6/ Norsk Kommunalteknisk Forening Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "6/7-2013. Norsk Kommunalteknisk Forening www.kommunalteknikk.no. Kunnskapsdeling for et bedre samfunn"

Transkript

1 6/ Norsk Kommunalteknisk Forening Kunnskapsdeling for et bedre samfunn

2 VELKOMMEN TIL FREMTIDEN: FLYGT EXPERIOR INSPIRED BY YOU. ENGINEERED BY US. DETTE ER FLYGT EXPERIOR: l Adaptive N (tidl. Flying-N) bransjens eneste mekaniske selvrensende pumpehjul som gjør frekvensstyring meget velegnet! l IE3 motorer, verdens første LSPM motorer for avløpspumper. Opptil 4% bedre virkningsgrad enn andre typer IE3 motorer! l SmartRun TM patentert ny pumpestyring med innebygget frekvensomformer som automatisk finner det optimale driftspunkt. Samtidig sikres daglig rensing av pumpesump og rør. Du får en problemfri drift uten tilstoppinger. Xylem OSLO Stålfjæra Oslo Tlf Fax HAMAR Birkebeinerveien Hamar Tlf Fax KRISTIANSAND Skibåsen 42 C 4636 Kristiansand Tlf Fax STAVANGER Jakob Askelands vei Sandnes Tlf Fax BERGEN Hardangerveien Nesttun Tlf Fax ÅLESUND Myrabakken 6022 Ålesund Tlf Fax TRONDHEIM Fossegrenda 13 B 7038 Trondheim Tlf Fax BODØ Påls vei Bodø Tlf TROMSØ Evjenveien Tomasjord Tlf Fax

3 kommunal LEDER teknikk 106. årgang Det er typisk NKF å være god! HOVEDORGAN FOR Norsk Kommunalteknisk Forening Tlf.: Besøksadr.: Borggata 1A 0650 Oslo Av Torbjørn Vinje direktør i Norsk Kommunalteknisk Forening I 2010 fikk fagfora nye navn. I 2011 kom ny visjon og strategiplanen for REDAKSJON: Redaktør: Aslaug Koksvik Tlf: Ans. redaktør: Torbjørn Vinje I april 2013 vedtok hovedstyret ny grafisk profil. I 2014 får NKF nytt navn kanskje! Årsabonnement kr. 560, for 10 utgaver. sen Miljø & Teknikk / Kommunalteknikk, som ble gjennomført mai, en solid Skritt for skritt endres organisasjonen til å bli mer helhetlig, synlig og slagkraftig. Tre år på rad kan organisasjonen vise til et godt økonomisk resultat. I år er mesbidragsyter. KS og NKF eier 50 % hver, og NKF står for praktisk gjennomføring. Årets messe er vellykket både for utstillerne, de besøkende og arrangørene; det har aldri tidligere vært solgt så mye areal innendørs, og i løpet av tre dager var det over fem ANNONSER: Kjell M. Jacobsen Krokkleiva 6B, 1170 Oslo Tlf: Fax: tusen besøkende. Skritt for skritt bygger organisasjonen et solid økonomisk fundament! Gro Harlem Brundtlands utsagn: «Det er typisk norsk å være god!» (nyttårstalen 1. januar 1992), ble raskt omskrevet av media til: «Det er typisk norsk å være selvgod!» Grafisk utforming: Pluss Design Tlf TRYKK: Zoom Grafisk AS Tlf Vi vet at dagens situasjon kan snu seg raskt; derfor skal NKF fortsette å fokusere på det som gir god økonomisk uttelling, samtidig som det bidrar til å virkeliggjøre NKFs visjon og strategiplan. Som organisasjon skal vi være årvåkne for samfunnets behov, blant annet ved å ØMERKE ILJ T M 241 Trykksak Trykket i overensstemmelse med gjeldende nordiske miljømerkings kriterier i ht. lisens nr ISSN x FORSIDE: Dommer i vannkonkurransen Anne Haabeth Rygg. Foto: Mads Huseby fortsette å fokusere på det vi er gode til, og ved å ivareta og tiltrekke oss oppegående 501 tillitsvalgte og medlemmer. Og hvordan får vi til det? Nettopp ved å investere i organisasjonen det skal være gøy å være aktiv i NKF, det skal gi faglige og sosiale opplevelser, og det skal gi erfaring, kunnskap og inspirasjon, både nasjonalt og internasjonalt! Når organisasjonen legger skritt for skritt bak seg, blir det mange skritt framover! Jeg ønsker alle lesere en (sol)strålende sommer! Gunn Marit Helgesen styreleder i KS Ole Johan Krog styreleder i NKF - from the best in the world - din trygghet Kontakt oss på telefon Kommunalteknikk nr Mono Munchere for mekanisk bearbeidelse av slam 3

4 Din grossist på Vann og Avløp Ahlsell Norge AS har 50 avdelinger rundt i Norge og er totalleverandør på VA. HAVBRUK VA-PROSJEKT VANNKRAFT GEOPRO Vi har stor kompetanse innen spesialavdelinger som Havbruk, VAprosjekt, Vannkraft, Geopro, Verktøy og Elektro. Avdelingene har lang erfaring med produkter og løsninger innen sitt fagområde. ahlsell.no Besøk oss på stand 166

5 INNHOLD 6 Aktuelt 12 8 Fokus på sikkerhet og fornyelse 10 Framtids byer 12 Flom og kulturarv 14 De glemte sanitærforskriftene Naugfoss vannverk 16 Norges beste kommune i vedlikehold av skolebygg 18 Norges beste drikkevann 20 Nå suger vi opp bakken 24 Sju kandidater til NoDig-pris Fyll opp vannflaska 28 Ekstreme krav til overvåking 32 Norges beste uterom, byer 34 Legging av ledninger i rasutsatte områder Norges beste uterom, tettsteder 38 Går for mindre CO2 fotspor 44 NKF-profilen 46 Gjødselvirkningen av avfall og avløpsslam Nytt fra NKF 50 Årets kommunaltekniker 63 Kurs og konferanser INSTRUMENTER FOR VANN OG AVLØP mjk.no Nivå Mengde Analyse Overvåking Prøvetaking Pumpestyring Datalogger med modem Kommunalteknikk nr

6 Aktuelt 25 millioner kroner til bedre kollektivtransport i distriktene Effektiv kollektivtransport er viktig for mange folks velferd. Regjeringen ønsker å bidra til å gjøre kollektivtransporten i distriktene mer attraktiv. For 2013 tildeles 25 millioner kroner i tilskudd til forsøksprosjekter som skal bidra til samordnede og effektive løsninger, og et bedre tilbud for de reisende, sier samferdselsminister Marit Arnstad. Midlene for 2013 går blant annet til å: øke frekvensen på bussruter videreutvikle applikasjoner for mobil billettering endre ruter, traseer, kjøretider og frekvensen for å gjøre busstilbudet mer attraktivt. tilby bestillingstransport, blant annet i områder der det ikke finnes et kollektivtilbud samordne offentlig betalte transporter for å gi et mer helhetlig tilbud Tilskuddsmidlene på 25 millioner kroner er fordelt på 34 prosjekter i 13 fylker. Samferdselsdepartementet fikk i år inn søknader om tilskudd til 43 prosjekter fra 13 fylkeskommuner. Det ble til sammen søkt om nær 40,5 millioner kroner. Tilskuddsordningen «Kollektivtransport i distriktene ble opprettet av regjeringen i Regjeringen har i Soria Moria I-erklæringen slått fast at det skal utvikles et kostnadseffektivt og brukertilpasset kollektivtilbud i distriktene. Formålet med tilskuddsordningen er å vise hvordan kollektivtilbud kan styrkes gjennom mer effektiv samordning av ressurser og virkemidler. Målet er å gjennomføre tiltak på utvalgte steder og strekninger for å oppnå betydelig forbedring av tilbudet til de reisende i distriktene. Fylkeskommunene gjennomfører prosjekter med minst 50 prosent egenandel, slik at den statlige støtten kommer som et tillegg til, og ikke en erstatning for, midler fra lokale myndigheter. To hovedhensyn ligger til grunn for prioritering av tilskudd i 2013: Prosjekter som utnytter modeller for bedre organisering og samordning av offentlig transport i distriktene på lengre sikt, på tvers av sektorgrenser og/eller forvaltningsnivåer. Samarbeidsprosjekter mellom helseforetak og fylkeskommuner vil bli prioritert spesielt. Prosjekter som bidrar til økt livskvalitet og bolyst i spredt bebygde områder, jf. de distriktspolitiske virkeområder som er omtalt på Kommunal- og regionaldepartementets hjemmeside EU organ refser norsk vannpolitikk Den norske regjeringen blir refset for å holde vannkraftens påvirkninger på miljøet utenfor arbeidet med å gjennomføre vanndirektivet i Norge. Det er EFTAs overvåkningsorgan ESA som i et brev peker på flere feil og som mener at den norske innsatsen er høyst utilstrekkelig. ESA (EFTA Surveillance Authority) retter i et brev til Miljøverndepartementet sterk kritikk mot norske myndigheters manglende innlemming av EUs vanndirektiv i norsk rett. ESA, som overvåker at Norge oppfyller EØS-avtalen og EUdirektiver, varsler mulig søksmål mot Norge. ESAs vurderinger er ikke endelige, og Norge er gitt frist til 24. juni 2013 med å svare på enkelte spørsmål. ESA konkluderer med at: Norge har en ufullstendig beskyttelse av naturmiljøet i regulerte vassdrag. Kunnskapsgrunnlaget for å utarbeide miljømål er ikke er godt nok. Norge praktiserer nasjonale konsesjonsregler på en måte som er i strid med kravene i vanndirektivet. ESA slår fast at de norske reglene om revisjon av konsesjonsvilkår i regulerte vassdrag er i strid med EUs vanndirektiv. Kravet til ESA er at norske konsesjonsregler tilpasses til vanndirektivets krav til mulighet for revisjon etter seks år, til forskjell fra det norske revisjonsintervallet på 30 år. ESA peker også på at revisjoner og fastsettelse av miljømål for regulerte vassdrag må baseres på det oppdaterte kunnskapsgrunnlaget som er til- 6 Kommunalteknikk nr

