Herfra til leiligheten

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Herfra til leiligheten"

Transkript

1 Herfra til leiligheten Boligmelding HØRINGSUTKAST

2

3 Innhold 1. Innledning Kommunens organisering Nasjonale mål og føringer... 9 Lovverk Rom for alle Universell utforming Fremtidens byer Lokale føringer Byrådets tiltredelseserklæring, 31.oktober Kommunedelplanens arealdel (KPA) Levekår Områdesatsing Byrådets forslag til budsjett og økonomiplan Demografiske utviklingstrekk Befolkningsprognose Befolkning, ulike bydeler Bydelsoversikt Bergen Alderssammensetning Boligmengde etter type, pr bydel Bygging av nye boliger, bydel Igangsatte og ferdigstilte boliger, Hordaland (kilde SSB) Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål Reguleringsmyndighet Utbyggingsavtaler Fortetting og transformasjon Fortetting og potensiale i nye områder langs bybanen

4 Visjonsbilder og framtidig fortetting «Bokollektiver» for friske eldre Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede. 35 Omsorgsboliger Omsorg Pluss- boliger Kommunale trygdeboliger Innovasjon i omsorg - velferdsteknologi Samhandlingsreformen Personer med funksjonsnedsettelse som har manglende tilgjengelighet i egen bolig Boliger for utviklingshemmede Ungdom og hjemmeboende voksne med utviklingshemming Byrådets budsjett Foreldreinitiert bosetting av unge voksne med utviklingshemming eller funksjonshemming Bergensmodellen - Fra leie til eie Akuttovernatting og midlertidig botilbud Akuttovernattingstilbud Midlertidige botilbud med døgntilsyn Aktuell situasjon midlertidige botilbud Booppfølging Hva er booppfølging? Gjennomgang av eksisterende organisering av tjenestene Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte Generelt Boligprogrammet Søknader, tildelinger, ventetider Målgrupper Alvorlig psykisk syke Flyktninger

5 Rusmiddelavhengige Utsatte kvinner Housing First Arbeid videre Økonomisk vanskeligstilte/andre grupper Barnefamilier Sårbare overganger Videreføring av boligprogrammet, ytterligere 250 kommunale utleieboliger Unngå opphopning og fortetting Fra leie til eie Fortynning Bostøtte Endring av den kommunale bostøtteordningen Historikk Økonomi Nærmere om ordningen, forslag til endring og innsparingspotensialet ved forskjellige modeller Modell 1: Bostøtte i henhold til sosialhjelpsnivå Modell 2: Bostøtte kun til beboere i omsorgsboliger Oppsummering Den statlige bostøtteordningen Boligfinansiering Forvaltning av virkemidlene Startlånsordningen Forslag om endringer i startlånsordningen i Startlån og boligtilskudd til vanskeligstilte, bostedsløse, rusmiddelavhengige og andre Redusert utlånsramme i Tilskudd til tilpasning av bolig Nøkkeltall, boligfinansiering

6 NIBR-rapport: 2013:22 - Unges etablering på boligmarkedet - er stigen trukket opp? Forvaltning og drift av utleieboliger NIMBY Områdesatsning og bomiljøprosjekter Bomiljøarbeid Vedlikehold/Boligmassens tilstand Organisering Ulovlig fremleie Studentboliger Påvirkning på det private leiemarkedet Kommunens engasjement Boliger utenfor sentrumskjernen Oppsummering av drøftede tiltak/oppfølgingstemaer

7 1. Innledning 1. Innledning Bergen har lange tradisjoner med å være en innovativ, aktiv og kompetanserik kommune i det boligpolitiske terreng, både når det gjelder generell boligbygging, så vel som det boligsosiale området. Etter å ha solgt kommunale utleieboliger på 90-tallet, og en stillstand i investeringer tidlig på 2000-tallet, har en de senere år med ny energi satset på å bygge flere utleieboliger for ulike grupper av vanskeligstilte husstander. Omorganisering og tettere samarbeid mellom kommunens aktører innen bolig- og sosialområdet gir økt kvalitet, økt differensiering og økt kapasitet, slik at flere husstander kan bosettes, og samtidig gis bedre bistand til å mestre boforholdet. Byrådet ønsker med denne meldingen å tilkjennegi at boligområdet fortsatt er viktig, og at satsingen vil fortsette i årene som kommer. En bolig med rett kvalitet og størrelse, i et godt bomiljø, og med en boutgift tilpasset husstandens økonomiske situasjon. Dette er utgangspunktet for kommunens tilnærming til boligpolitikken, i det brede perspektiv for folk flest, men og for de som trenger særskilt oppmerksomhet og bistand fra det offentlige. Etter 2.verdenskrig har norsk boligpolitikk hatt et klart fokus på eierlinjen, og en synlig 3 deling av ansvarsforholdene i fagområdet. Staten gir rammebetingelsene, kommunen planlegger og regulerer, mens de private står for bygging. Det boligpolitiske området tangerer bygnings- og arealpolitikk på den ene siden, og helse- og sosialpolitikken på den andre siden. Boligpolitikken er ikke en inkorporert del av de to nevnte fag- og politikkområder, men fremstår som et eget område med betydning for, og virkemidler inn mot begge felt. Byggetekniske krav Startlån Booppfølging Reguleringsplaner Boligtilskudd Midlertidig botilbud Utbyggingsavtaler Depositum Akuttovernatting Fra leie til eie Kommunale utleieboliger Bostøtte 5

8 1. Innledning Boligspørsmål vies stor oppmerksomhet og mange spaltemeter i medienes nyhetsbilder. Bekymringer om høyt prisnivå som skaper problemer for unge i etableringsfasen, frykt for prisfall, for lav nybygging, høyt leienivå, innvendinger fra naboer, antall bostedsløse, og barns oppvekstsvilkår er noen av temaene som nevnes oftest med krigstyper i både lokale og riksdekkende aviser, nettsider og radio/tv. I Boligmeldingen fremstilles noen av de utfordringer kommunen står overfor i årene fremover innen boligpolitikken. En vil synliggjøre utfordringer og muligheter, relatert til boligpolitikk for folk flest, men vier et særskilt fokus på utfordringer for grupper som har særskilt behov for bistand fra det offentlige, til å etablere og mestre et boforhold. I deler av meldingen presenteres tall for antall husstander som venter på botilbud fra kommunen. Det gjøres oppmerksom på at dette er dynamiske tall, som kontinuerlig er i endring. I meldingens første del vies det plass til rammebetingelser i form av sentrale og lokale føringer, lovverk, retningslinjer og satsinger. Deretter kommenteres demografiske utviklingstrekk som har betydning for kommunens planlegging og virkemiddelbruk. Videre vil en se noe på hvordan store grep innen kommunens byutvikling gir nye muligheter for en helhetlig og mer treffsikker utforming av boligpolitikk både for brede og smale målgrupper, bybaneutvikling, bydelssenter-omforming, og potensiale ved fornying/fortetting av sentrumsområder som Dokken og Store Lungegårdsvann. Deretter vil en se på omfang og innretning av virkemidler for de målgrupper kommunen har et særlig ansvar for å bistå, herunder eldre, syke, utviklingshemmede, funksjonshemmede, rusmiddelavhengige, flyktninger og andre vanskeligstilte grupper. Økonomiske virkemidler som startlån, boligtilskudd, kommunal og statlig bostøtte gjennomgås også. I meldingen omtaler en også aspekter ved kommunens forvaltning og drift av utleieboliger, herunder kommunens ansvar og arbeid for å sikre en god husvertrolle, et godt bomiljø/naboskap, og arbeidet med å sikre og opprettholde et godt vedlikeholdsnivå i boligmassen. I de ulike kapitler i meldingen vil en avslutningsvis der det er hensiktsmessig liste opp tiltak/oppfølgingstemaer for videre utredning, arbeid og mulige fremtidig endringsprosesser som kan initieres i oppfølgingen av denne melding. Boligmeldingen er et dokument som beskriver status på en rekke områder, og skisserer mulige tiltak og oppfølgingstemaer. Meldingen er ikke en handlingsplan, og det vil være nødvendig å lage handlingsplaner på ulike delområder som oppfølgingen av denne meldingen. De økonomiske konsekvenser slike planer og etterfølgende tiltak vil kunne medføre vil innarbeides i, og tilpasses de ordinære budsjett og økonomiplanprosesser fremover. Boligmeldingen er utarbeidet av Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing, med bidrag fra underliggende etater. I tillegg har Byrådsavdeling for finans bidratt med statistikk 6

9 1. Innledning og demografiske data, Byrådsavdeling for helse og omsorg med tekst og innspill knyttet til sine målgrupper, og Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø med bidrag til temaer om bybane, nye utbyggingsområder, og planprosesser. Bergen kommune er tatt opp som deltaker i Husbankens boligsosiale velferdsprogram fra og med Samarbeidet går over en periode på 5 år og er et felles initiativ for tettere kobling mellom kommunenes særskilte boligsosiale oppgaver og øvrige velferdsoppgaver. I søknaden om deltakelse og i det innledende arbeid i programmet er det avklart at Boligmeldingen og de etterfølgende tiltak vil være førende for det videre arbeid og prioriteringer i programmet. Boligmeldingen legges til grunn som programplan for det videre arbeid i velferdsprogrammet. 7

10 2. Kommunens organisering 2. Kommunens organisering Det boligpolitiske området er fordelt på flere ulike aktører, både etater og byrådsavdelinger i Bergen kommune. I Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing(bsbo) er det flere etater med ulike roller i det boligsosiale virkemiddelfelt. Byrådsavdelingen har ansvar for planlegging og strategiarbeid innenfor de ulike ansvarsområdene. Boligetaten forvalter individrettede ordninger; Startlån/boligtilskudd Tilskudd til tilpasning Statlig bostøtte Kommunal bostøtte Kommunale utleieboliger I Etat for sosiale tjenester har sosialtjenestene ansvar for ulike virkemidler; Formidle plass i midlertidige botilbud Råd, veiledning og bistand til å finne private utleieboliger Booppfølgingstjenester Garantier for depositum i private leieforhold Etat for psykisk helse og rustjenester Botreningssenteret Akuttovernatting Drift av tilrettelagte botiltak for alvorlig psykisk syke Myrsæter bo- og rehabiliteringssenter Etat for boligforvaltning (tidl. Bergen Bolig og Byfornyelse KF(BBB)), har ansvar for drift og forvaltning av kommunens utleieboliger. Herunder boliger både for BHO og BSBO, og presteboliger for Byrådsavdeling for kultur, næring, idrett og kirke (BKNIK). Byrådsavdeling for helse og omsorg(bho) har ansvar for boliger og botiltak for eldre, funksjonshemmede og psykisk utviklingshemmede. Byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø(bbkm) har ansvar for prosesser og temaer rundt planlegging, regulering og byggesak. Problemstillinger som gjelder arealdisponering, generell boligutbygging med mer er dermed i hovedsak hjemmehørende her. Det er imidlertid viktig at boligpolitikken for ulike vanskeligstilte grupper henger sammen med boligpolitikk og boligbygging generelt, og det er derfor avgjørende med god dialog og samarbeid mellom BBKM og BSBO, eksempelvis ved rullering av kommuneplanens arealdel. 8

11 3. Nasjonale mål og føringer 3. Nasjonale mål og føringer I etterkrigstiden spilte staten gjennom husbanken en stor rolle i generell boligproduksjon i landet. I tillegg var boliglånsrenten i større grad politisk styrt. Dette ble ansett som nødvendig som følge av landets økonomiske situasjon og behov for flere boliger. Det rådende synet de senere årene har imidlertid vært at det private bolig- og kredittmarkedet i all vesentlighet fungerer godt for de aller fleste. Statens rolle på boligmarkedet har derfor i større grad begrenset seg til å legge til rette for det private markedet og målrettet boligvirkemidlene mot husstander som er vanskeligstilte på boligmarkedet. Husbanken er fortsatt statens sentrale organ for gjennomføring av boligpolitikken. Husbanken er underlagt Kommunal- og moderniseringsdepartementet (KMD), og skal fungere som et kompetansesenter for boligpolitikk i tillegg til å administrere statlige økonomiske virkemidler på boligområdet. Kommunenes ansvar for å sikre boliger til vanskeligstilte på boligmarkedet er ikke en lovbestemt plikt. I all hovedsak er ansvaret formulert i offentlige dokumenter der kommunene er oppfordret til å ta ansvaret gjennom økonomiske virkemidler, samarbeid og kommunikasjon. Kommunen har noen plikter i arbeidet med vanskeligstilte på boligmarkedet, og borgerne har rettigheter. Hvem gjør hva i boligpolitikken? 9

12 3. Nasjonale mål og føringer Lovverk Etter lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) 15, skal kommunen i arbeids- og velferdsforvaltningen medvirke til å skaffe boliger til vanskeligstilte personer som ikke selv kan ivareta sine interesser på boligmarkedet. Dette forstås slik at sosialtjenesten i kommunen har et medvirkningsansvar for å bistå til å skaffe boliger til husstander som ikke klarer dette på egenhånd. I tillegg har kommunen etter 27, en plikt til å gi midlertidig botilbud til dem som ikke klarer å skaffe dette selv. Kommunens helse- og omsorgstjeneste har på sin side et medvirkningsansvar for å sørge for tilpassede boliger til personer som trenger det på grunn av funksjonsnedsettelse, høy alder eller ut fra andre mer omsorgsmessige behov. Til tross for at det kommunale ansvaret i liten grad er forankret i lov, synes det å være enighet om at kommunen allerede har et ansvar for å skaffe boliger til vanskeligstilte som selv ikke er i stand til det, gjennom å tilby kommunale utleieboliger for særlige målgrupper. Relevant lovverk: Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen Helse- og omsorgstjenesteloven Plan- og bygningsloven Folkehelseloven Boliglovene (herunder m.a. husleieloven) Introduksjonsloven Barnevernloven Straffegjennomføringsloven (Nevnte lovverk har i større eller mindre grad, betydning for kommunens boligsosiale arbeid) Mål og tiltak som omtales i meldingen må sees i sammenheng med kommunens generelle bolig- og velferdspolitikk samt andre relevante plandokumenter og planprosesser. Rom for alle Boligpolitikken har de siste årene vært preget av fokus på arbeid mot bostedsløshet og en nasjonal visjon for boligpolitikken har vært at: Alle skal kunne bo trygt og godt. I NOU 2011:15, «Rom for alle», fremholdes det at den største utfordringen i den sosiale boligpolitikken i dag er at langt fra alle bor godt og trygt. For enkelte er ikke tilgang til bolig tilstrekkelig, også et tilbud av tjenester vil være nødvendig for å kunne bo. Koblingen mellom bolig og tjenester skaper de største utfordringene for gjennomføringen av en sosial boligpolitikk. Både på kommunalt og statlig nivå viser det seg at koordinering og samordning av tjenester er krevende. Å løse disse oppgavene forutsetter oppmerksomhet omkring den enkeltes boligsituasjon, og evne til å finne helhetlige og individuelt tilpassede løsninger som både ivaretar bolig, behov for omsorg, kvalifisering eller annet. Den sosiale boligpolitikken kan ikke løse oppgavene alene. Den boligpolitiske måloppnåelsen avhenger av at kommunene kan levere også på de andre velferdsområdene. Boligpolitikken som har vært ført har jevnt over vært god. Bredden i den, og satsingen på at flest mulig skal eie sin bolig, har gitt folk flest mulighet til å ta del i velstandsutviklingen. For 10

13 3. Nasjonale mål og føringer dem som ikke har tatt del i denne utviklingen, er terskelen inn i boligmarkedet blitt stadig høyere. Det er god samfunnsøkonomi i å føre en aktiv og sosial boligpolitikk. Det viktigste er imidlertid anerkjennelsen av at alle trenger en bolig og et hjem for å kunne leve et verdig liv. Det skal være rom for alle. Kommunene oppfordres til å legge til rette for en boligkarriere hvor målet er å bli mest mulig selvhjulpen i egen eid bolig. Via Husbanken tilbyr staten boligøkonomiske virkemiddel som lån, tilskudd og bostøtte til enkeltpersoner for at de skal kunne skaffe seg og beholde en bolig. Husbanken forvalter også en forskningspost og et boligsosialt kompetansetilskudd. Midlene skal bidra til å heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk, og til å formidle Kompetansetilskudd fra Husbanken skal: Heve kompetansen innenfor boligsosialt arbeid og boligsosial politikk Formidle kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt Siste satsinger i Bergen kommune: kunnskap om boligmarkedet og offentlig boligpolitikk generelt. Bergen kommune har i flere år mottatt midler til ulike prosjekter og satsinger innenfor boligfeltet. Siden høsten 2011 har kommunen mottatt prosjektmidler for å forsterke muligheten for beboere i kommunal utleiebolig til å etablere seg i egen, eid bolig. Prosjektet «Fra leie til eie» ble avsluttet høsten 2013 og er i dag etablert som egen rutine ved Boligetaten i Bergen kommune. Prosjektet bidro gjennom 2 år til at 132 husstander kjøpte egen bolig, og flyttet fra kommunal utleiebolig. «Fra leie til eie» «Housing First» Boligsosialt velferdsprogram Kommunen er fom 2013, opptatt som deltaker i Boligsosialt velferdsprogram (BOSO), som er et 5 årig utviklingsarbeid i samarbeid med Husbanken og 4 andre programkommuner på Vestlandet, hvor hovedmålet er at flere vanskeligstilte skal bo i stabile og varige boforhold. «Housing First» er også et samarbeidsprosjekt mellom kommunen, Husbanken, Helse Bergen, Kriminalomsorgen region vest. Målgruppen er rusavhengige tjenestemottakere som har behov for helse og sosialfaglige tjenester, bo-oppfølging og praktisk bistand for å kunne bo i egen bolig. I januar 2014 er de første bosettingene realisert, og de første deltakerne er dermed inne i prosjektet. Samtidig pågår det aktivt informasjonsarbeid for å rekruttere flere private utleieboliger til prosjektet. Universell utforming I St.meld.nr 17 ( ) som ble publisert i 2013, «Byggje-bu-leve», blir det pekt på at det for regjeringen er viktig å sikre at alle kan ta del i samfunnet, uavhengig av funksjonsevne. 11

14 3. Nasjonale mål og føringer Derfor må boliger, bygninger og uteområde være utformet slik at de kan brukes av alle. Regjeringen har mål om å øke tallet på tilgjengelige og universelt utformede boliger og andre bygninger for å ivareta hensynet til helse og trygghet og den voksende prosentandelen eldre. Husbanken gir tilskudd til kommuner, selskaper, stiftelser og lignende for anskaffelse og utbedring av kommunalt disponerte boliger til vanskeligstilte, og til kommuner for anskaffelse og utbedring av omsorgsboliger og sykehjem. Tilskudd til omsorgsboliger og sykehjem har en helsepolitisk begrunnelse, som også bidrar til boligpolitisk måloppnåelse. Antall pensjonister vil øke de nærmeste årene. Mange i denne aldersgruppen disponerer store boliger, ofte i husstander med bare en eller to beboere. De bør kunne tilbys attraktive, universelt utformede boliger slik at de store boligene frigis til større familier. Krav om universell utforming er også nedfelt i plan- og bygningsloven med forskrifter og i kommuneplanens arealdel. Flere eldre og personer med funksjonsnedsettelse ønsker i dag å bo hjemme i egen bolig så lenge som mulig. I tillegg har samhandlingsreformen ført til at flere mennesker med helse- og omsorgsbehov forventes å kunne motta nødvendige tjenester i eget hjem. Bare ti prosent av boligene er tilgjengelige for rullestolbrukere. Økt tilgjengelighet gir økt selvstendighet og mindre behov for tjenester. I tillegg vil økt tilgjengelighet kunne tilrettelegge bedre for tjenesteyting i hjemmet når det er nødvendig (Husbanken 2013). Den forrige regjeringen varslet i meldingen blant annet endringer i bruken og innrettingen i virkemidlene for tilpassing av boliger og bomiljø. Fremtidens byer Framtidens byer er et samarbeid mellom staten og de 13 største byene i Norge om å redusere klimagassutslippene og gjøre byene bedre å bo i. Bergen har som langsiktig målsetning å bli en klimanøytral by. For Bergen er det viktig å knytte samarbeidet innenfor Framtidens byer til de overordnede strategiene for byutvikling. Fremtidens byer har fire innsatsområder: 12

