Vurderingspraksis i møte med minoritetsspråklige elever: Dilemma og motstand. Frédérique Brossard Børhaug NLA Høgskolen

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Vurderingspraksis i møte med minoritetsspråklige elever: Dilemma og motstand. Frédérique Brossard Børhaug NLA Høgskolen 22.10.2012"

Transkript

1 Vurderingspraksis i møte med minoritetsspråklige elever: Dilemma og motstand Frédérique Brossard Børhaug NLA Høgskolen

2 Program for i dag 1. Vurderingsregime i bredere kontekst: Hvorfor er vurdering blitt så viktig i vårt samfunn? 2. Verdifull eller kontroversiell morsmålsundervisning i norsk utdanningskontekst? 3. Nåværende vurderingspraksis av minoritetsspråklige elever i grunnskolen 4. Vurdering av minoritetselevers norskspråklige kunnskaper i videregående skole 5. Konklusjon: Vurderingshegemoni i møte med minoritetsspråklige elevene: Noen dilemmaer - og behov for motstand? 2

3 Vurderingsregime i bredere kontekst: Hvorfor er vurdering blitt så viktig i vårt samfunn? En omfattende diskurs om kunnskap og økonomi Nyliberalisme, globalisering, konkurranse, teknologisk innovasjon, konsum, byråkratisering New Public Management, også i skolen: Skolen blir ansett som et instrument for å skape mer produktivitet/vekst, bruk av kvantitativ tenkning for å heve kvalitet, mer lokal frihet og mer kontroll, nasjonal styring skjer gjennom mange nasjonale og internasjonale tester/evalueringer. The Directorate is responsible for coordinating many international studies. The most well known of these is PISA, but Norway participates in a large number of surveys. These show the competence of Norwegian pupils and teachers in selected areas, compared with those of other countries. The studies provide valuable feedback, and have had major significance for the public debate on the Norwegian school. (http://www.udir.no/stottemeny/english/a-brief-introduction-to-the- Norwegian-Directorate-for-Education-and-Training/) 3

4 Vurderingsregime i bredere kontekst: Hvorfor er vurdering blitt så viktig i vårt samfunn? Hva er det vi forventer når vi evaluerer? Er vi opptatt av at eleven skal reprodusere en gitt kunnskap, ferdighet og holdning? Vi møter en «evalueringsdiktatur» sier P. Meirieu, en fransk pedagog (2007). Han minner oss om at den enkeltes nederlag bare får verdi i lys av de andres suksess. (2007) Skal skolens virksomhet bli bestemt av kvantifiserbare resultater eller bli bestemt av demokratiske verdier og kvalitative prosjekter? Skal skolen bare kvalifisere eller også sosialisere, danne Barnets læring kan ikke bli forstått som en vareproduksjon, og skolens virksomhet som handelsvare. Menneskets emansipasjon forutsetter frihet, rom for oppfinnsomhet og evnen til skape gode verdier og handlinger. 4

5 Vurderingsregime i bredere kontekst: Hvorfor er vurdering blitt så viktig i vårt samfunn? Human capital theory (Becker (1964), Schultz (1963), Psacharopoulos (1973) som har (hatt) store politiske konsekvenser «Education has an important economic value [ ] schooling assists growth, and a major social obligation is thus to increase access to schooling so as to facilitate this very growth» (Unterhalter 2009, s. 212) Et konkret eksempel fra den generelle delen i LK06: «Opplæringen skal kvalifisere for produktiv innsats i dagens arbeidsliv, og gi grunnlag for senere i livet å kunne gå inn i yrker som ennå ikke er skapt. Den må utvikle de evner som trengs for spesialiserte oppgaver, og gi en generell kompetanse som er bred nok for omspesialisering senere i livet. Opplæringen må både gi adgang til dagens arbeids- og samfunnsliv, og kyndighet til å mestre skiftende omgivelser og en ukjent fremtid.» (http://www.udir.no/upload/larerplaner/generell_del/generell_del_lar eplanen_bm.pdf?epslanguage=no: 2) 5

6 Skolen for mer demokrati og sosial rettferd: Et eksempel ved Human Development and Capability Approach Utvikling av Human Development and Capability Approach, f.eks. i Unesco sitt arbeid om education som er alternativ til human capital theory. «Seen from the perspective of the human development and capability approach, the value of an economy does not lie in economic growth but in its capacity to provide opportunities to provide human flourishing, i.e. for each human being to live a life he has reason to choose and value.» (Unterhalter 2009, s. 212) 6

7 Verdifull eller kontroversiell morsmålsundervisning i norsk utdanningskontekst? Fra M87 til LK06 M87 hevdet om morsmål for språklige minoriteter følgende: «Fagplanen i morsmål tar utgangspunkt i behovet for godt tilrettelagt undervisning i morsmål for alle elever og er nær knyttet til målsettingen om funksjonell tospråklighet. Barn som vokser opp i en tospråklig livssituasjon, har behov for å utvikle begge språkene gjennom skolegangen og bruke dem gjennom livet. [ ] Et godt utviklet morsmål er en viktig forutsetning for allsidig og harmonisk utvikling. Faget skal gi barn som tilhører språklige minoriteter, mulighet til å lære, bevare og utvikle sitt eget språk og bruke det som redskap for å tilegne seg kunnskaper. [ ] Utviklingen av morsmålet danner også grunnlaget for utviklingen av norsk som andrespråk, og dermed for funksjonell tospråklighet. Dette er en forutsetning for aktiv deltakelse både i majoritetssamfunnet og i minoritetsgruppen.» (http://www.nb.no/utlevering/nb/7daa603c8ec0902f1b1b060a1c1a2c 8f#, s. 181) 7

8 Verdifull eller kontroversiell morsmålsundervisning i norsk utdanningskontekst? Fra M87 til LK06 LK 06 stadfester angående morsmål for språklige minoriteter følgende: Viktige stikkord: Å fremme tilpasset opplæring, Skolen velger om morsmålsopplæring skal være en del av den særskilte norskopplæringen, Etter Opplæringslovens 2-8 (grunnskolen) og 3-12 (videregående opplæring) rett til særskilt norskopplæring til de har tilstrekkelig kompetanse til å følge opplæring etter den ordinære læreplanen i norsk. Om nødvendig har slike elever også rett til morsmålsopplæring, tospråklig fagopplæring eller begge deler. En overgangsplan som er nivåbasert, aldersuavhengig og gjelder for elever med ulik alder og erfaringsbakgrunn. Kartleggingsbehov: Før opplæringen starter, må det vurderes og tas standpunkt til hvilket nivå i læreplanen opplæringen skal ta utgangspunkt i for den enkelte elev. Hovedformålet med opplæringen er å styrke elevenes forutsetninger for å beherske det norske språket. Interkulturell forståelse og utvikling av språklig selvtillit og trygghet. Utvikling av en tospråklig identitet og et sammenliknende perspektiv på norsk og morsmål. Opplæringen skal videre bidra til utvikling av gode læringsstrategier og innsikt i egen språklæring. 8

