6/ Norsk Kommunalteknisk Forening Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

Transkript

1 6/ Norsk Kommunalteknisk Forening Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

2 VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US. DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRun TM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpesump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger. Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 kommunal LEDER teknikk 106. årgang Det er typisk NKF å være god! HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo Av Torbjørn Vinje direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening I 2010 fikk fagfora nye navn. I 2011 kom ny visjon og strategiplanen for REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: redaksjon@kommunalteknikk.no Ans. redaktør: Torbjørn Vinje I april 2013 vedtok hovedstyret ny grafisk profil. I 2014 får NKF nytt navn kanskje! Årsabonnement kr. 560, for 10 utgaver. sen Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk, som ble gjennomført mai, en solid Skritt for skritt endres organisasjonen til å bli mer helhetlig, synlig og slagkraftig. Tre år på rad kan organisasjonen vise til et godt økonomisk resultat. I år er mesbidragsyter. KS og NKF eier 50 % hver, og NKF står for praktisk gjennomføring. Årets messe er vellykket både for utstillerne, de besøkende og arrangørene; det har aldri tidligere vært solgt så mye areal innendørs, og i løpet av tre dager var det over fem ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: annonser@kommunalteknikk.no tusen besøkende. Skritt for skritt bygger organisasjonen et solid økonomisk fundament! Gro Harlem Brundtlands utsagn: «Det er typisk norsk å være god!» (nyttårstalen 1. januar 1992), ble raskt omskrevet av media til: «Det er typisk norsk å være selvgod!» Grafisk utforming: Pluss Design post@plussdesign.no Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf Vi vet at dagens situasjon kan snu seg raskt; derfor skal NKF fortsette å fokusere på det som gir god økonomisk uttelling, samtidig som det bidrar til å virkeliggjøre NKFs visjon og strategiplan. Som organisasjon skal vi være årvåkne for samfunnets behov, blant annet ved å ØMERKE ILJ T M 241 Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr ISSN x FORSIDE: Dommer i vannkonkurransen Anne Haabeth Rygg. Foto: Mads Huseby fortsette å fokusere på det vi er gode til, og ved å ivareta og tiltrekke oss oppegående 501 tillitsvalgte og medlemmer. Og hvordan får vi til det? Nettopp ved å investere i organisasjonen det skal være gøy å være aktiv i NKF, det skal gi faglige og sosiale opplevelser, og det skal gi erfaring, kunnskap og inspirasjon, både nasjonalt og internasjonalt! Når organisasjonen legger skritt for skritt bak seg, blir det mange skritt framover! Jeg ønsker alle lesere en (sol)strålende sommer! Gunn Marit Helgesen styreleder i KS Ole Johan Krog styreleder i NKF - from the best in the world - din trygghet Kontakt oss på telefon Kommunalteknikk nr Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam 3

4 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 50 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA. HAVBRUK VA-PROSJEKT VANNKRAFT GEOPRO Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, VAprosjekt, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. ahlsell.no Besøk oss på stand 166