15 3. Nasjonale mål og føringer Bergen har en rekke prosjekter innen alle innsatsområdene, disse er organisert under byrådsavdeling for byutvikling, klima og miljø. Prosjektperioden varer i 6 år, fra 2009 til Fremtidens byer er bygget tett, så vi bor samlet. Da kan vi gå og sykle i stedet for å bruke bil, og vi forurenser mindre. Med færre biler og veier blir det også mer plass til sykkelstier og parker. Det gjør byen vakrere og oss litt sunnere. Dessuten tar parkene av for regnvannet vi må vente oss i fremtiden Vi må samarbeide for å bygge byer for framtiden. - Med næringslivet, slik at klimavennlige produkter blir hverdagslige. - Med staten, så ikke den legger store arbeidsplasser dit det ikke går buss eller trikk. - Med innbyggerne, slik at vi hele tiden bygger byer der folk vil bo. Framtidens byer skal sørge for nettopp dette samarbeidet. Åsane er pilotbydel i prosjektet Fremtidens byer. Utbygging av bydelssenteret vil være et godt eksempel på at politikkområdene griper inn i hverandre. Sammenhengen mellom boligbygging og transport, vekst og mangfold gir fantastiske muligheter. I 2013 ble Bergen kommune sammen med Hamar kommunen, tildelt statens bymiljøpris fordi den gjennom en målrettet og klar strategi viser hvordan en stor norsk by kan utvikle bymessige boliger med god tetthet og samtidig en menneskelig målestokk i tilknytning til en senterstruktur knyttet til bærekraftig infrastruktur som utbygging av Bybanen. Framtidens bygg bidrar til realiseringen av forbilledlige pilotprosjekter som inspirerer andre til å bygge slik fremtiden krever. Søreide skole i Bergen er ett av pilotprosjektene som våren 2013, ble godkjent til å være med i Fremtidens bygg. Første spadestikk ble tatt i mai samme år, og skolen offentlig åpnet og tatt i bruk i februar Skolen er også med i prosjektet "Tid for tre i Fremtidsbyen Bergen", som er et pilotprosjekt når det gjelder nye energiløsninger og bruk av tre som byggemateriale. Potensialet for å skape gode energiløsninger i nye bygg er stor. Utfordringen ligger imidlertid i å få utbyggere til å foreta de beste valgene for å skape bygg med god energiytelse. Det ligger både store utfordringer og potensialer i å minske energibruk i eldre bygg, samt å bruke en større andel fornybar energi. Det er ønskelig at dette arbeidet utvides i den kommunale bygningsmassen. I august 2013 la den forrige regjeringen for første gang fram en samlet framstilling av bypolitikken. Fram mot 2030 vil befolkningen vokse til 6 millioner. To av tre vil bo i de fire største byregionene. Regjeringens målsetting er at det må utvikles mer konsentrerte byer og tettsteder med urbane kvaliteter, som tar hensyn til boligutfordringer og miljøvennlig transport. 13

16 4. Lokale føringer 4. Lokale føringer Byrådets tiltredelseserklæring, 31.oktober 2011 Byrådet varsler at de skal gjøre det enda bedre å leve og bo i Bergen. Forholdene skal legges til rette for at enda flere kan leve det gode liv i byen. Det skal føres en politikk for vekst og utvikling. Når det gjelder spørsmål knyttet til bolig, påpekes det at det må legges til rette for flere boliger ved at det lages gode, urbane bymiljø hvor det er plass for boliger. Samtidig skal omsorgstjenestene utvikles og tjenestene i hjemmet skal Byrådet vil at flest mulig innbyggere skal få forbedres for å kunne tilby bo trygt og godt i egen bolig tilpasninger for de som er i behov for dette. Det er også et uttalt mål å øke andelene studentboliger i kommunen. Det erkjennes at det er et stort behov for flere boliger og mange førstegangsetablerere sliter med å komme inn på boligmarkedet. Løsningen på dette er å bygge flere boliger og ha en aktiv handlekraftig boligpolitikk. Byrådet vil at flest mulig innbyggere skal få bo trygt og godt i egen bolig. Byrådet varslet en boligreform i sin tiltredelseserklæring. Formålet med dette er å gjøre boligpolitikken mer effektiv. Som et ledd i dette, ble ny byrådsavdeling etablert høsten 2011 Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing (BSBO). I januar 2014 ble Bergen Bolig og Byfornyelse (BBB), omgjort fra kommunalt foretak (KF) til etat, underlagt nevnte byrådsavdeling (jfr. Organisering i kapittel 13. s.85). Byrådet har videre anført at de skal bidra til økt boligbygging og fortsatt samordnet areal- og transportplanlegging, raskere saksbehandling og økt fortetting. Kommunedelplanens arealdel (KPA) KPA er kommunens overordnede styringsdokument innenfor areal- og transportpolitikken og hovedstrategiene som omhandler langsiktige fortettingsstrategier for å redusere byspredning og tilrettelegging for kollektivtrafikk, ligger fast. KPA ble vedtatt av Miljøverndepartementet 24. april I tråd med vedtatt planstrategi rulleres nå kommuneplanen med både samfunns- og arealdel. Kommuneplanens arealdel angir målsetting for byutviklingen, i tillegg til delmål for ulike utviklingsområder. Det overordnede målet i kommuneplanen er at Bergen skal ha gode levekår for alle byens innbyggere, innenfor rammen av en miljøvennlig utvikling. Et delmål er at Bergen skal ha boliger til alle som ønsker å bosette seg i Bergen. Universell utforming (tilgjengelighet for alle) skal være et prinsipp ved utforming av bygninger, utendørs anlegg og transportløsninger. For alle innbyggerne i byen skal omgivelsene utformes slik at alle skal kunne fungere mest mulig på en likestilt måte. I byutviklingen skal det tas sterke 14

17 4. Lokale føringer hensyn til estetikk og byens egenart, samt risiko og sårbarhet. De grønne områdene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Byens lange historie preger både bygninger og folk i byen, og er avgjørende for den identitet og egenart vi i dag forbinder med Bergen. Det sentrale byområdet er sterkt preget av middelalderen, og til tross for utallige branner har bebyggelsen blitt gjenreist innenfor de samme eiendomsgrensene, på de gamle grunnmurene og på samme tradisjonelle vis. Dersom Bergen skal opprettholde sin status med en viktig europeisk bykjerne, må de historiske tradisjonene gi premisser for byutviklingen. Det er et mål å bevare og forsterke kvalitetene i det sentrale byområdet, og å ta vare på tradisjonene ved fortetting i bydelssentrene og i bybanekorridoren. Boligbygging har de siste 30 årene stått for den største byveksten målt i areal. Selv om boligbyggingen har økt sterkt i det sentrale byområdet, har befolkningsveksten vært størst i de ytre bydelene. I gjeldende kommuneplan legges det opp til å snu denne trenden ved i sterkere grad å tilrettelegge for nye boliger innenfor eksisterende byggesone. I plan- og bygningsloven 11-1 stilles det krav om at kommunen skal utarbeide en samlet kommuneplan som omfatter en samfunnsdel med handlingsdel og en arealdel: Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Levekår Kommunal- og regionaldepartementet har de senere årene innført krav til energieffektivisering og universell utforming. Kvalitetskrav er noen av mange faktorer som virker inn på kostnadene for å bygge boliger. Regjeringen er opptatt av at kvalitetskravene er riktige, sett i lys av en langsiktig utvikling, og at det blir gjort avveininger mellom nytte og kostnader av kvalitetskravene. Kvalitetene i boligene som bygges må økes både med hensyn til uteområder, bokvalitet, miljøhensyn og universell utforming. Økt kvalitet i nye boligområder vil også kunne bidra til å jevne ut skjevheter i levekår. Bergen kommune har gjennomført levekårskartlegging i 2008 og i I dette arbeidet ble Bergen delt inn i 51 levekårssoner. Kartleggingen viser relativt store variasjoner i innbyggernes levekår, og viser at grupper av befolkningen i noen områder har store utfordringer knyttet til levekår. Dette er en kunnskap legges til grunn for planlegging og utbygging i kommunen. Både når det gjelder arbeid med å bedre situasjonen i områder med dårlige levekår og når kommunen bygger eller kjøper boliger til vanskeligstilte. 15

18 4. Lokale føringer Områdesatsing I 2011 kom Bergen kommune innunder tilskuddsordningen for områdesatsing i Årstad bydel. Ytre Arna og Indre Laksevåg ble fra Bergen kommunes side meldt inn som andre aktuelle områder for innsats. Arbeidet i de nye områdene bygger på erfaringer og metodikk fra arbeidet «Ny energi rundt Damsgårdssundet» vedtatt av byrådet i Arbeidet i dette området dekker levekårssonen Solheim Nord i Årstad bydel. I tillegg har det over flere år vært prosjekter på Slettebakken i regi av Etat for boligforvaltning(tidl. BBB) for å bedre bo og nærmiljøet der. Valg av områdene tar utgangspunkt i levekårsundersøkelsen. Felles for disse områdene er at de har lav skår på viktige levekårsvariabler som tilknytning til arbeidsliv og utdanning, og overrepresentasjon når det gjelder tilfeller av sosialhjelp, barnevern, flytting helse m.m. Levekårskartleggingen måler ikke livskvalitet, deltakelse og trivsel. Områdesatsingen innebærer derfor en ekstra innsats for å styrke områdets fysiske og sosiale standard. Det etableres byrom, lekeplasser, turstier, og en tilstreber å få til en mer variert beboersammensetning i disse utvalgte områdene. Indre Laksevåg Ytre Arna Selv om Bergen kommune mottar områdemidler fra staten ved Husbanken, Region Vest, utgjør dette tilskuddet bare en liten andel av de totale investeringene som gjøres i området, (6 mill. i 2012, 6,5 mill. i 2013 og 6,7 mill. i 2014). I Damsgårdssund-området investerer Bergen kommune ca 400 mill. (Småpudden, Løvstien, Allmenninger og Ny-Krohnborg oppvekst, kultur og idrettssenter). I Indre Laksevåg bygger Bergen kommune Håsteinerparken og to nye skoler er under planlegging. Det arbeides videre med å etablere gode arealer for lokale møteplasser. Årstad bydel I Ytre Arna står kommunen også overfor store investeringsbehov for å oppfylle målsettinger knyttet til kommunedelplanen for området, som blant annet omfatter målsettinger knyttet til å bedre kvaliteten på bo og nærmiljøet. Samarbeidet med Husbanken med tilhørende tilskudd gir kommunen viktig drahjelp i arbeidet med å utvikle disse områdene som gode bo- og nærmiljø. Det forventes et flerårig samarbeid med Husbanken for å fullføre disse arbeidene. Det vises for øvrig til bystyresak 287/12 der områdesatsingen gjennomgås og beskrives nærmere. 16

19 4. Lokale føringer Byrådets forslag til budsjett og økonomiplan Byrådets målsettinger for de områdene som aktualiseres i denne meldingen, konkretiseres i budsjett og økonomiplanen. Følgende hovedprioriteringer fremholdes i forord til budsjettforslaget for nevnte periode: Boligprogrammet for å fremskaffe 400 nye boliger fullføres Fortsatt reduksjon i bostedsløshet Fortsatt reduksjon i bruk av midlertidige botilbud, og økt kvalitet i de tilbudene som anvendes Styrke booppfølgingstjenestene Satsing på bosetting i tråd med prinsippet «Housing first» Tilby gode tjenester til rusavhengige, herunder etablering av MO-sentre Bidra til at parker og byrom kan oppleves trygge og brukes aktivt av alle grupper i befolkningen Fortsatt høy bosetting av flyktninger Videreutvikle gode og velfungerende bolig- og oppfølgingstjenester for mennesker med psykiske lidelser Arbeid med å utvikle og gjenåpne flere sentrale byrom Bygging av flere sykehjem, samtidig som det også legges til rette for at stadig flere eldre kan leve et godt liv i egen bolig så lenge de selv mener de er i stand til det Tjenester til utviklingshemmede er høyt prioritert Barn og unge skal sikres trygge oppvekstsvilkår For boligrettede tiltak er det en overordnet målsetting at vanskeligstilte på boligmarkedet skal ytes nødvendig assistanse til å etablere seg i og bli boende i en tjenlig bolig. Etterspørselen etter kommunens tjenester og virkemidler forventes fortsatt å være høy. Kommunen skal derfor: - fortsette å jobbe aktivt og målrettet med økning av boligporteføljen - sikre stabile bomiljø - tilpasse, utvikle og tilby bo-oppfølgingstjenester - tilby hjelp til finansiering for de som har anledning til å eie egen bolig - tilby bostøtte til de som har behov for dette 17

20 5. Demografiske utviklingstrekk 5. Demografiske utviklingstrekk I det følgende presenteres noen utviklingstrekk som kan ha betydning for planlegging og gjennomføring av boligpolitikken for kommunen. Innledningsvis ser en kort på forventet folketallsutvikling generelt, i de enkelte bydeler, og alderssammensetningen i kommunen som helhet. Deretter ser en kort på boligmengde, boligtyper og forventet utbyggingstakt av boliger. Befolkningsprognose (Kilde: SSB og Kompas) Ved inngangen til 2014 var det registrert personer bosatt i Bergen, en økning på 3999 personer siste år. Befolkningsframskrivingen fra mai 2013, viser fortsatt vekst i årene som kommer, folketallet vil slik kunne nå allerede i løpet av

21 5. Demografiske utviklingstrekk Befolkning, ulike bydeler (Kilde: SSB og Kompas) Befolkningsframskriving fordelt på bydel viser ulik utvikling i bydelene. Fremtidige større byutviklingsgrep som sentrumsutbygging/fortetting i Arna, Åsane og evt Fyllingsdalen vil kunne gi en annen utvikling i de enkelte bydeler (jfr kap. 6, om kommunens areal og utbyggingspolitikk). Bydelsoversikt Bergen 19

22 5. Demografiske utviklingstrekk Alderssammensetning (Kilde: SSB og Kompas) Figuren viser en betydningsfull økning i grupper fra 25 tom 79 år. For øvrige grupper forventes det mindre endringer. I disse aldersgrupper med størst økning finner en de personer som i hovedsak etterspør egne boliger. Dette vil dermed kunne føre til økt etterspørsel etter så vel ordinære boliger, som boliger øremerket grupper kommunen har et særskilt ansvar for å bosette. Unge vil i størst grad etterspørre ordinære boliger i det generelle marked, mens eldre vil i større grad etterspørre tilrettelagte boliger særskilt i sentrale strøk. 20

23 5. Demografiske utviklingstrekk Boligmengde etter type, pr bydel (Kilde: SSB og Kompas) Figuren viser eksisterende boliger i de ulike bydeler, fordelt på boligtype. Som en ser er det boliger i blokk/leiegård som dominerer i de sentrumsbydelene, mens eneboliger er mest vanlig i de ytre bydelene. Fordelingen vil over tid kunne endre seg, særlig dersom sentrumsutbygging og fortetting gjennomføres i eksempelvis Arna og Åsane. Bygging av nye boliger, bydel (Kilde: SSB og Kompas) 21

24 5. Demografiske utviklingstrekk Figuren viser forventet utbygging pr år, av ulike boligtyper, basert på arealer avsatt i kommuneplanens arealdel, boligpotensialet i vedtatte reguleringsplaner og reguleringsplaner under. En klar overvekt er lagt til grunn realisert ved bygging av blokk/leilighetsbygg, en naturlig følge av valgte strategier om fortetting i knutepunkter langs bybanetraseen. Igangsatte og ferdigstilte boliger, Hordaland (kilde SSB) Figuren viser antall igangsatte og ferdigstilte boliger i perioden Tallene for 2013 er prognose, basert på erfarte tall tom september. I 2010 var antall igangsatte boliger på et relativt høyt nivå. I 2013 sees en nedgang i igangsetting i fht året før. Antallet ferdigstilte boliger er i 2013 det høyeste i perioden. Disse verdiene fluktuerer i motfase, og en må forvente at redusert igangsettelse vil gjenfinnes i reduksjon i ferdigstilte boliger noe senere. Verdens største og flotteste pepperkakeby midt i Bergen sentrum 22

25 6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål 6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål I den klassiske tredelingen av ansvarsforholdene i boligpolitikken, er kommunens viktigste rolle å være plan- og bygningsmyndighet, tilrettelegger og utbygger av kommunal infrastruktur. Fra en rolle som eier av byggeklare tomter i store felt helt fram til 80-tallet, har kommunens virkemidler de siste tiår endret seg til mer å stille krav om bokvaliteter, rekkefølgebestemmelser, samt å samordne ulike eiere gjennom utbyggingsavtaler om finansiering og kostnadsfordeling ved gjennomføring av vedtatte planer. Boligbyggingen har dermed endret karakter fra feltutbygging fram til midt på 1990-tallet, til nå i hovedsak å være tilrettelegger for fortetting, fornying av bebygde boligområder og transformasjon/omforming av tidligere industri- og næringsarealer. Kommunens nye rolle som byutvikler har gitt nytt spillerom, nye muligheter, og bidratt med ny energi i boligbygging i sentrale strøk. I gjeldende KPA2010 er det en målsetting at 80 % av boligbyggingen skal skje som fortetting i prioriterte fortettings- og transformasjonsområder (det sentrale byområdet, bydelssentre, lokalsentre og langs kollektivakser/bybanekorridoren), mens inntil 20 % kan skje som feltutbygging. I bystyresak 7/13 om kommunal planstrategi , framgår det at det kan ventes en økning på innbyggere i Bergen neste 30 år (SSB). Denne veksten medfører at det vil bli behov for nye arbeidsplasser og nye boliger i perioden, eller nye boliger for året. Gjeldende prognose i kommuneplanen for boligbehovet er 1500 nye boliger for året. De siste par årene har boligproduksjonen i Bergen vært ca nye boliger for året, eller litt lavere enn det beregnede behovet. I perioden var boligproduksjonen noe høyere, ca 1500 boliger for året Oslo Kristiansand Stavanger Bergen Trondheim Antall fullførte boliger i storbyene, (NIBR 2013) Boligbehovet er i hovedsak styrt av den demografiske utviklingen, mens etterspørselen også påvirkes av konjunkturutviklingen. Under finanskrisen for 3-4 år siden gikk boligetterspørselen ned, selv om bysamfunnets behov for nye boliger var det samme som før finanskrisen. 23

26 6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål Bygging av boliger er i kommuneplanen forutsatt gjennomført av private utbyggere, men er avhengig av mottatte og vedtatte reguleringsplaner, finansiering og vurdering av markedssituasjonen. Et potensiale på boliger (pr. 2012) i allerede vedtatte planer som ikke er gjennomført, viser at det er flere momenter enn tilgang på vedtatte planer som er viktig for å utløse utbygging. Kommunen kan vedta reguleringsplaner, men kan ikke pålegge utbygging. Det er et mål å øke boligbyggingen i takt med befolkningsveksten, og det bør i tiden framover drøftes hva kommunen selv kan gjøre for å styrke boligbyggingen. Innenfor dette området hører det med å drøfte kommunens rolle som oppkjøper av eiendommer for å kunne tilrettelegge for bygging av nye boliger for grupper med særlige behov. Befolkningsvekst fram til Bergens andel av veksten i regionen er ca 54 % En bredere drøfting av boligbehovet gjør det nødvendig å se boligbyggingen i en regional sammenheng. Bergen og nabokommunene er i dag et felles bolig- og arbeidsmarked. Boligbyggingen i nabokommunene har tradisjonelt vært dominert av småhus og eneboliger, men dette bildet er nå i ferd med å endre seg noe. Dersom det tas utgangspunkt i befolkningsveksten, vil det i gjennomsnitt hvert år bli behov for ca 2500 nye boliger i regionen. Andre viktige tema som bør drøftes, er hvordan kommunen skal sikre nødvendige boligkvaliteter i områder med luft- og støyforurensning, og i områder med høy boligtetthet. 24

27 6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål Med bakgrunn i kommuneplanens arealdel, vedtatte reguleringsplaner og reguleringsplaner under behandling, er boligpotensialet i perioden vurdert slik fordelt på bydeler: Bydel Boligbestand Boligprogram Endring i % Arna Bergenhus Fana Fyllingsdalen Laksevåg Ytrebygda Årstad Åsane Sum Kommuneplanens areal (KPA) 2010, bolig, situasjon og potensial En opptelling i november 2012 viste at det foreligger vedtatte reguleringsplaner for over 8000 boliger, som hittil ikke er realisert. Nedenfor er det gjort en vurdering av de muligheter regelverket i plan- og bygningsloven gir kommunene til å påvirke boligbyggingen med hensyn til arealer, kvaliteter og boligtyper. Videre omtales utbyggingsavtaler som et verktøy for å styrke boligbyggingen, inkludert boligbygging for vanskeligstilte grupper. Reguleringsmyndighet Arealpolitikken fra kommuneplan til gjennomføring av tiltak, detaljeres gjennom konkrete reguleringsplaner og byggesaksbehandling. Kommuneplanens arealdel er en oversiktsplan som viser hovedtrekkene i arealbruk for hele kommunen, mens kommunedelplaner utdyper kommuneplanens arealdel for et nærmere avgrenset område. Største delen av byggesonen er omfattet av reguleringsplaner. Det ble gjennom ny planlov fra 2009 innført to typer reguleringsplaner, områderegulering og detaljregulering. Begrepet «reguleringsplan» brukes som samlebegrep for disse plantypene. Reguleringsplaner skal bygge på føringer i kommuneplanens arealdel og kommunedelplaner, og utarbeides i tråd med krav i disse overordnede planene. Områderegulering brukes vanligvis for større områder med mange eiendommer i byer og tettsteder, utmarksområder eller andre plansituasjoner for å legge rammer for byggetiltak eller videre detaljregulering. Områdeplaner kan bare utarbeides av kommunen selv, men dersom det inngås avtale mellom kommunen og private eller offentlige aktører, kan andre utføre hele eller deler av planarbeidet. Dette skal skje under ledelse av kommunen. Detaljregulering brukes for å følge opp kommuneplanens arealdel, en kommunedelplan eller områdereguleringsplan. Detaljregulering kan skje som utfylling eller endring av vedtatt reguleringsplan og er en planform tilpasset gjennomføring av utbyggingsprosjekt og tiltak, vernetiltak og sikring av ulike typer verdier. Disse planene er oftest avgrenset til mindre 25

