DYREVERNPOLITISK PLATTFORM

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "DYREVERNPOLITISK PLATTFORM"

Transkript

1 Til Kopi Fra Landsstyret Sentralstyret i Miljøpartiet De Grønne Isa Maline Alstadius Isene, generalsekretær Dato Saksnr. LS DYREVERNPOLITISK PLATTFORM Bakgrunn Arbeidsutvalget vedtok på AU-8-16 at Grønn Ungdom skulle utforme en dyrevernpolitisk plattform som kan brukes som innspill i programprosessen til Miljøpartiet De Grønne. Programgruppa bestående av Anna Kvam, Ola Eian og Lage Nøst spurte om undertegnende kunne holde i dette. Arbeidet har resultert i den vedlagte plattformen etter behandling på henholdsvis AU og AU Grønn Ungdom har behandlet flere resolusjoner med utgangspunkt i dyrevern. Av disse er det verdt å nevne Dyr har egenverdi! (vedtatt på GULM 2012), Ulovlig kyllinghold (vedtatt på GULM 2013) og Forby import av pels (vedtatt på GULM 2014). For å forme dyrevernpolitisk plattform har jeg tatt utgangspunkt i disse, samt nåværende partiprogram til Miljøpartiet De Grønne og sett etter felt utover vedtatt politikk som bør løftes fram. Jeg har brukt Rune Ellefsens «Med lov til å pine Om bruk og beskyttelse av dyr» fra 2013 og samleverket «Hvem er villest i landet her? Råskap mot dyr og natur i antropocen, menneskets tidsalder» fra 2013 for å samle informasjon om dyrevernsfeltet. I tillegg har jeg møtt med Siri Martinsen fra NOAH og Anine Moldskred fra Dyrevernalliansen. Det er også forsøkt å samle innspill fra medlemmer og andre interesserte gjennom facebookgruppa Grønn Ungdom internkommunikasjon og Grønn Ungdoms egen facebookside. Før vi gå over til drøftingen, mener jeg at det er riktig å opplyse LS om at jeg som saksbehandler er svært opptatt av temaet. Dette bærer saksfremlegget preg av. Drøfting Dyrevern er et stort felt og mange enkeltindivider og arter blir på ulike vis berørt av den praksis mennesker påfører dem. Dyrevernpolitisk plattform kan ikke nevne all form for dyrehold, men det er forsøkt å dekke det meste ved å legge den på en mer generell linje. Kun noen få områder er nevnt spesifikt. Dette er områder vi tidligere har fokusert mye på eller vi vet at det kommer til å bli debatt rundt. Eksempler på dette er kyllinghold, pelsdyr og hvalfangst.

2 Begrepsavklaring Ordene dyrevern, dyrevelferd og dyrs rettigheter brukes i dag om hverandre. Man kan skille på begrepene slik: Dyrevern er en bred og mer generell betegnelse på forsvar av dyrs interesser (Ellefsen 2013:137). Dyrevelferd er en fornorsking av engelske «animal welfare» og omhandler det enkelte dyrets situasjon ved å redusere dyrets lidelser mens de lever og brukes av mennesker (Ellefsen 2013:35). Dyrs rettigheter er en annerkjennelse av enkeltdyrets rettigheter til å ikke bli påført pine, og for mange, rett til liv. 1 Dette står i kontrast til dagens lovverk, der dyr defineres som menneskers eiendom og behandles som «ting skal kan eies, selges, leies, lånes bort, gis bort, mistes, avlives og bli gjenstand for eiendomsforbrytelser som tyveri, heleri og skadeverk» (Ellefsen 2013:37). Dyrs moralske status For å svare på noen moralske spørsmål slik som spørsmålet om hvordan vi bør behandle dyr må vi drøfte rundt verdigrunnlaget vårt, og hvilke normer eller prinsipper vi må følge for å handle etter det vi mener er etisk forsvarlig og ikke. Forvaltningen av dyr i Norge i dag er preget av et dominerende syn på at menneskets fornuft og selvbevissthet gir oss rett til å bruke dyr som vi ønsker. Dyrene anses altså å ha instrumentell verdi. Dette er til en viss grad blitt tatt tak i, for dyrevelferdloven av 2009 stadfester at dyr har verdi utover nytten ha for oss mennesker. 2 «Dyr har egenverdi uavhengig av den nytteverdien de måtte ha for mennesker. Dyr skal behandles godt og beskyttes mot fare for unødige påkjenninger og belastninger.» Lov om dyrevelferd (2009), 3 Dyrevelferdsloven i Norge anerkjenner altså dyrs egenverdi, og gir dem som sådan moralsk status. Dette gir en slags beskyttelse i at vi mennesker blir forpliktet til å ta hensyn til deres velferd. Spørsmål videre blir dermed: Hvilken moralske status skal dyr ha i Norge? Hvilke verdier og normer bør vi ta hensyn til når vi foretar belsutninger om bruk av dyr? Flere dyrevernorganisasjoner har kritisert dyrevelferdsloven for ikke å svare konkret på dette. Verdilinje Rune Ellefsen tegner opp fire diskurser i dyrevelferdsdebatten i sin bok «Med lov til å pine - om bruk og beskyttelse av dyr»: Kritikkdiskursen, reguleringsdiskursen, dyrerettighetsdiskursen og dyreproduksjonsdiskursen (Ellefsen 2013:76). Kritikkdiskursen kjennetegnes ved at det uttrykkes skepsis til måten dyr behandles på innen industrialisert husdyrhold, men uten at spørsmål om dyrs rett til liv og den generelle legitimiteten i dagens produksjonsdyrehold problematiseres. Reguleringsdiskursen kjennetegnes ved en forståelse av regulering av dyrehold innen de rammene som er satt av forskrifter og bestemmelser

3 Dyrerettighetsdiskursen kjennetegnes ved at det stilles grunnleggende prinsipielle spørsmål om dyrs status i samfunnet og i gjeldende lovverk. Dyreproduksjonsdiskursen kjennetegnes ved fokuset på praktiske og økonomiske konsekvenser av dyrevelferdsloven for næringen som driver industrielt husdyrhold. For bedre forståelse av diskursene, se figur under. Aktørene og diskursene innen dyrevelferdsdebatten 3 Diskursenes kjennetegn: Problematisering av dyrs rettslige og moralske status. Diskursenes sosiale konsekvens: Endring av dyrs rettslige og moralske status. Diskursenes kjennetegn: Legitimering av synes på dyr som eiendom og varer. Diskursenes sosiale konsekvenser: Reproduskjon av dyrs rettslige og moralske status. Miljøpartiet De Grønne har tradisjonelt lagt seg på mer eller mindre samme linje som Dyrevernalliansen, der vi stiller spørsmål rundt dyrs status i samfunnet, mener at dyr har rett til ikke å bli påført pine og kritiserer dagens dyrehold. Vi ønsker derimot ikke å legge ned dyrehold i landbruket og mener ikke at dyr har rett til liv. Dette er også den linjen plattformen er lagt på men dette er det lov til å være uenig i! 3 Figuren er direkte kopiert fra Ellefsen 2013:86.

4 Kapittelinndeling I en vurdering av partienes dyrevernspolitikk av NOAH fra 2013, kommer det fram at Miljøpartiet De Grønne er det mest dyrevennlige partiet og har den mest offensive dyrevernspolitikken. 4 Dette kommer også fram i samtalene jeg har hatt om dyrevernpolitisk plattform med dyrevernsorganisasjonene. Dyrevern er et felt Miljøpartiet De Grønne er gode på og noe av det viktigste Grønn Ungdom kan gjøre for å sette dyrevern på dagsorden, er å jobbe for å bevare punktene som allerede er i partiprogrammet. Etter et lite dypdykk er det likevel klart at det er flere områder som ikke nevnes i arbeidsprogrammet til Miljøpartiet De Grønne. I drøftingen under er det først og fremst disse punktene jeg argumenterer for. I et forsøk på å dekke all forvaltning av dyr i Norge, har jeg delt opp plattformen i fem deler:1. Et dyrevennlig landbruk, 2. Pelsdyr og forsøksdyr, 3. Dyr i familie og oppvekst, 4. Underholdning og 5. Ville dyr. Kapittel 1: Et dyrevennlig landbruk Punkt 1.7 Om husdyr i løsdrift Etter innspill fra Dyrevernalliansen er det særlig løsdrift er tema Grønn Ungdom må ta tak i. Det er noen elementer her det er verdt å drøfte. Miljøpartiet De Grønne mener at Norge så langt det lar seg gjøre skal være selvforsynt og dermed må ta i bruk store deler av landet til matproduksjon. Dette betyr at det er viktig for oss som parti å støtte småskalalandbruk og husdyr i løsdrift kan være en økonomisk utfordring for småskalabønder. Det er flere forhold å ta tak i her: For det første kan småskalalandbruk vinne på mer løsdrift. I Norge utgjør dyrka mark kun 3 % av landarealet. 5 Skal Norge være selvforsynte, må beiteressursene utnyttes bedre. Småskala dyrehold kan som sådan sikre god dyrevelferd gjennom løsdrift som benytter seg av beiteressurser. For det andre er det ikke nødvendigvis sånn at småskala landbruk automatisk betyr god dyrevelferd. Argumentene som tilsier at det skulle være det, er at bonden får bedre tilsyn over egne dyr. Det er likevel verdt å merke seg at mange av dyra i landbruket har det bedre i det mennesker involverer seg mindre i livene deres og kan danne egne flokksystem og egne rutiner (f.eks. i bruk av melkerobot). I 2004 fastsatte Landbruks- og matdepartementet krav om løsdrift for storfe til Dette kravet er nå utsatt til Dyrevernalliansen tar til ordet for at dyrevelferd ofte ofres for distriktspolitikk, og det er blant annet det som har skjedd her. Jeg har likevel satt 2024 som frist, i det jeg mener at Grønn Ungdom bør anse dette som et dyrevelferdstiltak som haster. Punkt 1.7 i utkast til dyrevernpolitisk plattform som foreligger lyder altså nå: 1.7 Kreve at husdyr i landbruket skal gå over i løsdrift til 2024 som planlagt og at det tilrettelegges for utemuligheter. Øke støtten til tiltak som kan dempe konfliktene mellom rovdyr og beitebruk, inkludert gjeting, gjerding, overvåking og bruk av raser med naturlig forsvarsinstinkt. Punkt 1.9 og 1.10 Om fiskeoppdrett

5 Fiskenæringa er et stort felt i seg selv og kunne nesten vært et eget kapitel. Punktene om fiskeoppdrett er først og fremst inspirert av denne artikkelen fra Dyrevernalliansen sine nettsider, hvor det legges ut om helseproblemer hos særlig laks i oppdrettsnæringa. 6 Disse helseproblemene kan sammenlignes med det vi ser hos kylling, i det fisken er avlet opp til å vokse raskere enn det kroppen deres i realiteten tåler. Punktet om oppdrettsfisk har fått inn tre konkrete punkter på hvordan å bedre dyrevelferden; innføre maksimumsgrenser for antall fisk i en mær, innføre stressreduserende tiltak og stoppe triploid laks fra å tas i bruk i stor skala. Triploid laks er sterilisert laks som skal hindre at oppdrettslaks rømmer og formerer seg med villaks. Dette gjøres ved at fiskens egg, som vanligvis er diploid og har ett kromosom fra hver forelder, beholder begge kromosomene fra mor og ett fra far og således blir triploid. Denne løsningen medfører store lidelser hos fisken, blant annet ved skjelettdeformasjoner, feilutvikling av hjertesekk, grå stær og nedsatt appetitt. Punkt 1.9 som fiskeoppdrett lyder nå: 1.9 Sikre bedre dyrevelferd hos oppdrettsfisk, blant annet ved å innføre lavere maksimumsgrenser for antall fisk i en mær, innføre stressreduserende tiltak og stoppe triploid laks fra å tas i bruk i stor skala. Kapittel 2: Pelsdyr og forsøksdyr Punktene i dette kapitelet handler i stor grad om verdispørsmålet rundt hvordan samfunnet skal forholde seg til unødig lidelse i bruk av dyr. Punktene kan derfor framstå som svært generelle. I spørsmålet om dyreforsøk, er det viktig å presisere at Grønn Ungdom i forslaget slik det foreligger ikke går inn for et forbud generelt, men at vi legger til noen restriksjoner. Bruk av dyr i forskning skal ikke være smertevoldende eller forårsake stress og angst. Der man kan erstatte dyreforsøk bør dette gjøres. Forbud mot kosmetikktesting på dyr ble innført i EU og EØS i Dette punktet fra Miljøpartiet De Grønnes arbeidsprogram er dermed utdatert. Husholdningsprodukter, derimot, dekkes ikke av Kosmetikkdirektivet og det er fremdeles lovlig å teste produkter som oppvaskmidler og vaskemidler på dyr. 7 Det er derfor lagt til et punkt i plattformen om atte bør forbys. Kapittel 3: Dyr i familien og oppvekst Punkt 3.2 Om dyresertifikat Talsperson Lage Nøst har tidligere uttalt seg om at det bør innføres dyresertifikat i Norge. Dette skal forhindre at mennesker anskaffer seg kjæledyr som de ikke vet hvordan de skal ta vare på. 8 Innføre dyresertifikat, slik at alle som anskaffer seg dyr må kunne bevise at de har et gjennomført kurs i godt dyrehold for den aktuelle arten. Punkt 3.4 Om dyrebutikker Til tross for at noen dyr får det bedre hos nye eiere, er det vanskelig å forsvare produksjon og dyrehold i dyrebutikker i et dyrevelferdsperspektiv. Det er sjelden dyrebutikker selv har kapasitet til å drive selvstendig, dyrevennlig og målrettet avl av en eller flere arter. Dyrene

6 som anskaffes er som regel bestilt fra masseoppdrett. Her avles det fram nye dyr løpende og de som ikke selges, avlives. 9 I Norge i dag selges ikke hund og katt i dyrebutikker. Det er arbeidsutvalgets synspunkt at dette også må gjelde fugl og andre pattedyr av de samme årsakene. Punkt 3.5 Om hjemløse kjæledyr Trap-neuter-return er et program for hjemløse katter som skal legge til rette for at de kan få et godt liv selv om de ikke tilhører noen mennesker. Kattene fanges for å bli kastrert og vaksinert, før de slippes tilbake der de ble funnet. 10 Programmet sørger for færre utekatter og tillater katter å bli en positiv del av bybildet heller enn negativ (sjekk Cats of Istanbul!). Dette er en gladsak vi som parti kan tjene mye på og anbefales av NOAH. Punkt 3.7 Om dyrevelferd i skolen Grønn Ungdom vedtok i resolusjonen Dyr har egenverdi!uat dyrevelferd skulle inn i skolen. Dette er blitt konkretisert i den nye plattformen, slik at det lyder 3.7 Innføre dyrevelferd som en del av etikkundervisningen i skolen. Dette kommer i tillegg til punkt 1.11 som handler om å opprette et Opplysningskontor for dyrevelferd, som blant også skal skoleelever om dyr og fisks artstypiske behov og evne til å føle frykt og smerte. Kapittel 4: Underholdning Punktene i kapittel 4 har skapt mye debatt i arbeidsutvalget. Fordi mange blir kjent med og glad i dyr gjennom underholdning, kan dette være et vanskelig felt som potensielt kan støte selverklærte dyrevenner fra oss. Punkt 4.2 Om dyr i konkurranse Dyr i konkurranse gjelder f.eks. ved ulike type hestesporter, kjæledyrutstillinger og hundeløp- og kjøring. Mange dyr blir påført lidelse i disse industriene og det er arbeidsutvalgets synspunkt at Grønn Ungdom må tørre å ta denne debatten. For mer informasjon, se for eksempel denne artikkelen om hestehold. 11 Punktet om konkurranse lyder nå: 4.2 Sette høyere krav for dyrevelferd ved bruk av dyr i konkurranse. Øke andel tilsyn på konkurranser og utstillinger der dyr blir brukt. Punkt 4.3 Om dyreparker Etter at Kristiansand Dyrepark avlivet wallaby-kenguruer for å få plass til geparder i dyreparken i 2013, har det vært mye oppmerksomhet rundt dyrevelferd i dyreparkene. Mange mener dyreparkene tilbyr positive opplevelser med nærkontakt med dyr og at de er viktig for vern av arter. 12 Dyrebeskytelsen skriver om dette: Dyreparkene hevder at deres virksomhet bidrar til å redde truede dyrearter, men kan ikke bevise påstanden. Nærmere dyrearter regnes som truet i verdenssammenheng. Til sammenligning har dyreparker på verdensbasis totalt bidratt til færre enn tyve reintroduksjoner av populasjoner tilhørende slike arter i

7 naturen. Det finnes ikke beviser for at dyreparker har reddet en eneste art fra utryddelse. 13 Dette punktet har skapt mye debatt i arbeidsutvalget. Vi har likevel landet på at vern av truede arter er viktig nok til at dette også må kunne skje i dyreparker. Punktet lyder altså nå: 4.3 Utfase hold av dyr i dyreparker, med unntak av tilfeller hvor dyreholdet er begrunnet i vern av truede arter. Kapittel 5: Ville dyr Norsk natur og ville dyr er statens eiendom og må sees i tråd med dyrevelferdsloven og behandling av dyr for forøvrig. Likevel avlives f.eks. rev, bevere og mår fordi de anses som skadedyr. 14 Punkt 5.1 Om fangst- og jaktformer Jaktformer som løshundjakt, snarfangst og hiejakt forårsaker stor redsel og lidelsene for byttedyrene. Vi har derfor utarbeidet et punkt som lyder 5.1 Revidere alle fangst- og jaktformer i Norge med henhold til dyrevelferdsloven. Punkt 5.2 Om rovdyr Rovdyr skaper mye debatt, både internt i partiet og utenfor. Likevel har Miljøpartiet De Grønne gått hardt ut mot rovdyrforliket og er blant de partiene som er mest positiv til ulv i Norge. Arbeidsutvalget mener vi skal fortsette å legge oss på denne linjen, og har derfor innstilt på følgende punkt: 5.2 Øke bestandsmålet for rovdyr i Norge, samt utvide ulvesonen. Punkt 5.3 Om hval- og selfangst Det har vært viktig for meg som saksbehandler at Grønn Ungdom arbeider for å beholde det kontroveriselle punktet om hval- og selfangst fra arbidsplanen i Miljøpartiet De Grønne. Mange spør seg om hvorfor vi ikke skal ha hvalfangst i Norge. Jeg snur spørsmålet og lurer på hvorfor vi skal ha det. I 1993 trosset Norge, sammen med Japan og Island, Den internasjonale hvalfangstkommisjonens (IWC) forbud mot kommersiell hvalfangst, og gjenopptok fangsten på vågehval. De vanligste argumentene for norsk hvalfangst var da at hvis ikke hvalen fanges, spiser den opp fisken vår. 15 Hvalfangstforkjempere mener også at man skal kunne høste av naturen, og at dette bør gjelder hval likeså vel som elg og hjort. Det er flere elementer å ta tak i her: Nyere forskning viser at hvalens nitorogenutslipp og avføring er vesentlige tilføringer til fisk lenger ned i næringskjeden. Det betyr at forekomst av hval ikke reduserer, men faktisk ser ut til å øke noen fiskebestander. Det er mange forskere som mener å observere både kultur og selvbevisshet hos mange hvalarter, og viser til at hvalens intelligens og følelsesliv gjør at den vanskelig kan Johansen, Hanne (2014). Ecological Ethics in the Debate about Norwegian Whaling.

8 sammenlignes med annet oppfatning at dyr med slike verdi og at dette bør oss til dem. vilt. 16 Det er saksbehandlers egenskaper har en moralsk affektere hvordan vi forholder Et siste argument mot hvalfangst er at dette ikke er lønnsomt. Subsidiene den norske stat legger i hvalfangst ser ikke ut til å gå i pluss på den andre siden og flere dagligvarekjeder har sluttet å selge hvalkjøtt på grunn av lav etterspørsel. 17 Punkt 5.4 Om slåmaskiner og jernbane Arbeidsprogrammet til Miljøpartiet De Grønne har en del punkter om ville dyr som er veldig konkrete og som det går av å generalisere. Dette gjelder både punktet om påkjørsel av jernbane og punket om rådyrkalver og slåmaskiner. Disse er blitt slått sammen til å lyde: 5.4 Innføre obligatoriske tiltak for å hindre ville dyr uhensiktsmessig blir avlivet av menneskelig aktivitet ved for eksempel trafikk, slåmaskiner og jernbane. Landsstyrets konklusjon Utkastet til plattformen og drøftingen er preget av en lite objektiv holdning til spørsmålet, og bør derfor sees på med et kritisk blikk. Det er likevel mange punkter her som jeg mener Grønn Ungdom bør stille seg bak, om ikke annet, for å skape debatt. Jeg har også behov for å understreke at det er dyrene som bør legges til grunn for argumentasjonen i plattformen. Det betyr at selv om kjøttindustrien forårsaker enorme klimagassutslipp, bør ikke dette være hovedargrumentasjonen for å redusere kjøttindustrien her. I alt for mange saker blir dyrevern sekundærårsaken for å endre en praksis. I denne plattformen bør dyrevern være primærårsaken. Landsstyrets vedtak F1: Landsstyret vedtar dyrevernpolitsk plattform slik den foreligger. Vedlegg: 3 - Dyrevernpolitsk plattform 16 Whitehead & Rendell (2015). The Cultural Lives of Whales and Dolphins. 17

9 GRØNN UNGDOMS DYREVERNPOLITISKE PLATTFORM Vedtatt av Grønn Ungdoms landsstyre Til tross for økende kunnskap om dyrs atferd, behov, intelligens og følelser, utnyttes flere dyr enn noen gang før. Dyrevelferdslovens formål er å fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Solidaritetsprinsippene i Miljøpartiet De Grønne at man skal utøve politikk i solidaritet med dyr og natur. Grønn Ungdom mener at dette må speiles i dyrevelferdspolitikken. Grønn Ungdom ser på dyr som sansende enkeltindivider med et ønske om å leve og som er bevisste på verden rundt seg. Dyr er sansende vesener, ikke ting. Dette må gjenspeiles i dyrevelferdspoltikken! 1. Et dyrevennlig landbruk Landbruket er den sektoren i Norge som forvalter flest dyr, med over 100 millioner individer av ulike arter. Forvaltningen har en tendens til å tilsidesette enkeltindividene med økonomisk fortjeneste. Dyr har rett til ikke å bli pint og der bør settes klare rammer for dyreholdet i landbruket. Grønn Ungdom vil derfor: 1.1 Kreve at dyr i fangenskap skal ha utfoldelse for sine artstypiske behov, uavhengig av økonomiske hensyn. 1.2 Sette som nasjonalt mål å redusere kjøtt- og meieriforbruket og fremme vegetariske og veganske alternativer i offentlige innkjøp. Statens engasjement i opplysningskontorene for kjøtt og andre animalske produkter må avvikles til fordel for støtte til næringsuavhengig opplysning om mat og helse. Opplysningen må ta hensyn til dyrevelferd. 1.3 Gjennomgå næringsforskrifter som regulerer håndtering av dyr. Dette for å sikre at intensjonene i dyrevelferdsoven etterfølges i bedre praktisk regelverk. 1.4 Endre slakteindustrien slik at dyretransporter blir kortere, og høyst fire timer lange. Bruk av mobile slakteri og gårdsslakteri er en del av løsningen. Dyra skal ha fri tilgang til vanningsautomat underveis, eller annenhver time. Dersom kravene ikke oppfylles, må mobilt slakteri påkostes. 1.5 At kylling skal anses som enkeltindivider med de rettigheter som følger av Dyrevelferdsloven. Kylling i oppdrett må følge VKMs anbefalinger om maksimalt 25 kg kylling per m2, heller enn dagens regelverk, som har en maksgrense på 36 kg/m Avl og import av dyreraser som genetisk medfører vesentlige helseskader eller

10 lidelser for dyrene må ikke tillates. 1.7 Kreve at husdyr i landbruket skal gå over til løsdrift så fort som mulig og at det tilrettelegges for utemuligheter. 1.8 Sikre bedre dyrevelferd hos oppdrettsfisk, blant annet ved å innføre lavere maksimumsgrenser for antall fisk i en mær, innføre stressreduserende tiltak og stoppe triploid laks fra å tas i bruk. Støtte dyrevennlige metoder for å fjerne lakselus, f. eks metoden Thermolicer til fordel for medikamenter. 1.9 Opprette et eget dyretilsyn under klima- og miljødepartementet, og lovfeste husdyrtilsyn ved veterinær to ganger i året Statens engasjement i opplysningskontoret for kjøtt og andre animalske produkter må avvikles umiddelbart til fordel for næringsuavhengig opplysning om mat sett i sammenheng med dyrevelferd. 2. Pelsdyr og forsøksdyr Til tross for at den norske dyrevelferdsloven stadfester at dyr ikke skal bli utsatt for unødvendig lidelse, holder Norge fortsatt dyrehold som vanskelig kan ansees som nødvendig. Dette gjelder pelsdyrindustrien som påfører stor lidelse for rovdyr som ikke hører hjemme i bur, men også mye av bruken av dyr i industri og forskning. Grønn Ungdom vil derfor: 2.1 Umiddelbart forby oppdrett av pelsdyr og omgjøre subsidiene til omstillingsstøtte i avviklingsperioden. Blir ikke et forbud innført straks, må statsstøtten til pelsdyrnæringen umiddelbart avvikles. 2.2 Forby produksjon, import og salg av produkter som påfører dyr unødig fysisk eller psykisk lidelse. 2.3 Stramme kraftig inn på kravene som stilles til smertevoldende dyreforsøk og dyreforsøk som forårsaker stress og angst. Erstatte dyreforsøk så langt som mulig med andre metoder, redusere antall dyr per forsøk og forbedre forholdene for dyrene som blir brukt i forsøk, blant annet ved riktig bruk av smertestillende midler og bedre oppholdsrom. 2.4 Forby testing av husholdningsprodukter på dyr. 3. Dyr i familien og oppvekst Dyr som blir holdt som kjæledyr ansees gjerne som en del av familien og får rikelig med stell og oppmerksomhet - og har etter alt å dømme gode liv. Likevel er ikke disse dyrene også svært sårbare for dyremishandling og skjødesløshet. Grønn Ungdom vil derfor: 3.1 Skjerpe rasekrav for landbruks- og familiedyr. Avl og import av dyreraser som

11 genetisk medfører vesentlige helseskader eller lidelser for dyrene må ikke tillates. 3.2 Utrede innføring av dyresertifikat. 3.3 Påby ID-merking av kjæledyr og oppfordre kjæledyreiere til å kastrere selskapsdyr. 3.4 Utfase produksjon og salg av fugl og pattedyr i dyrebutikker. 3.5 Etablere og støtte sentre for hjemløse dyr i de største byene. Sentrene skal drive omplassering og gi informasjon til publikum om dyrehold og dyrs atferd, samt støtte frivillig arbeid med oppstalling og omplassering av dyr over hele landet. Utvikle omsorgsprogram som «Trap-Neuter-Return» for hjemløse katter. 3.6 Opprett holde forbudet mot herptiler, og lovliggjøre hold av herptiler slik at dyrene får tilgang på veterinærhjelp dersom en person har skaffet seg et slikt dyr på trass av forbudet mot import. 3.7 Innføre dyrevelferd som en del av etikkundervisningen i skolen. 3.8 Opprettholde prøveprosjektene med dyrepoliti og innføre dette i resten av landet. 4. Underholdning Dyr i konkurranse- og underholdningindustrien er ufrivillige deltagere som sliter ut kroppene sine og ikke får utløp for deres artstypiske behov. Grønn Ungdom mener at disse dyrene har egenverdi utover prestasjon og må behandles deretter. Grønn Ungdom vil derfor: 4.1 Forby misbruk av dyr til underholdning, inkludert ville dyr i sirkus. 4.2 Sette høyere krav ved bruk av dyr i konkurranse. Øke andel tilsyn på konkurranser og utstillinger der dyr blir brukt. 4.3 Utfase hold av dyr i dyreparker, med unntak av tilfeller hvor dyreholdet er begrunnet i vern og reintroduksjon av truede arter. 4.4 Forby bruk av dyr i konkurranser hvor økonomiske insentiver kan føre til mishandling av dyr. 5. Ville dyr Det finnes ikke lenger noe sted på denne jorden som er helt fri for menneskelig påvirkning. Norsk natur og ville dyr er statens eiendom og må dermed sees i tråd med dyrevelferdsloven og behandling av dyr for forøvrig. Grønn Ungdom mener at det skal legge til ville dyrs utfoldelse uavhengig av menneskets bekvemhet. Grønn Ungdom vil derfor: 5.1 Revidere alle fangst- og jaktformer i Norge med henhold til dyrevelferdsloven. 5.2 Øke bestandsmålet for rovdyr i Norge, samt utvide ulvesonen.

12 5.3 Kutte subsidier til hvalfangst 5.4 Forby all fangst på havpattedyr som hval og sel. 5.5 Innføre obligatoriske tiltak for å hindre ville dyr uhensiktsmessig blir avlivet av menneskelig aktivitet ved for eksempel trafikk, slåmaskiner og jernbane.

1. Et dyrevennlig landbruk

1. Et dyrevennlig landbruk Vedtatt av Grønn Ungdoms landsmøte 27.11.2016 Til tross for økende kunnskap om dyrs atferd, behov, intelligens og følelser, utnyttes flere dyr enn noen gang før. Dyrevelferdslovens formål er å fremme god

Detaljer

Til Landsstyret Kopi MDGs sentralstyre Dato 31. juli 2016 Fra Isa M. A. Isene, generalsekretær

Til Landsstyret Kopi MDGs sentralstyre Dato 31. juli 2016 Fra Isa M. A. Isene, generalsekretær Til Landsstyret Kopi MDGs sentralstyre Dato 31. juli 2016 Fra Isa M. A. Isene, generalsekretær Møtedato: 30. juli 31. juli 2016 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 10:30-19:00, 09:00-15:30

Detaljer

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet

BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD. partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1. Omstillingsmidler. etablering av ny landbruksvirksomhet BEST OG VERST PÅ DYREVELFERD partiprogram 2013-17 6-5+ 5-4 3+ 3 2 1 1 // Pelsdyroppdrett Innføre bud mot pelsdyroppdrett. Blir ikke et bud innført straks, vil statsstøtten til pelsdyrnæringen avvikles.

Detaljer

Dyrevelferd ved fang og slipp av marin fisk

Dyrevelferd ved fang og slipp av marin fisk Dyrevelferd ved fang og slipp av marin fisk Regelverk og forvaltning. Steinar Johnsen, Mattilsynet. Gardermoen, 5. september 2018 Målet med min presentasjon er å vise: hva regelverk, forarbeider mv sier

Detaljer

Til Kopi Dato Frå Møtedato: Møtested: Møtetid: Tilstade Lage Nøst Anna Serafima Svendsen Kvam Isa Maline Alstadius Isene John Slinning Jannesson

Til Kopi Dato Frå Møtedato: Møtested: Møtetid: Tilstade Lage Nøst Anna Serafima Svendsen Kvam Isa Maline Alstadius Isene John Slinning Jannesson Til Arbeidsutvalet Kopi Landsstyret Dato 19.10.2016 Frå Ola Eian Møtedato: 18.10.2016 Møtested: Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 18.00-21:00. Debattskolering frå 17:00 Tilstade Lage Nøst Talsperson Anna

Detaljer

Refusjonsskjema med bilag sendes til innen én måned etter det aktuelle arrangementets slutt.

Refusjonsskjema med bilag sendes til innen én måned etter det aktuelle arrangementets slutt. 1 Til Landsstyret Kopi Arbeidsutvalget, MDGs sentralsstyre Dato 1. juni 016 Fra Isa Maline Alstadius Isene, generalsekretær 1 Møtedato: 0.-1. juli 016 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid:

Detaljer

Det her er min høringsuttalelse til ny lov om dyrevelferd. Sender det med som vedlegg.

Det her er min høringsuttalelse til ny lov om dyrevelferd. Sender det med som vedlegg. Fra: arild tornes [arild.tornes@gmail.com] Sendt: 17. februar 2008 21:35 Til: Postmottaket Emne: Høringssvar Oppfølgingsflagg: Følg opp Status for flagg: Fullført Vedlegg: Rettsløst dyrevern.doc Det her

Detaljer

Partiundersøkelse om dyrevelferd før stortingsvalget 2013

Partiundersøkelse om dyrevelferd før stortingsvalget 2013 Partiundersøkelse om dyrevelferd før stortingsvalget 2013 1. Hva mener ditt parti er de viktigste dyrevelferdsspørsmålene i Norge i dag? Hva vil ditt parti gjøre med disse spørsmålene? Hvilke mål har dere

Detaljer

Høringsnotat. Forslag om endring av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven)

Høringsnotat. Forslag om endring av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) Høringsnotat Forslag om endring av lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd (dyrevelferdsloven) Høringsfrist: 15. mai 2017 1 Innhold Høringsnotat... 1 1. OVERSIKT OVER HØRINGSNOTATETS FORSLAG... 3 2. GJELDENDE

Detaljer

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Innledning Om retningslinjene Disse retningslinjene er utarbeidet av Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi (NENT) for å

Detaljer

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning NENT Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi ETISKE RETNINGSLINJER FOR BRUK AV DYR I FORSKNING ISBN: 978-82-7682-083-6 (trykket

Detaljer

REFERAT FRA AU

REFERAT FRA AU Til Kopi Arbeidsutvalget Landsstyret, sentralstyret MDG Dato 03.10.2016 Fra Teodor Bruu REFERAT FRA AU-13-2016 Møtedato: 06.09.2016 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 17.30 Tilstede

Detaljer

Nye reguleringer i Norge og Europarådet

Nye reguleringer i Norge og Europarådet Nye reguleringer i Norge og Europarådet Animal welfare in fisheries and aquaculture, Workshop, Bergen Aquarium, 6-7 December Inger Helen Stenevik, Mattilsynet, Hovedkontoret, Seksjon dyrevern og kosmetikk

Detaljer

Vår referanse: 318/05-822.8 Deres referanse: Dato: 30. september 2005

Vår referanse: 318/05-822.8 Deres referanse: Dato: 30. september 2005 Landbruks og matdepartementet e-post postmottak@lmd.dep.no Vår referanse: 318/05-822.8 Deres referanse: Dato: 30. september 2005 Høringsinnspill til to alternativer for regulering av skinn fra hunder og

Detaljer

Fiskevelferd hvorfor er det viktig?

Fiskevelferd hvorfor er det viktig? Bilde med mørk bakgrunn kan erstatte hele det grå området eller plasseres til høyre for teksten. Fiskevelferd hvorfor er det viktig? Havbrukssamling 2016 Av Susanna Lybæk (vitenskapelig rådgiver, zoolog)

Detaljer

Jens Petter Grini Pedersen (hangouts) Arbeidsutvalgsmedlem. John Slinning Janneson og Ingvild Kessel blir valgt som henholdsvis ordstyrer og referent.

Jens Petter Grini Pedersen (hangouts) Arbeidsutvalgsmedlem. John Slinning Janneson og Ingvild Kessel blir valgt som henholdsvis ordstyrer og referent. Til Arbeidsutvalget Kopi Landsstyret, sentralstyret MDG Dato 8.3.216 Fra Ingvild Kessel Møtedato: 8. mars 216 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 1, Oslo Møtetid: 18. Tilstede Anna Serafima Svendsen

Detaljer

EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 1152/2011, forordning (EU) nr. 1153/2011 og vedtak 2011/874/EF)

EØS-henvisning: EØS-avtalen vedlegg I kap. I (forordning (EU) nr. 1152/2011, forordning (EU) nr. 1153/2011 og vedtak 2011/874/EF) Utkast til forskrift om endring forskrift om dyrehelsemessige betingelser for ikke-kommersiell transport av kjæledyr, forskrift om dyrehelsemessige betingelser for import og eksport av levende pattedyr,

Detaljer

Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål

Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål Vil noen betale ekstra for en glad laks? - dyrevelferd som avlsmål Kristian Ellingsen, Cecilie Mejdell, Hanne Marie Nielsen, Ingrid Olesen, Pirjo Honkanen, Ståle Navrud Bakgrunn Del av prosjektet Breedwell

Detaljer

SAKSLISTE. 001 Godkjenning av innkalling. 002 Valg av ordstyrer og referent. 003 Sosial runde. 004 Arbeidsutvalget og Grønn Ungdom

SAKSLISTE. 001 Godkjenning av innkalling. 002 Valg av ordstyrer og referent. 003 Sosial runde. 004 Arbeidsutvalget og Grønn Ungdom Til Arbeidsutvalget Kopi Landsstyret Dato 13.12.2015 Fra Isa Maline Alstadius Isene Møtedato: 13.12.2015 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 09.00-19:00 Tilstede Anna Serafima Svendsen

Detaljer

HØRING: ENDRING I FORSKRIFT OM DYREPENSJONAT OG LIGNENDE. DERES REF.: 2512/00. ARKIVNR.: 752.24. SAKSBEHANDLER: MARIA VEGGELAND.

HØRING: ENDRING I FORSKRIFT OM DYREPENSJONAT OG LIGNENDE. DERES REF.: 2512/00. ARKIVNR.: 752.24. SAKSBEHANDLER: MARIA VEGGELAND. NORSK HUSKATTFORENING Ragnhild Schibbyes vei 36 0968 OSLO Telefon 22 10 93 54 Konto 7877.08.49100 Mail: beikeset@chello.no Hjemmeside: http://home.no.net/huskatt Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen

Detaljer

Arbeidsutvalgsmedlem. Jens Petter Grini Pedersen (hangouts) Arbeidsutvalgsmedlem. Frafall Teodor Bruu Arbeidsutvalgsmedlem

Arbeidsutvalgsmedlem. Jens Petter Grini Pedersen (hangouts) Arbeidsutvalgsmedlem. Frafall Teodor Bruu Arbeidsutvalgsmedlem Til Arbeidsutvalget Kopi Landsstyret Dato 05.04.2016 Fra Isa Maline Alstadius Isene, referent Møtedato: 5. april 2016 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 18.00 Tilstede Anna Serafima

Detaljer

FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS

FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE. Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS FISKEVELFERD - RISIKO OG FORRETNINGSMULIGHET I STRATEGI OG LEDELSE Liv Monica Stubholt Advokatfirmaet Selmer AS Styret og ledelsen - rolleforståelse og grensesnitt Advokatfirmaet Selmer AS Analyse Utviklingstrekk

Detaljer

Fisk og dyrevelferd. Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter

Fisk og dyrevelferd. Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter Fisk og dyrevelferd Siri Martinsen, veterinær NOAH - for dyrs rettigheter Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks, men har et dyrehold i den blå åkeren som aldri ville blitt akseptert i andre

Detaljer

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter

Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter Kommunikasjon med forbruker utfordringer og muligheter Har Odd Magne relevant bakgrunn for å si noe om kommunikasjon med forbruker? Utdannet veterinær Spesialisert seg på gris Jobber i dag som fagsjef

Detaljer

Høringsinnspill til forslag om endring av dyrevelferdsloven

Høringsinnspill til forslag om endring av dyrevelferdsloven E-post: post@dyrsfrihet.no I Hjemmeside: www.dyrsfrihet.no Postadresse: Postboks 7027 St. Olavs Plass, 0130 Oslo Landbruks- og matdepartementet Postmottak@lmd.dep.no 11. mai 2017 Høringsinnspill til forslag

Detaljer

REFERAT FRA AU-6-15 SAKSLISTE. 166 Godkjenning av innkalling. Arbeidsutvalget. Landsstyret. Dato Guri Barka Martins. Møtedato:

REFERAT FRA AU-6-15 SAKSLISTE. 166 Godkjenning av innkalling. Arbeidsutvalget. Landsstyret. Dato Guri Barka Martins. Møtedato: Til Kopi Arbeidsutvalget Landsstyret Dato 12.10.16 Fra Guri Barka Martins REFERAT FRA AU-6-15 Møtedato: 04.10.2016 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 18.00 (skolering fra 17.00) Tilstede

Detaljer

Dyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Dyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Dyrevelferden i Norge 2. tertial 2016 Mattilsynets funn på tilsyn Dyr skal ha det godt Mattilsynet skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Det er dyreholderens ansvar at dyra har det bra. Mattilsynets

Detaljer

Forskrift om velferd for dyr i konkurranser

Forskrift om velferd for dyr i konkurranser Forskrift om velferd for dyr i Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd 6, 8, 10, 19 og 26, jf. delegeringsvedtak 11. juni 2010 nr. 814, og

Detaljer

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN

OM BRUK AV NØDVERGERETTEN OM BRUK AV NØDVERGERETTEN NØDVERGEPARAGRAFEN: (LOV OM FORVALTNING AV NATURENS MANGFOLD av 19. juni 2009, 17) Alminnelige regler om annet uttak av vilt og lakse- og innlandsfisk Smågnagere, krypdyr og lakse-

Detaljer

REFERAT FRA AU SAKSLISTE. 143 Godkjenning av innkalling. 144 Valg av ordstyrer og referent. Arbeidsutvalget. Landsstyret. Dato

REFERAT FRA AU SAKSLISTE. 143 Godkjenning av innkalling. 144 Valg av ordstyrer og referent. Arbeidsutvalget. Landsstyret. Dato Til Kopi Arbeidsutvalget Landsstyret Dato 16.11.2015 Fra Mattis Ulvang REFERAT FRA AU 12 15 Møtedato: 3.11.2015 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 17.00 (skolering fra 20.00) Tilstede

Detaljer

Forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser

Forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser Forskrift om velferd for hest og hund i konkurranser Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet (dato) med hjemmel i lov 19. juni 2009 nr. 97 om dyrevelferd 6, 8, 10, 19 og 26, jf. delegeringsvedtak 11.

Detaljer

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura

Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Svinekjøtt fra glad gris Av Odd Magne Karlsen, Fagsjef på Gris i Nortura Agenda Svineproduksjon sett fra næring og fra forbruker Hva er status på dyrevelferd hos norsk gris? Hva er god dyrevelferd og hvem

Detaljer

Guri Barka Martins Generalsekretær. Sebastian Teigen Nygård Sentralstyremedlem. Margit Fausko Miriam Langmoen Andreas Moksnes Sentralstyremedlem

Guri Barka Martins Generalsekretær. Sebastian Teigen Nygård Sentralstyremedlem. Margit Fausko Miriam Langmoen Andreas Moksnes Sentralstyremedlem Til Sentralstyret Kopi Landsstyret Dato 21. mai 2019 Fra Rauand Ismail, sentralstyremedlem. Møtedato: 21. mai 2019 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19B Møtetid: 18:00-21:00 Tilstede Hulda Holtvedt

Detaljer

Tilstede Lage Nøst Talsperson Anna Serafima Svendsen Kvam Talsperson. Jens Petter Grini Pedersen (skype) Arbeidsutvalgsmedlem

Tilstede Lage Nøst Talsperson Anna Serafima Svendsen Kvam Talsperson. Jens Petter Grini Pedersen (skype) Arbeidsutvalgsmedlem Til Arbeidsutvalget Kopi Landsstyret, sentralstyret MDG Dato 5. mai 2015 Fra Andrea Søgnen Tveit, arbeidsutvalgsmedlem Møtedato: 5. mai 2015 Møtested: Hausmannsgate 19 Møtetid: 18.00 (skolering fra 17.00)

Detaljer

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014.

Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Uttalelser fra landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk 6. april 2014. Vedlagt er 4 uttalelser vedtatt av landsmøtet i Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk på Rica Hell Hotel i Stjørdal 6. april 2014. A:

Detaljer

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser

Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser Innholdsfortegnelse innkomne uttalelser 1. Pels 2. Dyrevelferd 3. Pant på pels 4. Avvikle pelsdyrnæringen innen 2020 5. Fusjonskraft 6. Subsidier av økologisk landbruk 7. Opprettelse av egen enhet i mattilsynet

Detaljer

3 Definisjoner Definisjonene i forsøksdyrforskriften 4 gjelder også i denne instruksen.

3 Definisjoner Definisjonene i forsøksdyrforskriften 4 gjelder også i denne instruksen. Utkast til instruks for forsøksdyrforvaltningen Fastsatt av Landbruks- og matdepartementet og Fiskeri- og kystdepartementet (dato), jf. lov 19. juni 2009 om dyrevelferd 13, forskrift (dato) om bruk av

Detaljer

Dyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Dyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Dyrevelferden i Norge 3. tertial 2016 Mattilsynets funn på tilsyn Dyr skal ha det godt Mattilsynet skal fremme god dyrevelferd og respekt for dyr. Dyreholderen har ansvaret for at dyra har det bra. Mattilsynets

Detaljer

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 10/732

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 10/732 SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 10/732 Dok.nr: 6 Arkiv: FA-X31 Saksbehandler: Monicha Marthinussen Harjang Dato: 23.11.2010 BEHANDLING AV UTKAST TIL NYE POLITIVEDTEKTER Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato Formannskapet

Detaljer

REFERAT FRA AU Arbeidsutvalget. Landsstyret. Dato Guri Barka Martins. Møtedato:

REFERAT FRA AU Arbeidsutvalget. Landsstyret. Dato Guri Barka Martins. Møtedato: Til Kopi Arbeidsutvalget Landsstyret Dato 12.01.17 Fra Guri Barka Martins REFERAT FRA AU-2-17 Møtedato: 10.01.2017 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 18.00 (skolering fra 17.00) Tilstede

Detaljer

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet).

Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veileder for hold av hund utendørs Publisert: 24.01.2005 Fastsatt 15.05.2003 av Statens dyrehelsetilsyn Sentralforvaltningen (nå Mattilsynet). Veilederen representerer Mattilsynets vurdering av hvordan

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 2. tertial 2017 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 2. tertial 2017 Sammendrag og kommentarer til noe av de viktigste funnene

Detaljer

NOAH for dyrs rettigheter vil kommentere dette med følgende: Tydeliggjøre at Mattilsynet oppfordres til å samarbeide med frivillige 1

NOAH for dyrs rettigheter vil kommentere dette med følgende: Tydeliggjøre at Mattilsynet oppfordres til å samarbeide med frivillige 1 Til: Det Kongelige Landbruks- og Matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 Oslo E-post: postmottak@lmd.dep.no Deres ref: 16/229 21.06.2017 Svar på høring Endring av dyrevelferdsloven 32 NOAH for dyrs rettigheter

Detaljer

REFERAT FRA AU

REFERAT FRA AU Til Kopi Arbeidsutvalget Landsstyret, sentralstyret MDG Dato 13.05.2016 Fra Lage Nøst REFERAT FRA AU-9-2016 Møtedato: 03.05.2016 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 18.00 21:00 (skolering

Detaljer

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd

Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Tap av beitedyr kompleksitet i tapsbildet og ivaretakelse av dyrevelferd Rovviltseminar Saltstraumen 12. 13. mars 2013 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Regionkontoret for Nordland Husdyras

Detaljer

NORSK HUSKATTFORENINGS KOMMENTAR TIL NÆRINGSKOMITEEN OM STORTINGSMELDING NR. 12 (2002-2003) OM DYREHOLD OG DYREVELFERD

NORSK HUSKATTFORENINGS KOMMENTAR TIL NÆRINGSKOMITEEN OM STORTINGSMELDING NR. 12 (2002-2003) OM DYREHOLD OG DYREVELFERD NORSK HUSKATTFORENING Ragnhild Schibbyes vei 36 0968 OSLO Telefon 22 10 93 54 Konto 7877.08.49100 Mail: beikeset@chello.no Hjemmeside: http://home.no.net/huskatt Oslo, 18.02.03 NORSK HUSKATTFORENINGS KOMMENTAR

Detaljer

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning - Kommentarer

Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning - Kommentarer Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning - Kommentarer NENTs Lansering av retningslinjene, Havforskningsinstituttet i Bergen, 26. september 2018 Gunvor Knudsen Seniorrådgiver, Mattilsynet Mattilsynet,

Detaljer

Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015:

Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015: Sak 9-6 Innsendt fra NJFF-Møre og Romsdal og Stjørdal JFF «Fang og slipp» Forslag fra NJFF-Møre og Romsdal Følgende sak ønsker NJFF Møre og Romsdal å melde inn til landsmøtet 2015: «Det skal ikke benyttes

Detaljer

Sammendrag 4. Metode 5. Antall dyrehold 7

Sammendrag 4. Metode 5. Antall dyrehold 7 Sideoversikt Sammendrag 4 Metode 5 Antall dyrehold 7 Antall tilsyn 8 Antall tilsynsbesøk i dyrehold totalt 8 Antall tilsynsbesøk i dyrehold hvor dyrevelferd har vært fokusområde 8 Antall dyrehold det er

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2017 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2017 Sammendrag og kommentarer til noe av de viktigste funnene

Detaljer

Innspill fra Norecopa

Innspill fra Norecopa Ot.prp. nr. 15 (2008 2009) Om lov om dyrevelferd Høring i Stortingets næringskomité 22. januar 2009 Innspill fra Norecopa Norges konsensus-plattform for erstatning, reduksjon og raffinering av dyreforsøk

Detaljer

Hold og utsetting av vilt. Nils Kristian Grønvik, Miljødirektoratet

Hold og utsetting av vilt. Nils Kristian Grønvik, Miljødirektoratet Hold og utsetting av vilt Nils Kristian Grønvik, Miljødirektoratet Forbud mot hold av vilt i fangenskap Viltloven 7 (forbud mot vilt i fangenskap) Ingen skal holde vilt i fangenskap med mindre annet følger

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. og 2. tertial 2018 Mattilsynets funn på tilsyn 1 Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. og 2. tertial 2018 Fra 1. januar til og med 31. august 2018 gjennomførte

Detaljer

SAKSLISTE. 040 Godkjenning av innkalling. 041 Valg av ordstyrer og referent. Arbeidsutvalget. Kopi Landsstyret, sentralstyret MDG. Dato

SAKSLISTE. 040 Godkjenning av innkalling. 041 Valg av ordstyrer og referent. Arbeidsutvalget. Kopi Landsstyret, sentralstyret MDG. Dato Til Arbeidsutvalget Kopi Landsstyret, sentralstyret MDG Dato 07.03.2017 Fra Jonas Nilsen Møtedato: 07.03.2017 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 18.00 (skolering fra 17.00) Tilstede

Detaljer

Dyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Dyrevelferden i Norge 2. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Dyrevelferden i Norge 2. tertial 2015 Mattilsynets funn på tilsyn I perioden mai-august 2015 gjennomførte Mattilsynet tilsyn i 2534 dyrehold. På 94 % av disse tilsynene var dyrevelferd tema. Mattilsynet

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2019 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2019 Fra og med 1. januar til og med 30. april 2019 gjennomførte

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 1. tertial 2018 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 1. tertial 2018 Fra 1. januar til og med 30. april 2018 gjennomførte Mattilsynet

Detaljer

Sykdom og velferd hos ville dyr plikter, ansvar og rettigheter og - hvorfor bry seg? Bjørnar Ytrehus

Sykdom og velferd hos ville dyr plikter, ansvar og rettigheter og - hvorfor bry seg? Bjørnar Ytrehus Sykdom og velferd hos ville dyr plikter, ansvar og rettigheter og - hvorfor bry seg? Bjørnar Ytrehus Veterinærinstituttet innledning o særskilt forvaltningsorgan underlagt Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken

Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Mattilsynets rolle i rovviltproblematikken Møte Rovviltnemnda i Nordland Bodø 01.12.2016 Seniorrådgiver/veterinær Berit Gjerstad Mattilsynet, Region Nord Mattilsynets rolle i rovviltforvaltningen Sikre

Detaljer

REFERAT FRA AU SAKSLISTE. 133 Godkjenning av innkalling. 134 Valg av ordstyrer og referent. Arbeidsutvalget. Landsstyret, sentralstyret MDG

REFERAT FRA AU SAKSLISTE. 133 Godkjenning av innkalling. 134 Valg av ordstyrer og referent. Arbeidsutvalget. Landsstyret, sentralstyret MDG Til Kopi Arbeidsutvalget Landsstyret, sentralstyret MDG Dato 23.08.2016 Fra Mattis Ulvang REFERAT FRA AU-12-16 Møtedato: 23.08.2016 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 18.00 (skolering

Detaljer

Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket

Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket Tilsyn og oppfølging av brudd på dyrevelferdsloven i landbruket 11.11.2016 Anne Marie Jahr Seksjonssjef dyr Romerike og Oslo Hva skal vi snakke om? Litt om Mattilsynet organisering og oppgaver Dyrevelferdsloven

Detaljer

Arbeidsutvalgsmedlem. Jens Petter Grini Pedersen (hangouts) Arbeidsutvalgsmedlem

Arbeidsutvalgsmedlem. Jens Petter Grini Pedersen (hangouts) Arbeidsutvalgsmedlem Til Arbeidsutvalget Kopi Landsstyret, sentralstyret MDG Dato 27.09.2016 Fra Ingvild Kessel REFERAT AU-14-2016 Møtedato: 20.09.2016 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 18.00 (skolering

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd Fagsamling for produksjonstilskot og regionalt miljøprogram. Kristin Ness Avdelingssjef, avd.

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd Fagsamling for produksjonstilskot og regionalt miljøprogram. Kristin Ness Avdelingssjef, avd. Mattilsynets arbeid med dyrevelferd Fagsamling for produksjonstilskot og regionalt miljøprogram Kristin Ness Avdelingssjef, avd. Sunnmøre Jeg vil snakke om: Mattilsynet Organisasjonen Samfunnsoppdraget

Detaljer

FOLLDAL KOMMUNE. Rådmannen. Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO. Fra møtet i Kommunestyret den , sak nr.: 7/08.

FOLLDAL KOMMUNE. Rådmannen. Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO. Fra møtet i Kommunestyret den , sak nr.: 7/08. FOLLDAL KOMMUNE Rådmannen Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep 0030 OSLO Vår ref. Lopenr. Arkivkode Saksbehandler 08/78-5 740/08 V52 Brit Kværness Deres ref. Dato: 18.02.2008 MELDING OM POLITISK

Detaljer

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Mattilsynets arbeid med dyrevelferd rapport 3. tertial 2017 Mattilsynets funn på tilsyn Resultater av tilsyn med dyrevelferd 3. tertial 2017 Fra 1. september til og med 31. desember 2017 gjennomførte Mattilsynet

Detaljer

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017

Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Stortingsvalget 2013. Om rovdyrpolitikk i partienes valgprogrammer 2013-2017 Folkeaksjonen ny rovdyrpolitikk Åmund Ystad, juni 2013. KrF legger til grunn at Norge skal ta sin del av ansvaret for levedyktige

Detaljer

Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag

Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag Å R S M E L D I N G 2 0 1 4 Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag Styret Styret har bestått av: Foreningens tilknytning og formål Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag (DNST) er en lokalavdeling under den

Detaljer

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd.

Regelverk & Velferd. -og noen erfaringer fra tilsyn. Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Regelverk & Velferd -og noen erfaringer fra tilsyn Margareth Bergesen, veterinær / spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord, avd. Troms & Svalbard Disposisjon Innledning Utgangspunkt for innlegget Mattilsynets

Detaljer

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre?

Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Industri i krisetid- Hva er mulig og ønskelig å gjøre? Faglig innlegg på Teknas valgmøte, Mo i Rana 27 august 2009 Advokat Christian Hambro Næringslivet har hovedansvaret for å håndtere gode og dårlige

Detaljer

REFERAT FRA AU-14-17

REFERAT FRA AU-14-17 Til Arbeidsutvalget Kopi Landsstyret Dato 20.09.2017 Fra Christine Bangum, Internasjonal kontakt REFERAT FRA AU-14-17 Møtedato: 19. september, 2017 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid:

Detaljer

REFERAT FRA AU-13-1415

REFERAT FRA AU-13-1415 Til Kopi Arbeidsutvalget Landsstyret, sentralstyret MDG Dato 20.01.2015 Fra Lage Nøst, talsperson REFERAT FRA AU-13-1415 Møtedato: 20.01.2015 Møtested: Partikontoret, Hausmanns gate 19, Oslo Møtetid: 18.00

Detaljer

VEILEDER TIL FORSKRIFT OM OMSETNING OG MIDLERTIDIG HOLD AV DYR

VEILEDER TIL FORSKRIFT OM OMSETNING OG MIDLERTIDIG HOLD AV DYR VEILEDER TIL FORSKRIFT OM OMSETNING OG MIDLERTIDIG HOLD AV DYR 1 Innhold INNLEDNING... 2 Om 2 virkeområde hvem gjelder forskriften for?... 3 Om 3 Melding om virksomhet... 5 Om 4 Kompetanse... 5 Om 5 dokumentasjon...

Detaljer

Høringsuttalelse Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning

Høringsuttalelse Etiske retningslinjer for bruk av dyr i forskning Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Velg avdeling Forskningsetiske komiteene Kongens gate 14 0153 OSLO Vår ref. 17/04334-11 Deres ref. Dato 15.01.2018 Høringsuttalelse Etiske retningslinjer

Detaljer

Arbeidsutvalgsmedlem. Jens Petter G. Pedersen (Skype) Arbeidsutvalgsmedlem. - Sak 165 er en debattsak og ikke vedtakssak slik det står i innkallingen

Arbeidsutvalgsmedlem. Jens Petter G. Pedersen (Skype) Arbeidsutvalgsmedlem. - Sak 165 er en debattsak og ikke vedtakssak slik det står i innkallingen Til Arbeidsutvalget Kopi Landsstyret, sentralstyret MDG Dato 17.11.2015 Fra John S. Jannesson Møtedato: 17.11.2015 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate 19, Oslo Møtetid: 18.00 Tilstede Lage Nøst Talsperson

Detaljer

REFERAT FRA AU-4-17 SAKSLISTE. 027 Godkjenning av innkalling. 028 Valg av ordstyrer og referent. 029 Orienteringsrunde.

REFERAT FRA AU-4-17 SAKSLISTE. 027 Godkjenning av innkalling. 028 Valg av ordstyrer og referent. 029 Orienteringsrunde. Til Arbeidsutvalget Kopi Landsstyret, sentralstyret MDG Dato 7.2.27 Fra Christine Bangum, Internasjonal kontakt REFERAT FRA AU47 Møtedato: 7.2.27 Møtested: Partikontoret, Hausmannsgate, Oslo Møtetid: 8.

Detaljer

Saksliste 077 Godkjenning av innkalling V

Saksliste 077 Godkjenning av innkalling V Til Arbeidsutvalget Kopi Landsstyret Dato 12. mai 2017 Fra Isa Maline Alstadius Isene, generalsekretær Møtedato: 16. mai 2017 Møtested: Hausmannsgate 19 Møtetid: 18:00-21:00. Skolering om bruk av nettsidene

Detaljer

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri

Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri Regelverk og krav til fiskevelferd på slakteri Nofima & FHF 18. sept 2012 - Tromsø Inger Fyllingen Seniorrådgiver Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen, Hovedkontoret Hva jeg ønsker å formidle

Detaljer

Analyse av partiprogrammer for 2013-2017. For Dyreetikkonferansen 2013

Analyse av partiprogrammer for 2013-2017. For Dyreetikkonferansen 2013 Analyse av partiprogrammer for 2013-2017 Utført av Morten Tønnessen (Universitetet i Stavanger/Minding Animals Norge) For eetikkonferansen 2013 Inspirert av metoder utviklet og benyttet i Stibbe, Arran.

Detaljer

Notat. Til. Stortingets Næringskomité. vedrørende. Meld.St.21 ( ) Ulv i norsk natur

Notat. Til. Stortingets Næringskomité. vedrørende. Meld.St.21 ( ) Ulv i norsk natur Notat Til Stortingets Næringskomité vedrørende Meld.St.21 (2015-2016) Ulv i norsk natur 23.05.2016 INNLEDNING I forbindelse med forslag til Landsplan for rovviltforvaltningen fra Miljøverndepartementet

Detaljer

ÅRSMELDING 2008 DYREBESKYTTELSEN NORGE AVDELING HEDMARK. Side 1

ÅRSMELDING 2008 DYREBESKYTTELSEN NORGE AVDELING HEDMARK. Side 1 ÅRSMELDING 2008 DYREBESKYTTELSEN NORGE AVDELING HEDMARK Side 1 INNHOLD 1. Foreningen Side 3 2. Formål Side 3 3. Motto: Respekt for individet Side 4 4. Styret 2008 Side 4 5. Økonomi Side 5 6. Målsetninger

Detaljer

Høringssvar for NOAH - for dyrs rettigheter: "Forslag til lov om bruk av levende biologisk materiale fra dyr ved medisinsk behandling av mennesker"

Høringssvar for NOAH - for dyrs rettigheter: Forslag til lov om bruk av levende biologisk materiale fra dyr ved medisinsk behandling av mennesker Side 1 av 5 Post Fra: Siri Martinsen [siri.martinsen@bredband.net] Sendt: 24. januar 2007 20:05 Til: Postmottak HOD Emne: Høringssvar for NOAH for dyrs rettigheter: "Forslag til lov om bruk av levende

Detaljer

Vedrørende mat fra klonede dyr eller deres avkom

Vedrørende mat fra klonede dyr eller deres avkom Helse- og omsorgsdepartemtnet Pb 8011 Dep Miljøverndepartementet Pb 8013 Dep Landbruks- og matdepartementet Pb 8007 Dep Vår ref: 35-09/005-001 Deres ref: Dato: 23.02.2009 Vedrørende mat fra klonede dyr

Detaljer

Prop. 30 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak)

Prop. 30 L. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Prop. 30 L (2017 2018) Proposisjon til Stortinget (forslag til lovvedtak) Endringer i lov om dyrevelferd (omplassering og salg av dyr i midlertidig forvaring mv.) Tilråding fra Landbruks- og matdepartementet

Detaljer

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

MØTEINNKALLING. Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Agdenes kommune MØTEINNKALLING Utvalg: HOVEDUTVALG NÆRING OG DRIFT Møtested: Rådhuset Møtedato: 08.12.2014 Tid: 10:00 Eventuelt forfall meldes til tlf. 72 49 22 00 eller e-post: postmottak@agdenes.kommune.no

Detaljer

Elisabeth Garlie Udjus Sentralstyremedlem Sebastian Teigen Nygård Sentralstyremedlem. Tobias Oftedal Stokkeland Sentralstyremedlem

Elisabeth Garlie Udjus Sentralstyremedlem Sebastian Teigen Nygård Sentralstyremedlem. Tobias Oftedal Stokkeland Sentralstyremedlem Til Sentralstyret Kopi Landsstyret Dato 22. februar 2019 Fra Miriam Langmoen, referent REFERAT FRA SST-3-19 Møtedato: 14. februar 2019 Møtested: Hausmannsgate 19 Møtetid: 18:00-21:00 Tilstede Hulda Holtvedt

Detaljer

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl

Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Demodikose (hårsekkmidd) hos hund av Dr Babette Baddaky Taugbøl Det er parasitten Demodex canis som formerer seg og fører til sykdommen demodikose eller hårsekkmidd. Demodex midden lever i hårsekkene og

Detaljer

Dyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn

Dyrevelferden i Norge 3. tertial Mattilsynets funn på tilsyn Dyrevelferden i Norge 3. tertial 2015 Mattilsynets funn på tilsyn I perioden september-desember 2015 gjennomførte Mattilsynet tilsyn i 3478 dyrehold. På 92 % av disse tilsynene var dyrevelferd tema. Mattilsynet

Detaljer

Norecopa har ikke blitt invitert til å besvare høringen om utkast til ny dyrevelferdslov, men vi vil likevel tillate oss å sende innspill.

Norecopa har ikke blitt invitert til å besvare høringen om utkast til ny dyrevelferdslov, men vi vil likevel tillate oss å sende innspill. Norecopa Veterinærinstituttet Postboks 8156 Dep. 0033 Oslo www.norecopa.no 16. februar 2008 Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007 Dep. 0030 Oslo SVAR PÅ HØRING OM NY DYREVELFERDSLOV Norecopa er

Detaljer

AVKORTING - MATTILSYNSSAKER. Kommunesamling Hedmark,

AVKORTING - MATTILSYNSSAKER. Kommunesamling Hedmark, AVKORTING - MATTILSYNSSAKER Kommunesamling Hedmark, 26.09.2017 ERFARINGER FRA ROGALAND Foto: Linn Borsheim 2 GODT UTGANGSPUNKT Kommunene ønsker å følge opp Mattilsynssaker Mattilsynet er positive til samarbeidsavtalen

Detaljer

Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til

Kontrollutvalget legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 12/1030-3 Ark.nr. 216 Saksbehandler: Steinar Gulbrandsen Forvaltningsrevisjonsprosjekt Etikk i Hedmark fyleskommune Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja

Detaljer

Hvordan dokumentere at teknologi er sikker for fisk i hht Mattilsynets forskrifter

Hvordan dokumentere at teknologi er sikker for fisk i hht Mattilsynets forskrifter Hvordan dokumentere at teknologi er sikker for fisk i hht Mattilsynets forskrifter TEKMAR Trondheim 7. desember 2011 Inger Fyllingen Seniorrådgiver Seksjon for fisk og sjømat, Tilsynsavdelingen, Hovedkontoret

Detaljer

Resolusjoner vedtatt på Landsting 2019

Resolusjoner vedtatt på Landsting 2019 Resolusjoner vedtatt på Landsting 2019 Resolusjon 1: «Større kommuner må gi bedre fritid»... 2 Resolusjon 2: «Kultur på unges premisser»... 3 Resolusjon 3: «Gi ungdom ekte idealer»... 4 Resolusjon 4: «Lovfesting

Detaljer

Jegere og jaktlag skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund når de jakter på elg, hjort og rådyr.

Jegere og jaktlag skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund når de jakter på elg, hjort og rådyr. HUND UNDER ETTERSØK Jegere og jaktlag skal ha tilgang til godkjent ettersøkshund når de jakter på elg, hjort og rådyr. Ekvipasjer (hund og fører) som påtar seg ettersøksoppdrag på vegne av det offentlige

Detaljer

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar

Tap av beitedyr. Mattilsynet sin rolle og ansvar Tap av beitedyr Mattilsynet sin rolle og ansvar Hovedmål og organisering av Mattilsynet Direktorat. Består av 3 nivå, nasjonalt, regionalt og lokalt. Med få unntak foretas alt operativt tilsyn av lokalt

Detaljer

Fokus på fiskevelferd

Fokus på fiskevelferd Fokus på fiskevelferd -Utfordringer sett fra Mattilsynet Innlegg under AquaNor 2017 Margareth Bergesen Veterinær / Spesialinspektør Mattilsynet, Region Nord Mattilsynet = Festbremsen? Hvilke roller har

Detaljer

SAKSPAPIRER TIL SST-4-18

SAKSPAPIRER TIL SST-4-18 Dato 02. februar 2018 Fra Guri Barka Martins, generalsekretær SAKSPAPIRER TIL SST-4-18 Møtedato: 6. februar 2018 Møtested: Hausmannsgate 19 Møtetid: 18:00-21:00 (Skolering fra 17:00) Saksliste 040 Godkjenning

Detaljer

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017

Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017 1 Veiledning: Forhåndsvisning av kravpunktmal: Grunnlag, Tilsynsprosjekt slaktegris, region Sør og Vest 2017 Kravpunkt Regelverk Utdyping KP Utdyping i mal Observasjon Ok Avblødning ved avliving Ved bruk

Detaljer

Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag

Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag Å R S M E L D I N G 2 0 1 5 Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag Styret Styret har bestått av: Foreningens tilknytning og formål Dyrebeskyttelsen Norge Sør-Trøndelag (DNST) er en lokalavdeling under den

Detaljer

EUROPEISK UNGDOMS ETISKE RETNINGSLINJER

EUROPEISK UNGDOMS ETISKE RETNINGSLINJER EUROPEISK UNGDOMS ETISKE RETNINGSLINJER Vedtatt enstemmig av landsstyret på LS03/19 den 01. mars 2019 Innledning Europeisk Ungdom er en åpen og inkluderende organisasjon. Dette dokumentet har som formål

Detaljer

SAK 3/17: KLAGEBEHANDLING- LISENSFELLING AV JERV 2017/2018

SAK 3/17: KLAGEBEHANDLING- LISENSFELLING AV JERV 2017/2018 SAK 3/17: KLAGEBEHANDLING- LISENSFELLING AV JERV 2017/2018 Innkomne klager Naturvernforbundet WWF/ Foreningen våre rovdyr Rettslig klageinteresse I henhold til forvaltningsloven (fvl.) 28 har parter og

Detaljer