Kommuneplanens samfunnsdel Vedtatt av Steinkjer kommunestyre , sak 14/15

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Kommuneplanens samfunnsdel 2014-17 Vedtatt av Steinkjer kommunestyre 26.03.2014, sak 14/15"

Transkript

1 Steinkjer tar samfunnsansvar Kommuneplanens samfunnsdel Vedtatt av Steinkjer kommunestyre , sak 14/15

2 Kort innholdsliste Kapittel 1 Kommuneplanens samfunnsdel side 3 Kapittel 2 Kort om de gjennomgående tema side 8 Kapittel 3 Regional utvikling/strategi side 15 Kapittel 4 Samferdsel side 24 Kapittel 5 Næringsliv/-utvikling side 32 Kapittel 6 Stedsutvikling side 42 Kapittel 7 Velferdsutfordringer side 56 Kapittel 8 Kommunale tjenester side 63 Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 2 av 79

3 1. Kommuneplanens samfunnsdel Bedre og mer helhetlig planlegging for en bærekraftig samfunnsutvikling Kommuneplanens samfunnsdel er verktøyet for kommunens helhetlige planlegging. Samfunnsdelen har to hovedinnretninger: Kommunesamfunnet som helhet Kommunen som organisasjon Gjennom arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel skal kommunen vektlegge viktige utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og synliggjøre de strategiske valg kommunen tar. Spesielt viktig er dette for sentrale samfunnsforhold som folkehelse, barn og unge, integrering, næringspolitikk med mere. Kommuneplanen skal videre synliggjøre utfordringer, mål og strategier for kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel skal gi overordnede mål for sektorenes planlegging og retningslinjer for hvordan kommunens egne mål og strategier skal gjennomføres i den kommunale virksomheten. Verktøy for strategisk styring I samfunnsdelen skal det tas strategiske valg for utviklingen av kommunesamfunnet og kommunen som organisasjon. Samfunnsdelen er på denne måten et godt verktøy for strategisk overordnet styring. Dette forsterkes ved å knytte handlingsdelen til samfunnsdelen. Da muliggjøres en sterkere strategisk styring og prioritering av arbeidsoppgaver. Handlingsdelen bør bli en del av kommunens økonomiske styringsinstrumenter og resultatvurderinger. Dette gjelder økonomiplan, budsjett, regnskap og årsmeldinger. Styrke medvirkning og politisk styring Samfunnsdelen til kommuneplanen kan bidra til å styrke medvirkningen i kommunens planarbeid og bidra til en bedre politisk styring. Ved at man i samfunnsdelen klargjør hvilke planområder og satsingsområder man vektlegger kan den ønskede utvikling i kommunene gis en politisk retning. Ved å vektlegge kommunenes prioriterte områder innenfor ulike sektorer og tema i samfunnsdelen, åpnes det for en tydeligere og sterkere politisk innflytelse i planlegging og forvaltning av kommunene. Planprogram, samfunnsdel med handlingsdel og arealdel er underlagt medvirkningskravene etter plan- og bygningsloven. Dette gjelder både høring og offentlig ettersyn, og omfatter alle statlige, regionale og kommunale myndigheter, andre offentlige organer, private organisasjoner og institusjoner som blir berørt av forslaget. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 3 av 79

4 Hva sier loven? Bærekraftig utvikling er en samfunnsutvikling som imøtekommer dagens behov uten å forringe mulighetene for kommende generasjoner til å få dekket sine. Begrepet ble allment kjent i Bærekraftig utvikling omfatter fremme av for eksempel verdiskaping, næringsvirksomhet og sysselsetting, vilkår for folkehelse, gode boliger, bomiljø og oppvekstmiljø. Det vises til 3-1 i planog bygningsloven om hensyn og oppgaver i planleggingen for nærmere konkretisering og utdyping i forhold til planer. 1-1 peker på at det sentrale formålet med en samordnet samfunnsplanlegging er at bruken av arealer og andre ressurser skal vurderes i sammenheng med en bredere samfunnsplanlegging. Hensynet til bærekraftig utvikling gjør at de langsiktige miljøhensyn i planarbeidet kan tillegges større vekt fremfor mer kortsiktige økonomiske hensyn. Samordning av statlige, regionale og kommunale myndigheter og oppgaver skal gi grunnlag for bedre bruk og vern av ressurser. Plan- og bygningsloven sier videre i 11-1 at kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel. Kommuneplanen skal ivareta både kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver, og bør omfatte alle viktige mål og oppgaver i kommunen. Den skal ta utgangspunkt i den kommunale planstrategien og legge retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter til grunn. Det kan utarbeides kommunedelplan for bestemte områder, temaer eller virksomhetsområder. Kommuneplanen skal ha en handlingsdel som angir hvordan planen skal følges opp de fire påfølgende år eller mer, og revideres årlig. Økonomiplanen etter kommuneloven 44 kan inngå i handlingsdelen. Planstrategi og planprogram Kommunestyret i Steinkjer vedtok planstrategi og planprogram for kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planstrategi og planprogram for Steinkjer kommune ble vedtatt slik: 1. Regionale og interkommunale utfordringer a. Steinkjers plass i Trøndelag og regionen b. Aktuelle samarbeidsløsninger og samarbeidspartnere 2. Samferdselsutfordringer a. Miljøaspektet inkludert mål om folk og gods over på miljøgode løsninger b. Regionperspektivet med arbeids- og utdanningsfokus c. Trafikksikkerhetsaspektet 3. Næringsutvikling a. egendekning av arbeidsplasser som målbilde b. både innovasjonskraft, arbeidskraft og rekruttering av kompetanse i fokus 4. Stedsutvikling a. Levende småby b. Bygder i utvikling Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 4 av 79

5 c. Kultur, idrett og arrangement d. Bolyst og attraktive botilbud e. Ildsjelpolitikk, bygge opp under lokale engasjement, initiativ og begeistring 5. Velferdsutfordringer med tidlig intervensjon og langtidsfrisk som målbilde a. Folkehelse, generell og målretta, basert på Steinkjers helseprofil og HUNT-data b. Tidlig innsats med mål om å hindre marginalisering c. Utdanningsløpet med mål om å hindre frafall i skolen d. Arbeidslivet, øke andelen deltakere 6. Kommunale tjenester med kvalitet som målbilde. Kvalitet definert som: (4K) a. Kompetent b. Med tilpasset Kapasitet c. Kostnadseffektiv d. En positiv og løsningsorientert utviklingskultur Gjennomgående tema Klima, energi og miljø Inkludering og mangfold Samfunnssikkerhet Folkehelse (Rådmannen har valgt å ta inn et fjerde gjennomgående tema i plandokumentet som ikke var med i planprogrammet: folkehelse. Dette er gjort fordi man gjennom planprosessen så at folkehelse burde testes mot alle de seks hovedtema. Dette underbygges også gjennom folkehelsestrategi for Steinkjer som ble vedtatt av kommunestyret ) Sammenfattet handler alt dette om å ta et samfunnsansvar. Samfunnsansvar handler om å strekke seg lenger enn det loven krever. Samfunnsansvaret må fordeles på en hver i samfunnet, samt en hver organisasjon, privat og offentlig. Steinkjer kommune må ta sin del av samfunnsansvaret, gjerne i samarbeid med andre. Andre i denne sammenheng kan være regionale myndigheter, andre kommuner, næringsliv, og ikke minst frivilligheten. Steinkjersamfunnet har her et stort potensiale. Motto for planstrategi og planprogram for og arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel er: Steinkjer tar samfunnsansvar Planstrategien omfatter kommunens strategiske valg knyttet til utviklingen av kommunesamfunnet som: Redegjørelse for utviklingstrekk inkludert demografi og utfordringer knyttet til samfunnsutvikling og miljø Drøfting av hovedtrekkene i en langsiktig arealstrategi for å ivareta samordning, utbygging og vern av områder Vurdering av sektorenes planbehov Vurdering av prioriterte planbehov og prioritering av planoppgaver med blant annet behov for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel og arealdel Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 5 av 79

6 Planstrategien inneholder videre nasjonale forventninger, regional planstrategi og en analyse av utviklingstrekk. Dette gjentas ikke i dette plandokumentet. Planbehovet utover selve samfunnsdelen ble vedtatt å være nye kommunedelplaner for avfall, vann/avløp, samferdsel og strategisk næringsplan. Alle disse kommunedelplanene skal utarbeides i innværende kommunestyreperiode og ta utgangspunkt i samfunnsdelen. For de øvrige åtte gjeldende kommunedelplanene vil det bli laget en enkel kommunedelplanmelding våren Det ble vurdert å ikke være behov for revidering av kommuneplanens arealdel. Nærmere om innholdet i planen Samfunnsdelen skal gi overordnede mål og føringer for utvikling av kommunesamfunnet og for kommunen som organisasjon. Handlingsdelen angir hvordan planene skal følges opp de fire påfølgende år eller mer. Et viktig prinsipp er at samfunnsdelen ikke skal være mer omfattende enn nødvendig og legge vekt på tilpasning til kommunenes behov. Kommunen kan ved å prioritere satsingsområder i samfunnsdelen sikre forankring og politisk forutsigbarhet for kommende planprosesser. Kommuneplanarbeidet henger også nært sammen med andre planprosesser, styringssystem og rapporteringsverktøy i kommunen. Handlingsdelen er både en del av kommunes 4-årshjul og 1-årshjul, dvs. en del av planlegging og styring i et 4-årsperspektiv og i et 1-årsperspektiv. I 4-årshjulet skal kommunal planstrategi vedtas innen første år med nytt kommunestyre, altså hvert fjerde år. Planstrategien gir føringer for hvilke planer og tilhørende handlingsdeler som skal utarbeides. Handlingsdelen og dens eventuelle integrering med kommunenes økonomiske planlegging, har et 4-årsperspektiv. Mange kommuner velger å samordne handlingsdelen med økonomiplanen. Det legges også i Steinkjer opp til at handlingsdelen konkretiseres i økonomiplanen og følges opp i det enkelte årsbudsjett. Handlingsdelen har også et 1-årsperspektiv i og med at det første året i handlingsdelen (økonomiplanen) kan være identisk med handlingsprogram. Handlingsprogrammet inngår i kommunens årsbudsjett. Handlingsdelen blir dermed et av kommunens viktigste styrings- og rapporteringsverktøy, både i 4- års- og i 1-års-perspektivet. For å fange opp nye eller endrede behov og forutsetninger, krever derfor ny plan- og bygningslov en årlig rullering av handlingsdelen. Målet er at handlingsdelen og den årlige revideringen av denne skal være en integrert del av kommuneplanprosessen. Samfunnsdelen skal ta utgangspunktet i helheten i kommunesamfunnet, men loven krever ikke at samfunnsdelen skal være en altomfattende plan. Hovedformålet til samfunnsdelen er ikke at kommunen skal utarbeide samfunnsdelen som et altomfattende oppslagsverk hvor alle aspekter ved kommunesamfunnet og kommuneorganisasjonen drøftes inngående. Skal samfunnsdelen få en politisk relevans og være et nyttig styringsverktøy for å synliggjøre strategiske plangrep må politiske prioriteringer komme tydelig fram i dokumentet. En god samfunnsdel defineres derfor ikke Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 6 av 79

