Sulten på rettferdighet 2013

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Sulten på rettferdighet 2013"

Transkript

1 Sulten på rettferdighet 2013 Demning i India gir flom i Nepal (bildet) Side 6-7 Ny lov i India skal bedre matsikkerheten Side 8-9 Kriser og retten til mat Side 10 Verdens matdag blir markert med stort arrangement Side 14 SPR 2013.indd :12

2 INNHOLD Leder 3 Blindes rettigheter i India 4 Gruve truer urfolk 5 Lakshmanpur Dam 6 Matsikkerhetslov i India 8 Kriser og retten til mat 10 Rettsvern uten grenser 12 MatBeat, en fest for retten til mat 14 Matmakt, rettferdighet og andre dilemmaer 18 Omslagsfoto: Kristin Kjæret, FIAN Norge. Flomvernet laget av bambus forhindret nok en gang ikke Raptielven å oversvømme flere landsbyer 22. juli (se sak s 6). Layout: Tom Henning Bratlie ISSN: Trykk: Prinfo Unique Utgitt av FIAN Norge Kirkegata Oslo / Utgitt med støtte fra Norad. Norad har ikke deltatt i produksjon av publikasjonen. Utgiver er anvarlig for innholdet. FIAN (FoodFirst Information and Action Network) er en internasjonal menneskerettighetsorganisasjon, som arbeider for å synliggjøre og bekjempe brudd på menneskers rett til mat. Bli med! Med 25 kontorer verden rundt, er FIAN en slagkraftig organisasjon. FIAN har blant annet bidratt til at 18 millioner skolebarn i en delstat i India får skolemat daglig. Siden 1989 har FIAN jobbet for å bedre levekårene for småbønder og jordløse i utviklingsland, i samarbeid med andre organisasjoner fra sivilsammfunnet. Vi har også tett dialog med FAO, FNs organisasjon for mat og landbruk. Medlemskap koster 250,-/100,- Meld deg inn medt QR-koden, på eller på Bli giver! For å opprettholde og styrke vårt arbeid i India og Nepal er FIAN Norge avhengig av økonomisk støtte fra norske givere. Støtt menneskerettighetsarbeidet og bli fast giver! Selv en 50-lapp i måneden gjør stor nytte! Kontonummeret vårt er: Bli frivillig! I FIAN kan du bruke ditt politiske engasjement og treffer flotte folk. Send oss en epost eller kom innom for en prat og kanskje en matbit. 2 Sulten på rettferdighet 2013 SPR 2013.indd :12

3 Leder Demokrati og retten til mat Arvid Solheim, styreleder Vi har nettopp vært gjennom en heftig valgkamp i Norge. Den har vært usedvanlig intens, og det har vært utallige debatter mellom mer eller mindre informerte politikere. Man har diskutert viktige spørsmål som oljeboring i Lofoten, jernbane eller motorveier, for og mot handlingsregelen. Det er imidlertid et tankekors at de tøffeste debattene har vært omkring «luksusproblemene» vi har i dette landet, som enkeltrom eller dobbeltrom på sykehjem, om formuesskatt og eiendomsskatt skal fjernes, om fedmeoperasjoner skal dekkes av det offentlige, for å nevne noe. Kontrasten til en valgkamp i land som Zimbabwe, India eller Egypt er slående. Der er kanskje hovedspørsmålet om politiet skal ha lov til å banke opp og torturere opposisjonelle eller om bønder skal få erstatning for jord de er fratatt. Å si at vi i dette søkkrike, men steinete landet er svært sjølopptatt og ganske bortskjemt, er vel neppe en overdrivelse. Utvikling og næringsliv Vårt snevre perspektiv førte til at utenrikspolitikken ikke ble særlig berørt i valgkampen. Og det undertemaet som omhandler norsk utviklingspolitikk; eksempelvis forholdet til FN eller bistandens innretning, fikk ikke de store overskriftene eller plass i fjernsynets debatter. Når det unntaksvis var noen som snakket om internasjonale fattigdomsproblemer eller menneskerettighetsbrudd, var ofte konklusjonen at Norge må bidra til å styrke næringslivets vilkår og vekst i fattige land. Økonomisk vekst, gjerne ved hjelp av norsk kapital, blir sett på som nøkkelen til å få bukt med de enorme utfordringene som stadig gjenstår, bare to år før Tusenårsmålene skal være innfridd. Det er en vanlig forestilling at industrialisering, urbanisering og privatisering av kollektive ressurser, vil redusere antallet fattige i verden dramatisk, og alle mennesker vil få verdige liv med valgmuligheter, trygghet og alle rettigheter ivaretatt. Grunnleggende rettigheter Vi i FIAN er imidlertid ikke overbevist om dette. Vi tror det viktigste virkemidlet er å ta utgangspunkt i menneskerettighetene, og spesielt retten til mat. Den rettigheten er en garanti for at alle individers grunnbehov skal sikres av samfunnet. Samtidig skal alle gis muligheten til å tjene nok til å brødfø seg selv og sin familie og skape seg et verdig liv. Å ensidig legge til rette for investeringer i utviklingsland slik tendensen er i dag, ofte i landbrukssektoren og gjerne i form av statsgarantier, investeringslån og statlig støtte, gjør oss bekymret. Vi har sett det så mange ganger tidligere. Investeringer går til å bygge opp plantasjer for eksportproduksjon, mens lokale småbønder blir presset bort fra jorda si, ofte uten noen form for anstendig kompensasjon. Mister innflytelse Driften av plantasjene legges opp mest mulig «effektivt», med en høy grad av mekanisering og minst mulig bruk av manuell arbeidskraft. Rettigheter for arbeidere og fagorganisering er lite populært. Når en slik modell griper om seg og blir dominerende i et land, betyr det at millioner av mennesker mister kontrollen over det produksjonsmiddelet de hadde, nemlig jorda, og dermed muligheten til å forsørge seg selv og opprettholde et verdig liv. Etter vår mening trues det demokratiske prinsipp om medbestemmelse for alle av den stadige konsentrasjonen av eiendom på færre hender, storselskapenes økende dominans i produksjon, foredling og distribusjon av mat. Vi er ikke i mot utenlandske investeringer i utviklingsland, men vi er opptatt av at landene som mottar disse investeringene skal ha kapasitet til å lage skikkelige rammer for selskapenes virksomhet. Befolkningen må sikres sine rettigheter og sin verdighet, og lokalbefolkningen må tas med på råd når det skal gjøres større utbygginger. Dersom vilkårene oppfylles, vil norsk kapital virkelig kunne stå for viktige bidrag til en bærekraftig utvikling og fattigdomsreduksjon i mange land Sulten på rettferdighet 3 SPR 2013.indd :12

4 India/Nepal Blindes rettigheter i India Diskriminering og utestenging fra samfunnet gjør at blinde og svaksynte i India sliter med å finne seg arbeid. Å ha en blind i familien er gjerne forbundet med skam. Siden 2005 har FIAN Uttar Pradesh (UP) og FIAN Norge jobbet for at blinde og svaksynte i delstatshovedstaden Lucknow skal få jobb og leve et liv i verdighet. Den nasjonale Viklang Vidheyakloven gir blinde og svaksynte krav på 1% av statlige arbeidsplasser. Loven ble vedtatt i Manglende jobbtilbud gjør det vanskelig å brødfø seg selv og sin familie. FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne skal styrke de universelle rettighetene for funksjonshemmede. Blinde Norge sent ute Konvensjonen ble vedtatt i 2006 og trådte i kraft i Både India, Sverige og Norge har ratifisert avtalen; Norge så sent som i juni Konvensjonen skal styrke funksjonshemmedes mulighet til å leve et selvstendig og verdig liv. Artikkel 28 sier blant annet at mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie, herunder tilfredsstillende mat, klær og bolig, samt til stadig bedring av sine leveforhold, og skal treffe hensiktsmessige tiltak for å trygge og fremme virkeliggjøringen av denne rettighet, uten diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Mangel på politisk vilje Land som har ratifisert konvensjonen, forpliktes blant annet til å sørge for at blinde og svaksyntes rett til mat blir realisert. India har gjennom både denne FN-konvensjonen og flere andre lover og avtaler forpliktet seg til å respektere, beskytte og innfri blinde og svaksyntes rettigheter. Uttar Pradesh er forpliktet av Viklang Vidheyakloven. Manglende politisk vilje gjør likevel at myndighetene i India har mislykkes i å imøtegå sine forpliktelser. De blinde og svaksynte FIAN jobber for i Uttar Pradesh, har ingen egen inntekt og overlever på støtten de får fra venner, både til mat og medisiner. De fleste bor hos familie, venner eller på institusjoner eid av Det indiske blindeforbundet. Alle kommer fra fattige familier som har liten mulighet til å hjelpe dem. FIAN-kampanjer Å ikke kunne brødfø seg selv og å måtte overleve gjennom hjelp og almisser fra venner og andre er et klart brudd på retten til mat og hindrer dem i å leve et liv i verdighet. For at disse personene skal få arbeid har FIAN blant annet drevet kampanjer, avholdt workshops, hatt Kampanje: Mennesker med nedsatt funksjonsevne har rett til en tilfredsstillende levestandard for seg selv og sin familie. Artikkel 28 i FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne møter med myndigheter, avholdt demonstrasjoner og gjennomført en internasjonal Fact Finding Mission. Etter iherdig innsats fra FIAN fikk noen av jobbsøkerne arbeid i Det kan nå se ut som om holdningen til delstatsmyndighetene er i ferd å endre seg. Fram til 2012 stod stillinger som var reservert blinde og svaksynte for det meste ledige. Samtidig ble ordinære ledige stillinger i de samme avdelingene fylt opp. I 2012 mottok FIAN UP et brev fra Velferdsdepartementet for mennesker med nedsatt funksjonsevne der de informerte om at 19 personer fikk arbeid under Viklang Vidheyak-loven i FIAN tolker dette som et skritt i riktig retning. Det er likevel en lang vei å gå før alle blinde og svaksynte har fått jobb og sin rett til mat innfridd. FIAN vil fortsette sitt påvirkningsarbeid for å oppnå dette. Av Mari Gakkestad Signér kampanjen på internett! FIAN krever at myndighetene i Uttar Pradesh: sørger for at 1% av de statlige arbeidsplassene går til svaksynte/ blinde. legger til rette for at alle synshemmede med mindre enn 50% syn får dette dokumentert. oppretter jobbsenter i alle distrikt i Uttar Pradesh, slik at synshemmede kan få informasjon om ledige stillinger, samt hjelp til å søke på disse. 4 Sulten på rettferdighet 2013 SPR 2013.indd :12

5 Gruvearbeid i Kusum Tola. Foto: FIAN India Gruve truer urfolk Et mareritt er i ferd med å bli til virkelighet for landsbyboerne i Kusum Tola, India: Vannkilder forurenses, en 8000 år gamle kulturarv forsvinner og motstandere av gruven blir arrestert for handlinger de ikke har begått; alt på grunn av et statlig gruveselskap. Karanpura-dalen er et fruktbart område lokalisert i delstaten Jharkhand, øst i India. Dalen er 60 km lang og 30 km bred og besitter et av landets rikeste ris- og grønnsaksområder. Elven Damodar gjør Jharkand til Indias stolthet og et av landets beste jordbruksområder; et område som forsyner tusenvis av bønder og deres familier med drikkevann. Regionen var kjent for sitt dyreliv og adivasifolkets forhistoriske hulemalerier. Her holder de fortsatt i live tradisjoner som knytter dem til sine forfedre. Området har et enormt lager av mineralressurser, spesielt kull. Dessverre er disse ressursene nå blitt et problem for befolkningen. Farlig kulldrift Kulldriften har vokst svært raskt i India og Central Coalfield Limited (CCL) har åpnet mer enn 30 gruver i Karanpura-regionen, og mer enn 1100 kvadratkilometer med jord og skog trues nå med ødeleggelse. Gruvedriften påvirker jordbruket, forurenser drikkevannet og er kilde til helsefarlig støv. Dette truer de økonomiske, sosiale og kulturelle rettighetene til befolkningen i mer enn 200 landsbyer. Rettighetsbrudd Purnadih-gruven ble åpnet i 2009, og lokalbefolkningen i Kusum Tola merker allerede virkningene av gruvedriften på kroppen. Helsefarlig støv og sprekker Gode advokater må ta denne saken opp på et høyere nivå India/Nepal i husene er konsekvenser av det kraftige sprengningsarbeidet, og dersom aktiviteten ikke opphører, vil beboerne i Kusum Tola møte samme skjebne som sine naboer fra landsbyene Dembua og Baseriyaer, som ble tvunget til å flytte fra hjemmene sine. FIAN ble informert om gruvedriften av lokalbefolkningen i Kusum Tola og deres støttespillere, og har siden 2010 jobbet for å synliggjøre og styrke befolkningens rettigheter. I desember 2012 sendte FIAN International et brev til Indias statsminister Manmohan Singh hvor vi uttrykte vår bekymring for landsbyen og minnet ham på det ansvaret India har for å ivareta befolkningens nasjonale og internasjonale rettigheter. Ødelegger kulturarv Generalsekretær i FIAN International, Dr. Flavio Valente, mener at gruvedriften i Kusum Tola medfører en rekke rettighetsbrudd. Livsgrunnlaget til innbyggerne svekkes, og drikkevannet forurenses. Dette innebærer brudd på retten til mat og retten til rent drikkevann. Ødeleggelsene av de prehistoriske hulemaleriene, kjent som Damodar Valley Civilization, innebærer brudd på folkeretten. De er fremmet som truet verdensarv overfor UNESCO, av Indian National Trust For Art and Cultural Heritage (INTACH). Gruvedriften forårsaker klare brudd på FNs Erklæring om urfolks rettigheter og den internasjonale Konvensjonen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). India har ratifisert ØSK-konvensjonen og er dermed forpliktet til å beskytte befolkningens rett til mat og vann. Ved å gjennomføre planene om Suman Suman, FIAN India ekspensjon av gruvedriften i Kusum Tola og den omkringliggende Karanpura-regionen, vil India og delstaten Jharkhand således bryte sine forpliktelser til å respektere, beskytte og innfri lokalbefolkningens grunnleggende menneskerettigheter, inkludert retten til mat og vann. e 2013 Sulten på rettferdighet 5 SPR 2013.indd :12

6 India/Nepal Gruvearbeidet i dag Etter press fra FIAN International har statsministerens kontor i India beordret de lokale myndighetene i Jharkhand til å ta saken på alvor. Lokale myndigheter har beordret CCL å respektere og beskytte landsbyboernes rettigheter og gitt ordre om at gruvearbeidet må foregå slik at ingen hus blir berørt og ingen liv eller verdier står i fare. Det må også gjøres langt fra vannkilder og dyrket mark, slik at innbyggerne ikke risikerer å miste livsgrunnlaget sitt. På tross av dette har ikke CCL stanset arbeidet i Kusum Tola. Protester mot gruvedriften blir møtt med med arrestasjoner og straffesaker. Landsbyboerne påvirkes fortsatt av sprengningsarbeidet. Mange lever nå i konstant frykt for å møte den samme skjebnen som flere av sine naboer. Suman Suman, nestleder i FIAN India, er svært engasjert i Kusum Tola-saken og mener neste steg mot CCL og indiske myndigheter er å ansette gode advokater, som kan løfte saken opp på et høyere politisk nivå, og at man på denne måten får en slutt på gruveaktiviteten. FIAN Norge er enig i at saken må tas videre. Det er viktig å opprettholde presset på de indiske myndighetene. Kusum Tola er bare én av 200 landsbyer som er rammet. Denne saken handler dermed ikke bare om Kusum Tola, men om skjebnen til mange landsbyer og mennesker som kanskje står for tur. Dersom saken ikke tas på alvor av indiske myndigheter eller av den statlig eide bedriften CCL, vil mange flere landsbyboere fratas den grunnleggende og livsviktige retten til å brødfø seg selv og sin familie. Av Dona Hoxha I monsuntiden drar Raptilelva med seg store mengder sand inn over de tidligere så fruktbare områdene i det sørvestre Nepal. Foto: Kristin Kjæret, FIAN Norge Lakshmanpur Dam Nepal har en variert natur, fra snødekkede fjell i Himalaya i nord til sletteland i sør. Elvene som renner gjennom Terai-regionen gjør landet fruktbart. Terai er hovedkilden til mat i Nepal, men trues av ødeleggelse. I 1980 og 2000 bygget India to demninger i Raptielva, like ved grensen mot Nepal kalt Lakshmanpur Dam. I regntiden blokkerer demningene det naturlige løpet til Raptielva og skaper alvorlige oversvømmelser i Nepal, spesielt for innbyggerne i de seks landsbyene Holiya, Matehiya, Gangapur, Bankatti, Betahani og Fattepur. Den fruktbare jorden blir erodert bort. Elva drar med seg sand. Hus ødelegges. Innbyggerne blir midlertidig flyttet i regntiden, for så å flytte tilbake til stadig mer utarmet jord, år etter år. De fleste familiene her er bønder, og jorda er deres viktigste kilde til å overleve. Mer enn 3000 familier står i fare for å miste sitt livsgrunnlag. Fagre ord Innbyggerne har forsøkt å finne løsninger på problemet gjennom dialog med nasjonale myndigheter. Politik- 6 Sulten på rettferdighet 2013 SPR 2013.indd :12

7 erne lover at noe skal gjøres, men løftene blir ikke innfridd. I samarbeid med FIAN har lokalbefolkningen sendt flere brev og klager til myndighetene, i håp om en varig løsning på Lakshmanpur-problemet. Det er bygget et dike av bambus, i forsøk på å redusere jorderosjon og oversvømmelse (se bilde på forsiden). Dette er allikevel ikke nok til å stå imot den årlige flommen. FIAN kritiserer Nepal Nepal har tatt mange positive skritt i retning av å anerkjenne retten til mat. De har laget egne lover og ratifisert alle de viktige internasjonale konvensjonene som anerkjenner retten til mat, men lovene blir ikke håndhevet. I 2011 ble Nepals menneskerettighetssituasjon gjennomgått av FN. I et brev kritiserte FIAN International flere tilfeller av brudd på retten til mat, med Lakshmanpur-dammen som ekempel. Deler av anleggene er i tillegg bygget alt for nær den nepalesiske grensen. Internasjonal lov sier denne typen anlegg ikke kan bygges nærmere enn åtte kilometer, uten tillatelse fra nabolandet. Disse anleggene ligger mindre enn en halv kilometer unna. India Kina Erstatning I følge FIAN Nepals koordinator Ashok Bahadur Singh har Nepals regjerng ennå ikke samlet inn informasjon om skadene som er påført og verdiene som allerede er gått tapt. Singh mener Nepal bør be India bygge en flomvoll. Dette er den eneste og beste løsningen på problemet, sier han. India har selv problemer med oversvømmelser i regntiden. I følge Singh ble dammene bygget for å sikre vanning av jorden på indisk territorium og for å redusere konsekvensen av oversvømmelser. At anleggene er bygget så nær den nepalesiske grensen mener Singh krenker det nepalesiske folks menneskerettigheter. Både Nepal og India har mislykkes i å respektere og beskytte innbyggernes rett til mat og bolig, sier han. Endringer i sikte? Mange flomofre har laget seg midlertidige hjem i skogområdende ovenfor landsbyene sine. Lokale skogmyndigheter har gjort det klart at det ikke er tillatt med permanente bosetninger i skogene, heller ikke for folk som har måttet rømme fra vannmassene. Noen av flomofrene i Holiya har riktignok fått et lite beløp til nødhjelp etter åretes flom, men fremdeles gjenstår et stort arbeid for å få til tilfredsstillende og permanente løsninger, både økonomiske og praktiske. Av Dona Hoxha India India/Nepal Nepal Kina 2013 Sulten på rettferdighet 7 SPR 2013.indd :12

8 India/Nepal En dagsrasjon for en familie på fem personer koster mer enn hva foreldrene har i inntekt, om de er så heldige å motta lovpålagt minstelønn på Rs 100,- hver dag. Det er på høy tid med en lov som skal sikre alle mat i India. Foto: Tom Henning Bratlie Matsikkerhetslov i India India er i ferd med å gjennomføre verdens største sosiale sikkerhetsreform. I september i år vedtok India en ny lov som skal sikre landets innbyggere matsikkerhet. Loven skal gi tilgang til tilstrekkelige mengder og næringsrik mat, til overkommelige priser, så folk kan leve et liv i verdighet. Staten skal kjøpe opp og videreformidle 62 millioner tonn matkorn hvert år, til subsidierte priser, til dem som lever under fattigdomsgrensen. Dette er estimert å koste 122 milliarder norske kroner. Indiske myndigheter kan dermed bli den viktigste oppkjøper av landbruksprodukter. Indiske bondeorganisasjoner har uttrykt bekymring for at dette kan svekke bønders forhandlingsmuligheter. 8 Godt nok? Er verdens største offentlige matformidlingssystem et godt nok virkemiddel for å få bukt med Indias alvorlige underernæringsproblemer? I dag er 61 millioner indiske barn kronisk underernærte. 8 millioner av dem lider av akutt underernæring. Reformen er derfor være livsviktig for barnas overlevelsesmuligheter, helse, samt fysiske og mentale utvikling. Videreføring av dagens helsestasjonsordning og skolematprogram er viktige, men ikke nye. De er kun en spesifisering av tidligere tiltak. Viktige tiltak er videreføring av dagens helsestasjonsordning og skolematprogram. FIAN Norge har lenge jobbet for at det bygges en helsestasjon for innbyggerne i Jalalpur i Lakhimpur-distriktet i nordlige India. Det er ikke mangel på lovverk som gjør at de underernærte barna her ikke følges opp av en lokal helsestasjon. Tvert imot er det lokale myndigheters mangel på respekt for disse barnas rettigheter. Kvinners rettigheter Loven er viktig for å styrke kvinners rettigheter, spesielt ved at den anerkjenner eldste kvinne i familien som familiens overordnede og mottaker av familiens krav til subsidi- Sulten på rettferdighet 2013 SPR 2013.indd :12

9 India/Nepal Matsikkerhetsloven Omfatter 820 millioner mennesker, 2/3 av befolkningen Hver person får 5 kg ris gratis hver måned De aller fattigste vil kunne få 35 kg Staten selger sterkt subsidiert mat til innbyggerne, deriblant hirse til 1 rupie pr kg Hirse er en svært næringsrik og klimarobust kornsort ert mat. Men den fremmer ellers få tiltak for å bekjempe den omfattende kjønnsdiskrimineringen i India. Den indiske organisasjonen People s Union of Civil Liberties saksøkte den indiske staten i 2001 for brudd på retten til mat, med senior høyesterettsadvokat Colin Gonsalves i spissen. Rettssaken satte fokus på kontrasten mellom folk som døde av sult, samtidig som rotter mesket seg med ulagret matkorn, på grunn av kapasitetsmangel i offentlige kornlagre. Denne rettssaken pågår ennå, og den indiske domstolen har kommet med en rekke kjennelser som allerede har styrket de sosiale sikkerhetsordningene som nå styrkes. Matsikkerhetsloven er derfor en god videreføring av domstolens arbeid på dette feltet. Men det gjenstår å se hvordan det offentlige matformidlingssystemet skal overkomme flere tiår med utstrakt korrupsjon og diskriminering. Tar ikke grep Dessverre går den nye indiske matsikkerhetsloven i liten grad inn på hvordan retten til mat også kan sikres gjennom anstendig levelønn eller tilgang til jord. I lovtekstens sluttkapittel står det en halv side om bestemmelser for å fremme matsikkerhet. Her nevnes blant annet landbruksreformer, tilgang til trygt drikkevann og sanitærløsninger og helse, men uten konkrete målsetninger, budsjettiltak eller ansvarsfordeling. Den nye loven tar derfor ikke tak i årsakene til sult. Dette står i kontrast til retten til mat-arbeidet de siste tiår i FN. FAOs medlemsland ble i 2004 enige om Retningslinjer for retten til mat (se også s 10-11). Disse retningslinjene viser til flere nødvendige tiltak, deriblant nødvendigheten av utstrakte sosiale sikkerhetsnett. Men den viser også til viktigheten av tilgang til produktive jord, vann og sanitærløsninger: Der det er nødvendig og hensiktsmessig bør myndighetene gjennomføre utstrakte landbruksreformer i samsvar med sine menneskerettighetsforpliktelser. [ ] Det er også viktig at myndigheter gir muligheter og tilgang til økonomiske ressurser for sårbare grupper, slik at de kan delta likeverdig i økonomien. Videre har FNs medlemsstater gjennom Verdens matsikkerhetskomité utviklet nye retningslinjer for landrettigheter og jordforvaltning. Komitéen arbeider for tiden med nye prinsipper for ansvarlige landbruksinvesteringer, som er planlagt vedtatt i En matsikkerhetslov som har som mål at folk kan leve et liv i verdighet legger lista høyt. Den nye loven plasserer seg godt under denne. FIAN vil fortsette å overvåke de offentlige mat- og helsetiltakene i India. Disse er styrket gjennom den nye reformen, som igjen gir oss viktige argument i vårt videre arbeid. I tillegg gir det nye lovverket flere muligheter til å diskutere retten til mat i den indiske offentlige debatten. Men et stort politisk paradigmeskifte er det vel neppe snakk om. Av Kristin Kjæret FIAN en sterk pådriver for Indias matlov FIAN India har vært aktivt engasjert i debatten rundt den nye matsikkerhetsloven de siste årene. Gjennom en rekke aktiviteter har de arbeidet for en lov forankret i retten til mat. De har blant annet utarbeidet et eget lovforslag, med utgangspunkt i Retningslinjene for retten til mat vedtatt av FAOs medlemsstater. De har hatt en rekke møter med parlamentarikere og gjennomført underskriftskampanjer. FIAN India mener det er viktig at loven nå er vedtatt, til tross for at loven ikke gir klare svar på de praktiske utfordringene i forhold til lagring og distribusjon av matkorn. Viktige kilder for proteiner, spesielt linser og oljer, er ikke omfattet av loven og sikrer dermed ikke fullgod ernæring. Den alvorlige underernæringen av barn blir derfor ikke tatt nok på alvor. I tillegg er det problematisk at årsakene til sult ikke er bedre adressert. FIAN Indias leder, Dr. Gurusamy, understreker at loven likevel åpner for flere debatter og at lovteksten vil kunne endres ved senere anledninger. Suman Suman, nestleder i FIAN India, besøkte tidligere i år landsbybeboere i Kusum Tola (se egen artikkel på s 5). Her diskuterte de blant annet reformen som var i emning. Kusum Tolas innbyggere var klare i sin sak: De vil ha sikker tilgang til jord for å kunne brødfø seg selv i verdighet. Dette mener de er langt viktigere enn å bli sosialklienter Sulten på rettferdighet 9 SPR 2013.indd :12

10 Kriser og retten til mat Hyppigheten av naturkatastrofer øker verden over. Det er myndighetenes plikt å ivareta retten til mat, også i krise. Naturkatastrofer og kriser har alvorlige konsekvenser for ernæringssituasjonen. FAO har utarbeidet flere verktøy som kan bidra til retten til mat. Ta dem i bruk! Retten til tilstrekkelig mat er nedfelt i både Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK) og Barnekonvensjonen. Komiteen for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter har tolket hva tilstrekkelig mat egentlig innebærer, og definerer i Generell kommentar 12 tilstrekkelig mat som både fysisk og økonomisk tilgjengelighet av mat i en kvantitet og en kvalitet som dekker individets ernæringsmessige behov over tid. Maten skal ikke inneholde helseskadelige stoffer og den skal være kulturelt akseptabel. Det presiseres at dette også gjelder i krisesituasjoner. Flere naturkatastrofer Ifølge FNs høykommissær for flyktninger er antallet naturkatastrofer doblet de siste 20 årene. Omlag 90% av katastrofene er klimarelaterte. Det internasjonale forbundet av Røde Kors og Røde Halvmåne har rapportert om 7000 natur- og menneskeskapte katastrofer i perioden Millioner av mennesker fordrives fra hjemmene sine, og den sosiale og økonomiske utviklingen hemmes. Katastrofene bidrar til underernæring og død gjennom ødeleggelse av samfunnsstrukturer som begrenser tilgangen til mat og helsefasiliteter, samt ved direkte å ødelegge menneskers livsgrunnlag. Tilstrekkelig mat er en menneskerett, også i krise. I følge ØSKkonvensjonens artikkel 2 er staten forpliktet til å ta i bruk maksimalt av sine tilgjengelige ressurser for å 10 Sulten på rettferdighet 2013 ivareta denne rettigheten. Statens plikter og muligheter til å respektere, beskytte og innfri befolkningens rett til mat i en krisesituasjon, ligger i dens politikk, lovverk og institusjoner for kriseberedskap og -håndtering. Staten har muligheten til å påvirke utfallet av befolkningens ernæringssituasjon i en krise ved å implementere et institusjonelt og juridisk rammeverk for kriseberedskap og -håndtering som anerkjenner tilstrekkelig mat som en menneskerett, samt sørge for å ha konkrete planer, inkludert finansielle, for å ivareta denne rettigheten når mennesker rammes av katastrofe. FAOs verktøy Så hva betyr det egentlig at staten anerkjenner retten til mat i sine rammeverk for kriseberedskap? I 2005 kom FAO (FNs organisasjon for mat og landbruk) med 19 frivillige retningslinjer til medlemsstatene om politikkutforming som kan bidra til en progressiv realisering av retten til mat. Dette var et viktig utfall av Matsikkerhetstoppmøtene i 1996 og FIAN har deltatt aktivt i utforming av disse retningslinjene. Norske myndigheter spilte en sentral rolle i forhandlingene. FAOs retten til mat-enhet har videre utarbeidet en metodologisk verktøykasse som skal hjelpe statene å implementere disse retningslinjene. Verktøykassen kan hjelpe myndigheter i deres utforming av politiske, juridiske og institusjonelle rammeverk. FAO setter her en rekke kriterier for hva politikk, lovverk og institusjoner må ta hensyn til for å ivareta retten til mat i størst mulig grad. Statene har altså ved denne verktøykassen, lett tilgjengelige ressurser for å utforme sine rammeverk i tråd med sine forpliktelser for å sikre retten til mat. Ved å følge FAOs kriterier i utformingen av et rammeverk for kriseberedskap og -håndtering, vil staten kunne legge et solid grunnlag for ivaretakelsen av retten til mat i krise, og på denne måten begrense konsekvensene av krisen på befolkningens ernæringsstatus. Beredskap og håndtering Jeg ferdiggjorde nylig en master i retten til mat. Hensikten med studien var nettopp å se i hvilken grad pliktbærerne, altså ugandiske myndigheter, hadde integrert retten til mat i sitt arbeid med kriseberedskap. Dette fordi Uganda årlig rammes av katastrofer som bidrar til mat-usikkerhet og underernæring. I min masterstudie om ivaretakelse av retten til mat i kriseberedskap og -håndtering i Uganda benyttet jeg meg blant annet av FAOs metodologiske verktøykasse. Jeg brukte utvalgte kriterier fra verktøykassen (se boks) for å analysere hvorvidt politikk, lovverk og institusjoner i systemet for kriseberedskap og -håndtering samsvarte med FAOs retningslinjer for retten til mat. Mine funn viste at rammeverket for kriseberedskap i Uganda kom til kort etter flere av FAOs kriterier. Planer og lovverk med sterk menneskerettslig forankring har ikke fått gjennomslag, og eksisterende lovverk som kunne bidratt til å styrke ernæringssituasjonen i krise, var ikke blitt implementert. Eksempelvis ble et krisefond for nødsituasjoner grunnlovsfestet i 1995, men var ennå ikke opprettet i mai Så sent som i mai 2013 hadde landet ingen handlingsplan eller lovverk SPR 2013.indd :12

11 Jordras i Uganda. Retten til mat i ØSK for å fordele oppgaver og ansvar i krisesituasjoner. Det juridiske rammeverket anerkjenner ikke retten til mat etter FAOs kriterier; tvert imot legges hovedansvaret for kriseberedskap på innbyggerne. Ta i bruk FAOs kriterier! Uganda ratifiserte ØSK-konvensjonen i 1987 og forpliktet seg med dette til å ta i bruk maksimalt av sine tilgjengelige ressurser for å ivareta retten til mat. Ved å analysere Ugandas rammeverk ved hjelp av kriterier fra FAO, var det mulig å identifisere Foto: Lovise Ribe Artikkel 2: (1) Staten plikter å ta i bruk maksimalt av sine tilgjengelige ressurser for å progressivt realisere rettighetene i konvensjonen. Artikkel 11: (1) Staten anerkjenner alle menneskers rett til en tilstrekkelig levestandard, inkludert tilstrekkelig mat. (2) Staten anerkjenner alle menneskers fundamentale rett til frihet fra sult. graden av engasjement fra pliktbærerne og peke på konkrete mangler og muligheter for forbedringer. En forutsetning for å ta i bruk kriteriene på denne måten var en tro på at et rammeverk i tråd med kriteriene gir et bedre grunnlag for ivaretagelsen av retten til mat enn et rammeverk som ikke følger kriteriene, både med tanke på prosessene i kriseberedskap og -håndtering, samt utfallet av ernæringssituasjonen til mennesker som rammes av krise. Min studie tok for seg systemet for FAOs kriterier Politiske rammeverk må: gjennomgående integrere retten til mat identifisere pliktbærerne og deres plikter fokusere på sårbare grupper, deltakelse og bærekraftighet Grunnloven må: anerkjenne retten til mat og frihet fra sult Nasjonalt lovverk må: definere retten til mat og frihet fra sult erkjenne statens plikt til å ivareta retten til mat inneholde bestemmelser, inkludert økonomiske, for ivaretakelse av tilgang til mat i krisesituasjoner Institusjonelle rammeverk må: inkludere menneskerettighetsrelevante institusjoner og posisjoner ha klare mandater for ivaretakelsen av retten til mat sørge for nødvendig interaksjon og koordinasjon mellom ulike institusjoner kriseberedskap og -håndtering, men denne type analyse kan (og bør!) også benyttes på andre felter, først og fremst for å avdekke hvorvidt staten faktisk tar i bruk maksimalt av sine tilgjengelige ressurser for å sikre en progressiv realisering av retten til mat. Av Lovise Ribe Matavfall På verdensbasis kastes det hele 1,3 milliarder tonn mat hvert år. Dette kommer fram av en rapport fra FNs organisasjon for mat og landbruk (FAO), om fotavtrykket matavfall setter på kloden. Vannforbruket dette krever tilsvarer ett års vannføring til den amerikanske elva Ohio. 1/3 av all matproduksjon blir kastet. Produksjon av mat som kastes forårsaker 3,3 milliarder tonn utslipp av klimagasser. Bare Kina og USA har større utslipp. FAO foreslår å la være å kaste så mye mat, som et av de viktigste tiltakene for matsikkerhet Sulten på rettferdighet 11 SPR 2013.indd :12

