Kommuneplanens samfunnsdel Vedtatt av Steinkjer kommunestyre , sak 14/15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplanens samfunnsdel 2014-17 Vedtatt av Steinkjer kommunestyre 26.03.2014, sak 14/15"

Transkript

1 Steinkjer tar samfunnsansvar Kommuneplanens samfunnsdel Vedtatt av Steinkjer kommunestyre , sak 14/15

2 Kort innholdsliste Kapittel 1 Kommuneplanens samfunnsdel side 3 Kapittel 2 Kort om de gjennomgående tema side 8 Kapittel 3 Regional utvikling/strategi side 15 Kapittel 4 Samferdsel side 24 Kapittel 5 Næringsliv/-utvikling side 32 Kapittel 6 Stedsutvikling side 42 Kapittel 7 Velferdsutfordringer side 56 Kapittel 8 Kommunale tjenester side 63 Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 2 av 79

3 1. Kommuneplanens samfunnsdel Bedre og mer helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har to hovedinnretninger: Kommunesamfunnet som helhet Kommunen som organisasjon Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk med mere. Kommuneplanen skal videre synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal gi overordnede mål for sektorenes planlegging og retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i den kommunale virksomheten. Verktøy for strategisk styring I samfunnsdelen skal det tas strategiske valg for utviklingen av kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen er på denne måten et godt verktøy for strategisk overordnet styring. Dette forsterkes ved å knytte handlingsdelen til samfunnsdelen. Da muliggjøres en sterkere strategisk styring og prioritering av arbeidsoppgaver. Handlingsdelen bør bli en del av kommunens økonomiske styringsinstrumenter og resultatvurderinger. Dette gjelder økonomiplan, budsjett, regnskap og årsmeldinger. Styrke medvirkning og politisk styring Samfunnsdelen til kommuneplanen kan bidra til å styrke medvirkningen i kommunens planarbeid og bidra til en bedre politisk styring. Ved at man i samfunnsdelen klargjør hvilke planområder og satsingsområder man vektlegger kan den ønskede utvikling i kommunene gis en politisk retning. Ved å vektlegge kommunenes prioriterte områder innenfor ulike sektorer og tema i samfunnsdelen, åpnes det for en tydeligere og sterkere politisk innflytelse i planlegging og forvaltning av kommunene. Planprogram, samfunnsdel med handlingsdel og arealdel er underlagt medvirkningskravene etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder både høring og offentlig ettersyn, og omfatter alle statlige, regionale og kommunale myndigheter, andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner som blir berørt av forslaget. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 3 av 79

4 Hva sier loven? Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Begrepet ble allment kjent i Bærekraftig utvikling omfatter fremme av for eksempel verdiskaping, næringsvirksomhet og sysselsetting, vilkår for folkehelse, gode boliger, bomiljø og oppvekstmiljø. Det vises til 3-1 i planog bygningsloven om hensyn og oppgaver i planleggingen for nærmere konkretisering og utdyping i forhold til planer. 1-1 peker på at det sentrale formålet med en samordnet samfunnsplanlegging er at bruken av arealer og andre ressurser skal vurderes i sammenheng med en bredere samfunnsplanlegging. Hensynet til bærekraftig utvikling gjør at de langsiktige miljøhensyn i planarbeidet kan tillegges større vekt fremfor mer kortsiktige økonomiske hensyn. Samordning av statlige, regionale og kommunale myndigheter og oppgaver skal gi grunnlag for bedre bruk og vern av ressurser. Plan- og bygningsloven sier videre i 11-1 at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Planstrategi og planprogram Kommunestyret i Steinkjer vedtok planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planstrategi og planprogram for Steinkjer kommune ble vedtatt slik: 1. Regionale og interkommunale utfordringer a. Steinkjers plass i Trøndelag og regionen b. Aktuelle samarbeidsløsninger og samarbeidspartnere 2. Samferdselsutfordringer a. Miljøaspektet inkludert mål om folk og gods over på miljøgode løsninger b. Regionperspektivet med arbeids- og utdanningsfokus c. Trafikksikkerhetsaspektet 3. Næringsutvikling a. egendekning av arbeidsplasser som målbilde b. både innovasjonskraft, arbeidskraft og rekruttering av kompetanse i fokus 4. Stedsutvikling a. Levende småby b. Bygder i utvikling Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 4 av 79

5 c. Kultur, idrett og arrangement d. Bolyst og attraktive botilbud e. Ildsjelpolitikk, bygge opp under lokale engasjement, initiativ og begeistring 5. Velferdsutfordringer med tidlig intervensjon og langtidsfrisk som målbilde a. Folkehelse, generell og målretta, basert på Steinkjers helseprofil og HUNT-data b. Tidlig innsats med mål om å hindre marginalisering c. Utdanningsløpet med mål om å hindre frafall i skolen d. Arbeidslivet, øke andelen deltakere 6. Kommunale tjenester med kvalitet som målbilde. Kvalitet definert som: (4K) a. Kompetent b. Med tilpasset Kapasitet c. Kostnadseffektiv d. En positiv og løsningsorientert utviklingskultur Gjennomgående tema Klima, energi og miljø Inkludering og mangfold Samfunnssikkerhet Folkehelse (Rådmannen har valgt å ta inn et fjerde gjennomgående tema i plandokumentet som ikke var med i planprogrammet: folkehelse. Dette er gjort fordi man gjennom planprosessen så at folkehelse burde testes mot alle de seks hovedtema. Dette underbygges også gjennom folkehelsestrategi for Steinkjer som ble vedtatt av kommunestyret ) Sammenfattet handler alt dette om å ta et samfunnsansvar. Samfunnsansvar handler om å strekke seg lenger enn det loven krever. Samfunnsansvaret må fordeles på en hver i samfunnet, samt en hver organisasjon, privat og offentlig. Steinkjer kommune må ta sin del av samfunnsansvaret, gjerne i samarbeid med andre. Andre i denne sammenheng kan være regionale myndigheter, andre kommuner, næringsliv, og ikke minst frivilligheten. Steinkjersamfunnet har her et stort potensiale. Motto for planstrategi og planprogram for og arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er: Steinkjer tar samfunnsansvar Planstrategien omfatter kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet som: Redegjørelse for utviklingstrekk inkludert demografi og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder Vurdering av sektorenes planbehov Vurdering av prioriterte planbehov og prioritering av planoppgaver med blant annet behov for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 5 av 79

6 Planstrategien inneholder videre nasjonale forventninger, regional planstrategi og en analyse av utviklingstrekk. Dette gjentas ikke i dette plandokumentet. Planbehovet utover selve samfunnsdelen ble vedtatt å være nye kommunedelplaner for avfall, vann/avløp, samferdsel og strategisk næringsplan. Alle disse kommunedelplanene skal utarbeides i innværende kommunestyreperiode og ta utgangspunkt i samfunnsdelen. For de øvrige åtte gjeldende kommunedelplanene vil det bli laget en enkel kommunedelplanmelding våren Det ble vurdert å ikke være behov for revidering av kommuneplanens arealdel. Nærmere om innholdet i planen Samfunnsdelen skal gi overordnede mål og føringer for utvikling av kommunesamfunnet og for kommunen som organisasjon. Handlingsdelen angir hvordan planene skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Et viktig prinsipp er at samfunnsdelen ikke skal være mer omfattende enn nødvendig og legge vekt på tilpasning til kommunenes behov. Kommunen kan ved å prioritere satsingsområder i samfunnsdelen sikre forankring og politisk forutsigbarhet for kommende planprosesser. Kommuneplanarbeidet henger også nært sammen med andre planprosesser, styringssystem og rapporteringsverktøy i kommunen. Handlingsdelen er både en del av kommunes 4-årshjul og 1-årshjul, dvs. en del av planlegging og styring i et 4-årsperspektiv og i et 1-årsperspektiv. I 4-årshjulet skal kommunal planstrategi vedtas innen første år med nytt kommunestyre, altså hvert fjerde år. Planstrategien gir føringer for hvilke planer og tilhørende handlingsdeler som skal utarbeides. Handlingsdelen og dens eventuelle integrering med kommunenes økonomiske planlegging, har et 4-årsperspektiv. Mange kommuner velger å samordne handlingsdelen med økonomiplanen. Det legges også i Steinkjer opp til at handlingsdelen konkretiseres i økonomiplanen og følges opp i det enkelte årsbudsjett. Handlingsdelen har også et 1-årsperspektiv i og med at det første året i handlingsdelen (økonomiplanen) kan være identisk med handlingsprogram. Handlingsprogrammet inngår i kommunens årsbudsjett. Handlingsdelen blir dermed et av kommunens viktigste styrings- og rapporteringsverktøy, både i 4- års- og i 1-års-perspektivet. For å fange opp nye eller endrede behov og forutsetninger, krever derfor ny plan- og bygningslov en årlig rullering av handlingsdelen. Målet er at handlingsdelen og den årlige revideringen av denne skal være en integrert del av kommuneplanprosessen. Samfunnsdelen skal ta utgangspunktet i helheten i kommunesamfunnet, men loven krever ikke at samfunnsdelen skal være en altomfattende plan. Hovedformålet til samfunnsdelen er ikke at kommunen skal utarbeide samfunnsdelen som et altomfattende oppslagsverk hvor alle aspekter ved kommunesamfunnet og kommuneorganisasjonen drøftes inngående. Skal samfunnsdelen få en politisk relevans og være et nyttig styringsverktøy for å synliggjøre strategiske plangrep må politiske prioriteringer komme tydelig fram i dokumentet. En god samfunnsdel defineres derfor ikke Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 6 av 79

