Analyse og behandling av selvskading hos 9 år gammel gutt
|
|
- Torhild Sandra Håland
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Analyse og behandling av selvskading hos 9 år gammel gutt Børge Holden, HAVO Stavanger, Jan Endre Jansen, Stavanger kommune Marit Larsen Lode, Stavanger kommune
2 Født 2004 Med stor hjerneskade. Krøp ikke, men reiste seg opp og gikk da han var 19 måneder. Viktige hendelser 2007: SSE påviste epilepsi om nettene. 2008: Alle areaene er bekymret, også på grunn av omfattende selvskading. Til utredning for epilepsi og autisme. Forts.
3 Forts. 2008: Omfattende matnekting. Fikk operert inn PEG/ Mic-key. 2008: Flyttet inn i barnebolig. 2008: Begynte med Paracet og Ibux, og angivelig markert mindre selvskading og mer fornøyd, men uansett ikke lenge. 2008: Fikk hjelm for å dempe selvskading. 2009: Fikk operert inn Cochleaimplantat (CI) for begge ørene.
4 Medikasjonshistorie Har prøvd utallige medisiner. Det som går igjen, er antipsykotiske, antidepressive og antiepileptiske midler. Har også prøvd to ADHD-medisiner.
5 Kommunikasjonshistorie Tegn til tale Pictogram: Bruker bildepictogram med tegn på bildet. Oransje trekant som pictogrammet settes inn i for å vise at det er det pictogrammet som gjelder, og den aktiviteten som skal skje. Har kunnet imitere noen lyder, og sagt noen ytterst få ord spontant. Men er etter hvert konstatert døv, og tale virker lite aktuelt.
6 Resultater fra kartlegging av utvikling for over to år siden Sosial-emosjonell del: Omtrent på nivå med måneder i normal utvikling. Adaptiv del: Kommunikasjon: Ca. 6 måneder i normal utvikling. Bruk av samfunn: Ca måneder i normal utvikling. Førskoleferdigheter: Ingen skåre. Ferdigheter i hjemmet: Knapt noe å skåre her heller. Helse og sikkerhet: Litt under 1 år i normal utvikling. Fritidsferdigheter: Ca. 1 år i normal utvikling. Selvstendighet: Litt under 1 år i normal utvikling. Oppførsel: måneder i normal utvikling. Sosial atferd: Ca. 1 år i normal utvikling. Motorisk: måneder i normal utvikling. Dyp utviklingshemning, og utviklingen foregår sakte.
7 Årsaker til selvskading 1: a) Selvskader relativt ofte når personalet ikke er nære nok b) Selvskader relativt ofte når han ikke får tilgang til spesielle goder Selvskadingen utløses av a) Opplevd mangel på oppmerksomhet, og b) Opplevd mangel på spesielle goder Og opprettholdes av a) At han i alle fall noen ganger får oppmerksomhet ved selvskading b) At han i alle fall noen ganger oppnår goder ved angrep
8 2: Selvskader relativt ofte når personale prøver å få ham til å gjøre noe. Selvskadingen utløses av at personalet krever noe av ham. Og opprettholdes av at selvskading i alle fall noen ganger har medført at han slipper slike krav.
9 3: Selvskading relativt uavhengig av situasjon. Selvskadingen utløses trolig på grunn av opplevd mangel på stimulering. Og opprettholdes trolig av at den produserer stimulering. Det vil si rene kroppslige endringer i form av ren aktivering og lyst.
10 4: Selvskader noen ganger når det virker som han ikke har det bra Selvskadingen utløses trolig av ubehag i form av ukjente personer og brudd i rutiner, og skjer mest i perioder der han virker usikker og mistrives. Det samme gjelder sykdom. Og opprettholdes trolig av at den demper slike ubehag.
11
12
13
14
15
16
17
18
19
20 Konklusjoner Positiv sosial forsterkning: Aktiviteter, særlig bilkjøring Negativ sosial forsterkning: Slippe krav generelt, særlig når han slapper av på sofa. Positiv automatisk forsterkning: Rene lystopplevelser. Negativ automatisk forsterkning: Dempe rene kroppslige ubehag, samt angst og usikkerhet. Bakenforliggende forhold: Han er var på nye personer, blir fort redd og usikker, og kommer i en tilstand som han prøver å døyve ved å selvskade. Jo flere funksjoner, jo vanskeligere er det generelt å behandle, og å behandle på grunnlag av årsaker.
21 Tiltak, miljøregler 1. Han kan selvskade når han vil (1) oppnå eller (2) slippe noe. Eksempler på det første er at han kan selvskade når han må vente på noe han vil, som å kjøre bil eller få noe å spise, eller vil ha oppmerksomhet. Eksempler på det andre er når det stilles krav til ham, som når han må opp fra sofa og gå til/fra skole. 2. Han kan også selvskade uten at det er noe spesielt han vil oppnå eller unngå, spesielt når han er i dårlig form eller humør. Kanskje er det en måte å døyve et eller annet ubehag på, og kanskje skaffer han seg stimuli. 3. Han selvskader altså jevnt over mindre når han er i god form og godt humør. Derfor er det viktig å ha fokus på ham, å unngå uro rundt ham og at andre blander seg inn, og at han er med personal som han har god kontakt med.
22 4. Han kan selvskade mindre i noen situasjoner: Bla i en bok eller et blad Spise pære, eple, mandarin Leke med rattet Sitte eller ligge i sofa Ligge på senga Se på film/tv Sangleker: En og to og tre indianere, Hjulene på bussen, Bobbob, daddy Høre på eller spille musikk Øve på å imitere ord Være på trampoline Biltur Bade i basseng Være i ballbasseng 5. Derfor bør han være mye i slike situasjoner.
23 6. Han bruker armskinner for å hindre selvskading. Men det er også viktig at han øver på å gå uten skinner. Derfor er han uten skinner i følgende situasjoner: Bading i basseng og badekar Kveldsstell Hører på musikk Taletrening 7. Han skal være uten skinner i disse situasjonene uansett hvor mye han prøver å selvskade, og han skal ikke ha av skinnene i andre situasjoner selv om han er rolig! Det er vi som styrer når skinnene skal være på og av, ikke han. Målet er at han gradvis skal redusere skinnebruken, og at han trenger mindre og mindre hjelp til ikke å selvskade. 8. Se egne regler for bruk av skinner, og hindring av selvskading om natten.