28 6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål områder og som regel en eller noen få eiendommer. Forslag til detaljregulering kan utarbeides av private eller andre offentlige myndigheter og sendes inn til kommunen for behandling. Dagens lovverk setter en frist på 5 år for realisering av detaljplan, samtidig som det åpnes for å søke om 2 (+2) års forlenget frist. Kommunen kan med hjemmel i plan og bygningsloven 12-7 i bestemmelsene til reguleringsplan, stille funksjons- og kvalitetskrav til bygninger, anlegg og utearealer, herunder krav for å sikre hensynet til helse, miljø og sikkerhet, universell utforming og barns særlige behov for leke- og uteoppholdsareal. Videre kan det angis antall boliger i et område, største og minste boligstørrelse, krav til tilgjengelighet og boligens utforming der det er hensiktsmessig for spesielle behov. I kommuneplanens bestemmelser stilles det krav om at ingen boliger skal være under 35 m 2, med et unntak for studentboliger i regi av SIB. I tillegg til krav satt i reguleringsbestemmelser, vil kommunen ved byggesaksbehandling også forholde seg til krav i teknisk forskrift (TEK10). Det kan stilles krav om særskilt rekkefølge for gjennomføring av tiltak etter planen, og at utbygging av et område ikke kan finne sted før tekniske anlegg og samfunnstjenester som energiforsyning, transport og vegnett, sosiale tjenester, helse- og omsorgstjenester, barnehager, friområder, skoler mv. er tilstrekkelig etablert. Utbyggingsavtaler Utbyggingsavtale er en avtale mellom utbygger/grunneier og kommunen om gjennomføring av en reguleringsplan. Bruk av utbyggingsavtaler er regulert gjennom egne bestemmelser i plan- og bygningsloven. Det er vanlig og svært nyttig å bruke utbyggingsavtaler i tilknytning til reguleringsplaner som utarbeides av private. Utbyggingsavtaler er et viktig verktøy for å fordele kostnader til felles infrastruktur mellom kommunen og utbygger, og mellom flere utbyggere innenfor et større utbyggingsområde. Utbyggingsavtaler er i de fleste tilfeller en smidigere og enklere måte for avtalepartene å administrere gjennomføringen av reguleringsplaner enn øvrige virkemidler i plan- og bygningsloven. Dette gjelder spesielt i kompliserte plansituasjoner som ved gjennomføring av byomforming. Avtalen kan etter lovens 17-3, 2. ledd også regulere antall boliger i et område, største og minste boligstørrelse, og nærmere krav til utforming der det er hensiktsmessig. Avtalen kan også regulere at kommunen eller andre skal ha fortrinnsrett til å kjøpe en andel av boligene til markedspris. Inngåelse av slik avtale er frivillig for utbygger, og i praksis vil økonomien i det enkelte prosjekt bli styrende. Kommunens eventuelle oppkjøp av boliger må også vurderes i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser. Loven får anvendelse på tildeling av offentlige kontrakter om levering av varer, tjenester eller utførelse av bygge- og anleggskontrakter. Avtaler der det offentlige kjøper et ferdig prosjekt utarbeidet av en leverandør rammes ikke av det nevnte regelverket, selv om det ikke er oppført på avtaletidspunktet. 26

29 6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål Krav til utforming av boliger bør primært inntas i reguleringsbestemmelser som en del av planleggingen av et område. Kommunen vil da kunne erverve det ferdige prosjekt som er bygget iht reguleringsplan, uten å komme i konflikt med regelverket om offentlige anskaffelser. Ervervet skal skje etter markedspris. Kommunen vil også kunne avtale forkjøpsrett med hjemmel i PBL 17-3, 2. ledd. Dersom temaet ikke er tilstrekkelig behandlet i reguleringsplanen er det mulig i en utbyggingsavtale å ta inn bestemmelser om boligutforming tilpasset kommunens ønsker. Problemstillingene må vurderes nærmere opp mot innkjøpsregelverket. Det er likeledes behov for å avklare hvorvidt avtaler med utbyggere på et tidlig tidspunkt i et utbyggingsprosjekt kan rammes av regelverket rundt ulovlig statsstøtte. Fortetting og transformasjon Fortetting og omforming i sentrumsstrøk er gjort i Damsgårdssundet / Puddefjorden, Sandviken, Georgernes Verft og flere andre områder. Etter hvert åpner det seg muligheter rundt Store Lungegårdsvann. En sanering av Bygarasjen på Nygårdstangen vil kunne gi nytt rom for utbygging av sentrumskvartaler, med blant annet nye boliger og byrom. Videre vil en mer fremtidig avvikling av containerhavnen på Dokken og jernbanens godsterminal på Nygårdstangen (og Mindemyren) kunne gi et handlingsrom for ny byutvikling. Utbygging langs Damsgårdssundet med verdens største bygg i massivtre 27

30 6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål I området rundt Puddefjorden, fra Solheimsviken til Puddefjordsbroen, langs Damsgårdssundet er det gjennom kommunedelplan og flere reguleringsplaner lagt til rette for omfattende boligbygging, utbygging av servicefunksjoner som dagligvarebutikk, detaljhandel, og barnehage samt bygging av en ny gangbro «Småpudden» som vil knytte bydelen mer effektivt til bysentrum. Tilrettelegging er skjedd gjennom kommunen sin områdesatsning «Ny energi rundt Damsgårdssundet», i nært samarbeid med aktuelle utbyggere og forankret i kommunedelplan for Puddefjorden. Samarbeidet og koordinering av planarbeidet og utbyggingen er også forankret i utbyggingsavtaler. Plan- og prosjektarbeidet har hatt en klar målsetting om å forbedre levekår og vitalisere området ved å tilføre boliger, servicefunksjoner, allmenninger og promenader langs sjøfront som nye møteplasser for å skape mer trivsel i det offentlige rom. Rehabilitering av Ny-Krohnborg skole med bygging av ny idrettshall under skoleplassen og nytt grendahus, har bidratt til et betydelig løft for bydelen. Området på og ved Nygårdstangen planlegges for en stor utbygging av boliger, handel, kontor, servicefunksjoner, offentlige bygg og nye offentlig rom i byens mest tilgjengelige punkt. Hovedgrepet forutsetter at Bygarasjen kan rives ved at parkeringsanlegget flyttes til et nytt anlegg under Smålungeren. 28

31 6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål Bygarasjen og Nygårdstangen, før og etter transformasjon. Arealet til havneterminalen på Dokken kan bli et potensielt utbyggingsområde for boliger og byfunksjoner, men krever en rekke avklaringer bl.a. om eierskap og alternativ lokalisering av terminal- og havnefunksjonene som premiss for annen arealbruk, herunder boliger. Behovene for avklaring tilsier at en utbygging ligger lenger fram i tid. En flytting av godsterminalen fra Nygårdstangen, vil også kunne utløse et stort potensial for byutvikling, men vil også kreve en rekke tidkrevende avklaringer. Fortetting og potensiale i nye områder langs bybanen Bybanens videre utbygging vil frigjøre nye potensielle lommer for fortetting og utbygging, og vil være et viktig bidrag for å realisere antall boliger som må bygges for å møte den fremtidige befolkningsveksten. Langs bybanen pågår det planarbeid og utbygging på nesten alle senter- og holdeplassområdene. Kommuneplanen gir rom for høy arealutnyttelse og til dels høye bygg for å kunne realisere det store potensialet for fornyelse/byutvikling gjennom fortetting. Utbygging skjer i hovedsak av private utbyggere. Figuren nedenfor viser fortettingsstrategien, senterstruktur og mulig videre utbygging. 29

32 6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål Wergeland, skisse av mulig utbyggingsprosjekt 30

33 6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål Illustrasjon av mulig utbygging på Paradis Illustrasjon av utbygging av Laguneområdet til handel, servicefunksjoner og bolig Visjonsbilder og framtidig fortetting Nedenfor vises noen visjoner for mulig fortetting og sentrumsutvikling i ulike bydeler i Bergen. Eksemplene er hentet fra Fyllingsdalen, Åsane, Indre Arna og Almås/Hylkje. 31

34 6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål I Åsane sentrum er det vedtatt reguleringsplan for utbygging av senterområdet, som utenom mer areal til handel også vil gi økt trivsel med nye offentlige rom og funksjoner, samt en rekke nye boliger, se figurer med illustrasjoner av situasjonen før og etter der en viktig endring er at overflateparkering er erstattet av nye byrom og nye bygg for både bolig og næring. Åsane sentrum, skisse før og etter I Fyllingsdalen er det startet arbeid med mulighetsstudier for utbygging av senterområdet og fortetting av boligområder. Illustrasjonen fra en av mulighetsstudiene viser at det er stort potensial for fortetting og videre sentrumsutbygging. Fyllingsdalen 32

35 6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål På Haukås er det startet opp arbeid med en kommunedelplan for en stor utbygging av senterfunksjoner og boliger som kan gi boliger og nærmere innbyggere. Dette er det området i Bergen som har størst potensial for boligbygging. Illustrasjon av en av mulighetsstudiene for utbygging på Haukås Det foreligger også planer og potensial for en relativt stor boligbygging på Vårheia og Øyrane i Indre Arna, på Mindemyren som en del av et urbant næringsområde, i Dyngelandsdalen og i Blomsterdalen. 33

36 6. Kommunens rolle som tilrettelegger i areal og utbyggingsspørsmål «Bokollektiver» for friske eldre Det har de siste par år vært omtalt i norske medier eksempler fra Sverige og Danmark der eldre bosetter seg i boliganlegg med innslag av kollektiv-tankegang. Det utvikles og bygges boliganlegg med ordinære boliger, men der fellesfunksjoner som samlingsrom, stor-kjøkken og ulike aktivitetsrom skal stimulere til fellesskap, hygge og sosialt samvær utover det en normalt ser mellom naboer. Samtidig vil det da kunne være mulig å lage mindre arealer for disse formål i den enkelte boenhet. Enslige eldre, eller par uten barn arrangerer fellesmiddager, der ansvar for matlaging, innkjøp og renhold/orden fordeles på fellesskapet. Deltakelse er i utgangspunktet frivillig, og den enkelte husstand kan tilpasse egne ønsker og egen tidsbruk inn i det planlagte omfang av felles aktiviteter. I Bergen ser en lokale eksempler der utbygger bygger fellesarealer som tillegg til ordinære boenheter, eksempelvis Nesttunvannet Terrasse, der alle beboere har tilgang til serviceområde med bemannet resepsjon, lobby, gjesterom, treningsrom, møterom, selskapsrom og kjøkken. Videre er det under planlegging et prosjekt i Sædalen ved Helgesæter, der en privat gruppering vurderer utbygging av boliger for eldre, der ulike funksjoner som nevnt over er aktuelle. Fra kommunens side vil det være interessant å påvirke slike prosjekter i retning av at flere grupper eldre kan delta, også eldre uten kapital til å kjøpe seg inn i de mest kapitalkrevende og kostbare prosjektene. Særlig interessant kunne det være å se på muligheten for å realisere slike anlegg med også en leiemulighet, gjerne i regi av boligbyggelag. Tiltak (hele kapittelet) Ansvar Tidspunkt Kostnad Utrede hvordan kommunen kan BBKM påvirke til økt boligbygging Utrede bruk av forkjøpsrett i BBKM utbyggingsavtaler Være en aktiv bidragsyter, pådriver BBKM Løpende og høringspartner for staten i utarbeiding/revisjon av plan- og bygningslovverk Kollektiv for eldre, utfordre boligbyggelag på ideen BSBO

37 7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede 7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede En god boligpolitikk kan bidra til en god omsorgspolitikk. Det er et mål både for boligpolitikken og for omsorgspolitikken at flest mulig skal kunne bo i egen bolig så lenge som mulig. Dette gjelder også i de tilfellene hvor beboeren har betydelig helse- og funksjonssvikt. En forutsetning for dette er at boligene er godt fysisk tilrettelagt og at det er mulig å gi de nødvendige helse- og omsorgstjenestene. De fleste mennesker eier eller leier sin private bolig, og dette gjelder også for de fleste eldre og funksjonshemmede. Støttemuligheter for tilrettelegging av boliger via Husbanken og gode hjelpemidler fra NAV/hjelpemiddelsentralen øker mulighetene for å bo videre i den opprinnelige boligen. Mange sikrer seg også en bedre tilrettelagt bolig i eldre år gjerne ved å flytte fra enebolig/rekkehus til leilighet. Boligmarkedet har i de senere år tilbudt mange gode løsninger på dette området. Det er likevel grupper av eldre og funksjonshemmede som har behov for kommunal bistand, og Bergen kommune har et variert tilbud av boliger som er beregnet for disse gruppene. Felles for disse tilbudene er at boligen er et virkemiddel til et bedre liv i faser av livet preget av helseplager og funksjonssvikt. I denne sammenhengen må også alders- og sykehjem betraktes som boliger og hjem. De vil likevel ikke bli omtalt i Boligmeldingen, siden beboerne ikke har leiekontrakt, samt at de betaler for en integrert løsning av bolig og tjenester. Det må likevel nevnes at en del kommuner har som policy at langtidstilbudet til alvorlig syke og omsorgstrengende organiseres som bolig med tjenester. Et ordinært sykehjemtilbud, benyttes i disse kommunene kun for pasienter på korttidsopphold. Bergen kommune vil opprettholde et variert tilbud til eldre i gruppen av svært pleie- og omsorgstrengende personer, hvor det vil foreligge tilbud om boliger med tjenester og tilbud om sykehjemsplass. Det vil være en økende utfordring for framtiden å legge til rette for boformer som er tilpasset personer med demens. Dette kan eksempelvis være bokollektivløsninger med et mindre privatareal enn vanlige omsorgsboliger eller bofellesskapslignende opplegg for en begrenset gruppe av beboere. Omsorgsboliger I Bergen kommune er det i de siste 20 år bygget en rekke omsorgsboliger med god og moderne standard. Totalt var det pr , 733 slike boliger tilgjengelig i kommunen. I tillegg har kommunen tildelingsrett til 131 omsorgsboliger i private borettslag. Omsorgsboligene ble primært bygget som erstatning for tradisjonelle aldershjem. Boligene er kommunale utleieboliger, tilrettelagt for personer med forskjellige typer funksjonssvikt og 35

38 7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede hvor denne er av en slik karakter at opphold i egen bolig/trygdebolig eller anskaffelse av alternativ bolig, ikke vil gi tilfredsstillende livskvalitet. Omsorgsbolig tildeles personer som har behov for omfattende pleieog omsorgstjenester og er som hovedregel ment for enslige søkere over 65år. For søkere over 85år skal alderen i seg selv tillegges vekt ved vurdering av behov. I omsorgsboligene er det sosiale aktiviteter og trygghetsskapende tiltak, i tillegg til individuelt tilpassede hjemmetjenester som ytes fra de ambulante tjenestene i hjemmesykepleie og hjemmehjelp. I Bergen kommune har man omorganisert og styrket tjenestene i noen større og gode omsorgsboligkompleks for å utvikle OMSORG PLUSS. På denne måten er det etablert 138 Omsorg Pluss boliger i løpet av et par år Omsorg Pluss- boliger Omsorg Pluss- boliger er en boform som er utviklet i løpet av den siste 5-10 årsperioden. Tankegangen bak omsorgsboligene som ble etablert på og 90 tallet var at brukerne trengte en bolig som var godt utformet og sentralt plassert med god adkomst til service og kommunikasjoner. Omsorgsboligene hadde som oftest miljøtiltak som skulle styrke fellesskapet, mens de personrettede tjenestene skulle leveres av ambulant personale i hjemmehjelp- og hjemmesykepleietjenestene. Ideen bak Omsorg Pluss-konseptet er at personer med I april 2013, åpnet byens tredje døgnbemannete omsorgsboligkompleks i Dag Hammarskjöldsvei i Fyllingsdalen. Her er 49 omsorgsboliger omgjort til Omsorg Pluss-standard enda større omsorgsbehov kan bo i egen bolig dersom det er tilrettelagt med personale på stedet (inkludert nattevakt) og med opplegg rundt felles måltider og sosiale aktiviteter. Den enkelte skal få sine individuelle tjenester etter behov. Omsorg Pluss -boliger er som hovedregel ment for enslige søkere over 70 år. Er søker gift/samboende vil ektefelles/samboers situasjon ha betydning for vurderingen av omsorgsbolig som et hjelpetiltak for å gi trygghet og sosialt fellesskap. Søker skal ha behov for hjemmesykepleie til daglig stell og måltider. Søker skal ha behov for trygghetsskapende tiltak inkludert døgnbemanning og trygghetsalarm. I Bergen kommune har man omorganisert og styrket tjenestene i noen større og gode omsorgsboligkompleks for å utvikle Omsorg Pluss. På denne måten er det etablert 138 Omsorg Pluss boliger i løpet av et par år. Boliger er lokalisert i Fantoft omsorgssenter, Solheim alderspensjonat og Dag Hammarskjøldsvei 100. Bergen kommune har også under bygging et større Omsorg Pluss- anlegg i Fyllingsdalen (Gartnermarken) som skal stå ferdig i I tillegg til boligdelen vil det også være et større eldresenter knyttet til boligene. Det vil være et bokollektiv for demente med små enheter i anlegget og en del av leilighetene vil bli lokalisert og organisert slik at de er tilrettelagt for personer med demens. I boligene vil det også bli lagt opp mulighet for å kunne ta i bruk velferdsteknologiske løsninger. Totalt blir det her 50 boliger, og 8 plasser i bokollektiv. 36

39 7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede Det foreligger også planer om å etablere Omsorg Pluss tilbud i flere av bydelene. Tiltak Ansvar Tidspunkt Kostnad Etablere Omsorg Pluss i flere bydeler BHO Investeringsmidler og driftsutgifter Kommunale trygdeboliger På 1960 og -70 tallet ble det bygget ut en rekke trygdeboliganlegg i Bergen kommune. Målgruppen var eldre og trygdede som stort sett kunne klare seg selv i en lettstelt bolig. Etter hvert som boligstandarden for de fleste eldre er blitt betydelig bedre, fremstår trygdeboliger nå med en standard, beliggenhet og/eller utforming som gir liten verdi i tilbudet til eldre. Det ble også kjøpt opp en del boliger i borettslag med tanke på eldre som bor dårlig. Disse er ofte små og har adkomst via trapper. De siste årene har det skjedd en kraftig reduksjon i etterspørselen etter slike boliger til eldre. Dette gjelder særlig boliger som ikke har lett tilgjengelig hjelpetilbud eller der hvor beliggenheten ikke er særlig attraktiv. Det er et klart inntrykk at eldre i større grad enn før bor godt eller skaffer seg egnede boliger på egen hånd. En konsekvens av dette er at det har vært vanskelig å finne eldre leietakere til ledige boliger i mange trygdeog omsorgsboliger. Blant godkjente søkere takkes det stadig oftere nei til tilbud som gis, fordi boligene ikke oppfyller ønske om standard, beliggenhet, solforhold, adkomst mm. Mange trygdeboliger har etter noe tomgang og søking etter aktuelle kandidater, blitt tilbakeført til Boligetaten for utleie til andre grupper. En arbeidsgruppe leverte i mai 2011 en rapport som konkluderte med at en rekke av dagens trygdeboliger kunne omdefineres til andre prioriterte grupper på boligmarkedet som psykisk syke, personer med rusavhengighet, utviklingshemmede og flykninger og innvandrere. Det er et klart inntrykk at eldre i større grad enn før bor godt eller skaffer seg egnede boliger på egen hånd En del av boligene er kjøpt i borettslag med klausul om at leietakere ikke kan være under 60 år, noe som vanskeliggjør omdefinering til nye målgrupper som stort sett er under 60. For boligene som ligger i kommunale anlegg finnes ingen slik klausul. En utfordring er at det er en langsom gjennomstrømning i de fleste boligene og sjeldent ledige boliger. Derfor vil de fleste boligene, etter en eventuell om-definering av målgrupper, i en lengre periode leve med en blanding av beboere som noen ganger kan gi utfordringer. Et alternativ kan være at det gjøres mer radikale grep der eldre beboere/leietakere, tilbys å flytte til bedre boliger i forkant av inntak av nye målgrupper. 37

40 7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede De gamle trygdeboligene synes å ha utspilt sin opprinnelige rolle, men vil kunne være en ressurs for andre i målgrupper, som har problemer på det ordinære boligmarkedet. Flere av boligene er allerede tatt i bruk til andre grupper med udekkete boligbehov, som studenter, personer med psykiske lidelser/rus eller grupper av innvandrere. Det er behov for en nærmere vurdering av de muligheter og utfordringer som ligger i denne boligmassen. Det er ulike utfordringer knyttet til de boligene som er en del av ordinære borettslag og de boligene som ligger i relativt store boligkompleks. Det er naturlig at framtidig bruk av disse boligene utredes i et samspill mellom Byrådsavdeling for helse og omsorg og Byrådsavdeling for sosial, bolig og områdesatsing. Tiltak Ansvar Tidspunkt Kostnad Ansvarlig og kreativ bruk av frigjorte BHO/BSBO Ukjent trygdeboliganlegg Innovasjon i omsorg - velferdsteknologi Dagens boligtilbud har som nevnt gjort det mulig for flere eldre og utviklingshemmede å eie eller leie en godt tilrettelagt bolig. Sammen med dette forholdet er velferdsteknologi et viktig virkemiddel å ta i bruk for å møte de demografiske utfordringer som også Bergen kommune vil møte i fremtiden. Den aldrende befolkning, endret sykdomsbilde, flere yngre med sammensatte behov for helsetjenester og knapphet på helse personell medfører at vi må ta i bruk de mulighetene som er tilgjengelig. I bystyresak 110/13 «Strategi for bruk av velferdsteknologi» er temaet omtalt utdypende. I første omgang er det trygghets -og sikkerhetsteknologi som må tas i bruk. Det er spesielt viktig med ulike brannsikkerhetstiltak i boliger til personer som har behov for assistanse ved rømning. Sikkerhetsvurdering og komfyrvakter bør være innarbeidede rutiner ved vurdering av helsehjelp. I nye boliger er det krav om komfyrvakt, det burde også være standard hos hjelpetrengende. Mange eldre har trygghetsalarm, og Bergen kommune har et prosjekt for å etablere et nytt teknologisk -og administrativt grunnlag for å håndtere alarmene. Dette vil også kunneåpne muligheten til å ta i bruk nye løsninger tilpasset den enkeltes behov, f.eks ulike typer alarmer som utløses ved fall eller lignende. Nye boligtyper kan dekke dagens behov, men hovedtyngden av framtidens boliger er allerede bygget. Det er derfor også behov for å endre fokus og benytte ulike virkemiddel i eksisterende boliger med tanke på modernisering og tilpassing til fremtidige behov. Undersøkelser viser at over 80 % av norske boliger ikke tilfredsstiller krav til universell utforming eller livsløpsstandard, samtidig vil antallet eldre med ulike former for funksjonssvekkelse øke i tiden fremover. Redusert syn og førlighet utgjør fallfare, mye kan gjøres for å eliminere ulykkesfaktorer, som automatisk belysning og fallforebyggende tiltak. Mange eldre og funksjonshemmede vil finne sine boliger uegnet med økende funksjonsvansker. Skal de bli boende vil de ha behov for å utbedre og oppgradere boligen. Det er samfunnsøkonomisk lønnsomt med varige utbedringer. 38