7 Vil hjelpe kommunane med innovasjon og nytenking For at kommunane skal kunne tilby like gode tenester i framtida som i dag, må dei løyse oppgåvene på nye måtar. Regjeringa har ein ambisjon om at kommunane i framtida skal kunne tilby minst like trygge og fagleg sterke tenester som i dag. Skal dei klare det, må dei tenkje nytt. Liv Signe Navarsete har lagt fram regjeringas innovasjonsstrategi for kommunesektoren, som inneheld fleire konkrete tiltak. Innovasjonstiltaka skal stimulere kommunar til å samarbeide med kvarandre og andre aktørar om betre tenester til innbyggjarane. Innovasjonsstrategien skal gjere det enklare for kommunane å tenkje nytt og løyse oppgåvene sine smartare. For å utvikle betre tenester i framtida, må kommunane i større grad sjå løysingar på tvers av sektorane, seier statsråden. Eit av tiltaka er ei ny nettløysing på regjeringa.no, som viser korleis demografien og arbeidskraftbehovet til den einskilde kommune er forventa å utvikle seg framover. Nettløysinga vil vere eit godt hjelpemiddel for kommunane når dei skal finne ut kva for hovudutfordringar dei står overfor. Innovasjon er ein ny måte å arbeide på for mange kommunar. Regjeringa vil difor etablere eit kompetansesenter for innovasjon innan 1. januar Senteret skal gjere forsking og moglege tilskotsordningar kjende for kommunane, og spreie gode dømer. Vi veit at utfordringane varierar mellom ulike typar kommunar og på tvers av regionar. Det er derfor viktig at den einskilde kommune gjer ting på sin måte. Eg trur likevel kommunane har mykje å lære av kvarandre, seier Navarsete. Det blir også opprette eit innovasjonsstudium, der tilsette i kommunesektoren kan lære om innovasjonsprosessar og korleis dei kan planleggje og gjennomføre innovasjonsprosjekt. Målet er å starte opp studiet i løpet av neste år. Regjeringa vil gje økonomisk støtte til innovasjonsprosjekt i kommunane, slik at dei kan skape betre tenester og gjere kvardagen enklare for folka som bur der. Fylkesmannen gjev i dag om lag 100 millionar kroner til fornyings- og utviklingstiltak i kommunen. Innanfor denne ramma skal fylkesmannen no prioritere innovasjonsprosjekt. varsler mulig søksmål gjengelig gjennom arbeidet med vanndirektivet. Dette vil sikre at oppdatert kunnskap om natur- og miljøsituasjonen i det enkelte vassdrag blir lagt til grunn. Videre tilbakeviser ESA norske myndigheters forsøk på å skrape sammen diverse regler og prosesser som skulle være tilstrekkelig for å ivareta kravene i vanndirektivet. ESA mener at det fremstår som oppkonstruert og kaller det et «lappeteppe ( ) uten indre sammenheng». Norske myndigheter har iverksatt en såkalt «screening» av vannkraftkonsesjonene, for å skille ut hvilke konsesjoner man skal se nærmere på. ESA påpeker at det er et grunnleggende krav at alle regulerte vassdrag skal vurderes for mulige forbedringer. De norske miljø- og friluftsorganisasjonene tilknyttet SABIMA, SRN og FRIFO mener at regjeringen snarest må sikre at norske regler følger de internasjonale forpliktelsene vi har påtatt oss. Statsråd Ola B. Moe må innse at vanndirektivet gjelder også for Olje- og energidepartementet. Fremfor alt må myndighetene sørge for drastiske forbedringer i regulerte vassdrag av hensyn til plante- og dyreliv, ikke minst truede arter og naturtyper, og med tanke på vassdragsnaturens store betydning for friluftslivet. Det var Samarbeidsrådet for naturvernsaker (SRN), Friluftslivets fellesorganisasjon (FRIFO), Samarbeidsrådet for biologisk mangfold (SABIMA), Norske Lakseelver og Landssamanslutninga av Vasskraftkommunar (LVK) (med 173 kommuner som medlemmer) som i 2011 klaget den norske stats rettsstridige gjennomføring av EUs vanndirektiv i norsk rett inn for ESA. Kommunalteknikk nr

8 VA eksperter med fokus på sikkerhet og fornyelse God samfunnssikkerhet er avhengig av at alle som eier ledninger i bakken kan samordne sin aktivitet. Et sterkere fokus på samfunnssikkerhet ble etterlyst av Norsk Vanns assisterende direktør, Toril Hofshagen, under årskonferansen til Scaninavian Society for Trenchless Technologi (SSTT). Odd Borgestrand Borg medier SSTT, med sine over 800 medlemmer i Skandinavia, er en felles arena for ledningseiere, rådgivere, entreprenører og leverandører innen Vann- og avløpssektoren. Det ble to dager med tettpakket faglig program med inspirasjon, fornyelse og innovasjon under årets SSTT-møte i Oslo mai. Fortsatt er det en utfordring at alt for få ledningseiere finner veien til det største Skandinaviske fagtreffet for NoDig, og dette er en utfordring de ulike landenes arbeidsgrupper nok en gang setter på sin agenda i det videre arbeid. Rent badevann i Oslo Det var byråd for miljø og samferdsel i Oslo kommune, Ola Elvestuen som ønsket de nærmere 230 delegatene velkommen. Vertsbyen Oslo må ha et sterkt fokus på ledningsfornyelse og vannrensning. Vi har et mål om å tilby våre innbyggere badestrender inne i Oslos havnebasseng, slik vi hadde for 100 år siden. Da er det helt avgjørende at Oslo fortsatt kan ha «hemmelige tjenester» under bakken som kan tjene byen gjennom miljøvennlige tjenester som NoDig representerer, sa Elvestuen blant annet i sin åpningstale. Opp av grøfta Assisterende direktør i Norsk Vann, Stor interesse for rørfornying med gravefrie metoder under VA-folkets skandinaviske konferanse i Oslo. (Foto: Odd Borgestrand) Toril Hofshagen, øste av sin kompetanse da hun skulle svare på hvordan bransjen best mulig kunne ivareta sikkerhet og økonomi. Ledningsnettet kommer nå opp av grøfta, og det er på høy tid. Vi skal ha et sterkt fokus på gode verktøy, understreket hun. I Norge er det fokus på fornyelsestakt, der Mattilsynet mener det er nødvendig med en økning til to prosent årlig fornyelse. Lekkasjeprosent opp mot 50 prosent i vannledningsnettet er ikke uvanlig i mange norske kommuner, og Mattilsynet mener dette må ned til 25 prosent. Dette er imidlertid et stridstema i bransjen, og mange mener en systematisk gjennomgang av ledningsnettet er første steg på veien mot større sikkerhet og bedre økonomistyring av VA-nettet både i Norge og i de andre skandinaviske landene. Både CEO i Breivoll Inspection Technologies, Arne Christian Vangdal og overingeniør i Oslo kommune, Marcus Svensson, sa i sitt felles foredrag at det er store summer å spare på scanning av VA-rør for å gjennomføre fornying der det virkelig er påkrevet. VA-bransjen i Skandianiva sliter med sin konservative image, men det foregår nå betydelig forskning og utvikling i regi av en rekke ulike faggrupper og organisasjoner. Økt sikkerhet Toril Hofshagen slo fast at det blir trangere i grøfta. I tillegg til VA-nettet har vi fått inn fjernvarme, gass, bredbånd og avfall. 8 Kommunalteknikk nr

