Fra forståelse til handling. Hvordan videreutvikle kunnskapsøkonomien av Per Heum

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Fra forståelse til handling. Hvordan videreutvikle kunnskapsøkonomien av Per Heum"

Transkript

1 Fra forståelse til handling Hvordan videreutvikle kunnskapsøkonomien av Per Heum

2 BAKGRUNN, s. 1 KUNNSKAPSDUGNADENS FAGLIGE PLATTFORM, s. 5 Helhetlig perspektiv på innovasjon, s. 5 Kunnskapsbaser og læringsarenaer, s. 7 Oppsummering, s. 11 POLITIKK FOR Å STYRKE KUNNSKAPSBASERT VEKST I NORGE, s. 13 Hvordan rette inn politikken for å fremme kunnskapsbasert vekst, s. 13 Vedlikehold et godt grunnlag for omstilling og erfaringsbasert innovasjon, s. 14 Styrk grunnlaget for forskningsbasert innovasjon, s. 15 Forsert satsing krever ekstra ressurser, s. 18 AVSLUTNING, s. 21

3 Bakgrunn 1 Kunnskapsøkonomi Det er allmenn aksept for at kunnskap vil spille en større rolle i fremtidens verdiskaping, og det fremheves at Norge må utvikle seg til en kunnskapsøkonomi. Derimot er det mer uklart hva som menes med en kunnskapsøkonomi. Norsk økonomi er med rette beskrevet som en økonomi som i stor grad er basert på naturressurser. Likevel mener vi at norsk økonomi langt på vei også forsvarer betegnelsen kunnskapsøkonomi. Det sier seg selv at naturressursene ikke ville hatt nevneverdig verdi hvis det ikke var for vår kunnskap/kompetanse til å finne, utvikle og utnytte dem kommersielt, og å håndtere store og fluktuerende inntektsstrømmer. Det er videre et faktum at Norge er blant landene i verden med relativt høyest utdanningsnivå i befolkningen, og at en stor andel av jobbene som utføres fordrer skjønnsmessige vurderinger og avgjørelser (Lundvall, 2009). Det understøtter i enda større grad at betegnelsen kunnskapsøkonomi kan forsvares. For selv om det kan herske uklarhet om hvordan begrepet kunnskapsøkonomi skal defineres, synes det klart at jobbene i en kunnskapsøkonomi må kjennetegnes av arbeidsoppgaver som ikke har rutiniserte løsninger. Kunnskapsdugnaden Denne tematikken står sentralt i Kunnskapsdugnaden. Kunnskapsdugnaden er et samarbeid mellom Tekna, LO og NHO, som bygger på en felles erkjennelse om at kompetanse og innovasjon er nøkkelen til lønnsomme bedrifter, velferd og bærekraftig utvikling. I Kunnskapsdugnadens første fase (2006 og 2007) ble det utformet et helhetlig perspektiv som har bidratt til en bred, omforent forståelse av de sammensatte og komplekse prosessene bak kompetansedrevet innovasjon og verdiskaping (Heum, 2007). Det er bl.a. reflektert i OECDs publikasjon om innovasjon i Norge (OECD, 2008) og Regjeringens innovasjonsmelding (St.meld. nr. 7 Et nyskapende og bærekraftig Norge, ). Det er imidlertid viktig å komme fra forståelse til handling. Derfor vektlegger Kunnskapsdugnaden i sin andre fase ( ) å utvikle et mer handlingsorientert rammeverk. Det er bakgrunnen for arbeidet med dette notatet. Spørsmålet er derfor ikke nødvendigvis hva som skal til for at Norge skal kunne bli en kunnskapsøkonomi; det er snarere hva Norge kan gjøre for å styrke sin stilling som en kunnskapsøkonomi. 1 Innholdet i notatet er diskutert i styringsgruppen i Kunnskapsdugnaden. Jarle Møen og Marianne Harg har gitt kommentarer til et tidligere utkast av notatet. Jeg takker for konstruktive innspill. Kunnskapsdugnaden 1

4 Forsknings- og innovasjonspolitikk i en krisetid Tematikken rundt innovasjon, omstilling og vekst er ikke av mindre betydning selv om dagens situasjon og politiske debatt preges av en gjennomgripende økonomisk krise. Det umiddelbare fokus er naturlig nok på tiltak for å bekjempe krisen og dens virkninger. Men det er like viktig å unngå at tiltakene blir et forsvar for status quo, dvs. at de motvirker omstillinger som bør finne sted. Derfor er det viktig at krisen ikke bare møtes med tiltak for å stimulere innenlandsk etterspørsel på kort sikt, men at den også brukes som anledning til å forsere utviklingen i retning av mer fremtidsrettet næringsvirksomhet, dvs. at vi får et større kunnskapsinnhold i virksomheter som skal hevde seg internasjonalt og forsvare den norske velferden. Forsknings- og innovasjonspolitikk representerer et slikt offensivt initiativ. Det er ikke å regne som et raskt virkende motkonjunkturtiltak, og må heller ikke begrunnes på den måten. Snarere er det snakk om å gjøre noe som uansett er fornuftig, men som det bør være lettere å få gehør for i en krisetid, og som det er enklere å skaffe realøkonomiske ressurser til for å gjennomføre nettopp pga. krisen. I dette notatet argumenteres det for at det er fornuftig å tenke i retning av en investeringspakke på det forsknings- og innovasjonspolitiske området, hvor siktemålet er at norsk økonomi på noen års sikt skal ha styrket sin bærekraftige vekstevne sammenliknet med hva norsk økonomi ville vært uten krisen. Det handler om å investere i utviklingen av kunnskap som legger grunnlag for å videreutvikle og forsterke de dynamiske og kunnskapsbaserte sidene ved norsk økonomi. For å utlede policy-implikasjonene av en slik ambisjon må det først avklares hvordan vi best fanger sammenhengene mellom kunnskap, innovasjon og vekstevne. Derfor oppsummerer vi kort det helhetlige perspektivet fra Kunnskapsdugnadens første fase, før dette utvikles videre i et mer handlingsorientert perspektiv. Det gir Kunnskapsdugnadens faglige plattform. Derfra avklarer vi den norske situasjonen pr. i dag, før vi peker på hva som er viktig å få til for at norsk økonomi skal styrke sin vekstevne. På dette grunnlag blir politikkimplikasjoner utledet og en mer detaljert investeringspakke vil kunne konkretiseres. I løpet av det siste halve året er det kommet to meldinger fra Regjeringen som omhandler forsknings- og innovasjonspolitikk. Innovasjonsmeldingen kom rett før jul 2008; forskningsmeldingen (St.meld. nr. 30, ) kom i april Begge disse meldingene erkjenner betydning av innovasjon og forskning, men ingen av dem, og heller ikke Regjeringen når de ser dem i sammenheng, varsler at det skal satses i denne retning utover business-as-usual. 2 Kunnskapsdugnaden

5

6

7 KUNNSKAPSDUGNADENS FAGLIGE PLATTFORM Helhetlig perspektiv på innovasjon I Kunnskapsdugnadens første fase gikk vi gjennom et bredt sett av faktorer og forhold som har betydning for å forstå innovasjon, omstilling og bærekraftig vekst i det norske samfunn. Det er liten tvil om at innovasjon som sosialt fenomen, enten det gjelder hva som driver, motiverer eller stimulerer innovasjon, ikke fanges inn av enkle modeller. Den offentlige debatten kan riktignok til tider gi inntrykk av at det er enkle svar på hva som kreves for å legge til rette for og fremme innovasjon. Når det kommer til stykket, er det likevel bred forståelse for at sammenhengene er komplekse, og at det ikke er enkelt å identifisere hva som forårsaker hva. Fokuser på innovative kapabiliteter I det helhetlige perspektivet som ble presentert i Kunnskapsdugnadens første fase (Heum, 2007), vektlegges at innovasjon ikke kan planlegges eller styres. Innovasjon bunner i at innsikter og kunnskap av ulik karakter kombineres og videreutvikles slik at nye løsninger prøves ut, og at det ut av slike forsøk, eller eksperimenter, kommer noen løsninger som er bedre enn de eksisterende, og som selekteres som innovasjoner. Det betyr at det alltid er mulig å spore kunnskapskildene for en hver innovasjon når innovasjonen først er på plass. Men det er ikke mulig på forhånd å si hvilke innovasjoner som vil komme ut av eksisterende kunnskap og innsikter, eller på forhånd å vite i detalj hva slags kunnskap og innsikter som trengs for å løse spesifikke oppgaver. Det følger av denne tilnærmingen at tiltak for å fremme innovasjon må bestrebe seg på å legge til rette for at innovative aktiviteter, dvs. at eksperimenter av ulik karakter skal finne sted, og at det er innovative kapabiliteter i virksomheter og mennesker som evner å løfte disse aktivitetene til innovasjoner. Da er vedvarende krav om å forsøke å få til forbedringer i produkter og arbeidsprosesser, samt forutsigbarhet i den makroøkonomiske utvikling, viktige element. Videre er samfunnsformasjonen i bred forstand av stor betydning fordi den er bestemmende for hvordan det i samfunnet legges til rette for å stimulere nysgjerrighet og læring, for å motivere og mestre omstillinger, og for at omstillingene bidrar til en utvikling i næringsliv og verdiskaping mer generelt, som er forenlig med globale utviklingstrekk. Gode funksjonelle egenskaper ved det norske samfunn Det er bred enighet om at norske økonomi har hatt en god utvikling i flere ti-år. Det skyldes flere forhold. Viktig er imidlertid at en liten, åpen markedsbasert økonomi skaper et grunnleggende innovasjonspress. Samtidig har den økonomiske politikken og den makroøkonomiske utvikling gjennomgående vært forutsigbar for markedsaktører og virksomheter. Samfunnsformasjonen, beskrevet som en nordisk modell, med allment gode rettigheter til utdanning, relativt små inntektsforskjeller, universelle velferdsordninger slik at de omfatter alle, og som samtidig er rimelig gode, samt ordninger for deltakelse og medvirkning for ansatte i privat og offentlig sektor, er drevet frem av ønsket om å fremme likeverd og rettferdighet. Denne måten å organisere samfunnet på har likevel hatt funksjonelle egenskaper som også har vært positive i forhold til å stimulere produktivitetsforbedringer, dvs. fornyelse og omstilling. Det skyldes at små lønnforskjeller, hvor minstelønnene er relativt høye, stimulerer innføring av ny og arbeidsbesparende teknologi. Samtidig har ordninger med medbestemmelse i arbeidslivet bidratt til bred forståelse for omstillingsbehov, ikke minst fordi et implisitt mål med å innføre medbestemmelsesordninger har vært å legge til rette for produktivitetsforbedringer. Utbredelsen av universelle velferdsordninger har ytterligere bidratt til at tersklene mot omstilling bygges ned. Dessuten har et allment godt utdanningsnivå, og en aktiv arbeidsmarkedspolitikk, bidratt til at det i befolkningen og blant de yrkesaktive er relativt gode evner til å mestre omstilling. Kunnskapsdugnaden 5

