Arbete och daglig verksamhet för personer med utvecklingsstörning hur ser situationen ut i Norge? Terje Olsen, Nordlandsforskning

Transkript

1 Arbete och daglig verksamhet för personer med utvecklingsstörning hur ser situationen ut i Norge? Terje Olsen, Nordlandsforskning Centrum för forskning om funktionshinder Uppsala Universitet, 18. november 2011

2 Disposisjon Kontekst (reformen, situasjonen mht arbeid/dagaktivitet) Avhandlingsarbeidet (teoretisk/metodisk tilnærming, arbeidsbegrepet, identitetsforvaltning, kjønnsroller, sosial klasse) Noen tanker videre (situasjonen i dag, endrings- og utviklingstrekk)

3 Ansvarsreformen HVPU-reformen Normalisering og integrering Ansvaret overført til kommune Bort fra særomsorg Del av en internasjonal trend I 1989: ca personer med utviklingshemming

4 Kilde: S. Söderström og J. Tøssebro (2011) Innfridde mål eller brutte visjoner? NTNU Samfunnsforskning.

5 Ansvarsdeling kommune - stat Det forutsettes dessuten at salgsverdien av det som produseres overstiger verdien av innsatsfaktorene (materiale og bonuslønn). Videre skal arbeidsdagen i sysselsettingstiltak være lagt opp etter rutiner som er vanlige for en arbeidsplass mht fremmøte, fravær, pauser, o.l. (St.meld )

6 Forsøk med integreringstilskudd Tilrettelagte arbeidsplassering i ordinært arbeidsliv Forsøk med integreringstilskudd Motiv: mindre infrastruktur og driftsmidler Anslag: 1/4 eller 1/3 av vil kunne nyttegjøre seg et slikt tilbud

7 Avhandlingen Syfte: Drøfte hva arbeid og dagaktivitet er og innebærer Innenfra -perspektiv Drøfte hva som foregår i hverdagen på de stedene der personer med utviklingshemming har sitt virke

8 Problemstillinger På hvilke måter er utviklingshemmedes arbeid og aktivitet gjenstand for en blanding av offentlig arbeidsmarkedspolitikk og sosialpolitikk og hvilke følger har dette? På hvilke måter kan utviklingshemmedes ulike former for arbeid og dagaktivitet forstås som uttrykk for sosial klasse eller dominerende kjønnsrollemønster? På hvilke måter inngår disse tolkningene i personenes identitetsforvaltning og selvpresentasjon?

9 Kilde: S. Söderström og J. Tøssebro (2011) Innfridde mål eller brutte visjoner? NTNU Samfunnsforskning.

10 Arbeidet som adelsmerke Arbeidet som egenutvikling Arbeidet som nytte for andre Arbeidet som hyggestue Arbeidet som tidsfordriv Arbeidet som stigma Hva handler arbeidet om? Å gjøre en jobb man kan være stolt av. Egenutvikling og kvalifisering til annet arbeid. Hjelpe til. Være til nytte. Et sted å treffe andre og ha det morsomt sammen. Noe å gjøre. Et sted å være. Produksjon. Lønnens betydning Greit nok. For lav. Trøstepremie. Greit. Litt for lite. Ikke så viktig. Umoralsk lav. Forhold til kollegaer Har venner på arbeidsplassen. Kjærester. Har nesten ingen nære venner på jobb. Vennskap betyr mye. Omgås ofte kollegaer på fritiden. Samholdet er viktig. Treffer noen få kollegaer på fritiden. Har få venner på jobb. Kollegaer har liten betydning. Har normale venner. Arbeidsetikk Liker å ha mye å gjøre. Vil gjøre en god jobb og utvikle meg. Viktig å gjøre noe for andre. Viktig at produktene blir bra. Jobbe jevnt og trutt. Hvis ikke vi gjør det må noen andre gjøre det. Syn på eget arbeid En vanlig jobb. Nesten som en vanlig jobb. Et bra sted å være. Ikke en vanlig jobb. En jobb for folk som har problemer. En vanlig jobb. Definitivt ikke en vanlig jobb.

11 Kjønnsperspektiv Svært tradisjonelle yrkesvalg Hvorfor? Aktiv identitetsforvaltning Tydelig, kjønnet sosial rolle Som opposisjon til å fremstå som avkjønnede Velger aktivt tradisjonelle yrkeskjønnsroller

12 Klasseperspektiv Arbeidsplassen konnoterer sosial klasse Delte forestillinger og normer, livsstil, smak, etc. Fabrikken Kunstnerkollektivet Industrisamfunnet vs. det senindustrielle samfunnet

13 Kilde: S. Söderström og J. Tøssebro (2011) Innfridde mål eller brutte visjoner? NTNU Samfunnsforskning.

14 Noen tanker videre Utviklings- og endringstrekk 20 år etter ansvarsreformen Mot økt segregering? Ambisjoner og mål