41 7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede Husbanken og kommunen har lempet på krav til inntekt for å kunne søke på utbedringstilskudd. Tilskudd som benyttes til utredning og prosjektering av bolig kan også brukes til vurdering av teknologiske endringer og eller tilpasninger i boligen. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen skal gi helsetjenesten en ny retning ved at innsatsen følger de følgende prinsipper: Forebygge framfor bare å reparere Tidlig innsats framfor sen innsats Få ulike ledd i helsetjenesten til å jobbe bedre sammen Flytte tjenester nærmere der folk bor Flere oppgaver til kommunene og midler til å utføre dem Samle spesialiserte fagmiljøer som er sterke nok Bedre for pasientene - sterkere brukermedvirkning Reformen omtales som en retningsreform; i en retning med større fokus på forebygging og folkehelseperspektivet, flere oppgaver til kommunene og bedre samhandling mellom ulike ledd i helsetjenestene. Det er i kommunene pasientene bor permanent, og de er kun på midlertidige opphold i spesialisthelsetjenesten og sykehusene. Også i denne sammenhengen gir en godt tilrettelagt bolig mulighet for å leve et godt liv samtidig som man i perioder er avhengig av omfattende helse- og omsorgstjenester. Det blir derfor viktig at det brukes både offentlige og private ressurser for å tilpasse boliger slik at det er mulig å fortsette å bo hjemme og motta tjenester til tross for redusert helse -og funksjonsnivå. Personer med funksjonsnedsettelse som har manglende tilgjengelighet i egen bolig Bergen kommune deltok i i et samarbeidsprosjekt mellom Husbanken, Trygdeetaten, og 13 kommuner (12 i Hordaland + Trondheim/ Orkdal kommune). Deltakere i prosjektet fra Bergen kommune var en representant fra Boligavdelingen og tre fra Ergo- og fysioterapitjenesten. Dokumentasjon fra prosjektet foreligger i en sluttrapport «Rapport Bustadtilpassing» (Husbanken 2006), samt en rapport fra kommunens prosjektgruppe «Prosjekt boligtilpasning. Boligrådgivning og gråsoneproblematikk». Målsetting for prosjektet var å komme fram til bedre organisering av arbeidet rundt rådgivning ved boligtilpasning og mer hensiktsmessige boligløsninger. Videre å framskaffe grunnlag for å gi innspill til endring av Husbankens og folketrygdens ordninger som kan gi gode boligløsninger for brukere. Konklusjon fra Husbankens og kommunens side var: Samkjøring av boligrådgivning i kommunene er viktig for å finne gode, egnede boligløsninger både funksjonelt, teknisk og økonomisk for brukergruppen. I Bergen kommune ble det avdekket behov for å holde ved like og videreutvikle samarbeidet mellom avdelinger i kommunen i boligrådgivingssaker. 39

42 7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede De fleksible finansieringsordningene gjennom NAV Hjelpemiddelsentralen og Husbanken krever at kommunene har kompetanse for å bruke de økonomiske tilskuddsordningene etter intensjonen, dette gjelder også Bergen kommune. Det kom fram at det var ulik praksis i forhold til hvordan boligrådgivning ble håndtert i kommunen. Prosjektgruppen utarbeidet en veileder som rettledning i forhold til avklaring av roller og håndtering, samt en kontaktpersonliste for bydelene som hjelp for brukere og andre å få informasjon/ veiledning/ hjelp. Prosjektgruppen ønsket å videreføre arbeidet for å opprettholde nettverket og kompetansen som er utviklet, men det ble fra byrådsavdelingens sin side ikke sett behov for videreføring av prosjektet. Til tross for at rapporten er fra 2006 tilsier tilbakemeldinger og erfaringer fra praksisfeltet, NAV Hjelpemiddelsentral og Husbanken at ovennevnte utfordringer innen tverretatlig samarbeid og kompetanse fremdeles er gjeldende i flere kommuner, også i Bergen kommune. Utfordringene kommer først og fremst til syne i komplekse og omfattende brukersaker der tverretatlig samarbeid er helt nødvendig for å finne gode boligløsninger for brukeren. Fokus må rettes på å bedre tverretatlig samarbeid og koordinering, samt økt og kompetanse innen dette feltet blant aktører og etater som har et ansvar for å gi rådgivning og tjenester til denne målgruppen. Dette kan sikres gjennom å etablere en tverretatlig boligrådgivningstjeneste. Fordeler med boligrådgivningstjeneste: Bedre tilbud til bruker; koordinering av tjenesten Alle sider ved boligsaken blir vurdert sammenheng på et tidlig tidspunkt (økonomi, individuelle behov, nødvendige tiltak) Ulik kompetanse gir ulike forslag til valg av tiltak Økt kompetanse og forståelse for andres arbeidsfelt Mer målrettet og effektiv bruk av offentlige midler (kommune, NAV. Husbanken) Det kan også tenkes at kompetansen i en boligrådgivningstjeneste kan brukes ved planlegging og prosjektering av nye kommunale boliger f.eks. omsorgsboliger, skoler samt rehabilitering av eksisterende kommunale bygg. Erfaring fra praksis tilsier at tverretatlig samarbeid og samarbeid med NAV Hjelpemiddelsentralen kommer inn for sent i denne type prosesser. Boliger for utviklingshemmede Innledningsvis vises det til flertallsmerknad i tertialrapport 2, 2012; «Bystyret ber om at byrådet under arbeidet med boligmeldingen retter spesielt fokus på å kartlegge og dokumentere behovet for boliger til utviklingshemmede». Byrådet vil i 2014 legge fram en tiltaksplan for tjenesteområdet for utviklingshemmede der status og planer for bolig vil inngå. 40

43 7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede Ungdom og hjemmeboende voksne med utviklingshemming Utviklingshemming kan forekomme med eller uten andre psykiske eller somatiske lidelser. Utviklingshemmede kan rammes av hele spekteret av psykiske lidelser, og forekomsten av psykiske lidelser er minst tre til fire ganger større i denne gruppen enn i befolkningen ellers. I tillegg har mennesker med utviklingshemming større risiko for å bli utnyttet, mishandlet eller seksuelt misbrukt. Tilpasningsatferden er alltid svekket, men et beskyttende sosialt miljø og tilgang til støttepersoner bidrar til at utviklingshemmede kan få et godt liv og fungere optimalt i samfunnet. Her er mulighet for etablering i egen bolig og selve boformen avgjørende. Boformen optimaliseres ved at det tas utgangspunkt i den enkelte utviklingshemmedes individuelle behov. Bergen kommune yter helse- og omsorgstjenester til 1218 personer med utviklingshemming pr desember Av disse bor 516 personer i leiligheter i til sammen 89 bofellesskap i kommunen, 692 bor i foreldrehjem og 10 utviklingshemmede barn får tjenestetilbud i barnebolig. Bergen kommune praktiserer en byomfattende tildeling av boliger til utviklingshemmede. Dette for å ivareta likebehandling og for at den enkelte utviklingshemmede skal kunne få en best mulig egnet bolig. Utviklingshemmede som ønsker bolig og tjenester i et kommunalt botilbud sender søknad om dette til forvaltningsenheten. Forvaltningsenheten har slik oversikt over antall utviklingshemmede søkere til denne type boliger. I januar 2014 var det registrert rundt 100 søkere til omsorgsbolig i bofellesskap. Forvaltningsenheten har også registrert behov for barneboliger for barn med omfattende bistands-/pleiebehov. Det antas at det er mellom barn med et faglig begrunnet behov for slik bolig pr Kommunen har de siste årene også registrert en økning i antall boligsøkere med utviklingshemming som har multiple problemer/diagnoser. Det vil si at de har tilleggsdiagnoser i form av alvorlige psykiske lidelser, autismespekterlidelser, syndrom, personlighetsforstyrrelser, atferdsforstyrrelser og atferdsproblematikk. Mennesker med denne type multiproblematikk har ofte et omfattende og krevende bistandsbehov som overstiger det en kan forvente at foreldre/pårørende skal makte. Disse søkes derfor inn i omsorgsboliger eller bofellesskap allerede i tenårene. Noen av dem har også en atferdsproblematikk som stiller krav til omsorgsboligens beliggenhet og fysiske utforming. Det nevnes her, med tanke på samhandlingsreformen, hvor kommunen i større grad får ansvar for å yte tjenester til personer som tidligere har fått sitt tjenestetilbud i institusjon. Byrådets budsjett 2014 Byrådet søker å imøtekomme nevnte bofellesskap- og barneboligbehov i budsjett 2014 (økonomiplan ). Her framgår det at det settes av 32 millioner i investeringsmidler til bygging av 1 nytt bofellesskap for målgruppen. Videre er det satt av 10 millioner i driftsmidler til bofellesskapet som skal være klart for drift i I budsjettet er det også satt av 5 millioner i driftsmidler til drift av privat-initierte boliger og ytterligere 5 millioner til drift av 2-3 nye barneboliger. 41

44 7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede Tiltak Ansvar Tidspunkt Kostnad Videreføre planlegging og gjennomføring i hht vedtatt budsjett BHO 2014 Investeringsmidler og driftsmidler Bygge flere boliger for målgruppen BHO Investeringsmidler og driftsmidler Foreldreinitiert bosetting av unge voksne med utviklingshemming eller funksjonshemming De siste årene har kommunen bidratt til at flere grupper unge utviklingshemmede eller funksjonshemmede har fått etablere seg i egen bolig. Et fellestrekk har vært at grupper av foreldre har gått sammen, organisert bosettingen som prosjekter, og bidratt som fellesskap i arbeidet med å lete etter boliger, skaffe finansiering, ha dialog med kommunen om tjenester, og på den måten bidratt på omfattende vis til å sikre gjennomføring av bosettingen. Den enkelte ungdom har etter ordinær behovsprøving fått innvilget startlån/boligtilskudd til å finansiere kjøpesum og evt. tilleggsarbeider. Videre vil kommunen være ansvarlig for å levere tjenester til beboerne etter behov. I tilknytning til de boligene som hittil er realisert etter denne modellen, har kommunen etablert en tjenestebase i en enhet i samme boliganlegg. I løpet av en periode på 2-3 år har til sammen 22 personer etablert seg i slike boliger. Det pågår for tiden arbeid med flere ulike prosjekter for å etablere flere ungdommer i tilsvarende boliger. Felles for alle er at det er relativt ressurssterke grupper av foreldre som går sammen, organiserer og sikrer fremdrift i prosjektene. En utfordring for kommunen i slike tilfeller kan være at en ikke nødvendigvis sikrer bosetting av de ungdommene som etter kommunens vurdering først bør bosettes utenfor foreldrehjemmet, en sikrer dermed ikke bosetting «etter tur». Videre erfares det at det i noen grad er de best fungerende ungdommene som bosettes på denne måten, mens de som har et større behov for bistand blir boende lengre i foreldrehjemmet. En utfordring kan også være at det gjerne er de mest ressurssterke foreldrene som initierer slike prosjekter, mens foreldre som kanskje har større behov for bistand/hjelp, ikke har like lett for å engasjere seg i slike grupper. Kommunen bør sikre at en tidlig kommer i dialog med foreldregruppene for å bidra med gode råd, dele erfaringer fra tidligere prosjekter, og samtidig sikre at kommunen selv kan planlegge fremtidig ressursbehov på et så tidlig tidspunkt som mulig. I tillegg bør det vurderes å utarbeide en veileder som kan bidra til å forenkle og klargjøre de ulike steg i et slikt prosjekt, sikre god kvalitet i prosjektene, sikre god kommunikasjon, og samtidig kunne bidra til å redusere terskelen slik at også eventuelt mindre ressurssterke husstander kan delta. På neste side er sentrale momenter/tiltak som kan danne utgangspunkt for en slik veileder gjengitt. Det å eie egen bolig er en måte å etablere en trygg og varig bolig på for mennesker med utviklings- eller funksjonshemming. Pårørende som ønsker denne modellen bidrar til å fremskaffe et supplement til den hittil mer kjente formen for bosetting, som tilbys ved at man leier en bolig fra kommunen på ordinær måte. Det vil være krevende for pårørende å gjennomføre prosessen frem til innflyttingsklare boliger, det krever også at kommunen stiller 42

45 7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede opp med nødvendig kompetanse og at utbygger/eiendomsutvikler er lydhør for de behov som de pårørende og de fremtidige beboerne har. Det varierer hvor mye kommunen vil være involvert i prosjektene. Pårørende har hovedansvaret og kommunen bidrar med det som vil være mest nødvendig i det enkelte prosjektet. Veilederen vil kunne være et verktøy for å få til en god start og kvalitet på gjennomføring av prosjektet, den tenkes også å kunne være til hjelp for de involverte partene, med tanke på bedre ressursutnyttelse, samarbeid og utforming. Kommunen har ikke utarbeidet noen styringsmodell for slike prosjekter og legger i utgangspunktet heller ikke noen føringer eller begrensninger i prosjektfasen. Det vil derimot kunne bli aktuelt å gi innspill underveis da visse forutsetninger vil måtte oppfylles når kommunen skal tilby lovpålagte tjenester i boligene. Dette vil også gjøre seg gjeldende ved finansiering av boligene ved utbygging og senere kjøp, samt ved planlegging og gjennomføring av videre drift og utforming, særlig der det planlegges personalenhet og base i bygget. Pårørende må være aktive bidragsytere, være de som initierer og styrer prosessen. Kommunen vil kunne gi de nødvendige premissene og føringene for hvordan prosessen skal/kan gjennomføres i henhold til det forventede resultat. I tabellen under presenteres en oversikt over viktige temaer slike prosjekter bør avklare tidlig i prosessen: Hovedgrupper av tiltak Mål for tiltakene Eksempel på tiltak Etablering av styre- og arbeidsgrupper og sosiale nettverk Kartlegge og spesifisere boligbehov Styre utviklingen av tilbudet som blir gitt Styring og kontakt mot aktuelle instanser Søke om finansiering Etablere kontakt med mulige utbyggere/selgere Organisering for å fastsette felles mål og forpliktelser til prosjektet Sikre god utnyttelse av tilgjengelige og utprøvde hjelpemidler og teknologi Styrke brukerne og de pårørende sine interesser og muligheter til medvirkning og innflytelse De ulike etatene kan gjøre det enklere å planlegge, å komme videre i prosessen, å tilby kvalitet for både brukere og ansatte Undersøke hva og hvem det kan gis lån til, for å få et realistisk bilde på de økonomiske rammene for boligkjøpet Aktuelle boligprosjekter vil være avgjørende og retningsgivende for videre realisering og utvikling av muligheter, mål og ønsker hos pårørende- og brukergruppen Etablere godt fungerende styrings- og arbeidsgrupper som har tydelige resultatmål Kartlegge behov for beliggenhet, størrelse, særskilte utformingsbehov og behov for omsorgstjenester mm Engasjere pårørende deres engasjement er avgjørende for å kunne bygge og drifte prosjekt av denne modellen Etablere kontakt med kommunen, som kan tilby rådgiving i forhold til jus, byggeprosess, tjenestebehov, mulige finansieringsløsninger mm Levere søknad til f.eks kommunen, Husbanken eller lignende Kontakte kommunen, private utbyggere og eller ulike boligbyggelag 43

46 7. Boliger for eldre, boliger for funksjonshemmede og boliger for utviklingshemmede God dialog med utbygger i byggefasen Avklare eierstrukturer og retningslinjer for forvaltning, drift, vedlikehold og bomiljø Inngå avtale om kjøp Ferdigstillelse og innflytting Fraflytting og salg av boliger i prosjektet Kvalitetssikre det som skal leveres og bygges gitt prosjektets økonomiske rammer, behov og funksjonalitet Må være etterprøvbart for kommunen, som vedtaksfester tjenestebaserte ytelser knyttet til prosjektet. Må sette premissene for videre oppfølging, samvær og samarbeid De pårørende må forplikte seg til deltakelse, og behov for individuelle spesialtilpasninger må spesifiseres Tjenestebehovet må være kartlagt og oppdatert slik at kommunen har hatt god anledning til å utarbeide bemanningsplan i forkant For å sikre at det i fremtiden også vil tilkomme beboere som har ulike eller tilsvarende funksjonshemninger eller utviklingshemming Å stille spørsmål og etterspørre behov for bistand og kompetanse en ikke har selv, vil være tidsbesparende og effektivt Innhente nødvendige tillatelser og krav fra eks. bank, overformynderi, tjenesteyter (kommunen) etc. Nedfelle skriftlige avtaler om bruk og disponering av felles areal, baseleilighet mm Personrettede og prosjektrettede låne- og tilskuddsordningene og evt. annen finansierings må avklares Overtagelse og oppstart av tjenester forutsetter at ulike tjenester er omsøkt og at boligene overføres fra felles prosjekt til den enkelte bruker Valg av retningslinjer, utarbeide vedtekter og rekrutteringskriterier Bergensmodellen - Fra leie til eie I de realiserte prosjektene har en registrert at et viktig element i den individuelle vurdering av økonomi, betjeningsevne og utmåling av startlån har vært at søker har oppnådd status som ung ufør, og dermed mottar en noe forhøyet uføretrygd fra NAV. I tillegg vil en med statusen ung ufør ha en noe høyere statlig bostøtte, og dermed en noe høyere inntekt pr måned. Dette har i de realiserte prosjekter vært avgjørende, uten disse forhøyede satser ville det ikke vært mulig å ha en likviditet pr måned til å betjene de utgifter boligkjøpet medfører. Dersom en på bosettingstidspunktet ikke har tilstrekkelig inntekt til å erverve boligen, kan en se for seg bosetting etter samme mønster som i de «ordinære» foreldreinitiativene (omtalt tidligere), men der enkelte av beboerne leier en bolig med «Fra leie til eie»- klausul. Boligen vil da kunne erverves dersom økonomien skulle tillate det på et senere tidspunkt. Kommunen har de senere år inngått 2 avtaler med utbyggere om ordinære kommunale utleieboliger etter «Bergensmodellen», med slik «Fra leie til eie»-klausul, modellen forsøkes både i borettslag og eierseksjoner. Etableres bosettingen i samarbeid med seriøse utbyggere vil en slik modell kunne være et godt og nyttig virkemiddel for å bosette unge i gode og varige boligløsninger. Tiltak Ansvar Tidspunkt Kostnad Vurdere hvorvidt en skal anvende metodikken som del av kommunens strategi for bosetting av målgruppene BHO Driftsutgifter dersom modellen iverksettes 44

47 8. Akuttovernatting og midlertidig botilbud 8. Akuttovernatting og midlertidig botilbud Akuttovernattingstilbud Bergen kommune har totalt 18 akuttovernattingssenger fordelt på 6 senger ved Strax-huset, 6 senger ved Omsorgsbasen for kvinner (Kirkens bymisjon) og 6 senger ved Bakkegaten bo- og omsorgssenter (Frelsesarmeen). Ved sistnevnte overnattingstilbud disponerer politiet to av sengene til bruk som alternativ til drukkenskapsarresten for personer med ikke utagerende atferd. Akuttovernattingstilbudet er ikke å regne som et botilbud men som et tilbud for personer som har et akutt behov for rom for natten. Gjestene ankommer om kvelden/natten og forlater tilbudet om morgenen. De siste årene har en i hovedsak erfart at tilbudet har vært tilstrekkelig dimensjonert til å dekke registrert etterspørsel og behov. Den siste tiden har det imidlertid vært tilfeller med underkapasitet, der Strax-huset har måttet avvise personer som ønsker overnatting. Samtidig registreres det underforbruk av plasser hos Omsorgsbasen for kvinner. For å sikre en god kapasitetsutnyttelse er det viktig at kommunen og de tre leverandørene koordinerer tilbudene godt, og finner felles strategier og rutiner for å bedre utnytte totalkapasiteten. Samtidig er det viktig å vurdere den totale kapasiteten, og iverksette nødvendige tiltak for å øke denne dersom det skulle være nødvendig Tiltak Ansvar Tidspunkt Kostnad Styrke kommunikasjon og rutiner for BSBO 2014 å utnytte eksisterende kapasitet optimalt Kontinuerlig vurdere totalkapasitet ifht etterspørsel BSBO Løpende Midlertidige botilbud med døgntilsyn Kommunene har i henhold til Lov om sosiale tjenester i arbeids- og velferdsforvaltningen, 27, en forpliktelse til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv. De midlertidige botilbudene kommunen har avtale med, er differensierte med henblikk på målgrupper. De fleste tilbudene er innrettet mot personer som er i aktiv rus, men det er også et midlertidig botilbud til personer som ønsker å være rusfrie. Bergen kommune har to ulike avtaler om levering av midlertidige botilbud: Midlertidige botilbud med døgntilsyn. Disse driftes av frivillige/ideelle organisasjoner og finansieres dels av et grunntilskudd og dels av at NAV sosialtjeneste betaler en døgnpris Midlertidige botilbud med kvalitetsavtale. Bergen kommune har pr. 2013, avtale med to private leverandører. I disse botilbudene betaler NAV sosialtjeneste døgnpris 45

48 8. Akuttovernatting og midlertidig botilbud Bergen kommune drifter i tillegg Myrsæter bo- og rehabiliteringssenter, som er et midlertidig botilbud for personer med alvorlig psykisk lidelse og rusmisbruk. Myrsæter bo- og rehabiliteringssenter er et rusfritt tiltak. Tilbudet er til klienter som ønsker en endring og har tatt et standpunkt i forhold til rus. Aktuell situasjon midlertidige botilbud Bergen kommune har gjennom de siste 10 år hatt en positiv utvikling der omlag 340 tidligere bostedsløse i dag bor i egen leilighet med booppfølging. I samme periode er antall leverandører av midlertidige botilbud med kvalitetsavtale redusert fra 15 til 2 leverandører. Bergen kommune ved NAV sosialtjeneste gjennomførte i april 2012 en hurtigkartlegging av personer i Bergen som er helt bostedsløse, som bor i midlertidige botilbud med kvalitetsavtale, midlertidige botilbud med døgntilsyn, samt de som bor i midlertidige botilbud uten driftsavtale med kommunen. Totalt resulterte dette i 235 personer. I tillegg finnes det bostedsløse i fengsel, institusjonsbehandling, på omsorgsinstitusjoner eller som bor rundt omkring hos familie, venner, bekjente. Denne gruppen vil en få bedre oversikt over gjennom foranalysen som er under arbeid i forbindelse med boligsosialt velferdsprogram. De 235 personene som ble kartlagt, er videre av NAV sosialtjeneste vurdert å kunne nyttiggjøre seg følgende tilbud: 20 % kan bo i egen leilighet uten bo-oppfølging 14,9 % kan bo med sporadisk oppfølging 31, 5 % vil ha behov for tett oppfølging i bolig 14.5 % personer vurderes å trenge en boform med tilknyttet personalbase og 23,4 % har behov for en boform med døgnbemanning 29,8 % av de 235 som ble kartlagte var kvinner og 70,2 % var menn. 14,9 % var under 25 år og 5,1 % var over 50 år. 57,4 % bor i midlertidige botilbud kommunen har inngått driftsavtale med, 21,2 % oppgis som bostedsløse /uten fast bolig og 21,2 % bor i midlertidige tilbud kommunen ikke har avtaler med (hotell, pensjonat, campinghytte og lignende). Bruk av midlertidige botilbud i 2013: Midlertidig botilbud Total antall beboere Kvinner Menn Kostnad i perioden Døgntilsyn ,1 mill. Kvalitetsavtale ,9 mill. Uten avtale ,8 mill. Økt boligtilgang vil redusere behovet for midlertidige boliger, noe som vil redusere NAV sine utgifter til midlertidige botilbud. Samtidig viser kartlegging i NAV at et flertall bostedsløse vil trenge tett bo-oppfølging, herunder botilbud med base eller døgnbemanning, for å kunne 46

49 8. Akuttovernatting og midlertidig botilbud bo i egen bolig. En redusert bruk av midlertidige botilbud vil kunne være med på å finansiere denne bo-oppfølgingen. Etablering av boliger med personalbase slik som på Lonemarka og i Bjørnsonsgate, er strategiske tiltak for å redusere bruken av midlertidige botilbud for personer med behov for tett oppfølging i sin bosituasjon. Bjørnsonsgate 4, 33 enheter, tas i bruk mars/april I forbindelse med deltakelse i det Boligsosiale velferdsprogrammet, skal kommunen i samarbeid med Norsk institutt for by- og regionforskning (NIBR), gjennomføre en analyse som har som mål å kartlegge bolig- og tjenestebehov blant bostedsløse i Bergen. Analysen forventes ferdigstilt våren

50 9. Booppfølging 9. Booppfølging Hva er booppfølging? En vellykket bosetting av en vanskeligstilt husstand kan avhenge av flere faktorer enn en god bolig. For å sikre at boforholdet varer ved, og mestres på en god måte, vil ulike husstander ha ulike behov for bistand, rådgivning og oppfølging. I Bergen, har kommunen over mange år jobbet med oppfølging av flere aspekter i husstanders liv. I tillegg til å bedre den enkeltes ferdigheter og mestringsevne, vil gode booppfølgingstjenester også kunne bidra til en bedre håndtering av vedlikehold av boligen, og et bedre forhold til naboer og bomiljø generelt. Arbeidet er primært knyttet opp mot boforholdet, men kan også omfatte andre forhold i beboerens liv. Oppfølgingen omfatter veiledning, opplæring og ferdighetstrening gjennom deltakelse i beboerens hverdagsliv. I Boligmeldingen omtaler vi ikke tjenester som hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Dette er tjenester som gis i regi av BHO til eldre og syke. Det er likevel slik at en del av de personene som mottar booppfølging samtidig har behov for, og mottar hjemmehjelp og hjemmesykepleie. Det ytes videre tjenester fra ulike enheter hjemmehørende i Etat for psykisk helse og rustjenester, til beboere i ulike botiltak, både i enkeltanlegg og ambulerende. Disse er ikke omtalt i dybden i fortsettelsen, men vil i noen grad kunne tangere og overlappes av booppfølgingstjenester gitt av sosialtjenesten i NAV. 48

51 9. Booppfølging Det konkrete innhold i booppfølgingen vil variere fra person til person, avhengig av livssituasjon, mestringsnivå, og de konkrete utfordringer den enkelte ønsker å adressere. I figuren over er en del av de mer vanlige temaer for innhold i oppfølgingen nevnt, men listen vil være relativt utømmelig. Booppfølging kan dreie seg om alle aspekter i hverdagslivet til den enkelte person, som vedkommende ønsker og trenger bistand til å håndtere. Kommunen har enkeltanlegg der det gis booppfølging til beboerne med utgangspunkt i en base i anlegget. I tillegg gis det ambulerende oppfølging til husstander i enkeltboliger, både i kommunale utleieboliger, private leide boliger, og til husstander som eier sin egen bolig. Type boforhold er ikke avgjørende, men hvilket behov for bistand husstanden og enkeltindividene har. I 2013 har sosialtjenesten i Bergen ved inngangen til desember gitt booppfølging til 364 personer med behov for dette. I budsjettet for 2014 er det satt av nye 5,5 millioner til booppfølging, og i økonomiplanen for 2015 er avsatt ytterligere 6,5 millioner. Gjennomgang av eksisterende organisering av tjenestene Bergen kommune yter i dag som nevnt over booppfølgingstjenester fra ulike tjenester til personer med rus- og psykiske helseproblemer. Disse tjenestene har utviklet seg fra ulike fagtradisjoner, men har mange fellestrekk. Mange brukere har overlappende kompetansebehov. I forbindelse med en økt satsing på boliger til vanskeligstilte og utprøving av nye modeller for booppfølging, ser en behov for en helhetlig gjennomgang av booppfølgingstjenestene. Følgende momenter legges til grunn ved en kommende gjennomgang av booppfølgingstjenestene: Lage en fullstendig oversikt over alle tjenester som gir booppfølging innen rus og psykisk helse Beskrive dagens organisering og gi en vurdering av sterke og svake sider ved denne Utarbeide forslag til fremtidig organisering av booppfølgingstjenestene i Bergen kommune, basert på erfaringer med dagens organisering Ha fokus på faglige dimensjoner, kost-nytte vurderinger og hensynet til effekt og nytte for brukerne Vurdere hvilke tjenester som bør forankres i lokale tjenester, og hvilke som bør være byomfattende. Særlig vektlegge samhandlings- og synergiaspekter, både internt i Bergen kommune og mot andre samarbeidspartnere Tiltak Ansvar Tidspunkt Kostnad Gjennomgå eksisterende BSBO 2014 organisering av booppfølgingstjenestene Øke kapasitet i takt med økt behov/økt bosetting BSBO Økte driftskostnader 49

52 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte I det følgende vil det gis en kort gjennomgang av kommunens boligmasse. Boligprogrammet som startet etter sist boligmeldingen vil oppsummeres, og en vil beskrive målgrupper og utfordringer en fortsatt registrerer. Avslutningsvis vil en redegjøre for hvordan en fremover kan arbeide for å løse noen av utfordringene, og hvilke hensyn som bør vektlegges ved utforming av strategier på området. Generelt Bergen kommune disponerer totalt 5450 utleieboliger. Av disse, eier kommunen selv 5250 boliger, mens 200 er boliger etter «Bergensmodellen», hvor kommunen disponerer boliger i anlegg, eid og forvaltet av boligbyggelag og private. Av totalantallet på 5450 er omlag 2100 boliger omsorgsboliger (og liknende), mens 3350 er boliger for andre vanskeligstilte. På 90-tallet ble det solgt nærmere 700 kommunale utleieboliger til boligbyggelag. Tidlig på 2000-tallet var Bergen kommune på Robæk-listen, og kunne dermed ikke ta opp lån for å investere i nye boliger for vanskeligstilte. Bruksformål Ansvarlig tildeler Ordinære utleieboliger BSBO-Boligetaten Trygdeboliger BHO/BSBO Omsorgsboliger BHO Utviklingshemmede BHO Psykiatri BSBO-Forvaltning Flyktning BSBO Presteboliger BKNIK Annet BSBO Bergensmodellen BSBO-Boligetaten Sum Boligprogrammet 400+ I oppfølgingen av Boligmeldingen fra 2006, ble det igangsatt et program for å anskaffe 400 flere, ordinære utleieboliger til bruk for husstander i «boligkøen». Programmet startet i med et optimistisk ønske om økt samarbeid med boligbyggelag og Husbanken etter «Bergensmodellen». Samarbeidet viste seg imidlertid vanskelig å realisere, da en møtte hindringer i form av bla EØS-krav for å hindre offentlig subsidiering og innkjøpsregelverk. Det ble dermed slik at de 400 boligene i hovedsak måtte realiseres gjennom ordinære kjøps- og byggeprosesser fra kommunens side. Per 1. november 2013 var 197 boliger tatt i bruk, mens de resterende 203 er i ulike stadier av gjennomføring. Med ferdigstillelse av Bjørnsonsgate 4, i 2014 vil 230 boliger være ferdigstilt og tatt i bruk. For noen av prosjektene som er under planlegging hefter det fortsatt noe usikkerhet, i form av tomteavklaringer, reguleringsprosesser med mer. En forventer likevel at de fleste prosjektene vil kunne være ferdigstilt og tatt i bruk i løpet av

53 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte Fra 2008 ble det satt av investeringsmidler i budsjett og økonomiplan, og beløpet har vært stigende i årene etter. I sum har det vært avsatt 723,1 millioner for å realisere de 400 boligene Sum 32 35, ,3 723,1 Strategier Boligene realiseres på ulike måter. En anvender egne tomter, ber om tilbud på bygg med tomt fra markedet, benytter kommunal forkjøpsrett(leiegårdsloven), kjøper enkeltleiligheter for slag i markedet, og samarbeider med boligbyggelag/private utbyggere etter «Bergensmodellen». Tilgang på tomter En betydningsfull utfordring som en tidlig støtte på var tilgang på egnede tomter. Bergen tomteselskap er ikke lenger i besittelse av en stor portefølje eiendommer, og det har vært svært vanskelig å få tilgang på arealer herfra. Kun 4 anlegg realiseres på tomter ervervet fra tomteselskapet. I tillegg er ett prosjekt under regulering der en anvender en tomt fra Etat for eiendoms portefølje. Respons i markedet Ved flere anledninger er det gjennom utlysing i markedet, bedt om tilbud på bygg med tomt. 4 slike utlysninger har ikke gitt resultat, dvs at en ikke har mottatt realiserbart tilbud. Det kan være flere årsaker til dette: For det første er det slik at en i boligprogrammet har størst behov for å anskaffe 1 og 2 roms boliger, for å bosette enslige. Dette er ikke nødvendigvis i samsvar med de prosjekter som besittes /planlegges av utbyggere, og det synes å være liten vilje til å omprosjektere for å imøtekomme kommunens ønsker. Videre kan det være få prosjekter som samsvarer med kommunens ønske om antall enheter. Mange utbyggere har større prosjekt i porteføljen, mens vårt ønske er å unngå prosjekter med særlig flere enheter enn boenheter. I tillegg er det nok slik at det kan være en skepsis til kommunens målgrupper, og da særlig vanskeligstilte med utfordringer knyttet til rusmiddelavhengighet. Vi er kjent med at utbyggere vegrer seg for å tilby prosjekter til kommunen, i frykt for at dette vil påvirke fremtidig salg av nærliggende boliger. Tidsbruk i regulering, planlegging og bygging Utviklingstiden fra et areal fremstår som aktuelt til et boligbygg kan tas i bruk, er en lang og tidkrevende prosess. Det vil i beste fall kunne ta ca. 3 år, og ofte 5-7 år fra start til mål. Dersom det kreves ny reguleringsplan vil denne prosessen oftest ta minst 2 år. Deretter skal detaljprosjektering og byggesaksbehandling foretas, før en kan utlyse selve byggeprosessen i markedet. Innkjøpsprosessen vil kunne ta 3-4 måneder, og selve byggeperioden ofte måneder. Over er det redegjort for at de største budsjettmidlene til programmet ble gitt i , og det er dermed en naturlig konsekvens at flertallet av boliger da kan tas i bruk fra 2012 og utover. 51

54 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte Usikkerhet rundt Husbankens medvirkning Sommeren 2013 endret Husbanken og Kommunal- og regionaldepartementet sine interne retningslinjer for tildeling av boligtilskudd til utleieboligprosjekter. Uten å forespørre kommunene gjennom høringsprosesser, ble det innført en praksis der en ikke lenger gir boligtilskudd til samlokaliserte boliger. Det er fra Husbankens side gitt uttrykk for at det ikke er ønskelig med boliganlegg der antall enheter overstiger 4-6, og at det fleste vanskeligstilte bør bosettes i ordinære bomiljøer med ambulerende oppfølgingstjenester. Kommunen har fått avslag på søknad om boligtilskudd til anlegget i Bjørnsonsgate 4, som er innflytningsklart i mars/april d.å. For anlegget i Merkurveien med 14 enheter, som også er under oppføring, gav Husbanken først avslag på søknad om boligtilskudd, men innvilget senere tilskudd etter klage fra kommunen. Dette skaper noe usikkerhet om de økonomiske rammebetingelsene i sluttføringene av boligprogrammet, og evt. videre satsing på flere utleieboliger. Kommunen har påklaget avslagene og har skriftlig orientert KMD om denne praksis og vært i møte med statssekretær og administrasjon i KMD for å drøfte problemstillingen. Realiserte anlegg i boligprogrammet Navn Antall enheter Tatt i bruk Kostnad Anskaffelsesmetode Storhaugen ,3 Diverse Enkeltleiligheter, brukt ,3 Enkeltleiligheter Fagerdalen ,0 Diverse Øvre Sædalsvei ,0 Bygg med tomt Bjørndalsmarken, Walde Bergensmodellen Myrholtet ,3 Forkjøp Ulsberglia ,0 Bygg med tomt Mjeldheim, Walde / Bergensmodellen Enkeltleiligheter / ,1 Enkeltleiligheter Rådalslien ,2 Egen tomt - BTS Statsmin Michelsensvei ,8 Forkjøpsrett Solheimslien 68, SIB Diverse Lonemarka ,9 Bygg med tomt Sum: ,9 Anlegg under bygging/planlegging Navn Antall enheter Tas i bruk Kostnad Anskaffelsesmetode Bjørnsonsgate ,5 Forkjøpsrett Diverse enkeltleiligheter ,0 Enkeltleiligheter Bolig for alle Bergensmodellen Merkurveien ,6 Egen tomt BTS Merkurveien ,0 Egen tomt BTS Steinsvikveien ,0 Egen tomt BTS Olsokfjellet, SBBL* 20 Uviss 0 Bergensmodellen Arna Urban Bergensmodellen Generell utlysning i ,0 Bygg med tomt markedet Steinestøveien ,2 Egen tomt- EFE SIB, nybygg i samarbeid Bergensmodellen Sum: ,3 *Prosjektet vil muligens bli omarbeidet, og antall enheter vil da kunne bli redusert. Fremdrift pr d.d er uviss. 52

55 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte Bjørndalsmarken, 20 enheter, tatt i bruk 2010 Rådalslien, 18 enheter, tatt i bruk 2013 Merkurveien, tas i bruk 2014/

56 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte Søknader, tildelinger, ventetider I 2012 ble tildelingskriteriene for kommunale utleieboliger justert i byrådssak De gjeldende kriterier vurderes som hensiktsmessige, og det vil ikke her bli tatt til orde for nye endringer. I dette avsnitt vises statistikk på søknadsmengde, antall boliger som tildeles, samt ventetider for de som er registrert i boligkøen hos Boligetaten. Det siste året har en registrert et noe økende antall søknader om ordinære kommunale utleieboliger. Samtidig registrerer det at flere boliger er ledig for tildeling. Dette skyldes åpenbart at flere nye boliger tas i bruk, i tillegg kan en årsak være at flere boliger frigjøres som følge av «Fra leie til eie-prosjektet». Nøkkeltall, søknader, tildelinger, ventetider Tekst tert 13 2.tert 13 3.tert Boliger ledig for tildeling, antall hvorav tildelinger til Introduksjonssenteret Antall søknader mottatt Antall søknader innvilget (tatt inn i køen) Antall kvalifiserte boligsøkere Barnefamilier på venteliste Ungdom under 25 år på venteliste Ventetid, de som står i køen (mnd) Alle ,1 13,9 13,9 Enslige/par uten barn på venteliste 15,2 14,6 14,3 14,3 Barnefamilier på venteliste 6,3 5,7 6,3 6,3 Ungdom under 25 år på venteliste 10,5 12,9 9,6 9,6 Ventetid, har fått tildelt (mnd) Alle 15,4 12,5 10,5 13,7 Enslige/par uten barn 25,4 20,5 23,4 23,0 Barnefamilier 2,8 3,9 4,4 3,7 Ungdom under 25 år 9,8 4,8 4,4 4,9 I 2013 har en startet kartlegging og rapportering av flere nye indikatorer/nøkkeltall som belyser utvikling i boligkøen og ventetider. Det er i 2013 registrert en økning i antall 54

57 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte søknader, og en økning i antall husstander som kommer inn i boligkø. Dermed har køen økt noe, til tross for at flere nye boliganlegg er tatt i bruk. Samtidig registreres en noe kortere gjennomsnittlig ventetid. Dette skyldes at en i større grad er i stand til å bosette husstander som har ventet lenge, noe som igjen skyldes økt kapasitet i oppfølgingstjenester, eksempelvis ved anlegget på Lonemarka. Etter hvert som flere nye boliganlegg ferdigstilles og tas i bruk, forventes det en ytterligere nedgang i ventetider, samt en nedgang i antall personer i kø. I budsjett og økonomiplan er følgende målsettinger angitt for boligkø og ventetid: Mål Indikator Mål for 2014 Innen utgangen av Status pr Redusere «boligkøen» ved å etablere flere utleieboliger Antall godkjente husstander med vedtak om boligtildeling (boligkø). 300 < Kortere ventetid Redusere ventetiden til de som har ventet lengst Antall som har ventet lenger enn 12 mnd Antall som har ventet lenger enn 24 mnd < For å realisere disse ambisiøse målene i fht ventetider er det av avgjørende betydning at en fortsetter oppbygging av kapasitet i bo-oppfølgingstjenestene. Kun ved å gi tilstrekkelig bistand til å mestre boforholdet kan en sikre at de mest vanskeligstilte husstandene bosettes i egen bolig. Målgrupper I det følgende gjennomgås situasjon og utfordringer for en del av de ulike målgruppene som etterspør ordinære kommunale utleieboliger, og boligrelaterte tjenester fra kommunen. Alvorlig psykisk syke De aller fleste brukere av psykiske helsetjenester bor i alminnelige boliger, som de enten eier selv, leier på det private markedet eller leier fra kommunen. En svært stor andel av dem bor alene. Erfaring viser at % av alle med en alvorlig psykisk lidelse trenger en særlig tilrettelegging for å mestre å bo utenfor institusjon. Bergen har i dag rundt 330 brukere som har det vi kaller et tilrettelagte botilbud. Her har boligene enten en særlig beliggenhet, en særlig organisert tjeneste knyttet til seg, et tilbud om sosial fellesskap eller flere av disse elementene på en gang. 55

58 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte Grovt kan vi dele inn disse botilbudene i disse 6 kategoriene: Kategori Samlokaliserte boliger Boteam Botilbud og tjenesteyting Bemanning og etterspørsel Fakta Boliger for beboere med psykiske lidelser. Ingen tjenestebase eller fellesarealer. Ambulante og individuelle tjenester tilbys. Det er ingen kø som venter på slikt tilbud i dag, da en ordinær utleiebolig stort sett dekker samme behov. 2 prosjekter med til sammen 19 boliger. Byggene ligger i Bergenhus. Individuelle husleieavtaler. Beboerne har en strukturert avtale om oppfølging fra Boteamet i eget hjem, eller i tjenestebasen. Brukerne bor gjerne i samme nærområde, men uten å være naboer. Boteam er et attraktivt og fleksibelt tilbud, som bør bygges videre ut. Bemanningen er i de fleste 0,20 årsverk pr beboer eller mindre. 5 boteam med til sammen 71 boliger. Individuelle husleieavtaler. Kategori Bofellesskap med dagtjenester Bofelleskap med døgntjenester Botilbud og tjenesteyting Bemanning og etterspørsel Fakta Sosialt fellesskap tilbys i husets fellesareal. Egen base for bemanning i huset. Siden starten har det skjedd en god del tilfriskning blant beboerne og flere har flyttet til en mer selvstendig boform de siste årene. Andre har blitt mer hjelpetrengende og trenger tilbud på psykogeriatrisk avdeling eller andre tyngre hjelpetilbud. Det er ikke behov for å øke antall plasser. Det er mellom 0,25-0,50 årsverk pr beboer. Bemannes på dagtid, kveld og helg. 14 bofelleskap med tilsammen 117 boliger. Etablert mellom 1993 og Samlokalisert med mellom 5 og 12 boliger i hvert anlegg. Individuell husleieavtale. Alle har egen tjenestebase og felles dagligstue. Beboerne her er i snitt mer hjelpetrengende enn kategoriene over og har bodd her kortere tid. Det er få som flytter ut. Bemanningen er ca 1,0 årsverk pr beboer. Døgnbemannet med våken eller hvilende vakt. Det er 18 som trenger et slikt tilbud. Kun søkere som er utskrivningsklare fra DPS og sykehus ville kunne fylle et nytt slikt tilbud. 10 bofellesskap med til sammen 81 boliger. Boligene er samlokalisert med 8 10 boliger i hvert anlegg. Boligene er etablert mellom 2002 og Individuell husleieavtale. Kategori Bosenter Psykogeriatrisk avdeling Botilbud og tjenesteyting Bemanning og etterspørsel Fakta Tall pr «Bolig for heldøgns omsorg» - Det betyr at i tillegg til husleie og strøm inngår også utgifter som f.eks medisiner, miljøtjenester, måltider og oppsøkende fastlegetjenester etc. Beboerne i bosenter er gjennomgående de svakest fungerende og kan her få mer omsorg og beskyttelse, og hjelp til struktur i hverdagen. De kan likevel leve individuelle liv og velge selv hvor mye de deltar i fellesskapet. Det er liten utflytting fra bosentre. Vedtak etter Helse- og omsorgstjenesteloven og beboerne betaler etter vederlagsforskriften. Bemanningen er i overkant av 1 årsverk pr beboer, og flere av bosentrene har etablert medleverturnus. 4 bosentre med til sammen 41 beboere. (Helse Bergen drifter i dag tilbud for 19 beboere på Knappen og Tertnes, som alle har omfattende behov for både behandling og omsorg. Det er ønskelig at Bergen kommune overtar driften av disse) Dette er for alvorlig psykisk syke personer som har ulike somatiske tilleggslidelser og som trenger omfattende pleie og medisinsk oppfølging. Behovet dekker bra, en eventuell utvidelse av tilbudet må ta utgangspunkt i beboere som allerede er i sykehjem, i andre avdelinger. Ved tre av byens sykehjem er det etablert egne enheter for alvorlig psykisk syke, med til sammen 28 plasser. De fleste beboerne er fra 60 til 85 år, men noen få er under

59 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte Utviklingstrekk i etterspørsel/brukergrupper Det er noen klare trender i etterspørselen etter botilbud for alvorlig psykisk syke: Det er færre som har eller får lange institusjonsopphold i spesialisthelsetjenesten. Det betyr at det i fremtiden ikke vil være så mange som søker botilbud etter år i institusjon, slik mange av dagens beboere har gjort Mer behandling vil foregå ambulant, det betyr at søkerne til botilbudene vil være yngre og i en mer aktiv fase av sin sykdom. En større andel vil flytte direkte fra foreldrehjemmet En større andel av søkerne vil bruke og misbruke rusmidler, noe som vil komplisere behandlingen og hjelpen vi skal gi. Dette gir store etiske og faglige utfordringer, særlig der boligene er samlet. Alvorlig psykisk syke som ikke benytter rusmidler kan bli eksponert for dette fra naboer og selv utvikle rusproblemer de ikke har hatt før de flyttet inn. Rusbruk kan også skape utrygghet hos medbeboere, og utløse kriser og forverring av symptomer Grensen for å bli oppfattet som utskrivningsklar har de siste år vært i endring, slik at flere med alvorlige lidelser, vil søke bolig med kommunale tjenester. Dette gjelder også personer med adferd som kan oppleves sjenerende og eller potensielt farlig Det er stadig flere som søker botilbud innen psykisk helse som ikke er alvorlig psykisk syke, men har andre typer psykiske diagnoser som ADHD, Aspergers syndrom, svære angstlidelser mm. Disse egner seg ikke alltid til å bo sammen med personer med psykoser som er de vi i dag prioriterer til tilrettelagte botilbud. I tillegg er det for få boliger i disse tilbudene Samhandlingsreformen vil forsterke de Færre får lange institusjonsopphold i spesialisthelsetjenesten Mer behandling vil foregå ambulant En større andel av søkerne vil bruke og misbruke rusmidler Grensen for å bli oppfattet som utskrivningsklar har vært i endring de senere år Stadig flere som søker botilbud innen psykisk helse som ikke er alvorlig psykisk syke, men har andre typer psykiske diagnoser Samhandlingsreformen vil forsterke de trendene som allerede finnes, med kortere opphold i spesialisthelsetjenesten, mindre bruk av døgnopphold og mer ambulant behandling og en stadig større forventning til at de kommunale tjenestene skal være kompetente og tilgjengelige hele døgnet trendene som allerede finnes, med kortere opphold i spesialisthelsetjenesten, mindre bruk av døgnopphold og mer ambulant behandling og en stadig større forventning til at de kommunale tjenestene skal være kompetente og tilgjengelige hele døgnet. Her vil tjenestene i DPS og kommune møtes, og til dels kunne overlappe hverandre. Reformen vil også fordre fokus både på ressurseffektivitet og faglighet. 57

60 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte Nye virkemidler I forhold til de aller mest behandlings- og omsorgstrengende er det behov for nye bomodeller både når det gjelder finansering og organisering. Idealene om normalisering av levekår og inkludering i samfunnet må kombineres med høy faglighet i behandling og miljøtjenester, og også med hensyn til samfunnsbeskyttelse. Det bør finnes nye modeller for «spleiselag», både økonomisk og faglig, og med hensiktsmessig juridisk forankring av tjenestene Det bør legges til rette for at de som ikke lenger trenger å bo i bofellesskap eller bosentre får gode muligheter til å flytte til en mer selvstendig bosituasjon. Dette bør skje ved å tilby boliger med en beliggenhet som gjør at beboerne kan opprettholde relasjonen til de samme hjelperne som før, både i kommunen og på DPS. Dette vil kunne fremme både den enkeltes tilfriskning og gi muligheter for en bedre utnyttelse av kommunens samlede ressurser Alle de kommunale utleieboligene bør sees under ett som potensielle ressurser for å bosette personer med oppfølgingsbehov pga psykiske lidelser, og ressursene til booppfølging må benyttes enda mer fleksibelt enn i dag For liten kapasitet i dagens virkemidler Blant de tilrettelagte botilbudene er det i dag for liten kapasitet til de døgnbemannede tilbudene. Her er det for mange som venter for lenge i spesialisthelsetjenesten. Det mangler 30 plasser i slike tilbud for å komme i rimelig balanse mellom tilbud og etterspørsel. Samtidig er det bruk for en tydeligere avklaring for når en pasient i spesialisert behandling er klar for å flytte til en kommunal bolig. Det er også for liten kapasitet til oppfølging i Boteam der personer kan få tett oppfølging uten å bo i fellesanlegg. Dette har vist seg å være faglig gode, ressurseffektive og fleksible botilbud som i stor grad kan benyttes i eksiterende boligmasse. Dette er tilbud som også kan benyttes til personer med mer midlertidige oppfølgingsbehov og personer som ikke tilhører gruppen alvorlig psykisk syke. I slike tilbud kan kompetanse og oppfølging lettere følge brukeren og justeres uten at brukeren flytter. I fremtiden vil særlig boliger til personer med ROP lidelser (Rus Og Psykisk lidelse) etterspørres. De fleste av disse boligene bør ligge i vanlige bomiljø, men noen må også ligge utenfor ordinære bomiljø. Det er for få «boliger uten naboer», eller også kalt «småhus», for en mindre gruppe brukere som har en livstil som ikke egner seg for nære naboskap. Mulige løsninger Kommunen er i dialog med Helse Bergen om mulig overtakelse av Knappentunet, og boliganlegget i Moldbakken 9. Disse eiendommene har omgivelser som er vant til beboere i denne målgruppen, og har dermed en noe høyere toleranse for vanskeligstilte i sine omgivelser. Det vil være viktig å utnytte denne muligheten til å etablere større kapasitet i botilbud for denne målgruppen når Helse Bergen ikke lenger vil anvende disse eiendommene. Investeringskostnader vil måtte påregnes til rehabilitering/oppussing, men en vil kunne oppnå en noe lavere innkjøpspris da deler av anleggene er omfattet av «Anger-avtalen» fra tidlig 70- tall. 58

61 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte Tiltak Ansvar Tidspunkt Kostnad Etablere flere tilrettelagte botilbud. 30 plasser fordelt på 3 bosentre/bofelleskap BSBO Investeringsmidler og driftskostander Flyktninger Bystyret i Bergen vedtok at kommunen skal bosette 300 flyktninger i 2013, og 350 flyktninger hvert år i perioden I tillegg til dette tallet regner en med at det årlig vil komme 100 personer på familiegjenforening. Dette vedtaket innebærer at Bergen skal bosette et rekordhøyt antall flyktninger i årene fremover. Det er en forutsetning for vedtaket at kommunen ikke skal bruke en større andel av de kommunale boligene på bosetting enn den gjør i dag. Årlig blir rundt 25 % av ledigmeldte kommunale boliger, stilt til disposisjon for bosetting av flyktninger. Det er ikke mulig å øke denne andelen uten at dette vil gå utover ventetiden for andre som har behov for en kommunal bolig. Bosetting av flyktninger Flyktninger Familiegjenforente Totalt Flyktningene kommer fra mange ulike land men det er en tydelig overvekt fra Eritrea og Somalia. I årene fremover forventes det også en vekst i flyktninger fra Syria. Det store flertallet av flyktningene er enslige. Rundt 70 % av de som satt i mottak pr og ventet på bosetting i en kommune, var enslige voksne. Dette medfører at det primært er behov for 2-roms leiligheter. Dette er også den boligstørrelsen det er mest press på i den kommunale boligporteføljen. Bergen kommune har ikke muligheter til å bosette 350 flyktninger utelukkende ved å bruke den kommunale boligmassen. Til tross for at kommunen har en vekst i den kommunale boligmassen vil ikke kommunen få et antall til disposisjon de nærmeste årene, som kan imøtekomme etterspørselen et slikt bosettingsnivå vil medføre. Dersom Bergen kommune skal klare å bosette i tråd med anmodningen fra IMDi må en stor andel av flyktningene finne seg bolig i det private Dersom Bergen kommune skal klare å bosette i tråd med anmodningen fra IMDi må en stor andel av flyktningene selv finne seg bolig i det private leiemarkedet leiemarkedet. De siste årene har Bergen kommune lagt til rette for at flyktninger som kan finne bolig på egenhånd kan få bosetting i kommunen. Introduksjonssenteret for flyktninger har ansatt en person som jobber med å følge opp disse kontraktene. Dette er en strategi som Bergen kommune har lykkes godt med de siste årene. Et klart flertall av nybosatte flyktninger finner bolig selv. I 2012 fant 105 av 184 bosatte familieenheter seg bolig på egenhånd og denne fordelingen er omtrent lik for Personer knyttet til Introduksjonssenteret har fått et 59

62 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte godt rykte blant etablerte utleiere i Bergen og det er også en tendens til at veletablerte personer med flyktningebakgrunn kjøper boliger der de leier ut rom eller hybler til nyankomne flyktninger. Det er også positivt at en nylig gjennomført holdningsundersøkelse viser at et stort flertall av bergenserne er positive til å leie ut til personer med innvandrerbakgrunn. Fordeling boliger av bosatte flyktninger Type leieforhold Kommunal bolig Godkjente private kontrakter Et «strammere» utleiemarked i Bergen vil kunne være en begrensing på bosettingen. Det gir imidlertid grunn til optimisme at mange flyktninger i løpet av de siste årene, hvor det har vært et «stramt» boligmarked, har klart å skaffe seg bolig på denne måten. I perioder har Introduksjonssenteret for flyktninger måttet legge begrensinger på antallet bosettinger av flyktninger med private kontrakter på grunn av kapasiteten ved senteret. Introduksjonssenteret for flyktninger er bedt om å prioritere flyktninger som ikke venter familiegjenforening etter kort tid for bosetting i private kontrakter. I slike tilfeller vil flyktningene kun etter kort botid få behov for en større bolig og legge ytterligere press på de kommunale boligene. Det understrekes at Bergen, selv med denne praksisen, er blant kommunene som mottar det høyeste antallet familiegjenforente til flyktninger. Kommunal bolig er for de fleste bosatte flyktninger ikke ment å være et permanent botilbud. For å lykkes med målet om å få en jevnere tilgang til boliger for bosetting av flyktninger er det vesentlig å få til en bedre gjennomstrømning i de kommunale boligene. Bergen kommune har økt innsatsen for å få flere av beboerne i den kommunale boligmassen over i det ordinære boligmarkedet, jfr. Erfaringer i "Fra leie til eie prosjektet» som ble avsluttet i 2013, som nå videreføres i drift. Prosjekter har over to år medført at over 130 husstander har gått fra kommunal utleiebolig til å eie egen bolig, en stor del av disse har flyktningebakgrunn. Det er et mål for kommunen at flere tidligere flyktninger skal benytte seg av startlån fra Husbanken og andre ordninger for å skaffe seg egen bolig. Dette er ikke bare viktig for å frigjøre kommunale boliger for andre brukere men også for at flere i denne gruppen skal starte en selvstendig boligkarriere. Kommunen jobber også med andre modeller for å skaffe til veie flere plasser for bosetting. Flyktninger er blitt bosatt i kommunale boliger i bofellesskap og kommunen har innledet et samarbeid med Studentsamskipnaden i Bergen (SiB), om bosetting av flyktninger og studenter i samme bygg. Høsten 2013 flyttet 13 tidligere asylsøkere og flyktninger inn i hybler i et kommunalt eid bygg, Solheimslien 68, sammen med over 30 studenter. Det er ansatt en bomiljøassistent i 30 % stilling og innredet fellesarealer i den nederste etasjen i bygget. Erfaringene fra dette prosjektet så langt er utelukkende positive. Dersom dette prosjektet blir vellykket vil det bli vurdert å utvide det til også andre hybelhus driftet av SiB. 60

63 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte Flyktninger utgjør en viktig men relativt liten del av innvandrerne som kommer til Bergen. De siste årene har flyktninger stått for ca. 10 prosent av den netto årlige veksten i innvandrerbefolkningen i byen. Innvandrergruppene som har størst økning kommer fra EUland i Øst- og Sentral-Europa. Klart flest kommer fra Polen (se tabell under). Innvandrerbefolkningen i Bergen har bosatt seg i alle bydelene i byen. Det er imidlertid en konsentrasjon av personer med innvandrerbakgrunn i de mest sentrale bydelene Årstad og Bergenhus, hvor innvandrerandelen er på henholdsvis 22 og 17 prosent av befolkningen ved inngangen til Til sammenlikning hadde bydelen med lavest innvandrerandel, Ytrebygda, en andel på 8,8 prosent på samme tidspunkt. Det har de siste årene også skjedd en forsterking av dette bosettingsmønsteret. Innvandrerandelen økte mer i Årstad og Bergenhus enn i andre bydeler fra 2006 til Bosetting av flyktninger i kommunale boliger utgjør kun en begrenset del av denne økningen. 10 største nasjonaliteter i Bergen Polen Irak Litauen Somalia Vietnam Tyskland Chile Sri Lanka Sverige Storbritannia Totalt

64 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte Innvandrerbefolkningen i Bergen Grafen over viser hvorledes innvandrerbefolkningen i Bergen har utviklet seg fra 1970 frem til En ser særdeles stor vekst fra 2005, noe som kan relateres til en vekst i arbeidsinnvandring fra Øst-Europa, der Polen, og Litauen er de største grupper i Bergen, jfr tabellen over. Tiltak Ansvar Tidspunkt Kostnad Videreføre bosetting av flyktninger i private BSBO utleieboliger Videreutvikle samarbeidet med SIB BSBO Vurdere bosetting av flyktninger i bofellesskap BSBO

65 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte Rusmiddelavhengige En stor del av søkerne til kommunale utleieboliger er i denne målgruppen. De fleste er enslige, og en del har psykiske lidelser i tillegg. En stabil bosituasjon er av avgjørende betydning for å kunne ta tak i utfordringer knyttet til helse, utdanning, økonomi og livssituasjon generelt for denne gruppen. Det er derfor viktig å satse på å øke kapasiteten for å bosette denne målgruppen. Strax-huset har i rapporten «Mobilisering for et bedre liv» kartlagt boligsituasjonen for personer over 30 år med alvorlige rusproblemer. https://www.bergen.kommune.no/bk/multimedia/archive/00179/straxhuset_rapport a.pdf Funnene i rapporten underbygger at utvidet kapasitet for bosetting av denne gruppen er viktige tiltak, og det foreslås 4 hovedpunkter i det videre arbeidet: Bedre oversikt over omfang og type rusrelaterte utfordringer i kommunen Bedre koordinering av eksisterende innsats Sikre et bedre omsorgstilbud til bostedsløse personer i målgruppen Øke innsatsen i samarbeidet mellom instanser og etater på tvers av forvaltningsnivå Tiltaksplanen må sees på som et supplement til foreslåtte tiltak i det overordnede plandokumentet "Ruspolitisk strategi- og handlingsplan ". I boligprogrammet har kommunen søkt å prioritere anskaffelser av boliger av en størrelse som er egnet for enslige husstander. I 2013 ble anleggene i Rådalslien og Lonemarka tatt i bruk, begge med overvekt av 2 roms leiligheter. For anlegget på Lonemarka har en i tillegg omgjort en av boenhetene til baseleilighet for oppfølgingstjenester. Disse anleggene har muliggjort bosetting av et betydelig antall rusmiddelavhengige som tidligere var bostedsløse med opphold i midlertidige botilbud. Anlegget i Bjørnsonsgate 4, er klar til bruk i amrs/april d.å, og bidrar med ytterligere 33 boenheter for denne gruppen. Sentralt i arbeidet med bosetting er en fortsatt satsing på oppfølgingstjenester. Skal en bosetting i egen bolig fungere, er det viktig at kommunen kan tilby oppfølging, bistand og veiledning. Dette er viktig i forhold til beboerne selv og nabolag, og bidrar også til å sikre den tekniske stand, og boligens levetid og verdi. Et sentralt og utfordrende dilemma er hvorvidt en skal bosette rusmiddelavhengige i integrerte boliger, eksempelvis i borettslag, sameier, eller i kommunale anlegg der det også bor barnefamilier, eller om en skal satse på å samle rusmiddelavhengige i egne anlegg. Fra statlig hold er det et økende fokus på å bosette alle vanskeligstilte i integrerte boforhold, og strategier som «Housing First» er mye omtalt, og forsøksprosjekter er i gang i flere kommuner. I Bergen er det slik at en tenker at differensiering og varierte tilbud og løsninger for bosetting er veien å gå. Ikke alle vil ønske eller mestre å bo i ordinære nabolag med velfungerende husstander rundt seg, noen er i behov for et annet tilbud. I Bergen er «Housing First»- prosjektet etablert, og de første bosettinger ble foretatt i januar Samtidig vil det også i 63

66 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte fortsettelsen planlegges og bygges kommunale utleieboliger i egne anlegg, med inntil boenheter. Videre bør det også bygges flere «robuste» boliger som tåler hard bruk, og til en viss grad er skjermet fra nabolag og øvrige beboere i tiltaket, som det etablerte Småhustiltaket i Åsane. Utsatte kvinner Det registreres også at det kan være utfordringer knyttet til bosetting av kvinner i denne målgruppen. Kvinner i rusmiljøene kan inngå i relasjoner der de jevnlig utsettes for krenkende hendelser som eksempelvis voldtekt og annen fysisk vold. Hvordan ulike land arbeider med disse problemstillingene er under kartlegging i et EU-finansiert internasjonalt samarbeidsprosjekt Fra Bergen deltar kvinnetiltaket Aurora ved ALF AS i dette forsknings/kartleggingsprosjektet. Aurora har erfaring fra Bergen med å følge opp domfelte kvinner før, under og etter straffegjennomføring. De hevder å ha erfart at vold/overgrep på et vis underkommuniseres i møte mellom bruker og NAV. Det er vonde temaer å berøre og NAV har ofte ikke gode tiltak der og da som kan bringe kvinnen bort fra krenkelsene. Disse kvinnene får ikke tilbud hos krisesenteret fordi de har sammensatte problemer, og til dels en utfordrende atferd. Kommunen søkte derfor om et eget tilbud til kvinner når vi utlyste levering av midlertidig botilbud sist gang, men fikk dessverre ikke respons fra tilbydere på dette. I eksisterende portefølje av botilbud har en særskilte løsninger for kvinner i Sandviksveien, Vestre Holbergsalmenning, og Stubs gate. Videre vurderes det hvorvidt et anlegg under planlegging på Grunnane på Søreide skal øremerkes utsatte kvinner. Housing First «Housing First» er en tilnærming som baserer seg på rask stabilisering av den bostedsløses boligsituasjon kombinert med individuelt tilpasset recoveryorientert støtte som viktig element. Den individuelle støtten forsøkes oppnådd gjennom blant annet praktisk bo-oppfølging, hjelp til å håndtere kontakt med offentlig myndighet, stabilisering av økonomi, behandlingstilbud etc. Innsatsen skal være helhetsorientert mot den enkeltes konkrete behov. (Kilde: Rambølls rapport; Housing First muligheter og hindringer for implementering i Norge, s.5). Modellen er basert på at bolig er en grunnleggende rett og at bosted og bistand i bolig er basert på valgfrihet (consumers choice). Tilbud skal vurderes ut fra brukers perspektiver og skal legge til rette for at bruker selv definerer sine behov og målsetninger. Oppfølgingen i bolig bør i størst mulig grad bli gitt av et tverrfaglig team med representanter fra både 1. -og 2. linjetjenesten. Fokus er på skadereduksjon, på en pragmatisk, ambulant og tilgjengelig oppfølging i tråd med en ACT (Assertive Community Treatement) tilnærming. For hver bruker/deltaker må det lages en plan for oppfølging/kontakt, også for hvordan dette kan skje utenfor ordinær «kontortid». I Bergen har prosjektet vært under planlegging siden 2012 og i 2013 ble medarbeidere til teamet rekrutert. I slutten av 2013 startet arbeid med utvelging og dialog med aktuelle deltakere for bosetting, og første deltaker ble som nevnt tidligere, bosatt i januar Prosjektet har et oppfølgingsteam på 6 personer, der Helse Bergen er arbeidsgiver for en av de 64

67 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte ansatte. Det legges opp til en begrenset bosetting av deltakere, 1-2 pr måned, og arbeidet er i utgangspunktet geografisk begrenset til bydelene Åsane og Bergenhus. Arbeid videre Variasjon og differensiering i bosetting, fortsatt satsing på bedre kapasitet i oppfølgingstjenester og et økt antall boliger som passer for gruppen vil åpenbart være viktige forutsetninger for at flere personer, både kvinner og menn i målgruppen skal få en forbedret bo- og livssituasjon. Tiltak Ansvar Tidspunkt Kostnad Bygge et nytt Småhus-prosjekt, 6-8 enheter BSBO Investering 15 mill Drift: - oppfølgingsressurser 2-3 stillinger - Bostøtte Økte ressurser til oppfølgingstjenester BSBO Styrkes videre i takt med økt antall boliger. Housing First - prosjekt BSBO Prosjektfinansiering , deretter overføring til drift. Økonomisk vanskeligstilte/andre grupper Gruppen av søkere til kommunens utleieboliger uten utfordringer knyttet til rus eller psykisk helse er liten, og synkende. De fleste i denne kategori kan hjelpes ved andre virkemidler, hovedsakelig i regi av de lokale NAV-kontor. Økonomisk rådgivning, bistand til å sikre inntekt, statlig bostøtte, og bistand til å finne en utleiebolig i det private utleiemarked er eksempler på slike tiltak. NAV gir bistand og veiledning til hvordan husstander kan realisere bosetting i private utleieforhold, og kan gi stønad til boutgifter og garanti for depositum i slike saker. Samtidig kan NAV kvalitetssikre leiekontrakt, leienivå og boligens egnethet og stand i forhold til den enkelte husstand sine konkrete behov. Unntaksvis vil en kommunal utleiebolig være til hjelp for slike husstander, og da bør en raskt komme i gang med arbeid for å fremskaffe en mer varig og alternativ løsning for husstanden. Eksempelvis kan en bosetting i et av anleggene med «Fra leie til eie»- mulighet være en god løsning for en slik husstand, dersom en ikke finner tjenlig løsning i det private markedet. Et større omfang av en profesjonell privat utleiesektor vil kunne bidra til å bosette flere husstander i denne gruppen. Barnefamilier Høsten 2013 ble situasjonen for barnefamilier i kommunens utleieboliger viet særskilt oppmerksomhet i BergensTidende (BT). BTmagasinet lørdag 2. november presenterte ulike eksempler på barnefamilier som opplever sin bosituasjon og sitt bomiljø som utrygg grunnet uro, bråk og uønsket adferd fra rusmiddelavhengige i nabolaget. Kommunen er ikke fornøyd med situasjonen slik den ble beskrevet, og har en åpenbar rolle i å bistå vanskeligstilte barnefamilier med en god, trygg og verdig bosituasjon. Dette gjelder både i situasjoner der husstander får tildelt en kommunal utleiebolig, men også der en får bistand fra det lokale NAV-kontor til å bli bosatt i det private utleiemarked. Det er samtidig viktig å 65

68 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte understreke at det ikke er slik at alle rusmiddelavhengige skaper utrygge omgivelser i sitt bomiljø. Noen rusmiddelavhengige kan med sin adferd skape utrygghet og frykt, men dette er et fåtall som ikke alle andre må bedømmes og håndteres ut i fra. Det er viktig å presisere at det vurderes ulike virkemidler når barnefamilier trenger bistand fra det offentlige til å skaffe seg en god og tjenlig bolig i et godt bomiljø. Ofte vil hjelp til bosetting i et privat utleieforhold være riktig, noen ganger vil startlån og boligtilskudd kunne gi en god løsning i egen eid bolig, i tillegg kan «Fra leie til eie» muligheter også realisere en god bosetting. Høsten 2013 var det i følge tilgjengelige tall fra kommunens egne registre 1080 husstander med barn i kommunale boliger. Antall barn under 18 år var da I oppfølgingen av Boligmeldingen vil en i løpet av 2014 gjøre en dypere analyse av situasjonen for barnefamilier i kommunens boliger. Analysen vil danne utgangspunkt for en sak til komite og bystyre der det redegjøres for omfang, utfordringer og regelverk rundt barnefamilier sin situasjon. Sårbare overganger De «sårbare overgangene» er viktige og avgjørende tidspunkt for å løse og forebygge utfordringer i bosituasjonen for ulike grupper av vanskeligstilte. Ut fra soning, ut fra institusjon, og overgangen fra barnevern til voksenliv er kritiske tidspunkt der relasjoner og arbeid i en instans skal overlappes og videreføres av en annen. Kunnskap, erfaring og tillit skal kommuniseres og overtas, nye relasjoner skal etableres for å sikre at påbegynt samarbeid kan videreføres og følges opp. Barnevernet og sosialtjenestene jobber tett og godt for å sikre at de som trenger videre bistand får dette til riktig tid og med riktig kvalitet. Bosetting i egen bolig er et viktig element når en står på terskelen til voksenlivet. Det er viktig at en tidlig planlegger og definerer boligbehovet for personer i målgruppen. De fleste saker bør løses ved bosetting tilsvarende som for «ordinær» ungdom, i studentboliger for de som er i gang med utdanning, eller i private utleieboliger. For noen vil en kommunal utleiebolig være en løsning i en tid, også her vil modeller som gir anledning til «Fra leie til eie» kunne være gunstige. Årlig løslates for mange personer fra soning, uten å ha en varig og tjenlig bosituasjon å komme til. De fleste av disse er i samme situasjon når soningen starter, og vil ofte være kjent i kommunen, av bo-oppfølgere, sosialtjenestene, og andre deler av tjenesteapparatet. Kommunen og kriminalomsorgen inngikk i 2010 en samarbeidsavtale for å sikre tidlig involvering og kontinuitet i arbeidet frem mot løslatelse og etter endt straffegjennomføring. Målet med samarbeidet er at innsatte/domfelte skal ha tilbud om tilfredsstillende bolig ved løslatelse. Avtalen oppsummerer på en nyttig måte rutiner og handlingsrom som kan bidra til at en jobber sammen for å sikre løslatelse til en forbedret bosituasjon. Imidlertid møter en virkeligheten ved at ventetid for utleiebolig fortsatt er lang, og de som løslates gis ikke et fortrinn i forhold til andre som venter på bolig. En fortsatt satsing på å øke antall kommunale 66

69 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte utleieboliger vil føre til forbedring også i slike situasjoner. Det tidsrom personene oppholder seg i soning vil være en god mulighet til å etablere og forbedre kontakt og relasjon, og vil kunne være en fin mulighet til å ta tak i livssituasjonen til den enkelte. De fremskritt som kan gjøres bør ivaretas ved at en har en god plan for videreføring ved endt soning, herunder også tiltak for å realisere en god bosetting. En liknende situasjon og utfordring registreres der det har vært gjennomført rusbehandling, og personer skrives ut. Dersom en ikke har et tilbud om en tjenlig bolig i slike situasjoner, men må anvende midlertidige botilbud, vil en risikere tilbakefall og miste effekten av behandlingsoppholdet. For noen personer vil det også være formålstjenlig å bosettes i et bomiljø med rusfrihet, for å unngå «dårlige» venner og minske risikoen for tilbakefall. Det er nå under planlegging et boliganlegg med 12 boenheter og personalbase for en slik målgruppe. I anlegget vil det også kunne leveres tjenester fra Helse Bergen til beboere som trenger dette. Det forventes snarlig byggestart og oppstart drift tidlig i Videreføring av boligprogrammet, ytterligere 250 kommunale utleieboliger Etter fullføringen av boligprogrammet med 400 nye boliger, vil det fortsatt være husstander i boligkø, og det vil fortsatt være ventetid på å få tildelt kommunal utleiebolig. Det er derfor ønskelig å utvide kapasiteten ytterligere, ved at det fremskaffes enda flere tilgjengelige boliger. I første omgang er det ønskelig å videreføre boligprogrammet med ytterligere 250 boliger. Videreføringen av programmet vil bygge på de erfaringer en har gjort seg så langt, og en vil jobbe videre med de samme strategier og virkemidler for å realisere de neste 250 boligene. Boligene vil bli realisert både i form av egne anlegg, og som enheter i ordinære bomiljøer. Kommunal inn-leie av hele bygg vurderes som et lite aktuelt tiltak. For det første er det et særdeles lite profesjonelt utleiemarked i Bergen som eventuelt kan tilby slike bygg. Videre vurderes det som en bedre og mer hensiktsmessig måte å bosette vanskeligstilte ved hjelp av Bergensmodellen, eller i egne anlegg. Det antydes her en fordeling på 125 boliger i egne anlegg, fordelt på 8-12 anlegg, med anslagsvis boenheter pr anlegg. Videre vil det være ønskelig å etablere 125 enheter integrert i ordinære bomiljøer. Her kan en se for seg både samarbeid etter Bergensmodellen, og kjøp av enheter i borettslag/sameier. En tenkt fordeling vil da kunne være 100 boliger totalt etter Bergensmodellen, og 25 kjøpt/bygget. En slik fordeling vil medføre behov for investeringsmidler knyttet til 150 boliger. En snittkostnad på 2,8 millioner vil da gi et budsjettbehov på 420 millioner. Gitt en tilskuddsutmåling på 20% fra Husbanken, vil dette kunne gi en fordeling der 84 millioner gis som boligtilskudd, og 336 millioner som lån. Videre vil det løpe driftsutgifter i form av en årlig, netto kommunal bostøtte med rundt kr ,- per enhet etter dagens regelverk. Dette gir en økt bostøttekostnad på 10 millioner pr år. I tillegg vil det påløpe driftskostnader til bo-oppfølging. Oppfølging av 250 nye husstander vil kunne føre til behov for nye stillinger, og andre driftsutgifter, estimert til 15 millioner pr år. Behov for budsjettmidler til investering og driftsutgifter vil bli spilt inn i det årlige arbeid med budsjett og økonomiplan. 67

70 10. Kommunale utleieboliger for vanskeligstilte Arbeidet med å fremskaffe ytterligere 250 boliger kan starte når det bevilges investeringsmidler. Dette vil bli foreslått i arbeid med årlige budsjett og økonomiplaner. Det er som nevnt viktig å bygge videre på de erfaringer og den kunnskap som nå foreligger i organisasjonen, og det er derfor viktig at det ikke blir et opphold i tid mellom programmet for å fremskaffe de første 400, og de neste 250. Tiltak Ansvar Tidspunkt Kostnad 250 Flere utleieboliger, både samlokaliserte anlegg, og enheter i BSBO Nye investeringsmidler, anslått til 420 millioner borettslag/sameier Økte ressurser til kommunal BSBO millioner bostøtte Økte ressurser til oppfølgingstjenester BSBO millioner Analyse av omfang og utfordringer knyttet til oppvekstvilkår for barn og unge i kommunale utleieboliger BSBO 2014 Ukjent. Dialog og søknad til Husbanken om å finansiere dette med kompetansetilskudd. Unngå opphopning og fortetting I arbeidet med å øke antall kommunale utleieboliger er det særdeles viktig å unngå å etablere boligtiltak i områder som har høy tetthet, og høye forekomster av negative levekårsindikatorer. Kommunens levekårsrapport ligger til grunn for valg av beliggenhet for nye anlegg, og en bør unngå de 10 sonene som har høyest score på rapportens samleindeks. Det må samtidig poengteres at det ikke bare er beboere i kommunale utleieboliger som er årsak til opphopning av negative levekårsindikatorer i enkelte soner i Bergen. Kommunen opptrer i de enkelte soner som en ansvarlig husvert, og har et omfattende tjenesteapparat og rutiner for å påvirke bomiljøer og naboskap i positiv retning. Fra leie til eie I perioden 2011 til 2013 ble det gjennomført et prosjekt for å frigjøre flere kommunale utleieboliger, ved at leietakere med betjeningsevne ble gitt bistand til å søke om startlån, og realiserer et boligkjøp. Over 130 husstander realiserte et boligkjøp i prosjektperioden. Metodikken videreføres nå som ledd i boligetatens ordinære drift. Mer informasjon om prosjektet finnes på Nettsidene; https://www.bergen.kommune.no/omkommunen/avdelinger/byradsavd-for-sosial bolig-og-omradesatsing/9130/9183/article

Boligmelding

Boligmelding Boligmelding 2014 2020 Innhold 1. Innledning... 5 2. Kommunens organisering... 8 3. Nasjonale mål og føringer... 9 Lovverk... 10 Rom for alle... 10 Universell utforming... 11 Fremtidens byer... 12 4.

Detaljer

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet.

Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Boligplanen er utarbeidet av Kongsberg kommune i samarbeid med Rambøll som har vært benyttet som eksternt miljø i planarbeidet. Sentrale aktører og tjenester i kommunen har vært involvert i planarbeidet.

Detaljer

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret

- må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 1 - må vi vente på stortingsmeldingen? Roar Stangnes enhetsleder boligkontoret 2 Hovedkonklusjoner Boligen som 4. velferdspilar på lik linje med helse, utdanning og inntektssikring Eierlinja videreføres

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: SLUTTRAPPORT BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2010-2015 Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-14/14007-1 67486/14 29.09.2014 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Innvandrerrådet 22.10.2014 Funksjonshemmedes

Detaljer

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn

Boligens plass i arealplanleggingen. boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Boligens plass i arealplanleggingen boligsosiale og kvalitetsmessige hensyn Husbanken skal blant annet jobbe for At kommunene har eierskap til sine boligpolitiske utfordringer Helhetlig boligpolitisk planlegging

Detaljer

Kristiansund kommune

Kristiansund kommune Kristiansund kommune Målsetninger for programperioden 2013 2016 Planlegging og organisering Boligsosial arbeidsgruppe er kommunens ressursteam i forbindelse med gjennomføring av programarbeidet. Kommunen

Detaljer

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549

Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 Vedtatt i kommunestyret 26.06.13 sak 2013/4549 - Innhold 1 Innledning... 3 2 Lovgivning og sentrale føringer... 3 OVERORDNET MÅL I NORSK BOLIGPOLITIKK ER: 3 PLAN- OG BYGNINGSLOVEN: 3 STATEN V/KOMMUNAL-

Detaljer

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15

Boligens betydning for folkehelsen. Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Boligens betydning for folkehelsen Bente Bergheim, avdelingsdirektør Husbanken Alta 01.09.15 Mål for bolig og bygningspolitikken Boliger for alle i gode bomiljøer Trygg etablering i eid og leid bolig Boforhold

Detaljer

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli

Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune. Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Høringsutkast til boligmelding for Drammen kommune Byutviklingsdirektør Bertil Horvli Hensikt med boligmeldingen Analysere boligpolitiske utfordringer og muligheter knyttet til forventet befolkningsvekst.

Detaljer

Velkommen til konferanse!

Velkommen til konferanse! Velkommen til konferanse! Fevik 20. oktober 2011 Margot Telnes Regiondirektør Husbanken Region sør 4. okt. 2006 1 Hovedkonklusjoner Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere

Detaljer

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no www.larvik.kommune.no 07.12.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 1 www.larvik.kommune.no 07.12.2015 2 BOLIGPLANLEGGING Politikkutforming for innbyggergrupper Larvik kommune legger følgende verdigrunnlag

Detaljer

Virkemidler i boligpolitikken

Virkemidler i boligpolitikken Virkemidler i boligpolitikken Hvordan møte en endret befolkningssammensetning i fremtiden? Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken Husbanken er regjeringens viktigste redskap for å oppnå politiske målsettinger

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009

Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Boligsosial handlingsplan Revidering av planen for perioden 2004-2009 Vi lever ikke for å bo. Vi bor for å leve. Det viktige med å bo er hvordan det lar oss leve, hvordan det påvirker rekken av hverdager

Detaljer

Bolig som forutsetning for god rehabilitering

Bolig som forutsetning for god rehabilitering Bolig som forutsetning for god rehabilitering Rusforum 2011 Bente Bergheim, Husbanken region Hammerfest 7. nov. 2011 1 Husbankens utvikling Fra generell boligforsyning til særlige boligsosiale utfordringer

Detaljer

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE

BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE BOLIGPOLITISK STATUS OG VEIEN VIDERE NFK 11.11 2015 Overordnet status på boligpolitikken Mye godt arbeid i gang i de 10 kommunene Boligpolitikken har fått mer fokus Prispress på både brukt og nytt Det

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Salten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Hamarøy 17.09.2009 25. sep. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune

Byutvikling i Bergen. Byplansjef Mette Svanes. Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Byutvikling i Bergen Byplansjef Mette Svanes Byutvikling, klima og miljø, Bergen kommune Innhold Bergen-info Prinsipper for byutvikling Verktøy og metoder i byplanlegging Bybanens rolle - historie - transportsystemet

Detaljer

Husbanken en støttespiller for kommunen

Husbanken en støttespiller for kommunen Husbanken en støttespiller for kommunen Plankonferansen i Hordaland 1.-2.november 2010 Regiondirektør Mabel Johansen Husbanken Region vest 4. okt. 2006 1 Husbanken - kommune Fokus på Bolig og velferd bolig

Detaljer

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud

Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Bosetting av flyktninger Husbankens tilbud Fagdag Bosetting av flyktninger, Drammen 22.10.14 Birgit C Huse, Husbanken Region Sør Forslag til statsbudsjett 2015 Strategier og tiltak Flere vanskeligstilte

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport

Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport Boligsosialt utviklingsprogram (2010 2014) Sluttrapport 2010: Søknad om kompetansetilskudd 2011 : Boligløft 2012: Boligsosial handlingsplan Boligløft vedtatt av Bystyret i juni 2011 1. Utvide investeringsrammen

Detaljer

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15

Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 Kristin Myraunet Hals og Ingrid Lindebø Knutsen Husbanken Midt-Norge 26.11.15 1. des. 2015 1 1 Hva skal vi snakke om? 1. Husbanken og hvordan vi jobber 2. Bolig for velferd 2014-2020 3. En særlig innsats

Detaljer

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad

Veier mot målet. En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veier mot målet En solidarisk boligpolitikk av kommunal- og regionalminister Sylvia Brustad Veien fram til en solidarisk boligpolitikk Boligmarkedet i pressområdene er i ubalanse. For unge og vanskeligstilte

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020

Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Høringsforslag vedtatt av kommunestyret 16.12.15 Bolig- og eiendomsplan for Hurdal kommune 2016-2020 Innhold Innledning Nasjonale, regionale og lokale føringer for boligpolitikken Målområde 1 Bærekraftig

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli Boliger for framtiden 14. februar 2012 Rammer skatt ikke en del av mandatet drøfter ikke distriktene og boligbyggingsbehov som ikke er boligsosialt begrunnet

Detaljer

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov

BOLIGLAGET Arbeidslag nr 4. Status pr. 31.12 2012. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov BOLIGLAGET Arbeidslag nr Status pr. 31.1 1. Oversikt over vanskeligstiltes boligbehov IS/AM 1.3 13 Arbeidslag nr. skal samordne kommunens tjenester som arbeider med boligsaker. Lov: Forvaltningsloven Lov

Detaljer

NOU 2011:15 Rom for alle

NOU 2011:15 Rom for alle NOU 2011:15 Rom for alle Mariann Jodis Blomli, fagdirektør Gardermoen 5. mai 2012 Boligutvalget Bolig gir mer velferd Et boligsosialt løft i kommunene Boligeie for flere vanskeligstilte Et mer velfungerende

Detaljer

Forslag til kommunedelplan for bolig - boligpolitisk plan for Fredrikstad kommune - Utlegging til offentlig ettersyn

Forslag til kommunedelplan for bolig - boligpolitisk plan for Fredrikstad kommune - Utlegging til offentlig ettersyn Saksnr.: 2013/29969 Dokumentnr.: 60 Løpenr.: 71223/2015 Klassering: 141 Saksbehandler: Kjersti Lie Møtebok Behandlet av Møtedato Utvalgssaksnr. Eldrerådet Fredrikstad ungdomsråd Mangfold- og integreringsråd

Detaljer

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune

7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune 7. Boligsosiale utfordringer og tiltak i Tromsø kommune I de foregående kapitlene er det samlet beskrivelser og analyser over ulike områder som er sentrale faktorer i boligpolitikken. Det er videre framskaffet

Detaljer

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE

Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE Hvordan skal kommunen som boligeier møte framtiden? BÆRUM KOMMUNE 12. februar 2014 Agenda Gjennomgang av følgende områder: Utgangspunktet for arbeidet Noen fakta Utfordringer og tiltak Fremdrift Hva skal

Detaljer

Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015

Prosjektrapport Veien fram 2013-2015 Prosjektrapport "Veien fram" 2013-2015 Sak nr. 2012/7931 1 Innledning I Norge eier de fleste sin egen bolig. 80 % av husholdningene bor i eide borettslagsleiligheter, eierseksjonssameier eller eneboliger.

