Skikkethetsvurdering. Lærer og stolt av det. Førskolelærerutdanningen er under lupen. Tema. Jubileum.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Skikkethetsvurdering. Lærer og stolt av det. Førskolelærerutdanningen er under lupen. Tema. Jubileum. www.pedagogstudentene.no"

Transkript

1 Skikkethetsvurdering Lærer og stolt av det Førskolelærerutdanningen er under lupen Tema Jubileum

2 Vinneren er kåret! I fjor arrangerte vi en konkurranse der medlemmene ble oppfordret til å sende inn et bidrag. I desember 2011 kåret vi vinneren som stikker av med en ipod Shuffle. Vinneren ble Karoline Raudøy som studerer GLU 5 10 ved Høgskulen i Volda. Hun sendte oss en flott og viktig tekst om forventninger lærere møter i hverdagen. Hennes bidrag Læreren et multiverktøy kom på trykk i Under Utdanning nr. 2 i Vi gratulerer og takker for et flott bidrag til bladet! Redaksjonen trenger deg Tar du utfordringen? Du er: Flink til å skrive, engasjert i hva som skjer rundt deg, opptatt av kvalitet i utdanning og praksis, eller nysgjerrig på hva redaksjonen i Pedagogstudentene jobber med. For å være sikker på at dette er noe for deg, kan du bli med som observatør under arbeidet med bladet. Du velger selv om du vil skrive noe. Redaktøren vil alltid hjelpe deg i gang og følge deg opp underveis. Dette er uforpliktende og du bestemmer selv om du vil bli med videre. Vi trenger flere redaksjonsmedlemmer for å bevare medlemsbladet vårt. Ta utfordringen og bli med! Kontakt oss på for spørsmål eller andre henvendelser. Bli venn med oss på Facebook, søk på Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet og trykk på «liker»» Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Under utdanning Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Leder Ida Sandholtbråten Nestleder Jan Ola Ellingvåg Arbeidsutvalget ( ) Hildur Bakkene Linda Haukelid Daniel Windt Bjørnar Bjørseth Rønning (vara) Redaktør Elisabeth Udnes Redaksjonen Ole Henrik Fabricius Berg Søren Evensen Kure Bidragsytere Mimi Bjerkestrand Bjørnar B Rønning Linda Haukelid Arnt Gunnar Johansen Hilde Emilie Meyer Tips oss Design bybrick Trykkeri Åtta.45 Tryckeri AB Opplag Under Utdanning

3 Kjære lærerstudent Et tankekors Innhold Vet du at du er medlem i en 10 år gammel 65-åring? Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) fyller i år 10 år, men historien til organisasjonen startet lenge før Det er lang tradisjon for engasjement blant lærerstudenter. Allerede i 1947 startet tradisjonen for en lærerstudentorganisasjon. Noe som slo meg da jeg skulle grave i Under Utdannings arkiv i anledning PS sitt ti-årsjubileum var at mye av det vi skrev om for flere år siden fremdeles er like aktuelt. Studenter slet med de samme utfordringene i utdanningen og de samme emnene var oppe til debatt. «Blir vi ikke hørt?», spurte jeg meg. Leder og redaktør En tiåring å vere stolt av! Nordisk samarbeid Det er med stor stolthet jeg er leder av Pedagogstudentene i organisasjonens tiende år! Pedagogstudentene har utviklet seg stort på ti år. Vi er i dag en organisasjon med medlemmer og aktive lokallag på 15 utdanningsinstitusjoner. Sammen kjemper vi for høy kvalitet på våre lærerutdanninger. Vi er mange, vi er engasjerte og vi tar ansvar! Vi skaper engasjement om studiekvaliteten og utdanningspolitikk, og vi viser at vi bryr oss om det yrket vi skal ut i. Det er et stort ansvar å skulle bli lærer og det ansvaret tar vi med stolthet og glede. Jeg håper også du har lyst til å engasjere deg i din studiesituasjon og ditt kommende yrke. Bli med på et styremøte i lokallaget eller meld deg på et av våre nasjonale arrangement! 22. mars starter Pedagogstudentenes landsmøte. Da skal vi diskutere politikk og feire jubileet. Jeg gleder meg til å treffe mange dyktige lærerstudenter fra hele landet, til å diskutere prioriterte arbeidsoppgaver for det kommende året og til å skape ny politikk. I tillegg er det spennende å samle Pedagogstudentenes ledelser gjennom 10 år. Uten så mange dyktige og engasjerte PS ere hadde ikke organisasjonen kommet dit hvor den er i dag. Jeg håper dere, som meg, mener engasjementet har uvurderlig verdi. Pedagogstudentene har gitt meg personlig utvikling og uten tvil gjort meg til en bedre lærer! Hvorfor bruke tid og krefter på å jobbe for noe som fremdeles er en varm potet blant våre fremste politikere? Jeg bladde litt i tidligere utgaver av bladet og ble plutselig veldig skuffet over tankegangen min. Samtidig ble jeg veldig stolt av å være medlem i Pedagogstudentene. I ti år har hundrevis av Pedagogstudenter stått på for at vi skal få det vi mener vi har krav på. Jeg leste om utallige fagdager som har blitt arrangert på studieinstitusjonene der temaer som seksuelle overgrep, adferdsvansker og samarbeid med barnevern/ppt har vært overskrifter. Disse er det lokallagsstyrene våre som står bak. Engasjerte ildsjeler har jobbet hardt for å lappe hullene i utdanningene våre. Dyktige foredragsholdere har blitt leid inn for å gi oss den sårt tiltrengte kunnskapen vi mener vi trenger når vi skal ut i jobb og praksis. Samtidig stiller vi krav om at mange av disse temaene må bli obligatoriske i utdan ningene våre gjennom det politiske arbei det organisasjonen står bak. Dette betyr at vårt engasjement gir resultater nettopp fordi det fremdeles er oppe til debatt! Det er fremdeles aktuelt fordi vi ikke er fornøyde før vi får det som vi vil. Det er ikke gjort noen halvgode beslutninger fordi vi rett og slett ikke gir rom for dem. Det gjør meg stolt når jeg ser at PS er like aktiv når det gjelder å ivareta sine medlemmers interesser i dag som for ti år siden. Læreplanene er klare Er du? Lærer og stolt av det! Framtidas utfordringer: Sertifisering av lærere? Ikke for meg likevel? Status, makt og stolthet Ti år med studentengasjement Profesjonsetiske utfordringer Utdanningsforbundet jubilerer! Førskolelærerutdanningen er under lupen Nå er det tid for landsmøte! 2012 Skikkethetsvurdering er mitt og ditt ansvar! Anbefalt påskelitteratur Ha et fantastisk PS-år! Tolv spørsmål 23 Siste siden 24 Ida Sandholtbråten Leder av PS Elisabeth Udnes Redaktør Fagforeningsrettigheter og lønnsforhandlinger 26 Under Utdanning 3

4 Ein tiåring å vere stolt av! Av Mimi Bjerkestrand. Foto CF-Wesenberg/kolonihaven.no Kjære pedagogstudentar, kjære PS! Gratulerar med tiårsjubileum! Når ein er ti år er ein framleis barn, men med eit større alvor og ei sterkare sjølvkjensle. Nokre drag av personlegdom kjem klårt til syne. Og det er ei ungdomstid i sikte! Om enn eit stykke der framme. Vi veit jo at ungdomstid tyder opposisjon, lausriving og sterkare markeringsbehov. Med grubling og vakenetter for opphavet som naturleg konsekvens. Vi Som organisasjon er vi ikkje eldre sjølv, vi som er Utdanningsforbundet. Det berre kjennest slik. Likevel kan vi, med stoltheit, seie at de altså PS er vårt ektefødde barn! er klåre, og budd på å bli utfordra av ein som absolutt er i stand til å stå på eigne bein! Som organisasjon er vi ikkje eldre sjølv, vi som er Utdanningsforbundet. Det berre kjennest slik. Likevel kan vi, med stoltheit, seie at de altså PS er vårt ektefødde barn! Og i dag er de vel store nok til å tole (ein flik av) sanninga om kva som hende den gongen. Dei gifteklåre foreldra var nemleg ikkje heilt samkjørte. Den eine ville ha ein ny, mens den andre var i tvil. Har vi ikkje nok av slike i nabolaget frå før? Vil ikkje dette berre bli meir heft og fleire utgiftar? Sjølvsagt vert det utgiftar, slik det alltid blir når vi blir fleire. Men er ikkje det meininga då? Hugs at det er dei unge som skal bere børa om nokre år, vi må ikkje stelle oss slik at vi blir sitjande åleine i alderdomen. Slik gjekk debatten. I dag er all tvil borte. Vi er sikre på at vi valde rett for ti år sidan, då stiftingskongressen vedtok å opprette PS. Derfor overskrifta. PS gjer ein strålande jobb på to viktige område: det eine er å opptre som studentpolitisk aktør og påverke utviklinga innanfor lærarutdanningane spesielt, men også innanfor utdanning generelt. Til dette høyrer også at PS er ein flott ambassadør for sjølve læraryrket, noko som er viktig for rekrutteringa. Det andre er å trekkje unge komande lærarar med i organisatorisk og politisk arbeid. Slik har det vore frå dag ein og det er mange PS arar som fortener stor takk for innsatsen! Ved markering av runde år skal ein også kaste blikket framover. Kolossale utfordringar ligg framfor oss. Eg vågar påstanden at PS kjem til å bli enda viktigare, både for Utdanningsforbundet og for norsk utdanning, i dei komande ti åra. Ved dette høvet skal eg løfte fram ei av desse utfordringane, nemleg den veksande økonomiske krisa i Europa. I krisetider har det til alle tider vore slik at tunge bører blir lagt på vanlege folk, i form av svekka lønns- og arbeidsvilkår. Det hjelp ikkje at krisa er skapt av heilt andre aktørar det blir til sjuande og sist folket som får rekninga. Og ikkje minst dei som arbeider i offentleg sektor, der budsjettkutta blir ekstra store. Dette er no kvardagen for mange av våre yrkesbrør ute i Europa. Arbeidsløysa blant dei unge er så stor at ein heil generasjon er i ferd med å miste inntektsgrunnlag og framtidstru. Dette råkar også fagforeiningane. Dei blir ikkje lytta til, dei mistar både makt og medlemmer. Det blir ein vond sirkel. Dei nasjonane som er hardt råka, greier ikkje å snu utviklinga. I staden blir det verre. Mimi Bjerkestrand Dette kjem også til å få innverknad i Noreg. Usikkerheitsmomenta handlar berre om når og korleis. Kor godt vi vil greie å handtere dette, både som samfunn og som yrkesutøvarar, vil henge nøye saman med kva posisjon fagrørsla vil ha i åra som kjem. Utan sterke fagforeiningar vil problema bli langt større. Det vi kallar den nordiske modellen er først og fremst kjenneteikna av stor offentleg sektor, sterke fagforeiningar og eit forpliktande samarbeid mellom partane i arbeidslivet. At vi skal ha dette på plass også i framtida er ikkje sjølvsagt. PS er ein krumtapp i vår strategi for å sikre at lærarar og studentar også i åra som kjem skal ha sterke organisasjonar i ryggen. Å medverke til dette i krisetider er faktisk å ta samfunnsansvar. Derfor seier eg gratulerar nok ein gong med dei første ti! Og enda viktigare: lukke til med dei neste! 4 Under Utdanning

5 Nordisk samarbeid Deltagerne fra alle de nordiske lærerstudentorganisasjonene. Internasjonalt utvalg Nordiska Lärarorganisationers Samråds (NLS) studerandeforum avholdes en gang i året. Da samles representanter fra alle lærerstudentorganisasjonene i Norden. Studerandeforumet ble høsten 2011 holdt i Stockholm. Tilstede på møtet var LR-stud (Lärarnas Riksforbund Student) og Lärarforbundet Student fra Sverige, Lærerstudentenes Landskreds fra Danmark og SOOL (Suomen Opettajaksi Opiske levien Liitto) og FSLF (Finlands Svenska Lärarstuderandes Förening r.f) fra Finland. Torstein Hole, Arnt Gunnar Johansen og Ida Sandholtbråten deltok for Pedagogstudentene. I tillegg var generalsekretæren for NLS Anders Rusk, og hans assistent Maria Häggmann med som ordstyrere og sekretariat. Hovedmålet med å ha et nordisk samarbeid er å utveksle erfaringer, både organisatorisk og politisk. Svensk utdanningspolitikk Siden møtet var i Sverige sto endringer i svensk lærerutdanning og sertifisering på agendaen. Ordförande Friedrich Heger fra LR-stud og Marcus Friberg fra Lärarförbundet Student presenterer hva som er aktuelt i svensk utdanningspolitikk før Ann-Christin Larrson fra Lärarforbundet og Ulf Fredriksson fra Stockholms universitet hadde hver sin forelesning om det svenske lærerutdanningssystemet, samt den nye legitimasjonsordningen for lærere. All lærerutdanningen i Sverige foregår på universitet. De akademiske fagene og pedagogikk/didaktikk er mindre integrert, og det er et eget emne for praksis på 30 sp. Denne oppbygningen er lik for alle lærerutdanninger. Forskjellen på utdanningene er på faginnretning og lengde. Pedagogikkemnet i Sverige er felles for alle som tar en form for lærerutdanning. Dette emnet er på 60 studiepoeng. Den kan sies å være radikalt annerledes enn hvordan Norges nåværende modell er. Lærerutdanningssystemet i Sverige er oppdelt i adskilte blokker. Det vil si at en kvalifiseres til undervisning på trinn, 4.-6., eller gymnasiet. Fra og med i år må nyutdannede ha et års praksis i 100% stilling med veiledning av en mentor før de blir vurdert som kvalifisert. Detaljene rundt en slik sertifisering er enda uklare, men lærerestudentene kjemper for at alle skal garanteres en praksisplass etter endt utdanning og for å sikre rammene rundt ordningen. Alle lærere skal sertifiseres dvs. alles utdanning og kompetanse skal godkjennes og man får et bevis på hvor man er kvalifisert til å jobbe og i hvilke fag. Fra venstre: Arnt Gunnar og Torstein sammen med Annika, Risto-Matti, Anna-Kaisa, Fanny og Laura fra Finland. Torstein Hole fra HiB og Arnt Gunnar Johansen fra UiS sitter i internasjonalt utvalg. Felles utfordringer Selv om utdanningssystemet og lærerutdanningene er ulikt i de nordiske landene, er det mange fellestrekk når det kommer til utdanningspolitikk. Reform av lærerutdanningene er ofte på agendaen og man sjeler ofte til nabo land når man skal styrke egen utdanning. Finland blir ofte nevnt som et eksempel på en sterk lærerutdanning, men likevel var de finske lærerstudentene klare på at de også kan lære mye av de andre nordiske lærerutdanningene. Under Utdanning 5

6 Produksjon for sal og scene Elevene skal sette opp en forestilling eller lage en film/video. Produksjon av informasjon Elevene skal lage og drifte en nettbasert skoleavis. Produksjon av varer og tjenester Elevene skal produsere og tilby konkrete produkter eller tjenester I fjor sommer kunngjorde Kunnskaps departementet at åtte nye valgfag er klare for ungdomsskolen. Disse skal gradvis innføres, og målet er å kunne tilby elevene nye og spennende utfordringer for økt motivasjon og læring. Kunnskapsminister Kristin Halvorsen understreker at valgfagene også vil være en fordel for undervisningen i andre fag. I tillegg skal fagene forhindre at elevene blir skoletrøtte ved å tilby dem mer praktisk undervisning innenfor selvvalgte emner. Elisabeth Udnes Fysisk aktivitet og helse Elevene skal utforske egne fysiske forutsetninger og bli bevisst forholdet mellom fysisk aktivitet, kosthold og helse. Design og redesign Elevene skal utvikle kreativitet, åndsverks ferdigheter og miljøbevissthet. Forskning i praksis Elevene skal utvikle analytiske, faglige og formidlingsevner gjennom forskningsprosjekt på selvvalgte tema innen skolens fag Læreplanene er klare Er du? 4 Dette er fagene elevene kan velge mellom fra høsten 2012 Dersom du skal undervise på ungdomstrinnet til høsten er sjansen stor for at nettopp du skal bli valgfaglærer. Så hva vet vi egentlig om det vi har i vente? rett og slett for kjedelig i forhold til hvilke muligheter man har i mattefaget. Nå skal det innvilges midler til å gjøre undervisningen mer praktisk og variert. Internasjonale kontakter Elevene skal etablere kontakt med ungdom i andre land for å utveksle erfaring om tema innenfor RLE og samfunnsfag. Teknologi i praksis Elevene skal utvikle teknologisk kunnskap gjennom å konstruere og fremstille gjenstander ved hjelp av vari erte materialer og teknologiske løsninger. 7 Lærerne og elever er skeptiske Mange elever mener det er uheldig å tilby nye fag for å motivere, og ser heller at det blir tatt tak i de fagene de synes er umotiverende. Disse bør presenteres på en mer variert og spennende måte, med mulighet for mer praktisk undervisning. Flere lærere er også skeptiske til innføringen av de nye fagene. Frykten for at det skal gå ut over de andre fagene er høyst tilstedeværende hos mange lærere. I tillegg krever dette for noen ny kunnskap om de ulike emnene som tilbys. Ved å måtte sette seg inn i disse nye fagene vil trolig mange lærere måtte nedprioritere andre arbeidsoppgaver, da både planlegging, innkjøp og organisering av timene kan bli en tidstyv. Flere fordeler Valgfagene som tilbys er i førsteomgang bare åtte forskjellige emner. Det skal innføres flere ulike emner etter hvert som ordningen har blitt utprøvd og gjennomført. Etter hvert vil også 9. og 10. klasse få valgfag, og antall timer i uken vil øke for hvert årstrinn. Forhåpentligvis kan dette bidra til at elevene allerede tidlig på ungdomsskolen får erfaringer som kan gi dem en pekepinn på hvilken linje de bør velge på videregående skole. Mange elever, foreldre og lærere gleder seg til nye utfordringer og ønsker valgfagene velkommen. 8 Matematikk skal prioriteres Faget matematikk skal prioriteres. Dette faget er ofte presentert på en måte som gjør elever umotiverte og skoletrøtte. Undervisningen er Læreplanene er kunngjort på Her kan du lese mer om hva valgfagene innebærer. 6 Under Utdanning

7 Lærer og stolt av det! For fem år siden tok jeg valget om å søke meg inn på allmennlærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen. På fem år er det mye som skjer og mange tanker som er tenkt. Om et drøyt halvår står jeg kanskje foran min egen klasse med nysgjerrige elever som ønsker å lære så mye som mulig av det jeg har å fortelle. Dette er en dag jeg har gledet meg til og forberedt meg på i mange år. Likevel kjenner jeg at det er mange blandede følelser knyttet til valget jeg har tatt. Bjørnar B Rønning Det har skjedd mange endringer i skolen etter at jeg startet på utdanningen. Gjennom utdanningen har jeg blant annet fått innsikt i mange læringsteorier og prøvd meg litt i klasserom gjennom praksisfeltet. Det som bekymrer meg når jeg nå skal begynne med jobbsøking er den manglende innsikten i det som skjer utenfor klasserommet. Fokuset i utdanningen har vært på å forberede og gjennomføre undervisningsopplegg med tilsvarende didaktiske skjema for hver enkelttime. Dette er selvfølgelig viktig, men man kan ikke jobbe som lærer og kun ha fokus på en og en time. Gjennom mine fire år på allmennlærerutdanning har jeg sett én halvårsplan og aldri vært i nærheten av en individuell opplæringsplan. Hvordan man skriver disse planene er for meg uvisst, og da blir det en enda større utfordring når man skal oppfylle kompetansekravene, vurdere og sikre god oppfølging av hver enkelt elev. Et tiltak som ble iverksatt for å gjøre overgangen fra utdanning til jobb litt enklere var veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere. Dette ser jeg på som svært positivt, men det viser seg at det er svært forskjellige tilbud fra kommune til kommune. Selv om alle skal ha rett til veileding er det ikke dermed sagt at alle får det. Det virker litt korttenkt at departementet innfører en veiledningsordning uten å legge noen føringer for hvordan den skal gjennomføres ute i kommunene. En veileder skal kunne bruke tid på å veilede og gi råd til de nyutdannede i forhold til planarbeid, foreldresamarbeid og hvordan man løser problemer man støter på underveis. For at dette skal fungere på en god måte er man avhengig av gode veiledere med veiledningskompetanse og god erfaring fra yrket. Hvis det ikke legges til rette for at veilederne ikke får noe igjen for dette i form av redusert arbeidstid og ekstra lønn, men bare et klapp på skuldra som takk, så kan ikke jeg se at det vil fungere slik det er tenkt. Som nyutdannet lærer er det viktig at man etterspør denne veiledningen som man har krav på og stiller krav til å få en veileder som faktisk har tid til deg, og ikke ser deg som en ekstra tidstyv i en allerede krevende yrkeshverdag. Et tema som har vært gjennomgående fra departementet siden jeg begynte som lærerstudent er at man må heve læreryrkets status. Dette er noe jeg støtter fullt ut, men jeg kan ikke se at det har endret seg vesentlig de siste fem årene. En ting man kan gjøre for å bedre dette er å øke profesjonsfølelsen i utdanningen. Ved å ha gode lærerutdannere som snakker positivt om yrket og hvor viktige lærere er i samfunnet kan man skape en profesjonsstolthet som gjør lærerstudentene stolte av yrkesvalget sitt. Det er altfor sjelden at jeg møter lærerstudenter som er stolte av yrkesvalget de har tatt. Hvordan kan man snakke om en statusheving når de som studerer for å bli lærere nesten unnskylder seg når de sier de skal bli lærere i møte med studenter fra andre studieretninger? For meg skjedde det en stor endring etter at jeg ble tillitsvalgt i Pedagogstudentene. Det å møte andre engasjerte lærerstudenter ga meg et engasjement og en stolthet over mitt kommende yrke som jeg ikke fant i utdanningen. Takket være Pedagogstudentene sier jeg i dag at jeg er stolt over å bli lærer. Jeg håper at alle lærerstudenter begynner å snakke positivt om yrkesvalget de har tatt og er stolte av å bli lærere. Hvis ikke vi er stolte av yrket vårt hvordan skal vi da klare å rekruttere de beste inn i verdens beste yrke? Under Utdanning 7

8 Framtidas utfordinger: sertifisering av lærere? Ida Sandholtbråten Feiring av 10 års jubileum er god grunn til å se seg tilbake, men også god grunn til å se framover. Lærerprofesjonen får mye kritikk, både i media og i politikken. Etter at PISA-testene ble tatt i bruk har det kommet mange forslag til hvordan norsk skole skal bedres. Ikke minst er lærerutdanningene og lærerprofesjonen satt under lupen. Alt handler om å bygge en sterkere lærerprofesjon. Et tiltak som kan bli realitet i framtida er sertifisering av lærere. Dette er allerede praksis både i Skottland og i Sverige. Sertifisering kan bidra til å kvalitetssikre lærere, men det kan også by på store utfordringer ikke minst når det kommer til organisering og rettigheter. Sertifisering av lærere handler om å sikre at de som jobber som lærere er kvalifiserte og har lærerutdanning. I følge stortingmelding nr. 11 ( ) vil sertifisering sikre at lærere er kvalifisert til å oppfylle de krav og det ansvar som følger med en jobb i skoleverket og gi et signal om at det stilles høye krav til hva som forventes av en lærer. Skottland er et foregangsland når det kommer til sertifisering av lærere. Der er det krav om at alle nyutdannede lærere skal gjennom et introduksjonsår før de sertifiseres av The General Teaching Council for Scotland. I tillegg handler sertifisering ikke bare om kvalifisering men også en kontinuerlig profesjonskvalifisering i form av ulike sertifiseringstrinn. The General Teaching Council er ikke bare en instans for sertifisering av lærere, men også til for å styrke lærerprofesjonen på andre områder som utvikling av lærerprofesjonen, utvikling av læreplaner og for å sette standard for lærerutdanning og etter- og videreutdanning. I Sverige ble det i 2011 satt i gang en reform av både lærerutdanningene og endringer i forhold til lærerprofesjonen. Dagens lærerutdanning er mye mer spesialisert mot trinn og alle nyutdannede lærere må igjennom et introduksjonsår før de sertifiseres som lærere. Også nåværende lærere skal sertifiseres med bakgrunn i sin utdannelse. Sverige har hentet inspirasjon fra Skottland sin modell, men uten tankene om et profesjonsråd som har ansvar for sertifiseringen. De svenske lærerstudentorganisasjonene er skeptiske til gjennomføringen av introduksjonsperioden fordi det per i dag er det knyttet stor usikkerhet til hvordan alle nyutdannede skal sikres plasser slik at de kan sertifiseres etter et år i jobb. Internasjonale strømninger gir ofte en pekepinn på hvor norsk utdanningspolitikk styrer. Sertifiseringsdebatten var på agendaen i 2008, men det er ikke usannsynlig at det kan komme opp på nytt. Om sertifiseringsdebatten blusser opp igjen skal det mye til før en slik ordning realiseres, men det kan være en av flere tiltak for å styrke lærerprofesjonen i framtida. Om sertifisering blir en stor debatt er det grunn til også å være kritisk til ordningen. Hvem skal ha ansvar for sertifiseringen? Hva skjer om man ikke blir ansett som godkjent etter flere år med høyere utdanning? Og hvilken oppfølging skal være underveis i sertifiseringsåret?, undrer nestleder i Pedagogstudentene Jan Ola Ellingvåg. I tillegg kan man stille spørsmål ved sertifiseringens innvirkning på lærerutdanning. En sertifiseringsordning må ikke svekke skikkethetsvurdering eller praksisoppfølging, sier nestlederen. I følge stortingsmeldingen vil hensikten med sertifisering være å legge press på studenter og lærerutdanningsinstitusjoner og bidra til å heve kvaliteten. Det kan ikke bli en hvilepute for endelig evaluering av lærerkandidater, uttaler Ellingvåg. 8 Under Utdanning

9 Ikke for meg likevel? Flukt fra lærerskolen, sa overskriften i Bergens Tidende. Videre stod det at så mange som nærmere 40 prosent slutter i løpet av lærerstudiene, de fleste i løpet av det første året. Jeg ble overrasket over det høye tallet samtidig som jeg må innrømme at jeg kjente en lettelse. Jeg var i hvert fall ikke den eneste. Bare i min klasse var jeg nummer fire av det som skulle bli fem som avsluttet i løpet av første semester. I en klasse på litt over tjue er minus fem ganske mye. Hilde Emilie Meyer Artikkelen sto på trykk 29. oktober 2011, knappe seks dager etter min egen avgjørelse om å slutte på førskolelærerlinjen. Jeg hadde blitt kjent med klassen, fullført første praksisperiode uten problemer, jeg trivdes på skolen og jeg lå relativt godt an i forhold til pensum. Hvorfor sluttet jeg? Det føltes rett og slett ikke riktig. Jeg merket etter hvert at jeg ikke gledet meg til å gå på skolen, heller ikke til det som kom til å bli min fremtidige jobb. Det hadde ingenting med trivsel å gjøre av den grunn, for jeg trivdes svært godt både i klassen og i praksisbarnehagen- det var helt enkelt ikke for meg. Jeg tok et par ukers betenkningstid og dermed sluttet jeg. Hva koster min beslutning? Den første tanken som streifet meg var hvordan det kom til å påvirke skolen. Ville de miste økonomisk støtte fordi jeg sluttet? Etter at jeg leste artikkelen i BT kunne jeg gruble på hvor mye støtte som i så fall går bort når 40 prosent gjør det samme som meg. Jeg ble også nysgjerrig på årsakene; Hvorfor velger så mange å slutte? Og hvordan kan tallet reduseres? (Ja, jeg finner det noe paradoksalt at akkurat jeg skriver denne teksten med tanke på at jeg er blant de 40 prosentene, men det får så være). Artikkelen jeg referer til sa at de fleste slutter av personlige grunner. Dette medvirker til at det høye tallet blir vanskeligere å få ned. Likevel bør noe gjøres. For selv om det er helt naturlig at enkelte slutter på et hvilket som helst studie- det er tross alt en prøvetid for mange studenter- er 40 prosent for mye. Slutter etter praksis Etter å ha snakket med flere lærerstudenter har jeg skjønt at praksisperioden kan virke skremmende, og at mange avslutter etter endt praksis. Det er først ute i praksis studentene ser hvor stort ansvar og mye jobb læreryrket faktisk innebærer. Læreren min fortalte meg også at Høgskolen Stord-Haugesund (HSH) har lagt opp første praksisperiode tidlig i studiet nettopp av den grunn. Jeg undres om lange arbeidsdager og lav lønn er tanker som også kan gå igjen hos lærerstudentene? Det er et tøft yrke for mange slik som jeg har forstått det. Det er helt sikkert også både spennende og givende, men hos en del blir utfordringene for mange. Stiler og prøver skal rettes, elevene skal gjennom pensum før eksamen, og i tillegg må opplegg for skoletimene være rimelig avklart i god tid på forhånd. Hvordan snu frafallsbølgen? Kunne mer dyptgående informasjon om lærerstudiet og hva det går ut på redusere frafallet? I form av grundige informasjonshefter og noen dager med åpen skole, hvor potensielle studenter kunne besøkt klasserom, snakket med andre studenter, og hørt lærere og elever fortelle om pensum og praksis? Kanskje det å høre om andre studenters opplevelser av studiet og praksis kunne bidra til å legge et sikrere grunnlag for å velge rett utdanning? I tillegg bør lønnen for lærere, som for sykepleiere og en del andre «mindre verdsatte» yrker, økesbåde fordi det vil gjøre stillingene mer ettertraktede, og fordi det er på høy tid. Det er tross alt et av de viktigste yrkene i samfunnet vårt. Under Utdanning 9

10 Årets konferanse Status, makt og stolthet ble avholdt i Lærernes Hus i Oslo oktober. Konferansen samlet over 70 lærerstudenter fra førskolelærerutdanning, grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning, faglærerutdanning og praktiskpedagogisk utdanning fra hele landet. Et sammen satt program med dyktige forelesere gjorde konferansen til en stor suksess. Status, makt og stolthet Ida Sandholtbråten Lærerspirer I tillegg til foredrag var det også lagt opp til andre aktiviteter. På konferansens andre dag var det lagt opp til gruppearbeid om lærerrollen og debatt der deltagerne hadde mulighet til å komme med sine synspunkt om status, makt og stolthet. Deltagerne viste at de har sterke meninger om hvordan fremtidens skole og barnehage skal være gjennom gode spørsmål og innspill. En av utfordingene var å skrive hvorfor de hadde valgt å bli lærere. En av deltagerne skrev at han/hun valgte å bli lærer fordi: Jeg vil inspirere barn og unge til å lære, kjenne mestringsfølelsen og øke læringstørsten. En annen skrev at hun/han valgte læreryrket fordi læreryrket er fantastisk. Det er utfordrende, variert, spennende, givende og betydningsfylt! Jeg kan utvikle meg i dette yrket resten av livet. Jeg vil inspirere barn og unge til å lære, kjenne mestringsfølelsen og øke læringstørsten. Inspirerende foredrag Leder av Utdanningsforbundet Mimi Bjerkestrand snakket om den felles lærerprofesjonen under konferansens første økt. Budskapet hennes var at førskolelærere, grunnskolelærere og lektorer sammen er en profesjon som skal utdanne og danne barn og unge. Vi skal sammen fostre opp fremtidens leger, advokater, snekkere, kokker, lærere og politikere. Vi har på denne måten en stor makt over fremtiden, noe vi skal være stolte av, sa Bjerkestrand. To andre innledere var Elaine Munthe fra følgegruppen for grunnskolelærerutdanningen og Lars Lingås. Elaine Munthe hadde et innlegg om profesjonalitet og kompetanse, og et som tok for seg spørsmålet; Er lærerutdanninga god nok? Hun mente det var viktig å innrømme at det går an å være profesjonelt usikker. Som lærer kan man ikke planlegge og forutse enhver situasjon, men det betyr ikke at man ikke er profesjonell. Lars Lingås snakket om profesjonsetikken i læreryrket, og ga deltagerne mulighet til å reflektere over hva som skal inngå i en felles profesjonsetikk. Det er når testene blir mål i seg selv, og ikke måleredskapet at det er noe feil 10 Under Utdanning

11 Testing på dagsorden Et av høydepunktene var besøk av Magnus Engen Marsdal. Han holdt et foredrag basert på boken sin Kunnskapsbløffen, der han stilte kritiske spørsmål til all testing som foregår i norsk skole. Marsdal både provoserte og engasjerte deltagerne på konferansen. Han utfordret lærernes evne til å stå i testsyste- mot met. Jeg er en stolt førskolelærer og jeg elsker parkdressen min Det er når testene blir mål i seg selv, og ikke måleredskapet at det er noe feil, sa Marsdal, til stor iver fra deltagerne. Svein Sjøberg fulgte opp Marsdals innlegg og fortalte om hvordan internasjonale undersøkelser som PISA og TIMSS har innvirkning på skolepolitikken her i landet. Stolte lærere Siste foredragsholder for konferansen 2011 var Nina Nakling. Hun holdt et utrolig morsomt, spennende, og engasjerende foredrag som het; Status og Stolthet eller Galskap, Dorullnisser og Parkdress Hun snakket om hvor viktig det er å være stolt av valget om å bli lærer. Jeg er en stolt førskolelærer og jeg elsker parkdressen min, sa Nakling. Hun klarte å engasjere samtlige i salen, og både latter, gledes tårer og stolthet gjennomsyret forsamlingen før vi avsluttet konferansen. Elaine Munthe slår gjerne av en prat med engasjerte studenter i pausene. Under Utdanning 11

12 år med studentengasjement!ps HIST og PS NTNU er klare for 1.mai i I år feirer vi at Pedagog studentene har arbeidet for å heve kvaliteten i lærerutdanningene i ti år. I løpet av disse årene har lærerstudenter over hele landet engasjert seg i organisasjonen. >>> PS HIST feirer 17.mai i Trondheim i Over 80 lærerstudenter deltok på konferansen i Trondheim i Jesper Reiseku er PS sin maskot. Her er han på landsmøtet i Under Utdanning Landsstyret er klare for landsmøtet i 2009.

13 Under høstleir 2006 koste deltagerne seg med lunsj ute i det fri. Landsmøtet 2005 >>> PS har som mål at nettopp DU skal bli best mulig kvalifisert til å jobbe i verdens viktigste yrke. Derfor har vi jobbet mye med evaluering av førskole lærerutdanningen, innføringen av grunnskolelærerutdanningen og veiledning av nyutdannede. Elisabeth Udnes Lokallagsstyrene lager liv i organisasjonen For å kunne arbeide nasjonalt med satsningsområdene til PS er lokallagsstyrene en enorm ressurs. Disse er der for at du som student skal kunne engasjere deg der du studerer. I tillegg kan dere ta med dere erfaringer og saker videre inn i organisasjonen. Her kan du påvirke din egen utdanning, diskutere, debattere og lage liv og røre på studiestedet. Med jevne mellomrom arran gerer lokallagsstyrene fagdager, debatt, quiz, filmkvelder og andre arrangement for å samle lokallagsmedlemmene. Visste du at lærerstudentene ved Høgskolen i Sør- Trøndelag i flere år arrangerte en egen pedagogisk fagfestival? PedRock var en kultur festival med fokus både på fag og musikk. Her ble Pedagogstudentenes medlemmer invitert til forelesninger om emner som studentene savnet i utdanningene sine på dagtid, mens de på kveldstid dro på konserter rett utenfor skolen der kjente navn sto på plakatene. De søkte om støtte fra PS som stilte seg positiv til arrangementet og holdt en heidundrende dugnad for å gjennomføre festivalen. Den trakk 1800 besøkende! PS I love you! I ti år har studenter møttes på årsmøter, lokallagsstyremøter, landsstyremøter, landsmøter, høstleirer, regionale seminar, andre arrangement og konferanser. Hundrevis av studenter har overnattet i utallige gymsaler, knyttet bånd med hverandre og opplevd at deres engasjement fører frem. De aller fleste har opplevd at å engasjere seg i PS har ført til at de tør å utfordre, stå for meningene sine og at de blir skikkelige gode på nettopp dét. Er du ikke engasjert i organisasjonen til dags dato så har ikke toget gått. Du kan bli med på landsmøtet i mars som delegat, stille til valg, delta på høstleir eller regionalt seminar. Vis litt guts og bli med! Det kommer du ikke til å angre på. Under Utdanning 13

14 Pedagogstudentene i Utdannings forbundet feirer i år sitt 10-årsjubileum _ Elisabeth Udnes _ Lærerstudenter fra hele Norge har engasjert seg i studentpolitisk arbeid i over 65 år! Veien til en levedyktig interesseorganisasjon for lærerstudenter har dog vært lang og kronglete. Lærerstudentene som skulle samles for å gjøre seg store Det var en gang en gruppe norske studenter som skulle til nabolandet for å gjøre seg store. Alle sammen var de lærerstudenter. De var så lei av at de ikke hadde en felles røst i utdanningspolitikken. De ble enige om å dra til nabolandene for å se hva svenskene og danskene gjorde der. Da de kom frem fikk de både niste, kunnskap og nytt mot. Da de kom hjem sendte de bud etter engasjerte lærerstudenter både i øst og i vest. Et år senere ble det holdt landsmøte, og i 1947 ble Landslaget for Norske Lærerskoleelever stiftet. Dit kunne de sende to representanter fra hver lærerskole i Norge. Den gangen fantes det ikke utdanningsinstitusjoner med flere linjer slik som i dag. Egne lærerskoler rådet, og det var langt fra vanlig at man skulle gå i mot selveste styringsmakta. Dette førte til at studentgruppa fikk mange tilhengere i oppstarten, men svært få som kjempet videre for studenters rett til å være med på å forme utdanningene. En dag ble formannen for LNL utfordret til tvekamp med selveste rektoren ved Levanger lærerskole. Det ble litt av et møte, og grunnlaget for å bevare lærerstudentorganisasjonen var dannet. Likevel skulle det gå mange tiår før lærerstudentene hadde en egen studentorganisasjon som var levedyktig. Mange endringer ble gjort, stiftelser ble nedlagt, gjenfødt, omdøpt, oppløst og spleiset med andre organisasjoner. Til tider så det riktig så mørkt ut for lærerstudentene. Langt om lenge, lenger enn langt endte det hele opp med at Norsk Lærerlag tok lærerstudentene under sine vinger. I 1999 ble Norsk Lærerstudentlag opprettet. I 2002 slo Norsk Lærerlag seg sammen med Lærerforbundet og er i dag den organisasjonen vi kjenner som Utdanningsforbundet. Samme året ble det vedtatt at NLL skulle skifte navn. Organisasjonen ble døpt Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) og har den dag i dag medlemmer. Under Utdanning 14

15 Under høstleir 2006 koste deltagerne seg med lunsj ute i det fri. Landsmøtet 2005 Delegater på landsmøtet i Høstleir i Tromsø i Under høstleir i Volda i 2009 ble det tid til båttur på fjorden. 15 Under Utdanning

16 Profesjonsetiske utfordringer Arbeidet i barnehage og skole avhenger av mange valg og prioriteringer. Til enhver tid står man i profesjonsetiske dilemma. En vil alltid kunne gjøre ting annerledes, og i mange sammenhenger skulle en kanskje også ønske at en fikk gjort mer. Hva skal bidra til at vi som lærere tar de riktige valgene? Ida Sandholtbråten Lærernes etiske vurderinger ligger i skjæringspunktet mellom pedagogikk og etikk. Det er ikke noe gitt fasitsvar på hvordan man skal handle når man står ovenfor et etisk dilemma. For å ta en avgjørelse må man se på konsekvenesene av egnge handlinger. Det er ikke alltid like lett. Det er viktig at lærerstudenter jobber med etiske problemstillinger knyttet til sin framtidige jobbsituasjon. Profesjonsetikk står som emne i alle lærerutdanningene, men det vekt- legges i ulik grad. Noe av grunnen er at det per i dag ikke finnes en felles profesjonsetisk plattform som kan brukes som grunnlag for etiske refleksjoner. Det har lenge vært etterspurt en felles profesjons etikk for å styrke profesjonen og samfunnets tillit til profesjonen. Utdanningsforbundet har derfor startet arbeidet med å utarbeide en profesjonsetisk plattform. Profesjonsetikken er det som skal sitte i ryggmargen når man tar de vanskelige etiske avgjørel- sene. Det skal være et felles verdigrunnlag som gir utgangspunktet for valgene man tar som lærer. Dette kan også bidra til større fokus på etiske dilemma i lærerutdanningene. Det vil gi lærere som er bedre rustet til å møte den komplekse og uforutsigbare hverdagen i barnehage og skole. Du kan gå inn og gi innspill til Utdanningsforbundets profesjonsetiske plattform på 16 Under Utdanning

17 Utdanningsforbundet jubilerer! I 2012 feirar Pedagogstudentene 10 år. Same år har også vår moderorganisasjon 10-årsjubileum. Sjølv om Utdanningsforbundet no skal feire 10 år, har lærarrørsla ei mykje lengre historie. Jan Ola Ellingvåg Dei første landsomfattande fagrørslene for lærarar har si historie heilt tilbake til Då blei Norsk Lærerforening og Filologenes og realistenes landsforening skipa. I etterkant av skipinga og fram mot første halvdel av 1900-talet var det fleire grupperingar som brøyt ut av organisasjonane og danna eigne foreiningar og lag. Blant anna gjekk ei gruppe lærarinner ut av Norsk Lærerforening i 1912, og danna Norges Lærerinneforbund. Dei tok då med seg over ein fjerdedel av Lærerforeningens medlemmar. Men sjølv om det blei fleire fagrørsler for lærarar utover på 1900-talet skulle det ikkje ta alt for mange tiår før lærarane såg behovet for å samla seg igjen. Filologenes og realistenes landsforening skifta i 1939 namn til Norsk Lektorlag. Og i 1983 tok dei namnet Norsk Undervisningsforbund (NUFO). Fyrst i 1993 slo Norsk Spesiallærerlag, Norsk Faglærerlag, Norges Handelslærerlag og NUFO seg saman og danna Lærerforbundet. Norsk Lærerforening, Norges Lærerinneforbund, Norsk Øvingslærerlag og Norges Skolelederlag slo seg saman i 1966 og danna Norsk Lærarlag. Behovet for å stå samla viste seg i økande grad, og tankane om ei ytterlegare samanslå- ing mellom Norsk Lærarlag og Lærerforbundet tok til allereie ved skipinga av Lærerforbundet. Dei to organisasjonane samarbeida om felles saker, og kjempa saman i lønnsforhandlingar. I løpet av 1990-talet var det mange diskusjonar internt i dei to forbunda om ei eventuell samanslåing. Men i 2001 tok skipingsmøtet stad i Samfunnssalen i Oslo. Og frå første januar 2002 var Utdanningsforbundet eit faktum. Utdanningsforbundet har sida skipinga vore den desidert største fagrørsla for lærarar, og organiserar lærarar i heile utdanningssystemet frå barnehagen til høgare utdanning. Ved å vere medlem i Pedagogstudentene er ein også studentmedlem i Utdanningsforbundet, og får første året som ordinært medlem heilt kostnadsfritt. Pedagogstudentene ynskjer å gratulere moderorganisasjonen med sine 10 år, og samstundes ser vi stolt tilbake på 120 år med lærarrørsle! Opplysningane i artikkelen er henta frå bøkene; Lærarforbundet mangfald og fellesskap (Knut Grove og Svein Michelsen) Vegar til Samling Norsk Lærarlags Historie (Olav Rovde) Under Utdanning 17

18 Førskolelærerutdanningen er under lupen Linda Haukelid Det kom ny rammeplan for førskolelærerutdanning i 2003, denne ble revidert i På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet ble førskolelærerutdanningen evaluert av NOKUT, (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) i perioden Det ble nedsatt en sakkyndig komite som skulle evaluere førskolelærerutdanningen. Alle de 20 institusjonene som tilbyr førskolelærerutdanning var med i denne evalueringen. Det ble «funnet» flere mangler i utdanningen og det ble satt ned et utvalg som skulle lage forslag til ny rammeplan for førskolelærerutdanning. Den ble lagt frem for Kunnskapsdepartementet 15. oktober. Det er flere store endringer i utvalgets forslag til rammeplan. Blant annet har de foreslått å dele inn i kunnskapsområder istedenfor fagområder som det er i dag. Kunnskapsområdene skal, ifølge rammeplanutvalget, sørge for at utdanningsløpet har en bedre tilnærming til den faktiske yrkesutøvelsen blant førskolelærere i barnehagen. Rammeplanene sendes ut på høring i slutten av januar etter en gjennomgang hos Kunnskapsdepartementet. Det var planlagt å gjennomføre en ny utdanning fra høsten 2012, noe som blant annet PS var sterkt imot. Utdanningsforbundet har presset på og gjort mye for å prøve å utsette implementeringen, blant annet ved å ha det oppe i barnehageforum. Den 7. november sendte PS sammen med Utdanningsforbundet og Forskerforbundet et brev til forsknings- og høyere utdanningsminister Tora Aasland, der Det har skjedd mye de siste årene angående krav til kompetanse til de som skal jobbe i barnehagen, noe som har vært en nødvendighet for å sikre kvaliteten. en ønsket et møte for å diskutere implementeringen av den nye førskolelærerutdanningen. Hovedargumentene for utsettelsen var at det er for liten tid og mangel på midler til å kunne igangsette en helt ny utdanning fra høsten I en pressemelding fra Kunnskapsdepartement den 16. november 2011 står det at oppstarten for ny førskolelærerutdanning utsettes til høsten Dette begrunner de med at institusjonene trenger mer tid hvis de skal klare å foreta de gjennomgripende endringene som skal til i utdanningen for å få en reell kvalitetsheving. Pedagogstudentene er fornøyd med at den nye førskolelærerutdanningen først trer i kraft høsten Det gjør at forutsetningen for å få en utdanning med god kvalitet blir bedre lagt til rette for, og at utdanningsinstitusjonene får bedre tid til den omstillingen som den nye rammeplanen gir. Når den nye rammeplanen blir sendt ut på høring fra Kunnskapsdepartementet skal Pedagogstudentene fortsette arbeidet med å skape en førskolelærerutdanning av høy kvalitet. Pedagogstudentene skal også følge arbeidet med implementering og oppstart av den nye utdanningen. På denne måten skal vi være med på å sikre at det utdannes gode lærere til barnehagen. 18 Under Utdanning

19 Landsmøtet 2012 vil bli avholdt om få dager: 22.mars 25.mars på Haraldvangen og Hurdalsenteret Hurdal kommune. Landsmøtet i år har fått navnet Fremtidens superhelter. Som fremtidens lærere er vi opptatt av å være stolte av læreryrket og vi skal bruke våre superkrefter for å gi barn og unge forutsetningene for å klare seg godt i dagens samfunn. Det trengs superhelter for å forvalte Norges viktigste kapital, og vi gleder oss til å være det. På landsmøtet samles i underkant av 80 lærerstudenter fra hele landet. I den forbindelse vil vi ha relevante og spennende debatter om temaer som engasjerer studentene fra de ulike lærer- og pedagogutdanningene. Under Utdanning 19

20 Vi har nå kommet inn i den solrotasjonen en del av jordens befolkning betegner som år Nyttårsforsettene begynner kanskje allerede å falle fra, og hverdagens tærende tann gnager stadig dypere. Jeg sitter i mitt filosofiske hjørne, hvor noe tid i det siste har blitt brukt på det faktum at vi nå er inne i året Året som bringer oss til slutten av Aztekernes opptegnede kalender, som vi allerede har sett spenstige katastrofefilmfortolkninger av. Hva kan så enden på en slik kalender innebære? Nærmer vi oss en apokalypse? Kan en Hollywood-film, som på grunn av effektene så vidt kryper opp til en ståkarakter, ha noe i seg? Er det på tide å få panikk? Arnt Gunnar Johansen Om det skulle bli snakk om en apokalypse, håper jeg personlig det blir i retningen av den Dan Brown skisserer i boken Lost Symbols. Jeg skal ikke røpe hva som skjer i boken, for de som ikke har lest den, men jeg ønsker å vise til det han, eller rettere sagt hovedpersonen i bokserien, den fiktive professor Robert Langdon (Han dør), forteller om opprinnelsen til ordet apokalypse. Ordet stammer nemlig fra det greske eller latinske ordet apokaluptein, som blir oversatt til de engelske begrepene uncover eller reveal, og hvor vi da på norsk får begrepet Å avdekke. Begrepet apokalypse assosieres i dag helst med den bibelsk-eskatologiske bruken av begrepet, slik det brukes i The book of revelations (Johannes åpenbaring, red.anm). I Lost Symbols er det snakk om å avdekke i en mer vitenskapelig kontekst. Jeg fristes til å leke med tanken: Hva kunne vi forvente oss av en avdekkende vitenskapelig apokalypse? Summerer vi opp de vitenskapelige fremskrittene som er blitt gjort, på den relativt korte tiden vi har eksistert på denne planeten, virker nemlig det å sette pengene sine på en vitenskapelig avdekning ikke helt borte i natten. Politikere refererer stadig til det gylne øyeblikk vi befinner oss i, og hvor viktig akkurat denne avgjørelsen er, for kommunens-, landets-, eller hele verdens fremtid. Men, hvorfor skal vi være så forbaska opphengte i tidsknivsegg? Ser vi til vitenskapen, hvor det stadig avdekkes ny viten, trenger en ikke se frem til én gitt dag, eller én gang når En kan delta i, eller observere, den kontinuerlige progresjonen menneskeheten gjør, eventuelt ikke gjør. Her er det rom for diskusjon. Det flotte med en slik tankegang er uansett, at vi ikke kan fraskrive oss ansvaret ovenfor de kommende generasjoner på noen måte. Politisk vil det være like viktig å sikre neste generasjon som nåtidens, siden de er de eneste som kan løfte menneskeheten videre, gitt at vi pedagogstudenter får gitt dem en god nok utdanning, selvfølgelig. Våre kunnskapsbaser vil stadig kreve ny forskning, uttesting av teser, kreativ bearbeiding og videreutvikling. For å returnere til min påstand: Det å faktisk sette pengene sine på en vitenskapelig avdekning, synes egentlig like fjernt som å sette pengene på en eskatologisk apokalypse. Siden det ville plassere meg i samme båt som politikerne jeg omtalte tidligere, og en del andre personer som anvender de knivseggretoriske virkemidlene. Vi kunne kanskje håpe, at den kontinuerlige vitenskapelige progresjonen i større grad ble avdekket for allmennheten i 2012, og at vi i den forstand kunne snakke om en apokalypse. Kanskje det kunne gitt oss et felles samlingspunkt for vårt etter hvert så globale samfunn? Det er en upolitisk uøkonomisk global utopi jeg maler opp. Det er jeg fullstendig klar over, men så er det nå mitt filosofiske hjørne vi befinner oss i. Hadde det blitt en realitet, kunne vi omfavnet vår apokalypse, på samme måte som en del dommedagsreligiøse ville gjort. Vi kunne sust forbi Aztekernes opptegnede kalenderslutt, for deretter å rette fokuset mot å opprettholde de nyttårsforsettene vi satte oss for året 2012, eller forberede oss på de nye vi kommer til å sette oss for Under Utdanning

Landsstyremøte. Bergen 30. september - 2. oktober 2011

Landsstyremøte. Bergen 30. september - 2. oktober 2011 Landsstyremøte Bergen 30. september - 2. oktober 2011 Navn Representerer 1 Ole Henrik Fabricius Berg UiS 2 Ingerid Hustvedt HSH 3 Vegard Snaunes UiA 4 Maria Astad Sørngård HiB 5 Victoria Flåten Refsenes

Detaljer

Landsstyremøte. Stavanger 28-30. september 2012

Landsstyremøte. Stavanger 28-30. september 2012 Landsstyremøte Stavanger 28-30. september 2012 Navn Representerer 1 Mari Nordsæther UiN 2 Eirik Øwre Nilsen UiN 3 Line Larsen Rømma HiST 4 Camilla Richardsen Solheim NTNU 5 Maren Berg Johansen HiVe 6 Michelle

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan for barnehagelærerutdanning Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 201004428-/JMB Oslo: 11.04.12 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelse om forslag til forskrift om rammeplan

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene

Detaljer

- Med god gli og på riktig spor

- Med god gli og på riktig spor - Med god gli og på riktig spor I forbindelse med offentliggjøringen av Følgegruppens første rapport til Kunnskapsdepartementet ble det avholdt en konferanse på Oslo Kongressenter 15. mars 2011. I en tale

Detaljer

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011)

Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Meld. St. 18 og 22 (2010-2011) Torun Riise NRLU Kautokeino 23.09.2011 Kunnskapsdepartementet Melding til Stortinget statsråd april 2 Kunnskapsdepartementet Ulikheter mellom meldingene Meld. St. 18 NOU

Detaljer

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13.

Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner for lærerutdanning trinn 8-13. Til: Kunnskapsdepartementet Fra: Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Deres ref. 12/3854 Oslo: 29.11.2012 Pedagogstudentene i Utdanningsforbundets høringsuttalelser om forslag til forskrift om rammeplaner

Detaljer

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr

Læreren rollen og utdanningen. Hanna Marit Jahr Læreren rollen og utdanningen Hanna Marit Jahr Hovedgrep En ny lærerutdanning som er tilpasset skolen og samfunnets behov. Spesialisering: To likeverdige grunnskoleutdanninger, en for 1.-7. trinn og en

Detaljer

Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsrog og kultur

Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsrog og kultur Notat Til: Hovedutvalget for oppvekst, omsrog og kultur Fra: Rådmannen Dato: 11.3.2013 Sak: 13/206 Arkiv nr: B05 Dato: 12.3.2013 NOTAT OM VALGFAGENE SKOLEÅRET 2013/14 SAKSUTREDNING: Det er fra Kunnskapsdepartementets

Detaljer

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet

UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013. System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet UNDERSØKELSE BLANT STUDENTREPRESENTANTER NTANTER I NMHS STYRE, KOMITEER ER OG UTVALG 2013 System for sikring og utvikling av utdanningskvalitet Innhold 1 Innledning 3 2 Spørreskjemaet 3 3 Resultater fra

Detaljer

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet

Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Medlemmene i Stortingets Kirke, utdannings- og forskningskomité Stortinget 0026 Oslo Vår ref: CAR 26. september 2011 Høringssvar til St melding 22. Motivasjon - Mestring - Muligheter. Ungdomstrinnet Tekna

Detaljer

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD

LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 1 2 LM-SAK 5/15 LÆRERPROFESJONENS ETISKE RÅD 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22 23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 Saksutredning Vi som arbeider med barn, unge og voksne under

Detaljer

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE

UNGDOMSBEDRIFT. Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE UNGDOMSBEDRIFT Spilleregler i arbeidslivet VEILEDERHEFTE Spilleregler i arbeidslivet skal gi elevene innsikt i og kjennskap til de viktigste spillereglene i arbeidslivet, hva arbeidsgiver og arbeidstaker

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Landsstyremøte. Trondheim 18. 20. november 2011

Landsstyremøte. Trondheim 18. 20. november 2011 Landsstyremøte Trondheim 18. 20. november 2011 Navn Representerer 1 Ole Henrik Fabricius Berg UiS 2 Ane Kooyman UiS 3 Torstein Nielsen Hole UiB 4 Maria Astad Sørngård HiB 5 Ingerid Merethe H. Hustvedt

Detaljer

Motivasjon Mestring - Muligheter

Motivasjon Mestring - Muligheter Motivasjon Mestring - Muligheter Melding til Stortinget nr. 22 (2010-2011) November 2011 Kunnskapsdepartementet Bedre resultater 520 515 510 505 500 495 490 Lesing Naturfag Matematikk 485 480 475 470 2000

Detaljer

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar

Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Høgskolen i Hedmark Avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap Postboks 4010 Bedriftssenteret 2306 Hamar Telefon: 62 51 76 10 Faks: 62 51 76 01 E-mail: luna@hihm.no SPØRRESKJEMA Dette spørreskjemaet

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen

Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanningen Grunnskolelærerutdanningen skal utdanne autonome lærere som har kunnskap om barn og unges læring og utvikling.

Detaljer

Sak 10. Profesjonsetisk råd

Sak 10. Profesjonsetisk råd Sak 10 Profesjonsetisk råd 1 Bakgrunn for hvorfor saken fremmes på årsmøtet i Hedmark og Landsmøtet. Landsmøtet 2012 ba sentralstyret om å utrede mandat og sammensetning av et profesjonsetisk råd og legge

Detaljer

Landsstyremøte Lærernes hus, Oslo 23.05. 25.05. 2014

Landsstyremøte Lærernes hus, Oslo 23.05. 25.05. 2014 Landsstyremøte Lærernes hus, Oslo 23.05. 25.05. 2014 Deltakere Arnt Gunnar Johansen Bjørnar Rønning Bjørn Roberg HBV avd. Vestfold Stine Drotningsvik HiB AU Synnøve Bjørgum HiSF Marie Furulund HiB Påtroppende

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan Individuell plan - for et bedre liv Individuell plan 1 Ta godt vare på dagen, la den gjøre deg glad og positiv. Se på resten av ditt liv, lev med musikk og sang. Ta godt vare på dagen, la den tenke på

Detaljer

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan

Individuell plan - for et bedre liv. Nordlandssykehuset. Individuell plan - for et bedre liv 1 Til deg! Dette heftet er ment å være en hjelp til deg som ønsker en individuell plan. Her får du informasjon om hva en individuell plan er, og hva du kan få hjelp og støtte til. Til

Detaljer

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng

Studieplan. Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1. NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå. OMFANG: 7,5 studiepoeng Studieplan Utdanning av veiledere for nyutdannede lærere, modul 1 NIVÅ: Etter- og videreutdanning / 6100-nivå OMFANG: 7,5 studiepoeng BAKGRUNN Veiledning av nytilsatte nyutdannede lærere er et av tiltakene

Detaljer

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning

Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Lakkegata 3 / 0187 Oslo T: 22 04 49 70 F: 22 04 49 89 E: nso@student.no W: www.student.no Politisk dokument Skikkethet i høyere utdanning Ved begrunnet tvil om studentens skikkethet skal det foretas en

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole

Studentevaluering av undervisning. En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole Studentevaluering av undervisning En håndbok for lærere og studenter ved Norges musikkhøgskole 1 Studentevaluering av undervisning Hva menes med studentevaluering av undervisning? Ofte forbindes begrepet

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen

Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen Velkommen til spørreundersøkelse om kvaliteten på lærerutdanningen På de neste sidene ber vi deg svare på en rekke spørsmål eller ta stilling til en rekke påstander. Merk av det svaralternativet som passer

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Landsstyremøte. Tønsberg 20-22. januar 2012

Landsstyremøte. Tønsberg 20-22. januar 2012 Landsstyremøte Tønsberg 20-22. januar 2012 Navn Representerer 1 Kristine Evjen NTNU 2 Martin Jensen HVO 3 Maren Mikkelsen UiA 4 Pascale Robinson UiA 5 Ann-Mathilde Jostad HiHm 6 Runhild Heggem HiHm 7 Ingrid

Detaljer

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO:

Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: Actionhefte for. Fra INSPIRASJON til ACTION LUCKY LINDA PERSEN STARTDATO: SLUTTDATO: 14 dagers Actionhefte Start i dag! En kickstart for det du ønsker å endre i ditt liv! Gratulerer! Bare ved å åpne dette

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»:

Hentet fra «Politisk plattform for Grunnskolelærerutdanning»: Politikk rettet spesielt mot allmennlærerutdanning og grunnskolelærerutdanningene. Dette er politikk rettet direkte mot allmennlærer- og grunnskolelærerutdanningenene. Se kapittel «Våre utdanninger» i

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013

Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Evalueringsrapport Kurs for ALLE nye studenter ved Høgskolen i Ålesund Gruppe II, Ålesund 2013 Tema: Studiemestring, studieteknikk og motivasjon Antall: 166 stk Karakterskala 1-6, hvor 1 = Svært dårlig

Detaljer

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring

Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring 1 Foredragsholder: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen Arrangement: Samling for fylkeskommunalt nettverk for Program for bedre gjennomføring Dato: 6. oktober Sted: Grand Hotell, konferanseavdelingen

Detaljer

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid

Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid 1 of 13 18.02.2011 14:08 Praksisveiledning i profesjonsutdanningene - Sosialt arbeid Takk for at du hjelper oss med undersøkelsen. Du kan når som helst avbryte og komme tilbake til den på et senere tidspunkt

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Årsmelding for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 2011-2012

Årsmelding for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 2011-2012 Årsmelding for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 2011-2012 Årsmeldingen tar for seg de overordnede sakene Pedagogstudentene har jobbet med i perioden. Første del tar utgangspunkt i arbeidsprogrammet.

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS)

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet (PS) Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er en partipolitisk uavhengig fagorganisasjon for studenter som tar lærer- og pedagogutdanninger.

Detaljer

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6

Politisk plattform. Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politisk plattform Vedtatt på Elevorganisasjonen i Opplands 16. ordinære årsmøte 10.-12. april 2015. Side 1 av 6 Politiske prioriteringer 2015/2016 Økt fokus på mobbing Mobbing er et gjennomgående problem

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011

Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Nyhetsbrev fra stiftelsen TO SKO Mars / April 2011 Påskejubel / Fastetid Tida frem til påske går fort. Tirsdag 8 mars er feitetirsdag, onsdag 9 mars er askeonsdag, første dag i fastetiden og da har vi

Detaljer

Utdanningsforbundet Bergen spør:

Utdanningsforbundet Bergen spør: Bergen kommune satser på kvalitetsutvikling og har utviklet eller kjøpt inn ulike programmer innen flere fagområder. Det har også vært satset tungt på IKT de siste årene. Det finnes mange gode elementer

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen?

Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Barnehagelærerutdanninga Ansvar for likestilling og likeverd i barnehagen? Utlysingstekst for nye studentar: Barnevernsakademiet 1935 «En kvinnelig utdanning på hjemmets grunn» Ved denne praktiske og pedagogiske

Detaljer

Landsstyremøte. Trondheim 19.-21. september 2008

Landsstyremøte. Trondheim 19.-21. september 2008 Landsstyremøte Trondheim 19.-21. september 2008 Navn Representerer 1 Muna Ali Osman NTNU 2 Stine Hjerpbakk HIST 3 Knut Eri Bjelland HiB 4 Svein Marthinsen HiBo 5 Hilde Lotsberg HiVo 6 Lene Sletten HiHm

Detaljer

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE

SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE SPØRRESKJEMA TIL PEDAGOGISKE LEDERE Dette skjema skal leses maskinelt, det må derfor ikke brettes. ID-nummer Bruk blå/ svart penn Kryss settes slik: Ikke slik: Eliminere slik: Ikke skriv i felt merket:

Detaljer

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008

EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 EVALUERING AV MESTRING AV HVERDAGEN 2008 Sulitjelma 26. 27. februar 2008. - Rus som et gode og et onde i opplevelsen av psykisk helse.. Arrangør: Rehabiliteringsteamet ved Salten Psykiatriske Senter (Nordlandssykehuset)

Detaljer

Læring med digitale medier

Læring med digitale medier Læring med digitale medier Arbeidskrav 3- Undervisningsopplegg Dato: 15.12-13 Av: Elisabeth Edvardsen Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse... i Innledning... 1 Kunnskapsløftet... 2 Beskrivelse undervisningsopplegg...

Detaljer

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7

Den gode gjetaren. Lukas 15:1-7 Den gode gjetaren Lukas 15:1-7 Bakgrunn I denne forteljinga formidlar du noko om kva ei likning er. Difor er delen om gullboksen relativt lang. Det å snakke om dei ulike filtstykka som ligg i boksen, er

Detaljer

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater

Fellesnytt. Nytt siden sist? Hei unge fagforeningskamerater Fellesnytt Hei unge fagforeningskamerater Grunnet hendelsen i sommer kom det ikke noe nyhetsbrev i august. I forbindelse med 22.juli mistet vi en kjær kamerat i det sentrale ungdomsutvalget. Snorre Haller

Detaljer

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 Prinsipprogram for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet er partipolitisk uavhengig interesseorganisasjon for studenter som tar lærer-

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen. Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen

Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen. Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Erfaring med praksisfag etter den gamle rammeplanen Kristin F. Hetland Institutt for data- og realfag Høgskolen i Bergen Høgskolen i Bergen 6700 studenter og 660 ansatte Bachelor programmer 3 år Masterprogrammer

Detaljer

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK

PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK PEDAGOGISK TILBAKEBLIKK SVERDET JANUAR 2013 Godt nytt år alle sammen I dette tilbakeblikket vil dere få et lite innblikk i hvordan desember var her på Sverdet og hva vi har gjort sammen i januar. Barna

Detaljer

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER

ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER ALF KJETIL WALGERMO KJÆRE SØSTER AV ALF KJETIL WALGERMO Mitt bankande hjarte. Ungdomsroman. Cappelen Damm, 2011 Mor og far i himmelen. Illustrert barnebok. Cappelen Damm, 2009 Keegan og sjiraffen. Illustrert

Detaljer

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL

1 VIRKEOMRÅDE OG FORMÅL Forskrift om rammeplan for grunnskolelærerutdanningene for 1. 7. trinn og 5. 10. trinn Fastsatt av Kunnskapsdepartementet 1. mars 2010 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr.

Detaljer

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet

www.skoletorget.no Fortellingen om Jesu fødsel KRL Side 1 av 5 Juleevangeliet Side 1 av 5 Tekst/illustrasjoner: Ariane Schjelderup/Clipart.com Filosofiske spørsmål: Ariane Schjelderup Sist oppdatert: 17. desember 2003 Juleevangeliet Julen er i dag først og fremst en kristen høytid

Detaljer

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg.

Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. Styremedlemmer Det innkalles til styremøte tirsdag 16. april 2013 kl. 09.00 15.00 på fylkeskontoret i Sarpsborg. For permisjon med lønn viser vi til hovedavtalene i KS del B 3-5, staten 34, PBL-A 3.6.

Detaljer

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet

Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1 2 3 4 Organisatoriske retningslinjer for Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet 1. GENERELT 2 2. ORGANISATORISKE NIVÅER LOKALT I PS 2 5 6 7 ÅRSMØTET 2 LOKALLAGENE 2 LOKALLAGSSTYRENE 2 8 3. ORGANISATORISKE

Detaljer

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland

31.10.2012 Inger Lise Blyverket Rett kompetanse Hordaland REKRUTTERING FRAMOVER ARBEIDSLIVETS ROLLE OG MULIGHETER Inger Lise Blyverket leder Arbeidslivspolitikk Rett kompetanse Hordaland fylkeskommune 31.10.2012 SKOLE OG ARBEIDSLIV SOM LIKEVERDIGE ARENAER FOR

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

På vei til ungdomsskolen

På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten Til deg som8s.tkrainl n begynne på På vei til ungdomsskolen P.S. Kan tryg anbefales fot r voksne ogsa! På vei til ungdomsskolen Oslo kommune Utdanningsetaten 1 » Du har mye

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 Innhold Lærerprofesjonens etiske plattform 2 Plattformens hva, hvem og hvorfor 3 Lærerprofesjonens grunnleggende verdier 4 Lærerprofesjonens etiske ansvar

Detaljer

Undersøkelse om klimatoppmøtet

Undersøkelse om klimatoppmøtet Undersøkelse om klimatoppmøtet Tilbake til Velg resultat Antall svarpersoner: 46 5. Ja/nei-spørsmål Prosentsats Synes du forberedelsesdagen var vellykket? Ja 43,5% Nei 45,7% Ikke besvart 10,9% 6. Ja/nei-spørsmål

Detaljer

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere?

Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? 1 Mentorordningen i skolen utfordringer for skoleledere? Hva er begrunnelsene for tilbud om veiledning av nyutdannede lærere? Utfordringer for skoleeier/-leder? En mentor hva er det? Mentorutdanning for

Detaljer

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus

Refleksjonsnotat 1. Et nytt fagområde. Jan Frode Lindsø S898564. Master i IKT-støttet læring. Høgskolen i Oslo og Akershus Refleksjonsnotat 1 Et nytt fagområde Jan Frode Lindsø S898564 Master i IKT-støttet læring Høgskolen i Oslo og Akershus Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Presentasjon av pensumlitteratur... 3 Design og

Detaljer

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE

AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Saksfremlegg Saksnr.: 09/312-1 Arkiv: 410 A2 Sakbeh.: Per Hindenes Sakstittel: REKRUTTERING AV LÆRERE OG FØRSKOLELÆRERE Planlagt behandling: Hovedutvalg for barn og unge Innstilling: ::: &&& Sett inn innstillingen

Detaljer

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg.

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011. Møtedato: 8. desember 2011. Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg. Administrasjonen Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 1. desember 2011 Møtedato: 8. desember 2011 Saksbehandlar: HMS-rådgjevar Andreas Ertesvåg Sak nr: 70/2011 Namn på sak: Verdibasert Hverdag Adm. direktørs

Detaljer

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser

PROGRESJONS DOKUMENT. Barnehagens fagområder. Barns læringsprosesser PROGRESJONS DOKUMENT Barnehagene i SiT jobber ut fra en felles pedagogisk plattform. Den pedagogiske plattformen er beskrevet i barnehagenes årsplaner. Dette dokumentet viser mer detaljer hvordan vi jobber

Detaljer

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen.

FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye å lære av den praktiske erfaringen politifolk gjør seg i hverdagen. 30 LØFT FRAM PRAKTISK POLITIARBEID SYSTEMATISER ERFARINGSLÆRINGEN VERN OM DEN GODE DIALOGEN VERDSETT ENGASJEMENT OG FØLELSER FORSKERENS FORMEL Linda Hoel mener både politikerne og etaten selv, har mye

Detaljer

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning

Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Utkast til forskrift om rammeplan for bachelor barnehagelærerutdanning Fastsatt av Kunnskapsdepartementet xx.xx 2012 med hjemmel i lov om universiteter og høyskoler av 1. april 2005 nr. 15 3-2 annet ledd.

Detaljer

Månadsplan for Hare November

Månadsplan for Hare November Månadsplan for Hare November tlf: 51 78 60 20 VEKE MÅNDAG TYSDAG ONSDAG TORSDAG FREDAG 45 Barn, kropp og berøring 2. 3. 4. 5. 6. «barn, kropp og berøring» 46 Barn, kropp og berøring 9. 10. 11. 12. Åsmund

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Engasjerer fremtidens lærere!

Engasjerer fremtidens lærere! Engasjerer fremtidens lærere! Vi er fremtidens lærerprofesjon, og for å bli godt rustede profesjonsutøvere må vi ha lærerutdanninger av høy kvalitet. Vårt viktigste ansvarsområde er derfor kvaliteten på

Detaljer

Context Questionnaire Sykepleie

Context Questionnaire Sykepleie Context Questionnaire Sykepleie Kjære studenter, På de følgende sider vil du finne noen spørsmål om dine studier og praktiske opplæring. Dette spørreskjemaet inngår som en del av et europeisk utviklings-

Detaljer

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole?

Forskningsrapport. Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Forskningsrapport Hvordan er karakterene og miljøet på en aldersblandet ungdomsskole i forhold til en aldersdelt ungdomsskole? Navn og fødselsdato: Ida Bosch 30.04.94 Hanne Mathisen 23.12.94 Problemstilling:

Detaljer

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER

OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER Søk SKRIV UT SKRIV UT PDF IN ENGLISH OPPLEVELSER UTSTILLINGER BESØK OSS SAMLINGENE FORSKNING TJENESTER HJEM OM MUSEET FOR BARN OG UNGE FOR GRUPPER REISELIVET FOR MEDIA Norsk Folkemuseum /... / Aktuelle

Detaljer

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar».

Skoleforberedelse vil prege det siste halve året. Vi vil derfor arbeide med følgende hovedmål: «Bli skole klar». Halvårsplan Barna er inne i deres siste halve barnehage år. Vi går nå en spennende vår i møte. Halvårsplanen vil gjelde fra 1. Februar til barna begynner på skolen. Vi er 18 barn, 3 voksne og 2 ekstraressurser

Detaljer

«Motivasjon, mestring og muligheiter»

«Motivasjon, mestring og muligheiter» «Motivasjon, mestring og muligheiter» Korleis kan vi saman og kvar for oss auke lærelysta og heve kompetansen hjå våre elevar? Program 23.11.12 09.00 Åpning og velkommen v/ Svein Heggheim Status på NyGIV

Detaljer

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål!

LÆRER: For en smart gutt! Tenk at du bare er 12 år og kan stille så kloke spørsmål! Jesus som tolvåring i tempelet Lukas 2, 41-52 Alternativ 1: Rollespill/ dramatisering Sted: Nasaret (plakat) og Jerusalem (plakat) Roller: Forteller/ leder Jesus Josef Maria Familie Venner Lærer FORTELLER:

Detaljer

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no

Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3. www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform på 1, 2, 3 www.utdanningsforbundet.no Lærerprofesjonens etiske plattform I perioden 2010 2012 arbeidet Utdanningsforbundet for å utvikle et felles uttrykk for lærerprofesjonens

Detaljer

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane

Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pedagogikk som behandling? Ein del av behandlingstilbodet til pasientane Pasientopplæring? Pasientrettigheitslova; rettigheiter Spesialisthelsetenestelova; plikter Helsepersonell lova; plikter Kva er pedagogikk?

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen

RAPPORT. Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen RAPPORT Veilederutdanning av mentorer for nyutdannede lærere - forslag til rammer for utdanningen Studiet skal kvalifisere lærere til å utøve veiledningsoppgaver for nytilsatte nyutdannende lærere i barnehage,

Detaljer

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest

Motivasjonen, interessen, viljen og gleden over å studere var optimal. I tillegg hadde jeg tenkt gjennom ulike studieteknikker og lest Velkommen! Som liten gutt var jeg et skolelys, men allerede før jeg begynte på videregående, var min interesse for enkelte fag blitt mindre. Da motivasjonen forsvant, merket jeg også hvilke dramatiske

Detaljer

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA

NAMNET. Av Jon Fosse GUTEN JENTA NAMNET Av Jon Fosse Handlinga følger eit ungt par som dreg heim til hennar foreldre. Jenta er høggravid og dei manglar bustad. Det er eit drama om kor vanskeleg det er å forstå kvarandre og om lengselen

Detaljer

Utrykt vedlegg til rapporten

Utrykt vedlegg til rapporten SINTEF Teknologi og samfunn Postadresse: Postboks 4760 Sluppen 7465 Trondheim Sentralbord: 73593000 Telefaks: 73591299 ts@sintef.no www.sintef.no Foretaksregister: NO 948007029 MVA Utrykt vedlegg til rapporten

Detaljer

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - -

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) 51,3% 39,6% 6,4% - - Utvalg År Prikket Sist oppdatert Goa skole - 5. trinn - 6. trinn - 7. trinn - 8. trinn - 9. trinn - 10. trinn (Høst 2014) Høst 2014 08.12.2014 Elevundersøkelsen Symbolet (-) betyr at resultatet er skjult,

Detaljer