Giganten. fjernvarme. 24 SIDER fjernvarme Side Månedsavlesing i Sverige Side 32. Skandinavias mann i Brüssel Side 46

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Giganten. fjernvarme. 24 SIDER fjernvarme Side 25 48. Månedsavlesing i Sverige Side 32. Skandinavias mann i Brüssel Side 46"

Transkript

1 Månedsavlesing i Sverige Side 32 Uforutsigbar eiendomsskatt Side Skandinavias mann i Brüssel Side SIDER fjernvarme Side fjernvarme Utgave 3 august 2010 Giganten Hafslund er Norges desidert største fjernvarmeselskap. Men å være stor har både fordeler og ulemper. Side 36 40

2

3 ENERGI FJERNVARME Innhold Å være stor Hafslund er størst i Norge på fjernvarme. Selskapet satser milliarder og har en svært høy utbyggingstakt. I fjor ble den lange Klemetsrudledningen ferdigstilt, noe som gjør det mulig med ytterligere utbygging i sentrum av hovedstaden. Den hovedstadsbeboer som ikke ser Hafslund fjernvarmes varselsskilter (som på forsiden av dette heftet) nesten daglig, bør antakelig komme seg litt mer ut. Satsingen til Hafslund innebærer at selskapet er i front på teknologiutvikling og -anvendelse. Hafslund gjør nå viktige erfaringer som er interessante for andre aktører å bruke senere. Men å være stor er ikke bare positivt. De største er ikke bare veldig synlige, men blir også møtt med forventninger om å innta en lederrolle. Det kan selvsagt gi seg urettferdige utslag. Hafslunds utbygging har tvunget selskapet til å bruke fossile brensler i spisslastsentraler for å holde forsyningssikkerheten på et akseptabelt nivå. Det har resultert i en debatt om fossile energikilder i fjernvarme som ofte er blitt illustrert med Hafslund. Egentlig peker ikke Hafslund seg spesielt negativt ut, men det er lettere å «ta» den synlige og store. Rindi ut av Norge Det var mer enn avfallsproblematikken som fikk Rindi Energi til å trekke seg tilbake til Sverige. De norske konsesjonsprosessene ble for mye for den internasjonale aktøren. Side 28 Dette er ikke typisk norsk. I Sverige har fjernvarmeselskapene slitt med kundeskepsis mot varmeprissettingen. Skepsisen er blitt følt av selskaper hele landet. Men mye av problemene skyldes at fjernvarmeselskapet Fortum i Stockholm har hatt et negativt fokus på sine priser. Slike omdømmeproblem smitter lett over på hele bransjen. Fortum er synlig, de leverer varme til flere medlemmer av Riksdagen og statsforvaltningen og ikke minst til journalister og redaktører i riksmediene. Kravet om månedsavlesing (se side 32) kan sees som en reaksjon på nettopp prisdiskusjonene som har vært i Sverige. Fortjent eller ufortjent, synlighet gir muligheter til positiv omdømmebygging på vegne av seg selv og hele bransjen. Men da må man ta med i betraktning at synligheten også noen ganger kan svi. Fjernvarmen bevæger sig i EU Fjernvarmesagen har fået medvind, siger danskeren Birger Lauersen, som den 3. juni tiltrådte som ny formand for den europæiske fjernvarmeorganisation Euroheat & Power. Side 46 Noen sitter med svarteper Eiendomsskatt har blitt et ufrivillig sjansespill for fjernvarme aktørene, hvor lokalpolitikerne når som helst kan endre spillereglene. Side 44 øystein meland Lokomotivet i norsk fjernvarme Side Energi fjernvarme er et bilag til Energi utgave Redaktør Ola N. Nedrelid Redaksjonssjef Øystein Meland Design Therese B. Hansen Hege Blix Bernhardsen Annonser Fredrik Kveen Tlf: Faks: Jonny Wedde Tlf: Faks: Utgiver Europower AS Christian Krohgs gate 16 Postboks 1182 Sentrum NO-0107 OSLO Tlf: Faks: ISSN Eier Energi eies av Europower AS, som igjen eies av NHST Media Group. NHST utgir også Dagens Næringsliv, Europower, Upstream, Fiskaren og en rekke andre publikasjoner. Abonnement Tlf: Faks: Trykk HA Grafisk AS Forsidefoto Øystein Meland

4 Daimyo Rindi ENERGI FJERNVARME Rindi ut av Norge Det var mer enn avfallsproblematikken som fikk Rindi Energi til å trekke seg tilbake til Sverige. De norske konsesjonsprosessene ble for mye for den internasjonale aktøren. av morten valestrand, gøteborg Forslaget om å selge Daimyo Rindi Energi AS til Eidsiva oppsto på vårt initiativ. Vi så hvor dette bar hen, sier Bo Hägg, konsernsjef i det svenske fjernvarmekonsernet Rindi Energi AB. Rindi eide halvparten av Daimyo Rindi Energi (DRE), som i 2008 tok over Daimyo Varmes konsesjonssøknader for fjernvarme basert på avfallsforbrenning. Det var ikke minst det vanskelige og avgiftsbelagte avfallsmarkedet som satte kroken på døra for et videre engasjement i Norge. Overkapasitet på forbrenning gjorde at vi ikke kunne sikre langsiktige kontrakter til forsvarlige priser, sier Hägg til Energi. I en felles uttalelse konkluderte Daimyo og Rindi med at «denne tendensen forventes å bli forsterket i tiden som kommer». Feil analyse. Ikke lenge etter kom regjeringens beskjed at forbrenningsavgiften på avfall skal fjernes. Det får imidlertid ikke Rindi til å endre standpunkt. Til det finnes det for mange andre grunner til å holde seg borte fra Norge, ifølge Bo Hägg. Det var mer enn avfallsproblematikken som fikk oss til å heve øyenbrynene, sier han til Energi. I svensk fjernvarmebransje er Rindi Energi AB kjent som en seriøs, men uredd aktør som også ser muligheter utenfor Sverige. I hjemlandet eier og drifter konsernet ti middels store anlegg, samtidig som de har en stor og ekspanderende fjernvarmevirksomhet i Polen og datterselskap Hviterussland. Rindi driver også forstudier på flere andre europeiske markeder og er oppe i en omfattende emisjonsprosess. Smuldret bort. I Norge kom man derimot aldri lenger enn til prospekteringen. Av DREs totalt seks konsesjonssøknader ble fem konsesjoner tildelt konkurrerende selskaper. Da selskapet omsider ble tildelt en konsesjon for Gjøvik, var situasjonen allerede meningsløs for Rindis del. Det ble ingenting tilbake av de opprinnelige planene. Vi hadde sett framfor oss en virksomhet med minst tre fire fjernvarmeanlegg, sier Bo Hägg. Han poengterer at Rindi likevel ikke har mistet verken penger, prestisje eller venner på norgesbesøket. Engasjementet i Norge har ikke vært noe stort strategisk spørsmål for konsernet. Vi ville prøve, og skjøt litt fra hoften. Salget av DRE til Eidsiva Bioenergi har dekket våre kostnader. Daimyos kunnskap. Ifølge Rindis markedssjef Svante Holmqvist oppstod norgesreisen på Daimyos initiativ. Rindi skulle bidra med penger, teknisk kunnskap og generell erfaring. Daimyo skulle stå for markedskunnskapen. De hadde nærheten til markedet, og vi satt med selve fjernvarmekompetansen, sier han. Vi visste lite om hvordan det foregikk i Norge. I dag ser Svante Holmqvist et sært konsesjonssystem som beskytter den norske konvensjonelle energibransjen. Internt marked. Som utenlandsk selskap tror jeg det er veldig vanskelig å få konsesjon. Vårt inntrykk er at det norske fjernvarmemarkedet er en meget intern affære, med korte veger til myndig heter og aktører, sier han. På tross av kort avstand tok all kontakt med myndighetene lang tid. Rindi opplevde at NVE manglet tydelige direktiver. Det var tydeligvis et dilemma at flere ville bygge ut samme område, sier Svante Holmqvist. Sært system. Ifølge Bo Hägg undervurderte Rindi «de norske prosessene». Det er helt unikt at man må legge inn anbud til staten på selve retten til å bygge fjernvarme, istedenfor å forhandle direkte med dem som skal ha varmen. Vi har ikke støtt på lignende i noe annet land, sier han. nr. 4 APriL ÅrgAng n n Adm. direktør Kappløp om CO 2-fangst Side 5 Karsten Aubert og Daimyo Varme vil utfordre de tradisjonelle fjernvarmeaktørene. Det første slaget står i Tønsberg. Side 6 7 Regjeringens aprilspøk Side sider fjernvarme Setter sin lit til strømprisene Side 50 Utfordreren w w w. e n e r g i - n e t t. n o k r a f t b r a n s j e n s f a g b l a d o g n e t t a v i s APRIL energi 1 Illustrasjon: Faksimile energi 04/2008 Norsk fjernvarmeutbygging er også utsatt for stor offentlighet, noe som stresset Rindi. Svenskene hadde havnet midt eksplosjonen av kommunale klima- og miljøplaner kombinert med stort mediefokus. Overrasket. I Norge stiller kommunene, kundene og mediene krav til bygging fra dag én etter at konsesjon er gitt. Egentlig positivt, men med tanke på våre andre utfordringer ble vi til slutt nødt til å velge, sier Bo Hägg. Ikke minst ble Rindi kastet inn i den hete debatten rundt fjernvarmekonkurranse, en debatt hvor Daimyo gjennom flere år har spilt en stor og provoserende rolle ved å levere inn konkurrerende konsesjonssøknader. Slikt visste Rindi lite om da de nærmet seg Norge. Vi hadde ikke oversikt over det norske debattklimaet og visste ikke mye om dette, sier Svante Holmqvist. Vi var kun inne for å gjøre forretninger. Se også intervju med styreleder Karsten Aubert i Daimyo på side

5 Kommunikasjonshuset Renommé renomme.no Fjernvarmerørene som skåner miljøet og reduserer utgiftene Logstor kontirør har innebygget diffusjonssperre av aluminium. Den moderne produksjonsmetoden medfører at man får en kontrollert og garantert jevn densitet i isoleringsskummet i hele røret. Resultatet er lavere kostnader, betydelig reduksjon i CO2 utslipp samt at isolasjonsverdien vil være like god i hele rørets levetid. IQHeat er den mest avanserte kundesentralen i Alfa Lavals produktprogram. IQHeat kombinerer den siste utviklingen innen fjernvarme og IT-teknikk i én og samme kundesentral. IQHeat er utstyrt med TCP/IP kommunikasjon som muliggjør full fjernstyring og overvåking via blant annet Internett eller telenettet. Kontakt oss for informasjon og tilbud. Tlf:

6 Intervju ENERGI FJERNVARME Vil synliggjøre fordelene Det er et stort behov for å synliggjøre fordelene med fjernvarmeforsyning, både som del av framtidens byplanlegging og som effektiv forsyning i mindre nærvarmenett. av ola n. nedrelid Også fram mot statsbudsjettet er synlig gjøring av fjernvarmen den viktigste saken etter avklar ingen av forbrenningsavgiften, mener daglig leder i Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme. Selv om fjernvarmesystemet har en infrastruktur på linje med elnettet, er det store forskjeller. Fjernvarmebransjen vil vise at energibalansen og dermed forsyningssikkerheten vil bedres ved et tettere samspill mellom fjernvarme og elsystem. Videre må planlegging av energi og bygg henge sammen. Ufullstendig. Juhler mener at regjeringen har gjort et forsøk på å integrere energiforsyning i tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven, men at lovverket fortsatt er for ufullstendig og hindrer en helhetlig planlegging. Manglende innsikt i betydningen av integrerte energisystemer i byer gjør at det finnes mange uriktige oppfatninger om fjernvarme og termisk energi. Fjernvarmebransjen vil øke fokus på slike sammenhenger og hvilken verdi fjernvarmen bidrar med i samfunnet. Vi vil også legge til at regjeringens satsing på fjernvarme så langt har virket. Vi produserte over 4 TWh fjernvarme i 2009, og har en installert effekt på MW. Sist vinter dekket Hafslund Fjernvarme over en firedel av effek tbehovet til Oslo i den kaldeste perioden. Rapporter fra Energi Norge og egen database viser en økning til over 10 TWh i 2020 med MW installert effekt. Dette vil ha betydning både for forsyningssikkerhet og energiomlegging til fornybar varme. Hvor fornøyd er Norsk Fjernvarme med avklaringen av forskriftene for energimerking? Fjernvarmebransjen er fornøyd med at departementet har synliggjort betydningen av miljøvennlig oppvarming og inkludert dette i energimerket med en oppvarmingskarakter, sier Heidi Juhler, som samtidig mener at resultatet ikke er godt nok. Regjeringen ønsker å likestille bruk av fjernvarme og bioenergi med annen fornybar energi i bygg, men Juhler mener at et hovedproblem er valget av «levert energi» som modell for ordningen. Foto: Øystein Meland Det innebærer at fornybar energi som produseres i bygget (fra varmepumper og solfangere) får en bedre energikarakter enn fornybar energi som kommer utenfra. Regjeringen har nok tenkt at en god oppvarmings karakter med bioenergi og fjern varme oppveier en dårligere energikarakter. Men markedet reagerer ikke på

7 ENERGI FJERNVARME med fjernvarme den måten, mener Juhler.Hun forteller at både Norsk Fjernvarme og NoBio får meldinger fra medlemmer som mister avtaler med utbyggere som ønsker A-merkede bygg. Dersom slike bygg får en høyere markedsverdi, fortsetter energimerkeordningen å diskriminere fjernvarme og bioenergi. Dette forverres ved at «oppvarmingsanlegg som er beregnet for et mindre antall bygg, kan vurderes om anlegget lå innenfor det aktuelle bygget» (forskriften 10). En slik gruppe bygg kan være på størrelse med et fjernvarmenett, men får karakter A hvis det er en til flere byggeeiere, og karakter C hvis eieren er et fjernvarmeselskap. Deler av forskriften er så upresis at den gir rom for ulike tolkninger, og eksemplene illustrerer altfor godt hvorfor «levert energi» ikke fungerer som løsning, sier Juhler. Slett håndverk. Dersom regjeringen vil ha energiomlegging som også inkluderer fjernvarme og bioenergi, holder ikke ordningen mål: Gode intensjoner gir feil politikk ved hjelp av slett håndverk. Juhler vil derimot berømme regjeringen for rask reaksjon når det gjelder vei forskriften som er trukket tilbake, etter at flere kommuner har benyttet økte gebyrer for legging av ulik infrastruktur som ekstrainntekter i kommunekassen. Da ville det blitt lite fjernvarme og bredbånd i by og bygd. Hva er skjedd hos fjernvarme aktørene etter vedtaket om fjerning av forbrenningsavgiften? Selv om fjerningen av forbrenningsavgiften gir norske avfallsforbrenningsaktører mulighet for å konkurrere på lik linje med svenske aktører, er markedssituasjonen likevel svært vanskelig på grunn av overkapasitet i Sverige og planer for nye anlegg der, sier Juhler. Hun mener at det derfor er usikkert om alle planlagte forbrenningsanlegg i Norge vil bli bygget. For eksisterende anlegg er det som forventet noe ledig kapasitet i år fordi inngåtte kontrakter med svenske anlegg gjelder. Dette forventes imidlertid å endre seg gradvis til det bedre slik at fjernvarmeaktørene kan planlegge med rimelig avfallsvarme til grunnlast. I neste omgang vil det gi grunnlag for utvidelser av fjernvarmenettene og mer fornybar varme. Trondheim Energi Fjernvarme AS leter etter eier, mens TrønderEnergi sier de ikke vil kjøpe, men kvitte seg med det lille de har. Og Rindi har trukket seg ut. Foregår det en strukturrasjonalisering av norsk fjernvarme? Jeg kjenner ikke til den konkrete saken i Trondheim, men generelt er det to klare trender i fjernvarmesektoren. Den ene er at store selskaper vokser ved å kjøpe opp mindre, og den andre er en betydelig etablering av små fjernvarme selskap over hele landet som benytter lokale ressurser, enten bioenergi eller varmepumper til nærvarmeforsyning. Det vil si at det er kort avstand mellom produksjon og kunde/bygg. Dette foregår i tett samarbeid med kommunen og forsyner i hovedsak store kommunale bygg og private næringsbygg, sier Heidi Juhler. Det er satt fram krav om månedsavlesing av fjernvarme i Sverige fordi den nye fjernvarmeloven ikke gir god nok prisoversikt, og fordi det er behov for et kostnadstrykk? I motsetning til Sverige, har Norge hatt en fjernvarmelov fra 1986 da fjernvarmeutbyggingen ble satt i gang; senere er den inkludert i energiloven. Her har norske brukere en beskyttelse med et tak på fjernvarmeprisen og i tillegg både elklage nemda og NVE som klageinstans. Juhler mener begrepet kostnadstrykk er lite relevant fordi fjernvarme i hovedsak prises mot alternativ forsyning som strøm eller fyringsolje, hvor markedsprisene svinger konstant. Mens situasjonen i Sverige har vært at noen store markedsaktører har økt prisene kraftig, vil dette ikke være mulig i Norge. Søkningen til energi- og miljøstudiet (og fjernvarmefagene) har økt de siste årene. Hva viser årets søkertall? NTNU har hatt sitt beste søkerår noensinne, og energi- og miljøstudiet står øverst på ønskelisten blant alle masterprogrammene. Det lover godt for fjernvarmefagene, mener Heidi Juhler. Hun viser også til at Norsk Fjernvarme er i dialog med NTNU om å sikre et fjernvarmeprofessorat fra 2011, som også vil innebære en mulighet for flere doktorgradsstudenter. Så langt har NTNUs varmemiljø med førsteamanuensis Rolf Ulseth som synlig aktør, vært en drivkraft for at den tradisjonelle kraftsystemtenkningen har måttet åpne opp for energifleksibilitet og fornybar varme. Samtidig beklager Heidi Juhler at ikke master studiet i energi og miljø ved høyskolene i Oslo og Stavanger vil gå som planlagt, selv med mange søkere. Årsaken er at man ikke har fått kvalifiserte søkere til et professorat innenfor faget. SALG/UTLEIE: 8 MW FJERNVARME-/DAMPKJEL, 24 BAR 200 C NY KJEL KUN BENYTTET I 30 DAGER MAI/JUNI KLAR FOR OMGÅENDE LEVERING TIL GUNSTIG PRIS BRENNER FOR LETT/TUNGOLJE- BIO- ELLER GASS KOMPLETT STYRESKAP Jarotech AS PB 142,1378 Nesbru, Jan Roang,

8 Månedsavlesning ENERGI FJERNVARME Sverige innfører månedsavlesning MANGLER OVERSIKT: Europeisk energi fattigdom handler ikke om passivhus i Stockholm. Svensk Fjärrvärme mener regjeringen skyter over mål når de krever månedsfakturering. Månedsfakturering av fjernvarme er ikke noe hett tema i EU. Bortsett fra i Sverige. Nå innfører myndighetene månedsmåling på linje med el. av morten valestrand, gøteborg Ifølge EUs direktiv om effektiv energibruk skal medlemslandene se til at energiselskapenes fakturering baserer seg på kundens faktiske forbruk. Med dette som argument krever den svenske Elmarknadsinspektionen (EI) månedsmåling og -fakturering av fjernvarme innført fra 1. januar Kravet er typisk svensk og ikke representativt for fjernvarmedebatten i Europa, sier Birger Lauersen, president i den europeiske bransje organisasjonen Euroheat & Power. Ifølge Lauersen har europeiske fjernvarmeland så forskjellige utgangspunkter for måling og fakturering at det umulig kan finnes grunnlag for å kreve likhet innfor loven. Uten proporsjoner. Det vil bli veldig vanskelig for EU å lage felles regler for fjernvarmen, sier Birger Lauersen. Ikke minst handler dette om ulike økonomiske ressurser. Krav som skandinaviske myndigheter finner adekvate som «gode eksempler» blir helt urealistiske i for eksempel Bulgaria eller Polen. I deler av Europa har fjernvarmen vanskelig for å overleve. De svenske kravene til energistyring framstår som helt proporsjonsløse, sier Lauersen. Ustemt i Norden. Ikke en gang de nordiske fjernvarmebransjene er særlig samstemte, påpeker Lauersen, som er internasjonal direktør i Dansk Fjernvarme. I Danmark er fjernvarmen definert som et monopol, og selv om man har mange smarte målere, blir det meningsløst med månedsfaktura. Sluttregningen må allikevel vente på varmeleverandørens årsregnskap. I den annen enden av skalaen har vi Sverige og Finland, med et fullt utviklet kommersielt marked, sier Birger Lauersen. Og derfor vil myndighetene øke kontrollen? At man fører et elmarkedsrettet direktiv direkte over på fjernvarme, kan likne en tolkning for å stille det egne reguleringsbehovet, sier han. Kontinentale diskusjoner. Peter Dahl er markeds ansvarlig i Svensk Fjärrvärme og leder Euroheat & Powers arbeidsgruppe for måling og fakturering. Han opplever at svenske myndigheter har et snevert syn på månedsmåling. Ute i Europa er man opptatt av helt andre spørsmålsstillinger rundt måling av fjernvarme, blant annet personvernspørsmål, sier han. I Nederland måtte regjeringen trekke tilbake et forslag om avlesing som ble oppfattet som integritetskrenkende. En slik diskusjon eksisterer ikke i Sverige, sier han. Ukjent fattigdom. I Sverige forstår man heller ikke betydningen av energifattigdom, at husstander ikke har råd til å kjøpe el og varme. Foto: Holger Elgaard/Wikimedia I deler av Europa er dette veldig konkret. Folk dør på grunn av mangel på varme, sier Peter Dahl. Månedsfakturering forverrer problemet fordi regningene blir ekstra høye om vinteren. For oss er dette helt ukjente dimensjoner, men noe vi må ta hensyn til i den europeiske diskusjonen rundt fjernvarme. Hjemme i Stockholm har Peter Dahl sett det svenske kravet komme. Han er redd for at ansvaret nå dyttes over på kunden, at kravet skal hemme fjernvarmeselskapenes egne effektiviserings løsninger og begrense forretningsutviklingen. Misforstått miljøargument. Svensk Fjärrvärme har klart å forhandle fram en femårig overgangsperiode som skal holde utrullingsstresset og leverandørprisene i sjakk. Teknisk sett klarer vi dette, men jeg kan ikke påstå at vi helt tror på det svenske hovedargumentet, som handler om miljøet, sier Peter Dahl. Han mener at energistyring via månedsfakturering er blitt en energipolitisk myte. Tilgang til informasjon innebærer nemlig ikke alltid at man sparer energi. At det alltid blir bedre bare man måler og registrerer alle detaljer, er blitt et aksiom, en påstand som gjentas og aksepteres uten bevis, sier han. Nå viser det seg at elkundenes energisparing etter innføring av månedsmåling er mindre enn man trodde. Så nå har myndighetene begynt å diskutere krav til timesmåling, avslutter han

9 STOR For oss er enhver kunde stor og viktig, samme hvor stor eller liten bestillingen er. Har vi lovet å levere, gjør vi det til avtalt dato. Vi holder det vi lover. STØRRE Vi har klart å vokse og bli større, til tross for lavkonjunktur og mange konkurrenter. De siste fire årene har vi mer enn fordoblet omsetningen vår. Rørene våre inngår nå i fjernvarmenettene i Norge, Sverige og flere andre land. STØRST Til det store norske markedet vårt har vi valgt vår største selger, Peder Gillerborn. Han er ikke bare høy (205 cm på strømpelesten), men også veldig hyggelig. Han har den største erfaringen med fjernvarmerør som du kan tenke deg. Ta gjerne kontakt med ham: Powerpipe produserer og lagerfører produkter for distribusjon av fjernvarme og fjernkjøling. Hemmeligheten bak suksessen vår er foruten kvaliteten på produktene våre menneskene i selskapet vårt, som driver virksomheten frem med sin vilje og sitt engasjement. Hos oss får du klare svar og en leveringsdato som overholdes. Vi har alltid de samme sjåførene som kjører til Norge. De er hyggelige og imøtekommende, alltid klare til å hjelpe. Rørene får du i tide, den personlige varmen får du på kjøpet. Foto: Mats Udde Jonsson Vi holder det vi lover Ellesbovägen 101, Hisings Kärra. Tel Fax E-post

10 Konsesjon ENERGI FJERNVARME KLART FOR BIO: Etter dommerklage og omkamp går Eidsiva i mål som fjernvarmevinner. Hittil har Gjøvik kun gravd ned drikkevann. Eidsiva vant i Gjøvik Til slutt fikk Eidsiva konsesjon på biovarme etter å ha klaget på NVE og fektet bort Daimyo. Gjøvik har vært ekstra eksponert for den særnorske konkurransevarianten på fjernvarmemarkedet. av morten valestrand, gøteborg Kampene rundt fjernvarmen i Gjøvik har vært mange og interessante. I oktober 2007 ble en søknad om konsesjon for fjernvarme innlevert av Eidsiva Bioenergi AS. Eidsiva ønsket å etablere en varmesentral basert på skogsflis og returtreflis. Dette vekket Daimyo Varme AS, som sendte inn en egen søknad for samme område. Deretter inviterte Daimyo svenske Rindi Energi til å danne Daimyo Rindi Energi AS (DRE), som nå overtok konsesjonssøknaden. Etter nesten to år konkluderte NVE med at konsesjonen skulle gå til DREs planlagte fjernvarmeanlegg basert på forbrenning av restavfall fra husholdninger og næringsliv. NVE kom til slutt fram til at begge søknadene hadde god samfunns økonomisk lønnsomhet. Både Eidsiva og DRE planla å levere prosessdamp til lokale industrikunder. 1 1 ved pause. Ut fra en helhetsvurdering mente NVE at DREs prosjekt var best da fordelene var «overveiende i forhold til ulempene». Daimyos anlegg hadde «akseptable miljøvirkninger», og man framhevet bruken av avfallsforbrenning og deponigass som «ekstra positivt». Tildelingen til DRE ble påklaget av Eidsiva Bioenergi, som fant grove feil i beslutningsgrunnlaget. Etter nesten to års saks behandling var beslutningsunderlaget skremmende tynt, mente man. Vår hovedkritikk gikk ut på at NVE i liten grad etter kontrollerte konsesjonssøknadens opplysninger, sier direktør John Marius Lynne: Etterprøving er ikke uvanlig hos myndigheter med kompliserte saksbehandlinger. Klart i juni. Eidsiva Bioenergi stilte spørsmål ved både teknologiske og økonomiske fakta i DREs søknad. I klagen pekte man på at drifts- og investeringskostnadene systematisk var underbudsjettert, og at løsningen for elproduksjon var urealistisk. Da Eidsiva hadde sendt inn sin klage, innså også Daimyo og Rindi i hvilken retning værhanen pekte. I april tilbød man derfor

11 ENERGI FJERNVARME Foto: Gjøvik kommune Eidsiva Bioenergi å kjøpe hele konsesjonsselskapet. I begynnelsen av juni fikk Eidsiva Bioenergi den endelige konsesjonen for fjernvarme i Gjøvik, med et anlegg for 186 GWh varme. Miljøgevinst. For Eidsiva var miljøargumentene med biobrensel åpenbare. Økt bruk av bioenergi er også helt i tråd med regjeringens strategi. Vårt anlegg vil bruke hundre prosent fornybar energi. Dette gikk NVE imot ved å tildele konsesjon til Daimyo Rindi Energi, som ville bygge et konvensjonelt avfallsforbrenningsanlegg med kun femti prosent fornybar andel, sier John Marius Lynne. Eidsiva Bioenergis planlagte anlegg blir et av Norges største bio baserte fjernvarmeanlegg, og vil erstatte et femtitalls oljefyrer i distriktet. Etter oppstart hovedsakelig basert på returtre vil man suksessivt gå over til skogsflis. Også klageinstansen Olje- og energi departementet (OED) konstaterte at prosjektet holder mål. Anlegget blir et pioneranlegg i Norge, ifølge statssekretær Sigrid Hjørnegård. Ved å ta i bruk skogsavfall og bruke bioolje som spisslast blir det «en nesten fullkommen fornybar løsning», mener departementet. Læreprosess. Med fjernvarmekonsesjonen i Eidsivas hender har også Gjøvik fått sin revansj. Fram til nå har kommunen vært dårligst av mjøsbyene både på fjernvarme og bioenergi. Ifølge John Marius Lynne gjenstår nå kun positive utfordringer for Eidsiva Bioenergi. Vi er meget fornøyd med hvordan dette har utviklet seg. Og relasjonen til NVE er reparert? Vi har aldri hatt en dårlig relasjon til NVE. Både vi, bransjen og myndighetene har vært oppe i en læreprosess, og slikt tar tid, sier han. Nå er alle parter enige om at beste løsning er funnet. Vi har en meget spennende utbygging framfor oss, sier John Marius Lynne. Infratech er et rådgivende ingeniørselskap med kompetanse og erfaring fra fjernvarmeutbygging Infratech utfører prosjektering og bygge ledelse for infrastrukturanlegg med: fjernvarme og naturgass kabel vann- og avløpsledninger veg For referanser og nærmere informasjon vennligst kontakt: Daglig leder, Tor Kjell Holte E-post: Tlf: Mobil:

12 Bedriftsprofil ENERGI FJERNVARME I FØRERSETET: Daglig leder Edle Ulevåg i Hafslund Fjernvarme peker ut retningen fram mot 2 TWh fjernvarmeproduksjon med 90 prosent fornybarandel. Foto: Morten Schau/HaFSlund ASA. Hafslund Fjernvarmes anlegg 15 varmesentraler 2 avfallsforbrenningsanlegg 2 varmepumper basert på kloakk 1 biobrenselanlegg 1 forbrenningsanlegg for næringsavfall Lokomotivet i Hafslund Fjernvarme AS Eier: Hafslund ASA Daglig leder: Edle Ulevåg Produksjon: 1,4 TWh årlig Linjenett: 337 km Fornybarandel: 54 prosent Omsetning 2009: 747 mill kroner Antall ansatte: 53 Kilde: norsk fjernvarme Hafslund Fjernvarme leverer en tredel av all fjernvarme i Norge. Selskapet er også størst på teknologiutvikling. av marte bakken Selskapet er det største fjernvarmeselskapet i Norge, med en omsetning i fjor på 747 millioner kroner og et årsresultat på 78 millioner. Historien til Hafslund Fjernvarme startet i 1937, da Oslos første fjernvarme anlegg ble satt i drift. Den gang var produksjonen 18 GWh, i 1980 var den rundt 50 GWh, mens den i dag er rundt GWh. Det var Oslo Lysverker som startet en massiv utbygging av fjernvarme i Oslo på 1980-tallet. Etter fisjoner, fusjoner og navneendringer var dagens utgave av Hafslund Fjernvarme et faktum i I teknologisk front. Som den største aktøren er det ofte Hafslund Fjernvarme som tester ny teknologi i Norge. Nå har selskapet blant annet fått 40 millioner kroner av Enova til å teste ut pellets i pulverform som brensel. Dette er ikke gjort før i Norge. Teknikken går ut på å kverne opp pellets og blåse det inn i kjelen. Brenselet gjør det lettere å regulere kjelen, sier daglig leder Edle Ulevåg. Teknologien er ikke tatt i bruk i Norge, men brukes av aktører blant annet i Sverige. Et annet brensel som brukes i andre deler av Europa, er bioolje. I høst vil Hafslund teste bioolje i spisslast sentralene på Haraldsrud og Holmlia. Denne biooljen regnes som CO 2 -nøytral og vil erstatte den fossile oljen som brukes i sentralene i dag. Formålet er å få mer fornybare energikilder inn som brensel i spisslastkjelene, som i dag vanligvis bruker fossil olje, gass eller elektrisitet, sier Ulevåg. Ambisiøse fornybarmål. Rundt 50 prosent av selskapets installerte effekt på 750 MW er i dag fornybar, og det reduserer bruken av fossil olje til oppvarming med cirka 50 millioner liter hvert år. Hafslund Fjernvarme ønsker å få opp fornybar andelen til 90 prosent. Ulevåg mener målet er innen rekkevidde. Vi vil komme opp i 90 prosent i løpet av fem seks år, sier hun. Oslo kommune ved Energigjenvinningsetaten installerer nå en ny avfallslinje, eller ovn, på Klemetsrud Kraftvarmeverk i Oslo. Det vil bli den tredje forbrenningsovnen på anlegget, som er et av hovedproduksjonsanleggene til Hafslund Fjernvarme. Det andre er plassert på Brobekk i Oslo. Så langt i år har det gått med mer fossilt brensel enn vanlig. Årsaken er den kalde vinteren hvor Hafslund Fjernvarme hadde en effekttopp på 560 MW. Når det er veldig kaldt, må vi bruke alle kildene vi har også fossil fyringsolje, sier daglig leder Edle Ulevåg. Storstilt utbygging. I dag leverer selskapet rundt 1,4 TWh fjernvarme til næringsbygg, boligblokker og eneboliger i Oslo. Målet er å øke leveransen til 2 TWh i løpet av Fjernvarmepotensialet i Oslo er imidlertid estimert til nærmere 3 TWh. For å utløse potensialet mener Hafslund Fjernvarme at helelektriske bygg må konverteres til vannbårne bygg og få fjernvarme. En støtteordning til slik konvertering er det viktigste skrittet fram mot en realisering av 3 TWh, og for øvrig må det fortsatt gis støtte til både kostbar infrastruktur og fornybar varmeproduksjon utover dagens nivå, sier informasjons sjef Morten Schau i Hafslund ASA

13 FJERNVARME Infratek den komplette entreprenøren Infratek utfører vedlikeholdsarbeid og feilretting på eksisterende fjernvarmeanlegg. I tillegg utfører Infratek totalentrepriser for bygging av distribusjonsnett inklusiv montering av kundesentraler for fjernvarme. Kundene er energiselskap, industri med varmeproduksjon og sluttbrukere av fjernvarme Totalentrepriser Infratek er en betydlig aktør av totalentrpriser innen fjernvarme. Vi har egne ressurser innen for alle fagområder. Prosjektledelse Prosjektering Anlegg- og byggteknisk Sveising, muffing og rørteknisk Leverer til avtalt tid og riktig kvalitet er viktig for oss og våre kunder Vedlikehold og beredskap Infratek har 30 års erfaring med vedlikehold og beredskap av fjernvarmeanlegg. Vi kan levere: Beredskapsavtaler Serviceavtaler Driftsavtaler Alle typer vedlikeholdsoppdrag Infratek kan gi deg en sikker varmeleveranse Er du eier eller bruker av fjernvarme, ta kontakt med: Avdelingsleder Jan Torstensen e-post: VI BYGGER, DRIFTER OG SIKRER KRITISK INFRASTRUKTUR INFRATEK ENTREPRENØR AS POSTADRESSE 0247 OSLO SENTRALBORD BESØKSADRESSE INTERNETT BREIVOLLVEIEN 31, 0668 OSLO INFRATEK.NO

14 Hafslund ENERGI FJERNVARME Frykter svevestøv fra biooljesentral Hafslund Fjernvarme er i ferd med å ferdigstille en oljedrevet spiss lastsentral midt i et boligområde i Oslo sentrum. Beboerne frykter at bio oljen vil gi stor lokal luft forurensing. av marte bakken Fjernvarmesentralen skal stå klar i Som Energi skrev for et år siden, skal den gå over fra fossil olje til mer miljøvennlig bioolje når kvaliteten på sistnevnte er god nok. Naboene til fjernvarmesentralen er fornøyd med at utslippene blir CO 2 -fri, men frykter likevel lokal forurensing. Det er bra at varmesentralen ikke vil slippe ut forurensende gasser, men siden Hafslund ikke skal rense utslippene, vil det bety stor lokal luftforurensing for oss, sier styreleder Marit Vik i Sofies Hage borettslag på Rodeløkka i Oslo. Vik er også skeptisk til at det ikke er klart når fjernvarme sentralen kan gå over fra fossil olje til bioolje, og mener Hafslund gir for lite informasjon om biooljens egenskaper. Som fossil olje. Styrelederen har derfor kontaktet professor Hans Martin Seip ved Universitetet i Oslo for å få fagkunnskap om bioolje. Seip, som er tilknyttet kjemisk institutt og CICERO, mener bioolje ikke nødvendigvis reduserer den lokale forurensningen. Det er liten forskjell om det er fossil olje eller olje fra biologisk materiale som brukes som brensel, når det kun er lokal luft kvalitet som vurderes, skriver Seip i en kommentar Energi har fått tilgang til. Professoren understreker at typen bioolje selvsagt er av betydning, og viser også til at mengden av skadelige stoffer fra forbrenningen varierer med forbrenningsteknikken. Avviser kritikken. Ifølge Klimaog forurensningsdirektoratet er området allerede belastet med luftforurensning i form av partikler (svevestøv) og NOx. Marit Vik frykter dermed at enda flere av partik lene vil falle ned over Rodeløkka når det er vindstille Foto: Øystein Meland SOFIES HAge: Det røde bygget med pipen skal snart benyttes som spisslastsentral på Rodeløkka. Det gule bygget er naboleilighetene i Sofies Hage borettslag. eller regner og snør. Dette avviser Hafslund Fjernvarme. Biooljesentralen vil følge de strenge kravene myndighetene har satt til partikkelutslipp, sier adm. direktør Edle Ulevåg i Hafslund Fjernvarme til Energi. Ulevåg understreker at spisslastsentralen vil forbedre luftklimaet i området. Fordi den vil erstatte alle de små oljefyrene som finnes der i dag, sier Hafslund Fjernvarme-sjefen. Bioolje til høsten Over sommeren skal Hafslund Fjernvarme teste ut bioolje i to spisslastsentraler i Oslo. av marte bakken Bioolje må testes i hver enkelt kjel, og dette starter Hafslund med til høsten. Dermed er arbeidet med å skifte ut fossil olje med bioolje i gang. Biooljen er mer komplisert enn vanlig olje og må testes blant annet i henhold til norske utslippskrav, sier produksjons- og driftsdirektør Rune Volla i Hafslund Fjernvarme. Volla understreker at beboerne ikke trenger å bekymre seg for forurensing, eller at bioolje skal skape etiske dilemmaer gjennom å konkurrere med mat. Den baserer seg på matavfall og rester fra fiskeolje, frityrolje og soyaolje, forteller Volla. Oljen produseres i Europa, og EU har varslet at det vil komme en standard som skal gjøre bioolje tryggere, blant annet i forhold til klimagevinst og etikk

15 Vedlikehold av ildfast murverk Salg av feieutstyr for røykrør Feiing av røykrør Kjelesjauing Besøksadresse: Verpetveien 33, 1540 Vestby Postadresse: Postboks 190, 1541 Vestby tlf.: , fax: Den perfekte gave- og bruksbok Norske dammer i to bind presenterer og dokumenterer mer enn 300 vannkraftdammer over hele Norge. Bøkene viser vakre dammer som gir evig, fornybar og forurensingsfri vannkraft. Velegnet som oppslagsverk og gave til ansate, styrer og kunder og samarbeidspartnere. Tilgjengelig i både norsk og engelsk utgave. Koster kr 1200, eksklusive porto per sett. Trykkes i begrenset opplag. For mer informasjon eller bestilling, telefon: eller epost