8 Forutsetninger og svakheter Det er imidlertid ikke slik at de positive funksjonelle egenskapene ved den nordiske modellen er en selvfølge for et hvert samfunn med gode velferdsordninger. Snarere følger disse egenskapene av at noen grunnleggende forutsetninger er oppfylt: Medbestemmelse skal ikke være en mekanisme for å bevare status quo, men for å fremme fornyelse og effektivitet; de universelle velferdsordningene må ikke bli så gode at det ikke svarer seg å arbeide, og lønnsfastsettelsen må sikre en næringsstrukturell utvikling som er bærekraftig i forhold til globale utviklingstrekk. De positive funksjonelle egenskapene som er trukket frem vedrørende den nordiske modellen, har gjort seg gjeldende i samfunn hvor tradisjonell industrivirksomhet har vært en viktig motor i den økonomiske utvikling. Det gjenstår å dokumentere om de samme positive sammenhengene kan forventes når motoren i langt større grad drives av utvikling og anvendelse av kunnskap. Selv om samfunnsformasjonen i Norge har hatt positive funksjonelle egenskaper i forhold til å fremme fornyelse og omstilling, og Norge og norsk økonomi har hevdet seg godt i internasjonal forstand på disse områdene, har den langt fra løst alle problemer. Det er en utfordring at en så vidt stor del av Norges befolkning i yrkesaktiv alder står utenfor aktiv deltakelse i arbeidslivet. Det gjelder ikke bare i økonomisk forstand. Det går også på mulighetene for deltakelse og utfoldelse i samfunnslivet mer generelt. Hvordan styrke innovative kapabiliteter Kunnskapsdugnadens utgangspunkt er at kompetanse og innovasjon er nøkkelen til lønnsomme bedrifter, velferd og bærekraftig utvikling. Det betyr at man forutsetter at kunnskap og kompetanse spiller en helt avgjørende rolle for samfunnsutviklingen. Det er også vel forenlig med hvordan man forventer at norsk økonomi må tilpasse seg globale utviklingstrekk for å oppfylle forventningene til arbeid og inntekt. Det antas at fremtidens konkurranseutsatte virksomhet vil bli mer kunnskapsintensiv, mens arbeidsintensive og kapitalintensive operasjoner bygges ned. Samtidig forventes en voksende skjermet sektor, som både vil bestå av kunnskapsintensive og mer arbeidsintensive operasjoner (Bjorvatn, Norman, Orvedal og Tenold, 2006 og 2007). Kunnskapsdugnaden la til grunn at den økte betydningen av kunnskap og kompetanse for fremtidig innovasjon og verdiskaping betyr at de innovative kapabilitetene i samfunnet gjør seg gjeldende langs tre dimensjoner. Innovasjonspolitikkens fokus bør derfor være på å styrke: > Evnen til å utvikle og tilegne seg kunnskap > Evnen til å få kunnskap spredt > Evnen til å ta kunnskap i bruk Disse tre ulike settene av evner eller kapabiliteter gjør seg gjeldende på alle nivå i samfunnet. Det gjelder enten vi er opptatt av utviklingen i nasjoner, av utviklingen i næringsklynger eller av utviklingen i de enkelte virksomheter. I Kunnskapsdugnadens første fase var fokus i særlig grad på nasjonens evner i så henseende, hvor vi fremhevet at evnene langs de tre dimensjonene i stor grad fanges inn av hhv. > Forskningspolitikk; for å styrke nasjonens evne til å utvikle og tilegne seg kunnskap > Utdanningspolitikk; for å styrke nasjonens evne til å få kunnskap spredt > Direkte innovasjonsrettet politikk; for å stimulere arbeidet med å ta kunnskap i bruk. 2 2 Jan Fagerberg (2009) omtaler dette som innovasjonspolitiske virkemidler, dvs. virkemidler hvis hovedformål er å påvirke innovasjonsaktiviteten i samfunnet. Slike virkemidler supplerer de generelle rammebetingelser som omgir økonomiske virksomhet og som også påvirker omfanget av innovative aktiviteter. 6 Kunnskapsdugnaden

9 For forskningspolitikkens del var det betydningen av kvalitet som ble vektlagt. Det avgjør om kunnskapsmiljøer i Norge blir del av de globale prosessene hvor forskningsbasert kunnskap utvikles, og deres forutsetninger for å tilegne seg slik kunnskap. For utdanningspolitikkens del ble fordelene av et allment høyt utdanningsnivå i bredden, fremhevet. Det samme gjelder betydningen av kvalitet i undervisningen slik at alle har gode ferdigheter på grunnleggende områder som lesing, skriving og regning. For innovasjonspolitikkens del ble behovet for et helhetlig perspektiv understreket. Samtidig ble det fremhevet at de innovasjonspolitiske virkemidlene måtte utformes slik at de gir rom for at innovasjonsprosesser ikke kan innordnes én bestemt mal. Videre ble gjeldende virkemiddelrepertoar ansett som bredt nok, og det ble fremhevet at fokus burde være på inkrementelle forbedringer fremfor å lete opp nye tiltak som svar på innovasjonspolitikkens utfordringer. Fra forståelse til handling I Kunnskapsdugnadens andre fase er oppgaven å anvende mer mikrobaserte perspektiver på innovasjon og verdiskaping. Hensikten er å etablere et mer handlingsorientert rammeverk for å detaljere politikkens innhold. I dette notatet presenteres et rammeverk som et innspill i arbeidet med Kunnskapsdugnaden på et mer overordnet nivå. Andre studier går mer i detalj på mer spesifikke områder. Kunnskapsbaser og læringsarenaer Gunnar Eliasson (1997) har skissert en mikrobasert tilnærming til innovasjon og verdiskaping som har klare paralleller til de innovative kapabilitetene vi trakk frem i Kunnskapsdugnadens første fase. Hans fokus er på teknologi, som han anvender slik at det i bunn og grunn betegner det samme som vi legger i begrepet kunnskap. Det er eksternaliteter knyttet til teknologiutvikling, som det er til kunnskapsutvikling, og han peker på at det er 3 spørsmål som må adresseres for å fange inn de verdiskapende aspekter ved teknologi og teknologiutvikling: 1. Hvordan skapes teknologien 2. Hvordan spres teknologien 3. Hvordan introduseres den i foretakene Parallellen til Kunnskapsdugnadens fokus på hvordan utvikle og tilegne seg kunnskap, hvordan spre kunnskap og hvordan ta kunnskap i bruk, er åpenbar. Innovasjoners eksperimentelle karakter Eliasson vektlegger at industriell forskning og utvikling handler om å velge de rette løsninger, men at man aldri på forhånd vet hva som vil bli en suksess eller ikke. Da er det to typer feil man kan gjøre: Type 1-feil: Man lar dårlige prosjekt få pågå for lenge Type 2-feil: Man sorterer bort vinnerne Av disse er det feil av type 2, som er det mest alvorlige for samfunnet, selv om den som gjør feilen sjelden blir bevisst at det ble gjort en feil. Derfor er det viktig for samfunnet at det i økonomien gjøres et stort antall eksperimenter, slik at sjansen for at det blant disse skal være noen vinnere som får sin anledning til å slå ut i full blomst, er tilstrekkelig stor. En effektiv innovasjonspolitikk dreier seg derfor i større grad om å velge styringsparametre som kan påvirke omfanget av eksperimenter (innovative aktiviteter) enn å lete opp parametre hvis hensikt er å prioritere hvor innovative aktiviteter skal finne sted. Kunnskapsdugnaden 7

10 Komplementære kompetanser for å skape teknologi For at mulighetene for gode innovasjoner ikke skal gå tapt, er det viktig at det finnes et sett av kompetente aktører, som spiller ulike og komplementære roller. Det er disse som former det Eliasson omtaler som en kompetanseblokk: 1. Det kreves kompetente kunder. I det lange løp blir ikke produkter bedre enn det kundene vil ha, og som de er villige til å betale for. Det er behov for kunnskap eller teknologi for å løse oppgaver på en stadig bedre måte, som driver utviklingen. Ofte er kunder bærere av disse behovene. 2. Deretter trengs innovatøren, den tekniske brobyggeren som forener ulike teknologier/ulike typer kunnskap på en innovativ måte til noe nytt. 3. Entreprenørens rolle er å ta de tekniske innovasjoner til noe som kan bli kommersielt gangbart. 4. Venture kapitalisten tilfører finansielle ressurser, og kan identifisere entreprenører med forretningsmessig gode prosjekt. 5. Det må eksistere gode annenhåndsmarkeder, slik at det er exitmuligheter for venturekapitalisten. 6. Til sist trengs industrialisten, som kan lage storskalaprosjekt av innovasjonen. Poenget er at utvikling av teknologi og kunnskap som ligger til grunn for konkurransedyktig verdiskaping, skjer i et samspill mellom flere typer aktører. Disse spiller ulike komplementære, og til dels rivaliserende, roller. Det er i prinsippet den samme logikken som ligger til grunn for betraktninger om næringsklynger, innovasjonssystem og mange andre perspektiv som er utviklet for å forstå innovasjon og verdiskaping. Spredning av kunnskap og teknologi Teknologi, kunnskap og idéer sprer seg mellom aktører i kompetanseblokken gjennom ulike mekanismer. Det kan være at foretak imiterer konkurrenter og lærer av kunder og leverandører. Knoppskytinger kan bidra til at nye aktører kommer til, og oppkjøp kan bidra til nye konstellasjoner og kunnskapsspredning. Den viktigste mekanismen mener likevel Eliasson er at de menneskelige ressurser er mobile: Mennesker med kompetanse beveger seg på arbeidsmarkedet mellom foretak og mellom arbeidsplasser innen eget foretak. Derfor er det så viktig å unngå at menneskelige ressurser kunstig låses inne i bestemte anvendelser. Om å ta teknologi og kunnskap i bruk Det gjelder for alle at mesteparten av gjeldende teknologi og kunnskap er global og i prinsippet allment tilgjengelig. Men det kreves også kompetanse for å gjøre forretninger av eksisterende teknologi og kunnskap. I Kunnskapsdugnadens første fase omtalte vi det som evnen til å absorbere kunnskap. Eliasson omtaler det som mottakerkompetanse, og denne typen kompetanse er lokal og varierer mellom aktører og nasjoner. Slik mottakerkompetanse handler om to ulike forhold. Det er for det ene mottakerkompetansen innen de enkelte foretak eller virksomheter, som selvsagt varierer aktørene i mellom. Dernest dreier det seg om en systemkomponent, dvs. de institusjonelle forutsetningene som bestemmer insentiver og konkurransevilkår for aktørene. Det dreier seg om mangfold i næringsstrukturer, eierforhold og selskapskonstellasjoner, og systemer for å belønne dem som lykkes med innovasjoner. Kunnskapsnav Torger Reves (2008) siste perspektiv på næringsklynger, omtalt som kunnskapsnav (Knowledge Hub), bygger i hovedsak på tilsvarende tankegang som skissert foran. Hans perspektiv er at verdiskaping og næringsvirksomhet utvikles innen rammen av foretak med komplementære kompetanser, hvor aktiviteter knyttet til forskning og innovasjon driver grunnlaget for fornyelse og utviklingen av konkurransefortrinn. Dette er illustrert for maritim sektor i Norge som i figuren til høyre. I tillegg til dynamikken innen kunnskapsnavet er det et sett eksterne faktorer som er førende på all virksom- 8 Kunnskapsdugnaden