7 nødvendigvis av sitt omfang, men i hvilken grad det er et fokusert og handlingsrettet dokument som peker ut noen prioriterte satsingsområder. Når det gjelder mål, kan en også legge opp til en hierarkisk målstruktur. Ut fra kommunens visjoner og samfunnsutviklingen kan en utvikle satsingsområder eller hovedmål. Disse brytes ned til neste nivå som delmål og videre til tiltak som kan inngå handlingsprogram. Noen kommuner velger å formulere tiltak, mens andre kommuner som har resultatstyring som styringsform formulerer resultatmål og ikke tiltak. Steinkjer kommune har valgt å formulere mål og tiltak i samfunnsdelen inkludert handlingsdelen. Mål og tiltak følges opp gjennom målstyring. Forholdet mellom planstrategien og kommuneplanen Kommuneplanen er laget noe kortere denne gang i forhold til tidligere. Demografisk utvikling og begrunnelser for valgt planprogram og hovedinnhold i kommuneplanen er vist i planstrategien og gjentas ikke i selve kommuneplanen. Planstrategien og kommuneplanen må derfor ses under ett. Overordna mål Gjennom prosessen med planstrategi og planprogram (se forrige kapittel) ble det klargjort at målet i gjeldende kommuneplan skal videreføres: Steinkjer en attraktiv og utviklingsorientert kommune i Trøndelag Steinkjer skal gjennom kreativ bruk av egne ressurser og i et konstruktivt lokalt og regionalt samarbeid, skape framgang for seg selv og regionen/trøndelag. Dette skal utvikles på basis av følgende: Steinkjer skal være et godt sted å vokse opp og bo for alle kommunens innbyggere, og attraktiv for tilflytting og nyetablering. Bygdenes og småbyens fortrinn skal tas i bruk og utvikles slik at de bidrar til et meningsfylt og skapende liv, i et åpent og inkluderende miljø basert på likeverd, mangfold og toleranse. Innenfor denne rammen skal mangfold, kreativitet og entreprenørskap vektlegges, både i utviklingen av Steinkjersamfunnet som helhet og i den næringsmessige verdiskapingen. Denne utviklingen skal være basert på bærekraftig ressursutnyttelse. I kommunens egen virksomhet skal det legges vekt på effektivitet og kvalitet i forvaltning og tjenesteyting, og på åpenhet, tilgjengelighet og dialog overfor innbyggere og brukere. Samhandling på tvers av tjenesteområder og forebyggende arbeid skal vektlegges sterkt. Steinkjerprofilens grunnholdninger skal gjenspeiles i de ansattes og folkevalgtes ord og gjerninger. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 7 av 79

8 2. Kort om de gjennomgående tema De gjennomgående tema: Samfunnssikkerhet Folkehelse Klima, energi og miljø Integrering og mangfold behandles ikke som egne tema i egne kapittel på linje med de seks utvalgte tema for kommuneplanen. De seks utvalgte tema er i stedet vurdert om de har positivt, negativ eller ingen effekt på de fire gjennomgående tema. Det er derfor ikke noen grunnleggende analyse av de fire gjennomgående tema. Nedenfor er det likevel en kort beskrivelse med henvisninger til kommunale planverk hvor de gjennomgående tema er nærmere beskrevet. 2.1 Samfunnsikkerhet Kommunene er en sentral aktør i samfunnssikkerhets- og beredskapsarbeidet i landet. En rekke oppgaver er lagt til kommunene for å sikre god oversikt over risiko og sårbarhet, godt forebyggende arbeid og nødvendig beredskap og håndteringsevne. Kommunen skal iverksette tiltak for å beskytte befolkningen, og sørge for å opprettholde viktige samfunnsfunksjoner under kriser og katastrofer. En god kommunal beredskap er en grunnleggende forutsetning for en god nasjonal beredskap. Kommunene ble 1. januar 2010 pålagt en generell beredskapsplikt gjennom ny lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret (sivilbeskyttelsesloven). Beredskapsplikten bidrar til at kommunene skal se beredskapsarbeid i sammenheng og planlegge ut fra dette. Den pålegger kommunen selv å ta ansvar for et systematisk, kontinuerlig og kvalitetsmessig godt arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, og vurdere behovet for eventuelle særskilte beredskapsforberedelser. Gjennom kommunal beredskapsplikt pålegges kommunen å gjennomføre en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS), som skal utgjøre hovedgrunnlaget for en styrking av samfunnssikkerhetsog beredskapsarbeidet på lokalt nivå. Kommunen skal kartlegge og analysere hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe, som for eksempel konsekvenser av klimaendringer, særlige utfordringer knyttet til kritiske samfunnsfunksjoner og svikt i tilgangen på kritiske innsatsfaktorer som for eksempel kraftleveranser og ekom-tjenester. Analysen skal ikke bare knyttes til kommunens egne sektorer, og er dermed ikke begrenset til ansvarsområder tillagt kommunen etter øvrig lovgivning, men skal være en kartlegging og analyse av hele risikobildet innenfor kommunens geografiske område. ROS-analysen skal følges opp og legges til grunn for en overordnet beredskapsplan og for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 8 av 79

9 Kommunen er videre pålagt å lage en beredskapsplan som skal være en operativ plan for kommunens håndtering av en krise. Som et minimum skal en slik plan inneholde forberedte tiltak for kriseledelse, varslingslister, ressursoversikt, evakueringsplaner og informasjon til befolkningen og media. Som et ledd i å styrke kommunenes krisehåndteringsevne skal det etableres egen kursvirksomhet for politisk ledelse tilknyttet deres rolle i samfunnssikkerhetsarbeidet, herunder i krisehåndtering av en hendelse. Det er viktig at kommunene har en oversikt over hvilke redningsressurser som er tilgjengelig i kommunen, og det bør avklares hvilke bidrag som kan forventes fra frivillige organisasjoner. Kommunene bør trekke brann- og redningsvesenene tettere inn i det samlede risiko- og sårbarhetsarbeidet i kommunene for å sikre at brann- og redningsvesenets kompetanse på planlegging, øving og innsatsorganisering utnyttes best mulig lokalt og regionalt. En styrking av arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap på lokalt nivå er en oppgave som kommunen ikke kan løse alene. Samarbeid med andre relevante ansvarlige private, fylkeskommunale og statlige aktører er viktig og det er en forutsetning at disse involveres i arbeidet. Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til samfunnssikkerhet: ROS-analyse, kommunestyret Ny ROS-analyse skal utarbeides høst/vinter Plan for kommunal kriseledelse, vedtatt av kommunestyret Plan for kommunal kriseledelse skal gjennomgås i løpet av januar hvert år. Rapport av gjennomgangen forelegges formannskapet. Ved forslag av reelle endringer fremmes sak for formannskapet som vedtas av kommunestyret. Redaksjonelle endringer (endring av deltagere til kriseledelsen, stillingsbetegnelser, beredskapsplaner etc.) gjøres av rådmannen fortløpende. Systematisk samfunnssikkerhetsarbeid i Steinkjer kommune, vedtatt av rådmannen I alt 13 beredskapsplaner o Beredskapsplan for vannforsyning og avløp o Ulykkes og katastrofeplan; inkl. ABC o Beredskapsplan for brann- og redningsvesen o Akutt forurensningsplan for distriktet o Beredskapsplan for skole og barnehager o Beredskapsplan for helse- og sosialinstitusjoner o Plan for det psykososiale støtteteamet (POSOM) o Smittevernplan o Plan for sosial beredskap inkl. plan for organisering av mottakssenter for pårørende o Barn i krisegruppa (plan for arbeid med barn i krise pga. seksuelle overgrep og mishandling) o Plan for helsemessig og sosial beredskap o Beredskapsplan for sentralkjøkkenet o Beredskapsplan renovasjon Da lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) trådte i kraft i juli 2009 kom det også nye krav om ivaretakelse av samfunnssikkerhet i planlegging. Det er en intensjon at all planlegging etter loven skal fremme samfunnssikkerhet samt at det stilles krav om risiko- og sårbarhetsanalyse når det utarbeides planer for utbygging. Det fremgår av loven at alle nyvalgte kommunestyrer skal utarbeide en kommunal planstrategi for kommunestyreperioden. Dette innebærer at det gjennom alle nye kommuneplanstrategier skal vurderes hvilke Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 9 av 79

10 samfunnssikkerhetsspørsmål som bør utredes og innarbeides i relevante prosesser og plandokumenter. Dette er bakgrunnen for at samfunnssikkerhet er valgt som gjennomgående tema i kommuneplanen. 2.2 Folkehelse Folkehelsearbeidet har som hovedmål å fremme bærekraftig utvikling gjennom god og rettferdig fordeling av helse på lang sikt. Omkostningene ved tiltak på folkehelseområdet må vi ta i dag, men gevinstene vil vi først se lenger frem i tid. Vi må handle nå for å sikre fremtidens helse og velferd. Betydningen av god folkehelse for samfunnsutviklingen vektlegges stadig mer både nasjonalt og internasjonalt. Verdens helseorganisasjon (WHO) er opptatt av folkehelseperspektivet og høsten 2011 drøftet verdens statsledere folkehelsespørsmål i FNs hovedforsamling. I Norge pågår det nå ny politikkutforming som legger premissene for det framtidige folkehelsearbeidet både nasjonalt, regionalt og kommunalt. Ny lov om folkehelse sier at kommunen skal fremme trivsel, psykisk og somatisk helse og bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller. Ansvaret utvides fra kommunehelsetjenesten til å omfatte alle kommunale sektorer. Prinsippet om Helse i alt vi gjør (Health in all policies) er fremtredende. I Steinkjer er det utarbeidet en egen Strategi for folkehelse. Dette strategidokumentet angir retningen for folkehelsearbeidet i Steinkjer og peker ut prioriterte målgrupper og innsatsområder på både kort og lang sikt. Strategien er basert på eksisterende erfaringer fra folkehelsearbeidet, grunnlagsdata for utviklingen av helsetilstand i lokalbefolkningen og sentrale utfordringer i Steinkjer. Strategien anbefaler satsing på både målrettet innsats overfor utsatte grupper og bred forebyggende og helsefremmende virksomhet. Strategi for folkehelse er å betrakte som en spesifisering av planstrategien, og bør dermed manifesteres i kommuneplanen og økonomiplanen, samt øvrige sektorplaner og handlingsplaner. Dette er grunnen til at folkehelse er et naturlig gjennomgående tema i kommuneplanen. Befolkningens helse og trivsel er en betydningsfull ressurs og et grunnleggende vilkår for bærekraftig samfunnsutvikling i kommunen vår, både menneskelig og økonomisk. HUNT- rapporten Folkehelse i endring (februar 2011) viser at folk flest i Nord-Trøndelag fylke har god helse. Dette gjelder også Steinkjers innbyggere. Folk er stort sett tilfreds med livet og rapporterer om god selvopplevd helse, men også her har folk de samme helseutfordringer som landet forøvrig. Sykdommer knyttet til livsstil og levevaner, psykiske lidelser og ulykker utgjør hoveddelen av sykdomsbyrden. Det er også betydelige sosialt skapte helseforskjeller innad i Steinkjers befolkning. Dette gjenspeiles både hos NAV og i helsevesenet. Vi må legge til rette for at alle kan delta i samfunnet på like vilkår, ta sunne valg og ha arenaer og møteplasser der livskvalitet, aktivitet, mestring og trivsel inngår. Innsatsområdene i folkehelsearbeidet må derfor utgjøre et samspill av ulike forebyggende og helsefremmende tiltak. Strategi for folkehelse har som mål å etablere en felles plattform for folkehelsearbeidet i kommunen, og være et godt verktøy for tverrsektoriell samhandling. Videre vil strategien definere veivalg framfor konkrete tiltak. Tiltakene vil på bakgrunn av strategien nedfelles i kommunedelplaner og handlingsplaner i hver enkelt sektor, samt i samarbeidsavtaler med frivillige aktører og næringsliv. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 10 av 79

11 Gjennom vedtak av Strategi for folkehelse er følgende visjon og mål for folkehelsearbeidet fastlagt: Visjon: Livsglede, mestring og god helse for alle Hovedmål og delmål: Steinkjer kommune skal utvikle en helhetlig folkehelsepolitikk o Definere en tverrsektoriell organisering av folkehelsearbeidet o Alle sektorer i kommunen skal etablere målrettede, helhetlige tiltak og strategier for å forankre folkehelse i sine planverk o Gjennomføre kompetanseheving i hele kommuneorganisasjonen o Folkehelsevurderinger gjennomføres i all samfunns- og arealplanlegging Steinkjer kommune skal utvikle et samfunn som legger til rette for positive helsevalg og en sunn livsstil o Alle skoler i Steinkjer skal oppfylle regjeringens mål om fysisk aktivitet i skoletida o Positiv utvikling i framtidige HUNT-data med hensyn til kosthold, fysisk aktivitet og overvekt/ fedme o Bremse økningen i alkoholkonsum og negative effekter av rusmisbruk gjennom forebyggende arbeid o Redusere antall tobakksbrukere blant ungdom og røyking blant voksne kvinner Steinkjer kommune skal jobbe aktivt for mindre ekskludering fra opplæringsarenaer og arbeidsliv o o Redusert drop- out fra ungdomsskole og videregående skole Færre unge sosialhjelpsmottakere i løpet av strategiperioden Det skal hvert år utarbeides en handlingsplan for folkehelse. Handlingsplanen tar utgangspunkt i satsningsområder, og flere av tiltakene berører flere innsatsområder på tvers av sektorer, i tråd med ny lov om folkehelse. Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til folkehelse: Strategi for folkehelse, vedtatt av kommunestyret Handlingsplan for folkehelse i Steinkjer kommune 2013, vedtatt av formannskapet Klima, energi og miljø Norge har, i mange ulike avtaler, forpliktet seg til en rekke mål og tiltak for redusert energibruk, økt fornybar energiproduksjon og reduserte klimagassutslipp. Deler av målene skal oppnås der folk i Norge bor og arbeider, det vil si i norske kommuner. Kommunens mange roller vil indirekte eller direkte være avgjørende for om staten når fastsatte mål: Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 11 av 79

12 Kommunen som premissleverandør: Kommunen forvalter mange saksfelt som påvirker energibruk og utslipp av klimagasser i kommunen. Dette inkluderer blant annet planer for utbygging, arealutvikling og samfunnsutvikling. I tillegg har kommuner mye kunnskap om lokale forhold og er i tett kontakt med befolkningen. Kommunen som forbruker: Kommunene eier 25 % av alle yrkesbygg i Norge og står for 1/3 av energibruken i norske næringsbygg, noe som utgjør et stort potensial i forhold til redusert energibruk og muligheter for energiomlegging. I tillegg er 20 % av de nasjonale klimagassutslippene knyttet til kommunal virksomhet. Ledere og gruppeledere fra alle politiske partier i Steinkjer undertegnet en tverrpolitisk avtale med 7 tiltaksområder for å redusere klimagassutslippene i kommunen. Bakgrunnen for dette var en erkjennelse av at alle må ta ansvar for en reduksjon i klimagassutslipp, også Steinkjer kommune. Det er viktig at utslippsreduksjonene er kostnadseffektive. For å følge opp de nasjonale målene og det lokale oppropet ble det fastsatt at det skulle lages en egen kommunedelplan for klima og energi. Kommunedelplanen er et styringsdokument som kommunen skal nytte som grunnlagsmateriale til å utforme delprogram for klima og energiarbeidet i kommunen, slik at kommunen skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamål ved å ta tak i sin del av sektorvise utslipp. Planen er laget i samsvar med Enovas veiledere. Kommunedelplanen er forutsatt fulgt opp med egne delprogram med tiltakslister. Dokumentet er delt i to hoveddeler: Del I: Faktagrunnlag og framskriving; beskriver dagens situasjon nasjonal og kommunalt, samt forventet utvikling i Steinkjer for en rekke prosesser og områder. Del II: Tiltaksutvikling og gjennomføring; beskriver nasjonale/kommunale mål, prioriterte kommunale tiltak, samt evaluering av gjennomførte tiltak. Gjennom vedtak av kommunedelplan for klima og energi er følgende visjon og mål fastlagt: Visjon for arbeidet: Steinkjer kommune vil ta en pådriverrolle i klimadugnaden gjennom aktiv samhandling i lokalsamfunnet. Hovedmål: Steinkjer skal bidra til å gjennomføre de nasjonale klimamål ved å ta tak i sin andel av sektorvise utslipp, som foreslått i SFT s nasjonale tiltaksanalyse for Dette tilsvarer en utslippsreduksjon på 25 % i forhold til dagens nivå. Steinkjer har ingen oljeutvinningsvirksomhet (her klassifisert under prosessindustri), men har ambisjon om å redusere utslippene fra stasjonær forbrenning med 30 % ved produksjon av ny fornybar energi, enøk og utfasing av oljefyring, fra deponi og landbruk (produksjon av metangass) innen Kutt av utslipp fra transportsektoren antas å kunne være 20 % ved bruk av statlige virkemidler og tiltak rettet mot lokal og regional pendling innen Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 12 av 79

13 Fem satsingsområder for energieffektivisering og reduksjon av klimagassutslipp i kommunen er valgt ut som resultat av klima og energianalysen utført i del 1 i planen: kommunal virksomhet: hovedmål: Redusere energibruk (mobil og stasjonær) i kommunal virksomhet med 25 % innen 2020, miljøsertifisering av kommunale bedrifter og klimavennlig innkjøpspolitikk. landbruk og annen næring: hovedmål: Pådriver for å redusere klimagassutslipp (30 % innen 2020) og energibruk (20 % innen 2020) fra landbruk og næring. Kommunen skal styrke sin veileder og pådriverrolle innen husdyrproduksjon, gjødsling, skogbruk og produksjon av bioenergi. Transport: hovedmål: Steinkjer kommune skal gjennom sin planlegging og pådriverrolle bidra til å utvikle en samordnet areal- og transportplanlegging slik som nedfelt i Rikspolitiske retningslinjer for å oppnå et miljøeffektivt transportsystem for Nord- Trøndelag. energiproduksjon og energibruk: hovedmål: Frigjøre 100 GWh fornybar energi innen 2020 gjennom energiproduksjon og energieffektivisering. Klimadugnad: hovedmål: Være pådriver til en reduksjon av spesifikke klimautslipp per innbygger med 20 % innen For hvert satsingsområde er det tilhørende tiltaksprogram som skal gjennomføres av kommunen og andre lokale aktører. For disse vises til kommunedel for klima, energi og miljø. Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til klima, energi og miljø: Kommunedelplan for klima, energi og miljø, vedtatt av kommunestyret Inkludering og mangfold Steinkjer har et ambisiøst slagord: Åpen, lys og glad. Dette er et slagord som forplikter. Vi ble kjent med slagordet under jubileumsfeiringen i Vi må fortsette å strekke oss etter slagordet vårt, og samtidig gi det nytt innhold. Derfor kan mangfold og toleranse være et viktig satsingsområde for Steinkjer i planperioden. Regjeringen har uttalt at Norge vil arbeide for et inkluderende samfunn, preget av toleranse og mangfold. Alle som bor i Norge skal ha like muligheter til å bidra og delta i fellesskapet. Det forutsettes at alle innbyggere deltar aktivt og slutter opp om lover og samfunnets demokratiske grunnverdier. Mangfold handler om å kombinere forskjellighet slik at bredden i erfaringer og tenkemåter kan berike utviklingsprosessene. Inkludering blir et redskap for å oppnå mangfold. Inkludering handler om å forhindre at mennesker blir stående «utenfor fellesskapet» (her: arbeidslivet) uten selv å ønske det. Kommunene som arbeidsgivere og som ansvarlige samfunnsaktører kan ta en del av ansvaret og forpliktelsene.mangfold og inkludering vurderes her i et forholdsvis vidt område som omfatter etnisitet, alder, funksjonshemming og kjønn. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 13 av 79

