Mangfold. // TEma BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 1 // Suksess starter i oppvasken - Barn av Bergen - Kjøper kompetanse skaper suksess

Transkript

1 BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 1 // 2012 // TEma Suksess starter i oppvasken - Barn av Bergen - Kjøper kompetanse skaper suksess

2 MARIT WARNCKE HAR ORDET Foto: Audun roe Grimstad Bergen sier ja til flerkulturell kompetanse! Økt mangfold økte inntekter En empirisk undersøkelse fra 2007, utført av sosiolog Cedric Herring ved Universitet i Illinois, viser at kulturelt mangfold blant arbeidstakerne har en positiv effekt på bedriftens salgsinntekter. De bedriftene med størst kulturelt mangfold i Herrings undersøkelse hadde i gjennomsnitt 15 ganger mer salgsinntekter, sammenlignet med de bedriftene uten særlig mangfold. I Bergen Næringsråd flyr vi fortsatt høyt etter et svært vellykket internasjonalt karrieretorg. Mer enn 500 høyt kvalifiserte arbeidssøkere satte stevne med nær 50 virksomheter og 40 toppledere. Hver krik og krok i saler og salonger, over to etasjer i Olav Kyrresgt, var fylt til randen av jobbsøkere fra 65 nasjoner, bedrifter på stands, og ledere i veiledningspanel. Etter en strålende åpningstale fra vår ordfører, braket det løs. Engasjementet og støynivået gikk «et Bergens fisketorg midt i turistsesongen» en høy gang. Over bordene ble det knyttet kontakter, gitt jobbtilbud på direkten, innkalt til intervjuer, inngått arbeidsavtaler, gjort avtaler om jobbintervjuer, gitt veiledning, tips og råd ja det var sågar tilløp til kamp mellom bedriftene om noen av de svært attraktive kandidatene som møtte opp. Bredden i bakgrunn og kompetansenivået hos kandidatene var svært høy. Over 50 % hadde master, nær 11% Phd. Vår oversikt så langt viser at 7 av 10 av virksomhetene som deltok vil ansette eller ha en videre vurdering av kandidater. Antall og mangfoldet av virksomheter i år var markant enn i fjor. Dette tar vi som en bekreftelse på at et stort antall bransjer har behov for arbeidskraft: Våre største offentlige virksomheter, våre utdanningsinstitusjoner, olje og gass-industrien, finans og marin næring, for å nevne noen. Det er en økende erkjennelse av at vi lever i et multikulturelt samfunn, og at språk og kulturkompetanse må styrkes enten man driver butikken på hjørnet eller skal selge teknologisk utstyr i India. Første gang vi arrangerte Karrieretorget stilte byens toppledere opp for å gi tips og råd til mennesker med flerkulturell bakgrunn. De ville dele sitt nettverk for å hjelpe dem inn i det norske arbeidsmarkedet, og det ble mange sterke møter. Dette tror jeg ble en vekker for mange av byens toppledere, som selv sjelden deltar aktivt i den konkrete rekrutteringsprosessen. Det er stor forskjell på å lese i avisen om sivilingeniøren fra Afrika eller Pakistan som kjører drosje, eller om kvinnen med doktorgrad i økonomi som går arbeidsledig. Å treffe dem, ta dem i hånden, se deres CV er og høre deres historier ansikt til ansikt, gjør noe med oss. Jeg tror vi alle fikk «bakoversveis» da det i 2009 veltet inn over 200 svært høyt kvalifiserte arbeidssøkere fra alle deler av verden. Året etter inviterte vi bedriftene inn med stand, i tillegg til veilederpanelet. Igjen en overveldende respons. Vi fylte to etasjer i lokalene våre på Grand. Næringsliv og offentlige virksomheter stilte sterkt, og flere kandidater ble kalt inn til intervju allerede mandagen etter. Flere fikk jobb som følge av dette, noen av disse møtte vi igjen nå som stolte representanter for bedriften de møtte på «torget» et år tilbake. I år sprengte vi de fysiske rammene for arrangementet, og vi er nå i full gang med ambisjoner og planer for å gjøre neste års karrieretorg større, bedre, og enda mer mangfoldig! Karrieretorget har tre hovedmål: 1. Få til treff der arbeidssøkere og arbeidsgivere finner hverandre, med ansettelse som resultat. 2. Gi råd og tips til flerkulturelle, og tilby et nettverk. 