11 het som finner sted: Det er globale utviklingstrekk, krav om å bidra til bærekraftig utvikling (miljø) og teknologi som er tilgjengelig. En fjerde faktor som også påvirker utviklingen i kunnskapsnavet, er klyngens muligheter for å rekruttere nye talenter, som kan øke og styrke faktorbasen som er tilgjengelig for aktørene og aktivitetene i klyngen. To former for kunnskapsutvikling og innovasjon Innovasjon er resultat av prosesser som strekker seg fra å frembringe ny kunnskap til å anvende kunnskap som andre har utviklet. I litteraturen er det derfor vanlig å gjøre et skille mellom forskningsbasert og erfaringsbasert kunnskap, og også forskningsbasert og erfaringsbasert innovasjon. Bengt Åke Lundvall (2008) omtaler forskningsbasert innovasjon som STI (science-technology-innovations) og erfaringsbasert innovasjon som DUI (doing-usinginteracting-innovations). Dette legges til grunn for å gruppere foretak etter i hvilken grad deres innovasjoner preges av den ene eller andre typen: STI-foretak, DUI-foretak, foretak som kombinerer STI- og DUI-innovasjoner, og til sist foretak som i liten grad er innovative. 3 Han fremholder at de mest innovative foretakene er de som kjennetegnes både av forskningsbasert og erfaringsbasert læring. På den bakgrunn er hans anbefaling at politikk bør utformes med sikte på å stimulere forskningsbasert læring i DUI-foretak og erfaringsbasert læring i STI-foretak. NORWEGIAN MARITIME KNOWLEDGE HUB Talents Crew/Operators Management PhDs Shipping Technology ICT Logistics Energy Investores Ship industry Research & Innovation Offshore industry Venture capital Economics Global trade Global markets Global politics Kilde: Torger Reve Maritime services Environment CO2 Pollution CSR 3 Lundvall regner med at det i Danmark grovt sett er 15% STI-foretak, 25% DUI-foretak, 20% som er kjennetegnet både av STI- og DUI-innovasjoner, og 40% som er statiske eller lite lærende foretak. Noen tilsvarende studie er ikke gjort for å klassifisere norske foretak. Men med et lite forskningsintensivt næringsliv er det grunn til å anta at STI-innslaget er lavere blant foretak i Norge. Kunnskapsdugnaden 9

12 Innovasjon og verdiskaping Gjennomgangen foran kan figurlig oppsummeres ved at kunnskap, eller kompetanse, er grunnlaget eller står i sentrum for at det skal kunne skje verdiskaping på nærmere angitte områder. Disse kunnskapsbasene, som dels er allment tilgjengelige og dels av privat karakter, utvikles ved at relaterte aktører med ulike og komplementære kompetanser spiller med og mot hverandre i bestrebelsene på å styrke lønnsomheten i sine operasjoner. Kunnskapsbasen innenfor spesifikke samlinger av næringsvirksomhet, eller næringsklynger om en vil, utvikles både gjennom løpende læring og systematiske satsinger. Å stimulere forskning er åpenbart en viktig mekanisme som bidrar til at kunnskapsbasen utvikles. En annen, og vel så viktig mekanisme, er de innovative aktivitetene, dvs. selve innovasjonsprosessen som utspilles i og mellom aktørene i klyngen. Innovative aktiviteter følger av idéer om mulige forbedringer i produkter og arbeidsprosesser som utvikles med basis i kunnskapsbasen. Disse oppstår ved at innsikter fra forskning og andre typer mer erfaringsbasert kompetanse kombineres i bestrebelsene på å løse konkrete oppgaver eller å forbedre produkter eller måter man arbeider på. Det betyr at de prøves ut. Resultatet av slike forsøk kan være mer eller mindre vellykkete. Vellykkete utfall manifisterer seg i forbedringer av produkter og arbeidsprosesser, og til og med som nye produkter og prosesser for verdiskapingen som finner sted. Men også eksperimenter som ikke lykkes, bidrar til læring og styrking av kunnskapsbasen. Derfor er all slik eksperimentell aktivitet en viktig kilde til læring og utvikling for kunnskapsbasens del. Det samme sett av eksterne faktorer som Reve har i sitt oppsett for det maritime kunnskapsnavet, er også inkludert i denne mer generiske varianten av slike knowledge hubs. FORSKNINGSBASERT OG ERFARINGSBASERT KUNNSKAPSUTVIKLING Kompetanse Operatører Ledelse Forskere Etablerte foretak med relatert industriell kompetanse Investorer Teknologi IKT Logistikk Energi Entreprenørskap Erfaringsbasert læring (DUI) Eksperimenter, utprøvinger Kunnskap Forskning = forskningsbasert læring (STI) Intraprenørskap Venture capital Økonomi Internasjonal handel Globale markeder Internasjonal politikk Miljø CO2 Forurensning Samfunnsansvar 10 Kunnskapsdugnaden

13 Oppsummering Kunnskapsdugnadens faglige ståsted kan kort oppsummeres i 10 punkter: 1. Løpende omstilling og fornyelse er avgjørende for at en nasjon skal kunne klare en god og stabil utvikling i inntekt og velferd. Derfor er det viktig å påse at alle typer virksomhet i økonomien er utsatt for krav om stadig å gjøre ting bedre. 2. Omstilling og fornyelse må være forenlig med underliggende utviklingstrekk, slik at verdiskapingen er bærekraftig i forhold til klima, miljø og endringer i den globale arbeidsdeling. 3. Aktiviteter og prosesser som leder til innovasjon og kunnskapsutvikling, er den sentrale mekanismen bak omstilling og fornyelse, og dermed for verdiskapingens fremtidige utvikling. 4. Kunnskap er et viktig grunnlag for all verdiskaping og for hvordan verdiskapingen utvikles. Kunnskap utgjør med andre ord kjernen for fremtidig vekst og velferd. 5. Kunnskapsutvikling har en erfaringsbasert og en forskningsbasert dimensjon. Når idéer prøves ut, vil disse eksperimentene bidra til å styrke kunnskapsbasen. Det gjelder enten de lykkes og blir til innovasjoner eller de mislykkes. 6. Kunnskapsbasen vil dessuten styrkes og utvikles gjennom forskning, som også kan dreie seg om å dokumentere, kodifisere og generalisere erfaringsbaserte innsikter, slik at de blir bredere tilgjengelig. 7. Innovasjon og kunnskapsutvikling følger av komplekse prosesser, hvor det er umulig på forhånd å forutsi hva som vil bli oppnådd. Resultater kan verken vedtas eller planlegges, og prosessene bak lar seg heller ikke styre i nevneverdig detalj. 8. Derfor må det legges et helhetlig perspektiv til grunn for å stimulere innovasjon og kunnskapsutvikling. Det er ikke nok å tenke på et repertoar av tiltak som skal understøtte innovasjon og fornyelse. Innovative aktiviteter er vel så avhengig av hvordan makroøkonomiske rammebetingelser utformes, hvordan samfunnets velferdsordninger er organisert, krav som virksomhetene stilles overfor, og i hvilken grad individer og virksomheter har forutsetninger for å regissere og mestre endring. 9. Det tilsier at politikkens fokus må være på å innovative kapabiliteter i samfunnet hos individer, i virksomheter og næringsklynger og på nasjonalt nivå. I bunn og grunn dreier det seg om hvordan grunnlaget og forutsetningene for at nasjonen skal holde seg i fremste rekke innen kunnskapsutvikling og innovasjon, skal kunne styrkes. 10. For politikkens del er det dessuten viktig å unngå ensretting. Mangfold bidrar positivt til bredde og volum på de innovative aktivitetene som spiller seg ut. Det er derfor viktig å sikre variasjon langs flere dimensjoner, det være seg på hvilke områder det finnes kunnskapsbaser nasjonalt, hva slags virksomhet som ligger til grunn for verdiskapingen, i eierforhold og selskapskonstellasjoner. Kunnskapsdugnaden 11

14

15 POLITIKK FOR Å STYRKE KUNNSKAPSBASERT VEKST I NORGE Hvordan rette inn politikken for å Fremme kunnskapsbasert vekst Norsk økonomi har gjennom flere ti-år hatt en god utvikling med høy produktivitetsvekst. Norske virksomheter har vist seg å være omstillingsdyktige i en turbulent verden: Noen er lagt ned, andre er kommet til, og alle har vært gjenstand for store forandringer. Salvanes (1997) dokumenterer at omstillingstakten i norsk økonomi har vært på høyde med hva den har vært i USA, som mange har regnet som en av de mest omstillingsdyktige i verden. Det er flere grunner til det. Det ene er at Norge er en liten, åpen økonomi, som i betydelig grad eksponeres for konkurranse fra omverdenen. Samtidig har vi et samfunn med relativt høy allmenn utdanning i befolkningen, forholdsvis små lønnsforskjeller, og universelle velferdsordninger, som på ulikt vis har bidratt til å bygge ned barrierer mot omstilling; i hvert fall til nå. I den sammenheng er det også viktig at en stor del av arbeidsstyrken i Norge deltar aktivt i forandrings- og læringsprosesser i sitt daglige virke. Lundvall (2008) referer undersøkelser, hvor det fremgår at over halvparten av jobbene i Norge stiller forholdsvis høye krav til læring og skjønn i utførelsen av dem; i over 80% av jobbene stilles slike krav i noen grad. Her skiller Norge, Sverige og Danmark seg fra de øvrige landene i Europa, som har relativt færre slike jobber i sin økonomi (jfr. tabell i vedlegg). Det er med på å legge til rette for høy omstillingsevne og videre utvikling av kunnskapsbasert virksomhet. Samtidig er det imidlertid slik at Norge skårer dårlig sammenliknet med mange andre land når tradisjonelle indikatorer legges til grunn for å måle innovasjon og kunnskapsutvikling. Dette, sammen med det faktum at norsk økonomi likevel har utviklet seg godt over lang tid, kan best forklares ved at virksomhetene i Norge er sterke på anvendelse av ny teknologi. Gitt den norske næringsstrukturen, som er i bransjer som er lite intensive når det gjelder forskning og fremstilling av høyteknologiske produkter, dreier det seg om erfaringsbaserte innovasjoner. Virksomheter i Norge må ha lyktes godt med innovasjoner som springer ut av at man lærer fra å prøve ut ny teknologi i tradisjonelle sammenhenger (DUI-innovasjoner). Derimot er det mindre utbredt med forskningsbaserte innovasjoner, dvs. idéer som leder til innovasjoner med direkte utspring fra teoretisk, metodisk og grunnleggende anvendt forskning (STI-innovasjoner). Den lave satsingen på forskning i norsk næringsliv henger sammen med dagens næringsstruktur, men gjør likevel at forskningsaktiviteter i Norge har et langt mindre omfang enn hva vi finner i de andre nordiske landene, og i de fleste andre vestlige land. For å styrke grunnlaget for kunnskapsbasert vekst i Norge mener vi det er viktig at norske myndigheter legger til rette for at grunnlaget for forskningsbaserte innovasjoner styrkes. Det er i tråd med Lundvall (2008) som fremhever at de mest innovative foretakene er dem som kombinerer begge formene for læring og kunnskapsutvikling, dvs. både den erfaringsbaserte og forskningsbaserte. Men viktigere er at forskningsbasert kunnskap er den mest generelle kunnskapen, og som også er mest formalisert. Det gjør at det er den som lettest kan spres/formidles, og at det samtidig er den som har størst spennvidde i potensielle anvendelsesmuligheter. Det er med andre ord her ringvirkningene (eksternalitetene) knyttet til kunnskapsutvikling er størst, noe som begrunner et sterkt offentlig engasjement. Kunnskapsdugnaden 13

16 Samtidig må det ikke glemmes at utviklingen i norske økonomi har gjort det godt langs mange dimensjoner. En politikk som har til hensikt å styrke grunnlaget for kunnskapsbasert vekst, må derfor i tråd med Kunnskapsdugnadens faglige perspektiv ha en innretning mot to områder: 1. Det er viktig å vedlikeholde de gode sosiale forutsetningene for omstillinger i norske virksomheter, og for å frembringe og ta i bruk erfaringsbasert kunnskap. 2. Det er viktig å initiere tiltak som fremmer forskningsbaserte innovasjoner i norsk økonomi, dvs. å styrke STI-dimensjonen rundt innovasjon i Norge. For begge typer kunnskapsutvikling og innovasjon er rammebetingelsene for økonomisk virksomhet i sin alminnelighet av avgjørende betydning. Dessuten er det uansett viktig å tenke mer helhetlig gjennom virkemiddelapparatet rundt innovasjon og kunnskapsutvikling. I dag er Norges forskningsråd og Innovasjon Norge sentrale aktører. De fremstår nærmest som monolitter på hvert sitt område. Vi har tidligere i Kunnskapsdugnaden (Heum, 2007) reist spørsmål om slike monolittiske løsninger er hensiktsmessige gitt kunnskapsutviklingens og innovasjonsprosessenes eksperimentelle karakter? Jan Fagerberg (2009) peker i sin rapport til Kunnskapsdugnaden på at regionaliseringen av dette virkemiddelapparatet og sektorprinsippet som ligger til grunn for mye FoU i Norge, i prinsippet innebærer en form for mangfold. Men dette mangfoldet er ikke av en karakter som bidrar med tyngde og særlig dynamikk i prosessene bak kunnskapsutvikling og innovasjon. Han reiser dessuten spørsmål om de to er organisert funksjonelt sett i forhold til oppgavene som skal løses: Norges forskningsråd har oppgaver knyttet til både generisk kunnskapsutvikling og innovasjon, mens Innovasjon Norge til tross for navnet er mer engasjert i allmenn forretningsutvikling enn innovasjon. Fagerberg foreslår å skille ut Innovasjonsdivisjonen fra Norges forskningsråd og slå den sammen med de innovasjonspolitiske virkemidlene i dagens Innovasjon Norge. Derigjennom kan det etableres et mer rendyrket innovasjonspolitisk instrument. Det har som konsekvens at resten av dagens Innovasjon Norge vil kunne fremstå som et virkemiddel for å støtte opp om allmenn forretningsutvikling, mens Norges forskningsråd i større grad kan konsentrere seg om vitenskapspolitikk og kunnskapsutvikling. 4 Vedlikehold et godt grunnlag for omstilling og erfaringsbasert innovasjon Det er intet enkelt politikkområde som kan trekkes frem for å påvirke evnene til omstilling hos individer, virksomheter eller samfunn. For det ene vedrører det alt som påvirker evnene til læring, dernest vedrører det forståelse for at forbedringer skapes gjennom forandring, krav om stadig å måtte forbedre prestasjoner og resultater, og ferdigheter til å mestre forandring. For individer ligger læringskravet nedfelt i personers nysgjerrighet og motivasjon for finne ut og gjøre noe nytt. Derigjennom utvikles også evnene til å mestre forandring. Alt i alt dreier det seg om evner som utvikles tidlig i livet, og som må stimuleres livet ut. Dermed favner det alt fra hva som skaper et oppvekstmiljø som gir stimulans til selvtillit, nysgjerrighet og deltakelse, via hvordan skolegang og utdanning gir læring og åpner flere veier ut i yrkeslivet, til et samfunn og et arbeidsliv som preges av likeverd, respekt og gode utviklingsmuligheter for alle. Gode opplegg for oppvekst, utdanning og livslang læring er sentrale mekanismer. 4 Regjeringen har bestemt at Innovasjon Norge og Norges forskningsråd igjen skal evalueres. Det er lagt opp til at de evalueres separat. Det er imidlertid viktig at disse evalueringene av virkemiddelapparatet rundt kunnskapsutvikling og innovasjon ses i sammenheng. 14 Kunnskapsdugnaden

17 For samfunnet er det viktig å unngå insentiver som for sterkt bidrar til å konservere de til en hver tid gjeldende strukturer. Krefter vil alltid virke i retning av status quo. Det er derfor generelt viktig at barrierer mot omstilling bygges ned. Vi har påpekt at sider ved den norske samfunnsmodellen har hatt funksjonelle egenskaper som har virket positivt i så henseende, selv om det ikke har vært motivasjonen bak ordningene som er utviklet. Universelle velferdsordninger bidrar eksempelvis på den måten. Alle opplever risiko for bortfall av inntekt som følge av sykdom, tap av arbeid og tidlig død hos en av familieforsørgerne. Forsikringssystem som sosialiserer risikoen for slike hendelser, slik at borgerne er forsikret mot dem gjennom sitt statsborgerskap, begrunnes ofte med rettferdighetshensyn og likebehandling. Men et slikt universelt sosialforsikringssystem reduserer også barrierene mot omstilling sammenliknet med land hvor sosialforsikringssystemet i større grad er knyttet til arbeidsplassen som den enkelte har. For virksomheter og aktiviteter knyttet til verdiskaping og utnyttelse av norske ressurser, er det viktig at de inngår i systemer hvor det stilles krav om stadig å forbedre tidligere prestasjoner. Det skjer primært gjennom åpen konkurranse. Samtidig må det være rom for andre mekanismer hvorigjennom krav om fornyelse også kan formidles spesielt når det gjelder offentlig forvaltning og tjenesteproduksjon. Det er også gjennom løsningen av oppgaver, som virksomheter av alle slag stilles overfor, at erfaringsbasert kunnskapsutvikling og innovasjon finner sted. Det betyr at bedrifter og organisasjoner av ulik art, er viktige arenaer for læring og fornyelse. Arbeidsmiljø og bedriftskulturer i vid forstand er derfor av stor betydning for i hvilken grad arbeidstakere forstår behovet for forandring og involveres i utformingen av løsninger. Det betyr at partene i arbeidslivet har et særlig ansvar for at det gode grunnlaget som vi har i Norge når det gjelder omstillingsevne og erfaringsbasert innovasjon, skal kunne føres videre. Dette er som tidligere nevnt områder som vi i Norge i det store og hele gjør og har gjort det godt på til nå, og som det er viktig at vi evner å ta med videre også når det gjelder innovasjon og verdiskaping i fremtiden. Det vil imidlertid ikke styrke vekstevnen i norsk økonomi uten at vi i Norge også faktisk klarer å skape et mer inkluderende arbeidsliv. Pr. i dag er en meget stor del av befolkningen i yrkesaktiv alder stilt utenfor arbeidsstyrken. Det er mange grunner til det. Tradisjonelt har det vært vanskelig for mennesker med ulik grad av funksjonshemming å komme i betraktning i arbeidsmarkedet. Det er også ulike mekanismer som innebærer at yrkesaktive støtes ut av arbeidslivet. Videre ser vi at forholdsvis mange elever ikke fullfører videregående skole, noe som i sin tur øker sannsynligheten for at de heller ikke får innpass i arbeidsmarkedet. Det er viktig å arbeide med å løse disse problemene. Det er imidlertid ingen enkel løsning på slike problem, og heller ikke bare ett svar. Snarere bør det være mulig å skape yrkeskarrierer uten fullført videregående skole som ballast. Det bør også være mulig å delta i arbeidslivet uten å måtte være tilnærmet 100% funksjonsfrisk for å forsvare en jobb. Styrk grunnlaget for forskningsbasert kunnskapsutvikling og innovasjon Arbeidet i Kunnskapsdugnaden tilsier at det er fornuftig at realressurser i større grad allokeres til forskningsbasert kunnskapsutvikling for at norsk økonomi skal styrke sin vekstevne. Forskningsbasert kunnskap er den type kunnskap som er mest generaliserbar, og den som lettest kan spres. Det er derfor potensielt store eksternaliteter, eller ringvirkninger, Kunnskapsdugnaden 15

18 knyttet til slik kunnskapsutvikling. Det begrunner et stort offentlig engasjement. I tråd med Kunnskapsdugnadens perspektiv bør fokus være på å styrke grunnlaget for at forskningsbaserte innovasjonsprosesser skal kunne utfolde seg, ikke på innovasjoner som sådan. Det går for det ene på å styrke forskningsbasert kunnskapsutvikling i sin alminnelighet, dernest på å styrke forskningsbasert kunnskapsutvikling på områder hvor vi på forhånd må kunne forvente at det vil være mye eksperimentell aktivitet. Derigjennom øker sjansene for forskningsbaserte innovasjoner. Det er ikke noe enkelttiltak som vil løse oppgaven vi her står overfor. Det fordrer et sett av tiltak, en investeringspakke, som myndighetene må forplikte seg til. Den må rette seg mot > Rekruttering til forskning > Kvalitetskravene til forskning > Infrastruktur for forskningsbasert kunnskapsutvikling > Bredde i den forskningsbaserte kunnskapsutviklingen > Mottakerkapasiteten for forskningsbasert kunnskap i næringslivet Rekruttering En satsing på forskningsbasert kunnskapsutvikling vil ikke kunne nå de ønskete resultater uten at menneskelige realressurser i større grad allokeres til forskning i Norge. Det trengs med andre ord et bredt program for å rekruttere talenter til forskning. Rekruttering omfatter personer bosatt i Norge og utlendinger som kommer til Norge. Det bør være realistisk å kunne klare slik rekruttering nå fordi krisen for det ene gjør det lettere å rekruttere talenter i det norske arbeidsmarkedet. Dessuten gjør den det lettere å rekruttere talenter og seniorkompetanse fra utlandet. Økt tilførsel av talenter, og særlig hvis Norge kan tiltrekke seg kapasitet fra utlandet, vil løfte den fremtidige vekstbanen for norsk økonomi. Avgjørende for å rekruttere talenter er at forskning i Norge blir attraktivt for dyktige mennesker i inn- og utland. Myndighetene må raskt komme opp med et helhetlig og gjennomtenkt rekrutteringsprogram. En offensiv satsing tilsier at det må omfatte tiltak som gjør at utenlandske seniorer velger å gjøre sin forskning i Norge, og at unge velger å gjøre en forskerkarriere. Slik rekruttering er ikke mulig uten at det også er troverdige opplegg for at gode forskere i Norge har gode vilkår for å drive forskning. Kvalitet Det er heller ikke mulig å nå de ønskete resultater av en satsing på forskningsbasert kunnskapsutvikling uten at kvalitetskravene til forskning holdes oppe eller skjerpes. Høy forskningskvalitet gjør det også enklere å rekruttere, og det øker sannsynligheten for at foretak lokaliserer og investerer i forskning i Norge. I så henseende er det viktig at oppfyllelsen av kvalitetskravene har bevilgningsmessige konsekvenser for enheter som er engasjert i forskning med offentlige midler. Et helt sentralt element som bidrar til å styrke kvaliteten i forskning og forskningsmiljø, er at forskerne aktivt samhandler og deltar med ledende forskningsmiljø i utlandet. Derfor må det oppmuntres og legges til rette for forskerutveksling mellom Norge og utlandet. Foruten rekruttering utenfra som nevnt over, er det viktig å legge langt bedre til rette for at norske forskere skal kunne ha lengre forskningsopphold i utlandet. Det gjelder både som en del av forskerutdanningen, og som etablert forsker. For å klare det, må det legges til rette for at det er familier, hvor flere enn forskeren skal oppholde seg hjemmefra og trives. De praktiske utfordringene blir mye de samme som foretak er stilt overfor når de ønsker at ansatte i en lengre 16 Kunnskapsdugnaden

19 periode skal arbeide i foretakets enheter utenfor den ansattes hjemland. Infrastruktur Parallelt med et omfattende program for å rekruttere talenter til forskning fra inn- og utland kan attraktiviteten ved å drive forskning i Norge styrkes ved å etablere gode vilkår for forskningsbasert kunnskapsutvikling. Ett viktig element i så henseende er å etablere god og moderne infrastruktur for slike aktiviteter. Det gjelder allment. Som et supplement kan grunnlaget for forskningsbasert innovasjon styrkes mer direkte ved at det sørges for infrastruktur for forskningsbasert kunnskapsutvikling på områder hvor det i Norge allerede finnes mange ulike typer virksomhet med konkurransedyktig industriell kompetanse. Det vil øke sjansene for at foretak velger å lokalisere forskningsaktiviteter til Norge, enten foretakene er norske eller utenlandske. Poenget er å stimulere forskningsbasert kunnskapsutvikling i den industrielle kunnskapsbasen som kommersielle interesser skaper verdier på grunnlag av og i interaksjon med. Det bør ikke være for mange slike områder, eller kunnskapsnav, som myndighetene peker ut. Men på det Maritime området (inkl. offshore petroleum), på Marine ressurser og på Energi og miljø, har Norge mye næringsvirksomhet, hvor også utenlandske aktører søker tilhørighet. Infrastruktur vil her si laboratorier, utstyr og databaser. Løpende utgifter til forskning og utvikling bør i all hovedsak dekkes av aktørene innenfor disse områdene. Bredde Myndighetene har et særlig ansvar for at det finner sted forskningsbasert kunnskapsutvikling på et bredt spekter av områder i Norge. Private investeringer for å utvikle kunnskap konsentreres lett til noen få områder, som innenfor kunnskapsnavene som er nevnt. Samtidig vet ingen i forkant eksakt hva slags kunnskap det er behov for for å løse oppgaver som man etter hvert møter. Det er nok av eksempler på innovasjoner og teknologiske gjennombrudd som ikke ville vært mulig uten kunnskap fra uventet hold. Det er bare det offentlige som kan ta ansvar for kunnskapsutvikling i bredden, som nødvendigvis blir et kollektivt gode. Infrastruktur og ubundne midler til forskning i universitetssektoren er særlig viktig for å sikre bredde i forskningen. Men for å oppfylle sitt formål må det som tidligere nevnt, stilles høye kvalitetskrav til all forskningsbasert kunnskapsutvikling. Det innebærer en skjerpet oppmerksomhet på F i FoU (vitenskapspolitikk). Poenget er at det så å si alltid kommer noe spennende aktivitet ut av forskning med høy faglig kvalitet, at det er viktig for å tiltrekke seg utenlandske kapasiteter, og at det skaper grunnlag for det som kan bli virkelig uventede og uforutsigbare innovasjoner. En supplerende tilnærming for å sikre bredde i kunnskapsutviklingen, er å sørge for gode vilkår for forskning på generiske teknologier; IKT, biotek og nanotek. Disse teknologiene har potensiell relevans for innovasjon innenfor mange ulike anvendelser og næringsområder. En videreføring av satsingene på Sentre for fremragende forskning/sentre for forskningsdrevet innovasjon kan være et ytterligere supplement for å sikre bredde i kunnskapsutviklingen. Sentre for forskningsdrevet innovasjon åpner dessuten mulighet for aktivitet på områder som kan bære kimen i seg til det som kan bli nye kunnskapsnav, uten at vi i dag vet hvilke det måtte være. Mottakerkapasitet Å aktivt delta i den forskningsbaserte kunnskapsutviklingen, som i sin karakter er global, bidrar for så vidt til kunnskapsutvikling lokalt i Norge, men har først og fremst betydning for at det i Norge er kapasitet for Kunnskapsdugnaden 17