14 ble Steinkjer utnevnt til Internasjonal kommune av Fredskorpset og kommunenes interesseorganisasjon, KS. Denne betegnelsen tildeles kommuner som har et bredt og stort engasjement for internasjonale spørsmål og som aktivt inkluderer flyktninger og asylsøkere. Å sikre mangfold på alle nivåer i kommunen er viktig for kvaliteten på tjenestene til innbyggerne, og for å skape moderne og spennende arbeidsplasser for medarbeiderne. KS uttaler at en mer eller mindre enstemmig arbeidslivsforskning forteller oss at ulikheter og mangfold i alder, kjønn, utdanning, kultur og tenkemåter er en forutsetning for at virksomheter kan opprettholde kvalitet over tid. Slikt mangfold er også en viktig forutsetning for nyskaping og innovasjon. Ensartete miljøer kan medføre stagnasjon og stillstand. Det handler med andre ord om et utvidet likestillingsbegrep. Organisasjoner som praktiserer mangfold kan oppnå: Tilgang til ny arbeidskraft og ny kompetanse Bedre omdømme. Organisasjonen forbindes med mangfold og like rettigheter. Større bredde i erfaringer og fagmiljø. I gjeldende kommuneplan er det fastsatt følgende overordnede mål og strategier for arbeidet med mangfold og toleranse: Mål: Steinkjer kommune skal i størst mulig grad framstå som en kommune hvor mangfold anses som positivt og være en tolerant arbeidsgiver og tjenesteyter. Mangfold og toleranse inkluderes i kommunens slagord Åpen, lys og glad. Steinkjer kommune definerer mangfold og toleranse i vid forstand og omfatter etnisitet, kultur, kjønn, alder og funksjonshemming. Alle innbyggerne skal gis like muligheter til utdanning, arbeid og kulturell og faglig utvikling. Prioriteringer og tiltak i perioden: a. Likestillingsutvalget gis utvidet mandat som inkluderer initiativ, innspill og oppfølging angående spørsmål om inkludering og mangfold (gjennomført). b. Det skal utarbeides en rekrutterings- og kvalifiseringsstrategi for kommunen med sikte på kvalifisering for arbeidsmarkedet. c. Praksisplassordningen videreføres og videreutvikles. d. Tema mangfold og toleranse er gjennomgående og skal følges opp på alle kommunens tjenesteenheter. I løpet av planperioden skal alle tjenesteenheter vurdere minst ett område innenfor sin tjenesteyting i forhold til mangfold og toleranse i hva som ytes og hvordan det ytes. e. Kommunens seniorpolitikk bedres med sikte på å sikre seg arbeidskraften fra personer over 62 år. f. Universell utforming skal være en prioritert oppgave i kommunen. Intensjonene i ny diskriminerings- og tilgjengelighetslov legges til grunn for all kommunal planlegging og drift. g. Steinkjer kommune skal arbeide aktivt for å fremme mangfold og toleranse i samfunnet. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 14 av 79

15 Steinkjer kommune har følgende planer/dokument som er knyttet til inkludering og mangfold: Kommuneplan for Steinkjer , vedtatt av kommunestyret Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 15 av 79

16 3. Regional utvikling/strategi 3.1 Steinkjers regionale posisjon og rolle Steinkjer er fylkeshovedstad i Nord-Trøndelag. Dette innebærer at Steinkjer er det naturlige midtpunkt i Nord-Trøndelag når gjelder fellesfunksjoner for fylket, fylkesmannens og fylkeskommunens administrasjon. Steinkjer er imidlertid utfordra gjennom en meget kraftig sentralisering rundt Trondheim. Steinkjer har ikke samme naturlige tyngde som Trondheim når det gjelder å framstå som landsdelens naturlige sentrum. Mangel på en balansert utvikling er tydelig både på nasjonalt, regionalt og lokalt nivå. Det er avgjørende for Steinkjer sin framtidige posisjon å bevare og styrke de funksjoner som finnes på Steinkjer i dag, og samtidig trekke til seg ny virksomhet som underbygger eksisterende virksomheter. For Steinkjer er det avgjørende å støtte opp under eksisterende undervisnings- og forskningsmiljø som har hjemmeadresse Steinkjer. HiNT er et eksempel på dette. I et perspektiv der samarbeidet med Trondheimsmiljøene rundt NTNU, HiST og SINTEF utvikles, er det av stor betydning at HiNT er sterk i Steinkjer slik at HiNT-Steinkjer er attraktiv og sterk også i et utvidet samarbeid. Utvikling og styrking av HiNT-campusen er et viktig ledd i et slikt arbeid. Også fylkeskommunen betyr mye for Steinkjer som regionsenter. Det trekkes opp spørsmål om fylkesnivået er det rette for politi og andre nødetater. NRK har allerede region (Trøndelags-)kontor i Trondheim. Det gjenværende NRK på Steinkjer er under vurdering, og Steinkjer må bidra til at NRK Steinkjer fremdeles sitter med god og nok kompetanse for videreføring og vekst. Steinkjer har sterke kompetansemiljø innen ingeniørfag, jus, økonomi og landbruk. Disse områdene samt vekstnæringa helse bør Steinkjer utnytte både for å styrke eksisterende virksomhet og får å tiltrekke seg ny statlig virksomhet. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 16 av 79

17 Veg og jernbane (se kapittelet Samferdsel) gir, gjennom kortere reisetid, vekstkraft og utviklingsmuligheter. Innen fylket er det også en deling i mindre samarbeidsområder, mer eller mindre formelle. Stjørdalsregionen, Namdalsregionen og Innherreds-/Inn-Trøndelagsregionen er de tre mest utpregete områdene. Disse samarbeidsregionene får ofte sitt hovedsete sentralt plassert i regionene. Steinkjer må framstå som et naturlig sentrum i Inn-Trøndelags-/Innherredsregionen, og være aktive i forhold til interkommunalt samarbeid i disse mindre regionene. Samarbeid med Inderøy og Verran gjennom Inn-Trøndelagsregionen er et eksempel på Steinkjer sin posisjonering. Dette samarbeidet kan videreutvikles og kan gjøres fastere. Steinkjer er åpen for å utvide samarbeidet på flere områder. Dette er befestet i likelydende vedtak i kommunestyret i alle tre kommunene. Vedtaket i styringsdokumentet for Inn-Trøndelagsregionen innebærer at samarbeidet skal styrkes og bevege seg mot et mer forpliktende strategisk samarbeid basert på langsiktige relasjoner mellom partene. Det åpnes opp for tettere samhandling med andre nabokommuner. Snåsa, som er med i Inn-Trøndelag DMS og flere andre samarbeid i Inn-Trøndelag, er en aktuell kandidat. Samarbeidet skal i innværende periode primært baseres på dagens organisering etter kommuneloven 27, og med politisk og administrativ styringsgruppe. Samarbeid med Samkommunen Verdal-Levanger har, blant annet gjennom felles næringsfond og samarbeid mellom næringsselskapene, blitt prøvd ut. Det har vært nær stillstand i Innherredssamarbeidet i inneværende periode. Det er viktig for Steinkjer og de andre Innherredskommunene å samarbeide og dermed etablere gode relasjoner med andre regioner og med Trondheim. Inn-Trøndelag/Innherred kan, i kraft blant annet av sin ressursrikdom, naturlige geografiske enhet og samvirkende struktur, ikke minst på nærings- og kulturområdet, spille sammen med Trondheim og bidra til den kritiske masse som trengs for å skape en rett dynamikk i Midt-Norge. Steinkjer må innta en offensiv rolle i samarbeidet i Inn-Trøndelag/Innherredsregionen og mot Trondheim. På samme måte som enkeltmennesker utvikler seg fordi de har sosial kapital, det vil si sterke nettverk, god tilhørighet og tillitt i samfunnet, må Steinkjer kommune utnytte og utvikle sin sosiale kapital i forhold til andre kommuner. Steinkjer må dra nytte av Trondheim sine fordeler som storby gjennom samarbeid. Trondheim sine FoU-institusjoner og næringsliv har mulighet til å være betydelige drivkrefter og samarbeidsorgan for Midt-Norge. Trondheimsmiljøene kan bidra til økt kompetanse, og gjennom sitt omfang og omsetning være av vesentlig betydning for Midt-Norges utvikling. Det er bosatt om lag mennesker på strekningen nord for Trondheim til og med Steinkjer. Dette er en strekning på 12 mil, noe som gjennom kortere reisetid vil gjøre det enda mer naturlig å se aksen Steinkjer-Trondheim under ett utviklingsmessig. Geografisk beliggenhet og det økende samarbeidet mellom Steinkjer og Trondheim gjør det naturlig å vende seg sørover. Samtidig som det er rett og naturlig for kommunene å søke samarbeid med og ha strategisk allierte i andre kommuner, registreres det at samhandling kommunene i mellom kan gi et mer fragmentert styringssett i kommunene. Utflytting av kommunale tjenester i interkommunale aksjeselskap, interkommunale selskap etter lov om IKS og interkommunale samarbeid etter kommunelovens Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 17 av 79

18 paragraf 27 eller 28, gir utfordringer når det gjelder samordnings- og styringsrollen som både administrasjonen og de folkevalgte organ i den enkelte kommune har. Det lokale sjølstyre i den enkelte kommune blir utfordret. De samme utfordringene kan vi se når tjenester settes ut i kommunale selskap i enkeltkommuner, der selskapsstyrene ved å følge aksjelovens bestemmelser om å sørge for best mulig resultat for aksjeselskapet, kan komme i konflikt med den samordnende rollen som rådmannen og kommunestyret har. Interkommunale selskap og samarbeidsrelasjoner kan sammen med et demokratisk underskudd i styringen og samordningen av disse kan gi utfordringer for enkeltkommunen. Dette, sammen med en større ulikhet i kompetanse, oppgaveflytting og økonomi i kommunene har aktualisert en debatt om antall, og størrelsen på, kommuner i Norge. Det bemerkes at interkommunalt samarbeid ikke kan relateres til små kommuner. Flere større kommuner har mer interkommunalt samarbeid enn små kommuner. Lokaldemokratiet kan bli utfordret. Dagens kommunelov fastsetter prinsippet om generalistkommunen, det vil si at kommunene har de samme oppgavene, uavhengig av størrelse. Med de utfordringer som er beskrevet i forrige avsnitt kan det stilles spørsmål ved om dagens kommunestruktur der generalistkommunen er lagt til grunn er bærekraftig. En to-delt kommunelov med en egen småkommunelov diskuteres. Dette vil kunne gi nærhet til primærtjenestene mens strategiske langsiktige spørsmål løftes opp på regionalt (eks Inn-Trøndelagsregionen) nivå. Kommunestrukturdebatten reiser også spørsmålet om fylkeskommunenes berettigelse. Det er for tidlig, nå i 2013, å være konkret på alle dette, men Steinkjer må uansett framtidig struktur finne sin regionale posisjon. Som tidligere omtalt betyr fylkeskommunen mye for Steinkjer som regionsenter. Regionen rundt Steinkjer er en av få regionene i Nord-Trøndelag som er regnet å ha den nødvendige tyngde både næringsmessig, stedutviklingsmessig og kulturelt til å framstå som attraktiv i konkurranse med andre om tilflytting og næringsetablering. I og med at Steinkjer har gode muligheter til å inneha en naturlig samlende posisjon også med færre kommuner eller større endringer i fylkeskommunene, er det strategisk rett å innta en ikke alt for offensiv rolle i diskusjonen om kommunesammenslåing. I det videre er diskutert mulige utviklingsmuligheter for Steinkjer de nærmeste årene. 3.2 Raskere og mer miljøvennlig og trafikksikre kommunikasjoner Pendleraktiviteten i Trøndelag har vært økende i flere år. Med mennesker boende nord for Trondheim på strekingen til og med Steinkjer, samarbeidsmuligheter på FoU, samarbeid innen undervisning mellom HiNT, HiST og NTNU og et mer mobilt arbeidsmarked er raskere kommunikasjoner mellom Steinkjer og Trondheim det tiltaket som har størst betydning for Steinkjer på samferdselssida i planperioden. Med utfordringer knyttet til en mer miljøvennlig avvikling av reiseaktiviteten, peker mye på at utbedring av togforbindelsen slik at det kan tilbys Steinkjer Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 18 av 79

19 Trondheim på 1 3/4 time på kort sikt, og ned mot 1 time på lengre sikt, til forskjell fra dagens 2 timer, er det aller viktigste tiltaket. I tillegg er det et mål å sikre raskere vegtransport. Strekningen Steinkjer Stjørdal peker seg ut her. På denne strekningen blir Norge delt i to ved stenging av E6. En slik utbedring av kommunikasjonene vil ikke ha betydning bare for Steinkjer, men spille en helt sentral rolle i utviklingen av et dynamisk samspill mellom Trondheim og regionen for øvrig, fordi avstand ikke lenger er en avgjørende faktor. Steinkjer vil ha en strategisk plassering overfor Trøndelag nord for Steinkjer. Raskere kommunikasjoner Steinkjer Trondheim gjør at Steinkjer blir innfallsporten sørover. Kommunikasjonene i den nære regionen må fungere tilfredsstillende, og for Steinkjer betyr det særlig mye at fv. 17 utbedres, inkludert ny fv.720 til Malm. Dette gir strategiske muligheter for framtida både for Malm og Steinkjer. Dette kan dreie seg om utvikling av næring, fellesfunksjoner, boligområder og samarbeid om tjenester. 3.3 De ulike samarbeidsløsningene For å oppnå bedre kommunikasjoner kreves det et samarbeid i Trøndelag som kan hevde slike interesser med kraft overfor de sentralt bevilgende myndigheter som prioriterer transportutbyggingen her til lands. For Steinkjer må dette etableres dels ved å skape et mer samordnet og kraftfullt Inn-Trøndelag/Innherred, og dels ved å skape et samspill med resten av Trøndelag. Det samme vil det være behov for når det gjelder næringsutvikling, kulturutvikling, arrangements- og reiselivsutvikling. De ulike samarbeid kan best løses vekselvis i samarbeid innen Inn-Trøndelag/Innherred og mot Trondheim/Midt-Norge. Steinkjer regionale arena kan deles i tre: Inn-Trøndelagsregionen, strategisk fokus samt samarbeid om tjenesteyting Innherred, strategisk fokus på enkeltområder Trøndelag, først og fremt en strategisk arena Inn-Trøndelagsregionen Inn-Trøndelagsregionen er et formalisert samarbeid mellom Inderøy, Verran og Steinkjer som ble startet i Målet for samarbeidet var å kunne opprettholde et godt tjenestetilbud i tre selvstendige kommuner under strammere økonomiske rammer for kommunene. Ordningen har derfor inntil i år primært handlet om å samordne tjenesteytingen på utvalgte områder, for å utnytte stordriftsfordeler og hverandres fortrinn. Samarbeidet har gradvis gått inn på utviklingsoppgaver, i første omgang næringsarbeidet med blant annet felles næringsfond. For at samarbeidet skal kunne spille en regionalpolitisk rolle er det viktig å forsterke samarbeidet om utviklingsoppgaver og strategiske oppgaver. Det må i tillegg legges stor vekt på at samarbeidet skal bidra til økt effektivitet i tjenesteproduksjonen. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 19 av 79

20 Samhandling kommunene i mellom kan gi et mer fragmentert styringssett i kommunene. Utflytting av kommunale tjenester i interkommunale aksjeselskap, interkommunale selskap etter lov om IKS og interkommunale samarbeid etter kommunelovens paragraf 27 eller 28, gir utfordringer når det gjelder samordnings- og styringsrollen som både administrasjonen og de folkevalgte organ i den enkelte kommune har. Det kan vurderes andre organisasjonsformer for Inn-Trøndelagregionen, men samarbeidet skal i planperioden primært baseres på dagens organisering etter kommuneloven 27 med politisk og administrativ styringsgruppe. Som tidligere omtalt skal det åpnes opp for tettere samarbeid med andre nabokommuner Inn-Trøndelag/Innherred Steinkjer er en naturlig del av Inn-Trøndelag/Innherred, her forstått som området fra Steinkjer/Snåsa til og med Levanger. Området har mange naturgitte og kulturelle ressurser, og dermed gode livsbetingelser både næringsmessig og sosialt. Samlet sett representerer området et mangfold av næringsliv og offentlige tjenester, herunder sykehus og høyskole. Området har et samlet folketall på om lag På mange plan er det et utstrakt fellesskap i området, som i realiteten er et felles arbeidsmarked. Samtidig har det vært en viss rivalisering mellom kommunene som kan ha vært til hinder for å utvikle mulighetene fullt ut. Et samlet og aktivt samarbeidende innen området vil utad kunne framvise en verdirikdom/bredde og slagkraft som få andre, i alt fra landbruk, industri, utdanning, kultur og idrett, fritidstilbud og så videre. Dessuten vil som nevnt et mer samlet Inn- Trøndelag/Innherred være nødvendig for å kunne hevde seg i kampen om offentlige grunnlagsinvesteringer og andre utbygginger og etableringer, noe som er nødvendig for å kunne opprettholde konkurranseevnen. Steinkjer kan framstå som et senter og være en ressurs i Inn-Trøndelag/Innherred. Det må være et mål i planperioden å utvikle et samarbeid mellom Inn-Trøndelagsregionen og Innherred samkommune. I perioden anses det som lite aktuelt med et formalisert samarbeid i form av samorganisering av Inn-Trøndelagsregionen og Innherred samkommune. Et eksempel på samhandling som må bedres er Innherredsprogrammet, som er et samarbeid mellom kommunene Steinkjer, Verran, Inderøy, Verdal og Levanger. Dette kan være en god plattform for videre samarbeid. Steinkjer tar samfunnsansvar- Kommuneplanens samfunnsdel Side 20 av 79

MØTEINNKALLING. Innvandrerråd

MØTEINNKALLING. Innvandrerråd MØTEINNKALLING Innvandrerråd Møtedato: Møtested: 02.01.2014 - fellesmøte med Eldreråd, Ungdomsråd, Rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Steinkjer rådhus, Galleriet, rom Otto Sverdrup Tidspunkt:

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Rådmannens forslag av (etter offentlig ettersyn)

Kommuneplanens samfunnsdel Rådmannens forslag av (etter offentlig ettersyn) Steinkjer tar samfunnsansvar Kommuneplanens samfunnsdel 2014-17 Rådmannens forslag av 17.02.14 (etter offentlig ettersyn) Kort innholdsliste Kapittel 1 Kommuneplanens samfunnsdel side 3 Kapittel 2 Kort

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL PLANPROGRAM for KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Forslag til formannskapet 22.01.2013 for utlegging til offentlig ettersyn INNHOLD side INNLEDNING 3 OM KOMMUNEPLANARBEIDET 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 4 Kommunal

Detaljer

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging

Planlegging. Grunnlag for politisk styring. Samtidig planlegging Planlegging Grunnlag for politisk styring Samtidig planlegging Unikt at alle kommuner og alle fylkeskommuner skal utarbeide planstrategier samtidig i 2016 Kommunestyrene og fylkestingene skal stake ut

Detaljer

Innherred samkommune Administrasjonssjefen

Innherred samkommune Administrasjonssjefen Innherred samkommune Administrasjonssjefen Nord-Trøndelag fylkeskommune Avdeling for kultur og regional utvikling Postboks 2560 7735 STEINKJER Deres ref: Vår ref: BEHA 2012/4489 Dato: 14.12.2015 Regional

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2013-2015 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre 19.02.2014 Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Planstrategi for Kvitsøy kommune

Planstrategi for Kvitsøy kommune Planstrategi for Kvitsøy kommune Kommunal planstrategi er et hjelpemiddel for kommunen til å fastlegge planarbeidet som skal utføres 4 år frem i tid. Innhold 1. Innledning s 3 2. Plansystemet i Kvitsøy