9 Prosessen mot LK06 Hvorfor en slik endring? Økonomiens betydning og praktiske årsaker i organisering av morsmålsundervisning og tospråklig opplæring (for eksempel i Ot.prp. Nr 55 ( ) Men er det alt? Bruk av politiske argumenter i denne debatten I NOU (1995: 12) angående lovfestet rett til morsmålsundervisningen: «Et annet mindretall bestående av representanten for Oslo kommune, mener at undervisningen av språklige minoriteter bør bygge på en tospråklig overgangsmodell. Rett til morsmålsundervisning er et nasjonalt innvandringspolitisk spørsmål mer enn et pedagogisk spørsmål. Representanten vil derfor ikke ta stilling til dette spørsmålet.» (http://www.regjeringen.no/rpub/nou/ /012/pdfa/nou DDDPDFA.pdf, s. 51) Andre begreper brukt av politiske partier: snillisme(ap), innvandringsregnskap (FRP) 9

10 Forts. Ulike Stortingsmeldinger tar et annet synspunkt enn flertallet i NOU(1995:12) gjorde. Hele utviklingen er godt dokumentert i NOU (2010:7) (http://www.regjeringen.no/pages/ /pdfs/nou dd DPDFS.pdf, s ). Fra faglige grunner som blir formidlet i NOU 1995:12 (kreativ kraft, tospråklighet som kognitiv tilleggsgevinst, mer effektiv tospråklig opplæring som fremmer bedre skolemestring, kompetente språkbrukere) blir ideologiske argumenter (i tråd med kostnadseffektivitet og assimileringstankegang) brukt i de senere dokumentene (overgangsordning er hensiktsmessig, skolens ansvar vs. familiens, morsmål som verktøy, morsmålsundervisning skal ikke skje på bekostning av annen opplæring, ønske om fleksibilitet, kartlegging fra skoleåret ). Et naturlig fenomen og vanlig situasjon blir gjort om til et problem. Bruk også spesialpedagogikk og PTT tester (diagnostisering). 10

11 Fra M87 til LK06 Øzerk konkluderer med: På denne bakgrunn kan man si at med hensyn til tospråklighetsmålsetning, og når det gjelder mulighet til å etablere kortvarige tospråklige opplæringsmodeller, representerer 1990-årenes utdanningspolitikk et paradigmeskift. Dette skiftet innebærer bl.a. følgende: En systematisk motstand fra beslutningstakere mot opplæring i morsmål for elever fra språklige minoriteter. En systematisk motstand mot å gjøre tospråklig opplæring for språklige minoriteter til en del av den ordinære skolepolitikken i landet. (Øzerk 2006, s. 61) 11

12 Hva sier forskningen om tospråklig opplæring? Øzerks modell (2005): Solid-byggverk-metaforen Sveitserost-metaforen 12

13 13

14 14

15 Funksjonell tospråklighet En prototypisk tospråklig person (et medlem som har de fleste trekkene som oppfattes typisk for kategorien) kan vi si om en person som: behersker to språk på relativt høyt ferdighetsnivå bruker begge språkene til daglig bruker begge språkene til alle formål som er relevante for alder og livssituasjon har en positiv holdning til begge språkene identifiserer seg med begge språkene og identifiseres med begge språkene av andre. For mange av dem som vi i ulike sammenhenger vil regne som tospråklige, er det ett eller flere av disse kjennetegnene som ikke helt passer. Og én og samme person kan ha alle egenskapene i en periode i livet, men ikke i andre. (Engen og Kulbrandstad 2004, s. 63) 15

16 For å oppnå funksjonell tospråklighet Tospråklig opplæring innebærer i praksis: opplæring i morsmålet (for eks. arabisk for et minoritetsbarn i morsmålsundervisningen) opplæring i andrespråket (norsk i Norge) fagopplæring på begge språk (opplæring i matte, naturfag og andre fag vil foregå på flere språk (for eks. urdu og norsk når elevene ikke kan godt nok norsk for å kunne følge fagopplæringen kun på norsk). 16

17 Nåværende vurderingspraksis av minoritetsspråklige elever i grunnskolen Øzerk (2010) vurderer situasjonen som en stigmatiserende, ufaglig, uetisk, dysfunksjonell og problemfylt ordning på bakgrunn av: Ingen minoritetsspråklig elev kan tildeles ekstra støtte dersom skolen ikke kartlegger hans/hennes nivå og definerer vedkommende som svak i norsk. Ingen minoritetsspråklig elev kan tildeles støtte dersom det ikke fattes et enkelt vedtak som er i samsvar med forvaltningsloven og opplæringsloven. Foreldrene må gi sitt samtykke til særskilt norsk for å ha morsmålsundervisning. Foreldrene må akseptere at barnet får gr. norsk i egen gruppe for å få morsmålsundervisning. Når eleven defineres som flink, mister eleven opplæring i morsmålet. Lærerens elev mister da jobben. Dette hele ressursordningen etter paragraf 2-8 og rundskriv baserer seg på at en dokumenterer elevens svakhet i norsk. Funksjonelt tospråklige elever har ikke rett til opplæring i morsmål. Minoritetselever begynner på skolen og møter ikke bare lærere, men også juridiske skjemaer og kartleggere! Kartlegging og stigmatisering begynner ganske tidlig og tar aldri slutt. 17