9 Derfor er det viktig at grøftekameratene samarbeider. En god samfunnssikkerhet er avhengig av at alle som eier ledninger kan samordne sin aktivitet. Et sterkere fokus på samfunnssikkerhet ble etterlyst av Norsk Vanns assisterende direktør. De rette grepene Under konferansen i Oslo var det en rekke foredragsholdere som understreket at bransjen må gjøre de rette grepene for å få mest mulig ut av hver krone. Investeringsbehovet i ledningsnett bare i Norge er på om lag 300 millliarder kroner for de neste 20 årene. Tallene for Danmark og Sverige er minst like store. Gjennom ulike fora vil bransjen synliggjøre behovene og bli tydelige på behov for oppdatert ledningskartverk, gode rutiner for drift, vedlikehold og lekkasjelytting, tilstandsvurderinger og bærekraftig fornyelsesplanlegging Assisterende direktør i Norsk Vann, Toril Hofshagen (t.v) mener det må settes et tydelig fokus på samfunnssikkerhet også i grøfta. Hofshagen her i samtale med VA-sjef i Drammen kommune, Live Johannessen og to av anleggsfolkene i Oslo VAV. (Foto: Odd Borgestrand) En gjenganger under konferansen var å ta i bruk mulighetene innen No- Dig med sine nye teknologier, sikre høy kvalitet på nyanlegg og en sterkere rekruttering av unge ingeniører. Solide løsninger for avløp og samferdsel ig-betongrør leveres i et stort spekter av dimensjoner og deler. Stor styrke og lang levetid gjør dette til det riktige valget. Kummer leveres både i standard utgaver og spesialdesign for kunden. Leverer til prosjekter over hele landet 5582 Ølensvåg - Tlf e-post: web: Lager: Ølen, Haugesund, Bergen, Bærum og Kirkenes VA-systemer Ferdigbetong Byggelementer Tunnelelementer VV Kommunalteknikk nr

10 Miljøteknologi og innovasjon gjennom anskaffelser Millionbeløp venter på byer som tør Millionbeløp står og venter på 13 norske byer som ønsker å satse litt ekstra på innovative anskaffelser av miljøteknologi. Byene huser omtrent halve Norges befolkning, så en innsats fra disse kan faktisk bidra til å redusere Norges utslipp så det monner! De 13 er Framtidens byer to av disse har alt fått penger: Til et miljøteknologiprosjekt i Oslo og en innovasjonsdialog med leverandører i Stavanger. Hvem blir neste? Av Lennert Hovland Journalist OI-nyheter Det dreier seg om en prøveordning i 2013, som Difi administrerer på vegne av Miljødepartementet. I alt 1, 7 millioner kan utdeles til gode prosjekter. Det er ikke krav om at prosjektet må avsluttes innen årets utgang. Pengestøtten skal stimulere til flere innovative anskaffelser, i første rekke av miljøteknologi. Dessuten skal det samles erfaring, som kan overførers til andre kommuner, med å gjennomføre slike anskaffelser. For- Ikke en parkeringsplass Parkeringsplassene ved de store kontorene i sentrum er borte. Dermed tar flere av oss buss eller trikk til jobben i stedet for bil. Parkeringsplassen kan brukes av oss mennesker i stedet. Vi deler strøm Barnehagen, skolen og bydelskafeen ligger i samme hus. Ett større hus lekker nemlig mye mindre varme en tre mindre - og vi bruker mindre energi. Dessuten møtes gamle og unge til daglig i flerbruksbygg. Selvvarmende hus Noen av de nye husene er passivhus; bygget og lagt i landskapet slik at de lekker mindre varme. Dermed trenger de nesten ikke energi utenfra. Andre er aktivhus, og bruker energi skapt av dine bevegelser i huset. Færre og renere biler De som kjører, kjører elektrisk og luktfritt - og betaler rushtidsavgift. Avgiften begrenser biltrafikken, og pengene går til utbygging av kollektivtrafikken. Dermed gir gatene mer plass til andre trafikanter. Mektige forbrukere Innkjøpssjefen i kommunen følger strenge miljøkrav og innkjøpsregler, enten hun kjøper papir eller transporttjenester. Dermed reduserer kommunene utslippene sine, og skaper større etterspørsel etter klimavennlige produkter og tjenester. Langsomme biler Når bilene kjører saktere, blir det lettere både å være syklist, fotgjenger og barn i byen. 30-sonene kommer selvfølgelig i tillegg til gågater, plasser og torg, der det ikke er biler i det hele tatt. Varme De eldre ikke ver varme o varme f taket, e brennin sentralt ditt via u nemlig f Vi sparer strøm Fordi vi bygger byene våre tettere, trenger vi færre kilometer med vei - og mindre gatebelysning. Dermed sparer vi energi. Når det er tett mellom husene blir det dessuten mye lettere å knytte flere til fjernvarmeanlegg. Byhandel Butikkene ligger i sentrum, og vi spaserer til lørdagshandelen i stedet for å kjøre bil til kjøpesenteret i utkanten av byen. Et sentrum med få biler tiltrekker flere folk, og blir levende og attraktivt for innbyggerne, turister og næringsliv. Jobben i sentrum De store arbeidsplassene er lagt i nærheten av bussterminalen eller togstasjonen, og langs kollektivnettet. Her er det lett å leve uten bil i hverdagen; kanskje får arbeidstakerne gratis månedskort også. Rask Flere busse fram. som b overs videre Busse elektr off fra mindr det el 10 Kommunalteknikk nr

11 målet er økt forståelse for at innovative anskaffelsesprosesser kan være et viktig virkemiddel til å nå overordnede miljømål. Innovative anskaffelser er å etterspørre de beste og nyeste tilgjengelige produktene og tjenestene på markedet. De kan være bedre enn hva markedet tilbyr, men krever mindre forbedringer i teknologi eller nye applikasjoner. Likeledes kan det være produkter eller tjenester som er mye bedre enn hva markedet er i stand til å tilby, men som først krever store investeringer i forskning og utvikling (FoU). Miljøteknologi er alle teknologier som direkte eller indirekte forbedrer miljøet. De 13 Ordningen er forbeholdt prosjekter der de 13 Framtidens byer er med: Oslo, Bærum, Drammen, Sarpsborg, Fredrikstad, Porsgrunn, Skien, Kristiansand, Sandnes, Stavanger, Bergen, Trondheim og Tromsø. Pengestøtten kommunene kan søke om er knyttet til gjennomføringen av anskaffelsen, der departementet spesielt er opptatt av å få testet ut dialog med leverandørene i den innledende fasen av prosessen. Fører det til at de kjøper nye, miljøvennlige løsninger som de ikke ville fått ved en ordinær anskaffelsesprosess? Byene kan søke støtte innenfor alle de fire satsingsområdene i Framtidens byer-programmet (areal og transport, stasjonær energi i bygg, avfall og forbruk og klimatilpasning). Tilskuddet kan brukes til ekstrakostnader ved f.eks. behovsbeskrivelse, inkl. LCCanalyser, markedsundersøkelser og dialog med markedet samt utforming av konkurransegrunnlag og evaluering av tilbud. Det kan søkes støtte til ulike former for konsulentstøtte, dialogaktiviteter eller midler til å belønne innspill i en idé-konkurranse. Det er fortløpende søknadsmulighet, og maksbeløpet pr. prosjekt er kroner. I tillegg må kommunene selv sette av ressurser, og det kreves god lederforankring. To byer har allerede fått støtte: Oslo kommune til et prosjekt for å redusere miljøbelastningen og særlig CO2-utslippene i Oslo ved transport av varer til kommunen. Stavanger kommune i forbindelse med en anskaffelse av portalløsning for drift av systemer og alarmer, der kommunen har gjennomført dialogmøter med alle leverandørene. For mer informasjon om tilskuddsordningen kontakt Kjersti Berg i Difi. fra sol og søppel husene bruker difull strøm til å pp. De bruker ra solfangerne på ller fra avfallsforg. Den produseres, og fraktes til huset nderjordiske rør, jernvarmeanlegg. Trygge hus Takene på husene våre er forsterket, slik at de tåler store regnskyll og tyngre snømasser. Under takene er husene bedre sikret mot råte og fukt. For et våtere klima må vi regne med. En tett by er en grønn by En by som er bygget samlet og tett har plass til flere parker. Parkene er gode å være i, de gjør byen luftigere og penere - og tar av for de mange kraftige regnskurene vi vil oppleve i framtiden. Grønne skjermer Bevisst bruk av busker og trær renser lufta, skjermer mot vind og støy, og gir lune treff- og lekeplasser. Åpne bekker Bekken er nå ute av rørene, gir liv til byen og tar imot regnvannet. I tillegg er bekken et naturinnslag og området rundt et populært turområde. Søppelsug Søppeldunken er bytta ut med søppelsug, som under jorda suger søppelposene til en sorteringssentral. Dermed er både søppelbilene og utslippene deres borte. e busser kollektivfelt gjør at n kommer fortere Dermed er det flere ruker bussen, og kuddet kan brukes til kollektivutbygging. n går selvfølgelig på isitet eller på drivstsøppel. Den bråker e og lukter bedre, tro ler ei. Vi går i byen Når vi bygger byene våre tett og samlet, blir avstandene kortere slik at vi kan gå dit vi skal. Det er ikke bare mer klimavennlig å gå til barnehagen enn å sitte i kø - det er mye hyggeligere også. Trygg syklist Når vi bygger byen konsentrert, og trenger færre biler for å bo her, blir det bedre plass til sykkelstier. Med færre biler blir det dessuten bedre luft å sykle i. Konstant loppemarked Lampa du ikke vil ha lenger, leverer du til kommunens byttesentral eller loppemarked. Da får andre glede av den, og du sparer klimaet for belastningene ved å produsere en ny. På markedet finner du kanskje den stolen du har lett etter også. Kommunalteknikk nr

12 Fossum-bru mellom Spydeberg og Askim kommune. Høy vannstand i Glomma oversvømmer friområdet til høyre. Foto: Anders Jensen Flom og kulturarv Flom er et naturlig fenomen som ikke kan forhindres. Det er en ødeleggende kraft som lett kan rive fra oss verdifull kulturarv på et øyeblikk. I dette langstrakte landet skyldes mye av nedbrytningen av kulturarven endring i nedbørsmengde, vind og økning i temperatur, som alene og i kombinasjon kan skape blant annet faretruende flommer. Hans Petter Jakobsen Samfunnsgeografistudent Universitetet i Oslo Vår felles kulturarv Med kulturarv menes kulturminner og kulturmiljø. Et kulturminne kan være et fredet objekt slik som 1700-tallsbygningen Mork Gård i Eidsvoll, mens et kulturmiljø kan være et fornminnemiljø, slik som helleristningene i Alta. Det er ingen tvil om at vår kulturarv er uerstattelig, og det er av felles interesse for nåtiden og fremtiden å ta vare på og vedlikeholde disse ikke fornybare verdiene. Mange av kulturminnene og kulturmiljøene står kontinuerlig i fare for å brytes ned grunnet klimaendringer. Økte temperaturer kan føre til en mer intensiv snøsmelting om våren og sammen med økte nedbørsmengder kan flere elveleier og bekker oversvømmes. Langs kysten trues også kulturminner tidvis av kraftige stormer. Mangler ved konsekvensutredninger Det er med klimaendringer i tankene av stor viktighet at det utredes for konsekvenser eller foretas risiko og sårbarhetsanalyser. Da kan vi se hvilken risiko kulturarven er utsatt for og kunne planlegge hvilke tiltak som kan gjøres for å motvirke eventuelle effekter som klimaendringer forårsaker. 12 Kommunalteknikk nr

13 Friområde oversvømt ved Fossum-bru mellom Spydeberg og Askim kommune. Foto: Hans Petter Jakobsen. Norges vassdrags og energidirektorat (NVE) har tidligere satt i gang slike konsekvensutredninger og risiko og sårbarhetsanalyser, hvor de utarbeider en nasjonal oversikt over flomutsatte områder. Men disse oversiktene har i følge Riksrevisjonen store mangler, ettersom de bare omfatter store vassdrag og ikke har tatt høyde for mer ekstremvær i oversiktene før Sikringstiltak Miljøverndepartementet hevder det er blitt gitt oppfordring til kommuner gjennom vanndirektiver til å kartlegge hvilke kulturminner som er utsatt for risiko, og deretter gjennomføre sikringstiltak som minimaliserer skadeomfanget ved en potensiell flom. Sikringstiltak bør i følge Thomas Risan, fra Norsk institutt for kulturminneforskning (NIKU), sikre elver og bekker mot erosjon, etablere flomvoller og gjennom arealplanlegging sikre at ikke flomsletter som kan absorbere flom blir nedbygget. Med slike tiltak kan man hindre skade på kulturminner, men det er viktig at ikke tiltakene gir sekundæreffekter som skader kulturminnene. Et eksempel på sikringstiltak av kulturminner finner vi i Skudeneshavn på Karmøy. Stormen Inga, som gjorde sitt inntog i 2005, skapte stormflo som skadet kulturhistoriske bygninger. I etterkant av stormen ble den verneverdige bygningen "Nordneshuset" hevet med 60 cm for å lage en buffer mot sjøen. Dette er ett av flere viktig tiltak som kan vurderes når verneverdige bygninger skal beskyttes mot hav og ekstremvær i fremtiden. Et annet eksempel er sikringstiltak mot erosjon og flom i Namsen ved Ranem kirke. Det ble her bygd et erosjonssikringsanlegg som beskyttet en fredet kirke fra 1200-tallet, samt tettbebyggelsen i nærheten av kirken. Historien sier at det har vært forsøk på sikringstiltak her helt siden 1750-tallet (NVE 2010 Rapport nr.8). Flomfaren 2013 I mai-måned 2013 kom en ny flomsituasjon hvor elver flommet over og gjorde skader i flere deler av Norge. Varsler om storflom ble sendt fra NVE til hele Sør-Norge etter rekordfart i snøsmeltingen og store nedbørsmengder. Storflom kalles ofte også 50-årsflom ettersom det i gjennomsnitt tar 50 år mellom hver gang vannstanden når et slikt nivå. Et eksempel på en flomhendelse i perioden er Glomma som gikk over sine vanlige grenser og oversvømte friområder ved Fossum-bru mellom Spydeberg og Askim kommune. Her finnes viktige kulturminner fra annen verdenskrig, men disse er i liggende høyere opp i et berg og dermed godt beskyttet fra oversvømmelsen. Innblikk i Norges kulturelle og historiske bakgrunn I et land som Norge er vi nødt til å ta vare på vår kulturarv og beskytte den mot disse naturlige fenomenene slik som flom og erosjon. Ved å kartlegge farer og foreta tilpassede sikringstiltak er mye gjort. Disse uerstattelige kulturminnene med stor betydning for oss og fremtidige generasjoner gir et innblikk i landets kulturelle og historiske bakgrunn, samtidig som det kan være med i formingen av fremtiden. Kommunalteknikk nr

14 Leserinnlegg: De glemte sanitærforskriftene Vidar Pettersen Daglig leder Froster VVS AS Det er med overraskelse å registrere at vedtatte sanitærforskrifter blir ignorert både av det offentlige og bransjen. Etter å ha jobbet i VVS-bransjen på luftsiden, som entreprenør og leverandør i snart 20 år, har jeg hatt inntrykk av at VVS- bransjen til en viss grad har etterfulgt gjeldende lover og forskrifter. Nå har jeg tatt steget til vann-segmentet i bransjen, som daglig leder i ventil og pumpeleverandøren Froster VVS, og jeg blir mildt sagt overrasket hvor lite det her lyttes til- og følges, nye anbefalinger, krav og vedtak. Jeg sikter her spesifikt til beskyttelse av vårt rene og friske drikkevann. Sakens kjerne starter i Da sendte Kommuneforlaget ut forslag til nye sanitærforskrifter som går under navnet «nye abonnementsforskrifter for vann og avløp». Dette er et forsøk fra KS på å samkjøre og standardisere kommunenes mange forskjellige varianter av forskrifter, og ble derfor sendt ut til samtlige 428 norske kommuner, med oppfordring til å vedta disse. Noe av bakgrunnen til dette er å være mere preventiv ovenfor forurensings skandaler som dessverre de senere år har ødelagt livet til alt for mange mennesker. De fleste av Norges kommuner har faktisk vedtatt disse nye sanitærforskriftene, men kjennskap til NS-EN 1717 innholdet her er dessverre kjent av de færreste. De fleste kommuner og aktører har ikke fått dette med seg, selv om det er meldingsplikt på å montere utstyr forskriftsmessig. Så forskriftsmessig beskyttelse av drikkevann fra tilbakestrømning fra pumpestasjoner, svømmebasseng, driftsbygninger på gårder, laboratorier, vanningsanlegg, sprinkleranlegg, sentralvarmeanlegg +++ etter NS- EN1717 er så godt som fraværende. NS-EN1717 er forøvrig implementert i «Standard abonnementsvilkår for vann og avløp» kap. 2.4, Så alle kommuner som har vedtatt disse forskriftene, setter og krav til at alle aktører følger dette, med tilbakevirkende kraft. Jeg har for øvrig forståelse av at dette er en kostnadskrevende prosess, men det kan koste vesentlig mer samfunnsmessig dersom uhellet er ute. Dette er for øvrig krav som har vært satt høyt på agendaen siden starten av tallet i store deler av Europa, nettopp med fokus på å beskytte det mest dyrebare vi har, rent drikkevann. VA Miljøblad 61 rev beskriver og i detalj hvilke beskyttelse som kreves i alle ulike næringer, så det enkelt kan defineres hva som er nødvendig. Froster VVS er ledende på dette fagfeltet, og kan bidra til faglig gjennomgang i deres bedrift dersom det skulle være ønskelig. Håper med dette å kunne sette forskriftsmessig beskyttelse av drikkevann i fokus, så vi i fremtiden kan unngå unødvendige forurensnings skandaler. KOMTEK FEIER Feltløsning for registrering av feiinger i felt. Slutt på bruk av papirlister og manuelle registreringer av feiinger Feiinger registreres en gang ett sted Telefon: , 14 Kommunalteknikk nr

Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon

Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon Bare betong varer evig Innovative løsninger for: Fordrøyning, rensing og infiltrasjon BASAL STORM-SERIEN Basal storm-serien Basal har et komplett program for fordrøyning, rensing og infiltrasjon av overvann.

Detaljer

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold

Driftsassistansen i Østfold IKS. Videre arbeid med VA i Østfold Driftsassistansen i Østfold IKS Videre arbeid med VA i Østfold Kvalitet på ledningsnettet Haraldsen, 2010, presentasjon nasjonal vannkonferanse Dimensjonert 25.000m3/d, vanlig 10.000m3/d, regn 50.000

Detaljer

Basal slamavskiller type baga

Basal slamavskiller type baga Bare betong varer evig Fremtidens slamavskiller! Basal slamavskiller type baga Kjøresterk konstruksjon Ingen oppdriftsfare Kan bygges om til minirenseanlegg Høy rensegrad Basal slamavskiller type Baga

Detaljer

BASAL slamavskiller. Bare betong varer evig

BASAL slamavskiller. Bare betong varer evig Produktbrosjyre BASAL slamavskiller Bare betong varer evig Hvorfor velge Basal slamavskiller type Baga? Basal slamavskiller type Baga har meget stor evne til å skille ut og sedimentere faste partikler

Detaljer

Ledningsfornyelse i norske kommuner

Ledningsfornyelse i norske kommuner Hallingtreff 2016 Ledningsfornyelse i norske kommuner 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann Holder kommunene høyt nok tempo? Nei, ikke på landsbasis 2 Status nasjonalt (KOSTRA 2014) 43.800 km komm. vannledninger

Detaljer

Klimaendringer og kritisk infrastruktur.

Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Klimaendringer og kritisk infrastruktur. Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet og programmet Framtidens byer er initiativ for å tilpasse seg klimaendringene. Hva konkret bør man gjøre? Trondheim

Detaljer

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig.

(13) Grøftefrie løsninger. NoDig. (13) Grøftefrie løsninger. NoDig. Bruk av NoDig-metoder for å redusere graveomfang og anleggsvarighet Magnar Sekse, VA-etaten - Bergen kommune Infrastrukturdagene 2010, 11.febr.ms 1 Hva kjennetegner NoDig-løsninger.

Detaljer

Godt Vann Drammensregionen (GVD)

Godt Vann Drammensregionen (GVD) (GVD) Samarbeidsprosjekt om vann og avløp Hurum kommune Røyken kommune Lier kommune Drammen kommune Sande kommune Svelvik kommune Nedre Eiker kommune Øvre Eiker kommune Modum kommune Glitrevannverket Fakta

Detaljer

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014

Velkommen til Ålesund. VA-yngreseminar 2014 Velkommen til Ålesund VA-yngreseminar 2014 Einar Løkken Avdelingsingeniør Ålesund kommune avdeling VAR-utbygging. Utdanning 3-årig Bachelor Bygg ingeniør. Har jobbet i Ålesund kommune siden juni 2011.

Detaljer

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling.

To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. To kommuner to klimatilpasningsambisjoner: Dialogforedrag og erfaringsutveksling. Terje Lilletvedt, Kristiansand kommune Hogne Hjelle, Bergen kommune Norsk Vanns årskonferanse 1. 2. september 2015 Kommuneplanens

Detaljer

VA-systemet om 50 år noen refleksjoner

VA-systemet om 50 år noen refleksjoner Anleggsdagene 2014 Framtidens VA-systemer VA-systemet om 50 år noen refleksjoner Tom A. Karlsen 1 Utfordringer i dag 20 50 % lekkasjer både på vann- og avløpsledninger? Lav fornyelsestakt Mangelfulle reservevannforsyninger

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582

Klimatilpasning i Framtidens byer. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Klimatilpasning i Framtidens byer Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Nordregio 8. juni 2011 St.meld. nr. 34 (2006-2007) Norsk klimapolitikk Framtidens byer - et nasjonalt

Detaljer

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning

NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning NOU:10 Tilpassing til eit klima i endring Overvannshåndtering og klimatilpasning Cathrine Andersen Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap Klimatilpasning i Norge - historikk Nasjonal

Detaljer

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning

Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Verktøy for kommunenes arbeid med klimatilpasning Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar

Detaljer

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann

Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp. Av Einar Melheim, Norsk Vann Hva betyr klimaendringene for: Vann og avløp Av Einar Melheim, Norsk Vann 1 Hva er konsekvensene av klimaendringene for VA-sektoren? Vannkilde Vannbehandlingsanlegg Distribusjon av vann Høydebassenger/

Detaljer

Er veien videre klar?

Er veien videre klar? Er veien videre klar? Norvegkonferansen 2012 Trondheim 18. september 2012 Terje Moe Gustavsen Vegdirektør Tall i mill. 2012 kr Veginvesteringer 2002-2012 30 000 2002 og 2003: Fylke 15 % Stat 85 % 2007,

Detaljer

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet

Nasjonal politikk for vann i bymiljøet Nasjonal politikk for vann i bymiljøet FAGUS Vinterkonferanse 3.februar 2009 1 Ved seniorrådgiver Fagus Unn 3.februar Ellefsen, 2009 Miljøverndepartementet Foto: Oslo kommune Foto: Fredrikstad kommune

Detaljer

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring

Vannforsyning 2014. Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Vannforsyning 2014 Foreløpige resultater fra bedrevann Gjennomgang i møte 11-6-2015 Grunnlag for kvalitetssikring Kinei AS Munstersvei 6, 3610 Kongsberg www.kinei.no Tilstandsvurdering og kostnader vann

Detaljer

Støy og stillhet i fremtidens byer

Støy og stillhet i fremtidens byer Støy og stillhet i fremtidens byer - behov for samordning av innsats og virkemidler Norsk forening mot støy er en miljøorganisasjon som siden 1963 har arbeidet for å redusere støyplagen ved å yte direkte

Detaljer

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene. Nasjonalt fuktseminar 2012 Oslo Teknologi for et bedre samfunn 1 Agenda Effektene av klimaendringer i kaldt klima Hva skjer

Detaljer

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid.

Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Klimatilpasning i Framtidens byer. Eksempler på prosjekter og samarbeid. Gry Backe Fagkoordinator. Framtidens byer gry.backe@dsb.no Tlf.474 67 582 Møte i Kristiansand 18. juni 2010 Samarbeid om klimatilpasning,

Detaljer

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden.

Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Uponor IQ: Fordrøyning av overvann allerede ved kilden. Installer IQ fordrøyningsmagasin for en sikker og effektiv løsning for store mengder overvann. Uponor IQ fordrøyningsmagasin Bruk Uponor IQ-rør med

Detaljer

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland

VA-dagene for innlandet 2010. Hovedemne: Ledningsnett: TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland TEKNA og Driftassistansene for VA i Hedemark og Oppland VA-dagene for innlandet 2010 Furnes, 10. november 2010 Hovedemne: Ledningsnett: Status og utfordringer for dagens VA-nett Dagens fornyelsestakt sparer

Detaljer

Avløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering

Avløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering RIN / Norsk vann: Operatørkurs i rørinspeksjon av avløpsledninger Operatørkurs i spyling av avløpsledninger Avløpsnettet i Norge og tilstandsvurdering Gunnar Mosevoll Skien kommune, Bydrift leder for vannforsyning

Detaljer

Fakta. byggenæringen

Fakta. byggenæringen Fakta om byggenæringen viktig for samfunnet fordelt på bransjene Utleie av maskiner og utstyr Arkitekter Eiendom - service Norges nest største fastlandsnæring og Norges største distriktsnæring. Vi gjør

Detaljer

I veien for hverandre

I veien for hverandre Kommunalteknikk 2008 30.oktober 2008 I veien for hverandre Sivilingeniør Christen Ræstad Strøtvetveien 2 B, 3014 Drammen, rastad @ online.no, 32 83 92 90 1?? CR 2 En komplisert infrastruktur Krysset Karl

Detaljer

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen:

Lørenskog kommune. Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Kommunestyret har vedtatt følgende visjon for utviklingen av kommunen: Lørenskog skal være en trivelig og trygg kommune å leve og bo i, med godt fellesskap, der innbyggerne tar medansvar for hverandre

Detaljer

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02.

Torleiv Robberstad (V) satte fram følgende forslag under overskriften Været og kommunaltekniske anlegg, som eventueltsak 27.02. SANDNES KOMMUNE - RÅDMANNEN Arkivsak Arkivkode Saksbeh. : 200801564 : E: 614 G33 : Odd Arne Vagle Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for tekniske saker 25.03.2009 12/09 KONSEKVENSER AV

Detaljer

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet

VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet VA-dagene for Innlandet 2009 Antatte Risikofaktorer på ledningsnettet Hvorfor kartlegge risikofaktorer 1 Hvordan kartlegge/simulere problemer Områder med høyt vannforbruk, lavt trykk, høybrekk med mer

Detaljer

Behov for satsing på vannog avløpsinfrastrukturen: Hvorfor og hvordan?

Behov for satsing på vannog avløpsinfrastrukturen: Hvorfor og hvordan? Arctic Entrepreneur 2016 Behov for satsing på vannog avløpsinfrastrukturen: Hvorfor og hvordan? 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann Hvorfor må vi satse? Vi klarer oss ikke uten 2 Norge: Et krevende land for

Detaljer

En kort presentasjon av Basal og Midt-Norsk Betong Mosjøen AS. 15. April 2010. Medlem av

En kort presentasjon av Basal og Midt-Norsk Betong Mosjøen AS. 15. April 2010. Medlem av En kort presentasjon av Basal og Midt-Norsk Betong Mosjøen AS 15. April 2010 MIDT- NORSK BETONG MOSJØEN AS MNBM etablert i 1952 En av kommunens eldste industribedrifter Samme lokalisering som ved oppstart

Detaljer

Fordrøyning i betongrør

Fordrøyning i betongrør Foto: Jan Erik Skau, Fredriksstad Blad Fordrøyning i betongrør Større urbanisering og økt nedbør fører til flere og større flommer. Dette krever nytenking ved prosjektering av nye ledningsanlegg. Utbygging

Detaljer

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV

OPPDRAGSLEDER. Karin Kvålseth OPPRETTET AV OPPDRAG VA vurdering HM Rit AS OPPDRAGSNUMMER 186985 TIL Magne Kaasa OPPDRAGSLEDER Karin Kvålseth OPPRETTET AV Ingrid Flatland Høydahl DATO 6 KOPI TIL Vann og avløpsvurdering for reguleringsfelt Vamark

Detaljer

[Name of presenter] [Date] Fremtidige krav til avløpspumper Maria Fjellman, Segmentssjef VA Xylem Water Solutions Norge

[Name of presenter] [Date] Fremtidige krav til avløpspumper Maria Fjellman, Segmentssjef VA Xylem Water Solutions Norge [Name of presenter] [Date] Fremtidige krav til avløpspumper Maria Fjellman, Segmentssjef VA Xylem Water Solutions Norge 2 Ekstremvær 4 October 30, 2015 Vann 5 October 30, 2015 6 Romerikes blad 29/3 2015

Detaljer

UTBLOKKING RØRPRESSING BORING VA-renovering uten graving. SANDUM AS. www.sandum.no

UTBLOKKING RØRPRESSING BORING VA-renovering uten graving. SANDUM AS. www.sandum.no UTBLOKKING RØRPRESSING BORING VA-renovering uten graving. SANDUM AS Sandum AS Haakon Magnussen Ingeniør 32 77 85 53 haakon@sandum.no Sandum AS Dagens ordtak Man lærer aldri noe av sine feil. Det er først

Detaljer

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur

Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur Norsk Vannforening 11. Mars 2009 Avløpsforskriften i praksis Ledningsnettet først nå står renseanlegget for tur 1 FET KOMMUNE sammen skaper vi trivsel og utvikling 2 Innhold Fet kommune Vannressurser Noen

Detaljer

Ledningsfornyelse i Norge: Forvalter vi ressursene riktig?

Ledningsfornyelse i Norge: Forvalter vi ressursene riktig? SSTT, Oslo 2016 Ledningsfornyelse i Norge: Forvalter vi ressursene riktig? 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann Nei. Men vi har erkjent utfordringene. Og vi er i gang med jobben. Men vi må skru opp tempoet.

Detaljer

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet

Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Lekkasjekontroll i Trondheim Hvordan har vi klart å redusere lekkasjene fra 50 % til 20 % og hvorfor? Lekkasjer og vannkvalitet Av Odd Atle Tveit Odd Atle Tveit er sivilingeniør ansatt i Trondheim kommune

Detaljer

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann

Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Klimatilpasning i vannbransjen - vannforsyning, avløp og overvann Kim H. Paus, COWI (kipa@cowi.no) Verdens vanndag 2015 CIENS Forum, 24.mars 2015 Hva venter i fremtiden? Klimaendringer: Høyere gjennomsnittstemperatur

Detaljer

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?:

HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: HVA ER KOMMUNEDELPLAN VANNMILJØ?: Kommunens politisk styrende dokument for avløpssektoren, samt for arbeidet med tiltak mot forurensning fra landbruket. Rakkestad kommune 1 DE VIKTIGSTE RAMMEBETINGELSENE.

Detaljer

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring

Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Klimatilpasning- håndteringsstrategier for et klima i endring Gry Backe Seniorrådgiver Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) 47467582 gry.backe@dsb.no 1 Et trygt og robust samfunn - der

Detaljer

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014 KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER 1 Vannforsk 24. april 2014 1. VED OVERSVØMMELSE VIL VEG OG JERNBANE OFTE VÆRE EN BARRIERE ELLER ET FLOMLØP Hvorfor en utfordring: For lite plass blir

Detaljer

Handlingsplan 2010-2018

Handlingsplan 2010-2018 Handlingsplan 2010-2018 Opprydding i avløp fra spredt bebyggelse Fredrikstad kommune, avdeling miljørettet helsevern Vedtatt av Bystyret 03.12.2009, sak 123/09 Innholdsfortegnelse Sammendrag... 3 1 Forord...

Detaljer

Hvorfor sanere vann og avløpsnett?

Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Hvorfor sanere vann og avløpsnett? Ambisjonsnivå for Ullensaker kommune Info om planer for nytt vannverk Hvilke besparelser kan oppnås ved økt sanering? Hvor ligger utfordringene i fremtiden? v/ Eivind

Detaljer

IK-bygg. IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo

IK-bygg. IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo IK-bygg IK-bygg-konferansen 2013 Torsdag 7. november i KLP-bygget, Oslo Agenda 1. Kort om IK-bygg Hva og hvorfor 2. Nyheter Forbedringer på web 3. Mulighetene Kom i gang: enkle grep og råd 4. Integrasjon

Detaljer

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009

Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 Framtidens byer Utfordringer for byene og staten? Ekspedisjonssjef Jarle Jensen, Miljøverndepartementet NTNU 6. januar 2009 + 3.6-4.0 ºC med dagens utslipp + 2 ºC EUs og Norges mål krever > 50-85 % reduksjon

Detaljer

Hva gjør Direktoratet for byggkvalitet for den kommunale eiendomsforvaltningen? FREDRIK HORJEN 04.06.2014, Kommunaltekniske fagdager, Bergen

Hva gjør Direktoratet for byggkvalitet for den kommunale eiendomsforvaltningen? FREDRIK HORJEN 04.06.2014, Kommunaltekniske fagdager, Bergen Hva gjør Direktoratet for byggkvalitet for den kommunale eiendomsforvaltningen? FREDRIK HORJEN 04.06.2014, Kommunaltekniske fagdager, Bergen 2004, Sted, tema 2 2006 3 4 DET OFFENTLIGE Eiendomsforvaltning

Detaljer

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen

VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen LUNDERÅSEN VEST, B12- B14 VA forutsetninger for prosjektering av infrastrukturen Mai 2011, revidert 21.06.2011 Øvre Romerike Prosjektering AS Carsten Hartig Sivilingeniør 1 1.0 Generelt Utbyggingsområdet

Detaljer

Utfordringer for VAsektoren

Utfordringer for VAsektoren VA-dagene Innlandet 2013 Utfordringer for VAsektoren i Norge -investeringsbehov, klimatilpasning, ledningsfornyelse mv. -verktøy og hjelpemidler 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann 2 Hvordan står det egentlig

Detaljer

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann

Nytt fra Norsk Vann. (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann Nytt fra Norsk Vann (dvs. hvilken nytte har dere av medlemskapet ) Av Toril Hofshagen, Norsk Vann 1 Norsk Vann er en medlemsstyrt interesse- og kompetanseorganisasjon Vi hjelper medlemmene å ivareta sine

Detaljer

Foto Flemming Larsen. GVD Sommerseminar, velkommen!

Foto Flemming Larsen. GVD Sommerseminar, velkommen! Foto Flemming Larsen GVD Sommerseminar, velkommen! Dagens program: Kl Tema Ansvarlig 11.00- LUNSJ 11.45 11.45 Velkommen - Status i GVD-programmet Fruene Haugestad Arild Eek og Ragnhild Leirset 12.00 Fordeler

Detaljer

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010

Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA. Norsk Vannforening 28.04.2010 Case Rælingen muligheter og utfordringer utfasing av lite anlegg og overføring til NRA Norsk Vannforening 28.04.2010 Om NRA IKS Interkommunalt selskap for Lørenskog, Rælingen og Skedsmo kommune RA-2 ble

Detaljer

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune

Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Norsk vannforening Seminar om Kommunale utslippstillatelser Oslo, 17 oktober 2012 Dagens utslippstillatelser og «regime»: Erfaringer fra Skien kommune Gunnar Mosevoll virksomhetsleder for vannforsyning

Detaljer

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE

Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Biogass i Østfold PROSJEKTBESKRIVELSE Beskrivelse av prosjektet Østfold fylkeskommune satser på biogass når nye avtaler om busstrafikk startet i Nedre Glomma 1. juli 2013. Avtalen er en viktig satsing

Detaljer

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims

VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims VELKOMMEN TIL INFORMASJONSMØTE Vann- og avløpsanlegg Hommersåk - Ims Disse deltar på møtet fra Sandnes kommune: Monica N. Nesse, forurensningsmyndighet og myndighetsutøvelse E-post: monica.nesse@sandnes.kommune.no,

Detaljer

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank

Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning. Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Velfungerende infrastruktur med lavere klimabelastning Terje Moe Gustavsen, leder av styringsgruppen for NTP 8. november 2011, TEKNAs tenketank Nasjonal transportplan Presenterer regjeringens transportpolitikk

Detaljer

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp

Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger. Erfaring fra Bærum. Frode Berteig Vann og avløp Plan og avløp Fornyelse av ledningsnettet. Systematisk tilnærming valg av metoder og løsninger hvordan fastlegge tilstand /kvalitet på eksisterende ledningsnett valg av aktuelle metoder og løsninger oppgraving eller

Detaljer

kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann

kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann Årskonferansen 1-2 september 2015 Norsk Vanns bærekraftprosjekt: Verktøy, nytteverdi og potensiale for den enkelte 1 kommune og selskap v/arne Haarr, Norsk Vann Norsk Vanns vedtekter, 3 Formål «Selskapet

Detaljer

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling

Råd og eksempler. Sentrumsutvikling Råd og eksempler Sentrumsutvikling 1 Utfordringer og mål 2 Sentrumsplan et nyttig redskap 3 Organisering av planleggingsprosessen 4 Iverksetting, drift og oppfølging 5 Fire sentrumsplaner 6 Vern og bruk

Detaljer

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten

ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten ROS analyse, Oslo kommune Vann- og avløpetaten Forventninger.. overordnet helhetlig Antall per 100 ml vann Kilder Råvannskvalitet Maridalsvannet. Råvannskvalitet / barrierer i vannbehandlingen (Oset).

Detaljer

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes!

FANTASTISK FORNYING GJØR DEG KLAR TIL EN. AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! GJØR DEG KLAR TIL EN FANTASTISK FORNYING AV BYDELEN MORTENSNES Viktig informasjon til deg som bor på Mortensnes! I løpet av de nærmeste årene skal Mortensnes få nye vannrør, kloakk rør, dreneringsrør,

Detaljer

Verditransport for fremtiden.

Verditransport for fremtiden. Verditransport for fremtiden. Vi produserer trygge og varige rørløsninger, gjennom innovasjon på et stødig grunnlag. Vi vet at vi har et stort ansvar, og at den jobben vi gjør er uhyre viktig. Hver dag.

Detaljer

relacom@micro trenching

relacom@micro trenching relacom@micro trenching Rask og miljøvennlignedgraving av fiberkabel i veigrunn Ny teknologi for framføring av fiber Jobb mer effektivt! Reduser kost! Relacom - en oversikt Verden største nettuavhengige

Detaljer

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune

Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Kommunalteknikk 2008 Odd Atle Tveit Drift og reparasjonspraksis - erfaringer fra Trondheim kommune Jeg vil snakke om Arbeid på trykkløst nett - Prosedyrer i Trondheim Ukontrollerte trykkløsepisoder - Hva

Detaljer

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og

stat, fylkeskommune og kommune Forpliktende samarbeid mellom transportutvikling i byregionene for bærekraftig areal- og Forpliktende samarbeid mellom stat, fylkeskommune og kommune for bærekraftig areal- og transportutvikling i byregionene Ragnar Evensen, Teknisk Direktør Eksempel fra Kristiansandsregionen Areal- og transportprosjektet

Detaljer

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge?

Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Barcelona fremmer både bysykling og kollektivtransport hva gjør Norge? Drammen 3. November 2010 Hvem er jeg og hva er IMMA? Jan Tore Endresen Siviløkonom og forretningsutvikler Skapte Oslo Bysykkel i 2002,

Detaljer

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker

Vann, avløp og nye rettsregler 2009. Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker l/s x ha 180 160 140 120 Skien kommune, Rettferdighet og likebehandling i ansvarsskadesaker Finn Jenssen Overing. drift avløp 100 80 60 40 20 Nedbørsintensitet Skien, Elstrøm RA, 14/8-2008 0 18:00 19:00

Detaljer

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de?

Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015. Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Nettverkssamling for regional planlegging Hamar 18. juni 2015 Oppsummerende erfaringer fra Framtidens byer Hva er de og hvordan formidles de? Øyvind Aarvig, Planavdelingen, Kommunal- og moderniseringsdepartementet

Detaljer

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE

LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vann og avløp. LEVERINGSVILKÅR Drikkevann FOR TROMSØ KOMMUNE Vedtatt i kommunestyret 24.september 2003 med ikrafttredelse fra 01.01.04 TROMSØ KOMMUNES MÅLSETTING Alle mottakere av drikkevann i Tromsø kommune

Detaljer

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder

Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007. Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder Mattilsynets kampanje med fokus på ledningsnettet Tilsynskampanjen 2006/2007 Eli Thompson Mattilsynet Distriktskontoret for Aust-Agder MATTILSYNETS KAMPANJE I 2006/ 2007 Landsomfattende tilsynskampanje:

Detaljer

RØRFORNYING uten graving, riving, støy og støv

RØRFORNYING uten graving, riving, støy og støv RØRFORNYING uten graving, riving, støy og støv Hvorfor rørfornying? Vann- og avløpssystemer i norsk bygningsmasse har gjennom snart hundre år vært innom diverse teknikker, metoder og materialer. Noen har

Detaljer

NoDig-løsninger. Agenda. Metoder for renovering av VA-ledninger. Krav til forundersøkelser. Hva skjer i NoDig-bransjen for tiden?