3. Endre holdninger i næringslivet. Når så mange virksomhetene og topplederne stiller opp, sender de et sterkt signal ut i samfunnet, og inn i sin egen virksomhet om at dette er kompetanse vi har bruk for! Vi vet at en årlig «happening», uansett hvor vellykket den er, i seg selv ikke er nok, og at vi fortsatt har et stykke vei å gå. Derfor jobber Bergen Næringsråd med mangfold gjennom hele året på ulikt vis. Vi har blant annet en sterk og aktiv ressursgruppe som setter i gang aktiviteter og spiller inn forslag og ideer til administrasjon og styre. I dette Samspill viser vi at det har skjedd mye i arbeidet med å rekruttere flerkulturelle i Bergen, og vi trekker frem noen gode eksempler. Etterspørselen etter rett kompetanse øker hver dag, og fagfolk og spesialister blir rekruttert fra utlandet i langt større grad enn før. Medfølgende ektefelle får nå automatisk også arbeidstillatelse i Norge. Her er et stort marked av kompetent arbeidskraft som vi per i dag heller ikke er flinke nok til å fange opp. Vi vet at flerkulturell arbeidskraft skaper større innovasjonskraft, og at flerkulturell- og språkkompetanse er en «add on»-verdi som vårt internasjonale næringsliv og vårt multikulturelle samfunn har sterkt behov for. Alle virksomhetene og lederne som stilte på årets karrieretorg viste i praksis at dette tar vi på alvor. At toppledere fra næringsliv og offentlige virksomheter gang på gang stiller opp på våre karrieretorg gir sterke signaleffekter ut i samfunnet. Et tydelig signal om at bergenske virksomheter sier «Ja til flerkulturell arbeidskraft». Det er jeg svært stolt over. Og vi har håp om at vi i felleskap skal gjøre nedslående forskningsresultater om vansker på jobbmarkedet om du har et fremmedklingende navn til skamme! I vår region skal det ikke være en ulempe å hete Amadou fremfor Andreas. Navnet skjemmer ingen? Andreas Hansen og Ida Johansen blir lettere kalt inn til jobbintervju enn Kamran Ahmad og Saera Rashid. Faktisk har de 25 prosent større sjanse for det, men hvorfor er det slik? TEKST // Martin Larsen Hirth & Belinda Helle foto // Mira Jakobsen Høyere arbeidsledighet blant innvandrere Det norske arbeidsmarkedet utgjør bakteppet for undersøkelsen. Arbeidsledigheten i Norge har jevnt over vært svært lav, med en ledighetsprosent på mellom 2.6 og 3.6 prosent i perioden Innvandrerbefolkningen har i samme periode 3-5 prosent høyere arbeidsledighet enn resten av befolkningen, med store variasjoner for ulike grupper av innvandrere. Høyest er arbeidsledigheten blant innvandrere fra Afrika, med prosent arbeidsledighet det siste året. En viktig terskel for å komme inn på arbeidsmarkedet er å bli kalt inn til jobbintervju. Det er en fersk rapport fra Institutt for samfunnsforskning som slår fast at personer med utenlandsk klingende navn har vesentlig mindre sjanse for å komme over denne terskelen enn Ola og Kari Nordmann, tross at alle kvalifikasjoner er identiske. Spesielt kan dette ramme nordmenn med innvandrerforeldre som har sin utdanning og oppvekst i Norge. Mister potensiell arbeidskraft Tips oss! Vi ønsker svært gjerne tips til Samspill. Ta kontakt på følgende måter: e-post: jannecke@bergen-chamber.no Tlf: Atle Kvamme, Jannecke Slettestøl, Bergen Næringsråd Olav Kyrres gt. 11 Postboks 843, 5807 Bergen Telefon: Faks: Nettside: Ansvarlig red.: Marit Warncke Red.: Atle Kvamme Red. avsluttet: 5. desember Utforming og produksjon: Alf Gundersen AS Tlf.: E-post: post@alfgundersen.no Trykkeri: Molvik Grafisk Opplag: Ved ettertrykk skal det henvises til kilde. BERGEN NÆRINGSRÅD // NR. 1 // 2012 Annonsesalg: Alf Gundersen AS Tlf.: e-post: annonse@alfgundersen.no Forsidefoto: Mira Jakobsen // TEma Det er på oppdrag fra Barne- likestillings- og integreringsdepartementet at forskerne Arnfinn Midtbøen og Jon Rogstad har sendt ut 1800 jobbsøknader innenfor en rekke bransjer. I tillegg har de gjennomført dybdeintervju med 42 av arbeidsgiverne som søkte etter ansatte. Dybdeintervjuene avdekker blant annet at arbeidsgivere ikke er oppmerksomme på gruppen av norskfødte med innvandrerforeldre som potensiell arbeidskraft. Kunnskapsbehov gjerne knyttet til bestemte former for utdanning, er med på å redusere diskrimineringen. Diskrimineringsgraden økte også i takt med antall søkere til stillingen. Forskerne setter dette i sammenheng med handlingsrommet for å utøve vurderinger av personlig egnethet og muligheten til å satse på det «trygge». Flere av arbeidsgiverne viser til at de er økonomisk avhengige av at nyansettelser fungerer godt. Forskerne fortolker den dokumenterte diskrimineringen til å være en konsekvens av lav minoritetskompetanse blant arbeidsgivere, i kombinasjon med dårlige erfaringer, etniske stereotyper og en usikkerhet knyttet til hvorvidt jobbsøkere med utenlandsk navn vil utføre en like god jobb som en med majoritetsbakgrunn. Kulturelt mangfold innad i en bedrift viste seg å være en mer avgjørende faktor for bedriftens totale inntekt enn bedriftens størrelse, antall ansatte og bedriftens lokalisering. I tillegg viste undersøkelsen at bedriftene med størst kulturelt mangfold blant sine ansatte hadde flere kunder enn de med lite mangfold. Kilde: «Does diversity pay?: Racial composition of Firms and the Business Case for Diversity, Cedric Herring, University of Illinois at Chicago FAKTA // 25 prosent mindre sjanse for intervju Større effekt for menn (37,4 %) enn kvinner (16 %) Vanskeligere med intervju i privat enn offentlig sektor Store bransjeforskjeller, varierer fra 7.5 % mindre sjanse for intervju innen utdanning til 50 % mindre sjanse innen lager/transport Les hele rapporten hos Et funn i rapporten er at stillinger som har formaliserte søknadskrav, SukSeSS Starter i oppvasken - Barn av Bergen - kjøper kompetanse Skaper SukSeSS 2 3

3 Suksess starter i oppvasken Lær deg flytende norsk er suksessoppskriften for å gjøre karriere i Norge. Men du må være forberedt på at karrieren starter i vaskebøtte og oppvaskkost. - Jentene på jobben har kalt meg cappuchinogutt og kaffelattegutt, fordi de liker meg, sier bioingeniøren Vasan Singaravel til Joe Ndiaye og Noelia Fourcade. TEKST // Marianne Bergvall & Atle Kvamme - Foto // Martin Halvorsen Det er det entydige budskapet fra tre flerkulturelle innvandrere som alle har gjort suksess i næringslivet i Norge. De representerer en rekke fasetter av begrepet : én fra Afrika, en fra Asia og en fra SørAmerika. En kom som ungdom og flyktning sammen med sin familie, en kom som voksen alene, en kom som voksen sammen med sin norske ektemann. En har vært her i tredve år, en i nesten tyve og en i seks år. Til tross for ulikheter i alder, kjønn, kulturbakgrunn og religion har de en del helt sammenfallende syn når det gjelder integreringen i Norge, hvor det viktigste er: Språket er helt avgjørende. Lær språket godt! Noelia begynte med et kurs på 300 timer i norsk. Men ikke engang læreren på kurset fortalte oss hvor viktig språket var for å bli integrert, for jobbmuligheter og for sosiale relasjoner, sier hun. Vasan, opprinnelig fra Sri Lanka, er helt enig. Han lærte norsk godt på folkehøyskole, og var aktiv i idrett. Det å kunne språket, sammen med det å drive idrett sammen med andre ungdommer på samme alder, var en veldig god måte å bli integrert på. Jeg kunne gå direkte inn på videregående med den norsken jeg lærte det året 4 på folkehøyskolen, sier Vasan. Joe fra Senegal gikk løs på det norske språket på universitetsnivå da han kom hit i Til tross for at alle tre lærte seg godt norsk på relativt kort tid, deler de en viktig erfaring til: veien til yrkeslivet går via vaskebøtten. Renhold og servicenæring Alle tre startet med det mange nordmenn ville kalt «drittjobber», et begrep ingen av disse bruker. I stedet snakker de med varme og humor om sine første jobber. En av de første jobbene Vasan fikk i Hærøy kommune var å brette esker som var til å ha fisk oppi. Du trengte ikke mye norsk for å brette esker. Jeg fikk nitti øre esken, og kunne brette esker for dagen, ler Vasan, og forteller hvordan han deretter havnet i vaskebransjen. Under studiene hjalp jeg en medstudent med kjemien, og hun spurte om hun kunne gjøre noe til gjengjeld. Ja, om du kunne hjelpe meg å få en jobb, hadde det vært fint, svarte jeg. Det viste seg at moren hennes var leder i et vaskebyrå, og dermed fikk jeg vaskejobb. Etter det har jeg vært oppvaskegutt på hotell, servitør, ryddegutt, jeg har vasket i barnehage, vasket ICA-butikken på Hærøy, vært trucksjåfør på Bama. Ta den jobben du får! Også Joe vasket de første årene. Jeg vasket på Universitetet i Oslo, sier han, med noe som bare kan oppfattes som stolthet. Både Joe og Noelia opplevde å få avslag på jobber fordi de var «overkvalifisert». Løsningen ble å tone ned kvalifikasjonene og søke langt under deres kompetansenivå. Noelia som var utdannet psykolog og jobbet innen HR i Argentina, hadde sine første jobber i souvenirbutikk og som servitør. Senere søkte hun jobb som resepsjonist i Orange Group. Jeg fikk beskjed om at jeg ikke kunne få jobben på grunn av språket. Men under intervjuet ble de interessert i bakgrunnen min, og mente at jeg kunne være aktuell for en annen stilling i selskapet. Tre måneder senere fikk jeg tilbud om jobb som HR-sjef, forteller Noelia. Joe opplevde noe av det samme. Han søkte jobb som night-manager på hotell, og tonet ned sin høye utdanning. Da han fikk jobben, og arbeidsgiveren ble kjent med ham, viste han sin «ekte» CV til personalsjefen. Da ble jeg forfremmet til datasjef, sier Joe. Rådene fra de tre er klare: Ta den jobben du får legg vekk egoet! Få foten inn i yrkeslivet, så er du i gang. Joe legger til: Om du ikke får rømmejobben, så ikke tenk at det er rasisme! Brun bæsj ikke rasisme Alle de tre har valgt bort å tolke motgang som rasisme. For Joe var dette så bevisst at han brakte det videre til egne barn: Da min lille sønn kom hjem og sa at nabogutten hadde kalt ham en brun bæsj, snakket vi om det som enkelthendelse, for jeg tillot aldri rasisme å være et tema i hjemmet vårt (sønnen ble senere stjernespiller på Ulriken og er tre ganger kåret som Norges beste basketspiller). Du kan velge selv hvordan du tolker situasjoner, og et godt råd er å avvente en negativ tolkning, sier Joe. Vasan stemmer i, med en kommentar til «moccamann»uttalelsen som skapte umiddelbar storm under Spellemansprisen Kanskje det ikke var ment slik i det hele tatt? Jentene på jobben har kalt meg cappuchinogutt og kaffelattegutt, og det har jeg oppfattet som godartet erting, for det uttrykker noe de synes er godt. Om de hadde kalt meg kaffemoccagutt ville det vært fordi de liker meg, sier han. 5

4 Flerkulturelle et gode for arbeidsgivere Ansatte med flerkulturell bakgrunn er et gode for arbeidslivet. Næringslivet trenger folk som tenker ulikt og med nye impulser. Og det har skjedd store endringer de siste årene. som vil forsvinne, like naturlig som skepsisen mot pc og måtte gi tapt, og «alle» vente seg til det nye livet på internett. TEKST // Marianne Bergvall & Atle Kvamme - Foto // Martin Halvorsen Alle tre har forståelse for at arbeidsgivere kan være tilbakeholdne, særlig i mindre bedrifter hvor rett ansettelse kan være avgjørende. De vil derfor anbefale å bli kjent med arbeidssøkeren først: Bruk de mulighetene som ligger i praksisplasser det er en vinnvinn-situasjon, sier Noelia. Det er en glimrende mulighet for arbeidsgiver til å bli kjent med både personen og andre kulturer. Vasan supplerer: Arbeidslivet blir mer internasjonalisert og utadrettet, og stadig flere nasjonaliteter kommer til Norge og deltar i yrkeslivet. For bedrifter er det en fordel å få inn folk med andre måter å tenke på, som kan bringe nye innfallsvinkler og impulser. Og stadig flere bedrifter er åpen for den verdien folk fra ulike kulturer kan tilføre bedriften. I Aker Solutions hvor jeg jobber er det minst tyve nasjonaliteter bare på Ågotnes. Jeg setter kjempestor pris på at arbeidsgiver ville gi meg denne sjansen, sier Noelia. Utvikling mot multikulturell arbeidsstokk Både Joe og Vasan mener at utviklingen går i retning av et multikulturelt arbeidsliv, og at om noen år er en multikulturell arbeidsstokk det vanlige. Skepsisen mot å ta inn arbeidskraft fra utlandet er et overgangsfenomen SteenStrup Stordrange da landsdekkende advokatfirma våre 25 advokater lokalisert i hjertet av Bergen tilbyr deg spesialkompetanse innenfor alle juridiske fagområder. ta kontakt: mer om oss på: OSLO TØNSBERG STAVANGER BERGEN ÅLESUND TRONDHEIM TROMSØ Bergen_Naeringsrad_91x126_feb2012.indd :44:46 Bruk mulighetene ALT ANNET ER KOPIER jeep.no Ta inn folk i vikariater, engasjementer, i traineestillinger. Joe følger opp: Ikke se på navnet se på CV-en, gå etter kvalifikasjonene. Gi folk en sjanse, og bli kjent med dem. Alle