7 nødvendigvis av sitt omfang, men i hvilken grad det er et fokusert og handlingsrettet dokument som peker ut noen prioriterte satsingsområder. Når det gjelder mål, kan en også legge opp til en hierarkisk målstruktur. Ut fra kommunens visjoner og samfunnsutviklingen kan en utvikle satsingsområder eller hovedmål. Disse brytes ned til neste nivå som delmål og videre til tiltak som kan inngå handlingsprogram. Noen kommuner velger å formulere tiltak, mens andre kommuner som har resultatstyring som styringsform formulerer resultatmål og ikke tiltak. Steinkjer kommune har valgt å formulere mål og tiltak i samfunnsdelen inkludert handlingsdelen. Mål og tiltak følges opp gjennom målstyring. Forholdet mellom planstrategien og kommuneplanen Kommuneplanen er laget noe kortere denne gang i forhold til tidligere. Demografisk utvikling og begrunnelser for valgt planprogram og hovedinnhold i kommuneplanen er vist i planstrategien og gjentas ikke i selve kommuneplanen. Planstrategien og kommuneplanen må derfor ses under ett. Overordna mål Gjennom prosessen med planstrategi og planprogram (se forrige kapittel) ble det klargjort at målet i gjeldende kommuneplan skal videreføres: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 7 av 79

8 2. Kort om de gjennomgående tema De gjennomgående tema: Samfunnssikkerhet Folkehelse Klima, energi og miljø Integrering og mangfold behandles ikke som egne tema i egne kapittel på linje med de seks utvalgte tema for kommuneplanen. De seks utvalgte tema er i stedet vurdert om de har positivt, negativ eller ingen effekt på de fire gjennomgående tema. Det er derfor ikke noen grunnleggende analyse av de fire gjennomgående tema. Nedenfor er det likevel en kort beskrivelse med henvisninger til kommunale planverk hvor de gjennomgående tema er nærmere beskrevet. 2.1 Samfunnsikkerhet Kommunene er en sentral aktør i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i landet. En rekke oppgaver er lagt til kommunene for å sikre god oversikt over risiko og sårbarhet, godt forebyggende arbeid og nødvendig beredskap og håndteringsevne. Kommunen skal iverksette tiltak for å beskytte befolkningen, og sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner under kriser og katastrofer. En god kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap. Kommunene ble 1. januar 2010 pålagt en generell beredskapsplikt gjennom ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Beredskapsplikten bidrar til at kommunene skal se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge ut fra dette. Den pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser. Gjennom kommunal beredskapsplikt pålegges kommunen å gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), som skal utgjøre hovedgrunnlaget for en styrking av samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeidet på lokalt nivå. Kommunen skal kartlegge og analysere hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, som for eksempel konsekvenser av klimaendringer, særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og svikt i tilgangen på kritiske innsatsfaktorer som for eksempel kraftleveranser og ekom-tjenester. Analysen skal ikke bare knyttes til kommunens egne sektorer, og er dermed ikke begrenset til ansvarsområder tillagt kommunen etter øvrig lovgivning, men skal være en kartlegging og analyse av hele risikobildet innenfor kommunens geografiske område. ROS-analysen skal følges opp og legges til grunn for en overordnet beredskapsplan og for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 8 av 79

9 Kommunen er videre pålagt å lage en beredskapsplan som skal være en operativ plan for kommunens håndtering av en krise. Som et minimum skal en slik plan inneholde forberedte tiltak for kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplaner og informasjon til befolkningen og media. Som et ledd i å styrke kommunenes krisehåndteringsevne skal det etableres egen kursvirksomhet for politisk ledelse tilknyttet deres rolle i samfunnssikkerhetsarbeidet, herunder i krisehåndtering av en hendelse. Det er viktig at kommunene har en oversikt over hvilke redningsressurser som er tilgjengelig i kommunen, og det bør avklares hvilke bidrag som kan forventes fra frivillige organisasjoner. Kommunene bør trekke brann- og redningsvesenene tettere inn i det samlede risiko- og sårbarhetsarbeidet i kommunene for å sikre at brann- og redningsvesenets kompetanse på planlegging, øving og innsatsorganisering utnyttes best mulig lokalt og regionalt. En styrking av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på lokalt nivå er en oppgave som kommunen ikke kan løse alene. Samarbeid med andre relevante ansvarlige private, fylkeskommunale og statlige aktører er viktig og det er en forutsetning at disse involveres i arbeidet. Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til samfunnssikkerhet: ROS-analyse, kommunestyret Ny ROS-analyse skal utarbeides høst/vinter Plan for kommunal kriseledelse, vedtatt av kommunestyret Plan for kommunal kriseledelse skal gjennomgås i løpet av januar hvert år. Rapport av gjennomgangen forelegges formannskapet. Ved forslag av reelle endringer fremmes sak for formannskapet som vedtas av kommunestyret. Redaksjonelle endringer (endring av deltagere til kriseledelsen, stillingsbetegnelser, beredskapsplaner etc.) gjøres av rådmannen fortløpende. Systematisk samfunnssikkerhetsarbeid i Steinkjer kommune, vedtatt av rådmannen I alt 13 beredskapsplaner o Beredskapsplan for vannforsyning og avløp o Ulykkes og katastrofeplan; inkl. ABC o Beredskapsplan for brann- og redningsvesen o Akutt forurensningsplan for distriktet o Beredskapsplan for skole og barnehager o Beredskapsplan for helse- og sosialinstitusjoner o Plan for det psykososiale støtteteamet (POSOM) o Smittevernplan o Plan for sosial beredskap inkl. plan for organisering av mottakssenter for pårørende o Barn i krisegruppa (plan for arbeid med barn i krise pga. seksuelle overgrep og mishandling) o Plan for helsemessig og sosial beredskap o Beredskapsplan for sentralkjøkkenet o Beredskapsplan renovasjon Da lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) trådte i kraft i juli 2009 kom det også nye krav om ivaretakelse av samfunnssikkerhet i planlegging. Det er en intensjon at all planlegging etter loven skal fremme samfunnssikkerhet samt at det stilles krav om risiko- og sårbarhetsanalyse når det utarbeides planer for utbygging. Det fremgår av loven at alle nyvalgte kommunestyrer skal utarbeide en kommunal planstrategi for kommunestyreperioden. Dette innebærer at det gjennom alle nye kommuneplanstrategier skal vurderes hvilke Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 9 av 79