Detaljer

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT

Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE VEDTATT Jevnaker kommune PLANPROGRAM FOR SAMFUNNSDELEN AV KOMMUNEPLAN FOR JEVNAKER KOMMUNE 2013-2023 VEDTATT 23.05.2013 Hans Tollef Solberg 26.02.2013 Innhold 1. Innledning... 2 1.1 Kommuneplan... 2 1.1 Formål

Detaljer

Regional og kommunal planstrategi

Regional og kommunal planstrategi Regional og kommunal planstrategi 22.september 2011 09.11.2011 1 Formål 1-1 Bærekraftig utvikling Samordning Åpenhet, forutsigbarhet og medvirkning Langsiktige løsninger Universell utforming Barn og unges

Detaljer

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel

Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Planstrategi og Kommuneplanens samfunnsdel Kommunal planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel Medvirkning Områdeplan Kleppestø «Tett på utviklingen tett på menneskene» Hva var planen? Hva gjorde vi? Hva

Detaljer

Innherred samkommune. Revidering av Planstrategien Samkommunestyret

Innherred samkommune. Revidering av Planstrategien Samkommunestyret Innherred samkommune Samkommunestyret 17.11.16 Krav i plan- og bygningsloven (Pbl) Pbl 3-2: Pbl 3-3: Ansvaret for planlegging etter loven ligger til kommunestyrene Kommunestyret har ledelsen av den kommunale

Detaljer

Plan- og bygningsloven som samordningslov

Plan- og bygningsloven som samordningslov Plan- og bygningsloven som samordningslov Kurs i samfunnsmedisin Dyreparken Rica hotell 10.9.2014 Maria Fremmerlid Fylkesmannens miljøvernavdeling Hva er plan og hvorfor planlegger vi? Plan angår deg!

Detaljer

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/

Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/ Kommunestyret 85/ 1 Meråker kommune Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2012/604-2 Saksbehandler: Bård Øyvind Solberg Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskap 80/12 06.09.2012 Kommunestyret 85/12 01.10.2012 Forslag til utarbeidelse

Detaljer

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier

Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Beredskapsplan ( 15/ 4) krav og kriterier Loven gjelder for alle et avvik i Finnmark bør også være et avvik i Vestfold Men kommunenes størrelse forskjellig med henblikk på befolkning og virksomhet ulike

Detaljer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer

Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Risiko- og sårbarhet klimaendringer og klimautfordringer Nils Ivar larsen Forebyggende samfunnsoppgaver 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Ny plan- og bygningslov, 1-1Lovens formål: Loven

Detaljer

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011

Kommunal planstrategi. Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi Samfunnsplanlegging etter Plan og Bygningsloven Gardermoen 7-8 september 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging

Detaljer

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk

Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Det lokalpolitiske handlingsrommet Folkehelse er politikk Sunne kommuners nettverkskonferanse 2013 1 «Sunne kommuner» - 30. mai 2013. Ordfører i Levanger Robert Svarva & Ordfører i Verdal, Bjørn Iversen

Detaljer

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016.

Byrådsleder anbefaler at det legges opp til en fremdriftsplan som presentert i saksutredningen, med bystyrebehandling første halvdel 2016. Byrådssak 1031 /16 Bergen kommunes planstrategi 2016-2019 - Oppstart av arbeidet RICT ESARK-1120-201529590-1 Hva saken gjelder: I denne saken redegjøres for rammer, premisser, organisering og fremdriftsplan

Detaljer

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune

Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune RANDABERG KOMMUNE VEDTATT I KOMMUNESTYRET 19.12.2013, SAK 76/13. PLANSTRATEGI RANDABERG KOMMUNE Kommunal planstrategi 2012-2015 Randaberg kommune 1. FORMÅL Formålet med kommunal planstrategi er å klargjøre

Detaljer

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel

Planprogram. Kommuneplanens samfunnsdel Kommuneplanens samfunnsdel 2017-2030 Planprogrammet skal i hovedsak gjøre rede for formålet med planarbeidet og gjennomføring av planprosessen. Planprogrammet sendes på høring i forbindelse med kunngjøring

Detaljer

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN

PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN PLANPROGRAM - NY KOMMUNEPLAN ENEBAKK KOMMUNE 2013 Sist endret: 08.04.2013 Vedtatt av kommunestyret: 13.05.2013 1. Innledning... 3 1.1 Planprogram i lovverket... 3 2. Planprosessen... 4 2.1 Kommunal planstrategi

Detaljer

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN

Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN Rullering av kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 PLAN FOR INFORMASJON OG MEDVIRKNING I KOMMUNEPLANRULLERINGEN 1 INNHOLD 1. HVORFOR MEDVIRKNING? 2. HVA ER KOMMUNEPLANEN OG KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL? 3.

Detaljer

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord

Kommunal planstrategi som verktøy. Rosfjord Kommunal planstrategi som verktøy Rosfjord 09.06.2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk prioritering av planoppgaver

Detaljer

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene

Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene Høringsutkast Kommunedelplan Helse-, omsorgs- og sosialtjenestene 2017 2026 I planstrategi Bodø 2016-2020 beskrives flere av utfordringene på helse, omsorgs og sosialfeltet som Bodøsamfunnet står overfor.

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi Periode 2016 2019 Vedtatt 00.00 2016 Side 1 av 9 1. Formålet med kommunal planstrategi Kommunal planstrategi skal klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre

Detaljer

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger

OMRÅDER. ROS analyser sammenhenger OMRÅDER Lov om kommunal beredskapsplikt 25.6.2010 Forskrift til loven datert 22.08.2011 Veileder til forskrift om kommunal beredskapsplikt februar 2012 NOU 2006:6 Plan og bygningsloven 01.07.2010 ROS analyser

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027

Kommuneplanens samfunnsdel. for Eidskog 2014-2027 Kommuneplanens samfunnsdel for Eidskog 2014-2027 Innholdsfortegnelse Hilsen fra ordføreren...5 Innledning...6 Levekår...9 Barn og ungdom...13 Folkehelse... 17 Samfunnssikkerhet og beredskap...21 Arbeidsliv

Detaljer

Molde kommune Rådmannen

Molde kommune Rådmannen Molde kommune Rådmannen Arkiv: 140 Saksmappe: 2011/3012-0 Saksbehandler: Tore Witsø Dato: 27.05. 2013 Saksframlegg Kommunal planstrategi 2013-2016 Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 65/13 Plan- og utviklingsutvalget

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot

Kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025. Med glød og go fot Kommuneplanens samfunnsdel Med glød og go fot 2013-2025 Kommuneplanen viser kommunestyrets visjoner om strategier for utvikling av Orkdal kommune. Kommuneplanens langsiktige del består av denne samfunnsdelen

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram

Kommuneplanens samfunnsdel Planprogram Kommuneplanens samfunnsdel 2015-2027 Planprogram 1 INNHOLD 1 INNHOLD... 2 2 HVA ER ET PLANPROGRAM?... 3 3 BAKGRUNN FOR REVIDERING AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL... 3 3.1 PLANSTRATEGI... 3 3.2 KOMMUNEPLAN...

Detaljer

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel?

Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Omsorg 2020 som en helhetlig og integrert plan i kommunene hvor finner Omsorg 2020 sin plass i kommuneplanens samfunnsdel? Helse- og omsorgskonferansen 2. og 3. november 2016 Anders Aasheim Seniorrådgiver

Detaljer

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag

Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag Vedlegg TRAU-sak 20-2014 AU-møte 4.12.2015 Status om klima- og energiarbeidet i Trøndelag På AU-møte 8.12.2014 (TRAU-sak 20-2014: Klima- og energiarbeidet i Trøndelag) ble det vedtatt at «Trøndelagsrådets

Detaljer

Samfunnsdel 2014-2024

Samfunnsdel 2014-2024 GRATANGEN KOMMUNE PLANPROGRAM Kommuneplanens Samfunnsdel 2014-2024 1 2 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Formålet med planprogram..... 3 1.3 Rammeverk for kommuneplanen... 4 2. STATUS OG UTFORDRINGER...

Detaljer

Hva er god planlegging?

Hva er god planlegging? Hva er god planlegging? Tim Moseng Mo i Rana 22. april 2013 Foto: Bjørn Erik Olsen Temaer Kommuneplanlegging Planstatus for Indre Helgeland Planstrategi og kommuneplan Kommuneplanens samfunnsdel Lokal

Detaljer

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta

Oversikt. Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon. Styringsdokumenter - Økonomi. Strategi for Værnesregionen - Kommunal behandling Frosta Oversikt Overordna styringsinstrumenter plan og organisasjon Kommunelov Plan- og bygningslov Kommuneplan Samfunnsdel/strategidel, Frosta 2020 12 år langsiktig Vedlegg 1 Vedlegg 2 Arealdel Handlingsprogram

Detaljer

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg

KRAFTSENTERET ASKIM. Kommunereformen - endelig retningsvalg Kommunereformen - endelig retningsvalg I denne saken skal det besluttes hvilken alternativ kommunesammenslutning det skal arbeides videre med fram til endelig avgjørelse i bystyret i juni dette år, og

Detaljer

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune

Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune Sakspapir Høringsutkast planstrategi for Ålesund kommune 2016-2019 - Dokumentinformasjon: Saksbehandler: ArkivsakID: 16/6814 Anne Mette Liavaag Tlf: 70 16 20 19 JournalID: 16/76256 E-post: postmottak@alesund.kommune.no

Detaljer

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre

Planprogram. for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre Planprogram for Kommunedelplan for helse og omsorg i Lindesnes kommune 2015 2026 Endelig versjon vedtatt av Lindesnes Kommunestyre 19.06.14 1 Innhold OM PLANARBEIDET... 2 MÅL FOR PLANARBEIDET... 3 FOKUSOMRÅDER

Detaljer

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen

REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen REVISJON AV KOMMUNEPLAN TYSFJORD KOMMUNE Arbeidsgrunnlag - samfunnsdelen Koblingen mellom mål og strategier, jf. planutkast/disposisjon fra Asplan Viak AS Revidering av plan - Tysfjord Visjon - mål strategier

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Lillian Ydstebø Arkiv: / Dato:

SAKSFRAMLEGG. Saksb: Lillian Ydstebø Arkiv: / Dato: RENNESØY KOMMUNE SAKSFRAMLEGG Saksb: Lillian Ydstebø Arkiv: 143 11/715-21 Dato: 29.05.2013 1. GANGSBEHANDLING KOMMUNEDELPLAN HELSE OG VELFERD PLAN ID: 2011 008 ::: &&& Sett inn innstillingen under (ikke

Detaljer

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil

HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil HASVIK KOMMUNE Et hav av muligheter for den som vil Planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel 2014-2024 Høringsforslag vedtatt av FOS 16. oktober 2013 Høringsfrist: 28. november 2013 Innhold

Detaljer

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel

Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune. Høringsutkast Kommuneplan Samfunnsdel KLÆBU KOMMUNE Foto: Johnny Nilssen, Klæbu kommune Høringsutkast Kommuneplan 2010 2021 Samfunnsdel Formannskapets forslag, 25.11.2010 KOMMUNEPLAN FOR KLÆBU 2010-2021 SAMFUNNSDEL Formannskapets forslag,

Detaljer

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling»

Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunal planlegging «et statsoppdrag eller verktøy for lokal samfunnsutvikling» Kommunekonferansen politikk og plan, Oppdal 29.-30. Januar 2015 Seniorplanlegger Erik Plathe Asplan Viak AS Innhold «Effektivisering

Detaljer

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel

Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Kommuneplanlegging er også samfunnsplanlegging planstrategi og samfunnsdel Henrik Dahlstrøm Rådgiver Seksjon for arealpolitikk og planforvaltning Miljøverndepartementet Bårdshaug 2.12.2010 Mange utfordringer

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi Periode 2016 2019 Vedtatt 13.10 2016 Side 1 av 9 1. Formålet med kommunal planstrategi Kommunal planstrategi skal klargjøre hvilke planoppgaver kommunen bør starte opp eller videreføre

Detaljer

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune

kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune Forslag til planprogram for utarbeidelse og revidering av kommuneplanens samfunnsdel for Sør-Aurdal kommune 2017-2029 1 Innholdsfortegnelse 1. Innledning s. 3 2. Planprogram s. 4 3. Kommuneplan s. 5 3.1

Detaljer

Kommunal planstrategi høringsutkast

Kommunal planstrategi høringsutkast Arkiv: 140 Arkivsaksnr: 2016/836-5 Saksbehandler: Ole Petter Rundhaug Kommunal planstrategi 2016-2019 - høringsutkast Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet 30.08.2016 Rådmannens innstilling 1. Formannskapet

Detaljer

Plansystemet etter ny planlov

Plansystemet etter ny planlov Plansystemet etter ny planlov av Tore Rolf Lund, Horten kommune Vestfold energiforum 26.oktober 2009 Ny plan- og bygningslov Plandelen trådte i kraft fra 1.7.2009 Nye virkemidler for klima- og energiarbeidet

Detaljer

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE

ARBEID MED INTENSJONSAVTALE ARBEID MED INTENSJONSAVTALE Det tas sikte på å lage en så kortfattet og lettlest intensjonsavtale som mulig (5-10 sider). Dokumentet må samtidig være så vidt konkret at innbyggere og politikere får et

Detaljer

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011

Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging. Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging Jarle Jensen, Miljøverndepartementet Bergen, 7. november 2011 2 Nasjonale forventninger - hva har vi fått? Et helhetlig system for utarbeidelse

Detaljer

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet

Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan. Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Kommunal og regional planstrategi fokus på hvordan Bodø 20. mars 2012 Asle Moltumyr Helsedirektoratet Regionale og kommunale planstrategier Hva er regional planstrategi og hvordan ta regional planstrategi

Detaljer

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse 2012

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642

Saksframlegg. Trondheim kommune. KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 Saksframlegg KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL: OPPSTART AV ARBEID MED NY PLANSTRATEGI Arkivsaksnr.: 10/41642 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet vedtar oppstart av

Detaljer

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner.

A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Hurum kommune Arkiv: 141 Saksmappe: 2012/942 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 08.10.2012 A-sak. Forslag til Kommunal planstrategi med tilhørende forslag om å oppheve 5 eldre reguleringsplaner. Saksnr

Detaljer

Sør-Odal kommune Politisk sak

Sør-Odal kommune Politisk sak Sør-Odal kommune Politisk sak Revisjon av den kommunale planstrategien for 2012-2015 - Sør-Odal kommune Saksdokumenter: SAKSGANG Vedtatt av Møtedato Saksnr Saksbeh. Formannskapet 18.03.2014 016/14 IBM

Detaljer

Planstrategi for Spydeberg kommune

Planstrategi for Spydeberg kommune Planstrategi for Spydeberg kommune Kommunestyreperiode 2015-2019 Formannskapets innstilling Vedtatt av Kommunestyret 22.06.16 i sak 48/2016. Innholdsfortegnelse 1.0 BAKGRUNN OG PROSESS... 3 2.0 KOMMUNENS

Detaljer

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet

Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi. Sandnes 5. februar 2015. Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Folkehelse i kommunal planleggingplanstrategi og samfunnsdel Sandnes 5. februar 2015 Asle Moltumyr, Helsedirektoratet Disposisjonsforslag 1. Ny folkehelseplattform. Begrunnelse for plan 2. Kommunal planstrategi.

Detaljer

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011

Regional planlegging. Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regional planlegging Nærings- og utviklingssjef, Jørn Sørvig, fylkestinget oktober 2011 Regionalt utviklingsarbeid er: Å forbedre forholdene for næringsliv og befolkning Å se sammenhenger Fremme brei deltakelse

Detaljer

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN

PROSJEKTPLAN FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Ås kommune www.as.kommune.no Rullering av kommuneplan 2007-2019 FOR KOMMUNEPLANRULLERINGEN Vedtatt av Kommunestyre 28/9-05 Innholdsfortegnelse 1 VIKTIGE FORUTSETNINGER FOR PLANARBEIDET... 4 1.1 KOMMUNEPLANENS

Detaljer

Kommunal planstrategi

Kommunal planstrategi Kommunal planstrategi 2012-2016 OM KOMMUNEPLANLEGGING Hol kommune ser det som viktig å ha fremtidsretta styringsdokumenter for å kunne utvikle kommunen helhetlig og målrettet. Det er gjennom gode styringsdokumenter

Detaljer

Planstrategi -erfaringer fra en nordtrøndersk kommune

Planstrategi -erfaringer fra en nordtrøndersk kommune Planstrategi -erfaringer fra en nordtrøndersk kommune Per Morten Bjørgum Samfunnsplanlegger Plan- og utredningstjenesten Steinkjer kommune Organisering Plansystemet Planstrategi Kommuneplanens samfunnsdel

Detaljer

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler

Forslag til planprogram. Kommunedelplan for barnehager og skoler Forslag til planprogram Kommunedelplan for barnehager og skoler 2017-2029 26.4.2016 Forslag til planprogram for barnehager og skoler i Alta kommune Side 1 Innhold 1.0 Bakgrunn og forankring i kommunens

Detaljer

Kommunal planstrategi for Kvitsøy

Kommunal planstrategi for Kvitsøy Kommunal planstrategi for Kvitsøy 2016-2020 KVITSØY KOMMUNE KOMMUNEPLAN AREALDEL MED KONSEKVENSUTREDNING OG ROS-ANALYSE 27. APRIL 2011 Kommunal planstrategi 2016-2020 Forslag 07.06.2016 Innhold 1 Innledning...

Detaljer

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014

Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging. Tromsø 3.september 2014 Kommuneplanens samfunnsdel som verktøy for bedre kommunal planlegging Tromsø 3.september 2014 Jeg vil si noe om: Plan- og bygningsloven og kommuneplanlegging Formål med planlegging etter loven hensyn Planhierarkiet

Detaljer

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål.

Rådmannen har tiltro til, og en klar forventning om, at alle ansatte i Verran kommune bidrar til at vi når våre mål. Til ansatte i Verran kommune Rådmannen ønsker å tydeliggjøre sine forventninger til det arbeidet som skal gjøres i 2012. Dette blant annet gjennom et forventningsbrev. Forventningsbrevet er innrettet slik

Detaljer

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011

Praktisk arbeid med kommunal planstrategi. Plankonferanse Bodø, april 2011 Praktisk arbeid med kommunal planstrategi Plankonferanse Bodø, 28-29 april 2011 Kommunal planstrategi som verktøy for bedre kommunal planlegging Bedre og mer behovsstyrt planlegging Verktøy for politisk

Detaljer

PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden

PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden Alstahaug kommune PLANPROGRAM for kommuneplanens samfunnsdel for perioden 2012-2022 Vedtatt planutvalget: INNHOLD INNLEDNING...1 FØRINGER I VEDTATT PLANSTRATEGI...1 AREALDELEN...2 PLANPROSESS OG ARBEIDSMÅTE...

Detaljer

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven)

Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Lov om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Hanne Mari Myrvik Planforum 29.8.2012 1 Disposisjon Folkehelse og folkehelsearbeid Folkehelseloven Bakgrunn Kommunenes ansvar Fylkeskommunens ansvar Statlige helsemyndigheters

Detaljer

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016

Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Nasjonale forventninger og status på folkehelsearbeid «Helse i plan» Solveig Pettersen Hervik Folkehelserådgiver September 2016 Innhold: 1) Hva er folkehelsearbeid? 2) Folkehelseloven. 3) Fylkesmennenes

Detaljer

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi

Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Rullerende kommuneplanlegging og kommunal planstrategi Anbefalinger og innspill til diskusjon Dialogsamling 1. Bodø 13.12.2011 Fokus Rullerende kommuneplanlegging Den kommunale planstrategien som del av

Detaljer

Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune. Kulturloven og kulturplanlegging

Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune. Kulturloven og kulturplanlegging Ellen Samuelsen, Steinkjer kommune Gerhard Dalen, Trondheim kommune Kulturloven og kulturplanlegging Kulturloven et slag i luften? Mange er avventende til virkningen av kulturloven Kulturloven krever aktiv

Detaljer

Planstrategi for Nesna kommune

Planstrategi for Nesna kommune Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1 av 8 Planstrategi for Nesna kommune 2016 2019 1. Innledning 2. Definisjoner - Kommuneplan - Kommunedelplan - Handlingsdel - Planhierarkiet 3. Utviklingstrekk

