PRODUKSJON - ERFARING OG KOSTNAD Presentasjon av bedriftsøkonomiske betraktninger tilknyttet påtalejuristenes erfaringsnivå

Transkript

1 PRODUKSJON - ERFARING OG KOSTNAD Presentasjon av bedriftsøkonomiske betraktninger tilknyttet påtalejuristenes erfaringsnivå Dette er en presentasjon av bedriftsøkonomiske betraktninger knyttet til påtalejuristenes erfaringsnivå. Undersøkelsen baserer seg primært på tall fra Oslo politidistrikt, men også tall fra Rogaland politidistrikt har vært benyttet for å kontrollere funnene. Formålet med undersøkelsen har vært å finne ut hvor mye erfaring har å si for produksjonen og hva denne koster. Påtalegruppene fra begge politidistriktene synes å ha høyere turnover sammenlignet med øvrige ansatte. Hva gjelder for eksempel Oslo politidistrikt har de hatt en årlig turnover på påtaleavsnittet på nesten 20 %, hvilket trolig rammer stasjonene hardest. Spørsmålet blir hvilken kostnad utgjør dette? Og hvilken effekt har dette på produksjonen? 1. Produksjon og erfaring 1.1. Definisjoner og innledende forklaringer Jeg har valgt å definere uerfaren som en person med inntil 2 års erfaring, mens erfaren er definert som en person med mer enn 2 års erfaring. Etter ca 2 år ved påtalemyndigheten i Oslo politidistrikt starter man normalt med adjutantvakter (turnustjeneste). Det er benyttet to ulike arbeidsmetoder for å se på produksjonskapasiteten for påtalejuristene i Oslo politidistrikt. Under pkt er det sett på individuell produksjon for samtlige stasjonsjurister i Oslo politidistrikt basert på ansiennitet i påtalemyndigheten. Under pkt er det sett på produksjonen i porteføljene på Grønland politistasjon, Oslo politidistrikts største stasjon og påtalegruppe. Når det gjelder betraktninger tilknyttet Rogaland politidistrikt, vil dette bli tatt opp i pkt Oslo politidistrikt Personlig produksjon for stasjonsjuristen Oslo politidistrikt har ved utregninger plukket ut samtlige påtalejurister med inntil 4 års påtaleerfaring som arbeidet på en av distriktets stasjoner, altså ikke spesialavsnitt, og hentet ut tall på månedlig produksjon for disse. I Ansatt måneder Snitt antall avgjørelser pr måned Uerfaren ,9 Erfaren ,3 Resultatet viser en klar utvikling i produksjon fra uerfaren til erfaren. I snitt produserer de uerfarne 26,95 avgjørelser per måned, mens de erfarne i snitt produserte 31,35 avgjørelser per måned. Tallene peker da i retning av at de erfarne produserer i overkant 16 % mer en de uerfarne. Faktorer av betyning som ikke er tatt med i beregningen er at påtalejuristene har ulike arbeidsoppgaver, blant annet plassering i prosjekter, særansvar for spesielle saker, ansvar for tyngre saker og lengre aktorater osv. Alt dette er oppgaver som for det meste tilfaller erfarne og som dermed går utover deres disponible tid til å yte produksjon. Videre er det vanlig at uerfarne i Oslo får tildelt enklere oppgaver fra de erfarne, hvilket leder til høyere produksjon hos de nye og straffer produksjonen til de erfarne. På Sentrum politistasjon i Oslo politidistrikt er det opplyst at man blant annet har hatt politifullmektiger utenfor portefølje som produksjonsmaskiner på enkle saker, mens de erfarne da har sittet igjen med de mer tidkrevende tyngre sakene. Videre er de erfarne belastet med adjutanttjeneste, hvilket utgjør et merkbart innhugg i disponibel arbeidstid til å produsere. 1 av 6