20 å forstå og tilegne seg kunnskap som i all hovedsak utvikles andre steder i verden. Samtidig er det umulig å forutsi eksakt hva slags forskningsbasert kunnskap det er behov for for å løse fremtidens utfordringer. Det er bakgrunnen for at vi mener at forskningsbasert kunnskapsutvikling både må stimuleres på områder hvor det i norsk næringsliv allerede er betydelig og komplementær industriell kompetanse som hevder seg internasjonalt, og i bredden av fag hvor forskningsbasert kunnskapsutvikling finner sted. For å styrke grunnlaget for forskningsbaserte innovasjoner i Norge må det dessuten være kapasitet i vare- og tjenesteproduserende virksomheter til å ha meningsfylt interaksjon med forskningsbasert kunnskapsutvikling, og til å ta forskningsbasert kunnskap i bruk. Det viktigste instrumentet for å styrke virksomhetenes mottakerkapasitet i så henseende er gjennom det allmenne utdanningsnivået i befolkningen. Det er allerede relativt høyt. Men tiltak som nærings-phd er også viktig fordi de fleste med doktorgradsutdanning, og som lettest og mest effektivt bør kunne interagere med forskningsbasert kunnskapsutvikling, i dag er ansatt i offentlig sektor. Forsert satsing krever ekstra ressurser Forskningsmeldingen dokumenterer at den offentlige finansieringen av forskning i Norge er på et relativt høyt nivå sammenliknet med andre land. Når det likevel er riktig at Norge i liten grad bruker ressurser på FoU, skyldes det at norsk næringsliv først og fremst er virksomt i bransjer hvor det over hele verden investeres lite i forskningsbasert utvikling av kunnskap. forskningen må være av en kvalitet og i et omfang som gjør at foretak over tid i økende grad vil se seg tjent med å investere i kunnskap selv. Foretakenes investeringer i utvikling og anvendelse av kunnskap kan ventelig stimuleres ytterligere ved også å etablere infrastruktur for forskningsbasert kunnskapsutvikling på områder som må forventes å ha relevans for den underliggende kunnskapsbasen til store næringsklynger i Norge. Foran har vi skissert hovedelementene i en investeringspakke som er nødvendig for å gjennomføre en slik satsing. Den må detaljeres og konkretiseres i innhold, og tiltakene må innfases fornuftig i forhold til hverandre. Alt kan ikke komme på en gang uten å gå på akkord med kvalitetskravene til forskning. Derfor trengs en opptrappingsplan. Den vil kreve mye ressurser, hvor den offentlige finansieringen, i hvert fall over en del år, bør kunne overstige 1% av bruttonasjonalprodukt. En slik satsing vil innebære at det offentlige finansierer en større andel av FoU i Norge enn hva som gjøres i mange andre land med relativt stort innslag av FoU i sin økonomi. Satsingens hensikt er imidlertid å frembringe kollektive goder av en slik karakter at også foretak over tid i økende grad lokaliserer sin aktivitet og sine investeringer i FoU til Norge. For å få til det er det kvaliteten hos forskere og forskningsmiljø og infrastrukturen for å drive god forskning i Norge på områder som er relevante for bedriftenes underliggende kunnskapsbase, som er viktig. Dette betyr at det i første omgang er det offentlige som må satse ekstra ressurser hvis vi i Norge skal kunne gjennomføre en satsing på forskningsbasert kunnskapsutvikling og innovasjon utover å fortsette som vi har gjort til nå. Poenget er at det må legges et solid grunnlag for å drive forskning i Norge. Denne 18 Kunnskapsdugnaden

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken?

Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Hva betyr framveksten av norske multinasjonale foretak for nærings- og innovasjonspolitikken? Næringsforeningen i Stavanger-regionen i samarbeid med Sparebanken Vest Per Heum 30. november 2012 www.snf.no

Detaljer

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007

Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi. Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Tekna, LO og NHO inviterer til nasjonal dugnad om verdiskapingsstrategi Marianne Harg, president i Tekna Ås, 25. september 2007 Utgangspunktet Kunnskapsplattformen Arbeid med strategi Etter- og videreutdanning

Detaljer

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis

Strategi 2020. for. Høgskolen i Oslo og Akershus. Ny viten, ny praksis Strategi 2020 for Høgskolen i Oslo og Akershus Visjon Ny viten, ny praksis HiOA har en ambisjon om å bli et universitet med profesjonsrettet profil. Gjennom profesjonsnære utdanninger og profesjonsrelevant

Detaljer

Innovasjonsplattform for UiO

Innovasjonsplattform for UiO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Universitetet i Oslo Til: MN- fakultetsstyret Sakstype: Orienteringssak Saksnr.: 29/15 Møtedato: 19.10.15 Notatdato: 08.10.15 Saksbehandler: Morten Dæhlen Sakstittel:

Detaljer

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012)

Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Dato: 14. mai 2012 Til Stortingets Næringskomité Verktøy for vekst om innovasjon Norge og SIVA SF Meld. St. 22 (2011-2012) Innledning Akademikere er sterkt overrepresentert som entreprenører i Norge og

Detaljer

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked

Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Et kunnskapsbasert næringsliv Akademikernes policydokument om næringspolitikk, verdiskapning og arbeidsmarked Vedtatt av Akademikernes styre 8. desember 2009. Hovedpunkter i Akademikernes næringspolitikk

Detaljer

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi?

Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning. - hvor står vi og hvor går vi? Verdiskaping og kommersialisering fra offentlig finansiert forskning - hvor står vi og hvor går vi? FORNY-forum, Trondheim 6.mai 2015 Anne Kjersti Fahlvik Bursdagsfeiring for vital 20-åring - erfaren,

Detaljer

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE

GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Utfordringer og muligheter. Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling GJØVIK KOMMUNE GJØVIK KOMMUNE ARBEIDSGIVERPOLITIKK Visjon: Mjøsbyen Gjøvik - motor for vekst og utvikling Utfordringer og muligheter GJØVIK KOMMUNE Både folkevalgte og ansatte i Gjøvik kommune er del av et unikt oppdrag.

Detaljer

Kunnskap og innovasjon

Kunnskap og innovasjon Espen Solberg 11-04-12 Kunnskap og innovasjon Frokostseminar Akademikerne, 11. april 2012 Mot et utvidet innovasjonsbegrep utvidet forståelse Produkter og prosesser FoU og teknologi Industri Økonomisk

Detaljer

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge

Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Sjømatnæringen i et kunnskapsbasert Norge Ragnar Tveterås Delprosjekt i et Kunnskapsbasert Norge ledet av prof. Torger Reve, BI Fiskeri og kystdepartementet, 22. mars 2011 Næringsliv som kunnskapsnav Fiskeri

Detaljer

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik

Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Forskning for innovasjon og bærekraft hvordan kan vi lykkes sammen? Kongsberg, 21. august 2015 Anne Kjersti Fahlvik Buskerud topp i næringsrettet forskning! Millioner Millioner Fra Forskningsrådet til

Detaljer

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009

Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune. Juni 2009 Arbeidsgiverstrategi for Nesodden kommune Juni 2009 Vedtatt: Arbeidsmiljøutvalget, mai 2009 Partssammensatt utvalg, juni 2009 Kommunestyret, juni 2009 1.0 Innledning... 3 1.1. Utfordringer... 4 1.2. Medarbeideransvar,

Detaljer

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene? Presentasjon på Haugesundkonferansen 8. februar 2012 Kjell Røang Seniorrådgiver Innovasjon - En operativ definisjon Innovasjoner er

Detaljer

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1

Strategier 2010-2015. StrategieR 2010 2015 1 Strategier 2010-2015 StrategieR 2010 2015 1 En spennende reise... Med Skatteetatens nye strategier har vi lagt ut på en spennende reise. Vi har store ambisjoner om at Skatteetaten i løpet av strategiperioden

Detaljer

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013 En langtidsplan -et nytt instrument i forskningspolitikken

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

Globalisering det er nå det begynner!

Globalisering det er nå det begynner! Globalisering det er nå det begynner! Professor og rektor Handelshøyskolen BI Åpning av Partnerforums vårkonferanse 26. mars 2008 Oversikt Globalisering sett fra Norge Kina og India Arbeidskraft fra Øst-Europa

Detaljer

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019

STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 STRATEGI FOR NIFU 2015-2019 VIRKSOMHETSIDÉ NIFU skal være et uavhengig forskningsinstitutt og en offensiv leverandør av kunnskapsgrunnlag for politikkutforming på fagområdene utdanning, forskning, og innovasjon.

Detaljer

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Hvorfor satser Forskningsrådet på Innovasjon i offentlig sektor? 26.10.2012 Sogndal Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig sektor Det

Detaljer

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox

Kunnskapssatsing med nye byggesteiner. Foto: Colourbox Kunnskapssatsing med nye byggesteiner Foto: Colourbox Forsknings- og innovasjonspolitikk i 2009 Stortingsmelding om innovasjon Stortingsmelding om forskning Nedgangstider og økt søkning til høyere utdanning

Detaljer

Sentre for forskningsdrevet innovasjon

Sentre for forskningsdrevet innovasjon Sentre for forskningsdrevet innovasjon En ny ordning i regi av Norges forskningsråd 1 Oslo, desember 2004 1 Godkjent av Hovedstyret i Norges forskningsråd på møtet 16. desember 2004 Ambisjoner og mål Forskningsrådets

Detaljer

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum

Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia. Avdelingsdirektør Elise Husum Forskningsrådets bidrag til et styrket samarbeid mellom næringsliv og akademia Avdelingsdirektør Elise Husum Innovation Union Scoreboard Norway moderate innovator Innovasjonsundersøkelsen 2010-2012 Samarbeid

Detaljer

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn Professor Handelshøyskolen BI Norgespakken: Spissteknologi, kunnskap og ledelse Stord-konferansen Stord, 15.06.2006 Kunnskap og ledelse som konkurransefortrinn

Detaljer

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet

Finansiell støtte til forskning og innovasjon. Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Finansiell støtte til forskning og innovasjon Kjell Røang, Seniorrådgiver Forskningsrådet Innovation Union Scoreboard 2014 17. plass Det norske paradoks 25 20 15 10 5 0 R&D % GDP 21 Industry % GDP 18 Innovative

Detaljer

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014

Medlemsmøte Frogner Høyre. Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Medlemsmøte Frogner Høyre Smart og Skapende bydel 11. September 2014 Kveldens program Smart og Skapende by 11.sep 2014 19.00 Velkommen med kort om opplegget for møtet 19.10-19.30 Kort innledning om smart

Detaljer

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion?

Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Kunnskapsbasert næringsutvikling i Kvivsregionen hvordan utnytte Kvivsvegen til å skape en integrert og dynamisk kunnskaps- og arbeidsmarkedsregion? Erik W. Jakobsen, Managing Partner Forskningsbasert

Detaljer

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge

Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Kopling mellom forskning og næringsliv i Norge Knut Haanæs - Diskusjonsmateriale, Produktivitetskommisjonen 14.desember 2015, Utgangspunkt: En betydelig innovasjonsutfordring Innovasjonsutfordring Få lokomotiver

Detaljer

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1)

Et kunnskapsbasert Nord Norge(1) Et kunnskapsbasert Nord Norge(). Vennligst velg riktig organisasjonsform for din bedrift Bedrifter som er datterselskap i et konsern skal besvare spørsmålene på vegne av sin egen bedrift og dens eventuelle

Detaljer

Hvordan gi drahjelp til næringslivet?

Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Hvordan gi drahjelp til næringslivet? Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen Frokostmøte Asker og Bærum næringsråd 25. november 2003 Et godt utgangspunkt, men.. Høyt utdannet arbeidskraft og rimelige

Detaljer

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn".

Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, Hav, Liv, Samfunn. Styre: Styresak: Møtedato: Universitetsstyret 30/16 28.04.2016 Dato: 14.04.2016 Arkivsaksnr: 2014/1649 Universitetet i Bergens strategi 2016-2022, "Hav, Liv, Samfunn". Plan for arbeid med oppfølging. Henvisning

Detaljer

Sak nr.: Møte: 07.11.12

Sak nr.: Møte: 07.11.12 FORSKNINGSUTVALGET Universitetet i Bergen Forskningsutvalget Universitetet i Bergen Arkivkode: FU sak:20/12 Sak nr.: Møte: 07.11.12 KARRIEREVEILDNING FOR PH.D. KANDIDATER Bakgrunn Tallenes tale er klare.

Detaljer

Nasjonalt senter for komposittkompetanse

Nasjonalt senter for komposittkompetanse nasjonalt senter for komposittkompetanse Nasjonalt senter for komposittkompetanse - en nyskapning i det norske komposittmiljøet Onno Verberne Styreleder Nasjonalt senter for komposittkompetanse Nordiske

Detaljer

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART

TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART TRE-ÅRS EVALUERING AV NCE SMART Smart Cities 2020, Strömstad 30. mai 2013 Harald Furre Hovedkonklusjon NCE Smart Energy Markets kan etter første kontraktsperiode vise til gode resultater sett opp mot programmets

Detaljer

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik

Side 1 av 6. Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Side 1 av 6 Arr: Årskonferanse Forskningsløft i nord, Dato: 3.mai kl 13.05-13.35 Sted: Narvik Attraktive regioner gjennom økt samspill mellom forskning og næringsliv Takk for invitasjonen til Kommunal-

Detaljer

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy Forskningsrådets regionale oppdrag På vei mot en regional policy Regional policy Forskningsrådets første regionale policy skal gi innspill til Forskningsrådets nye strategi som skal ferdigstilles i 2014.

Detaljer

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning

NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning NSG seminar om forskningsfinansiering og fordelingsmekanismer innen medisinsk og helsefaglig forskning Clarion Hotel Oslo Airport, Gardermoen, 3. november 2010 Magnus Gulbrandsen, professor, Senter for

Detaljer

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna

Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Virkemidler for å rekruttere de beste! Forskerforbundets seminar 6. november 2007 Marianne Harg, president i Tekna Rekruttering er avhengig av god forskningsfinansiering! Viktigste betingelse for å velge

Detaljer

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015

LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 LØNNSPOLITISK PLAN 2014 2015 1 LØNNSPOLITISK PLAN Innledning Lønnspolitikken skal bidra til å rekruttere, utvikle og beholde kvalifiserte medarbeidere og ønsket kompetanse i konkurranse med andre. Lønnspolitikken

Detaljer

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning

Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Vedtatt av Teknas hovedstyre 08.08.2014 _ Teknas politikkdokument om høyere utdanning og forskning Tekna mener: Universiteter og høyskoler må ha

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Strategiske mål BRANSJEMÅL Norsk Eiendom skal arbeide for at eiendomsbransjen blir mer synlig og oppfattes som kunnskapsbasert og seriøs ORGANISASJONSMÅL

Detaljer

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål

Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Nett-vedlegg til strategien: Status for resultatmål Et kvalitativt løft for forskningen Resultatmål: Norsk forskning skal være på høyde med våre nordiske naboland innen 21 når det gjelder vitenskaplig

Detaljer

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI?

Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? Industriens prioriterte saker NORSK INDUSTRI - HVA VIL VI? 2015 Kvalitet, kunnskap og evne til fornyelse har i mer enn 100 år kjennetegnet industrien i Norge, og gjør det fremdeles. Disse ordene skal kjennetegne

Detaljer

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på:

ESSILORS PRINSIPPER. Verdiene våre kommer til uttrykk i måten vi samarbeider på: ESSILORS PRINSIPPER Hver av oss i yrkeslivet deler Essilors ansvar og omdømme. Vi må derfor kjenne til og respektere prinsippene, som gjelder for alle. Det handler om å forstå og dele verdiene som selskapet

Detaljer

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR

DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR DAGENS MEDISIN HELSE SEMINAR Arbeidgruppe Næringsutvalget Head of Innovation Management, Hilde H. Steineger 1 AGENDA INNLEDING NÅSITUASJONEN VURDERINGER MÅLSETINGER OG ANBEFALINGER 01 02 03 04 2 01 INNLEDNING

Detaljer

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning

Smart Spesialisering for Nordland. Åge Mariussen Nordlandsforskning Smart Spesialisering for Nordland Åge Mariussen Nordlandsforskning Hvorfor meldte vi oss inn i Smart spesialisering i Nordland? Utgangspunkt i VRI-prosjektet og diskusjoner om hvordan utvikle det internasjonale

Detaljer

En politikk for økt produktivitet overordnede mål

En politikk for økt produktivitet overordnede mål Produktivitetskommisjonen Vår dato [Dokumentdato] v/sekretariatet Finansdepartementet Postboks 8008 Dep Deres dato 0030 OSLO Vår referanse Deres referanse Innspill fra NHOs produktivitetspanel til produktivitetskommisjonen

Detaljer

Hvorfor søke eksterne midler?

Hvorfor søke eksterne midler? Hvorfor søke eksterne midler? Randi Søgnen Dir., Adm. dir. stab Hva er eksterne midler? alt som ikke er finansiert over institusjonenes grunnbevilgning. Og kildene? Forskningsråd Fond/stiftelser Internasjonale

Detaljer

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå?

Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Hvorfor fokusere på internasjonalisering nå? Statssekretær Jens Revold Kunnskapsdepartementet UHRs seminar om internasjonalisering av forskning 9. juni 2008 Forskningsinvesteringer globalt 2 Kunnskapsdepartementet

Detaljer

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing

En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing En Bærekraftig Maritim Forsknings- og Innovasjonssatsing ET OPPDRAG FRA I SAMARBEID MED MARUT 1 Bakgrunn Norsk maritim næring står foran store utfordringer: sterk internasjonal konkurranse endringer i

Detaljer

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009

Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Hvordan bidrar internasjonalt samarbeid i næringslivet til innovasjon? Direktør Astrid Langeland, Gardermoen 03.11.2009 Innhold Litt om innovasjon Litt om Innovasjon Norge Litt om samarbeid Noen eksempler

Detaljer

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU)

Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Tildeling av status som Senter for fremragende utdanning (SFU) Revidert versjon av 11. februar 2016. Innhold Om SFU-ordningen... 2 Organisering og varighet av et SFU... 3 Vertsinstitusjonen... 3 Konsortier...

Detaljer

FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI

FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI FoU som drivkraft i byggenæringen Professor Handelshøyskolen BI Byggekostnadsprogrammet Oslo Plaza, 04.02.10 FoU som drivkraft i byggenæringen Disposisjon BAE næringen er en av våre største og mest betydningsfulle

Detaljer

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015

HelseOmsorg21. Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 HelseOmsorg21 Hva nå? Kan vi skape industri i kjølvannet av Nobel-prisen i medisin? Helseindustrikonferansen 2015 28. mai 2015 John-Arne Røttingen Leder for HO21-rådet Et kunnskapssystem for bedre folkehelse

Detaljer

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013

Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Møteplasser som utgangspunkt for vekst og utvikling PULS Campus Helgeland 29.8.2013 Morten Stene Forskningsformidler/forsker, Trøndelag Forskning og Utvikling Innhold Bakgrunnen for møteplasstenkingen

Detaljer

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne

FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005. EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne FAFO Østforums Årskonferanse 26. mai 2005 EØS-utvidelsen og utfordringer for partene og politikerne Adm. direktør Finn Bergesen jr., NHO. Det er en på mange måter uklar debatt vi for tiden opplever om

Detaljer

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010

Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling. Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innovasjonsfremmende satsinger for regional utvikling Direktør Astrid Langeland Ullevål 19.01.2010 Innhold Litt om innovasjon Slik jobber Innovasjon Norge Litt om Innovasjon Norges samarbeids programmer

Detaljer

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016

Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Næringsutvikling, forskning og innovasjon i Østfold Innovasjonstalen 2016 Østfold, 16. juni 2016 Siv Henriette Jacobsen, fylkesvaraordfører og leder Næringsriket Østfold Oversikt over attraktiviteten til

Detaljer

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter Nærings- og handelsdepartementet Postboks 8014 Dep 0030 OSLO Deres referanse Vår referanse Dato 200604560 200604010-/AKH 23.01.2007 Stortingsmelding om innovasjon invitasjon til å komme med synspunkter

Detaljer

Næringspolitikk for vekst og nyskaping

Næringspolitikk for vekst og nyskaping Næringspolitikk for vekst og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth NITOs konsernkonferanse, 30. januar 2004 Regjeringens visjon Norge skal være et av verdens mest nyskapende land der bedrifter og mennesker

Detaljer

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn

Strategisk plan 2012 2016. kunnskap for et tryggere samfunn Strategisk plan 2012 2016 kunnskap for et tryggere samfunn FOTO: Scanpix FORORD side 3 Forord Strategisk plan 2012-2016 er Politihøgskolens overordnede, styrende dokument som gir retning og angir ambisjonsnivået

Detaljer

Innspill til Forskningsrådets policy 2016-2020: Rekruttering og karriereløp for forskning

Innspill til Forskningsrådets policy 2016-2020: Rekruttering og karriereløp for forskning Akademiet for yngre forskere C/O Det Norske Videnskaps-Akademi Drammensveien 78 0271 Oslo kontakt@akademietforyngreforskere.no Oslo, 10. februar 2016 Norges forskningsråd Avdeling for strategi og analyse

Detaljer

Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober

Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober Velkommen til seminar om: Kvinner, innovasjon og verdiskaping Stortinget, 20. oktober Mål 20. oktober: Få frem et kvinneperspektiv på verdiskaping og internasjonalisering. Nettverk for kvinner og innovasjon

Detaljer

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø

Kompetansekobling i offentlig sektor. 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling i offentlig sektor 5. og 6. februar 2013 Roald Lysø Kompetansekobling Offentlig sektor Pilotprosjekt Desember 2011 mai 2012 i Nord-Trøndelag Utført av TFoU og HiNT Overordnet mål for

Detaljer

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet

Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Asker midt i det kunnskapsbaserte næringslivet Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Asker Kommune 17.03.2012 Hva skal vi leve av i fremtiden? Jens Stoltenberg (01.01.2010) Hverandres arbeid og hverandres

Detaljer

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet

Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet Innovasjon i offentlig sektor som del av det regionale innovasjonssystemet VINN Agder Rica Dyreparken Hotel 25. september 2014 Henrik Dons Finsrud Fagleder KS Innovasjon Denne presentasjonen Innovasjon

Detaljer

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund

Kompetansetiltak i klyngen. Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 1 Kompetansetiltak i klyngen Tine Viveka Westerberg Kompetanserådgiver Norges Rederiforbund 2 Hvorfor er bedriftene så opptatt av kompetanse i vår næring? Konkurransefortrinnet til Norge er utelukkende

Detaljer

Nasjonal enhet for karriereveiledning

Nasjonal enhet for karriereveiledning Nasjonal enhet for karriereveiledning Bodø, 5. oktober 2011 avdelingsdirektør Ingjerd Espolin Gaarder Nasjonal enhet for karriereveiledning Opprettet 1. januar 2011 Ligger i Vox, fått sitt oppdrag fra

Detaljer

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling

Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Verdiskaping og innovasjon i Vestfold fra fakta til kunnskap og handling Innhold 1. Verdiskapning og innovasjon bakgrunn 2. Et bredt perspektiv på innovasjon 3. Noen feilslutninger om regional innovasjonspolitikk

Detaljer

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden?

Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Hva må Hordaland satse på for å være konkurransedyktig i fremtiden? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Læringslivet NHO Hordaland Bergen, 27.03.2014 Hvordan drive næringsliv i et land med verdens

Detaljer

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering

Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Høringssvar fra Fellesadministrasjonen: 06.04.16 Visjon kommentarer til utkastet og/eller evt. forslag til alternativ formulering Et ungt og innovativt universitet med et regionalt og globalt engasjement.

Detaljer

Læreplanverket for Kunnskapsløftet

Læreplanverket for Kunnskapsløftet Læreplanverket for Kunnskapsløftet Prinsipper for opplæringen Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen,

Detaljer

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør

Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor. 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Policy for Forskningsrådets arbeid med Innovasjon i offentlig sektor 19.09 2012 Semikolon II Jesper W. Simonsen, divisjonsdirektør Store samfunnsutfordringer krever forskning og innovasjon i offentlig

Detaljer

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i entreprenørskap og bedriftsutvikling - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 25. mai 2007 etter delegasjon i brev 26. september

Detaljer

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling

Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Norsk Eiendom - ansvarlig steds- og byutvikling Hvem er eiendomsbransjen og hva ønsker vi å fortelle Gammel virksomhet, tung næring, ung historikk Virkeliggjør idéer Skaper, former og forvalter kulturhistorie

Detaljer

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015

Innovativ Ungdom. Fremtidscamp 2015 Innovativ Ungdom Fremtidscamp2015 TjerandAgaSilde MatsFiolLien AnnaGjersøeBuran KarolineJohannessenLitland SiljeKristineLarsen AnetteCelius 15.mars2015 1 Sammendrag Innovasjon Norge har utfordret deltagere

Detaljer

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping

Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Elektronisk innhold - for modernisering og nyskaping Statssekretær Oluf Ulseth (H) Nærings- og handelsdepartementet enorge-konferanse om elektronisk innhold Sentrum Scene, Oslo, 28.10.2003 Norsk IT-politikk

Detaljer

Et kunnskapsbasert Norge: Hva skal vi leve av når oljen tar slutt?

Et kunnskapsbasert Norge: Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? Et kunnskapsbasert Norge: Hva skal vi leve av når oljen tar slutt? Professor Torger Reve Handelshøyskolen BI Arbeiderpartiets Næringspolitiske Forum Stortinget, 04.09.2012 Hva skal vi leve av i fremtiden?

Detaljer

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth

Innovasjon noen erfaringer. September 2011 Alf Bjørseth Innovasjon noen erfaringer September 2011 Alf Bjørseth Agenda Hva er innovasjon Hvordan fremme innovasjon Innovasjon har med mennesker å gjøre Kompetanse Hvorfor skjer radikal innovasjon best i små selskaper?

Detaljer

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø

Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Fylkesrådsleder Tomas Norvoll Fagligpolitisk kurs 19.mars 2015, Bodø Skillelinjene i norsk politikk har blitt tydeligere med den sittende regjeringen. Regjeringen og samarbeidspartene har pekt ut omstilling

Detaljer

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag)

Verdiskapende standardisering. Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) Verdiskapende standardisering Nasjonal strategi for standardisering (sammendrag) 2 Med liberalisering av internasjonal handel og økende globalt samarbeid øker interessen for standardisering i mange land.

Detaljer

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016

Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Hvilke suksesskriterier er nødvendige for å lykkes med klyngearbeid? Klyngeseminar 8. februar 2016 Menon og klynger (www.menon.no) Faglig grunnlag for utvikling av klyngeprogrammene gjennom forskningsprosjektet

Detaljer

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd

Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner. Eirik Normann Norges forskningsråd Offentlige støttemuligheter for bedrifter, helseforetak og kommuner Eirik Normann Norges forskningsråd I programmet er mitt tema avgrenset til Brukerstyrt innovasjonsarena. Det skal jeg si noe om, men

Detaljer

Smart spesialisering i Nordland

Smart spesialisering i Nordland Smart spesialisering i Nordland Una Sjørbotten 12.05.2014 Foto: Peter Hamlin Agenda Hva er smart spesialisering? Hvorfor er Nordland med? Hva har vi gjort? Planer framover Erfaringer så langt Smart spesialisering

Detaljer

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til.

Våre kommentarer følger de 4 punktene som vi er bedt om kommentarer til. Fra: Fakultet for samfunnsvitenskap Til: Styringsgruppen for strategiplan UiA Dato: 08.06.2016 Sak nr.: Arkiv nr.: 16/00274 Kopi til: HØRINGSNOTAT Strategi for UiA 2016-2020 Fakultetsstyret ved fakultet

Detaljer

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon

Agenda. Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon 1 Agenda Litt om NTNU og NTNUs strategi «Arbeidsmetodikk» Stab Nyskaping Innovasjonsøkosystemet Eksempel prosjekter Refleksjon, videre diskusjon www.ntnu.no April 2011 2 NTNU: 50/50 harde og myke vitenskaper

Detaljer

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK

PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK PRINSIPPER FOR OPPLÆRINGEN I KUNNSKAPSLØFTET - SAMISK Prinsipper for opplæringen sammenfatter og utdyper bestemmelser i opplæringsloven, forskrift til loven, herunder læreplanverket for opplæringen, og

Detaljer

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad

Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Finnmarkskonferansen 2012 «Industriens betydning» Harald Kjelstad Bakgrunn Tilbakevendende debatt om industriens død Det postindustrielle samfunn trenger vi ikke lenger industri? Utsalg av viktige industribedrifter

Detaljer

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING

INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING Et samarbeidsprosjekt mellom Handelshøyskolen BI og NCE NODE HVORFOR STYRKE KOMPETANSEN PÅ INNOVASJON OG FORRETNINGSUTVIKLING? NCE NODE (Norwegian Offshore & Drilling

Detaljer

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH

Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet. Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering utfordringer og muligheter for næringslivet Rektor Jan I. Haaland NHH Globalisering og integrasjon Globaliseringsprosessen innebærer bl.a. Friere handel i varer og tjenester Større internasjonale

Detaljer

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger!

Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen forslag foreligger! Struktur på planprosessen Arbeidet med planen har vært delt inn i følgende fem faser/delprosjekter: 1. Statusbeskrivelse som grunnlag for

Detaljer

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land AV: JØRN HANDAL SAMMENDRAG Denne artikkelen tar for seg yrkesdeltakelse og arbeidsledighet i de europeiske OECD-landene og i 26. Vi vil også se nærmere

Detaljer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer

NHO-bedriftenes politiske prioriteringer Samarbeid mellom arbeidsliv og utdanning erfaringer og behov Kompetansedirektør Are Turmo, Næringslivets Hovedorganisasjon Foto: Jo Michael Dette er NHO Norges største interesseorganisasjon for bedrifter

Detaljer

Kommunikasjonsplattform

Kommunikasjonsplattform Kommunikasjonsplattform for Norges forskningsråd kortversjon Norges forskningsråd Stensberggata 26 Pb. 2700 St. Hanshaugen 0131 Oslo Telefon 22 03 70 00 Telefaks 22 03 70 01 post@forskningsradet.no www.forskningsradet.no

Detaljer

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN

NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Vedlegg : NY HOVEDSTRATEGI FOR NORGES FORSKNINGSRÅD. UTKAST TIL INNSPILL FRA UNIVERSITET I BERGEN Innledning Det vises til Forskningsrådets oversendelse av utkast til ny hovedstrategi, der institusjonene

Detaljer

Politisk samarbeid i Innlandet

Politisk samarbeid i Innlandet Saknr. 12/717-23 Saksbehandler: Bjarne H. Christiansen Politisk samarbeid i Innlandet Innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja 1. Fylkesordfører (Oppland) og fylkesrådsleder

Detaljer

Ti forventninger til regjeringen Solberg

Ti forventninger til regjeringen Solberg kunnskap gir vekst Ti forventninger til regjeringen Solberg Kontaktperson: leder Petter Aaslestad mobil: 915 20 535 Forskerforbundet gratulerer de borgerlige partiene med valget og vi ser frem til å samarbeide

Detaljer

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010

Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Strategisk plan for Norges idrettshøgskole 2006-2010 Bakgrunn Idrettsaktiviteter har et stort omfang i det norske samfunnet og spiller en viktig rolle i mange menneskers liv. Så å si alle barn og unge

Detaljer

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND

UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND UNIVERSITETSBYEN KRISTIANSAND - INNSPILL FRA AGDERING OM AGDERING Agdering er en medlemsorganisasjon med 42 medlemmer, på tvers av næringer og sektorer, som representerer rundt 30.000 arbeidsplasser i

Detaljer

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2

VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 25.2.11 VERDISKAPING - HISTORISKE BYKJERNA SOM HANDELSARENA FASE 2 Notatet bygger på rapport dat. 20.10.10 - fase 1. 15.12.2010 INNLEDNING Formålet med handelsprosjektet er å forene lokale utviklingsinteresser

Detaljer