18 Forts. Øzerk (2008 og 2010) konkluderer med at det er en stor kartleggingsinstrumentalisme, teknisk rasjonalisme på bekostning av faglige argumenter, og stor proseduralisme. Kartlegging får en sterk juridisk status ettersom ressurstildeling og rettigheter blir koplet til kartlegging. Behov for enkeltvedtak, stor byråkratisering og kontroll. «Feltet opplæringen av språklige minoriteter havnet i uføre med Opplæringslovens 2-8. Paragrafen mangler profesjonell logikk og innsikt. Karleggingsinstrumentalisme og klientifisering har tatt fullstendig over. Hvis vi fortsetter med dagens lovverk og praksiser, risikerer rektorer og skoleeiere å møte rettsaker. Løsningen er dermed ikke å rope etter flere kartleggings- og testingsinstrumenter som juridiske redskaper. Opprettelsen av et slikt regime vil snart skape et stort marked for advokater som kan pedagogikk. Feltet omfatter mange utfordringer, men dagens 2-8 bidrar ikke til den nødvendige pedagogiske kvalitetshevingen på skolene. Paragrafen skaper bare problemer.» «Erfaringer og forskning fra feltet siden 1970-årene gir oss grunnlag til å utvikle en bedre og mer skole- og elevvennlig statstilskuddsordning enn dagens. Det trengs en politisk vilje, faglig innsikt og empati.» (http://www.utdanningsnytt.no/4/meny-a/meninger/innspill/ble- Stortinget-fort-bak-lyset/) 18

19 3-12. Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Elevar i vidaregåande opplæring med anna morsmål enn norsk eller samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til ein annan skole enn den eleven til vanleg går på. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal fylkeskommunen så langt som mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Fylkeskommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Fylkeskommunen kan organisere særskilt opplæringstilbod for nykomne elevar i eigne grupper, klassar eller skolar. Dersom heile eller delar av opplæringa skal skje i slik gruppe, klasse eller skole, må dette fastsetjast i vedtaket om særskild språkopplæring. Vedtak om slik opplæring i særskilt organisert tilbod kan berre gjerast dersom dette er rekna for å vere til beste for eleven. Opplæring i særskilt organisert tilbod kan vare inntil to år. Vedtak kan berre gjerast for eitt år om gongen. I vedtaket kan det for denne perioden gjerast avvik frå læreplanverket for den aktuelle eleven i den utstrekning dette er nødvendig for å vareta eleven sitt behov. Vedtak etter dette leddet krev samtykkje frå elev eller føresette. Føyd til med lov 20 juni 2008 nr. 48 (ikr. 1 aug 2008, etter res. 20 juni 2008 nr. 621), endra med lover 19 juni 2009 nr. 94 (ikr. 1 aug 2009, etter res. 19 juni 2009 nr. 675), 22 juni 2012 nr. 53 (ikr. 1 aug 2012, etter res. 22 juni 2012 nr. 582). Hentet fra: 19

20 Vurdering av minoritetselevers norskspråklige kunnskaper i videregående skole Hvis vi tenker at vurdering skal føre til mer demokrati, og gi mer reelle muligheter for den enkelte eleven, hvordan kunne/burde dagens ordning se ut? Innspill og diskusjon i plenum 20

21 Vurderingshegemoni i møte med minoritetsspråklige elevene: Noen dilemmaer - og behov for motstand? «Résister, c est créer. Créer, c est résister» (Hessel 2010, s. ). Boken er oversatt på norsk: Bli sint! (2011). Å undervise, det er å motstå (Postman 1981) Meirieu har skrevet en bok som heter: Pédagogie: le devoir de résister (2007). Han sier at pedagogikk må være «en autoritet som autoriserer». 21

22 Elevvurdering som demokratisk anliggende Morsmålet må få egen verdi ved siden av norsk og samisk i nasjonens danningsprosjekt. Interkulturell læring handler om å lære av hverandre, om hverandre og for hverandre. Å frigjøre krefter i opplæringsprosessen, å få fram den enkeltes potensiale. Et mer egalitært demokrati er et demokrati bestående av funksjonelt flerspråklige mennesker! 22

23 Behov for kvalifisert motstand Foros og Vetlesen (2012) argumenterer for behovet for kvalifisert mostand: oppdragelse og dannelse må inneholde en kime til opprør, til motstand slik at vi hjelper unge til stå imot ytre press, til å bli trygge på seg selv til å ha integritet. De betrakter autonomi som et begrep som blitt kidnappet av nyliberal ideologi og er blitt glidemiddel i maktens diktat om tilpasning tilpasning til endringer det ikke ønskes at individet skal stille spørsmål ved. (s. 258). Å utvikle etisk mostand: å bekjempe avmaktens optimisme som gir falsk tro om fremtiden, men utvikle provokativ pessimisme. Det går ikke ut på å skape mer resignasjon eller depresjon, men å vite hva det reelle problemet er, peke på den enkeltes ansvar og institusjonenes/fellesskapets ansvar. Hva er pedagogenes rolle? 23

24 Dannelse som kime til opprør og til motstand Motstand må ikke bli et mål i seg selv, men det er vanskelig å si konkret hva slags innhold det skal ha og hvordan det skal utføres. For å skape konstruktiv motstand og ønskelige endringer, må dette springe ut av refleksjon og samfunnsengasjement, ikke desperasjon. Og det trengs et minimum av tillit til voksne som fungerer som modeller for de unge. Integritet og mot er nødvendige dyder. (Foros og Vetelsen 2012) 24

25 I hvilken grad kan/bør økonomien styre våre handlinger? Patricio S. Salomón skriver i en kronikk publisert i Bergens Tidende tirsdag 18. november 1997 at: Markedsøkonomi er blitt et slags vesen som tilsynelatende eksisterer objektivt og omnipotent. Alle skal en eller en annen gang støte på dette, forholde seg til det og de fleste av oss ikke kunne påvirke dets atferd. [ ] Skal mennesker gå rundt med en prislapp på seg? Hvor mye koster du? Blir budsjetter viktigere enn mennesker budsjettene eksisterer for? Vil dette gi uttrykk for at vi ikke har råd til å bry oss om hverandre? 25

26 Kvalifisert motstand som konstruktiv og åpen motstand Modstand handler om at skabe et fundament, som en bedre verden kan vokse frem af. Aldri som en blind troskab overfor en position heller ikke i opposition, hvilket meget modstand fejlaktig reduceres til. Snarere en konstant blottelse. Ingen forbedring finer sted uden denne blottelse, der kræver stort mod. Al udvikling sker i kraft af en blottelse. En åbenhed overfor det, som ikke er en selv, det ukendte, det fremmede. Det vi ikke umiddelbart kan forstå, men vil forstå. Fordi det ukendte og fremmede måske kan vise sig at skabe et bedre fundament, et tredje sted, hvorfra kommende generasjoner kan skabe ny livsglede (Janning sitert i Foros og Vetlesen 2012, s. 261). 26

27 Noen referanser som ble nevnt i løpet av denne presentasjon Engen, T. O. og Kulbranstad, L. A. (2004). Tospråklighet, minoritetsspråk og minoritetsundervisning. Oslo: Ad Notam Gyldendal. Foros P. B. og Vetlesen a.-j. (2012). Angsten for oppdragelsen: Et samfunnsetisk perspektiv på dannelse. Oslo: Universitetsforlaget. NOU (2010:7). Mangfold og mestring: Flerspråklige barn, unge og voksne i opplæringssystemet. (http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/nouer/2010/nou html?id=606151) Unterhalter, E (2009). Education. I: Séverine Deneulin og Lila Shahani (red.), An introduction to human development: Freedom and agency. London: Earthscan. Unneland Rudjord A. K. (2012). Så flink du er! Om anerkjennelse og vurdering. I: Ruth Ingrid Skoglund og Ingvild Åmot (red.), Anerkjennelsens kompleksitet i barnehage og skole (s ). Oslo: Universitetsforlaget. Øzerk, K. (2005). Enten eller... Polariseringstendenser blant språklige minoriteters læringsutbytte. Spesialpedagogikk, 5, s Øzerk, K. (2006). Tospråklig opplæring: Utdanningspolitiske og pedagogiske perspektiver. Vallset: Opplandske Bokforlag. Øzerk, K. (2010). Ble Stortinget ført bak lyset? Hentet fra 27

28 Takk for oppmerksomhet! 28

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017

Minoritetsspråklige søkere til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 til videregående opplæring skoleåret 2016-2017 Søkere med annet morsmål enn norsk og samisk, defineres som minoritetsspråklige søkere De aller fleste av søkerne med annet morsmål enn norsk, er som alle

Detaljer

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter

Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Læreplaner og kartleggingsverktøy for språklige minoriteter Likeverdig opplæring i praksis. Språklig mangfold og likeverdig Kristiansand 17.- 18.09.08 Else Ryen NAFO Læreplaner Arbeid med tilrettelegging

Detaljer

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo)

Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen. Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Jarirat Srinatpat Sæther(Poo) Morsmålslæreren i grunnskolen, og den tospråklig læreren i voksenopplæringen Hvordan kan denne

Detaljer

Inntak og overgang til videregående skole

Inntak og overgang til videregående skole Inntak og overgang til videregående skole Fokustreff for grunnskoler 5. april Hanne Haugli www.hioa.no/nafo Opplæringsloven 3-1. Rett til vidaregåande opplæring for ungdom Ungdom som har fullført grunnskolen

Detaljer

Nasjonal senter for flerkulturell opplæring (NAFO)

Nasjonal senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Nasjonal senter for flerkulturell opplæring (NAFO) Saleh Mousavi 1 NAFO skal bistå målgruppene i å gi førskolebarn, elever og lærlinger fra språklige minoriteter bedre kunnskaper, økt mestring og motivasjon

Detaljer

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune

Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar. Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 0 Særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar Retningsliner for grunnskulane i Lindås kommune 1 Innhald Innleiing... 3 Mål for særskild språkopplæring for elevar frå språklege minoritetar

Detaljer

Videregående opplæring. Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13

Videregående opplæring. Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13 Videregående opplæring Unntatt offentlighet jf. Forvaltningsloven 13 VEILEDER Til utfylling av mal for vedtak om særskilt språkopplæring Når det tas stilling til elevens rett til særskilt språkopplæring

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene!

Klart det kan bli klart i kommunene! Klart det kan bli klart i kommunene! Erfaringer fra kommunalt klarspråkarbeid Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med Forum for offentlig service og Kommunik 4 piloter 6 kommuner: Bodø,

Detaljer

25.02.2015 Margareth Halle

25.02.2015 Margareth Halle 25.02.2015 Margareth Halle Kompetanse for mangfold 2015 Satsingen er rettet mot barnehager og skoler,- og skal gjennomføres som barnehage og skolebasert kompetanseutvikling. FM skal velge ut fire kommuner/fylkeskommuner

Detaljer

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011

Samling i NAFO- skoleeiernettverket. Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Samling i NAFO- skoleeiernettverket Ingrid Stark og Hilde Austad Oslo 03.11. 2011 Dokumenter fra Utdanningsdirektoratet Veileder: Regelverk knyttet til minoritetsspråklige elevers og voksnes opplæringssituasjon

Detaljer

Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film!

Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film! Klart det kan bli klart i kommunene! Snurr film! Pilot klarspråk Endelig! KS-regi, samarbeid med FOS og Kommunik 4 piloter: 6 kommuner: Bodø, Stavanger, Kongsberg, Tønsberg, Fredrikstad og Sarpsborg 4

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR

MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR MINORITETSSPRÅKLEGE ELEVAR LOVEN, INNSØKING OG RUTINAR Forskrift til opplæringslova & inntak Forskrifta til opplæringslova kap.6 regulerer inntak for alle elevar 6-9: Generelle vilkår for inntak til vidaregåande

Detaljer

Modige møter på veien - i jakten på dømmekraft

Modige møter på veien - i jakten på dømmekraft Modige møter på veien - i jakten på dømmekraft 1 Modige møter er etikkarbeidets forutsetning. Mot til motstand Den danske filosof og økonom Finn Janning sier (2009) Motstand handler om at skabe et fundament,

Detaljer

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid

Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Perspektiver på kartlegging av elever med kort botid Nettverksmøte i Drammen 17.9.15 Prosjekt Ungdom med kort botid «Når det gjelder språkkartlegging og vurdering av elevers ferdigheter, kan man skille

Detaljer

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte

Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER. Informasjonshefte Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER Informasjonshefte 02 forord Informasjonsheftet omhandler 10 spørsmål som foreldre ofte stiller om barnas flerspråklige utvikling.

Detaljer

Regelverk og føringer

Regelverk og føringer Regelverk og føringer Opplæringsloven Forskrift til opplæringsloven Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune (lokal forskrift) Rundskriv Veiledere Overordnede

Detaljer

Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskole.

Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskole. 1 Til skolene Opplæringstilbud for nyankomne minoritetsspråklige elever i grunnskole. Viser til brev sendt til skolene 15. april 2011 1 angående innføring av nye rutiner om mottak av nyankomne elever til

Detaljer

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012

Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Else Ryen UiO / NAFO Seminar 17.april 2012 Læreplaner for språklige minoriteter GRUNNSKOLEN: 1974: Norsk som fremmedspråk 1987: Norsk som andrespråk. Morsmål 1997 (98): Norsk som andrespråk (overgangsfag

Detaljer

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger

Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Gruppeoppgave ved videreutdanning IKS Line Karlsen, Kirsti Jarrett og Liv Hauger Språkets har stor betydning for likeverdig deltakelse i samfunnet: -for å bli gode samfunnsborgere som kan bidra til fellesskapets

Detaljer

jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som nasjonale minoriteter og (St.meld. nr. 15 (2000-2001)

jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som nasjonale minoriteter og (St.meld. nr. 15 (2000-2001) Meral Øzerk Seniorrådgiver Elisabeth Mikkelsen Seksjonsleder Det flerkulturelle samfunnet inkluderer nordmenn som majoritetssamfunn samer som urfolk, jøder, kvener, rom, romanifolket og skogfinner som

Detaljer

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT

DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT DET KONGELIGE KUNNSKAPSDEPARTEMENT Rundskriv HORDALAND FYLKESKOMMUNE kxi&iii 1. Kommunene Fylkeskommunene Fylkesmennene Private skoler med godkjenning etter privatskoleloven 1 p^ Private grunnskoler med

Detaljer

ENDELIG TILSYNSRAPPORT

ENDELIG TILSYNSRAPPORT Lasted ned fra morsmål.org Fylkesmannen i Møre og Romsdal atab ENDELIG TILSYNSRAPPORT Tilsyn med særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i grunnskolen skoleåret 2009/10 Ålesund kommune Sak:

Detaljer

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER

TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Saksfremlegg Saksnr.: 09/246-4 Arkiv: 150 A Sakbeh.: Tor Fredriksen Sakstittel: UNDERVISNINGSTILBUD TIL FREMMEDSPRÅKLIGE BARN I ALTA KOMMUNE - UTFORDRINGER Planlagt behandling: Hovedutvalget for Barn og

Detaljer

Særskilt språkopplæring hva i all verden er det? Og hva gjøres med det på Varden ungdomsskole?

Særskilt språkopplæring hva i all verden er det? Og hva gjøres med det på Varden ungdomsskole? Særskilt språkopplæring hva i all verden er det? Og hva gjøres med det på Varden ungdomsskole? Særskilt språkopplæring hva er det? Et tredelt begrep: Felles at eleven har rett til særskilt språkopplæring

Detaljer

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD

PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD PRESENTASJON NAFO- FAGDAG UTFORDRINGER OG SUKSESSKRITERIER FOR INNFØRINGSTILBUD 13. NOVEMBER 2015 MARIANNE HOLMESLAND, SENIORKONSULENT RAMBØLL MANAGEMENT CONSULTING FORMÅLET MED EVALUERINGEN Evalueringen

Detaljer

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon

Tema/spørsmål ja/nei Vurdering/grunngjeving Dokumentasjon SKULEN SITT ARBEID MED ELEVANE SITT UTBYTE AV OPPLÆRINGA Spørsmål som skal vurderast og svarast på Ja/nei Skuleleiinga si vurdering av situasjonen ved skulen grunngjeving for svara i førre kolonne SKULEN

Detaljer

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring

Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring Handbok for minoritetsspråklege elevar i vidaregåande opplæring www.sfj.no Innleiing: side 3 Arbeidskalender: side 5 Søknadsskjema for vidaregåande opplæring side 6 Vedleggsskjema for minoritetsspråklege

Detaljer

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn

Språk åpner dører. Utdanning i et flerkulturelt samfunn Utdanningsforbundet ønskjer eit samfunn prega av toleranse og respekt for ulikskapar og mangfold. Vi vil aktivt kjempe imot alle former for rasisme og diskriminering. Barnehage og skole er viktige fellesarenaer

Detaljer

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen.

Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Myndiggjøring og deltaking i den flerkulturelle skolen. Elvis Chi Nwosu Fagforbundet i Barne- og familieetaten. Medlem av rådet for innvandrerorganisasjoner i Oslo kommune. Det sentrale nå er at integrering

Detaljer

Språk sprenger grenser

Språk sprenger grenser Språk sprenger grenser Av Øystein Djupedal God norskopplæring er avgjørende for at minoritetsspråklige barn skal lykkes i det norske samfunnet og finne en trygg plass i samfunns- og arbeidsliv. Samtidig

Detaljer

Den flerkulturelle skolen

Den flerkulturelle skolen Den flerkulturelle skolen Om opplæring for språklige minoriteter Lover og regelverk Læreplaner med veiledninger Kartleggingsverktøy Læringsressurser Idehefte til arbeid med språklig mangfold Innledning

Detaljer

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER En oversikt over søknadsskjema, rapportskjema, tidsfrister, etc.

MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER En oversikt over søknadsskjema, rapportskjema, tidsfrister, etc. MINORITETSSPRÅKLIGE ELEVER En oversikt over søknadsskjema, rapportskjema, tidsfrister, etc. FRISTER: Informasjon: Hvem har rett til særskilt norskopplæring, morsmålsopplæring eller tospråklig fagopplæring.

Detaljer

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom

Rett til videregående opplæring for minoritetsspråklig ungdom Våre saksbehandlere: Hilde Austad og Kristin Holma Andersen RUNDSKRIV - UDIR 7-2009 DATO: 29.06.2009 Kommuner Fylkeskommuner Statlige skoler Fylkesmenn Erstatter rundskriv Udir-6-2008 Rett til videregående

Detaljer

Nygård skole, grunnskolen

Nygård skole, grunnskolen Nygård skole, grunnskolen En kombinert skole med elever som går første år i norsk skole Elever med svært variert skolebakgrunn Bergen kommune har et sentralisert tilbud til disse elevene. Det er tid som

Detaljer

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oppvekst og utdanningsavdelinga TILSYNSRAPPORT

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oppvekst og utdanningsavdelinga TILSYNSRAPPORT Lastet ned fra morsmål.org Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Oppvekst og utdanningsavdelinga TILSYNSRAPPORT Tilsyn med særskilt språkopplæring for minoritetsspråklige elever i grunnskolen skoleåret 2009/10

Detaljer

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene

Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Livslang læring og sosial kompetanse i Bodøskolene Grunnleggende ferdigheter Med denne folderen ønsker vi å: Synliggjøre både hva og hvordan Bodøskolen arbeider for at elevene skal utvikle kompetanse som

Detaljer

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner BARN I FLERSPRÅKLIGE FAMILIER - Veiledning til foreldre og ansatte i barnehager og på helsestasjoner

Detaljer

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune

Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Velkommen til deg som er ny i Rennesøy kommune Informasjon om barnehage, skole og voksenopplæring for flerkulturelle innbyggere i Rennesøy kommune Innhold Rettigheter/plikter etter alder... 2 Generelt

Detaljer

PLAN FOR FLYKTNINGARBEID I AREMARK KOMMUNE

PLAN FOR FLYKTNINGARBEID I AREMARK KOMMUNE PLAN FOR FLYKTNINGARBEID I AREMARK KOMMUNE 1.0 Innledning Dette er første plan for bosetting og integrering av flyktninger i Aremark kommune. Denne planen tar for seg grunnlag for bosettings- og integreringsarbeid,

Detaljer

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring

Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring Avdeling for pedagogisk utvikling og kvalitet Språkbroen - en ressurs for inkluderende opplæring NAFOs skoleeiernettverk Larvik 13. mai 2014 Marianne Grødum og Trine Hauger i Oslo Språkbroen - en ressurs

Detaljer

Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring. Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud

Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring. Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud Minoritetsspråklige elever i grunnskole og videregående opplæring Christian Øhren Nordset, Fylkesmannen i Buskerud Grunnskoleopplæring Opplæringsloven 2-1 andre ledd: «Retten til grunnskoleopplæring gjeld

Detaljer

Høgskolen i Oslo og Akershus

Høgskolen i Oslo og Akershus Høgskolen i Oslo og Akershus Studieplan for norsk som andrespråk 15 + 15 studiepoeng Godkjent av rektor ved Høgskolen i Akershus 10. september 2008 Revisjon godkjent av dekan 7. mai 2012 Fakultet for lærerutdanning

Detaljer

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland

Sakkyndighet og juss. Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Sakkyndighet og juss Marit Olsen rådgiver, jurist, Fylkesmannen i Nordland Elementer fra praksis Tilfredsstillende utbytte? Skjønnsmessig Krav på et likeverdig tilbud Inkludering som prinsipp i lovverket

Detaljer

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015

Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Migrasjonspedagogisk lærernettverk Dato: 22. juli 2015 BERGEN KOMMUNE Byrådsavdeling for barnehage og skole Innkalling Emnekode: ESARK-235 Saksnr.: 201302185-228 Møteplan for Dato: 22. juli 2015 Til: Fra: Fagavdeling barnehage skole. Kopi til: Forfall bes

Detaljer

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.

Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724. Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring http://www.lovdata.no/for/sf/kd/xd-20060623-0724.html#map004 I. Generelle føresegner 3-1. Rett til vurdering Elevar i offentleg

Detaljer

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter

Til refleksjon hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter hvis du har barnehagebarn eller elever fra nasjonale minoriteter Alle barn, unge og familier i barnehage og skole skal møtes som enkeltindivider og enkeltfamilier uavhengig av sosial, etnisk og religiøs

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer.oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3, 4) -70 sider Pensumliste Emnekode GL5-10 PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning 5-10 Semester: Haust og vår Årstal: 2015 2016 Samla sidetal: Om lag 1080 Sist oppdatert: 26.06.2015

Detaljer

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no

NAFO og Telemark. Kontaktmøte 20.11.14. gro.svolsbru@hioa.no NAFO og Telemark Kontaktmøte 20.11.14 gro.svolsbru@hioa.no NAFOs kontakt i Telemark: Vigdis Glømmen: Vigdis.Glommen@hioa.no Hva er NAFO? Et nasjonalt ressurssenter for opplæringen av språklige minoriteter

Detaljer

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli

Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter. Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Kartlegging av språklige og skolefaglige ferdigheter Trondheim 3.september 2013 Hanne Haugli Historikk om læreplaner og kartlegging Læreplan i norsk som andrespråk 1987-2007 Læreplanreformen Kunnskapsløftet

Detaljer

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL

Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL Opplæring av ungdom med kort botid et kompetanseprosjekt rettet mot ungdomsskoler, videregående skoler og voksenopplæring i MØRE OG ROMSDAL http://nafo.hioa.no/om-nafo/nafosprosjekter/opplaering-av-ungdom-med-kortbotid/

Detaljer

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER LÆREPLAN I GRUNNLEGGENDE NORSK FOR SPRÅKLIGE MINORITETER Formål Læreplanen i grunnleggende norsk for språklige minoriteter kan brukes både i grunnskolen og innen videregående opplæring. Opplæringen etter

Detaljer

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE

PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE PLAN FOR SAMISK SPRÅKUTVIKLING I BARNEHAGE, GRUNNSKOLE, SFO OG KULTURSKOLE 2008-2012 1.0 INNLEDNING Det er viktig at barnehagen, grunnskolen og kulturskolen er inkluderende institusjoner. En inkluderende

Detaljer

Tospråklig fagopplæring - Hva, hvorfor, hvordan? Høgskolen i Nord-Trøndelag, 1.april 2014

Tospråklig fagopplæring - Hva, hvorfor, hvordan? Høgskolen i Nord-Trøndelag, 1.april 2014 Tospråklig fagopplæring - Hva, hvorfor, hvordan? Høgskolen i Nord-Trøndelag, 1.april 2014 Foto: Carl-Erik Eriksson Erik Amundsen og Anne Guldberg Hansen, fagledere Saupstad skole, Trondheim kommune Saupstad

Detaljer

Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven

Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven Høringsnotat om forslag til endringer i opplæringsloven og privatskoleloven 1 Innledning På bakgrunn bl.a. av regjeringens Soria Moria-erklæring og St.meld.nr.16 (2006-2007) og ingen sto igjen legger Kunnskapsdepartementet

Detaljer

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt

Skoleeierrollen. Lovverk, forventninger og systemer. Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Skoleeierrollen Lovverk, forventninger og systemer Tana 10.1115 Lovisa Midtbø/Turid S. Mykkeltvedt Mål for dagen Gi god innsikt i forventningene til skoleeierrollen i dag. Sette fokus på hvordan kommunene

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring.