NoDig-løsninger. Agenda. Metoder for renovering av VA-ledninger. Krav til forundersøkelser. Hva skjer i NoDig-bransjen for tiden? 1 2 Agenda Krav til forundersøkelser De mest sentrale stikkord Hva skjer i NoDig-bransjen for tiden? Litt om trender og utvikling Spørsmål og kommentarer! 3 Inndeling av metoder 1) Renovering: Strukturelle

Detaljer

Ulike aktører ulike krav til stedfesting KGrav gravemeldingstjeneste

Ulike aktører ulike krav til stedfesting KGrav gravemeldingstjeneste Ulike aktører ulike krav til stedfesting KGrav gravemeldingstjeneste Bjørn Solberg, Markedskonsulent Geomatikk Tjenester og løsninger for ledninger i grunnen 18.09.2015 Geomatikk AS 2015 1 Tjenester og

Detaljer

Innovasjon i Lister. Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget

Innovasjon i Lister. Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget Innovasjon i Lister Camilla Dunsæd Leder rådmannsutvalget Slipp taket fest grepet Hurra for kommunen Lokalt fellesskap Politisk folkestyre Samfunnsmessig forvaltning Kommune betyr felleskap noe vi er sammen

Detaljer

Tjenester og løsninger for ledninger i grunnen

Tjenester og løsninger for ledninger i grunnen Velkommen til kundeforum: Tjenester og løsninger for ledninger i grunnen Geomatikks kundeforum Tjenester og løsninger for ledninger i grunnen Geomatikks kundeforum Tjenester og løsninger for ledninger

Detaljer

Gravefrie løsninger (NoDig) i stadig utvikling.

Gravefrie løsninger (NoDig) i stadig utvikling. Gravefrie løsninger (NoDig) i stadig utvikling. Bruk av NoDig-metoder for å redusere graveomfang og anleggsvarighet Fagdirektør Magnar Sekse, Bergen kommune, VA-etaten Infrastrukturdagene 2014 NoDig ms

Detaljer

VA-sektorens forhold til resten av samfunnet - Samfunnsutviklingskomiteen i Norsk Vann

VA-sektorens forhold til resten av samfunnet - Samfunnsutviklingskomiteen i Norsk Vann VA-sektorens forhold til resten av samfunnet - Samfunnsutviklingskomiteen i Norsk Vann Live Johannessen, medlem av Samfunnsutviklingskomiteen i Norsk Vann Om samfunnsutviklingskomiteen i Norsk Vann Medlemmer:

Detaljer

Røffere klima krever nye og robuste løsninger. Sogge Johnsen

Røffere klima krever nye og robuste løsninger. Sogge Johnsen Røffere klima krever nye og robuste løsninger Sogge Johnsen Overvannsutfordringer Stikkrenner Hvordan hindre at vegen blir stengt for en lengre periode? Opprusting av stikkrenner Dimensjoneringsprogram

Detaljer

Årskonferansen. Norsk Vann. 2. 3. september 2013

Årskonferansen. Norsk Vann. 2. 3. september 2013 Norsk Vann Årskonferansen 2. 3. september 2013 Velkommen til Årskonferansen i Bergen Norsk Vanns årskonferanse 2013 holdes i Bergen 2. og 3. september. Benytt anledningen til å treffe gode kollegaer og

Detaljer

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013

HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 HEVA Brønnøysund 17-18. april 2013 Brødrene Dahl As Tor Arne Vågø Dagens tekst. Litt om Brødrene Dahl AS Tidsperspektiv på renovering av gamle anlegg 100-150 års horisont på nye VA-anlegg Krav til samarbeidspartnere

Detaljer

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo

Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for Programrådet for miljøteknologi, NHD, Oslo Side 1 av 9 Nærings- og handelsdepartementet Innlegg 28. august 2013, kl. 09:20 Statssekretær Jeanette Iren Moen Tildelt tid: 14 min. Lengde: 1400 ord Miljøteknologisatsingen ved et veikryss Innlegg for

Detaljer

Buskerud fylkeskommune

Buskerud fylkeskommune Buskerud fylkeskommune Saksframlegg Referanse 2012/920-3 Vår saksbehandler Runar Stustad, tlf 32808687 Saksgang: Utvalg Utvalgssak Møtedato Hovedutvalget for samferdselssektoren 29.05.2012 Fylkesutvalget

Detaljer

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler

Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kommuneplanens arealdel som grunnlag for helhetlige bymiljøavtaler Kartlegging, vurderinger, anbefalinger oppdrag fra KMD Rune Opheim Plannettverk, Oslo 01.12.2014 Planlegging og nullvekstmålet Trafikkmengde

Detaljer

Forfallet skal stanses

Forfallet skal stanses Oslo kommune Vann- og avløpsetaten Forfallet skal stanses Saneringsplan for vannledningsnettet i Oslo Vann- og avløpsetaten (VAV) vil stanse forfallet i vannledningsnettet. Målet er å opprettholde en god

Detaljer

Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA. Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010

Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA. Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010 Årskonferanse og årsmøte 2010 Helgeland Driftsassistanse VA Fru Haugans Hotel - Mosjøen 14. og 15. april 2010 1 Deltagerliste hotell buss m.v.. Sjekk om alt stemmer mht avkryssing på deltagerlista i forhold

Detaljer

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM

NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF bygg og eiendom ÅRSMØTE 2012 3. SEPTEMBER, TRONDHEIM NKF BYGG OG EIENDOMS ÅRSBERETNING 2011 (INNLEDNING FRA HOVEDSTYRETS ÅRSBERETNING) NKF BYGG OG EIENDOMS REGNSKAP 2010/ 2011 BUDSJETT 2012 AKTIVITETSPLAN

Detaljer

ecocirc XL og XLplus sirkulasjonspumper

ecocirc XL og XLplus sirkulasjonspumper ENERGIEFFEKTIVE SIRKULASJONSPUMPER I ENKEL OG TVILLINGUTFØRELSE, I STØPEJERN ELLER BRONSE FOR VARME- OG KJØLEANLEGG I STØRRE BYGNINGER ecocirc XL og XLplus sirkulasjonspumper Nøyaktig den sirkulasjonspumpen

Detaljer

Fra drikkevann til avløpsvann

Fra drikkevann til avløpsvann Vannpris-foredraget: Helsa er skjør Historiske NoDig-øyeblikk Personlige relasjoner Fra drikkevann til avløpsvann «Du er legen Ledningene er dine pasienter». Diagnose + Behandling Avløpet blokkert «Kloakkstopp»

Detaljer

KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER

KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER KORTREIST VANN LANGSIKTIGE TANKER DET FINNES TO TYPER VANN PURE er ikke bare vann, det er en tanke Det langreiste, som er fraktet på kryss og tvers i verden. Som har økt CO² utslippet og mistet den friske

Detaljer

hgfdhfhfgttttttt Gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning Pilotprosjekt i Nasjonalt program for leverandørutvikling

hgfdhfhfgttttttt Gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning Pilotprosjekt i Nasjonalt program for leverandørutvikling NoDig hgfdhfhfgttttttt Gravefri tilkobling fra hus til hovedvannledning Pilotprosjekt i Nasjonalt program for leverandørutvikling Innhold 1 GRAVERFRI TILKOBLING FRA HUS TIL HOVEDVANNLEDNING... 3 1.1 Bakgrunn

Detaljer

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene

Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Klimatilpasning i Vestfold NVEs rolle og konkret arbeid med problemstillingene Grethe Helgås og Turid Bakken Pedersen, Tønsberg 6. november 2012 Bakgrunn NVEs oppgaver Hva skal vi tilpasse oss? Hvordan

Detaljer

Vannbransjen: Utfordringer og muligheter

Vannbransjen: Utfordringer og muligheter Arctic Entrepreneur VA-dagen 21.01.15 Vannbransjen: Utfordringer og muligheter 1 v/toril Hofshagen, Norsk Vann Norsk Vann Våre medlemmer dekker ca. 95% av Norges innbyggere Kommuner, IKS, AS, KF, SF, driftsassistanser

Detaljer

Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO

Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO Muligheter til å bygge inn FoU i store anskaffelser innen VA Årsmøte VAnnforsk 19 april 2012. Klif møtesenter Per Harbø, NHO Nasjonalt program for leverandørutvikling Foto: Jo Michael Møteplasser skaper

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Rehabilitering/ fornying av ledninger ved NoDig metoder

Rehabilitering/ fornying av ledninger ved NoDig metoder VA-dagene på Vestlandet 2015 10. september 2015 Rehabilitering/ fornying av ledninger ved NoDig metoder Trym Trovik siv.ing Prosjekt/ byggeleder Vann- og avløpsetaten i Bergen kommune Fornying av ledninger

Detaljer

NYHET. BASAL trekkekummer

NYHET. BASAL trekkekummer NYHET BASAL rekkekummer Produkbrosjyre Basal rekkekummer finnes i varianene: Sirkulær TK1, Rekangulær TK1, TK2 og TK3, Sarkofag TK2 og TK3, LED kum og Tunnelkum. Bare beong varer evig BASAL rekkekummer

Detaljer

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013

Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter. Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Revisjon av konsesjonsvilkår - utfordringer og muligheter Advokat for LVK - Tine Larsen SRNs vassdragsseminar 16. april 2013 Stiftet i 1978 Landssamanslutninga av vasskraftkommunar (LVK) 174 medlemskommuner

Detaljer