SpeedUp. Forum nr. 2. Oslo august 2016 Forsvaret, Grev Wedels plass 1.

Transkript

1 SpeedUp Forum nr. 2 Oslo august 2016 Forsvaret, Grev Wedels plass 1.

2 Innhold 1 Innledning forum nr 2 midt evaluering Faglig program og presentasjoner Faglig status i SpeedUp Hvorfor er fokus på tid viktig i plan- og prosjekteringsfasen? Kan man forvente forsinkelser i en prosjektportefølje? Fast Track Prosjektdatabasen i SpeedUp Sommerjobbstudenter i SpeedUp Sosiale aktiviteter Tre foredrag/ demonstrasjoner av tidsplanlegging og simulering... 9 Foredrag Foredrag Foredrag En kikk inn i verktøykasse for tidsplanlegging Organisering av prosjekter hva fremmer og hemmer tid i kontrakter? Hva er en god oppstart Erfaringer og råd til effektiv oppstart Avslutning av SpeedUps andre forum Vedlegg Vedlegg 1: Program...14 Vedlegg 2: Deltakerliste...16 ii

3 1 Innledning forum nr 2 midt evaluering Forsvaret ved Forsvarsmateriell var vertskap for SpeedUps andre forum. Arrangementet fant sted på Grev Wedels plass 1, Oslo. Det årlige forumet gikk denne gangen over to dager, august 2016, med en sosial samling på kvelden 16. august, ledet av Petter Eik Andreasen og Einar Michelsen. Årets forum hadde fokus på status, hva og hvor langt har vi egentlig kommet. Leveranser og produkter (verktøy og metoder) som har blitt utviklet i SpeedUp per august 2016 ble også demonstrert. Dette heftet vil gi en kort introduksjon og oppsummering av de ulike innleggene fra årets prosjektforum- linker til foredragene finner dere på SpeedUp sin hjemmeside, Bilde 1: Forsvarsmateriell (V) og Terje Nylund og Petter Eik-Andresen fra Forsvarsmateriell (H)

4 2 Faglig program og presentasjoner Årets forum var den andre i rekken og hadde fokus på oppsummering av forskning og formidling/deling av resultater fra deltagerebedriftene. Samlingen gikk over 2 dager med 15 faglig innlegg og 35 deltagere til stede. 2.1 Faglig status i SpeedUp Prosjektleder Agnar Johansen (SINTEF) presenterte faglig status i SpeedUp pr august Han nevnte kort bl.a. metoder og verktøy som har blitt utviklet i SpeedUp, vitenskapelig publisering og studentarbeid (master- og PhD-studenter). Det er tre hovedleveranser som er ferdigstilt til årets forum Tidsdatabase: Sammenligne og studere tidsbruk i prosjekter det er kommet inn tidsdata fra alle organisasjoner. Det er samlet inn milepældata, start og slutt tider for en mer en 400 prosjekt. I tillegg er det gjennomført to større spørreundersøkelser som i sum gir et svært godt grunnlag for analyse av tidsbruk i store prosjekt. Verktøykasse: Det er utviklet en egen SpeedUp modell og det er samlet inn og strukturert ulike tidsplanleggings- og tidsstyringsverktøy fra samtlige av de deltagende bedriftene. Verktøyene er samlet og tilgjengeliggjort på SpeedUp sin hjemme side under fanene "Verktøy" Oppstartsprosess veileder: det er laget en veileder med tips til hvordan man kan planlegge og gjennomføre gode oppstartprosesser. Eksemplene er hentet fra deltager- bedriftene i SpeedUp og illustrer hvordan fokus på oppstart vil variere over prosjektforløpet. Veilederen tar for seg oppstart av KVU, oppstart av forprosjekt og oppstart av byggefasen, og viser praktiske grep og tips til hvordan lykkes med oppstart. Mer informasjon om disse leveransene vil bli beskrevet senere i dette notatet. Publisering i SpeedUp Så langt er det publisert mer enn 20 vitenskapelige artikler i internasjonale konferanser og tidsskrifter av SpeedUp forskere, master og phd studenter. Arbeidet med vitenskapelige paper er en sentral del av SpeedUps publiseringsstrategi. Erfaringene og kunnskapen som utvikles i prosjektet systematiseres og legges frem for omverdenen i disse publikasjonene. Vi oppfordrer alle som er interessert i kunnskap som utvikles til å klikke seg inn på vår hjemmeside under området Forskningsaktiviteter/Publiseringer i SpeedUp. Studentaktivitet i SpeedUp Totalt er det mer enn 40 studenter som har tatt sine prosjekt- og masteroppgaver i regi av SpeedUp siden høst Syv PhD kandidater er knyttet til SpeedUp, og en av dem er finansiert av SpeedUp. Prosjektet har 2 samarbeidende PhD kandidater fra University of Texas, USA og TU Delft, Nederland. Studentarbeidet er en viktig i bit av SpeedUp og det vil også i høst være knyttet 6 til 8 studenter til oss. I tillegg til studenter som skriver prosjekt, master og phd i samarbeid med SpeedUp har våre bedrifter tatt inn sommer studenter. Studentene har jobbet for bedriftene og for SpeedUp i 2014 og 2015 og har fått prøve seg på fra å samle inn tidsdata til å styre byggeplasser. Sommerjobbene gir våre studenter en unik mulighet til å prøve seg som forskere og prosjektmedarbeidere, og det gir oss mulighet til å rekruttere flinke studenter til vårt fagfelt. I år hadde 4 studenter sommerjobb i SpeedUp og alle og delte sine erfaringer med oss om hvordan det er å ha sommer jobb i et BIA prosjekt på årets forum. Jørgen Jøsok (WSP), Therese Karlsen og Matilde Funderud (BundeGruppen), og Helene Gjerde (OPAK) var årets sommer studenter 2