En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. En inkluderende opplæring -med vekt på overgangen til videregående opplæring. BPA (Brukerstyrt personlig assistanse) som mulighet til aktiv deltakelse og brukerstyring Landskonferansen om Down syndrom,

Detaljer

H Ø G S K O L E N I BERGEN Avdeling for lærerutdanning Landåssvingen 15, 5096 BERGEN

H Ø G S K O L E N I BERGEN Avdeling for lærerutdanning Landåssvingen 15, 5096 BERGEN H Ø G S K O L E N I BERGEN Avdeling for lærerutdanning Landåssvingen 15, 5096 BERGEN Eksamensoppgave våren 2005 Ordinær eksamen Eksamensdato : 23.05.2005 Utdanning : ALU/FØU : Fag Fagkode : Flerkulturell

Detaljer

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet

Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepet i Kunnskapsløftet Kompetansebegrepets relevans for realkompetansevurdering Realkompetansevurdering skal ta utgangspunkt i kompetansemålene Læreplanene for fag angir læringsutbyttet (kompetanser),

Detaljer

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST

Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST Hva er nytt? Kan lovendringer være drivkraft for utvikling? LOV- OG FORSKRIFTSENDRING FRA 1. AUGUST NOEN ENDRINGER/PRESISERINGER I LOVEN 8-2. Organisering av elevane i klassar eller basisgrupper I

Detaljer

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen

Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Utfordringer for minoritetsspråklige elever i opplæringen Hvordan kan vi alle bidra til å gi en best mulig opplæring? Nettverk-samling 22.og 23.10.12 Fakta om elever med annet morsmål i Hordaland Om tiltak

Detaljer

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014

Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Reviderte læreplaner skoleåret 2013/2014 Statlig nivå Læreplaner, forskrift Lokalt nivå Lokale læreplaner Veiledninger i fag http://www.udir.no/lareplaner/ Hvilke læreplaner er revidert? Engelsk Matematikk

Detaljer

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl

Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl. Ref.: Thomas Nordahl Nettverk Narvik 1. og 2. juni 2010 Terje Agledahl Ref.: Thomas Nordahl Hva er en skolekultur? En skolekultur er overbevisninger, verdier, relasjoner og opplæringsprinsipper i et lærerkollegium. Skolekultur

Detaljer

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato:

Norsk som andrespråk. Studiet går over to semestre 30 studiepoeng. Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Norsk som andrespråk Studiet går over to semestre 30 studiepoeng Godkjent av avdelingsleder Dato: 25.06.04 Endret av Dato: Innholdsfortegnelse INNHOLDSFORTEGNELSE... 2 MÅLGRUPPE OG OPPTAKSKRAV... 3 STUDIETS

Detaljer

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie

Oslo kommune Utdanningsetaten. Velk mmen. til nyankomne elever og deres familie Oslo kommune Utdanningsetaten Velk mmen til nyankomne elever og deres familie Språksenteret for intensiv norskopplæring i Osloskolen Utdanningsetaten i Oslo opprettet i august 2014 et nytt tilbud - Språksenter

Detaljer

Morsmålet er hjertets språk

Morsmålet er hjertets språk Har morsmålet en egenverdi eller er det kun et verktøy for å lære seg norsk? Vi ser på Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver, Kunnskapsløftet og Strategiplanen, likeverdig opplæring i praksis!

Detaljer

Vurderingsveiledning 2010

Vurderingsveiledning 2010 Vurderingsveiledning 2010 Fremmedspråk Elever og privatister Bokmål Vurderingsveiledning til sentralt gitt skriftlig eksamen 2010 Denne veiledningen består av en felles del (Del 1) med informasjon om eksamen

Detaljer

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge

5 Bøndenes skole-abc. Synnøve Borge 5 Bøndenes skole-abc Synnøve Borge Skolekultur og agri-kultur er to svært forskjellige kulturer. Hvis samarbeidet skal kunne lykkes, må bonden få et innblikk i både premissene som styrer lærernes gjerninger,

Detaljer

Kurs for Minoritetsspråklig Ressursnettverk (MiR) Prosjektleder: Whyn Lam

Kurs for Minoritetsspråklig Ressursnettverk (MiR) Prosjektleder: Whyn Lam Kurs for Minoritetsspråklig Ressursnettverk (MiR) Prosjektleder: Whyn Lam 1 Hva er FUG? 2 Foreldreutvalget for grunnskolen (FUG) er et nasjonalt utvalg for og med barn i grunnskolen. FUG er et rådgivende

Detaljer

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no

Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Presentasjon ved barnehagekonferanse Høgskolen i Østfold 4. mai 2012 Anne-Lise Arnesen anne-lise.arnesen@hiof.no Prosjekt: Barnehagens arbeid for inkludering av barn med nedsatt funksjonsevne i profesjonsperspektiv

Detaljer

Veileder. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever

Veileder. Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Veileder Innføringstilbud til nyankomne minoritetsspråklige elever Innhold Innledning 3 Hvem er nyankomne elever? 3 Kap. 1 Regelverk 4 Grunnskoleopplæring 4 Videregående opplæring 5 Innføringstilbud 6

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune

Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Plan for organisering av undervisning for flerspråklige elever i Bamble kommune Innføringstjenesten Paletten Enhet for skole og barnehage - Åpner dører mot verden og fremtiden! Innledning Det er nå lovfestet

Detaljer

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak

Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Elever med spesielle behov Rettigheter Saksbehandling Klage på enkeltvedtak Møte i Dysleksi Kristiansand og omegn 05.11.13 Fylkesmannen i Vest-Agder v/ seniorrådgiver Elisabeth Attramadal Opplæringsloven

Detaljer

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet

Kultur for læring i biblioteket. Kunnskapsløftet Kultur for læring i biblioteket Kunnskapsløftet Bakgrunn for reformen Evalueringa av L-97 PISA 2000 og 2003 TIMSS 1995 og 2003 Anna nasjonal og internasjonal skuleforsking Svake resultat i matematikk,

Detaljer

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova).

Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova). Dato LOV-1998-07-17-61 Departement Kunnskapsdepartementet Sist endret LOV-2012-06-22-53 fra 01.01.2014, LOV-2013-06-21-98 fra 01.08.2013

Detaljer

Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis?

Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Hvordan oppfylle forskriftens krav i praksis? Jan Henrik Høines Jurist Rektor Erfaring fra offentlig forvaltning Forfatter av boken Elevvurdering i Kunnskapsløftet (andre utgave kom i oktober 2010) Første

Detaljer

Den norske grunnskolen. Roy Wiken

Den norske grunnskolen. Roy Wiken Den norske grunnskolen Roy Wiken Roy Wiken Rådgiver Rektor inspektør Lærer Grunnskolen Grunnskolen 1.-10. trinn VGS 1-3 1.- 4. trinn 5.- 7. trinn 8.- 10. trinn VG1 VG3 6 år 16 år 16 år 19 år Hvordan vil

Detaljer

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune.

Saksframlegg. Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Søgne kommune Arkiv: A20 Saksmappe: 2015/1294-12635/2015 Saksbehandler: Elin Synnøve Stavenes Dato: 11.05.2015 Saksframlegg Opplæringstilbud for nyankomne språklige minoriteter i Søgne kommune. Utv.saksnr

Detaljer

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009

INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE. Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 INTERNKONTROLLSYSTEM FOR TILPASSET OPPLÆRING OG SPESIALUNDERVISNING I BÅTSFORD KOMMUNE Vedtatt av kommunestyret xx.xx.2009 1 Kapittel 1: Definisjoner Tilpasset opplæring: Følgende definisjoner av tilpasset

Detaljer

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. nynorsk

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. nynorsk I'09 Grunnskole (Gr) skjema nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 12 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I09, Grunnskoleskjema Generelt Namn på eininga Postadresse Postnummer/stad Besøksadresse Postnummer/stad

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) rettleiing. nynorsk GSI'09 Voksenopplæring (Vo) rettleiing nynorsk Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-eining Generelt A. Deltakarar i vaksenopplæring på grunnskoleområdet. Alle

Detaljer

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål

GSI'09. Voksenopplæring (Vo) veiledning. bokmål GSI'09 Voksenopplæring (Vo) veiledning bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 11 Grunnskolens Informasjonssystem (GSI) GSI09, Vo-enhet Generelt A. Deltakere i voksenopplæring på grunnskolens område. Alle deltakere

Detaljer

Eksamensmøte Molde 10.02.2015. v/ Mette Thoresen, Vurdering 1

Eksamensmøte Molde 10.02.2015. v/ Mette Thoresen, Vurdering 1 Eksamensmøte Molde 10.02.2015 v/ Mette Thoresen, Vurdering 1 2 Om sluttvurdering i forskriften III. Sluttvurdering V: Eksamen 3-3/4-11 Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei

Detaljer

Minoritetsspråklige elever

Minoritetsspråklige elever Skoleeiernettverk Larvik 12. mai 2014 Minoritetsspråklige elever Foto: Carl-Erik Eriksson 1 Oppvekstkontoret Hvem er vi? Oppvekstkontoret er et drifts- og forvaltningskontor innenfor avdeling Oppvekst

Detaljer

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4)

Damsgaard, H. L. (2010). Den profesjonelle lærer. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag. (Kap. 3 & 4) Pensumliste Emnekode GL1-7-PEL2 Emnenamn: Pedagogikk og elevkunnskap 2 Studieprogram: Grunnskulelærarutdanning for 1. 7. årssteg Semester: Haust og vår Årstal: 2015-2016 Samla sidetal: ca. 1055 Sist oppdatert:

Detaljer

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål

GSI'09. Grunnskole (Gr) skjema. bokmål I'09 Grunnskole (Gr) skjema bokmål Datert 01.10.2009 Side 1 av 12 Grunnskolens Informasjonssystem (I) I09, Grunnskoleskjema Generelt Enhetens navn Postadresse Postnummer/sted Besøksadresse Postnummer/sted

Detaljer

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring

Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring 2 Ot/ppt sin plan for førebyggande arbeid mot fråfall i vidaregåande opplæring Førebygging på tre nivå OT/PPT sin førebyggjande

Detaljer

God undervisning hvordan forstår vi det?

God undervisning hvordan forstår vi det? God undervisning hvordan forstår vi det? Sola 27.11.12 Undervisning «Undervisning kan defineres som [ ] lærerens refleksjon over og organisering av det arbeidet som fører til at barnet tilegner seg kunnskap

Detaljer

Rektormøte 19. mars 2014

Rektormøte 19. mars 2014 Gjennomgang av vilkår knyttet til hovedregelen om bestått i alle fag 6-28 og unntaksbestemmelsen i 6-37. Rektormøte 19. mars 2014 Lov og forskrift setter ytre rammer for vårt arbeid. Skal ivareta rettssikkerheten.

Detaljer

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune

Kompetanse for mangfold. Bergen kommune 1 Føringer Utvelgelse av barnehager og skoler Kompetansebehov Tilbakemelding Utfordringer 2 Det lå flere føringer fra Kunnskapsdepartement om hvordan Kompetanse for mangfold skulle gjennomføres: Kompetanseløftet

Detaljer

SØKNAD TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I MØRE OG ROMSDAL SKOLEÅRET 2012/2013

SØKNAD TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I MØRE OG ROMSDAL SKOLEÅRET 2012/2013 SØKNAD TIL VIDAREGÅANDE OPPLÆRING I MØRE OG ROMSDAL SKOLEÅRET 2012/2013 Orientering om inntaket Søknadsfrist 1. februar: Søknad om inntak på bakgrunn av behov for spesialundervisning. Vedleggsskjema A.

Detaljer

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg

Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Hjem skole-samarbeid: et perspektiv på tilpasset opplæring Jeg prøvde å forstå hva skolen ville meg Skolekonferansen 2009 Sigrun Sand Høgskolen i Hedmark Opplæringsloven: All opplæring skal tilpasses evnene

Detaljer

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING

LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING LÆRINGSMILJØ SOM EN FORUTSETNING FOR VURDERING FOR LÆRING FORMÅLET MED OPPLÆRINGA Opplæringa skal, i samarbeid og forståing med heimen, opne dører mot verda og framtida. Elevane skal utvikle kunnskap,

Detaljer

Det nye KRL-faget fra 2005*

Det nye KRL-faget fra 2005* Det nye KRL-faget fra 2005* Ved Tormod Tobiassen, HiB Innhold: Førende dokumenter og lover Nytt i KRL-faget Nytt KRLnett >> www.krlnett.no Alfabetisk lenke-liste * * Den nye læreplanen for KRL er allerede

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer