Vurderingspraksis i møte med minoritetsspråklige elever: Dilemma og motstand. Frédérique Brossard Børhaug NLA Høgskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurderingspraksis i møte med minoritetsspråklige elever: Dilemma og motstand. Frédérique Brossard Børhaug NLA Høgskolen 22.10.2012"

Transkript

1 Vurderingspraksis i møte med minoritetsspråklige elever: Dilemma og motstand Frédérique Brossard Børhaug NLA Høgskolen

2 Program for i dag 1. Vurderingsregime i bredere kontekst: Hvorfor er vurdering blitt så viktig i vårt samfunn? 2. Verdifull eller kontroversiell morsmålsundervisning i norsk utdanningskontekst? 3. Nåværende vurderingspraksis av minoritetsspråklige elever i grunnskolen 4. Vurdering av minoritetselevers norskspråklige kunnskaper i videregående skole 5. Konklusjon: Vurderingshegemoni i møte med minoritetsspråklige elevene: Noen dilemmaer - og behov for motstand? 2

3 Vurderingsregime i bredere kontekst: Hvorfor er vurdering blitt så viktig i vårt samfunn? En omfattende diskurs om kunnskap og økonomi Nyliberalisme, globalisering, konkurranse, teknologisk innovasjon, konsum, byråkratisering New Public Management, også i skolen: Skolen blir ansett som et instrument for å skape mer produktivitet/vekst, bruk av kvantitativ tenkning for å heve kvalitet, mer lokal frihet og mer kontroll, nasjonal styring skjer gjennom mange nasjonale og internasjonale tester/evalueringer. The Directorate is responsible for coordinating many international studies. The most well known of these is PISA, but Norway participates in a large number of surveys. These show the competence of Norwegian pupils and teachers in selected areas, compared with those of other countries. The studies provide valuable feedback, and have had major significance for the public debate on the Norwegian school. (http://www.udir.no/stottemeny/english/a-brief-introduction-to-the- Norwegian-Directorate-for-Education-and-Training/) 3

4 Vurderingsregime i bredere kontekst: Hvorfor er vurdering blitt så viktig i vårt samfunn? Hva er det vi forventer når vi evaluerer? Er vi opptatt av at eleven skal reprodusere en gitt kunnskap, ferdighet og holdning? Vi møter en «evalueringsdiktatur» sier P. Meirieu, en fransk pedagog (2007). Han minner oss om at den enkeltes nederlag bare får verdi i lys av de andres suksess. (2007) Skal skolens virksomhet bli bestemt av kvantifiserbare resultater eller bli bestemt av demokratiske verdier og kvalitative prosjekter? Skal skolen bare kvalifisere eller også sosialisere, danne Barnets læring kan ikke bli forstått som en vareproduksjon, og skolens virksomhet som handelsvare. Menneskets emansipasjon forutsetter frihet, rom for oppfinnsomhet og evnen til skape gode verdier og handlinger. 4

5 Vurderingsregime i bredere kontekst: Hvorfor er vurdering blitt så viktig i vårt samfunn? Human capital theory (Becker (1964), Schultz (1963), Psacharopoulos (1973) som har (hatt) store politiske konsekvenser «Education has an important economic value [ ] schooling assists growth, and a major social obligation is thus to increase access to schooling so as to facilitate this very growth» (Unterhalter 2009, s. 212) Et konkret eksempel fra den generelle delen i LK06: «Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. Den må utvikle de evner som trengs for spesialiserte oppgaver, og gi en generell kompetanse som er bred nok for omspesialisering senere i livet. Opplæringen må både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid.» (http://www.udir.no/upload/larerplaner/generell_del/generell_del_lar eplanen_bm.pdf?epslanguage=no: 2) 5

6 Skolen for mer demokrati og sosial rettferd: Et eksempel ved Human Development and Capability Approach Utvikling av Human Development and Capability Approach, f.eks. i Unesco sitt arbeid om education som er alternativ til human capital theory. «Seen from the perspective of the human development and capability approach, the value of an economy does not lie in economic growth but in its capacity to provide opportunities to provide human flourishing, i.e. for each human being to live a life he has reason to choose and value.» (Unterhalter 2009, s. 212) 6