2 Undersøkelsene har således flere usikkerhetsmomenter. At det ikke er tatt høyde for at den enkelte kan ha ulikt arbeid er som nevnt en stor faktor. Den eneste likheten er at samtlige var ansatt som «stasjonsjurist». Disse usikkerhetsmomentene er med på å gjøre funnene noe mer upresise. Tallene gir videre indikasjoner på en trend som viser at produksjonsveksten avtar etter de to første årene. Ut i fra en forsiktig antakelse, med forbehold om usikkerhetsmomentene nevnt, kan man si at en påtalejurist først produserer normalt fra og med tredje arbeidsåret i påtalemyndigheten. Figur I Produksjon i porteføljene på Grønland ved Oslo politidistrikt På bakgrunn av funnene over, har den største påtalegruppen (Grønland) blitt analysert nærmere. Dette for i større grad å få et tallgrunnlag der man Erfarings- Positive vurderer produksjon basert på likt arbeid. Idet Bytter nivå påtaleavgjørelser gruppen jevnlig avgir jurister, er det blitt sett på porteføljen som sådan og ikke den enkelte påtalejurist på gruppen. Gruppen innehar ansvar for 20 porteføljer hvorav 6 porteføljer er blitt håndtert av uerfaren jurist i mer enn 6 måneder mens de resterende 14 porteføljer har blitt håndtert av erfarne jurister over tilsvarende periode. (Uerfaren/erfaren som definert ovenfor.) Undersøkelser i PAL for STRASAK viser at uerfarne produserte i snitt 408 positive avgjørelser i løpet av 2012, mens de stabile erfarne produserte 487. Resultatet viser således at de erfarne med sine stabile porteføljer produserte ca 20 % mer en de uerfarne med sine porteføljer. Adjutanttjenesten alene kan her tjene som ett eksempel. Hvilken effekt deltakelse i adjutanttjenesten har for produksjonen - se figur I. Adjutanttjenesten tilsvarer en merbelastning på nesten 10 %, dersom man tar høyde for selve vakten og fritiden den utløser. Tenker man bort adjutanttjenesten, ville produksjonen til de erfarne vært 536 positive påtaleavgjørelser i løpet av året. Dette innebærer således en differanse på ca 30 %. Faktorer som ikke er tatt med i analysen utgjør blant annet at de med mer erfaring får tyngre saker, går med tyngre aktorater, står for opplæringsansvar av de uerfarne, får særansvar osv. Denne belastningen, som nevnt, er dermed med på å påvirke resultatene til de erfarne i en negativ retning Produksjon inkl. adjutant Produksjon uten adjutant 1 Erfaren Erfaren Erfaren Fullmektig Fullmektig Erfaren Erfaren Erfaren Erfaren Erfaren Erfaren Erfaren Erfaren Fullmektig Erfaren Fullmektig Erfaren Fullmektig Erfaren Fullmektig 396 De øvrige faktorene som nevnt, er Gj.snitt pr portefølje 421 Gj.snitt stabil erfaren portef. 487 Gj.snitt fullmekt. portef. 408 Gj.snitt hyppig bytte portef Positive påtaleavgjørelser > 2 års erfaring 408 < 2 års erfaring 536 ikke tallfestet men, man må kunne anta at det vil, også for disse tilfellene, være en tilsvarende justering om ikke større. II III 300 Erfarne Uerfaren 2 av 6

3 1.3. Personlig produksjon påtalejurister i Rogaland politidistrikt For å avdekke hvorvidt trenden er unik for Oslo, er det også sett hen til Rogaland politidistrikt. Resultatene viste samme trend; De erfarne produserte mer en de uerfarne. I gjennomsnitt produserte de erfarne 407 positive påtaleavgjørelser i løpet av 2012, mens de uerfarne produserte 366. Dette utgjør en differanse på ca 10 %. Her må man imidlertid ta høyde for at Rogaland politidistrikt har langt færre jurister og en desto større belastning på sin vakttjeneste, hvilket straffer deres erfarne juristers produksjon hardere. Det lave antallet gir trolig også mer usikre tall med tanke på eksakte konklusjoner for produksjonsdifferanse. Dog støttes de øvrige funnene og analysen i det foregående kan dermed langt på vei dekke begge politidistriktene Konklusjon Av grunnlagsmaterialet hentet ut under punkt ( I), viste det seg at produksjonen ikke så ut til å utvikle seg etter de to første årene. Heller ikke den månedlige produksjonen steg mer fra og med tredje år og utover. Uten å ha statistisk belegg, er jeg imidlertid tilbøyelig til å støtte følgende påstand; Ved opparbeidet erfaring vil man i større grad få økt kvalitet på sine avgjørelser og derigjennom bidra til større grad av oppklaring i distriktet. Flere av de ferskere påtalejuristene (ref. fullmektig i II) hadde lengre arbeidserfaring, blant annet som dommerfullmektig, uten at dette ga utslag på deres produksjon. Funnene peker således i retning av at tidligere bakgrunn ikke bør tillegges nevneverdig betydning for produksjon, men at personlig egenskaper i større grad avgjør hvor mye man produserer som uerfaren uten påtaleerfaring. Videre ble porteføljer med stort gjennomtrekk straffet hardt. Stabilitet over tid ser ut til å være viktig for å opprettholde god produksjon uavhengig av erfaring Oppsummering av funn 1. Påtalejurister med mer enn to års erfaring fra påtalemyndigheten har i gjennomsnitt over 30 % høyere produksjon enn påtalejurister med inntil to års erfaring. Trolig er erfarne sin produksjonskapasiteten langt høyere dersom man tar høyde for øvrig særbelastning. 2. Produksjonsveksten synes gradvis å avta, og fra og med tredje arbeidsåret i påtalemyndigheten utvikler ikke produksjonsveksten seg særlig merkbart. 3. Hyppige bytter i en saksportefølje vil straffe produksjonen vesentlig. 4. Tidligere arbeidserfaring har lite, eller ingen ting å si, i forhold til forventet produksjon. Erfaring fra påtalemyndigheten, og/eller personlig egnethet, synes å være det avgjørende. 3 av 6

4 2. Erfaring og kostnad I lys av produksjonsdifferansen i foregående avsnitt, vil det i det følgende presenteres noe av hva politiet betaler for sin påtaleproduksjon Kostnad uerfaren IV Hva koster produksjonen til nye kontra erfarne påtalejurister? Basert på landsgjennomsnittlige tall, starter en uerfaren politifullmektig normalt i gjennomsnitt i Uerfaren (<2 års erfaring fra påtale) ltr hvilket vil si kr per år brutto. Etter ett år, Pris per positive avgjørelse etter ltr rykker vedkommende normalt opp til advokat og får ltr. 60 ltr. 53 kr ,00 kr 1 073,53 - hvilket vil si kr per år brutto. Oslo politidistrikt ltr. 60 kr ,00 kr 1 210,54 lå, i 2012, mer eller mindre på landsgjennomsnittet hva Årlig snitt kr ,00 kr 1 142,03 gjelder disse nivåene. Gjennomsnittlig over disse to årene blir årlig lønn kr Deler man summen på antall positive avgjørelser finner man kostnaden for produksjonen Kostnad erfaren V Foretar man tilsvarende utregning for erfarne, slik det fremgår av punkt 2.1. finner man følgende resultater. Erfaren (>2 år erfaring fra påtale) Pris per positive avgjørelse etter ltr ltr. 60 kr ,00 kr 921,46 ltr. 61 kr ,00 kr 938,99 ltr. 62 kr ,00 kr 957,09 ltr. 63 kr ,00 kr 975,93 ltr. 64 kr ,00 kr 994,40 ltr. 65 kr ,00 kr 1 012,87 ltr. 66 kr ,00 kr 1 030,60 ltr. 67 kr ,00 kr 1 050,37 ltr. 68 kr ,00 kr 1 068,47 ltr. 69 kr ,00 kr 1 089,18 ltr. 70 