12 ETO Menneskerettigheter lyder overskriften på dette veggmaleri fra en skolevegg i Tyrkia. Retten til et rent miljø, rett til å få informasjon, retten til liv og retten til utdanning er noen av kravene på plakatene. Foto: Mdozturk/Wikimedia Commonds Rettsvern uten grenser Norske investeringer i utlandet kan fører til brudd på menneskers rettigheter. Norge har allikevel ansvar for at det ikke skjer. V erdenserklæringen (menneskerettighetserklæringen) fra 1948 er grunnlaget for dagens menneskerettigheter. En av de internasjonale avtalene som er inngått på bakgrunn av Verdenserklæringen skal sikre oss noen av de mest grunnleggende menneskerettighetene, som retten til mat, vann, husvære og skolegang. Dette er den såkalte ØSK-konvensjonen (Konvensjonen om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter). Land som har inngått denne avtalen ratifisert konvensjonen er forplikte til å 12 legge til rette for at innbyggerne får oppfylt sine rettigheter og at de selv ikke bryter dem. I FNs egne kommentarer til ØSK-konvensjonen står det at disse reglene også gjelder på tvers av landegrensene. Norsk ansvar Statens pensjonsfond utland (SPU), også kalt pensjonsfondet, har investert i gruveselskapet Goldcorp Inc. som driver den enorme Marlingruva i Guatemala. Opplysningsvesenets fond (OVF), som gir Den norske kirke midler, er deleiere i en plantasje i Mosambik. Både i Guatemala og Mosambik er det dokumentert at investeringene har ført til brudd på rettighetene ØSK-konvensjonen gir. Som part til konvensjonen har Norge medansvar for disse lovbruddene. I Sulten på rettferdighet i fjor omtalte vi Extraterritorial obligations (ETOs) utenomterritorielle forpliktelser. Dette er tolkninger av de konvensjoner, som skal veilede nasjonene i ansvaret de har utenfor egne landegrenser. ETO-arbeidet ledes av FIAN. Sulten på rettferdighet 2013 SPR 2013.indd :12

13 En ETO-arbeidsgruppe har i tillegg laget en liste på tolv punkter som understreker viktigheten av ETOs. Her er kortversjonen: 1: Universelle rettigheter Menneskerettighetene er de samme for alle alltid og begrenses ikke av landegrenser. Myndighetene er forpliktet til å respektere, beskytte og innfri rettighetene. Globalisering utfordrer håndhevelsen av rettighetene. ETOs forplikter internasjonalt samarbeide for å beskytte og oppfylle de universelle menneskerettighetene. 2: Rettighetsbasert verdensorden Verdenserklæringen sier at enhver har krav på en sosial og internasjonal orden som fullt ut oppfyller alles rettigheter. ETOs sikrer et fokus på rettigheter som mat, helse og utdanning. Dette må være overordnet andre internasjonale avtaler, inkludert handelsavtaler. Alles rettigheter må respekters, beskyttes og innfris. 3: Styrke demokratiet Styrt av folket, valgt av folket og for folket er viktige prinsipper for ETOs. Retten til å bli hørt og ha mulighet til å påvirke beslutninger er sentrale menneskerettighetsprinsipper. Et stadig friere marked har ført til stor konsentrasjon av makt hos selskaper og investorer. Folket må gjenvinne kontroll over global lovgiving. 4: Internasjonalt samarbeid Personer som utsettes for brudd på sine rettigheter, må ha mulighet til å prøve sin sak for en domstol, og stater må samarbeide om å finne gode løsninger. 5: Ansvarliggjøre selskaper Internasjonale selskaper må kunne kjennes erstatningspliktige. Dersom et selskaps verdier befinner seg i et annet land, vil internasjonalt samarbeid (4) likevel sørge for at det kan holdes ansvarlig. 6: Verne fremtidige generasjoner Klimaet kjenner ikke landegrenser. Forurensning og dumping av farlig avfall til andre land kan ha ødeleggende konsekvenser for fremtidige generasjoner, og må opphøre. 7: Regulere markedene Ønsket om profitt på utenlandske innvesteringer kan føre til brudd på ØSK-rettigheter. Viktige virkemidler er derfor skatt på internasjonale finanstransaksjoner, samt internasjonale lover som forbyr investorer å utnytte regimer der ØSK-rettigheter står svakt eller ikke er ratifisert. 8: Regulere sosial politikk Menneskerettighetene er universelle. ETO vil sikre god sosial politikk på tvers av landegrensene. 9: Bevissthet om økende ulikhet Progressiv skatt og god sosial politikk har redusert sosial ulikhet i mange velferdsstater. Dette kan også brukes internasjonalt. Sammen med en god fordelingspolitikk vil det kunne sette en bærekraftig standard for å oppfylle retten til mat og andre menneskerettigheter. 10: Regulere selskaper Seksualforbrytelser begått i utlandet kan straffes i gjerningspersonens hjemland. På samme måte bør transnasjonale selskaper stå strafferettslig ansvarlige når de bidrar til menneskerettighetsbrudd i land utfor selskapets hjemland. 11: Mellomstatlige organisasjoner Mellomstatlige organisasjoner som Verdensbanken hevder de ikke er bundet av menneskerettigheter. Dette påvirker menneskerettighetsarbeidet i negativ retning. Mellomstatlige organisasjoner er dannet av nasjonalstater og bør derfor erkjenne sine menneskerettighetsforpliktelser. Det vil i sin tur styrke menneskers rettigheter globalt. 12: Omsorg og utjevning Staters økonomiske politikk må føre til sosial og økonomisk utjevning. Det internasjonale samfunnet er ansvarlig for at alle menneskers rettigheter blir ivaretatt. Av Tom Henning Bratlie Fakta ØSK-komitéen FN-komité som overvåker hvordan land håndterer ØSK-konvensjonen FIAN-rapport I år møter Norge i ØSK-komitéen. FIAN har sendt komitéen en rapport der vi setter søkelys på norske investeringer i Guatemala og Mosambik, og brudd på befolkningens rettigheter. Alt om ETO etoconsortium.org Oversikt over land som har ratifisert ØSK. Illustrasjon: FN Fullverdige medlemmer Vurderer ratifikasjon Ikke signert 2013 Sulten på rettferdighet 13 SPR 2013.indd :12

14 Fest for retten til mat mat m1 (norr matr) føde, kost. Har mange viktige sosiale og kulturelle funksjoner. beat m1 (utt bi>t; eng. eg slag ) uttrykk for rytme matbeat m1 (utt mat-bi>t) norsk arrangement markerer verdens matdag, 16. oktober. Sånn vil det kanskje sett ut, om FIANs initiativ for å markere verdens matdag hadde blitt oppført i en ordbok. MatBeat skal markere Den internasjonale matdagen 16. oktober. Dagen ble etablert etter vedtak på en FN-konferanse i 1979, og skal minne medlemslandene om at mat er en grunnleggende menneskerett. I det første dokumentet som markerte den internasjonale matda- gen, stod det også at ingen barn, kvinner eller menn skal måtte gå sultne i seng, ei hell- er skal noen mennesker lide av psykisk eller fysisk underernæring innen Høye ambisjoner Da Live Aid startet i 1985 for å samle penger til sulkatastrofen på Afrikas horn, var det et band med navnet Status Quo som startet den 16 timer lange konserten. Det lå kanskje et tilsiktet statement i det, da Status Quo betyr noe sånt som den tilstanden en er i og betegner ofte noe vedvarende. De høye målene verdenssamfunnet har satt seg selv, har relativt sett blitt lavere og lavere etter som tiden har gått. Seksten år etter at all sult skulle vært utryddet, var et av tusenårsmålene å halvere andelen sultende i verden. Siden da har riktignok antallet gått en del ned, men siden befolkningen ellers har økt betraktelig, er andelen nær halvert, som ønsket. Det forhindrer likevel ikke 870 millioner mennesker fra å leve med kronisk sult eller underernæring. I norsk målestokk tilsvarer det si at hele Oslos befolkning lever i kronisk sult og underernæring. Engasjement FIAN har ingen illusjon om å være den som redder verden fra sult. Vi kommer derimot til å være en stein i skoen til både nasjonale og internasjonale makthavere, inntil den universelle retten til mat faktisk respekteres og oppfylles. Vårt mål med å arrangere Mat- Beat er å få flere folk nysgjerrige på hva menneskerettigheter egentlig innebærer og hva vår organisasjon gjør. Derfor vil vi på formiddagen arrangere en debatt med temaet Kan demokratisk kontroll sikre retten til mat?. Der vil vi blant annet problematisere at uorganiserte mennesker som i tillegg har liten kunnskap om jus, rettigheter og forretningsdrift, ofte kommer tapende ut av møter med korrupte tjenestemenn og drevne forretningsinteresser. Den indiske økologen, fysikeren og aktivisten Vandana Shiva er blant debattantene. Om kvelden feirer vi mat som en rettighet med en konsert på Blå i Oslo, der forskjellige artister som er engasjert i menneskerettigheter deltar. I år vil Gatas Parlament, Bretton Woods, When Mary og Sarah Camille stå på scenen. MatBeat arrangeres for første gang i 2013, med støtte fra Norad. Utviklingsfondet, Spire og Norsk bonde- og småbrukarlag er medarrangører. Det er gratis inngang på begge arrangementene! Velkommen! Av Tom Henning Bratlie Debatt Kan demokratisk kontroll sikre retten til mat? Utviklingshuset kl Brynjulf Bulls plass 2 (v/ Vestbanen i Oslo) Innledere: Vandana Shiva (fysiker, økolog og aktivist) og Merete Furuberg (leder for Norsk Bonde- og småbrukarlag) I panelet: Innlederne, Kristin Kjæret (FIAN) en politiker fra den nye regjeringen. Ordstyrer: Svenn Arne Lie Konsert Blå kl Brenneriveien 9c (18 år) På scenen: Gatas Parlament, Bretton Woods, When Mary og Sarah Camille Appeller: Kari Helene Partapuoli m.fl. 14 Sulten på rettferdighet 2013 SPR 2013.indd :12

15 Folket må ha makt The Right to Food and Nutrition Watch er den eneste internasjonale rapporten som årlig overvåker hvordan stater respekterer retten til mat og ernæring. Rapporten utarbeides av en rekke internasjonale organisasjoner, der FIAN er rapportens sekretariat. Myndigheter og storindustri mislykkes i å bekjempe sult, så lenge lokalbefolkningen ikke får ta del i beslutningsprosessene. Befolkningen må selv ta del i planlegging av matsikkerhet for effektivt å håndtere sult. Det er hovedbudskapet i årets utgave av The Right to Food and Nutrition Watch 2013, som har tittelen Alternatives and Resistance to Policies that Generate Hunger (Alternativer til og motstand mot politikk som skaper sult). Rapporten anbefaler alternative løsninger til den dominerende politikken innen mat, landbruk og ernæring, og påpeker hvor viktig det er med deltagelse og engasjement fra rettighetshaverne selv. Lokalsamfunnene og deres organisasjoner må aktivt ta del i politikken som påvirker deres dagligliv. Globale trender Årets utgave påpeker urovekkende globale trender som: - økte private investeringer i landbruket, uten tilstrekkelig involvering av lokalbefolkningen blir. - kommersialisering av offentlige goder, som for eksempel frø. - stadig verre konflikter om jordrettigheter, med begrenset tilgang til juridiske hjelpemidler. Folkebevegelser Disse eksemplene viser hvordan ny politikk for såkalt utvikling fører til stor sult, fattigdom og marginalisering av bondesamfunn. I tillegg er vold mot og diskriminering av kvinner fortsatt utbredt, noe som forblir neglisjert i nasjonal og internasjonal politikk. Landartiklene viser til folkebevegelser i 12 land som kjemper for politisk vilje til å ta tak i de strukturelle årsaker til sult. Artiklene viser også eksempler på lite gjennomtenkte løsninger på fattigdomsutryddelse, samt utdaterte og ineffektive veldedighetsmodeller. Forfatterne fremhever betydningen av folkebevegelser med levedyktige og kulturelt aksepterte alternative løsninger, basert på matsuverenitet. Effektiv implementering av menneskerettighetene og kontrollsystemer viser at en kan lykkes der det internasjonale samfunnet så langt har feilet. Denne utgivelsen tar for seg kjernen av FNs tusenårsmål, inspirert av erfaringer fra den virkelige verden og fellesskapsløsninger hos dem som lider mest av sult og feilernæring. Viktig verktøy Denne rapporten gir et grunnlag for menneskerettighetseksperter, rettighetsaktivister, sosiale bevegelser og akademikere, for å utveksle erfaringer om hvordan man best kan realisere retten til mat og ernæring. Rapporten er et godt verktøy til å øve press på nasjonale og internasjonale politikere, så de til enhver tid skal ha retten til mat og ernæring i mente. FIAN International, oversatt til norsk av Erik Steele Klagerett Fra 5. mai i år kan enkeltpersoner klage sitt land inn for FN, dersom de mener landet ikke respekterer deres rettigheter. Dette gjelder for innbyggere i land som har ratifisert den såkalte tilleggsprotokollen til FNs Konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter (ØSK). Norge er ikke blant dem! Før valget ville FIAN Norge vite om stortingspartiene, samt Rødt og Miljøpartiet de grønne vil at Norge skal tilslutte seg denne ordningen eller ikke, både i forhold til ØSK- og Barnekonvensjonen. Høyre svarte ja, men utdypet med at de ikke har tatt stilling. Fremskrittspartiet svarte ikke. De øvrige partiene ser ut til å være tilhengere av at barn skal kunne få en klagerett til FN, men at denne retten ikke er like selvsagt for den øvrige befolkningen. Miljøpartiet sa et klart ja til begge Sulten på rettferdighet 15 SPR 2013.indd :12

16 Kommentar Bønneterror Neida, det handler ikke om å bli terrorisert av religiøs praksis, men det jeg vil kalle terror mot bønner, de vi spiser. Jeg sitter med bønner i hånden og mistenker at noen ønsker å oppnå verdensherredømme over bønner og frø. Blir patentrettigheter, Intellectual Property Rights, brukt som vår tids kolonialisme? Og hva vil det medføre i en verden der alles rett til mat ennå ikke er sikret? Intellectual property (IP) omfatter rettigheter av ikke-materiell art, som opphavsrett og industridesign. Det finnes flere internasjonale traktater innen IP. Sterile frø Det amerikanske multinasjonale bioteknologiselskapet Monsanto har genmanipulert og utviklet egne frø. Plantene er spesielt motstandsdyktige mot sprøytemidler Monsanto selv produserer. De hevder at jordbruksproduksjonen blir mer effektiv og at avlingene blir større og mer sikre ved å bruke deres merkevarer. Men er det virkelig slik? I India har bønder fått smertelige erfaringer med frø fra Monsanto når avlinger svikter. For å bruke Monsantos frø må man underskrive en kontrakt som krever at man ikke kan legge til side frø fra egen avling til bruk neste sesong. Bøndene må kjøpe nye frø fra Monsanto hvert år, ofte på kreditt. Noen frø er i tillegg selvdestruktive, sterile. Dette er en av årsakene til at bønder er kommet i en økende gjeldsspiral som de ikke har sett noen løsning på. Bare de siste 15 årene har småbønder tatt sine egne liv, i følge den indiske økologen Vandana Shiva. Den kanadiske bonden og politikeren Percy Schmeiser forteller at Monsanto har spioner ute. Hvis vinden h a r ført noen av Monsantos manipulerte gener inn i din avling kan du risikere å bli saksøkt for tyveri av patentrettigheter, med krav om enorme erstatningsbeløp. Eller du kan skifte til Monsantos frø og blir Monsanto-leilending. På denne måten blir det umulig å ha egne frølagre og opprettholde biologisk genmangfold, basert på lokale varianter i jordbruket. Psykisk belastning Monsanto kartlegger og tar patentrettigheter på frømateriale som bønder over hele verden har utviklet gjennom tusener av år. Ved å henvise til Intellectual Property Act (en amerikansk lov om opphavsrett) kan Monsanto også nekte bruk av disse, uten deres samtykke. Schmeiser forteller videre om psykiske belastninger. Samholdet mellom bønder i lokalsamfunn er blitt ødelagt og erstattet med utrygghet og mistenksomhet. De spør seg: Hvem er angiverne til Monsanto? Schmeiser har selv vært i rettsaker mot Monsanto i Canada og etter lang kamp vunnet delvis over selskapet. Rettssystemet i USA legger hovedvekten på å beskytte bedriftenes næringsinteresser. I Europa står forbrukerinteresser og -rettigheter sterkere. Monsanto har søkt EU om å få selge og dyrke genmodifiserte frø (GMO) i Europa, det er foreløpig blitt avslått. Sch- FIAN Norge om GMO FIAN Norge fokuserer på globale, nasjonale og lokale maktstrukturer som hindrer individers og gruppers tilgang på den maten de trenger for å leve et liv i verdighet. FIAN Norge setter søkelys på ulik og urettferdig ressursfordeling, overforbruk av mat i enkelte deler av verden, samt bruk av mat for biobrensel, osv. FIAN Norge mener at bruk av genmodifiserte organismer med dagens globale, nasjonale og lokale maktstrukturer ikke styrker marginaliserte grupper og individers rett til mat. Tvert i mot er det mye som tyder på at denne type teknologi bidrar til å forsterke eksisterende skjevheter og maktstrukturer blant annet fordi forskning og utvikling krever store finansielle ressurser og domineres av noen få multinasjonale selskap. Vi ser det som en risiko at GMO-produsenters bruk av intellektuelle eiendomsrettigheter og håndhevelse av frøkontrakter kan begrense tilgang til såfrø og dermed ha negativ virkning på matsikkerheten. 16 Sulten på rettferdighet 2013 SPR 2013.indd :12

17 meiser advarer: Har man først tillatt GMO er det ingen vei tilbake. I mai 2013 vant Monsanto sin sak i Høyesterett mot soyabonden Vernon Hugh Bowman. Bowman hadde sådd bønner han hadde kjøpt billig fra et lokalt frørenseri. Bønnene viste seg å være sterkt infisert av Monsantos GMO. Retten fant at Bowman hadde stjålet Monsantos intellektuelle eiendom. Dermed kan Monsanto nå saksøke alle bønder som dyrker planter infisert av Monsantos GMO, som soyabønner, bomull, mais og hvete. Til nå er 146 bønder i USA saksøkt. Til nå har 11 av dem tapt saken sin. Glyfosat Et annet multinasjonalt selskap som utvikler GMO med tilpassede sprøytemidler, er Bayer. De har ikke hatt så mye oppmerksomhet rettet mot seg. De har kanskje ikke gått så aggressivt ut for å saksøke bønder? I 2011 ble Bayer i USA dømt til å betale erstatning til risprodusenter for å ha forurenset avlinger med GMO fra deres eksperimenter, og på den måten ruinert eksportverdien av risen. Er det omlegging til et verdensomspennende industrijordbruk GMO-selskapene ønsker å føre oss inn i? Professor Peter Rogers fra Harvard University mener at den eneste måten man kan sikre nok matforsyning i framtiden er å erstatte småskalajordbruk, som han kaller ineffektive, med universelt mekaniserte storbruk og økt global transport av matvarer. Først mat så klima, sier han, selv om dette vil være svært ødeleggende for klimaet. Han ser for seg en stor folkeforflytning fra land til by. På internett finner jeg mye informasjon og skremmende bilder tilknyttet navnet glyfosat en bestanddel i Monsantos sprøytemidler. Er det reelt eller propaganda mot produsenten Monsanto? Hva vet vi egentlig om langtidsvirkningene av sprøytemidlene fra Monsanto, som er kjent for å ha produsert stoffer som DDT, PCBer og Agent Orange. Førsteamanuensis Trygve Berg på Noragric på UMB sier at Monsanto-sprøytemiddelet Roundup, som inneholder glyfosat er av de minst farlige sprøytemidlene og at det erstatter andre og farligere midler. Han er ikke prinsipielt i mot GMO, men er svært kritisk til hvordan regelverk og juss blir anvendt i kjølvannet av GMO. Berg legger til at det ikke på noen måte er bevist at GMO gir økte avlinger og at det vil medføre sosial katastrofe å legge ned småjordbruket i stor skala, med den folkeforflytningen det vil medføre. Samtidig finnes det nyvinninger som har gitt økte avlinger. For eksempel har et område i India fått til stor økning av risavlingene, gjennom en ny dyrkningsmetode. Statens pensjonsfond utland, oljefondet, har ca. 1% eierandel i Monsanto. Mange organisasjoner krever at Norge må trekke seg ut av Monsanto. Oljefondet har investert i flere selskaper som utvikler GMO, som Bayer og Syngenta. Mangfoldige interesser og syn på hvordan vi skal legge til rette for framtidens matvareproduksjon står mot hverandre. Maktstrukturer og økonomiske interesser finner nye handlingsrom i vår tids globaliserte verden. Men grasrotbevegelser har i vår tid også helt nye muligheter til å utveksle erfaringer og kunnskap og å utøve press. Mat til alle er langt fra sikret, vi må fortsatt engasjere oss på grasrotnivå. Arbeidet for å sikre sunn mat til alle er og vil fortsatt være et svært viktig solidaritetsarbeid. Elisabeth T. Medbøe, billedkunstner og aktivist Faglig påfyll HLPE står for High Level Panel of Experts og er et ekspertpanel på matsikkerhet og ernæring, etablert i 2010 og består av 15 personer. Gruppen er et rådgivende organ for FNs matsikkerhetskomité, Committee on World Food Security (CFS). HLPEs mål er å forbedre politikkutforming for matsikkerhet og ernæring, på forespørsel fra CFS. Vil du vite mer om HLPE kan du gå inn på nettsidene til FNs organisasjon for mat og landbruk, FAO, De to siste rapportene fra HLPE omhandler biodrivstoff og matsikkerhet, samt effekten av å investere i småskala landbruk, og kan lastes end fra nettet Sulten på rettferdighet 17 SPR 2013.indd :12

18 Matmakt, rettferdighet og andre dilemmaer Når spiste du jur på brødskiva sist, og hvor er det blitt av blodpuddingen og lungemosen i frysedisken? Det er bare noen få tiår siden innmat var en helt vanlig del av det norske kostholdet. Nordmenn brukte hele dyret til mat, alt fra grisenyrer til kyllingføtter, ører, hale, tunge, livmor og jur. I dag spiser vi bare de finere delene av dyret. Noe av det som ikke ansees fint nok til biffer og grytekjøtt brukes i pølser og kjøttdeig, eller gjøres om til dyrefor. I all hovedsak blir hele dyret brukt, og det den norske forbrukeren ikke bruker selv selges til utlandet. Det hevdes at vi ikke lenger spiser hele dyret fordi vi har fjernet oss fra naturen og blitt så urbane at vi ikke lenger kan utstå tanken om at kjøttet vi spiser er et dødt dyr. Andre igjen mener at dette ikke kan være riktig fordi det ikke gjenspeiles på Mat og forbruk Nordmenn spiser i gjennomsnitt cirka 50 kilo kjøtt i året. I 2009 utgjorde det tonn. Utgiftene til mat i norske husholdninger utgjorde i prosent og i prosent. I samme periode her totalforbruket av mat i Norge økt. Det totale kjøttforbruket i landet var dobbelt så høyt i 2010 som i Et hektar jord kan fø mennesker om det dyrkes korn og rotfrukter, men bare fø ett menneske om det skal produseres kjøtt og melk på samme areal. Kilder: SSB, Helsedirektoratet, samme måte sørover i Europa. Der står nyrer, lever og innvoller ofte på menyen. I middelalderen var det litt mindre av alt. Buskapen ble først slaktet når de var utslitte og var da ikke spesielt appetittelige som kjøtt. Flesk var betydelig vanligere ettersom svin krevde mindre arbeidsinnsats og billigere fôr. Nå spiser vi stort sett de fine stykkene på dyret fordi vi har råd til det. Vi trenger verken å fø opp eller slakte dyret selv. Kjøttet til et dyr man har måttet ta livet av selv, behandles med respekt og kastes ikke. Å bruke hele dyret er både et etisk og ressursmessig spørsmål. Ved å ta vare på og bruke også innvoller og andre deler av dyret, vil en spare på ressursene. Du kan derfor utøve din matmakt som forbruker ved tfor eksempel å kjøpe innvoller når du finner det i frysedisken. Om det ikke finnes kan du be om det. Jeg har ofte opplevd at vår lokale kjøpmann bestiller på forespørsel. Vi forbruker mindre av verdens ressurser om vi spiser mer av hele dyret og kanskje til og med har noen kjøttfrie dager innimellom. Er vi da mer etiske om vi spiser mindre kjøtt? Enda har vi ikke snakket om hvor mye sunnere og hvor mye mer energi innmat gir enn rent biffkjøtt. Her er en god gammeldags oppskrift med vri for å gjeninnføre leveren til middagsbordet. For å følge opp gamle mattradisjoner lager vi en plommekompott til dessert. Vel bekomme! Elisabeth Ng Langdal, tekst og foto (og kokk) Norsk institutt for landbruksøkonomisk forskning og Professor i ernæringsvitenskap Kaare R. Norum Innmat 100 tonn norske vommuskler fra storfe eksporteres til Japan hvert år, til bruk i delikatessen Korean Barbeque. Det arbeides kontinuerlig for å utnytte mest mulig av ressursene fra dyret for å skape verdier for norske bøndene. 18 Sulten på rettferdighet 2013 SPR 2013.indd :12

19 Lever i fløtesaus 6 personer Ingredienser 600 g storfelever 150 g bacon 2 løk 8-10 champignon salt, pepper, muskat ca. 3 ss smør 3-4 dl fløte 3 dl hvitvin persille t Tørk leveren godt med papir, fjern alle hinner og skjær den i små terninger. t Stek baconet gyllent. Sett til side. Stek løk i biter i baconfettet sammen med soppen som er skåret i biter. t Bland alt sammen og hell over fløten. Kok opp til fløten tykner og spe på med 2 dl hvitvin. Krydre med salt, pepper og muskat etter smak. t Brun smør i pannen og stek leveren i på høy varme 1-2 min, 5-10 min før maten serveres. Potetene bør være nesten ferdige når du begynner å brune leveren, dalangstekt lever blir seigt. Fres ut leveren med resten av vinen og hell den over i gryten med fløtesaus, sopp, løk og bacon. Plommekompott 6 porsjoner Ingredienser 40 stk plommer 250 g sukker 1 ½ dl hvitvin 1 vaniljestang 3 ss potetmel 5 ss kaldt vann Plomme og vaniljestang t La retten surre i 5-8 min. Dryss over med finklippet persille. t Serveres med kokte poteter og tyttebærsyltetøy. t Fjern plommesteinene og del fruktkjøttet i biter. t Del og skjær opp vaniljestangen på langs og skrap ut frøene. Legg alt i kjelen sammen med plommene. Hell på hvitvin og sukker og la det koke opp. Småkok videre i 10 minutter til plommene er møre. t Rør ut potetmelet i vannet og hell det forsiktig over plommene under stadig omrøring. Plommekompotten må ikke koke etter at jevningen er helt i. t La kompotten avkjøles litt før servering. t Server med vispet krem eller fløtemelk til. Noen mandelflak på toppen gir litt sprøtt å tygge på. Foto: Wikimedia Commonds 2013 Sulten på rettferdighet SPR 2013.indd :12

20 FIAN er en internasjonalt viktig pådriver for retten til mat. Heikki Holmås, utviklingsminister FIAN er avhengig av faste givere for å opprettholde og styrke vårt arbeid i India og Nepal! Selv en 50-lapp i måneden gjør stor nytte. Kontonummeret vårt er: Medlemskap koster 250,-/100,Meld deg inn med QR-koden, på eller på SPR 2013.indd 20 Demonstrasjon i New Delhi, for retten til mat. Foto: Tom Henning Bratlie :12

FIAN Norges Handlingsplan 2015

FIAN Norges Handlingsplan 2015 s Handlingsplan 2015 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål uttrykkes på følgende måte

Detaljer

Utviklingsfondet sår håp

Utviklingsfondet sår håp Utviklingsfondet sår håp Hvert år produseres det nok mat for å dekke ernæringsbehovet til alle som lever på jorda. Likevel sulter 850 millioner av de 6,3 milliarder menneskene som bor her. Til tross for

Detaljer

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad

Matproduksjon. - Hvor? For hvem? Arvid Solheim. Aksel Nærstad Matproduksjon - Hvor? For hvem? Aksel Nærstad Arvid Solheim Global matkrise Voldsom prisøkning på noen matvarer; økt fattigdom for millioner av mennesker. Råvareprisene på mat steg i 2006 med 8%, 24% i

Detaljer

Retten til mat er en menneskerett

Retten til mat er en menneskerett Aksel Nærstad Retten til mat er en menneskerett MEN ca 20 000-30 000 mennesker dør hver dag av sult eller sultrelaterte årsaker, av dem ca 14 000 barn under fem år. 870 millioner sulter 1,5 milliarder

Detaljer

Informasjon til alle delegasjonene

Informasjon til alle delegasjonene Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i Den demokratiske republikk Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om vern av Epulu regnskogen i Orientalprovinsen. De siste årene

Detaljer

Nok mat til alle og rent vann.

Nok mat til alle og rent vann. Nok mat til alle og rent vann. Eivind Berg, LMD Nok mat til alle global og nasjonale utfordringer. Rent vann nasjonale utfordringer. Viktig deklarasjon og mål om den globale matsikkerhet. Toppmøtet om

Detaljer

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne

FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne FN-konvensjonen: Hva så? Om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne Innledning I 2013 ratifiserte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne. Det vil si

Detaljer

Folk forandrer verden når de står sammen.

Folk forandrer verden når de står sammen. Kamerater! Gratulerer med dagen! I dag samles vi for å kjempe sammen, og for å forandre verden til det bedre. Verden over samles vi under paroler med større og mindre saker. Norsk Folkehjelp tror på folks

Detaljer

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter

Slik lyder verdenserklæringen om menneskerettigheter Menneskerettigheter 1 Menneskerettigheter er de rettighetene alle har i kraft av det å være et menneske. De er universelle og evige. Rettighetene er umistelige og skal følge deg hele livet. Det er ikke

Detaljer

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse

Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse Lærerveiledning Ungdom og funksjonsnedsettelse I dette opplegget skal elevene lære mer om FN og FNs menneskerettighetskonvensjoner, med særlig fokus på konvensjonen om personer med nedsatt funksjonsevne

Detaljer

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål

Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål Stegene og artiklene m/kontrollspørsmål fra 2009 Sjumilssteget - overordnet artikkel: Art. 3. Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner,

Detaljer

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør

Prinsipprogram. For human-etisk forbund 2009-2013. Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør Prinsipprogram For human-etisk forbund 2009-2013 Interesseorganisasjon Livssynssamfunn Seremonileverandør A - Interesseorganisasjon Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet

Detaljer

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen.

En plan som sørger for totalvern av skogen: Totalvern betyr at hele området blir strengt regulert. Ingen bruk blir lov for noen. Informasjon til alle delegasjonene Dere har reist til hovedstaden i DR Kongo, Kinshasa, for å delta i forhandlinger om regnskogen i Oriental-provinsen. De siste årene har hogsten tatt seg opp. Store skogområder

Detaljer

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda.

Ordliste. Befolkning Den totale summen av antall mennesker som lever på et bestemt område, f.eks. jorda. Ordliste Art Annet ord for type dyr, insekt, fugl eller plante. Artsmangfold Artsmangfold betyr at det finnes mange forskjellige arter. En øy med to fuglearter og en pattedyrart har større artsmangfold

Detaljer

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden

Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Sult på timeplanen ta del i Mollys verden Fokus: Sult og ernæring Anledning: Verdens matdag, 16. oktober Trinn: 7-9 klasse Nødvendige hjelpemidler Internett Prosjektor/skjerm Penn og papir Introduksjon

Detaljer

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.)

(I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) (I originalen hadde vi med et bilde på forsiden.) Forord! I denne oppgaven kunne du lese om vannbehovet i verden. Du får vite om de som dør pga. vannmangel, og om sykdommer som oppstår fordi vannet er

Detaljer

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. av Tonje Dyrdahl Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen. Fakta Vann er livsviktig for alle organismer. Til tross for det blirvassdragene

Detaljer

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt!

Innledning EU er ikke et solidaritetsprosjekt! Solidaritet? 2 Innledning EUer en politisk og økonomisk union bestående av 27 europeiske land. Unionen fører en felles handelspolitikk, og kjemper for de såkalte fire friheter. Disse innebærer at det skal

Detaljer

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO

trenger ikke GOD MAT GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO GOD MAT trenger ikke GENMODIFISERING SUNN SKEPSIS TIL GMO Vi har ingen genmodifiserte organismer (GMO) til mat og fôr i Norge i dag. Du er med å avgjøre om vi får det i framtida! HVA ER GMO? GMO er en

Detaljer

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre

Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre Vi har satt opp en rekke forslag til foredrag basert på tematikken i Spires aktive arbeid. Samtlige av foredragene kan gjøres kortere eller lengre ettersom hva slags opplegg skolen ønsker. For eksempel

Detaljer

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29)

Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Protokoll til konvensjon om tvangsarbeid (konvensjon 29) Den internasjonale arbeidsorganisasjonens generalkonferanse, som er kalt sammen av styret i Det internasjonale arbeidsbyrået og har trådt sammen

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt for perioden 2016-2019 Vedtatt av Sentralstyret mars 2016 Mål for Utdanningsforbundets internasjonale arbeid Utdanningsforbundet skal aktivt bruke

Detaljer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer

3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer 3. FNs humanitære arbeid Tiltak som forbedrer I enkelte tilfeller kan verdens helhetsbilde være vanskelig å oppfatte, spesielt for befolkningen i den vestlige verden. I veletablerte og strukturerte bysamfunn,

Detaljer

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle.

Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Trygg mat i Norge og i verden - med mat nok til alle. Jordbruket har økt matproduksjonen mye raskere enn etterspørselen de siste 50 årene, men nå står nye utfordringer i kø: landområder å dyrke på minker,

Detaljer

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017

Prinsipprogram. Human-Etisk Forbund 2013 2017 Prinsipprogram Human-Etisk Forbund 2013 2017 Human-Etisk Forbund er en humanistisk livssynsorganisasjon. Forbundet er en demokratisk medlemsorganisasjon basert på et bredt frivillig engasjement fra medlemmer

Detaljer

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB

Klimaendring, jordbruk og ernæring. Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB Klimaendring, jordbruk og ernæring Hallgeir Kismul Senter for internasjonal helse, UiB 2012 Utbredelse underernæring Av de 925 millioner underernærte mennesker i verden lever 98% i lavinntektsland Barn

Detaljer

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati

Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Side 1 av 5 Menneskerettighetserklæringen av 1789 Fra stendersamfunn til demokrati Tekst/illustrasjoner: Anne Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Anne Schjelderup og Øyvind Olsholt Sist oppdatert:

Detaljer

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt.

1. FO vil ha en velferdsstat der verdier som solidaritet og kollektive løsninger står sterkt. F O S I N N S P I L L T I L D E T R E G J E R I N G S O P P N E V N T E U T V A L G E T S O M S K A L F O R E T A G J E N N O M G A N G A V E Ø S - A V T A L E N O G Ø V R I G E A V T A L E R M E D E U

Detaljer

FNs konvensjon om barnets rettigheter

FNs konvensjon om barnets rettigheter Barnas egne menneskerettigheter: FNs konvensjon om barnets rettigheter Barn har behov for spesiell beskyttelse, derfor må de ha sine egne rettigheter. Det er grunnen til at Norge og de aller fleste andre

Detaljer

Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også!

Rikskampanjen Fra Varde til Varde - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen "Fra Varde til Varde" - Heis REFLEKSVESTEN i flaggstangen, du også! Rikskampanjen «Fra Varde til Varde» oppfordrer til aksjon over hele landet 17. mai for å sette søkelys på en utvikling

Detaljer

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere.

Norske myndigheter bør øke støtten til rettighetsorganisasjoner av, med og for urfolk- og afroetterkommere. SAIH er studenter og akademikere i Norge sin egen solidaritets- og bistandsorganisasjon. Vi støtter lokale organisasjoner og utdanningsinstitusjoner i Latin-Amerika og det sørlige Afrika. Øk støtten til

Detaljer

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene

Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid med menneskerettighetene Utenriksdepartementet Seksjon for menneskerettigheter og demokrati P.B. 8114 Dep 0032 Oslo Oslo, 4. mars, 2014 Atlas- alliansens innspill til Regjeringens Stortingsmelding om Norges internasjonale arbeid

Detaljer

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1

DE KRISTNE. Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017. DE KRISTNE De Kristnes prinsipprogram 1 Frihet og trygghet for alle. De Kristnes prinsipprogram 2013-2017 De Kristnes prinsipprogram 1 Innhold De Kristne skal bygge et samfunn som er fritt og trygt for alle, uansett hvem man er eller hvor man

Detaljer

Årsmelding. 1. Styreleders innledning 3 2. India og Nepal 5 3. Norges menneskerettslige ansvar 10 4. FIAN Norge i 2014 12

Årsmelding. 1. Styreleders innledning 3 2. India og Nepal 5 3. Norges menneskerettslige ansvar 10 4. FIAN Norge i 2014 12 FIANs visjon er en verden uten sult, der hvert menneske kan nyte sine menneskerettigheter i verdighet og særlig retten til å brødfø seg selv. FIANs formål er å synliggjøre brudd på retten til mat der de

Detaljer

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009

Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 Kultur- og kirkedepartementet Postboks 8030 Dep 0030 OSLO Vår ref. Deres ref. Dato: 09/1513-3-MOV 09.10.2009 HØRINGSSVAR - FORSLAG TIL REGLER FOR GJENNOMFØRING AV DIREKTIVET OM AUDIOVISUELLE MEDIETJENESTER

Detaljer

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS)

Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder. Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) Korleis påverkar EØS-avtala og TTIP norske bønder 23. oktober 2015 Merete Furuberg Leder i Norsk Bonde- og Småbrukarlag (NBS) www.smabrukarlaget.no 1 HVA MED MAT OG JORDBRUK? www.smabrukarlaget.no 2 Jordbruk

Detaljer

Innledning Stortingsseminar om barns deltakelse. Først av alt Gratulerer så mye med dagen alle sammen.

Innledning Stortingsseminar om barns deltakelse. Først av alt Gratulerer så mye med dagen alle sammen. Torsdag 20. november Lagtingssalen Stortinget Publisert med forbehold om endringer under fremførelsen. Innledning Stortingsseminar om barns deltakelse Først av alt Gratulerer så mye med dagen alle sammen.

Detaljer

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING

DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING DATO: 17. MARS 2014. VERSJON: 2,0 LEVERANDØRERKLÆRING 1 / 4 Kjære verdsatte leverandør! Sapa er en variert gruppe av industriselskaper med global virksomhet. Sapas verdier og kultur med bærekraftig utvikling

Detaljer

Kjære kamerater, gratulerer med dagen!

Kjære kamerater, gratulerer med dagen! LISE SELNES TALE PÅ SKOGVANG 1. MAI 1015 Kjære kamerater, gratulerer med dagen! Jeg er veldig glad for at jeg får lov til å være akkurat her i dag, sammen med dere. Jeg vil takke for det og jeg vil ikke

Detaljer

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna

Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse fra Redd Barna Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Vår ref. #196161/1 Deres ref. Oslo, 26.09.2011 Forslag til revidert forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda - høringsuttalelse

Detaljer

Holdninger til å inkludere bærekraftig kosthold i en profesjonell sammenheng blant kliniske ernæringsfysiologer

Holdninger til å inkludere bærekraftig kosthold i en profesjonell sammenheng blant kliniske ernæringsfysiologer Holdninger til å inkludere bærekraftig kosthold i en profesjonell sammenheng blant kliniske ernæringsfysiologer Masteroppgave Master i mat, ernæring og helse Fakultet for helsefag Institutt for helse,

Detaljer

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.»

Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Høringsuttalelse til NOU 2015:2 «Å høre til Virkemidler for et trygt psykososialt skolemiljø.» Til Kunnskapsdepartementet Fra brukerrepresentantene i Statpeds faglige samarbeidsråd for syn 22.06.15 Statpeds

Detaljer

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014

Handel med høy pris. Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret. Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 Handel med høy pris Hva TTIP betyr: arbeidsplassene, miljøet og folkestyret Morten Harper, utredningsleder i Nei til EU November 2014 «Don t bring US food standards here» Foto: Jamie Oliver «[TTIP] har

Detaljer

Europarådet. pass. til dine rettigheter

Europarådet. pass. til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter Europarådet pass til dine rettigheter 1 Velkommen til en spennende ferd Livet er en eventyrlig reise. På vår ferd treffer vi mange andre mennesker, og alle ønsker

Detaljer

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge

Kapittel13. Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge Kapittel13 Dokumentasjonssenterets holdningsbarometer 2007 Av: Erik Dalen, direktør Synovate Norge HOLDNINGSBAROMETER «291 Hvor tilgjengelig er samfunnet for funksjonshemmede?» Det er en utbredt oppfatning

Detaljer

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012

GMO på 1-2-3. Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 GMO på 1-2-3 Kathrine Kleveland Skien 9. febr 2012 Nettverk for GMO-fri mat og fôr Sprer føre-var-holdning til GMO Krever mer uavhengig forskning 16 organisasjoner: Debio - Fremtiden i våre hender - Greenpeace

Detaljer

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11

WWF-Norges posisjoner og krav til 11. partsmøte under Konvensjonen om biologisk mangfold, COP 11 WWF-Norge Postboks 6784 St. Olavs plass 0130 Oslo Org.nr.: 952330071MVA Tlf: 22 03 65 00 www@wwf.no www.wwf.no facebook.com/wwfnorge Miljøverndepartementet Birthe Ivars Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 3.10.2012

Detaljer

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo

Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Det juridiske fakultet Universitetet i Oslo Til: Stortingets arbeids- og sosialkomité Dato: 09.10.2012 Uttalelse fra Nasjonal institusjon for menneskerettigheter i forbindelse med høring om samtykke til

Detaljer

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes

Samhandling til beste for barn og unge. Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Samhandling til beste for barn og unge Barneombudet v/ nestleder Knut Haanes Røros 1.10.2013 Lysbilde nr. 2 Sikkerhetsnett Kriminalomsorg Familie Rettsapparat Nærmiljø Politi Barnehage/skole Sosialtjenesten

Detaljer

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se!

Nr 5/2002. Norges Blindeforbunds. Et informasjonsblad for. Jeg kan se! Jeg kan se! giveregiverglede Et informasjonsblad for Norges Blindeforbunds Nr 5/2002 Jeg kan se! Jeg kan se! For 200 kroner fikk Joao en ny fremtid! Da Joao Tome (40) ble blind, gikk han fra å være familiens trygge

Detaljer

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge

SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge SAMENES 18. KONFERANSE 7 9 Oktober 2004 i Honningsvåg, Norge HONNINGSVÅG-DEKLARASJON Den 18. Samekonferansen, som representerer Samerådets medlemsorganisasjoner i Finland, Norge, Russland og Sverige, samlet

Detaljer

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland

Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland JORDBRUKET Primærnæringene er jordbruk, skogbruk, fedrift og fiske. 40% av verdens befolkning arbeider i jordbruket. En stor andel av befolkningen i uland arbeider i jordbruket, En liten del av befolkningen

Detaljer

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk

Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk 1 av 7 Sammen om jobben: Næringslivets rolle i norsk utviklingspolitikk Basert på Utenriksminister Børge Brendes tale ved Næringslivets konferanse for internasjonalisering og utvikling 16 februar 2016

Detaljer

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS?

HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? HVORFOR ER DET VIKTIG Å VITE OM RETTIGHETENE SINE, OG HVA BETYR DET I PRAKSIS? Under finner du en forenklet versjon av barnekonvensjonen. Du kan lese hele på www.barneombudet.no/barnekonvensjonen eller

Detaljer

Hva er bærekraftig utvikling?

Hva er bærekraftig utvikling? Hva er bærekraftig utvikling? Det finnes en plan for fremtiden, for planeten og for alle som bor her. Planen er bærekraftig utvikling. Bærekraftig utvikling er å gjøre verden til et bedre sted for alle

Detaljer

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut

Stoltenbergs handlingsregel (parti-krati) om ikke å bruke mer enn 4 % er regelrett tatt ut Oljepolitikk/Oljefondet Fra kr. 988 milliarder kroner i tredje kvartal 2007 Til 2384 milliarder kroner juni 2009 Hvordan skal vi bruke alle disse pengene? Hvorfor vi vil bruke mer enn 4 % av overskuddet?

Detaljer

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen

GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen GLOBALE KLIMAUTFORDRINGER HAR VI ET GRUNNLOVSVERN? Pål W. Lorentzen 1 1. KLIMASITUASJONEN Status: Verdens nasjoner makter ikke å begrense utslippene av klimagasser på en måte som kan holde den gjennomsnittlige

Detaljer

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 %

Oppgave 1: Levealder. Oppgave 2: Tilgang til rent vann 85 % 61 % 13 % 74 % Reale nøtter Oppgave 1: Levealder Forventet levealder er et mål som ofte brukes for å si noe om hvor godt man har det i et land. I rike land lever man lenger enn i fattige land. Grunnene er kosthold, risikoen

Detaljer

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00

Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone. Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Sammen for å bygge brønner i Sierra Leone Plan Norge Tullinsgate 4c, 0166 Oslo Telefon 22 03 16 00 Innledning Tilgang til rent vann, hygieniske sanitær-fasiliteter og riktig håndtering av vann er essensielt

Detaljer

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE

utvikling Fattigdom og LIKEVERD OVER LANDEGRENSENE LIKEVERD OVER Fattigdom og utvikling Kompetanse og erfaring fra norske funksjonshemmedes organisasjoner og pasientorganisasjoner skal bidra til å sette fokus på og inkludere funksjonshemmede og tuberkulosebekjempelse

Detaljer

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød

Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Vann verdens største utfordring? Jostein Svegården og Nils-Otto Kitterød Innledning! I hele verden møter mennesker utfordringer som har å gjøre med vann.! Vann berører de fleste sider av samfunnet: Politikk,

Detaljer

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene

Retningslinjer. ansvarlige investeringer. KLP-fondene Retningslinjer ansvarlige investeringer 20 15 KLP-fondene Dato: 19.06.2015 KLP-fondenes retningslinjer for ansvarlige investeringer er basert på KLP-konsernets tilslutning til FNs Global Compact I og FNs

Detaljer

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering?

Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Kan bedrifter (for)sikre seg mot kopiering? Beskyttelse av immaterielle rettigheter kan gi din bedrift konkurransefortrinn, hevder mange, også vi i Innovasjon Norge. Men hvilket vern får oppfinnere og

Detaljer

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes

Bærekraft FKA. Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft FKA Årsmøte Norske Felleskjøp 17.04.15 Kristen Bartnes Bærekraft må sees i et helhetlig perspektiv Definisjon: Bærekraftig utvikling er «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon

Detaljer

Verdenserklæringen om menneskerettigheter

Verdenserklæringen om menneskerettigheter Verdenserklæringen om menneskerettigheter Innledning Da anerkjennelsen av iboende verdighet og av like og uavhendelige rettigheter for alle medlemmer av menneskeslekten er grunnlaget for frihet, rettferdighet

Detaljer

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK & INFORMATIKK Inf1500 25.oktober 2010 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no Ara Irititja Wikipedia! Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of

Detaljer

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt

Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Strategi for Utdanningsforbundets arbeid internasjonalt Forankring av det internasjonale arbeidet Visjon og prinsipper Grunnlaget for Utdanningsforbundets arbeid finner vi i formålsparagrafen: Utdanningsforbundet

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor.

Oslo, 15. desember 2014. Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Oslo, 15. desember 2014 Forum for Utvikling og Miljø: innspill til Stortingsmelding om næringsutvikling og samarbeid med privat sektor. Forum for utvikling og miljø (ForUM) takker for muligheten til å

Detaljer

Kvinner til topps i norsk landbruk

Kvinner til topps i norsk landbruk Kvinner til topps i norsk landbruk Innlegg på kvinnekonferansen Kvinnebønder og bondekvinner - Kathrine Kleveland 11.03.13 Takk for invitasjonen til en spennende dag rundt et viktig tema! Først vil jeg

Detaljer

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013

BARNEOMBUDET. Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Utenriksdepartementet Postboks 8114 Dep 0032 OSLO BARNEOMBUDET E-post: post@mfa.no Deres ref: Vår ref: Saksbehandler: Dato: 13/01114-2 Frøydis Heyerdahl 19. september 2013 Høringsuttalelse- utredning om

Detaljer

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning

Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning Det magiske klasserommet klima Lærerveiledning www.reddbarna.no/klasserom Innholdsfortegnelse Det magiske klasserommet klima s. 3 Oversikt over Klimarommet s. 4 7 Undervisningsopplegg 1 Bli en klimavinner!

Detaljer

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011

For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv. Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 For mye eller for lite mat i et globalt perspektiv Professor Ruth Haug Noragric/UMB September 2011 DETTE ER TITTELEN PÅ PRESENTASJONEN MAT: Sult og Fedme! En milliard mennesker sulter. Afrika Horn: Hungerkatastrofe:

Detaljer

June,Natalie og Freja

June,Natalie og Freja June,Natalie og Freja Forord: Vi har skrevet om fattigdom og vannmangel. Dette er et stort problem for mange milliarder mennesker nå til dags. Mennesker kjemper og dør for vannet. Folk lider på grunn av

Detaljer

Terje Tvedt. Norske tenkemåter

Terje Tvedt. Norske tenkemåter Terje Tvedt Norske tenkemåter Tekster 2002 2016 Om boken: er en samling tekster om norske verdensbilder og selvbilder på 2000-tallet. I disse årene har landets politiske lederskap fremhevet dialogens

Detaljer

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz

Lykke til! Tips til Miljødagen 2016. Lag en Miljø- og matquiz Lag en Miljø- og matquiz Lag en quiz med Miljø og matspørsmål, som dere kan bruke på en stand eller et møte. Eksempler på spørsmål kan være : 1. Hvor mye av maten vi spiser er importert? 2. Hvor mye mat

Detaljer

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett?

Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Om urfolksrett og urett - hvorfor har vi egne urfolksrettigheter i folkeretten og i nasjonal rett? Innlegg på Finnmark fylkestings temadag Urfolk, 15. juni 2004. Av Láilá Susanne Vars, doktorgradsstipendiat

Detaljer

UKM 04/13 Kirkens engasjement for menneskerettighetene

UKM 04/13 Kirkens engasjement for menneskerettighetene UKM 04/13 Kirkens engasjement for menneskerettighetene Verdenserklæringen om menneskerettigheter ble vedtatt av FNs generalforsamling 10. desember 1948. Erklæringen var statenes svar på ødeleggelsene i

Detaljer

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv

Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv Europeiske innflytelse på norsk energi- og klimapolitikk i et historisk perspektiv I hvilke grad har politisk ledelse og embetsverk sett mot Brussel? Elin Lerum Boasson, seniorforsker, CICERO Presentasjon

Detaljer

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder

Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Utvikling i internasjonale råvaremarkeder Håkon Mageli 18. september 2014, Oslo Militære Samfunds lokaler Agenda 1. Kort om Orkla 2. Utvikling i råvaremarkedene 3. Årsakene 4. Utvikling fremover Nøkkeltall

Detaljer

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no

ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no ETIKK INFORMATIKK Inf1500 25.september 2012 Maja van der Velden - majava@ifi.uio.no INF5011 Wikipedia Imagine a world in which every single person on the planet is given free access to the sum of all human

Detaljer

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL

MED FN FOR EN RETTFERDIG VERDEN DELMÅL STRATEGI 2015-18 Innledning FN-sambandet skal være ledende på FN informasjon i Norge. I snart 70 år har FN-sambandet vært en støttespiller og kilde til informasjon om FN, og en viktig bidragsyter til at

Detaljer

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012

Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 Rapport om Norges Handikapforbunds virksomhet våren 2012 NHFs landsmøte i 2011 vedtok en politisk rammeplan for landsmøteperioden 2011-2013. Planen peker ut hvilke politikkområder som skal være prioritert

Detaljer

Demokrati og folkestyre

Demokrati og folkestyre 1068 Demokrati og folkestyre 1069 1070 1071 1072 1073 Det norske folkestyret bygger på frie valg, ytringsfrihet og rettsstaten. SV vil aldri svikte disse byggesteinene i vårt demokrati. I dag er demokratiet

Detaljer

Klima, miljø og livsstil

Klima, miljø og livsstil Klima, miljø og livsstil Fakta og handlingsalternativ Prosjekt Klima, miljø og livsstil Miljøutfordringene Klimaendringene, vår tids største trussel mot miljøet Tap av biologisk mangfold Kampen mot miljøgifter

Detaljer

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5.

Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet. Index. Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5. Film 8: Aksjemarkedet og samfunnet Index Introduksjon s 1 Ordliste s 2 Quiz s 4 Spørsmål s 5 Arbeidsoppgaver s 5 Lenkesamling s 5 Introduksjon Selskaper produserer varer og tjenester, skaper arbeidsplasser,

Detaljer

Patenter på planter og dyr

Patenter på planter og dyr Patenter på planter og dyr FNI, 17 august 2010 Bell Batta Torheim Rådgiver, Utviklingsfondet 1. Utviklingsfondets tilnærming 2. Patentpraksis i EPO 3. Initiativ i EU 4. Norsk innsats Utviklingsfondets

Detaljer

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket

Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket Helge Onsrud Direktør Senter for eiendomsrettigheter og utvikling Statens kartverk SPATIAL DATA FOR THE BENEFIT OF SOCIETY Sikker rett til land Rammevilkår for familielandbruket KARTVERKET Forvaltningsorgan

Detaljer

Norsk risikokapital til de fattigste Regjeringen vil øke næringsinvesteringer i Afrika, regjeringen skal også få ned antall mottagerland.

Norsk risikokapital til de fattigste Regjeringen vil øke næringsinvesteringer i Afrika, regjeringen skal også få ned antall mottagerland. Norsk risikokapital til de fattigste - Aftenposten Side 1 av 3 Anlegg Biyinzika Enterprise Limited er et kyllingforanlegg i Uganda bygget med norske midler gjennom Voxtra-fondet. Det kan stå som eksempel

Detaljer

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE

FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE FNS KLIMAPANEL ANSLÅR AT MELLOM 20 MILLIONER OG 1 MILLIARD MENNESKER ER FORVENTET Å MÅTTE FLYKTE FRA HJEMMENE SINE SOM ET RESULTAT AV KLIMAENDRINGENE INNEN 2050. HVORDAN PLANLEGGER DERE Å TA IMOT DE SOM

Detaljer

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring

LOKAL LÆREPLAN. Elevrådsarbeid Demokratiopplæring LOKAL LÆREPLAN Elevrådsarbeid Demokratiopplæring 1 ELEVRÅDSARBEID Formål med faget Et demokratisk samfunn forutsetter at innbyggerne slutter opp om grunnleggende demokratiske verdier, og at de deltar aktivt

Detaljer

1814: Grunnloven og demokratiet

1814: Grunnloven og demokratiet 1814: Grunnloven og demokratiet Riksforsamlingen på Eidsvoll våren 1814 var Norges første folkevalgte nasjonalforsamling. Den grunnla en selvstendig, norsk stat. 17. mai-grunnloven var samtidig spiren

Detaljer

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt

Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt Barnevern: Thorkildsen gir biologiske foreldre mindre makt 6. april 2013. Regjeringens nye plan for barnevernet blir tatt godt imot av Landsforeningen for barnevernsbarn. Barneminister Inga Marte Thorkildsen

Detaljer

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen

Grunnvann. Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Grunnvann Av: Christer Sund, Sindre S. Bremnes og Arnt Robert Hopen Vi har prosjekt om grunnvann. Vi vil skrive om grunnvann fordi det høres interessant tu, og vi ville finne ut hvordan grunnvannssituasjonen

Detaljer

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland

Evaluering av de etiske retningslinjene for. Statens pensjonsfond Utland Evaluering av de etiske retningslinjene for Statens pensjonsfond Utland Høringssvar fra Attac Norge 15. september 2008 Anders Bonden Arbeidsutvalget Attac Norge Emilie Ekeberg Leder Attac Norge Sammendrag

Detaljer

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen

Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Den reviderte arbeidsmiljøloven vil den virke etter hensikten? LOs olje- og gasskonferanse Gerd Kristiansen Takk for muligheten til å snakke om dette temaet, som er en av de viktigste sakene LO og fagbevegelsen

Detaljer

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30

Religion og menneskerettigheter. Debattmøte. Litteraturhuset, Oslo. Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 Religion og menneskerettigheter. Debattmøte Litteraturhuset, Oslo Mandag 13. februar 2012 kl. 19.00-20.30 I invitasjonen til dette møtet hevdes det at religion i stadig større grad står mot menneskerettigheter

Detaljer

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt

RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt 2011 RESULTATRAPPORT Bistand og konflikt En palestinsk dame ser ut på to israelske soldater utenfor huset sitt i Hebron. BISTAND OG KONFLIKT Væpnet konflikt ødelegger samfunn, hindrer utvikling og gjør

Detaljer