24 9. Når han ikke har på skinner, må de aller fleste slagene stoppes. Bruk holding, lett berøring, skygging eller et løst tak i klærne, alt etter hvor sterk tendens han har til å selvskade. Målet er å stoppe de aller fleste slag. Men en gang i blant er det riktig å ta en liten sjanse, slik at han får slått seg, men dette må ikke skje ofte. 10.Også når han har på skinner, må en passe på at han slår seg minst mulig. Da er det imidlertid ofte nok å følge med, og skygge ham, men også da skal det forekomme svært lite selvskading. 11.Han kan også selvskade på andre måter. Skalling, kloring og klyping må hindres fysisk. Hopping med strake bein og sparking av hæl mot legg/kne må hindres mest mulig, ved å holde rundt ham, lede ham videre når han går. Gå fort når det er mulig, særlig hvis hopping eller sparking kan være en protest. Hvis det er svært vanskelig å hindre ham i å hoppe eller å sparke seg, må han få sette seg ned noen sekunder før han går videre.
25 12.Når han selvskader for å slippe noe, må han erfare at dette ikke lykkes. Dette kan være i følgende situasjoner: - Sitte på do - Av- og påkledning - Rydde bord - Kaste ting i bosset - Sitte ved bordet - Gå tur 13.Hvis han selvskader når han skal bli med far hjem, må han la være å prøve å selvskade i de siste ti sekundene før han får gå ut døren. Når han selvskader for å få noe eller gjøre noe, må han ha latt være å selvskade ca. 10 sekunder før han får det, hvis han overhodet får det. Han må også vise et spesielt eller generelt tegn før han kan få det. 14.Siden han kan sparke seg en del mot knærne, kan han bruke knebeskyttere når det er mye gåing.
26 Spesielt om hans bruk av armskinner Prøvde fra starten med kun manuell hindring. Dette medførte konstant holding, og slåing så snart han hadde mulighet. Virket ekstremt vanskelig å fade vi kom knapt til et punkt der vi kunne begynne å fade. Bruk av skinner har redusert slåing vesentlig, men er også vanskelig å fade.
27 Noen som selvskader, hindrer seg selv i det, såkalt selvhindring. Fire hovedtyper selvhindring 1. Bruk av klær og andre ting: Tvinne og stikke armer og hender inn i egne klær, stikke hode inn i genser. 2. Hindre én kroppsdel med en annen: Sitte på hender, holde armer på ryggen. 3. Bruke andre personer: Vikle egne armer eller hender inn i andres armer eller hender, ta tak i andre. 4. Symbolsk selvhindring: Et løst tøystykke som for eksempel holdes over et kne som brukes til å dunke med, myke skinner, små vekter eller noe som holdes eller bæres. Dette er forenlig med selvskading. Symbolsk selvhindring oppstår gjerne etter en overgang fra direkte selvhindring. Personen kan finne på det selv, og det kan være resultat av behandling i form av fading. Han viser tendenser til type 3 og 4.
28 Mange mulige årsaker til selvhindring Det kan føre til unngåelse av ubehag som selvskading medfører, altså automatisk negativ forsterkning Selvskading kan være vondt. Smerter kan unngås ved hjelp av selvhindring. Følgende kan tyde på det hos ham: Mindre selvskading når det er fri adgang til selvhindring, og mer når selvhindring er umulig. Mye selvhindring når det er anledning til det. Han samarbeider alltid om å få på skinner, og slår seg langt mindre med dem på, selv om han fint kan gjøre det.
29 Behandling når selvhindring fører til unnslippelse eller unngåelse av ubehag som selvskadingen skaper, altså automatisk negativ forsterkning Redusere ubehagelige følger av selvskading ved hjelp av beskyttelsesutstyr. Blokkere selvskading. Fade selvhindring. Beskyttelsesutstyr kan altså være et alternativ til selvhindring. Det kan: Være enkelt. Frigjøre kroppsdeler som er brukt til selvhindring. Øke sosial samhandling og læring av ferdigheter som kan være alternativ til selvskading. Men beskyttelsesutstyr bør fades ut, ellers kan det bli som annen permanent selvhindring. Dessuten var det lite aktuelt her, siden han stort sett skadet seg mot egne kroppsdeler.
30 Svært vanskelig å behandle, fordi: Selvskadingen har mange funksjoner, til dels samtidig, som når han både (1) protesterer mot noe han sjelden liker, og (2) er i dårlig form. Ekstrem motivasjon for å selvskade, det vil si at selvskading kommer veldig fort ved minste tendens til at han ikke får det som han vil eller noe ikke stemmer.
31 Hvorfor behov for helhetlig tilbud bolig skole? Vedvarende utfordringer gjennom 3 år med samkjøring av tiltak mellom barnebolig og skole Uheldig for denne gutten å møte forskjellige krav og tiltak på ulike arenaer Den største utfordringen var at skolen valgte å ikke bruke mekanisk hindring av selvskading, kun manuell i form av å holde gutten i ermet på genser/jakke Ulike veiledere på ulike arenaer Foreldrene protesterte ovenfor skolen på manglende skinnebruk, tok kontakt med fylkesmannen og gikk ut i media
32 Kurs og veiledning fra Dr. Lee Wachtel Dr. Lee Wachtel, barne- og ungdomspsykiater, Medical Director ved Neurobehavioral Unit ved Kennedy Krieger Institute ved Johns Hopkins School of Medicine, Baltiomre, USA; Kort observasjon, konsultasjon og fagdag Ingen nye momenter angående behandling, med unntak av forslag til mer systematisk utprøving av eventuelle medikamenter. Klar tilrådning fra Dr. Lee Wachtel og Dr. Marit Bjørgås fra Barnehabiliteringen Østerlide: tiltak mellom de ulike aktørene må samkjøres
33 Etablering av helhetlig tilbud Oppstart sommeren 2013 som et prøveprosjekt Mange runder med faglige og juridiske vurderinger Administrative grep: tilbudet blir organisert og ledet av Dagsenter og avlastning, formelt står skolesjefen som rektor. Etablering av team rundt gutten som arbeider med han både på skole og i bolig. Ansatt spesialpedagog i 100% stilling Eget undervisningslokale utenfor skolens område
34 Etablering av helhetlig tilbud forts. Eneundervisning og egne læremål som fraviker fra læremålene i Kunnskapsløftet måtte begrunnes i ny sakkyndig vurdering. På bakgrunn av dette er det nå fattet nytt enkeltvedtak om spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp. Stor utfordring med ulikt lovverk angående bruk av tvang i bolig og skole
35 Bruk av tvang; ulikt lovverk Behov for omfattende tvangsbruk Boligen har fattet vedtak om tvang etter helse- og omsorgstjenestelovens kap. 9, b og c for å hindre vesentlig skade, ivareta grunnleggende behov og for å gjennomføre opplærings- og treningstiltak i form av kommunikasjonstrening. Vedtaket i bolig gjelder ikke i skolen. Skolen: Opplæringsloven gir ikke hjemmel for bruk av tvang ut over bestemmelsene i 47 og 48, nødrett og nødverge. I utgangspunktet er det dermed kun anledning til tvangsbruk i en akutt nødsituasjon.