Detaljer

Slik gjør vi det i Sør-Odal

Slik gjør vi det i Sør-Odal Kommunal planstrategi Slik gjør vi det i Sør-Odal Erfaringer med forrige runde med planstrategiarbeidet Planrådgiver Ingunn Brøndbo Moss Sør-Odal kommune Den røde tråden Målet med presentasjon er å vise

Detaljer

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi

Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune. Planstrategi Kommuneplan for Hattfjelldal Kommune Planstrategi 2016-2019 Vedtatt i Hattfjelldal kommunestyre XXXXXXXX Visjon/ mål Arealplan Retningslinjer Økonomiplan Temaplan Budsjett Regnskap Årsmelding Telefon:

Detaljer

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030

Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Saknr. 14/11941-2 Saksbehandler: Lisa Moan Høringsuttalelse Åmot kommunes samfunnsdel for perioden 2015-2030 Innstilling til vedtak: Fylkesrådet gir følgende høringsinnspill til kommuneplanens samfunnsdel:

Detaljer

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026

MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 MOLDE KOMMUNE 10.juli, 2015 PLANPROGRAM BARNE- OG UNGDOMSPLAN 2016 2026 1 INNHOLD 1 INNLEDNING 3 2 AVGRENSNING 3 3 FORMÅL MED PLANARBEIDET 3 3.1 Overordnede mål 3 3.2 Planarbeidet skal omfatte 4 4 PLANPROSESS

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 891/16 Arkivsaksnr.: 16/194-1 Saksbehandler: Rannveig Mogren KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR GAUSDAL 2016-2019 Vedlegg: 1: Planstrategi for Gausdal kommune 2012 2015, vedtatt 21. juni

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. SAMARBEIDSAVTALE- BYER I MIDT-NORGE Arkivsaksnr.: 05/16360

Saksframlegg. Trondheim kommune. SAMARBEIDSAVTALE- BYER I MIDT-NORGE Arkivsaksnr.: 05/16360 Saksframlegg SAMARBEIDSAVTALE- BYER I MIDT-NORGE Arkivsaksnr.: 05/16360 Forslag til vedtak/innstilling: Bystyret slutter seg til samarbeidsavtalen med Byer i Midt-Norge Saksfremlegg - arkivsak 05/16360

Detaljer

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER

KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER KOMMUNEPLAN FOR RENNEBU - SAMFUNNSDEL 2013-2025 MÅL OG STRATEGIER Rennebu et godt sted å være! Vedtak i kommunestyret sak 24/13 den 20.6.2013 om høring og offentlig ettersyn i perioden 24.6.2013 13.9.2013

Detaljer

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR PORSGRUNN KOMMUNE

FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI FOR PORSGRUNN KOMMUNE Arkivsak-dok. 16/06652-1 Saksbehandler Marius Lid Saksgang Møtedato Formannskapet 16.06.16 FORSLAG TIL KOMMUNAL PLANSTRATEGI 2016-2019 FOR PORSGRUNN KOMMUNE Rådmannens innstilling Med hjemmel i plan- og

Detaljer

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet

Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Helse- og omsorgsdepartementet Lov 24. juni 2011 nr. 29 om folkehelsearbeid (folkehelseloven) Ragnhild Spigseth Folkehelseavdelingen, Byglandsfjord 15. september 2011 Disposisjon 1. Bakgrunn for folkehelseloven 2. Forholdet mellom folkehelse

Detaljer

Fylkesplan for Trøndelag

Fylkesplan for Trøndelag Fylkesplan for Trøndelag 2018-2030 Utkast til planprogram Vedtatt i fylkestinget i Nord-Trøndelag.. Vedtatt i fylkestinget i Sør Trøndelag 0 Innholdsfortegnelse 1. Bakgrunn og rammer for planarbeidet...

Detaljer

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016

Plansystemet etter plan- og bygningsloven. Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Plansystemet etter plan- og bygningsloven Seminar for politikere i Buskerud 24. og 25. februar 2016 Lovens formål Fremme bærekraftig utvikling Bidra til samordning av statlige, regionale og kommunale oppgaver

Detaljer

LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM

LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM Levanger kommune KOMMUNEPLAN LEVANGER KOMMUNE PLANSYSTEM ANSVARLIG: PLANEN VEDTATT AV: REVIDERES. SAKSBEHANDLER: Plan- og utviklingsseksjonen Kommunestyret Etter behov Johannes Bremer KOMMUNEPLAN PLANSYSTEM

Detaljer

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato:

Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: Hurum kommune Arkiv: 034 Saksmappe: 2015/2746 Saksbehandler: Sverre Wittrup Dato: 05.10.2016 A-sak. Kommunal planstrategi 2015-19 med tilhørende forslag om å rullere Kommuneplanens arealdel og å oppheve

Detaljer

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling

Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel Virksomhetsledersamling Arbeidet med kommuneplanens samfunnsdel 2013-2025 Virksomhetsledersamling 14.6.2013 http://www.youtube.com/watch?v=breowap_ur8 Hva skal jeg snakke om Litt om planhierarkiet i kommunen og samfunnsdelens

Detaljer

PLANSTRATEGI FOR TRØNDELAG STATUS ETTER FYLKESTINGSBEHANDLING I MARS FYLKESPLAN FOR TRØNDELAG FORBEREDENDE ARBEID MED PLANPROGRAM

PLANSTRATEGI FOR TRØNDELAG STATUS ETTER FYLKESTINGSBEHANDLING I MARS FYLKESPLAN FOR TRØNDELAG FORBEREDENDE ARBEID MED PLANPROGRAM PLANSTRATEGI FOR TRØNDELAG 2016-2020 STATUS ETTER FYLKESTINGSBEHANDLING I MARS FYLKESPLAN FOR TRØNDELAG 2018-2030 FORBEREDENDE ARBEID MED PLANPROGRAM Karl-Heinz Cegla Avdeling for kultur og regional utvikling

Detaljer

RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak

RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak MØTEBOK Side 1 av 8 Sak nr : Saksbehandler: Martin Sæbu RS-21/-17 Visjon og verdier for regionalt samarbeid i Valdres samordning av vedtak Bakgrunn for saka: Rådmenn utarbeidet etter oppdrag fra Ordfører/rådmannsforum

Detaljer

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn

Kommuneplanens Samfunns- og arealdel Planoppstart Utlegging av Planprogram til offentlig ettersyn Saksframlegg Arkivnr. 141 Saksnr. 2013/2281-1 Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Utvalg for næring, plan og miljø Saksbehandler: Hubertina Doeven Kommuneplanens Samfunns- og arealdel 2013-2030 -

Detaljer

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede!

Kommunal planstrategi. Tilrådd av formannskapet den 27/ , sak 97/16. Øystre Slidre rein naturglede! Øystre Slidre rein naturglede! 2016-2020 Kommunal planstrategi Tilrådd av formannskapet den 27/10-2016, sak 97/16 Høyringsframlegg kommunal planstrategi 2016-2020 Side 1 av 22 Innhald 1. SAMANDRAG... 3

Detaljer

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020

BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Vedtatt i Kommunestyret 02.11.2011 BÆRUM KOMMUNE - ARBEIDSGIVERSTRATEGI MOT 2020 Som en av Norges største kommuner, har Bærum høye forventninger til innsats. Vi vil ha folk med ambisjoner både på egne

Detaljer

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KREATIV OG RAUS KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2014-2030 Barn og unge har også en formening om hvordan Midtre Gauldal skal utvikle seg og se ut i framtida. Tegningene i dette heftet er bidrag til en konkurranse

Detaljer

Planstrategi for Gjerdrum kommune

Planstrategi for Gjerdrum kommune Planstrategi for Gjerdrum kommune 2016-2020 Utkast for offentlig ettersyn, 26. september 2016 Innhold 1 Formål... 2 1.1 Status og målsetninger... 3 2 Plantyper og hierarki... 4 2.1 Særlig viktige planoppgaver...

Detaljer

Møteprotokoll. Innvandrerråd. Møtedato: 02.01.2014 Fellesmøte med flere kommunale råd Tidspunkt: 16:00-18:00 Møtested: Steinkjer rådhus, Galleriet

Møteprotokoll. Innvandrerråd. Møtedato: 02.01.2014 Fellesmøte med flere kommunale råd Tidspunkt: 16:00-18:00 Møtested: Steinkjer rådhus, Galleriet Møteprotokoll Innvandrerråd Møtedato: 02.01.2014 Fellesmøte med flere kommunale råd Tidspunkt: 16:00-18:00 Møtested: Steinkjer rådhus, Galleriet Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr. Vara for Daryoush

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE.

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Tore Westin Arkiv: X20 Arkivsaksnr.: 15/765 HELHETLIGE RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE FOR DØNNA KOMMUNE. Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret tar rapport av 13.05.15 fra Fylkesmannens

Detaljer

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret

SKAUN KOMMUNE. Kommuneplanens samfunnsdel vedtatt i kommunestyret SKAUN KOMMUNE AKTIV ATTRAKTIV Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2024 vedtatt i kommunestyret 14.02.13 Forord Skaun kommune ligger sentralt plassert i Trondheimsregionen mellom storbyen Trondheim og kommunene

Detaljer

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv

Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv Kommunedelplan for kultur og idrettsanlegg, fysisk aktivitet og friluftsliv 2014 2026 Forslag til planprogram februar 2013 Planprogrammet inneholder tema som belyses i planarbeidet, planprosessen med frister

Detaljer

Kommuneplanprosessen

Kommuneplanprosessen Kommuneplanprosessen Trine-Marie Fjeldstad, rådgiver Nordland fylkeskommune Terråk, fredag 25. oktober Foto: Bjørn Erik Olsen 5 fortellinger i norsk planlegging «Planlegging er et verktøy for politisk

Detaljer

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL 2010-2021 Forslag dat. 19.04.2010 Visjon: Klæbu en kommune i forkant Hovedmål: Klæbu skal være: - en selvstendig kommune som er aktiv i interkommunalt samarbeid - en aktiv næringskommune

Detaljer

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune

FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019. Storfjord kommune 2015 FORSLAG TIL PLANPROGRAM FOR KOMMUNEDELPLAN FOR IDRETT, FYSISK AKTIVITET OG FRISKLIV 2016 2019 Storfjord kommune Om planprogram og kommunedelplan Gjeldende kommunedelplan for fysisk aktivitet og folkehelse

Detaljer