5 INNHOLD 6 Aktuelt 12 8 Fokus på sikkerhet og fornyelse 10 Framtids byer 12 Flom og kulturarv 14 De glemte sanitærforskriftene Naugfoss vannverk 16 Norges beste kommune i vedlikehold av skolebygg 18 Norges beste drikkevann 20 Nå suger vi opp bakken 24 Sju kandidater til NoDig-pris Fyll opp vannflaska 28 Ekstreme krav til overvåking 32 Norges beste uterom, byer 34 Legging av ledninger i rasutsatte områder Norges beste uterom, tettsteder 38 Går for mindre CO2 fotspor 44 NKF-profilen 46 Gjødselvirkningen av avfall og avløpsslam Nytt fra NKF 50 Årets kommunaltekniker 63 Kurs og konferanser INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring Datalogger med modem Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt 25 millioner kroner til bedre kollektivtransport i distriktene Effektiv kollektivtransport er viktig for mange folks velferd. Regjeringen ønsker å bidra til å gjøre kollektivtransporten i distriktene mer attraktiv. For 2013 tildeles 25 millioner kroner i tilskudd til forsøksprosjekter som skal bidra til samordnede og effektive løsninger, og et bedre tilbud for de reisende, sier samferdselsminister Marit Arnstad. Midlene for 2013 går blant annet til å: øke frekvensen på bussruter videreutvikle applikasjoner for mobil billettering endre ruter, traseer, kjøretider og frekvensen for å gjøre busstilbudet mer attraktivt. tilby bestillingstransport, blant annet i områder der det ikke finnes et kollektivtilbud samordne offentlig betalte transporter for å gi et mer helhetlig tilbud Tilskuddsmidlene på 25 millioner kroner er fordelt på 34 prosjekter i 13 fylker. Samferdselsdepartementet fikk i år inn søknader om tilskudd til 43 prosjekter fra 13 fylkeskommuner. Det ble til sammen søkt om nær 40,5 millioner kroner. Tilskuddsordningen «Kollektivtransport i distriktene ble opprettet av regjeringen i Regjeringen har i Soria Moria I-erklæringen slått fast at det skal utvikles et kostnadseffektivt og brukertilpasset kollektivtilbud i distriktene. Formålet med tilskuddsordningen er å vise hvordan kollektivtilbud kan styrkes gjennom mer effektiv samordning av ressurser og virkemidler. Målet er å gjennomføre tiltak på utvalgte steder og strekninger for å oppnå betydelig forbedring av tilbudet til de reisende i distriktene. Fylkeskommunene gjennomfører prosjekter med minst 50 prosent egenandel, slik at den statlige støtten kommer som et tillegg til, og ikke en erstatning for, midler fra lokale myndigheter. To hovedhensyn ligger til grunn for prioritering av tilskudd i 2013: Prosjekter som utnytter modeller for bedre organisering og samordning av offentlig transport i distriktene på lengre sikt, på tvers av sektorgrenser og/eller forvaltningsnivåer. Samarbeidsprosjekter mellom helseforetak og fylkeskommuner vil bli prioritert spesielt. Prosjekter som bidrar til økt livskvalitet og bolyst i spredt bebygde områder, jf. de distriktspolitiske virkeområder som er omtalt på Kommunal- og regionaldepartementets hjemmeside EU organ refser norsk vannpolitikk Den norske regjeringen blir refset for å holde vannkraftens påvirkninger på miljøet utenfor arbeidet med å gjennomføre vanndirektivet i Norge. Det er EFTAs overvåkningsorgan ESA som i et brev peker på flere feil og som mener at den norske innsatsen er høyst utilstrekkelig. ESA (EFTA Surveillance Authority) retter i et brev til Miljøverndepartementet sterk kritikk mot norske myndigheters manglende innlemming av EUs vanndirektiv i norsk rett. ESA, som overvåker at Norge oppfyller EØS-avtalen og EUdirektiver, varsler mulig søksmål mot Norge. ESAs vurderinger er ikke endelige, og Norge er gitt frist til 24. juni 2013 med å svare på enkelte spørsmål. ESA konkluderer med at: Norge har en ufullstendig beskyttelse av naturmiljøet i regulerte vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget for å utarbeide miljømål er ikke er godt nok. Norge praktiserer nasjonale konsesjonsregler på en måte som er i strid med kravene i vanndirektivet. ESA slår fast at de norske reglene om revisjon av konsesjonsvilkår i regulerte vassdrag er i strid med EUs vanndirektiv. Kravet til ESA er at norske konsesjonsregler tilpasses til vanndirektivets krav til mulighet for revisjon etter seks år, til forskjell fra det norske revisjonsintervallet på 30 år. ESA peker også på at revisjoner og fastsettelse av miljømål for regulerte vassdrag må baseres på det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget som er til- 6 Kommunalteknikk nr

7 Vil hjelpe kommunane med innovasjon og nytenking For at kommunane skal kunne tilby like gode tenester i framtida som i dag, må dei løyse oppgåvene på nye måtar. Regjeringa har ein ambisjon om at kommunane i framtida skal kunne tilby minst like trygge og fagleg sterke tenester som i dag. Skal dei klare det, må dei tenkje nytt. Liv Signe Navarsete har lagt fram regjeringas innovasjonsstrategi for kommunesektoren, som inneheld fleire konkrete tiltak. Innovasjonstiltaka skal stimulere kommunar til å samarbeide med kvarandre og andre aktørar om betre tenester til innbyggjarane. Innovasjonsstrategien skal gjere det enklare for kommunane å tenkje nytt og løyse oppgåvene sine smartare. For å utvikle betre tenester i framtida, må kommunane i større grad sjå løysingar på tvers av sektorane, seier statsråden. Eit av tiltaka er ei ny nettløysing på regjeringa.no, som viser korleis demografien og arbeidskraftbehovet til den einskilde kommune er forventa å utvikle seg framover. Nettløysinga vil vere eit godt hjelpemiddel for kommunane når dei skal finne ut kva for hovudutfordringar dei står overfor. Innovasjon er ein ny måte å arbeide på for mange kommunar. Regjeringa vil difor etablere eit kompetansesenter for innovasjon innan 1. januar Senteret skal gjere forsking og moglege tilskotsordningar kjende for kommunane, og spreie gode dømer. Vi veit at utfordringane varierar mellom ulike typar kommunar og på tvers av regionar. Det er derfor viktig at den einskilde kommune gjer ting på sin måte. Eg trur likevel kommunane har mykje å lære av kvarandre, seier Navarsete. Det blir også opprette eit innovasjonsstudium, der tilsette i kommunesektoren kan lære om innovasjonsprosessar og korleis dei kan planleggje og gjennomføre innovasjonsprosjekt. Målet er å starte opp studiet i løpet av neste år. Regjeringa vil gje økonomisk støtte til innovasjonsprosjekt i kommunane, slik at dei kan skape betre tenester og gjere kvardagen enklare for folka som bur der. Fylkesmannen gjev i dag om lag 100 millionar kroner til fornyings- og utviklingstiltak i kommunen. Innanfor denne ramma skal fylkesmannen no prioritere innovasjonsprosjekt. varsler mulig søksmål gjengelig gjennom arbeidet med vanndirektivet. Dette vil sikre at oppdatert kunnskap om natur- og miljøsituasjonen i det enkelte vassdrag blir lagt til grunn. Videre tilbakeviser ESA norske myndigheters forsøk på å skrape sammen diverse regler og prosesser som skulle være tilstrekkelig for å ivareta kravene i vanndirektivet. ESA mener at det fremstår som oppkonstruert og kaller det et «lappeteppe ( ) uten indre sammenheng». Norske myndigheter har iverksatt en såkalt «screening» av vannkraftkonsesjonene, for å skille ut hvilke konsesjoner man skal se nærmere på. ESA påpeker at det er et grunnleggende krav at alle regulerte vassdrag skal vurderes for mulige forbedringer. De norske miljø- og friluftsorganisasjonene tilknyttet SABIMA, SRN og FRIFO mener at regjeringen snarest må sikre at norske regler følger de internasjonale forpliktelsene vi har påtatt oss. Statsråd Ola B. Moe må innse at vanndirektivet gjelder også for Olje- og energidepartementet. Fremfor alt må myndighetene sørge for drastiske forbedringer i regulerte vassdrag av hensyn til plante- og dyreliv, ikke minst truede arter og naturtyper, og med tanke på vassdragsnaturens store betydning for friluftslivet. Det var Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN), Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA), Norske Lakseelver og Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) (med 173 kommuner som medlemmer) som i 2011 klaget den norske stats rettsstridige gjennomføring av EUs vanndirektiv i norsk rett inn for ESA. Kommunalteknikk nr

8 VA eksperter med fokus på sikkerhet og fornyelse God samfunnssikkerhet er avhengig av at alle som eier ledninger i bakken kan samordne sin aktivitet. Et sterkere fokus på samfunnssikkerhet ble etterlyst av Norsk Vanns assisterende direktør, Toril Hofshagen, under årskonferansen til Scaninavian Society for Trenchless Technologi (SSTT). Odd Borgestrand Borg medier SSTT, med sine over 800 medlemmer i Skandinavia, er en felles arena for ledningseiere, rådgivere, entreprenører og leverandører innen Vann- og avløpssektoren. Det ble to dager med tettpakket faglig program med inspirasjon, fornyelse og innovasjon under årets SSTT-møte i Oslo mai. Fortsatt er det en utfordring at alt for få ledningseiere finner veien til det største Skandinaviske fagtreffet for NoDig, og dette er en utfordring de ulike landenes arbeidsgrupper nok en gang setter på sin agenda i det videre arbeid. Rent badevann i Oslo Det var byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, Ola Elvestuen som ønsket de nærmere 230 delegatene velkommen. Vertsbyen Oslo må ha et sterkt fokus på ledningsfornyelse og vannrensning. Vi har et mål om å tilby våre innbyggere badestrender inne i Oslos havnebasseng, slik vi hadde for 100 år siden. Da er det helt avgjørende at Oslo fortsatt kan ha «hemmelige tjenester» under bakken som kan tjene byen gjennom miljøvennlige tjenester som NoDig representerer, sa Elvestuen blant annet i sin åpningstale. Opp av grøfta Assisterende direktør i Norsk Vann, Stor interesse for rørfornying med gravefrie metoder under VA-folkets skandinaviske konferanse i Oslo. (Foto: Odd Borgestrand) Toril Hofshagen, øste av sin kompetanse da hun skulle svare på hvordan bransjen best mulig kunne ivareta sikkerhet og økonomi. Ledningsnettet kommer nå opp av grøfta, og det er på høy tid. Vi skal ha et sterkt fokus på gode verktøy, understreket hun. I Norge er det fokus på fornyelsestakt, der Mattilsynet mener det er nødvendig med en økning til to prosent årlig fornyelse. Lekkasjeprosent opp mot 50 prosent i vannledningsnettet er ikke uvanlig i mange norske kommuner, og Mattilsynet mener dette må ned til 25 prosent. Dette er imidlertid et stridstema i bransjen, og mange mener en systematisk gjennomgang av ledningsnettet er første steg på veien mot større sikkerhet og bedre økonomistyring av VA-nettet både i Norge og i de andre skandinaviske landene. Både CEO i Breivoll Inspection Technologies, Arne Christian Vangdal og overingeniør i Oslo kommune, Marcus Svensson, sa i sitt felles foredrag at det er store summer å spare på scanning av VA-rør for å gjennomføre fornying der det virkelig er påkrevet. VA-bransjen i Skandianiva sliter med sin konservative image, men det foregår nå betydelig forskning og utvikling i regi av en rekke ulike faggrupper og organisasjoner. Økt sikkerhet Toril Hofshagen slo fast at det blir trangere i grøfta. I tillegg til VA-nettet har vi fått inn fjernvarme, gass, bredbånd og avfall. 8 Kommunalteknikk nr

9 Derfor er det viktig at grøftekameratene samarbeider. En god samfunnssikkerhet er avhengig av at alle som eier ledninger kan samordne sin aktivitet. Et sterkere fokus på samfunnssikkerhet ble etterlyst av Norsk Vanns assisterende direktør. De rette grepene Under konferansen i Oslo var det en rekke foredragsholdere som understreket at bransjen må gjøre de rette grepene for å få mest mulig ut av hver krone. Investeringsbehovet i ledningsnett bare i Norge er på om lag 300 millliarder kroner for de neste 20 årene. Tallene for Danmark og Sverige er minst like store. Gjennom ulike fora vil bransjen synliggjøre behovene og bli tydelige på behov for oppdatert ledningskartverk, gode rutiner for drift, vedlikehold og lekkasjelytting, tilstandsvurderinger og bærekraftig fornyelsesplanlegging Assisterende direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen (t.v) mener det må settes et tydelig fokus på samfunnssikkerhet også i grøfta. Hofshagen her i samtale med VA-sjef i Drammen kommune, Live Johannessen og to av anleggsfolkene i Oslo VAV. (Foto: Odd Borgestrand) En gjenganger under konferansen var å ta i bruk mulighetene innen No- Dig med sine nye teknologier, sikre høy kvalitet på nyanlegg og en sterkere rekruttering av unge ingeniører. Solide løsninger for avløp og samferdsel ig-betongrør leveres i et stort spekter av dimensjoner og deler. Stor styrke og lang levetid gjør dette til det riktige valget. Kummer leveres både i standard utgaver og spesialdesign for kunden. Leverer til prosjekter over hele landet 5582 Ølensvåg - Tlf e-post: mail@olenbetong.no web: Lager: Ølen, Haugesund, Bergen, Bærum og Kirkenes VA-systemer Ferdigbetong Byggelementer Tunnelelementer VV Kommunalteknikk nr

10 Miljøteknologi og innovasjon gjennom anskaffelser Millionbeløp venter på byer som tør Millionbeløp står og venter på 13 norske byer som ønsker å satse litt ekstra på innovative anskaffelser av miljøteknologi. Byene huser omtrent halve Norges befolkning, så en innsats fra disse kan faktisk bidra til å redusere Norges utslipp så det monner! De 13 er Framtidens byer to av disse har alt fått penger: Til et miljøteknologiprosjekt i Oslo og en innovasjonsdialog med leverandører i Stavanger. Hvem blir neste? Av Lennert Hovland Journalist OI-nyheter Det dreier seg om en prøveordning i 2013, som Difi administrerer på vegne av Miljødepartementet. I alt 1, 7 millioner kan utdeles til gode prosjekter. Det er ikke krav om at prosjektet må avsluttes innen årets utgang. Pengestøtten skal stimulere til flere innovative anskaffelser, i første rekke av miljøteknologi. Dessuten skal det samles erfaring, som kan overførers til andre kommuner, med å gjennomføre slike anskaffelser. For- Ikke en parkeringsplass Parkeringsplassene ved de store kontorene i sentrum er borte. Dermed tar flere av oss buss eller trikk til jobben i stedet for bil. Parkeringsplassen kan brukes av oss mennesker i stedet. Vi deler strøm Barnehagen, skolen og bydelskafeen ligger i samme hus. Ett større hus lekker nemlig mye mindre varme en tre mindre - og vi bruker mindre energi. Dessuten møtes gamle og unge til daglig i flerbruksbygg. Selvvarmende hus Noen av de nye husene er passivhus; bygget og lagt i landskapet slik at de lekker mindre varme. Dermed trenger de nesten ikke energi utenfra. Andre er aktivhus, og bruker energi skapt av dine bevegelser i huset. Færre og renere biler De som kjører, kjører elektrisk og luktfritt - og betaler rushtidsavgift. Avgiften begrenser biltrafikken, og pengene går til utbygging av kollektivtrafikken. Dermed gir gatene mer plass til andre trafikanter. Mektige forbrukere Innkjøpssjefen i kommunen følger strenge miljøkrav og innkjøpsregler, enten hun kjøper papir eller transporttjenester. Dermed reduserer kommunene utslippene sine, og skaper større etterspørsel etter klimavennlige produkter og tjenester. Langsomme biler Når bilene kjører saktere, blir det lettere både å være syklist, fotgjenger og barn i byen. 30-sonene kommer selvfølgelig i tillegg til gågater, plasser og torg, der det ikke er biler i det hele tatt. Varme De eldre ikke ver varme o varme f taket, e brennin sentralt ditt via u nemlig f Vi sparer strøm Fordi vi bygger byene våre tettere, trenger vi færre kilometer med vei - og mindre gatebelysning. Dermed sparer vi energi. Når det er tett mellom husene blir det dessuten mye lettere å knytte flere til fjernvarmeanlegg. Byhandel Butikkene ligger i sentrum, og vi spaserer til lørdagshandelen i stedet for å kjøre bil til kjøpesenteret i utkanten av byen. Et sentrum med få biler tiltrekker flere folk, og blir levende og attraktivt for innbyggerne, turister og næringsliv. Jobben i sentrum De store arbeidsplassene er lagt i nærheten av bussterminalen eller togstasjonen, og langs kollektivnettet. Her er det lett å leve uten bil i hverdagen; kanskje får arbeidstakerne gratis månedskort også. Rask Flere busse fram. som b overs videre Busse elektr off fra mindr det el 10 Kommunalteknikk nr

11 målet er økt forståelse for at innovative anskaffelsesprosesser kan være et viktig virkemiddel til å nå overordnede miljømål. Innovative anskaffelser er å etterspørre de beste og nyeste tilgjengelige produktene og tjenestene på markedet. De kan være bedre enn hva markedet tilbyr, men krever mindre forbedringer i teknologi eller nye applikasjoner. Likeledes kan det være produkter eller tjenester som er mye bedre enn hva markedet er i stand til å tilby, men som først krever store investeringer i forskning og utvikling (FoU). Miljøteknologi er alle teknologier som direkte eller indirekte forbedrer miljøet. De 13 Ordningen er forbeholdt prosjekter der de 13 Framtidens byer er med: Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Pengestøtten kommunene kan søke om er knyttet til gjennomføringen av anskaffelsen, der departementet spesielt er opptatt av å få testet ut dialog med leverandørene i den innledende fasen av prosessen. Fører det til at de kjøper nye, miljøvennlige løsninger som de ikke ville fått ved en ordinær anskaffelsesprosess? Byene kan søke støtte innenfor alle de fire satsingsområdene i Framtidens byer-programmet (areal og transport, stasjonær energi i bygg, avfall og forbruk og klimatilpasning). Tilskuddet kan brukes til ekstrakostnader ved f.eks. behovsbeskrivelse, inkl. LCCanalyser, markedsundersøkelser og dialog med markedet samt utforming av konkurransegrunnlag og evaluering av tilbud. Det kan søkes støtte til ulike former for konsulentstøtte, dialogaktiviteter eller midler til å belønne innspill i en idé-konkurranse. Det er fortløpende søknadsmulighet, og maksbeløpet pr. prosjekt er kroner. I tillegg må kommunene selv sette av ressurser, og det kreves god lederforankring. To byer har allerede fått støtte: Oslo kommune til et prosjekt for å redusere miljøbelastningen og særlig CO2-utslippene i Oslo ved transport av varer til kommunen. Stavanger kommune i forbindelse med en anskaffelse av portalløsning for drift av systemer og alarmer, der kommunen har gjennomført dialogmøter med alle leverandørene. For mer informasjon om tilskuddsordningen kontakt Kjersti Berg i Difi. fra sol og søppel husene bruker difull strøm til å pp. De bruker ra solfangerne på ller fra avfallsforg. Den produseres, og fraktes til huset nderjordiske rør, jernvarmeanlegg. Trygge hus Takene på husene våre er forsterket, slik at de tåler store regnskyll og tyngre snømasser. Under takene er husene bedre sikret mot råte og fukt. For et våtere klima må vi regne med. En tett by er en grønn by En by som er bygget samlet og tett har plass til flere parker. Parkene er gode å være i, de gjør byen luftigere og penere - og tar av for de mange kraftige regnskurene vi vil oppleve i framtiden. Grønne skjermer Bevisst bruk av busker og trær renser lufta, skjermer mot vind og støy, og gir lune treff- og lekeplasser. Åpne bekker Bekken er nå ute av rørene, gir liv til byen og tar imot regnvannet. I tillegg er bekken et naturinnslag og området rundt et populært turområde. Søppelsug Søppeldunken er bytta ut med søppelsug, som under jorda suger søppelposene til en sorteringssentral. Dermed er både søppelbilene og utslippene deres borte. e busser kollektivfelt gjør at n kommer fortere Dermed er det flere ruker bussen, og kuddet kan brukes til kollektivutbygging. n går selvfølgelig på isitet eller på drivstsøppel. Den bråker e og lukter bedre, tro ler ei. Vi går i byen Når vi bygger byene våre tett og samlet, blir avstandene kortere slik at vi kan gå dit vi skal. Det er ikke bare mer klimavennlig å gå til barnehagen enn å sitte i kø - det er mye hyggeligere også. Trygg syklist Når vi bygger byen konsentrert, og trenger færre biler for å bo her, blir det bedre plass til sykkelstier. Med færre biler blir det dessuten bedre luft å sykle i. Konstant loppemarked Lampa du ikke vil ha lenger, leverer du til kommunens byttesentral eller loppemarked. Da får andre glede av den, og du sparer klimaet for belastningene ved å produsere en ny. På markedet finner du kanskje den stolen du har lett etter også. Kommunalteknikk nr

12 Fossum-bru mellom Spydeberg og Askim kommune. Høy vannstand i Glomma oversvømmer friområdet til høyre. Foto: Anders Jensen Flom og kulturarv Flom er et naturlig fenomen som ikke kan forhindres. Det er en ødeleggende kraft som lett kan rive fra oss verdifull kulturarv på et øyeblikk. I dette langstrakte landet skyldes mye av nedbrytningen av kulturarven endring i nedbørsmengde, vind og økning i temperatur, som alene og i kombinasjon kan skape blant annet faretruende flommer. Hans Petter Jakobsen Samfunnsgeografistudent Universitetet i Oslo Vår felles kulturarv Med kulturarv menes kulturminner og kulturmiljø. Et kulturminne kan være et fredet objekt slik som 1700-tallsbygningen Mork Gård i Eidsvoll, mens et kulturmiljø kan være et fornminnemiljø, slik som helleristningene i Alta. Det er ingen tvil om at vår kulturarv er uerstattelig, og det er av felles interesse for nåtiden og fremtiden å ta vare på og vedlikeholde disse ikke fornybare verdiene. Mange av kulturminnene og kulturmiljøene står kontinuerlig i fare for å brytes ned grunnet klimaendringer. Økte temperaturer kan føre til en mer intensiv snøsmelting om våren og sammen med økte nedbørsmengder kan flere elveleier og bekker oversvømmes. Langs kysten trues også kulturminner tidvis av kraftige stormer. Mangler ved konsekvensutredninger Det er med klimaendringer i tankene av stor viktighet at det utredes for konsekvenser eller foretas risiko og sårbarhetsanalyser. Da kan vi se hvilken risiko kulturarven er utsatt for og kunne planlegge hvilke tiltak som kan gjøres for å motvirke eventuelle effekter som klimaendringer forårsaker. 12 Kommunalteknikk nr

13 Friområde oversvømt ved Fossum-bru mellom Spydeberg og Askim kommune. Foto: Hans Petter Jakobsen. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har tidligere satt i gang slike konsekvensutredninger og risiko og sårbarhetsanalyser, hvor de utarbeider en nasjonal oversikt over flomutsatte områder. Men disse oversiktene har i følge Riksrevisjonen store mangler, ettersom de bare omfatter store vassdrag og ikke har tatt høyde for mer ekstremvær i oversiktene før Sikringstiltak Miljøverndepartementet hevder det er blitt gitt oppfordring til kommuner gjennom vanndirektiver til å kartlegge hvilke kulturminner som er utsatt for risiko, og deretter gjennomføre sikringstiltak som minimaliserer skadeomfanget ved en potensiell flom. Sikringstiltak bør i følge Thomas Risan, fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), sikre elver og bekker mot erosjon, etablere flomvoller og gjennom arealplanlegging sikre at ikke flomsletter som kan absorbere flom blir nedbygget. Med slike tiltak kan man hindre skade på kulturminner, men det er viktig at ikke tiltakene gir sekundæreffekter som skader kulturminnene. Et eksempel på sikringstiltak av kulturminner finner vi i Skudeneshavn på Karmøy. Stormen Inga, som gjorde sitt inntog i 2005, skapte stormflo som skadet kulturhistoriske bygninger. I etterkant av stormen ble den verneverdige bygningen "Nordneshuset" hevet med 60 cm for å lage en buffer mot sjøen. Dette er ett av flere viktig tiltak som kan vurderes når verneverdige bygninger skal beskyttes mot hav og ekstremvær i fremtiden. Et annet eksempel er sikringstiltak mot erosjon og flom i Namsen ved Ranem kirke. Det ble her bygd et erosjonssikringsanlegg som beskyttet en fredet kirke fra 1200-tallet, samt tettbebyggelsen i nærheten av kirken. Historien sier at det har vært forsøk på sikringstiltak her helt siden 1750-tallet (NVE 2010 Rapport nr.8). Flomfaren 2013 I mai-måned 2013 kom en ny flomsituasjon hvor elver flommet over og gjorde skader i flere deler av Norge. Varsler om storflom ble sendt fra NVE til hele Sør-Norge etter rekordfart i