FoU fra KS. Forholdet mellom stat og. kommunesektor

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "FoU fra KS. Forholdet mellom stat og. kommunesektor"

Transkript

1 FoU fra KS Forholdet mellom stat og kommunesektor

2 «Kommuner er den mest selvfølgelige av alle samfunnsdannelser. Overalt hvor mennesker lever sammen, dannes en kommune av seg selv. Alexis de Tocqueville

3 Innhold Forord Resultater av KS forskning og utredning Kommunene i perspektiv FoU-prosjekt «Rikdommens dilemma» FoU prosjekt «Frihet til likeverd. Likhetsverdier, lokal tilpasning og ansvarsfordeling» Regulering og styring FoU-prosjekt «Fylkesmannen mellom lokalt folkestyre og statlig styring» FoU-prosjekt «Tvisteløsningsordninger mellom stat og kommune» FoU-prosjekt «I hierarkiets skygge? Nye dialogbaserte styringsordninger mellom regjeringen og fylkeskommunene» Økonomi og andre rammevilkår FoU-prosjekt «Statlige bindinger på kommunene» FoU-prosjekt «Oppgaveforskyvning mellom første- og andrelinjetjenesten» FoU-prosjekt «Hvem tar regningen?» KS KOMMUNENES INTERESSE OG ARBEIDSGIVERORGANISASJON KS redaksjon: Jon Anders Drøpping, Ellen Dehli, Unni Helene Knudsen, Signe Pape Design og produksjon: 07 Oslo AS Opplag: 5000 Foto Samfoto: Forside Bjørn Rørslett/NN, s. 3 og 13 Hamar Rådhus/ Bård Løken/NN, s. 4 Jens Sølvberg, s. 6 Bjørn Jørgensen/NN, s. 8 Bård Løken/NN, s. 10 Kerstin Mertens, s. 11 Espen Bratlie, s. 14 Bjarne Nygård, s. 15 Steinar Myhr/NN, s. 16 Mikael Andersson/Mira, s. 17 Annelise Jackbo Forholdet mellom stat og kommunesektor [FoU fra KS] 3

4

5 Forord En selvstendig og nyskapende kommunesektor kan løse oppgaver for innbyggerne og staten. Det kommunale selvstyret er imidlertid under press gjennom omfattende statlig detaljstyring og det mangler samsvar mellom ansvar og finansiering av oppgavene. Forskning og utredning (FoU) er et høyt prioritert område for KS. FoU-prosjektene skal belyse viktige problemstillinger for kommunesektoren og gi økt kunnskap, kompetanse og verktøy for kommuner, fylkeskommuner og KS. Det kommunale selvstyret er både et middel i et styringsperspektiv og et mål i et demokratiperspektiv. Forholdet mellom staten og kommunene er derfor et sentralt forskningsfelt for KS. I dette heftet presenteres et utvalg av de FoU-prosjektene KS har gjennomført de siste åra. Fellesnevneren for disse prosjektene er at de, på ulike måter, handler om forholdet mellom kommunene og staten. For KS, som kommunenes interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, er styringsbalansen og partnerskapet mellom staten og kommunesektoren et stadig tilbakevendende tema. Det dreier seg blant annet om hvilke virkemidler som skal legges til grunn for den statlige styringen og hvor effektive disse styringsvirkemidlene er. Ingen bestrider at det er behov for virkemidler i en eller annen form, men det er uenighet om hvor omfattende og detaljert styringen skal være. Flere av prosjektene som omtales i dette heftet ser spesielt på disse spørsmålene. Flere utredninger viser at det kommunale selvstyret er under press fordi det ikke er samsvar mellom innbyggernes forventninger til tjenestekvalitet og -omfang og kommunenes ressurser for å møte forventningene. Et av hovedargumentene for lokalt selvstyre er at kommunene er best skikket til å prioritere ut fra egne lokale behov. For sterke statlige føringer og bindinger vil kunne svekke denne prioriteringseffektiviteten, med redusert samfunnsøkonomisk effektivitet som resultat. Selv om det er behov for statlige styringsvirkemidler, er det altså ikke enighet om hvilken form styringen skal ha. Dette heftet samler fersk dokumentasjon som påviser en tettere og mer omfattende statlig styring av kommunene. Avveiingen av hvilke konsekvenser denne utviklingen vil ha, vil selvsagt variere men vi håper at leserne vil få et grunnlag for å gjøre opp egne meninger basert på den kunnskapen vi presenterer her. God lesing! Halvdan Skard leder, KS Sigrun Vågeng administrerende direktør, KS Forholdet mellom stat og kommunesektor [FoU fra KS] 5

6 Resultater av KS forskning Innledning og utredning Som kommunesektorens interesse- og arbeidsgiverorganisasjon, driver KS blant annet et utstrakt forsknings- og utredningsarbeid (FoU). KS skal, på vegne av medlemmene, være en sentral aktør når det skal vedtas lover og reguleringer som angår kommunenes virksomhet. KS standpunkter og anbefalinger skal være kunnskapsbasert, og KS egen FoU-virksomhet skal styrke medlemmenes posisjon i møte med sentrale myndigheter og med arbeidstakerorganisasjonene. 6 [FoU fra KS] Forholdet mellom stat og kommunesektor

7 Innledning: Resultater av KS forskning og utredning «KS egen FoU-virksomhet skal styrke medlemmenes posisjon» I dette heftet tar vi først og fremst for oss den delen av KS FoU-virksomhet som angår forholdet mellom stat og kommune; det vil si mellom det lokale og det sentrale forvaltningsnivået. Vi presenterer her noen av de ferskeste FoU-prosjektene. Stadig større statlig styring Prosjektene belyser forholdet mellom kommune og stat på ulike måter og med ulike tilnærminger. Men samlet viser de en klar tendens: Vi går mot en tettere og mer omfattende statlig styring av kommunene. Blant annet fordi vi får en stadig mer utstrakt rettighetslovgivning, hvor staten fatter vedtak som kommunene er juridisk forpliktet til å gjennomføre overfor innbyggerne. Samtidig kan KS dokumentere at kommunenes bekymring for den fremtidige økonomien for velferdstjenestene er høyst reell. Denne trenden mot stadig sterkere juridisk binding av kommunene, samtidig som deres økonomiske handlefrihet blir mindre, ble det forøvrig advart mot også i Maktutredningen fra 2003; spissformulert som «svekket folkestyre og økt rettsmakt». 1 Kommunal autonomi svekket For å sette det hele i et litt lengre historisk perspektiv, la oss nå se på et ti års gammelt prosjekt; rapporten fra LOS-senteret (nå Rokkansenteret). Her ble utviklingen av statens bruk av lovfestede rettigheter som styringsvirkemiddel beskrevet. 2 Med utgangspunkt i innføringen av Formannskapsloven i 1837, viste Anne Lise Fimreite at idealet om kommunal autonomi er blitt svekket gjennom hele etterkrigstiden, spesielt etter ca Fimreite fastslo i 2001 at kommunenes viktigste oppgaver ble ansett å være iverksettelse og gjennomføring av nasjonal politikk, mens deres rolle som lokalpolitisk organ var blitt sterkt svekket. Dette hadde skjedd til tross for tiltak for å øke kommunenes frihet; som for eksempel det nye inntektssystemet i 1996, forsøkene med frikommuner på og 90-tallet, og den nye kommuneloven fra Hun spådde en fremtid hvor den såkalte «effektuerings kommunen» må forholde seg til et smalere oppgavespekter, og at deres lokal politiske handlingsrom stort sett vil være begrenset til utviklings- og utbyggingspolitikk. I dag, ti år senere, konstaterer vi at det ennå ikke er kommet så langt; men at vi er på god vei. Fare for svekket velferdstilbud Et ferskere KS FoU-prosjekt ser nærmere på økonomiske begrensninger og muligheter for kommunene. Her ble Statistisk sentralbyrå bedt om å lage prognoser for kommunenes velferdspolitiske handlingsrom frem til år 2050; forutsatt at handlingsregelen for finanspolitikken blir fulgt. 3 Prognosene viser at den offentlige økonomien vil være svært god de nærmeste årene. Enkelt sagt betyr dette at norske myndigheter i dag har et budsjettoverskudd og et unikt budsjettpolitisk handlingsrom frem til «eldrebølgen» blir merkbar rundt 2020 (SSB 2009). Men dersom det ikke investeres nå, må standarden på velferdstjenestene gradvis reduseres med ca. 2 prosent hvert eneste år i perioden For å unngå redusert tjenestekvalitet, må det utarbeides en strategi for hvordan velferdspolitiske reformer skal håndteres de nærmeste årene; mens den offentlige økonomien fremdeles er god. Dette forutsetter imidlertid at det foretas langsiktige og strategiske investeringer, og at disse iverksettes umiddelbart. KS Landsting har derfor foreslått å opprette en velferdskommisjon, som skal arbeide etter en langsiktig «handlingsregel» for velferdspolitikken. Forskningsprosjektene som presenteres på de neste sidene viser at tendensene mot sterkere sentralisering slett ikke har avtatt de siste årene. Og spørsmålet om hvordan kommunene skal takle eldrebølgen, er heller ikke blitt besvart. 1 NOU 2003:19, Makt og demokrati. Sluttrapport fra Makt- og demokratiutredningen. 2 Anne Lise Fimreite (2001), Lovfestede retter og lokalt selvstyre. LOS-senteret, rapport nr SSB-rapport 2009/39, Konsekvenser av ubalanse mellom ressurser krav til offentlige velferdstjenester. Fremskrivninger av offentlige finanser og makroøkonomi til Forholdet mellom stat og kommunesektor [FoU fra KS] 7

8 1 Kommunene i perspektiv En del av FoU-prosjektene har et overordnet blikk på kommunenes virksomhet. Fra dette perspektivet betraktes blant annet kommunenes generelle rammebetingelser, forholdet vmellom kommunene og andre forvaltningsnivåer, og forholdet mellom kommunene og innbyggerne. De to FoU-prosjektene som er nevnt i innledningen er eksempler på et slikt perspektiv. Rapporten fra LOS-senteret viser hvordan kommunene har utviklet seg over tid og hvordan økende juridisk styring svekker dem, mens SSBrapporten fokuserer på kommunenes økonomiske muligheter og handlingsrom. I FoU-prosjektet «Rikdommens dilemma» (ECON 2006) som omtales nedenfor, ser en på de enorme utfordringene kommunesektoren står ovenfor når de i fremtiden skal takle innbyggernes stigende krav til offentlige velferdstjenester. I et rikt land med høy privat velstand er det kanskje ikke så rart at forventningene til den offentlige velferden stiger, men denne utviklingen betinger en politisk drøfting av hvor grensene for offentlig velferd skal eller bør gå, og hvordan en skal trekke opp grensene for hva det offentlige skal tilby. Dette prosjektet er dermed et viktig og vektig bidrag i debatten om hvordan kommuner og fylkeskommuner bør organisere velferd i fremtiden. I prosjektet «Frihet til likeverd» (Telemarkforskning 2010) blir folk spurt om sitt forhold til verdiene frihet og likhet. Det viser seg at likhet, i betydningen likeverd, er den grunnleggende verdien for innbyggerne i norske kommuner. Det sentrale er imidlertid ikke at alle skal behandles likt, men at de offentlige tjenestene blir tilpasset den enkeltes grunnleggende individuelle behov. Prosjektet avdekker også at kommunene ofte blir passive tilskuere når staten gir løfter direkte til innbyggerne. Ettersom det vanligvis er kommunene som må oppfylle disse løftene, er det lite samsvar mellom kommunenes ansvar og deres innflytelse. Dette utgjør en alvorlig trussel mot det lokale folkestyret. 8 [FoU fra KS] Forholdet mellom stat og kommunesektor

9 1. Kommunene i perspektiv FoU-prosjektet «Rikdommens dilemma»* Mellom forventninger og muligheter Økt generell velstand fører til stadig større sprik mellom hva vi krever av offentlige velferdstilbud og hva det er mulig å levere. Med utgangspunkt i dette dilemmaet, skal dette prosjektet bidra i debatten om hvor grensene for offentlig velferd bør gå. Prosjektet peker på to begrensninger som den norske velferdsmodellen står overfor i den forbindelse; finansiering og tilgang på arbeidskraft. Videre belyses utfordringene kommunene står overfor når de skal takle ønskene om individuelt tilpassede tjenester, krav om ny organisering og fordeling av velferdsoppgavene. Økte krav om individuelt tilpasset tjenester og konkurranseutsetting Én av utfordringene velferdsmodellen står overfor, er usikkerheten om hvordan kommunene skal takle økende krav om individuelt tilpasset tjenester, som kommer i tillegg til det offentlige basistilbudet. Stigende forventninger til velferdstilbudene Forventninger og krav til de offentlige velferdstilbudene øker i takt med den private velstanden. Det oppstår et økende sprik mellom standarden vi ønsker på den ene siden, og hva det offentlige kan tilby av velferdstjenester på den andre. I tillegg bidrar oljeformuen til å forsterke «de stigende forventningers misnøye». Dette rikdommens dilemma har også betydning for kommunene: For det første fordi etterspørselen etter flere og kvalitativt bedre offentlige velferdstjenester øker; en økning som også forsterkes av en aldrende befolkning. Og for det andre blir velferdstjenestene relativt sett stadig dyrere å produsere; fordi produktivitetsveksten her er mindre enn i samfunnet forøvrig. Samlet fører dette til økte finansieringskostnader. Hvor skal grensene for velferd settes? Hovedmålet med prosjektet er å bidra til debatten om hvor grensene for offentlig velferd bør gå, og hvordan velferdssektorene i kommunene og fylkeskommunene bør organiseres i fremtiden. Her belyses både begrensningene og utfordringene som den norske velferdsmodellen står overfor. Velferdstilbudet begrenses av finansiering og mangel på arbeidskraft En begrensning gjelder finansiering. Siden velferdsytelsene først og fremst finansieres over skatteseddelen, begrenser skattenivået mulighetene for utvikling og vekst. Men økt skattenivå kan svekke landets konkurranseevne, og vil dessuten kunne føre til velgerflukt fra partiene som innførte skatteøkningen. En annen begrensning er tilgang på arbeidskraft, som reduseres samtidig som antallet eldre øker. Å rekruttere personell til velferdssektoren vil derfor være en krevende oppgave i tiden fremover. Potensielle løsninger her kan være: Hente inn noen av dem som står utenfor arbeidslivet i dag, øke arbeidsinnvandringen, og overflytte arbeidskraft fra andre sektorer og bransjer. En annen utfordring er presset på å organisere og fordele velferdsoppgavene annerledes; basert på ønsket om konkurranseutsetting og større valgfrihet for brukerne. For kommunene kan det bli utfordrende å omstille seg til konkurranse om oppdrag innenfor tjenesteområder hvor konkurranse hittil har vært et fremmedord. Kommunenes dilemma For kommunene er rikdommens dilemma todelt: For det første en demokratisk utfordring om hva som er tilbake av kommunalt handlingsrom og selvstyre, etterat lokale prioriteringer har måttet vike for rettighetslover og brukervalg. For det andre legitimitetsproblemet som oppstår hvis kommunene skal levere like basistjenester til alle; men samtidig skal yte tilleggstjenester til dem som betaler ekstra. * ECON-rapport «Kravene til offentlige velferdstilbud øker i takt med den private velstanden» u Forholdet mellom stat og kommunesektor [FoU fra KS] 9

10 1. Kommunene i perspektiv FoU prosjektet «Frihet til likeverd. Likhetsverdier, lokal tilpasning og ansvarsfordeling»* Lokal tilpasning gir likeverd Likeverd handler om at offentlige tjenester tilpasses individuelle behov på en måte som ivaretar verdighet. Det sentrale i denne likhetsverdien som er den grunnleggende forståelsen hos folk flest er ikke at alle behandles likt, men at tjenesteytingen ivaretar grunnleggende behov for anerkjennelse og individuelle behov. Prosjektet viser at demokratisk innflytelse på kommunalt nivå er en forutsetning for at innbyggerne skal oppleve likeverdighet. Det blir også påpekt en ubalanse i ansvarsforholdet mellom stat og kommune: Kommunene blir stadig oftere pålagt en rolle som et rent iverksettingsorgan for staten, uten muligheter til å påvirke beslutningene. Dette kan bli en alvorlig trussel mot det lokale folkestyret. Den norske «velferdsstaten» er først og fremst et stort antall velfungerende og godt koordinerte velferdskommuner. Likeverdighet og demokratisk innflytelse I dette prosjektet blir folk spurt om hvordan de betrakter forholdet mellom verdiene frihet og likhet. De svarer at frihet til lokal tilpasning er en forutsetning for likhet; i betydningen likeverd. Og at lokalkunnskap, realisering av lokale politiske preferanser, pluss gode muligheter for å påvirke beslutninger, er en forutsetning for likeverd og demokratisk forståelse. I likeverd ligger også kravet om at de offentlige tjenestene må ivareta den enkeltes grunnleggende individuelle behov på en måte som ivaretar verdighet. Kommunenes ansvar overstiger ressursene Når det gjelder det sentrale spørsmålet om ansvarsfordelingen mellom den sentrale staten og de lokale kommunene, viser prosjektet at ansvarsforholdet er i ubalanse. Den norske «velferdsstaten» er først og fremst et stort antall godt koordinerte velferdskommuner. Kommunenes legitimitet er ikke bare knyttet til gode tjenester, men også til opplevelsen av at det faktisk er mulig å påvirke. Tendensen til at kommunene blir rene iverksettingsorganer for staten er ikke forenelig med denne rollen. Norske kommuner omtales her som blant de få organisasjoner som til enhver tid har et mer omfattende ansvar enn ressurser, og som i tillegg kontinuerlig påtar seg mer ansvar. Kommunenes innflytelse er ikke i samsvar med deres ansvar Det er særlig to forhold som skaper denne ubalansen mellom kommunenes ansvar på den ene siden og deres innflytelse på den andre. For det første mangler kommunene nødvendig institusjonell autonomi for å kunne bestemme sine rammevilkår og oppgaveportefølje. For det andre: Når innbyggerne erfarer at kommunen ikke innfrir deres rettsmessige og ofte statlige garanterte forventninger, undergraves deres tro på at de virkelig har kommunal innflytelse. Det lokale folkestyret er truet Hovedkonklusjonen er at disse tendensene er en trussel mot det lokale folkestyret; som jo er velferdsstatens fundament. En viktig utfordring blir derfor å gjøre kommunene i stand til å innfri innbyggernes økende forventninger til velferdstjenester. * Telemarksforskning. SINTEF, Universitetet i Oslo (2011) ved Heidi Haukelien, Halvard Vike, Aina Landsverk Hagen og Gudrun Rudningen. Rapport nr.281. «Kommunene blir oftere og oftere et rent iverksettingsorgan for staten» 10 [FoU fra KS] Forholdet mellom stat og kommunesektor

11 2 Regulering og styring 2 Mye av innholdet i dette heftet handler om forholdet mellom staten på den ene siden, kommunene på den andre, og med fylkeskommunen «i midten». Prosjekter i dette avsnittet tar for seg hvilke konkrete oppgaver de tre ulike forvaltningsnivåene har og hvilke roller de kan spille. Fylkeskommunen og fylkesmannen oppfattes gjerne som en «buffer» mellom den sentrale staten og den lokale kommunen. Men FoU-prosjektet «Fylkesmannen mellom lokalt folkestyre og statlig styring» (NIBR 2009) avdekker at kommunesektoren anser fylkesmannen å være en agent for staten, istedet for en samlende representant for det lokale folkestyret. Fylkesmannen bidrar likevel ikke aktivt til å svekke det kommunale selvstyret, men i prosjektet pekes det på et behov for å opprette hensiktsmessige møtearenaer for å bedre samarbeidet mellom fylkesmannsembetet og kommunene. Fylkesmannen spiller en viktig rolle som tilsynsmyndighet og klageinstans overfor kommunene. Dette begrenser kommunenes mulighet til å avgjøre tvister med staten gjennom uavhengige domstoler. For å bedre dette, blir det i prosjektet «Tvisteløsningsordninger mellom stat og kommune» (UiO 2009) foreslått å nedlegge klageavdelingen hos fylkesmannen og heller opprette egne forvaltningsdomstoler. Dette vurderes som et viktig skritt mot et mer reelt lokalt selvstyre. At fylkesmannen og fylkeskommunen befinner seg mellom staten og kommunene, tyder på at det finnes et hierarkisk forhold mellom de tre forvaltningsnivåene. I FoU-prosjektet «I hierarkiets skygge?» (IRIS 2008) blir det konstatert at et slikt hierarki eksisterer. Dialogen mellom regjeringen og fylkeskommunen kan riktignok være relativt åpen ved utforming av politikken, men blir straks mer hierarkisk preget idet den skal iverksettes. Prosjektet påpeker at likeverd mellom partene er en forutsetning for å oppnå en reell dialog, og kommer med forslag til styringsformer basert på dialog, forhandlinger og avtaler. Forholdet mellom stat og kommunesektor [FoU fra KS] u 11

12 2. Regulering og styring FoU-prosjektet «Fylkesmannen mellom lokalt folkestyre og statlig styring»* Fylkesmannsembetet mer styrende enn modererende Den økte tendensen til statlig detaljstyring og fremvekst av sterke fagsektorer fører til at kommunesektoren opplever fylkesmannen som agent for det statlige styringsbehovet, fremfor å være en samlende representant for det lokale folkestyret. Fylkesmannens rolle som statens forlengede arm kan også butte mot lokale oppfatninger om hvilke saker som skal besluttes på lokalt nivå. For å oppnå bedre samordning og forståelse, bør det derfor utvikles møtearenaer som ivaretar fylkesmannsembetets rolle som informasjonsknutepunkt og initiativtaker. Fylkesmannen som hinder for lokaldemokratiet Utgangspunktet for denne studien er spenningsforholdet mellom statlig styring gjennom fylkesmannen og kommuner/fylkeskommuners autonomi. Fylkesmannen opererer i skjæringsfeltet mellom ulikhet og lokal tilpasning for kommuner og fylkeskommuner på den ene siden, og likhet for innbyggerne uansett hvor de bor her i landet på den andre. Når fylkesmannen går inn og korrigerer vedtak som er fattet av kommunen, kan dette oppfattes som en byråkratisk tilsidesettelse av lokale, demokratiske styringssystemer, og dermed føre til konflikt mellom fylkesmannen og kommunen. Fylkesmannens dobbeltrolle Fylkesmannsembetet oppstod i sin tid fordi sentralmakten ønsket et bedre styrings- og kontrollsystem for regioner og lokalsamfunn. Men da Formannskapslovene ble innført i 1837, ble fylkesmannen koblet opp mot kommunesektoren uten at det skjedde noen frikobling av embetet fra sentrale myndigheter. Dermed fikk fylkesmannen en dobbeltrolle både som administrativ og politisk myndighet. Fylkesmannen er de sentralt utøvende politiske myndighetenes representant i fylkene, og rundt 90 lover regulerer hans virksomhet. I tillegg er 12 departementer og åtte direktorater involvert i styringen av embedet. Nasjonale hensyn teller mest Fylkesmannens primære lojalitet ligger hos stat/regjering og grunnleggende nasjonale hensyn, som individuell rettssikkerhet og likebehandling. Ved konflikter mellom enkeltindividers rettigheter og kommunenes autonomi, vil derfor hensynet til individene telle mest. Fylkesmannen baserer sine beslutninger på nasjonalt lov- og regelverk, og tilsidesetter ofte lokale premisser; særlig i saker som angår miljøvern og arealplanlegging. Selv om fylkesmannsembetet kan skape problemer for det kommunale selvstyret, konkluderer rapporten med at fylkesmannen ikke aktivt bidrar til å svekke dette. Embetet fremstår mer som tilskuer enn politisk aktør til de statlige styringsambisjonene overfor kommunene. Behov for nye møteareaner Rapporten slår fast at samarbeidet mellom kommunene og fylkesmannsembetet vil fungere bedre dersom det opprettes hensiktsmessige møtearenaer for partene. For det andre bør fylkesmannens samordningsmandat stå mer sentralt i styringsdialogen. Og sist, men ikke minst, fastslår rapporten at fylkesmannen har en krevende lederrolle for å hindre konflikter mellom lokal, effektiv tilpasning og nasjonal formallikhet. * NIBR ved Tore Hansen, Marthe Indset, Ingun Sletnes og Trond Tjerbo (2009). NIBR-rapport 2009: 19. «Kommunesektoren opplever fylkesmannen som agent for det statlige styringsbehovet» 12 [FoU fra KS] Forholdet mellom stat og kommunesektor

13 2. Regulering og styring FoU-prosjektet «Tvisteløsningsordninger mellom stat og kommune»* Større likeverd og bedre balanse mellom stat og kommune Innen velferdsområdet hender det at stat og kommune har ulike oppfatninger om regelverk, standarder og skjønnsutøvelse. Forebygging av slik uenighet er viktig, og i dette prosjektet foreslår man å opprette uavhengige organer for megling og avgjørelser mellom partene. Blant forslagene er nedlegging av eksisterende klageavdeling hos fylkesmannen, og etablere egne forvaltningsdomstoler. Dette kan ifølge forskerne bak prosjektet være to viktige skritt på veien mot et mer reelt lokalt selvstyre. «Det er behov for tvisteløsningsorganer som er uavhengige av både stat og kommune» opprette uavhengige domstollignende organer. Dette kan så utvikles videre til egne forvaltningsdomstoler, som både er bedre tilpasset slike prosesser og medfører lavere kostnader, enn de ordinære domstolene. Eventuell overprøving kan skje direkte i Lagmannsrettene og Høyesterett. Slike reformer vil bidra til større likeverd og bedre balanse mellom statsforvaltningen og kommunene. Idealet om lokalt selvstyre blir dermed tatt på alvor. * Universitet i Oslo, Inst. for offentlig rett og Inst. for statsvitenskap, ved Iris Nguyên-Duy, Eivind Smith og Harald Baldersheim (2009). Forlik, voldgift eller dom? Dette prosjektet omhandler mulige ordninger for å løse tvister mellom stat og kommune. Dette er særlig aktuelt i saker innenfor velferdstjenestene blant annet helse, barnevern og NAV hvor kommunene har det såkalte førstelinjeansvaret. Det hender også at staten i rollen som klageinstans og tilsynsmyndighet har et annet syn på regelverket enn kommunene, eller er uenig i hvilke skjønn og fakta som skal legges til grunn for avgjørelsen. Hvilke ordninger for tvisteløsninger gjelder i andre land? I hvilke situasjoner bør uenigheten mellom stat og kommune løses ved hjelp av spesielle ordninger for tvisteløsning? Bør det være ulike ordninger for ulike saksområder? Norske kommuners posisjon overfor staten er langt svakere enn ellers i Europa I dag har fylkesmannen en viktig rolle som tilsynsmyndighet og klageinstans overfor kommunene. Dette begrenser kommunenes mulighet til å få tvister med staten avgjort av uavhengige domstoler. Sammenlignet med andre europeiske land, har norske kommuner på dette området en langt svakere posisjon overfor staten. Prosjektet viser hvilke regler og prosesser som kan utvikles, både for å forebygge uenighet mellom stat og kommune, og løse oppstått uenighet gjennom forhandlinger eller megling. Og når megling ikke fører frem, foreslås det å bringe uenigheten inn for organer som er uavhengige av begge partene. Opprettelse av egne forvaltningsdomstoler Forskerne bak prosjektet anbefaler blant annet å legge ned dagens «klageavdeling» hos fylkesmannen, og heller Kommunene har i dag begrensede muligheter til å få tvister med staten avgjort av uavhengige domstoler u Forholdet mellom stat og kommunesektor [FoU fra KS] 13

14 2. Regulering og styring FoU-prosjektet «I hierarkiets skygge? Nye dialogbaserte styringsordninger mellom regjeringen og fylkeskommunene»* Dialog, forhandlinger og avtaler for bedre samhandling Enhver styringskjede er mer eller mindre formell og hierarkisk. Dette er også tilfellet mellom regjeringen og fylkeskommunen. I forbindelse med utforming av politikken er dialogen mellom regjeringen og fylkeskommunen relativt åpen, men den blir straks mer hierarkisk preget når iverksettelsesfasen starter. Det er variasjoner mellom sektorer, men for å gjøre samhandlingen så enkel og oversiktlig som mulig innenfor alle faser, er det ønskelig med styringsformer som i større grad er basert på dialog, forhandling og avtaler uavhengig av dialogens formål og sektor. Samhandling basert på dialog og hierarkisk styring Samhandlingen mellom regjeringen og fylkeskommunene er basert på dialog innen styring av sektorer som videregående opplæring, kultur, næringsutvikling og samferdsel. Her foregår det informasjonsutveksling både ved ut - forming og iverksettelse av politikken. Imidlertid blir deltakelsen fra fylkeskommunen mindre jo mer konkret politikken er, ofte på grunn av at selve iverksettingen skjer via statlige retningslinjer. Kontroll foregår ved at departementet godkjenner planene og medvirker i planprosessene. Styring gjøres gjennom statsbudsjettets rammeoverføringer, mens tilbakerapportering vanligvis skjer gjennom KOSTRA. tiltak. Her finnes også mange arenaer hvor regjeringen og fylkeskommunen møtes for å utforme politikken. Samferdsel er derimot preget både av hierarkisk styring og dialog, i tråd med de oppdelte ansvarsområdene mellom staten og fylkeskommunen. Prosessen som er knyttet til deler av Nasjonal transportplan er en av arenaene hvor de to partene møtes. Fylkeskommunene har også stor grad av frihet i utforming av kollektivtrafikkpolitikken, som hovedsaklig finansieres gjennom rammeoverføringer. Forslag til forbedret samhandling I prosjektet drøftes også vilkårene for en mer dialogbasert samhandling, på grunnlag av hva som er formålet med styringsrelasjonene. Her utredes modeller for hvordan samhandlingen mellom regjering og fylkeskommunene kan styrkes; i tråd med forvaltningsreformen. Den inneholder også en rekke forslag til forbedringer. Tre momenter går igjen i de fleste av dem: 1. Vektlegging av dialog og diskusjon framfor ren informasjonsutveksling. 2. Behov for regional styrking av dialogen; både fylkeskommunene imellom og mellom fylkeskommunene og KS. 3. Politikere både fra sentralt og regionalt nivå må trekkes inn. Forslagene innebærer en klar bevegelse bort fra direktiver og kontrollordninger, og en tilnærming mot styringsformer som er basert på dialog, forhandlinger og avtaler. * IRIS ved Einar Leknes, Nils Asle Bergsgard og Rune Dahl Fitjar (2008). IRIS-rapport nr. 239, Styringsordningene varierer etter sektor. For eksempel er styring av videregående opplæring i stor grad hierarkisk: Omtrent all politikkutforming er knyttet til Stortinget, og iverksetting av politiske tiltak er basert på lovhjemler. Rammefinansieringen følges opp med strenge krav til rapportering og kontroll. Også kultursektoren er preget av slike hierarkiske og kontrollorienterte styringsordninger. Innenfor næringsfeltet har imidlertid fylkeskommunen relativt stort handlingsrom og står nokså fritt til å velge Samhandlingen mellom regjering og fylkeskommunene vil forbedres gjennom større vektlegging på dialog, forhandlinger og avtaler. 14 [FoU fra KS] Forholdet mellom stat og kommunesektor

15 Økonomi og andre rammevilkår 3 De siste prosjektene som presenteres i dette heftet, handler om de økonomiske virkemidlene som staten bruker for å styre kommunene. Øremerkede tilskudd er for eksempel svært populære, fordi staten i teorien da er sikret at midlene blir brukt i tråd med forutsetningene. Imidlertid viser FoU-prosjektet «Statlige bindinger på kommunene» (ECON 2007) at øremerking også kan ha uheldige sider. For eksempel kan det føre til at kommunene nedprioriterer områder hvor det forventes statlige initiativ senere. I mange tilfeller favoriserer også øremerkingen ressurssterke kommuner; det vil si de med god nok økonomi til å kunne bidra med egne midler, noe som ofte stilles som vilkår for utløsning av de øremerkede midlene. (På tampen av 2010 satte KS for øvrig Telemarksforsking i gang med et nytt prosjekt med fokus på øremerking av økonomiske midler. Rapporten ventes å være klar sommeren 2011.) I FoU-prosjektet «Oppgaveforskyvning mellom førsteog andrelinjetjenesten» (NIBR 2010) omtales regulering innen helsesektoren som ett viktig område for kommunene. Her vises hvordan kommunene får stadig større pleieog omsorgsoppgaver, uten økonomisk kompensasjon. Drivkreftene er en statlig omsorgsideologi som blant annet omfatter nedlegging av institusjoner til fordel for egne boliger og kommunenes lojale innsats for å imøtekomme denne ideologien. Det diskuteres stadig om statlige reformer og tiltak overfor kommunesektoren kan sies å være fullfinansierte. I prosjektet «Hvem tar regningen?» (PWC 2010) konkluderes det med at reformer i stor grad er fullfinansierte, dersom man ser landet under ett. Når enkelte kommuner likevel kommer med fullt berettigede protester mot underfinansiering, skyldes dette dårlig treffsikkerhet i finansieringen. Noen kommuner kan mao. ha fått mindre tilskudd enn nødvendig for å gjennomføre reformen, mens andre har fått for mye. Det viser seg også at mangelfull informasjon, i tillegg til at tiltaket ikke er godt nok definert fra staten, fører til misforståelser i kommunene om hvilke midler som faktisk tilhører reformen. Prosjektet anbefaler derfor en bedre definert, enklere og mer oversiktlig informasjon for å løse slike problemer i fremtiden. Forholdet mellom stat og kommunesektor [FoU fra KS] u 15

16 3. Økonomi og andre rammevilkår FoU-prosjektet «Statlige bindinger på kommunene»* Øremerkede tilskudd undergraver kommunenes prioriteringer Staten bruker øremerkede tilskudd som ett av flere virkemidler for å styre kommunene. Dette har flere uheldige sider, blant annet at øremerking kan favorisere de ressurssterke kommunene og at lokale prioriteringer påvirkes og endres. Staten har et bredt spekter av virkemidler for å styre kommunene. Disse kan grupperes i tre hovedtyper: Lovbaserte virkemidler, økonomiske virkemidler og andre virkemidler. Dette prosjektet tar for seg bruken av de øremerkede tilskuddene, og ser på hvilke effekter som statlige bindinger på overføringene har for kommunesektoren. Mindre effektiv bruk av midlene Staten bruker øremerkede tilskudd for å kunne påvirke prioriteringene i kommunene. Disse tilskuddene tvinger gjerne frem en annen ressursbruk, enn når midlene blir gitt som rammetilskudd. Og siden det er de lokalt folkevalgte som best kjenner behovene i nærmiljøet, ville tilskuddene brukes både klokere og mer effektivt, dersom de var gitt uten de statlige direktivene. De siste årene er riktignok mange øremerkede tilskuddsordninger blitt faset ut eller lagt inn i rammeoverføringene, men Stortinget har også vedtatt nye øremerkede tilskudd; som satsingene på barnehagereformen (inntil 2011) og psykisk helsevern. Skjev fordeling mellom kommunene Prosjektet viser hvordan øremerking fører til skjev fordeling kommunene imellom. Tidligere undersøkelser viser at rike kommuner mottar en større andel av øremerkede tilskudd enn fattigere kommuner. Grunnen er at kommunene ofte må bidra med egne midler for å kunne motta tilskuddene. Dermed favoriserer øremerking kommuner med god økonomi. I tillegg forårsaker øremerking ustabilitet i den lokale tjenesteproduksjonen. Årsaken er at kommuner som forventer satsing innenfor en spesiell sektor, gjerne nedprioriterer denne i påvente av den statlige handlings planen. * ECON-rapport «Øremerkede tilskudd kan svekke lokale prioriteringer» Tilskudd brukes klokere og mer effektivt uten statlige direktiver, fordi det er de lokalt folkevalgte som best kjenner behovene i nærmiljøet. 16 [FoU fra KS] Forholdet mellom stat og kommunesektor

17 3. Økonomi og andre rammevilkår FoU-prosjektet «Oppgaveforskyvning mellom første- og andrelinjetjenesten»* Kommunene får stadig større pleie- og omsorgsoppgaver Økende overføring av pasienter fra somatiske sykehus og psykiatriske sykehjem til kommunene gir større press på de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. En bestemt statlig omsorgsideologi og kommunal lojalitet overfor denne ideologien akselerer denne utviklingen. Overføring og overtaking De siste par tiårene har oppgavefordelingen mellom spesialisthelsetjenestene og de kommunale pleie- og omsorgstjenestene endret seg. Dette prosjektet dokumenterer endringene som har skjedd i denne perioden; med spesiell vekt på de statlige reformene og den generelle utviklingen i omfang og type oppgaver. Disse endringene gjelder både oppgaver som overføres til og som overtas av kommunene. Overføringer skjer ved utskriving av pasienter fra somatiske sykehus eller psykatriske sykehjem og sykehus. Overtaking er når ansvaret for brukerne blir flyttet til kommunene; enten som følge av teknologisk utvikling, i tilknytning til nye statlige reformer, eller i forbindelse med oppgaver kommunene selv har utviklet. Lojal tilpasning til statens omsorgsideologi Nedlegging av institusjoner til fordel for egne boliger og hjem har lenge vært en av drivkreftene for den statlige omsorgsideologien. Dette har blitt gjennomført ved statlig finansiering av HVPU-reformen og føringer på bygging av omsorgsboliger i tilknytning til Handlingsplan for eldreomsorgen og Opptrappingsplanen for psykisk helse i perioden En annen viktig drivkraft har vært kommunenes innsats for å utforme og tilpasse tjenestene sine til denne ideologien. For eksempel har kommunene lojalt fulgt HVPU-reformen, satset på hjemmebaserte tjenester og gitt omsorgstilbud til titusener av nye, yngre brukere. * NIBR ved Ivar Brevik (2010). NIBR-rapport 2010: 1). «Økt overføring av pasienter fra sykehusene til kommunene har gitt økte kostnader for kommunene» Redusert liggetid på sykehus økte kostnader for eldreinstitusjonene Det har vært en jevn og sterk vekst i antall årsverk innenfor den kommunale omsorgen de siste 25 årene. Dette skyldes for det første økt overføring av pasienter fra sykehusene til kommunene. For det andre har flere innlagte, kortere liggetid og sterk økning i dag- og poliklinisk virksomhet på sykehusene medført økt press på de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. Kommunenes lojalitet overfor statens omsorgsideologi har ført til økt press på de kommunale pleie- og omsorgstjenestene. u Forholdet mellom stat og kommunesektor [FoU fra KS] 17

18 3. Økonomi og andre rammevilkår FoU-prosjektet «Er statlige reformer fullfinansierte?»* Hvem tar regningen? Hovedinntrykket er at statlige reformer blir fullfinansiert når man ser landet under ett (finansiering i makro). Men treffsikkerheten på finansieringen overfor den enkelte kommune (finansiering i mikro) kan være for dårlig. Misforståelser om hvilke midler som fulgte med reformen har forhindret riktig gjennomføring av reformene i noen kommuner. Disse misforståelsene skyldes mangelfull informasjon fra statens side. «Mangelfull informasjon fra statens side» Fullfinansiering eller ikke? Utgangspunktet for dette prosjektet er en tilbakevendende diskusjon mellom staten og kommunesektoren: Er statlige reformer og tiltak overfor kommunesektoren fullfinansierte? Kommunene hevder at det i statens kostnadsberegninger forutsettes en løpende effektivisering i kommuneadministrasjonen, at staten ikke tar hensyn til de indirekte kostnadene som kommunene påføres ved reformen, og i tillegg mener at kommunene skal være med å dele regningen. Staten på sin side påstår at kommunene ofte overvurderer kostnadene, at de plusser på kostnader som ikke har noe med reformen å gjøre, og overser effektiviseringsgevinster som tiltaket vil medføre. Prosjektet bygger i hovedsak på studier av tre reformer: Barnehagereformen fra 2003, innføring av kvalifiseringsprogrammet i 2007 og timetallsendringen fra Mangelfull treffsikkerhet på finansieringen Alle reformer kan være feilfinansiert på kommunenivå, selv når det totalt sett ser riktig ut. Noen kommuner får mindre tilskudd enn de bruker på å innføre reformen, mens andre får mer. Selv om størrelsen på totalbeløpet kan være riktig, kan treffsikkerheten på finansieringen være for dårlig. Analysene viser at både timetallsendringen og kvalifiseringsprogrammet er fullfinansiert. Likevel mener flere kommuner at de ikke har fått nødvendig finansiering til å gjennomføre reformene. Dette kan skyldes misforståelser om hvilke midler som fulgte med reformen, noe som igjen henger sammen med mangelfull informasjon fra statens side. Bedre definerte reformer, enklere og mer oversiktlig informasjon kan forebygge slike problemer i fremtiden. Behov for tydeliggjøring Prosjektet avdekker at rammene omkring reformfinansiering er forbedret i løpet av de siste ti årene. Her har konsultasjonsordningen mellom KS og staten bidratt positivt. Men det anbefales å stille høyere krav til defineringen av reformene før de igangsettes. En tydeligere oversikt over reformers mål og hensikt vil gjøre det enklere for kommunene å planlegge og gjennomføre dem. Økt forutsigbarhet og mindre økonomisk risiko Riktignok kan det innvendes at en klarere definering av reformene vil begrense kommunenes frihet til å bruke egne løsninger i planleggingen og gjennomføringen. Men en positiv konsekvens er at reformene blir mer forutsigbare for kommunene, og behøver heller ikke være til hinder for kommunenes egne, lokale ambisjoner. Samtidig vil kommunenes egen «toppfinansiering» av reformen bli synliggjort. Det vil også være tydeligere både for stat, kommune og offentligheten hva som inngår i og hva som er utenfor reformen; hvor statens ansvar slutter og kommunenes begynner. Dermed reduseres også den økonomiske risikoen i forbindelse med gjennomføringen av reformen. * PWC (2010). «Høyere krav til defineringen av reformene før de igangsettes» 18 [FoU fra KS] Forholdet mellom stat og kommunesektor

19 Prosjekter I løypa stat og kommunesektor Kommunal rapportering - omfang og nytte Prosjektet, som er samfinansiert med KRD, skal kartlegge og vurdere omfang, kostnad og nytte ved statlige rapporteringsordninger overfor kommunesektoren. Uføres av PriceWatherhousCoopers Scenarier for kommunesektoren FoU-prosjektet skal lage mulige framtidsbilder (scenarier) for kommunesektoren som strekker seg år fram i tid. Målsettingen med prosjektet er å sette fokus på sentrale utfordringer for kommunesektoren og identifisere kommunale handlingsalternativer. Uføres av Østlandsforskning m.fl Effektivitets- og fordelingsvirkninger av øremerkede tilskudd FoU-prosjektet skal analysere hvilke konsekvenser statlig styring av kommunesektoren gjennom bl.a. øremerkede tilskudd har hatt for sektorens effektivitet og fordeling mellom ulike sektorer. Uføres av Telemarkforsking Hvis kommunen ikke fantes? Prosjektet tar utgangspunkt i hva som vil skje dersom den statlige styringen med kommunene fortsetter å tilta særlig innenfor de typiske velferdstjenestene. Hvilke positive og negative konsekvenser vil en overføring av dagens kommunale tjenester til staten ha? Uføres av Iris m.fl.

20 KS EffektiviseringsNettverkene En arena for analyser og sammenligning for kommuner som vil jobbe med effektivisering og fornyelse. Effektiviseringsnettverkene har også en viktig rolle som formidler og bruker av FoU-resultater. EffektiviseringsNettverkene tilbyr: nettverk på pleie og omsorg og grunnskole i alle KS-regioner. nettverk innen barnevern, barnehage, NAV, sosiale tjenester og psykisk helse. et nytt nettverk for ROBEK kommuner nettverk - et nytt nettverk for kommuner med mellom innbyggere KS Effektiviseringsnettverkene: greetje.refvem@ks.no tlf KS, Kommunesektorens Interesse- og Arbeidsgiverorganisasjon Haakon VII gt. 9 Postboks 1378 Vika 0114 Oslo Telefon

Sammendrag til Rapport Rikdommens dilemma

Sammendrag til Rapport Rikdommens dilemma Sammendrag til Rapport 2006-084 Rikdommens dilemma Rikdommens dilemma - sammendrag 1. Innledning og bakgrunn Kommunene og fylkeskommunene har ansvaret for tilbudet av de fleste velferdstjenester til barn,

Detaljer

Sammendrag Statlige bindinger på kommunene

Sammendrag Statlige bindinger på kommunene Sammendrag Statlige bindinger på kommunene Bakgrunn og problemstilling Staten benytter et bredt spekter av virkemidler i styringen av kommunene. De kan grupperes i tre hovedtyper: lovbaserte virkemidler,

Detaljer

Demografi- og velferdsutfordringene synspunkter fra kommunesektoren. Per Richard Johansen, TBU-seminar, 15. desember 2009

Demografi- og velferdsutfordringene synspunkter fra kommunesektoren. Per Richard Johansen, TBU-seminar, 15. desember 2009 Demografi- og velferdsutfordringene synspunkter fra kommunesektoren Per Richard Johansen, TBU-seminar, 15. desember 2009 Framtidas velferd et Svarte-Per-spill? Jo mer vi bygger ut velferdstjenestene de

Detaljer

Ny kommunelov. Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte?

Ny kommunelov. Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte? Ny kommunelov Får vi et sterkere selvstyre? Blir kommuneloven et bedre verktøy for folkevalgte? Frode M. Lindtvedt, fagleder lokaldemokrati og styring Hvilke utfordringer skal/kan ny kommunelov bidra til

Detaljer

Likeverdighet mellom stat og kommunesektor. Presentasjon av sluttrapporten

Likeverdighet mellom stat og kommunesektor. Presentasjon av sluttrapporten Likeverdighet mellom stat og kommunesektor Presentasjon av sluttrapporten Hva ville KS vite? Hva er den formelle statusen i likeverdighet i relasjonen mellom staten og kommunesektoren innenfor velferdstjenestene?

Detaljer

Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren. Stavanger 14. september Inga Gjerdalen

Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren. Stavanger 14. september Inga Gjerdalen Dialog og samhandlingsarenaer mellom staten og kommunesektoren Stavanger 14. september Inga Gjerdalen 1 Statens styring av kommunesektoren Kommuner/fylkeskommuner politisk valgte og styrte forvaltningsnivåer

Detaljer

Hvem tar regningen? Er statlige reformer fullfinansierte?

Hvem tar regningen? Er statlige reformer fullfinansierte? Hvem tar regningen? Er statlige reformer fullfinansierte? Innhold a b c Problemstillinger Metode Funn og konklusjoner 2 Forbruket Problemstillinger øker og henger nært sammen med økt vekst og velstand

Detaljer

Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken. «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Ny Kommunelov Steinkjer 15. mai 2017 Fagsjef Dag-Henrik Sandbakken «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Blir det: Mer selvstyre? Bedre lokaldemokrati? En enklere og mer tilgjengelig lov? En kritisk

Detaljer

Forventninger til nytt Storting aktuelle KS saker

Forventninger til nytt Storting aktuelle KS saker Forventninger til nytt Storting aktuelle KS saker KS Hedmark Oppland høstkonferanse2017 Helge Eide, områdedirektør interessepolitikk «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «Norge står i tiden fremover

Detaljer

Hvor går du, Kommune-Norge?

Hvor går du, Kommune-Norge? Hvor går du, Kommune-Norge? Helge Eide, KS Akershus høstkonferanse 26.10.2017 «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «Der man tidligere har kunnet imøtekomme etterspørsel på flere områder samtidig,

Detaljer

Stat og kommune. Stortingsmelding om styring og samhandling Trond Helleland Stortingsrepresentant, Høyre

Stat og kommune. Stortingsmelding om styring og samhandling Trond Helleland Stortingsrepresentant, Høyre Stat og kommune Stortingsmelding om styring og samhandling Trond Helleland Stortingsrepresentant, Høyre Kort om meldingen Meldingen er regjeringens svar på de utfordringene kommunene møter i det daglige

Detaljer

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder

Utviklingstrekk i kommunal forvaltning. NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning NKRF 10. juni 2013 Sigrid Stokstad, prosjektleder Utviklingstrekk i kommunal forvaltning Kommunestørrelse Organisering Statlig styring vs. egenkontroll Pågående arbeid,

Detaljer

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen

Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Saknr. 14/1782-1 Saksbehandler: Gro Merete Lindgren Utredning av eventuelle endringer i kommunestrukturen i Glåmdalsregionen Innstilling til vedtak: Saken legges fram uten innstilling. Kongsvinger, 13.02.2014

Detaljer

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no

EØS OG ALTERNATIVENE. www.umeu.no EØS OG ALTERNATIVENE www.umeu.no 20 ÅR MED EØS - HVA NÅ? EØS-avtalen ble ferdigforhandlet i 1992. 20 år senere, i 2012, har vi endelig fått en helhetlig gjennomgang av avtalen som knytter Norge til EUs

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver

Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Kriterier for god kommunestruktur og overføring av oppgaver Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU Medlem av ekspertutvalget Knutepunkt Sørlandet, 03.09.14 Ekspertutvalgets mandat del I Foreslå

Detaljer

Sak 143/10 Høring - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester

Sak 143/10 Høring - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Komite for samferdsel Sak 143/10 Høring - forslag til ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Fylkesrådets innstilling til vedtak: 1. Fylkestinget mener det er positivt at lovforslaget på mange

Detaljer

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv

Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv Samhandlingsreformen i et kommunalt perspektiv En mulighetsreform med store utfordringer Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Arbeidsgiverutvikling Losby 21. august 2009 Hva blir kommunenes største utfordringer

Detaljer

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren.

Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. 1 Senterpartiets verdiplattform for reformer i kommunesektoren. Senterpartiet vil være en pådriver for reformer i kommunesektoren som bidrar til å forbedre tjenestetilbudet og til å fremme folkestyret.

Detaljer

Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene

Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Re kommune JournalpostID 18/2863 Saksbehandler: Trond Wifstad, telefon: 917 32 442 Rådmannen Høring - Desentralisering av oppgaver fra staten til fylkeskommunene Utvalg Møtedato Saksnummer Formannskapet

Detaljer

Arbeidsøkt 2. En selvstendig og nyskapende kommunesektor

Arbeidsøkt 2. En selvstendig og nyskapende kommunesektor Arbeidsøkt 2 En selvstendig og nyskapende kommunesektor DELKAPITLER Det lokale demokratiet Kommunens og fylkeskommunens oppgaver Hvorfor lykkes kommunen? Det lokale selvstyret Staten og kommunesektoren

Detaljer

Beskrivelse av oppdraget

Beskrivelse av oppdraget Beskrivelse av oppdraget 1.1 Om oppdraget I St. meld. nr. 19 (2001-2002) Nye oppgaver for lokaldemokratiet regionalt og lokalt nivå ble det foreslått å iverksette forsøk med enhetsfylke og med kommunal

Detaljer

Samarbeidet mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter i Norge

Samarbeidet mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter i Norge Samarbeidet mellom nasjonale, regionale og lokale myndigheter i Norge Fagsjef i KS Dag-Henrik Sandbakken «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Norge 342.000 km2 1.800 km fra nord til sør 5,2 million

Detaljer

Modellen vår. Jens Stoltenberg

Modellen vår. Jens Stoltenberg Modellen vår Sterke fellesskap og rettferdig fordeling har gjort Norge til et godt land å bo i. Derfor er vi bedre rustet enn de fleste andre til å håndtere den internasjonale økonomiske krisen vi er inne

Detaljer

Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU TBU-seminar FINANSIERINGSSYSTEMET OG SPILLET MELLOM STATEN OG KOMMUNESEKTOREN

Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU TBU-seminar FINANSIERINGSSYSTEMET OG SPILLET MELLOM STATEN OG KOMMUNESEKTOREN Lars-Erik Borge Institutt for samfunnsøkonomi, NTNU TBU-seminar 06.12.07 FINANSIERINGSSYSTEMET OG SPILLET MELLOM STATEN OG KOMMUNESEKTOREN DISPOSISJON Det ideelle rammefinansieringssystem Spillet mellom

Detaljer

Perspektiver på balansen mellom statlig styring og kommunalt handlingsrom

Perspektiver på balansen mellom statlig styring og kommunalt handlingsrom Perspektiver på balansen mellom statlig styring og kommunalt handlingsrom TBUs åpne fagseminar 6. desember 2018 Signy Irene Vabo Professor Universitetet i Oslo, Institutt for statsvitenskap Det skal handle

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform

Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Kommuneproposisjonen 2015 og kommunereform Statssekretær Paul Chaffey Fylkesmannen og KS, Sarpsborg 16. mai 2014 Finansieringen av velferd Å styrke konkurranseutsatte næringer og sikre trygge arbeidsplasser

Detaljer

St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål

St.meld. nr. 12 ( ) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål Kommunene Deres ref Vår ref Dato 06/2918-3 SOP 11.01.2006 St.meld. nr. 12 (2006-2007) Regionale fortrinn - regional framtid Om prosessen for å avklare inndelingsspørsmål Kommunal- og regionaldepartementet

Detaljer

Slik KS ser det. Jan Erik Innvær. - en kommentar i tilknytning til RNB og kommuneopplegg for «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Slik KS ser det. Jan Erik Innvær. - en kommentar i tilknytning til RNB og kommuneopplegg for «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Slik KS ser det - en kommentar i tilknytning til RNB og kommuneopplegg for 2019 Jan Erik Innvær «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Den økonomiske situasjonen i kommunesektoren Generelt: Kommunesektoren

Detaljer

En selvstendig og nyskapende kommunesektor

En selvstendig og nyskapende kommunesektor En selvstendig og nyskapende kommunesektor Det er dette det handler om DELKAPITLER Det lokale demokratiet Kommunens og fylkeskommunens oppgaver Hvorfor lykkes kommunen? Det lokale selvstyret Staten og

Detaljer

Kommunereformen. Kommunestyret

Kommunereformen. Kommunestyret Kommunereformen Kommunestyret 12.4.2016 Kommunereformen Presentasjonen belyser følgende hovedsaker; Stortinget har vedtatt at det skal gjennomføres en kommunereform. Sundvoldserklæringen Kommunene er anmodet

Detaljer

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye

Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren. Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Samhandlingsreformen sett fra kommunesektoren Eldrerådskonferanse 28. og 29.april 2010 KS Nordland v/elin Bye Den nye samhandlingsreformen er en solid tillitserklæring til kommunesektoren. (Halvdan Skard

Detaljer

Kommunesektorens utvikling

Kommunesektorens utvikling Kommunesektorens utvikling styring, demokrati og tillit Jon Helge Lesjø Høgskolen i Lillehammer NKRFs Kontrollutvalgskonferanse 3.2.2016 Hovedpunkter Kommunal utvikling belyst med scenarier sett fra 2012

Detaljer

Desentralisering av oppgaver fra Staten til fylkeskommunene - høring

Desentralisering av oppgaver fra Staten til fylkeskommunene - høring Vår ref. 18/9240 18/775-3 / FE - 00 Saksbehandler: Skatvedt, Helge Utvalg Dato Saksnummer Kommunestyret 24.04.2018 035/18 Formannskapet 17.04.2018 024/18 Desentralisering av oppgaver fra Staten til fylkeskommunene

Detaljer

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15

Lokaldemokrati og kommunestørrelse. Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 Lokaldemokrati og kommunestørrelse Forsker Anja Hjelseth, Revetal 26.01.15 1 Innhold Fordeler og ulemper ved lokaldemokratiet i små og store kommuner Erfaringer fra tidligere kommunesammenslåinger Norge

Detaljer

Ny kommunelov hva betyr dette for kommunene? Høstkonferanse Nordland Frode M. Lindtvedt, avdelingsdirektør KS

Ny kommunelov hva betyr dette for kommunene? Høstkonferanse Nordland Frode M. Lindtvedt, avdelingsdirektør KS Ny kommunelov hva betyr dette for kommunene? Høstkonferanse Nordland 17.10.2018 Frode M. Lindtvedt, avdelingsdirektør KS «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Formålsbestemmelsen - 1-1 Formålet

Detaljer

DETTE ER KS! Adm.dir. Sigrun Vågeng, Bodø !

DETTE ER KS! Adm.dir. Sigrun Vågeng, Bodø ! DETTE ER KS! Adm.dir. Sigrun Vågeng, Bodø 12.10.11! Der livet leves! Kartgrunnlag Copyright Statens kartverk,! Norsk Eiendomsinf. og Asplan Viak Internet AS! 430 kommuner! 19 fylkeskommuner! 500 bedrifter!

Detaljer

Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid?

Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid? Hvordan sikre prioritering av psykisk helsearbeid? Kommunaldirektør Tor Åm NSH, kommuner og psykisk NSH-konferanse; Kommuner og psykisk helse, Oslo 12 februar 2007 helsearbeid, Oslo 12.2.07, Tor Åm Utfordringer

Detaljer

3) Deltakelse viser til hvordan borgeren kan påvirke beslutninger i politikkutformingen i

3) Deltakelse viser til hvordan borgeren kan påvirke beslutninger i politikkutformingen i Sammendrag Samspillet mellom stat og kommune er i kontinuerlig endring. Reformer i sentrale velferdstjenester bidrar til spenninger mellom statens mål om likebehandling og kommunens ønske om selvstyre

Detaljer

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet.

5 Utredninger. 5.1 Framtidsbildet. 5 Utredninger Det vesentlige av utredningsarbeidet vil bli gjort av arbeidsgrupper bemannet med representanter fra de to kommunene. Verktøyet NY KOMMUNE, som er utarbeidet av KMD vil bli benyttet. Gjennom

Detaljer

Kriterier for god kommunestruktur

Kriterier for god kommunestruktur Kriterier for god kommunestruktur Ekspertutvalgets delrapport Halvor Holmli Medlem ekspertutvalget Direktør Kompetansesenter for distriktsutvikling Molde - 15.5.2014 Mandatet Sentralt mål med kommunereformen

Detaljer

Perspektivmeldingen 2017 KS kommentarer

Perspektivmeldingen 2017 KS kommentarer Perspektivmeldingen 2017 KS kommentarer Stortingets finanskomite, høring 12. mai 2017 Helge Eide, direktør for interessepolitikk «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» «En skulle kanskje tro at når

Detaljer

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling

Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kan man bestå som egen kommune? Utredninger om selvstendighetsalternativet i kommune-norge 19.4.2016 Roald Sand Trøndelag Forskning og Utvikling Kunnskap om kommunesektoren FoU i kommunesektoren et satsingsområde

Detaljer

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet

Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Dialog i ledelse sentrale funn fra FIRE-prosjektet Skolelederdagene 2012 Jorunn Møller og Eli Ottesen Prosjektets formål Å undersøke om det nye styrings- og forvaltningssystemet fungerer i tråd med intensjonene.

Detaljer

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag

Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, , Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag Evaluering av samhandlingsreformen, ny kunnskap om SR PSU/ASU NT, 23.11.2017, Marit Moe daglig leder KS Nord-Trøndelag «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Bakgrunn Formålet er å konkretisere oppgave-

Detaljer

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene

Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Kvalitet i sykehjem/ helse- og omsorgstjenestene Særlige utfordringer i et kommunalt perspektiv Direktør Gudrun H Grindaker Kvalitet og utfordringer Helse- og omsorgstjenester. Hva er sykehjem i 2012?

Detaljer

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016

0-alternativet. Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 0-alternativet Basert på rapporten fra Trøndelag forskning og utvikling. Februar 2016 Formålet med utredningen er å belyse fordeler og ulemper ved fortsatt selvstendighet med interkommunalt samarbeid for

Detaljer

ET RÅDSLAG OM STRATEGI

ET RÅDSLAG OM STRATEGI ET RÅDSLAG OM 1 INNLEDNING i Norges Kommunerevisorforbund (NKRF) har siden september 2016 jobbet med ny strategi. Dette arbeidet har vært utfordrende og engasjerende! Det er alltid vanskelig å se inn i

Detaljer

Case: Makt og demokrati i Norge

Case: Makt og demokrati i Norge Case: Makt og demokrati i Norge Marianne Millstein Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi Universitetet i Oslo Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering?

Detaljer

Evaluering av måloppnåelse av reformen gjøres i egen prosess.

Evaluering av måloppnåelse av reformen gjøres i egen prosess. Norges forskningsråd Postboks 564 1327 LYSAKER Deres ref Vår ref Dato 14/5600-3 04.06.2015 Oppdrag om forskning på kommunereform Kommunal- og moderniseringsdepartementet ønsker å gi grunnlag for forskning

Detaljer

Case 1 Makt og demokrati i Norge

Case 1 Makt og demokrati i Norge Case 1 Makt og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Makt og demokrati i Norge Hva skjer med makt og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og hva er

Detaljer

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/ Dato:

Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Theis Juel Theisen Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/04983-010 Dato: 10.11.04 FRAMTIDAS KOMMUNESTRUKTUR - DRØFTINGSSAK INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET: Ordførers innstilling: Saken

Detaljer

Nye folkevalgte regioner vs regional stat roller og oppgaver? Hvor lander ekspertutvalget? Jon P Knudsen Lyngdal

Nye folkevalgte regioner vs regional stat roller og oppgaver? Hvor lander ekspertutvalget? Jon P Knudsen Lyngdal Nye folkevalgte regioner vs regional stat roller og oppgaver? Hvor lander ekspertutvalget? Jon P Knudsen Lyngdal 1.11.2017 Bakgrunn Regionreformen Kommunereformen Det opprinnelig ønsket om en tonivåforvaltning

Detaljer

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere?

Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Hva er de viktigste utfordringene med reformen? Hvordan kan vi bidra til at den lykkes for innbyggere, myndigheter, ansatte og arbeidsgivere? Gudrun Haabeth Grindaker Direktør Mars 2012 KS ønsker en Samhandlingsreform

Detaljer

Marthe Indset, Jan Erling Klausen, Geir Møller, Eivind Smith og Hilde Zeiner Likeverdighet mellom stat og kommunesektor Samarbeidsrapport NIBR/TF

Marthe Indset, Jan Erling Klausen, Geir Møller, Eivind Smith og Hilde Zeiner Likeverdighet mellom stat og kommunesektor Samarbeidsrapport NIBR/TF Marthe Indset, Jan Erling Klausen, Geir Møller, Eivind Smith og Hilde Zeiner Likeverdighet mellom stat og kommunesektor Samarbeidsrapport NIBR/TF Sammendrag av sluttrapporten 1 Tanken om et likeverdig

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019

Kommuneproposisjonen 2019 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2019 Statssekretær Anne Karin Olli Tønsberg, 16. mai 2018 Bærekraftige velferdskommuner En skole som gir muligheter for alle Gode helse- og

Detaljer

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Kommunereform. Erna, Stein Ove, Karen og Even. R5, 14. mai Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommunereform Erna, Stein Ove, Karen og Even R5, 14. mai 2014 Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden. Samarbeidsavtalen H, Frp, KrF, V Bedre

Detaljer

Larvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser.

Larvik kommune. Innbyggermedvirkning. Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser. Larvik kommune Innbyggermedvirkning Hvordan legge til rette for økt deltakelse og innflytelse i planprosesser. Innholdsfortegnelse 1 FORANKRING... 3 1.1 Plan- og bygningsloven 2008, 5-1... 3 1.2 Kommuneloven

Detaljer

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019

RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS. 16. mai 2019 RNB 2019 Kommuneproposisjonen 2020 avdelingsdirektør Rune Bye KS 16. mai 2019 Moderat konjunkturoppgang ikke alle fylker følger hovedmønsteret Arbeidsledigheten i april ned 0,3 prosentpoeng på 12 måneder

Detaljer

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region

Bærekraftige kommuner i en attraktiv region FORSLAG TIL "MANDAT FOR IVARETAKELSE AV KOMMUNENES UTREDNINGSANSVAR KOMMUNEREFORMEN" Med bakgrunn i felles formannskapsmøte for Inn-Trøndelag 03.10.2014 søkes utredningsansvaret løst gjennom en felles

Detaljer

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 16012/18 Arkivsaksnr.: 18/2429-1

Saksframlegg. Ark.: Lnr.: 16012/18 Arkivsaksnr.: 18/2429-1 Saksframlegg Ark.: Lnr.: 16012/18 Arkivsaksnr.: 18/2429-1 Saksbehandler: Frode Frydenlund KS DEBATTHEFTE 2019 Vedlegg: Debatthefte 2019 KS spør Andre saksdokumenter (ikke utsendt): SAMMENDRAG: I «Debattheftet

Detaljer

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016

STRATEGIDOKUMENT. Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Kommunereformarbeid, Forhandlingsutvalget. Verran kommune, januar 2016 Utarbeidelse av intensjonsplan / avtale Verran kommune er over i neste fase av kommunereformarbeidet, som innebærer direkte dialog

Detaljer

Høringsuttalelse til regional utviklingsplan 2035 Helse Nord

Høringsuttalelse til regional utviklingsplan 2035 Helse Nord Helse- og omsorgsavdelingen Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 13.07.2018 61072/2018 2018/7500 G20 Saksnummer Utvalg Møtedato Bodø eldreråd 08.10.2018 Råd for funksjonshemmede 04.10.2018 Råd for

Detaljer

Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16

Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16 Det viktigste først Prinsipper for prioritering i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og for offentlig finansierte tannhelsetjenester NOU 2018:16 Kort oppsummering av NOU Det viktigste først Prinsipper

Detaljer

Statlig styring av kommunesektoren - Kommunal- og regionaldepartementet som samordningsdepartement. November 2010 Seniorrådgiver Inga Gjerdalen

Statlig styring av kommunesektoren - Kommunal- og regionaldepartementet som samordningsdepartement. November 2010 Seniorrådgiver Inga Gjerdalen Statlig styring av kommunesektoren - som samordningsdepartement November 2010 Seniorrådgiver Inga Gjerdalen 1 KRDs samordningsrolle Departementene har sektoransvar KRD skal bidra til å sikre at statens

Detaljer

«HVIS KOMMUNEN IKKE FANTES»

«HVIS KOMMUNEN IKKE FANTES» «HVIS KOMMUNEN IKKE FANTES» Ann Karin Tennås Holmen 29.okt.2012 Formannskapslovene 175 år: forholdet mellom stat og kommune Prosjektets mål: «Utrede konsekvenser av statlig overtakelse av sentrale velferdstjenester

Detaljer

Høringssvar vedr NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring - Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner

Høringssvar vedr NOU 2005:18 Fordeling, forenkling, forbedring - Inntektssystemet for kommuner og fylkeskommuner Fra: Berli, Maya Twedt Sendt: 14.02.2006 22:04:32 Til: Postmottak KRD Kopi: kommune, Vegårshei Emne: høringsuttalelse NOU 2005 18 oversendes i hht. avtale For Kommunestyret Maya Twedt Berli - ordfører

Detaljer

Generelle kommentarer

Generelle kommentarer Deres ref: 17/5047-6 Vår ref: 201800353 Oslo, 4. mai 2018 Høring av rapport fra ekspertutvalget som har vurdert nye oppgaver til fylkeskommunene Delta har følgende kommentarer til utvalgets rapport: Generelle

Detaljer

Styresett og demokrati i Norge

Styresett og demokrati i Norge Styresett og demokrati i Norge Kristian Stokke kristian.stokke@sgeo.uio.no Styresett og demokrati i Norge Hva skjer med styresett og demokrati i Norge i en kontekst av globalisering? Hva er generelt og

Detaljer

Morgendagens helse- og omsorgstjeneste. Sigrid J. Askum, KS

Morgendagens helse- og omsorgstjeneste. Sigrid J. Askum, KS Morgendagens helse- og omsorgstjeneste Sigrid J. Askum, KS Kostnadene for velferdstjenestene avhenger av alder Barnehage, skole og pleie og omsorg er de store kommunale tjenesteområdene kostnadene er særlig

Detaljer

Retningslinjer for Rådmannsutvalgets arbeid

Retningslinjer for Rådmannsutvalgets arbeid Retningslinjer for Rådmannsutvalgets arbeid KOMMUNESEKTORENS ORGANISASJON The Norwegian Association of Local and Regional Authorities 1 RETNINGSLINJER FOR RÅDMANNSUTVALGETS ARBEID 2015-2017 Innledning

Detaljer

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Barnevernlederforum. 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Barnevernlederforum 3. desember 2014 Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.» H, Frp, V, KrF Begrunnelse:

Detaljer

Innføring i økonomistyring for folkevalgte

Innføring i økonomistyring for folkevalgte Innføring i økonomistyring for folkevalgte Som folkevalgt har du ansvar for helheten ikke bare dine egne hjertesaker Helhet Økonomisk handlingsrom kan økes ved å øke inntektene eller redusere bundne kostnader

Detaljer

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer?

Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Tannhelsetjenesten og kommunereformen hva skjer? Camilla Hansen Steinum, President i Bakgrunn: Kommunereformen Et betydelig flertall på Stortinget har samlet seg om behovet for en reform av kommunestrukturen.

Detaljer

Kommunereform KS ståsted. Signe Pape, regiondirektør Akershus og Østfold

Kommunereform KS ståsted. Signe Pape, regiondirektør Akershus og Østfold Kommunereform KS ståsted Signe Pape, regiondirektør Akershus og Østfold «Landsstyret er positiv til at KS sentralt og regionalt tilrettelegger for og gir prosessveiledning i lokale prosesser og at dette

Detaljer

Samspillet med administrasjonen

Samspillet med administrasjonen Samspillet med administrasjonen DELKAPITLER Hva er rådmannens ansvar? Delegering til rådmannen Roller og rolleforståelse Tiltak for god samhandling God arbeidsgiverpolitikk Arbeidsgiveransvaret for rådmannen

Detaljer

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy

Kommunereformen. Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell. Fylkesmann Helen Bjørnøy Kommunereformen Representantskapet Fagforbundet 11. november 2014 Storefjell Fylkesmann Helen Bjørnøy «Det gjennomføres en kommunereform, hvor det sørges for at nødvendige vedtak blir fattet i perioden.»

Detaljer

Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje

Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje Gjesdal kommunes høringssvar NOU 2016:2017 På lik linje Gjesdal kommune synes det er bra med denne gjennomgangen for å sette fokus på de utfordringer som noen av våre innbyggere og tjenestemottakere har.

Detaljer

STORTINGSMELDING Stortingsmelding 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» understreker at arbeid nå skal være første prioritet i NAV.

STORTINGSMELDING Stortingsmelding 33 ( ) «NAV i en ny tid for arbeid og aktivitet» understreker at arbeid nå skal være første prioritet i NAV. NAV NAV er inne i store endringsprosesser. Nedsatt ekspertgruppe med leder Sigrun Vågeng kom med forslag til et bedre NAV. Essensen : NAV kontorene må ha tettere kontakt med arbeidsgivere og få større

Detaljer

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen

ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen ROLLAG KOMMUNE Sentraladministrasjonen KOMMUNAL- OG MODERNISERINGS- DEPARTEMENTET Postboks 8112 DEP 0032 OSLO Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 17/1763-66 2018/249 LMR.. 31023030 023 09.05.2018

Detaljer

Kommunal legetjeneste kan den ledes? «En selvstendig og nyskapende kommunesektor»

Kommunal legetjeneste kan den ledes? «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Kommunal legetjeneste kan den ledes? «En selvstendig og nyskapende kommunesektor» Prioritering i helse- og velferdstjenestene Langtidsplan for KS 2016-2019 Bærekraftige helse- og velferdstjenester De kommunale

Detaljer

SAMLET SAKSFRAMSTILLING

SAMLET SAKSFRAMSTILLING Side 1 av 6 SAMLET SAKSFRAMSTILLING Arkivsak: 14/617 Kommunereformen i Østfold Saksbehandler: Espen Jaavall Arkiv: 034 &23 Saksnr.: Utvalg Møtedato PS 31/14 Formannskapet 25.09.2014 PS 55/14 Kommunestyret

Detaljer

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET

INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Postboks 54, 8138 Inndyr 21.03.2012 12/158 416 5.1 Medlemmer i Meløy kommunes kontrollutvalg INNKALLING TIL MØTE I KONTROLLUTVALGET Onsdag 28. mars 2012 kl. 09.00 Møtested: Møterom Bolga, 2. etg, rådhuset,

Detaljer

LOF arkitekter, eidsberg.kommune.no. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU,

LOF arkitekter, eidsberg.kommune.no. Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU, Den Hvordan regionale kan Viken samfunnsutviklerrollen gjøre en forskjell? LOF arkitekter, eidsberg.kommune.no Gro Sandkjær Hanssen, NIBR-OsloMet/NMBU, 28.2.2019 Hvorfor regionreform? Skal si noe om: Reformens

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019

Kommuneproposisjonen 2019 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2019 Statssekretær Aase Marthe J. Horrigmo Agder, 16. mai 2018 Bærekraftige velferdskommuner En skole som gir muligheter for alle Gode helse-

Detaljer

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015

Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 Saksframlegg Saksgang: Styre Møtedato Styret Helse Sør-Øst RHF 12. mars 2015 SAK NR 017-2015 ÅRLIG MELDING 2014 FOR HELSE SØR-ØST RHF Forslag til vedtak: 1. På grunnlag av samlet rapportering for 2014

Detaljer

Kommuneproposisjonen 2019

Kommuneproposisjonen 2019 Kommunal- og moderniseringsdepartementet Kommuneproposisjonen 2019 Kommunal- og moderniseringsminister Monica Mæland Stavanger, 22. mai 2018 Bærekraftige velferdskommuner En skole som gir muligheter for

Detaljer

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015. Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04. St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan 2015 Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø 28.04.2010 Disposisjon Fremtidens helse- og omsorgsutfordringer Omsorgsplan

Detaljer

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen

Høring - Forslag til nytt inntektssystem for kommunene - Kommunereformen SAKSFREMSTILLING Utvalg: Møtedato: Utvalgssak: Formannskapet 18.02.2016 Kommunestyret 29.02.2016 Avgjøres av: Sektor: Virksomhetsstyring Saksbeh.: Helge Moen 2014/1117-14 Arkivsaknr.: Arkivkode: 030 Høring

Detaljer

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse

Forslag til endringer i barnehageloven, opplæringsloven, friskoleloven og forskrift om pedagogisk bemanning - høringsuttalelse Arkivsak-dok. 17/04815-2 Saksbehandler Elisabeth Grønberg Langvik Saksgang Møtedato Sak nr. Utvalg for kultur og oppvekst 2016-2019 19.09.2017 Formannskapet 2015-2019 28.09.2017 Bystyre 2015 2019 12.10.2017

Detaljer

Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015

Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015 VEDLEGG F Oppgavemeldingen (St. meld 14) Oversikt på hva Stortinget har vedtatt Forkortet versjon fra Fylkesmannen i Aust-Agder 2015 Innledning Nedenfor gis det en kortfattet oversikt på hva Stortinget

Detaljer

Fremtidens offentlige sektor - hvordan ser den ut

Fremtidens offentlige sektor - hvordan ser den ut Fremtidens offentlige sektor - hvordan ser den ut Nasjonal Fagkonferanse i offentlig revisjon 25. oktober 2016 Administrerende direktør Marianne Andreassen, Lånekassen Analyse Verdens beste land å bo i

Detaljer

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005

Halvdan Skard. Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 Halvdan Skard Åpning ordførerkonferansen 8. mars 2005 I internasjonale fora snakkes det ofte om den nordiske modellen; om velferdsstaten, eller velferdssamfunnet. Om de godene denne modellen innehar i

Detaljer

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Lars Jacob Hiim. 8. Oktober Oslo/Leikanger

Kommunal- og moderniseringsdepartementet. Statsbudsjettet Lars Jacob Hiim. 8. Oktober Oslo/Leikanger Kommunal- og moderniseringsdepartementet Statsbudsjettet 2019 Lars Jacob Hiim 8. Oktober Oslo/Leikanger Satsinger og prioriteringer Omstille norsk økonomi Oppfylle Norges klimaforpliktelser Skape et inkluderende

Detaljer

TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE

TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE MØTEINNKALLING Formannskapet Sted: Rakkestad Kulturhus, Formannskapssalen Dato: 11.06.2014 Tid: 10:00 TILLEGGSLISTE - SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 37/14 14/445 KOMMUNEREFORMEN 38/14 14/1120 SØKNAD

Detaljer

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013

Velferdsstatens utfordringer. Akademikerkonferansen 2013 Velferdsstatens utfordringer Akademikerkonferansen 2013 Politisk plattform Regjeringen vil bygge sin politikk på sosialt ansvar og internasjonalt solidaritet. Regjeringen vil jobbe for å løfte mennesker

Detaljer

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene Therese Sivertsen, KS Rogaland Møteplass for koordinerende enhet innen habilitering/rehabilitering, 28.oktober 2010 KS

Detaljer

Strategi Vedtatt

Strategi Vedtatt Strategi 2018 2020 Vedtatt 14.8.2018 R Dette dokumentet omhandler Regelrådets strategi for treårsperioden 2018-2020, inkludert en strategi for kommunikasjon og samfunnskontakt, og utvikling av organisasjonen.

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling:

Saksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068. Forslag til innstilling: Saksframlegg PLAN FOR ELDREOMSORG I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 06/40068 Forslag til innstilling: Bystyret vedtar følgende: A. Mål: 1) Alle 75-åringer tilbys råd og veiledning for å fremme helse og

Detaljer

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012

Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi Rådet for psykisk helse 2008-2012 Forskningsstrategi_2008_2012.doc Side 1 av 6 Innledning Rådet for psykisk helses visjon er et best mulig liv for barn og voksne med psykiske lidelser

Detaljer

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE.

Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Kjære alle sammen - Det er en glede for meg å ønske velkommen til konferanse i hjembygda mi - VELKOMMEN TIL OPPDAL og VELKOMMEN TIL KOMMUNEKONFERANSE. Mange av oss har nettopp møttes på nok et vellykka

Detaljer