7 Verdifull eller kontroversiell morsmålsundervisning i norsk utdanningskontekst? Fra M87 til LK06 M87 hevdet om morsmål for språklige minoriteter følgende: «Fagplanen i morsmål tar utgangspunkt i behovet for godt tilrettelagt undervisning i morsmål for alle elever og er nær knyttet til målsettingen om funksjonell tospråklighet. Barn som vokser opp i en tospråklig livssituasjon, har behov for å utvikle begge språkene gjennom skolegangen og bruke dem gjennom livet. [ ] Et godt utviklet morsmål er en viktig forutsetning for allsidig og harmonisk utvikling. Faget skal gi barn som tilhører språklige minoriteter, mulighet til å lære, bevare og utvikle sitt eget språk og bruke det som redskap for å tilegne seg kunnskaper. [ ] Utviklingen av morsmålet danner også grunnlaget for utviklingen av norsk som andrespråk, og dermed for funksjonell tospråklighet. Dette er en forutsetning for aktiv deltakelse både i majoritetssamfunnet og i minoritetsgruppen.» (http://www.nb.no/utlevering/nb/7daa603c8ec0902f1b1b060a1c1a2c 8f#, s. 181) 7

8 Verdifull eller kontroversiell morsmålsundervisning i norsk utdanningskontekst? Fra M87 til LK06 LK 06 stadfester angående morsmål for språklige minoriteter følgende: Viktige stikkord: Å fremme tilpasset opplæring, Skolen velger om morsmålsopplæring skal være en del av den særskilte norskopplæringen, Etter Opplæringslovens 2-8 (grunnskolen) og 3-12 (videregående opplæring) rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. En overgangsplan som er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Kartleggingsbehov: Før opplæringen starter, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte elev. Hovedformålet med opplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket. Interkulturell forståelse og utvikling av språklig selvtillit og trygghet. Utvikling av en tospråklig identitet og et sammenliknende perspektiv på norsk og morsmål. Opplæringen skal videre bidra til utvikling av gode læringsstrategier og innsikt i egen språklæring. 8

9 Prosessen mot LK06 Hvorfor en slik endring? Økonomiens betydning og praktiske årsaker i organisering av morsmålsundervisning og tospråklig opplæring (for eksempel i Ot.prp. Nr 55 ( ) Men er det alt? Bruk av politiske argumenter i denne debatten I NOU (1995: 12) angående lovfestet rett til morsmålsundervisningen: «Et annet mindretall bestående av representanten for Oslo kommune, mener at undervisningen av språklige minoriteter bør bygge på en tospråklig overgangsmodell. Rett til morsmålsundervisning er et nasjonalt innvandringspolitisk spørsmål mer enn et pedagogisk spørsmål. Representanten vil derfor ikke ta stilling til dette spørsmålet.» (http://www.regjeringen.no/rpub/nou/ /012/pdfa/nou DDDPDFA.pdf, s. 51) Andre begreper brukt av politiske partier: snillisme(ap), innvandringsregnskap (FRP) 9

10 Forts. Ulike Stortingsmeldinger tar et annet synspunkt enn flertallet i NOU(1995:12) gjorde. Hele utviklingen er godt dokumentert i NOU (2010:7) (http://www.regjeringen.no/pages/ /pdfs/nou dd DPDFS.pdf, s ). Fra faglige grunner som blir formidlet i NOU 1995:12 (kreativ kraft, tospråklighet som kognitiv tilleggsgevinst, mer effektiv tospråklig opplæring som fremmer bedre skolemestring, kompetente språkbrukere) blir ideologiske argumenter (i tråd med kostnadseffektivitet og assimileringstankegang) brukt i de senere dokumentene (overgangsordning er hensiktsmessig, skolens ansvar vs. familiens, morsmål som verktøy, morsmålsundervisning skal ikke skje på bekostning av annen opplæring, ønske om fleksibilitet, kartlegging fra skoleåret ). Et naturlig fenomen og vanlig situasjon blir gjort om til et problem. Bruk også spesialpedagogikk og PTT tester (diagnostisering). 10

11 Fra M87 til LK06 Øzerk konkluderer med: På denne bakgrunn kan man si at med hensyn til tospråklighetsmålsetning, og når det gjelder mulighet til å etablere kortvarige tospråklige opplæringsmodeller, representerer 1990-årenes utdanningspolitikk et paradigmeskift. Dette skiftet innebærer bl.a. følgende: En systematisk motstand fra beslutningstakere mot opplæring i morsmål for elever fra språklige minoriteter. En systematisk motstand mot å gjøre tospråklig opplæring for språklige minoriteter til en del av den ordinære skolepolitikken i landet. (Øzerk 2006, s. 61) 11

12 Hva sier forskningen om tospråklig opplæring? Øzerks modell (2005): Solid-byggverk-metaforen Sveitserost-metaforen 12

13 13

14 14

15 Funksjonell tospråklighet En prototypisk tospråklig person (et medlem som har de fleste trekkene som oppfattes typisk for kategorien) kan vi si om en person som: behersker to språk på relativt høyt ferdighetsnivå bruker begge språkene til daglig bruker begge språkene til alle formål som er relevante for alder og livssituasjon har en positiv holdning til begge språkene identifiserer seg med begge språkene og identifiseres med begge språkene av andre. For mange av dem som vi i ulike sammenhenger vil regne som tospråklige, er det ett eller flere av disse kjennetegnene som ikke helt passer. Og én og samme person kan ha alle egenskapene i en periode i livet, men ikke i andre. (Engen og Kulbrandstad 2004, s. 63) 15

16 For å oppnå funksjonell tospråklighet Tospråklig opplæring innebærer i praksis: opplæring i morsmålet (for eks. arabisk for et minoritetsbarn i morsmålsundervisningen) opplæring i andrespråket (norsk i Norge) fagopplæring på begge språk (opplæring i matte, naturfag og andre fag vil foregå på flere språk (for eks. urdu og norsk når elevene ikke kan godt nok norsk for å kunne følge fagopplæringen kun på norsk). 16

17 Nåværende vurderingspraksis av minoritetsspråklige elever i grunnskolen Øzerk (2010) vurderer situasjonen som en stigmatiserende, ufaglig, uetisk, dysfunksjonell og problemfylt ordning på bakgrunn av: Ingen minoritetsspråklig elev kan tildeles ekstra støtte dersom skolen ikke kartlegger hans/hennes nivå og definerer vedkommende som svak i norsk. Ingen minoritetsspråklig elev kan tildeles støtte dersom det ikke fattes et enkelt vedtak som er i samsvar med forvaltningsloven og opplæringsloven. Foreldrene må gi sitt samtykke til særskilt norsk for å ha morsmålsundervisning. Foreldrene må akseptere at barnet får gr. norsk i egen gruppe for å få morsmålsundervisning. Når eleven defineres som flink, mister eleven opplæring i morsmålet. Lærerens elev mister da jobben. Dette hele ressursordningen etter paragraf 2-8 og rundskriv baserer seg på at en dokumenterer elevens svakhet i norsk. Funksjonelt tospråklige elever har ikke rett til opplæring i morsmål. Minoritetselever begynner på skolen og møter ikke bare lærere, men også juridiske skjemaer og kartleggere! Kartlegging og stigmatisering begynner ganske tidlig og tar aldri slutt. 17

18 Forts. Øzerk (2008 og 2010) konkluderer med at det er en stor kartleggingsinstrumentalisme, teknisk rasjonalisme på bekostning av faglige argumenter, og stor proseduralisme. Kartlegging får en sterk juridisk status ettersom ressurstildeling og rettigheter blir koplet til kartlegging. Behov for enkeltvedtak, stor byråkratisering og kontroll. «Feltet opplæringen av språklige minoriteter havnet i uføre med Opplæringslovens 2-8. Paragrafen mangler profesjonell logikk og innsikt. Karleggingsinstrumentalisme og klientifisering har tatt fullstendig over. Hvis vi fortsetter med dagens lovverk og praksiser, risikerer rektorer og skoleeiere å møte rettsaker. Løsningen er dermed ikke å rope etter flere kartleggings- og testingsinstrumenter som juridiske redskaper. Opprettelsen av et slikt regime vil snart skape et stort marked for advokater som kan pedagogikk. Feltet omfatter mange utfordringer, men dagens 2-8 bidrar ikke til den nødvendige pedagogiske kvalitetshevingen på skolene. Paragrafen skaper bare problemer.» «Erfaringer og forskning fra feltet siden 1970-årene gir oss grunnlag til å utvikle en bedre og mer skole- og elevvennlig statstilskuddsordning enn dagens. Det trengs en politisk vilje, faglig innsikt og empati.» (http://www.utdanningsnytt.no/4/meny-a/meninger/innspill/ble- Stortinget-fort-bak-lyset/) 18

19 3-12. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Fylkeskommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette. Føyd til med lov 20 juni 2008 nr. 48 (ikr. 1 aug 2008, etter res. 20 juni 2008 nr. 621), endra med lover 19 juni 2009 nr. 94 (ikr. 1 aug 2009, etter res. 19 juni 2009 nr. 675), 22 juni 2012 nr. 53 (ikr. 1 aug 2012, etter res. 22 juni 2012 nr. 582). Hentet fra: 19

20 Vurdering av minoritetselevers norskspråklige kunnskaper i videregående skole Hvis vi tenker at vurdering skal føre til mer demokrati, og gi mer reelle muligheter for den enkelte eleven, hvordan kunne/burde dagens ordning se ut? Innspill og diskusjon i plenum 20

21 Vurderingshegemoni i møte med minoritetsspråklige elevene: Noen dilemmaer - og behov for motstand? «Résister, c est créer. Créer, c est résister» (Hessel 2010, s. ). Boken er oversatt på norsk: Bli sint! (2011). Å undervise, det er å motstå (Postman 1981) Meirieu har skrevet en bok som heter: Pédagogie: le devoir de résister (2007). Han sier at pedagogikk må være «en autoritet som autoriserer». 21

22 Elevvurdering som demokratisk anliggende Morsmålet må få egen verdi ved siden av norsk og samisk i nasjonens danningsprosjekt. Interkulturell læring handler om å lære av hverandre, om hverandre og for hverandre. Å frigjøre krefter i opplæringsprosessen, å få fram den enkeltes potensiale. Et mer egalitært demokrati er et demokrati bestående av funksjonelt flerspråklige mennesker! 22

23 Behov for kvalifisert motstand Foros og Vetlesen (2012) argumenterer for behovet for kvalifisert mostand: oppdragelse og dannelse må inneholde en kime til opprør, til motstand slik at vi hjelper unge til stå imot ytre press, til å bli trygge på seg selv til å ha integritet. De betrakter autonomi som et begrep som blitt kidnappet av nyliberal ideologi og er blitt glidemiddel i maktens diktat om tilpasning tilpasning til endringer det ikke ønskes at individet skal stille spørsmål ved. (s. 258). Å utvikle etisk mostand: å bekjempe avmaktens optimisme som gir falsk tro om fremtiden, men utvikle provokativ pessimisme. Det går ikke ut på å skape mer resignasjon eller depresjon, men å vite hva det reelle problemet er, peke på den enkeltes ansvar og institusjonenes/fellesskapets ansvar. Hva er pedagogenes rolle? 23

24 Dannelse som kime til opprør og til motstand Motstand må ikke bli et mål i seg selv, men det er vanskelig å si konkret hva slags innhold det skal ha og hvordan det skal utføres. For å skape konstruktiv motstand og ønskelige endringer, må dette springe ut av refleksjon og samfunnsengasjement, ikke desperasjon. Og det trengs et minimum av tillit til voksne som fungerer som modeller for de unge. Integritet og mot er nødvendige dyder. (Foros og Vetelsen 2012) 24

25 I hvilken grad kan/bør økonomien styre våre handlinger? Patricio S. Salomón skriver i en kronikk publisert i Bergens Tidende tirsdag 18. november 1997 at: Markedsøkonomi er blitt et slags vesen som tilsynelatende eksisterer objektivt og omnipotent. Alle skal en eller en annen gang støte på dette, forholde seg til det og de fleste av oss ikke kunne påvirke dets atferd. [ ] Skal mennesker gå rundt med en prislapp på seg? Hvor mye koster du? Blir budsjetter viktigere enn mennesker budsjettene eksisterer for? Vil dette gi uttrykk for at vi ikke har råd til å bry oss om hverandre? 25

26 Kvalifisert motstand som konstruktiv og åpen motstand Modstand handler om at skabe et fundament, som en bedre verden kan vokse frem af. Aldri som en blind troskab overfor en position heller ikke i opposition, hvilket meget modstand fejlaktig reduceres til. Snarere en konstant blottelse. Ingen forbedring finer sted uden denne blottelse, der kræver stort mod. Al udvikling sker i kraft af en blottelse. En åbenhed overfor det, som ikke er en selv, det ukendte, det fremmede. Det vi ikke umiddelbart kan forstå, men vil forstå. Fordi det ukendte og fremmede måske kan vise sig at skabe et bedre fundament, et tredje sted, hvorfra kommende generasjoner kan skabe ny livsglede (Janning sitert i Foros og Vetlesen 2012, s. 261). 26

27 Noen referanser som ble nevnt i løpet av denne presentasjon Engen, T. O. og Kulbranstad, L. A. (2004). Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Foros P. B. og Vetlesen a.-j. (2012). Angsten for oppdragelsen: Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Oslo: Universitetsforlaget. NOU (2010:7). Mangfold og mestring: Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2010/nou html?id=606151) Unterhalter, E (2009). Education. I: Séverine Deneulin og Lila Shahani (red.), An introduction to human development: Freedom and agency. London: Earthscan. Unneland Rudjord A. K. (2012). Så flink du er! Om anerkjennelse og vurdering. I: Ruth Ingrid Skoglund og Ingvild Åmot (red.), Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Øzerk, K. (2005). Enten eller... Polariseringstendenser blant språklige minoriteters læringsutbytte. Spesialpedagogikk, 5, s Øzerk, K. (2006). Tospråklig opplæring: Utdanningspolitiske og pedagogiske perspektiver. Vallset: Opplandske Bokforlag. Øzerk, K. (2010). Ble Stortinget ført bak lyset? Hentet fra 27

28 Takk for oppmerksomhet! 28

Minoritetsspråklige barn - tospråklig opplæring, morsmål og innføringstilbud. Dialogkonferanse Kompetanse for mangfold Nordland 8.

Minoritetsspråklige barn - tospråklig opplæring, morsmål og innføringstilbud. Dialogkonferanse Kompetanse for mangfold Nordland 8. Minoritetsspråklige barn - tospråklig opplæring, morsmål og innføringstilbud Dialogkonferanse Kompetanse for mangfold Nordland 8. juni 2016 Tospråklig fagopplæring Den innledende kartleggingen av elever

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Opplæringsloven 2-8 og 3-12 UiN 24. september 2015

Kompetanse for mangfold. Opplæringsloven 2-8 og 3-12 UiN 24. september 2015 Kompetanse for mangfold Opplæringsloven 2-8 og 3-12 UiN 24. september 2015 Mål for økta Kjenne innholdet i 2-8 og 3-12 mm. Vite hva man skal gjøre når man får elever med minoritetsspråklig bakgrunn Før

Detaljer

Breidablik læringssenter. Avdelingen for tospråklige lærere

Breidablik læringssenter. Avdelingen for tospråklige lærere Breidablik læringssenter Avdelingen for tospråklige lærere 18.11.2013 informasjon fra Haugesund kommune 1 Fakta om avdelingen To hovedområder Morsmålsopplæring 2-8 Tospråklig fagopplæring 2-8 Totalt 317

Detaljer

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Prinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune

Prinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune Prinsipper for organisering og opplæring av flerspråklige elever i grunnskolen i Sarpsborg kommune På bakgrunn av bestilling i HP 2013-2016 ble en arbeidsgruppe oppnevnt av kommunesjefen for å vurdere

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Flerspråklige barn og unge

Flerspråklige barn og unge Flerspråklige barn og unge Det er behov for en samlet plan og oversikt over kommunens opplæring etter oppl 2.8 Lokal skole og særskilt norskopplæring etter 2.8 4 mottaksklasser tospråklig fagopplæring

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

Intern korrespondanse

Intern korrespondanse BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Intern korrespondanse Saksnr.: 201214942-6 Saksbehandler: LIGA Emnekode: BYST 2352 Til: Fra: Bystyrets kontor Byrådet Dato: 14. november 2012 Svar på

Detaljer

Møte 9.februar Miniseminar for Oppvekstkomitéen

Møte 9.februar Miniseminar for Oppvekstkomitéen Møte 9.februar 2012 Miniseminar for Oppvekstkomitéen Lokale utfordringer og ønsket utvikling av opplæringstilbudet for målgruppen Presentasjon BRI + FB Bakgrunn og hjemmel for opplæring for denne gruppen

Detaljer

Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Skoleåret

Særskilt språkopplæring for elever fra språklige minoriteter. Skoleåret BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Rundskriv Rundskriv nr.: 23/2014 Dato: 4. april 2014 Saksnr.: 201400012-23 Saksbehandler: FLBU Emnekode: ESARK-20 Til administrasjonene Særskilt språkopplæring

Detaljer

Nasjonal senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

Nasjonal senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nasjonal senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Saleh Mousavi 1 NAFO skal bistå målgruppene i å gi førskolebarn, elever og lærlinger fra språklige minoriteter bedre kunnskaper, økt mestring og motivasjon

Detaljer

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 0 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 1 Innhald Innleiing... 3 Mål for særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Detaljer

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011

Høgskolen i Oslo. Oslo 6. mai 2011 Høgskolen i Oslo Oslo 6. mai 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder om minoritetsspråklige elevers og voksnes rettigheter (2009) Rundskriv Udir-4-2009 Rett til inntak til videregående opplæring

Detaljer

Videregående opplæring. Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13

Videregående opplæring. Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13 Videregående opplæring Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13 VEILEDER Til utfylling av mal for vedtak om særskilt språkopplæring Når det tas stilling til elevens rett til særskilt språkopplæring

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene!

Klart det kan bli klart i kommunene! Klart det kan bli klart i kommunene! Erfaringer fra kommunalt klarspråkarbeid Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med Forum for offentlig service og Kommunik 4 piloter 6 kommuner: Bodø,

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

TILSYNSRAPPORT. Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever. Tilsyn med Vadsø kommune

TILSYNSRAPPORT. Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever. Tilsyn med Vadsø kommune FYLKESMANNEN I FINNMARK Oppvekst- og utdanningsavdelingen FINNMÁRKKU FYLKKAMÁNNI Bajásšaddan- ja oahpahusossodat TILSYNSRAPPORT Særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever Tilsyn med Vadsø kommune

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

Modige møter på veien - i jakten på dømmekraft

Modige møter på veien - i jakten på dømmekraft Modige møter på veien - i jakten på dømmekraft 1 Modige møter er etikkarbeidets forutsetning. Mot til motstand Den danske filosof og økonom Finn Janning sier (2009) Motstand handler om at skabe et fundament,

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film!

Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film! Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med FOS og Kommunik 4 piloter: 6 kommuner: Bodø, Stavanger, Kongsberg, Tønsberg, Fredrikstad og Sarpsborg 4

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR Forskrift til opplæringslova & inntak Forskrifta til opplæringslova kap.6 regulerer inntak for alle elevar 6-9: Generelle vilkår for inntak til vidaregåande

Detaljer

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER

UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER UTDRAG AV VEILEDER I FAGET GRUNNLEGGENDE NORSK FOR ELEVER FRA SPRÅKLIGE MINORITETER Læreplan i grunnleggende norsk Opplæringen etter læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter skal fremme

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskole.

Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskole. 1 Til skolene Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskole. Viser til brev sendt til skolene 15. april 2011 1 angående innføring av nye rutiner om mottak av nyankomne elever til

Detaljer

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk?

Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk? Hvilke utfordringer ser vi med dagens regelverk? seniorrådgiver Bente Thori-Aamot Høgskolen i Oslo og Akershus 17. april 2012 Disposisjon NOU 2010:7 Mangfold og mestring Generelle rettigheter Særskilt

Detaljer

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Fastsatt 02.07.07, endret 06.08.07 LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen

Detaljer

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Læreplaner for språklige minoriteter GRUNNSKOLEN: 1974: Norsk som fremmedspråk 1987: Norsk som andrespråk. Morsmål 1997 (98): Norsk som andrespråk (overgangsfag

Detaljer

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder

Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Det juridiske aspektet og rettigheter for sent ankomne minoritetsspråkliges elever i ungdomsalder Susanne M. Hammernes seniorrådgiver Fylkesmannen i Vestfold Porsgrunn 11. februar 2014 Definisjoner Minoritetsspråklige

Detaljer

Fylkesmannen i Vest-Agder Utdanningsavdelingen. Tilsyn våren 2014 ENDELIG TILSYNSRAPPORT

Fylkesmannen i Vest-Agder Utdanningsavdelingen. Tilsyn våren 2014 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Fylkesmannen i Vest-Agder Utdanningsavdelingen Tilsyn våren 2014 ENDELIG TILSYNSRAPPORT Kommunens system for å oppfylle elevers rett til særskilt språkopplæring Søgne kommune KONTAKTPERSON I KOMMUNEN:

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Lasted ned fra morsmål.org Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn med særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i grunnskolen skoleåret 2009/10 Ålesund kommune Sak:

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Rundskriv HORDALAND FYLKESKOMMUNE kxi&iii 1. Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Private skoler med godkjenning etter privatskoleloven 1 p^ Private grunnskoler med

Detaljer

Særskilt språkopplæring hva i all verden er det? Og hva gjøres med det på Varden ungdomsskole?

Særskilt språkopplæring hva i all verden er det? Og hva gjøres med det på Varden ungdomsskole? Særskilt språkopplæring hva i all verden er det? Og hva gjøres med det på Varden ungdomsskole? Særskilt språkopplæring hva er det? Et tredelt begrep: Felles at eleven har rett til særskilt språkopplæring

Detaljer

jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som nasjonale minoriteter og (St.meld. nr. 15 (2000-2001)

jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som nasjonale minoriteter og (St.meld. nr. 15 (2000-2001) Meral Øzerk Seniorrådgiver Elisabeth Mikkelsen Seksjonsleder Det flerkulturelle samfunnet inkluderer nordmenn som majoritetssamfunn samer som urfolk, jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som

Detaljer

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Saksfremlegg Saksnr.: 09/246-4 Arkiv: 150 A Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: UNDERVISNINGSTILBUD TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Planlagt behandling: Hovedutvalget for Barn og

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter

Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Læreplan i morsmål for språklige minoriteter Gjelder fra 01.08.2007 http://www.udir.no/kl06/nor8-01 Formål Læreplanen i morsmål for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående

Detaljer

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege

Detaljer

Den flerkulturelle skolen

Den flerkulturelle skolen Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter Lover og regelverk Læreplaner med veiledninger Kartleggingsverktøy Læringsressurser Idehefte til arbeid med språklig mangfold Innledning

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar

Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar Plan for mottak, språkopplæring og integrering av framandspråklege elevar for Bø kommune 2015-2018 Lovverk og referansar Opplæringslova Føremålet med planen Rutinane skal legge til rette for fagleg og

Detaljer

Rutine 9 Skole - Enkeltvedtak særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever - opplæringsloven 2-8

Rutine 9 Skole - Enkeltvedtak særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever - opplæringsloven 2-8 Godkjent av Dahle, Odd Henry Godkjent dato 01.12.2010 Revideres av Bakkevig, Lisbeth Varsel neste revisjon [Varsel neste revisjon] Rutine Utskriftsdato 11.08.2015 Rutine 9 Skole - Enkeltvedtak særskilt

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER En oversikt over søknadsskjema, rapportskjema, tidsfrister, etc.

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER En oversikt over søknadsskjema, rapportskjema, tidsfrister, etc. MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER En oversikt over søknadsskjema, rapportskjema, tidsfrister, etc. FRISTER: Informasjon: Hvem har rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring.

Detaljer

Utfordringer og muligheter

Utfordringer og muligheter KARTLEGGING Utfordringer og muligheter Lisbeth Flatraaker Høgskolelektor 1 MITT FAGLIGE UTGANGSPUNKT Vurdering for utvikling og læring To og flerspråklighetsfenomenets kompleksitet Faglig og etisk dømmekraft

Detaljer

Språk sprenger grenser

Språk sprenger grenser Språk sprenger grenser Av Øystein Djupedal God norskopplæring er avgjørende for at minoritetsspråklige barn skal lykkes i det norske samfunnet og finne en trygg plass i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig

Detaljer

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag

Hva står i loven? Ragnhild Sperstad Lyng, Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Hva står i loven? 1 Regelverk Utviklingsarbeid KVALITETSUTVIKLING 2 Hva er tilsyn? Lovlighetskontroll Dypdykk i en/noen bestemmelser Fra paragraf til rettslige krav Å undersøke praksis Tilsyn eller veiledning?

Detaljer

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder:

Byrådssak 462/10. Dato: 6. september Byrådet. Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring SARK Hva saken gjelder: Dato: 6. september 2010 Byrådssak 462/10 Byrådet Høringsuttalelse NOU 2010:7 Mangfold og mestring LIGA SARK-03-201001730-37 Hva saken gjelder: Utvalget for gjennomgang av opplæringstilbudet til minoritetsspråklige

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

Skolesystemet i Norge

Skolesystemet i Norge Skolesystemet i Norge Barnehage Barneskole Ungdomsskole Videregående skole 0-6 år Frivillig Egenbetal ing 1.-7.klasse 6-13 år Muntlig vurdering 1.-4.klasse - Rett til gratis leksehjelp - Skolefritidsordning

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

Detaljer

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom Våre saksbehandlere: Hilde Austad og Kristin Holma Andersen RUNDSKRIV - UDIR 7-2009 DATO: 29.06.2009 Kommuner Fylkeskommuner Statlige skoler Fylkesmenn Erstatter rundskriv Udir-6-2008 Rett til videregående

Detaljer

Felles nasjonalt tilsyn

Felles nasjonalt tilsyn Felles nasjonalt tilsyn 2014-2017 Bakgrunn for tilsynet Kvalitet i skolen Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkene fører tilsyn med det samme temaet. Perioden er 2014-2017. Utdanningsdirektoratet

Detaljer

Særskilt språkopplæring

Særskilt språkopplæring Særskilt språkopplæring Hva mener lærere i grunnleggende norsk i Stavanger kommune om dagens praksis overfor minoritetsspråklige elever? Elisabeth Fjermedal Masteravhandling i pedagogikk med vekt på spesialpedagogikk

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling.

Forvaltningskompetanse (saksbehandling) forts. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Generelle regler om enkeltvedtak. Forhåndsvarsling. Rektor skal: varsle elevene og foreldrene før arbeidet med å fatte et enkeltvedtak igangsettes sørge for at elevene og foreldrene får mulighet til å

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oppvekst og utdanningsavdelinga TILSYNSRAPPORT

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oppvekst og utdanningsavdelinga TILSYNSRAPPORT Lastet ned fra morsmål.org Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oppvekst og utdanningsavdelinga TILSYNSRAPPORT Tilsyn med særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i grunnskolen skoleåret 2009/10

Detaljer

Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring. Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud

Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring. Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud Grunnskoleopplæring Opplæringsloven 2-1 andre ledd: «Retten til grunnskoleopplæring gjeld

Detaljer

Flerspråklig pedagogisk praksis

Flerspråklig pedagogisk praksis Flerspråklig pedagogisk praksis Innlegg på Nasjonal Tema Morsmål konferanse, Trondheim, 28.- 29. november 2013. Rica Nidelven Hoell. Bilde 1. Flerspråklig pedagogisk praksis. Flerspråklig pedagogisk kompetanse.

Detaljer

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring NAFOs skoleeiernettverk Larvik 13. mai 2014 Marianne Grødum og Trine Hauger i Oslo Språkbroen - en ressurs

Detaljer

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat

ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat ELEVENS LÆRINGSMILJØ og skolens brede mandat Frode Restad 31.10.2013 FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle

Detaljer

PLAN FOR FLYKTNINGARBEID I AREMARK KOMMUNE

PLAN FOR FLYKTNINGARBEID I AREMARK KOMMUNE PLAN FOR FLYKTNINGARBEID I AREMARK KOMMUNE 1.0 Innledning Dette er første plan for bosetting og integrering av flyktninger i Aremark kommune. Denne planen tar for seg grunnlag for bosettings- og integreringsarbeid,

Detaljer

"Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon?

Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Avdeling for PPT og spesialskoler "Kvalitet og effektivitet i det sakkyndige arbeidet - en oppnåelig kombinasjon? Walter Frøyen Oslo Oslo er fylke og Oslo er kommune Vugge til grav 188 opplæringssteder

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- SKOLEEIERNETTVERK UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 10. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet

Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole. Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Fremtidens skole Fornyelse av fag og kompetanser i norsk skole Gøteborg 21. november Hege Nilssen Direktør, Utdanningsdirektoratet Innhold i presentasjonen Hovedkonklusjoner fra utvalgsarbeidet Begrunnelser

Detaljer

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering.

Forståelse for kompetansebegrepet må ligge til grunn for arbeidet med læreplaner og vurdering. Å forstå kompetanse Med Kunnskapsløftet ble det innført kompetansebaserte læreplaner i fag. Det vil si at læreplanene beskriver den kompetansen eleven skal tilegne seg i faget. Å forstå hva kompetanse

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

Tospråklig fagopplæring - Hva, hvorfor, hvordan? Høgskolen i Nord-Trøndelag, 1.april 2014

Tospråklig fagopplæring - Hva, hvorfor, hvordan? Høgskolen i Nord-Trøndelag, 1.april 2014 Tospråklig fagopplæring - Hva, hvorfor, hvordan? Høgskolen i Nord-Trøndelag, 1.april 2014 Foto: Carl-Erik Eriksson Erik Amundsen og Anne Guldberg Hansen, fagledere Saupstad skole, Trondheim kommune Saupstad

Detaljer

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom,

Detaljer

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer:

Temaet for dette tilsynet er elevenes utbytte av opplæringen. Tilsynet er inndelt i tre undertemaer: Hva er FNT? Felles nasjonalt tilsyn vil si at alle fylkesmennene fører tilsyn med det samme temaet Perioden er 2014-2017 Utdanningsdirektoratet har ansvaret for tilsynsopplegget og fylkesmennene gjennomfører

Detaljer

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer

Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer Vedtatt i HOK 07.06.2016 Organisering av tilbud og opplæring til flerspråklige barn og elever i Steinkjer Avdeling for oppvekst Innhold 1. Innledning... 2 2. Begrepsbruk... 2 3. Flerspråklige barns rettigheter

Detaljer

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Historikk om læreplaner og kartlegging Læreplan i norsk som andrespråk 1987-2007 Læreplanreformen Kunnskapsløftet

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD I GRUNNSKOLEN

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD I GRUNNSKOLEN PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD I GRUNNSKOLEN 3. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN

Detaljer

Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven 1 Innledning På bakgrunn bl.a. av regjeringens Soria Moria-erklæring og St.meld.nr.16 (2006-2007) og ingen sto igjen legger Kunnskapsdepartementet

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato:

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Norsk som andrespråk Studiet går over to semestre 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger

Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Pedagogisk institutt Eksamensoppgave i PED3041 Grunnleggende spesialpedagogiske problemstillinger Faglig kontakt under eksamen: Lena Buseth Tlf.: 924 90 778 Eksamensdato: 8.12 2014 Eksamenstid (fra-til):

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN

STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE SKOLEBARN Notat Til : Bystyrekomité for oppvekst og utdanning Fra : Rådmannen Kopi : Vår referanse Arkivkode Sted Dato 08/71-19 033 DRAMMEN 26.02.2008 STATUSRAPPORT FOR SPRÅKKOMPETANSE OG OPPFØLGING AV MINIORITETSSPRÅKLIGE

Detaljer

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning

Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn. Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning Helhetlig oppfølging Nyankomne elever med lite skolebakgrunn Kristin Thorshaug NTNU Samfunnsforskning Hovedmålsetninger Behov for systematisert og økt kunnskap om: 1. Hvordan eksisterende forskning belyser

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Retten til opplæring

Retten til opplæring Retten til opplæring Opplæring Viktig i et moderne kunnskapssamfunn Et offentlig ansvar Grunnlovsfestet ( 109) og FN konvensjonen om økonomiske-, sosiale- og kulturelle rettigheter (ØSK; artikkel 13) Demokrati

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer