Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling.

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Formannskapet Møtested: Grue rådhus, formannskapssalen Dato: Mandag Tidspunkt: Kl Forfall meldes på telefon til Servicetorget, som sørger for innkalling av varamenn. Varamenn møter kun ved spesiell innkalling. Informasjon: Ordfører Varaordfører Rådmann Saksnr. Innhold 112/12 Søknad om deling av landbrukseiendommen Østre Tysketorpet, gnr. 94, bnr. 8 m.fl. 113/12 Kommunal planstrategi /12 Spillemidler 2011/2012- Kulturbygg- og anlegg 115/12 Økonomirapportering pr /12 Betalingssatser i heldøgnsbemannede omsorgsboliger (HDO) 117/12 Givas IKS - gebyrer vann, avløp og septiktømming /12 Solør renovasjon - gebyrer /12 Budsjett 2013 Grue rådhus, Niels F. Rolsdorph Ordfører Turid Bjerkestrand Rådmann

2 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: GNR-94/8 12/542 Steinar Østli Ausland Søknad om deling av landbrukseiendommen Østre Tysketorpet, gnr. 94, bnr. 8 m.fl. Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 112/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Grue kommune avslår, ihht. jordloven 12, søknad fra Per Arne Pelsholen, Østre Tysketorpet, 2256 Grue Finnskog, om deling av landbrukseiendommen Østre Tysketorpet, hovednummer gnr. 94, bnr. 8. Begrunnelsen framgår av saksutredningen. Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 1 I Per Arne Pelsholen Søknad om deling/justering av grunneiendom gnr 94 og bnr 8 og 12 5 U Per Arne Pelsholen Ang. søknad om deling av gnr. 94, bnr. 8, 12 6 I Per-Arne Pelsholen Fradeling gnr 94 bnr 8 og 12 7 U Per Arne Pelsholen Ang. søknad om deling av 94/8, 12 Herav som vedlegg: Kart Avtalen Saksopplysninger: Per Arne Pelsholen, Østre Tysketorpet, 2256 Grue Finnskog, søker om å dele landbrukseiendommen Østre Tysketorpet, gnr. 94, bnr. 8, 12 og 14, hovednummer gnr. 94, bnr. 8. Det søkes om fradeling av utmarksarealet som skal selges til eier av naboeiendommen gnr. 94, bnr. 34, Maria Sibbern, Smebølveien 41, 1430 Ås. Det er inngått avtale mellom Pelsholen og Sibbern om overdragelse av eiendommen, dvs. utmarksarealet. Partene er enige om at grensene mellom eiendommene er lite tidsmessige i forhold til veier og senere fradelingsforretninger, og vil søke jordskifteretten om bistand til

3 bedre arrondering. Partene er derfor enige om at Marie Sibbern erverver hele gnr. 94, bnr. 14 og bnr. 8 og 12 med unntak for selve torpet med bebyggelse slik dette er avmerket på kartutsnitt vedlagt søknaden. Før jordskifteverket kan komme inn i bildet, må kommunen behandle spørsmålet om deling av landbrukseiendommen. Kartutsnittet, som var vedlagt søknaden, var uklart og søker ble bedt om å skissere bedre hvilket areal han ønsket å beholde. Kommunen har mottatt et kart fra søker der grenser kommer tydeligere fram. Arealet som er tegnet inn består av tunet med bebyggelse og mye av den overflatedyrka jorda på gnr. 94, bnr. 8, ca. 45 daa. Østre Tysketorpet, gnr. 94, bnr. 8, 12 og 14, består av totalt ca. 760 daa, hvorav ca. 12 daa overflatedyrket jord, ca. 10 daa innmarksbeite, 629 daa produktiv skog og 109 daa annet areal. Eiendommen har denne bebyggelsen: Bygning Byggeår BTA (m 2 ) Stand Merknad Bolig God Ombygd/tilbygd 1991 Garasje God Tilbygd 1996 Jakthytte God Ombygd 1992 Drengestue Middels Låve Tidlig 1800-tallet 90 Middels Tilbygd tak for elgslakting 1992 Uthus Ca Middels Stall Ca Middels Stabbur Ca God Hundehus Ca God Smie Ca Middels Løe Ca Middels Jordkjeller Sammenrast Eiendommen til Maria Sibbern, gnr. 94, bnr. 18, 28, 34 og 37 (hovednummer 94/28) består av totalt ca daa, hvorav ca. 1 daa overflatedyrket jord, ca. 7 daa innmarksbeite, ca daa skog og ca daa annet areal. Eiendommen er bebygd med hytte på 94/28 og fritidshus på 94/18. Vurdering: 12 i jordloven innebærer et forbud mot å dele landbrukseiendommer. Det presiseres i loven at med eiendom menes også retter som ligger til eiendommen og parter i sameie. Forbudet mot deling gjelder også forpakting, tomtefeste og liknende leie eller bruksrett til del av eiendommen når retten er stiftet for lengre tid enn 10 år eller ikke kan sies opp av eieren (utleieren). Det kan gis samtykke til deling dersom samfunnsinteresser av stor vekt taler for det, eller deling er forsvarlig ut fra hensynet til den avkastning eiendommen kan gi. Det skal bl.a. tas hensyn til om deling kan føre til drifts- eller miljømessige ulemper for landbruket i området, samt til godkjente planer for arealbruken etter plan- og bygningsloven og til kulturlandskapet. Deling må være rekvirert innen 3 år etter at samtykke er gitt. I kommunale retningslinjer for behandling av saker etter jordloven (vedtatt av kommunestyret ) står det under 4.4, Full bruksrasjonalisering: Det er en landbrukspolitisk målsetting å opprettholde en variert bruksstruktur, bl.a. av hensyn til bosettingen og kulturlandskapet, samtidig skal det legges tilrette for god bruksrasjonalisering. Spesielt i de gode jordbruksområdene legger kommunen vekt på å få til god bruksrasjonalisering. Her er en positiv til fradeling av tun på små og mellomstore bruk når det øvrige arealet selges som tilleggsareal til aktive brukere, og salget fører til en driftsmessig god løsning.

4 På større jordbrukseiendommer og i utkantsområdene må det av hensyn til landbruket og bosettingen vurderes sterkere om eiendommen bør bestå som selvstendig enhet. Ved vurderingen legges det bla. vekt på eiendommens størrelse og bebyggelse. Dersom tunet ligger omgitt av dyrket jord og bebyggelsen er kondemnabel, bør dette selges sammen med det øvrige landbruksareal og nyttes til jordbruksproduksjon. På større tun der deler av bebyggelsen er kondemnabel må det vurderes om tomta bør avgrenses slik at arealet med den kondemnable bebyggelsen følger landbruksarealet. Punkt 4.5 i retningslinjene beskriver delvis bruksrasjonalisering: Delvis bruksrasjonalisering, som innebærer en reduksjon av eiendommens ressursgrunnlag, men hvor resteiendommen beholder en karakter av landbrukseiendom, anses i utgangspunktet til ikke å være i tråd med jordlovens formål. Etter kommunens oppfatning kan likevel også en delvis bruksrasjonalisering i et par typer saker være av så stor betydning at delingssamtykke kan gis etter samfunnsalternativet. Omsøkte eiendom ligger på Grue Finnskog, Tysketorpet. Eiendommen ligger ikke i de gode jordbruksområdene, men må karakteriseres som å ligge i utkantsområde. Selv om det etter en eventuelt godkjent fradeling vil være igjen ca. 45 daa (tunet med all bebyggelse, noe skog og overflatedyrket jord), ligger denne saken nærmere en full bruksrasjonalisering enn en delvis bruksrasjonalisering. Ihht. retningslinjene må det av hensyn til landbruket og bosettingen vurderes sterkere om eiendommen bør bestå som selvstendig enhet. Eiendommens ressursgrunnlag gir ikke så stor årlig inntekt, en er nødt til å ha arbeidet utenom gården for å oppnå en vanlig årsinntekt. Det er en stor bygningsmasse på eiendommen. For å få utnyttet denne bygningsmassen, skape inntekter, er det nødvendig å ha arealer som kan nyttes til ulike formål for å kunne generere inntektene. Hvor store arealer en bør disponere avhenger av hvilke aktiviteter en ønsker å drive på eiendommen. Eiendommen til Pelsholen ligger midt inne i eiendommen til Maria Sibbern. Den ligger arronderingsmessig godt til rette for å bli drevet sammen med hennes eiendom. En godkjent fradeling vil styrke ressursgrunnlaget til Sibbern sin eiendom og det vil være en driftsmessig god løsning. Ved en godkjent fradeling vil det også være fint at jordskifteverket kommer inn i saken, som skissert i avtalen, slik at det blir gjort endringer på grenser i området. I dette tilfellet bør også eier av gnr. 94, bnr. 9, Tom Arne Nielsen Jord, bli en part i skiftet. Det foreslås 2 alternativer til vedtak: 1. Grue kommune avslår, ihht. jordloven 12, søknad fra Per Arne Pelsholen, Østre Tysketorpet, 2256 Grue Finnskog, om deling av landbrukseiendommen Østre Tysketorpet, hovednummer gnr. 94, bnr Grue kommune gir, ihht. jordloven 12, Per Arne Pelsholen, Østre Tysketorpet, 2256 Grue Finnskog, tillatelse til deling av eiendommen Østre Tysketorpet, hovednummer gnr. 94, bnr. 8, slik at det blir igjen ca. 45 daa påstående all bebyggelse. Vilkår: Fradelt utmarksareal må selges som tilleggsareal til eier av gnr. 94, bnr. 34, Maria Sibbern. Etter en samlet vurdering, der punkt 4.4 i kommunale retningslinjer for behandling av saker etter jordloven vektlegges tungt, innstilles det på avslag (alternativ 1) på søknad om deling av landbrukseiendommen i dette tilfellet. Saken må også behandles ihht. plan- og bygningslovens bestemmelser.

5

6 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FA-L00 12/502 Anne Berit Gullikstad Kommunal planstrategi Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 113/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Kommunestyret tar Kommunal Planstrategi til orientering og vedtar pkt 4 Planbehov i perioden og vedlegg 1 Planoversikt Sakens dokumenter: Nr T Dok.dato Avsender/Mottaker Tittel 2 S Kommunal planstrategi Vurdering av planbehov i planperioden 4 I Fylkesmannen i Hedmark Kommunal planstrategi for Grue kommune - merknader til høring 5 I Hedmark fylkeskommune Høring av kommunal planstrategi - Grue kommune Kommunal Planstrategi Planoversikt, vedlegg 1 til hoveddokument Herav som vedlegg: 4 I Fylkesmannen i Hedmark Kommunal planstrategi for Grue kommune - merknader til høring 5 I Hedmark fylkeskommune Høring av kommunal planstrategi - Grue kommune Planoversikt, vedlegg 1 til hoveddokument Saksopplysninger: Plan og bygningslovens 10-1 gir kommunene plikt til å utarbeide kommunal planstrategi minst en gang per valgperiode, og vedta den seinest ett år etter kommunestyrets konstituering. Planutvalget vedtok den 20. august prosessen for framdrift av arbeid med planstrategien. På grunn av bl a lovkrav til høringsfrister legges saken fram til endelig behandling noe forsinket i henhold til opprinnelig framdriftsplan.

7 Planutvalget behandlet høringsutkastet den 10.september. Utkastet ble bekjentgjort i henhold til formelle krav den Frist for innspill ble satt til 10. oktober Høringsinnspill Det er kommet 2 innspill til utkastet. Det er fra Fylkesmannen i Hedmark og Hedmark Fylkeskommune (vedlagt) Hovedpunkter i innspill fra Fylkemannen: Planstrategien er oversiktelig og ryddig satt opp Tidspunkt for ferdigstillelse av planer og ansvar for gjennomføring bør tydeliggjøres Ansvarsplassering for interkommunale planer og planer som omfatter tjenester som er organisert i interkommunale virksomheter Det påpekes at nasjonale forventninger ikke kan anses som ivaretatt gjennom mål og strategier, før det er fulgt opp i praksis Det vises til 5 i Folkehelseloven om krav til å utarbeide en oversikt over helsetilstanden i befolkningen og faktorer som på virker helse negativt og positivt Planstrategien gir ikke en oversikt over utfordringer (FHL 6) når det gjelder lovpålagte tjenesteområder (Helse- og omsorgstjenesten) Samfunnssikkerhet og beredskap, samt status for risiko- og sårbarhetsanalyse er ikke omtalt Naboskap mellom industri og boligområder anbefales behandlet i en revisjon av sentrumsplan for Kirkenær. Kirkenær har en underdekning av tilgjengelig uteareal og møteplasser Hovedpunkter i innspill fra Fylkeskommunen: Samsvar mellom hovedutviklingsområde regionalt og kommunenes fokus på omdømme og innbyggerrekruttering Planstrategien er godt strukturert og gir god oversikt over utfordringer og prioriteringer i kommende periode Planstrategien bør tydeliggjøre behov for videre oppfølging som krav av ny folkehelselov, relatert til helse i alt vi gjør Kulturminnenes ressurspotensial for ulke tema kan fremheves klarere og strategien kan spesifisere planmessige grep for å sikre bærekraftig balanse mellom utvikling og ivaretakelse av kulturminneverdier på Finnskogen. Det bør vises til en kulturarvsbasert næringsutvikling Et bredt anlagt involveringsarbeid i forbindelse med kulturminneplan anbefales (Cultural planning) Implementering av innspill i hørigen I punkt 4.2 Delplaner er det satt inn årstall for ferdigstillelse av planer, samt ansvar for planarbeidet knyttet til strategisk område i henhold til gjeldende organisasjonsplan.

8 I det framlagte dokumentet er det tatt inn en noe mer utfyllende tekst knyttet til status og utfordringer i pleie og omsorgssektoren (nytt punkt 2.5) og det foreslås i vedtaket at Pleie- og omsorgsplanen blir behandlet som en kommunedelplan i forbindelse med rullering i Samfunnssikkerhet- og beredskapsarbeid er omtalt (nytt punkt 3.4) med hensyn til status og rutiner i Grue. Det foreslås ingen endringer av dette. Når det gjelder kulturminner, kulturarvsbasert næringsutvikling og kulturminnenes ressurspotesial, blir dette kommentert under områdene 3.4 Verdiskaping og næringsutvikling og 3.5 Natur, kulturmiljø og landskap. Gjennom arbeid med Kulturminneplan og Strategisk næringsplan vil dette tema bli ivaretatt. Vurdering: Planstrategien er nå mer utfyllende i henhold til de høringsinnspill som er kommet. I vedtaket knyttet til delplaner er det tydeliggjort tidsaspektet og ansvarsplassering for planarbeidet. Ut over det som lå i høringsutkastet til delplaner ligger nå et forslag om at Pleie- og omsorgsplanen ved rullering i 2014 behandles med status som kommunedelplan. For oppvekstområdet er det ikke foreslått at det i denne perioden utarbeides kommunedelplan. Dette må vurderes i neste planperiode. Ulike sektorplaner vil i perioden bli rullert og justert slik det framkommer av vedlegg 1 (planoversikt status)

9 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /845 Anne Grete Bråten Spillemidler 2011/2012- Kulturbygg- og anlegg Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 114/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k : Grue kommune godkjenner at skytebanene oppgraders til bruk av elektroniske skiver, og forutsetter at klubbhuset bygges etter plan og bygningsloven og kravene om Universell utforming. Sakens dokumenter: Søknad / beskrivelse fra Tørmoen skytterlag med skisser, plantegninger og kart. Herav som vedlegg: Søknad, situasjonsplan og kostnadsoverslag. Saksopplysninger: Tørmoen skytterlag er eneste lag / forening i Grue som søker om spillemidler i Tørmoen skytterlag planlegger oppgradering av eksisterende anlegg på Tørmoen skytebane med tilhørende klubbhus. Anlegget ligger ca 950 m nord for grensa til Kongsvinger kommune, 3,5 km vest for Fv. 210 (innenfor LNF-område AB på kommuneplanen). Oppgraderingen gjelder banene på hhv 100 og 300 meter, og bygging av nytt klubbhus. Vurdering: Skytter- og jaktmiljøet står sterkt i vårt distrikt. Tjura skytebane dekker 100 og 200 meters baner, med digital avlesing. Med en oppgradering av Tørmoen skytebane vil dette gi Grue et bredt tilbud innenfor ulike skyteområder, for pålagte skyteprøver og med god mulighet til å gjennomføre ulike konkurranser. Disse skytebanene vil også kunne dekke behov innenfor jaktområdet.

10 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /314 Kari Gunnarsrud Økonomirapportering pr Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 115/12 Formannskapet Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fatte slikt v e d t a k Økonomirapporten tas til etterretning. Sakens dokumenter: Økonomirapport pr Herav som vedlegg: Økonomirapport pr Saksopplysninger: I hht kommunestyrets vedtak om jevnlig økonomirapportering til formannskapet legges det fram rapport pr Vurdering: Pr ser det ut til at kommunen vil gå i balanse for året Det forventes et merforbruk på noen enheter på oppvekst- og velferdsområdet, men dette forventes dekket inn ved bl.a. merinntekter NAV og mindreforbruk på andre enheter..

11 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE-205, FA-H41 12/687 Inger Aasen Betalingssatser i heldøgnsbemannede omsorgsboliger (HDO) Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 116/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår Formannskapet til å fremme slik I n n s t i l l i n g 1. Fra innføres nye og lavere betalingssatser for mat og vask i henhold til tabell 2 i saksfremlegget. Disse betalingssatsene blir regulert årlig i takt med prisveksten i forbindelse med budsjettvedtak det enkelte år. 2. Fra innføres samtidig en sikringsbestemmelse slik at beboerne i de bemannede omsorgsboligene på Kommunegården (HDO) skal ha igjen minimum kr pr måned til å dekke personlig behov. Det forutsettes at bostøtte er søkt, og at de med bankinnskudd over kr er unntatt fra denne sikringsbestemmelsen. 3. Grue kommune gjennomfører en tilbakebetaling fra 2006 for de som bor og har bodd i HDO (bemannede omsorgsboliger) i For beboere som døde før 2012 (hvor boet er forutsatt oppgjort) og som bodde i HDO vil Grue kommune benytte preklusivt proklama. Dette betyr at de arvelaterne - som mener de har et krav på tilbakebetaling må melde dette innen en bestemt frist i Det er 2012 priser som legges til grunn ved beregning av tilbakebetaling. Det vil ikke bli beregnet renter. Det har vært årlig stigende priser og et utgangspunkt i 2012-priser vil kompensere for renter. 6. Økonomiske konsekvenser: I ytterste konsekvens og hvis samtlige arvelatere krever tilbakebetaling kan beløpet Grue kommune måtte utbetale være i størrelsesorden 4-5 millioner kroner. I tillegg kommer framtidig inntektsreduksjon som vil være på mellom 800 tusen og 1 million kroner avhengig av hva man velger i forhold til sikringsbeløp se over. Finansieringen av konsekvensen av redusert inntekt og tilbakebetaling fremmes i forbindelse med budsjettjusteringen for 1. tertial Rådmannen gis fullmakt til å iverksette nytt betalingssystem fra samt gjennomføre tilbakebetaling i tråd med pkt. 3 og 4 i vedtaket.

12 Sakens dokumenter: Utredning - Betalingssatser i omsorgsboliger i bofellesskap med døgnbenning (HDO). Underliggende dokumenter: FOR Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester. HOD Rundskriv I-6/2006. Brev datert fra Fylkesmannen i Hedmark til kommunene. Brev fra KS-advokatene datert Herav som vedlegg: Utredning - Betalingssatser i omsorgsboliger i bofellesskap med døgnbenning (HDO). Saksopplysninger: Utredningens formål er å belyse hvilken adgang kommunen har til å kreve betaling for tjenester (egenandeler) i forhold til helse- og omsorgstjenester og hvordan disse beregnes. Det er særlig egenandeler i forhold til beboere i omsorgsboliger med døgnbemanning (HDO) som blir gjennomgått. Lovhjemmel: Kommuner har plikt til å yte tjenester til personer bosatt i kommunen når disse er vurdert til å ha rett til nødvendig hjelp fra kommunens helse- og omsorgstjeneste etter 2-1 a i lov om pasient og brukerrettigheter (pasient- og brukerrettighetsloven), LOV , endret LOV LOV Helse- og omsorgstjenesteloven. I lovens 3-2 defineres hvilke helse og omsorgstjenester som kommunen har ansvar for å tilby. 3-2 førsteledd nr 6 bokstav b pålegger kommunen å tilby personlig assistanse, herunder praktisk bistand og opplæring og støttekontakt. LOV Helse- og omsorgstjenesteloven. I lovens 11-2 Vederlag for helse- og omsorgstjenester definerer at kommunen kun kan kreve egenandeler når dettefølger av lov eller forskrift. FOR Forskrift om egenandel for helse- og omsorgstjenester, kapittel 2. Egenandel for kommunale helse- og omsorgstjenester utenfor institusjon. 8 gir kommunen adgang til å fastsette egenandel og betalingssatser for praktisk bistand. 9 beskriver beregning av egenandeler, og 10 angir gradert inntektstak. Hvilke tjenester som faller inn under regelverket for beregning av egenandeler er ikke detaljert definert i lov eller forskrift. Man må søke i Stortingsmelding nr 25 og lovproposisjonen. Helse- og omsorgsdepartementet legger imidlertid til grunn at de tjenester som tildeles for å oppfylle hjelpebehovet etter helse- og omsorgstjenesteloven, og som ytes som erstatning for lovpålagte tjenester, faller inn under forskriften nevnt overfor. Helsetjenester i form av hjemmesykepleie er det ikke knyttet egenandeler til. Praktisk bistand til personlig stell og egenomsorg er det heller ikke knyttet egenandeler til. Egenandelene deles i forhold til inntektsgruppe og har hovedinndelingen over og under 2G.

13 1 G (Folketrygdens grunnbeløp) er fra kr Inntekter under 2G skjermes, dette skjerpes inn i et rundskriv fra helse- og omsorgsdepartementet (I-6/2006) som kalles skjermingsrundskrivet, og i et innskjerpende brev fra fylkesmennene til kommunene skrevet vedrørende egenbetaling for trygghetsalarm og matombringing og fakturagebyr. For tjenestemottakere i gruppen med inntekt under 2G fastsetter Staten hvert år et månedlig beløp som er betaling for praktisk bistand. Dette er et fast beløp pr måned, og varierer ikke om tjenestemottaker har en eller femten timer praktisk bistand. I tillegg betaler tjenestemottaker for råvarer i forbindelse med mat/måltider. For inntektsgrupper over 2G, så gjelder selvkostprinsipper med en skjerming i forhold til å ha tilstrekkelig igjen til å dekke personlig behov og dekke forsørger ansvar. Beboere i omsorgsboligene har sjelden forsørgeransvar for andre enn seg selv, så gjenstående beløp er beregnet på personlige behov. Sammenholder man dette med egenandel for langtidsopphold i sykehjem, finner man tilsvarende bestemmelser om å ha tilstrekkelig til å dekke personlige behov. Tabell 1: Betalingssatser pr 2012 Husleie: Den laveste husleien stammer fra Mat: Kokvask: Inkl. leie av sengetøy etc. Finvask: Rep. av tøy: Sum pr. mnd.: Tabell 2: Forslag til nye betalingssatser for husleie, mat, tøyvask i bemannede omsorgsboliger fra 1/1-2013: Husleie: Denne husleiesatsen vil gjelde for nye beboere fra 1/ Mat: Tøyvask: 260 Leie av tekstiler: 85 Rep. av tøy: 35 Sum pr. mnd.: Tabell 3: Forslag til nye betalingssatser for hjemmehjelp/praktisk bistand fra 1/1-2013: Inntektsgrense G = grunnbeløpet utgjør pr kr Under 2 G 170 pr. mnd. Dette beløpet er forventet endret i 1. halvår G 125 pr. time 3-4 G 140 pr. time 4-5 G 172 pr. time Over 5 G 218 pr. time Fra 2013 vil kommunen fortsatt legge sterke føringer for fullkostabonnement.. Men legger opp til valgfrihet i forhold til tøyvask. Jfr utredningen.

14 Omsorgsboligene ble tatt i bruk i 2004, og kommunen har på et senere tidspunkt oppdaget at skjermingsreglene har blitt praktisert korrekt i forhold til praktisk bistand, men ikke i utregning av kostnader for måltider og pakketilbud for tøyvask. Kommunen vil nå søke å rette opp i disse forholdene. Pr november 2012 er det 39 beboere i omsorgsboligene/hdo som har betalt for mye for fullkostabonnenment ( Servicepakke mat ) og for abonnement med tøyvask ( Servicepakke kok-vask og fin-vask ). Dette er uavhengig av inntekt. Det vil bli en individuell avregning basert på hva den enkelte har kjøpt av servicepakker. Det som er tatt for mye betalt er anslått i 2012 til ca til kroner. Det er fra 2013 foreslått en sikringsbestemmelse hvor beboerne skal ha igjen minimum kr pr måned til å dekke personlig behov. Det er lagt inn en forutsetning om at bostøtte er søkt og de med bankinnskudd over kr er unntatt. Det fremtidige inntektstapet for kommunen avhenger av sikringsbestemmelsens størrelse, og vil variere fra ca kr til kr pr år. Vurdering: Kommunen er ikke juridisk forpliktet til av eget tiltak å tilbakebetale for mye krevd betaling for mat og vask av tøy. Omdømmehensyn tilsier imidlertid at man bør gjøre dette. En utfordring når det gjelder tilbakebetaling i denne sammenhengen vil være i forhold til arvinger etter avdøde beboere i omsorgsboligene/hdo hvor boet er oppgjort og avsluttet. Det er ingen forpliktelse for kommunen å søke opp arvinger, sikre at alle arvinger er med i en etterbetaling, regne ut og administrere en fordelt tilbakebetaling etter rett til arvelott. Hvis det fremmes krav, vil kommunen kunne være forpliktet avhengig av en skjønnsmessig vurdering. Av omdømmegrunner, så langt det er praktisk mulig, vil kommunen likevel gjennomføre en tilbakebetaling slik: 1. Kommunen vil regne tilbake fra 2006 for de som bor i HDO (bemannede omsorgsboliger) i Her inkluderes de som er gått bort i løpet av Dette fordi man her regner med at boet etter avdøde ikke er avsluttet. Året 2006 er valgt fordi det er i dette året husleien økes betydelig og tidlige sikringsregler faller bort. 2. For beboere som døde før 2012 må man regne med at boet er oppgjort. Her vil kommunen ikke selv ta tiltak for tilbakebetaling. Kommunen vil benytte et såkalt preklusivt proklama som betyr at de arvelaterne - som mener de har et krav på tilbakebetaling må melde dette innen en bestemt frist. 3. Det er svært mange usikkerhetsmomenter og vanskelig å beregne hva de enkelte arvinger skal ha tilbakebetalt. Kommunen vil beregne ut fra priser for 2012 det som skal tilbakebetales. Det vil ikke bli beregnet renter. Det har vært årlig stigende priser og et utgangspunkt i 2012-priser vil kompensere for renter. 4. Økonomiske konsekvenser: I ytterste konsekvens og hvis samtlige arvelatere krever tilbakebetaling kan beløpet Grue kommune måtte utbetale være i størrelsesorden 4-5 millioner kroner. I tillegg kommer framtidig inntektsreduksjon som vil være på

15 mellom 800 tusen og 1 million kroner avhengig av hva man velger i forhold til sikringsbeløp se over. 5. Finansierngen av konsekvensen av redusert inntekt og tilbakebetaling fremmes i forbindelse med budsjettjusteringen for 1. tertial Nytt betalingssystem samt sikringsbestemmelse: Administrasjonen foreslår at det fra 2013 innføres nye betalingssatser (se tabell 2), og en sikringsbestemmelse hvor beboerne i omsorgsboligene/hdo skal ha igjen minimum kr pr måned til å dekke personlig behov. Det er lagt inn en forutsetning om at bostøtte er søkt og de med bankinnskudd over kr er unntatt. Rådmannen ble orientert om denne innholdet i disse bestemmelsene vinteren På dette tidspunktet var virkningen av disse bestemmelsene uoversiktlig. Det ble informert om saken på dialogseminar og i økonomiplandokumentet Det ble i april/mai 2012 igangsatt en utredning og det er nå denne som foreligger til behandling. Det er viktig nå å få rettet opp denne feilen slik at kommunens praksis for fremtiden blir korrekt.

16 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /406 Kari Gunnarsrud Givas IKS - gebyrer vann, avløp og septiktømming 2013 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 117/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Gebyrer for vann, avløp og septikktømming for 2013 godkjennes Sakens dokumenter: Sak 23/12 i styremøte (sak 11/12 i representatskapet i Givas IKS behandles ) Herav som vedlegg: Sak 23/12 i styremøte (sak 11/12 i representatskapet i Givas IKS behandles ) Saksopplysninger: Vurdering: Det vises også til behandlingen av økonomiplan for Givas IKS tidligere i år. Gebyr på vann økes med 7% Gebyr avløp økes med 6% Gebyr septiktømming økes med 11%

17 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /406 Kari Gunnarsrud Solør renovasjon - gebyrer 2013 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 118/12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Gebyrer for Solør renovasjon for 2013 godkjennes Sakens dokumenter: Solør Renovasjon IKS representantskapets forslag til gebyr for Herav som vedlegg: Solør Renovasjon IKS representantskapets forslag til gebyr for Saksopplysninger: I henhold til lov om interkommunale selskap 18 fastsetter representantskapet budsjett for kommende år jfr. 1. ledd, men dersom budsjettet forutsetter tilskudd fra deltakerne er budsjettet ikke endelig før kommunestyret har behandlet det. Grue kommune fakturerer abonnentene i Grue og oversender dette til Solør renovasjon. Gebyrendring skal alltid behandles i kommunestyrene før de er vedtatt. Vurdering: Husholdningsabonnenter: Bio- og restavfall øker med 3,8% Restavfall levert gjenvinningsstasjonene fra husholdningene øker med 1,60 kr. pr. sekk eller 9,60 kr. pr m3. Næringsabonnenter: Økning på 4,2% på restavfall og sortert avfall.

18 Arkiv: Arkivsaksmappe: Saksbehandler: Dato: FE /406 Kari Gunnarsrud Budsjett 2013 Utvalgssaksnr. Utvalg Møtedato 104/12 Formannskapet /12 Formannskapet Kommunestyret Innstilling: Rådmannen rår formannskapet til å fremme slik i n n s t i l l i n g Det framlagte forslaget til drifts- og investeringsbudsjett 2013 legges ut på høring med følgende tilføyelser: 1. Forslag til endring av gebyrer, betalingssatser m.v. og husleier for kommunale bygg godkjennes. Formannskapet gis fullmakt til å vedta endringer ved behov i løpet av året. 2. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne nye leasingavtaler. 3. Rådmannen gis fullmakt til å at opp lån til finansiering av investeringer og til videre utlån (startlån) 4. Driftsbudsjettet vedtas på netto utgift pr. enhet. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2B (side 65 i budsjettdokumentet) 5. Eiendomsskattesatsen er 6,5 promille for boliger og 3 promille for næringseiendommer, herunder verker og bruk (eiedomsskattelovens 12a). For øvrig, jfr. Eiendomsskattelovens 13. I medhold av eiendomsskattelovens 5 og 7 fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt: C. Eiendommer som blir drevet som gardsbruk eller skogbruk (dog med unntak av tilhørende naturlig boligbebyggelse) D. Bygninger som har historisk verdi E. Eiendommer som tilhører stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne Grue kommune, Hedmark fylke og staten. Eiendomsskatten skal betales i 2 terminer; 20. mai og 20. november i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 6. Rådmannen gis fullmakt til å videreføre kassekreditten med 15 mill. kroner i Sparebanken Hedmark. Likviditetslånet gjøres opp pr ihht kommunelovens bestemmelser. Behandling i FORMANNSKAPET Herdis Bragelien framla følgende protokolltilførsel undertegnet av arbeiderpartiets 3 representanter i formannskapet:

19 Viser til brev av med krav om ekstraordinært kommunestyremøte ang. mangel på sykehjemsplasser og omsorgsboliger i Grue kommune. Dokumenter i saken: Brev fra Grue Arbeiderparti av Svarbrev fra ordføreren av med tittelen Svar på deres brev. Brev av med tittelen Krav ang. behandling av sak. Brev av med krav om ekstraordinært kommunestyre. Dette er en viktig sak for partiet og vi ønsker en bred politisk debatt sammen med resten av det politiske miljøet i Grue kommune om hvordan vi skal legge til rette for kvalitet, trygghet og riktig antall plasser innenfor de ulike enhetene. Som vi har påpekt før så mener Grue Arbeiderparti at dette er en viktig politisk sak, ikke minst sett i lys av tre faktorer, samhandlingsreformen, demensomsorgen og også bruk av omsorgstrappa. Viktige politiske saker bør løftes inn i kommunestyret. Vårt krav er at dette ekstraordinære kommunestyremøtet skal holdes før budsjettmøtet da en så stor politisk sak bør omhandle noe videre enn tall og økonomi. Da Grue Arbeiderparti enda ikke har fått noen tilbakemelding i forhold til det ekstraordinære kommunestyremøte med egen sak som omtalt i brev av , kan vi ikke delta i avstemmingen av innstillingen fra rådmannen i budsjettsaken. Dette fordi en bred gjennomgang av sykehjemsplasser, omsorgsboliger, bruk av omsorgstrappa og innholdet i omsorgstjenestene kan påvirke budsjettet for Åse Lilleåsen fremmet følgende forslag til tiltak i 4 punkter: a) Befolkning bolystprosjekt. Satse på involvering av Grues innbyggere for å rekruttere flere hit. b) Utvikling av alle deler av kommunen gjennom å legge tiltrette for konkrete tiltak/ arrangement. c) Tiltak utredes for å få tilbake Riksteater og Rikskonserter. d) Folkehelse opprette Prosjekt for å få skoleelevene til å gå siste del av skolevegen. Votering: Ved henvisning til protokolltilførselen avsto de tre representantene fra Arbeiderpartiet i å stemme under voteringene. Rådmannens innstilling punkt 1-6 ble vedtatt med 4 stemmer. Det ble votert punktvis over de fire tilleggsforslagene fra Lilleåsen. Hvert av punktene ble vedtatt med 4 stemmer. Vedtak i: FS-104/12 Det framlagte forslaget til drifts- og investeringsbudsjett for 2013 legges ut på høring med følgende tilføyelser: 1. Forslag til endring av gebyrer, betalingssatser m.v. og husleier for kommunale bygg godkjennes. Formannskapet gis fullmakt til å vedta endringer ved behov i løpet av året. 2. Rådmannen gis fullmakt til å godkjenne nye leasingavtaler. 3. Rådmannen gis fullmakt til å at opp lån til finansiering av investeringer og til videre utlån (startlån) 4. Driftsbudsjettet vedtas på netto utgift pr. enhet. Investeringsbudsjettet vedtas i henhold til budsjettskjema 2B (side 65 i budsjettdokumentet)

20 . 5. Eiendomsskattesatsen er 6,5 promille for boliger og 3 promille for næringseiendommer, herunder verker og bruk (eiedomsskattelovens 12a). For øvrig, jfr. Eiendomsskattelovens 13. I medhold av eiendomsskattelovens 5 og 7 fritas følgende eiendommer for eiendomsskatt: C. Eiendommer som blir drevet som gardsbruk eller skogbruk (dog med unntak av tilhørende naturlig boligbebyggelse) D. Bygninger som har historisk verdi E. Eiendommer som tilhører stiftelser eller institusjoner som tar sikte på å gagne Grue kommune, Hedmark fylke og staten. Eiendomsskatten skal betales i 2 terminer; 20. mai og 20. november i skatteåret. Ved taksering og utskriving av eiendomsskatt benytter kommunen tidligere vedtatte skattevedtekter. 6. Rådmannen gis fullmakt til å videreføre kassekreditten med 15 mill. kroner i Sparebanken Hedmark. Likviditetslånet gjøres opp pr ihht kommunelovens bestemmelser. 7. Befolkning bolystprosjekt. Satse på involvering av Grues innbyggere for å rekruttere flere hit. 8. Utvikling av alle deler av kommunen gjennom å legge tiltrette for konkrete tiltak/ arrangement. 9. Tiltak utredes for å få tilbake Riksteater og Rikskonserter. 10. Folkehelse opprette Prosjekt for å få skoleelevene til å gå siste del av skolevegen. Sakens dokumenter: 1. Budsjett Særutskrift fra Glåmdal sekretariat IKS 3. Særutskrift fra Glåmdal revisjon IKS 4. Budsjettforslag til Grue kirkelige fellesskap Herav som vedlegg: 1. Budsjett Særutskrift fra Glåmdal sekretariat IKS 3. Særutskrift fra Glåmdal revisjon IKS 4. Budsjettforslag til Grue kirkelige fellesskap Vedlegg til formannskapet : Høringsuttalelser: Rådet for likestilling av funksjonshemmede Samarbeidsutvalget ved Grue barne- og ungdomsskole Grue kirkelig fellesråd FO Grue kommune Samarbeidsutvalget Gromungen Barnehage FAU Grue barne- og ungdomsskole Samarbeidsutvalget Solungen barnehage

21 Kulturskoleutvalget Saksopplysninger: Budsjett Det vises til vises til framdriftsplan for budsjettutarbeidelsen og vedtatt årshjul for Grue kommune Vurdering: Budsjett for 2013 baserer seg på: - kommuneplanens samfunnsdel - budsjett Økonomiplan vedtatt Statsbudsjettforslaget framlagt Endrede forutsetninger etter at økonomiplanene er vedtatt Det vises til vedlagte budsjettdokument.

22