snøsmeltingen og store nedbørsmengder. Storflom kalles ofte også 50-årsflom ettersom det i gjennomsnitt tar 50 år mellom hver gang vannstanden når et slikt nivå. Et eksempel på en flomhendelse i perioden er Glomma som gikk over sine vanlige grenser og oversvømte friområder ved Fossum-bru mellom Spydeberg og Askim kommune. Her finnes viktige kulturminner fra annen verdenskrig, men disse er i liggende høyere opp i et berg og dermed godt beskyttet fra oversvømmelsen. Innblikk i Norges kulturelle og historiske bakgrunn I et land som Norge er vi nødt til å ta vare på vår kulturarv og beskytte den mot disse naturlige fenomenene slik som flom og erosjon. Ved å kartlegge farer og foreta tilpassede sikringstiltak er mye gjort. Disse uerstattelige kulturminnene med stor betydning for oss og fremtidige generasjoner gir et innblikk i landets kulturelle og historiske bakgrunn, samtidig som det kan være med i formingen av fremtiden. Kommunalteknikk nr

14 Leserinnlegg: De glemte sanitærforskriftene Vidar Pettersen Daglig leder Froster VVS AS Det er med overraskelse å registrere at vedtatte sanitærforskrifter blir ignorert både av det offentlige og bransjen. Etter å ha jobbet i VVS-bransjen på luftsiden, som entreprenør og leverandør i snart 20 år, har jeg hatt inntrykk av at VVS- bransjen til en viss grad har etterfulgt gjeldende lover og forskrifter. Nå har jeg tatt steget til vann-segmentet i bransjen, som daglig leder i ventil og pumpeleverandøren Froster VVS, og jeg blir mildt sagt overrasket hvor lite det her lyttes til- og følges, nye anbefalinger, krav og vedtak. Jeg sikter her spesifikt til beskyttelse av vårt rene og friske drikkevann. Sakens kjerne starter i Da sendte Kommuneforlaget ut forslag til nye sanitærforskrifter som går under navnet «nye abonnementsforskrifter for vann og avløp». Dette er et forsøk fra KS på å samkjøre og standardisere kommunenes mange forskjellige varianter av forskrifter, og ble derfor sendt ut til samtlige 428 norske kommuner, med oppfordring til å vedta disse. Noe av bakgrunnen til dette er å være mere preventiv ovenfor forurensings skandaler som dessverre de senere år har ødelagt livet til alt for mange mennesker. De fleste av Norges kommuner har faktisk vedtatt disse nye sanitærforskriftene, men kjennskap til NS-EN 1717 innholdet her er dessverre kjent av de færreste. De fleste kommuner og aktører har ikke fått dette med seg, selv om det er meldingsplikt på å montere utstyr forskriftsmessig. Så forskriftsmessig beskyttelse av drikkevann fra tilbakestrømning fra pumpestasjoner, svømmebasseng, driftsbygninger på gårder, laboratorier, vanningsanlegg, sprinkleranlegg, sentralvarmeanlegg +++ etter NS- EN1717 er så godt som fraværende. NS-EN1717 er forøvrig implementert i «Standard abonnementsvilkår for vann og avløp» kap. 2.4, Så alle kommuner som har vedtatt disse forskriftene, setter og krav til at alle aktører følger dette, med tilbakevirkende kraft. Jeg har for øvrig forståelse av at dette er en kostnadskrevende prosess, men det kan koste vesentlig mer samfunnsmessig dersom uhellet er ute. Dette er for øvrig krav som har vært satt høyt på agendaen siden starten av tallet i store deler av Europa, nettopp med fokus på å beskytte det mest dyrebare vi har, rent drikkevann. VA Miljøblad 61 rev beskriver og i detalj hvilke beskyttelse som kreves i alle ulike næringer, så det enkelt kan defineres hva som er nødvendig. Froster VVS er ledende på dette fagfeltet, og kan bidra til faglig gjennomgang i deres bedrift dersom det skulle være ønskelig. Håper med dette å kunne sette forskriftsmessig beskyttelse av drikkevann i fokus, så vi i fremtiden kan unngå unødvendige forurensnings skandaler. KOMTEK FEIER Feltløsning for registrering av feiinger i felt. Slutt på bruk av papirlister og manuelle registreringer av feiinger Feiinger registreres en gang ett sted Telefon: , info@norkart.no, 14 Kommunalteknikk nr