5 Bilde 2: Agnar Johansen presenterer SpeedUp-studenter: Helene Gjerde, Therese Karlsen, Matilde Funderud og Jørgen Jøsok 2.2 Hvorfor er fokus på tid viktig i plan- og prosjekteringsfasen? Siri H. Blakstad og Reidar Gjersvik, begge fra ÅF Reinertsen, presenterte hvordan og hvorfor fokus på tid er sentralt også i plan og prosjekteringsfasen. Blakstad nevnte at bedre og mer fornuftig tidsbruk i prosjekter er viktig, men samtidig må man forstå at noen ting i planarbeidet tar den tiden den tar, og hvis man prøver å forkorte tiden, kan dette føre til mer tidsbruk eller at man ikke vil oppnå sitt mål. Hun reflekterte over spørsmålet Hvordan klarer vi å jobbe mer effektivt og samtidig sørge for at det blir nok tid til å fullføre aktivitetene? I plan og prosjekteringsfasen er riktig tidsbruk svært sentralt og det har det betydning for: Kvalitet: Retting av feil, dårlig tid, og dermed kanskje dårlige valg i tidlig prosjekteringsfase kommer igjen som en boomerang. Sikkerhet: Dårlig framdrift og sene leveranser er en tidlig varsling på at dette er et prosjekt som kan få sikkerhetsutfordringer Kostnad: Fokus i prosjektering påvirker kostnader. Smartere og billigere løsninger skapes ofte i samarbeid mellom aktører. Verdi: Sentrale spørsmål her er, hva er verdi for brukere, eiere og samfunnet. Deretter presenterte Blakstad en modell (verdiskaping i byggebransjen) for å kartlegge verdiskaping hos hver av de følgende nøkkelaktørene: brukere, eiere, samfunnet og byggebransjen og dens aktører. Økt verdiskaping handler også om riktig fart og tidsbruk hos de ulike aktørene som bidrar inn i plan og byggeprosessen. 3

6 Figur 1: Verdiskaping i byggebransjen Når det gjelder å sikre/ øke kvalitet, påpekte Petter Eik-Andresen fra Forsvaret at det er viktig å ha profesjonelle bestillere som har klar forståelse av produkter, tjenester og prosesser. Gjersvik sin presentasjon handlet om Integrated Concurrent Engineering (ICE). Han snakket om hva ICE er, hvorfor det er viktig å anvende ICE, og hvordan ICE kan anvendes. Han nevnte utvikling av metodedokumentasjon for byggeprosjekter i ÅF Reinertsen. Han forklarte dette arbeidet med følgende spørsmål: Hva handler dette om? o Sesjonsplan (oversikt) med relevante arbeidssesjoner (tema) for hver fase, med utgangspunkt i prosjektenes milepæler o Konkretisere hver arbeidssesjon med underlag, deltakere og leveranser o Opplæringsmateriell for fasilitering og sesjonsplanlegging Hvem er involvert i? o Arbeidsgruppe med erfarne representanter fra prosjekteringsledelse, arkitekt og BIM. Gjersvik nevnte også videre arbeid knyttet til utvikling av metodedokumentasjon. Det som står igjen er kvalitetssikring, en generell metodebeskrivelse og formidling, sa han. 2.3 Kan man forvente forsinkelser i en prosjektportefølje? Petter Eik-Andresen fra Forsvarsmateriell tok utgangspunkt i kostnads- og tidsstyring i en stor prosjektportefølje for å adressere forsinkelser i prosjektporteføljen. Han forklarte kort hva en stor portefølje er, hvilke roller styrende prinsipper og KPI har i ledelse av prosjektportefølje, hvordan et sosio-teknisk system fungerer, og hva slags ledelse er egnet for å oppnå strategiske mål. Deretter ga han bakgrunnsinformasjon om porteføljen, baseline plan, milepæler, rapportering fra prosjektledere og økonomiske forhold. Totalt var det 1819 prosjekter i porteføljen (mellom 2008 og 2012) som ble studert. Petter presenterte resultater knyttet til denne studien som vises i følgende figur: 4

7 Figur 2: Forsinkelse i oppnåelse av milepæler En trend? Figuren viser at forsinkelser i milepæler er minimal ved starten av året, men forsinkelser oppstår og oppnåelse av milepæler blir redusert til 60% til 65%. Petter reflekterte over om dette var en trend i prosjekter. Forsinkelser kan påvirke prosjektsuksess. Eik-Andresen refererte til Project Management Institute (PMI) sin forskning, og nevnte at prosjektsuksess ikke er det samme som prosjektporteføljesuksess. Endringer kan også føre til forsinkelser i prosjekter. Eik-Andresen sa at Forsvaret fryser opprinnelige planer og forholder seg til dem for å unngå forsinkelser. John Olav Midtlyng fra WSP kommenterte at en god praksis for å håndtere endringer bedre kunne være å rapportere hva som gjenstår når 50% av arbeidet er ferdig. Fulgt av Johan Olav sin kommentar, nevnte Leif Rathe fra WSP at å bruke Lean tankegang og lage mindre arbeidspakker for bedre endringshåndtering kan være nyttig. 2.4 Fast Track Stein Heggen fra Jernbaneverket startet sin presentasjon med å fortelle kort om Jernbaneverkets prosjekter og måten de gjennomfører prosjekter på. I den forbindelse, nevnte han at beslutningsprosessen er formalisert i Jernbaneverket og at dette bidrar til å anvende Fast Track tilnærming i prosjekter. Han forklarte hvordan Fast Track kan forkorte et prosjekt. Han gjorde dette ved å vise en detaljert fremdriftsplan knyttet til prosjektet. Følgende figur viser dette. 5

8 Figur 3: Fast Track med målplan Etter innlegget var det diskusjon om hva som fører til situasjoner (eller aktiviteter) som er funnet som kandidater for Fast Track; Hvordan bestemmer man prosjektets tempo ("pace" på engelsk)? Hva påvirker prosjekttempoet? Andreas Landmark fra SINTEF refererte Agnar Johansen sitt begrep Tidselastisitet (som kan være forårsaket av bl.a. fleksibilitet og manglende initiativ fra prosjektteam til å få et godt arbeidstempo) og nevnte at tidselastisitet muliggjør eller fører til Fast Tracking. 2.5 Prosjektdatabasen i SpeedUp Andreas D. Landmark (SINTEF) presenterte status til prosjektdatabasen i SpeedUp. Fra starten av prosjektet var det fokus på å samle inn referansemateriale som beskriver hva tilstanden på tids- og kostnads-faktorer var ved oppstart av SpeedUp-prosjektet. Etterhvert som man samlet inn tall og forsøkte å sammenstille dette for sammenligninger på tvers har man avdekket både utfordringer og muligheter med denne type aktivitet. Databasen som den foreligger i dag er tilgjengelig for alle deltagerne i prosjektet og har blitt brukt til en del analyser og er opphav til mange av mastergradsarbeidene. Landmark nevnte muligheter for å sammenligne data som er samlet: Det er samlet inn tall nok for å kunne gjøre før/etter-sammenligninger mot prosjekter gjennomført basert på arbeid utviklet i SpeedUp for å kunne sammenligne mot en førtilstand. 6

9 Slide 3 (som står nedenfor) oppsummerer forskjellige typer data som er samlet inn med antall fra de forskjellige partnerne. Figur 4: Forskjellige typer data som er samlet inn i SpeedUp regi 2.6 Sommerjobbstudenter i SpeedUp Fire studenter hadde sommer jobb i SpeedUp i De jobbet i SpeedUp sine partnerbedrifter. Jørgen Jøsok hadde sommer jobb i WSP. Han presenterte kort tidligere sommerjobber han har hatt hos St. Olav's Hospital, Reinertsen og i SpeedUp. Hans arbeid i SpeedUp denne sommeren har primært vært knyttet til verktøykassen. I sin presentasjon, beskrev Jørgen Bybane-prosjekt i Bergen som han samlet data fra i regi av SpeedUp, og han la frem funn og observasjoner på tidsstyring fra prosjektet. Helene Gjerde hadde sommerjobb i OPAK. Gjerde har samlet og analysert ulike tidsdata (som bestod av tidsmåling av fasene for prosjekter i OPAK og målepunkt over hele linjen, start til slutt for prosjekter i Oslo Kommune), lære av de raske. Hun presenterte resultater knyttet til tidsdata. Følgende figur viser et resultat sammenligning mellom total tid versus hastighet. 7

10 Figur 5: Tidsdata sammenligning mellom total tid og hastighet Gjerde nevnte også sine utfordringer og erfaringer knyttet til denne jobben. Therese Karlsen og Matilde Funderud hadde sommerjobb i BundeGruppen. De begynte med å fortelle om sin prosjektoppgave som de hadde tatt i SpeedUp våren 2016: Hvordan styrke fremdriftsmåling i byggeprosjekter. De studerte Campus Ås-prosjektet. Deretter beskrev Karlsen og Funderud sine sommerjobb-erfaringer i BundeGruppen (BundeBygg). 2.7 Sosiale aktiviteter Dagens faglige del ble avsluttet med presentasjoner fra sommerjobbstudentene. Etterpå ble det mingling og bespising. Bilde 3: Mingling etter den faglige delen på den første dagen 8

11 Dagen ble avsluttet med foredrag om brygging og øl-smaking. Einar Michelsen og Petter Eik- Andresen hadde ansvar for dette opplegget. Deltakerne fikk vite om forskjellige typer øl og smake noen av øl-typene. Etter øl-smaking og diskusjon, ble det arrangert en gåtur med innlagt kåseri om Akershusfestning av Eik-Andresen. Einar Michelsens foredrag om ølbrygging finnes i vedlegg Tre foredrag/ demonstrasjoner av tidsplanlegging og simulering Dag 2 startet med tre foredrag/demonstrasjoner av tidsplanlegging og simulering. Agnar Johansen (SINTEF): Tidsplanlegging under usikkerhet Mark F. Triesch og Alexandro G.S. Mancusi (epm): SimVision Leif Rathe (WSP): Lean og Pro5 Foredrag 1 Johansen gikk igjennom det grunnleggende i metodikken tidsplanlegging under usikkerhet. Foredrag 2 Mark Triesch og Alexandro G.S. Mancusi holdt innlegg om et modellerings- og simuleringsverktøy som heter SimVision. Triesch forklarte opprinnelsen til verktøyet og nevnte at hensikten med verktøyet er å skape forutsigbarhet i prosjekter, og at forutsigbarhet er viktig for prosjektsuksess. Han nevnte også viktigheten av å ha fokus på team i prosjekter og hvordan team-sammensetting kan påvirke tidsbruk i prosjekter og prosjektets suksess. I den forbindelse sa han følgende: Man har tendens til å lage standarder basert på avsluttede suksessprosjekter. Disse standardene kan ikke alltid fange opp teamdynamikk og arbeid i suksessprosjektene. Dette kan føre til at standardene ikke klarer å sikre suksess i nye prosjekter. SimVision tar hensyn til bl.a. atferd-relaterte faktorer (et av parameterne i verktøyet). SimVision ser på tidsbruk i prosjekter i 4 kategorier: Direkte arbeid ("Direct work") Omarbeid ("Rework") Koordinering ("Coordination") Vente på beslutninger ("Decision wait") Problemet som SimVision løser er at den kvantifiserer skjulte utfordringer ("organizational drag") slik at man faktisk kan gjøre noen tiltak før uheldige utfall fremkommer. Følgende figur viser tidsbruk og potensiell tidssparing i forhold til de ovennevnte 4 kategoriene: 9

12 Figur 6: Tidsbruk og potensiell tidssparing SimVision En av funksjonene som kan nevnes i denne sammenhengen er: Når input-dataene er gitt (for eksempel, antall medarbeidere, hva slags skiftordning, teamkarakteristika, osv.), da kan SimVision simulere og vise for eksempel, prosjektets varighet. Man kan velge flere alternative input for å se og sammenligne forskjellige scenarioer. Dette kan bidra til å jobbe effektivt med forutsigbarhet i prosjekter. Foredrag 3 Leif Rathe fra WSP snakket om Lean Eksempler på effektivisering og statusmåling i prosjekt. I denne forbindelse, presenterte han PRO5 prosjekthotell. Figur 7: PRO5 prosjekthotell 10

13 Han forklarte hvilke muligheter som ligger i PRO5 for å effektivisere prosjektarbeid og måle statusen. Noen av de sentrale mulighetene/ funksjonene er: Bedre integrasjon mellom prosesser/ KS system og ansvar Bedre integrasjon mellom BIM og prosjektstyring Følge saker effektivt og redusere møtetid dramatisk Bedre kommunikasjon Hjelpefunksjoner 2.9 En kikk inn i verktøykasse for tidsplanlegging John Olav Midtlyng (fra WSP) presenterte bakgrunn og innhold i verktøykassen for tidsplanlegging. Midtlyng forklarte først hva fremdriftsstyring er, og hvorfor man har en verktøykasse for tidsstyring. Deretter viste han SpeedUp sine websider hvor verktøykassen er lagt ut (disse verktøyene brukes av SpeedUp sine partner-bedrifter). Han gikk gjennom sidene og forklarte hvordan man kan finne fram og anvende verktøyene. Verktøyene er plassert inn under relevante deler av en klikkbar navigator. Se følgende figur: Figur 8: Navigator / modell for verktøykasse Det var diskusjon om å dele verktøy og kunnskap med andre bedrifter. Johansen pekte på viktigheten av å dele kunnskap i SpeedUp prosjektet. Eik Andresen nevnte at selv om flere bedrifter bruker samme verktøy, vil utførelsene bli forskjellige fordi, hvordan man bruker verktøyet i sin kontekst. Jan-Henry Hansen fra OPAK så denne problemstillingen fra et annet perspektiv. Han betraktet interorganisatoriske prosjekter. Han nevnte at når bedrifter jobber sammen i et prosjekt, da er det lurt å dele kunnskap og dermed være effektiv i prosjektarbeidet selv om de er konkurrenter. 11

14 2.10 Organisering av prosjekter hva fremmer og hemmer tid i kontrakter? Einar Michelsen fra OPAK tok utgangspunkt i temaene: anbud, kontrakter, kommunikasjon, og byggeprosessen (tradisjonell versus samspillprosessen). Han nevnte Michelsen`s 80/20 lov : Det hevdes ofte at man kan produsere 80 prosent av resultatene med 20 prosent av innsatsen. Med andre ord, kreves det 80 prosent innsats for å levere de siste 20 prosentene av resultatene. Michelsen koblet denne loven mot anbudssituasjon og måloppnåelse. I den forbindelse ga han et eksempel: I en anbudssituasjon med fastpris, tar ofte tilbyderne (både prosjekterende og entreprenører) sjansen på å levere 80 prosent for å få jobbene. (Den som tar størst risiko, eller tilbyr seg å "levere minst", får jobben). Alle standardkontrakter osv. forutsetter at prosjekt-deltakerne leverer 100 %. Michelsen viste da en tabell som sier hva som skjer med resultatet når flere deltakere leverer hhv. 80 %, 95 % og 99%. Når det gjelder tradisjonell versus samspillsprosessen, viste han følgende figur. Figur 9: tradisjonell versus samspillsprosessen Michelsen forklarte hvordan kommunikasjon er forskjellig mellom aktørene nevnt i de 2 ovennevnte figurene i forhold til både den tradisjonelle byggeprosessen og samspillsprosessen Hva er en god oppstart Erfaringer og råd til effektiv oppstart Margit Hermundsgård fra ÅF Reinertsen og Trine Marie Stene fra SINTEF holdt dette innlegget. De forklarte hensikten bak veilederen: Gi råd og tips til hvordan man kan planlegge og gjennomføre gode oppstartsprosesser. Erfaringer fra ulike oppstartsprosesser er blitt samlet inn i en workshop i april Både råd og eksempler i veilederen er i hovedsak hentet fra denne workshopen med bedrifter som deltar i SpeedUp prosjektet, hvor de delte sine ulike oppstartsmøter og oppstartsprosesser. I tillegg er noen eksempler basert på observasjoner og evaluering av konkrete byggeprosjekt. BundeGruppen, Oslo Kommune, Statsbygg, OPAK og ÅF Reinertsen deltok i workshopen. 12

15 Som tips og råd presenterte Hermundsgård og Stene en 8-stegs-prosess. I presentasjonen dekket man 2 av trinnene i prosessen. Følgende figur viser de 8 stegene. Figur 10: Oppstartsprosess de 8 stegene Når det gjelder steg 2: Konseptutvikling, delte Hermundsgård erfaringer fra Oslo kommune sine konseptvalgutredning og Statsbygg sine erfaringer på oppstart av små prosjekter. Når det gjelder steg 5: Produksjon, var det OPAK og ÅF Reinertsen sine erfaringer på kick-start og BundeBygg sine erfaringer på Planuka som er blitt beskrevet. Stene presenterte en struktur for planlegging av en oppstartsprosess. I denne sammenhengen, tok hun utgangspunkt i 4 spørsmål: Hva starter vi? (f.eks. oppdrag, kontrakt eller planprosess) Hvem er involvert i (f.eks. prosjektledelse, oppdragsgiver, brukere) Hvordan gjør vi det (f.eks. befaring, gruppearbeid, hjemmelekse?) Hvorfor gjør vi det? (f.eks. bli kjent og etablere felles forståelse for oppdraget). I tillegg, nevnte Stene at for å lykkes med oppstart er det sentralt at det er gjort et grundig forarbeid og at prosessen evalueres i etterkant. 3 Avslutning av SpeedUps andre forum Styreleder Siri H. Blakstad og prosjektleder Agnar Johansen oppsummerte statusen til SpeedUp Hva som er oppnådd etter de første 2 årene. Prosjektet har fått levert tre sentrale leveranser så langt Tidsdatabase, Verktøykasse og Veilederen oppstartsprosess. I tillegg har flere studenter blitt involvert og jobbet med SpeedUp de siste to år. Det er produsert en rekke vitenskapelige artikler i nasjonale og internasjonale tidsskrifter og konferanser etter at SpeedUp ble igangsatt, og det er blitt skapt oppmerksomhet rundt hvorfor mer effektiv tidsbruk er sentralt. Arbeidet med å redusere tidstyverog flaskhalser og få til mer rasjonell og fornuftig tidsbruk i store prosjekt er nå kommet godt i gang. Årene fremover vil vise om vi er i stand til å demonstrere at halvering av plan- og gjennomførings tid er mulig og lønnsomt. Workshopen ble avsluttet ca kl med lett lunsj. 13

16 Vedlegg 1: Program Grev Wedels plass 1. (se kart siste side) Tirsdag 16. august, Registrering og enkel bevertning Innledning Velkommen Siri. H. Blakstad, ÅF Reinertsen Faglig status i prosjektet Agnar Johansen, SINTEF Faglige presentasjoner (30 min + spm og kommentar, pauser innimellom) Hvorfor er fokus på tid viktig i plan og prosjekteringsfasen? Siri H. Blakstad, ÅF Reinertsen Halvering av byggetiden innen 2020, drøm eller reell mulighet? Odd-Erik Bunde, Bundegruppen (utgikk) Kan man forvente forsinkelser i en prosjektportefølje? Resultater etter 7 år x 300 prosjekter per år, viser trenden: Hva kan vi lære av dette? Hvordan kan man styre bedriften, basert på slik kunnskap? Petter Eik Andresen, Forsvarets logistikkorganisasjon Fast Track- prosjekter hos Jernbaneverket Stein Heggen, Jernbaneverket Innsamlet tidsdata status og funn Andreas Landmark, SINTEF Å ha sommerjobb i SpeedUp- bedrift Studentpresentasjon om sommerens erfaring : Slutt faglig program ca Sosialt program, med mat og ølsmaking (med alkoholfritt alternativ). 14

17 Onsdag 17. august Avanserte verktøy for tidsplanlegging, tidsestimering og tidsstyring Stands og programvarepresentasjoner Sim Vision Primavera FullMonte for simulering av MS Project-planer PRO :50 Faglige presentasjoner (30 min + spm og kommentar, pauser innimellom) Verktøykasse for tidsplanlegging John Olav Midtlyng, WSP Norge Prosjektledelse i praksis: Organisering av prosjekter hva fremmer og hemmer tid? Einar Michelsen, OPAK Hva er en god oppstart Erfaringer og råd til effektiv oppstart Margit Hermundsgård, ÅF Reinertsen og Trine Stene, SINTEF 11:50 13:00 Oppsummering og lett lunsj Oppsummering og veien videre Siri H. Blakstad ÅF Reinertsen og Agnar Johansen, SINTEF Lunsj 15

18 Vedlegg 2: Deltakerliste (alfabetisk rekkefølge fornavn) Nr. Navn Organisasjon 01 Agnar Johansen SINTEF 02 Andreas Djupvik Landmark SINTEF 03 Andreas Økland NTNU 04 Asbjørn Hansen OPAK 05 Einar Michelsen OPAK 06 Eli Tufto OPAK 07 Fredrick Olshausen OPAK 08 Geir Egil Nordang BundeGruppen 09 Harald Øvland Oslo kommune 10 Helene Ekrene Jernbaneverket 11 Helene Mjelde Gjerde NTNU 12 Helge Rohn ÅF Reinertsen 13 Iver-Erik Kylling BundeGruppen 14 Jan Alexander Langlo SINTEF 15 Jan Henry Hansen OPAK 16 Jon Olav Midtlyng WSP 17 Jørgen Jøsok Handelshøgskolen i Bergen 18 Knut Olav Moen Vegvesenet 19 Leif Rathe WSP 20 Margit Hermundsgård ÅF Reinertsen 21 Matilde Funderud NTNU 22 Morten Evensen Forsvaret 23 Morten Haveraaen Statsbygg 24 Nils Olsson NTNU 25 Odd-Erik Bunde BundeGruppen 26 Petter Eik Andreasen Forsvaret 27 Petter Sponberg BundeGruppen 28 Pål Ander Korneliussen Forsvaret 29 Reidar Gjersvik ÅF Reinertsen 30 Siri H Blakstad ÅF Reinertsen 31 Siva Ekambaram SINTEF 32 Stein Heggen Jernbaneverket 33 Terese Karlsen NTNU 34 Terje Nylund Forsvaret 35 Tore Nilssen SINTEF 36 Trine Stene SINTEF 37 Vidar Harald Thaule Lie Undervisningsbygg 16