16 Boreteknikk ENERGI FJERNVARME Fram under fjell og vann STARTSTREKEN: Borekronen er på vei inn under jorda og Østensjøvannet, med fjernvarmerøret etter seg. Hafslund Fjernvarmes omfattende utbygging byr på store utfordringer. Nå må fjernvarmerørene legges under et vernet område på Skullerud i Oslo. av marte bakken På dette området i Oslo er det arkeologiske minner, og Hafslund Fjernvarme skal derfor bore en 100 meter lang passasje i fjellet under området og trekke fjernvarmerøret gjennom. Prosessen er tidkrevende og dyr, men ble valgt til fordel for en alternativ trasé, som både var lengre og ville medføre graving i nyasfaltert vei. De tekniske utfordringene ved prosessen avhenger av fjellets kvalitet. Hvis det for eksempel er oppsprukne området i fjellet vil hullet kunne rase igjen så snart boret er dratt ut. I slike tilfeller må det trekkes inn foringsrør før man trekker inn fjernvarmerør, sier informasjonssjef Morten Schau i Hafslund. Men alt dette vil påvirke tidshorisonten for prosessen. Selve boreprosessen vil ta seks til åtte uker. Utover det vil det ta to til fire uker å få på plass rørene i det borede hullet, sier Schau. Ifølge prosjektleder Thormod Kvarme skal boringen starte mot slutten av august. Første suksess. Til nå har en av de største utfordringene med fjernvarmeledningen mellom forbrenningsanlegget på Klemetsrud og Oslo sentrum vært å legge fjernvarmerør under Østensjøvannet. Målet var å forårsake så små naturinngrep som mulig, da området er et mye brukt turområde og deler av det er vernet. Flere løsninger ble vurdert, ifølge Schau. Alternativet var graving helt til Østensjøvannet. Dette var komplisert og kunne medføre vesentlig større forstyrrelser. Det ville også medføre et røropplegg under og ved siden av ei bru, og som ville virket skjemmende for verneområdet, kommenterer Schau. Foto: Morten Schau/HaFSlund Nå ligger det 144 meter lange røret tre meter under bunnen av Østensjøvannet på det dypeste. Ingen deler av fjernvarmeanlegget er synlige i det myrlendte terrenget. Dobbel kostnad. Ifølge Schau må Hafslund doble kostnadene for boring og rørlegging sammenlignet med vanlig grøftegraving og rørlegging. Sammenligner vi med normale kostnader for en ferdiglagt fjernvarmeledning, ligger kostnadene for boring i dette tilfellet på vel det dobbelte av ledning i vanlig grøft, kommenterer Schau om boringen under Østensjøvannet. For prosjektet på Skullerund mener han også at den totale prisen for boring vil bli cirka det doble av prisen der det graves. Han understreker at det er stor forskjell på gravekostnadene også for grøfter, for eksempel mellom trafikkerte gater med mye annen infrastruktur i bakken og i jorder. For gravingen under Østensjøvannet sier han: Gravingen av start- og sluttgroper er en vesentlig del av kostnadene ved boring. Med et relativt kort strekk som her blir kostnadene forholdsvis høye, sier han

17

18 Fossilt brensel ENERGI FJERNVARME Fossil vinterfjernvarme Den kalde vinteren førte til at fjernvarmebransjen ble storforbruker av fossilt brensel. av marte bakken Januar i år var en av de ti kaldeste januarmånedene noensinne i Norge. Dette gjorde at fjernvarmeaktørene måtte benytte store deler av produksjonskapasiteten også effek treservene, som bruker fossilt brensel eller elektrisitet. Effekttoppen på MW ble nådd i perioden rundt 7. januar. Da ble det brukt hele 669 MW fossilt brensel, som tilsvarer knappe 60 prosent. Det viser en ny rapport fra Norsk Energi. Rapporten viser til at fossilandelen i norsk fjernvarme forventes å øke i 2010 på grunn av den kalde vinteren. KALDT og FOSSILT: En av de kaldeste januar månedene noensinne førte til at fjernvarmebransjen måtte bruke langt mer fossilt brensel enn normalt. Knapt med brensel. Rapporten viser også til at kulden førte med seg noen driftsutfordringer for fjernvarmebransjen. Flere av de 12 fjernvarmeselskapene i undersøkelsen hadde problemer med å få levert tilstrekkelig brensel til effektreservene eller spisslastsentralene sine. De fleste klarte dette så vidt med sine normale leverandører, mens noen benyttet seg av andre leverandører enn de hadde kontrakt med. I tillegg var det også noe utveksling av fossile brensler fjernvarme selskapene imellom, kommenterer administrerende direktør Jon Tveiten i Norsk Energi til Energi. Elkjelene var ute. Behovet for fossilt brensel ble forsterket av Statnetts utkobling av elkjeler. Dette skapte problemer i fjernvarmeselskapene fordi det reduserte effektreservene, ifølge rapporten. Det som var spesielt i denne perioden, var at mye av spisslasten ble dekket fossilt på grunn av utkoblingen av elkjeler. I andre spisslastperioder ville bruk av Politikerne hindrer Foto: Bir LOKAL MOTSTAND: Få ønsker store forbrenningsanlegg i sin egen bakhage, og frykten for å bli upopulær gjør at lokalpolitikere ofte vegrer seg for å godkjenne slike fornybare prosjekter. Utbyggingen av fornybare produksjonsanlegg til fjernvarme hindres av lokalpolitikere som ikke vil gjøre seg upopulære. av marte bakken For politikere på sentralt nivå er utbygging av fornybar fjernvarme en fanesak. På lokalt nivå er det ikke alltid like populært. Hafslund Fjernvarme har ved flere anledninger opplevd osloboeres motstand mot forbrenningsanlegg. Noen argumenter kan være at de frykter forurensing eller syns produksjonsanlegg skjemmer nabolaget gjennom størrelse og utseende

19 ENERGI FJERNVARME Foto: Eivind Senneseth/dn elkjeler tatt en større del av spisslasten dersom de var til gjengelige, kommenterer administrerende direktør Jon Tveiten i Norsk Energi. Hafslund Fjernvarme var en av aktørene som ble påvirket av Statnetts tiltak. De fleste av elkjelene ble koblet ut i de kaldeste periodene. For oss tilsvarer disse totalt 150 MW, sier produksjonsog driftsdirektør Rune Volla i Hafslund Fjernvarme. Hafslund Fjernvarme har en total installert effekt i sine varmesentraler på 750 MW, og fikk i vinter en effekttopp på 560 MW. Øker ikke i år. For Hafslund Fjernvarme er målet å komme opp på 90 prosent fornybar brensel i løpet av fem seks år. I år vil andelen bli på 54 prosent. Administrerende direktør Edle Ulevåg i Hafslund Fjernvarme understreker at forholdet mellom fornybar og fossil brenselbruk vil svinge noe ettersom behovet for oppvarming varierer med temperaturen. I vinter var det altså et stort behov for oppvarming, og det går ut over årets fornybarandel. Mye spisslastkjøring i vinter gjør imidlertid at årets fornybarandel ikke kommer til å stige sammenlignet med fjoråret, sier Ulevåg til Energi. fornybarutbygging Dette har ført til at også lokalpolitikere blir motstandere av utbyggingen, fordi de vegrer seg for å ta upopulære beslutninger. Administrerende direktør Edle Ulevåg innrømmer at dette har forsinket selskapet utbygging av fornybar brensel noe. Dette er også Norsk Energis erfaring. Viljen til å etablere ny energiproduksjon basert på fornybar energi er der, men selskaper opplever at å realisere nye varmesentraler sentralt lokalisert er krevende. Blant annet er det krevende å få regulering og byggetillatelser i orden. Bransjen har undervurdert tidsaspektet og derfor kommet noe på etterskudd med produksjon av fornybare energikilder, kommenterer administrerende direktør Jon Tveiten i Norsk Energi Norsk Kulde AS har historie tilbake til Selskapet har vokst til å bli en av Norges ledende entreprenører innen industriell kjøleteknologi, spesialisert innen design, produksjon, installasjon og service. NH3 HØYTEMPERATUR VARMEPUMPER FOR FJERNVARMEANLEGG OG PROSESSINDUSTRI Naturlig kuldemedium Miljøvennlig kuldemedium Høy virkningsgrad/cop Effekt fra 0,5 MW til 200 MW Max temperatur 100 ºC Min temperatur - 40 ºC Lave driftskostnader Lave vedlikeholdskostnader

20 Rammebetingelser ENERGI FJERNVARME Noen sitter med svarte andre trekker vinner DYRE RØR: Fjernvarmebransjen syns det er urimelig at deres infrastruktur beskattes mye høyere enn nettselskapenes strømnett. Kommunen endret dermed ramme vilkårene etter at investeringen var gjort, sier Bockmann til Energi. Hønefoss Fjernvarme har to ganger klaget innføringen av eiendomsskatt inn for kommunen, og fått avslag begge ganger. Aktører som er lokalisert i kommuner uten eiendomsskatt, slipper disse kostnadene. Hafslund Fjernvarme er ett eksempel. Skatten betales kun dersom kommunene har innført den, og det er trolig årsaken til at det oppleves som urettferdig for enkelte, men det er jo konsekvensen av at det er frivillig å innføre eiendomsskatt, skriver advokat Hanne S. Torkelsen i KS Bedrift i en kommentar til Energi. Eiendomsskatt har blitt et ufrivillig sjansespill for fjernvarmeaktørene, hvor lokalpolitikerne når som helst kan endre spillereglene. av marte bakken Fjernvarmeaktørene opplever at eiendomsskatt blir innført mer eller mindre vilkårlig. Årsaken er at det er opp til kommunene selv å bestemme om eiendomsskatt skal innføres. I Hønefoss Fjernvarmes tilfelle innførte Ringerike kommune eiendomsskatt to år etter selskapets oppstart. Dermed fikk selskapet en uforutsett ekstrakostnad på rundt kroner årlig som de ikke har lov til å belaste til kundene. Foto: Morten Schau/HaFSlund Siden selskapet fortsatt er inne i en tung investeringsperiode, kan det bli lenge til selskapet får en positiv økonomi, kommenterer daglig leder Kjetil Bockmann. Frivillig skatt. Bockmann reagerer særlig på at kommunen, som la fjernvarmeprosjektet ut på anbud uten å nevne innføringen av eiendomsskatt, plutselig innfører denne skatten. Krever nye regler. Bockmann reagerer også på at fjernvarmeaktørenes skatt beregnes etter verdi, som all annen eiendomsskatt. Siden skatten beregnes etter hvor mye infrastrukturen har kostet, gir dette en mye høyere eiendomsskatt for fjernvarmeaktøren enn for nettselskapet, forteller Hønefoss-sjefen. Bockmann mener takseringsregelverket bør tilpasses fjernvarmebransjen, slik at beskatningen per kilowattime blir mer som hos nettselskapene. Han får støtte av Norsk Fjernvarme. Det er også urimelig at nettselskapene kan velte kostnaden over på kunden, men at fjernvarmeselskapene ikke kan dette, kommenterer daglig leder Heidi Juhler. Enova støtter. Norsk Fjernvarme har fått flere henvendelser fra

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel?

Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Hvordan satse på fjernvarme med høy fornybarandel? Rune Volla Direktør for produksjon og drift Hafslund Fjernvarme AS s.1 Agenda 1. Hafslunds fjernvarmesatsing 2. Fjernvarmeutbyggingen virker! Klimagassreduksjoner

Detaljer

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme

Vilkår for fjernvarmen i N orge. Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme Vilkår for fjernvarmen i N orge Harstad 23. september 2010 Heidi Juhler Norsk Fjernvarme 1 Regjeringen satser på fjernvarme Enova og Energifondet investeringsstøtte Fjernet forbrenningsavgift på avfall

Detaljer

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no

Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009. www.fjernvarme.no Norsk Fjernvarmes Julemøte 3. desember 2009 www.fjernvarme.no Hvor miljøvennlig er fjernvarmen? Kl 15.10 Miljønytte ved fjernvarmen i Trondheim, v/sissel Hunderi, Trondheim Energi Fjernvarme Kl 15.35 Virker

Detaljer

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak

Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak Fjernvarme som varmeløsning og klimatiltak vestfold energiforum 8.november 2007 Heidi Juhler, www.fjernvarme.no Politiske målsetninger Utslippsreduksjoner ift Kyoto-avtalen og EUs fornybardirektiv Delmål:

Detaljer

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene

En fornybar fremtid for miljøet og menneskene En fornybar fremtid for miljøet og menneskene. Litt om Viken Fjernvarme AS Viken Fjernvarme AS ble etablert som eget selskap i 2002 Selskapet er fra 1. januar 2007 et heleiet datterselskap av børsnoterte

Detaljer

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET TRYGT OG MILJØVENNLIG ALTERNATIV Norske myndigheter legger opp til en storstilt utbygging av fjernvarme for å løse miljøutfordringene. Fjernvarme tar i bruk fornybare energikilder, sparer

Detaljer

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme

Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Økt bruk av biobrensel i fjernvarme Nordisk Fjernvarmesymposium 12. 15. juni 2004 Ålesund Torbjørn Mehli Bio Varme AS 1 Store muligheter med bioenergi i fjernvarme Store skogressurser (omkring 30 %) etablert

Detaljer

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV

FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV FJERNVARME ET MILJØVENNLIG ALTERNATIV Fjernvarme er en av EU-kommisjonens tre pilarer for å nå målet om 20 prosent fornybar energi og 20 prosent reduksjon av CO2-utslippene i 2020. Norske myndigheter har

Detaljer

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige.

Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Norges energidager 2009. - Søppelkrigen skal norsk avfall brennes i Norge eller Sverige. Egil Evensen, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Energiutnyttelse av avfall i Norge Overordnete rammebetingelser

Detaljer

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad

Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Avfallsförbränning blir återvinningsklassad Hur reagerar marknaden när konkurrensen om bränslet hårdnar? Adm. direktør Pål Mikkelsen Hafslund Miljøenergi AS Vi leverer framtidens energiløsninger Hafslund

Detaljer

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming?

Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Bør avfallsenergi erstatte EL til oppvarming? Markedet for fornybar varme har et betydelig potensial frem mot 2020. Enova ser potensielle investeringer på minst 60 milliarder i dette markedet over en 12

Detaljer

Eierseminar Grønn Varme

Eierseminar Grønn Varme Norsk Bioenergiforening Eierseminar Grønn Varme Hamar 10. mars 2005 Silje Schei Tveitdal Norsk Bioenergiforening Bioenergi - større enn vannkraft i Norden Norsk Bioenergiforening Bioenergi i Norden: 231

Detaljer

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad

Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Fjernvarme nest best etter solen? Byggteknisk fagseminar, Harstad Monica Havskjold, Dr.ing. Xrgia 16. feb. 2011 www.xrgia.no post@xrgia.no Kort om min bakgrunn Utdannelse Maskiningeniør NTH (nå NTNU) Termodynamikk

Detaljer

Nettregulering og fjernvarme

Nettregulering og fjernvarme Nettregulering og fjernvarme Trussel eller mulighet for nettselskapene? Kjetil Ingeberg kin@xrgia.no 3. des. 2009 www.xrgia.no post@xrgia.no Disposisjon Potensial for fornybar varme Aktørbildet Verdikjede

Detaljer

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014

Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen. Budskapsplattform våren 2014 Fjernvarmens omdømme i bygg- og eiendomsbransjen Budskapsplattform våren 2014 Fart og presisjon til veivalg og realisering - der energiforsyning og forbruk møtes Vi bistår med veivalg og effektiv realisering

Detaljer

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB

Bioenergi marked og muligheter. Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB Bioenergi marked og muligheter Erik Trømborg og Monica Havskjold Institutt for naturforvaltning, UMB 2 PLAN FOR PRESENTASJONEN MARKED FOR BIOENERGI Omfanget av bioenergi i Norge Energipriser og lønnsomhet

Detaljer

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS

HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN. Morten Fossum, Statkraft Varme AS HVA KAN GRØNNE SERTIFIKATER OG NY TEKNOLOGI UTLØSE FOR INDUSTRIEN Morten Fossum, Statkraft Varme AS STATKRAFT Europas største på fornybar kraftproduksjon Over hundre års historie innen vannkraft Nærmere

Detaljer

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo

Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS. Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Cato Kjølstad, Hafslund Varme AS Biobrensel er en sentral nøkkel til fossilfri fjernvarme i Oslo Bioenergidagene 5 6. mai 2014 DISPOSISJON 1 minutt om Hafslund Nye investeringer Oljefri Økt bioenergimengde

Detaljer

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi?

Solør Bioenergi Gruppen. Skogforum Honne 6. November 2008. Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? Solør Bioenergi Gruppen Skogforum Honne 6. November 2008 Hvilke forutsetninger må være tilstede for å satse innen Bioenergi? 30. Juni 2008 Energimarkedet FORNYBAR VARME NORGE Markedssegment: fjernvarme

Detaljer

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK

Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter. Christine Haugland, BKK Storsatsing på fornybar energiforsyning fører til mange mindre lokale kraftprodusenter Christine Haugland, BKK BKKs virksomhet» Norsk vannkraft produksjon» 32 vannkraftverk ca. 6,7 TWh årlig» Vannkraft

Detaljer

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge

Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Rammebetingelser og forventet utvikling av energiproduksjonen i Norge Stortingsrepresentant Peter S. Gitmark Høyres miljøtalsmann Medlem av energi- og miljøkomiteen Forskningsdagene 2008 Det 21. århundrets

Detaljer

TNS Gallups Klimabarometer

TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer Pressemappe Om TNS Gallups Klimabarometer TNS Gallups Klimabarometer er en syndikert undersøkelse av nordmenns holdninger til klima- og energispørsmål, samt inntrykk og assosiasjoner

Detaljer

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009

Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel. Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Klimapolitikk, kraftbalanse og utenlandshandel Hvor går vi? Jan Bråten, sjeføkonom Statnett 27. januar 2009 Agenda Sterke drivere og stor usikkerhet Mange drivkrefter for kraftoverskudd / moderate kraftpriser

Detaljer

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING

SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING ENERGISEMINAR AURSKOG HØLAND, 27.03.2014 SMARTE ENERGILØSNINGER FOR FREMTIDENS TETTSTEDSUTVIKLING Innlegg av: Iren Røset Aanonsen Rambøll Energi Oslo KLIMAEFFEKTIV ENERGIFORSYNING HVORDAN TILRETTELEGGE

Detaljer

FJERNVARME OG NATURGASS

FJERNVARME OG NATURGASS GASS Konferansen i Bergen 23. 24. april 2003 FJERNVARME OG NATURGASS Innhold 1. Fjernvarme Status, rammebetingsler og framtidig potensiale 2. Naturgass i Midt-Norge Status, rammebetingsler og framtidig

Detaljer

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL Campusseminar Sogndal, 06. oktober 2009 Innhold Energisystemet i 2050-

Detaljer

Oversikt over energibransjen

Oversikt over energibransjen Oversikt over energibransjen Hovedverdikjeden i energiforsyningen Kraftproduksjon Kraftnett Kraftmarked Middelårsproduksjon: 123 TWh Sentralnett: 132 420 kv Regionalnett: 50 132 kv Distribusjonsnett: 11

Detaljer

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft

Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft satser på bioenergi Konsernsjef Oddbjørn Schei Troms Kraft Troms Kraft AS Nord-Norges største energikonsern Eiere med fokus på langsiktig verdiskaping (60% Troms fylkeskommune, 40% Tromsø Kommune)

Detaljer

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 OREEC 25. mars 2014 Det norske energisystemet mot 2030 Bakgrunn En analyse av det norske energisystemet Scenarier for et mer bærekraftig energi-norge

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder

Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis. Ola Børke Daglig leder Eidsiva Bioenergi AS storskala bioenergi i praksis Ola Børke Daglig leder Fakta om Eidsiva Finanssjef Mette Hoel Ca. 4 milliarder i omsetning Ca. 300 millioner kroner i utbytte Eies av 27 lokale kommuner

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Regulering av fjernvarme Dag Morten Dalen Espen R. Moen Christian Riis Seminar om evaluering av energiloven Olje- og energidepartementet 11. oktober 2007 Utredningens mandat 2. Beskrive relevante reguleringer

Detaljer

Produksjonsprofil med ulike energibærere

Produksjonsprofil med ulike energibærere Produksjonsprofil med ulike energibærere GWh 1250 1000 750 Olje El-kjel Varmep. Bio Avfall 500 250 0 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 Det er bruken av primærressurser som teller Brensel PRF

Detaljer

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær

Fjernvarme infrastruktur i Svolvær Fjernvarme infrastruktur i Svolvær SAMMENDRAG Prosjektet omfatter utvidelse av infrastrukturen for fjernvarme i Svolvær sentrum med levering av varme fra varmesentralen i Thon Hotell Svolvær. Prosjektet

Detaljer

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling?

Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Gass og fjernvarme - mulighet for samhandling? Vestfold Energiforum 4. mars 2009 Torbjørn Mehli Adm. dir. Bio Varme AS Bio Varme AS Bio Varme er et miljøorientert energiselskap som bygger, eier og driver

Detaljer

Virkemidler for energieffektivisering

Virkemidler for energieffektivisering Kunnskapsbyen Lillestrøm, 3. september 2009 Virkemidler for energieffektivisering Hvilke virkemidler kan bygningseiere forvente å få tilgang til og hva er betingelsene knyttet til disse? v/ Sven Karlsen

Detaljer

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM?

FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE I ODDA SENTRUM? Oppdragsgiver: Odda kommune Oppdrag: 519729 Kommunedelplan VAR Del: Renovasjon Dato: 2009-05-05 Skrevet av: Sofia Knudsen Kvalitetskontroll: Cathrine Lyche FORBRENNNINGSANLEGG FOR AVFALL SOM ENERGIKILDE

Detaljer

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1.

NOTAT. Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. NOTAT Detaljplan for felt S og KBA1, Lura bydelssenter ENERGIFORSYNING Notatet omtaler problemstillinger og løsninger knyttet til energiforsyningen for felt S og KBA1. 1. Konsesjonsområde for fjernvarme

Detaljer

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009

Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Energi- og klimastrategi for Norge EBLs vinterkonferanse i Amsterdam 4.-6. mars 2009 Statssekretær Robin Kåss, Olje- og energidepartementet Tema i dag Norges arbeid med fornybardirektivet Miljøvennlig

Detaljer

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA

Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Jon Iver Bakken CSR-manager Hafslund ASA Hafslund i dag Produksjon Varme Nett Marked Regionalnett Vannkraftproduksjon Fjernvarmeproduksjon Fjernvarmedistribusjon Distribusjonsnett Driftssentral Strøm Kundesenter

Detaljer

Plusshus og fjernvarme

Plusshus og fjernvarme Plusshus og fjernvarme Einar Wilhelmsen Zero Emission Resource Organisation Vår visjon En moderne verden uten utslipp som skader natur og miljø ZEROs misjon ZERO skal bidra til å begrense klimaendringene

Detaljer

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar

Vi må bruke mindre energi og mer fornybar Fremtiden er bærekraftig Erik Skjelbred IEA: World Energy Outlook 2009 Vi må bruke mindre energi og mer fornybar 128 TWh fossil energi Inkl offshore Mer effektiv energibruk! 115 TWh fornybar energi Konverter

Detaljer

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.

Detaljer

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger

Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Enovas støtte til fornybare varmeløsninger Trude Tokle, seniorrådgiver i Enova Fagseminar om Varmepumper i fjernvarme- og nærvarmeanlegg Gardermoen 4. november 2010 Fornybar varme skal være den foretrukne

Detaljer

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel

Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel Krav til skogbruksnæringen som leverandør av biobrensel 20 august 2003 Øyvind Foyn Bio Varme AS Forretningsidé Bio Varme er et miljøorientert varmeselskap som bygger, eier og driver biobrenselbaserte varmesentraler

Detaljer

ofre mer enn absolutt nødvendig

ofre mer enn absolutt nødvendig I den nye boken «Energi, teknologi og klima» gjør 14 av landets fremste eksperter på energi og klima et forsøk på å få debatten inn i et faktabasert spor. - Hvis man ønsker å få på plass en bedre energipolitikk

Detaljer

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge

Forbrenningsavgiften: 18.02.2010. KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiften: 18.02.2010 KS Bedrift Avfall, Avfall Norge, Norsk Fjernvarme og Energi Norge Forbrenningsavgiftens uttrykte formål Norge (Kilde: Finansdepartementet) Sverige (Kilde: SOU) Gi insentiver

Detaljer

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014

Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 Eidsiva Bioenergi AS Årsmøte Norsk Fjernvarme 2014 Lillehammer, 3. juni 2014 3-delt plan Eidsivakonsernet og Eidsiva Bioenergi så langt.. Våre anlegg Utbyggingen på Lillehammer Norges femte største kraftprodusent

Detaljer

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme?

Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Hva er riktig varmekilde for fjernvarme? Pål Mikkelsen, Hafslund Miljøenergi AS s.1 Agenda Kort om Hafslund Hafslund Miljøenergi Vurdering og diskusjon s.2 Endres i topp-/bunntekst s.3 Endres i topp-/bunntekst

Detaljer

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje

EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EUs fornybarmål muligheter og utfordringer for norsk og nordisk energibransje EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm. direktør, EBL FNI, 17. juni 2009 Innhold Energisystemet

Detaljer

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 -

Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Aktuelle energipolitiske tema - våren 2011 - Energi Norges Vinterkonferanse 7. april 2011 Statssekretær Eli Blakstad, Energi, nødvendighet eller gode Globale energiutfordringer Verden 2 utfordringer Verden

Detaljer

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011

Statsbudsjettet 2012. Høring i energi- og miljøkomiteen. 26. Oktober 2011 Statsbudsjettet 2012 Høring i energi- og miljøkomiteen 26. Oktober 2011 Fra Norsk Fjernvarme May Toril Moen, styreleder Atle Nørstebø, styremedlem Kari Asheim, Kommunikasjonssjef www.fjernvarme.no 1 Signal:

Detaljer

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger

Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Oslo, 14.10.2009 Kommunal- og regionaldepartementet Postboks 8112 Dep 0032 Oslo Høringsuttalelse forslag til endringer i krav til energiforsyning i bygninger Norges Naturvernforbund viser til høringsbrev

Detaljer

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011

Enovas støtteprogrammer Fornybar varme. Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Enovas støtteprogrammer Fornybar varme Trond Bratsberg Forrest Power, Bodø 30 november 2011 Vårt ansvar Fremme miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon som skal bidra til å styrke forsyningssikkerheten

Detaljer

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013

Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Viktigste utfordringer for Olje- og energiministeren 2009-2013 Møte med Olje- og energiministeren EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm dir, EBL Møte i OED, 9. november

Detaljer

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet

Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet Enova skal bidra til et levedyktig varmemarked gjennom forutsigbare støtteprogram og markedsaktiviteter som gir grunnlag for vekst og lønnsomhet NVEs energidager 17.10.2008 Trude Tokle Programansvarlig

Detaljer

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen?

Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Målsetninger, virkemidler og kostnader for å nå vårt miljømål. Hvem får regningen? Statssekretær Geir Pollestad Sparebanken Hedmarks Lederseminar Miljø, klima og foretningsvirksomhet -fra politisk fokus

Detaljer

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS

Fjernvarme i Narvik. Narvik 24.10.2011. Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fjernvarme i Narvik Narvik 24.10.2011 Bjørnar Olsen. Informasjonssjef Statkraft Energi AS Fakta om Statkraft Statkraft- størst i Europa på fornybar energi. Statkraft produserer: VANNKRAFT, VINDKRAFT, GASSKRAFT,

Detaljer

Regulering av fjernvarme

Regulering av fjernvarme Sesjon: Fjernvarme for enhver pris? Regulering av fjernvarme, Handelshøyskolen BI Norges energidager, 17. oktober 2008 Hva med denne i bokhyllen? Research Report 06 / 2007, Espen R Moen, Christian Riis:

Detaljer

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november

Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen. Kurs 5. 6. november Installasjon av biobrenselanlegg i varmesentralen Kurs 5. 6. november Nobios virksomhet Næringspolitisk arbeid for å bedre rammevilkår Informasjon og kommunikasjon (www.nobio.no) Bransjenettverk (kurs/konferanser)

Detaljer

Infrastrukturdagene 2011

Infrastrukturdagene 2011 Infrastrukturdagene 2011 9.-10. februar 2011 Gardermoen Fjernvarmeutbyggingen i Trondheim Overingeniør Åmund Utne Eksisterende og ny fjernvarmesatsing i Norge Trondheim og Klæbu Eksisterende fjernvarmeanlegg

Detaljer

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen

UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen UPRIORITERT EL: Status i varmebransjen De beste kundene i nye områder har vannbårne varmesystemer basert på olje/uprioritert el. Fornybar varme må selge seg inn til maks samme pris som kundens alternativ.

Detaljer

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS

Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene. EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Varmemarkedet en viktig sektor for løsning av klimautfordringene EBL seminar 4. september 2008 John Marius Lynne Direktør Eidsiva Bioenergi AS Eidsiva Energi Omsetning: 3 milliarder kroner 3,5 TWh vannkraftproduksjon

Detaljer

Besøk av EL-core 13. november 2012

Besøk av EL-core 13. november 2012 Besøk av EL-core 13. november 2012 Nøkkeltall (2012): Ca. 84 GWh leveranse Ca. 70 MW grunn/spiss produksjonskapasitet Ca. 20 MW reserve Ca. 18 km grøft (36 km rør) Ca. 185 kundesentraler Ca. 55 mill. kroner

Detaljer

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august

Regulering av fjernvarmesektoren. Møte med OED, KRD og MD 20. august Regulering av fjernvarmesektoren Møte med OED, KRD og MD 20. august Agenda kl 14 16.30 Innledning om prosessen - OED Oppdatering om status - Norsk Fjernvarme Hvordan virker dagens regulering? Hva vil myndighetene

Detaljer

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09

Mats Rosenberg Bioen as. Bioen as -2010-02-09 Grønne energikommuner Mats Rosenberg Bioen as Mats Rosenberg, Bioen as Kommunens rolle Eksempel, Vågå, Løten, Vegårshei Problemstillinger Grunnlast (bio/varmepumper)? Spisslast (el/olje/gass/etc.)? Miljø-

Detaljer

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030

Kjell Bendiksen. Det norske energisystemet mot 2030 Kjell Bendiksen Det norske energisystemet mot 2030 Brutto energiforbruk utvalgte land (SSB 2009) Totalt Per person Verden er fossil (80+ %) - Norge er et unntak! Fornybarandel av forbruk - EU 2010 (%)

Detaljer

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan

Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Enovas kommunesatsing: Alle kommuner bør ha en energiog klimaplan Kjersti Gjervan, Enova SF Energibransjen Norges svar på klima utfordringen 4. september 2008 Kommunene spiller en viktig rolle i arbeidet

Detaljer

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv

Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Regjeringens satsing på norsk fornybar energi vannkraftens rolle i et klimaperspektiv Olje- og energiminister Åslaug Haga EBL, NVE og Bellona seminar 5. mai 2008 - Oslo Dagens situasjon Verden 2 hovedutfordringer

Detaljer

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge?

Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? Diskusjonsnotat - Når kommer solcellerevolusjonen til Norge? 08.02.2013 - Zero Emission Resource Organisation (ZERO) Premiss: vi må etablere et marked for bygningsmonterte solceller i Norge. I våre naboland

Detaljer

Enovas støtteprogrammer

Enovas støtteprogrammer Enovas støtteprogrammer Fjernvarme og biovarmesentraler Anders Alseth Rådgiver Enova SF Kort om Enova SF Enova er et statsforetak og våre mål fastsettes av Olje- og energidepartementet. Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen?

Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Hvordan slår politiske valg ut på kraftbransjen? Energidagene 2013: Dilemmaenes tid! Alt henger sammen med alt.. Rune Reinertsen Administrerende direktør Lyse Produksjon AS TEMA SOM BERØRES Oppgaver og

Detaljer

Konsernsjefen har ordet

Konsernsjefen har ordet Hafslund årsrapport 2012 Konsernsjefen har ordet 10.04.13 09.26 Konsernsjefen har ordet 2012 har vært et år med god underliggende drift, men lave kraftpriser og ekstraordinære nedskrivninger og avsetninger

Detaljer

Klagenemnda for offentlige anskaffelser

Klagenemnda for offentlige anskaffelser Klagenemnda for offentlige anskaffelser Deres referanse Vår referanse Dato 200X/ AVVISNINGSBESLUTNING I KLAGESAK 2008/76 Det vises til klage av 16. mai 2008. Klagenemndas sekretariat har besluttet å avvise

Detaljer

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014

Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 Fossil fyringsolje skal fases ut innen 2020 Hvilke muligheter har flis, pellets og biofyringsolje i dette markedet? Bioenergidagene 2014 0.0 Agenda 1.0 Om Bio Energy 2.0 Markedet for bioenergi (flis, pellets,

Detaljer

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain

Fornybar varme - varmesentralprogrammene. Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme - varmesentralprogrammene Regional samling Skien, 10. april 2013 Merete Knain Fornybar varme den foretrukne formen for oppvarming Bidra til økt profesjonalisering innenfor brenselsproduksjon

Detaljer

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain

Enovas støtte til bioenergi status og endringer. Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enovas støtte til bioenergi status og endringer Bioenergidagene 2014 Merete Knain Enova SF Formål Enova skal drive fram en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling

Detaljer

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler

Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Entreprenør - og industrikonsernet AF Gruppen Presentasjon av alternativer For lokale energisentraler Dette er AF Gruppen Entreprenør- og industrikonsern: Anlegg Bygg Eiendom Miljø Energi Omsetning i 2010

Detaljer

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2

INNHOLD. Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Næringsutvikling. Hvorfor er vi med. Kort om TREF. Behov og muligheter. side 2 Næringsutviklingspotensialet - hvorfor er vi med Morten Fossum, Trondheim Energi Fjernvarme AS INNHOLD Trondheim Energi Fjernvarme AS (TREF) Kort om TREF Næringsutvikling Behov og muligheter Hvorfor er

Detaljer

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT

RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Ark.: Lnr.: 2412/08 Arkivsaksnr.: 08/426 Saksbehandler: Rannveig Mogren RESTAVFALL TIL FORBRENNING - FULLMAKT TIL Å TILDELE ENERETT Vedlegg: 1. Tildeling av enerett rett til å motta husholdningsavfall

Detaljer

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11

TAFJORD. Presentasjon 13.09.11 TAFJORD Presentasjon 13.09.11 Nordvestlandets største energiselskap 275 ansatte 29 000 strømkunder / 32 000 nettkunder Ti heleide kraftstasjoner Største netteier i Møre og Romsdal Produserer og leverer

Detaljer

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011

Varmepumper og fornybardirektivet. Varmepumpekonferansen 2011 Varmepumper og fornybardirektivet Varmepumpekonferansen 2011 Andreas Aamodt, ADAPT Consulting Europas mål og virkemidler Klimapakken EU 20-20-20 20 % fornybar energibruk -Fornybardirektivet 20 % reduserte

Detaljer

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet

Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar. Anita Utseth - Statssekretær Olje- og Olje- og energidepartementet Tid for miljøteknologisatsing Trondheim 16. januar Anita Utseth - Statssekretær Olje- og energidepartementet Globale CO2-utslipp fra fossile brensler IEAs referansescenario Kilde: IEA 350 Samlet petroleumsproduksjon

Detaljer

Løsninger og nytteverdi?

Løsninger og nytteverdi? 1 Løsninger og nytteverdi? Vi har ikke fasit på spørsmålene som stilles, men vi har i dag en løsning som fungerer godt for Hafslund Vi har gått en lang og brokete vei fram mot dagens organisering av nettvirksomheten

Detaljer

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset

NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme AS Fjernvarmeleverandør på Tynset NØK Holmen biovarme leverer varme og varmt vann basert på biobrensel fra skogsvirke til folk og bedrifter i Nord-Østerdal. NØK familien består videre

Detaljer

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015

Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Støtteordninger for geotermiske anlegg GeoEnergi 2015 Anders Alseth Rådgiver i Enova 1 Kort om Enova SF Statsforetak - mål fastsettes av vår eier, Olje- og energidepartementet (OED) Lokalisert i Trondheim

Detaljer

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer!

Klimaendringer krever bransje endringer. hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Klimaendringer krever bransje endringer hvordan kan Enova hjelpe i arbeidet med nye fremtidsrettede utfordringer! Midler avsatt for fornybar energi og energisparing MtCO 2 -ekv pr år 70 60 Lavutslippsbanen

Detaljer

Fornybardirektivet et viktig redskap

Fornybardirektivet et viktig redskap Klimautfordringen vil endre fremtidens bruk og produksjon av energi Fornybardirektivet et viktig redskap EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Erik Skjelbred EBL Bellona, Fornybardirektivet

Detaljer

Stasjonær energibruk i bygg

Stasjonær energibruk i bygg Stasjonær energibruk i bygg Status Fredrikstad kommune gjennomførte i 2008 et klimaregnskap for kommunen som bedrift. Dette viste at størsteparten av CO 2 forbruket kom i fra stasjonær energi. Ca. 84 %

Detaljer

Utdrag av referanseliste

Utdrag av referanseliste Fjernvarmeanlegg Ved ønske om å kontakte noen av referansene våre så ta kontakt med markedssjef Audun Haga i Enwa PMI AS for å få korrekt og relevant kontakt. 2013 Drammen Fjernvarme Fjernvarmeutbygging

Detaljer

Klima og miljøstrategi 2008-2013

Klima og miljøstrategi 2008-2013 Klima og miljøstrategi 2008-2013 Begrunnelse for å ha egen klima og miljøstrategi: Eierkrav: Selskapet bør engasjere seg i utvikling av alternativ energi. Eierne skal ha en akseptabel forretning på kapitalen.

Detaljer

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi

Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi Strøm, forsyningssikkerhet og bioenergi 29. NOVEMBER 2011 Cato Kjølstad Daglig leder NoBio Forventet kraftoverskudd og bioenergimål Forventet kraftoverskudd sett i relasjon til bioenergimålet på 14 nye

Detaljer

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen. EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Muligheter og utfordringer for energibransjen - en del av klimaløsningen EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon Steinar Bysveen Adm.dir., EBL Markedskonferansen 2008 Innhold Fornybar - en

Detaljer

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010

Lokale energisentraler fornybar varme. Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Lokale energisentraler fornybar varme Trond Bratsberg Framtidens byer, Oslo 16. mars 2010 Enovas varmesatsning Visjon: Fornybar varme skal være den foretrukne form for oppvarming innen 2020 En konkurransedyktig

Detaljer

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme

Fornybar Varme. Trond Bratsberg. Enova Fornybar Varme Fornybar Varme Trond Bratsberg Rådgiver Enova Fornybar Varme Enova strategi: Fornybar varme i fremtidens bygg Framtidens bygg skal være passivhus Framtidens bygg skal være utstyrt med fleksibelt oppvarmingssystem

Detaljer

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava

Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava Energieffektivisering av bygningsmassen Bransjen har løsningen. Jon Karlsen, adm. dir. Glava 1 Forretningsidé; Glava sparer energi i bygg og tar vare på miljøet. Totalleverandør av isolasjon og tetting

Detaljer

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme

Fjernvarmeberedskap. Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarmeberedskap Kilde: Norsk fjernvarme Fjernvarme er underlagt bestemmelsene i energiloven og beredskapskapitlet i loven. I forskrift om forebyggende sikkerhet og beredskap i energiforsyningen (beredskapsforskriften)

Detaljer

Ombygging av transformatorarrangement i mast. Forventninger til markedet

Ombygging av transformatorarrangement i mast. Forventninger til markedet Ombygging av transformatorarrangement i mast Forventninger til markedet Tekna 5.janunar 2010 Arild Borge Markedssjef i Infratek Entreprenør Utdannelse: Ingeniørhøgskole (ØIH) og markedsøkonom (BI) Tidligere

Detaljer

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje!

Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011. - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Klimakampanje mot borettslag og sameier høsten 2011 - Her vil vi vise fram noe av det vi har gjort i årets kampanje! Oljefri-kampanjen takker for støtte fra Miljøverndepartementet i 2010 og 2011! Gammel

Detaljer