kr ,00 kr 1 110,45 ltr. 71 kr ,00 kr 1 137,13 ltr. 72 kr ,00 kr 1 157,65 ` Av grafen slik den fremgår av Figur II, ser man følgende utvikling: Den grå søylen symboliserer gjennomsnittlig pris for produksjon for en påtalejurist med inntil 2 års erfaring. Som grafen da viser, må man opp på minimum lønnstrinn 72 for at en erfaren påtalejurist medfører høyere kostnad enn en uerfaren påtalejurist. kr kr kr kr kr kr 950 kr 900 Uerfaren Figur II I redegjørelsen for kostnad så langt har man imidlertid ennå ikke tatt høyde for besparelsene i infrastruktur, servicebehov, administrasjonskostnader og lignende. Kostnader som trolig vil få regnestykket til å gjøre det markant billigere ved å sørge for å beholde de erfarne over flere år. Som eksempel kan nevnes at Oslo politidistrikt opererer med en overheadkostnad per stilling på kr Kostnaden er ikke differensiert for stillingstype og representerer således et gjennomsnitt. Kostnaden tar blant annet høyde for husleie, strøm, vedlikehold, kontorplass, utstyr, kontormateriell, renhold og bilbruk. Med en produksjonsdifferanse på 30 % (mellom uerfaren og erfaren) vil man i realiteten teoretisk spare, bare hva gjelder overheadkostnadene, ca kroner per stilling hvert år dersom man slipper å bytte en erfaren mot en uerfaren. 4 av 6

5 3. Vurdering Ut i fra undersøkelsen som her er vist til, blir den grunnleggende konklusjonen at den presumptivt billige arbeidskraften i realiteten er svært kostbar. Basert på betraktningene ovenfor er det ingen tvil om at politidistriktene ville være tjent med å benytte lønnsmidler for å stimulere til stabilitet på sine påtalegrupper. Eksemplet over, som Figur II illustrer, viser at man langt på vei kan akseptere en gjennomsnittlig lønnskostnad på sine påtalejurister på langt over lønnstrinn 70 forutsatt at dette bidrar til økt stabilitet. Med dagens nivå, ligger gjennomsnittet blant påtalejuristene (politiadvokatene) på rett i overkant av lønnstrinn 60. Aktiv bruk av lønnsmidler som insentiv, vil trolig også kunne bidra til positiv konkurranse internt blant distriktets påtalejurister - noe som igjen kan bidra til å heve resultatene ytterligere. Dette vil også skape rom for differensiering, noe som gir bedre mulighet for styring av arbeidsstyrken. Trolig vil de som leverer de best resultatene også være den mest utsatte arbeidskraften, idet disse ofte vil være de mest ettertraktede arbeidstakerne for andre. En mer aktiv bruk av lønnsmidler som insentiv eller symbol for verdsetting, ville trolig gjort det mulig å beholde disse noe lengre før de eventuelt søker seg videre. Slik lønnssystemet fungerer og/eller praktiseres de fleste steder i dag, fratas arbeidsgiver muligheten til å gjøre mer direkte justeringer internt i egen arbeidsstokk. En ser også ofte at distrikter utlyser spesifikt etter fullmektig eller at de begrenser lønnsspennet til en svært snever ramme. Dersom dette forhindrer mer erfarne påtalejurister fra å søke en stilling, utgjør dette i realiteten en unødvendig utgift for distriktet. Man kjøper da lav produksjon for en høy kostnad, når man potensielt kunne kjøpt høy produksjon for en billig penge. På sikt utgjør denne formen for styring en stor merutgift for distriktet; Midler som kunne vært brukt på andre mer presserende områder. Det er trolig gode grunner for at lønnssystemet i staten opererer med store spenn på akademiske og kunnskapskrevende stillinger - nettopp for å gi et fornuftig økonomisk handlingsrom til den enkelte arbeidsgiver. Kunnskapskrevende stillinger koster mye i opplæring og det brukes mer tid på å få disse til å yte normalt. Det er derfor svært viktig å bruke det handlingsrommet staten har gitt sine arbeidsgivere. Slik situasjonen er per dags dato, bruker man knapt fragmenter av dette handlingsrommet. Det kan tilsynelatende se ut til at det råder en oppfatning om at lønn er arbeidstakernes og deres organisasjoners jobb å kjempe for alene. Redegjørelsen over viser imidlertid at slik lønnssystemet og nivået for påtalestyrken er per dags dato, vil ledere som ikke har fokus på dette tema i realiteten bidra til å undergrave sin lederoppgave og påføre politiet og samfunnet unødige store merkostnader. Målet til en leder må jo være å oppnå best mulige resultater til lavest mulig kostnad. Politidistriktets ledere, bør derfor i større grad vektlegge de økonomiske konsekvensene av sine beslutninger og avgjørelser. Økt kunnskap og forståelse for bedriftsøkonomiske kostnader vil trolig bidra til bedre strategisk ledelse og gi bedre resultater. Trolig kan man også anta at slik bedriftsøkonomisk tilnærming vil kunne bidra til mer tilfredse arbeidstakere som derigjennom yter mer. 5 av 6

6 4. Forslag til tiltak Her er noen punkter som vil kunne bidra til å redusere kostnaden og øke effektiviteten på politidistriktenes påtalestyrker. 1. Utlys i fullt spenn gjerne over flere stillingskategorier slik at man tiltrekker seg den mest erfarne og best kvalifiserte arbeidstakeren. (Den beste skal koste veldig mye mer før det ikke lønner seg å velge en med erfaring kontra en uten erfaring). Låste utlysninger på bakgrunn av en oppfatning om at en politifullmektig er billig arbeidskraft, koster i realiteten distriktene store summer over tid og må unngås. 2. Lønnssystemet i staten er ikke optimalisert for kunnskapskrevende arbeidskraft. Alle stillingskategorier anvendelige for påtalemyndigheten (politifullmektig, politiadvokat, politiadvokat II) bør derfor benyttes slik at man til en viss grad gis adgang til å vurdere lønn på ny ved overgang til ny stillingskategori. Man bør unngå en arbeidsgiverpolitikk der man søker å hoppe bukk over politifullmektigkoden og plasserer uerfarne rett inn i en advokatkode - spennet til fullmektig er mer enn stort nok for å avlønne erfarne personer tilfredstillende. Forhandlingsmuligheter Første året Politifullmektig Andre året HTA Tredje året Politiadvokat Fjerde året HTA Femte året Politiadvokat II Sjette året HTA Syvende året HTA / Osv HTA / VI 3. Bruk alltid hovedtariffavtalen til å justere lønn etter punkt Man kan imidlertid med fordel knytte graden av justering opp imot oppnåelse av avtalte forventninger etter ansettelse i aktuell stillingskategori. Dette vil gi arbeidsgiver adgang til å synliggjøre hva man forventer og ønsker av den ansatte og skape mer forståelse for utfallet. 4. Jobb aktivt for en mer utstrakt bruk av 2.3.4, der muligheten byr seg. Kom med preventive mottilbud dersom arbeidstakere har søkt seg nye jobber, f. eks med vilkår om at man trekker søknaden på ny stilling før ny arbeidsgiver har rukket å komme med lønnstilbud osv. 5. Ha et fokus på bruk av hovedtariffavtalens punkt (lokale forhandlinger) på den mest utsatte arbeidskraften som koster mest å erstatte. Oslo, 16. september 2013 Are Frykholm tillitsvalgt Politijuristene 6 av 6