36 Bruk av tvang; ulikt lovverk forts. Tilsyn fra Fylkesmannen i oktober 2013, der blant annet behov for tvangsbruk i skolen i denne spesielle saken ble tatt opp. Selv om det ikke er grunnlag for Fylkesmannen å godkjenne tiltak med tvang- og maktbruk i skolen slår likevel Fylkesmannen fast, i samråd med Fylkesmannens utdanningsavdeling, at man uansett er nødt for å gripe inn for å ivareta liv og helse og forhindre at eleven påfører seg store og uopprettelige skader. Problemstillingen er videre tatt opp i brev fra Fylkesmannen til departementet.
37 Helhetlig tilbud
38 Mål Mindre selvskading Mindre angrep Mer selvstendig Lære å kommunisere på andre måter enn ved å selvskade Aktiviteter skal oppleves lystbetont
39 Rammer Helhetlig tilbud Team 6 personer i 100% Spesialpedagog, 2 miljøterapeuter, 2 fagarbeidere og assistent Langvakter (13 timer) hver 4 helg Dagsplan med piktogram og bilder (Skole/bolig) Dagene er like uansett ukedag eller helg/ferie Skole blir gitt i eget lokale En fast dag i uken på bondegård
40 Skole/bolig Det benyttes dagsplan hvor dagene hovedsakelig består av intensiv 1:1 trening, pause aktiviteter og lengre ute aktiviteter. Alle gjøremål har en fast og bestemt struktur. Vi ønsker at bruker gjennom hele dagen skal få en opplevelse av mestring, derfor trenes det kontinuerlig på kommunikasjons-, samhandlings-, og ADL ferdigheter. forskjellen på nevnte to arenaer er at i bolig er den intensive 1:1 treningen av mer vedlikeholdende karakter enn hva tilfellet er på skolen.
41 Personal 2:1 bemanning (3:1 i skolen) Skole/dagtid Personal 1: Gir instrukser, samhandler med bruker (spesialpedagog) Personal 2 :Prompter bruker og hjelper personal 1 ved behov Personal 3: Registrerer atferd og tilrettelegger for kommende aktiviteter Bolig/aften Personal 1: Gir instrukser, samhandler med bruker Personal 2 :Prompter bruker, hjelper personal 1 ved behov, registrerer og tilrettelegger
42 Registrering Tvangsbruk Antall angrep mot personal Fravær av selvskading
43 Registreringsskjema - Tvang
44 Registreringsskjema - Angrep
45 Registreringsskjema Fravær av selvskading
46 Opplæring Verktøy/metode. Faste økter med 1:1 treninger, som i hovedsak har fokus på: Tegn Matching ADL Tegnøkonomi Generalisere (gjøres det samme i bolig/skole helhetlig tilbud)
47 Prosedyre 1:1 trening Prosedyre 1:1 trening Vær sikker på at bruker er klar (blikk kontakt, bruker sier «klar» / «jobbe mer», etc.) 1er gir instruks Vent 5 sekund 1er gir instruks Vent 5 sekund 2er sensitivt håndleder/prompter 1er gir instruks (x3) 2er gir styrt håndledelse/prompt (x3) Hvis bruker ikke gjennomfører instruks, bestemmer 1ér om: Snu arket, eller «3 raske», eller Gjenta pkt 1-4. Bruker får tocen når han gjennomfører instruks uten prompt.
48 Film 1:1 trening (film 1) Verktøy: 3 piktogram + tocenbrett Umotivert/ukonsentrert Skal gi tegn for «banan» (trener sier «hva er..?») Behov for mye instruks og håndledelse Motivert Instrukstrening (trener sier «gi meg..!») Noe oppstemt, likevel har han blikk-kontakt.
49 Utfordrende atferd Hvordan håndtere (Selvskading og angrep) Fading Personalet hjelper ikke bruker «mer enn nødvendig». Likevel må personalet være nær nok til å kunne avverge det meste av selvskadingen. Ikke oppleve at han unngår eller oppnår noe med selvskading/angrep Prosedyrer følges (Eks. Måltid, skal alltid svelge en bit, si med tegn til tale «ferdig spise») Forsterker bruk av tegn «Ferdig med» «Mer» Finne lystbetonte aktiviteter/leker/etc Generelt mindre uønsket atferd Sykle «Pappa henter» Lese bok (Postman Pat)
50 Hvor mye skal vi hjelpe? - Fading Avhengig av voksne personer: «Selvstendig eller hjelpeløs? Selvskade eller dempe?» Prosedyre - Avtrapping av håndledelse: 1. Holding. Iverksettes for å avverge/begrense angrep av personell, selvskading eller ødeleggelse av inventar. 2. Styrt håndledelse. Når bruker stritter mot leder vi ham i riktig retning. Vi begynner med å styre bruker når motstand forekommer eller når han gjør andre ting enn det som er bestemt. Styrt håndledelse brukes i hovedsak til å lære bruker hva bevegelser og operasjoner den aktuelle handlingskjeden består av. 3. Sensitiv håndledelse. Når bruker begynner å vise forståelse av hva som er forventet begynner vi forsiktig å fade ned/trappe av hjelpen. Sensitiv håndledelse betyr å stenge for uønskede responser og tillate ønsket bevegelsesretning. 4. Skygging av kroppsdel. Når man ikke trenger å stoppe/hjelpe bruker i handlingskjeden for å korrigere ham går vi over til å skygge bevegelsene hans. 5. Selvstendig. Personalet trekker seg ut fra situasjonen. Hvis bruker likevel må korrigeres går man umiddelbart inn med hjelp for så å begynne en sakte avtrapping av hjelpebetingelsene igjen.
51 Film fading (film 2) 2 situasjoner: Eks. 1 Måltid: Uten armskinne på høyre arm Personalet må være tett for å hindre selvskading Uten armskinne Kan sitte alene Eks. 2 Gå fra A-B Evner ikke å gå selvstendig. Protesterer ved å selvskade (hopper, slenger hodet og slår hendene mot hverandre) Ønsker at personalet er tett ved ham, men aksepterer å «bli avvist»
52 Film oppnå/unngå (film 3) Eks. Prosedyre måltid («skal smake» Bruker velger selv hva han ønsker å spise Er i godt humør, men forsøker å oppnå/unngå ved; Selvskader. Gir tegn for «ferdig spise».
53 Lek Film Motiverende og kjekke aktiviteter (film 4) Ønsker ikke å velge Blir valgt for ham Forsøker å selvskade/angripe for å unngå Leser bok sammen med personal Smiler, gir tegn og peker i bok
54 Resultat Selvskading Angrep Lite protester mot å trene og oppgaver generelt Tidligere kanskje mer erfaringer med at «det kan være lurt å nekte» Kommer det vikarer ser vi forskjell Utydelige/tvetydige reaksjoner Brudd på dagsplan/prosedyre Oppnår/unnslipper i større grad Baseline Gode registreringer. Kanskje et bedre bilde over tid Er ikke tidligere tydelige registreringer vi kan sammenligne med
55 Antall 300 Fravær av selvskading og antall angrep Fravær av SELVSKADING 10 min (AFTEN) Fravær av SELVSKADING 10 min (SKOLE) 0
56 Antall Angrep September Oktober November Desember Januar Februar Mars April Biting Skalling Spark Slag Kloring Lugging
57 Resultat Selvskading Angrep «Hver dag er lik» Lite protester mot å trene og oppgaver generelt Tidligere erfaringer med at «det kan være lurt å nekte» Personal er blitt mer lojale mot prosedyrer Arbeidsgruppen består av færre personer Kommer det vikarer ser vi forskjell Utydelige/tvetydige reaksjoner Brudd på dagsplan/prosedyre Oppnår/unnslipper i større grad Baseline Gode registreringer. Kanskje et bedre bilde over tid Er ikke tidligere tydelige registreringer vi kan sammenligne med
Analyse og behandling av selvskading hos 8 år gammel gutt
Analyse og behandling av selvskading hos 8 år gammel gutt Børge Holden & Stig André Hansen, Stavanger kommune Født 2004 Like før fødsel ringte mor til sykehuset, og fortalte at noe var galt. Fikk beskjed
DetaljerBehandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd, og opplæring, for gutt som i dag er 14 år Aasa Skartveit Stavanger kommune Generelt om gutten Begynte på avlastning for fem år siden Diagnose: autisme, utviklingshemning
DetaljerBehandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme. Aasa Skartveit Stavanger kommune
Behandling av utfordrende atferd hos 12 år gammel gutt med «sterk» autisme Aasa Skartveit Stavanger kommune Om gutten 12 år Diagnoser: Lett utviklingshemning (IQ 70), autisme, ADHD Språk er innlært og
Detaljer«Fra huset i skogen til kongen på haugen»
«Fra huset i skogen til kongen på haugen» På et stedlig tilsyn fra fylkesmannen ble det påpekt en dramatisk nedgang i tvangsbruks ovenfor denne brukeren fra 2001 og fram til nå. Bruk av tvang og makt overfor
DetaljerNAFO Bruker: Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt
8.. NAFO Elisabeth Kleiven Johansen og Annette Helen Hunt Bruker: Ung mann, nå i slutten av tenårene. Diagnoser: Dyp psykisk utviklingshemning Infantil autisme Epilepsi Kun medisinert for epilepsi ikke
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd. Roy Salomonsen 12.10.15
Hvordan forstå utfordrende atferd Roy Salomonsen 12.10.15 2 Forekomst av utfordrende atferd hos normalt fungerende barn Mye av det som vanligvis defineres som utfordrende atferd er normal atferd hos små
DetaljerKVALITETSKRAV OG BEMANNING. Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav.
KVALITETSKRAV OG BEMANNING Den praktiske hverdag Møtet mellom Tobias sitt liv, praktiske utfordring ved turnusarbeid, og lovenes krav. Hvem er vi Berit Løvgren, mor til Tobias. Alice Lohne Mellegaard,
DetaljerUtfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden
Utfordrende atferd hos barn og unge med utviklingshemning. Hva er målrettet miljøarbeid? Børge Holden Problematferd hos folk med psykisk utviklingshemning kalles ofte utfordrende atferd (etter bl.a. Emerson,
DetaljerFra gummimatte til sparkesykkel. -Tiltak overfor alvorlig angst og utfordrende atferd hos ei jente med utviklingshemming og barneautisme
SÅPEBOBLER Fra gummimatte til sparkesykkel -Tiltak overfor alvorlig angst og utfordrende atferd hos ei jente med utviklingshemming og barneautisme Hanne Sundberg, pedagogutdannet miljøterapeut Ole Christian
DetaljerOle - ung mann i 40 årene
Ole - ung mann i 40 årene Uspesifisert utviklingshemming med betydelig atferds problem. Autisme har ikke språk, bruker noen lyder og noen tegn til tale Bor i leilighet i et lite bofelleskap, har 2:1 bemanning.
DetaljerDisposisjon. Arbeid. Lønn VTA bedrift. Ulike grader av psykisk utviklingshemning
Nafo seminar 2012 Disposisjon Viktigheten av å ha arbeid Statistikk Utviklingshemming og utfordrende atferd Holdninger i arbeidslivet og personalgruppen Pause 10 min Case 1 &2 Konklusjon? Åpent for spørsmål
DetaljerStorefjell Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus. Disposisjon
Storefjell 2015 Renate Larsen, Oslo kommune, bydel Bjerke Thomas Nilsen, Oslo universitetssykehus Disposisjon Beskrivelse av målperson Presentasjon av tre tiltak: 2007 NCR 2009 Differensiell forsterkning
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening. Roy Salomonsen 13.10.15
Funksjonell kommunikasjonstrening Roy Salomonsen 13.10.15 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier
DetaljerFra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad
Fra et tradisjonelt plansystem på papir til et elektronisk plansystem på ipad Presentasjon av Camilla Harangen, Miljøterapeut Bolig Schu. Disposisjon Presentasjon av målperson Roterende dagsplansystem
DetaljerAvveiinger rundt selvbestemmelse og bruk av tvang. Bjørn Roar Vagle, Seksjonsleder HAVO Linda Rosland, miljøterapeut 1 Sandnes kommune
Avveiinger rundt selvbestemmelse og bruk av tvang Bjørn Roar Vagle, Seksjonsleder HAVO Linda Rosland, miljøterapeut 1 Sandnes kommune Fra hyppig og alvorlig avvisning - til godt samvær og nødvendig hjelp
DetaljerSystematisk arbeid med reduksjon av utfordrende atferd og tvang og makt
Systematisk arbeid med reduksjon av utfordrende atferd og tvang og makt Joakim Schärer Østhus, Tynset Kommune Monica Bruun Bjørke, Tynset Kommune Ole Helgeneseth, Tynset Kommune Innhold i presentasjonen
DetaljerFunksjonell kommunikasjonstrening
Funksjonell kommunikasjonstrening 08.02.18 Ulemper med rene reduksjonsprosedyrer Ekstinksjon - stoppe å forsterke en atferd Straffe-/svekkingsprosedyrer timeout eller tap av privilegier disse kan ha ubehagelige
DetaljerHvordan forstå utfordrende atferd
Hvordan forstå utfordrende atferd 07.02.18 Gap-modellen 2 Risikofaktorer Egenskap ved personen eller omgivelsene som har sammenheng med utfordrende atferd (Holden 2016) Ikke alltid årsaksfaktorer 4 Miljøfaktorer
DetaljerTiltakspyramide og forebyggende tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
Tiltakspyramide og forebyggende tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Effektive tiltak har: (Todd, Horner, Sugai & Sprague 2002) fokus på arena/miljø som en helhetlig system felles forståelse av forventet atferd/regler
DetaljerNår du starter treningen på øvelsen skal det være i kontrollerte former, helst innendørs og med en medhjelper som kan lage forstyrrelser.
Kindereggøvelsen Tekst: Arne Aarrestad Det de fleste hundeeiere sliter mest med når de har en valp eller unghund, er at den vil bort og hilse på alt som beveger seg. Det vanskeligste å passere uten å hilse
DetaljerEtablering av grunnleggende språkferdigheter
Etablering av grunnleggende språkferdigheter Fra manglende auditiv oppmerksomhet til imitasjon av ord, mand, tact og intraverbaler Nafo 2015 Tonje Gellein Åstad Ås kommune JOACHIM 23 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet
DetaljerET EKSEMPEL FRA. Kjerringøy Skole. tirsdag 20. september 2011
ET EKSEMPEL FRA Kjerringøy Skole 1 1 KJERRINGØY SKOLE Nordland fylke, Bodø Kommune Kjerringøy - halvøy 4 mil Nord for Bodø PALS-skole siden 2006/2007 Fådelt skole, 1. - 10.klasse Nominert til Dronning
DetaljerSigurd. Tonstad skole. Han har følgende diagnoser. Utfordrende atferd 27.04.2016 FRA NEI! TIL JA!
Tonstad skole FRA NEI! TIL JA! Autismetilbudet ved Tonstad skole ble presentert en elev som skulle begynne på ungdomsskolen. Sigurd Han har følgende diagnoser ADHD Tourettes syndrom Autismespekterforstyrrelser
DetaljerLjungbyveien, Bolig og avlastning for funksjonshemmde. Ås kommune
Ås kommune JOACHIM 21 ÅR Dypt psykisk utviklingshemmet Bor i egen leilighet Problematferd Vedtak KHOL kap 9 Fullført 5 år på videregående skole Dagtilbud 4 dager i uken 15 år før systematisk språktrening
DetaljerForsterkerkartlegging
Forsterkerkartlegging Tom Harald Myrene og Alvdis Roulund Storefjell 2018 Positiv forsterkning Funksjonell relasjon definert ved at en respons umiddelbart følges av presentasjon av en stimulus (stimulusendring)
DetaljerPedagogisk tilbakeblikk
Pedagogisk tilbakeblikk Skjoldet august 2013 Hei alle sammen og hjertelig velkommen til et nytt barnehageår her på Skjoldet. I år er vi 19 barn til sammen, 15 gutter og 4 jenter. Vi er de samme voksne
DetaljerThe Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen
The Picture Exchange Communication System (PECS) Are Karlsen arekar@online.no PECS Utviklet ved Delaware Autistic Program. Utviklet med det siktemål å gi barn med autisme eller andre former for utviklingsforstyrrelser,
DetaljerLov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9
Lov om kommunale helse og omsorgstjenester m.m. (Helse- og omsorgstjenesteloven) Kap 9 Rettsikkerhet ved bruk av tvang og makt overfor enkelte personer med psykisk utviklingshemming. Ingunn Midttun/Thomas
DetaljerKontakt Hva er egentlig kontakt? Hvordan trene kontakt?
Kontakt Kontakt er grunnlaget for all læring og samspill mellom deg og hunden din. Jeg vil her skrive litt om hvorfor kontakt er viktig, hva kontakt gjør med samspillet mellom deg og hunden og hvordan
DetaljerStoppe uønsket atferd
Stoppe uønsket atferd Tekst: Arne Aarrestad og Siri Linnerud Riber Når du får en valp eller en voksen hund i hus, er du helt avhengig av å kunne stoppe den når den gjør noe galt (en uønsket atferd). Spesielt
DetaljerUtfordrende atferd. Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018
Utfordrende atferd Ingunn Juel Fagermoen Vernepleier Fagkurs, februar 2018 Hva er atferd? All observerbar aktivitet - alt et menneske sier eller gjør Defineres ofte som ønsket eller uønsket - avhengig
DetaljerBehandling av problematferd
Behandling av problematferd Laila Nilsen og Pål J Bruneberg Kort om boligen 3 brukere som mottar heldøgns tjenester etter Lov om kommunale helse og omsorgstjenester 3-2. 22 årsverk, 2:1 bemanning dag og
DetaljerTvang og makt i skolen Hva sier lovverket? AUTISME I SKOLEN GARDERMOEN
Tvang og makt i skolen Hva sier lovverket? AUTISME I SKOLEN GARDERMOEN 12.03.19 Historien om Ole og meg Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester «det er vesentlig at de som arbeider i skolen, vet hvor
DetaljerHverdagslydighet. Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009
Hverdagslydighet Her starter en artikkelserie om hverdagslydighet Neste kommer i Wheaten Nytt nr. 3 2009 Hverdagslydighet handler om å mestre hverdagen. Selv om du ikke skal delta i lydighetskonkurranser,
DetaljerSTEG FOR STEG. Sosial kompetanse
STEG FOR STEG Sosial kompetanse De kunnskaper, ferdigheter, holdninger og den motivasjon mennesker trenger for å mestre de miljøene de oppholder seg i, eller som de trolig kommer til å ta kontakt med,
DetaljerIsabell. Dagsplan Fra frustrasjon til. Kommunikasjon. Erfaringer
Fra frustrasjon til kommunikasjon. Bruk av PECS for ei jente med autisme, ADHD, epilepsi og utviklingshemming Erfaringer Isabell Født 2002 Går på skole på en tilrettelagt avdeling Har klassetilhørighet
DetaljerBlokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme
Blokkeringer: Et problem som ofte forekommer ved autisme Hva er en blokkering? En blokkering er en reaksjon på en vanskelig situasjon hvor man er så stresset at man ikke klarer å tenke eller handle fornuftig.
DetaljerBenedicte Meyer Kroneberg. Hvis noen ser meg nå
Benedicte Meyer Kroneberg Hvis noen ser meg nå I Etter treningen står de og grer håret og speiler seg i hvert sitt speil, grer med høyre hånd begge to, i takt som de pleier. Det er en lek. Hvis noen kommer
DetaljerDagsplanstyring. Frank Gøran Johnsen. Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Med bruk av Premacks Prinsipp
Dagsplanstyring Med bruk av Premacks Prinsipp Frank Gøran Johnsen Hovedkontakt Vernepleier 2 år i Bolig Schu, 6 år i velferdsetaten Oslo kommune, Velferdsetaten Side 2 1 Oslo kommune, Velferdsetaten Side
DetaljerAutisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse
Autisme / Asperger syndrom hva betyr det for meg? Innholdsfortegnelse Forord. X Forord til den norske utgaven.. XI Til de voksne leserne: familier, lærere og andre XII Hvorfor denne boken ble laget XII
DetaljerBruk av atferdsavtaler
Bruk av atferdsavtaler Behandling av angrep og uro hos gutt med ADHD Tjenestemottakeren Gutt ca. år ved henvisningstidspunktet Presterte tilnærmet normalt i flere fag, men hadde også åpenbare hull, særlig
DetaljerForeldreveileder i sinnemestring
Veileder ABC i sinnemestring PSYKOLOGSPESIALIST STEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring Det står respekt av foreldre som ønsker å jobbe med seg selv for å bedre hverdagen til barna. Denne veilederen
DetaljerHvorfor kontakt trening?
1 Hva menes med kontakt? Med kontakt mener jeg at hunden skal ta blikkontakt med deg og at den er oppmerksom og konsentrert på deg. Hvorfor kontakt trening? Kontakt trening tørr jeg påstå er den viktigste
DetaljerSiste år i barnehagen
Siste år i barnehagen Fra barna begynner i barnehagen har vi som mål at de skal stå best mulig rustet til å møte skolehverdagen og mestre livet ellers på en god måte. Vi tenker derfor at forberedelse til
DetaljerKartlegging og funksjonelle analyser
Kartlegging og funksjonelle analyser 07.02.18 Analyseeksempel 1 Alex blir bedt av mamma om å legge seg. Han løper til et annet rom og kaster seg rundt halsen på pappa og gir ham en klem. Alex får lov til
DetaljerTILBAKEBLIKK PÅ SEPTEMBER - BLÅBÆR
Liakroken barnehage TILBAKEBLIKK PÅ SEPTEMBER - BLÅBÆR Hei alle foreldre på Blåbær. September er nå over og vi har hatt en flott måned med mye godt vær og mye glede på avdelingen. Vi har i tillegg fått
DetaljerAutismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes?
Autismespekterforstyrrelse: Hvilke behandlingstilbud finnes? Veerle Garrels Spesialpedagog, Autismeteam Barnehabiliteringen Universitetssykehuset Nord-Norge HF Innhold for timen Behandling vs. helbredelse
DetaljerTidlige opplæringsprogrammer
Tidlige opplæringsprogrammer Storefjell 13. november Silvia Andrea Fon Glenne regionale senter for autisme Løvaas Løvaas hovedhypotese er at alle barn lærer fra deres naturlige omgivelser fra morgen til
DetaljerFra 30 min. inne til 30 min. ute. Eva. Eva (forts.) Å jobbe med alle nivå samtidig. Fra normal kompetanse til spesialkompetanse
Sosionom Ragnhild Pedersen Vernepleier Øystein Marrable Vernepleier Steinar Nevland Fra 30 min. inne til 30 min. ute Personalopplæring og kvalitetssikring 1 Eva Barneautisme F 84-1 Lett psykisk utviklingshemming
DetaljerTankens Kraft - Samling 3. Rask Psykisk Helsehjelp
Tankens Kraft - Samling 3 Rask Psykisk Helsehjelp Film: Ingvard Wilhelmsen youtube 2 Angst Kjennetegn, Forekomst, Årsaker Angst er en av de lidelsene hvor det er særdeles nyttig å forstå hva som skjer
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning I 2013 og 2014 har personalet i Ervik barnehage reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et
DetaljerEG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN!
EG LIGE IKKJE Å SKRØYDA, MEN EG JOBBE I KOMMUNEN! Virksomheten Dagsenter & avlastning Dagsenter og avlastning Marit Larsen Lode Virksomhetsleder Sekretær Fagleder Veiledningsteamet Fagleder Madla barneog
DetaljerDisposisjon. Skrift som støtte for talespråket
Anne-Grethe Tøssebro 08.05.2010 Disposisjon En case-presentasjon v/marit Helge og Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring
DetaljerSkrift som støtte for talespråket
En case-presentasjon v/marit Helge og Anne-Grethe Tøssebro Skrift som støtte for talespråket Foto: Carl-Erik Eriksson Disposisjon Presentasjon av eleven, med vekt på talespråk og lese- og skriveopplæring
DetaljerUtfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor?
John Inge Korsgat Åsveien skole og ressurssenter Utfordrende atferd Hvagjørvi? Oghvorfor? Foto: Carl-Erik Eriksson Innhold Definisjon av temaet Hvordan oppstår? Hvorfor opprettholdes? Hvordan kan forebygges?
DetaljerMange spør når kan jeg begynne å trene valpen?
Lek og kontakt Lek og kontakt er viktig, uansett hva du har tenkt å bruke hunden din til. Målet med slik trening er å få hunden til å oppsøke/ta kontakt med eier. Treningen vil da gå lettere fordi hunden
DetaljerMånedsbrev februar. Bukkene bruse
Månedsbrev februar Bukkene bruse Januar Kropp, bevegelse, mat og helse med fokus på Kroppen var inngangen til januar hos oss på Bukkene. Målet for måneden var at barna skulle få kjennskap til hvor på kroppen
DetaljerKonsekvensstrategier og evaluering av tiltak. Roy Salomonsen 13.10.15
1 Konsekvensstrategier og evaluering av tiltak Roy Salomonsen 13.10.15 Funksjonelle analyseintervju (FAI) (O Neill m.fl. 1997) K. Lag oppsummerende påstand for hver viktig foranledning og/eller konsekvens
DetaljerKjennetegn ved effektiv behandling/opplæring
Kjennetegn ved effektiv behandling/opplæring Hafjellseminaret, Hafjell, 05.05.11 Jørn Isaksen, SIHF www.kompetanseformidling.net Are Karlsen www.pedagogikk.no Innledning I forhold til atferdsanalytisk
DetaljerPLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE. Gjelder fra mai 2013.
PLAN MOT MOBBING SMØRÅS SKOLE Gjelder fra mai 2013. 1 Innholdsfortegnelse Nulltoleranse mot mobbing s 3 Definisjon av mobbing s 4 Digital mobbing s 5 Faresignaler s 6 Kartlegging s 7 Forebyggende tiltak
DetaljerKNEPROTESE. JointCare_kneøvelser_ indd 1
KNEPROTESE Øvelseshefte JointCare_kneøvelser_280417.indd 1 Det er viktig at du så raskt som mulig kommer i gang med å bruke det opererte benet etter operasjonen. Opptreningen starter allerede operasjonsdagen
Detaljer1. Forord fra rektor s Bakgrunn og definisjoner s Avdekking av mobbing s Problemløsning av mobbesaker s. 7
1 Innhold 1. Forord fra rektor s. 3 2. Bakgrunn og definisjoner s. 4 3. Avdekking av mobbing s. 5 4. Problemløsning av mobbesaker s. 7 5. Forebygging av mobbing s. 8 6. Kontinuitet s. 9 2 1. Forord fra
DetaljerKomplekse atferdsavtaler. Atferdsavtaler. Brukermedvirkning. Funksjonelle analyser. Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning
Hvorfor atferdsavtaler? Fra 1:1 undervisning til «ordinær» undervisning Lene Degvold, veileder Svært anvendelig på tvers av funksjonsnivå og utfordringer Fleksibelt verktøy Sannsynliggjør forenlig praksis
DetaljerEksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle
Eksempel på vellykket pasientforløp: - Selvskading, angrep og ødeleggelser HAVO, seksjonsleder Bjørn Roar Vagle Pasientforløp Pasientforløp i sykehus er utviklet i forhold til faglige retningslinjer for
DetaljerVERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE
VERDIDOKUMENT FOR ERVIK BARNEHAGE 1 Innledning Personalet i Ervik barnehage har reflektert mye rundt voksnes holdninger, adferd og verdier i arbeidet med barna. Dette har resultert i et Verdidokument som
DetaljerMobbing: Hva kan foreldre gjøre?
Mobbing: Hva kan foreldre gjøre? At eget barn blir utsatt for krenkelser og mobbing er enhver forelders mareritt. Alle vet at mobbing og krenkelser foregår mellom elever. Men hvordan er det med mitt barn?
DetaljerManifest mot mobbing
Manifest mot mobbing Ved Ringebu skole Vår visjon: Godt å være med lyst til å lære. Hva er mobbing: Mobbing er et begrep som benyttes ulikt i ulike sammenhenger. Begrepet mobbing benyttes ofte om alt fra
DetaljerMÅNEDSBREV OSEBERG SEPTEMBER 2019
MÅNEDSBREV OSEBERG SEPTEMBER 2019 Da er høstens første månedsbrev her, og vi har allerede kommet godt i gang med nytt barnehageår. Litt om oppstarten: Nye Oseberg består nå av 17 barn i alderen 3-5 år
DetaljerForeldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg
Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer
DetaljerMarte Meo. May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal
Marte Meo May-Britt Storjord Avdeling for alderspsykiatri og voksenhabilitering Helse Møre og Romsdal Veiledningsmetoden er kommunikasjonsbasert og løsningsorientert, og film brukes som arbeidsredskap.
DetaljerFor oss, i vår kultur er det nærliggende å fokusere på å gi riktig svar på et spørsmål, både for barn og voksne.
Aria og Sansetyven er en spennende bok som oppfordrer til undring og filosofering sammen med barna. Her finner man uendelig mange filosofiske tema, så det er bare å fordype seg i undring sammen med barna.
DetaljerBli god på SFO! Helge Pedersen
Bli god på SFO! Helge Pedersen Veiledningsteamet Karmøy kommune 1 19.11.2012 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 2 Veiledningsteamet Karmøy kommune 19.11.2012 3 Dahl & Hansen 2011 Gode og støttende
DetaljerFNT SPESIALUNDERVISNING. Kompetanseløft Finnmark
FNT SPESIALUNDERVISNING Kompetanseløft Finnmark 18.10.2018 MÅL FOR DAGEN Økt forståelse for regelverketpå området spesialundervisning Få kunnskap om hvordan skoleeier, skolene og PPT kan bruke materiellet
DetaljerBli venn med fienden
Bli venn med fienden Få folk dit du vil Psykolog John Petter Fagerhaug Preventia Medisinske Senter AS Pilestredet 15b. 0164 Oslo Tlf: 22 20 31 32 www.fagerhaug.no john.petter@fagerhaug.no 1 Hva er problemet?
DetaljerTvang og makt. Kan vi unngå det?
Tvang og makt. Kan vi unngå det? Leif Hugo Stubrud Psykologspesialist Sykehuset Østfold Kvalitetssikringsprosjekt 2014-2017 Framskaffe mer og sikrere kunnskap om personene og intervensjonsmetoder (miljøvariabler)
DetaljerTil foreldre om. Barn, krig og flukt
Til foreldre om Barn, krig og flukt Barns reaksjoner på krig og flukt Stadig flere familier og barn blir rammet av krigshandlinger og må flykte. Eksil er ofte endestasjonen på en lang reise som kan ha
DetaljerLeksjon 3. Øvelser. Tilhørende filmer: Alle filmene på kursportalen under leksjon 3. Hverdagslydighet - Leksjon 3 - Familiehunden.
Leksjon 3 Øvelser Kontakttrening - distraksjoner Innkalling - trinn 3 Gå pent i bånd - repetisjon Sitt og bli - trinn 2 Gå på teppet - trinn 2 Passeringstrening - trinn 1 Ikke klikke når det ringer på
DetaljerEvaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort?
Evaluering av atferdsanalytisk behandling: Lettere sagt enn gjort? Børge Holden Det handler om: Hva skal behandles, og hvordan skal det defineres og registreres? Hvordan vet vi at vi registrerer det vi
DetaljerPLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE
PLAN FOR Å SIKRE BARNA ET GODT PSYKOSOSIALT MILJØ VALLERSVINGEN BARNEHAGE Plan for å sikre barna et godt psykososialt miljø i Vallersvingen barnehage tar utgangspunkt i Handlingsplan mot mobbing i Bærumsbarnehagen.
DetaljerVelkommen til Torridal SFO
Velkommen til Torridal SFO Info om SFO Skolefritidsordningen er et tilsyns, omsorgs og leketilbud for barna til og med 4 klasse. Når barna er ferdige med skoledagen går de hit hvor de kan leke, være med
DetaljerPivotal Respons Treatment. Opplæring i begynnende kommunikasjon
Pivotal Respons Treatment Opplæring i begynnende kommunikasjon Hva vi skal snakke om Hvordan vi kan bruke PRT 1l å lære barn med au1sme sine første ord og setninger Teknikker og 1lre;elegging i PRT Poengene
DetaljerLESE-TEST. (Nivå 1 - GNO)
LESE-TEST. (Nivå 1 - GNO) Reza er 17 (år alder årer). Han bor i Stavanger, men han (før kommer reise) fra Afghanistan. Han (besøk bor - kom) til Norge for to år (siden senere før). Reza går på Johannes
DetaljerSTEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring
STEINAR SUNDE Foreldreveileder i sinnemestring #@!&!!@#?! Det står respekt av foreldre som ønsker å jobbe med seg selv for å bedre hverdagen til barna. Denne veilederen presenterer en kognitiv modell for
DetaljerProsedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved nødrett/nødverge)
Dokument administrator: Jan Skandsen Gyldig fra: 24.05.2018 Revisjon: 1.7 Godkjent av: Jan Skandsen Revisjonsfrist: 23.05.2020 ID: 38011 Prosedyre for bruk av tvang på seksjon døgn ( noe gjelder også ved
DetaljerProaktive strategier hva er dét, og
Proaktive- og Reaktive strategier i samhandling med barn og unge Proaktive strategier hva er dét, og hva vil det si i hverdagen? Problematferd Problematferd kan defineres som: Kulturelt avvikende atferd
DetaljerBeskrivelse av avdelingen
Beskrivelse av avdelingen Dråpene 2015/2016 På Dråpene er vi 15 barn som alle er født i 2013. Vi er fire voksne hvorav en barnehagelærer som er pedagogisk leder, to assistenter som deler en stilling og
DetaljerRetten til et godt psykososialt miljø Udir Når inntrer handlingsplikten?
Retten til et godt psykososialt miljø Udir-2-2010 4.2 Når inntrer handlingsplikten? Den ansattes handlingsplikt inntrer når hun/han får kunnskap eller mistanke om at en elev blir utsatt for krenkende ord
DetaljerSymposium: Enkelt og greit
Symposium: Enkelt og greit Chair: Ulf Larsen Stein M. Andersen Jan-Ivar Sållman Henning Bech Habiliteringstjenesten i Hedmark Behandling Mange tror behandling etter atferdsanalytiske prinsipper er komplisert
DetaljerTest 1 Sosial tiltrekning. Lupin Nox Bellatrix Kendra Amos Tonks. Poengbeskrivelser
Test 1 Sosial tiltrekning Hensikt Poengbeskrivelser Plasser valpen i testområdet. På et par fots avstand lokker testeren til seg valpen ved å klappe forsiktig og gå ned på kne. Testeren må lokke valpen
DetaljerBruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt. Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk
Bruk av atferdsavtaler for å etablere forenlig praksis og å forebygge tvang og makt Vidar Aune og Magnus R. Rotbæk Mann, 35 år, Autisme, moderat psykisk utviklingshemming, diabetes og epilepsi. Hatt botilbud
DetaljerProgresjonsplan: 3.2 Kropp, bevegelse og helse. ( april 2011)
. ( april 2011) I løpet av småbarnsalderen tilegner barna seg grunnleggende motoriske ferdigheter, kroppsbeherskelse, fysiske egenskaper, vaner og innsikt i hvordan de kan ivareta helse og livskvalitet.
DetaljerARBEID MED FORSTERKNING
ARBEID MED FORSTERKNING Side 1 Side 1 Forsterkning En forsterker er en hendelse som etterfølger en respons/atferd, og som gjør det mer sannsynlig at denne responsen vil forkomme igjen. Positiv forsterkning
Detaljerwhy By Slutte å synge Bobbysocks
why By 985560 985560 Slutte å synge Bobbysocks 1 INT- NÅTID - GAMMELT BARNEROM - DAG 1 Simon, (36) iført en lyseblå skjorte og sorte tettsittende bukser med et sort belte, åpner døren til et gammelt, halvt
DetaljerHenvisning til PP-tjenesten 0-6 år
Henvisning til PP-tjenesten 0-6 år Hvilke tjenester ønskes fra PPT? Sakkyndig vurdering av behov for spesialpedagogisk hjelp Veiledning Vurdering av behov for viderehenvisning Logoped Annet Postadresse
DetaljerIkke trekk ut avskjeden i barnehagen!
Ikke trekk ut avskjeden i barnehagen! Unngå å dille og dalle når du leverer barnet i barnehagen. Er du bestemt og tydelig gjør du dere begge en tjeneste. Illustrasjonsfoto: Shutterstock Synes du det er
Detaljer- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE
- som barn! INFORMASJON OM ERGOTERAPI OG BARNS HELSE Aktuelle brukere psykiatri, smågruppe- og kompetansesentre, barnehager og skoler. Norsk Ergoterapeutforbund (NETF) godkjenner ergoterapispesialister
DetaljerKjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter
Kjetil Andreas Hansen Pedagogisk psykologisk rådgiver Karmøy Kommune Lasse Dahl Veileder i utadrettet team Brusetkollen Skole & Ressurssenter Kjetil Andreas Hansen / Lasse Dahl 1 19.09.2011 Hva bidrar
DetaljerNAFO 2014 Joachim Eriksen
NAFO 2014 Joachim Eriksen 3 fokus viktig samspill Håndtere Faglig forankring Likeverdig fokus på arbeidstaker og tjenestemottaker Faglig forankring av tiltak Etisk forsvarlig Fagforankret Funksjonelt Juridisk
DetaljerMånedsbrev for februar
Månedsbrev for februar Skapende og tilstede i felleskap og glede. Godt nytt år. Håper alle hadde en fin jul til tross for at det har vært en del sykdom i jula. Det nye året startet med en del sykdom det
Detaljer