10 samfunnssikkerhetsspørsmål som bør utredes og innarbeides i relevante prosesser og plandokumenter. Dette er bakgrunnen for at samfunnssikkerhet er valgt som gjennomgående tema i kommuneplanen. 2.2 Folkehelse Folkehelsearbeidet har som hovedmål å fremme bærekraftig utvikling gjennom god og rettferdig fordeling av helse på lang sikt. Omkostningene ved tiltak på folkehelseområdet må vi ta i dag, men gevinstene vil vi først se lenger frem i tid. Vi må handle nå for å sikre fremtidens helse og velferd. Betydningen av god folkehelse for samfunnsutviklingen vektlegges stadig mer både nasjonalt og internasjonalt. Verdens helseorganisasjon (WHO) er opptatt av folkehelseperspektivet og høsten 2011 drøftet verdens statsledere folkehelsespørsmål i FNs hovedforsamling. I Norge pågår det nå ny politikkutforming som legger premissene for det framtidige folkehelsearbeidet både nasjonalt, regionalt og kommunalt. Ny lov om folkehelse sier at kommunen skal fremme trivsel, psykisk og somatisk helse og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. Ansvaret utvides fra kommunehelsetjenesten til å omfatte alle kommunale sektorer. Prinsippet om Helse i alt vi gjør (Health in all policies) er fremtredende. I Steinkjer er det utarbeidet en egen Strategi for folkehelse. Dette strategidokumentet angir retningen for folkehelsearbeidet i Steinkjer og peker ut prioriterte målgrupper og innsatsområder på både kort og lang sikt. Strategien er basert på eksisterende erfaringer fra folkehelsearbeidet, grunnlagsdata for utviklingen av helsetilstand i lokalbefolkningen og sentrale utfordringer i Steinkjer. Strategien anbefaler satsing på både målrettet innsats overfor utsatte grupper og bred forebyggende og helsefremmende virksomhet. Strategi for folkehelse er å betrakte som en spesifisering av planstrategien, og bør dermed manifesteres i kommuneplanen og økonomiplanen, samt øvrige sektorplaner og handlingsplaner. Dette er grunnen til at folkehelse er et naturlig gjennomgående tema i kommuneplanen. Befolkningens helse og trivsel er en betydningsfull ressurs og et grunnleggende vilkår for bærekraftig samfunnsutvikling i kommunen vår, både menneskelig og økonomisk. HUNT- rapporten Folkehelse i endring (februar 2011) viser at folk flest i Nord-Trøndelag fylke har god helse. Dette gjelder også Steinkjers innbyggere. Folk er stort sett tilfreds med livet og rapporterer om god selvopplevd helse, men også her har folk de samme helseutfordringer som landet forøvrig. Sykdommer knyttet til livsstil og levevaner, psykiske lidelser og ulykker utgjør hoveddelen av sykdomsbyrden. Det er også betydelige sosialt skapte helseforskjeller innad i Steinkjers befolkning. Dette gjenspeiles både hos NAV og i helsevesenet. Vi må legge til rette for at alle kan delta i samfunnet på like vilkår, ta sunne valg og ha arenaer og møteplasser der livskvalitet, aktivitet, mestring og trivsel inngår. Innsatsområdene i folkehelsearbeidet må derfor utgjøre et samspill av ulike forebyggende og helsefremmende tiltak. Strategi for folkehelse har som mål å etablere en felles plattform for folkehelsearbeidet i kommunen, og være et godt verktøy for tverrsektoriell samhandling. Videre vil strategien definere veivalg framfor konkrete tiltak. Tiltakene vil på bakgrunn av strategien nedfelles i kommunedelplaner og handlingsplaner i hver enkelt sektor, samt i samarbeidsavtaler med frivillige aktører og næringsliv. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 10 av 79

11 Gjennom vedtak av Strategi for folkehelse er følgende visjon og mål for folkehelsearbeidet fastlagt: Visjon: Livsglede, mestring og god helse for alle Hovedmål og delmål: Steinkjer kommune skal utvikle en helhetlig folkehelsepolitikk o Definere en tverrsektoriell organisering av folkehelsearbeidet o Alle sektorer i kommunen skal etablere målrettede, helhetlige tiltak og strategier for å forankre folkehelse i sine planverk o Gjennomføre kompetanseheving i hele kommuneorganisasjonen o Folkehelsevurderinger gjennomføres i all samfunns- og arealplanlegging Steinkjer kommune skal utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil o Alle skoler i Steinkjer skal oppfylle regjeringens mål om fysisk aktivitet i skoletida o Positiv utvikling i framtidige HUNT-data med hensyn til kosthold, fysisk aktivitet og overvekt/ fedme o Bremse økningen i alkoholkonsum og negative effekter av rusmisbruk gjennom forebyggende arbeid o Redusere antall tobakksbrukere blant ungdom og røyking blant voksne kvinner Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv o o Redusert drop- out fra ungdomsskole og videregående skole Færre unge sosialhjelpsmottakere i løpet av strategiperioden Det skal hvert år utarbeides en handlingsplan for folkehelse. Handlingsplanen tar utgangspunkt i satsningsområder, og flere av tiltakene berører flere innsatsområder på tvers av sektorer, i tråd med ny lov om folkehelse. Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til folkehelse: Strategi for folkehelse, vedtatt av kommunestyret Handlingsplan for folkehelse i Steinkjer kommune 2013, vedtatt av formannskapet Klima, energi og miljø Norge har, i mange ulike avtaler, forpliktet seg til en rekke mål og tiltak for redusert energibruk, økt fornybar energiproduksjon og reduserte klimagassutslipp. Deler av målene skal oppnås der folk i Norge bor og arbeider, det vil si i norske kommuner. Kommunens mange roller vil indirekte eller direkte være avgjørende for om staten når fastsatte mål: Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 11 av 79

12 Kommunen som premissleverandør: Kommunen forvalter mange saksfelt som påvirker energibruk og utslipp av klimagasser i kommunen. Dette inkluderer blant annet planer for utbygging, arealutvikling og samfunnsutvikling. I tillegg har kommuner mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen. Kommunen som forbruker: Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20 % av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet. Ledere og gruppeledere fra alle politiske partier i Steinkjer undertegnet en tverrpolitisk avtale med 7 tiltaksområder for å redusere klimagassutslippene i kommunen. Bakgrunnen for dette var en erkjennelse av at alle må ta ansvar for en reduksjon i klimagassutslipp, også Steinkjer kommune. Det er viktig at utslippsreduksjonene er kostnadseffektive. For å følge opp de nasjonale målene og det lokale oppropet ble det fastsatt at det skulle lages en egen kommunedelplan for klima og energi. Kommunedelplanen er et styringsdokument som kommunen skal nytte som grunnlagsmateriale til å utforme delprogram for klima og energiarbeidet i kommunen, slik at kommunen skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamål ved å ta tak i sin del av sektorvise utslipp. Planen er laget i samsvar med Enovas veiledere. Kommunedelplanen er forutsatt fulgt opp med egne delprogram med tiltakslister. Dokumentet er delt i to hoveddeler: Del I: Faktagrunnlag og framskriving; beskriver dagens situasjon nasjonal og kommunalt, samt forventet utvikling i Steinkjer for en rekke prosesser og områder. Del II: Tiltaksutvikling og gjennomføring; beskriver nasjonale/kommunale mål, prioriterte kommunale tiltak, samt evaluering av gjennomførte tiltak. Gjennom vedtak av kommunedelplan for klima og energi er følgende visjon og mål fastlagt: Visjon for arbeidet: Steinkjer kommune vil ta en pådriverrolle i klimadugnaden gjennom aktiv samhandling i lokalsamfunnet. Hovedmål: Steinkjer skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamål ved å ta tak i sin andel av sektorvise utslipp, som foreslått i SFT s nasjonale tiltaksanalyse for Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 25 % i forhold til dagens nivå. Steinkjer har ingen oljeutvinningsvirksomhet (her klassifisert under prosessindustri), men har ambisjon om å redusere utslippene fra stasjonær forbrenning med 30 % ved produksjon av ny fornybar energi, enøk og utfasing av oljefyring, fra deponi og landbruk (produksjon av metangass) innen Kutt av utslipp fra transportsektoren antas å kunne være 20 % ved bruk av statlige virkemidler og tiltak rettet mot lokal og regional pendling innen Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 12 av 79

13 Fem satsingsområder for energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp i kommunen er valgt ut som resultat av klima og energianalysen utført i del 1 i planen: kommunal virksomhet: hovedmål: Redusere energibruk (mobil og stasjonær) i kommunal virksomhet med 25 % innen 2020, miljøsertifisering av kommunale bedrifter og klimavennlig innkjøpspolitikk. landbruk og annen næring: hovedmål: Pådriver for å redusere klimagassutslipp (30 % innen 2020) og energibruk (20 % innen 2020) fra landbruk og næring. Kommunen skal styrke sin veileder og pådriverrolle innen husdyrproduksjon, gjødsling, skogbruk og produksjon av bioenergi. Transport: hovedmål: Steinkjer kommune skal gjennom sin planlegging og pådriverrolle bidra til å utvikle en samordnet areal- og transportplanlegging slik som nedfelt i Rikspolitiske retningslinjer for å oppnå et miljøeffektivt transportsystem for Nord- Trøndelag. energiproduksjon og energibruk: hovedmål: Frigjøre 100 GWh fornybar energi innen 2020 gjennom energiproduksjon og energieffektivisering. Klimadugnad: hovedmål: Være pådriver til en reduksjon av spesifikke klimautslipp per innbygger med 20 % innen For hvert satsingsområde er det tilhørende tiltaksprogram som skal gjennomføres av kommunen og andre lokale aktører. For disse vises til kommunedel for klima, energi og miljø. Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til klima, energi og miljø: Kommunedelplan for klima, energi og miljø, vedtatt av kommunestyret Inkludering og mangfold Steinkjer har et ambisiøst slagord: Åpen, lys og glad. Dette er et slagord som forplikter. Vi ble kjent med slagordet under jubileumsfeiringen i Vi må fortsette å strekke oss etter slagordet vårt, og samtidig gi det nytt innhold. Derfor kan mangfold og toleranse være et viktig satsingsområde for Steinkjer i planperioden. Regjeringen har uttalt at Norge vil arbeide for et inkluderende samfunn, preget av toleranse og mangfold. Alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og delta i fellesskapet. Det forutsettes at alle innbyggere deltar aktivt og slutter opp om lover og samfunnets demokratiske grunnverdier. Mangfold handler om å kombinere forskjellighet slik at bredden i erfaringer og tenkemåter kan berike utviklingsprosessene. Inkludering blir et redskap for å oppnå mangfold. Inkludering handler om å forhindre at mennesker blir stående «utenfor fellesskapet» (her: arbeidslivet) uten selv å ønske det. Kommunene som arbeidsgivere og som ansvarlige samfunnsaktører kan ta en del av ansvaret og forpliktelsene.mangfold og inkludering vurderes her i et forholdsvis vidt område som omfatter etnisitet, alder, funksjonshemming og kjønn. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 13 av 79

14 ble Steinkjer utnevnt til Internasjonal kommune av Fredskorpset og kommunenes interesseorganisasjon, KS. Denne betegnelsen tildeles kommuner som har et bredt og stort engasjement for internasjonale spørsmål og som aktivt inkluderer flyktninger og asylsøkere. Å sikre mangfold på alle nivåer i kommunen er viktig for kvaliteten på tjenestene til innbyggerne, og for å skape moderne og spennende arbeidsplasser for medarbeiderne. KS uttaler at en mer eller mindre enstemmig arbeidslivsforskning forteller oss at ulikheter og mangfold i alder, kjønn, utdanning, kultur og tenkemåter er en forutsetning for at virksomheter kan opprettholde kvalitet over tid. Slikt mangfold er også en viktig forutsetning for nyskaping og innovasjon. Ensartete miljøer kan medføre stagnasjon og stillstand. Det handler med andre ord om et utvidet likestillingsbegrep. Organisasjoner som praktiserer mangfold kan oppnå: Tilgang til ny arbeidskraft og ny kompetanse Bedre omdømme. Organisasjonen forbindes med mangfold og like rettigheter. Større bredde i erfaringer og fagmiljø. I gjeldende kommuneplan er det fastsatt følgende overordnede mål og strategier for arbeidet med mangfold og toleranse: Mål: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som positivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommunens slagord Åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand og omfatter etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggerne skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Prioriteringer og tiltak i perioden: a. Likestillingsutvalget gis utvidet mandat som inkluderer initiativ, innspill og oppfølging angående spørsmål om inkludering og mangfold (gjennomført). b. Det skal utarbeides en rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi for kommunen med sikte på kvalifisering for arbeidsmarkedet. c. Praksisplassordningen videreføres og videreutvikles. d. Tema mangfold og toleranse er gjennomgående og skal følges opp på alle kommunens tjenesteenheter. I løpet av planperioden skal alle tjenesteenheter vurdere minst ett område innenfor sin tjenesteyting i forhold til mangfold og toleranse i hva som ytes og hvordan det ytes. e. Kommunens seniorpolitikk bedres med sikte på å sikre seg arbeidskraften fra personer over 62 år. f. Universell utforming skal være en prioritert oppgave i kommunen. Intensjonene i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov legges til grunn for all kommunal planlegging og drift. g. Steinkjer kommune skal arbeide aktivt for å fremme mangfold og toleranse i samfunnet. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 14 av 79

15 Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til inkludering og mangfold: Kommuneplan for Steinkjer , vedtatt av kommunestyret Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 15 av 79

16 3. Regional utvikling/strategi 3.1 Steinkjers regionale posisjon og rolle Steinkjer er fylkeshovedstad i Nord-Trøndelag. Dette innebærer at Steinkjer er det naturlige midtpunkt i Nord-Trøndelag når gjelder fellesfunksjoner for fylket, fylkesmannens og fylkeskommunens administrasjon. Steinkjer er imidlertid utfordra gjennom en meget kraftig sentralisering rundt Trondheim. Steinkjer har ikke samme naturlige tyngde som Trondheim når det gjelder å framstå som landsdelens naturlige sentrum. Mangel på en balansert utvikling er tydelig både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det er avgjørende for Steinkjer sin framtidige posisjon å bevare og styrke de funksjoner som finnes på Steinkjer i dag, og samtidig trekke til seg ny virksomhet som underbygger eksisterende virksomheter. For Steinkjer er det avgjørende å støtte opp under eksisterende undervisnings- og forskningsmiljø som har hjemmeadresse Steinkjer. HiNT er et eksempel på dette. I et perspektiv der samarbeidet med Trondheimsmiljøene rundt NTNU, HiST og SINTEF utvikles, er det av stor betydning at HiNT er sterk i Steinkjer slik at HiNT-Steinkjer er attraktiv og sterk også i et utvidet samarbeid. Utvikling og styrking av HiNT-campusen er et viktig ledd i et slikt arbeid. Også fylkeskommunen betyr mye for Steinkjer som regionsenter. Det trekkes opp spørsmål om fylkesnivået er det rette for politi og andre nødetater. NRK har allerede region (Trøndelags-)kontor i Trondheim. Det gjenværende NRK på Steinkjer er under vurdering, og Steinkjer må bidra til at NRK Steinkjer fremdeles sitter med god og nok kompetanse for videreføring og vekst. Steinkjer har sterke kompetansemiljø innen ingeniørfag, jus, økonomi og landbruk. Disse områdene samt vekstnæringa helse bør Steinkjer utnytte både for å styrke eksisterende virksomhet og får å tiltrekke seg ny statlig virksomhet. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 16 av 79

17 Veg og jernbane (se kapittelet Samferdsel) gir, gjennom kortere reisetid, vekstkraft og utviklingsmuligheter. Innen fylket er det også en deling i mindre samarbeidsområder, mer eller mindre formelle. Stjørdalsregionen, Namdalsregionen og Innherreds-/Inn-Trøndelagsregionen er de tre mest utpregete områdene. Disse samarbeidsregionene får ofte sitt hovedsete sentralt plassert i regionene. Steinkjer må framstå som et naturlig sentrum i Inn-Trøndelags-/Innherredsregionen, og være aktive i forhold til interkommunalt samarbeid i disse mindre regionene. Samarbeid med Inderøy og Verran gjennom Inn-Trøndelagsregionen er et eksempel på Steinkjer sin posisjonering. Dette samarbeidet kan videreutvikles og kan gjøres fastere. Steinkjer er åpen for å utvide samarbeidet på flere områder. Dette er befestet i likelydende vedtak i kommunestyret i alle tre kommunene. Vedtaket i styringsdokumentet for Inn-Trøndelagsregionen innebærer at samarbeidet skal styrkes og bevege seg mot et mer forpliktende strategisk samarbeid basert på langsiktige relasjoner mellom partene. Det åpnes opp for tettere samhandling med andre nabokommuner. Snåsa, som er med i Inn-Trøndelag DMS og flere andre samarbeid i Inn-Trøndelag, er en aktuell kandidat. Samarbeidet skal i innværende periode primært baseres på dagens organisering etter kommuneloven 27, og med politisk og administrativ styringsgruppe. Samarbeid med Samkommunen Verdal-Levanger har, blant annet gjennom felles næringsfond og samarbeid mellom næringsselskapene, blitt prøvd ut. Det har vært nær stillstand i Innherredssamarbeidet i inneværende periode. Det er viktig for Steinkjer og de andre Innherredskommunene å samarbeide og dermed etablere gode relasjoner med andre regioner og med Trondheim. Inn-Trøndelag/Innherred kan, i kraft blant annet av sin ressursrikdom, naturlige geografiske enhet og samvirkende struktur, ikke minst på nærings- og kulturområdet, spille sammen med Trondheim og bidra til den kritiske masse som trengs for å skape en rett dynamikk i Midt-Norge. Steinkjer må innta en offensiv rolle i samarbeidet i Inn-Trøndelag/Innherredsregionen og mot Trondheim. På samme måte som enkeltmennesker utvikler seg fordi de har sosial kapital, det vil si sterke nettverk, god tilhørighet og tillitt i samfunnet, må Steinkjer kommune utnytte og utvikle sin sosiale kapital i forhold til andre kommuner. Steinkjer må dra nytte av Trondheim sine fordeler som storby gjennom samarbeid. Trondheim sine FoU-institusjoner og næringsliv har mulighet til å være betydelige drivkrefter og samarbeidsorgan for Midt-Norge. Trondheimsmiljøene kan bidra til økt kompetanse, og gjennom sitt omfang og omsetning være av vesentlig betydning for Midt-Norges utvikling. Det er bosatt om lag mennesker på strekningen nord for Trondheim til og med Steinkjer. Dette er en strekning på 12 mil, noe som gjennom kortere reisetid vil gjøre det enda mer naturlig å se aksen Steinkjer-Trondheim under ett utviklingsmessig. Geografisk beliggenhet og det økende samarbeidet mellom Steinkjer og Trondheim gjør det naturlig å vende seg sørover. Samtidig som det er rett og naturlig for kommunene å søke samarbeid med og ha strategisk allierte i andre kommuner, registreres det at samhandling kommunene i mellom kan gi et mer fragmentert styringssett i kommunene. Utflytting av kommunale tjenester i interkommunale aksjeselskap, interkommunale selskap etter lov om IKS og interkommunale samarbeid etter kommunelovens Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 17 av 79

18 paragraf 27 eller 28, gir utfordringer når det gjelder samordnings- og styringsrollen som både administrasjonen og de folkevalgte organ i den enkelte kommune har. Det lokale sjølstyre i den enkelte kommune blir utfordret. De samme utfordringene kan vi se når tjenester settes ut i kommunale selskap i enkeltkommuner, der selskapsstyrene ved å følge aksjelovens bestemmelser om å sørge for best mulig resultat for aksjeselskapet, kan komme i konflikt med den samordnende rollen som rådmannen og kommunestyret har. Interkommunale selskap og samarbeidsrelasjoner kan sammen med et demokratisk underskudd i styringen og samordningen av disse kan gi utfordringer for enkeltkommunen. Dette, sammen med en større ulikhet i kompetanse, oppgaveflytting og økonomi i kommunene har aktualisert en debatt om antall, og størrelsen på, kommuner i Norge. Det bemerkes at interkommunalt samarbeid ikke kan relateres til små kommuner. Flere større kommuner har mer interkommunalt samarbeid enn små kommuner. Lokaldemokratiet kan bli utfordret. Dagens kommunelov fastsetter prinsippet om generalistkommunen, det vil si at kommunene har de samme oppgavene, uavhengig av størrelse. Med de utfordringer som er beskrevet i forrige avsnitt kan det stilles spørsmål ved om dagens kommunestruktur der generalistkommunen er lagt til grunn er bærekraftig. En to-delt kommunelov med en egen småkommunelov diskuteres. Dette vil kunne gi nærhet til primærtjenestene mens strategiske langsiktige spørsmål løftes opp på regionalt (eks Inn-Trøndelagsregionen) nivå. Kommunestrukturdebatten reiser også spørsmålet om fylkeskommunenes berettigelse. Det er for tidlig, nå i 2013, å være konkret på alle dette, men Steinkjer må uansett framtidig struktur finne sin regionale posisjon. Som tidligere omtalt betyr fylkeskommunen mye for Steinkjer som regionsenter. Regionen rundt Steinkjer er en av få regionene i Nord-Trøndelag som er regnet å ha den nødvendige tyngde både næringsmessig, stedutviklingsmessig og kulturelt til å framstå som attraktiv i konkurranse med andre om tilflytting og næringsetablering. I og med at Steinkjer har gode muligheter til å inneha en naturlig samlende posisjon også med færre kommuner eller større endringer i fylkeskommunene, er det strategisk rett å innta en ikke alt for offensiv rolle i diskusjonen om kommunesammenslåing. I det videre er diskutert mulige utviklingsmuligheter for Steinkjer de nærmeste årene. 3.2 Raskere og mer miljøvennlig og trafikksikre kommunikasjoner Pendleraktiviteten i Trøndelag har vært økende i flere år. Med mennesker boende nord for Trondheim på strekingen til og med Steinkjer, samarbeidsmuligheter på FoU, samarbeid innen undervisning mellom HiNT, HiST og NTNU og et mer mobilt arbeidsmarked er raskere kommunikasjoner mellom Steinkjer og Trondheim det tiltaket som har størst betydning for Steinkjer på samferdselssida i planperioden. Med utfordringer knyttet til en mer miljøvennlig avvikling av reiseaktiviteten, peker mye på at utbedring av togforbindelsen slik at det kan tilbys Steinkjer Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 18 av 79

19 Trondheim på 1 3/4 time på kort sikt, og ned mot 1 time på lengre sikt, til forskjell fra dagens 2 timer, er det aller viktigste tiltaket. I tillegg er det et mål å sikre raskere vegtransport. Strekningen Steinkjer Stjørdal peker seg ut her. På denne strekningen blir Norge delt i to ved stenging av E6. En slik utbedring av kommunikasjonene vil ikke ha betydning bare for Steinkjer, men spille en helt sentral rolle i utviklingen av et dynamisk samspill mellom Trondheim og regionen for øvrig, fordi avstand ikke lenger er en avgjørende faktor. Steinkjer vil ha en strategisk plassering overfor Trøndelag nord for Steinkjer. Raskere kommunikasjoner Steinkjer Trondheim gjør at Steinkjer blir innfallsporten sørover. Kommunikasjonene i den nære regionen må fungere tilfredsstillende, og for Steinkjer betyr det særlig mye at fv. 17 utbedres, inkludert ny fv.720 til Malm. Dette gir strategiske muligheter for framtida både for Malm og Steinkjer. Dette kan dreie seg om utvikling av næring, fellesfunksjoner, boligområder og samarbeid om tjenester. 3.3 De ulike samarbeidsløsningene For å oppnå bedre kommunikasjoner kreves det et samarbeid i Trøndelag som kan hevde slike interesser med kraft overfor de sentralt bevilgende myndigheter som prioriterer transportutbyggingen her til lands. For Steinkjer må dette etableres dels ved å skape et mer samordnet og kraftfullt Inn-Trøndelag/Innherred, og dels ved å skape et samspill med resten av Trøndelag. Det samme vil det være behov for når det gjelder næringsutvikling, kulturutvikling, arrangements- og reiselivsutvikling. De ulike samarbeid kan best løses vekselvis i samarbeid innen Inn-Trøndelag/Innherred og mot Trondheim/Midt-Norge. Steinkjer regionale arena kan deles i tre: Inn-Trøndelagsregionen, strategisk fokus samt samarbeid om tjenesteyting Innherred, strategisk fokus på enkeltområder Trøndelag, først og fremt en strategisk arena Inn-Trøndelagsregionen Inn-Trøndelagsregionen er et formalisert samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer som ble startet i Målet for samarbeidet var å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud i tre selvstendige kommuner under strammere økonomiske rammer for kommunene. Ordningen har derfor inntil i år primært handlet om å samordne tjenesteytingen på utvalgte områder, for å utnytte stordriftsfordeler og hverandres fortrinn. Samarbeidet har gradvis gått inn på utviklingsoppgaver, i første omgang næringsarbeidet med blant annet felles næringsfond. For at samarbeidet skal kunne spille en regionalpolitisk rolle er det viktig å forsterke samarbeidet om utviklingsoppgaver og strategiske oppgaver. Det må i tillegg legges stor vekt på at samarbeidet skal bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 19 av 79

20 Samhandling kommunene i mellom kan gi et mer fragmentert styringssett i kommunene. Utflytting av kommunale tjenester i interkommunale aksjeselskap, interkommunale selskap etter lov om IKS og interkommunale samarbeid etter kommunelovens paragraf 27 eller 28, gir utfordringer når det gjelder samordnings- og styringsrollen som både administrasjonen og de folkevalgte organ i den enkelte kommune har. Det kan vurderes andre organisasjonsformer for Inn-Trøndelagregionen, men samarbeidet skal i planperioden primært baseres på dagens organisering etter kommuneloven 27 med politisk og administrativ styringsgruppe. Som tidligere omtalt skal det åpnes opp for tettere samarbeid med andre nabokommuner Inn-Trøndelag/Innherred Steinkjer er en naturlig del av Inn-Trøndelag/Innherred, her forstått som området fra Steinkjer/Snåsa til og med Levanger. Området har mange naturgitte og kulturelle ressurser, og dermed gode livsbetingelser både næringsmessig og sosialt. Samlet sett representerer området et mangfold av næringsliv og offentlige tjenester, herunder sykehus og høyskole. Området har et samlet folketall på om lag På mange plan er det et utstrakt fellesskap i området, som i realiteten er et felles arbeidsmarked. Samtidig har det vært en viss rivalisering mellom kommunene som kan ha vært til hinder for å utvikle mulighetene fullt ut. Et samlet og aktivt samarbeidende innen området vil utad kunne framvise en verdirikdom/bredde og slagkraft som få andre, i alt fra landbruk, industri, utdanning, kultur og idrett, fritidstilbud og så videre. Dessuten vil som nevnt et mer samlet Inn- Trøndelag/Innherred være nødvendig for å kunne hevde seg i kampen om offentlige grunnlagsinvesteringer og andre utbygginger og etableringer, noe som er nødvendig for å kunne opprettholde konkurranseevnen. Steinkjer kan framstå som et senter og være en ressurs i Inn-Trøndelag/Innherred. Det må være et mål i planperioden å utvikle et samarbeid mellom Inn-Trøndelagsregionen og Innherred samkommune. I perioden anses det som lite aktuelt med et formalisert samarbeid i form av samorganisering av Inn-Trøndelagsregionen og Innherred samkommune. Et eksempel på samhandling som må bedres er Innherredsprogrammet, som er et samarbeid mellom kommunene Steinkjer, Verran, Inderøy, Verdal og Levanger. Dette kan være en god plattform for videre samarbeid. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 20 av 79

MØTEINNKALLING. Innvandrerråd

MØTEINNKALLING. Innvandrerråd MØTEINNKALLING Innvandrerråd Møtedato: Møtested: 02.01.2014 - fellesmøte med Eldreråd, Ungdomsråd, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Steinkjer rådhus, Galleriet, rom Otto Sverdrup Tidspunkt:

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Møteprotokoll. Innvandrerråd. Møtedato: 02.01.2014 Fellesmøte med flere kommunale råd Tidspunkt: 16:00-18:00 Møtested: Steinkjer rådhus, Galleriet

Møteprotokoll. Innvandrerråd. Møtedato: 02.01.2014 Fellesmøte med flere kommunale råd Tidspunkt: 16:00-18:00 Møtested: Steinkjer rådhus, Galleriet Møteprotokoll Innvandrerråd Møtedato: 02.01.2014 Fellesmøte med flere kommunale råd Tidspunkt: 16:00-18:00 Møtested: Steinkjer rådhus, Galleriet Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Daryoush

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Planstrategi -erfaringer fra en nordtrøndersk kommune

Planstrategi -erfaringer fra en nordtrøndersk kommune Planstrategi -erfaringer fra en nordtrøndersk kommune Per Morten Bjørgum Samfunnsplanlegger Plan- og utredningstjenesten Steinkjer kommune Organisering Plansystemet Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM

LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM Levanger kommune KOMMUNEPLAN LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM ANSVARLIG: PLANEN VEDTATT AV: REVIDERES. SAKSBEHANDLER: Plan- og utviklingsseksjonen Kommunestyret Etter behov Johannes Bremer KOMMUNEPLAN PLANSYSTEM

Detaljer

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument

Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Interkommunalt samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer kommune Styringsdokument Utarbeidet av rådmennene i INVEST samarbeidet 8.4. 2008 1 1. Bakgrunn Bakgrunnen for INVEST samarbeidet var det press

Detaljer

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak

Nord-Aurdal kommune Utvalgssak Nord-Aurdal kommune Utvalgssak JournalID: 16/428 Behandlet av Møtedato Saksnr. Saksbehandler Formannskapet 28.01.2016 001/16 KAMKAT Formannskapet 07.04.2016 006/16 KAMKAT Kommunestyret 18.04.2016 024/16

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

Livskraftige distrikter og regioner

Livskraftige distrikter og regioner Distriktskommisjonens innstilling Livskraftige distrikter og regioner Rammer for en helhetlig og geografisk tilpasset politikk v/per Sandberg Medlem av Distriktskommisjonen (Frostating 22.10.04) Mandat

Detaljer

Kommunalt plan- og styringssystem

Kommunalt plan- og styringssystem Kommunalt plan- og styringssystem Levanger og Verdal 7. juni 2012 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plan- og styringssystemet... 3 3. Årshjulet... 4 4. Plan- og styringssystemets dokumenter... 5 4.1 Planlegging...

Detaljer

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune

Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger. Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Kommuneplanverket som verktøy for å framskaffe boliger Hans Petter Wollebæk, rådgiver i rådmannens fagstab, organisasjon, Trondheim kommune Trondheim kommune Formålet med presentasjonen? du skal være mer

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram

Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025. Forslag til planprogram Folkehelseplan for Tinn kommune 2015-2025 Forslag til planprogram Frist for merknader: 24.februar 2015 1 Planprogram kommunedelplan for folkehelse Tinn kommune. Som et ledd i planoppstart for kommunedelplan

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune

Status for flagg: Vi viser til sak: 15/5279-4 og oversender vedlagte dokument. Med vennlig hilsen Hedmark fylkeskommune Fra: postmottak@hedmark.org Sendt: 15. desember 2015 10:18 Til: Postmottak STFK Emne: Svar - Høringssvar til felles regional planstrategi for Trøndelagsfylkene 2016-2020 Vedlegg: SAKSFREMLEGG.PDF; SAKSPROTOKOLL.PDF;

Detaljer

Levanger og Verdal kommuner

Levanger og Verdal kommuner Levanger og Verdal kommuner Kommunalt plansystem 15. september 2008 Innhold: 1. INNLEDNING...3 2. STYRINGSSYSTEM...3 2.1 PLANSTRUKTUR...3 2.2 PLANVERKTØY...4 2.3 KONTROLL- OG RAPPORTERINGSVERKTØY...6 2.4

Detaljer

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17

Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Kommunedelplan for idrett, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014-17 Planprogram vedtatt av kommunestyret 23. april 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Kommunedelplan kultur

Kommunedelplan kultur Kommunedelplan kultur Presentasjon av utfordringer og målbilde i enhetsledermøte 23. mai 2014. Kommunedelplan kultur En annen måte å jobbe på: Mer kunnskapsbasert i tråd med intensjoner i alt plan- og

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 vår/høst 2013 Hva skal jeg snakken om Planhierarkiet i kommunen Hva er samfunnsdelen Planprogrammet for kommuneplanens samfunnsdel verktøyet vårt i revisjonsarbeidet

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 3. utkast 16.02.2016 LIV HUSBY UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. Bakgrunn Stortinget har

Detaljer

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLAN 2014-2026 SAMFUNNSDEL Marnardal kommune VEDTATT AV KOMMUNESTYRET DEN 29. JUNI 2015 SAK PS 58/15 1 2 Vårt løfte: Marnardal kommune vil legge til rette for og støtte opp om tiltak der aktører

Detaljer

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027

Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel. for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til Kommuneplanens samfunnsdel for Tolga kommune 2015 2027 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2015 2017 Side 1 Utkast til kommuneplanens samfunnsdel 2014 2026. Innholdsfortegnelse: Forord Innholdsfortegnelse

Detaljer

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Enhetlighet og felles forståelse. Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Enhetlighet og felles forståelse 1 Enhetlig og felles forståelse En av hensiktene med tilsynsbestemmelsene i kommuneloven er å skape enhetlighet i de statlige tilsynene For oss er det en utfordring å skape

Detaljer

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14

Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Kommunedelplan helse og omsorg, «Mestring for alle». Høringsforslag. Driftskomiteen 20.08.14 Bakgrunn OU-prosess i kommunen i 2012 Prosjektplan vedtatt i Driftskomiteen 2.10.13: Det foreslåtte mandatet

Detaljer

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - -

Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2017 2020, legges ut på høring med følgende endringer: - - - Arkivsaksnr.: 16/296 Lnr.: 11000/16 Ark.: 144 Saksbehandler: tjenesteleder Janicke Brechan KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2017-2020 REVISJON Lovhjemmel: Rådmannens innstilling: ::: Sett inn rådmannens innstilling

Detaljer

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.

Kommunedelplan for folkehelse og forebygging. «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06. Kommunedelplan for folkehelse og forebygging «Folkehelse er vinneren på strategikonfer anser, men ikke til stede på budsjettkonferanser» 16.06.14 1 Innhold Innhold... 2 FORORD... 3 INNLEDNING... 4 Regional

Detaljer

Regionalt utviklingsprogram

Regionalt utviklingsprogram Regionalt utviklingsprogram Samkommunen 30. oktober 2008 Rådgiver Ragnhild Vist Lindberg Nord-Trøndelag fylkeskommune Hva er RUP? Prosessen, dokumentet, politisk grunnlag, innsatsområder Virkemiddelbruken

Detaljer

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12

UTVIKLINGSPLAN 2013-17. Rådmannsforum 22.08.12 UTVIKLINGSPLAN 2013-17 Rådmannsforum 22.08.12 Innhold: 1 Hensikt 2 Programområder: 2.1 P1: Strategisk næringsutvikling 2.2 P2: IKAP og andre utviklingsoppgaver 2.3 P3: Profilering/kommunikasjon/påvirkning

Detaljer

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14. Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune 2015-2017 Buskerud fylkeskommune Vedtatt av administrasjonsutvalget 14.april 2015 Innhold 1. INNLEDNING... 3 2. GJENNOMFØRING... 4 3. SATSINGSOMRÅDER...

Detaljer

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på:

Hovedmålene bør si noe om hvilke ambisjoner kommunen har med hensyn til nivået på: Faser i et helhetlig og systematisk samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeid i kommunen En av hovedhensiktene med forskriften om kommunal beredskapsplikt er å sikre at kommunen jobber helhetlig og systematisk

Detaljer

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk

Steinkjer. kommune. Arbeidsgiverpolitikk 2012 En mangfoldig arbeidsplass Arbeidsgiverpolitisk dokument for Steinkjer kommune 2 Arbeidsgiverpolitikk i Steinkjer kommune Arbeidsgiverpolitikk er summen av de holdninger vi har, de handlinger vi utfører

Detaljer

Folkehelseplan. Forslag til planprogram

Folkehelseplan. Forslag til planprogram Folkehelseplan Forslag til planprogram Planprogram for Kommunedelplan for folkehelse 2014 2018 / 2026 (folkehelseplanen) Om planprogram og kommunedelplan I henhold til Plan og bygningsloven skal det utarbeides

Detaljer

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune

Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale for samarbeid om folkehelsearbeid Vestre Viken HF og Buskerud fylkeskommune Rammeavtale folkehelse Vestre Viken HF og Buskerud Fylkeskommune Side 1 av 5 Formål og ønsket effekt For å møte fremtidens

Detaljer

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012

Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017. Vedtatt 30. august 2012 Planprogram for Kommunedelplan om klima og energi 2013-2017 Vedtatt 30. august 2012 Innledning og status Global oppvarming som følge av menneskeskapte klimagassutslipp er den største miljøutfordringen

Detaljer

Nasjonale forventninger til kommunal

Nasjonale forventninger til kommunal Nasjonale forventninger til kommunal planlegging Samfunnsplanlegging etter plan- og bygningsloven Gardermoen 7. 8- september 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Nytt krav

Detaljer

Ny lov nye muligheter!

Ny lov nye muligheter! Ny lov nye muligheter! 1 Litt om hva jeg skal si. Folkehelseloven 5 og 6 Hvordan tenker vi å gripe det an i Oppegård Folkehelse i ulike deler av kommunens planprosesser Folkehelsetiltak i alle virksomheter

Detaljer

Felles fylkesplan 2009-2012

Felles fylkesplan 2009-2012 Felles fylkesplan 2009-2012 Kreative Trøndelag Her alt e mulig uansett Mulighetenes Trøndelag Mennesket Trøndelags viktigste ressurs Noe å leve av og noe å leve for Samhandling og forståelse mellom by

Detaljer

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET

INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET Sunndal kommune INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016 HARRIET BERNTSEN UTARBEID AV FORHANDLINGSUTVALGENE I SUNNDAL OG NESSET KOMMUNER 1 INTENSJONSAVTALE SUNNDAL NESSET 1. utkast 22.01.2016

Detaljer

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås.

Lederavtale. inngått mellom: (navn) (navn) Dato. Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. Lederavtale inngått mellom: (navn) (navn) Dato Enhetsleder (enhetsnavn) Overordnet leder Denne avtalen erstatter tidligere inngått avtale og gjelder inntil ny inngås. LEDERE SOM LYKKES HAR EVNE TIL: å

Detaljer

Handlingsprogram 2014-2015

Handlingsprogram 2014-2015 Opplagt i Oppland Regional plan for folkehelse i Oppland 2012-2016 Handlingsprogram 2014-2015 Hovedmål 1: Opplagt i Oppland med folkehelse på dagsorden Strategi Delmål Tiltak Ansvarlig Samarbeidspart 1.1

Detaljer

KOMMUNAL PLANSTRATEGI

KOMMUNAL PLANSTRATEGI Arkivsak-dok. 12/00488-10 Saksbehandler Mona Stenberg Straume Saksgang Kommunestyret Møtedato KOMMUNAL PLANSTRATEGI Rådmannens innstilling Kommunal Planstrategi for Drangedal 2012 2016 vedtas og legges

Detaljer

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming.

Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Bergen, 17.01.2011 Til Helse- og omsorgsdepartementet Høringsuttalelse til ny folkehelselov Forslag til ny folkehelselov. Samhandlingsreformen Fra Nasjonalt nettverk for helsefremming. Nasjonalt nettverk

Detaljer

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025

Kunnskap skal styra. Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 TELEMARK FYLKESKOMMUNE Kunnskap skal styra Basis: Regional planstrategi fram til 2016 som bør ha et perspektiv fram mot 2025 Vedtatt i fylkestinget i oktober Hovedoverskrift: BÆREKRAFTIG UTVIKLING AV FYLKET

Detaljer

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus

Kommunalt plansystem. Nes kommune Akershus Kommunalt plansystem Nes kommune Akershus VEDATT I NES KOMMUNSTYRE 14.10. 2014 1 Innhold 1. Innledning... 3 2. Plansystemet... 3 2.1. Sammenhengen mellom planene... 3 2.2. Planlegging... 4 2.2.1 Planstrategien...

Detaljer

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011

Folkehelsa i Hedmark. Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Folkehelsa i Hedmark Trond Lutnæs fylkeslege, Fylkesmannen i Hedmark Folkehelsekonferansen i Trysil 1. desember 2011 Utfordringer for velferdsstaten Behov for økt forebyggende innsats for en bærekraftig

Detaljer

Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant?

Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant? Inspirasjonshefte om kommunale planstrategier eller hvordan gjøre strategiarbeidet politisk interessant? Planlegging og lokal samfunnsutvikling Sør-Trøndelag fylkeskommune 2.desember 2010 Solveig Viste,

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020

Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 Arbeidsgiverstrategi 2013 2020 1. Innledning Rogaland fylkeskommune Rogaland fylkeskommune er en av fylkets største arbeidsgivere med rundt 3800 ansatte (pr 2013). Fylkeskommunen har et unikt samfunnsoppdrag.

Detaljer

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF.

Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. Utkast 10.12.15 Retningslinje for omforente helseberedskap mellom.. kommune og St. Olavs Hospital HF. 1 BAKGRUNN Partene er etter lov om kommunale helse og omsorgstjenester av 14. juni 2011 pålagt å inngå

Detaljer

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012

Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden. Rehabiliteringskonferansen 2012 Med ny folkehelselov 25 år inn i fremtiden Rehabiliteringskonferansen 2012 Haugesund 8. august Anders Smith, seniorrådgiver/lege Forgjengerne. 1860-1994 1982-2011 Haugesund 8. august 2012 2 Folkehelseloven

Detaljer

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene

Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene Ny plandel og jordvernhensyn i planprosessene KOLA VIKEN 21 oktober 2009 Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold Kjennetegn ved den praktiske arealplanleggingen hvordan kan sektormyndigheter påvirke? Ny plandel

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2015-2030 - 1.GANGS BEHANDLING Samlet Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Utvalg for oppvekst og levekår 27/15 04.03.2015 Utvalg for teknikk og miljø 85/15 05.03.2015 Formannskapet

Detaljer

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune

Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel 2012-2024 - Svelvik kommune Arkivsak-dok. 201202442-14 Arkivkode 140/--- Saksbehandler Bente Brekke Saksgang Møtedato Sak nr Hovedutvalg for samferdsel, areal og miljø (fra 26.10.2011) 30.10.2012 Uttalelse - kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast

Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Planprogram for folkehelseplanen Høringsutkast Asker kommune Desember 2013 1 Planprogram Innhold 1. Innledning... 3 2. Tidsavgrensning... 3 3. Definisjon... 3 4. Bakgrunn... 4 5. Føringer... 5 6. Formål...

Detaljer

Folkehelse i planleggingen

Folkehelse i planleggingen Folkehelse i planleggingen v/ Arild Øien Tromsø 8. februar 2011 1 25 000 innbyggere 36 km 2 2 1 Helse i plan i Oppegård kommune Hvilke grep vi har tatt Hvordan vi er organisert Hva vi ønsker å få til Hvordan

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015

HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 HANDLINGSPLAN FOR REGION MIDT-BUSKERUD 2012-2015 Vedtatt: Regionrådet for Midt-Buskerud 23.11.2012 Kommunestyret i Modum 14.12.2012, sak 109/12 Kommunestyret i Sigdal 21.12.2012, sak 124/12 Kommunestyret

Detaljer

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram

Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag Utkast til planprogram Regional plan for folkehelse Nord-Trøndelag 2015 2020 Utkast til planprogram Steinkjer 10.9.2013 Innhold: 1. Innledning 2. Formål med planarbeidet 3. Føringer for planarbeidet 4. Kunnskapsgrunnlaget om

Detaljer

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger

Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Formannskapet 25.09.12 153/12 Fornyelse Strategisk næringsplan, Greater Stavanger Stanley Wirak (Ap) og Tove Frantzen (V) opplyste at de var styremedlemmer i Greater Stavanger og formannskapet drøftet

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve.

RINDAL kommune. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. RINDAL kommune -et lokalsamfunn for framtida med tid til å leve. Senterpartiet sitt verdigrunnlag! Senterpartiet vil at Norge skal bygge et samfunn på de kristne grunnverdiene og med et levende folkestyre.

Detaljer

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1

Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Ark.: Lnr.: 6034/13 Arkivsaksnr.: 13/998-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren REGIONAL, STRATEGISK NÆRINGSPLAN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter (ikke utsendt): - PwC-rapport om næringsutviklingsarbeidet

Detaljer

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014

Plansystemet - et effektivt verktøy for samarbeid og utvikling. Samplan Bergen 20.11. 2014 Tema Plansystemet som effektivt verktøy for samarbeid og utvikling Fra samfunnsdel til økonomiplan rullerende kommuneplanlegging i praksis Arealplanleggingen, samarbeid og medvirkning Plansystemet - et

Detaljer

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper

Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag. Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Grete Bakken Hoem seniorrådgiver/plankoordinator Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Plansystemet sammenhenger i kommunens styringsredskaper Omsorgsplan som en del kommuneplanenes samfunnsdel Planprosess medvirkning

Detaljer

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune

Forslag til Planprogram. Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020. Hvaler kommune Forslag til Planprogram Kommunedelplan næringsutvikling og kultur 2016 2020 Hvaler kommune Innhold 1. Bakgrunn... 2 1.1 Innledning og lovhjemmel... 2 2. Føringer for planarbeidet... 2 2.1 Nasjonale føringer...

Detaljer

Kommunereformen mai 2016

Kommunereformen mai 2016 Kommunereformen mai 2016 Bakgrunn for reformen Intensjonsavtalen mellom Levanger og Verdal Videre prosess Ajour pr 24.05.16 - OST 1 Nasjonal kommunereformprosess fra 2014-2017 Ajour pr 24.05.16 - OST 2

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Forslag til planprogram

Forslag til planprogram Hemnes kommune Forslag til planprogram Revidering av kommunedelplan for fysisk aktivitet og naturopplevelser Innhold 1. Innledning... 2 2 Føringer for kommunedelplanen... 3 2.1 Nasjonale føringer... 3

Detaljer

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013

Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013. Onsdag 27. februar 2013 Informasjon og opplæring om dialogprosessen 2013 Onsdag 27. februar 2013 1 NYTT I 2013 Økonomiplan 2014-2017 vedtas av bystyret i juni Budsjett 2014 vedtas av bystyret i desember 2 TIDSPUNKTENE Dialogmøtene

Detaljer

Politisk behandling av Kommunal planstrategi 2012-2015

Politisk behandling av Kommunal planstrategi 2012-2015 KONGSVINGER KOMMUNE SKAL BEHANDLES I Utvalg Møtedato Saksnr Saksbehandler Formannskap 20.11.2012 072/12 HENO Kommunestyret 07.02.2013 010/13 HENO Saksansv.: Torleif Lindahl Arkiv:K1-140 : Arkivsaknr.:

Detaljer

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon

Kommunedelplan. folkehelsearbeid 2014-2024. Kortversjon Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 Kortversjon Mai 2014 Innhold Kommunedelplan folkehelsearbeid 2014-2024 1. Innledning... 2 2. Formål med planen... 2 3. Viktigste utfordringer... 2 4. Overordna

Detaljer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer

Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Klimaplanarbeid Fylkeskommunens rolle og planer Katrine Erikstad, miljøkoordinator 08.01.09 12.01.2009 1 Klimaplanarbeid Nordland fylkeskommunes rolle og planer Utfordringer for Nordland - Klimameldingen

Detaljer

Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt?

Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt? Organisering av lokalt folkehelsearbeid Hva kan vi organisere? Hvem kan vi organisere? Hvordan kan vi organisere? ( Kan vi organisere alt?) Dina von Heimburg Folkehelsekoordinator Innherred samkommune

Detaljer

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014

. Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel. Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 . Folkehelse i kommunal planlegging - med vekt på planstrategi og kommuneplanens samfunnsdel Seminar Tyrifjord Hotel 18.11.2014 Disposisjon Om planstrategiens plass i kommuneplanlegging Om oversiktsarbeid

Detaljer

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021

Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Forslag til PLANPROGRAM Næringsplan for Holtålen kommune 2016 2021 Innhold 1) Formål med planarbeidet 2) Rammer og føringer for planarbeidet 3) Analyse og utviklingstrender 4) Sentrale tema og problemstillinger

Detaljer

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09.

Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring. Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret 23.09. Horten kommune Vår ref. 13/37970 13/4230-2 / FA-U00 Saksbehandler: Karl Jørgen Tofte Regional plan for verdiskaping og innovasjon - forslag til planprogram - høring Utvalg Møtedato Saksnummer Kommunestyret

Detaljer

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011

Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Folkehelsesamling Revsnes, 16. september 2011 Hvordan jobbe med folkehelseutfordringer i planstrategi? Jeg vil si noe om: Hva som er plan- og bygningslovens

Detaljer

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv

Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Lokalt beredskapsarbeid fra et nasjonalt perspektiv Kommunens samordningsrolle og kommunal beredskapsplikt Gunnbjørg Kindem 23. oktober 2014 Lokalt beredskapsarbeid - og kommunal beredskapsplikt Skape

Detaljer

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN

MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN MÅL- OG RAMMEDOKUMENT FOR FORSKNINGSBASERT EVALUERING AV PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 1. BAKGRUNN OG FORMÅL Plan- og bygningsloven (pbl) ble vedtatt i 2008. Plandelen trådte i kraft 1.juli 2009. Bygningsdelen

Detaljer