tre mener at den motstanden som ennå finnes i yrkeslivet mot multikulturell arbeidskraft er et overgangsfenomen. Wrangler Sahara 2,8 Unlimited ,- ink. mva ( ,- + mva) Er det en forskjell i hvordan eldre og yngre sjefer ser på utenlandske arbeidstakere? Ja! Ja! Ja! De unge ser på det som helt naturlig, svarer de tre unisont, med klar overbevisning om at et multikulturelt arbeidsliv er fremtiden. Compass 2,2 LTD ,- Noelia Fourcade, fra Argentina. Var utdannet psykolog og jobbet innen HR. Forelsket seg i en bergenser som var i Argentina på språkkurs. Pendlet og flyttet deretter til Norge for seks år siden. Begynte å lære norsk, jobbet i souvenirbutikk. Første HR-jobb i Norge som HR-sjef i Orange Group, i dag HR Advisor i Aker Solutions. Joe Ndiaye, fra Senegal, kom til Norge i Tok norsk på Universitetet i Oslo, traff sin tilkommende som var fra Færøyene. Tok businessutdanning, cand.mag i 1985, deretter økonomisk college. Havnet i Bergen da fruen fikk jobb her. Joe var økonomisjef i Simrad i 14 år til han startet eget firma for fem år siden. Fire barn som er født i Norge. Medlem av Bergen Næringsråds ressursgruppe og Inkludering. Sentoorvasan (Vasan) Singaravel, kom som flyktning 16 år gammel fra Sri Lanka, med mor og to yngre søsken, pga familiegjenforening med far. Familien kom til Hærøy kommune på Sunnmøre. Studerte til bioingeniør etter videregående. På studiet traff han sin tilkommende, som også var fra Sri Lanka. De har en datter på 3 år som er kav bergenser. Fikk jobb som bioingeniør på Helse Vest i 2002, har nå tatt master i biokjemi. Vasan er politisk engasjert, og medlem av bystyret i Bergen. Grand Cherokee Overland 3,0 Crd ,- Nå introduseres tre nye Jeep modeller. Jeep er legenden blant bilmerker og har produsert en rekke 4x4 ikoner. Jeep er ekte firehjulstrekkere med sjel, kraft og kapasitet. Jeep er et eventyr på fire hjul. Historien er makeløs, imaget uovertruffent. Nye Jeep Compass 4x4 er en familiebil, Wrangler er selve ikonet og arbeidshesten som også kommer som 2-seters varebil på grønne skilter. Grand Cherokee er flaggskipet som bare må sees og prøves. På modellene kan du velge mellom diesel eller bensin, manuell eller automatgir. Det du nesten ikke trenger å velge er ekstra utstyr. Alle Jeep i Norge har ekstremt høyt utstyrsnivå og 5 års garanti. Jeep er originalen, alt annet er kopier. Hverdager: Torsdag: Lørdag: Storetveitveien 58, 5072 Bergen Tlf Fax post@autosalg.no -

5 Norsk er nøkkelen Alle sier det, og de sier det om og om igjen: Det å kunne beherske det norske språket er nøkkelen til både karrieremessig suksess og en god integrering i det norske samfunnet. Stadig flere virksomheter tilbyr nå norskkurs til personer som har den fagkompetanse de etterspør. TEKST // Marianne Bergvall Over 500 høyt kvalifiserte arbeidssøkere med flerkulturell bakgrunn møtte opp på Internasjonalt Karrieretorg i regi av Næringsrådet 2. februar. Noen snakker meget godt norsk, noen er tydelig i startfasen, andre snakker engelsk. Samspill har prøvd å nøste litt på de ulike formene for innvandring hvordan kommer alle disse høyt kvalifiserte folkene til Norge? Og hvilke rettigheter har noen til språkopplæring, og hvilke tilbud er det til andre? Og ikke minst: hva bør arbeidsgivere gjøre for lettere å kunne benytte seg av dette enorme spekteret av kompetanse? Når det gjelder språkopplæring, er den knyttet opp mot rettigheter, som igjen avgjøres av grunnlaget for opphold i Norge. Noen grunnlag gir rett til gratis opplæring og foregår stort sett på dagtid, mens det også finnes tilbud til alle de andre på ettermiddags- og kveldstid. Flyktninger med rettigheter De som har fått oppholdstillatelse som flyktninger eller opphold på humanitært grunnlag, har rett til å gå på gratis heltids norskopplæring i to til fem år. Den vedtaket gjelder har rett til å bli gjenforent med ektefelle og barn (familiegjenforening). Disse får oppholdstillatelse med samme rettigheter som den vedtaket gjelder. Asylsøkere får også tilbud om gratis norskopplæring før vedtak er fattet, i et gitt antall timer. Familieinnvandrere med rettigheter Nordmenn som gifter seg med en utlending kan søke om familieinnvandring (som ikke må forveksles med familiegjenforening). Det blir innvilget såfremt den norske ektefellen er i jobb i minst lønnstrinn 8. Er ektefellen fra land utenfor EU/EØS, får de rett til gratis språkopplæring. EU-borgere kan bo og arbeide fritt i Norge, og er dermed ikke familieinnvandrere. De kan imidlertid søke om status som det, og får da alle rettigheter til språkopplæring. Arbeidsinnvandrere Det er ingen generell innvandring til Norge, men det er åpning for arbeidsinnvandring på to grunnlag: Fagfolk og spesialister. Mange bedrifter henter kvalifisert arbeidskraft i utlandet under denne regelen. De kommer som regel med et jobbtilbud i hånden, og kan da få arbeidstillatelse med 8 - Vi gir opplæring i norsk til attraktiv arbeidskraft, sier Lene Franco-Steimler. Foto: Enara Barnes Røde Kors Å lære seg norsk er så utrolig viktig, sier rektor ved Nygård skole, Grete Karin Solvi. visse kriterier: Fagarbeiderne må ha fagutdanning, eller kompenserende arbeidspraksis. Spesialistene trenger ingen formell utdanning, men må tjene over i året. Ingen av disse har noen rettigheter fra det norske samfunnet. Dette er f.eks. fotballspillere, fiolinister, høyt etterspurte sivilingeniører m.fl. Språkopplæring tar de på eget initiativ, eller arbeidsgiver tilbyr det. I henhold til loven får også ektefellene til denne gruppen arbeidstillatelse. For bedrifter som ønsker å tilby språkopplæring til utenlandske ansatte og evt. ektefeller er det en rekke muligheter. I Bergensområdet har både Nygård skole og Folkeuniversitetet kveldsundervisning og kurs som er tilpasset spesielt for næringslivet. Andre som er godkjent finnes på Vox.no. Foto: Nygaard skole Skreddersydde språkopplegg Nygård skole er kjent som bærebjelken i kommunens norskopplæring for innvandrere. Det som er mindre kjent er at skolen også driver språkopplæring på «fritt» grunnlag til individuelle studenter og til bedrifter. Rektor Grete Karin Solvi ved Nygård skole forteller at «rettighetsundervisningen» foregår på dagtid, men at skolen har en rekke ulike kurs på ettermiddagen. Vi har muligheten til å lage kurs for eksempel for næringslivet som er tilpasset en bestemt yrkesgruppe eller et fag. De som underviser i norsk er jo norsklærere, ikke ingeniører eller helsearbeidere. Men likevel har vi hatt kurs som har vært rettet mot mekanikere, truckførere, sykepleiere og andre ting. Dette er ikke noe vi har liggende det er noe vi må lage i nært samarbeid med en oppdragsgiver, som for eksempel en bedrift. Da kan læreren få et utvalgt ordtilfang av fagord og -uttrykk fra bedriften som kan innarbeides i norskopplæringen, forteller rektor Solvi. Kostpris I kveldsgruppene hvor det er ca. 15 personer i hver gruppe kan det være representanter fra en rekke ulike bedrifter. Hvor folk kommer fra spiller mindre rolle, men det er gunstigere å sette sammen grupper av folk som har noenlunde like mange års skolegang bak seg. Vi kan sette opp kurs som er tilpasset ulike bransjer, og vi kan lage helt individuelle kurs for hver enkelt bedrift. Hvor mye koster det? Kveldskursene går fire kvelder i uken, to timer hver gang. Det koster 60 kroner timen, så det blir 480 kroner i uken. Og så kan en holde på så lenge det er nødvendig. Rektor Solvi nærmest unnskylder at undervisningen koster penger: Dette er jo ikke noe vi tjener på, dette er kostnivået det det koster i lokaler, strøm, lønnskostnader osv. Vi mener jo at det å lære seg norsk er utrolig viktig, så derfor gjør vi det vi kan for å holde prisene lavest mulig, sier Nygård-rektoren. Røde Kors: Gjør næringslivet en kjempetjeneste! De som ikke har noen rettigheter og heller ingen penger til å lære seg norsk, de står vel helt tomhendte? Nei, ikke så lenge Bergen Røde Kors har noe de skulle ha sagt. De har lenge hatt språkundervisning for de rettighetsløse. Kommunikasjons- og markedssjef i Bergen Røde Kors, Lene FrancoSteimler, forteller at det har vært en stor økning i antall arbeidsinnvandrere bare de siste par årene. Den største økningen er fra Polen, Spania, Romania, Hviterussland det er rett og slett en stor økning fra mange forskjellige land. Når de ikke har noen rettigheter, kommer de her til oss. Vi skulle så gjerne gitt tilbud til alle som søker, men vi har som vanlig rundt hundre på venteliste. Undervi sningen er det pensjonerte norsklærere som står for, mens andre frivillige stiller opp som leksehjelpere. Til tross for stor frivillig innsats, har ikke Bergen Røde Kors per i dag ressursene til å øke opp tilbudet i takt med etterspørselen. Vi håper at næringslivet i Bergen har lyst til å støtte norskopplæringen vår økonomisk. Vi gir jo opplæring i norsk til mennesker som blir attraktiv arbeidskraft etter hvert som de lærer seg språket. Så vi gjør jo egentlig næringslivet en kjempetjeneste, sier Lene FrancoSteimler. Den beskjedne anmodningen fra den humanitære organisasjonen går herved til det bergenske næringslivet! 9

6 Orangeriet.no foto: Fred Jonny Ressursgruppen fra venstre: Susanne Andersen, Adama Jobarteh, Eva Løkeland Lerøy (leder), Yasmin A. Amir, Joe Ndiaye, Kathleen Mathiesen, Reidun Brekke, Trung Nguyen, Gunn Fossen og Olta Anoumou. Tor Sletten var ikke til stede da bildet ble tatt. ig ressursgruppe Med syv nasjonaliteter samlet på ett lag er Ressursgruppe og inkludering en viktig brikke for å øke mangfoldet i det bergenske næringslivet. TEKST // Martin Larsen Hirth - foto // Martin Halvorsen Siden 2009 har Bergen Næringsråd hatt en egen ressursgruppe for mangfold som bidrar som rådgiver i mangfoldspørsmål. De to siste årene har Eva Løkeland Lerøy vært gruppens leder. Sammen med representanter fra en rekke ulike bransjer er ressursgruppen en viktig pådriver og bidragsyter for å øke mangfoldet blant medlemsbedriftene i Bergen Næringsråd. Dette er en samfunnsutvikling som jeg ønsker å bidra til, sier Løkeland Lerøy. Gir mer konkurransedyktige bedrifter «Styrk konkurransekraften ved å øke mangfoldet» er utsagnet ressursgruppen styrer sin aktivitet etter. Løkeland Lerøy mener det er flere opplagte årsaker til at utsagnet stemmer. Først og fremst er det viktig for hele arbeidslivet å ta i bruk den tilgjengelige kompetansen. I dag vet vi at høyt utdannede mennesker fra andre land sliter med å få relevante jobber. Et annet moment er behovet for komplementerende egenskaper. Det har lenge vært en vanlig tankegang at en gruppe arbeidstakere bør utfylle hverandre ferdighetsmessig. Dette er et prinsipp som kan videreføres innenfor en mangfoldstankegang, spesielt i et stadig mer globalisert næringsliv, sier Lerøy. 10 Tredelt innsatsområde For å nå sitt hovedmål arbeider ressursgruppen parallelt innenfor tre ulike områder. Som for mye annet er det viktig med gode rollemodeller. Vi prøver derfor å synliggjøre både flerkulturelle ledere i næringslivet og bedrifter som har lykkes med sitt mangfoldsarbeid. Det tredje satsingsområdet er å skape arenaer som fremmer kontakt mellom flerkulturelle arbeidssøkere og næringslivet. Her er Internasjonalt Karrieretorg det klart største bidraget. Det er et samlende og tydelig signal for mangfoldsarbeidet i Bergen Næringsråd, som ressursgruppen er glad for å kunne bidra til. Bygger bro mellom kulturer Sammen med Yasmin Amir, som også er medlem i ressursgruppen, har Løkeland Lerøy startet konsulentselskapet Global Bridges. Som navnet tilsier ønsker vi å bygge bro mellom ulike kulturer og gjøre forretningsog arbeidsmessig kontakt mellom kulturer lettere gjennom å tilby kurs i kultur og kommunikasjon. Med Yasmin sin bakgrunn fra Pakistan og India er det i første omgang innen disse kulturene vi tilbyr dagskurs. Samtidig snur vi rollene og gir opplæring i norsk kultur, samfunn og kommunikasjon til personer med bakgrunn fra Asia, forteller Løkeland Lerøy som for øvrig nå har sitt daglige virke i Access Coaching. Fly bort fra hverdagen I 2012 satser SAS på Bergen lufthavn, Flesland! Det blir flere avganger til Oslo, helårsrute til Manchester fra 6. januar, samt nye sommerflyvninger til Barcelona, Malaga, Palma de Mallorca og Split. Fra Bergen lufthavn, Flesland er du raskt ute i verden. Med direkteruter til sentrale flyplasser, kan du forlate hverdagen og besøke akkurat det reisemålet du drømmer om. Slik blir du rik på opplevelser og får ny energi. Verden er rett rundt hjørnet avinor.no/bergendirekte

7 Kjell A. Nordström er en av verdens fremste inspiratorer. foto: Magne SandneS festspillene i bergen gir medlemmer av bergen næringsråd 20% rabatt på to konserter i byens vakreste rammer: fredag 1. juni: kinesiske musikkskatter et unikt innblikk i kinas kulturhistorie lørdag 2. juni: louis schwizgebel klassiske pianoperler fra det SveitSiSke StjerneSkuddet vis frem denne annonsen i grieghallens billettluke innen 1. Mai og få 20% rabatt Se hele programmet på Integrering og mangfold vil øke Vi må bli langt mer inkluderende overfor innvandrere om vi ønsker å utvikle verdensledende miljøer. Norden er for tynt befolket til at du finner de beste ekspertene her. I verden er det de inkluderende kulturer som vinner terreng, de proteksjonistiske taper. TEKST // Atle Kvamme - foto // Martin Halvorsen Dette sier en av verdens ledende tenkere til Samspill, den finske økonomidoktoren ved Stockholm Handelshøyskole, Kjell Nordström. Han er rangert som en av verdens beste framtidseksperter i følge organisasjonen «Thinkers50», og blant verdens ti beste tenkere innenfor feltet Management. Samspill har utfordret ham på inkludering i ulike land, og hva som skal til for å lykkes. Gjennom de siste 40 år har verden blitt mer og mer internasjonal. Alle land eksporterer og importerer mer, vi utdanner oss hos hverandre, vi reiser mer, og vi har et felles internett for verden. Vi har fått en globalisering på hele kloden der ting henger sammen langt sterkere enn før, sier Nordstrøm. Canada bygget for innvandring De nordiske landene er ikke bygget for innvandring og inkludering, vi er vant til å være oss selv gjennom generasjoner. Ser vi på Canada, New Zealand og USA, har omtrent alle kommet dit fra et annet land. De har bygget samfunnene sine på innvandring, og har ritualer for å innlemme immigranter i landet. Canada er trolig det mest inkluderende landet i verden i dag, landet med høyest inkluderingstakt. USA hadde denne rollen, men fikk mange pigger ut etter 11. september. Der har det gått tilbake. Men proteksjonisme, slik vi også har sett tendenser til i flere land i Norden, medfører isolasjon. Slike samfunn vil aldri bli verdensledende, sier Nordström. La kompetansen styre Skal vi utvikle verdensledende næringer, må vi være åpne for alle kulturer. Da må kompetansen styre, og det er ingen annen vei dit enn gjennom stor innvandring. Se på Silicon Valley, der er 90 prosent innvandrere. De er kommet dit for å jobbe som eksperter, og har skapt 12 verdens mest innovative samfunn. Vi må akseptere følgende: Norden har for liten befolkning til at de beste i verden vil bli født her. Land med store befolkningsmasser har langt mer å ta av. Dersom vi skal utvikle oss til de mest kompetente i verden, f. eks innen subsea, må vi gjøre det enkelt for verdens fremste eksperter på feltet å flytte hit. Da må vi ønske oss kinesere, indere, afrikanere og hva det måtte være. Og det betyr at vi må løse koden om hvilken «pakke» som trengs for å lykkes og hvilke «ritualer» vi bør iverksette for å være attraktive. Det betyr plan for boliger, skole, karriere, trafikkavvikling og sosial integrering mm. Vi må lage et enkelt system der innvandrere ser at vi ønsker dem og setter pris på dem. Redselen har ikke slått til Vi ser at flere land har en slags redsel for fremmede kulturer. Her i Sverige har det vært stor frykt for at landet skulle slukes av EU, at vi skulle innlemmes i Tyskland. Det har ikke skjedd, og vi har opprettholdt våre særtrekk. Svensker snuser mer enn før, vi feirer midtsommer, og vårt språk, vår kunst og våre matretter opprettholdes. Og se på nordmenn i USA. De er blitt amerikanske, men er samtidig mer norske enn nordmenn flest. Enkelt budskap Økonomidoktoren oppsummerer sitt budskap i et par enkle punkter: Integreringen og globaliseringen vil fortsette, og øke. Vi vil se det på kunnskapsutveksling, på kostnadsfordelingen i verden, og vi vil se det innen underholdning. Og samtidig: Kulturer og ulikheter vil ikke forsvinne. Kurdere vil være kurdere, og russere vil være russere. Våre særpreg og vår kultur påvirkes ikke i like stor grad som ny teknikk gjør det, avslutter Nordström. Opplev festspillstemning i HåkOnsHallen! grieghallen: billettservice: