesta i opplæringslova 2-15 og 3-1. Begge lovreglane har vore endra

Detaljer