Detaljer

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør

Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015. v/birgit C Huse, Husbanken sør Tilrettelegging for hjemmeboende eldre Drammen Eldreråds konferanse 9. juni 2015 v/birgit C Huse, Husbanken sør Husbanken`s visjon Alle skal bo godt og trygd Bo i egen bolig så lenge som mulig Bo i trygge

Detaljer

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom

Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Bolig og helhetlig oppfølging til ungdom Barn, ungdom, familier fattigdom sosial inkludering Nettverkskonferanse 12. og 13. november 2009 Karin Lindgård ass.regiondirektør Husbanken Region øst 20. nov.

Detaljer

GODE BOLIGER FOR ALLE

GODE BOLIGER FOR ALLE En fremtidsrettet boligpolitikk: GODE BOLIGER FOR ALLE Politisk notat nr. 05/14 Funksjonshemmedes Fellesorganisasjon 1 Brukeren i sentrum Å ha et godt sted og bo er grunnleggende for trygghet og tilhørighet.

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Ofoten - effekter og muligheter Husbanken Region Bodø 30-Mar-09 1 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted å bo er en viktig

Detaljer

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE

Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Averøy kommune - NAV Averøy BOLIGSOSIALT ARBEID I AVERØY KOMMUNE 2010 2014 Små hus som betyr mye I. OM AVERØY KOMMUNE En kommune

Detaljer

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.

Dato: 8. september 2011 BBB /11. Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF. Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06. Dato: 8. september 2011 BBB /11 Styret for Bergen Bolig og Byfornyelse KF Vedr. KOSTRA-oversikt for 2010 pr.15.06.2011 for N:Bolig AUOI BBB-1602-200800610-30 Hva saken gjelder: BBB har gjennomgått tallene

Detaljer

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder

Bolig for velferd. Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder Bolig for velferd Røroskonferansen rus og boligsosialt arbeid Røros 20.5.2015 Inger Lise Skog Hansen, prosjektleder 2 «Bolig er roten til alt godt» 3 Marsjordre Alle skal bo trygt og godt. Alle må bo Med

Detaljer

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune

Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune Boligsosial handlingsplan Vadsø kommune 2004 Side 1 av 7 Bakgrunn: Stortingsmelding nr 49 (1997 98): Om boligetablering for unge og vanskeligstilte anbefaler kommunene å ha en helhetlig boligpolitikk som

Detaljer

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune

Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune Utkast til planprogram for Boligsosial handlingsplan for Hvaler kommune 2013 2016 1 Versjon 0.1 ephorte 2012/1105 Innhold Del I Beskrivelse av planprosessen og grunnlaget for denne...4 1. Forord...4 2.

Detaljer

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling

Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien for kommunalt styrt boligutvikling Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 02.09.2014 54953/2014 2014/3606 035 Saksnummer Utvalg Møtedato 14/173 Formannskapet 24.09.2014 Avhending av kommunal eiendom i Greisdalsveien/Mørkvedveien

Detaljer

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen

Gardermoen 30. oktober 2009. Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Fra bank til velferd! Gardermoen 30. oktober 2009 Viseadministrerende direktør Bård Øistensen Norsk boligpolitikk i verdenstoppen! Har frambrakt boforhold som er av de beste i verden til en svært lav kostnad

Detaljer

Prioritert tiltaksliste Tidsplan

Prioritert tiltaksliste Tidsplan Boligsosial handlingsplan 2013-2030 Prioritert tiltaksliste Tidsplan PRIORITERT TILTAKSLISTE MED TIDSPLAN ORGANISERT ETTER BASIS OG MÅL FOR DET BOLIGSOSIALE ARBEID. 1. FREMSKAFFELSE AV BOLIGER 1.1 Kommunens

Detaljer

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF

Utfordringer i kommunene: Bergen kommune. KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Utfordringer i kommunene: Bergen kommune KBL-konferansen 08.05.2007 Direktør Audun Øiestad, Bergen Bolig og Byfornyelse KF Behovet for tilrettelagte boliger På tross av de statlige programmer som HVPU-reformen,

Detaljer

Strategisk plattform 2014

Strategisk plattform 2014 Strategisk plattform 2014 De politiske føringene fra Stortinget, regjeringen og Kommunal- og moderniseringsdepartementet i statsbudsjett og tildelingsbrev gir rammene for Husbankens strategiske plattform.

Detaljer

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saksframlegg STAVANGER KOMMUNE REFERANSE JOURNALNR. DATO LOW-15/7427-2 60718/15 12.06.2015 Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Funksjonshemmedes råd / 03.09.2015 Innvandrerrådet

Detaljer

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker

Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5. Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Frogn kommune Enhet for samfunnsutvikling - Plan Notat Dato 18.09.2014 Vår ref. 14/03076-5 Til Formannskap, Hovedutvalget for miljø-, plan- og byggesaker Fra Saksbehandler Torunn Hjorthol Temadiskusjon

Detaljer

HUSBANKENS VIRKEMIDLER

HUSBANKENS VIRKEMIDLER Kongsvinger 03.10.2014 HUSBANKENS VIRKEMIDLER Seniorrådgiver Geir Aasgaard Husbanken er underlagt Kommunal og moderniseringsdpt. Regjeringens viktigste boligpolitiske verktøy 10. okt. 2014 2 Organisasjonskart

Detaljer

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET

Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET Kjetil Wold Henriksen, Bygg og eiendomssjef BOLIG SOM PÅVIRKNINGSFAKTOR I FOLKEHELSE ARBEIDET En liten reise i Ringsakers boligverden Et dumt spørsmål En «God nyhet» Boligsosialt arbeid Tilvisningsavtaler

Detaljer

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen

Husbanken 2012. Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Husbanken 2012 Orientering for Drammen Formannskap 12.6.12 Adm. direktør Bård Øistensen Noen fakta 350 ansatte fordelt på 6 regionkontorer og 3 sentrale kontorer i Drammen Disponerer årlig mellom 15 og

Detaljer

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge

Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Hur hanteras frågan om ökad tillgänglighet för att främja kvarboende i våra grannländer? Solveig Paule, avdelingsdirektør i Husbanken, Norge Den norske regjeringens visjon for boligpolitikken «Alle skal

Detaljer

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing

Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Økt bosetting av vanskeligstilte på boligmarkedet gjennom Husbankens kommunesatsing Nasjonal konferanse om kommunal boligforvaltning, NKF, 14.02.2012 Karin Lindgård,ass.regiondirektør Husbanken Region

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014. INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: Arkivsaksnr.: 09/11683-48 Dato: 19.11.2014 SLUTTRAPPORT - BOLIGSOSIALT UTVIKLINGSPROGRAM â INNSTILLING TIL: Bystyrekomité for helse, sosial og omsorg/bystyret

Detaljer

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling

Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Boligplanlegging som bidrag til velferdsproduksjon, verdiskaping og ønsket samfunnsutvikling Formålet med «Boligplan for Larvik kommune» Fastlegge kommunens ambisjon i boligpolitikken, strategier virkemidler

Detaljer

BOLIGER TIL FLYKTNINGER - HVA SKJER OG HVILKE MULIGHETER FINNES?

BOLIGER TIL FLYKTNINGER - HVA SKJER OG HVILKE MULIGHETER FINNES? BOLIGER TIL FLYKTNINGER - HVA SKJER OG HVILKE MULIGHETER FINNES? Tirsdag 30. april, 2013 - Samfunnsalen i Oslo. 02.05.2013 1 02.05.2013 2 02.05.2013 3 02.05.2013 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no 4

Detaljer

Pilotområder og nettverk byomforming

Pilotområder og nettverk byomforming Pilotområder og nettverk byomforming Fokus på offentlig-privat samarbeid og gjennomføring Næringslivet aktivt med Fredrikstad, Skien, Stavanger, Bergen, Trondheim, Tromsø Pilotområder i byene Nettverkssamlinger

Detaljer

Kriterier for tildeling av bolig

Kriterier for tildeling av bolig Kriterier for tildeling av bolig Kriteriene er administrativt vedtatt av rådmannen 6. juni 2014 og gjelder fra 1. september 2014. Dokumentet er sist redigert 12. juni 2014. Dokumentets virkeområde og formål

Detaljer

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering»

«Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» «Husbankens tilskuddsordninger for bygg- og boligrehabilitering» Monica Ketelsen Husbanken Region vest 1 Regjeringens visjon for boligpolitikken er visjonen for boligpolitikken. Husbanken skal supplere

Detaljer

KDP Stavanger sentrum

KDP Stavanger sentrum Sammen for en levende by, 13. november 2014 Foreløpig planforslag KDP Stavanger sentrum Ole Martin Lund og Kristin Gustavsen Formålet med planen (oppgaven) Konkret løsningsforslag til: Styrke og utvikle

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Sør-Troms - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Harstad 14.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt

Detaljer

Skal det bo folk i utbygda?

Skal det bo folk i utbygda? Skal det bo folk i utbygda? - og hva skal de bo i? Marit Iversen Seniorrådgiver Husbanken region Bodø 29. jun. 2011 1 Husbanken en støttespiller i bosettingsarbeidet? Boligpolitikkens plass i lokal samfunnsutvikling

Detaljer

Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn.

Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Sandnes- i sentrum for framtiden. Romslig, modig og sunn. Fremskaffelse av boliger planlegging med sosial utbyggingsprofil Sandnes kommune Sidsel Haugen, rådmannens nærstab Sandnes kunst- og kulturhus

Detaljer

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER

Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER Notat Til: Fra: Formannskapet Rådmannen Kopi: Ordfører Saksnr./Arkivkode Sted Dato 11/6035 - F17 ASKER 13.11.2012 SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA MARIANNE RIIS RASMUSSEN (AP) KOMMUNALE BOLIGER 1. SPØRSMÅL Marianne

Detaljer

NOTAT uten oppfølging

NOTAT uten oppfølging Levanger kommune NOTAT uten oppfølging Deres ref: Vår ref: Dato: 31.03.2011 Vedlegg 5: FORSLAG RETNINGSLINJER FOR SØKNADSBEHANDLING OG TILDELING AV KOMMUNALT DISPONERTE BOLIGER 1. Virkeområde Retningslinjene

Detaljer

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten

Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten Boligpolitiske utfordringer og bruken av boligvirkemidler i Lofoten - Effekter og muligheter Husbanken Region Bodø Leknes 16.10.2009 20. okt. 2009 1 Stortingsmelding nr 23 Om boligpolitikken Et godt sted

Detaljer

Boligmeldingen 2014-2020

Boligmeldingen 2014-2020 Boligmeldingen 2014-2020 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 260115 sak 9-15 og fattet følgende vedtak: Bystyret vedtar Boligmeldingen 2014 2020 slik den foreligger, med unntak av kapittel 11, i påvente

Detaljer

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering

1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes hovedmål i prosjektet 3.1 Prosjektorganisering Fokuskommuneprosjekt Vestvågøy kommune. Prosjekt i samarbeid med Husbanken og 7 andre kommuner. Innholdsfortegnelse: 1. Sammendrag 2. Innledning 3. Nærmere beskrivelse av prosjektet: Vestvågøy kommunes

Detaljer

Bolig for velferd (2014 2020)

Bolig for velferd (2014 2020) Bolig for velferd (2014 2020) En samlet velfersstatlig strategi Et oppdrag om å samle og målrette den offentlige innsatsen overfor vanskeligstilte på boligmarkedet 5 departementer står bak strategien:

Detaljer

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID

OM Kongsberg une KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 18.11 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID KRISTIANSAND PROGRAMKONFERANSE 1811 2014 HELHETLIG BOLIGPLAN 2014 2018 VERKTØY I BOLIGSOSIALT ARBEID OM Kongsberg une Årets barne og ungdomskommune 2013 / Norges mest attraktive sted 2014 Side 1 13112014

Detaljer

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley

Velferdsteknologi Husbankens rolle. Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Velferdsteknologi Husbankens rolle Kristiansand, 19. februar 2015 Rådgiver Karina Culley Husbankens tilnærming er boligpolitisk Vi skal: formidle kunnskap og erfaringer være orientert om utviklingen gi

Detaljer

Innspill til planprogram+oppstart. Innspill fra. Sammendrag av innspillet Administrasjonens vurdering Konklusjon. Journalnr.

Innspill til planprogram+oppstart. Innspill fra. Sammendrag av innspillet Administrasjonens vurdering Konklusjon. Journalnr. Innspill fra Østfold fylkeskommune Dato mottatt 30.0.1 Journalnr. 9-15 Sammendrag av innspillet Administrasjonens vurdering Konklusjon Det er ryddig at planprogrammet slår fast at premissene i kommuneplanens

Detaljer

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012

Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Glenny Jelstad Arkiv: H00 Arkivsaksnr.: 12/5089-1 Dato: 30.03.2012 BOLIGSOSIAL HANDLINGSPLAN 2012-2014 INNSTILLING TIL: BYSTYREKOMITÉ HELSE, SOSIAL OG OMSORG / FORMANNSKAP/

Detaljer

Representantforslag. S (2015 2016)

Representantforslag. S (2015 2016) Representantforslag. S (2015 2016) fra stortingsrepresentanten(e) Helga Pedersen, Eirin Sund, Stein Erik Lauvås, Torstein Tvedt Solberg og Stine Renate Håheim Dokument 8: S (2015 2016) Representantforslag

Detaljer

Attraktive bomiljø - kommunal rolle

Attraktive bomiljø - kommunal rolle Attraktive bomiljø - kommunal rolle Buskerud fylke Krødsherad, Norefjell 21. -22. februar 2012 Svein Hoelseth, sjefarkitekt Husbanken 27. feb. 2012 1 Husbankens visjon er at Alle skal kunne bo godt og

Detaljer

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign.

Det vil i starten av møtet (etter sak 20/16) bli orientert om status for bosetting av flyktninger. Verdal, 2. juni 2016. Trine Reitan/sign. Verdal kommune Møteinnkalling Komite mennesker og livskvalitet. Det innkalles til følgende møte: Utvalg: Komité mennesker og livskvalitet Møtested: Kommunestyresalen, Verdal Rådhus Dato: 08.06.2016 Tid:

Detaljer

Den kommunale boligpolitikken

Den kommunale boligpolitikken Den kommunale boligpolitikken Et møte mellom private aktører, markedskrefter og sosialpolitiske forventninger Arne Holm Norsk institutt for by- og regionforskning 1. Se på endringene i kommunal boligpolitikk

Detaljer

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken

Boligsosialt utviklingsprogram. - et tilbud fra Husbanken - et tilbud fra Husbanken 2 er etablert som en langsiktig satsing basert på gjensidig forpliktende samarbeid mellom kommunen og Husbanken. Kommunene er Husbankens sentrale samarbeidspartner og vi har felles

Detaljer

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter

Boligsosial handlingsplan 2011-2014. Frivolltun bo- og omsorgssenter Boligsosial handlingsplan 2011-2014 Frivolltun bo- og omsorgssenter 1 1. Innholdsfortegnelse 1. Innholdsfortegnelse... 2 2. Innledning... 2 3. Hva har skjedd siden forrige boligsosiale handlingsplan?...

Detaljer

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015

Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Regional integreringskonferanse Gjøvik 2015 Bolig for velferd «En særlig innsats for vanskeligstilte barnefamilier.» www.larvik.kommune.no www.twitter.com/larvik 31.10.2015 per.olaf.skogshagen@larvik.kommune.no

Detaljer

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier

Bolig for velferd, 19. mai 2015. Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Bolig for velferd, 19. mai 2015 Helhetlig planlegging for trygg bosetting av barnefamilier Første bolig skal være en god og varig bolig Beliggenhet!! Larvik kommune forsøker å anskaffe boliger i et bomiljø

Detaljer

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef

Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Boligprodusentenes Fagdager Tomtereserver; Bolig- og byutvikling. 5. november 2015 Petter Wiberg Byggesakssjef Næringsrådet: plan og byggesaksprosesser til hinder for en ønsket byutvikling Folkeveksten

Detaljer

«Trenger vi Husbanken?»

«Trenger vi Husbanken?» «Trenger vi Husbanken?» Hva er bakgrunnen for spørsmålet? Rentefordelen er ubetydelig Kvalitetskravene er fordyrende Saksbehandlingstida er for lang Husbanken er en «sosialetat» 2 Dagsorden 130 000 vanskeligstilte

Detaljer

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK

FORSLAG TIL BUDSJETT 2008 / ØKONOMIPLAN 2008-2011 KAP. C UTVIKLINGSTREKK UTVIKLINGSTREKK Vi trenger kunnskap om utviklingen i bysamfunnet når vi planlegger hvordan kommunens økonomiske midler skal disponeres i årene framover. I dette kapitlet omtales hovedtrekkene i befolkningsutviklingen,

Detaljer

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER

BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER UKM 2012. Utsikten Kunstsenter. BOLIGPLAN MED HOVEDVEKT PÅ BOSETTING AV FLYKTNINGER Kvinesdal kommune 2016 2021 Status, utfordringer og satsingsområder Vedtatt: Innhold 1.0 Innledning 2 1.1 Mandat 2 1.2

Detaljer

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune

Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing. Drammen kommune Dialogmøte 7. mars 2016 Ny boligsosial satsing Drammen kommune 16.03.2016 Drammen kommunes forventninger til storbysatsingen Utvikling og kompetanse Gjennom satsingen og nettverksarbeid ønsker vi å få

Detaljer

Samlet saksframstilling

Samlet saksframstilling Samlet saksframstilling Arkivsak: 15/1829-21 Arknr.: H41 &40 Saksbehandler: Ingvild Belck-Olsen BEHANDLING: SAKNR. DATO Eldrerådet 4/16 08.02.2016 Rådet for likestilling av funksjonshemmede 4/16 08.02.2016

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig. Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Startlån og muligheter for vanskeligstilte til å skaffe seg egen bolig Boligsosial konferanse Fylkesmannen i Oslo og Akershus Sosialtjenesten i Asker Er utenfor NAV, men samlokalisert Sosialtjenesten >

Detaljer

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER

ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER ØKT BOLIGETABLERING I DISTRIKTENE - MULIGHETER, LØSNINGER OG EKSEMPLER I ARBEIDET MED Å ETABLERE BOLIGER Integreringskonferansen i Nord 31. oktober - 1. november 2012 Linn Edvardsen, seniorrådgiver Husbanken

Detaljer

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024

Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Byplankontoret 22.08.2012 Høringsforslag Kommuneplanens arealdel 2012-2024 Foto: Carl-Erik Eriksson wwwwww www.trondheim.kommune.no/arealdel Utfordringen: 40.000 nye innbyggere Pir II arkitekter Utbyggingsareal

Detaljer

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012.

-RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. 1 -RAPPORT- «Utvikle og styrke arbeidet i nyetablert boligsosialt team, i Balsfjord kommune.» Perioden år 2010 2012. På vegne av Bolig sosialt team, Balsfjord kommune v/ Rigmor Hamnvik November 2012 2

Detaljer

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene

Hva skal til for å få til boligbygging. En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Hva skal til for å få til boligbygging En utfordrende tittel fordi det er mange sentrale rolleinnehavere: Staten Kommunen Boligbyggerne Bankene Det var en gang! Da jeg som ung arkitekt kjøpte hus i Stavanger

Detaljer

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER

GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER GOD BRUK AV STATLIGE FINANSIELLE PRODUKTER Alle skal bo trygt og godt Boliger og bygg skal ha god kvalitet Husbankens visjon 2 Programarbeid i husbanken Langsiktig utviklingsarbeid Husbanken satser størstedelen

Detaljer

Husbankens rolle og virkemidler

Husbankens rolle og virkemidler Husbankens rolle og virkemidler K5-NT Tommy Rønne Februar 2015 Noen satsninger Eksisterende boligmasse. Mange norske boliger mangler god nok funksjonalitet Utfordringer med flere eldre og personer med

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Kommuneplanens arealdel 2013-2030

Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Kommuneplanens arealdel 2013-2030 Føringer fra samfunnsdelen/andre vedtatte planer og øvrige føringer Viktige temaer Medvirkning og videre prosess Kommuneplan for Nes Planprogram Samfunnsdel Arealdel Formålet

Detaljer

Prosjektplan "boligsosial utviklingsarena i Bodø"

Prosjektplan boligsosial utviklingsarena i Bodø Samfunnskontoret Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 19.03.2013 19334/2013 2013/1477 L70 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/5 Eldrerådet 08.04.2013 13/4 Råd for funksjonshemmede 09.04.2013

Detaljer

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene

Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene Boligpolitiske virkemidler for å gjennomføre godt boligarbeid i kommunene - Hva gir best effekt? Karin Lindgård assisterende direktør Husbanken, region øst 15. sep. 2009 1 Husbanken fra statsbank til forvaltningsorgan

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004

Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet Morgendagens eiendomsmarked, Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Seniorrådgiver Kjell Spigseth, Miljøverndepartementet "Morgendagens eiendomsmarked", Grønn Byggallianse 19. okt 2004 Politikk og pilotprosjekter for miljøvennlig byutvikling Stortingsmelding om bedre miljø

Detaljer